‹ Tilbake til podkaster ‹ Kjells vinkjeller

8/12/2025

Et magisk vinslott fra 1256

Kjell-Gabriel og Trond besøkte Castello di Meleto i Toscana, Italia. De fikk et sponset opphold og prøvde lokale viner fra vingården. De beskriver oppholdet som magisk og diskuterer vinene, spesielt Chianti Classico, og sammenligner dem med andre italienske viner. De nevner også en hyggelig omvisning og en konsert på en historisk scene.

00:14

Reisen til Italia blir beskrevet som en fantastisk opplevelse med vin, historie og magiske landskap.

08:50

Under en omvisning oppdaget de en intakt 1700-talls teaterscene og delte sanger før de diskuterte lokal vin fra Chianti.

12:30

Vinprodusenten Meleto tilbyr unike Chianti-viner med lettere smaksprofil og anbefales sterkt for vinelskere.

16:47

Podkastsegmentet handler om opplevelsen av å smake på dyre viner, spesielt en supertoskaner, og diskusjoner rundt prisen.

22:27

Podcasten diskuterer fantastiske opplevelser i Italia, med fokus på mat, rimelige priser og fremtidige reisemål i Toscana.

Transkript

Nemnt i episoden

Castello di Meleto

Et vinslott fra 1256 i Toscana, Italia, hvor Kjell-Gabriel og Trond bodde og smakte vin.

Toscana

Region i Italia hvor Castello di Meleto ligger, kjent for vinproduksjon.

Italia

Land hvor Kjell-Gabriel og Trond ferierte og besøkte Castello di Meleto.

Chianti Classico

En type vin fra Toscana, smakt og diskutert i episoden.

Sangiovese

En drue brukt i Chianti Classico viner.

Fiorentina-stek

En type biff som ble spist med Sangiovese vin.

Booking.com

Nettsted brukt for å finne overnatting i Toscana.

Dario Ticini

Slakter i Pansano, nevnt i episoden.

Pansano

Landsby i Italia nær Castello di Meleto.

Kianteklassikområdet

Område i Italia kjent for vinproduksjon, besøkt av Kjell-Gabriel og Trond.

Siena

By i Toscana, nevnt som Kjell-Gabriels favorittby.

Palio di Siena

Hesteløp i Siena, nevnt som en attraksjon.

Baron Ricasoli

Historisk person som oppfant moderne Chianti.

Gabriele

Vinmann på Castello di Meleto, guidet Kjell-Gabriel og Trond.

Merema

Område i Italia hvor Kjell-Gabriel og Trond besøkte, anbefalt av Gabriele.

Grosetto

By i Italia nær Merema.

Coop

Supermarkedkjede, nevnt i sammenheng med lokal mat i Italia.

Egon

Restaurantkjede, nevnt i sammenheng med pris på vin.

FIKEN

Sponsor for podcasten, et regnskapsprogram.

Kiwi

Matvarekjede, nevnt av en ukjent grunn i sammenheng med FIKEN.

Instagram

Sosial medieplattform, brukt av Kjell-Gabriel.

TikTok

Sosial medieplattform, brukt av Kjell-Gabriel og Trond.

Facebook

Sosial medieplattform, brukt av Kjell-Gabriel og Trond.

VG Nett

Nettavis, nevnt i sammenheng med et bryllup i Toscana.

Pole

Vinmonopol, nevnt i sammenheng med tilgjengelighet av Castello di Meleto viner.

Deltakarar

Host

Kjell-Gabriel

Guest

Trond

Sponsorar

FIKEN

Poeng

Italien har vært en liten hemsko for meg, fordi jeg har egentlig ikke vært noe glad i Italien uten å ha vært der.

En interessant innrømmelse om fordommer mot Italia før reisen.

Chianti Classico er egentlig VM i svinger.

En humoristisk beskrivelse av de svingete veiene i Chianti-regionen.

Vi står jo fritt til å si akkurat hva vi vil. Kan vi si at dette har drit i revva?

Et uttrykk for friheten til å ytre seg ærlig om opplevelsen, selv om den er sponset.

Det er billigere enn charter, selv om vi ikke er Irish.

En morsom og uventet sammenligning.

Jeg får helt vondt i kroppen av å gå hjem da, selv på den mest fineste, fineste, fineste du har i Oslo nå, selv om det er spesialbutikk nesten, så slår det ikke denne kobutikken her.

En entusiastisk beskrivelse av kvaliteten på en lokal Coop-butikk i Italia.

Påstandar

Castello di Mileto produserer gode viner. De er litt syrligere og friskere enn mange av de andre Chiantiene som er tilgjengelige.

En subjektiv vurdering av vinens kvalitet.

De røttene var jo to og en halv, tre meter lange På den der vinetre

En påstand om rotens lengde på en vinranke.

De selger mest vin til Schweiz, Østerrike, Tyskland og USA. Så Norge er ikke noe veldig stort marked for dem.

En påstand om Castello di Miletos eksportmarked.

Supertoskaner er en kategori som har kommet litt for viner som er laget på, ikke hovedsakelig, men ofte andre internasjonale druer, for eksempel Merlot.

En forklaring på hva en supertoskaner er.

Lignende

Lastar

FIKEN presenterer et superenkelt regnskapsprogram for å sende faktura fra bedriften din. Det var jo enkelt. FIKEN, et superenkelt regnskapsprogram.

Se etter Kiwi 6-ukers kutt i butikk så blir det enklere og billigere

Vi er på ferie, og da koser vi oss. Og hvor har vi vært nå, tror jeg? Følg med! Hei og hjertelig velkommen til en ny episode av Kjells Vinkjeller. Trond og jeg, vi er på ferie, ikke sant? Det er Trond. Det er vi, vet du. Nå har vi vært på virkelig itali-ferie. Vi har vært på virkelig itali-ferie. Egentlig så tenkte vi faktisk at vi skulle ha litt vin i denne episoden her, men så fant vi ut at vi drakk opp vin deres. Ja.

Absolutt alt sammen, veldig dumt Bare sånn, nå skal vi sitte og prate litt om den vinen og sånne ting Og så bare, hei, den gikk bort i kveld, går kveld Vi må jo bare da fortelle at denne episoden er på en måte litt sponsa Så alt det vi sier må da tas i høyde på at vi har fått oppholdet gratis Det skjedde egentlig litt merkelig fordi vi satt og planla denne Italia-ferien vår Vi skal bort i ti dager

Og så så jeg plutselig på booking.com at Castello di Meleto dukket opp som mulig overnattingssted. Og så sa jeg, ja, det var jo veldig flott. Og så tenkte jeg, jeg kan jo høre med importøren om kanskje vi kan fikse en god deal. Det må jo være lov. Så jeg tok kontakt med importøren, og de sa at vi er litt usikre på om vi skal fortsette å ha disse her. For det er egentlig hun, den som slutta hos oss, som har hatt ansvar for dette her, så vi vet ikke helt hva vi skal gjøre.

Så da tok jeg kontakt med hun, hun kjenner jeg ganske godt, og så sa hun «Nei, jeg kan jo høre». Og så får hun svaret et par dager «Du, det er kjempehyggelig». Da skriver hun at det er en norskvindjournalist som skal på tur med venner, ni stykker på tur er vi, to familier, og så svarer de «Nei».

Jo, jo, men hvis de ikke har lyst til å smake på vinene våre og kanskje spre litt glede rundt det, så skal de få to nøtter gratis, og da sa vi ja. Absolutt. Men jeg har alltid vært sånn der, i sånne sammenhenger, så har jeg egentlig aldri helt skjønt hvordan man skal på en måte fremgå, men fortsatt så er jo opplevelsen min, er jo fortsatt min. Det er jo en kjempeopplevelse, det har du det. Jeg hadde aldri dratt dit.

Jeg hadde aldri dratt hit hvis ikke vi hadde fått denne muligheten. Nei, og jeg hadde vel ikke dratt hit jeg heller hvis ikke jeg gjenkjente Castello di Mileto og vet at det er et vinslott fra 1256.

Og jeg som er såpass glad i historie blir jo da giret av meg. Jeg har smakt denne vinnendøres i flere år. Men som sagt, nå er det jo litt sånn i limbo. Det var kanskje derfor de tenkte at det var fint å få med noen norskvinnsjournalist for å se på dette. Men det er jo riski. Vi står jo fritt til å si akkurat hva vi vil. Kan vi si at dette har drit i revva? Det kan hende at det er det vi ender opp med å si også. Absolutt. Men også er det jo en annen ting. Det ligger jo i et område som vi vil innom.

Vi skulle til Kianteklassikområdet, helt klart. Det sto faktisk mellom tre-fire steder for min del. Og jeg er med. Men det endte opp der, så vi har reist derfra nå, vi har kommet til neste sted, men vi tenkte vi må ta en liten recap, Trond. Og i og med at jeg som er vindmann, og du er sidekicken, så hvordan synes du det var der?

Utgangspunktet er jo at Italien har vært en liten hemsko for meg, fordi jeg har egentlig ikke vært noe glad i Italien uten å ha vært der. Jeg har vært der, men ikke på ekte. Og jeg må trekke tilbake alt.

Det er fantastisk, veldig, veldig hyggelig folk, og nå snakker vi ikke bare om det stedet, men hele veien. Men så var det det å komme opp i det frodige Kianti-området som var bare helt litt magisk. Du skal ikke bli lett bilsjuk, for det blir du. Vi er skånet i vår familie, dere klarte dere heldigvis.

Vi greide oss fint, men Chianti Classico er egentlig VM i svinger. Og syklister er veldig mye av også. Så vi kom jo opp på tur da. Kjører oppover, får i ettertid vite at vi har kjørt forbi den berømte slakteren, som jeg ikke husker hva han heter nå. Han heter Dario Ticini, og da er vi i Pansano, slakteren i Pansano. Han satt på utsiden der og ventet på sine nye gjester. Vi vurderte faktisk om vi skulle dra dit, men så...

28 minutter hver vei i bil er en time, og da får ikke du og jeg drikke vin. Og det er jo ikke noe gøy. For vi har jo lyst til å drikke vin, så vi har jo vært flinke å spytte når vi har prøvesmakt steder, og så har vi vært flinke til å drikke vin når vi har muligheten til det.

Men vi kom da opp til dette slottet som er, det er jo gammel borg. Ja, som er helt, egentlig uforandret på utsiden. Og innvendig så er det en sånn kollasj av tidsepoker, hvor egentlig ingen har vært sure på hverandre og ødelagt for de andre.

Så Borgen var jo en utrolig opplevelse, sånn historisk sett, og sånn at dette er helt uavhengig av viner. Og jeg prøvde nå å legge inn på Instagram, bare for å si hvordan er dette stedet. Og da kom det Castello de Mileto wedding som en hashtag veldig fort. Og det skjønner jeg, for det der er et bryllupssted, eller store fester og så videre.

Også med det lille jeg har opplevd av Italia, så er jo alt, og det området her, så er jo det, det er det du får i det området. Jeg så faktisk på VG nett i dag at der var det sånn min mote. Mitt fantastiske Toscana-bryllup stod da, jeg tror det stod som overskrift, og da kunne de fort ha vært på Castello de Mileto.

Vi bodde ikke på slottet. Nei, vi bodde i en stall, hvis nok. Eller noe, tror vi. Kanskje. Det så ut som en stall. Ikke noe lenger. Fantastiske leiligheter med eget basseng og greier. Så dette her var jo et high-end sted, vil jeg nesten si. Ja, du hadde tre bad, jeg hadde bare to.

Du hadde vel boblebad på denne bada? Bobblebadegreier, og det trenger vi ikke nå. Nei, jeg er for litt forvarmt i det, men det var svømbasseng og alt, og vi var og spiste på restauranten, det var ute kino. Ja, og så spilte min, jeg holdt på å si min venn Totro, og

Og det var på italiensk med engelsk tekst og mørkt og fint og masse risser som drev å slåss med hverandre, eller prater, og drakk vin. Og det var jo en utrolig stemning å sitte der i den kalde borregården, men det var en form for borregård da. Vi var der fra fredag til søndag, så vi var der i helgen, og da var egentlig de som jobbet med vineri, de var egentlig ikke så...

mye til stede da, så vi hadde da vinsmaking med sjefen selv på søndagen etter en fantastisk omvisning, men vi lagde jo da litt sånn livesmaking på TikTok og Facebook, det er kanskje noen som har sett det, og da vi hadde funnet det perfekte stedet, Trond. Og det var helt nydelig, alt var klart, borgen i som bakgrunn, og du så hvor fint stedet var.

Og så begynner vi å prate, og så bare, vi hører ikke noe, det er bare et bakgrunnsstøy. Og så bare, bakgrunnsstøy? Og så er det sirissene som bare, di-di-di-di-di. Altså, det var så mye gresshopper som bråka, at det var rett og slett umulig å kjøre noe her, så vi måtte trekke oss litt lenger, vi trekk oss tilbake til vår lille stall oppe i Åsind. Jeg tror det var en 8-10 hus på Tomta der du var leiligheter i, så det har sikkert plass til 150 stykk. Det vil jeg tro, i hvert fall.

Og det var en del også i selve borgen, for jeg bare sjekket hvor mye romnummer det var, men jeg tipper på det var kanskje opp mot 20 leiligheter totalt. Ja, det er ganske bra. Vi er gamle sølvgutter, du og jeg, selv om det ikke høres sånn ut nå, så det er bare en ting vi må nevne før vi skal begynne å snakke om vin. Og...

Det var at vi hadde en veldig hyggelig omvisning med en av karen som jeg ikke vet hva heter, for han sa sikkert navnet sitt. Og da ble vi lukket inn i et helt mørkt rom, og så lukte han døra, og da var det helt svart, og så skrudde han på lyset, og så var det en teatersjal.

fra 1700-tallet, som var helt intakt. Altså, scene, baktepper og så videre, og med det der skrå gulvet, og med den lille, lille, lave hemsen til musikerne. Kanskje plass til, hvis du tar i 30 stykker, et eller annet sånt, vet ikke jeg. Jeg tror ikke det er noe særlig mer enn 30, nei. Nei? Fantastisk! Altså, det var veldig gøy, også sier han.

Ja, dere har ikke lyst til å prøve, og vi, vi selv, jeg sier vi, men jeg sier jo selv, vi sier jo ikke nei takk til det, siden vi er gamle sølvgutter. Vi sang på denne scenen, og han synes vi var kjempeforninket, hørte med Hedda også, og sang litt gamle sølvguttsanger, så det gikk egentlig veldig fint. Men nå, Trond,

Nå må vi over til vinen. Nå er jo det såpass... Altså, de har jo en importør i Norge, men de er litt usikre på hva de gjør. Sies det? Det kan hende at de har omstemt seg mens vi har pratet sammen. Så det er tre viner tilgjengelig på Pole fra Castello de Mileto. Det er denne vanlige Kjante Klasikon. Og så er det enkelt vinmark Svin fra Kastell.

Siro? Siro, ja. Jeg løp av en sito, tror jeg det var det. Og vi er jo da ikke i det geo-e-ålet, tror jeg vi prøver å uttale det. Og meg som ordblind er i hvert fall, ja. Men vi var og spiste middag i den lille landsbyen. Det var veldig charmerende, det geo-e-ålet. Riktig, og der fant vi også mye av vinen. Så vi drakk jo vinen deres lokalt i området.

da vi var på denne omvisningen så jeg føler at jeg kan ganske mye om Chianti Classico og Chianti Classicos historie så hadde de en svært maleri på veggen fra 1700-tallet altså Baron Rissacoli han som oppfant den moderne Chianti i 1871 han eide jo dette slottet back in the days og

Og da vi så på det kartet, så var det da Kianti Radda, og så var det Kianti Giai Arle, som var markert på kartet. Og så Firenze?

Og så var... Nei, Firenze var ikke med. Det var Siena i bånd. Det var ikke plass til Firenze, for da gikk de opp i taket. Ja, sånn var det. Men det var jo bare de tre hovedsetene som de hadde tegnet opp på det kartet. Ja, det var det. Og dette vinneriet, eller Castello di Mileto, holdt på å gå dukken. Helt til noen lokale krefter fant ut at vi kan ikke la dette fantastiske slottet, dette stedet,

Det var en del familier som slo seg sammen, kjøpte hele greia opp og fordelte aksjen utover de forskjellige familiene. Det skjedde på 60-tallet eller 70-tallet. Da var Kianti lutfattig.

Men det som de har gjort nå er jo det at flere og flere aksjer har blitt solgt, eller kjøpt opp av en sveitsisk familie. Som driver med vin, og de er veldig, veldig opptatt av det økologiske. Så nå har de fjernet, nå er det håndplukking, det er ikke traktorer, det er...

Det er ingenting sprøyting, som vi også fikk forklart. Det så vi egentlig også, for jeg la merke til at det ikke er noen maskiner noen steder. Det er bare folk som pusler rundt.

Og det er jo på en måte, det virker som det er det den familien som eier mesteparten av aksjene er veldig opptatt av. Ja, jeg tror, jeg husker ikke familien av dem, det er en sveisesk familie, de har 85% av aksjene, og de har holdt på med vinproduksjon i 300 år, så de har i hvert fall gode hender. Så får vi se hvordan ting går videre. Ja, det økologiske, de begynte også med single vinmark, altså enkelvinmarksviner. De hadde

Grandseleksjoner, som betyr at du eier dine beste druer og lager dette, og det gjorde Grandseleksjonen i enkelvinnene og eksvinnene, og det er ganske kult. Absolutt, og så hadde dere ikke tre forskjellige av dem, og nå husker jeg ikke hva de heter da, men det var jo da Best of the Best, som de selv mener, fra tre forskjellige plotter i samme område. Ja.

Og vi er i Kianti Degai Som vi ikke helt er sikre på uttalen på Og der er Kianti-klassikonet litt mer sylig Det merket vi ganske fort Ja, og jeg husker ikke hvorfor Jo, du

Veldig på det ene stedet Som det ikke fantes jord i det hele tatt Det var bare stein Altså, stein, store steiner Kampesteinåker, hva var det du sier at det var? Ja, som de hadde vist også De røttene var jo to og en halv, tre meter lange På den der vinetre Og det er faktisk det som finnes tilgjengelig på Poløy i Norge Og det er litt gøy

Absolutt, og så smaker den veldig godt. Nå husker jeg ikke helt hva han, Gabrielle heter han, som hjalp oss, som er da vinmannen på dette stedet. Vi var jo da heldige å få smake oss igjennom en bråte forskjellig ting.

Vi smakte oss gjennom hele Chianti-sektoren. De har også bobler, de har dessertvin, de har en amerikansk litt sånn oksevin, som de synes var veldig kul, og den likte vi egentlig ganske godt, helt til vi så hva prisen kostet. Og det skurker prisen lenger. Jo, var det ikke 150 euro? Nei, 15 euro, mener jeg. Det var 39 euro, så det ble 400 kroner, og da synes vi... Sånn var det.

De sier det, de selger mest vin til Schweiz, Østerrike, Tyskland og USA. Så Norge er ikke noe veldig stort marked for dem. Men jeg synes at hvis du er glad i Chianti, så bør du prøve Meleto-vin. For den er litt friskere, og den har litt mer...

lysere og lettere smaksbilder enn det jeg kaller en vanlig kjante. Og det er det også, for jeg har vært litt sånn den svarte hanen, jeg egentlig kaller den svarte høne, men det er jo ikke det, den svarte hane, den har vært litt sånn, ikke komplisert, men den har vært...

Syltete? Jeg vet ikke hva... Jo, men de kan fort være litt syltete. Det synes jeg er så rart. Og det kan jeg spørre. For det snakket vi om. Hvorfor drikker ikke nordmenn mer county? Ja, og det lurer vi oss på. Men det var jo bare...

Vi er for amaronemennesker da, jeg vet ikke, sørene. Kianti er jo kjempedigg. Vi hadde jo Fiorentina-stek i går, da hadde vi en Sangiovese-vin, og det passet jo dritigg. Absolutt. Og det var, for dere som ikke vet hva det er da, nå prater du som at dette vet alle hver, det er en T-bone. På 1,3 kilo. På 1,3 kilo, som var fantastisk med den vinen.

Så hvis du skal kjøtt, hvis du skal grille, så er Kianti kule greier. Nå skal jeg bare faktisk fortelle, dette er, jeg skal ikke nevne noen navn, men jeg har jo snappet litt og vært litt på sosiale medier, og det er faktisk en importør som har tatt kontakt med meg og bare, du, hva skjer med de her? Er de off for grabs liksom? Så det kan jo hende at dette her blir spredt enda mer utover Norge, og det synes jeg kanskje ikke er så dumt.

Nei, og så synes jeg det er på en måte helt rettferdig, for de har jo en historie bak dette hele, som de har beviselig holdt på med åretsvis. Og så var det Gøyalvin foran andre kianter jeg har smakt. Altså den smaker, jeg kan jo ikke egentlig vin, men den smaker friskere.

Begynner å bli ganske god på å vinne Og jentene synes jo Disse champagneboblene deres Var helt fantastisk Ja, det var de, de var nydelige Vi fikk også Og de var jo laget på tradisjonelt vis Ja, altså champagnemetode Og de var laget på sånn duvese Og jeg tror ikke jeg drukket sånn duvese bobler I hvert fall ikke som jeg kan huske før Og det var veldig gøy Og så har de selvfølgelig en supertosskaner Som var veldig, veldig god

Problemet der var prisen. Supertoskaner, for dere som kanskje ikke vet hva en supertoskaner er, så skal Kjell fortelle hva det er nå. Du vil ikke kastere på det. Supertoskaner er en kategori som har kommet litt for viner som er laget på, ikke hovedsakelig, men ofte andre internasjonale drur, for eksempel melo.

Tinganello, Antinori, altså det er veldig mange kjente suptørskanere, Sassi Kaja og så videre. Men Castello Miletto sin koster 250 euro, så vi snakker om to og et halvt, nesten 3000 kroner, og vi fikk smaket. Absolutt, og det var dritgodt. Og det er jo det som er problemet, for jeg har jo alltid en sånn tanke om ting, at hvor mye vil jeg betale for en vin?

Jeg tror ikke jeg hadde betalt 2500-3000 kroner for den vinen, men den var på en måte verdt det også. Ja, jeg tror heller ikke jeg hadde betalt 2500. Jeg synes jo det er alt for mye for en vin. Og det var selvfølgelig gøy å smake, men det var en jævla god vin. Nei, jeg synes 2500 er for mye for en flaske vin. Hvor mye hadde du gitt for den da?

1.500. Så det er ikke så far av. Det har vært over 1.000. Det er fordi at jeg ikke er steitrik og kan bruke så mye penger på vin, men det var jo bare superdigg. Men det er jo ikke noe de selger mye av heller. De selger til rike amerikanere og så videre, som man sa. Gabriele, som var vår smaksmann, han var veldig forniktig å forklare og fortalte litt om

Historien tilgår 1256, det er 750 år gammelt. Som han andre guiden sa, det er nok eldre, men det er det eldste vi har skrevet ned. Så du kan godt si at det er 1000 år back in line, og de begynte med noen munker, og så ble det et forsvarsverk, og så ble det et slott, og så ble det til slutt en destinasjon for oss.

og brylle på deg. Ja, og ikke minst sykkelister, for det er bare det lille tida vi var der nå, så var det tre eller fire sykkelistgrupper som var her oppe. Ja, ja, masse sykkelister. Mye tyskere. Tyskere og nederlendere er det overalt her. Vi skal prøve å runde av ved å si at Castello do Mileto synes jeg produserer gode viner. De er litt syklere og friske enn

Mange av de andre kjantine som er tilgjengelige, de har en fryktelig lang historie, og som historiker så synes jeg det var jo bare en nytelse å bare gå rundt og glo.

Ja, og så er det en siste også. Dette er bestillingsutvalget disse ligger på. Eller er de på noen basis på noen pol? Eller ikke basis da, men på noen... Nei, det har jeg ikke sjekket. Men det kan ennå at denne kjante klassikon deres er inne på en 3-4-5-pol, men det er ikke mer enn det. Altså, du skal ha flaks hvis det er pol i nærheten av deg. Og jeg tror den koster enn 220-30-40-50 kroner kanskje også. Så den er jo ikke... Den koster jo det enn...

Kjante koster den der single wine yards vinen, Shiro, eller hva det heter for noe, koster vel 495 eller noe sånt, så det er jo litt penger da. Men, og der har vi jo snakket mange ganger før.

Igjen, Egon. Egon er alltid eksempelet vårt. Stakkars Egon. Når du kjøper denne Falling Feather på Egon for 700 kroner til den biffen, jeg lagde dette med omsorg da, jeg prøvde å lage det med omsorg, så synes jeg at kanskje man lager den biffen hjemme, så kjøper man heller den 450 kroners kjantien som passer helt til det du faktisk skal spise. Ja.

Helt enig. Så det var faktisk dagens lille podcast. Vi har bevegt oss videre. Det er ikke så lenge til før vi skal hjem heller. Og det som er så gøy med han Gabriele er at vi har nå blitt anbefalt. Nå hører du litt flaske på bordet her. Disse her skal vi ha med hjem faktisk. Vi har blitt anbefalt

lokalviner fra Merema, som vi er nå. Vi er like ved en by som heter Grosetto. Vi er Grosetto di Mare, som er noen ti minutter borti gata her. Og jeg sjekket bare på Pole at denne her, den heter 414, den finnes visst inne hos en bitteliten importør som jeg aldri har hørt om, som jeg aldri har smakt denne før. Men det gleder meg til å dra hjem. Da skal du og jeg, Trond, sette oss

rundt stuebordet hos meg. Så skal vi smake denne her, og så skal vi mimre tilbake igjen til 33 grader, sol, litt ungemas, men mye is og hygge. Og masse mozzarella med tomater og olje. Det er helt nydelig. Men jeg må jo også si at bakgrunnen til at vi kom over der, det var jo den anbefalingen. Og når han med sin kunnskap, og ikke minst den måten han fortalte om ting,

Da er dette helt fantastisk. Det er akkurat det det er. Dette ble en lang episode. Vi må ta en liten avslutning, Trond. Vi er nå på et vanlig feriesenter. Vi har to leiligheter, en leilighet hver. Sømbasseng, og det er sol og sommer, og vi er ti minutter unna stranda i Grosetto. Vi har nå i to dager vært på den lokale Coop-butikken.

Helt vanlig, vi er litt i middel av nøvværet, vi var på den lokale kobutikken, den er ganske stor. Veldig svær. Og jeg mener, jeg får helt vondt i kroppen av å gå hjem da, selv på den mest fineste, fineste, fineste du har i Oslo nå, selv om det er spesialbutikk nesten, så slår det ikke denne kobutikken her. Og jeg blir lei meg. Ja, så...

Vi skulle bare ønske da, at vi har snakket litt om det, er det det at vi må melde oss inn i EU for å få det til? Altså, hva må vi gjøre for å få så deilig utvalg av brød, sjømat, kjøtt, og så videre? Oster. Ikke minst oster. Og så er det bare, ja, vi har begynt å få det, men igjen, vi har tre store aktører i Norge som styrer hele sullamitten, så alle andre som prøver å klore på den døra blir slått ned, tror jeg.

Det er trist, men vi må bare si det at det er dra til Italia. Dra til Italia, Trond. Nå har du muligheten til å... For dette nå så jeg du bare... Og det startet vi med. Jeg hadde alltid vært negativ til Italia. Jeg har sikkert jobbet med noen italienere i mange år, og det husker jeg jo, som jeg kanskje ikke hadde syntes noe så veldig om. Men nå har jeg funnet mitt nytt sted i hjertet. Vi skal tilbake igjen til Toskana? Helt sikkert. Eller skal vi prøve en ny region? Det også, gjerne.

Jeg er klar for alt det. Ja.

Så vår familie har jo vært i Italia nesten hver sommer de siste 8-7-8 årene, og det er vel en ny tradisjon som vi skal prøve å få annonsert. Og det er ikke dyrt! Absolutt ikke. Vi har aldri hatt en billigere ferie. Og det har ikke noe med at vi på en måte var heldige og fikk en overnatting her og der, men det var fordi det er generelt sett fornuftige priser. Vi bodde, første sted vi bodde, to familier, tre netter var det vel, og jeg betalte for den...

For oss to, vi har to leiligheter, plass til alle, og restaurant, betalte jeg 16 000 kroner. Ja, nei, 12. Var det 12 000 jeg betalte? 12 000 betalte jeg for tre netter, ni personer, pluss en stor felles middag. Ja, og det er helt, ja, jeg synes det er... Det er billigere enn charter. Det er billigere enn charter, selv om vi ikke er Irish. Nei, vi er ikke Irish.

Erika Eirish, skal ikke jeg være her, er da avslutningen. Men dra til Italia og ta kontakt med meg, så skal jeg hjelpe deg å finne noen gode linker. Og så kan jeg fortelle deg hvor du burde dra når du er i forskjellige stedene. Ellers så får du være med på disse vinturene våre som jeg arrangerer, og så får du da litt innblikk. Vi vurderer Toskana-reise neste vår, da blir det vel april-torsdag.

Mai, med utgangspunktet i Siena, min lille favorittby, som vi var og turslaget her for et par dager siden, tror jeg. Og det er bare helt nydelig. Og hvis du er i Siena, prøv å være der uka før 2. juli, eller par dager før 2. juli, eller par dager før bursdagen ditt rundt 16. august.

For da er det hesteløpet Palio i Siena. Og hvis du ikke vet hva det er, google litt på set-up Palio Siena på YouTube. Det er helt gale, Mathias. Det er supergøy. Italia er supergøy. Vi har spist masse is. Vi har sikkert gått opp et par kilo bare på isdelen. Og ikke minst den 1,3 kilos T-bone-steken vi hadde i går med litt nydelig vind. Ta vare på deg selv. Det ble en veldig lang episode, men vi er på ferie, og da har vi tid til å bare småprate litt. Kos deg, og ha det bra.