1/23/2024

Nato med milliardinvestering og alvorlig slag for Russland

I denne episoden av Ukrainapodden diskuterer de siste angrepene på Ukraina, inkludert et stort missil- og dronangrep som ødela sivil infrastruktur. De diskuterer også Natos beslutning om å kjøpe 12 milliarder kroner verdt artillerigranater, men påpeker at det fortsatt er et stort behov for våpen i Ukraina. De går deretter inn på situasjonen på frontlinjen, med fokus på russiske fremskritt i Avdivka og ukrainske motangrep i Robotine. De snakker også om hvordan Russland prøver å påvirke opinionen i India og andre land gjennom desinformasjon og propaganda. Til slutt diskuterer de viktigheten av å forberede seg på krig, og ber lytterne om å være skeptiske til informasjon fra mistenkelige kilder. De avslutter med å annonsere en kommende episode med gjester fra Ukraine Victory Foundation.

00:15

Ukraina står overfor økte angrep fra Russland og alvorlig mangel på våpen, noe som fører til store tap blant sivile og soldater.

19:57

Diskusjonen fokuserer på informasjonsstrategier for å påvirke russisk opinion og hvordan vestlige aktører sprer alternative perspektiver på sosiale medier.

27:00

Diskusjonen om Russlands krig i Ukraina belyser utfordringer med desinformasjon og støtte fra andre land som påvirker konflikten.

Transcript

Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da har nok... Vent, sa du nei? Du vet at FIKEN også gjør det enkelt å starte din egen bedrift. FIKEN. Superenkelt regnskap. Ja, og hjelp til å starte egen bedrift, da.

Velkommen til Ukraina-podden, en podcast fra Nettavisen. Jeg heter Tormod Marlenseter og er journalist og programleder, og med meg i studio i dag så har jeg min gode makker. Jørnsson Henriksen, Ukrainas politist i Nettavisen og leder av Norsk Ukrainsk Venneforening. I natt til i dag så gjennomførte Russland et enormt missil- og dronangrep mot Ukraina, som gjorde enorme skader på spesielt sivil infrastruktur.

Den ukrainske, den twitter-slash-ex-kontoen Ukraine Battle Map, som pleier å være både troverdig og etterrettelig, skriver at 15 av 15 X-101 kryssermissiler ble skutt ned, mens kun 85

5 av 12 av Iskander-missilene ble skuttne, 0 av 8 av KH-22-missilene ble skuttne, og 1 av 2 KH-59-missiler ble skuttne. Så det er mye som slipper gjennom luftforsvaret til Ukraina, og de tallene har vært synkende siden sommeret frem til nå, så har det vært gradvis synkende, og nå er det

Mer og mer som slipper inn, og det er et tall vi ikke så for et års tid siden. Det er vel grunn til bekymring for de som håper Ukraina skal klare å stå imot presse fra Russland. Russland's Stefan Tjukk, som er stortingspresident, han er leder i Verkhovna Rada, hvis jeg sa det riktig gjerne.

Det tror jeg. Jeg tror ikke jeg er mer kompetent til å svare på det enn deg. Han spilte inn en ganske desperat video fra Harkiv i dag tidlig, for det var en av de hardest strammende byene i dette luftangrepet, hvor han tryggler resten av verden om å få luftverdensgiller, artilleri, våpen, bomber og granater for å forsvare seg mot overvakten. Så

Det er helt tydelig at Ukraina har et stort mangel på de våpen de trenger for å forsvare seg. Så får vi trøst oss med, hvis det er noen trøst, at i dag annonserte NATO at de skulle bruke 12 milliarder kroner på å kjøpe mer artilleri-granater.

Det er snakk om noen hundre tusen nørtelige granater, som hjelper en god del. Det skal vel brukes til å etterfylle NATO-lagret, men det er ikke en gang ett års forbruk av det vi ser på krigen i Ukraina. Så det er en god del, men ikke enorme mengder. Dette er knalldyrt. Vi kan bare gå litt tilbake til rakettangrepet.

så skal det være så mange som 30 boligblokker i arkiv som er ødelagt. Så det er enorme ødelikkelser. Ukjent hvor mange som er drept per nå. De siste tallene jeg har fått fra NTB er at fem personer skal være drept bare i arkiv, men det er grunnen til at det tallet er større, for det skal fortsatt ligge folk i ruiner. Så dette er nok...

Det var fem tildrag, og helt sikkert større nå. Men hvis vi går tilbake til... Jeg vet ikke om du vil kommentere det, Bjørn, eller om du vil gå rett på frontlinja? Det er jo veldig mye å unnpacke og...

De her angrepene på boligblokkene er jo bare nok et eksempel på hvordan russerne systematisk angriper sivile. Det er ikke noe tvil om at de gjør det, det er ikke noe feilbombing eller noe sånt. De angriper sivile. Det er helt sikkert mange flere enn fem som blir drept, og enda veldig mange som blir hjemløse. Og Arkiv er jo en by som angriper kontinuerlig, og på et eller annet tidspunkt så

Det er en tøff episode å høre på, men den episoden vi hadde med Kurt Eriksen som forklarer hvordan det var for han å drive og lete etter overlevende i en boligblokk i Nipro.

men der de bare fant døde han og hans makker som gikk rundt og letet. Det kan jo gi et innblikk i hvordan det her er langs fronten. Så det er en alvorlig situasjon for Ukraina. Og det at stadig flere slipper gjennom, de hadde vel en nedskyttningsrate på mellom 70 og 90 prosent i perioden, nå har den falt til rundt 50 prosent.

som de tallene du leser opp indikerer. Det er nok to faktorer der. Det ene er at Ukraina ikke har nok luftvern, ikke har nok luftvernmissiler. De har fått en del nye vestlige system, men har kanskje ikke nok missiler til det, og de trenger flere system fra dekstørområdet. Ja, og de mangler også ikke bare missiler, men også utsittningsremper. Ja, og det andre faktoren er nok at russerene blir stadig bedre på å

Det er alltid sånn at når du introduserer ny teknologi, så er det en veldig effektiv periode, og for alle deler er de fortsatt effektive. Men etter hvert som russerne, for hver gang de går til å angrepe Ukraina, så lærer de litt mer om hvordan de kan omgå disse mottiltakene. Det er eksempler på missiler som er på vei til en del av Ukraina, og så snur de og angriper Kiev fra Ukraina.

fra sørvest for eksempel og det er ikke nødvendigvis ukrainerne forberedt på, og så må de tilpasse seg sånn at det vil børge frem og tilbake men det er jo nok et eksempel på at

De som taper med at det her krigen, altså at Ukraina ikke har fått de våpene de trenger for å avslutte krigen raskt, det er det sivile som taper. Det er de som betaler den prisen. Og Lars-Peder Haga, jeg snakket med han tidligere om det her, som første manøvranse i Sverre Krigsskolen, og var veldig god på alt som hadde med luftmakt å gjøre.

Man sier at et annet grunn til at det kan være flere missiler og droner slipper gjennom nå, er også at Russland nå angriper områder som er dårligere beskyttet. Det kan også ha noe med det å gjøre, at det ikke sikkert er systemene som har blitt dårligere,

eller de russiske missilene som har blitt bedre, men at de nå angriper steder som er dårligere beskyttet enn de gjorde før. Så det er altså greit å ha med seg i ligningen. Men vi skal også si at Harkiv, som er Ukrainas nest største by, den ligger helt på grensa til Russland. Det var jo, er det Belgorodd som ligger rett ved der igjen? Ja, Belgorodd er vel nord for

men nord-vest før Arkiv. Det er egentlig ikke så farlig, men det er hvertfall en russisk naboby som ligger rett på andre siden av grensa for Ukraina. Kursk er det kanskje. Og de var på en måte nesten regnet som to byer før, hvor det var det som bodde du i den ukrainske byen Arkiv, så var du like mye i den russiske nabobyen som i Ukraina på en måte. Det sier noe om hvor nærme det ligger, så det hjelper nesten ikke med luftforslag der heller, fordi Russland står så nærme at det har ingenting å

å si. Det rekker ikke å reagere uansett hva slags system de har. Det er en av grunnene til at det har gått så hardt utover arkiv. Det er nok en av grunnene til at du ser i stad i større grad at Ukraina angriper mål langt inn i Russland. Det virker som om de driver en

slags oljekrig. Fordi de var å angripe oljeraffinerier og oljelager og oljeterminaler rundt omkring i Ryssland. Også ganske langt nord og forbi Moskva. Og

Russland er jo en bensinstasjon, men logistikken med å frakte det her drivstoffet rundt omkring blir svekket av for hvert sånn her ukrainsk angrep. Så det her er tydelig et slags svar på de angrepene som er inne i Ukraina, at Ukraina...

at ja, det får en kostnad for dere. Vi har angrepet mål inne i deres territorium også. Og det er også egentlig en hendelse som fortjener litt ommerksomhet i denne podcasten her også. Dette ukrainske angrepet på den oljeterminalen, skal vi kalle det, eller raffineriet, litt usikker på akkurat hva det er, men i hvert fall, det er en havn ved St. Petersburg i Finske bokta, som ble angrepet tidligere, var det på mandag, og det er

Russlands største oljehavn. Det er der de selger mesteparten av oljen sin fra. Den lastes opp på tankskip og skips ut. Det er det største havnet de har i det baltiske havet. De har jo havn i St. Petersburg også, men den er ikke så stor. I og med at den ligger i byen, så har de ikke så mye konteiner og andre ting. Så dette er den store...

havna i det baltiske hav de har som har blitt angrepet. Ja, for jeg sa feil til St. Petersburg tidligere, og det er da selvfølgelig... Ja, det er jo i St. Petersburg distrikt. Det er Leningrad, Leningradregionen er det. Så det er i hvert fall i Østluka ved Finske Bukta.

Der var det dronangrepp som medførte en enorm eksplosjon og en brann. Vi vet ikke hvor lang tid det tar før Russland vil være i stand til å gjennomta oljeeksporten derfra, men at dette er et hardt slag for Russlands evne til å selge olje er det ingen tvil om.

Og det igjen vil da gå direkte utover Russlands evne til å finansiere krigen i Ukraina. Ja, hører episoden med Erlend Bjørthet. Han forklarer hvor ekstremt avhengig russisk økonomi er av oljeeksport. Så her slår de rett i nerven. Jeg tror det er vanskelig å underdrive hvor viktig dette angrepet kan vise seg være for Ukraina, og hvor stor skade dette gjør. For dette går...

rett inn på inntektshildene til Putin og hans menn i Kreml. Absolutt. Og da skal vi videre til fronten. Så synes jeg det er nytt fra fronten i Ukraina, den enorme frontlinjen som strekker seg, omtrent fra Arkiv i Nord, og helt ned til svarte

havet i en måte sør-vest da. Over tusen kilometer lang frontlinje. Skjer veldig mye bølger frem og tilbake. Ingen stor gjennombrudd. Mange, mange mennesker som dør hver dag. Geir Hågen Karlsen som var gjest der for en uke eller to siden, han anslår rundt tusen døde hver eneste dag. Så det er blodig kamper. Men Bjørn, hva er siste nytta fra det?

Nei, så vi kan jo begynne med det du refererte tidligere om han som stod og ba instendig om ammunition i E-arkiv. Og det er jo det som er situasjonen. De mangler særlig artilleri og bombekaster og munisjon. Og det fører til at ukrainske soldater må...

med riffelen sine med hornvåpen på nært hold stoppe russiske soldater som de ellers i stor grad kunne ha stoppet med artilleri fordi at de manglet granater og i en sånn her nærkamp så mistet de mange liv så det er

ukrainske soldater som dør hver dag, som kunne ha overlevd hvis de hadde fått nok ammunition fra Vesten. Og her er det jo forskjellige ting på mange nivåer å ta tak i. Det du nevnte med NATO er jo et bra grep for det å øke produksjonen, men jeg er

veldig interessert i hva det forholdstallet er mellom å øke egne lager og hvor mye som skal til Ukraina. For at det sier de jo ikke noe spesifikt om. De bare sier at de skal gjøre begge deler. Jeg håper virkelig at en substansiell

stort flertall av de artillerigranaterne går direkte til Ukraina. Det snakker om 220 000 artillerigranater. Og det er jo fortsatt alt for lite. Og det er gledelig at regjeringen endelig har kommet i gang her i Norge, men det er også alt for sent. Vi visste for to år siden at dette kommer til å bli et problem. Så det er...

frustrerende for alle som er opptatt av demokrati og en fri verden, men det er ukrainerne som betaler den prisen. Og det ser vi langs frontlinjen i de hendelsene som skjer der. Det er

Bevegelser, ikke store bevegelser, ikke store gjennombrudder eller noe sånt, men det er bevegelser langs frontlinjer flere plasser. Russland går frem noen plasser, Ukraina andre plasser, men hovedtrenden er at det er russerne som presser på og har mest offensiv suksess akkurat nå. Avdivka, som vi har snakket veldig mye om, der har russerne tatt seg frem i...

Selve Avdivka, hvis du ser for deg denne lomma som går nedover mot sørøst, så er det helt i bunnen av denne lomma så har de fått en tarm innover mot byen. Det er jo sånn som begynnelsen på slutten så ut i bakmot, så det kan jo være det.

Det er også mulig at en sånn tarm kan utvikle seg til å bli en killbox hvis Ukrainerne har planlagt det i den manøvren. Så de er i hvert fall veldig utsatt de russere som er i de fremre rekken der. De kan bli angrepet fra tre sider. Men

Men i alle fall, russerne har fremskritt der. De har også fremskritt lengre nord. Hvis du ser frontlinja, den går omtrent rett nordover fra bak mot. Så litt lengre nord har russerne angrepet i et område der Ukraina ikke har hatt særlig mye styrke og ikke var veldig forberedt på et angrep. Så der har russerne hatt

litt fremgang, og så får vi se om Ukraina vel har svar på det. Så er det gode ukrainske nyheter fra Robotine. Der har Ukraina gått til et motangrep og tatt tilbake stort sett det territoriet som Russland har vunnet de siste uken. Så det er fortsatt offensiv kraft hos ukrainerne, og de bruker

De bruker stormpanservognene og stridsvognene sammen i de her motangreper. Så det koster nok styrke, men det viser at de ikke bærer på defensiven. Og så vet vi også, vi har fått en del lyttespørsmål om her sånn.

De som er på sørsida av Dipper 11 der, der kommer det ikke veldig mye nyheter ut. Så det at vi ikke har snakket veldig mye om det, det er fordi det ikke er veldig mye detaljerte nyheter. Men det var nylig en rapport om at russerne har prøvd nok en gang å gå til angrep med stridsvogne, det mest moderne de har, T-90M. De ble ødelagt, og angrepet var ikke en suksess.

Så ukrainerne der, marineinfanteriet, Trent blant annet, norske kystøyekommandoen, de er under press, men de holder fortsatt stand og påfører russlandtap. Og det er en sånn Twitter-konto som dokumenterer tap av russiske offisere som går an å følge. Der er det faktisk ganske ofte rapportert at de har falt ved Høysundfronten.

Så det er tydelig at det er et område der terrenget er litt vanskelig og sånn, og de offisere der må lede fra fremre rekke og ta en del tap. Ja, det blir killed in Ukraine, tror jeg, den kontinenten. Absolutt verdt å følge, så får du med deg

noen dryp da, og kan du følge litt nyhetsbildet, og hva som, ikke bare at du skal sitte og se hvilke russere som har drept Ukraina, men det kan si noe om hvilke frontavsnitt som det er aktivitet hos, og hver gang en russisk offiser blir drept,

så er jo det mye mer alvorlig for Russland enn en vanlig infantrist eller potselatt. Så det kan være med å gi deg en slags liten bilde av situasjonen. Ja, og Ukraina har vel tapt en oberst. Det var da Solidar litt overraskende falt en stund før bak motfalt. Da mistet Ukraina en oberst. Russland har jo mistet en hø med generalene.

Men det særlige antallet oberstlønnt, nå husker jeg ikke eksakt tallet, men det er mange hundre oberstlønnt som russerne har tapt. Og det er jo to grader før general. Så det er også en indikasjon. Det er vanskelig å vite eksakt hvor mange russiske soldater som har blitt drept, men når man ser hvor mange tusen offisere som har blitt drept,

så gir det en slags bilder. Og den her killen, den ukraine-kontoen, de har bare verifiserte fallene. Ja, de henter og lar døds og noen fra lokale aviser eller lokale VK-grupper som er russlandsvare på Facebook og så videre. Så det er verifisert så langt det ellers skal gjøre. Ja.

Så det er liksom ikke bare noe de har hørt på Twitter. Men det er liksom de, det er til å stole på, så godt man kan stole på noe som helst på Twitter. Men når vi snakker om russiske og ukrainske tapstall, så har vi fått et lyttesvørsmål fra Eivind.

Han lurer på om hva vi tenker om hemmeløyeholdet rundt ukrainske dødsdal. Er ikke dette informasjonen innbyggere i et demokrati bør ha rett på? For Ukraina har aldri oppgitt hvor mange soldater de har mistet etter at den fullskalige invasjonen startet.

Ja, altså det er et godt spørsmål, og det vil alltid være en kniving mellom åpenhet i et demokrati versus det å gi informasjon til fienden. For det er jo derfor Ukraina ikke offentliggjør sine dødstal, for de vil jo gi Russland informasjon som er interessant for dem.

i sin planlegging av krivkføringen. Så det er nok årsaken til at de ikke offentliggjøres, og da er det jo veldig vanskelig å gjøre en beregning av hvor mange fallene de har. De har nok vesentlig færre fallene enn russerne, men kanskje ikke i forhold til folketall. Så...

Så det er ingen tvil om at vi ser bilder fra kirkegården og ser hvor enormt stor de er og hvor mange. Det er et flagg på hver grav og så ser man bare et flagghaf. Så det er ingen tvil om at Ukraina er en massiv mengde fallende.

Men hvis jeg skal si noe i deres forhør i forhold til åpenhet og demokrati og sånn, så er det Ukraina skjuler jo ikke noe om for deres familie at deres kjære er godt tapt. Der er det jo full åpenhet, mens russerne har jo masse folk som bare savner for at de

ikke vil offentliggjøre at de er drept, og ikke vil ha utbetalt erstatning og den type ting. Så selv om vi ikke får makrotallene, så er det åpenhet rundt den enkelte overfor familien deres. Nå skal jeg være litt djevelens advokater overfor deg. Er det ikke også en rett befolkningsjukere i denne her, da, å få vite hvor mange som er drept, så de eventuelt kan si en dag at nå har mistet så mange at nå er

Nå er det nok. Nå kan vi ikke fortsette. Jo, det kan du si. Men de tingene der må alltid veies opp mot hvordan... Altså...

potensielt da, så kan du gi informasjon til fienden som gjør at flere blir drept enn det som er nødvendig, eller at krigen varer lengre enn det som er nødvendig. Så det vil gi informasjon til befolkningen som gjør at de kan vurdere om de vil fortsette krigen eller ikke, men det gir også informasjon til russland som påvirker deres vurdering om hvor lenge de tror ukrainerne holder ut eller ikke. Så jeg forstår

Jeg forstår den vurderingen og vil ikke... Jeg vil i alle fall ikke kritisere den vurderingen at de holdt det hemmelig, men jeg forstår absolutt argumentet. Og så tror jeg at de aller fleste som bor i Ukraina...

får med seg nok av krigens grusomhet til å vite kostnaden av det. Da takker vi til Eivind for et godt spørsmål. Så skal vi hoppe videre til Karl Martin, som har sendt meg en ganske lange post. Jeg kommer til å lese opp et sammendraget. Han lurer på

om det finnes noen omvendte troll, altså omvendte i hermetegn. Kjenner dere til om noen vestlige aktører systematisk forsøker å formidle vår versjon av virkeligheten gjennom å skrive innlegg på Telegram eller andre plattformer som er tilgjengelige for russere?

og som da på en måte avsenderen er fra Vesten, og så skriver da Karl-Martha litt videre om at han har vurdert å gjøre det selv, men er litt usikker på hvordan han skal gå fram, hvor han skal skrive, og så er det en tidsklemme, han har i hvert fall vurdert tanken da, på å gjøre det her selv. Ja, og det tenker jeg det er godt vettukt å bruke tid på det, for at

Selv om du ikke vinner frem, eller tilsynelatende ikke omver noen, så får de i alle fall presentert annen info som kan så tvil eller begynne en slags tankegang rundt en annen virkelighet enn de får servert selv. Og så er det viktig å huske på at russerne sine

Ja, infokampanjer mot egen befolkning er ikke at befolkningen nødvendigvis skal tro på det de serverer, altså det russerne serverer, men de prøver å skape en...

tanke om at alle lyger uansett. Ja, det er sånn jungel av løgner og halsannheter som til slutt så blir man tenker at det er ikke noe vits jeg prøver å finne ut av. Be apatisk og like gyldig, og hvis alle lyger så kan vi like greit forholde oss til løgnene til våre egne myndigheter. Det er liksom den russiske strategien. Men det er absolutt vel verdt å spre informasjon, og så hvis du har tidsklemmer og sånn, hvis du gjør det

noen timer i måneden, så er det mer enn null. Og så skal du ikke ha daglig vettighet for den tiden du ikke bruker på det, for det er ikke et veldig effektivt arbeid, selv om det er nyttig. Og skal jeg bare si at det med tidsklemmer tok jeg fritt fra kommelsen. Det nevnte ikke Karl-Martin.

Nei, nei, nei. Ikke Karl-Martha Blodstrup for å utsynne deg, men det er noe sikkert mange vil kjenne seg igjen i nå. La oss si det sånn at du kan bruke all din våkne tid resten av livet på Telegram, og likevel så vil du ikke kun svare på all misinformasjon som finnes der, det samme på Twitter. Men det er nyttig, og så er det...

Jeg gjør dette en del selv mot russiske troll, og så må man være avslappet med tanke på at de aller fleste er ikke interessert i å ta imot informasjon. De vil bare vinne diskusjon, og de er ikke...

De diskuterer ikke i god tro, og det blir veldig fort nede i absurdistan. Men det å presentere faktabasert informasjon, det er folk som lester, det kan være nyttig. Og det er jo ikke bare i Russland og på Telegram, der slaget står, det står jo mange plasser. En som jeg føler som heter Randy, han er en tidligere Trump-tilhenger.

som er ganske langt til høyre i det republikanske partiet, men som er veldig aktiv på Twitter og omfører magefolk som er anti-Ukraina og gir dem informasjon. De ser på Fox News og mangler informasjon. Jeg har også snakket med folk, selv om jeg ikke vet Twitter-handlet deres, som er konservative partier,

på høyre siden av USA som er veldig åpen om at de er på høyre siden av USA men er aktiv på Truth Social det her sosiale mediet til Trump

for å få informasjon om Ukraina. Der ser de det. Det er en veldig balansegang om at de må poste så mye pro-Trump-greia for å på en måte ikke bli kastet ut samtidig som de gir noen drypp av informasjon. Og så har jeg en...

Styremedlem i Norsk Ukrainsk Vennforening som også var valgoperatør sammen med oss i 2004, Erik Scheiner Evans, han var litt i media da fullskalig informasjon startet, for han var med på den internasjonale kampanjen om å spre informasjon på verden.

TripAdvisor på russiske restauranter og sånn. Det lurer jeg på om ikke VG skrev om. Jeg har lært om den for at de tok den før oss. Du skal få lov til å fortsette, men det er da vestlige brukere som går på TripAdvisor, Google-anmeldelser og jeg tror også Jamdex, som er russlandsvar på Google.

og skriver da på en måte, i stedet for å skrive hvordan spagettin smakte, så skriver de fakta om innovasjonen av Ukraina. Og det her er jo ikke noe som millioner av russere får med seg, og så går det opp et lys for dem, men det er med på å, som du var litt inne på, det er små drypt da, som på en måte kan påvirke noen. Ja, og det er jo, TripAdvisor bruker å fjerne de her da, men de står der i stund, så ...

Det var vel mer effektivt i begynnelsen, men alle måneder rar. Men det går jo andre veien også. Jeg driver et reiselivselskap selv som har fått negative reviews fra russere som aldri har vært på tur med oss. Så det går begge veier. Jeg kaller deg krigssyssen fra Gramark. Ja, gjerne det. Det er mye globalist og alkbuli, sånn fæle ting.

Det er vel kanskje naturlig når man jobber i reislivsbransjen. Ja. Nei, ingen skal krysse grensen. Ja, men det var i hvert fall et veldig godt spørsmål fra Karl Martin, synes jeg. Og så trakk han også frem at han ikke kan russisk selv. Det kan ikke jeg heller. Du kan sikkert ikke så mye russisk heller. Nei, ingenting. Men da er det Google Translate for alle penger. Ja.

Hvis du vil gjøre det, skriv det inn på norsk på Google Translate, og så kommer det noe som i hvert fall er forståelig, og stort sett ganske bra ut på andre siden. Det er sånn jeg får meg alt av nyheter fra russiske medier, er Google Translate. Og det funker i 9 av 10 tilfeller, så funker det fint. Ja, det er stort sett sånn hele den vestlige verden gjør det. Og hvis du synes at det blir tungvind, så er det nok...

Mer enn nok desinformasjon på Twitter, skrådstrekk X, og bekjemp på engelsk og norsk også, hvis du har lyst til det. Ja, eller så er det bare å gå inn på hvilket som helst kommentarfelt på Facebook eller nettavis om krigen i Ukraina, så dukker det plutselig opp noen som snakker om ukrainske nazister, denne NATO-ekspansasjonen som vil ta over Russland på sikt.

Så du kan også gå i denne ordkrigen på moderspråket. Det er ikke noe veien for det. Absolutt. Og så har vi et spørsmål fra Håvard, som lurer på om det er slik at Russland kan holde på med sin krigføring helt til eventuelt seier på grunn av støtte fra Kina, Nordkorea og India.

Det er et veldig godt spørsmål. For å svare på det spørsmålet så må vi først definere hva seier er. Når vi startet i våren 2022 så ble det klart at Russland ikke kommer til å vinne det som var demmes mål, altså å bekjempe Ukraina og ta den ukrainske staten.

Og etter en tid så har vi jo hatt i forbindelse med denne offensiven i fjor, så hadde vi jo sett for oss at, eller da hadde man en tanke om at ukrainsk seier var å ta tilbake det meste av sitt territorium. Så hva er en seier? Akkurat nå er det en slags stalemate. Men spørsmålet er, kan støtten fra de før til at russene får et nytt gjennombrudd og tar mer territorium,

så tror jeg ikke det, med mindre vi fullstendig kollapser i vestlig støtte til Ukraina. Og det russerne får fra Iran, Nordkorea og Kina er jo først og fremst ammunitioner.

De får ikke mye stridsvogne, de får ikke fly og sånne type ting. De har vel ikke fått all verd med ammunition fra Kina, eller de har vel stort sett holdt seg til å levere uniformer, skuddsikre vest og annet på en måte ikke dødelig materiell fra Kina. Det stemmer, og så er det litt

sprikende etterretningsrapport om de kanskje har gitt mer, og kanskje noe av det som kommer fra Nordkorea kanskje har Kina som opprinnelse til den også. Men det er ingen tvil om at Kina er en utrolig viktig støttespiller for Russland. Ja, så nei, altså de får fra særlig Nordkorea, men også Iran får de mye viktig støtte.

Men i forhold til høyteknologiske våpen som kan gjøre en strategisk forskjell, så har ikke de noe å tilby. Og så skal jeg også gå inn og forsvare India litt. For India var et av disse landene som ble trukket frem som støttspillere. Og India, som for øvrig nå har blitt verdens mest folkerike land, de balanserer på, eller de spiller på to hester, hvis vi skal si det sånn. De støtter ikke Russland med våpen. Nei.

De er i form for allierte med Vesten, men de kjøper masse olje fra Russland og utnytter muligheten til å få billig energi derfra, og andre sikkert landbruksvarer å regne med. Og mye av den oljen som blir solgt fra Russland til India, de endrer opp på vestlige markeder som bensin og diesel. Så

det er feil å si at India støtter Russland, men de har heller ikke tatt avstand fra dem heller. Og India har også kjøpt, den indiske herren er jo en av de største kundene til den russiske forsvarsindustrien. Og det pågår en slags kamp i Vestland på en måte å få India over på vestside. Ja, og det er et veldig godt poeng, det siste du sier der, altså omtrent alle våpen, India har en

et veldig stort forsvar på grunn av deres stadige strategiske kniving med Pakistan og Kina. Og de har kjøpt det aller meste av våpenene sine fra Russland. Og så er det flere i Vesten som har et håp om å få de til å skifte side og velge Vesten som sin hovedteknologi, våpenteknologi leverandør. Men det vil jo være veldig dyrt for at

De her komponentene samarbeider med hverandre, så når hele forsvaret deres består av teknologi fra Russland, og du kjøper for eksempel et jagerfly fra Vesten, så vil ikke det jagerflyet, slik som flere eksperter snakker om, grunn til at det er så avansert å drive med F-16, det er jo at det skal snakke sammen med alle de andre systemene.

Så hvis India kjøper et vestlig jagerfly, så vil ikke det funke veldig godt med resten av forsvaret, så det vil være en ganske dyr investering for de å på en måte konvertere over til å bli en hovedsakelig vestlig leverandør. Og en annen faktor der er jo Pakistan, som Pakistan kjøper hovedsakelig vestlige våpen. Og det kan jo med rette gjøre India nervøs med tanke på hvilken forsyningssikkerhet de har hvis det blir en stor krig mellom dem og Pakistan.

Det vil også gjøre inder litt nervøse når de ser hvordan vestlige våpensystemer fungerer mot russiske i Ukraina. Det har ført til at de har kanselert og utsatt noen ordre. De opplevde jo også at noen av dem med stridsvogne ble sendt til Russland til oppgradering, men de havna på fronten i Ukraina i stedet. Så

All grunn av det er flere andre i Egypta som kanslerte noen våpenordre fra Russland for at de har sett at det her går ikke så bra i Ukraina, at deres tech ikke funker spesielt bra.

Men så i forhold til det forrige spørsmålet vi hadde, så er jo også India et av de landene som er mest systematisk utsatt for russiske informasjonskampanjer med troll og den type greier, og også at indiske influenser har blitt betalt av Russland for å spre prorussiske narrativ. Ja, så svaret på, det korte svaret på om Russland kan fortsette til de får en seil takket være støtten fra USA,

Kina, Nordkorea og Iran da, hvis jeg endrer til det. Svaret på det er nja, for det kommer helt an på hvor mye Ukraina får søkt frem. Jeg vil strekke det til njei. Njet. Ikke etter harten nei, men...

Nei, de har ikke så mye annerledes mengde å bidra med. Men at de landene er utrolig viktige for Russland, er det ingen tvil om. Og det er deprimerende at de får mer, at akkurat nå virker det som Russland har bedre venner enn Ukraina har, og at de får mer, for eksempel at de grannater fra sine støttespillere enn Ukraina får fra oss. Yes, og det kommer du lese mer om i en sak jeg publiserte i helgen. Så hvis du googler...

Namo, større og bekymringsfullt, og nettavisen. Så skal du få opp den saken, men den skal vi nok komme litt tilbake til i en annen episode. Det skal vi gjøre. Der har jeg blodtryksmålene. Dere kan lese saken, og så kan dere gjette hva Jørn har latt seg oppover. Vi skal ha del 2 av spørsmålet til Eivind, som lurer på ... Nei, unnskyld, spørsmålet til Håvard.

Han skriver at i Sverige blir innbyggerne forberedt på krig. Hvorfor gjør det det? Og hvorfor blir ikke vi i Norge forberedt på samme måte? Og jeg husker spørsmålet til Håvard er noen dager gammelt, så det kan hende at det her er ikke utdatert, men at vi har fått litt svar på noen spørsmål han stiller. For det var jo

for en drøy ukes tid siden, kanskje halvannen, så ba den svenske forsvarssjefen innbyggerne om å forberede seg til krig. Og det budskapet har jo også blitt viderebrakt til Eirik Kristoffersen, forsvarssjefen i Norge, og han har også sagt at han støtter at også nordmenn må på en måte være mentalt forberedt på et vis. Han sa ikke det ordet, men han trent det han sa. Ja.

Og da må man jo være litt sånn der analytisk med tanke på hva de mener når de sier at vi må forberedes på krig. Det betyr ikke at «Hei folkens, nå kan vi bli invadert når som helst, så fer å få plukke opp hver deres tomatrifle», sånn som ukrainerne gjorde i dagen før den fullskalige invasjonen.

Det de mener med den uttalesen er jo at vi har siden begynnelsen av 90-tallet levd i en dyp fred, der vi tenker at nå er det så fint for det liberale demokratiet vunnet, og vi skal aldri noensinne igjen i krig. Så vi har litt militærøvelser og sånt, men det er mest for kosens en del, fordi at dette er ikke noe å bekymre seg for.

Fullskala krigen i Ukraina er en påmeldelse om at det ikke er sånn, at ting kan endre seg ganske fort, og når vi sier ganske fort, så er det i løpet av få år. Så det er veldig vanskelig å sette nå i 2024 og vite hvordan vår sikkerhetspolitiske situasjon er i 2027. Og derfor er vi den ansvarlige tingen å gjøre er å forberede oss på krig, slik at hvis ting skjer,

en gang om noen år, så er startpunktet våre mye mer forberedt enn det er i dag. For nå er vi veldig dårlig forberedt. Ja, for du går litt inn på at innbyggerne kanskje må forstå at man må bruke mer penger på forsvar, og salgsprosjekt, det må også gå opp, det er ikke ubegrensende penger. Nei.

og da vil det bli mindre plass til andre ting som er utrolig viktige, men som da sikkert vil gjøre vondt å kutte i for å øke forsvarsbevilgningene. Så det er nok en del av det at de forbereder innbyggerne på det, og så går det også på litt mindre, kall det banale ting, men som følger myndighetenes råd om nødlaget eller nødrasjoner, at du har vann og litt mat til å klare deg. Det er vel en uke du skal klare deg nå? Ja, to uker. Ja.

Det er bare tre dager, så blir det for lenge at det er en, tror jeg. Men hvis du klarer deg to uker, så er det mye bedre enn en uke, og så må du gjennom enda bedre enn tre dager. Du går på sånne ting, og så går det kanskje på at vi, oss som er litt visste på den informasjonen vi får, at vi er klare over at det er

lam der ute som ikke vil det beste for oss. Så vi er litt overvåkne på hva slags informasjon vi stoler på og ikke stoler på. Det kan være for eksempel at noen prøver å hacke deg

Det høres kanskje litt banalt ut, men la oss si at du jobber, hvis jeg som jobber i nettavisen, hvis jeg får en link fra en litt suspekt e-postadresse som sier «Please klikk this link and type your username and password», så

Jeg har kanskje tenkt meg om to ganger om, er det noe jeg burde gjøre? Det går på kanskje litt sånne banale ting som det der også. Sånne ting, og en veldig konkret, hvis du leser tusselvurderingen til PST, så er det en konkret ting som skjer veldig mye, og som alle burde være opps på. Hvis du er på en konferanse, og noen som

har russisk aksang begynt å være veldig interessert i hva du jobber med. Bare spør litt sånn dagligdags spørsmål om jobben din, men litt mer fremoverlent enn vanlig, så er ikke det nødvendigvis spørsmål du skal svare på. Selvfølgelig, noen sektorer er mer sårbare for den type informasjonslekkasjer enn andre, men jevnt over så er de ute etter ganske banal informasjon noen ganger når de skal danse seg et bilde av hva som skjedde

i Norge. Så vær overvåken. Men akkurat den saken med Sverige, den synes jeg er litt morsom på en måte, for jeg skrev en kommentar i nettavisen, og der har jeg et ganske langt resonemang om hvorfor blant annet med den ustabile politiske situasjonen i USA, så må vi være mer forberedt på å sørge for vår egen sikkerhet.

Og mange elementer i denne kommentaren, og en av dem var jo dette argumentet om at på grunn av det så må vi sørge mer for vår egen sikkerhet. Og så er det jo sånn at når man leverer noe her, så er det jo desken som på en måte bestemmer litt overskrifter og sånt. Så det som kom ut på nettavisen var overskriften at jeg mente at Norge må forberede seg på krig, stod det. Og selv om jeg på en måte står inne for det, så var på en måte ikke det helt sånn der akkurat det jeg tenkte var overskriften,

oppsummeringen av den artikkelen, men så noen få timer senere så kommer det en sak om at den svenske forsvarssjefen sa at Sverige må forberede seg på krig. Og da føler jeg, yes, ok, greit, flott. Du vet, vi som jobber i pressen vet at desken alltid har rett. Ja, desken har rett, det må vi bare bøye oss for. Og med de ordene så tror jeg vi skal runde av hvis ikke du har noe du brenner inne med. Jo, neste episode blir torsdag eller fredag, da får vi gjest fra Ukraina. Det kommer...

Noen damer fra Ukraina som er, de har jobbet i mange år i forskjellige sivilsamfunnsorganisasjoner, blant annet jobbet med antikorrupsjonsarbeid og den type ting. Og så har de dannet en sivilsamfunnsorganisasjon som heter Ukraine Victory Foundation, tror jeg er rett oversatt.

Og de kommer til Oslo, så en av dem kommer til å gjeste våres podcast. De skal ha masse møter i Oslo, men de skal ha et åpent arrangement som Norsk-Ukrainiske Vennforening og Forum for Utvikling og Miljø har på torsdag. Så hvis du bor i Oslo-området, gå gjerne på det seminaret med dem klokka to på torsdag hos Forum. Du finner det arrangementet på Facebook.

Hvis du ikke bor i Oslo, så hør på podcasten vår, før en av dem kommer og gjester oss. Send inn lyttespørsmål. Ja, send inn lyttespørsmål til ukrinapodden krøllolfanettavisen.no Husk å følge oss på den podcastspilleren du bruker, så får du nye varsler når det kommer nye episoder. Det er en del som følger oss allerede, men vi har alltid plass til flere. Da er det bare å si at vi hører senere.

Takk for at du lyttet.

Mentioned in the episode

Nato

En militærorganisasjon som kjøpte 12 milliarder kroner verdt artillerigranater.

Russland

Et land som gjennomførte et stort missil- og dronangrep på Ukraina og angriper sivile.

Ukraina

Et land som ble angrepet av Russland og kjemper for å forsvare seg.

Ukraine Battle Map

En Twitter-konto som gir oppdateringer om krigen i Ukraina.

X-101

En type missil brukt av Russland i angrepene på Ukraina.

Iskander

En type missil brukt av Russland i angrepene på Ukraina.

KH-22

En type missil brukt av Russland i angrepene på Ukraina.

KH-59

En type missil brukt av Russland i angrepene på Ukraina.

Stefan Tjukk

Stortingspresidenten og lederen av Verkhovna Rada i Ukraina.

Harkiv

En by i Ukraina som ble hardt rammet av russiske angrep.

Verkhovna Rada

Ukrainas parlament.

NTB

Et norsk nyhetsbyrå.

Nipro

En by i Ukraina hvor Kurt Eriksen hjalp med å lete etter overlevende etter et angrep.

Kurt Eriksen

En person som hjalp med å lete etter overlevende i Nipro.

Lars-Peder Haga

En første manøvranse i Sverre Krigsskolen.

Belgorod

En russisk by nær grensen til Ukraina.

Kursk

En russisk by nær grensen til Ukraina.

Finske Bukta

Et havområde hvor et ukrainsk angrep på en oljeterminal fant sted.

St. Petersburg

En by i Russland hvor det er en oljeterminal.

Leningrad

En region i Russland hvor oljeterminalen ligger.

Erlend Bjørthet

En person som forklarer Russlands avhengighet av oljeeksport.

Putin

Russlands president.

Kreml

Russlands regjeringssete.

Geir Hågen Karlsen

En gjest i Ukrainapodden som anslår rundt tusen døde hver dag i krigen.

Avdivka

En by i Ukraina der russiske styrker har hatt fremskritt.

Robotine

En by i Ukraina der ukrainske styrker har hatt et motangrep.

T-90M

En type stridsvogn brukt av Russland.

Trent

Norske kystøyekommandoen som kjemper i Ukraina.

Høysundfronten

En frontlinje i Ukraina der russiske offiserer har blitt drept.

Solidar

En ukrainsk oberst som ble drept i krigen.

Eivind

En lytter som spør om ukrainske dødsfall.

Karl Martin

En lytter som spør om omvendte troll.

En meldingsplattform som brukes av russere.

Randy

En tidligere Trump-tilhenger som er aktiv på Twitter.

Fox News

En amerikansk nyhetskanal.

Truth Social

Et sosialt medium startet av Donald Trump.

Erik Scheiner Evans

Et styremedlem i Norsk Ukrainsk Vennforening.

TripAdvisor

En reiselivsplattform som ble brukt til å spre informasjon om Ukraina.

Google

En søkemotor som ble brukt til å spre informasjon om Ukraina.

Jamdex

En russisk søkemotor som ble brukt til å spre informasjon om Ukraina.

Håvard

En lytter som spør om Russlands krigføring og støtte fra Kina, Nordkorea og India.

Kina

Et land som støtter Russland med ammunisjon og annet materiell.

Nordkorea

Et land som støtter Russland med ammunisjon og annet materiell.

India

Et land som kjøper olje fra Russland men ikke støtter dem med våpen.

Iran

Et land som støtter Russland med ammunisjon og annet materiell.

Pakistan

Et land som kjøper våpen fra Vesten.

PST

Politiets sikkerhetstjeneste i Norge.

Eirik Kristoffersen

Forsvarssjefen i Norge.

Ukraine Victory Foundation

En sivilsamfunnsorganisasjon fra Ukraina.

Norsk-Ukrainiske Vennforening

En organisasjon som støtter Ukraina.

Forum for Utvikling og Miljø

En organisasjon som arrangerer et seminar om Ukraina.

Participants

Host

Tormod Marlenseter

Host

I dagens episode tar Jørn og Tormod for seg situasjonen langs frontlinjen i Ukraina. De snakker også om siste nytt fra USA, langtrekkende ukrainske angrep på russisk energiinfrastruktur og mye mer.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Nato med milliardinvestering og alvorlig slag for Russland

Transcript

Mentioned in the episode

Participants

Sponsors

Similar

Ukraina får franske kampfly, Russlands offensiv har stagnert og deler av AP vil gi mer penger til Ukraina. Gjest: Dag Mossige

Russisk sjokkangrep, nordkoreansk artilleri og stanset russisk framrykking

Russisk overvåkningsfly skutt ned, to år med krig og NRK legger seg flate etter blemme

Russlands største tap siden 2. verdenskrig og Kadyrovs 10-minutterskrig. Gjest: Peter Frølich

Maktkamp rundt Putin, oppdatering av fronten og ny ukrainsk droneteknologi

Russland rykker (litt) frem, Tyskland har irritert på seg allierte og CIA operer i Ukraina

Ukrainsk fremgang og russiske nynazister legger ned våpnene

Enorm russisk tabbe, hva vil Trump med Ukraina og langtrekkende ukrainske angrep

Ukraina får franske kampfly, Russlands offensiv har stagnert og deler av AP vil gi mer penger til Ukraina. Gjest: Dag Mossige

Russisk sjokkangrep, nordkoreansk artilleri og stanset russisk framrykking

Russisk overvåkningsfly skutt ned, to år med krig og NRK legger seg flate etter blemme

Russlands største tap siden 2. verdenskrig og Kadyrovs 10-minutterskrig. Gjest: Peter Frølich

Maktkamp rundt Putin, oppdatering av fronten og ny ukrainsk droneteknologi

Russland rykker (litt) frem, Tyskland har irritert på seg allierte og CIA operer i Ukraina

Ukrainsk fremgang og russiske nynazister legger ned våpnene

Enorm russisk tabbe, hva vil Trump med Ukraina og langtrekkende ukrainske angrep