Podcasten Teknisk Sett handler om Norske Caox AS, som mineraliserer fanget CO2 til kalsiumkarbonat – et fyllstoff i maling, papir og fliser. Daglig leder Ole Jakob Sandahl forteller om teknologien inspirert av kråkeboller og samarbeidet med Aramco i Saudi-Arabia.
02:38
Vi diskuterer hvordan vi kan utnytte industrielt avfall til å produsere kalsiumkarbonat fra CO2 på en effektiv måte.
06:46
Vi diskuterer en spennende karbonmineraliseringskontrakt med Aramco i Saudi-Arabia, som kan revolusjonere CO2-håndteringen.
Transkript
Nævnt i episoden
Norske Caox AS
Selskapet som utvikler kontinuerlig mineralisering av CO2 til kalsiumkarbonat.
Ole Jakob Sandahl
Daglig leder i Caox, tidligere 25 år i olje- og gassbransjen.
Jan Moberg
Programleder og vert for podcasten Teknisk Sett.
Aramco
Saudi-arabisk oljeselskap som har kontrakt med Caox for pilotproduksjon av kalsiumkarbonat.
Northern Lights
Norsk CO2-lagringsprosjekt i Nordsjøen, nevnt som sammenligning.
Jotun
Malingprodusent som bruker kalsiumkarbonat i sine produkter.
Imerys
Fransk konsern, stor produsent av kalsiumkarbonat fra kalkstein.
Universitetet i Newcastle
Professor der forsket på kråkebollers mineraliseringsprosess, utgangspunktet for teknologien.
Saudi-Arabia
Landet der pilotanlegget skal bygges.
Stavanger
Hjemsted for selskapet og investeringsselskapet bak.
Parisavtalen
Nevnt i forbindelse med at 1,5-gradersmålet allerede er passert.
Nordsjøen
Område for CO2-lagring i reservoarer.
Deltagere
host
Jan Moberg
guest
Ole Jakob Sandahl
Sponsorer
Delta
Point
Vi har allerede passert det famøse halvandegradersmålet fra Paris.
Introduksjonen slår fast at klimamålet er overskredet og at noe må gjøres.
Det er ikke noe hokus pokus – det å mineralisere CO2 gjør naturen selv.
Prosessen er basert på naturprinsippet fra krokkeboller, bare industrialisert og akselerert.
Vi klarer ikke å finne konkurrerende selskaper som kan gjøre dette i en kontinuerlig prosess.
Selskapet hevder verdensledende posisjon innen kontinuerlig CO2-mineralisering.
Hvis kalsiumkarbonatet skal inn i kroppen, slipper du ut CO2-en igjen, og da får du ikke skatteforholdet.
Farmasiprodukter gir høyere pris, men mister klimaeffekten – et viktig forretningsmessig og klimamessig dilemma.
Man kan kjøpe kalsium, men da ødelegger man egentlig sitt eget regnestykke.
Økonomien i prosessen krever at kalsium hentes gratis fra industrielt avfall.
Påstande
Krokkeboller bruker 55 dager i havet på å blande kalsium og CO2 og bygge skall og pigger.
Biologisk faktum presentert i intervjuet.
En professor ved Universitetet i Newcastle forsket på krokkeboller og tok mineraliseringsprosessen inn i laboratoriet.
Opphavet til teknologien i selskapet.
Selskapet kan nå utføre mineraliseringsprosessen på sekunder, i stedet for 55 dager.
Påstand fra daglig leder om prosessoptimalisering.
Avfall fra stålfabrikker kan inneholde rundt 40 % kalsium.
Kilderåstoffet for prosessen.
Det brukes 100 millioner tonn kalsiumkarbonat i året.
Angitt som et stort råvaremarked.
Kalsiumkarbonat brukes i papir, maling og keramiske fliser.
Hovedbruksområder nevnt i episoden.
Imerys er et stort fransk konsern som eier fabrikker og steinbrudd rundt om i verden.
Nevnt som stor eksisterende produsent av kalsiumkarbonat.
En papirfabrikk i England bruker 70 000 tonn kalsiumkarbonat i året og har både CO2 og kalsium fra sin flygeaske.
Potensielt on-site-prosjekt nevnt i episoden.
Selskapet fikk en kontrakt med Aramco i Saudi-Arabia i fjor.
Sentral forretningsavtale.
Northern Lights skal pumpe ned 6 millioner tonn CO2 i året.
Nevnt som referanse til norsk CCS-arbeid.
Aramco bruker 300 000 tonn kalsiumkarbonat i året og kan bli egen kunde.
Grunnlag for forretningscasen i Saudi-Arabia.
Bygging av pilotanlegget i Saudi-Arabia starter i løpet av de neste ukene, med pilotproduksjon i 2026.
Tidsplan presentert i episoden.
FarmasiGrade kalsiumkarbonat krever den absolutt reneste sorten og gir høyere pris, men mindre volum.
Beskrivelse av produktkvaliteter og markedssegmenter.
Ole Jakob Sandahl kommer fra olje- og gassbransjen, hvor han har vært i 25 år.
Bakgrunnen til daglig lederen.
Selskapet er støttet av et investeringsselskap knyttet til Bali Nord i Stavanger.
Opprinnelse og finansiering av teknologien.
Loader
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag skal vi snakke om CO2 og en nisje om hva det kan brukes til.
Det er jo en erkjennelse at CO2 er en virkelig klimautfordring. Det finnes vel fortsatt noen som ikke tror på det, men jeg tror på det. Det går ikke fort nok. Vi har allerede passert famøse halvandegradersmålet fra Paris. Noe må gjøres. Og her i Norge er vi jo klare for både å fange og lagre CO2.
Men nå skal vi snakke med et selskap og en daglig leder som ser frem til å kunne gjøre denne CO2-gasen til en ressurs, og til og med lage et nisjeprodukt som de kan tjene penger på. Velkommen til deg, Ole Jakob Sandahl i KALT.
Takk for det. Var det sånn passeprecist? Ja da, det er passeprecist. Du, før vi går inn på detaljene, så dette å mineralisere CO2, det gjør jo naturen selv, og det var vel du som sa det her for skjendingen, at det er ikke noe hokus pokus, men reisen deres startet jo egentlig med krokkeboller. Det er helt riktig. Denne reisen startet med at en professor på
Universitetet i Newcastle forsket på krokeboller, og krokeboller bruker 55 dager i havet for å blande kalsium og CO2 og bygge sine spikes og sitt kjell. Professoren forsket i mange år på å optimalisere denne prosessen, fikk tiden ned. Altså hun tok prosessen inn i laboratoriet? Ja, hun tok prosessen inn i laboratoriet.
Så har vi samarbeidet med henne og optimalisert denne prosessen videre for å se om vi kan skalere den opp og gjøre den industriell. Og nå kan vi utføre den samme prosessen på sekunder. På sekunder, ja. Ja.
Så det er veldig hyggelig. Men nå skjønner jeg at dere på ingen måte skal gå i konkurranse med dette å fange og lagre CO2 ut i nordsjøen i reservoarer. Nei. Dere vil ha tilgang til fanget CO2. Ja, det er korrekt. Og så, hva skjer da?
Vi trenger noen bestanddeler for at prosessen vår skal fungere, og det er i all hovedsak kalsium. Den kalsiumen kan vi få fra industrielt avfall inneholder mye kalsium, eller man kan rett og slett kjøpe kalsium, men da ødelegger man egentlig sitt eget regnestykke. Så dette med å lite det ut fra industrielt avfall,
Avfall fra stålfabrikker, det er noe av 40% kalsium, så kan vi ta det ut derfra, blande det med CO2, og så får vi kalsiumkarbonat. Hvem skal dere selge kalsiumkarbonatet til da?
Vi er så heldige at vi jobber i mange forskjellige verdensdeler i øyeblikket med studier. Kalsiumkarbonat er en stor komoditet. 100 millioner tonn i året brukes i parasettene, det er derfor den er hvit. Det brukes i tankrem, det brukes i maling, keramiske fliser.
Nå traff du et område jeg ikke kan noe om, så dette var jo spennende å høre. Så Jotun har vi snakket med. De bruker det mye i malingen sin, for eksempel. Men det er veldig regionalt hvordan kalsiumkarbonat brukes. Hvem er de store produsentene i dag, da? Du har store...
Store steinbrud og kjemiske fabrikker som utvinner fra kalkstein. Imery, en stor fransk konsern som eier
både fabrikker og stenbrød rundt omkring i verden. Og da regner jeg med at det initiativet dere har i selskapet KAUX, det skal da gjøre det både mer effektivt og rimeligere enn hvordan det gjøres i dag? Eller mer on-site, eller hva tenker dere? Ja, vi tenker litt mer on-site. Vi snakket i øyeblikk med en papirfabrikk i England som har både CO2,
Kalsium fra sin flygarske, og bruker 70 000 tonn kalsiumkarbonat i håret. Ja, så de skaper egentlig overskuddsvast som dere kan bruke for å lage det de trenger inn i prosessene sine? Det er riktig. Da må du bare ha tilgang til CO2 da?
Ja. Hvis du skal legge fabrikken ved siden av? Ja. Så er det realistisk? Ja da, absolutt. For papirfabrikken slipper jo ut CO2, så vi bruker jo... Ja, riktig. Du har begge bestanddelene. Ja, du har egentlig alle tre. Du har kalsium, du har CO2, og de bruker kalsiumkarbonat. Dette er jo en flott løsning da.
Ja, men den er begrenset av tilgang til kalsium og off-take av kalsiumkarbonat. Alt handler jo, som jeg var inne på, om storage nå, altså å fange og lagre de store reservoarene som vi snakker om i Nordsjøen. Og jeg må innrømme, før jeg kom hit og skulle spille inn denne podcasten, så tenkte jeg mye mer på overordnet, ikke sant? Fangst og mineralisering, men...
Men vi må jo bare gjenta det da, dette kan jo være et bra moment for dere. Det er et veldig godt moment. Dere må bare få tak i det før det forsvinner ned i reservoaret? Ja, det er en side av saken. Den andre siden av saken er jo at det investeres mye penger i øyeblikket fra
myndigheter og forskningsråd og selskaper i karbonfangst og karbonlagring. Samtidig så opplever vi da at alt fokuset går den veien, og det går ikke på å anvende og omdanne CO2 til noe som kan brukes. Nei, det gjelder å få det ut av atmosfæren og ned i lukket kammer. Så vi står litt på sidelinjen og ser noe, men...
Vi fikk en kontrakt i fjor med Aramco i Søde-Arabia. De gjør jo det samme som man gjør i Norge. De har sin Northern Lights, hvor de skal pumpe ned 6 millioner tonn CO2 i året. Samtidig var Aramco interessert i å vite hva vi kan bruke CO2-en til utenom å pumpe det.
Da fikk vi en kontrakt hvor vi nå har gjort masse studier. Vi skal pilotere til neste år hvor de da vil ta ut en del av sin egen CO2 og i stedet for å pumpe ned så skal vi lage kalsiumkarbonat i Søderavia.
Og det er et produkt de bruker der nede uansett? Aramco selv bruker 300 000 tonn i året. Akkurat, så de er egen kunde? De blir egen kunde. Men når du sier dere skal lage en pilot, hva består det av? For dette er jo en inngått kontrakt dere har. Det er det. Og dere skal komme i gang med pilotproduksjon til neste år, i 2026?
Pilotproduksjonen er allerede i gang, eller jeg nevner selv, bygging av pilot er allerede i gang. Pilotproduksjonen heter det i 2026. Er dere i gang å bygge i Saudi-Arabia? Vi starter, i løpet av de neste ukene, så bygger vi dette i Saudi-Arabia. Det er jo utrolig å høre da. Men hvor, nå bruker jeg et ord som er litt svulstig, men hvor verdensleden er dette?
Det er vel såpass verdensledende at vi ikke klarer å finne konkurrerende selskaper som kan gjøre dette i en kontinuerlig prosess. Og det er det som er vårt fortrinn. Dere har litt løst krokebollen? Ja. Vi har en kontinuerlig prosess på mineralisering som...
Vi kjenner ikke til at det er noen andre. Det var derfor vi ble valgt av Aramco i fjor. Ja, og det at dere har en kontinuerlig prosess og har bestanddelene rett utenfor fabrikkdøra, og kan levere det til kunden på andre siden av fabrikken, det gjør at dere har en fantastisk on-site løsning. Ja.
Og da, Aramco, skjønner jeg det er en greie, men hvilke andre typer, du nevnte en papirfabrikk, hvilke andre typer industri er det dette kan være en god løsning for? Det var litt maling tidligere. Det var litt maling. Det var litt farmasium, men det er kanskje ikke så... Alle bestanddelen er kanskje ikke der. Jo, de er for så vidt det, men...
Denne kalsiumkarbonaten kommer i forskjellige typer faser, og du skal ha den absolutt reneste sort for å komme inn i det som de kaller for PharmaGrade, som da går til farmasier.
Det er ikke det vi satser på, for da får du mindre volym. Du får langt høyere pris, men du får mye mindre volym. Ja, du snakker om løsninger som skal inn i kroppen og ikke inn i maling eller andre fliser eller hva det er. Og det er også et poeng, for hvis det skal inn i kroppen, så slipper du ut igjen CO2-en, og da får du ikke skatteforholdet. Ja, det ble ikke vunnet. Det hadde jeg ikke tenkt på, men det hadde du jo helt rett til.
Så, nei, altså, her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Ja, det gjør det. Men dette er jo et meget godt industrikonsept da, når vi sliter jo her til lands med å bygge nye industrier og forretningskonsepter på toppen av, eller, ja, på skulderen til norsk olje- og gassindustri, som vi så populært sier. Ja. Hvordan havnet du opp i dette selv?
Nei, jeg kommer jo fra olje- og gassbransjen selv, har vært her i 25 år, og så denne teknologien, den er en av investeringsselskapet i Bali Nord her i Stavanger, som jeg har spurt meg om jeg ville se om mine evner kunne fungere utenfor oljebransjen. Og her er det mye internasjonalt, her må vi ta med oss en del av prosesser og prosedyrer og risikobilder som vi har for oljebransjen, så det er
Det passer meg egentlig ganske godt. Det er ingen kjemiker, men når vi har kjemiker med på laget, så er det jo en kjemisk prosess dette. Du har heller ingen tråkebolle, du har ikke piggene ute. Nei, jeg har ikke piggene ute. Det skal i hvert fall være sikkert. Men Ole Jakob, hvis du ser i den famøse kristallpula. Ja.
Hva ser vi? Her nevner du jo prosjekt med Aramco i Saudi-Arabia, du nevner potensiell papirfabrik i UK. Hva mer snakker vi om å være i tidshorisonten? Og hva trenger dere for å komme dit? Ja, å være i tidshorisonten. Det er jo veldig spennende det vi har med Aramco. Du vet jo aldri hvor noen et sånt stort selskap kan påvirke.
Nei, det kan jo alene bli nok å gjøre. Ja, det er det allerede. Men jeg ser for meg at kanskje vi kan stå ved siden av Northern Lights med et lite anlegg som mineraliserer. Vi henter jo vår kalsium, det henter vi stort sett fra industrielt avfall. Hvis vi får en x-mengde med industrielt avfall som vi da skal mineralisere og skape et nytt produkt, så kan de pumpe ned resten i Norsjøen. Ja.
Så kan vi lage litt mer business case på den ledesyntoen. Skummefløten. Ja, skummefløten. Ja, nei, det er... Hva er top of mind nå da, de neste ut året? Er det prosjektanlegg i Saudi, eller hva annet? Ja, det er det også...
Vi har hatt en strategiselskap på at vi skal jobbe litt under radaren. Vi skal ikke løpe rundt og drive så mye business development før vi har kontroll på teknologien. Og det vil du få med dette Aramco-prosjektet? Vi har rimelig god kontroll på teknologien nå, så for min del blir det mye rundt på seminarer og skal de tekniske bygge pilotrigget.
Ja, nei, det er jo bare å ønske lykke til her. Jeg blir jo varm i hjertet når jeg hører om norske initiativer som dette. Og veldig overraskende, jeg så ikke dette komme, men det er bare positivt. Tusen takk til deg, Ole Jakob Sandahl i KAOKS, daglig leder, og lykke til videre. Tusen takk. Og mitt navn er Jan Moberg.
En norsk aktør er endelig klar for å levere både nasjonalt og internasjonalt. Hør medgründer og forretningsutvikler Kjell Husabø i Arda Energy fortelle om mulighetene for biogass-anlegg.