SmS #102 Daniel Osen om prestasjon, selvkritikk og hvorfor så mange er single
Silje Snjevig samtaler med Daniel Osen om prestasjonspsykologi, idrett, Forsvaret, selvkritikk, tilknytning, sosiale mediers påvirkning, samt hvorfor mange er single: datingmarkedet, hierarkier, kjønnsforskjeller og parringspsykologi, inkludert Martine Kraft-tilfellet.
00:00
Menn sliter med dating når kvinner hever sine sosioøkonomiske standarder, noe som skaper høyere konkurranse og mindre utvalg.
00:47
I denne episoden diskuterer Silje og Daniel hvordan idrettspsykologi og forsvar kan påvirke prestasjon og personlig utvikling.
08:58
Utøvere har ulike forberedelsesmetoder, og forståelse av personligheter kan optimalisere prestasjoner i konkurranser.
13:51
Å være i kontakt med følelsene dine gjør det lettere å ta rasjonelle valg, i motsetning til å la følelsene styre beslutningene.
17:07
Betydningen av å tilpasse oppgaver individuelt for å møte ulike behov og forbedre prestasjon gjennom samtaler og forståelse.
Transcript
Mentioned in the episode
Daniel Osen
Gjest; jobber i Forsvaret, idrettspsykolog med doktorgrad, forfatter.
Silje Skjevig
Vert og psykologspesialist; driver podcasten Snakk med Silje.
Forsvaret
Osen jobber der, bl.a. med etterretning og militærpsykiatri.
Operativ ResiliensTrening (ORT)
Forsvarets program for å hjelpe skadde soldater tilbake i tjeneste.
Olympiatoppen
Nevnt for sin modell for mental trening og fokus på oppmerksomhet.
Martine Kraft
Brukt som case i TV 2-sak om dating og høye krav til partnere.
Erling Braut Håland
Eksempel på hierarki: mer «verdt» enn Bård Finne i fotball.
Bård Finne
Fotballspiller, brukt som kontrast til Håland.
Jan Petter Skullerud
Psykolog Osen er inspirert av, jobber med jungiansk typeindeks.
Daniel Kahneman
Forfatter av Thinking, Fast and Slow, nevnt om intuitive valg.
Jungiansk typeindeks
Personlighetsmodell Osen i økende grad bruker.
The Big Five
Personlighetsmodell Osen tidligere har benyttet.
Henrik Herrebrøden
Mentaltrener, har vært gjest i podcasten.
Elias Omberg
Tidligere gjest, opptatt av tilknytningsteori og blomster til kjæresten.
Mats Larsen
Forskning på menn, kvinner, dating og fertilitet; gjest hos Osen.
Marisol Acosta
Tidligere gjest hos Silje, tema parforhold og nytte.
Leif Edward Ottesen Kennair
Evolusjonspsykolog nevnt om hvordan kjønn forlater forhold.
Mackenzie Murphy
Deler forskning om dating på Instagram.
Sondre Liverød
Nevnt med eksempel om depresjon og kino.
Hans-Christian Risholm-Liverød
Psykolog med over 500 podcastepisoder, metafor om tunge poser.
Jordan Peterson
Nevnt med eksempel på gradvis eksponering.
NRK
Osen hevder NRK stjal idéen om et år uten sosiale medier.
Tinder
Datingapp; tema om swipe-statistikk og avvisninger.
Hjem til jul
NRK-serie brukt som eksempel på parringspsykologi; karakteren Bo.
Kristiansand og Vennesla
Byer med økende fødselstall, nevnt om fødselsrate.
Brunel University
Osen har master i etterretning derfra.
Motivasjon
OSENS bok fra 2021 om prestasjon og motivasjon.
Torne Rose / Maleficent
Eventyr brukt som metafor for å møte ondskap tidlig.
Tim Rudi Veiteberg
Kollega som truet med at Osen ville bli utbrent, trakk det tilbake.
Institutt for militærpsykiatri og stressmestring
Forsvarets institutt Osen følger og ønsker stipendiat ved.
Participants
host
Silje Skjevig
guest
Daniel Osen
Points
Gode forberedelser handler om hvem du er, ikke om en standardmodell for alle.
Daniel Osen om individuell tilpasning i prestasjonspsykologi.
Hvis du ikke vet hva du føler, styrer følelsene deg mer enn hvis du er bevisst på dem.
Silje om viktigheten av følelsesbevissthet for god beslutningstaking.
Det du ikke blir bevisst på, gjør noe med deg – men det du blir bevisst på, kan du gjøre noe med.
Et ordtak brukt i samtalen om selvbevissthet og handling.
Du er jo hva du gjør.
Om viktigheten av handling fremfor bare bevissthet og intensjoner.
Hvis du ikke inviterer ondskapen inn, vil den ta deg dobbelt så hardt senere.
Dannelsespoenget fra Torne Rose-historien om resiliens og konfrontasjon.
La ham føle seg nyttig, for så lenge han føler seg nyttig, er mye løst.
Daniels råd til kvinner om hvordan de kan støtte menn i parforhold.
Ingen kvinne ble født og tenkte 'Jeg skal date nedover'.
Daniels kontroversielle påstand om at kvinner ikke dater ned på sosioøkonomisk rangstige.
Kvinner holder hverandre single.
Tittelen på Daniels første virale artikkel om kvinners konkurranse på datingmarkedet.
Forskning viser at vi avviser mer enn vi blir avvist i dagens datingmarked.
Om paradokset med dating-apper og swipe-logikk.
Forskere og mennesker trenger å bli sett og hørt.
Daniel om sitt eget behov for validering og anerkjennelse.
Jeg vet ikke hvordan jeg ikke skal være – det er det jeg har lært av mine foreldre.
Daniels refleksjon over oppvekst og tilknytning.
Claims
Daniel Osen har jobbet i Forsvaret i over ti år, både i innlandet og utlandet.
Om gjestens bakgrunn.
Daniel Osen har en master i etterretning fra Brunel University i London.
Om gjestens utdanning.
Daniel Osen har en bachelor fra politiskolen og var et kvartal innom politiet med praksisåret.
Om gjestens utdanning.
Daniel Osen ga ut boken 'Motivasjon – fortsetter når du vil gi deg' i 2021.
Om gjestens forfatterskap.
Daniel Osen finansierer sin egen doktorgrad.
Om hvordan doktorgraden betales.
Daniel Osen har fulgt opp seks utøvere som de fleste har deltakelse på landslag eller i EM, OL, VM eller NM.
Om hans idrettspsykologiske arbeid.
Daniel Kahneman skrev 'Thinking, Fast and Slow' og støtter at intuitive valg ofte er bra.
Om Kahnemans arbeid.
Forsvaret har laget noe som heter Operativ Resiliensstrening (ORT).
Om forsvarsrelatert psykologisk trening.
I USA har det blitt laget en støttegruppe for veteraner som ikke har vært i krig.
Om skam blant ikke-deployerte soldater.
Det skal brukes 600 milliarder på Forsvaret.
Om forsvarsbudsjettet (tallet kan være unøyaktig gjengitt).
Singelraten i Norge er snart på 50 %.
Ifølge en forsker Daniel utfordret.
Fødselstallet i Norge er 1,4 barn per kvinne.
Om demografisk statistikk.
Kristiansand og Vennesla er blant byene der fødselstallet øker.
Om lokale unntak fra nedgangstrenden.
Daniel Osen publiserte en artikkel i TV 2 om Martine Kraft.
Om medieoppslag.
Kvinner bryr seg opprinnelig om tre ting i en partner: intellekt, ressurser og kindness.
Ifølge evolusjonspsykologisk forskning referert av Daniel.
Det er indikasjoner på at menn i nedre percentil må ha 300 000 swipes for å få et ja på dating-apper, og opp mot 30 000 for de som er litt høyere oppe.
Referert fra forskning delt av MacKinn Murphy.
Flere kvinner enn menn innleder et nytt forhold med en kollega eller venn før de avslutter det gamle.
Ifølge evolusjonspsykologisk forskning referert av Daniel.
Det er vesentlig flere kvinner enn menn som innleder skilsmisse/samlivsbrudd.
Om bruddstatistikk.
Folk som gifter seg holder lenger sammen enn de som bare er samboere/kjærester.
Om samlivsbruddstatistikk.
Daniel Osen og Kristian gikk et helt år uten sosiale medier i 2023 gjennom prosjektet 'Ingen sosiale medier' via SiO Oslo.
Om prosjektet.
NRK lanserte en serie om avlogging fra sosiale medier kort tid etter at Daniel kom med et innspill til dem som ble avvist.
Om NRKs serie og Daniels påstand om idéstjål.
Når pulsen er mellom 115–145, er man i en 'gul sone' og lytter mer aktivt; over 145 kan det bli 'rød og svart sone' med overload.
Om stressfysiologi referert av Daniel.
Gradvis eksponering er effektivt for behandling av angst.
Om psykologisk behandling.
Hans-André Risholm-Liverød har over 500 podcastepisoder.
Om en annen psykolog og podkaster.
Daniel Osen jobbet som etterforsker i fem år med en kollega ved navn Hanne, og etterforsket vold, voldtekt, økonomisk kriminalitet og sikkerhetsbrudd.
Om gjestens arbeidserfaring.
En soldat ga Daniel tilbakemelding om at han hadde høyere krav til dem enn de kunne oppfylle.
Om Daniels selvkritikk og høye standarder.
Daniel Osen er 'avoidant' i tilknytningsteori, mens Elias Omberg er 'engstelig'.
Om tilknytningsstiler.
Scenarier i Torne Rose (Tornrosa) viser at ondskap som holdes unna tar deg hardere senere.
Daniels tolkning av eventyret.
Loading
Men det er ikke rart at ingen er god nok for Martine Kraft. Hun er jo veldig høyt oppe på sosioøkonomisk rangstige. Så da er det veldig mange menn som ikke er god nok. Fordi at ingen kvinne ble født, og så tenkte de «Jeg skal deite nedover». For ingen kvinner gjør det, som regel, hovedregel. Det finnes jo alltid unntak i naturen, selvfølgelig.
Også har mange reagert på ulike ting der. Hvorfor sier du nedevar, Daniel? Det er veldig nedlatende. Nedevar i et hierarki er som i naturen. Et menneskelig eksempel, jeg pleier alltid å dra denne her, er at Erling Braut Håland er mer verdt enn Bård Finne i fotball. For han scorer med mål, han er i en petere klubb, han tjener mer penger.
Den fineste fuglen får den fineste damen. Damefuglen, sånn er det bare. Jeg kunne ønske at det var sånn, vi tar bare 50 damer, 50 menn, og så bare møtes de, og så bare puler de, og så får de barn og sånn. Men det er ikke sånn det fungerer da. Det har konkurranse, bein har konkurranse faktisk. Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig.
Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre. Målet med podcasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi.
Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513.
Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Velkommen, Daniel Osen. Takk. Du driver med mye forskjellig. Du driver med ting innen idrettspsykologi, og det har vært mye innen forsvar og politi. Kanskje du egentlig bare kan fortelle litt om hva du driver med, hvem du er og hva du gjør.
Bakgrunnen din? Ja, du har sagt navnet mitt, og du sa det riktig. Jeg sa det riktig, det er ikke dårlig. Jeg jobber i Forsvaret, jeg sitter i Parkas Hus festning. Veldig fint er bød i kontoret der, så det er mye historie i Parkas Hus festning. Jeg har vært der i over ti år, både i innlandet og utlandet. Så har jeg vært på med idrettspsykologi, en Ph.D. eller doktorgrad innenfor det da.
og har akkurat nå gått ned til seks utøvere som jeg følger opp. De fleste har jo en deltakelse på landslag, eller med i EM, OL, VM, eller i alle fall NM. Og da er jo det sak om å gå fra en femteplass til en førsteplass. Så jeg synes jo det er veldig fint å jobbe med, for i forsvaret, ikke for å lage mørkt tepp over det, men det er mye alvorlige ting, ikke sant? Det er jo krig. Vi ser hva som skjer nå med...
I Venezuela, ikke sant? Og vi ser Russland og Ukraina. Jeg har jo spesialisert meg på Russland da, for jeg har en master i etterretning fra Brunel University i London. Var et kvarter innom politiet med praksisåret mitt der, jeg har bachelor for politieskolen.
Så det er egentlig to ting jeg gjør da. Det er jo sikkerhet og forsvar, og så er det idrettspsykologi og coaching da. Så det er i en måte de to tingene. Jeg bare sier at man kan dele Daniel Rosen i to da. Det er de to tingene jeg holder på med. Og ellers er jeg nok sånn som du, at jeg gleder meg å trene og være i naturen og den biten der. Ja,
Så hva var det som gjorde da at du har engasjert deg i de to tingene, både idrettspsykologi, men også forsvar? Det er egentlig et veldig fint spørsmål, for det tvinger meg til å gå inn i hvorfor jeg gjør som jeg gjør, og det er ikke ofte man tenker på det. Og jeg vil si at forsvaret handlet mye om at jeg ville ta et ansvar for
meg selv og andre fordi jeg kom fra en veldig dårlig oppvekst. Jeg delte litt tidligere, spesielt i en annen podcast. Og da fikk jeg kommet meg hjem, nei, bort hjemmen ifra. Og det her med idrettspsykologi handler jo mer om at hvorfor presterer noen veldig bra, mens andre presterer kanskje bra noen ganger, og så når det blir konkurranse eller veldig mye press, så går det dårlig. Og hva er forskjell på folk da, egentlig? Så jeg begynte å skrive på en bok om
som er publisert i 2021, som heter Motivasjon, og fortsetter når du vil gi deg. Så jeg intervjuet fem psykologer eller fagspesialister innenfor psykologi. Han ene heter jo Christian Ytterbø, eller de som forbilder for meg da. Han tok en doktorgrad i prestasjonspsykologi fra Skottland. I forsvaret så tvinges du til å ta ansvar for deg selv, men også ansvar for andre personer.
Og da fikk jeg sjansen som jeg gjør nå da, til å forske på dette her. Så nå ser jeg på blant annet sosiale medier, hvordan det påvirker søvn og selvtilliten vår opp mot prestasjoner. Og der ser man veldig mye, alt inn fra kroppspress, inn fra det her med at vi scroller til langt på natt, til at vi utsetter gjøremål, som kan være å vaske hus eller gjøre lekser, men som har alvorlige konsekvenser da, for at du...
blir syk hvis ikke huset ditt blir vasket, eller du får ikke graden din eller utdanningen din hvis ikke du gjør leksene da. Så det er de to tingene egentlig, at jeg kom fra noe veldig dårlig hjemme,
Jeg hadde gode venner, og mor og far til mine venner var veldig sekundærforsøkere. De trener og lærer oss å ta denne rollen, at de ser at dette er ting som skjer hjemme, så vi må ta et ekstra vare på det. Så det var forsvaret og idrettspsykologi, kanskje min vei ut, både til å gjøre noe selv, men også se hvorfor skjedde dette, eller hvorfor presterer noen folk her, og andre gjør ikke det.
Så, men hva har du funnet ut da? Altså, hva er det som gjør at noen presterer bedre og dårligere? Jeg vil si at mye handler om forberedelser. Det vil si at hvor alvorlig ser du på konkurransene? Jeg har noen utøvere, hvis vi skal gå litt inn på personlighetspsykologi også, som er veldig sånn, liker å ta ting på sparket. Vegard, jeg har snakket litt om hvor godt forberedt skal man være til en podcast. Og da sa du at, nei, jeg liker at man tar litt ting på sparket.
Så da tenker jeg på det med at man spiller på styrkene sine, for jeg har hatt utøvere som er veldig intuitive, det betyr at de tar ting lett og de trenger mye variasjon. Mens andre utøvere, de er jo detaljorienterte og trenger å for eksempel øve på den puttingen i en time, kanskje før de skal ut og spille golf da, altså en konkurranse, eller NM.
Så det å spille på styrken til den utøveren har jeg lært i senere tid. For i begynnelsen var jeg veldig sånn at vi må ta Olympietoppens modell på alle. Vi må kjøre på med visualisering, målsetting, fullpakke. Men så har jeg skjønt det at det er jo der utøverne selv mener de sliter, eller selv mener at de kommer til kort. Vi må begynne der. Så hvis vi snakker om selvtillit, så må vi snakke om selvtillit med utøveren. At det ikke er jeg begynner å snakke om selvtillit,
målsetting plutselig. At vi liksom følger utøveren på der de selv ser at problemet ligger. Så spille på styrker og gode forberedelser. Gode forberedelser kan være det at selv om den utøveren som er intuitiv, som liker gjerne at man tar litt ting på sparket, ikke sant? Da forbereder vi oss på det at ok, i morgen vet du hva du skal i det minste. Jeg skal møte der, jeg skal møte trener og
Andre utøvere, og så er handskenen ligger sånn og sånn, og så er matpakket sånn og slik, men ellers så blir resten bare sånn det blir.
ok, da er det greit. Mens hos en annen utøver er det helt sånn at ting skal alignes, og det er de sokkene, og det er venstre på først, og så er det høyre. Og så skal man... Og der må man se at noen utøvere liker det. Så jeg har blitt veldig inspirert i senere tider av en som heter Jan Petter Skullerud. Han har jobbet med psykologi innenfor personlighet.
Jeg har jo lenge lent meg på The Big Five, for den er mest forsket på, og jeg er jo veldig akademisk av meg. Så nå er jeg nesten følt meg litt sånn liberal i det siste, gått liksom mot jungiansk typeindeks. Jeg ser at det er to psykologer i USA som har begynt å forske på den, og ser at den har veldig mye for seg. For den forteller mer i hvilken grad er du, eller gjør du, i forhold til valget da. For eksempel hvis du nå har en...
en kanelboll og en sjokoladebolle i rommet da? Hvilken er det du velger da? Jeg tror, jeg vet ikke, jeg tåler ingen av de mest sannsynlige. Ok, to, liker du godt eller? Ja, jeg kjøper det, det var godt, jeg liker det. Da sier du at du velger sjokoladebollen da, så vil jeg stille spørsmålet, hvor ofte velger du den i forhold til kanelbollen?
Nei, jeg velger som oftest sjokoladeboller, for jeg digger det, men av og til på vinteren så liker jeg en kanelbolle da. Ok, så du er mer på sjokoladebollen enn du er på kanelbolle, men det betyr jo ikke at du ikke liker kanelbolle. Og det er litt sånn som Jungiansk typeindekser at du er mer introvert enn ekstrovert.
Han begynner ofte foredragene sine med å si sånn her, ja, hva er folk? Så er det ofte siste gangen jeg leide han inn til mentaltrenerutdanningen. Og da var det to damer som sa sånn, nei, men jeg er litt begge deler. Han bare, ah, klassiker. Men dere vil være mer enige med meg på slutten av foredraget. Og så begynner han å fortelle om hvorfor da. At vi foretrekker en ting mer enn det andre. Og etter støttes jo også opp om han Daniel Kahneman som skrev Thinking Fast and Slow.
at det er faktisk veldig mye bra med å ta intuitive valg, altså raske beslutninger. Folk tenker at det er dumt, men det er faktisk veldig bra. Også bør du ta analytiske valg når det kommer til bolig, for eksempel, eller andre store ting. Det kan være at det ikke er lurt å bare gå for det første og beste, men sjekk om...
Hvor tid var badet pusset opp? Ikke sant? Så jeg følte meg litt liberal i det siste. Lent meg mot personlighetspsykologi og spiller på styrkene til utøverne. Og til og med utøvere som er fra Olympietoppen og toppidretter. Når jeg har tatt de inn til han Jan Petter, så har nesten alle sagt det samme. De bare, Daniel, dette blir rart. Og dette tror jeg er litt sånn spirituelt piss. Så jeg vet ikke hva jeg er helt enig i, for det tror det er jeg også.
Og så går det to timer og de bare wow, nå ser jeg hva jeg trenger. Han ser jo på det her med personlighet og da er det noen som liker å snakke veldig mye før de skal konkurrere. Da skal du snakke veldig mye. Ja, men spør han hvordan det går med damene hans og ta en liten joke med treneren din og
klapse medspilleren din på ryggen og være litt sånn du, det var bra mens hos andre som gjerne der treneren sier sånn, ja men du nå skal alle være sammen og alle skal holde hendene og hoppe i sirkel, men så vil en egentlig utøveren ta på seg headsetet og liksom gjøre sin ting, tøye litt gå inn i sitt eget hodet, da skal du få lov til å gå inn i ditt eget hodet det er sånn du forbereder deg best og det ser man stor suksess og nesten utelukkende alle
som har gått gjennom den forberedelsesbiten der på hvem er du og hva trenger du i forhold til å prestere best mulig, de digger det. De bare får si at det er noe. Noe fra utpotensialet mitt. Så jeg tenker at det er forskjell. Gode forberedelser i forhold til hvem du er og hva du skal gjøre.
Ja, det er jo veldig tråd med, jeg spesialiserer meg i noe som heter emosjonsfokusert terapi, og det er jo veldig på det med å vite hva man trenger selv, ikke sant? Fordi noen trenger kanskje, hvis det går dårlig da, la oss si en kamp eller noe sånt, så trenger de kanskje en klem, mens en annen trenger å gå for seg selv, og bare puste rolig og liksom, så det er jo, men det samme vil jo skje i forkant da, ikke sant? Hva man trenger,
Og det er litt interessant det du sa med kan man tenke, altså det å være intuitiv og følge magefølelsen, så er det jo en grunn til at den er der. Men det som er litt interessant er at folk som skal være veldig rasjonelle, som bare legger lokk på følelsen sin og tenker at «Nei, jeg skal bare tenke rasjonelt, og følelser er noe irrasjonelt, noe man ikke skal vise oppmerksomhet, man skal bare tenke fornuftig og sånn»,
De tar jo gjerne dårligere beslutninger, fordi de blir jo mer følelsesstyrt. For hvis du ikke vet hva du føler, så vil jo følelsesstyret mer. Enn hvis du vet hva du føler, og er veldig klar over at dette er det jeg egentlig hadde trengt, men dette må jeg legge til side for dette jeg skal gjøre nå, så vet du at du kan med tankene dine
se vekk fra det. Men hvis du ikke vet hva du føler en gang, så styrer jo følelsene mye mer. Det er det som jeg synes er fascinerende, at folk ikke ser det at jo mer du er i kontakt med følelsene dine, jo lettere kan du velge å lytte til dem, eller la være å lytte til dem. Men hvis du ikke har peiling på hva du egentlig trenger, eller hva følelsene dine sier, så
blir man jo helt totalt følelsesstyrt uten at man skjønner det selv en gang. Jeg vet ikke om det gir mening for deg. Jo, og en av de fire dimensjonene i jungiansk typeindeks, det er jo de fire bokstavene. Folk forbinder det ofte med Tinder, de som har datet, for mange skriver sånn «jeg er IS til jord». Ja, det har jeg sett. Og da bruker man
Jung's teori på den måten man egentlig ikke skal. For det er liksom i hvilken grad er du. Det er ikke sånn at du klink er. Det blir jo som å internalisere, som vi ser hos ungdom. Gjerne de som
Jeg synes at de er på vei til å bli kriminelle, men de er enige på vei til å bli klassensklovn og sånt. Så sier man, ja, men du er jo litt sånn morsom, du er, Jakob, du er klassensklovn, du. Og da blir han klassensklovn. Ja, hvis du identifiserer det for mye med det, liksom. Han internaliserer det, på en måte, sant? Jeg er, og derfor blir du. Så Jung var jo mer på det her med at i hvilken grad, sant, hvor ofte. Og da kone til han igjen, Petter, når de tok den testen på meg, var det både teoretiske og praktiske tester. De fløy inn
Dette var ikke kun for meg. Vi fløy inn en spesialist med personlighet fra Belgia. Han har vært coach blant annet for sveitsiske fotballanslaget og for det belgiske volleyballanslaget. Han tok noen praktiske tester også, for det er ikke alt teori når du krysser av på ting at det kan avsløre. Da sier jeg kone til han Petter at
Når hun så resultatene, og dette er bare tull på hennes side, hun sa «Jeg håper en kvinne kan fikse deg», sa hun. Så jeg «Her, hva mener du?» Hun bare «Er du veldig dominant på tenkning-følelse? Du har 14-0, altså i favor-tenkning». Så begynte hun å le litt, men det betyr ikke at du ikke har følelse, Daniel. Det er bare det at du favoriserer det, du velger det oftere, og igjen er det vesentlig oftere enn følelser.
Så det du må tenke litt på er jo at i visse tilfeller, for eksempel ved valg av partner eller ved spørsmål om hva skal vi finne på, så gjerne si det du faktisk har lyst til, og ikke tenke så mye gjennom det. For du er en tenker, du er en som analyserer, og det er bra i mange tilfeller, veldig bra. Men så noen ganger så må du bare tenke litt over det, eller ikke tenke så mye, men føle hva du har lyst til. Så det er sånn, du har snakket om styrker og svakheter, hva er det?
Ja, og så viser jo de teoretiske testene, for teori viser en ting, men så viser praktiske tester en annen ting. Så jeg er jo en N som står for intuitiv, så jeg tenker veldig helhet. Det vil si at hvis du kommer med en oppgave til meg, som er veldig detaljorientert, som jeg mobiliserer mer. Og det er det som er greiene med den måten å...
kartlegge folk på, er at som du nevnte med at du må bli mer kjent med deg selv, hva trenger jeg? Så da vet jeg at jeg får en veldig detaljeorientert oppgave som jeg mobiliserer mer. Jeg må jobbe mer for å komme inn i dette her. For egentlig så tenker jeg, ja, men
Er det sånn om det er lysegrønn eller mørkegrønn vegg da? Så lenge veggen blir malt, så er jeg fornøyd. Jeg er nå 10-0 i hva fargen er. Så sier du nei, nei, nei. Den skal jo være emeraldgrønn. Så sier jeg, å herregud. Så jeg må mobilisere for å skjønne hvorfor dette er viktig for Silje. Så jeg må virkelig jobbe da. Sånn er det i forsvaret. Hvis jeg får en detaljordentlighet oppgave, så blir jeg sånn...
er det så jævla nøye? Og så blir det sånn, ja, det er det. Ja, ok, ok. Og så må jeg jobbe, sant? Jeg må forstå og sette meg inn. Det er jo akkurat det du sier at hva er det jeg trenger, eller hva er det andre trenger som gjør at jeg må gjøre noe for å i møte komme ditt behov om den helsikkerhetsgrønne veggen. Ja. Nei, men det høres jo ut som at du har lært mye om hvordan ulike folk
trenge ulike ting for å prestere da. Du har jo funnet noen fellesnevnere, men egentlig er jo det at man må tilpasse det individuelt. Faktisk, og det er derfor jeg sier at jeg har gått på kvist tidligere. Jeg var jo på Olympietoppens forskningskonferanse, og rett etterpå var det Norsk Forening for Idrettspsykologi som også hadde foredrag, blant annet om
Henrik Herrebrøden om mentalt trening. Han har vært her faktisk i min podcast. Han er en kjempebra fyr. Og det har snakket mye om at det er alltid for det etiske, man behandler sporet, og så videre. Og da var jeg den første som sa at jeg hadde gått på kvist i 2022, da jeg begynte. Jeg kjørte på meg alt med målsetting, visualisering, avspenningsøvelser, det var øvelser, øvelser, øvelser.
Det man ser, og som Olympietoppen var flink til å lære meg, er at det er samtalen som er det viktigste. Og det skal ikke alltid påvirke heller. Det kan være at utøveren bare sånn, bare ved å si ting høyt, så sier du, så sier de at, Daniel, takk for samtalen, jeg stikker. Men vi har jo ikke kommet til spørsmål lenger. Jo, det kom selv frem til svaret, gjorde det ikke det? Jo, det er sant. Det er veldig effektivt det her med å
Jeg er hverken broren din, kjæresten din, foreldren din, kollegaen din eller vennen din. Jeg er jo en mentaltrener for prestasjoner. Og med den viten, så sier jeg jo de ting som de vet kan være veldig sårbart.
eller som kan virke åpenbart når du ser det utenifra, sånn som fluen på veggen-perspektivet, og så ser de det selv. Det er ikke alltid man skal påvirke, det er ikke alltid man skal komme med, ja, men jeg har et bedre forslag. Nei, ofte så handler det kanskje om å stille de riktige spørsmålene, at det er det som blir oppgaven for at de selv skal komme frem til hva som blir riktig for de da.
Men, ja, du høres ut som at du synes det er veldig spennende og interessant, men er det liksom noen av de samme tingene som blir viktig innen forsvaret og sånn, eller er det liksom to helt avskilte ting som ikke...
påvike hverandre? Nå søkte jeg ny litt stipendiat da. Forhåpentlig at jeg får det. For jeg selv finansierer jo min doktorgrad. Og det som er bra med det, er at du ikke er styrt hverken politisk eller foreningsstyrt. Veldig bra. Hyggelig det. Men så er jo nedsiden til at jeg var dyrt. Dritt dyrt. Helt sinnssykt dyrt. Og da innenfor institutt for militær psykiatri og stressmestring
veldig bra team. Jeg følger dem på LinkedIn og overalt. Så ser man at det her med, selv om det skjer ting med deg, for eksempel i striden og krigen i Ukraina, så er det litt sånn at, nesten en refleksjon på livet, at livet må fortsette likevel. Det vil si at, ok, dette er veldig alvorlig å snakke om det, men du har blitt skutt. Ok, det suger. Men vi har ikke flere folk. Og da blir det sånn, oi,
Vi må hjelpe denne personen til å fungere, selv om han eller hun egentlig har fått en veldig alvorlig skade. Bare sånn i Norge, umiddelbart sykemeldt rett på riksen, sant? Få hjelp. Lapp sammen. Der og da, så er det sånn, ja, lapp sammen, men her er forresten åpnet litt igjen. Sikt den veien. De kommer snart. Og da har de laget noe som heter ORT. Operativ Resilienstrening.
Og da handler det om sånne ulike steg for å komme tilbake igjen. Og det er egentlig... Å komme tilbake igjen i krigen, liksom, når du er skadet. Og jeg ser litt likhet med... Anders skal ikke blande epler og perrer. Men jeg ser litt likhet med det som hender i Kerebro, med antall sykemeldinger. Altså muskel...
skadene kan egentlig også være psykisk. Det er vanskelig å få en sykemelding for noe psykisk, så du sier at du har litt vondt i skuldrene og sier legerne at du får sykemelding. Men så må du komme tilbake igjen en gang. Så tanken med sykemelding er at du skal komme tilbake til samfunnet. Men dette er jo på et litt lavere nivå. Mens når du blir skutt og livet skjer, altså noen kommer for å ta deg,
Så er det på en måte sånn at du må bare fungere igjen. Og da snakker de om hvordan medkollegaer eller medsoldater kan hjelpe deg tilbake igjen med å si for eksempel dette har skjedd med deg. Det kom en granat eller et skudd, sånn og slik. Stille et spørsmål, hvor er du? Hvem er jeg? For å reorientere vedkommende. Og dette her er oppdraget ditt.
Også den der, som du nevnte, med en støtte med en klem på hånd, eller blikkontakt, eller lille bro-huggen. At jeg er her, vi er sammen. Oppdraget ditt nå, det er å sikte den veien der, og bare hold sektor. Jeg er her. Og de, nå nevnte jeg bare sånn veldig overfladisk kast, jeg husker ikke helt hva som er innenfor den modellen. Det er en veldig fin video på YouTube som forsvar lagt ut fra Institutt for Militærpsykiatri og Stressmestring.
Og det er det også snakket om i Forsvarspodden, der disse psykologene reiser ut til fronten for å hjelpe dem. Og grunnen til at jeg sier at dette er viktig, er jo fordi at, igjen, livet skjer. Derfor sier jeg at jeg ser en korrelasjon mellom vårt fredelige liv i Norge og krigen der, selv om det er to forskjellige ting. Sykemelding er jo, det er ikke mindre alvorlig, men det er jo sånn at vi er i fredstid, og vi får influensa, og vi blir syk. Buhu, sant?
Men livet går på en måte videre. Folk rundt deg skal ha en eller annen rapport, eller moren din er syk, sønnen din er syk,
Du må fungere uansett, hvis du skjønner hva jeg mener. Er du mor, så må du være mor, selv om du er sykemeldt. Noen oppgaver må man bare gjøre, og da må man mobilisere det man har for å kunne klare å ivareta det. Og så må man selvfølgelig også støtte seg på de rundt seg, og bruke de rundt seg på den måten som er hensiktsmessig. Og så vet man jo det, at sosial støtte,
det tromfer det meste. Det booster jo alt som du har i utgangspunktet. Det ser man jo i arbeidsliv. Man kan tåle så sinnssykt mye mer stress på jobb hvis man har kollegaer som er støttende og ledere som er støttende og som ser hva du gjør, gir deg bekreftelse, validerer det du står i, som ser at dette her vet jeg er tøft, dette her er kjempevanskelig og sånn. Så tåler man jo mye mer. Man blir mye mer robust på alle nivåer da.
Så det der er jo egentlig basic psykologi som man også da bruker i forsvaret som er kjempeviktig der da.
Men fy faen, det er så jævlig. Du er jo virkelig kanonføde da, hvis du er skadet, for da sier det seg jo selv, du kommer jo mest sannsynlig ikke til å klare deg når du har en ganske alvorlig skade som du tar med deg inn, da. Og det er det de ser, at hvis du har øvet på konkrete tiltak i den modul de har laget, operativ residenstrening, ORT, folk kan gjerne google det. Det er en veldig bra video, og veldig pedagogisk lagt frem, da. Ja, kanskje vi skal legge den som
i beskrivelsen av episoden, så kan dere se. Det er det at scenvirkningene, dette kan jo du mye mer om enn meg, men scenvirkningene av krig, trømmer og sånt, kommer veldig ofte av det at ting skjedde med meg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Eller at jeg ville bidra, men jeg fikk ikke bidratt, for eksempel. Det er jo det som er paradokset, jeg synes dette er bare interessant. Paradoxet er at i USA-
så har ikke de bare laget en støttegruppe for oss som var i krig, eller for oss som var i Afghanistan og sånne ting. De har laget en støttegruppe også for vi som ikke har vært i krig. For man har sett at hvis du har vært i forsvaret og ikke vært deployert, altså til utlandet, så er det mange som kjenner på det som skam.
eller jeg gjorde ikke nok, selv om vi vet objektivt, rasjonelt, at du som menig soldat bestemmer seg om USA skal inn i Irak eller i Venezuela. Det er det noen vesentlig lenger oppe i
i the food chain som bestemmer, men du føler på det likevel. Så det er følelsen i vektet, selv om det rasjonelle er noe helt annet. Så jeg tenker vi lager en støttegruppe for vi som ikke har vært i strid. Det er interessant. Det er veldig interessant. Og da ser man det her med at hvordan er det man kan jobbe med dette her da, så det er operativ resiliens trening er en...
veldig aktuelt, og jeg ser at de deler mer og mer fagfellegvurderte studier og bidrar mye inn der. Så jeg håper at jeg konkurrerer ut i andre til å få stipendiat der. Så til spørsmålet, ja, det er helt klar sammenligning. Jeg ser jo også, nå har jeg en kontorjobb, jeg jobber i en stab i forsvarsfellestjenester som er tett opp mot forsvarsstaben og mot forsvarssjefen.
Og der også er det det her med å sette seg delmål. Noen kjenner på at «Åh, nå er det veldig mye å gjøre om dagen».
600 milliarder skal jo brukes på en god måte i forsvaret, så vi får mange nye ansettelser, det blir mange nye oppgaver, og så kanskje noen funksjoner som ikke opplever å få flere ansatte, men likevel skal det gjøres mer. Oi, her er det problem. Eller man kan bli burned out eller overbelastning, som du har sett i kommunen.
Det kan være opplevelser av at har jeg noe å si for det store bildet? Den klassiske sånn der, jeg er bare en liten brikke. Så jeg jobber jo, altså dette er ganske teit å si, for jeg jobber jo med sikkerhet og etterretning i jobbet min. Men jeg går til kollegaer og sier at, ja, tar du fingeren i vannglasset, så er det på en måte din påvirkning, sånn sett. Men husk at uten den droppen i havet eller i vannglasset, så hadde det ikke vært noe vann der.
Og det er litt for å balansere ydmykhet med selvtillit, at ja, du gjør en veldig liten virkning, kanskje av og til kan det virke ubetydelig, men husk at uten deg så går ikke dette rundt i det hele tatt. Da er det ikke noe jeg forsvar lenger. Så jeg jobber faktisk litt sånn subtilt med prestasjonspsykologi i jobben. Det består jo av alle de små påvirkningene i den store bildet, ja.
Jeg tror ikke de vet det, jeg bare jobber litt sånn subtilt. Du bidrar litt i den her med å bare være litt som coach for alle de hver enkelt ansatt. Håper det. Altså de som coacher mer så vet ikke jeg det. Nei, ikke sant? De vet. De coacher var aldri hele tiden sikkert. Det er jo bare det å vise kollega støtte også da. At man bare egentlig bekrefter og gir anerkjennelse for den jobben folk gjør da. Det er jo superviktig.
Jeg trenger det også mye. Det sa jeg også i en intervju med TV2 eller podcast jeg var i. For da fikk jeg noen dypt spørsmål om hva med du da? Hva trenger Daniel? Jeg sier det rett ut. Jeg trenger validering. Det merker jeg også på
blitt veldig bevisst på. Jeg gjør ting, og så bare blir jeg sånn, jeg håper noen leser den i studien. For forskere og mennesker er jo sånn at vi trenger å bli sett og hørt at dette innlegget her var bra, eller den episoden du hadde med Henrik Herrebrøden, at den blir hørt og lyttet til. Det har jeg hørt på podcasten din lenge. Jeg er veldig kritisk i hva jeg lytter til.
Det må gi meg noe. Det må bidra til samfunnet. Jeg har litt sånne heftige parametre, mens andre er mer sånn, jeg vil jo bare høre om Big Brother og folk som er narkotikasjonale og sånt. Det er ikke interessert til det, det gir meg ingenting.
Så det her med å bli sett og hørt for det man gjør, så du sier å validere eller anerkjenne ord. Ja, og få bekreftelse liksom. Jeg sier at det er viktig, og så vil noen si at det er en dårlig trait. Det kan det godt være, men jeg er i hvert fall veldig bevisst på den. Ja, det er noe med det da. Det å være kjent med seg selv og se sine egne positive og negative egenskaper, men jeg ser jo ikke på det som en negativ egenskap. Det er jo veldig vanlig å ha behov for bekreftelse.
Men det kan jo være noe også... Vi har jo alle også med oss emosjonelle sår i bagasjen, som også gjør at noen ting trigger oss mer enn andre, og noen ting er viktigere for oss enn andre ting, kanskje basert på hva vi har fått og ikke fått når vi var små. Du fortalte jo litt om din oppvekst, at det har vært...
at du har hatt heldigvis gode folk rundt deg utenfor din kjernefamilie som har vært der for deg. Men vil du si noe om det? Tror du det også kan ha påvirket litt den veien du har gått som voksen? Ja, 100%. Jeg ferdte jo jul hjemme nå i Sogndal, der jeg på en måte er etterfra. Men jeg har jo bodd lenge i Bergen, som du hører på dialektet min da.
Så jeg har jo god familie der, blant annet. Og Elias Omberg, som også har vært gjest i denne podcasten, han er jo litt artig, for vi deler mye psykologisk innsikt. Så det er derfor veldig kjekt å bli kjent med deg, for du har jo enda mer igjen, kanskje. Og han er jo veldig opptatt av tilknytningsteori. Og jeg er jo det klassiske eksempelet på det motsatte av han. For han er jo såkalt engstelig.
Og det er jo litt sånn typisk, jeg stoler ikke på meg selv, så jeg legger alt ansvaret på den andre, eller jeg søker mot den andre, for det er en trygghet. Men jeg er jo avoidant. Og det er veldig tydelig hvis man ser i min historikk også. Så jeg er veldig sånn at jeg stoler ikke på deg, så jeg stoler mer på meg selv. Så jeg forlater deg. Dette her blir mye, liksom. Dette blir for meget via alle den klemmingen og sånt. Nei, helst ikke enn sånt. Slapp av. Sånn.
Og det tror jeg kommer fra at
For de som er avoidant, eller de som er unnvikende, så heter det. Det er jo typisk at du har i alle fall hatt foreldre, i motsettelse til de engstelige. Der var det ofte en foreldre, eller noen forlot deg, og sånne ting. Mens hos de unnvikende, så har jeg i alle fall hatt foreldre der. Jeg hadde en mor som var der. Det er jo bra at hun eksisterer, når man er ung. Men så er ikke hun kompetent til å validere følelsene mine. Det vil si at jeg kunne komme hjem fra skolen,
Og så sier jeg gjerne at den leksen her er så sykt vanskelig. Eller jeg kunne si at det er noen som mobber meg eller kaller meg stygge ting. Nå bare til noen eksempler, men det er veldig reelt for så vidt da.
Og så er jo hun sånn, nei, nei, nei, den leksen er ikke så vanskelig, og du er bare så dum, slutt å tulle, liksom. Eller, nei, nei, men du likte jo han Petter forrige uke, da. Han er jo sikkert kul, han, liksom. Det er bare sånn, det er bare tull. Gå og lekk på rommet. Så det var liksom...
det var ikke noen nysgjerrighet eller bekreftelse på at dette er vanskelig for deg, eller noe sånt. Det var liksom bare en avvisning av det da. Nei, nei, ikke bry deg om det, liksom. Selv om det er viktig for deg, så er det egentlig ikke viktig, på en måte. Ja, og det er jo typisk hvis man ser i mønster på unnvikende. Da har foreldrene vært der, men følelsen dine har ikke blitt møtt. Ja.
Og så er en god venn av meg da, fra barndommen. Jeg snakket med han lenge på telefonen i går. Han lo litt av hele greia, for nå er vi litt voksne, sant? Og nå, hvertfall for meg og han, han har vært med med mastergrad på Norges idrettshøyskole. Så vi er litt sånn bevisste, tror jeg da. Vi er ikke bevisst på å
Men han sa det på en sånn muntet måte at, ja, du husker jo hvordan det var, Daniel, da vi var små. Vi lurte jo på dette med matten. Matte var veldig vanskelig for meg. Det er faktisk den dag i dag. Jeg tror det er bare et monster. Det fikk to i P-matte. Er det mulig? Det var veldig skamlig på den tiden.
Og da var det sånn at du satte ned, og så, ja, du kan jeg få hjelp eller? Og så sånn, ja, men du er dum og skjønner ikke dette, og alle andre skjønner dette her. Og så ser man jo når man er eldre at dette er jo ikke sånn man skal gjøre det. Det var ikke motiverende, for å si det sånn. Nei, vilt takt. Og da har jeg fått et spørsmål, sånn klassisk, hva har du lært av dine foreldre? Sånn som alle får spørsmål om. Jeg har alltid svart det samme, jeg vet ikke hvordan jeg ikke skal være. Det er det jeg har lært.
Jeg kan jo si sånn at jeg har lært å sykle og sånt, men jeg vet hva jeg ikke skal være. Og jeg vil jo ha barn selv. Men er du da selvkritisk? Ja, og det er veldig riktig å analysere deg. Jeg er veldig selvkritisk. Det forstod jeg ikke før jeg ble ganske godt voksen, når jeg ble 32. Men jeg tipper jeg var så sent som jeg var 28. Da skjønte jeg at jeg stiller veldig høy kraft i meg selv.
Og det kom frem faktisk ved en tilbakemelding fra en av soldatene jeg hadde. For jeg jobbet som etterforsker i fem år med en sett Hanna. Vi var veldig gode kollegaer og etterforsket vold, voldtekt, økonomisk kriminalitet, sikkerhetsbrudd, alt mulig som forsvarer og mye samarbeid med politiet.
Og da var vi litt sånn, hvordan kan vi bli bedre, enten befalingsmenn eller kvinner, eller ledere, eller bedre etterforskere for disse soldatene i jobben vår. Så vi spurte om de andre ansatte ville ha tilbakemeldinger fra våre kjære soldater. Det er jo faktisk 12 av de vi ledet. De andre var ikke så interessert i det, men meg og Hanne ville ha tilbakemeldinger.
Da følte vi en modell som var to positive og to konstruktive. Men vi sa at hvis ikke du har noen positive, så ikke si de. Ikke si sånn at du er flink til å plukke opp søppel. Det er sånn tull. Men si to konstruktive, eller hvis du bare har to konstruktive, så bare si de. Da fikk vi veldig mange gode, så vi. Det var et bra tegn, hoppet vi. Så var det en, og han sa det til deg, Daniel, sersjont Osen. Han sa,
Jeg opplever at du har høyere krav til oss enn krav vi klarer å komme opp til. Det er alltid et slags tak vi bare aldri når. Så jeg bare, oi, det var interessant. Vil du fortelle litt mer om det? Ja, for eksempel på skytingen, eller på justestene du gir oss, eller etterforskning, hvordan du skal ta et avhør, åpne spørsmål, og den biten som er veldig viktig i etterforskning på et menneskerettslig nivå og sånt da.
så har du på en måte alltid en høyere standard jeg kommer liksom aldri opp dit i forhold til hva trening vi har fått da da skjønte jeg at, shit så begynte jeg å gå litt i sømmene på meg selv så spurte jeg Hanna hva tenker du? hun bare, nei du er veldig selvkritisk du holder deg selv veldig høyt og så har du samme forventning til andre og det beste eksempelet sa hun da sa jeg sånn, jeg har noen konkrete ting som jeg kan jobbe litt med
Best eksempel av det, Daniel, det er når du... Jeg tok lunsj og swipet på Tinder, mens det du gjorde, det var at du holdt på med russisk kurset ditt, samtidig som du så litt på batchoppgaven din i beredskap og krishåndtering. Da tenkte jeg...
kompis, slapp av. Jeg var bare helt nerd, helt på. Da skjønte jeg at her er det litt med at du har til fordel å hakke litt ned. Det er jo slitsomt.
Det er veldig slitsomt. Ja, det skjønner jeg godt. Du har liksom mammaen din på skulderen hele tiden, og forteller at dette er ikke vanskelig å gjennomnå, men du har skjæpt deg å ta det sammen. Og så er det jo veldig fort gjort også å tenke at når man er selvkritisk, at det er motiverende. Ikke sant? Man tenker jo ofte det at ja, ja, men hvis jeg bare kjefter litt på meg selv, så presterer jeg jo bedre, ikke sant? Men det viser seg jo at det er jo helt feil, fordi hvis du hadde kjeftet sånn på noen andre,
så hadde du jo klart å se at, oi, det er egentlig ikke motiverende, det får deg ikke til å ville. Eller det gjør jo ofte at du nesten får litt lyst til å gi opp, ikke sant? Ellers så presser du deg så hardt at du ikke får den hvilen du trenger, eller de pausene du har behov for, for å egentlig prestere på den måten du trenger. Vi trenger å være vår egen gode venn, ikke sant?
Og liksom prøve å komme oppmuntrende ord, da. Ja, og til akkurat det, sånn at du var jo bare rett på Rosinipølsen, holdt jeg på å si, selvkritisk. Du så jo bare det med en gang. Jeg har en annen kollega, en setter Tim Rudi Veiteberg. Han dro meg inn i etterhjemmet mentaltrening for breddidretten. Så vi har et program for lærere, trenere og...
De som ønsker å få intro innenfor idrettspsykologi, innenfor ungdom og breddidretten. Det er litt sånn å gi tilbake til samfunnet oppdrag. Og han sa da han møtte meg, vi har bare kjent hverandre i to år, og da først han satte meg, han sa du kommer til å bli utbrent.
Og så sier jeg, det kan godt hende at du har rett, men jeg ønsker deg velkommen. Og så gikk det litt tid, og så synes han det var et veldig rart svar. Det var litt sånn, du ønsker det å bli utbrent velkommen, det er jo veldig merkelig.
Og så gikk det litt tid, og han er litt sånn grublet på ting. Jeg er veldig sånn next, på en måte. Ikke på en bra måte heller, fordi blant annet jeg publiserte boken min. Så hadde en kompis etter sånn, som sa til meg, han tok meg på skulderen, sånn varm, god hånd, og sa han, nytt øyeblikket, du har publisert en bok. Jeg ser at du allerede er på det neste. Ja, ikke sant? Du klarer liksom ikke å være til stede her og nå, for du skal alltid et sted, liksom. Ja, og da...
Jeg tenkte han, Tim, at det er et veldig merkelig svar. Så så han litt på hva jeg holdt på med. Han legger merke til at jeg har mye ikke forstyr på telefonen. Jeg har jo av alle varsler. Uansett, jeg har ikke SMS engang liksom.
Og da sa han etter hvert at, vet du hva, jeg trekker tilbake inn påstand min. Jeg tror ikke du kommer til å bli utbrent. For jeg ser at du vertsetter søvn og trening så utrolig høyt. Og så har du også sosiale relasjoner. Og det er på en måte de tre tingene. Du kan ta på ernæring, du kan ta på meditasjon, du kan ta på ferie. Så du kan liksom legge på masse ting. Men han bare sånn, jeg ser det er tre ting som går gjennom seg. Du sover jævla mye. Du trener nesten hver dag.
og du har sosial omgang med folk da. Ja, men også det at du beskytter deg ved at du ikke har masse notification på mobilen og sånn, er jo et godt tegn, ikke sant? At du faktisk klarer å ikke, for det er jo noe som jeg tror jeg blir utbrent av, for det skjer så mye på mobilen hele tiden, og alle inboxene mine er stappfulle hele tiden, og jeg har jo ikke sjans til å komme gjennom, og det er noe som stresser meg, for det ligger der og venter på meg hele tiden. Alle de mailene som jeg bare, åh,
Sånne ting er jo på en måte, nei, du gjør ikke noe med det, du lar det ligge der, men likevel så har du det hengende over deg at du skal gjøre det. Og det skjønte jeg igjen, det er det som er artig med å bli eldre, det er en av de fordelene med å bli eldre, at vi lærer ting. Jeg skjønte ikke det, som du snakket om nå, før i 2023, for da var jeg et prosjekt som heter Ingen sosiale medier, 2023, via studentsamskippnaden i
Oslo, altså SIO Oslo. Så det ligger ute 3-4 episoder om ingen sosiale medier. Og by the way, jeg kan bare si meg en gang, jeg er ikke redd for å anklage noen. NRK, stjal ideen vår, den der avlogget serien, den ble stjal at jeg kom et innspill, og de bare, nei, nei, nei, det er ikke interessant for oss, ikke relevant.
og så beng, kom han ut rett etterpå, ja, og det har jeg skrevet til subjekt, så jeg er veldig åpen om det men, veldig fin serie NRK gjorde det mye bedre enn oss, vi har jo ikke et produksjonsteam, vi har ikke tilgang på hjerneforskere, sant så, men det var litt sånn morsom battle jeg hadde med de da, for jeg bare helsing denne kødden, så jeg kom med en ideen som prosjektleder jeg spurte hundre folk om, kunne du tenkt deg å være med i et prosjekt et år uten sosiale medier
klink alle sa nei. De spurte om jeg var gal i hodet og psyko. Så skjønte jeg at jeg må bare gjøre det her selv. Så meg og Kristian gikk et helt år uten sosiale medier. Da skjønte jeg at wow, her har jeg masse kapasitet til å lese, ta en telefon til... Tenk så mye tid da, man bruker på det der.
Telefon til onkler og tanter. Det som faktisk betyr noe i livet. Nå har jeg sosiale medier fordi det er veldig godt for markedsføring. Du markedsfører podcasten, jeg har min egen podcast. Studier, deler, coaching. Det er nesten sånn døden å ikke ha sosiale medier, for da får ikke du kunder. Eller du får ikke...
brukt stemmen din og så videre. Men det er også døden for oppmerksomheten din, og gjerne for søvnen din også. Jeg ser mye på dette med oppmerksomhet, som er veldig populært hos Olympietoppen forresten. De ser veldig mye på det.
Og søvn, det har blitt veldig populært. Ja, men man scroller jo ofte på kvelden før man skal legge seg, og så hindrer det utskillelsen av melatonin, som gjør at du sover dårligere, og det er så mange negative konsekvenser av det, selv om det er litt sånn positive også, som du sier, at du får...
Det skjer jo også mye der når det kommer til samfunnsdebatten og når det kommer til markedsføring og sånne ting, men så er det jo mye negativt også når det kommer til selvtillit. Du får liksom en sånn der illusion av at alle andre presterer så mye bedre eller er så mye mer vellykket enn deg, for eksempel. I hvert fall blant ungdom, så tenker jeg det er veldig destruktivt på mange måter. Men hvis vi skal snakke litt
om det med samfunnet vårt når det kommer til relasjoner, tilknytning til andre mennesker. Det er jo sånne ting også som kanskje blir påvirket av den tiden vi lever i, sosiale medier, men også når det kommer til disse appene med tanke på dating og sånne ting.
Hvor det er veldig mange ufrivillige single, veldig mange menn som strever i dagens samfunn, og kvinner for så vidt. Unge kvinner og menn sliter jo på hver sin måte egentlig.
Har du noen tanker rundt de temaene her? Skulle det vært et tema vi kunne beveget oss inn i? For du har jo sagt litt om det i ulike sammenhenger. Jeg tror vi begge to har noen artikler ute på det, faktisk. Og siste jeg hadde, den gikk helt, eller begge gikk viral for så vidt. Men siste jeg hadde var TV 2, angående hun
Martine Kraft. Folk tror jeg kjenner hun, men det gjør jeg ikke. Jeg brukte hun bare som en case study. Saken var, bare for å begynne først, er at hun nevnte det at hun hadde prøvd å date og sånne ting, og så hadde det gått helt etter planen, og så hadde hun en opplevelse, sånn jeg kan huske det, at ikke menn strakte helt til, eller det var mye sånn utetterligg, typisk
Og da argumenterte for at, og jeg har jo hatt han, Mats Larsen, i podcaststudio, han har jo først i en fagfag studert på menn, kvinner, dating og fertilitet.
så er det ikke rart at ingen er god nok for Martine Kraft. Hun er jo veldig høyt oppe på sosioøkonomisk rangstige. Så da er det veldig mange menn som ikke er god nok, fordi at ingen kvinne ble født, og så tenkte de «Jeg skal deite nedover». For ingen kvinner gjør det, som regel, hovedregel. Det finnes jo alltid unntak i naturen, selvfølgelig.
Også har mange reagert på ulike ting der. Hvorfor sier du nedevar, Daniel? Det er veldig nedlatende. Nedevar i et hierarki er som i naturen. Et menneskelig eksempel, jeg pleier alltid å dra denne her, det er at Erling Braut Håland er mer verdt enn Bård Finne i fotball. For han scorer med mål, han er i en tetere klubb, han tjener mer penger.
Den fineste fuglen får den fineste damen. Damefuglen, for å si det sånn. Sånn er det bare, dessverre. Jeg kunne ønsket det var sånn her. Vi tar bare 50 damer, 50 menn, og så bare møtes de, og så bare puler de, og så får de barn og sånn. Men det er ikke sånn det fungerer, da. Det har konkurranse. Bein har konkurranse, faktisk.
Så vi ser at når kvinner kommer høye opp på sosioekonomisk rangstige, som er en bra ting, fordi at Norge er et demokrati, vi har den frie kvinnen, de kan velge selv, bli advokater, leger, psykologer, sånn som du er. Du er også veldig høyt oppe, sant? Så det er ikke så mange menn som er like høyt oppe som Silje Kjevik.
Det betyr at det er mindre menn å velge mellom, og det betyr at det blir høyere konkurranse blant kvinner, som var den første artikkelen jeg hadde ute, som var at kvinner holder hverandre single. Det er en sånn veldig hard påstand, men det kommer også fra studier. For det blir sånn at hvis du har en veninne da, som er i et forhold,
Så er kvinner mer enn menn tilbøyelige til å si til en kvinne i et forhold at «Åh, du, men jeg er jo single og sånt, og det er jo... Han er brandmann i på byen i kveld, og skal ikke være med på byen». Så sier hun «Nei, men jeg tenker å chille med Trond på 41 og se på Netflix». Så sier hun «Ja, men jeg er ikke inn på tequila-shots». Og bare «Øh», var helt wild. Du bare sier ikke for at du ville si det. Og...
lettere for enn menn å dra en ut av forholdet. I hvert fall invitere til det og dytte litt på det. Men litt annerledes, vi er litt sånn ok, men da har han et forhold, da har han long gone. Det er derfor man har videoen om at man begraver vennen sin, for da er det ikke han med på ting lenger. Det er synd at det er sånn. Men ofte blir det jo slik. Så da har jeg ytret meg om det.
Og det interessante er at begge artiklene gikk viral på to ulike måter. Den første med kvinner holder hverandre single. Da var det folk som sa, du hater damer, du er helt syk i hodet ditt, og du er mannsjovinist og feiler deg og sånn helt sånn. Så jeg bare lot den ligge. Jeg svarte på noen kommentarer som var sånn saklige i Facebook, for jeg ville liksom møte opp da, ikke være sånn som å dele ting og bare gjemme seg. Det er stille feik når folk gjør det.
med at kvinner deiter ikke nedover, da var det helt motsatt. Folk bare, å fy flott, jeg er så sykt enig, og fuck menn, og de suger, og de er ikke litt gode nok for meg, og I'm a queen, og sånt. Jeg bare, wow, dette var interessant. Så laget jeg en sånn liten greie, at jeg tok begge artiklene opp, og viste masse kommentarer, og jeg bare sa det at, her blåser...
eller her henger folk på seg der vi inngår. Det her er det ingen egne meninger. Det er bare sånn, ok, ja, men ja, det passer meg, og derfor er det riktig. Det er jo sånn folk oftest er. Derfor synes jeg det er morsomt med de som lager videoer på Instagram om at du kan lage tidens studie om hvorfor karbohydrater faktisk er viktig for deg i forhold til...
hjernen din da, mens det folk vil høre er jo sånn hvordan blir slang på 1-2-3 det er det folk pryser om da så det er jo et problem at vi har 1,4 barn per kvinne i Norge det er kun konservative byer som Kristiansand og Vennesla som for to dager siden rapporterte om pilen som går opp den øker da
De hadde faktisk kapasitetsproblemer i vennesla. Hvor før du stod her? Ja, det var heftig. Min fatter sin kjæreste er jo jordmor, så hun har fortalt litt om at det som regel er rolig, men at det kan bli ganske heftig til tider hvis det plutselig blir babyboom, sant? Men den babyboomen har jeg suttet og ventet på i 20 år. Det er lenge siden det skjedde, faktisk.
Så det er et problem, og at menn og kvinner ikke finner hverandre singelraten er forresten snart på 50%. Og når jeg utfordret en forsker på dette her, så sa jeg sånn, du mener vel skilsmisserat, du, han slutter tull. Han bare, nei, singelraten. Jeg bare, oi, så er det halvpart, sier du at det er halvpart av Norges befolkning som er single? Snart. Ja. Så på meg dønn seriøst i øynene, sånn, ja.
Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube eller følge-knappen på Spotify. Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i PayPal, ved hjelp av Bitcoin eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed.
Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte. Jeg tenker også at menn kanskje også tror at de er mindre attraktive på datingmarkedet, fordi de ikke tør å tenke at en som da
objektivt sett da er høyere opp på rangstigen på et eller annet vis jeg snakket jo med, jeg har jo hatt Marisol Acosta som gjest, og vi snakket litt om det jeg tror kanskje også jeg vet ikke hva det handler om, men inboxen min er jo full av alt mulig rart men også full av menn som jeg lurer på om kanskje egentlig ønsker kontakt med
fordi de kanskje kunne finne meg interessant, men hvor de ikke tar ordentlig innsj. Og da gidder jeg ikke engang å gå inn på profilene, så jeg blir jo ikke nysgjerrig nok til å ønske kontakt, hvis jeg gir litt mening. Og da blir jo de avvist, selvfølgelig, for jeg gidder jo ikke å svare på sånn «Hei, har du en fin kveld?» Så er det sånn «Hvorfor skriver du til meg?» Kan ikke du bare være...
kanskje på et eller annet nivå prøve å pirre min nysgjerrighet, eller prøve å skille deg litt ut positivt. Si noe om hvem du er, hvorfor du tar kontakt, sånne ting da. Og så er det noen som har reagert litt negativt på det, og litt sånn, ja, men de er jo sikkert bare...
usikre, og vi bare sjekker ut og liksom, men det er litt sånn all or nothing liksom, altså jeg får jo ikke respekt for noen som ikke tør å gøtse og så kan man jo bli avvist, men det er jo bedre å bli avvist basert på når du faktisk har prøvd enn å bli avvist når du på en måte ikke prøver en gang gi det litt mening for deg, skjønn litt hva jeg mener når det er liksom mange som bare skriver hele tiden hei, hvordan går det, har du en fin kveld og så fin du var på det bildet og ikke sant, bare sånn
Hvor du blir sånn, ja, hva vil du? Jeg orker ikke dette her, jeg har ikke tid til å liksom, hvorfor skal jeg skrive med deg når jeg ikke vet hvem du er engang, liksom? Men forskning støtter jo det. Der er det at vi, altså vi tror, eller flere tror at vi blir mye avvist i dag i samfunnet, men forskningvis omvendt. Vi avviser for mykt, eller
Både menn og kvinner? Ja, men vi skal gi et eksempel på det. For før i tiden, så måtte man gjerne ut for å møte folk. Det er liksom nummer en. Og så hadde du, datingpoolen din var jo nabolaget ditt. Det var ikke hele verden. Nå kan jo du møte en sjekk mann fra Australia, sant? Det kunne ikke man før. Da var det Per Åge fra Vennesla, sant, som stod klar. Det var jo mye lettere det da. Ja, og det er egentlig riktig det også, for at...
Vi tror at flere alternativer gir flere gode valg. Det har vært en studie på at hvis du har 16 ulike syltetøysmerker versus 4-8, så velger du ingen syltetøy. Ja, det blir for vanskelig. Hvis du har mindre valg, så velger man i alle fall noe. Så valgbias er jo faktisk en reell ting.
Men ja, før måtte man ut for å møte folk, og da så man gjerne at, jeg kan ikke ta meg som et eksempel, men da så jeg gjerne at, oi, Silje, hun har jo masse kjekke menn rundt seg, her har ikke jeg sjans. Eller kanskje jeg vurderer meg som lik de mennene, eller høyere, så jeg prøver meg likevel. Det er litt sånn naturens side. Samme hvis du gikk ut, så så du at, ok, Daniel, han har jo masse damer rundt seg,
Jeg prøver meg likevel. Eller, jeg vet ikke hva. Jeg tror ikke at dette går bra likevel. Så jeg går på en annen kare da. Og denne her er en naturlig...
seleksjonen både av oss selv og av andre, den får ikke vi på Tinder. Så man har sett at kvinner bryr seg opprinnelig om tre ting. Det er intellekt, ressurser og kindness. Og du kan vise kun to av tre på Tinder. Det er jo intellekt og ressurser. Du kan jo stå foran en jåt og du kan skrive master i psykologi.
Men det kan ikke vise hvor snill du er. Det kan vise hvor høy du er. Det er veldig mange som er opptatt av. Ja, men det er en slags form for ressurser da. For jeg har gener som du gjerne vil ha.
Det er for mange kvinner å rapportere om at han var rik og sykt smart, men han var en idiot. Mange som rapporterer om det. Og så vil jo noen menn, altså man har jo sett motsatt hva det er menn bryr seg om, og der ser man at det er vesentlig større prosent på utseende i fiksjon. Ikke at det burde være sånn, men der er det mer sånn, «Jeg må jobbe på Kiwi, ja».
Noen store tits da. Enkelt og greit. For menn bare er... Ja, ja. Utsende har jo mye å si. Ja, menn er litt sånn. Men MacKinn Murphy, som deler mye forskning på Instagram, innenfor kvinner, menn og dating og sånn, han har sett at jo lenger tiden har gått nå, så ser vi at menn også begynner å bli litt mer...
bevisst på karriere hos kvinn. Det har ikke man sett så mye av før. Før kunne man nesten med to sekunder svare og si at menn driter 10-0 i hva du jobber med. Sånn, virkelig. Men nå... Og da vet de at de på en måte også er over, da. Kanskje. For jeg opplever jo at en del menn kanskje er redde for å være under på et eller annet vis. Og det er veldig naturlig. For når folk sier sånn...
Dette er en veldig spennende diskusjon, for mange sier at menn er usikre, eller føler seg ydmyket av kvinn. Og så er det mange menn som sier sånn, eller de tar hendene i kryss og sier, nei, jeg er ikke ydmyket, og jeg er ikke usikker. Så skal jeg si sånn at, ja, men selvfølgelig er du ydmyket og usikker. Alt i ditt biologiske system forteller at du skal være det. Jeg sier ikke at det er bra, men...
det er sånn du føler deg. Så jeg heller aksepterer at det er sånn du føler deg. Og så når kvinner sier det samme, så skal jeg si et mer tips til dem enn til hva jeg gjør til menn. Så sier jeg til kvinner at la han føle seg nyttig, selv om vi vet at han ikke er det. De bare, hva mener du? Nei, du har en jævlig høy lønn. Du har et tidlønnsjobb. Det han kan gjøre er kanskje å ordne på huset,
lage mat, åpne opp sultetyrglasset. Åpne opp sultetyrglasset, det er jævla viktig faktisk. Ja, men det er faktisk det, for jeg får det ikke opp. Jeg elsker at du producerer det. Da synes jeg det var veldig morsomt av deg også. Da har det hjulpet meg veldig mye, sånn smatteris, tror jeg det. Nettopp, og så skal jeg si at menn må faktisk, i de systemene, må føle seg nyttig.
Og så pleier jeg å si, selv om vi vet at nå er jeg kvinne, så er det ikke alltid han er det. Jeg pleier å si, la han føle seg nyttig. For så lenge han føler seg nyttig, så er mye løst. Veldig mye løst. Så jeg får si at, i stedet for at menn bare tar henne i krysset, jeg er ikke usikker. Jo, du er nok mest sannsynlig det. Du er nok mest sannsynlig ydmyket av kvinnen. Og det går bra, så lenge du anerkjenner det, og gjør noe med det.
Å gjøre noe mer det kan være å bidra til huset. Man ser også faktisk i studier der det er stedforeldre. Det er ganske morsomt når du er bonuspappa eller bonusmor. For opprinnelig så er kvinner mer tilbøyelige til å bli bonusmødre enn hva fedre er til å bli bonuspappa. For det at hos menn å ta seg av noen som ikke er sitt eget avkom, det er ikke helt...
Det er noe i mann som bare sånn, hvorfor skal jeg bruke tid og penger på dette greiene her, mens hos kvinner er det sånn, oi, han har jo fars håndtering og kan være omsorgsfull. Det er et bra tegn, så jeg kan være med på runde nummer to. Så det er opprinnelig. Men så ser vi at menn som gjerne ikke scorer high successful women, eller høyverdig kvinner,
De skårer de kvinnene hvis de har barn fra før. Fordi da ser kvinnen at oi, her er det en litt sånn snill halveis ubrukelig mann, holdt jeg på å si. Men han er for jævla snill da, og han møter alltid opp, og han er veldig omsorgsfull.
Ja, og så har han tydeligvis gode sømmere. I og med at han har barn fra før, så betyr det at han kan hvertfall få noen flere. Ja, nå tenkte jeg mest på omvendt. Hvis mannen er single, og så har hun barn fra før, da har hun lettere å få velge denne mannen her, som egentlig ikke når opp i konkurransen vanligvis.
Men hun har barn fra før, så hun vil gjerne ha noen som er der og som er snill. Sånn som kan hjelpe å ta vare på barna? Og da kommer han inn og skårer denne høyverdig kvinnen, for da er hun med på det. For da har han dusten av en alfa, eller et eller annet stokke. For det er jo det som er baksiden av koinen. Hvis kvinner velger en høyverdig mann, så må man vite at den høyverdig mannen har mest sannsynlig
ti andre damer også, som man kan få barn med.
Så det er risiko begge veier da. Hvis du velger lavere dimmer, så kan du få en lat kar som du ikke finner attraktiv og som ikke når opp til dine standarder. Men han er det i hvert fall da. Han er veldig snill. Ja, ikke sant? Han stiller opp når du har barn med kolikk liksom. Ikke bare på jobbreise eller et eller annet annet fornuftig å gi gåsehjøne. Så nå er det veldig sånn lang greie om kvinner-menn-dating og bytte fra hiklet til hit. Men hva tenker du sånn
åpent spørsmål når du ser alt dette her. Ja, jeg snakket jo litt med Marisol om det også, og det var jo litt annet, eller det handlet om litt det samme, det der med at menn skal føle seg nyttig, men det var jo i parforhold da, så var det litt det at jeg tror at en del kvinner også må la mannen få være nyttig, fordi en del kvinner skal ha kontroll på alt, og skal fikse alt selv,
Det har sikkert noe med samfunnet å gjøre det også. Før så hadde du som kvinne kontroll over alt hjemme, og det var det du drev med, og så providet han, så han følte seg nyttig på den måten. Men nå bidrar begge inn med ofte like mye penger inn i husholdningen.
Og kvinnen tar seg av det meste hjemme. Veldig mange menn stiller opp veldig mye, så det er ikke det jeg sier. Men det er litt sånn at en kvinne kanskje føler at han er ubrukelig hvis han ikke gjør ting på sin måte. Han gjør ting feil på hennes måte. At han...
Og så klager man på at han ikke bidrar, da. Ikke sant? Men så er det noe med det at, ja, men la han få bidra, da. Tillatt han å ta de oppgavene som han er god på, sånn at han også føler seg mer nyttig, da. Så det handler jo ikke bare om at han må steppe opp gamet, det handler kanskje også om at kvinnen må la mennene få lov til å være der for oss. At vi ikke skal være så himla...
sta og fikse alt selv eller ha kontroll på alt, ja, så blir kanskje ikke den den vasket like bra når han gjør det. Men skitt, da blir det gjort da. Altså, det er litt den der da, at jeg ønsker jo ikke en mann for heller
Jeg ønsker en mann som jeg kan lene meg på når jeg trenger det. En som kan fikse ting. En som er trygg, omsorgsfull selvfølgelig, men som jeg vet at
er det for meg som jeg kan lene på når ting blir vanskelig da. En som støtter meg ute i det offentlige hvis jeg blir hengt ut, eller altså, og en som tør å stå i stormene, og som også tåler meg da, og takler at jeg kan være litt sprø noen ganger, og ikke alltid er like fornuftig, og kan være følelsesstyrt, og sånn, og som...
Ja, så det er sånn, jeg trenger ikke en som, altså det er jo praktisk, og man tjener godt, liksom. Det er jo fint, for da slipper jeg å tenke på det. Men det er ikke det som er det viktigste for meg. Jeg kan fint bli sammen med en håndverker som bare fikser alt hjemme jeg. Jeg ser ikke på det som
å se nedover, så lenge han er relativt fornuftig og smart, og man kan faktisk være ganske smart uten å være akademiker. Veldig mange akademikere er brødhuer. Ja, de klarer de eksamenene, og de har en mastergrad og sånn, men det er veldig mange veldig dumme som har mastergrader. Jeg tror jeg klarer å se at noen kan ha ganske høy intelligens, selv om de har valgt å ha en mer praktisk yrke. Så for meg,
Så tenker ikke jeg at det er under. Jeg tenker at det er kjempefint og praktisk. Hvis han bygger huset vi bor i, fantastisk! Det første er at du sier hva du trenger og hva du vil ha. Mange opplever jeg av kvinner, og det er ikke for å ta kvinner, men det blir sånn at de skal konkurrere om meg, og jeg er liksom the shit.
Ja, du er nok mest sannsynlig the shit, men jeg tror det kan være bedre å ha en samtalepartner når man begynner å bli eldre enn å dø alene. Det er flere som har sagt at det er studier som viser at single er de mest lykkelige. Men i og med studier som sier at det er veldig kjipt å være ensom, og at de fleste, faktisk flere enn færre, vil ha en partner når de dør.
og hvordan skal du få det til hvis du bare er på Ibiza og drikker tequila? Margaritas! Og det andre der, så det er veldig interessant, for der har jeg spilt inn et artikkel til, det var litt rart at når du først har fått litt bensin på bålene, så tror du at noen publiserer alle alt. Så jeg lagde en artikkel om hjem til jul, som jeg kalte for «Samtidens parringspsykologi».
Så jeg delte til NRK, VG og egentlig alle. Ingen har proposert den. Da sier jeg det du sa. Jeg brukte Bo som et eksempel. Har du sett Hjem til Jul? Han er Bo, han snakker den. Han er så fin. Det han har er jo intellekt og kindness
Kan hende at det mangler litt på ressurser, men han klarer å bygge et hus. Bare det at du kan bygge et hus gjør at du er ressurssterk. Han har sitt eget firma. Ja, så her ser vi at Johanne, hun blir prøvd sjekket opp av på jobben. En eks kommer tilbake. Jon Karev, som er en singel alenefar, prøver seg på henne. Det er veldig symbol på hvordan kvinner har det i dag. Det er veldig mange som prøver seg.
Heltiden.
Også er ikke alle de her gode nok. Det er et eller annet de mangler på de ulike nivåene. Han karen som er singelenene for, han har en eks som er helt crazy. Eksen er jo litt over, så hun er litt forbi eksen sin. Og han sjekker seg på jobb. Han puler jo på kollegaen hennes. Så han er en player. Det er jo en klassiker. Det er sånne arketyper som legger seg i denne serien der. Det er det. Og jeg hadde en på kontoret mitt her forrige uke.
I det selskapet Her, altså hun etablerer ressurser, veldig kult sånn kvinnelig nettverk. Og hun sa rett ut, etter jeg ble single, hun har vært sammen med noen over stund og hun har barn og sånt da, og så etter jeg ble single, det er nesten utelukkende folk, altså menn, med barn, eller som er i et forhold, som prøver seg på meg. Altså det vil si at, ja, altså folk i forhold som prøver seg på henne. Og det er jo en arketype, nevnt.
Her har du en tannsjekker som er player, du har eksen inne der, single, en far med psycho-eks. Du har alle de arketypene. Men Bo vinner. Hun har jo egentlig ekskludert han også en periode, for hun tror at han har kjæreste, for hun bartender ned og så touchy-feely, så jækla overhyggelig, må du. Da virker hun som om hun er sammen med han Bo. Så er han egentlig single og bare en snill fyr.
De finnes der ute. De gjør det. Men derfor er det litt sånn samtidens paringspsykologi, at det er mye ulv der ute. Så er det også et par snille folk der. Ja, heldigvis. Vi får håpe at han dukker opp. Nettopp. Men det er jo litt sånn vanskelig, synes jeg. Jeg har jo lagt bort de der dating-appene for lenge siden, fordi det er bare slitsomt.
For jeg skulle ønske vi kunne gått litt lenger tilbake til der vi kunne møtes mer fysisk. For det er jo som du sier, det er så mange ting du ikke ser på disse appene, og du får jo mye flere avvisninger også. Fordi problemet er jo at før så var det sånn at vi møtte noen, og så var det en form for kjemi der, ikke sant? Du synes det var hyggelig, kjekk, whatever. Og så var det en form for kjemi der, ikke sant?
Og så etter det inisielle møtet, så fant du ut at, åja, vi liker hverandre, så vi har lyst til å date. Men nå er det første date å finne ut av om det er helt at vi liker hverandre og har lyst til å date. Så blir det jo mye mer usikkert. Du har jo ikke peiling på hvem det er før du møtes. Fordi lukt har noe å si, bevegelse har noe å si.
stemmen har noe å si. Det er så mange ting som har så mye å si som du bare ikke vet før du møtes første gang. Da skal du mye mer til for at det klaffer. Det blir en jobbintervju. Det er sykt slitsomt. Forskere er jo på din side. Det har man sett at
dating-apper... Vi får ikke den avvisningen hardt nok som vi begynte på sistene, men aldri avsluttet. Det betyr egentlig at du ser alle som sveper ja på deg, men du ser ikke de som sveper nei på deg på dating-appene. Så det finnes folk der ute, spesielt menn, som bare tenker «Åh, shit, jeg er jo den fyren». Og så er det egentlig...
flere tusen som sier nei til deg, men du tenker at du bare har megadraget. Jeg har en venn av meg, han er veldig åpen og ærlig og sårbar. Han tilhører nedre percentilen menn, og der ser man at det er en
indikasjoner på at du må ha 300 000 swipes for å få et ja. Det er ganske mye. Hvis du er litt høyere oppe, så er det opp mot 30 000 swipes du må ha for å få et ja. Så det er jo en veldig kjev fordeling, fordi vi er så utsendet fokusert at han var kjekk, eller han hadde gjort, han har ikke gjort
Han jobber i private banking, eller han her jobber i det offentlige, jeg kjenner avskom. Vi er veldig raske på avtrekkene. Og det ligger jo litt i vårt promiskiøse paredanningssystem, at hvem velger jeg når det er ti stykk på raderekker, i stedet for den som du nevner med at man går ut, man vet ikke helt hva man møter, men det kan være at det er...
hyggelige Geir Kåre og Per Arne, det er som alle fra Fredriksdalen, men det er ikke det. At det er folk der ute som har et godt hjerte, og som du sier, lukter noe å si, bevegelser noe å si, hvordan du artikulerer deg har noe å si, blikk har noe å si. Det er ikke alle som klarer å holde blikkontakt. Det er noen som er veldig psyko, fordi jeg leste en bok om at de holder blikkontakt, de sitter sånn. Dette blir litt varietest. Ja, da blir det også litt sånn feil, det er fire dager, sånn.
Ja, veldig tro på. Altså, jeg ser jo de her vaffelløpegruppene som har poppet opp. Jeg har ikke noe sett det. Nei, for jeg jogger av og til rundt i Oslo sentrum, og da ser jeg bare sånn her den lange pølsen av mennesker som kommer da. Jeg tenkte sånn, hva er et F-nø? Så googlet jeg litt, og det er et sånt vaffelløpeklubb, som er et sånt singelløpeklubb da. Så de har poppet opp, og så var en venninne meg...
I forsvaret spurte vi om et sted, jeg husker ikke hva det heter. Det minner meg om Salt, men det heter ikke Salt. Der du går på en scene, og så skal du snakke om den single-veninen dine. Eller single-kompis, jeg har ingenting å si. Så sitter det single-folk i salen, og så kan de stille spørsmål. Da sa hun at jeg har valgt deg til å være sånn, så jeg bare, når skal jeg det? Det er ikke avtalt dato, men jeg vil at du skal gjøre det. Så hvorfor vil du ha valgt meg? Nei, for jeg tror du hadde...
oppriktig snakket meg frem. Men jeg tror det hadde også vært en jævla kødd. Det hadde vært litt humoristisk. Men da hadde jeg håpet på at jeg hadde truffet en bra person. For da er tanken litt sånn menneske til menneske. Også at du får filtrert det gjennom en venn. Så da kan man si at hun er en liten kløne, eller man kan si at hun er veldig flink til å rydde, og snill, og trener mye, ambisjøs.
vil ikke ha barn, for eksempel. Så vet de ute der at, ja, ok, ok, ok, noe for meg, eller ikke noe for meg. Men hva tenker du om disse mannfolkene som er i seriøse forhold, og som prøver seg hele tiden på damer som er single? Altså, jeg er litt sånn,
Det er jo en del av de som jeg tenker at de har tenkt å fortsette å være i det forholdet. De har bare lyst til å ha seg en elsker inne på siden. Men er det ikke også vanlig blant menn at de vil være sikre på at de har noe annet før de forlater et forhold de egentlig ikke har tenkt å være i? Vi kvinner tror vi oftere bare gjør slutt, og så vil det være single en periode. Mens en del menn
egentlig bare gå fra det ene og rett over i noe annet? Er det noen statistikk på det? Har du sett deg litt inn i det? Ja, og der vil både han Leif Edvard Ottisen Kinnear, han er jo evolusjonspsykolog, og Mats Larsen vært uenige med det. Fordi at de ser at det er tydeligere at kvinner er smartere enn menn, på en måte. Det kommer til hvordan de forlater forholdet. Det vil si at kvinner...
oftere enn menn innleder igjen et nytt forhold med en kollega eller venn det er ofte en sånn connection fra før av menn er litt dummere i den forstand at de kan ha seg på et julebord eller det med en vilkårlig person bak en busk og så blir det slutt og så er det ikke noen plan, tilstendig panikk eller de
Man ser i studiet at menn så ikke den komme. Det vil si at kvinnen bare sier sånn, og dette kan være et masse tegn på at jeg forlater deg, at jeg har ikke sex med deg, jeg bryr seg ikke så mye om deg. Og så går det tre måneder, sier det, yes, nå er det slutt. Og så sier man, hæ? Hva skjedde nå? Hva skjedde nå? Det er helt sånn. Du har prøvd å si dette i to år! Ja, sant. Hvis kvinner er mer sånn at man har innledt et nytt forhold, oftere med en kollega eller venn, eller på en gang til noen med en sosial interaksjon med deg da.
Og så har man følt og kjent litt på det over tid. Ikke at det er utro, men at de bare har kjent at her er det noe annet jeg har lyst på, som gir meg en mer langsiktig avkastning enn det jeg er i nå.
Så man bygger seg opp det, og så har de sørget litt for seg selv, eller sånn, dette blir trist, det har gått tre til seks måneder, og så når de først sier at noe er nok, da er det nok. Men det er mer sånn at du hadde deg med henne bak den busken, og så kan det være at du sier at noe er nok, men så skjønner du at det var litt godt med...
med kjøttkaker og poteter hjemme likevel, den der pizzaen ute. Hun vakre dame med store pupper og sånt, det var artig det også, men det var egentlig bedre å være hjemme. Så menn er litt dummere der, mens kvinner er litt mer smartere i hvordan de gjør ting. Når de først går, så går de hardt. Ja, da har de en plan ofte. Det er det det er. Men
Men hvor ofte er det at menn som er i et forhold de ikke trives i, avslutter det forholdet uten å ha noe nytt å gå til?
Jeg får liksom inntrykk av at de bare blir i forholdet og nesten bare venter til hun gjør det slutt, liksom. Men det er riktig. Akkurat den biten er helt rett. Det er jo flere kvinner, vesentlig flere kvinner, som gjør det slutt enn menn. Og det er det som er litt sånn morsomt når folk har viftet med det der flagget at «Skilsmiseratioen, du må ikke gifte deg». Og så sier jeg «Ok, men»
Vi kan godt ta opp samboerbruddstatistikken, eller kjærestibruddstatistikken, for den er vesentlig hardere. Altså, folk som gifter seg, selv om skilsmisseratoren er høy, så holder de lenger ut enn de som bare blir kjærester. Bare samboere, liksom. Ja, og det tror jeg det har med å gjøre, dette er bare min egen teori oppi teorien, det er at...
Man tar ikke nok ansvar. Så det vi har forlovet seg, eller gjør noe seriøst, det er å ta ansvar. Man må bære ansvaret for livet, og hvis jeg velger Silje, så er jeg med Silje. Og det er sånn det blir. Og så vet du det at hvis du begynner å slå meg, så burde jeg ikke være med Silje. Da kan det være lurt at jeg går et annet sted. Så jeg sier ikke at man skal være der for alltid. Mange romantiserer besteforeldrene sine, sant?
Så vet man det at bestefaren han både slo og voldtok, sant? Og så, ja, men de var noe i alle fall sammen. Ja. Var det så lurt? Ja. Ikke helt sikkert, sant? Men i dagens samfunn er det det omvendte. Vi har jo lett for å vanne plen bak et annet gjerd enn vår egen plen, sant? Ja.
For meg handler det veldig mye om ansvar. Det med å bære vekten og tyngden av at nå er jeg i et forhold, eller nå er det sånn det blir.
vannet det der du er da. Elias snakker veldig mye om dette her, og han er jo forkjempet for at du skal kjøpe blomster til kjæresten din og sånt. Og så sier jeg gjerne at for min del, så kan det gjerne bli litt meget. Jeg tenker kanskje det kan være andre små ting. Det kan være at i dag, når Silje kommer hjem fra jobb, så har jeg middag klart jo. Jeg har vasket litt, jeg har ordnet litt med ungene, jeg har satt i stand...
Han har boen som er hundepasser. Han har kommet og hentet hund. Jeg har gjort sånne små ting da. Jeg har veldig stor tro på det. Det må ikke være de helstikkes blomsterne hver gang. Beklager Elias. Nei, det er veldig hyggelig med blomster, Elias. Men det er jo de små tingene som jeg tenker at har mest å si. Det er at man
Få med seg hva hun setter pris på, og ta utgangspunkt i det. Hvis du vet at hun alltid har blomster på bordet, og så ser du at du begynner å bli litt vissende, så er jo det en veldig fin guest. Men så er det jo noe med, ok, men hva er det hun...
hva er det hun ønsker og trenger på et eller annet vis, og så kan man ta utgangspunkt i det, i stedet for å ta utgangspunkt i hva man selv hadde satt pris på, hvis jeg gir litt mening. Jeg vet at hun liker akkurat disse smågåttene, eller jeg vet at hun liker akkurat...
det til middag. Hun pleier alltid å bestille det når vi er ute og spiser der, så da kan vi ta fodora hjem. At man liksom legger merke til hva hun liker og hva hun setter pris på, og så gir henne akkurat det. Det er jo noe som jeg i hvert fall setter pris på, at man på en måte, åja, du husker det, liksom. Da føler man at, ok, men han
er oppmerksom da og skjønner liksom hva jeg vil ha det er hvertfall mitt kjærlighetsspråk på en måte at man ser deg at man er på med seg, hvem er jeg hva har jeg behov for det var jo på et sånt
samlivskurs i regi og forsvaret. Da var det to psykologer, eller terapeuter, som snakket om dette med kjærlighetsspråk. Jeg synes det var veldig interessant å bli kjent med seg selv og hva man foretrekker. Jeg la jo merke til at jeg trenger
eller jeg liker da anerkjenne ord kanskje det er der mitt barndomsdrømme kommer fra vet du ikke, ikke sant? Fikk aldri bekreftelse, så det er veldig behov for det nå. Jeg tror på det. Også
Det andre var at jeg liker tjenester. Og da sa de i foredragsholdene at det er ikke sånn at selv om du liker at det er så betyr det ikke at du skal ha slaver rundt deg, men at du setter pris på at det kommer noen med en kaffekopp at det er gjort rent på disken. At jeg verksetter tjenester veldig godt, eller høyt da. Jeg tror det har mye å si. Det er et ordtak at det du
ikke blir bevisst på eller er bevisst på, det gjør noe med deg men det du blir bevisst på kan du gjøre noe med så den er jo litt sånn fin da, kan du navigere og jeg har jo hatt noen artikler ute i forsvars sammenheng at bevissthet holder ikke, du må gjøre gjøre ting da, og det er også gildt for prestasjonspsykologi med tanker, følelser, adferd, at veldig mange er i tankesporet eller følelsesporet men plutselig, vi må gå litt mer mot adferd, altså hva er det du gjør
Så i stedet for å være bevisst på nødutgangen, eller være bevisst på at du må ut og det er førstehjelp når som helst, så sier jeg at kanskje jeg heller bare øver på å gå ut nødutgangen sammen, og så kan vi etterpå ta 30 kompensjoner og to innblåsninger slik at vi har gjort det.
For jeg tror det har mer å si da. Det har veldig mye mer å si. Enn at du bare er bevisst på hva alle nødvendig gangene er, og er bevisst på at du må kanskje utføre først å hjelpe denne bussen her. Og det er det du øver deg på som du blir god på. Ikke sant? Det du gjør. Og også sånn, hvis noen bare sier at jeg er en sånn person, eller jeg liker sånn, eller jeg gjør sånn,
Men man ikke følger opp med handling, da er det jo ikke noen ting verdt heller. Du er jo hva du gjør. Jeg tror at du innleder med samfunnet. Hvordan er samfunnet i dag? En ting jeg har tenkt på er at det er mer robusthet eller resiliens. Resiliens er jo egentlig motstandsdyktigheten mot stress. Men i foredrag har jeg lekt litt morene, så jeg kaller det for motstandsdyktighet med stress. Det er ikke sånn at når du lever livet...
så vil stresset bare forsvinne, det er deg mot stresset. Du lever på en måte med det. Vi vet jo blant annet at når du har puls mellom 115-145, som er en såkalt gul zone, så lytter du mer. Det kan være at jeg har det nå for alt jeg vet. Da lytter man aktivt, man tenker på hvordan kan jeg si det på en velformulert måte, for eksempel, eller pupillene mine er klare for å ta inn lys i rommet. Jeg er liksom veldig påskrudd, sant?
Mens hvis det blir over 145, så kan det bli rød og svart zone, at det blir overload.
Så dette her med å ha robusthet i forhold til at vi må leve med det stresset vi har. Og stress er jo positivt også. Det gjør jo at vi presterer bedre, som du sier. Hvis du hadde sittet der nå og ikke vært skjerpet, så hadde jo dette blitt en dårligere samtale. Det du sier der er en kognitiv refortolkning. Noen sier at det kan være bra også. Det er opptatt av meg utover at vi må se på at det at du er nervøs er også en bra ting.
Og videre innfor dette robusthets- resiliens-sporet da, så opplever jeg, og jeg er den som pleier å si at når man ikke har barn selv, så må man være veldig forsiktig med å peke på folk. Jeg tror at jeg også kan være en av de som kommer til å bare gi en eller annen iPad i fremtiden. Ja, for dutt. Shut the fuck up. Her, ta iPaden. Men at man oftere da opptatt av at man viser barna, eller viser ungdommen at
Livet er tøft, og her er det noen måter vi kan overkomme det på, at vi ikke syr puter under armene. Kjenner du til Tone Rose-historien? Altså fra Walt Disney og sånt? Tone Rose, ja. Det er veldig interessant, for den viser egentlig alt dette her. Da er jo det
En kong og en dronning som ikke vil invitere hun malefika inn i et selskap eller noe sånt som de har. Maleficent, jeg tror det er lupen der når de skal døpe den der Torne Rose. Stemmer. Jo, det er noe sånt. Og da inviterer ikke de inn hun, for hun er jo ond, sant? Hun er jo den onde dronningen eller noe sånt.
Så da holder man ondskapen på en armlengdes avstand at dette her skal vi ikke eksponere våre barn for, for du er jo helt psyko. Og så kommer disse tre fene inn, og de er jo på en måte de snille, men så er det et eller annet med at siden ikke man inviterte hun malefika inn, så gir hun en forbannelse om at når denne ungen blir 16 år,
så skal hun spise et frukt. Nei, hun stikker seg på en ten. Hun skal stikke seg på en torn. Ja, for hun gir en sånn spill, holdt jeg på å si. Ja, riktig. Forbannelse. Forbannelse, ja. Ja, da skal hun stikke seg, og så skal hun dø, egentlig. Men så kommer de tre fene inn,
og klarer å redusere forbannelsene, slik at den ikke blir så ille, du blir bare bevisstløs ut livet, som jeg kanskje ville sagt er nesten verre. Du sover resten av livet. Du sover resten av livet. Koma, ja. Og så vet vi til historien at det kommer en prins og kysser denne prinsessen, og så blir hun frisk, og de lever lykkelig alle sine dager. Men hva er det det egentlig viser? Jo, det viser at hvis du ikke inviterer ondskapen inn, og møter ondskapen,
så vil den ta deg dobbelt så hardt senere. Og det her ser vi også i samfunnet, at vi holder det ubehagelige, slemme, vanskelige litt unna. Jeg sier ikke du skal invitere torpeder inn i huset ditt, det kan være grunnen til at de er i fengsel, men at vi er nødt til å møte konflikter. Hvis du har noe på jobb, at man tør å ta opp det som
du føler virkelig opptatt av deg inni deg da, antageligvis bare kvele kjefen din, for du får ikke anerkjenne ord, eller du får ikke nok fri for eksempel.
Eller det at hvis man har en uenighet i familien, at man møter eller inviterer den uenigheten eller konflikten inn og prøver å løse det. Og det vil også ungdom og barn se at «Oi, ok, dette her var tøft og vanskelig, men mamma og pappa, de helst ikke, eller han fetter en eller venn, de håndterte det ved kommunikasjon, ikke ved vold». Så jeg synes jo denne historien er litt sånn fin.
å nevne da, fordi den illustrerer poenget veldig godt, at det er mye ondskap der ute. Hvis ikke du forbereder barn og ungdom på ondskapen her og nå, så vil den ta deg, for du er ikke forberedt når du slipper ut ungen i samfunnet. For det er veldig mange malefiker ute i samfunnet. Det finnes narsisister, det finnes tyranner som vil ta deg, og da er ikke du robust nok for du har ikke møtt ondskapen
i hvert fall på hjemmebane inni det trygge huset ditt før du kom ut da. Jeg tror robusthet eller resiliens
viktig da. Ja, at barn lærer seg også å løse opp i ting selv, og ikke skal foreldre som skal blande seg inn i alt som skjer heller. Hvis man har søsken for eksempel, at de lærer seg jo hvordan håndtere ting og konflikter og ting som er vanskelig, hvis ikke noen skal blande seg inn hele tiden også. Jeg tenker jo at det kan være veldig viktig og bra.
og vite det at det er ikke sånn at alle kommer til å være snille mot deg, og så kanskje trøste etterpå når noen har vært slemme, i stedet for å skulle forhindre at noen er slemme. Fordi det er en del av verden, og det å
Det å lære seg å trøste seg selv når den andre er kjip mot seg, er superviktig egentlig. Da er du god mot deg selv når den andre er kjipe. I stedet for å bare kritisere seg selv for at man gjorde feil selv, for eksempel. Hans-Andre Risholm-Liverø, han har jo over 500 podcastepisoder i sin syn. Veldig bra podd, og han er jo kollega alltid av deg, psykolog-
Han snakker om at det er jo det man gjør i psykologien, at man tar inn en pasient, og så er det veldig tunge poser, kaller jeg dem reumatusenposer, så tar jeg som psykolog, i hvert fall leker jeg det, så tar jeg de fra deg, så burde den lette litt, du får snakke litt, grått litt, whatever, så er det at, men livet, det kommer til å fortsette, så du skal få en tilbake igjen, så gir jeg deg en pose, så tar jeg deg en pose,
så gikk jo det ikke greit da. Så gir du den andre tilbake noe etter hvert. Og da bærer du livet til spurde alene og stolt, og at det her fikser du. Jeg var i kirken i går, og det er jo i dag at i første mosebok, kapittel 3, 12, så handler det blant annet om Adam og Eva. Nemlig det at
Adam skyldte jo på Eva, eller på Gud egentlig. Han sa at, hvordan kunne du gi meg en kvinne? For hun ga meg et epple, eller ofte har det blitt protettert om et epple, men vi vet egentlig ikke hva frukt det var, hvis man leser Bibelen. Det var en frukt. Hun ga meg det helsikesfrukten, epple eller noe, med gift i. Hvordan kunne du gi meg en sånn dust kvinne?
dumme Gud, skylder på Gud. Så går det an å, når du peker utover, så er det tre fingre under her, og de peker mot deg selv. Måtte du spise det epplet? Nei, du måtte jo ikke det. Går det an å tenke kritisk? Det var en slange der og masse greier i den hagen som de var i. Eventuelt å ta ansvar selv, se innover,
å gjøre noe med noe som heter don't fight the circumstances i forsvaret noe som heter improvise, adapt, overcome dette har skjedd mot deg aksepter så det er liksom improviser, tilpass deg og kom deg over det så er det ikke sånn at i et psykologisk spor at det alltid er uten å bare ignore and override men noen ganger må vi snakke om de vanskelige tingene men når du har blitt forgiftet finn den motgiftsspruten ASAP
Du må gjøre noe. Shit happens. Hvordan skal du håndtere det nå, når det først har skjedd? Og det å bare ta på seg offerrollen, eller det å skulle skylde på alle andre, eller å skulle...
bare legge seg ned og tenke at det er ikke bare kjipe ting med meg, og det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Men bare, ok, dette er situasjonen nå, hvordan skal jeg komme meg videre? Hvordan skal jeg stå i dette og gjøre de tingene jeg trenger for å komme meg videre? Det er noe som heter acceptance and commitment therapy, som har hovedfokus på de tingene der. Så det høres jo litt ut som litt i de baner. Men så er det jo det med
at man tenker på at det er masse ondskap der ute, men jeg tenker vi har også med oss ganske mye vonde og vanskelige følelser på innsiden, og veldig mange destruktive ting vi gjør i livet er jo en måte å unngå det på da. At vi legger lokk på våre egne følelser, og vi prøver å holde våre egne følelser borte. Det er ikke malefika eller malefisent som vi liksom skyver bort, men det er mer at vi prøver å skyve bort vonde følelser vi har med oss, og
Og det er jo litt sånn at da får du jo heller ikke løst opp i det. Vi sier litt mening at hvis du hele tiden unngår det som er vondt,
så vil jo det på en måte hele tiden hjemsøke deg i alt du gjør videre i livet. Så det er litt sånn, det er jo en del av de handleposene kanskje, at man kan åpne de og se på det sammen, og så vil de jo være lettere å bære etterpå da. Hvis du faktisk tør å konfrontere dine egne dæmoner, den styggen som sitter på skulderen og kritiserer deg for eksempel, at det er jo noe vi har med oss, det er jo noe i meg som skaper disse problemene, som også gjør
at det blir mer konflikter med alle relasjoner jeg har i livet mitt, hvis ikke jeg tar tak i det selv da. Anne-Henrik Herrebøen snakket jo om
mye om dette her i forhold til prestasjoner er man i behandlingssporet eller ikke når det kommer til idrettspsykologi og det at liksom man er jo i en egen kategori man er ikke i behandlingssporet sin det er jo psykologer som er med med ordentlig journalsystem med krav til sikkerhet og konfidensialitet og faktisk at du har faciliteter til det og da
snakket han om hva var det siste du sa? Egne dæmoner? Egne dæmoner, ja. Nå kommer vi på det. Når det kommer til angst, blant annet, så har man sett at gradvis eksponering er faktisk veldig lurt. Mens på depresjon, så er det ikke sånn at det heter jo
Brent barn skyr illen. Det er ikke sånn at alle som skyr illen skal bare ta på hånden på kokeplaten. For det er faktisk vondt, og du skal ikke gjøre det. Det er for den grunnen til at du skal ikke gjøre det. At du kan skade deg selv.
mens på angst så ser man der at noen gradvis eksponering det var en psykolog på politisk skole han hadde et veldig bra eksempel han hadde en sønn som ville begynne på kickboxing for han syntes det var kult da også fikk han så mye juling til å begynne med da sa pappa jeg er drittredd jeg har ikke lyst til å gå på kamp jeg har ikke lyst til å gå på trening jeg har ikke lyst til en dritt egentlig ja ok men vi kan se liksom
hva er det du gjør, sant? Meg og deg kan slås litt i stuen, ta på deg handskene, og så bare ser vi og smaker litt på det. Ja, ok, prøv den litt frem, og så begynner faren å instruere litt. Ok, dukk her, slå sånn, blablabla, og så var det på trening, så gikk jeg mot en litt dårligere eller yngre utøver, fikk litt mestring, fikk litt tilbakemelding og sånt,
Så sa han at så kunne jeg skru nesten på klokken, sa han, et år frem i tid. Og da sier sønnen min til meg i stuen, pappa, jeg gleder meg til å gå kamp. Jeg tror jeg kommer til å få noen slag også, men jeg kommer til å gi noen slag også. Så vi bare snudde helt. Og da sa han at det handlet om gradvis eksponering. Jeg kastet ikke han inn i en MMR-ring med mek på en måte. For da hadde jo i hvert fall personen her på trømmer for livet. Så der hadde det veldig stor effekt. Og
for det var innenfor angstdomene. Så har man sett litt, dette kan du mye bedre enn meg om, men innenfor depresjonen, at hvis man prøver, jeg har et bra eksempel som Sondre Liverød hadde, det var en som var veldig deprimert da, det hadde gått ganske gale dette her med eksponering,
Og så var det en klassisk psykologspørsmål. Hva liker du å gjøre da? Så sier denne personen som er deprimert. Nei, jeg liker å gå på kino. Det har jeg alltid likt før, men nå er jeg så lei meg, og jeg synes ting er så mørkt. Nei, men da synes jeg du skal gå på kino med en venn av deg. Så gikk denne personen på kino da. Jeg liker lei seg etterpå. Jeg får ikke til kino heller. Og da ble det også en greie. Så det hadde det litt sånn, og så forteller han litt om mekanismen i hjernen, og videre ting som...
som er korrelert med idrettspsykologi for så vidt, men det er mer ditt behandlerfelt enn mitt. Og hvorfor det blir sånn. Det er ikke sånn at det alltid blir sånn, men det er et eksempel på at vi må skille litt mellom deprimerte og de med angst. Så det var veldig interessant. Ja, fordi det er jo det som er at når du er deprimert, så de tingene du tidligere likte å gjøre, blir ikke like lystbetont. Man har ikke...
man opplever ikke glede og mestring og engasjement og iver og alt mulig sånn. Og det er jo forskjellige grunner til det selvfølgelig, men en ting som jeg har lagt merke til i hvert fall er at ofte er det tegn på at de har lagt lokk på følelsene sine. Det har vært noe som har vært for vondt, eller som man ikke har klart å håndtere, eller som man ikke klarer å kjenne på. Og det som er
Domt er jo at man kan ikke bare legge lokk på de følelsene som er ubehagelige og vonde. Da legger man også lokk på de følelsene som er gode. Hvis du har lagt lokk på alt, så mister du tilgang til seksuell lyst, du mister tilgang til noe som helst av energi og overskudd. Det er som om kroppen din går helt i dvale.
Så det som jeg ofte gjør, er å lette litt på lokket. Prøve å se litt opp i hva følger smerten da. Finne ut av hva er det som egentlig gjør vondt. For hvis man tåler den smerten, og gir plass til den, så får man også plass til alt det gode da. For
Fordi man kan ikke bestemme det der helt, enten man slår av alt, eller så må du gi plass til alt, og som regel er det mye mer hensiktsmessig å både gi plass til de dæmonene man har med seg, og alt det som gjør vondt og er smertefullt, men
Men da får jo livet mer farger, for det er jo det mange sier, at det er helt grått. Det er litt sånn svart-hvit. Du ser alt igjen med et par med briller, ikke sant? Du klarer ikke å glede deg over de tingene du egentlig burde glede deg over. Hvis du har blitt bestefar, så burde man jo være glad, men så er jeg ikke det likevel, og det gjør det ofte ekstra ensomt og ekstra vondt.
når du ikke klarer å glede deg over de små tingene som du tidligere likte å gjøre. Så da er det jo ikke like gøy å gå på kino. Du kan gjøre det, ja, men du kommer ikke til å føle den samme mestringen og gleden som om du var deg selv.
Så det blir jo en veldig annerledes måte å behandle det på, men jeg behandler også angst litt på den måten der. Det med eksponering er jo kjempebra, og nyttig og viktig, men ofte så er jo eksponeringen da for noe i deg da. Eller en sånn frykt, eller en side av deg som skremmer deg, og som gjør at du unngår ting. Jeg tror Jordan Peterson hadde eksempel på det, en eller annen som var fått for seg at
at vi spiser dyr, det er jo helt forferdelig, hvordan kan vi slakte dyr? Og da endte det med at de fra avstand bare så på kjøttdisken, på, hva kaller de, meny, bare for å ta et sånt norsk eksempel. Man bare så på kjøttdisken fra avstand, der han sa vi kan ta pauser, vi trenger ikke se på deltiden, du kan snu deg og sånt. Til at man gikk bort til disken og bare snakket, for han hadde jo gjort en avtale om han her er
slakteren, om at gjerne liksom smiler og bare møter kommende. Og da gjorde han det. Jeg kom, vil du se? Her er hjortekjøtt, og her er lam, og pekte litt. Så han litt på, da var han litt nysgjerrig. Han hadde lagt merke til det. Ok, det var litt spennende likevel. Helt til det at hun selv, pasienten, sier, kan jeg få se hvordan dere slakter dyrene? Det kan være at det er litt meget for meg, men jeg tror at jeg vil det også.
Det var langt ned i behandlingsløpet. Da snakker vi et år frem i tid der også. Men den gradvise eksponeringen. Det er det jeg mener at i livet, at man bare får sett litt ondskap. Vi skal ikke se alle 18-årsfilmene når du er 13 år, for det blir på en måte feil det også. Men at det vil være noe ondskap i tegneserier, og det vil være...
Han fulle onkel, sant? Ok, du trenger ikke være med han i tre timer. Bare at du får sett han. At det her er en som ikke tar ansvar. Her er det en som drikker seg sønnen sammen. Pappa skal fikse det. Jeg skal ta en liten prat med onkel Alf, ikke sant?
jeg tror det kan ha noe å si da, på hvordan man selv tar inn dette her og bruker det i verden senere da at det ikke bare er det som du beskrev i stedet, som heter unngåelsesadferd, veldig mye opptatt av det på Olympietoppen også at, sånn som en idrettspsykologen sa, at det var en en utøver som alltid hørte på Bruce Springsteen når de vanskelige tankene kom, så sa han sånn ok, hvorfor gjør du det da? Nei, for å slippe å tenke på de vanskelige tankene
Det må jo være godt. Kommer de vanskelige tankene senere? Ja, hver kveld. Altid etterpå og før. Ok, tror du dette her er lurt da? Nei. Ok, la oss snakke litt om det. Og så gikk de inn i det. Så det handler om at vi må gå litt inn der skoene trykker. Ja, for innmellom kan det distraksjon være en grei måte å håndtere noe på, men i lengden så er det jo litt at du blir innhentet av det før eller siden.
Men nå har vi snakket sammen en stund. Da kutter vi. Jeg vet ikke om det er noe mer som du føler at du ikke har fått sagt, for jeg avbryter deg litt og vi beveger oss i ulike retninger og sånn, men hvordan synes du det har vært å komme hit i dag, og hva er det noe mer du vil si nå før vi runder av? Nei, veldig fint å være her i podcaststudioet ditt, veldig profesjonelt. Også digger arbeidet du gjør, både
i politikken, men også i psykologdomene. Så takk for at jeg fikk komme med Silje. Tusen takk for at du ville komme hit og snakke med Silje.
SmS#43 Elias Omberg om maskulinitet, hook-up kultur, mental helse og emosjonelle sår
Elias Omberg (21 år) er psykologistudent, influenser, samfunnsdebattant, poet og foredragsholder. I denne episoden snakker vi om maskulinitet, hook-up kultur og mental helse blant ungdom....