Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da har nok... Vent, sa du nei? Du vet at fiken også gjør det enkelt å starte din egen bedrift. Fiken. Superenkelt regnskap. Ja, og hjelp til å starte egen bedrift da. Velkommen til høstens store eventyr. Vokteren. Følg 14 kjente deltakere på deres dramatiske ferd opp til Stetinn.
Det blir bål, svette og tårer. Og vokteren. Ja, han ser alt. Hvor langt er du villig til å gå for å vinne? Utrolig mye penger. Vokteren. Se nå på TV2 Play.
Er vi vanedyr? Eller er vi utforskende? Ja.
Hei og hjertelig velkommen til en ny episode av Kjells Vinkeller. I dag så tenkte jeg at jeg skulle nesten filosofere litt. Fordi at jeg driver jo denne Facebook-gruppen som heter Vin, og da skrev jeg om en vin fra Georgia. Og så sier jeg det at det som er med Georgia er at dette er litt sånn utenfor...
Alfarvei, og så er det en som skriver ja, fordi at sånne viner fra sære land er jo litt uvanlig, for folk kjøper jo stort sett viner fra kjente land også var det en annen hyggelig fyr som bare med sære land, er Georgia et sært land da? De har jo lagt vin i 5000 år er det da et sært land? Og da er jo spørsmålet hva er sære land, og hva er vanlige land? Georgia er jo et land som vi ikke
Takk for at du så på!
Det er der vi har tradisjonene våre. Vi har drukket liv fra Mils, og vi har drukket blu nønn, og vi har drukket Faustino 1 og 7 og 5, og vi har drukket tradisjonelle viner hele tiden. Når folk går på Pole, så er de største hyllene Italia, Spania, Frankrike og Tyskland. Det er der majoriteten er. Skal vi ha bobler, så har vi lært at det er to ting det står mellom. Det er
Det er champagne eller cremant, og hvis du ikke liker det, så skal du drikke prosecco. Så det er jo litt rart å begynne å drikke vin fra andre land, selv om de landene har produsert vin lenge.
Som Georgia, som er antageligvis det landet i verden som har produsert vin lengst, som vi vet om nå. Nå er det litt sånn, noen mener kanskje at Moldova har holdt på lenger, men vi snakker om tusenvis av år, så de lagde jo vin i Georgia lenge før de lagde vin i Italia, Tyskland, Frankrike og Spania. Men vi har jo da venner, alt det de sier. Vi er jo mer knyttet til Europa, mellom Europa, Vesteuropa i motsetning mot Østeuropa,
Vi har jo hatt et jernteppe over Europa som gjør at
vinene fra Bulgaria og Ungarn og Romania, Kroatia og resten av Jugoslavia, altså disse områdene her, i og for seg Tyrkia, og da ikke minst Georgia, er uvant for oss. Selv om vi drakk mye mer, altså Ungarn, hvis jeg snakker med min gamle far, som er en veldig hyggelig fyr, for dere som har møtt ham, så er han en strålende type, så husker han at han drakk
Bekaver, altså ungersk okseblod. Det var veldig populært da han var yngre, og han er nå 80, så han drakk vel, dette er vel snakket om 60- og 70-tallet, da drakk man ungersk vin, og det var ofte rett og slett for at det var litt rimelig også. Men jeg testet, husker jeg testet for et par år siden, så fikk jeg
kontaktet av en kompis som jeg jobbet sammen med, og han hadde noen venner som hadde lyst til å importere noe bulgarsk vin som var veldig, veldig bra, for de hadde vært og reist i Bulgaria og smakt på noen fantastiske viner som mente «Dette må vi få inn til Norge». Og så sa jeg «Kjempebra», så jeg møtte de og fikk noen viner som jeg skulle smake på, så jeg kom med en tilbakemelding, og de hadde blant annet en Chardonnay som kostet nesten 500-450 kroner, tror jeg.
Som jeg synes var kjempegod. Og så sa jeg til dem at dette her er en veldig god vin. Men du har et kjempeproblem, for det er, dette går i en kategori, fine vin. Og det er 3% av det vinen som selges på Pola er over 300 kroner. Eller var i hvert fall det for et par år siden. Så det er en veldig liten andel av publikum, altså norske folk, som kjøper viner over 300 kroner.
Og hvis de skal kjøpe en vin over 300 kroner, så skal de stort sett kjøpe kjente. Da tuller du ikke. Da vil du ikke, ah, vi kjøper denne bulgaren til 450 kroner. Nei, nei. Da er det Burgun, eller da er det Toskana, da er det Barolo. Det er det klassiske kjente områder som man går til, for at man
Man kan godt være leken og tullete og tøysete når det er billige viner. Ja, ja, ja, vi prøver det. Det er gøy. Men når det blir dyrere viner, da blir det sånn, nei, hvis jeg først skal bruke 400-500 kroner på en vin, da skal jeg vite hva det er. Og hvis du ikke vet hva ting er, altså hvis du ikke har erfaring med vin i det helt tatt, så
Går det jo for de kjente brandsa. Så det er jo en utfordring. Så det at jeg anbefalte denne georgiske vinen, og at disse to hyggelige karene begynte å... Er det sært eller er det ikke sært? Er det historisk eller ikke historisk? Det handler litt om at vi i Norge, vi har verdens beste vinbutikk på vinmonopolet, der vi får viner fra absolutt nesten alle vinproduserende områder i hele verden.
Men vi går litt i det samme løypa hele tiden. Og vanlige nordmenn, de som går på pole og ikke skal bare ha rødvin eller hvitvin, som ikke er så veldig opptatt av kvalitet eller pris, eller kanskje mer pris, men ikke opptatt av kvalitet, de skal bare ha en rødvin, de kjøper det av dette baggy-boksen vår.
Og går du og kjøper en bag-a-box eller viner til under 150 kroner, de går stort sett i den samme tralten. Det er veldig mange som har min vin, og det synes jeg er fascinerende. Og så er det veldig mange som har lyst til å prøve nye ting. Og er den skjerrig, har den prøvd naturvin, petnat, har lyst til å prøve bulgarske viner, ungerske viner, viner fra Meksiko, Kanada, New Zealand, whatever, som er ute og leter etter ting,
men de er ikke faste kunder, altså de er sånn som de prøver alt, men de får ikke sånn en hang-ups på en vin fra Georgia, og nå skal vi bare kjøpe den der, altså de hopper litt rundt overalt, så vi har en litt sånn snodig kjøpemønster når det gjelder viner på Pole, der noen kjøper de samme vinene hele tiden, og det er jo en veldig fin kunde å ha.
som du vet, ja, men jeg kjøper denne vinen her, jeg synes den er god, at du har dette faste kundemønstre, og du vet at du får såkt vin hele tiden. Og så er det de da som hopper litt rundt. Så det er ikke så lett å være vinprodusent i et ukjent land og komme inn på Polen i Norge, fordi at
Det er vanskelig for nordmenn, spesielt hvis du har litt dyre viner, det kan være vanskelig for nordmenn å prøve viner som de ikke kjenner til.
Og der er jo min jobb som vinesjornalist, det er jo liksom å spre denne vingleden og vinentusiasmen, og den føler jeg er ganske bra. Og prøve å få folk til å prøve nye ting, og liksom, åh, tats på det, prøv det, vær litt kreative. Men det er ikke bare bare heller, for det er at det er folk sitter litt på gjerdet, og folk blir ikke faste kjøper av ting.
Men hvis du greier å anbefale en vin, og tusen mennesker kjøper den, så får du i hvert fall ut en stor mengde. Og dette er også et problem for importørene, og det er kanskje ikke noen som tenker så mye på, er at når Pole lager en tender, for eksempel nå skal vi satte på vinene fra Kanada, og så
går da de importørene og får tak i å vinne fra Kanada, og det kommer en vin på pole fra Kanada, og da har den ett år som den får lov å være inne i hylla. Men antageligvis vil ikke den selge godt nok til å holde seg inne, så det er litt sånn falske forhåpninger for alle, for hvis du vinner tenderen, så ja, da du selger en del vin, og produsenten i Kanada blir kjempebra, så «Oh, we're in Norway, yeah, yeah, yeah!»
Og når det har gått et år, så slutter folk å kjøpe denne vinen, for da forsvinner den ut av hyllene, og du har den bare på lager, og du får ikke tak i noen kjøpegruppe for denne type vin, så da må du egentlig bare sette ned vinen, og så kutter du ut, og så gir det mer sånn kuriositet. Ja, ja, vi har noen kanadisk vin liggende.
Men dette var bare en liten tanke jeg tenkte jeg skulle bare kaste ut i dag og lage en liten tankepodcast om kjøpmønster og hva folk gjør og ikke gjør, og hvor vanskelig det kan være for mange viner å komme inn på det norske markedet som en vin. Og kanskje
At du kan stille deg spørsmålet, hva er det jeg egentlig kjøper, og hvorfor kjøper jeg det jeg kjøper? Er jeg et vanlig menneske som kjøper det trygge og det fine og det gode, eller prøver jeg nye ting? I dag så var jeg en tur på Pole.
Og kjøpte fordi at fruen i huset hun er veldig glad i tysk pinot og jeg er ute på turné så da er det veldig viktig å ha litt forskjellige tyske pinot hjemme. Og så kjøpte jeg da to av hver av de vi pleier å ha. Og så så jeg det var to nye som faktisk ikke har smakt særlig engang. Så kjøpte jeg to av hver av de også. Så vet jeg at hun kan få lov å prøve seg litt frem på det. For hun prøver seg frem i tysk pinot om dagen. Men det holder.
Så det gjelder liksom å prøve litt nytt, og utfordre seg selv litt, men også holde på det gamle, for man skal ikke bli helt hipstre og bare fly etter trender og motor hele tiden. Av og til så er det deilig med en god gammeldags Rioja, eller en Bordeaux, eller en Barolo, eller en Brunello, eller Kianti for den saks skyld.
Man trenger ikke bare prøve nytt, men av og til er det litt morsomme nye ting der ute. Jeg liker å forske etter nye druer, og det er masse jeg smaker på, men jeg rekker ikke å gå tilbake igjen. Nå må jeg smake mer på pekorin og druen fra Ombra for eksempel. Skulle gjerne ha smakt mer på det, men jeg kan ikke drikke hele tiden heller. Det er ikke sunt.
Så tenk litt på hva du drikker, og prøv litt nytt, men også finn dine favoritter. Det er vel det jeg har å si. Og jo mer du smaker på, jo mer opplyst blir du. Og det er en god ting. Så i dag, ingen vinanbefaling. Rett og slett bare en vintanke. Så jeg ønsker deg en veldig fin dag videre.
Og så kanskje vi sees. Nå skal jeg holde veldig mye vinkurser rundt om fremover, blant annet i Oslo. Så hvis du følger med, så kanskje du kommer på et av vinkursene mine, så kan vi ta en prat og si hei også. Jeg heter Kjell Gårdberg-Hendriks. Tusen takk for at du lytter, og ha det bra.
Fortum-appen gir deg oversikt og trygghet. Kanskje det er derfor vi er Nordens mest valgte?