7/13/2017

Episode 78 - Digital helse

Teknisk Sett-podkasten diskuterer fremtidens helsevesen, med fokus på digitale helsesensorer og kunstig intelligens. De fremhever behovet for raskere utskifting av medisinsk utstyr, spesielt avanserte sensorer. De snakker også om personlige sensorer, som smartklokker, og fremtidige muligheter som implantater og bruk av mobiltelefoner for tidlig diagnose. IBM Watson blir fremhevet som et eksempel på kunstig intelligens som kan analysere helsedata og gi personlige medisinske råd. Podkasten diskuterer også organproduksjon ved hjelp av 3D-printing, som kan føre til at mennesker kan leve lengre og sunnere liv.

00:00

Podcasten diskuterer fremtidens helse og teknologiens rolle i medisin og personlig helsesensorer.

03:50

Mobiltelefoner kan tidlig oppdage demens og kreft ved å analysere helsedata, men teknologien er fortsatt på eksperimentstadiet.

09:39

Fremtidens helsevesen vil kombinere bioprinting av organer med digitale løsninger og roboter for å forbedre omsorgen.

Transkript

Teksting av Nicolai Winther

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, hei. Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg. Jeg er sjef her i TU. Odd-Rikard, i dag er det bare deg og jeg som sitter her. Ja, vi er eksperter. Spesielt jeg da. Spesielt du. Men til gjengjeld skal vi snakke om et tema som innemellom, i hvert fall noen minutter hver dag, opptar deg aller, aller mest. Ja.

Absolutt. Absolutt allermest. Og så er det jo klart at den døgnklokka din har mange temaer gjennom døgnet, men her er du oppe i spissen av din interessepyramide. Vi skal snakke om morgendagens helse. Medisin.

Hvordan kommer dette å arte seg? Når jeg føler meg litt groggy og vil vite hva det er? Det er jo den beste helsesensor du har, det er deg selv. Du vet at det føler jeg meg ikke bra i, og så går du til legen. Men helsevesenet er jo avhengig av

av sensorer vi avhenger av teknologi i større og større grad. Dette har vi hørt så mye om. Ja, vi har det. Og det er ikke en måte på. Og det er rønkenapparatet er over 100 år. Men det blir viktigere og viktigere. I gamle dager så varte et rønkenapparat 20 år og mer. Nå er det en rivende utvikling på det. Du har rønken, ML, ultralyd, PET-scanner, alt mulig.

Et tre år gammelt apparat er jo umoderne. Så du mener at en av kriteriene for suksess her nå er utbyttetakten? Ja, det tror jeg. Og det tror jeg ikke jeg alene må mene heller. Vi er nødt til å organisere helsevesenet slik at de tunge, veldig dyre og stadig dyre instrumentene kommer i fokus i midten. Og stadig smartere instrumentene. Og stadig smartere. De kommer i midten. De må vi ha en høy utskiftingstakt på.

og de må brukes døgnet rundt. Vi kan ikke ha det sånn at den avdelingen har sitt eget røntgenapparat og det er i drift to timer i døgnet. Vi må bruke det her døgnet rundt.

Det er litt av kjernen. Men du som bruker så mye tanketid på dette, kan du ikke ta oss kjapt igjennom hva det er vi snakker om egentlig? For det første, vi må finne ut hva det er som teller oss. Da har vi alle mulige tester og blodprøver og sånt, men vi har også de tunge sensorene. Men vi har også, vil jeg trenne med personlig,

personlige sensorer. Mange av oss går noe med en digital klokke med pulssensor. Den måler også bevegelser. Jeg tror jo at for det første kommer det til å komme flere sensorer inn i den samme klokka, og den klokka kommer til å kommunisere med andre sensorer rundt omkring på kroppen på sånne personlige nettverk. Da har jeg lyst til å nevne et selskap i Fredrikstad.

Predictor Medical som utvikler en sensor som ser på glukosenivået i kroppen. Som kan gi diabetikere svaret de trenger i samtid. Når trenger du å tilføre insulin? Og de kan også måle andre kroppsvesker. Det kommer vi til å se mer av. Og jeg tror at på litt lengre sikt så kommer vi til å bli chippet. Vi chipper jo

Katter og hunder og laks og alt mulig rart. Men disse chipene skal ikke gi noen identitet. De skal gi oss beskjed om bioelementer i blodstrømmen. Ja, men du kommer til å opptage så mye at man blir til røsj på alle disse. Det blir det. Men poenget er at da tar du sykdommer så å si før de har begynt.

Og det er mange måter vi gjør det på også, gjennom mobiltelefon. En mobiltelefon i dag kan med riktig software avsløre tidlig demens, utvikling av Alzheimer. Rett og slett med stemmeanalyse som skjer i nettskyen. Det er ikke utbredt enda, men det kommer. Så vi kan rett og slett uten å gjøre noe annet enn å aktivisere programvare på mobiltelefon, så kan vi få varsel om en av de viktigste sykdommene som finnes, og så kan vi gjøre tiltak tidlig.

Og tidlig er mye bedre enn sent. Og dette koblet mot det vi har snakket om tidligere, for eksempel IBMs Watson som scanner igjennom rønkenbilder og MR-data. Ja, for det er også en veldig, veldig viktig trend, det her med å prosessere helsedata. Og IBM var jo veldig tidlig ute på det her.

De fleste husker når Watson vant Jeppel i den amerikanske kunnskapskonkurransen i 2011. Men det var jo bare en demo på hva et sånt system kan gjøre. De hadde lastet den full av Wikipedia og mye annet, ikke sant? Og så visste de mer enn de to amerikanske mesterne. Men der den er god, det er jo til å lese seg opp på et fag. Du kan mate inn alt som finnes av kunnskap, alle papers som finnes i verden om spesiell krefttype.

Og det kan jo den lese millioner av i timen, ikke sant? En lege vil jo aldri komme gjennom all kunnskap om sånt. Og så kan du lese inn alt som finnes i helsevesenet som du har erfaring fra, og så kan du lese inn dine personlige data, prøvene. Er du sikker på at du vil se svaret? Av og til kan det være ganske guffent, men det er det uansett hvis du får svar. Men jeg vil mye heller ha det svaret tidligere enn sent.

For tidlig kan du gjøre noe med det. Men hvor står vi hen nå da med dagens, altså vi får vel ta utgangspunkt i hvordan vi har organisert i Norge da. Ja, men vi står helt i begynnelsen. Dette er på eksperimentstadie. Men IBM har faktisk etablert seg i Norge med Oslo Cancer Cluster. Oslo Cancer Cluster, ja. Men det tar tid før legene får tilgang til det her. Men det er jo et fantastisk hjertemiddel for en lege, ikke sant? Å få en second opinion

om dette og en terapiforslag.

Ja, utenfor en sannsynlighet om hva neste steg bør være. Ja, sannsynlighet for at det er akkurat denne kreftdiagnosen, og sannsynlighet for at det er den medisinen du skal ha. Og for øvrig så er jo kreftdiagnosen kun bare en av mange utfall her da. Vi var jo og besøkte IBM sitt forskningslaboratorium på Almaden i Kalifornien, og der leste de jo MR-data. Ja, så det kan brukes til hva som helst. Og sykdom er bare en av mange ting, ikke sant? Ja.

Men dette kommer jo da, men allerede så har jo mange av disse maskinene som er i norske sykehus i dag, det har jo kommet en del vidundermaskiner som gjør en mye bedre jobb enn man gjorde for ti år siden. Hva er status der?

Nei, status er at det er dyrt. Altså en sånn PET-maskin koster jo så mange millioner at det er få av den. Så vi er nødt til å organisere helsevesenet på en annen måte for å få det her til. Ja, for du kan ikke kjøpe en sånn utover hvert eneste sykehus. Nei, du kan ikke det. Du er nødt til å sende pasientene til der maskinen er, og ikke bare over landet, men også innen sykehuset. Et sykehus må organiseres i stjerneformasjon rundt de her maskinene.

sånn at vi får effektiv utnyttelse av det. Og så kommer det hele denne bølgen av personlig medisin. Den er viktig altså. For når du snakker om kreft, så har jo alle forskjellig kreft. Altså lungekreft, det er ikke lungekreft, det kommer han på, nesten hver eneste celle er forskjellig, og da trenger du gendata.

Og da begynner vi å komme inn på områder som er utenfor menneskelig kapasitet å håndtere. Ja, et eksempel der er jo at man for mange år siden hadde kanskje bare en eller noen få typer selvgift. Nå er det jo mange forskjellige typer. Nå har vi et kjempespektrum. Og det er jo nødvendig for å være effektive. Men det som skjer i dag er at det blir litt sånn prøving og feiling. Når du har et type Watson-system som også kan...

ta inn personlig gen-data og sammenligne med andre resultater fra hele verden, da får du en mye mer presis behandling. Du får din personlige mikstur. Du får din personlige mikstur. Og det er det vi trenger. Det er kanskje like viktig som alt det andre som skjer, det at du kan personalisere det. For noen virker det på, andre virker det ikke på. Og det her med i industrien, så har du noe som kommer som heter Digital Twin, digital tvilling.

En bygning, et skip, det er modellert, helt etter minste skrue i nettskyen. Det er replikert digitalt. Det lever sitt liv i nettskyen, og så lever den fysiske devisen sitt analoge liv i virkeligheten. Det tror jeg kommer til å skje i medisin også. Alle vil få en digital tvilling som lever i nettskyen.

Det er ikke sånn at du der får evig liv, men... Det var en stor nettsky for å ta vare på deg og meg, da. Det skal jeg love deg, altså. Og så, Jan, så kommer det her med organproduksjon. Da får du hjelp av deg med 3D-printing også, ikke sant? Det gjør man jo allerede i dag. Du kan printe ut urinblærer og pusterør og en del sånne

Enkle organer da. Du printer ut i en bio nedbytbar plast, og så befolker du det med stamceller, og så utvikler det seg til organet. Så kan du putte det inn. Og så kan du operere det inn. Men det er langt derfor at det er et hjerte, ikke sant? Et hjerte har en relativt enkel muskelstruktur, men et nervesystem som er helt mindboggling vanskelig å få til i dag. Men det er klart det kommer det her også.

lever og hjerter og andre organer. Så lå det gå i stykker så får du printet ut noe nytt. Men det som er fascinerende, skremmende og litt forvirrende samtidig er jo at vi snakker her om en miks av ting som kanskje ligger 50 år fram i tid, samtidig med noe som eksisterer i dag. Vi har jo begynt på denne reisen

Det å printe et replika av ditt hjerte ligger kanskje litt lenger fram i tid. Ja, men vet du, 50 år? Jeg tror ikke på noen som snakker om 50 år. Når du prøver å se langt fram, det kommer til å komme mye før.

Men det vi tror kommer i morgen, det kommer litt lenger ut. Ja, og det er jo... Tidssaksen kommer til å bli ganske komprimert, altså. Men hva bør... Det er mange, selvsagt, som har lyst til å gi Norsk helseorganisering råd. Men hva bør man gjøre nå, da? E-helsedirektoratet, de har noe ganske... De har planer som imponerer meg.

Og de ønsker å skru sammen alle disse registerne og få litt mer orden på det og få digitalisert all helseinformasjon. Men problemet er at dette koster noen milliarder å gjøre, ikke sant? Men det er jo ikke så mye i forhold til alle de milliardene helsevesenet koster.

Men det må gjøres på toppen, det må gjøres parallelt. Det er omtrent som utbygging av mobilnett. Skulle vi bygge ut noe nytt, så må det gjøres på toppen av alt det vi allerede har og eksisterer, og da blir det dyrt. Samtidig har det jo det at så mange har

eller at så lav andel av befolkningen røyker nå i forhold til før, har jo tatt ned behovet for en del ting. Det er jo en del vi som befolkning også må kanskje gjøre. Vi må selvfølgelig også gjøre en del ting og høre på gode råd, og det at vi ikke skal røyke, det er jo ganske

Obvios, det har det vært de siste 40 årene. Jo, jo, men nå er vi der at andelen er lav. Og så lever vi jo stadig lenger, sånn at da øker vi jo kompleksiteten i andre enden. Ja, det er klart det blir vanskelig å reparere oss som gamle kropper, men det skjer også mye. Og jeg har tenkt på, vil jeg bli operert av en kirurg om 15 år? Nei, det har du sagt at du vil foretrekke en robot. Jeg vil foretrekke en robot, ja. Ja.

Kan henne legen foretrykke det også? Det kan godt være det. Men jeg ser jo på meg at en robot kan gjøre en mye bedre jobb enn en robot koblet til all den intelligensen vi snakker om. Men da er du inne på et tema til. Skal nå legestanden gå og være nervøs for rollen sin? Ikke bare de. Alle skal være nervøse for rollen sin i et 20-årsperspektiv.

For det jeg ser komme i glasskula, det er dramatiske endringer. Men mye av det vi beskriver er jo også rådgivende innspill. På hvert sikt er det rådgivende. På lang sikt så tror jeg det er noe helt annet. Men vi trenger jo det human touch da, gjør vi ikke det? Ja, hvis vi ser på velferdsbransjen da, hvor jeg så jo det på min gamle nabo for hun døde, ringte jo på folk der

ti ganger om dagen og natta, og stod med et gigantisk nøklekk ned på låsdesignet og spurte om "har du det bra?". Dette kan vi jo gjøre mye mer effektivt med digitalt. Vi kan ha mye mer menneskelig kontakt digitalt over for eksempel Skype enn et sånt personell som reiser rundt i bil hele tiden. Men vi kan også robotisere det.

Jeg ser jo for meg at i fremtiden så har vi, har vært altså en helserobot, ikke bare en helserobot, men en tjener som også er en helserobot. Som rydder og lager mat og tar av bordet og passer på døgnet rundt, ikke sant? Har du tatt medisinen din? Som tar imot deg hvis du falder, et cetera. Da blir jo avslutningsspørsmålet i denne omgang, Rikard, om

Om vi kommer til å dø. Hvor gamle blir vi? Skal vi holde liv i oss i en eller annen... Ligge et veskekar og se på Netflix? Det er Bjørn Min som er teknolog. Hva tror du? Vi må kanskje ha en politisk bestemmelse at du får ikke bli mer enn 100 år. Men vi vil jo...

Vi vil jo kunne bli 100 år, de fleste av oss, og kanskje vesentlig mer. Det viser seg at mennesker kan leve til de 120 uten at vi gjør noe voldsom inngrep. Ja, så lenge du unngår en del symptomer underveis. Ja, men når vi da klarer å feie de av banen hele veien, kanskje regjere et organ eller to og så videre, og skru ned takten på holdingsprosessen som også mange jobber med,

Da kan vi jo bli veldig eldre også. Så du mener at vi kan plukke opp denne podcasten igjen om 50 år og ta en liten recap om hva vi sa? Hva var det du sa? Vi fikk rett, ja. Vi kommer uansett tilbake. Det gjør vi.

Nævnt i episoden

Teknisk Sett

Podcasten Teknisk Sett snakker om fremtidens helsevesen

Odd-Rikard Valmått

Odd-Rikard Valmått er en av deltakerne i podkasten

Jan Moberg

Jan Moberg er en av deltakerne i podkasten

Predictor Medical

Et selskap i Fredrikstad som utvikler sensorer for å måle glukosenivået

IBM Watson

Et system som kan analysere helsedata og gi personlige medisinske råd

Oslo Cancer Cluster

En organisasjon der IBM har etablert seg for å bruke Watson

Almaden

IBM sitt forskningslaboratorium i California

PET-maskin

En medisinsk maskin som er dyr og krever organisering av helsevesenet

Digital Twin

En digital modell av en bygning, et skip eller en person

3D-printing

Teknologi for å produsere organer

E-helsedirektoratet

En norsk organisasjon med planer for å digitalisere helseinformasjon

Bjørn Min

Teknolog som deltar i diskusjonen

Netflix

En strømmetjeneste som nevnes i sammenheng med å bli eldre

Deltagere

Guest

Odd-Rikard Valmått

Host

Jan Moberg

Guest

Bjørn Min

Lignende

1/4/2025

Helsetipspodden

86. Norgespremiere live podcast: Nervesystemet, toleransevindu og motstandskraft. Gjest: Ragnhild Skari Iuell

Gjest: Lege, mindfulnesslærer og forfatter Ragnhild Skari Iuell Søndag 17. november var det duket for Norgespremiere på Helsetipspoddens aller første live podcast. Vi inviterte til en formiddag med fokus på kunnskap, helhetlig helse, fellesskap og egeomsorg. Du skal nå få lytte til opptak av denne episoden. Ragnhild ble invitert til å snakke om nervesystemet, toleransevindu og motstandskraft. Du får blant annet lære om: En dypere innsikt i nervesystemet, hvordan det fungerer og hvorfor det er så viktig for helsen vår En forklaring på teorien bak toleransevindu, hva som gjør toleransevinduet bredere og smalere, og hvordan du kan bruke dette til nytte for å håndere stress bedre Hvordan du kan øke din motstandskraft mot stress, helseplager og sykdom Ragnhilds balansemodell og hvordan du med enkle verktøy kan styrke nervesystemet og helsen din For en fantastisk dag det ble! Det er så utrolig fint å samles i et fellesskap sammen med andre som også er opptatt av helse, velvære og livskvalitet. Hjertelig takk til hver eneste som ville tilbringe søndagen sammen med oss, samarbeidspartnere og deg som lytter til Helsetipspodden. Vil du bidra til at enda flere kan oppdage Helsetipspodden? Del episoden med din nære og på sosiale medier. Jeg blir også glad for om du legger igjen en god vurdering av Helsetipspodden i din podcastapp. * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Ragnhild finner du her: instagram.com/mindfulnesslegen Balderklinikken Boken: Naturlig Friskere Annette finner du her: instagram.com/annette_loeno instagram.com/helsetipspodden Nervusklinikken Reklame/rabatt: Rabatt på Flexbeam fra Recharge Health med koden 'helsetipspodden' Rabatt i helsekostbutikken Superstate med koden 'nervus' Påmelding Vagus Magi Dagsretreat Oslo

Se mer

4/21/2016

Teknisk sett

Episode 15 - E-helse

– Helsevesenet står overfor en teknologirevolusjon som er helt fantastisk, fastslår Odd Richard Valmot i ukens episode. Ny velferdsteknologi skal gi oss et bedre helsetilbud til en billigere penge, og ikke minst spare liv: – Muligheten til å individualisere medisiner på bakgrunn av data vil gjøre overlevelsesprosenten markant bedre, sier Odd Richard Valmot. Han tror den medisinske profesjonen vil bli sterkt utfordret av ingeniører i årene som kommer. Og: Hør hvordan droner i framtiden skal frakte blod til sykehusene!

Se mer

11/18/2021

Teknisk sett

Episode 396 – Hun er syk.ing.

Se mer

8/15/2022

Teknisk sett

Vil ha mye mer fart i helsedigitaliseringen

Vi snakker om digitalisering med André Rogaczewski IT-selskapet Netcompany.

Se mer

4/5/2018

Teknisk sett

Episode 117 - Bildeanalyser gir bedre kreftbehandling

Hva kan bildeanalyse av si om muligheten for å bli frisk av kreft? Det jobber de med på Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Vi har fått besøk av professor i digital bildeanalyse Fritz Albregtsen, som jobber med hvordan de kan hvordan de kan bruke kvantitativ bildeanalyse for å sikre prognoser for kreftpasienter. Utgangspunktet er kreftsvulster som er operert ut av pasientene. De er preparert slik at de kan fotograferes digitalt gjennom et mikroskop. På den måten kan de si noe om DNA-tråden i cellekjernen og trekke konklusjoner ut fra to ulike parametere. Det gir et statistisk svar som man ellers trenger svært avanserte DNA-analyser til. Målet er å kunne gi mer presise svar om kreften til den enkelte slik at behandlingen kan individualiseres og bli mer effektiv.

Se mer

1/2/2019

Teknisk sett

Episode 168 - En ny grunnmur for helsedata

Norge var tidlig ute med å digitalisere helsevesenet på 90-tallet. Men så har vi sakket litt akterut og vi lider av at det er så mange ulike systemer i bruk. Noe er gjort, men mye gjenstår. Helst skal det bli færre og mer moderne systemer, men de som finnes må også snakke sammen. De må kunne utveksle data og ha en felles terminologi. Ikke bare for at IT-systemene skal virke sammen, men for at data skal kunne presenteres for både leger og folk flest som vil lese sine journaler. Skal dette lykkes må vi bygge en felles grunnmur, en digital infrastruktur, som omfatter alle de 17 000 ulike store og små aktørene i helse-Norge. Det er ingen liten eller billig oppgave. I dag snakker vi med Inga Nordberg, divisjonsdirektør i Direktoratet for e-helse.

Se mer

1/14/2025

Leger om livet

#182. Den overraskende kunsten i å hvile effektivt – og hvorfor du trenger det. Med lege Torkil Færø.

Dagens gjest er Torkil Færø, lege, fotograf, forfatter og en mester i å finne hvileverktøy som gir oss kapasitet til å leve hektiske og energiske liv. Han utfordrer ideen om hva hvile egentlig er og mener at vi ofte tror vi hviler uten å gjøre det.Hva er mikrohvile, og hvorfor trenger vi det? Hvordan kan puls og HRV gi oss en større forståelse for egen helse? I episoden deler Torkil sine tanker om de største hindringene for hvile – fra mat og temperatur til mangel på sollys – og hvilke enkle teknikker kan hjelpe oss å finne ro. Han forteller også hvordan vi kan lære å "hvile i fart" og gir sin hvileresept for å våkne uthvilt og kjenne på økt energi.For mer fra Torkil Færø: https://pulskuren.no/Boken HvilekurenØnsker deg en nydelig dag!Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/23/2025

Leger om livet

#184: Frykten for sykdom, overdiagnostisering, og balansen mellom nødvendig behandling og overbehandling. Med professor Bjørn Hofmann.

Medisinens fremskritt gir oss fantastiske muligheter – men hva skjer når vi overbehandler og overdiagnostiserer? I denne episoden snakker jeg med professor i medisinsk filosofi, Bjørn Hofmann, om hvordan helsevesenet i dag bruker enorme ressurser på unødvendige behandlinger og tester som potensielt kan gjøre mer skade enn nytte. Vi diskuterer: Hva er overdiagnostisering, og hvorfor er det et problem? Hvorfor bidrar ikke 20-40 % av helseutgiftene, ifølge WHO og OECD, til å forbedre folks helse?Hvordan kan vi balansere mellom nødvendig behandling og å unngå overbehandling? Hva bør kvinner vite før en screening for brystkreft - mammografiscreening? Hva bør menn vite før prostatakreftscreening?Hvilke bildeundersøkelser gjøres unødvendig ofte – og når kan det være uheldig? Hva gjør Bjørn selv for å forebygge helseplager og leve et godt liv? For mer fra Bjørn Morten Hoffmann:https://www.ntnu.no/ansatte/bjoern.hofmannAlt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Loader