‹ Tilbake till podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

3/3/2026

#JP211: Skalering og eksport av grønne løsninger med Åshild Aarø

Episoden reflekterer over bærekraftsfeltets utvikling fra en optimistisk "gullalder" i 2016 til profesjonaliseringen i 2026. Gjest Åshild Aarø, med Pando Partners, fokuserer på å skalere grønne løsninger internasjonalt, og fremhever behovet for handling, kommersiell forståelse og å integrere bærekraft mer implisitt i produkter og forretningsdrift.

00:03

I denne episoden diskuterer vertene hvordan bærekraft og ungdoms-OL i 2016 skapte en inspirerende bevegelse fremover.

16:07

Pando Partners fokuserer på å fremme grønne løsninger i markedet og koble både oppstarts- og etablerte selskaper for bærekraftig innovasjon.

22:47

Norske selskaper må proaktivt tilpasse seg regulatoriske endringer for å lykkes med bærekraftige produkter i fremtiden.

33:15

Bærekraftig innovasjon er i vekst, men det er en mismatch mellom folks interesse og reelle fremskritt i bedriftene.

36:43

Fremtiden krever samarbeid mellom bærekraft og kommersialitet for å skape effektive løsninger på klima- og miljøutfordringer.

Transkript

Nämnd i episoden

Åshild Aarø

Gjest og gründer av Pando Partners, tidligere bærekraftsansvarlig for Ungdoms-OL 2016.

Pando Partners

Selskap grunnlagt av Åshild Aarø og Marie Moilundstad, fokuserer på internasjonal skalering av grønne løsninger.

Ungdoms-OL 2016

Ungdoms-OL på Lillehammer hvor Åshild Aarø var bærekraftsansvarlig, fremhevet for gjenbrukskultur.

Lillehammer

Vertsby for Ungdoms-OL 2016 og Vinter-OL 1994, kjent for gjenbruk av idrettsarenaer og deltakerlandsby.

FNs bærekraftsmål (SDG-ene)

Lansert rundt 2016, bidro til optimisme og medvind for bærekraftsarbeidet.

Parisavtalen

Internasjonal klimaavtale som kom rett etter 2016, bidro til optimisme i bærekraftsfeltet.

Klimaregnskap

Kritiseres av Åshild Aarø i en kronikk som en 'hvilepute' som hindrer konkret handling og omstilling.

CSRD

EUs direktiv for bærekraftsrapportering, nevnt som en del av profesjonaliseringen av feltet.

Startup Lab

En inkubator i Vestland hvor Åshild Aarø tidligere jobbet, med fokus på oppstartsselskaper.

Hilde Sandvik

Nevnt i forbindelse med en TikTok-trend om 2016, som en innledning til diskusjonen.

Vegard Strand

Hadde en viktig rolle i Ungdoms-OL-organisasjonen, delte innlegg på LinkedIn om 2016.

Marie Moilundstad

Medgrunnlegger av Pando Partners, jobber tett med EU-reguleringer fra Sveits.

Norge AS

Refererer til Norge som en forretningsenhet, med ambisjoner om å eksportere grønne løsninger.

EU

Viktig kilde til lover, regelverk og finansiering som driver grønt skifte i markedet.

2016

Referansepunkt for en tid med stor optimisme og medvind for bærekraftsarbeidet.

2026

Nåværende år i podcastens narrative, preget av profesjonalisering og realitetsorientering.

Bærekraftsfatigen

Konsept som beskriver en utmattelse knyttet til bærekraftstemaet i samfunnet.

Kommersialitet

Fokuset på salg og kommersiell forståelse som nødvendig for å drive bærekraftig endring fremover.

Grønne løsninger

Produkter og tjenester som er klima- og miljøvennlige, og som Pando Partners arbeider med å skalere.

TikTok

Sosial medieplattform nevnt i forbindelse med en 2016-trend.

NHH (Norges Handelshøyskole)

Nevnt i forbindelse med et masteremne i Sustainable Business Models (transkriptet sier NOH).

Lovable

Ny samarbeidspartner for nettside, nevnt i forbifarten av en av programlederne.

IOC

Den Internasjonale Olympiske Komité, involvert i organiseringen av OL-arrangementer.

OBS

Olympic Broadcasting Services, involvert i sendinger fra OL-arrangementer.

Tyreliv klatring

Organisasjon som involverte rusmisbrukere i rehabilitering som frivillige under Ungdoms-OL.

Håkonshall

Idrettshall på Lillehammer, nevnt som tidligere sted for en klatrevegg.

BT (Bergens Tidende)

Avisen hvor Åshild Aarøs kronikk om klimaregnskapet ble publisert.

Stefan Schaltegger

Tysk forsker, hvis artikkel om grønne markeder ble diskutert med studentene.

Cortina og Milan

Fremtidige OL-vertsbyer i Italia, nevnt for deres plan om gjenbruk av anlegg.

Demokratiet vårt

Nevnt som en del av Norges fantastiske utgangspunkt for ny innovasjon og teknologi.

Deltagare

Gjest

Åshild Aarø

Vert

Sveinung

Vert

Lars Jakob

Poäng

Påståenden

Lignende

Laddar

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Samler du 2016 eller slik opp?

Altså i 2016, da hadde jeg to små barn. Og det er politisk korrekt å si at det er veldig koselig å ha små barn, og det er jo sant at det er veldig koselig å ha små barn. Men når du ser tilbake på den perioden, så er det jo mer praktisk å ha store barn.

Hilde Sandvik, tror jeg, som jeg så, kjørte en sånn 2016 TikTok-trend. Jeg klarte jo endelig å slette TikTok her for et halvt år siden og har fått et liv. Men det var hun som fortalte at det fantes en trend der ute som gikk på 2016. Og jeg tenkte mye på det etterpå. Du og jeg, vi drev og skrev restart på norsk på den tiden der. Det var rett etter Parisavtalen. Det var noe sånn

FNs bærekraftsmål, SDG-ene var i gjære. Det var en viss optimisme rundt at noe var mulig. Jeg trodde at du oppmuntret meg til å snakke om sykdomsutbredelse i barnehagen, men hvis vi skal ta den litt mer som profesjonell inngang, så var jo det en gullalder for folk som nær sagt...

jobbet med bærekraft på den tiden, og det er jo mange som har begynt med det etter den tiden, men dette var jo på mange måter den første, i vår tidslinje i hvert fall, den første virkelige medvindsperioden. Det føltes jo som, jeg tror på det tidspunktet der, var da han begynte den fasen hvor vi var på vei mot å ha

Vi satt for omtrent rekord på NOH med 400 og et eller annet studenter i et valgfrit masteremne i Sustainable Business Models, ikke så veldig lenge etter det der. Så for deg som sitter nå og river seg i hår og skjegg over at bærekraft har blitt upopulært igjen, deg sitter sikkert med litt tårer i øynene og tenker på 2016 av og til.

Og hvis vi skal snakke om deg da, 2016, de har jo laget en ny hjemmeside for oss nå, så de har plukket i en ny kompis som heter Lovable, som vi kan prate mer om senere, men jeg satt der og dyttet inn noen gamle bilder og viste det til datteren min, et bilde av deg på den tiden, og hun synes jo at jeg er blitt tranguttet av det.

Hadde jo ikke en tights på. Tights var ikke det. Tights var ikke det. Og når hun sko deg og håret ditt, så må jeg bare innrømme at hun lo. Men det er jo en helt annen historie. Ja, så 2016. Vi har en gjest her som hadde en viktig rolle i 2016, og hun skal snart få lov til å komme til Olof.

for den 2016 her på Lillehammer så var det nemlig ungdoms-OL og i går den dag så ble lyset ilden, OL-illen i Italia slukket sånn foreløpig med opptak til nytt OL og vi som har bodd på Lillehammer en stund, vi har jo også en historie tilbake til 1994 hvor det første OL-et her var og så var det da 2016 og det har vært mye på nett de siste dagene om hvertfall på mitt nett da

med Vegard Strand i spissen, som hadde en viktig rolle da i organisasjonen. Og han har kjørt ut flere sånne poster på LinkedIn, og en av dem som gjorde at jeg tok kontakt med dagens gjest, den gikk nettopp på at det var en 22-åring faktisk i 2016 som fikk bare jobben. Vær så god, du er herved ansvarlig for bærekraft i Ungdoms-OL.

Det er jo sånn du kan traumatisere hvem som helst om du er 22, 32 eller 92. Men denne gjesten

Hun befinner seg nå i 2016, nei hun befinner seg ikke i 2016, hun befinner seg i 2026, og hun befinner seg i Bærekrafts eventyrstudio. Og gjesten som jeg snakket om er Åsil Åre, som mange sikkert kjenner fra ulike Bærekrafts-roller hun har hatt etter at hun den gangen tråkket med begge beina midt inn i OL-grøten. Nå har hun nylig startet et selskap som har fått

en del oppmerksomhet på dette feltet, sammen med Marie Moilundstad. Det selskapet heter Pando Partners, og skal hjelpe til med å skalere bærekraftige produkter og løsninger internasjonalt. Og det og mye annet skal vi snakke med Åseil om i dag. Velkommen til oss. Tusen takk. Hva i all verden gjorde at du valgte å ta på deg rollen som bærekraftsansvarlig for et ungdoms-OL i alder av 22 i 2016?

Ja, si det. Hvor du er, tror du? Ikke hele tiden. Det var jo Lillehammer, det var jo Nikas. Nei, vi... Jeg ble faktisk først ansatt i en annen rolle, og så hadde jeg flyttet fra London, tatt pause i studieårene, og havnet i Bankgata, og satt i organisasjonskomiteen, og var jævlig utholdmodig. Så de fikk...

plassert meg på en ambisjøs rolle men det var jo min egen feil pippi mentalitet 22 år og ville gjøre mye og det var jo et sant eventyr å være med på det

Og humpetitten, definitivt. Dere møter oss med noen forrige uke her i Lillehammer og mimler litt. Fortell om både mimringen og rollen din på en belgplass. Vel, det var jo ingen tvil da det ble invitert til 10-årsjubileum på Lillehammer, da

Da tok jeg en tur, og det var som dere sier der borte, kolossalt frakt. Kolossalt frakt. Kolossalt frakt.

Og det var ganske stas, for i taxi-en, fra tøkstasjonen opp til toppen av hoppbakken, det var der vi var, da snakket jeg med taxichaufføren, og han ante jo ikke hvilke roller jeg hadde hatt under ungdoms-OL, men han skrøt så felt over gjenbrukskulturen for lillehånda. Og alle disse...

Hvor fantastisk det var at 2016 Ungdomsvalg gjenbrukte idrettsarenaene og bygde studentboliger, eller deltaker av landsby som senere ble studentboliger. Alt dette pitchet han til meg på vei opp i en femminutters taksitur. Jeg skjønte at jeg ble ordentlig varm om hjertet for ham.

For ti år siden, da vi skulle implementere bærekraft i et mega-event som et OL-e, det var jo, selv om det var bare ungdomsord, så var det IOC og OBS og 200 000 tilskåere og 1100 deltaker, så det var massivt. Og i ettertid har jeg kanskje tenkt sånn, vi skulle gjort mer på bærekraft, vi kunne gjort mer. Men når han, taxichaufføren, delte og var stolt, så skjønte jeg at jeg ble litt stolt av det også.

Det ligger jo litt i den inngangen som Sveinong dro her i stad, at liksom

En ting er at 2016 er veldig lenge siden i bærekraftsåret. Litt sånn hundre år. Så det føles nå som fryktelenge siden. Og så var det en medvind for bærekraft da, ja. Fordi det var litt nytt og friskt og moderne og SDG-ene og alle de der greiene. Den fatigen som vi ser mange steder nå hadde jo definitivt ikke rukket å sette inn enda. Men så i tillegg så var det jo på en måte en sånn

urettferdig måte å ta ordet i hermeteng, men litt sånn pre-profesjonelt på en måte. En hadde ikke kommet dit en hadde i dag med doble vesentlighetsanalys og bærekraftstrategi, altså veldig mange av de tingene som en i dag tar for gitt

i virksomheten og prosjekt, de fantes jo på en vis ikke. Så når du sitter nå og jobber med bærekraft på full tid fortsatt, så gløtter jeg tilbake igjen til, deler du oppfatningen om at det på en måte var en, i en viss forstand, en litt friere tid på godt og vondt. Fordi at også som du sier, vi kunne gjort mer, vi kunne vært mer strategisk, vi kunne tenkt større, men så er det veldig lett å si det ti år etterpå, fordi det i så veldig stor grad var en annen tid da.

På mange måter ja, også er det nesten som starten på alt nytt og spennende at man har litt lite informasjon, men man er veldig gira. Også kom vi inn i noen år hvor vi fikk mer informasjon, profesjonaliserte oss mer, men på mange måter ja, kanskje vi mistet litt gleden oppi CSRD og det hele.

Så jeg opplever også nå at ti år senere så har vi vært gjennom en spennende reise som har gjort at vi har kanskje profesjonalisert oss litt, blitt mer konkrete, og vi vet litt mer hvordan veien videre skal være. Så mest av alt ser jeg på det som en spennende start, men vi kunne ikke holdt på på den måten lenge. Du har jo en...

DT-kronikk som ble mye delt, som kanskje toucha litt på, fordi det er pluss og minus med alle sånne utviklingsløp som det vi er inne på nå, fordi med profesjonalisering så kommer jo på en måte fokus, det kommer prioritering ofte, det kommer en mer strategisk bevissthet, det kommer en verdtøy

som ofte er litt rikere enn for utviklet rammeverk og måter å jobbe med ting på. Så det er veldig mange ting ved den profesjonaliseringen som er skjedd. Det startet jo ikke i 2016, det startet jo lenge før det. Vi kan gå tilbake til 2012,

til 2006, vi kan gå tilbake til 1996, så det er liksom et lengre løp her selvfølgelig, men det er kanskje akselerert veldig akkurat disse ti årene som vi snakket om nå da, fra sånn roughly SDG-ene ble lansert og til i dag, og det er liksom massevis av plusser med det, men så er det jo

mye omtalt minus av det. Og du skrev jo en kronikk for noen år siden som ble delt i en del som handlet om akkurat det hvor du kåret klimaregnskapet til tidenes hvilepute. Dette var i BT, hvis jeg husker det rett. Og i det ligger jo litt at det med liksom

baksida av medaljen på den profesjonaliseringen også da, at kanskje av og til så blir nesten verktøyet blir omgjort til mål og at en del av det som en trodde kanskje i 2016 og på den tiden der at den skulle få til at det drukna litt i en del av av profesjonaliseringen også kanskje du skal si på å ta oss med inn i kronikken som sånn, men inn i ditt oppdaterte perspektiv i dag da i året 2026 på akkurat plussene og minusene med det der

Ja, det var vel ren frustrasjon som lå bak den kronikken hvor jeg kortet

klimagassregnskapet til tidenes hvilepute, fordi jeg så at vi tenkte veldig mye og gjorde veldig lite. Det vi gjorde da vi arrangerte ungdomsål på Lillehammer var at vi gjorde. Vi gjenbrukte, vi tvang frem løsninger som vi kunne se fremfor oss at var bedre, var mer bærekraftige. Og jeg synes at

Det å forske og regne på og være sikker på at man tar riktig vei er uendelig viktig. Og klimagassregnskap skal vi ha. Men vi må også ut der og ta aksjon og få frem det som man rett foran seg kan se at har en effekt, en positiv effekt på klima og miljø. Og det var kanskje det jeg følte at vi mistet litt i de årene, at vi...

Vi skrev bærekretsrapporter, og vi regnet veldig mye, men så liksom ikke den der farten som jeg håpte på hos de norske bedriftene, hvor vi klarte å omstille oss. Og ja, det er litt frustrert.

Går vi tilbake til 1994, er vi tilbake til Lillehammer, så skal vi komme oss inn i klimaregnskapet. Men hvis vi går tilbake til 1994, så var det et OL-dag, og jeg kjenner noen som jobbet med bærekraft i den tiden der. Og hvis de hadde sammenlignet det de gjorde med det dere gjorde,

så hadde de blitt flaue og forhåpentligvis da hvis vi snakker med de som drev store eventer nå nede i Italia hvor det lå en idé sånn som du sa med jeg hørte bare i sted om taxisjåfører taxisjåfører er ikke det de var en gang det er altså sånn, eller så har de vært veldig reflekterte hele tiden, og så har ikke jeg fått med meg jeg tenker at det er det, det er min feil, alltid

Men den gjenbruksideen der, det er jo det som ble brukt nå også i avslutningstalen i går, når de avslutta OL i Cortina og Milan, hvis jeg sier dette er riktig, og husker riktige destinasjoner. Men nettopp på at de ble brukt i anleggene som fantes fra før, ble brukt, og så tålte man å distribuere arrangementet litt

utover, og fikk ikke til den landsbyfølelsen og dette her, men da fikk man også brukt igjen, og man hadde bærekraft integrert på den måten der, men hvis man går da 1994, 2016, 2026, så er det forhåpentligvis en progresjon der, og det er jo det du savna i denne CSRD-tiden, eller rapporteringstiden som hang over oss, hvor er denne bevegelsen hen, og i den rapporten

også da ut av siste OL så antar jeg at det er en enormt mye lavere utslipp for eksempel knyttet til i hvert fall driften av arrangementene der og da her reiser jo folk jorda rundt for å være med så det er jo en del utslipp på veien det kommer man seg ikke unna

men jeg har et sånt der poeng rundt 16 der, som er lett å glemme, en ting er gjenbruk, men på Tyreliv, hvor jeg er engasjert i Tyreliv klatring, der var det faktisk 50-60 flere av de rusmissbrukere i rehabilitering som var med å dreie en av fasilitetene, for det var jo klatring på agendaen, både inndørs og vi tok en gammel vegg som hadde hengt i Håkonshall og sprøyta den med is, så var det isklatring utenfor, det ble brukt som konsert

arena underveis i Ungdoms-OL, og den der sosiale dimensjonen, at dere da trakk inn en aktør som det. Det er jo lett å glemme, for man glemmer jo gjerne den der sosiale dimensjonen, og hvor viktig det er å få med seg folk på det. Snakker man med de folka som var engasjert da, både internt i Tyredivitsenter og klatringa, men vi hadde jo også pasienter som var ute og jobba

som frivillig stod i parken og hadde arrangementer der på kveldstid og var frivillig i tillegg underveis i dette arrangementet, så vil de se tilbake på det som noe som var helt fantastisk i deres liv. Så det er viktig å huske på, ja, gjenbruke, ja, men også hvem er det som blir engasjert, ungdomsaktivitet,

helse, det er jo så mange viktige aspekter i tillegg som det er lett å tenke at det var litt sånn lite og banalt, men kanskje det var større på den tiden enn det man trodde. Og så tilbake til denne gode kronikken din, hvordan skal vi få opprettholdt det

trøkke fremover? Hvordan er det vi ikke bare driver å måle og veie og telle og rapportere, men faktisk få til de endringene som du etterlyser? Og hvordan er det dere jobber med det i dag i Pando Partners? Hvordan er det dere jobber konkret for å få til dette i praksis? Ja, denne frustrasjonen som kom ut i kronikken, den har jo også drevet meg videre. Og nå har jo jeg

fått en sønn som er blitt to år, så jeg kjenner ekstra på det, at nå er det på tide å virkelig få mer til å skje. Vi har jævlig så dårlig tid. Så

Det å starte et eget selskap har jeg alltid hatt veldig lyst til, men realitetsorientert meg veldig på det gjennom at jeg var med å starte opp Startup Lab i Vestland. Og sett at det er kjempegøy å få en rus og sitte med hendene på rattet, men en baksida av medaljen med å drive eget selskap.

Endelig i høst så kom jeg med dit med Marie Moj, at vi startet Pando Partners, og det vi har hatt som vårt sterkeste mål er å få flere grønne løsninger ut i markedet.

For vi er realitetsorienterte, og så består markedet. Markedskreftene som driver kjøpekraften, den er der. Det vi må gjøre er å supplere markedet med grønne løsninger som er bedre, som bedrifter kan kjøpe, og forbrukere kan kjøpe, og som kan egentlig eksistere i markedet som det er i dag, men drive frem det grønne skiftet. Så det er det Pando fokuserer på, og

Nå har vi holdt på i seks måneder med Pendo, og jeg skjønner på at jeg får virkelig gjøre akkurat det jeg føler er viktig nå fremover. Drive frem grønne løsninger, få de ut i markedet, og også få de ut av Norge. For jeg har sett hvor viktig...

det sorte gull og eksporten av det jeg har vært for Norge AS og litt av det politiske bakteppet for hvorfor det grønne skiftet ikke skjer fortere og på grunn av retsel for hva skal vi leve for i morgen leve av i morgen og jeg tenker at vi må bli enda mer ambisjøse når vi tenker eksport. Hva skal vi eksportere og tjene penger på og hvorfor kan ikke det være nye grønne løsninger og produkter. Vi har et

vi er jo egentlig Norge AS et fantastisk utgangspunkt til ny innovasjon, ny teknologi. Vi har jo velferdsstaten vår, vi har alt vi er bygget opp av, samfunnet vårt, demokratiet vårt, og vi kan egentlig bare bli en utskjutningsrampe av ny teknologi fra Norge til verden. Og det er jeg tenkt å prøve å bidra til at vi blir fremover.

Nå flyr vi mye frem og tilbake i denne tidsmaskinen vår, Åsild, men du dro oss jo litt tilbake i tid før Pando Partners, som du sa, så du jobbet i startup-lab i mange år. Og dette er jo en sånn her interessant greie på det grønne. Det er jo som denne her

skaleringen av grønne start-ups som sånn, altså oppstartsselskap, kontra skaleringen av grønne løsninger som jo kan være en start-up som sitter på, men det kan jo også være en etablert digeraktør som har en grønn løsning som skal skaleres. Og litt er jo et av våre favoritttema å diskutere med studentene våre. Vi har akkurat hatt en runde i klasserommet på en klassisk artikkel av...

Nå måtte jeg grave oss ned i litteraturen. Så er det en tysk forsker som heter Stefan Schaltegger som har skrevet om disse ulike måtene å gjøre, hva er det markedet av grønner er det på? Oppskalering av små grønne nisjeaktører kontra grønning av oppgradering av de større brune eller halvbrune selskapene. Og så er det selvfølgelig den der tredje veien som er midt i mellom, nemlig hvor de store...

etablerte aktørene som ikke nødvendigvis er veldig born green, lar seg inspirere av produkter, tjenester, prosesser, løsninger til de grønne startupene og i en viss forstand imiterer seg inn i noe grønnere.

Når du nå har, jeg går ut ifra at gjennom Startup Lab så er det ikke først og fremst jobbet med deg, liksom de små grønne oppstartselskapene som skal skaleres. Men når dere nå jobber i Pando Partners med aktører som skal ut, er det også utelukkende begrenset til disse typer oppstartselskap? Eller er det også sånn at dere jobber med selskap som har etablerte produkter

tjeneste av løsninger som ikke nødvendigvis er grønne fra the get-go, men som ser en mulighet for å skalere en grønn løsning internt hos deg? Ja, takk begge deler. Det vi ser er at vi får kontakt med både store og små selskaper. Den røde tråden er at det er mennesker som virkelig vil

få produktet sitt ut i markedet, men kanskje er veldig enten tungt på klima og miljø, eller teknologiprodukt, eller så er det store etablerte som kanskje tenker på å gjøre produktet sitt bedre rustet for morgendagens behov, og så lurer litt på hvordan man kan endre formet, forme seg mot morgendagen. Så det er så spennende materie å jobbe med, for det er et utfordring

uansett om det er store eller små selskaper så handler det jo om å vinne markedet med grønne produkter og da må produkter være bedre det går ikke an å bare si at dette er et grønnere produkt, du må også vinne på alle de andre parametrene som markedskreftene driver behovet etter spørseletter og det er beintøft arbeid så vi ser at her trenger veldig mange ekstra støtte på det kommersielle og bare være med og drive dette frem og holde ambisjonen oppe og

på å tenke ikke bare at man skal selge det til noen hyggelige naboer i lokalsamfunnet, men faktisk lage noe som kan tåle å eksporteres ut av Norge. Det er kjempeviktig. Også på snakk om dette med store selskaper. Marie, min partner i Pandor, sitter jo i Schweiz og jobber veldig tett opp mot alt som spinnes ut av EU og Brussel om dagen.

Og der er det mye som skjer, og de som ikke holder øynene sine fastlast på alt som skjer på reguleringssiden, de kommer jo til å miste fart. Og når det snakker om de som lager ekte produkter, her kommer det så mye

regulatorisk fremover som former hvordan man former produktene sine, så kommer det til å endre hvordan norske fabrikkegulve ser ut i årene fremover. Og da er det viktig å følge med, og det er

Jeg vil si, dette er en hypotese, men jeg vil si at det er alltid lurt å være klar for svingen før svingen kommer. Skifte gir, sette seg i riktig bane, og ta svingen på en god måte i stedet for å være for sent. Så her tenker jeg at store norske selskaper...

Bør gå proaktivt frem for å se på hva er det som kommer, og hvordan kan jeg møte dette. Også er det veldig mye penger å hente. EU spinner ut lover og regelverk, men også funding. Så her er vi i Pando med på å stimulere til at hvis man allerede treffer på det regulatoriske, så bør man hente de pengene som er å hente i Europa nå.

Du snakker om produkt her, så fortell litt mer om hva du legger i produktet. Er det en grønnere Coca-Cola-variant? Jeg vet ikke om tøyen her er bedre enn Coca, men er det på den delen av produktet, eller jobber det også hele verdikjeden bak med alt fra leverandører og prosesser og energier og?

og alt det som ingen ser i det øyeblikket man plukker opp et gitt produkt. Hvor er det dere legger mest vekt hen? Vi jobber med hele verdiskjeden, og ofte B2B, så

når kolen kommer i hånd på en forbruker, så er det kanskje det som har skjedd i linjene bak. Og så tør vi også jobbe veldig kommersielt, så jobbe med salg. Jeg føler at det har vært veldig

unaturlig for nordmenn å snakke om salg, spesielt når man jobber med bærekraft, da skal jo helst ingenting selges. Så vi har snudd litt om på det, og sagt at nei, søren Helle, nå skal vi snakke om salg, vi skal tørre å selge disse grønne produktene, men da må vi også stå innenfor at de faktisk er grønne. Vi har fått flere henvendelser hvor vi har skjønt på at dette er ikke et godt nok produkt for fremtidsmarkedet, dette kan ikke vi stå innenfor.

Så jeg tror det vi legger mest vekt på her, det er at vi har lyst til å jobbe med de som vi mener kommer til å være vinnerne i fremtidsmarkedet. Og det er veldig mye som skal til for å vinne et marked. Det vet absolutt alle som har prøvd på det. Så der må man komme inn tidlig og være tålmodig, som du sier, ikke bare i kjøpsøyeblikket, men i de prosessene bak som fører til at man kan gjennomføre et salg ut mot en kunde.

Det er veldig interessant at du sa det her med denne

salgs- og kommersialitetsfokusen. Jeg har levd livet mitt i kontaktflaten med tre ulike verdener. Først musikkbransjen, så akademia, og så bærekraft. Som alle tre har jo berøringsangst på ulike måter og i ulike grad mot kommersialitet. Og jeg mener jo at det er en av de virkelig store tingene som står i veien for

suksessen til mange. Du skal vite når du skal selge, og når du skal vektlegge salget, og når du ikke. Det finnes alle mulige slags nyanser. Ta den beskrivelsen der

som så grovkordene og overordnene som man er meint av her da. Men jeg mener at det virkelig ligger, det ligger liksom en utfordring her som bærekraftsfeltet, om vi skal kalle det det, må ta på alvor. Men da reiser jo seg et spørsmål, og du var litt inne på det tidligere i samtalen, og det er jo det her med liksom

en kan selge det grønne uten at det grønne er salgsargumentet, ikke sant? Altså helst så skal en jo bare selge en veldig god cola da. Her er det mest bærekraftige cola å kjøpe den. Men selvfølgelig på noen områder, altså hvis du kan selge betong eller stål med mye lavere CO2, så er jo det at, altså CO2-utslipp knyttet til produksjon, så er jo det at

et salgsargument i seg selv, fordi det er noe som kjøperen kan

kan nærmest nyttiggjøre seg av på ulike måter, men det er likevel ikke et tilstrekkelig salgsargument, fordi hvis den betongen eller det stål er mye dyrere enn konvensjonelt betong eller stål, så vil du likevel kanskje tape kampen. Så kan du ta oss litt mer inn i det salgsarbeidet der. I hvor stor grad er det grønne kjern i det som selges kontra

liksom det å i hermeteng smugle inn det grønne gjennom å selge noe som rett og slett er bedre da, eller like bra, eller hva noen valgparametrene til kunden måtte være.

Det er et veldig godt spørsmål, og det du sa med å smugle inn det grønne, det er jo en sånn realitetsorientering som kanskje har skjedd de siste årene, at vi får ikke nødvendigvis veldig premiumpris fordi vi har gjort produktet vårt supergrønt. Det må også vinne på de andre på kvalitet og funksjonalitet og pris. Og det som jeg tenker at må være premisset til alle løsninger som skal

konsumeres av noen i fremtidsmarkedet er jo at de er klima- og miljøvennlige. Og at man da må differensiere seg på kvalitet, funksjonalitet, pris, etc. Så jeg tror vi kommer, dette er en hypotese, men jeg tror vi kommer til å se mindre sånne veldig grønne produkter der ute, og mer av de produktene som man bare intuitivt skjønner at er grønne.

grønnere. De er sirkulære, de er funksjonalitet som er treffet på øverste hele, men bak så er det et maskineri som har gjort de faktisk grønne med to streker under, ikke greenwashing for å selge noe grønt. Og med det da i Pando, som da velger for et halvt år siden,

langt unna 2016 for å si det sånn til jobbare. Nei, jeg tror vi skal gå inn på å selge grønne konsulenttjenester til selskaper i dagens marked. Hva lå bak? Hva har verden lå bak å tenke grønt og bærekraftig i disse dager, og

og hvordan er det dere jobber for å selge inn det? Altså, jobber dere med dette her i språket deres også? Når jeg ser på hjemmesiden her, så går det jo på solutions, tomorrow, altså sånn, har dere noen tanker der også? Hvordan er det dere går foran da, og viser vei på måten å selge inn noe som kanskje kan oppleves upopulært, i hvert fall i noen markeder da? Absolutt.

Altså, dette har vært gjennomtenkt over, jeg vil si, et par år. Så det som Pando er i dag, det er virkelig det som vi tror kan gi mest effekt med vår kompetanse og vår arbeidslyst. Vi har lyst til å ikke sitte og mene og tenke for mye, men faktisk sitte og gjøre. Det er det vi har vært så sultne på, og det er det vi koser oss ordentlig med å gjøre nå. Og så er det litt tilbake til det du sa om å

Jeg vet ikke, hva var det du sa den siste sekunden? Nei, du, jeg var livredd for at du skulle spørre meg om det. Nei, altså, jeg lurer på om jeg egentlig var på vei ut i en slags gaffel med to ender, men så ble det bare en ende på den, tror jeg. Så det gikk litt på dere, hvordan forholder dere som selskap, men også da inn mot kundene, som da skal også selge noe som ikke nødvendigvis er like populært i alle markeder. Nå kom jeg på hva jeg skulle si.

Da vi startet Pando for seks måneder siden, så var det en gruppe som sa, fy søren endelig, vi vil jobbe med dere. Og det var bare full match, full klaff, de skjønte oss, vi skjønner de, vi jobber sammen, vi får ting til å skje. Og så var det den andre gruppen av folk som synes, følger med på hva vi driver på med, og heier og sånt, og så var det, ja men,

Skal dere i Pando starte et selskap som A. jobber med klimamiljø, kun klimamiljø, i denne tiden hvor vi er lei av å snakke om klimamiljø, og så B. jobber med de produktene som skal skaleres, for statistikken er jo der at de færreste får til den skaleringsreisen og blir globale venneprodukter. Så

Pandu går jo på en måte en vei som er ganske tåpelig å ta. Men vi så på det på en helt annen måte, for vi synes det er en veldig forventningsavklarende situasjon, hvor vi ikke jobber med de som ikke faktisk vil det som vi vil. Det er helt døntydelig at de vi jobber med vil ha et produkt i morgendagens marked, vil ha klima- og miljøeffekt, vil tenke...

lengre enn bare i dag, og vi skal ikke jobbe med de som skal ha en bærekraftsrapport som skal følge regelverk og hele tenkerietekt

på det når det faktisk blir implementert. Vi skal jobbe med de som er litt lenger fremme i skoene. Så jeg tenker, i all min tid i Startup Lab så lærte jeg å nisje, og fy søren vi har nisjet. Men det gjør jo også at folk kommer til oss og har lyst til å jobbe med oss, fordi de skjønner akkurat hva vi skal gjøre. Og det tenker jeg, det var ikke så dumt. Den står jeg inne for at vi gjorde altså. Og så kan jo jeg nevne at det var den spebegynnelsen av Pando. Vi

ha noen nyheter som blir sluppet snart, som gjør at vi bygger videre på det vi har drømt så lenge om å få til i eget selskap, og det kommer spennende folk til i Pando, og mye skal skje.

Noe spennende i det som dere spiller litt ball om her, som handler om paketering og kommunikasjon og innramming av det som har med bærekraft å gjøre. Så er det noen som er inne på det i stad, det her med at når den er tett på

bedrifter i 2026, så føles jo det ikke... Der er det en veldig stor mismatch mellom denne bærekraftsfatigen folk er lei av å høre om bærekraft, og denne post-omnibus-depresjonen som noen har, at liksom sånn, å nei, nå går det liksom til helvete med bærekraften, og samtidig så føles det som det aldri har skjedd så mye bærekraftsrelatert innovasjon i de faktiske bedriftene som akkurat nå. Og der er liksom en sånn gap, og det leder oss jo til...

til spørsmålet om er bærekraftsarbeidet og det sirkulære i ferd med å bli litt mer reelt integrert på en sånn måte at de i mindre grad trenger å labels med bærekraftsbegrepet. Altså at dette her er en grønn innovasjon, dette her er bærekraftsinnovasjon, eller hva det måtte være, dette er et grønt produkt for den delen.

når kanskje ikke kunden har lyst til å høre at det er et grønt produkt, han har bare lyst til å høre at det er en god cola, eller en fin genser, eller høy kvalitets betong. Og det er jo litt sånn, jeg husker kanskje hvem det er som sa det om en hipster, at en hipster vil aldri innrømme at han er en hipster. Hvis han innrømmer det, så er ikke han en hipster. Og litt sånn er det kanskje med bærekraft også, at etter hvert så vil en slutt, altså vil de virkelig bærekraftige bedriftene etter hvert

liksom fronte seg selv som bærekraftige bedrifter. Det er et sånn der kommunikativt spørsmål som opptar meg litt om dagen. Og da er jo sånn spørsmålet å se litt i dere sin

altså en vil jo fortsatt snakke om grønne løsninger, altså det vil snakke om dekarboniseringen, vil snakke om gjenbruksirkularitet, så jeg sier ikke at liksom bærekraftsvokabularet forsvinner, men det er sånn interessant i en sånn der det feltet dere har valgt å jobbe med da, når driver dere egentlig bare å hjelpe aktører som har gode løsninger og skalere dem? Om du skjønner spørsmålet, altså sånn, hvor, liksom

valget mellom å ta deg selv erklært til grønnene aktørene, løsningene, produktene, whatever, kontra deg, hvor det krever litt mer graving, for som du sa i sted, og det synes jeg er et veldig godt poeng, dere må jo kunne stå inne for det som dere skal skalere, så dere gjør jo en ordentlig vetting av

av due diligence nesten på løsningene som dere skal stå inne for. Dette spørsmålet har for lengst blitt så kaotisk at jeg vet ikke hvor det er på vei, men skjønner du spørsmålet her, eller refleksjonen da, rundt hva som er i ferd med å skje med bærekraft, det eksplisitte kontra det mer implisitte, og det som du var inne på i sted, den liksom

her er den grønne kolene, kontra bare alt det som skjer bakover i verdikjeden som leder frem til den kolene som kanskje egentlig er de viktigste løsningene som skal skaleres og hjelpes frem da.

Jeg tror at du har helt rett. Hvis man ser fremtidens marked og tenker hvordan det skal se ut, skal man ha at 100% av alle selskapene er grønnere enn den andre? Det går jo ikke. Så vi kan ikke drive å ha grønn fest i front for evig og alltid. Men jeg tror også at...

Vi har en liten reise å ta før vi kan si at alle selskapene som eksisterer er grønne og OK å kjøpe. Så jeg tror det er en utfasningsreise vi skal gjennom mot å innføre alt grønt. Nå drømmer jeg om fremtiden her, men det må vi jo.

Og så vil jeg også si at jeg ikke er redd for å jobbe med et olje- og gasscase, eller et oppdrettscase, eller hva det skulle være, fordi jeg vet hvor viktig det er å ikke være ekskluderende når vi snakker om klima og miljø. Jeg tror at det absolutt gøyeste man kan sette fingrene i hvis man bryr seg om bærekraft, det er jo det absolutt

det som ikke er bærekraftig i dag. Og det å kunne være med å implementere endringer som omstiller det til et like relevant og salgbart produkt, men på riktig grunnlag, det tror jeg må være det absolutt gøyeste å jobbe med. Så det å være til hjelp, til å bidra, til å finne hvordan de absolutt ikke bærekraftige løsningene kan bli

også vinnere i fremtidsmarkedet. Der har vi en fin stor jobb å gjøre. Og der tror jeg at

Og jeg har lyst til å nevne en ting. Jeg tror at det har vært veldig mange nyoppstartede bærekraftsansvarlige i store norske selskaper som har måttet puste veldig mye med magen. Jeg kjenner jo mange i de stillingene som har både vært og er i de stillingene nå. Det har vært mye frustrasjon, og jeg tror også at det har vært veldig mange som

CEOs og CFOs som også har vært frustrert mot, og det er jo også en stor del av denne endringen som vi har vært vittne til de siste fem årene, at vi har fått nye bærekraftstillinger som liksom skal bare grønnifisere hele selskapet, og så blir man møtt med at ja, men dette koster penger, vi vet ikke hvordan denne endringen kommer til å slå ut på bunnlinjen vår, vi må sikre arbeidsplassene våre, vi må sikre drift, og så har man en sånn klinsj som er helt umulig.

Og jeg tror det er en ganske vanskelig situasjon for alle parter, for når du er daglig leder eller økonomiansvarlig, så må du passe på trygg bunnlinje, og du må passe på dine ansatte. Og så som bærekraftsansvarlig, så må du passe på at du kan stå innenfor at selskapet er på en god vei. Og jeg tror der er det mange frustrerte mennesker,

mennesker som kanskje ikke får ut sin fulle effekt fordi man ikke aligner med kollegaene sine på verdi og fremdrift. Og da tror jeg at det også som Pando kommer inn med den kommersielle forståelsen vi har og den urokkelige troen på at man skal komme seg til en klima og miljø

et klima- og miljøvennlig produkt, den er ganske grei å få med inn, fordi vi skal ha respekt for de kommersielle kreftene også, og spille på lag med bunnlinjen. Alt vi gjør på klima og miljø må også være salgbart, og det må også være gjennomførbart, og sånn er det bare. Vi må spille på lag med markedet som eksisterer rundt oss. Jeg lurer på om vi kommer til å savne 2026, jeg.

Du snakker fremtidsmarkedet her. Dette her er 2036-markedet. Når vi møtes igjen. Du har en 12-åring, hvis jeg klarte matta riktig. Og Lars Jakob, han er dypt inn i kull nummer to. Jeg er bestefar på... Sånn går jo livet. Jeg kom ut og tenkte tilbake, fy faen, altså 2026, husker du det eller? Det var en bra tid.

Eller vil vi ha et fremtidsmarked? For du er jo rimelig optimist her på EU. Det skjer store ting i EU, så vårt nærmeste marked og nærmeste samarbeidspartner, der vil det reguleres, det vil kastes penger etter gode tiltak, og vi kommer til å se en dreining i riktig retning. Kanskje uten å kalle det bærekraft, sånn som vi har gjort frem til nå, men det skal være fremtidsrette.

Men jeg lurer litt på det, så selvfølgelig lurer jeg på det. 2030-36, jeg er ikke sikker på at det er 62 år. Eller om 62 år. Men klart jeg går til å savne å være 52, det må ha vært fantastiske tider. Men hva er det vi ser for oss akkurat nå? Hva er det vi tenker at 2036 kommer til å være her helt på tampen av episoden?

Jeg tenker at vi får se. Det har vært et turbulent år så langt. Vi har allerede måttet puste oss litt gjennom diverse geopolitiske forhold. Jeg tror at for min del så velger jeg aktivt å være fremtidsoptimist. Jeg tror det er veldig mange som kan grave seg ned i det negative og si at vi klarer det.

ikke å komme oss til det fremtidsmarkedet. Og jeg er jo i bunn og grunn enig, vi kommer jo aldri til å nå målene våre. Vi skal nå så langt opp som vi overhodet kan, og da hjelper det ikke å være negativt. Så det er min

lille tanke bak det. Og så tenker jeg at kanskje om ti år så ser vi tilbake på 2026 som et litt friskt år, hvor vi fikk oss noen realitetsorienteringer, hvor vi skjønte at vi ikke bare kunne kose å prate om bærekraft og rapportere litt her og der, hvor vi også måtte stålsette oss for et marked som ikke bare ble nødvendig og at

at vi også ble litt mer kommersiell anlagt i bærekraftsverdenen. Så jeg tror egentlig at 2026 er et friskt pust for oss, og så kan vi jo håpe at det blir litt hyggeligere geopolitisk, og at vi rammer inn bærekraftsmålene våre og forankrer målene våre enda sterkere i alle politiske beslutninger som tas. Det kan man jo drømme om for de neste ti årene da.

Vi ser frem til ti år med kommersialitet på bærekraftsfeltet, integrering av bærekraft inn i business på en ordentlig måte. Og vi heier på dere i Pando Partners til å være med og pushe det fremover. Så vi gleder oss til å følge dere også. Tusen takk for at du var med oss på bærekraftseventyr i dag. Tusen takk for meg.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette.