Eramet i Porsgrunn vil fange CO2 og gjøre ovnsgass om til etanol ved fermentering. Teknologien fins, men EU-toll, høye kraftpriser, konkurranse fra India og manglende CO2-transport og lagring bremser grønne investeringer.
00:19
Eramet diskuterer innovative metoder for CO2-fangst og viktigheten av mangan i stålproduksjon.
05:02
Teknologi utvikles for å bruke CO-gass til å produsere kjemikalier og redusere CO2-utslipp gjennom sirkulær økonomi.
11:02
Norge møter utfordringer med EU-toll, energikostnader og økt konkurranse fra India og Kina i stålmarkedet.
17:15
Norge trenger tilpassede transportløsninger og insentivprogrammer for CO2-lagring for å støtte prosessindustrien bedre.
Transkript
Nemnt i episoden
Eramet
Fransk gruve- og metallselskap med manganproduksjon i Norge; hovedtema er CO2-fangst og etanolplaner.
Porsgrunn
Vertssted for Eramets manganverk; episoden er innspilt her.
Sauda
Eramets verk med pilotanlegg for CO2-fangst med trykksvingninger.
Kvinesdal
Eramets verk der ovnsgass brukes til damp, strøm og varme til fiskeoppdrett.
Gabon
Eramets egen manganmalmgruve.
Herøya
Industriområde der gass gjenbrukes; nevnt i sirkulær økonomi-sammenheng.
Yara
Bruker Eramets ovnsgass i ammoniakkfabrikken; mulig CO2-synergi.
EU
Beskyttelsestoll mot mangan rammer Eramets markedsadgang i Europa.
Northern Lights
Norsk CO2-lageroperatør; opplyser at mindre aktører allerede lagrer hos dem.
India
Voksende konkurrent i manganlegeringer.
Kina
Tidligere konkurrent; stor stålprodusent.
Etanol
Planlagt produkt fra ovnsgass via mikrobiell fermentering; brukes i plast og drivstoff.
CO2
Sentralt tema: fangst, flytende gjøring, transport og lagring.
Deltakarar
vert
Ellen Wieseth
vert/redaktør i Teknisk Ukeblad
Kristina Fritsvold Nilsen
gjest, direktør for karbonfangstprosjektet i Eramet
Julia Lindland
gjest, kommunikasjonsdirektør i Eramet
Kåre Bjarte Bjelland
annet, kommunikasjonsrådgiver i Northern Lights (sitert)
Morten Ek
Sponsorar
Delta
Poeng
Det er ikke vanskelig å fange CO2 – det spørs om politikk og økonomi, ikke teknologi.
Julia Lindland utfordrer ofte gjentatte påstander om at CO2-fangst er umoden teknologi.
Vi trenger ikke langskip – vi trenger et kort skip for de små utslippene.
Spissformulering om at støtteordningene er tilpasset store volumer, ikke prosessindustrien.
Hvis vi slutter å lage mangan her, vil utslippet bli minst dobbelt så store andre plasser.
Argument for at norsk industri er klimariktig også globalt sett.
Det kommer en dag der du ikke har kunder hvis du har store CO2-utslipp – og ikke minst, du får ikke ansatte.
Punkt om at bærekraft blir en forutsetning for rekruttering og markedsadgang.
Klimaproblemet har forsvunnet litt i Norge – det må bli litt mer alvor enn det er nå.
Kåre Børte Bjelland om manglende politisk fokus på industriell dekarbonisering.
Påstandar
Eramet er et fransk gruve- og metallselskap med virksomhet i de fleste verdensdeler.
Oppgis av representanten for Eramet.
Eramet har virksomhet på mangan, nikkel på Ny-Caledonia, mineralsand i Senegal og litium i Argentina.
Eramet har rundt 580 ansatte i Norge, med virksomheter i Porsgrunn, Sauda og Kvinesdal.
Det produseres ca. 2 milliarder tonn stål i verden per år.
Stål inneholder typisk ca. 1 % mangan, men kan ha opp til 20 % i spesielle produkter som krigsmateriell.
Eramet i Norge produserer totalt rundt 530 000 tonn mangan per år, som tilsvarer 5–10 % av det globale markedet.
Eramet har en egen manganmalmgruve i Gabon.
Yara på Herøya har i 50–60 år brukt Eramets ovnsgass som tillegg i ammoniakkfabrikken.
I Sauda har Eramet syv gassmotorer som produserer elektrisitet fra ovnsgassen.
Eramet har bygget et pilotanlegg i Sauda som bruker trykksvingninger for å fjerne CO2.
Etanolproduksjonen baserer seg på fermentering med anaerobe mikrober som omdanner CO og hydrogen til etanol.
Eramet selger mer enn 50 % av det de lager i Norge til europeiske stålkunder.
EU innførte en beskyttelsestoll (safeguard) mot manganlegeringer i fjor høst, som rammet Eramet kraftig.
Kina lager mer enn 50 % av verdens stål.
India har doblet sin produksjon og eksport av manganlegeringer de siste årene.
CO2-konsentrasjonen i eksosgassen fra gassmotorene i Sauda er rundt 20 %.
CO2-avfallet fra etanolproduksjonen i Porsgrunn vil ha over 80 % CO2-konsentrasjon.
De store CO2-utviklingsprosjektene i Europa, som Stockholm Exergi og Ørsted, har store statssubsidier, mens pengene i Norge i stor grad har gått til Langskip-prosjektet.
Northern Lights, som driver det norske CO2-lagret, har allerede mindre aktører som lagrer utslippene sine hos dem.
Opplyst av programledelsen etter kontakt med Northern Lights.
Eramet frakter millioner av tonn råvarer og 500 000–600 000 tonn ferdigvarer per år.
Kraftprisen i Sauda ligger betydelig over Eramets egne produksjonskostnader – fra ca. 12–15 øre i kostnad til 60–70–80 øre i pris.
Oppgis av Kåre Børte Bjelland.
Lastar
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Det er ikke vanskelig å fange CO2, sier Julia Lindland i Eramet. De tester nå flere metoder for CO2-fangst, og drømmer om å gjøre om ovnsgassen sin til etanol ved hjelp av mikrober og fermentering.
Velkommen til Teknisk Sett. Navnet mitt er Ellen Wieseth, og i dag er vi fortsatt i Porsgrunn. Jeg er her sammen med redaktør i Teknisk Ukeblad, Kristina Fritsvold Nilsen. Hei! I dag besøker vi Eramet, en av Norges store industribedrifter.
Vi har med Kåre Børte Bjelland, som er kommunikasjonsdirektør i ERAMET. God dag! God dag! Og Julia Lindland, som er direktør for karbonfangstprosjektet i ERAMET. God dag! Men aller først må vi få forklart hva ERAMET er.
Eramet er et fransk gruver- og metallogiselskap som har virksomhet i de fleste verdensdeler. Mangan er et stort område som vi er en del av, som vi sikkert kommer tilbake til. Også driver vi med nikkel på Ny-Kaledonia. Det var starten for Eramet for 140-150 år siden. Og i Indonesia. Så driver vi med noe som heter mineralsand i Senegal.
Og da litium, som er det nyeste tilskuddet på stemmen i Argentina. Det er mangfoldig. Det er mangfoldig. Men her i Norge så er det da først og fremst mangan. Her er det utelukkende nå manganlegeringer. Mangan i Norge, det er i Eramet, er i Porsgrunn. Så er det Sauda, og så er det Kvinnestad.
Og da hører vi på dialekten at du bor i Søvda. Jeg bor i Søvda, men jeg liker meg veldig godt i Porsgrunn. Hvor mange ansatte har dere i Norge? Vi har ca. 580 ansatte her i Norge. Og da går vi over til det, Julia, for å forklare oss hva er mangan for noe, og hva bruker man det til? Ja, nei, mangan, det er ikke så lett å vite hva det er. Men det er faktisk et veldig kritisk materiale som ikke vi kan klare oss uten.
Og vi bruker jo mye stål i omgivelsene våre, og uten mangan så funker ikke stål. Da blir det sprøtt, og det er ikke stert, så det er nesten som kalsium i skjelettet vårt. Så du trenger jo å få kalsium hvis ikke så ...
er det jo sprøtt. Så det er det samme med mangano. Bare for å si sånn, hva kommer det i? Det er jo konstruksjon, det er biler, det er nøkler, det er jernbaneskinner. Du bruker ca. 1% mangano i stolen. Men du kan ha helt oppi 20% også, hvis det er krigsmateriell for eksempel, som skal være veldig, veldig sterkt.
så høres det veldig lite ut med 1 prosent bare. Men det er faktisk 2 milliarder tonn stål i verden. Så da kan du tenke deg ca. 25-25 millioner tonn mangal. Og er Norge og Porsgrunn stor på mangal?
I Norge har vi totalt rundt 530 000 tonn mangan per år. Det er jo 5-10 prosent av det globale markedet. Når man lager mangan, fører det også med seg CO2-utslipp. Hvor kommer utslippet fra? Mangan finnes veldig mye. Jeg tror det er noe av det som det nesten finnes mest av i Norge.
jordskorpa, men i veldig små konsentrasjoner. Så det er noen få steder i verden hvor du har stor andel av manngalmalm. Så det ser jo ut som sånn jordstein. Hvor kommer den malmen fra? Eramet har en egen gruve i Gabon, som har veldig høy forekomst av
av mangan. Og så har du det i Sør-Afrika, du har det noen få andre steder i verden. Og når du har denne malmen, så må denne, det er jo egentlig mangan som er bunnet til oksygen, altså manganoksyd, og da må du fjerne det der oksygenet fra manganet. Og da må du redusere det. Du må få det oksygenet til å reagere med karbon,
Det er det man bruker. Så vi kan ikke elektrifisere på en måte og få vekk CO2-en. Vi bruker jo elektrisitet fra før, det er jo et smelteverk, så du bruker elektrisitet for å på en måte få temperaturerne, og så er det manganmalmen da, som splittes i mangan, og så bindes da karbonet, som er koks, til oksygen. Så blir det da egentlig en ganske høy energirik gass,
med veldig høy andel av CO. Karbonmonoksid. Karbonmonoksid, ja. Og litt CO2. Men ganske mye CO, og det er jo teknologisk så kaller man det ofte for syngass.
Hvor du har mye CO og hydrogen. Så den kan brukes til ganske mye forskjellig. Og den blir brukt i dag her på Herøya? Ja, den blir brukt på alle våre treverk. På forskjellige måter. Og det er jo her i Porsgrunn så har vi en lang historie med sirkulær økonomi egentlig. Fordi Jara bruker vår gass.
som substitutt, eller altså tillegg da, av brendstoff som de bruker til å fyre i ammoniakfabrikken. Så det har vi holdt på med i 50-60 år.
Så da bruker de den gassen. Og i Sauda så har vi syv gassmotorer som produserer elektrisitet av denne gassen. Og i Kvinestad så går de inn i en kjel, stor kjel som blir fyrt, og da produserer de damp og strøm og varme til et fiskeoppdrettsanlegg. Så det blir brukt fint. Men CO2-utslippet ut fra disse tre alternativene,
Jeg går jo i dag til luft. Altså, jeg er jo utslippet da. Ja, så gassen blir gjenbrukt en gang før CO2-et til slutt slettes ut. Ja. Men så har dere planer om å også kutte de utslippene. Ja. Og da tenkte jeg at her kjøper man eller innoverer en teknologi, og så innfører vel dere det på alle verka.
Som dere eier, men så lett er det ikke. Nei, det er jo egentlig sånn at man må tilpasse det litt lokalt. Sånn som her i Porsgrunnen så har vi jo muligheten, det er mye industri her, så her ser vi jo på muligheten for at den CO-gassen kan brukes til å produsere kjemikalier. Du kan produsere mange kjemikalier fra CO-hydrogen.
blant annet etanol, som er et alternativ. I Sauda er jo CO2-konsentrasjonen ganske lav, den er rundt 20 prosent som kommer ut av gassmotorene, så der er det mer naturlig med et tradisjonelt fangstanlegg.
hvor vi har bygd et pilotanlegg som går i dag, som bruker tryksvingninger for å fjerne CO2. Det er en teknologi. Og i Kvinestad så vil man jo kunne for eksempel oppkonsentrere CO2 ved å bruke mer oksygenfyring. Og hvis du får høy nok CO2-konsentrasjon, så kan du egentlig bare, nå tar jeg sånn
Nå lager du hermetegn her nå? Bare flytende gjøre det. Altså at du kjøler den ned, og så blir det flytende og klart for CO2-transport å lage. Hva ser dere for at dere kan gjøre med det vi produkter her i Porsgrunn da?
Hvis man bruker denne ovnsgassen vår til å produsere etanol, så er biproduktet til den prosessen nesten ren CO2, det som kommer ut av den prosessen. Der ser vi for oss en flytenegjøring og transport og lager. Men etanol selv er et kjemikalie som blir brukt til ganske mange ting. Vi har blant annet
joggesko, plast-type produkter, klær, parfyme, flydrivstoff også. Og hvordan får man gjort om deres XO, som er massekarbonmonoksid, til sprit? Ja, det er ikke sprit. Jeg må på en måte understreke det, fordi det er en helt annen prosess når du produserer etanol for alkohol.
Det er ikke det samme. Det skal ikke drikkes det som skal teises. Det er et av noe som kjemikalie som brukes på en måte inn i plastindustri og inn i annen type drivstoffproduksjon. Denne teknologien er basert på en fermenteringsteknologi som har mikrober som anerobe mikrober som omdanner
CO og hydrogen til etanol. Det er en spennende prosess. Men så har dere sagt at det er noen hindringer på veien dit, selv om dere har noen testanlegg i Sauda. Det er ganske gryteklare planer også her i Porsgrunn. Dere har fått EU-støtte. Hva er det som må til for at Eramet kan si at dette går vi for fullskalig?
Så det er helt grunnleggende, som kanskje ikke var like krevende for to, tre, fire år siden, at vi må jo ha en solid økonomi og utsikter som vi tror på. Det er jo helt fundamentalt. Det andre er jo at det å utvikle ny teknologi er krevende og dyrt, slik at reguleringer, støttesystem og sånne ting må på plass.
Det er nok grunnen til at det allerede er blitt nedlagt, kanselert en god del sånne utviklingsprosjekter.
både i Norge og andre plasser. Vi fikk et stort skudd for bøyen med denne beskyttelsestollen som EU innførte i fjor høst. Ja, for dere ble rammet av den. Ja, de ble kraftig rammet av den, og hvis en lurer på konsekvenser av det, så er jo det at markedsadgangen blir verre. Det blir verre for oss å få plassert vår kapasitet i Europa, som er vårt hovedmarked. Vi selger mer enn 50 prosent av det vi lager i Norge til europeiske stålkunder.
Det andre er at på noen av produktene vi selger risikerer å betale 12. Så det blir både et potensielt tak i produksjon og et dyrere produksjon på grunn av 12. Så det er en reell sak på toppen av en vanskelig situasjon. Hvorfor var situasjonen vanskelig i utgangspunktet?
Selv i Norge, der energi er sett på som et komparativt fortrinn, har vi sett en solid økning i kraftpris over tid. Med en del av et integrert strømmarked i Europa gjør at det er faktorer som ikke påvirker kraftprisen før, med kvotesystemet og med priser på andre innsatsfaktorer for energi, som avgjør hva den norske bilje betyr.
produserte vannkraften skal betales. Det er jo litt rart av og til, i Saula så ser vi hvor kraft det kommer fra, kraftstasjonen ligger i nabolaget, man har linjene selv, det er litt rart at på veien der fra 12-15 øre kostnad, så skal det enda på 60-70-80 øre, det er litt rart. Så det med kraftprisutviklingen de siste årene, med den store smellen i 2021-2022, det skaper jo en voldsom usikkerhet, hvordan blir dette her når vi skal etter hvert fornye av vår
kontraktsportefølge. På konkurrent sier jeg det også sånn at det skjer store endringer. For 25-30 år siden så kom Kina. Da trodde man at vi skulle bli konkurrert ut fort, men så viste det seg at kineserne trengte manganelegeringene selv på grunn av den store økningen i stålproduksjon. De lager mer enn 50% av verdens stål, fortsatt. Nå de siste årene så ser man den samme utviklingen fra India.
De har mange dobla sin produksjon og eksport de siste årene, inkludert på disse raffinerte produktene som vi trodde vi kunne klare oss å ha litt ene rett på i noen år til. Så den konkurransen fra India er den som tar oss aller mest nå hvis vi tenker på konkurransebildet, altså i tillegg til det med strøm og med handelsvilkår.
Og det var vel en av de tingene som EU ønsket med den tålen, å stenge ut India og Kina. Men de har også lagt et tak på hvor mye Norge kan... Ja, der fikk vi ikke være på innsiden av det systemet. Vi synes jo det er veldig rart at vi skal være en del av kotesystemet, være en del av det europeiske strømmarkedet, og så skal vi ikke ha samme markedsavgangen som andre.
Har dere klart å finne kunder andre plasser å eksportere til?
Ja, det har vi faktisk. Vi har klart å øke salget i andre regioner en smule, men det er jo ikke sikkert vi klarer det, for det gjelder jo det samme for andre utenfor Europa, at det er de som må finne andre muligheter. Så da møter vi igjen de samme konkurrenterne på litt andre markeder, men det finnes noen nischer der. Vi har noen produkter, vi har hele spektra og mange annen legeringsprodukter, som gjør at vi arbeider til å komme igjennom i andre regioner.
andre regioner. Og nå har det jo kommet ny uro i energimarkedet med krisen i Iran og resten av Midtøsten. Hvordan blir dere påvirket av det?
En påvirkning, vi er jo optimister og positive av leggning. Så en ting som skjer da, det er at spesielt europeiske stålkunder som kjøper fra andre regioner, de blir jo usikre på om de kan få tak i materialer fra plasser der du må gjennom Hormøstøy. Så de kommer til oss og spør, som har sett eksempler på at det blir øket etterspørsel
til oss fra europeiske stålkunder. En annen ting er jo at fraktpriser blir påvirket kraftig, og vi frakter altså millioner av tonner av råvarer og 500-600.000 tonner av ferdigvarer, så den merker vi jo negativt igjen. Hvis du ser det store bildet, så har faktisk per nå ikke prisene på våre produkter endret seg stort.
Dess her offisielle prisindeksene har lugget veldig stabilt, men det er jo store spekulasjoner som det alltid er at på et tidspunkt så vil alt det med energi også gi seg utslag i at råvaremarkedene kan få en skikkelig opptur. Men man har ikke sett det til nå.
Men i et sånt klima er det vanskelig å ta store beslutninger. Men hvis vi går spesifikt på karbonfangst, så er du, Julia, eksperten til Eramet på det. Hva er det som må skje innenfor akkurat karbonfangst i Norge for at det skal bli lettere å gjennomføre for Eramet? Det vi først kan si er at dette ikke er noe vanskelig.
CO2-fangst er ikke vanskelig. Det spørs jo litt om du spør. Har du en soda-streamer hjemme for eksempel? Ja, det har jo mange av oss, og det er jo CO2-fangst. Det finnes mange måter å fange CO2 på. Og det at det har blitt så dyrt, det er jo et helt annet tema. Men teknologisk er ikke dette vanskelig. Dette er noe som har vært gjort i årtier, i
Det er teknisk sett, men så er det politikk og... Jeg hadde bare lyst til å si det, for man sier ofte at vi trenger teknologiutvikling, og det er så umodent, men teknologisk er det ikke vanskelig å fange CO2. Det er klart, jo høyere CO2-konsentrasjonen du har, jo lettere blir det. Og kommer du over en viss prosent, sånn 60-70 prosent, så kan du flytende gjøre det direkte. Det er jo det vi prøver å gjøre her i Porsgrunn,
og som vi også tenker på i... For dere har jo ganske stor konsentrasjon sammenlignet med mange andre. Ut av dette anlegget som produserer etanol så vil du jo ha over 80
80% CO2, så da flytter du, og her har vi også synergier med Yara, som også har ganske høy konsentrert CO2, så her kan man gjøre det. Og tilsvarende på andre steder er om å gjøre å konsentrere opp den CO2en så mye som mulig. Men når det kommer da til hva er det som gjør at du ikke kan gjøre det når det ikke er teknologien, da? Det er jo først og fremst at det er for dyrt. Det er for dyrt, og
Andre land har jo ganske gode insentivprogrammer for prosjekter. Alle de store prosjektene som vi hører om, Stockholm Exergi, Ørsted, har jo ganske stor subsidiering fra staten, sin stat da. Og i Norge så har jo de pengene som er også ganske omfattende gått i langskip.
Så CO2-lagre? Ja, og utvikle det, og det er viktig, veldig viktig, men det er dessverre ikke så mye som drypper ned på prosessindustrien. Vi har ganske små utslipp i forhold, og de er ganske spredt, så det mangler også transport- og lagringsmuligheter for oss. Ja.
Det er jo mange logistikk. Helt konkret, hva er det du ønsker deg da? Nei, det hadde jo vært veldig fint å fått noe som var litt mer tilpasset mindre skip. Og da tenker jeg at du må jo i hvert fall ha en egen flåte med små skip. Som igjen er egentlig hyllevare. For i dag så transporterer man jo CO2 til bus og øl i den type skip.
Så at man skal ha den egen, mer tilpasset transportløsning, og så må vi få lov til å lagre. I dag så er ikke de store lageraktørene så veldig interessert i sånne små volymer. De er opptatt av de store volymene, så det er viktig. Så det er jo det litt populistisk da, når du snakker om langskip. Altså,
statene har jo tilrettelagt for langskip, egentlig trenger vi et kort skip for de små utslippene. Og da snakker vi helt konkret at de skipene som er tenkt å frakte CO2 fra industrien og til CO2-lagret utenfor Bergen, de er veldig store. Ja, og det er den samme lageroperatøren som har skipa, så du kan på en måte ikke velge ditt eget skip. I dag så går det jo CO2-skip ut fra Herøya, fra Jara sin, flyttende gjort skipper,
CO2 til brus og øl og sånn. Så det eksisterer jo i dag, så sånn sett så er det jo, hvis man på en måte kan øke det, så er det fullt mulig, men det er i dag så er det for dyrt når man må gjøre det helt alene. Og så er det jo noe med det at landbasert industri er jo en litt annen standard enn offshore, og gassindustri, så kostnadsnivået er jo også ganske høyt. Det er den her måten som et
et manganverk kan kutte ut slitt på. Vi har et initiativ til. Det er jo også å erstatte den koksen vi bruker til reduksjon med biogen koks. Det blir jo nesten som trekull, men du kan ikke bruke trekull direkte inni ovnene våre. Det må være litt mer raffinert.
Og så er det å optimalisere prosessen. Så har vi jo sett at også flere andre bedrifter i Norge og her på Herøya har screenlagt en del grønne industri prosjekt nå. Når er det Eramet skal ta de store avgjørelsen, Kåre Bjarte? Det er når forutsetningene
ramle på plass for oss og de som eventuelt samarbeider med. På samme måte som Julia er teknologipositiv og optimist, så jeg er optimist når det gjelder det med rammevilkår over tid. Jeg tror bare at
Det må bli litt mer alvor enn det er nå. Jeg synes at klimaproblemet har forsvunnet litt i Norge. Det er kaffe å jobbe med dette her. Jeg er sikker på at når det siger inn igjen, så vil folk forstå at industrien, inkludert oss i Jeremeth, vi lager noe som virkelig trengs. Altså hvis vi slutter å lage det her,
så vil utslippet bli minst dobbelt så store andre plasser. Men er det ikke et alternativ å bare fortsette som før? Bare slippe ut og betale de utslippskvotene? Hvis Norge og vi finner ut at vi kan drive på, vi kan kjøpe kvoter for eksempel i utlandet, 45 millioner tonn. Det er billigere å gjøre ting i utlandet, billigere å dekarbonisere, billigere å bygge ny fornybar kraft og så videre. Men så er det sånn at det kommer en dag der du ikke har kunder hvis vi har store CO2-utslipp.
Og ikke minst, vi får ikke ansatte. Vi har allerede begynt å merke at ansatte setter pris på å jobbe i en bedrift med ambisjoner. Vi får veldig gode respons på stillinger som har med energi, klima, bærekraft å gjøre. Så det blir en forutsetning for å være her. Tusen takk for at dere har deltatt i Teknisk Sett, og takk for voksenopplæringen, Julia Lindløn og Kåre Bjørte Bjelland.
Før vi avslutter vil jeg legge til at vi har vært i kontakt med Northern Lights, som driver det norske CO2-lagret. De sier at de allerede har mindre aktører som lagrer utslippene sine hos dem. Kommunikasjonsrådgiver Morten Ek skriver at markedet er krevende, og at mindre aktører ofte har umodende prosjekt i tidlig fase. Men at Northern Lights vil jobbe for å få til flere sånne etableringer i Norge.
Du har hørt på Teknisk Sett, en podcast fra Teknisk Ukeblad Media. Ansvarlig redaktør er Kristina Fritzvold Nilsen. Mitt navn er Ellen Wiseth. Vi høres neste uke.
Metallproduserende industri trenger karbon. I fremtiden må det være biokarbon. For å dekke behovet trengs en helt ny industri. Det snakker vi om med professor Merete Tangstad på NTNU.