12/6/2025

BEKMØRK RAPPORT FRA FRONTEN: Danske Michael om Pokrovsk, ukrainsk moral og Veteran Aid Ukraine

04:00

Tidligere soldater diskuterer sine erfaringer og mål for å støtte Ukraina, til tross for personlige traumer.

07:41

Dyptgående diskusjon om russiske infiltrasjonsgrupper og utfordringer ved å bekjempe dem i krigssonen.

17:18

Kampene i Kupiansk er enklere å holde tilbake enn i storbyene, men utfordringene vedvarer med russisk tilstedeværelse.

22:41

Organisasjonen bygger patruljebåter for å støtte ukrainske veteraner og håndtere veteranproblemer i Ukraina.

31:33

Ukrainske soldaters moral er synkende, preget av utmattelse og lengsel etter å overleve i krigen.

Transcript

Ja, fjerde året med den moro juligenseren nå, Jonas. Ingen kommentarer lenger, ingen som ler. Det du ikke bør gjøre nå, det er å legge den på loftet. Legg den på Finn, så får du noen kroner, og noen andre latter for All I Want for Christmas i Srakfiskbroderiet. Denne julen.

På TV2 Play får du filmene. Seriene. Og stemningen du elsker. Til bare 48 kroner i måneden i to måneder. Og best av alt, Disney Plus er inkludert. Alt du elsker på ett sted. TV2 Play.

TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for håndverkere. Og IT-selskaper. Og feskebåter. Og rideskoler. Og rørleggere. Og så passer TripleTex for regnskapsbyråer. Og make-up-artister. Og stylister. Og legekontorer. Da kommer det et lite stikk. Og så selvfølgelig for eiendomsmeglere. Ja, du har sikkert skjønt det nå. At alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex. Hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no

Du lytter til Ukrinapodden, en podcast fra Nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvin Seter, og jeg er journalist og programleder. I dagens episode skal dere blant annet få treffe den danske soldaten Michael, som har kjempet i Ukrina siden 2022.

Da Thomas Bløndal og jeg var på reportasjereise i Ukraina i januar i år, så traff vi Michael, og da fortalte han mye om hvordan han ble skadd og hva slags kamper han har deltatt i. For at dere skal få et litt bedre inntrykk av historien som Michael forteller i dag, så starter vi dagens episode med et lydklipp.

fra videoreportasjen som Thomas lagde. Dere som ser denne filmen her på YouTube vil forhåpentligvis få se selve filmen som en del av podcastepisoden. Tusen takk for at du lytter til Ukrinapoppen. Det eneste tidspunktet i Ukrine var at jeg tenkte at det var det. Nå er det slutt. Danske Mikael har blitt skadet fire ganger mens han har kjempet på ukrainsk side siden fullskalige nasjonen startet.

Jeg ble skredd én gang med en drone som fløy etter meg. Jeg var formået å ramme, så ble jeg skudd én gang, og så ble jeg ramt to ganger av artilleri.

Han var nær døden da han ble truffet av artilleri i Avdivka i oktober 2023. Vi bærer ham på en båre. Jeg er fors til venstre, og det er jo fire mann til en båre. Og granaten lander mellom meg og ham bagved. Så den lander lige mellom oss to. Så jeg kikker sånn mellom mine fødder, og da jeg kikker der ser jeg bare hele min...

omkring min ben bare lyser opp fordi fragmentene de er rødglødende når de springer så man kan se det ligner en stjernekaster og så med det samme gir jeg min ben opp jeg tar min handsk av og så gjør jeg min finger bare sånn her og så sidder min lillefinger her

Jeg ligger der og bløder overalt. Jeg har to arterieblødninger i det benet her. Jeg har denne arterieblødningen og en arterieblødning her. Jeg har tre eller fire arterieblødninger på samme tid. Med en arterieblødning, hvis man lar den være, kan man dø innenfor en minutt. Og du har fire, så det går sterkt. Jeg begynner å kalle om noen skal komme over og fyre tonicke på meg, innen jeg får blødet. Så kommer ham, det er Estheren der. Han kommer løpende over til meg. "Hey man, you don't look that good."

Og så forteller han en joke med at hvis han blir rammet nå, fordi han bruker hans egen tonikær for meg nå, hvis han blir rammet nå, så slår han meg i el. Fordi nå har han jo ikke noen han kan putte på seg selv. Jeg hadde fem på. Jeg hadde to på det benet her. En, en, en. Jeg hadde på alle led, alle lemer hadde jeg tonikær på. Men det kunne jeg ikke merke. Fordi alt annet gjorde mer vondt. Det var to ting. Jeg vil vekk herfra, og det går vondt. Det var det eneste jeg kunne tenke på. Fordi min hjerne, den var sånn helt...

Så jeg hadde ikke tenkt på familie og sånn. Og så tenkte jeg også det der dronen kommer, men jeg skulle dø. Det var det eneste treet jeg tenkte på på et tidspunkt. I den der teamen der jeg lå der. Selv etter å blitt skadet for livet, har hverken lysten for å bidra eller positiviteten forsvunnet fra noen i dansken. Nå skal jeg hjem. Nei, jeg blev. Jeg startet med å trene ukrainske soldater her i Kiev. Og nå er jeg ved å være klar til at jeg skal ut igjen. Hvor skal du da? På Krofsk.

Hvordan er statuset på Krask? Rett skitt. Og det gjør du frivillig? Ja. Bare å holde "driven" i gang? Jeg tror det er mange ting. Min historie lyder jo meget traumatisk for mange personer, men jeg vet ikke hva det er. Jeg ligger ikke søvnløs om natten, jeg har ikke flashbacks med det, og jeg er ikke ked av det som har skjedd.

Velkommen tilbake til deg, Jørn Sund Henriksen, leder av Norsk Ukrainsk Vennforening. Takk for det. Det er også en stor glede å ønske våre to ekstra stase gjester, forholdt til å si det er kanskje ikke noe som heter det, men det er ekstra stas å ønske dere to velkommen. Daniel Viksynd fra Veteran Aid Ukraine. Velkommen, det er første gangen du er i studiet på Ukraina-båten.

Ja, takk for at jeg fikk komme. Først og fremst er jeg her i studio. Siste gang var vi, satt jeg i Kiev og hadde et podcast med dere. Da hadde vi en video-link, hun kan bra det også. Så har vi med oss internasjonalt besøk også, Michael fra Danmark. Skal vi kalle deg tidligere ukrainsk soldat, blir det riktig? Ja, det virker det. Jeg har arbeidet, kjempet for Ukraina siden starten av krigen, og nå...

stablet på henne, mange forskjellige ting. Ja, og det tenker vi skal snakke noen av de forskjellige tingene i løpet av denne episoden her. Men hvis vi begynner å kjøpe dem, dere har jo begge to base i Ukraina. Hva er det som tar dere til Norge den gangen her?

Nei, det er jo vi i Veteran Aid Ukraine har jo nå fått Michael med på laget, skal jobbe litt med oss, og nå er det litt for å introdusere ham for en del av våre støttespillere her hjemme, og ja, vi har en runde der vi skal snakke litt med donor og prøve å samle inn penger så vi kan fortsette vår sak og det vi driver med i Ukraina, for Ukraina. Og vi treffet jo deg i Thomas Eid da vi var i Ukraine i januar, Michael, da var du ferdig rehabilitert

da, etter å ha gått på noen ganske stygge skader i Avdifka. Ja. Kan du bare si, hva er det som har skjedd med deg? Hva har du gjort siden vi sist så deg i i januar? Jamen, siden vi så oss sist, der har jeg arbeidet i Nukrinska her, et reglement jeg ikke riktig kan snakke om, men vår sektor har vært på grovstede av det store talet i de fleste medier noen omkring. Så

Så du har vært, og hvor lenge var du der? Hvor lenge var din utplassering? Kan du si hvor lenge du har vært, hvor lenge var du i det området? Litt over seks måneder. Og hvordan var det å være, altså på Krosk blir det beskrevet som et av de verste stedene langs frontlinjen akkurat nå. Hvordan var det for deg?

På kroppssektoren er det den hårdeste sektoren vi er sendt til. Det er der hvor de beste brigadere blir sendt til, fordi det er så stor behov for de best trenede soldater til å presse ordsene tilbake. Det er et...

et arbeid oppe bakke, hvis man kan si det sånn. Det er et umulig område. Det er jo der de beste russiske dronebrigader blir sendt til, de beste assault brigades blir sendt til. Det er krem del av krem av russernes herr, der blir sendt til Prokofsk, og de er så mange ganger flere enn oss, så det er et meget svært område å arbeide i.

Kan du si noe om hva slags oppgaver du gjorde? For du har jo blant annet et skadd kne, som gjør at du har gjort ditt siste stormangrep, mest sannsynlig, vil jeg tro. Eller hva slags oppgaver gjorde du? Vår oppgave var å ødelegge russenes infiltrasjongrupper.

som trenger igjennom den ukrainske linjen og så sidder de bak ved oss og så skaper de rav fordi når det er russere bak ved deg og foran deg så er det jo meget naturlig at stillingerne begynner å flykte og så får de grensen til å rykke tettere og tettere på oss så vårt oppgave det var å være som QAF, altså Quick Reaction Force

at når de fant russiske infiltrasjongruppene inne i baglandet på oss, skulle vi jo ut og slå dem ihjel, innen det ble alt for mye kaos og frontlinjeposisjoner begynner å falle sammen. Kan du beskrive hvordan disse russiske infiltrasjongruppene fungerer, hvordan de jobber? Hvordan foregår en sånn typisk infiltrasjonsgruppe? Det er sånn sett mye simpelt. Det er russiske...

DRGs står for Deep Recon Groups og den måten de gjør det på er 1-2 mann tar ut alene og jo flere mann det er, jo større sjanse for det er at man blir spottet av droner så 1-2 mann de har valgt et spesifikt punkt de skal sette seg på så setter de seg så de neste to mann kommer måske en time senere normalt tar det en 15 mann å lave en gruppe på 8 mann fordi cirka halvdelen blir slått ihjel på veien

Men det er russene litt like glad med. Så de trenger inn i området, de graver seg ned, enten i gamle stillinger, eller så laver de en ny stilling selv. Og så skal de bare holde stillingen, enten de er nok mann, til enten å angripe stillingerne, bag ved seg eller foran seg.

Og det skal vi så nå slå dem ihjel innen de er nok mann. Og det tar cirka en halv dag til en dag for dem å la en gruppe store nok til å angripe fra. Og skjer det her da kontinuerlig gjennom hele døgnet, eller hvordan foregår det? Så sender det russerne en til to mann

i timen, 24 timer i døgnet, eller er det noen pauser, eller hvordan fungerer det? Normalt gjør de det i solnedgang og soloppgang, fordi det er der hvor vi skal skifte droner fra nattedroner til dagstroner. Så de har et vindu på cirka en time til to timer, hvor det er ingen droner der kan se noe overhovedet.

Og det er der de normalt skifter. Men russene har så mange mann at de kan gjøre det kontinuerlig hele tiden. Så enten gjør de det på en motorcykel som man nok har sett hvor de bare kører med 100 km i timen til der hvor de skal. 500 meter fra der hvor de skal ha posisjon. Da smider de motorcyklen og går resten av veien.

Og så setter de seg der. Så det kan variere mye med hva tidspunktet de gjør det på, men normalt er det fra solnedgang til solnedgang, så cirka fire til seks timer i løpet av en dag. Og hva slags soldater er det disse russerne sender frem?

Fordi du sier at det området du var i, så er jo noen av de beste russiske styrkene. Men vi vet jo også at den russiske herren består av mye variabel kvalitet. Det er mange der som nok ikke hadde sluppet inn investerende her, men som man tenker på er expendable, som de kan klare seg uten. Men disse som utfører disse stormangrepene, er det, kan du si noe om hva slags, er det her stort sett disse avgjørende,

alkoholiserte landsbybevarende fra Rødhusland, eller er det her godt trente folk som vet hva de driver med? Det er mye varieret. Noen ganger får man de rett og høyt trente FSB-drengene fra FSB Alpha, eller GRU,

som er "deep reconnaissance" eller så får man en helt alminnelig infanteribasjon som har fått vite at det er deres jobb de neste to månedene. Så det kan variere veldig mye, men man oppdager det nærmest med det samme fordi de vet hva de laver, de har "ghillie suits" på, de har "thermal cloaks" altså de her tepper som termisk ikke kikker og de ikke kan se igjennom. Så det kan variere mye, det kommer an på hvor viktig

Stillingen er, de gjør det jo over hele fronten ved Bokrovsk, men hvis det er spesifikke steder, så sender de deres mer spesifiserede folk inn. Men det man skal tenke på med de her G-teams, det er jo at det jobb her er nok noe av det farligste, fordi du kan jo ikke få forsterkninger. Du er fanget i en boble omkring ukrainerne, så du kan jo bli angrepet fra alle retninger.

Så tapstallene på de her G-teams er meget høyt, men det kan variere meget hvilken slags soldater de sender. Og når du sier at det er gruppa de som skal sendes ut for å ta de ut, for å drepe de russerne som har kommet seg gjennom, er det droner dere bruker da stort sett, eller går dere også ut til fots og har infanteri mot infanteri? Hvis ikke vi kan slå dem hjelm med droner, så sender vi infanteri ut.

Og 9-10 ganger der skal vi jo ut og rydde det siste. Fordi uansett om du har ryddet det hele, man kan ikke være sikker inntil man har sendt folk ut på jorden. Så normalt pleier det å bli blødt opp i løpet av en halv dag, et par timer, og så blir vi så sendt ut og ryddet resten. Men russene de er meget bedre enn vi gir dem kredit for. Det er mye svære motstandere.

Så selv om man hører så mye om alle de dronerne her, det er også mye varieret med hvor effektive de dronerne er, især når det er på så stor skala hvor de laver de her angrepene. Du nevnte motorsyklerne, og i starten ble det kanskje gjort litt mer av her i Vesten spesielt, at man lo litt av de russerne som kjørte frem på motorsykler, at det viste hvor...

Hvor dårlig det sto til med en russisk kjern at de hadde byttet ut stridsvognene og panseret opp personell kjøretøy med motorsykler. Men det er vel en grunn til at de bruker motorsykler. Også fordi det har vel en effekt, de også, eller? Meget stor effekt. Og det er jo også det med en stridsvogn, det er jo det NATO har bygget opp på med store armerede kjøretøy og...

i store formasjoner og bare kjøre frem. Og det var jo også det russene gjorde inntil midt 23, hvor dronen ble så stort et problem at det ble jo umulig å gjøre mer. Da er motorcykelen, det er jo fleste ganger, det er det hurtigere køretøy å kjøre i. Det er mye mindre, så det er mye mindre sjanse for å bli oppdaget. Og mye mindre sjanse for å ramme miner, så det er faktisk ikke så

Fordi vi bruger dem jo også selv i Ukraine, med motorcykler og ATV's og sånne der, men russerne de gjør det på meget stor stil, så det er derfor man ser det meget mer fra russernes side. Men det er jo igjen, det er en nemmere måte å komme igjennom fronten på, enn det er med en armeret køretøy, men det er også til meget mer fare for personellet der bruger det, fordi det er jo ikke noe som beskytter deg, du sidder jo bare på en motorcykel. Så det er jo sånn litt russernes tilgang til krig, det er at

Så lenge vi vinner, så er det litt limere med hvordan vi kom til det, så lenge vi vant. Og i vestlige doktriner, der er det jo hvordan vi vant. Om vi fikk et hus, men vi mistet ti mann på det, er det så det er vær å få et hus med ord som sier at vi fikk huset.

Så ja, det er en kalkyl, et regnestykke for russerne, at så lenge de har såpass god tilgang på mannskap, så kan de jo fortsette sånn som de gjør. Nå vet du på en måte fasiten av hva som skjedde med Pokrovsk, at den byen er vel gatekamper omtrent i hver eneste gate nå, i hvert fall om den ikke er fullstendig under kontroll av russerne. Kan du si noe om hva som gikk gærent

der, uten å avsløre noe du ikke har lov til å si. Kan du si noe om hva som gikk galt i forsvaret av Pokrovsk? Vi har jo skjønt det sånn at de russerne klarte å infiltrere

den sørlige delen av Pokrovsk og presset seg videre inn i byen derfra. Men kunne du si noe om hvordan dere mistet byen? Det er jo sånn til å bare eksempel, og jeg tror jeg allerede vet det selv, det er jo mangel på mannskap. Det er jo russene som kan sende fem mann ut, og de gjør det jo mange, mange, mange, mange forskjellige steder. Du kan måske sende folk ut og rydde stillingerne 40%,

og de resterende har du ikke mannskap nok til å rydde. Og så kan man jo godt regne ut hvordan regnstykket det ender, at hvis du kun kan angripe 40% av alle rosene der er inne i byen, så kan du godt se på et eller annet tidspunkt, så begynner det å bli mer og mer og mer, inntil det blir uoverskueligt. Og det er jo det problemet, og det blir jo ikke på kropps, det er at det ikke er nok mannskap til å skubbe rosene ut igjen. Så når først de får et fodfeste,

så er det sånn sett umulig å få dem ut igjen. Så er det bare et spørsmål om tid, til hvor lang tid vi kan holde dem tilbake, inntil vi mister byen fullstendig. Og det er jo det, det skjedde i

Og det var også det som skjedde i Bakhmut, det var det som skjedde i Avdivka, og det var også det som skjedde på Krofsk nå. Og Kupiansk foregår det på samme måte. Det har ikke gått like fort, men det skjer jo det samme der, og nå ser det ut som det er på vei inn i Sivetsk også. Altså Kupiansk er jo noe nemmere å holde, fordi det er en skovområde, det er jo en stor nasjonalpark.

Og skov der er det jo helt standard infanteritaktikker, hvor du har en skov og det er lange trench lines, og så er det et par bunkerer man kan gjemme seg inn i. Og en by der kan du jo gjemme deg overalt. Alle har en kartoffelkeller, alle har et hus, så det er jo meget svære å rydde folk ut i en by enn det er i en skov. Så det har vært noe nemmere å holde dem tilbake i Kubiansk enn det har vært i storbyene på grunn av russernes...

stor tilgang til personel og så er det også litt nemmere å få fatt på russene når det er i skov og med droner for eksempel.

Vi har snakket om at du har vært stygt skadet tidligere, men det ser ikke ut som du har fått noen nye skader den gangen her. Ja, ja, ja. De siste skadene var de vi snakket om sist. Jeg har ikke blitt skadet siden sist. Er det fordi du har tilbaketrukket rolle nå, eller hva slags oppgaver har du utført nå på Krofsk? Hva var din rolle?

Selve min rolle? Jeg var, hva heter det? Jeg var så bare en 2IC, altså en nest kommanderende i gruppen. Men i den oppbygningen vi har i den enheten jeg arbeidet i,

nestkommenterende er ikke noe som blir brukt, det er bare ham som har radioen. Alle er med til å ta beslutninger, alle er med til å ha en stemme, alle er med til at hvis jeg ser noe, og jeg ikke er gruppefører, og jeg sier det er det vi gjør, så kan man også gjøre det sånn. Så selve stillingen hadde ikke så mye å gjøre med hva mitt arbeid var, men jeg hadde jo bare en radio.

Men du var fortsatt med ut i felt også? Sikkert. Du var også med ut i felt? Ja, mange ganger. Rydde en masse for å skåpe en masse av de her DRG-teams ut. Og det var jo et svært arbeid, men meget viktig også. Og med vår tilstedeværelse, vi var også sånn et moralsk support på fronten av den.

Fordi man har en litt bedre gruppe, brigader hvis man kan si det sånn. Så når andre normalt infanteriseres, så blir de noe mer gladere, fordi nå vet de at

spesialisterne er kommet så har vi jo også brukt til sånn moral support, så noen ganger skulle vi også bare ut og bare vise at vi er der så de kan si, ok, drengene de her så skal det nok bli ok Hvordan gikk det med for eksempel kneet ditt? Jeg har ikke kikket nærmere på gangstillingen eller ganglaget ditt den gangen her, men da jeg treffte deg i januar så holdt det jo ganske mye men kneet har holdt seg på plass

Det holdt seg på plass. Det var litt de første missionene. Efter en mission kunne jeg nok ikke gå de neste fire dager. Men det ble bedre og bedre. Jeg har jo stadig gikk de knæet. Så det var jo også på det tidspunktet jeg begynte å tenke at det...

i noen alder skal jeg sitte og si at jeg har blitt for gammel til denne slags arbeid. Og var det det som skjedde nå, at du føler at du er for gammel og gjort litt, eller hva var det som gjorde at du trakk deg ut av den ukrainske herren? For du er jo en sivil mann i dag. Ja, og jeg tror det er en blanding av at min kropp ikke kan holde til det mer, og jeg har kjempet i over tre år i Ukraina, og

Med dronetrosler nå, det er simpelthen blitt umulig å gjøre det arbeidet jeg er spesialisert til, så jeg tenkte det var den rette tidspunkten å stoppe på. Og da, for nå har du gått over til Veteranet, du jobber der, blir det riktig å si? Ja, det blir riktig å si det sånn, han jobber for oss, med oss. Vi bygger jo båter, blant annet til ukrainske forsvaret nå, så vi får liksom...

med ukrainske veteraner da og vi så da vi trengte en lederskikkelse en som har vært sasjant i herren som kan ta litt styring på ting der og da var Michael perfekt egentlig opp mot det snakket språket vårt og

Har en god forståelse med ukrainerne, så han var perfekt inn til det vi driver med der. Og så er det også dette med, når du har vært ute og kjempet lenge, sånn som Michael Haas, så for å få en overgang til en sivil stedværelse, så er det greit å ha en myk, og der må gjerne fortsette litt innenfor det man tidligere har drevet med, eller støtte opp om det man tidligere har drevet med. Så for oss var det en vinn-vinn, og for han så tror jeg det var en vinn-vinn, og

Ja, vi har snakket lenge med Michael om disse tingene, om vi kunne hjelpe hverandre, og så lenge jeg har kjent han, så har det vært en interesse for det vi driver med, og vi har alltid sett en mulighet for om vi kunne hjelpe han med noe.

For det du sier, det er bygge båter nå, er det et relativt nytt prosjekt? Ja, det har vi på et års tid nå, cirka. Det begynte egentlig, altså, Vestlandet i Ukraine hadde to målsetninger når vi ble grunnlaget organisasjonen. Det ene var å hjelpe ukrainske herrer, sånn som tingene var i 22 år til i dag. Det andre var å hjelpe ukrainske veteraner når denne dagen krigen er slutt. Og vi har oppdaget veldig fjor at vi måtte begynne å se på del 2 allerede nå. Så det er en del som vi har gjort.

Fordi at det begynner å bli veldig mye veteraner i Ukraina, og man har et veteranproblem i Ukraina med mellom en og to millioner mennesker som er veteraner, og veldig mange som mangler en fot eller en arm eller noe.

Så vi begynte egentlig på den problemstillingen to. Litt prematurt kanskje, men det føltes riktig å gjøre det da. Så vi begynte å bygge første båt nå i mars, og så har det vært litt stans og stopp, men nå i oktober så var vi ferdige med å ha noe levert an. Det du kan ønske forsvaret.

Og den skal brukes da, så kan du si noe om hva slags rolle disse båtene skal ha? Ja, altså det er patrullerfartøy da, med forhold til stor lastekapasitet og hurtiggående, som gjør at ukrainerne kan frakte ting langt ut i havet og gjøre ting med det, samtidig som de kan bevege seg raskt over åpnet havet. Det er ikke en elvebåt, men det er et patrullerfartøy for å åpne hav, transport av droner til langt vekke for eksempel.

Er det en stridsspott 90 lite? Ja, det kan du kanskje kalle det. Det er jo mye mindre enn en stridsspott 90, men for et seksmannsteam for eksempel, så er det en veldig god måte å komme seg hurtig fra A til B med. Så de skal da operere i Svartave et sted? Ja, det er der de ønsker. Vi er jo båtbyggere, vi har bare fått en spekk som ukrainerne ønsker at vi skal bygge, og så har vi gjort det sånn som de vil, og så er de godt fornøyde med det sluttresultatet. Så i

ønsker en viss hastighet og de ønsker en viss størrelse på drivstofftankene og sånt og det har vi kunnet tilpasse med å gjøre ting i Ukraina Det å bygge en båt er jo ganske avansert arbeid. Er det veteraner fra marin som har denne her kunnskapen hos dere eller har dere brukt det er jo bra med båtbyggekunnskap i Ukraina også. Er det

Mye ukrainere er involvert også? Ja da. Vi har bygget én båt, så vi hadde fire ukrainer gående fast som var veteraner, men de hadde ikke noe bakgrunn som båtbygger. Det var vi som satt på ekspertisen. Vi har fått inn en amerikaner som er med på dette her nå, som har drevet aktivt i Ukraina siden 22. Han har bygget båter i USA, og jeg har bygget båter i Norge. Så det er vi som er kompetansen i det. Men

Å bygge en båt, ja det er forholdsvis avansert, men samtidig så er det ikke rakettforskning. Når du bruker glassfiber som materiell, så er det man kan lære de fleste hvordan man støper en båt. Og det har jo vært litt av ideen med det som jeg sier med veteraner da. Om det kanskje er at veteran mangler en fot

så kan han sitte i en stol og gjøre den type jobb. Så det er å skaffe dem en jobb der de kan tjene penger til livets opphold, og ha en jobb der man kan gå til å fungere selv med en amputasjon, eller hva som har skjedd med deg. Og hvordan går det med finansieringen av dørene? For tidligere har det vært fullstendig avhengig av donasjoner, det er sånn dere har driftet det fremover, men er det fortsatt utfordret

utelukkende donasjonsbasert, eller gir den båtbyggingen også en inntekt til Veteran Aid Ukraine? Neida, det gir ikke noe inntekt til Veteran Aid Ukraine, det gjør det ikke. Det er donasjonsbasert. Vi oppdaget i løpet av våren som begynte med droner å bli vanskelig. Det var jo det som var hovedgreien vår. Det er det som har vært deres nisje. Dere har gitt FPV-droner. Det er det som har vært deres...

Ja, og så merket vi da at nå begynner det å komme ganske store statlige aktører, Norge, Danmark kommer på banen, og man har fått rimelig store budsjetter på leveranser av FPV-droner til Ukraina, og da vi som en liten organisasjon leverte 1000 droner i begynnelsen av 2024, så var det en enorm donasjon.

Mens i dag så er å levere 100 FB-vævroner, det er liksom ja, du har litt i lunsj da. Altså på det nivået er det blitt i dag. Så det som gjerne tar oss to måneder å samle penger på å kunne gjøre, det er

får de i dag fra statlige aktører. Så vi måtte prøve å finne noe nytt å drive med. Som sagt, da var det greit å flette inn de to delmålene vi har i Veteran Aid Ukraine. Det er mindre som driver med det vi driver med i dag, kontra det det var den gangen. Hva er det dere trenger i donasjoner for å finansiere en båt?

Nei, altså du trenger, først så må du lønne disse ukrainerne da, altså det er jo en ting, men kostnaden på å bygge en båt er ikke så alvorlig høy i Ukraina. Så du må lønne til disse fire ukrainske ansatte, vi andre frivillige går nå der på lykke og komme, så vi har ikke noe lønn for dette vi driver med, men ukrainerne må ha noen penger på det, for å bli motivert og sånt, og så må du kjøpe inn glassfiber og du må handle inn forskjellige ting. Men vi samarbeider veldig godt med for eksempel Fritt Ukraina, det er de som leverer motoren til den første båten, og

Vi har en dialog med dem om om de vil være til neste båt som vi skal bygge fortløpende.

Kan du si noe om det, Michael, om dronetilgangen deres også ute i felt? Er det både dronetilgangen og ammunitionstilgang? Hva er status der nå? For det er på meg som sitter og følger med i Norge, så virker det som om for eksempel artilleriammunisjonsstatusen er bedre nå enn den var på sitt verste. Eller tar jeg feil? Nei. Artilleri...

Hva sier man, situasjonen, og jeg tror ikke den har vært verre. Den er på sitt verste nå? Det er i hvert fall sånn det føles på fronten. Det er jo ikke noe som skyder tilbake mot russene, sånn sett. Det er jo meget begrenset, og med dronetruslene, der blir artilleriet jo rykket lenger og lenger tilbake for å være beskyttet mot droner, så det blir jo meget begrenset med hvor meget du kan få støtte fra artilleriet. Så det blir jo en...

Og når jeg kikker der ute, det kan være at de sier nei eller noe, men når jeg kikker der ute, så virker det ikke til det er rigtig. For eksempel, vi skulle ut og lave et arbeid, og vi får vite at de vil skyde 30 granater på dem i løpet av to timer, lige innen vi skal ut og rydde det. Og jeg tror de skjød tre, og så sa de vi har ikke mer. Og alle tre de messet, så det var sånn litt ok. Og med dronerne der...

Da er det blitt mye bedre. Ukraina har jo deres statlige prosjekt, som heter Brave One, hvor staten noen av de penger som blir doneret, de blir sendt inn i deres lokale produksjon, hvor først sender man sine droner opp til det her Brave One,

Der starter man med å donere dem gratis, så får man feedback, og hvis de blir godkjent av herren, så blir det så konstante leveranser, så det er faktisk rimelig nemt. Og så kan man tjene de her points på Brave One, som dere nok har hørt om. Vi i Kiwi ønsker å gjøre det enklere å velge litt syndere, også til jul. Derfor kutter vi prisen på all alkoholfri øl ut året. Og vi har mye forskjellig å velge mellom. Nå får du for eksempel 0,33 liter Closetaler på boks,

Før 9,90, nå 7,90. 0,33 liter munkollen på boks. Før 11,60, nå 8,90. 0,33 liter Klaus Haller Adler Lemmen på boks. Før 14,40, nå 11,40. Alle priserne uten pant. Alt i jul, villig hos Kiwi.

Ukens annonsør er Folio. Folio er en smartere banktjeneste for bedrifter, levert i samarbeid med Sparbank Norge. I årets Epsi-rangering som måler hvilke banker som kundene er mest fornøyd med, havnet Folio på en suveren førsteplass blant bedriftskunder. Med Folio så får du en utrolig brukvennlig nettbank. Du får markedets aller beste sparerente, og du får kundeservice som faktisk ønsker å hjelpe deg. Du

Du møter også på ekte mennesker i stedet for chatbotter. Og det kanskje aller beste er at du får et varsel i Folio-appen hver eneste gang penger går ut av konton din. Appen lar deg også laste opp kvitteringer med det samme, slik at du ikke har sjansen til å rote dem vekk. Dersom du har en bedrift, skal du ikke ha en vanlig bank. Du skal ha Folio. Klas Olsson Kunderadio

Akkurat nå er det jul i hver eneste hylle, så du gavesekken enkelt kan fylle. Med Lego, hodetelefoner, kjele, krølltang og drill. Følg listen nøye, eller gjør som du vil. Julen begynner hos Claes Olsson. Vi fikser en...

Ja, for det er nesten som et scoreboard på et skyttspill, hvor du får eksempel på en stridsvogn, så får du eksempel på en soldat, og jo flere poeng du fikk for i måneden, jo mer utstyr får du neste. Ja, så basically du skal filme det der er skjedd, så sender du det inn til BraveOne, som er den statlige hjemmesiden, og så får du et visst antall points, slik at pengene,

For det du har ødelagt, og hvor mange du har ødelagt, og sånn der. Og så innen på Brave 1, så er det liksom innen på et videospill-køpningside, hvor du har de her poengene du har tjent i spillet, og så kan du kjøpe jammers, du kan kjøpe fixed wings, du kan kjøpe FPV'er, du kan kjøpe de her UGV's, de her der kører på jorden, der kan ha et maskingevær på, eller kan fragte såret. Så i forhold til hvor god du er, og hvor god din enhet er til å ødelægge rosene, jo bedre utstyr får du. Ja.

Hvordan fungerer det her? Fungerer det sånn at alle blir bedre, eller fungerer det skjevt sånn at de som allerede sliter, sliter enda mer? Tenker du det er et positivt tiltak, eller?

Det er positivt, og det skaper også konkurranse inni brigaderne. Jo flere vi kan slå ihjel, jo bedre utstyr får vi, og jo bedre utstyr får vi, jo større sjanse får det at vi overlever. Så det har hjulpet mye, men det gjør det også svært for infanteribrigaderne, der kun kører standard infanteri. De har jo stadig dårlig utstyr, fordi de ikke er en del av det her Brave One-system, fordi det skal filmes av enten GoPro eller FPV.

Og det er meget begrenset hva infanteriet kan få ut av de poengene der. Men der er de også gode til at mange penger blir satt til side til brigader der ikke er dronefiksert. Som så også, men det er igjen en dråbe i havet med hvor mye som kommer ut til brigaderne. For i største delen av den ukrinske herre det er jo stadig

45-50-årige menn med en AK-hoff, der er eldre enn deres morfar, og så skal de holde stillinger. Det er jo en brygdel av den ukrainske herre, der er spesialiserede soldater, som laver de her stormangrep. Så det er sånn lett. Men det er et godt system, og jeg synes det er en god ting.

Bra, for vi hørte om det første gangen da vi var nede sist i januar, og de soldatene vi traff da oppe i Sumi mente det var et godt system, og at det er et insentiv til å bygge videre på gode brigader, at de blir bedre. Jeg vet ikke om det kan fungere for ledelsen, hvis vi ser at det er en brigade som hele tiden gjør det veldig dårlig, så er det kanskje lettere å se at her man setter seg i gang tiltak. Kanskje, jeg vet ikke.

Men hvordan, det er jo kanskje vanskelig å svare på, men hvordan oppfatter dere at moralen blant soldatene er nå? Det varierer sikkert litt ettersom hvor du er langs fronten, men hvordan står det til med stemningen blant de ukrainske soldatene? De er brannet ut. De er brannet ut. De kan ikke mer. Når man er ved fronten,

Jeg tror det man ser mest, det er at moralen har gått fra at vi skal vende krigen til vi skal overleve krigen. Til soldaterne er det ikke lenger... Den beste soldat er jo en soldat der tar initiativ og tar sjanser. Det er jo sånn om man vinner en kamp, det er at man risikerer sitt liv for å få en høy gevinst. Og hvis ikke man gjør det, så blir man jo selvfølgelig ved med å tabe. Og det er jo endt med at Ukraina, vi har jo blitt presset tilbake siden 1923.

og det har jo vært sånn konstant siden. Og nå er det bare bleven til på fronten at folk vil bare gjerne ha det her til å overstå, så de ikke bare blir ennå en statistikk at vi har mistet så mange på denne fronten, og de blir bare et nummer. Fordi de vet godt at den posisjonen de holder lige nå, den mister vi nok om et par uger, så hvorfor skulle jeg miste mitt liv for en stilling vi mister om et par uger, og vi får den ikke igjen. Så det er bleven til at nå er det ikke mer...

Det er ikke mer gass i tanken, mer at nå handler det bare om at man vil ha denne krigen til å overstå, så man kan overleve krigen. Det er det ikke i alle brigader og alle steder på fronten, men det er i hvert fall sånn vi så det på Korsk. Ja, og det tror jeg er mye mer vanlig å ha det sånn nå enn det var for et

et år siden. Det har blitt gradvis verre og verre. Det er ikke så vanskelig å forstå heller at det blir sånn. Du som ser det litt mer utenfra, Daniel? Nei, altså, jeg oppfatter jo det som Michael sier her, blant en del enheter, men samtidig så er det også en optimisme og sporer hos andre. Det er litt variabelt, men er du i et område som Pokrovsk som har vært

noe i halvandet år en by som er nærmest blitt ødelagt blokk for blokk, så vil man selvfølgelig ha en dårlig moral en falende moral mens det vi snakker om i Kyiv og enigheter som går ut andre steder, som opp til Sumi eller Harkiv området, så har de en

et litt annet syn på det mer optimistiske og får sin egen fremtid og er opptatt av å vinne. Det er hvertfall sånn det oppfattes. Men den synkende moralen, er det helt å holde ned produktet av at de har vært for lenge på fronten og er utmattet, eller blir de også påvirket av det som skjer ute i verden, at

USA til sydenlaten er gang på gang falle ukrainer i ryggen, eller at Europa ikke gir nok støtte til tre artillerig granater. Hvis Europa hadde mobilisert, så hadde de jo hatt de 30 artillerig granaterne. Er det noe som bare foregår et andre sted, eller påvirker de tingene også soldaterne langs fronten? Og en av de største tingene med moral, det er at vi skifter ut av fronten, det er

Måden det normalt fungerer på ved at en brigade eller regiment blir skiftet ut ved fronten, det er når de blir kjørt så mye ned at de ikke lenger er kampdyktige. Så normalt, hvis din brigade tar ni måneder for å bli gjort ukampdyktig, så er du på fronten i ni måneder. Så blir du sendt tilbake, og så alle rekorderne blir sendt inn i din brigade.

Og så trener du måske to-tre måneder, og så blir du sendt ut igjen. Og så kører det på repeat. Så noen brigader, fordi de er gode med rekrutering, de har vært på fronten i 16-17 måneder, konstant. Bare kjempe, kjempe, kjempe, kjempe. Så det begynner å føles som at...

Jeg håper jeg blir såret, så jeg kan få en pause. Eller jeg håper vi blir kjørt ned hurtig nok, så jeg kan komme hjem og få en pause. Så det er jo også det, som har en stor del med moralen å gjøre. Det er de fleste brigader, på grunn av mangel på mannskap, de har simpelthen ikke råd til å kjøre dem ut.

Og det var jo også en av grunnene til at Abdiivka falt, det var jo da 47. brigade endelig fikk lov til å få en pause etter 12 eller 13 måneder ved fronten, og mens de skiftet ut, da den andre brigaden var for langsom til å rykke inn, og det så russene, og så rykket det inn, og så var det helt kaos. Og det er jo det problemet, og det verste, det er jo de beste brigader i Ukraine,

Dem vil de jo ikke ha skiftet ut. Så 47. det var en av de best utstyret brigader i Ukraine, og det er derfor de har vært på fronten. Og jeg tror de har hatt seks måneders pause i løpet av hele året, og hele krigen. Så det er jo også en del med moralen å gjøre, at man vet også godt at man ikke blir skiftet ut, inntil hele regimentet er blitt fullstendig kørt i stykker.

Og så blir man kølt ut. Så det er jo også en stor ting med... Men jeg tror ikke at utstyr det kan gjøre noe mer. Det var noe som skulle ha gjort i 23. 22-23, det var der det utstyrte. Og det skulle ha kommet hvor det var moralen og det var nok mannskap. Nå er det jo en skall av hva det er nå. Det kan godt være at de stadig har 600-700.000 soldater, men ude i de 700.000 der er det 100.000 av dem som er profesjonelt trenet. Og så resterende, det er rekrutter.

Det er også meget svært å gjøre store avanserede manøvre med folk der ingen ganger vet hvordan man skal holde en skøttegrav, for eksempel. Så kan man jo ikke gjøre kjempe store manøvre med dem. Så det er jo meget svært på den måten. Men russerne de har jo bare så mye mannskap. De kan jo bare gjøre det med masse. Og så har det og den

enorme herren som Ukraina tross alt har, så er det bare et fåtal som er, jeg burde si, profesjonelle, eller høyt trente soldater, og så er det mange av de som er sjåfører, logistikker, mange som jobber langt unna frontlinjen, som fortsatt veldig regnes inn i den herren da, som er på, jeg vet ikke hvor mange, 600, 700, 800 tusen soldater, jeg har ikke sett de tallene på en stund. Mellom 200 og 900 tusen, tror jeg den legger for. Ja.

Det er et enormt tall, men det er jo ikke 900 000...

Navy SEALs som står i en skyttegrav langs runden. Det høres veldig imponerende ut at Ukrina har en her på mellom 700-1000, men det er et stort spenn, vil jeg tro, i kompetansen og kvaliteten og ferdighetene på de soldatene. Men hva er det? Da jeg var i Ukrina nå sist i månedsskiftet oktober-november, så var jeg med Ukrina Freedom Convoys, som er

Søskenbarnet til Veteran Aid Ukraine? Ja, det er et fint søskenbarn-team her med Fritt Ukrina, UFC og Veteran Aid Ukraine, med flere. Det finnes mange sånne organisasjoner. Men hva betyr disse private donasjonene som kommer via organisasjoner som Veteran Aid Ukraine, Ukraine Freedom, Commonwealth og Fritt Ukrina? Hadde dere sånne donasjoner til din enhet?

Ja. Altså, om han har doneret? Nei, både fra Veteran Headed Green, men også andre. Det gjør en kjempe forskjell. Det gjør en gigantisk stor forskjell. Fordi, altså, nå er jeg jo heldig i arbeidet om, og i en team med høyt spesialiserte soldater, og der er

For å lave spesialisert ting skal man ha spesialisert utstyr. Og tit hører man jo i TV-avisen med store nye kanoner og store nye det og store nye der. Kjempe krigsskibe og jetfly og jeg vet ikke hva. Men på teamsene der har de jo mye med night vision og scopes og små ting i det store billedet som gjør mye.

De store politikere og landet, de sender jo ikke de her leveranser av sted, de sender jo de store ting. Så de små tingene nede på T-møtet, det er altid det der er behov for, og det har NGOs og ting virkelig gjort en kjempeforskel for i Ukraina. Også bare med å få en bil, så man kan...

kjøre til skydbanen og så hjem til sitt hus hvor man kan trene og sånne småting som det. Så om det er det store billedet her, han ikke har tid til å bruke de her småtingene her. Så det er det NGOs og volunteerstier har gjort en kjempeforskel i Ukraine. Det kom da en historie med meg og Michael her i fjor da. Da var han vel i ferd med å bli ferdig med rekonvallelsen til en av deres skatten og så

Så ringer han meg og spør om jeg ikke kan hjelpe ham å skaffe en hjelm. Det må vi se på. Han hadde en hjelm fra hvor det ble skadet. Som ikke var mye å samle på lenger.

Så kunne vi som NGO gå ut og skaffe han en hjelm. Og det var et personlig utstyr han trengte noen sikter og litt sånt. Og det kunne Veteran Aid Ukraine stille opp med på han. Bil kunne vi hjelpe han med. Så det er sånn som dette nettverket på bakken egentlig gjør. Altså for at den statlige aktøren i Ukraina kan vi som NGO snakke direkte med soldatene på bakken. Det er jo et nettverk av nordmenn og svensker og dansker som er i Ukraina som

Som det er selvfølgelig lettere å hjelpe enn en som man ikke kjenner på samme måte. Så det er et nettverk av utlendinger der nede som hjelper hverandre. Tilfører man utstyr til avdelingen til Michael og de, så kommer det alle til gode, ikke bare han.

Jeg tror mange kan tenke at de slitne fireårsrekkerne som doneres i Norge egentlig ikke gjør noen forskjell, for det doneres gjerne en

Gammel Suzuki 4-streker som har gått 200 000 kilometer og koster 40 000 kroner. Men jeg tenker det er viktig å få frem at det faktisk betyr ganske mye for de som ender opp med den bilen. At den har en bruksverdi som er mye større enn bruktbilverdien her i Norge, kanskje? Ja, så klart en bil som har kostet 40 000 i Norge og gått 220 000 kilometer og egentlig er klar for døgnene. Ja.

Men han er gjerne evig korsant i 6 måneder til, så får vi den ned til Ukraina. Så koster det altså 10 000 å gjøre den bilen 100% igjen da. Mens det hadde kostet 100 000 å gjøre den bilen 100% igjen i Norge. Så er det veldig mye bilverksted i Ukraina som gjør disse tingene

om ikke gratis, men da til prisen av deler da. Også arbeidstimene er da gratis, for det er en vilje til å hjelpe. Og som sagt, en bil som er nærmest død i Norge kan ha et veldig godt liv i Ukraina. Også er vel bruken av de bilene litt sånn at det er

Den bilen kommer ikke til å nå 300 000 heller. Du trenger et kontinuerlig strøm av biler på grunn av den ødeleggelsesraten som er. Ja, altså vi leverte en forholdsvis ny Mitsubishi Pajero i juni, og den bilen tror jeg var... Han var ikke kommet til lakering før han ble truffet. Biler er forbruksvare, forbruksmateriale i Ukraina. Det går fort. Men så er det også en

Vi ga Michael en bil her i januar, som han har hatt et kjærlig forhold til, og pleiet godt med å ha tatt han rundt i Østlige Ukraina. Men da er det han som har en bil, og det er han som har et eierforhold til han. Hvis du donerer til en brigade, så blir det den bilen som alle disponerer. Men hvis det er en som eier den, så er det hans bil. Og da er det hans baby som han pleier å styre med.

Så det er jo, og det tror jeg ofte man, disse bilene som kommer ned fra Norge, er gjerne til en som noen kjente som hadde et behov for en bil, og da får de et lengre liv da, de får vare mye lenger da.

Det tror jeg på. Og det er også det vi har sett da jeg var nede nå og traff de soldatene som fikk de bilene. Vi traff dem på en søndag, og han ene skulle kjøre i en natt og en om å være tilbake på posisjonen sin på mandag. Så det er jo behovet der. Det er jo stort. Men hvis er det... Hva mener du, Michael, er den største...

Vi som følger krigen utenfra har, når det gjelder... Jeg tok feil om artillerigranater. Jeg tenkte at den situasjonen var bedre enn noen. Det var på sitt verste antfall. Det var helt feil. Men er det noen misforståelser eller feil oppfatninger her i Vesten når det gjelder om krigen i Ukraina egentlig? Sånn generelt? Det er kanskje et stort spørsmål, men...

Jeg tror mange ganger når jeg ser aviserne i Norden eller bare i Vestland, så tror jeg tit de prøver å minske problemerne ved fronten. Og så måske ikke komme med de her små seirene der kommer her og der. Men når man er der ute så føles det jo litt som at man prøver å slukke en skovbrand med en vannflask. Så jeg tror måske noen ganger blir russene undervurderet av hvor gode de er til å slåss.

og hvor gode vi er til å slåss. Og jeg tror det er en av de største tingene jeg opplever mest, og så også denne med at krigen bare er tapt. Det mener jeg ikke. Jeg har jo vært der for ikke så lang tid siden, jeg mener ikke at krigen er tapt. Og det er jo ikke fordi russene beværer seg mange kilometer om dagen, det er jo stadig krype, altså attrition war. Og ukrinene gjør det jo meget godt, især mot den motstand de er imod. Men

Men herren er trætt og har brukt for en pause og et nytt skud av en ny mann. Og jeg tror misforståelsen er nok med her i Vesten der hvor dårlig russene er og hvor gode vi er. Jeg tror vi blir satt litt på en pedestol år siden jeg ble fyret ned i koldkjelleren. Og der er det noe med å lide enn folk egentlig tror.

Jeg vet ikke om det er deg, Daniel, du føler jo også at du har et annet innblikk i krigen enn det vi som følger foran Norge har. Jeg sitter jo med for eksempel luftvern. Det har skjedd ting i Kiev. For åtte måneder siden var det veldig mye luftangrep den gangen, men du fikk ikke den samme effekten utenom det var ballistiske missiler og sånt. Mens i dag

Så kan jeg høre Shahedene fly over til huset der jeg bor, og det blir ikke skutt på de. Mangel på ammunition, kanskje. Men det er også en endring i russisk taktikk. Man flyr høyere inn. Våpene som Ukraina har når ikke høyt nok. Det er sånn...

Det merkes veldig på sivilbefolkningen at man begynner å få terror-effektene av disse kontinuerlige angrepene. Fjor vinter var vi heller ikke plaget av disse strømbruddene i den forstand som vi trodde det skulle bli, mens i år er det svart.

I går så ble det den verste vinteren så langt, altså verre enn 22-23 vinteren, som var ille. Det er jeg ganske sikker på at det stemmer. I går, eller fra fredag til i går, så hadde vi strøm to timer. Det er jo helt... Du kan ikke lage mat hjemme, du kan ikke vaske klær. Og jeg er jo gift der nede, og Michael har jo en samboer der nede, så den

belastningen det er på de som ikke nødvendigvis plager oss da, altså

Jeg har jo vært i forsvar i mange år og reagerer helt annerledes på det enn hun gjør. Mens samme med deg, din samboer opplever at disse angrepene blir mentalt mye mer slitne enn vi gjør. Og vi er jo ikke representativ for den generelle befolkningen enn det er det. Mens ukrainerne stort sett opplever det som mye mer belastende enn hva vi gjør.

Snakket med litt vekk fra spørsmålet. Det var fint du resonerte, og det er bare for å dra den forskjellen. Da jeg var nede i januar, og traff dere sist, så var jeg ikke bekymret for luftangrep. Når det gikk flyalarm, så sjekket jeg hva det var, og så så jeg videre hvis det var en sjahed. Men den gangen her, så gikk jeg ned uansett. Fordi jeg ser at sjansen for at noe går igjennom var såpass mye større nå. Ja.

Det var fordi, som du ser på statistikken, at det er veldig mye farligere å være i Ukraina nå, eller i Kyiv nå, enn det var bare for et år siden. Selv om jeg var heldig den gangen her, og ikke hørte en eneste eksplosjon i Kyiv, så tror jeg jeg var glad jeg gjorde det likevel, fordi det har blitt såpass mye verre. Du var litt inne på ...

det har vært en diskusjon om de strukturelle problemene i den ukrainske herren også. Vi har hatt et par episoder om det, blant annet med Francis Farrell fra Q Independent, og du var litt inne på det, du også, at det kanskje glorifiseres litt, eller settes litt på en pidesall av det ukrainske forsvaret. Men merket du noe til, jeg vet ikke hvor mye du kan si, Michael, og ikke, men merket du noe til de strukturproblemene som

som er der. Merket du noe til de strukturelle problemene for den ukrainske herren mens du var der? Det er jo en levende diskusjon om for eksempel syrske er egnet. Du må passe på at du ikke sier noe du ikke får lov til å si, men om du kan si noe rundt

de problemer som den ukrainske herren har, som skyldes ledelse og prioriteringer. Det er også et problem, det er ikke bare utstyrsmangel. Jeg tror at de problemer vi har hatt har stammet siden 23, og grunnen til at de fikk så mye jord tilbake i 23,

var fordi at Ukraina hadde denne tilgang til at vi kun presser fremad så det er ikke noen grunn til å bygge forsvarsverker i bakgrunnen så den gang de kom igjennom vår første linje så var det jo åpen jord inntil vi fikk bremse dem igjennom som så var 30 km senere og jeg tror

Det var de største problemene der har vært i her. Nå vil vi jo bli mye bedre til det. Å bygge forsvarsverker. Hvis du var ute i øst så så du nok en masse av dem. Hvor hele veien til Denikbro har de bygget kampvognsgrave og piktråd og landminefelter og sånne der. Men det var jo ikke noe man så tilbake i 23. Og det var jo det som ble bedre til siste. Så det er jo blitt bedre.

og sjefen han har en gammel form for krigsførelse, hvis man kan si det sånn. Det har skapt noen problemer, det er blitt bedre, selve herrstaben er blitt bedre til å forstå hva situasjonen er, og i min synspunkt, der blir det lagt litt for mye tillit til hva dronene egentlig kan. Ukrainerne føler at mannskapsproblemerne kan 100% bli

bli oppreist av hvor mange droner vi har. Og nå begynner det å bli rimelig tungt med russiske droner også. Vi har stadig størstedelen av dronene, men jeg tror også det er 6-4, så 6 års det er, og så er det 4 russiske droner. Så jeg tror selve systemet er meget det samme, men de værste feilene har vært rettet opp på

Men det er større sted i menneskes problemer. Jeg lurer på om vi er nødt til å runde av. Jeg vet ikke om dere har noen siste... Er det noe vi ikke har snakket om som dere gjerne ville fått sagt før vi har sluttet for dagen? Ja, nei, altså jeg snakker noe ofte.

Jeg vil bare si at jeg oppfordrer folk i Norge til å fortsette å støtte Ukraina. Om det er UFC-fritt Ukraina, eller Veteran Aid Ukraina, eller noen av de andre aktørene som driver på den her. All hjelp kommer ned og trengs der nede. Om det er varmt tøy til en barnehage, eller ulvporterte frontlinjer, så er alt viktig i dag. Så fortsett å støtte Ukraina, folkens. Michael, har du noe mer du ville sagt, eller har du fått tømt deg? Jeg har tømt meg. Bra.

Jeg vil bare si at jeg tror alle som hører på dette har fått nytt innblikk i hvor prekær situasjonen er og hvor sliten ukrainerne er. Det pleier ikke samtalen her i Norge, det pleier ikke samtalen at det er faktisk de som holder Russland under resten av Europa. Og med tanke på at Ukraina er vår sikkerhetsgarantist akkurat nå, så bør det bekymre oss mer hvor...

utslittige og hvor stort behovet er for mer støtte. Så jeg tenker jeg vil oppfordre folk til å gjøre to ting. Det ene er å, hvis de kjenner noen som er aktiv i et politisk parti eller er det selv eller noe sånt, gjøre en jobb for å sørge for at norsk støtte øker. Det vi kan påvirke selv. Skrive et aviser eller legnes forklare at selv om det har gått flere år, nå er det prekært. Det andre er rett og slett...

sende en donasjon til Veterans Aid Ukraine. Det har rask og umiddelbar effekt.

Med de ordene der så tenker vi at vi avslutter. Tusen, tusen takk for at dere tok dere tid til å komme i dag. Daniel Vikson fra Veteran Aids Ukraine. Og takk til deg, Michael. Og til dere som ser på YouTube, så er Michael bløra på ansiktet. Og det er ikke da en kamerafeil. Det er gjort med vilje. Så da, takk for at dere kom. Og så håper jeg vi sees igjen. Det er ikke for at danskene liker utydelige ansikter som når de snakker. Nei.

Similar

9/17/2023

Wolfgang Wee Uncut

Peter Warren | Sterke Inntrykk Fra Kiev og Frontlinjen i Ukraina, Døden, Russisk Kanonføde, Droner

Wolfgang Wee Uncut #432: Peter Warren er investor og tidligere elitesoldat. 0:00 Helse 13:44 Inntrykk fra Ukraina 15:20 Gravplasser i Ukraina 25:09 Skyttergravskrig 26:06 Kampene ved grensen...

8/22/2024

Ukrainapodden

Minefelt, håndgranater og bomberom med Nettavisen i Ukraina. Gjest Thomas Bløndal

Videoene til Thomas kan du se hvis du klikker på denne lenken. I dagens episode har Tormod besøk av videojournalist Thomas Bløndal som var i Ukraina i juni. Sammen snakker de om opplevelsene han hadde, og hva han så der nede. Episoden er spilt inn før Kursk-offensiven.See omnystudio.com/listener for privacy information.

9/14/2023

Ukrainapodden

Russlands største tap siden 2. verdenskrig og Kadyrovs 10-minutterskrig. Gjest: Peter Frølich

Åtte ganger har stortingsrepresentant Peter Frølich (H) besøkt Ukraina etter at Russland gikk til fullskala-invasjon av landet. I dagens episode får vi høre om artilleriangrepene han opplevde, om hvorfor leveransene er så viktige og om kjøreturen i 100 kilometer i timen på en gjørmete traktorvei – for å «ikke bli et lett mål». Peter, Jørn og Anders snakker også om de omfattende angrepene mot Krim-halvøyen de siste dagene og om Kadyrovs Polen-planer. Send oss gjerne innspill eller spørsmål på [email protected] omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

7/7/2025

Ukrainapodden

Massiv ukrainsk styrkeoppbygging, hemmelig hovedkvarter og rapport fra fronten med Peter Frølich

Tormod og Jørn har besøk av Peter Frølich, styreleder i Fritt Ukraina og høyrepolitiker, som nylig har kommet hjem fra en tur til frontlinjen i Ukraina. Sammen diskuterer de utviklingen langs frontlinjen, inkludert en analyse av et ukrainsk motangrep i Sumy-regionen, med detaljer om de topputrustede og trente brigadene som kjemper der. Frølich deler også sine observasjoner fra frontlinjen fra avgjørende områder, og forklarer Russlands taktiske endringer samt den krevende kampen som pågår. Episoden dykker ned i dronerevolusjonen, der du får høre om pionerer som Robert Magyar og hans «Magyars Fugler» – Ukrainas mest effektive droneenhet. Frølich forklarer deres kostnadseffektive strategier som påfører russerne betydelige tap, og hvordan droner transformerer krigføringen. Du får også innsikt fra Ukrainas militære etterretning (GUR) om Russlands langsiktige planer mot NATO, og hvordan Kinas rolle i Russlands droneproduksjon påvirker konflikten. Til slutt hylles de ukrainske soldatene og pilotene som viser utrolig mot i møte med ekstreme utfordringer, fra frontlinjen til de farefulle helikopteroppdragene inn til Mariupol. Hør om den avgjørende rollen frivillige organisasjoner som Fritt Ukraina spiller i å støtte Ukrainas forsvar, og hva du kan lære om de siste militære utviklingene, teknologiske fremskrittene og den strategiske situasjonen Europa står overfor.See omnystudio.com/listener for privacy information.

3/5/2024

Ukrainapodden

Russisk krigsskip senket og Macron på krigsstien. Gjest: Peter Frølich

Vi snakker om nattens angrep mot det russiske krigsskipet «Sergej Kotov», spekulerer i hvordan Ukraina har klart å skyte ned så mange russiske kampfly, diskuterer Macrons plutselige endring i retorikk og om turen vi hadde sammen til Ukraina i februar.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

9/8/2024

Ukrainapodden

Analyse av fronten med Daniel Viksund fra Veteran Aid Ukraine

Daniel Viksund er leder for Veteran Aid Ukraine. Organisasjonen har levert utstyr til en verdi av mellom 200 og 300 millioner kroner etter egne estimater. Dronene fra VAU har blant annet tatt ut over 50 russiske stridsvogner, 70 pansrede kjøretøy og 2000 russiske soldater. I dagens episode snakker vi om situasjonen i Ukraina og Veteran Aid Ukraines arbeid. Dagens episodebilde er tatt av Thomas Bløndal, da han møtte Daniel i Kyiv tidligere i sommer for Nettavisen. Du kan bli bedre kjent med Veteran Aid Ukraine her: Twitter/X Instagram Hjemmeside Daniel Viksunds Insgtagram Du kan følge oss på sosiale medier her: Ukrianapodden på Facebook. Ukrainapodden på Twitter. Jørn på Twitter. Tormod på Twitter. See omnystudio.com/listener for privacy information.

2/9/2025

Ukrainapodden

Ukrainapodden i Ukraina: Overvåket av sikkerhetstjenesten, møte med dansk fremmedkriger og refleksjoner på vei hjem

I siste episode av reisebrevene fra Ukraina snakker Tormod og Thomas om inntrykkene sine fra turen til Ukraina. Tormod og Thomas er godt i gang med å publisere materialet de hentet inn i Ukraina. Klikker du på denne lenken finner du det.See omnystudio.com/listener for privacy information.

12/21/2023

Ukrainapodden

Russland rykker fram, droneangrep mot Moskva og hvordan kan skadde norske veteraner hjelpe Ukraina? Gjest: Kjetil Bragstad

I torsdagens episode tar vi for oss siste nytt fra fronten, det inkluderer russisk fremgang ved Bakhmut, og et droneangrep mot Moskva fylke. Dagens gjest er Kjetil Bragstad, generalsekretær i Veteranforbundet Skadde i Internasjonale Operasjoner (SIOPS). Bragstad mistet selv bestevennen og en fot i Afghanistan. Han mener skadde veteraner er en viktig ressurs, både for Ukraina i Norge, og har møtt flere skadde ukrainske soldater som er på opptrening i Norge.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.