Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. I denne episoden av Bærekraftseventyrsveien så skal vi velge oss en bokstav fra alfabetet.
Og hvorfor ikke bokstaven S? Åh, for svein og... Det var en gave til deg. Og det var også en gave til alle deg som... Nei, en gave, det var kanskje deg. Men i hvert fall en respons til deg veldig mange lytterne som enten på e-post eller når de treffer oss i forbifarten på et flyplass eller hvor det måtte være, har bedt oss om å snakke enda mer om S-en i ESG, altså snakke om sosial bærekraft.
På et vis gir landskapet oss litt drahjelp. Noen av utgangspunktene for denne episoden er kanskje at forstanden om at S-en i ESG er på vei oppover. For det har jo lenge vært en slags...
Bekymring blant mange om at disse store miljømessige problemer som er veldig viktige, og som bedriftene kanskje i større grad har vært villige til å ta tak i og putte ressurser på og gjøre noe med, har stått i veien for en del store sosiale problem.
problemstillingen. Alle bedrifter mer eller mindre i dag har en bevissthet rundt CO2-utslipp, de har en bevissthet rundt ulike problemstillinger til ressursbruk og hva det måtte være, mens en del av de sosiale utfordringene er knyttet til arbeiderrettigheter i leverandørskjeden, eller for den delen hvordan arbeiderne har det på jobben der du er.
Og knyttet til veldig mange andre sosiale problemstillinger, er det mange som føler at de har vært nødt til å spille litt annen fiolin. Men så går det an å kikke seg rundt i dag og se at det kanskje i fag må endre seg. Vi snakker ESG her, ikke sant? Er da engelsk environment
knistet til miljø, S social som du sier, og så G denne governance, hvordan det styres internt i virksomheten, og så er det vel en sånn liten kamp da, som du sier, mellom disse tre. Hva er viktigst?
egentlig hva er viktig for bedriften, hvordan bør man jobbe med dette her i praksis. Jeg tror nok mange opplever at når man snakker ESG, snakker bærekraft, så blir det veldig fort snakk om miljø. Miljø har jo krabba godt oppover på agendaen de siste årene. Vi skjønner at det er presserende behov for å gjøre
radikale grep for å forbedre miljøet. Samtidig så har du S'en både for seg selv, altså at den er viktig i seg selv, og så er det en kobling der mellom en og miljøet.
altså miljøet på en siden og det sosiale på den andre siden, hvor miljøet rundt oss selvfølgelig også påvirker det sosiale, og hvor det sosiale påvirker miljøet. I forrige uke så leste jeg at vi vikket akkurat 8 milliarder mennesker på denne planeten, og det er jo himla mye mennesker som skal få dekket noen behov, og vi vet jo allerede i dag, vi snakker jo om bærekraft og bærekraftig utvikling som det å få dekket,
Både dagens behov, men de skal da dekkes på en sånn måte at de ikke går utover de neste generasjonenes mulighet til å dekke sine behov. Og allerede der har vi jo en stor utfordring, for alle får jo ikke dekket sine behov i dag.
Og du sa noe viktig der, Sveinung. Du sa mange viktige ting. Kan du ta så min andre gave til deg da? Du sa at vi har interesse til å fokusere mye på det sosiale i samtalen om bærekraft. Og senest i går var jeg på lanseringen av Sustainability Hub sin State of Sustainability rapport for 2022, og jeg fikk være med på å kommentere den. Og der sto jeg sammen med en
en CEO i bemanningsbransjen, og han poengterte det fra siden av at det er jo ikke bare det at vi
fokuserer mye på S, unnskyld prøver jeg igjen, fokuserer mye på E-en i ESG på bekostning av S-en, sånn eksplisitt, altså at vi snakker mer, altså vi velger å fokusere på klima, vi liksom prioriterer disse tingene sånn aktivt, men i tillegg sånn, så er det litt sånn nesten en sånn implicit greie, at når folk begynner å snakke om bærekraft, så det første som ramler inn i hodet der, det er miljømessige problemstillinger.
Så hele samtalen er formet av dette som har med miljøet å gjøre. Men det er jo, som vi kanskje sa, litt i ferd med å endre seg. Men hvis vi ser på rammeverk for sånne ting som bærekraftsrapportering, for eksempel. I en tidligere episode som heter ESGOI, så husker jeg at vi viste til dette såkalte SASP-rammeverket, som er jo et av de...
sentrale rammeverker for måling og rapportering av bærekraft, og de opererer med det som jeg kaller fem sustainability dimensions, altså de fem dimensjonene av bærekraft. Så de opererer ikke bare med tre, E, S og G, de opererer med vår fjerde favoritt, I, for innovasjon, eller business model innovation, men i tillegg så har de tatt S'en og så har de stykket den opp i to.
Og dette synes jeg er litt viktig når vi nå skal prøve å trekke ut lærretter for hva S-en i ESG reflekterer. For i særspill sitt rammeverk så deler de det inn i to, og så sier de at det handler dels om ting som har med sosial kapital å gjøre, og dels ting som har med humankapital å gjøre. Og da sier de at den førstnemte, det knytter seg til den oppfattede rolle av bedriften i samfunnet, og kanskje spesifikt i lokalsamfunnet, så det knytter seg altså til
alle mulige slags påvirkninger på eksterne parter, eksterne interessenter som kunder, lokalsamfunn, offentligheten og så videre. Og der vil det ofte sånne ting som menneskerettigheter og beskyttelse av sårbare grupper, lokal økonomisk verdiskaping, hvorvidt det liksom er en inkluderende og inklusiv
holdning til ulike kundegrupper og så videre, hvorvidt den håndterer privatlivet til kundene sine, alle mulige sånne ting. Det er liksom den ene siden av S-en i SG, og så den andre da, human capital, da snakker jeg på en måte om S-en på innsida av virksomheten, altså hvordan bedriften håndterer sine menneskelige ressurser for å skape langsiktig verdi som består.
knyttet til alt mulig som er med i varetagelse av ansatte, mangfold, inkludering, hvordan sørge for å tiltrekke seg og beholde ansatte og så videre. Så her snakker vi jo både om en S som er innomhus, og så snakker vi om en S som er utomhus, og så vil det jo da være ulike typer problemstillinger som gjemmer seg i hver av disse to delene av problemet.
Da vi vokste opp, Lars Jakob, med såkalt Corporate Social Responsibility, CSR, kalt samfunnsansvar på norsk, så brukte man ofte et sånt venddiagram med tre like sirkler som lå flettet i hverandre med miljø, samfunn og økonomi. Og så har det vært en dreining i noen diskusjoner at ikke dette her er et...
dette her handler ikke om balanse mellom de tre systemene, men at miljø står over i hierarkiet.
og det er ofte representert av en stor sirkel rundt med miljø, og så har vi puttet en litt mindre sirkel inn i med samfunn, og en liten sirkel inn i der igjen med økonomi. Og så har man sagt at økonomien den breier seg utover her, bedriftene vår, økonomien vår breier seg utover samfunnet, går på bekostning av samfunnet, og den breier seg altså utover miljøet. Så når vi sier her at S-en er på vei oppover, så er jo det også, vi vet jo at det er fryktelig dårlig å ha et
samfunn på en død planet for å putte det på spissen så vi er avhengig i bånd, vil da den ene retningen her si, altså den som har et hierarki med disse tre, vil jo da si at miljø er det er nummer en samfunnet er nummer to og så vil da økonomien og bedriftene være nummer tre
Men så kan vi jo spørre da, liksom sånn er det, skal det være balanse, eller skal det være et hierarki, og hvordan er det man skal få disse tre dimensjonene til å spille sammen? Og som jeg sa, åtte milliarder mennesker, vi bruker nå, er det 1,75 planet i året, hevdes det, altså sånn Earth Overshoot Day-tall. Vi skal tilbake til 70-80-tallet, da brukte vi en planet sånn miljømessig, og da var vi halvparten så mange mennesker. Så
Så i løpet av min levetid har vi fordoblet det fra cirka 4 til cirka 8 milliarder mennesker. Vi har nærmest også fordoblet presset på jorden. Og så begynner vi her å snakke om den sosiale dimensjonen som er på vei opp. Og vi skjønner jo nå mer og mer hvordan dette her henger sammen, og hvor sårbart denne S-en er, samfunnet er, tilliten i samfunnet er, i de øyeblikkene det er en krig i Europa for eksempel.
på et litt sånn stort overordnet nivå, og så er det jo ned til disse forretningsmodellene, ned i disse forretningspraksisene. Og vi sitter jo her midt under et fotball-VM i Qatar, som har fått
mye kritikk hos noen. Jeg husker ikke hvor mange medlemmer det er. I FIFA er det 220 land som er medlemmer i FIFA. Det høres riktig ut. Og mange vil vel hevde at det er noen få land som står på barrikadene der for menneskerettigheter, sånn som vi tenker på det. At folk skal kunne få lov til å elske hvem de vil, for eksempel, som har vært hot
nå de første dagene og ukene av mesterskapet. Og der er det S-en, og jeg sitter og tenker på det før vi gikk på lufta, den vesentlighetsdiskusjonen. For hvis vi skal si at jo, det har blitt viktigere, S-en har kommet seg oppover i hierarkiet, ja da må jo det bety at det er vesentlig. Men er det virkelig vesentlig? Nei.
Er det virkelig vesentlig for oss når vi brikker den vinen, hvem som har plukket druene og hva slags type arbeidsforhold de har hatt, når vi ser på et VM i fotball, og det tenker jeg ikke bare på i Noreuropa og Europa, men i hele verden. Er det virkelig vesentlig for sponsorer, for de som ser på de som reiser dit,
fotballspillerne, og er det så vesentlig at de faktisk er villige til å gjøre noe med det. Vi vet jo at de har hatt utfordringer i sosiale forhold bakover med hvordan disse stadionene har blitt bygd med immigrantarbeidere i Qatar. Vi vet at likhet, knyttet til jobb og fordi, knyttet til kjønn og sånne ting, har
vanskelige arbeidsvilkår i Katar. Kan vi altså gå inn på gen og si at det har vært noen forretningsetiske forhold her? Ja, bestikkelse, korrupsjon er det jo diskutert, ikke sant? Du synes ikke FIFA er sånn helt gjennomsiktig?
Nei, jeg har ikke brukt mye tid for å prøve å se inn. Jeg må innrømme det. Det går på overskrifter, regresser og den diskusjonen vi ser rundt oss. Samtidig som jeg er veldig glad i fotball, og jeg har jo prøvd å se inn, prøvd å være med inn og se. Det er jo ikke veldig gjennomsiktig hva som har skjedd. Det som er veldig gjennomsiktig utad, det som er veldig synlig utad, er jo at FIFA gir en stor...
middle finger, altså gi fingeren til de som mener noe annet. De har restriksjoner rundt bruk av noe så enkelt som et kapteinsbånd med one love på, og på andre måter også gjør at folk ikke får si det de mener.
Du reiser jo et interessant spørsmål her ved å trekke vesentlighet inn i samtalen, som vi vel har en tilbøyelighet til å gjøre. Hva er det som skal få et FIFA til å endre seg? Og hva er de typene ulikheter langs den sosiale dimensjonen som vi skal oppnå?
akseptere å leve med og hvilke av deg er det vi ikke skal akseptere å leve med, det er jo noe av det sentrale spørsmålet her, og som disse bedriftene som du er inne på, vi henviste jo til Coca-Cola for et par episoder siden
Når vi traff deres direktør for menneskerettigheter i Berlin, hvordan de må stå i denne spagaten med å ha sin egen human rights både avdeling og strategi, samtidig som de er en av hovedsponsorene for VM. Hvor de har lagt en sånn engagement-logikk for dagen, at de skal være der, de skal påvirke, de skal
være med på å dytte ting i den riktige retningen. Og så så vi Elkjøp her til lands, som
vel var sponsor på TV det kanskje, og ga fra seg den plassen til Amnesty. Og det er jo en annen måte å gripe an det samme på. De går inn og blir en spiller i det større Katar-bildet her på et nasjonalt nivå, men så velger de å bruke ressursene for å slippe til
en viktig stakeholder, en viktig talsperson for Essen generelt og for menneskerettigheten spesielt. Og så er det jo som du sier, i noen land skjer det, i noen land velger de, og Tyskland spilte kamp i går, et uventet 2-1-tap for Japan, men de hadde valgt å vise frem på to måter sin uenighet, dels ved å ha fotballsko med regnbuefarger på,
og dels ved å holde seg for munnen av alle spillere når det har blitt tatt bilder av i lagbildet foran kampen. Men så er spørsmålet som du sier, er det stort nok? Er det nok? Er det vesentlig? Unnskyld at jeg avbjøter, men Iran har jo da fått mer skryt som ikke sang under sin egen nasjonalsang. Og det gikk jo ikke mot FIFA, men det er jo sånn å knytte politikk til dette her, for det er jo helt tydelig at en organisasjon FIFA...
uttatt så virker det som om de står fritt til å knytte politikk til dette her, mens deltakerne skal ikke gjøre det. Iran gikk virkelig foran. Tyskland har vært tøffere enn de andre foreløpige, så får vi se utover mesterskapet hvordan dette her utvikler seg. Men det vi vet er at Coca-Cola og Hyundai er så glad for at ND har fått elbil. Og hva er det som skjer da? Jo, det har gjort noe på den sosiale siden. Nei, prøv å bry deg igjen. Det har gjort noe på den miljømessige siden.
en vår. Og så lærer jeg det at Hyundai er jo hovedsponsor, og de velger jo fremdeles å være det, fordi at de mener det å voise, det å gi uttrykk for en motstand, er bedre enn å ikke være det. Det samme argumentet bruker vel også Coca-Cola, men det som er interessant da, i et norsk marked, et vesteuropesk marked, så ser vi per i dag ingen kampanjer hvor Hyundai og Coca-Cola knytter
sine merkevarer opp mot VM. De kjører vanlige julekampanjer, andre typer kampanjer. De velger ikke å eksponere i Norge, at de er sponsorer for VM. Så dette her er
strategiske diskusjoner, operative diskusjoner i disse selskapene, det er jo helt åpenbart skal vi være der som sponsor? Hvordan reflekterer det vår merkevare? Hvis vi skal være der, hvordan skal vi da jobbe med å gi uttrykk for våre meninger, holdninger, og da også påvirke både moderlandet og FIFA? Hvordan skal de operere i ulike land og kommunisere dette her? Så at S-en her, det er
Ja, det har kommet opp, ikke sant? Men vesentligheten i det, vesentlighetsdiskusjonen, hvor viktig er det å kommunisere dette her i et land kontra et annet? Hvor viktig er det å være der? Hva vil det si å...
forsøke å endre praksisen, og hvor dytt stikker det? Og tredje eller fjerde argumentet der, eller spørsmålet er jo, kunne de ha påvirket mer ved å trekke seg ut sånn som Elshjøp har gjort da, i en norsk kontekst? Valgt da rett før arrangementet begynte å si, ok, vi gir bort dette plassen til Amnesty.
Vi avslører nok en gang, Svein, om vår indre ønskedrøm om å bare transformere bæreklasseventyrserien til å bli en fullskala fotballpodcast. Men vi skal sette en forløpig strek for Qatar-VM her, selv om jeg ser ikke borti for at vi vil komme inn igjen på det temaet i senere episoder, for det er mye mer å diskutere her. Men dette er jo det første vi har gjort,
Det føyer seg jo inn i rekka av mange store globale samtaler om SNESG som har vært knyttet til ulike typer brands rundt omkring i verden de siste årene. Bare sånn fra toppen av hodet, for å si det for norska, så tenker jeg på Colin Kaepernick som satt seg ned på ett kne
og Nike fikk en voldsom storm i forlengelsen av det jeg tenker på Gillette som laget en mye omdiskutert reklame rundt såkalt toxic masculinity og
og bondet mellom brandet og problemstillingen der. Det var selvsagt at de selv barberhøvla og kallet et produkt som er knyttet til, i vi forstand, maskulinitet, og de valgte å ta en posisjon på det. I tillegg, litt mindre direkte brand-spesifikt, så blåste jo det en me-too-storm over verden, som veldig mange virksomheter endte opp med å bli direkte eller indirekte.
påvirket av, og som derfor endte høyt oppe på vesentlighetskarta til en del av de virksomhetene både i mediebransje, filmbransje og den slags, men også i mange andre næringer. Og kanskje det har vært med på i et litt lengre perspektiv å være med på fyre enda mer opp under mangfoldsdiskusjonen som
mangfold og inkludering som er blitt et tema som i aller høyeste grad har beveget seg oppover til høyre for å si det billedlig i vesentlighetsmatrisene til veldig mange virksomheter både her til lands og internasjonalt. Så her er det jo noen eksplosive sosiale tema som bedrifter virkelig har fått opp på den strategiske agendaen og som noen av dem har fått betale prisen for, mens kanskje andre igjen har klart å
og posisjonere seg på på en slik måte at de har fått kallet positive konsekvenser, for de har valgt å ta et stem i en positiv retning på noe som et tilstrekkelig antall kunder og andre interessenter bryr seg om. Så det er et eller annet når vi ser på den nære næringslivshistorie i verden, som gir oss veldig mange gode case på
eksplosjonen på S-en i ESG. Og et annet eksempel, jeg tror ikke du nevnte det, hvis jeg husker rett i farten, er jo Tesla. Det
Det er jo ikke så lenge siden de ble tatt ut av ulike ESG-indeksers, og de scorer høyt på miljø, vil jo noen kunne argumentere, gjennom å ha en elektrisk bil og ha ledet den i utviklingen av den bransjen. Men de har vel hatt noen S-problemer, for du delte S-en vår i to i stedet for eksternt og internt, og en av de tingene som de har fått
scoret dårlig på er jo det at de har den selvkjørende bilen ikke har vært så trygg for de eksterne. Så jeg tror det har vært en av de dimensjonene som har gjort at de har slitt, men så har det vel også vært noe på de interne, har det ikke det? På hvordan de ansatte og sånn har blitt behandlet. Og der er jo det andre selskap som vi kan putte i samme kategori. Amazon som
Det er kanskje litt billigere i mange sammenhenger. Da har vi også stått i en voldsom storm knyttet til hvordan ansatte blir behandlet rundt omkring på deres ulike fabrikker og facilities rundt omkring i USA. Det ble jo en kjempe stor fagforeningssak ut av kampen for å få lov til å organisere seg og for å få lov til å
og etablere fagforeninger ble jo en kjempe stor sak også juridisk rundt Amazon. Så det er jo helt åpenbart at disse store selskapene her, som er hele verdens argusøgne på seg, de ender opp i disse S-utfordringene her, og kanskje etter hvert vil vi se at
at mange av de mindre gjør det. For det er jo ofte sånn, Sveinung, at disse tingene som starter i det store, det starter med Kaepernickene og Amazon-rettssakerne, de drysser jo nedover. Og så skjer det da også ting knyttet til, ta MiTura som et eksempel, som begynte med Harvey Weinstein eller hva han heter, og det er sånn liksom
globalt kjente navner i filmbransjen og mediebransjen og hvor det måtte være. Men så etter hvert så blir jo MeToo også et tema for
små virksomheter og institusjoner, små kunstmuseum i skandinaviske byer, og liksom det kommer ned på et nivå hvor også organisasjoner som ikke er store og har liksom store governance system som skal håndtere disse tingene her, de blir også plutselig eksponert for en noe kallet global me-too-vind. Og på samme måten så ser vi jo at menneskerettigheter, jo hva er det vi associerer med? Vi associerer det med Qatar-VM, vi associerer det med
H&M sine, eller la oss si i videre forstand at tekstilbransjen sine sweatshops og fabrikker med tvilsomme arbeidsforhold rundt omkring i verden. Men så ser vi jo da at det regulatorisk kommer sånne ting som åpenhetsloven her til lands og tilsvarende lovgivning i veldig mange andre land, som gjør at plutselig så er det helt vanlige
klesbutikker og mutterprodusenter og liksom små i helmetegn gråe bedrifter som vi ikke er vant til å tenke på, som ikke er sterke brand navn og så videre som også plutselig får dette her
Dyson er rett i fjeset om å forholde seg til det både strategisk og operasjonelt. Det var enklere før. Det må ha vært enklere å drive FIFA før, eller drive en bedrift før.
Man skal kle seg naken, har det vært sagt lenge. Bedrifter må forberede seg på en fremtid hvor de er nødt til å kle seg nakne og bli gjennomskua. Og det vi diskuterer her er jo innsyn og åpenhet. Det er de sosiale forholdene i det som til nå har vært skjulte verdikjeder med arbeiderettigheter, som du sier. Hvordan man behandler egne ansatte.
Man har hatt en miljøside også, en ESG-en, som ikke har vært så transparant som i dag, og så er det fremdeles mye å gå på, og det tror jeg er lett å holde på i det skjulte enda. Samtidig så har det blitt mer åpent, og det stilles andre typer krav. Det stilles andre typer krav når du skal arrangere et mesterskap, eller om du skal produsere en bil, eller om du skal produsere en følelse på toten. Så uansett hvor du er her, så vil det kreve
at bedriftene
ta hensyn til omgivelsene og hvordan ulike typer interessenter ser på dem. Og her er vi tilbake til vesentlighetsdiskusjonen. Hva er vesentlig for den enkelte bedrift? Og på en side kan man jo si at jo, det som er vesentlig da. Du sa vi ikke skulle snakke mer om FIFA, men jeg var litt inne på det i stedet. Det er ikke vesentlig før det er vesentlig, og det er ikke like vesentlig i alle markeder. Så sponsorene og
opplever det som mer vesentlig i noen markeder enn andre. Arrangørene velger å lytte til noen mer enn andre. Jeg opplever at det er Europa og noen andre land som da sier at dette er helt uakseptabelt. Men hvor stor stemme er det da hvis du har 20, 30, 40, 50, 60 eller flere stemmer og så skal det gjøres et valg på en kjøkken?
og en leder fra tid til annen. Og jeg klarer liksom ikke helt å komme på den der...
hvor lite håndfast vesentlighet er. Jeg skulle jo ønske at det fantes en høyere orden av vesentlighet, noe som ville vært vesentlig uansett. At vi hadde hatt menneskerettighetene, for eksempel. Og der er vi forpliktet til å følge menneskerettighetene. Men så ser vi at dette er mindre håndfast enn vi skulle ønske.
Dette er jo interessant, Svein, for ved å trekke inn i en vesentlighet så kommer du inn på noe som er viktig, og som vi har snakket om mange ganger i denne serien, nemlig at hva som er vesentlig, som du nå snakker om, det er forskjellig fra sted til sted. Det kan være mellom land, det kan være mellom kulturer, det kan være innenfor et land. Og så i tillegg så har vi denne såkalt dynamiske vesentligheten, at ting også endrer seg over tid.
Og det kan jo være interessant å spørre seg hvordan vil verden se ut når det er 2030 VM, ifølge enkelt i Saudi-Arabia, i 2050 VM. Hvordan vil da den globale holdningen til menneskerettighetene være? Hvordan vil den globale holdningen til one love og tilsvarende tematikk være? Det vet ikke vi, men det får vi se når den tid kommer. Men jeg vil trekke det ned til et litt...
mer lokalt nivå, om du vil, altså forskjellene i hva som er vesentlig, for eksempel innenfor et land. Og samtidig så har jeg lyst til å trekke oss litt fra den der, altså vi har hatt en slags negativ bias i betydning av at vi har snakket om de skyggesidene til lesen. Vi har snakket nå veldig mye om
menneskerettigheter og da er utfordringene knyttet til det i internasjonale verdier. Vi har snakket om giftig maskulinitet og vi har snakket om Black Lives Matter-problematikken. Vi har vært inne på en hel del nedsider av Essen. Og så er det veldig viktig å huske den andre oppsiden, solsiden i vår terminologi. Fordi at noe av grunnen til at bedriften våkna opp til mer fokus på Essen
ofte knytter seg til det. Og da har jeg lyst til å bruke et eksempel fra en bank, stor norsk bank i Nord-Norge som vi snakket med en leder i denne banken her forleden som blant annet hadde ansvaret for Essen og
og S9SG hos deg. Og hun var inne på to ulike temaer som jeg synes er veldig interessante, og som handler om noe oppsida, om du vil. Det ene, det var med utgangspunkt i et behov i regionen, for hvis jeg husker tallet riktig, så trengte de 9000 kvalifiserte arbeidstakere i regionen som banken dekket. Og som hun sa, vi forventer ikke at disse folka skal flytte hit fra Oslo eller Stavanger eller Bergen. Vi forventer at veldig, veldig mange av disse her skal komme fra utlandet.
Og dette er viktig for at regionen vår og næringslivet her skal fungere godt. Så det er businessmessig og strategisk viktig at vi får dette til. Men skal vi få det til, så er vi nødt til å bli flinkere enn vi er. Og da snakker vi om banken, da snakker vi om næringslivet i regionen som sånn, inkludert banken. Vi må bli flinkere til å lykkes med mangfold og inkludering. Og det kan være mangfold av mange ulike typer, men nå tenker vi særlig på politikere.
etnisitet og kultur. Og det å kunne legge til rette for å få inn arbeidstaker som vi per i dag kanskje ikke er rikere for å innrullere enkelt i virksomhetene våre. Her kan vi jo nikke tilbake igjen til en tidligere episode hvor vi diskuterte mangfold og inkludering med Lars-Erik Lund, og da snakker han både om det som har med etnisitet og kultur å gjøre, men selvfølgelig også alt mulig knyttet til
Det kan være fysiske eller psykiske utviklingshemminger, eller det kan være andre egenskaper ved personer som gjør at de per i dag er uteppet av ressursene, for å si det på litt sånn instrumentelt språk. Og dette kan jo da være strategisk viktig for disse virksomhetene å få fatt i den arbeidskraften som de ellers kanskje ikke ville få tak i. Så da er vi jo inne på en S-tematikk.
som handler om forretningsmessig oppside. Hvis vi lykkes med denne sosiale utfordringen som mangfold og inkludering er, da vil vi kunne hente ut verdiskapingskraft av det her. Og så trakk hun frem et eksempel til Sveinung, og det handler om noe som kanskje
en enda, jeg mener ikke mindre problemstilling i betydning av at han ikke er viktig, men mindre i betydning av at han er enda mer lokal. Og det dreide seg om da denne banken sin satsing på, jeg mener det står i vesenshetsanalysen der som samiske forhold, og det som det dreier seg om, det er jo da å gjøre
banken tilgjengelig og inklusiv og godt utenlandsk for den ganske omfattende samiske befolkningen i regionen. Og det handler jo da om sånne ting som at de skal kunne få snakke med en kunderrådgiver på samisk, for eksempel, og at informasjon er tilgjengelig på samisk både på nett og andre steder. Så det er jo to eksempel da på
på S-problemstillinger som kanskje i større grad handler om forretningsmessig oppside, henholdsvis å tiltrekke seg arbeidskraft, men også å gjøre seg attraktiv for en kundegruppe som kanskje per i dag føler seg i en viss forstand under skatten.
Vi stilte et oppfølgingsspørsmål til henne, knyttet til lønnsomhet rundt disse samiske forholdene. Foreløpig var det ikke noe lønnsomhet knyttet til det. Det var ikke noe som de kunne øke inntjeningen sin av å gjøre noe med, i hvert fall ikke på kort sikt. Og i den der vesentlighetsdiskusjonen mellom samarbeid,
eller påvirkning på en side, og lønnsomhet på den andre side. Og de vurderingene, vesentlighetsvurderingene som gjøres og må gjøres i den enkelte selskapet. Og du tog sånn eksempel, den ene gikk i en veldig tydelig lønnsomhetsretning, at jo, det er helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft i denne regionen, og de som banker,
kunne tjene penger på å legge til rette for dette, og jobbe også med sine kunder og andre samarbeidspartnere om å bli mer attraktiv for utlandske arbeidsdagere. Og så var det en andre med samiske forhold, hvor dette her bunnet mer i et sånt ansvars...
at de ga uttrykk for at denne påvirkningen var så viktig. For her måtte denne S-en være viktig i seg selv. Og det er jo litt problem rundt vesentlighet og rundt den strategiske diskusjonen, og rundt alt det vi har snakket om i dag, hva er det som blir vesentlig, og hvorfor. Vi har lest opp
opp igjen Alex Edmunds end of ESG denne artiklen som han har skrevet det ligger hvertfall et sånt working paper ute nå som man kan google seg til og da mener han ikke å snakke ned ESG for at ikke det er viktig i seg selv men han sier at vi skal være forsiktige med å snakke det opp
for det som vi egentlig snakker om når vi snakker om ESG er alle immaterielle ressurser alt det som har påvirkning på en bedrifts lønnsomhet over tid men selv der, ikke sant så er det en diskusjon, ja skal man gjøre det for påvirkningens skyld, så som vi har diskutert før, når vi har snakket om full vesentlighet i bærekraft og vesentlighet i tidligere episoder, så skal det være knyttet til at det er viktig
i seg selv, eller skal det være knyttet til at det er lønnsomt for bedriften. Og det vi ser i praksis er at bedrifter gjør begge deler. De gjør både ting som, som et eksempel du nevnte fra Nord-Norge, de gjør ting som er viktige i seg selv, og så gjør de ting som er mer strategisk, økonomisk motivert. Problemet er, tenker jeg, altså et av problemene er jo hvis
ikke da denne sosialdimensjonen er viktig verken. Ingen oppfatter at den er viktig i seg selv, og ingen oppfatter at den kan gi økonomisk lønnsomhet og gjøre noe med. For du pekte i stedet på disse solsidene, oppsidene her. Jo, en ting er å ta vekk disse negative sidervirkningene, men så skal man altså lete til prosjekter som kan skape positive ringvirkninger. Og menneskene, disse åtte milliarder menneskene, enten de bor på
en region i Nord-Norge eller et annet sted globalt blir de oppfattet som viktige og blir de oppfattet som viktige bare for at de kan være lønnsomt eller blir de oppfattet som viktige i seg selv
Nå har du dratt oss inn i forskningens verden med begge bein her ved å trekke inn Alex Edmonds som gjennom sin forskning fra et finansblikk på ESG har dyttet oss frem og vært i kunnskapen om hvordan disse tingene fungerer og hvordan de har utviklet seg. Og en annen mann jeg har lyst til å kanskje er noen trend her vi kommer til å lande forløpig med en liten sånn optimistisk blikk da.
For en annen regnskaps- og finansforsker som vi har nevnt mange ganger i tidligere episoder, George Serafine på Harvard Business School, som for mange lyttere kanskje er kjent for sin nylige bok Purpose and Profit, som du ser på nettopp det sammenhengen der de ble to. Han har jo forsket mye på aksjemarkedene sin reaksjon.
på hva bedriftet gjør på ESG-fronten. Og i forkant av denne lille samtalen her så fant jeg fram to forskningsartikler som Sara Feim har skrevet sammen med ulike...
ulike av medforfatterne sine. Og det er litt interessant å se, for den ene studien er fra 2011, og den andre studien er fra, jeg husker ikke om det er 2020 eller 2021, men i alle fall der omkring. Det er cirka ti års mellomromm mellomvei, og dette forteller oss også noe om utviklingsstrekker på dette området her.
Fordi at i denne studien fra 2011, som heter Market Interest in Non-Financial Information, altså markedets interesse i ikke finansiell informasjon, informasjon om bedriftet sin bærekraft, som Sara Feim skrev med to kollegaer, så konkluderte det veldig tydelig med den gangen, at jeg kan sitere det direkte,
At the aggregate market level interest in environmental and governance information is greater than interest in social information. Altså med andre ord, markedet ønsker informasjon om miljø, de ønsker informasjon om governance, så de ønsker informasjon om en og en, men de reagerer ikke på informasjon om messen.
Dette var i år 2011, og jeg tror mange vil kjenne seg igjen i det. Og jeg klarer ikke å dy meg herfra å sitere investeringsbanken BNP Paribas, som i 2019 gjorde en global ESG-survey.
av investorer i 347 forskjellige investeringsinstitusjoner rundt omkring i verden. Og der var det bra enighet om, og nå er vi altså i 2019, at S-en var den vanskeligste å analysere, og den vanskeligste å ta inn i investeringsstrategier, både fordi det er vanskelig å bli enig om hva S-indikatoren burde bry seg om, og mange av dem er også vanskelig å måle, som de poengterer. Og så kaller de det for the middle child predicament,
Det som vi på norsk kaller dritten i midten. Hvis du har tre barn og du er den der stakkaren i midten, så er S-en det samme i ESG ifølge BNP. Så da går vi fra 2011 til 2019, og så er det da denne nye studien til...
Sara Feim og kompani, som da på en måte går tilbake igjen til problemstillinger rundt hva er det slags ESG-informasjon markedet reagerer på. Og da har plutselig pipa fått en annen lyd, Sveinong. For i denne studien sin konklusjon så skriver jeg, og jeg siterer igjen, og nå skal jeg prøve å simultan oversette til norsk.
Prisreaksjonen i aksjemarkedet er større for ESG-nyheter som er positive. Det var det første.
Så vi ser nå at det er en dreining i retning av at hvis du klarer å få positiv omtale om ESG-arbeidet ditt i næringslivspressen, så burde du juble og skåle i champagne på kontoret. Og så i tillegg så sier jeg deg at prisreaksjonen er større for denne typen positive nyheter som får mer oppmerksomhet og som knytter seg til sosiale kapitalutviklinger.
mer enn naturkapital og humankapital problemstillinger. Og da viser vi tilbake igjen til den indelingen vi tok for oss i begynnelsen her, at vi har sosiale problemstillinger innom hus, og så har vi sosiale problemstillinger utomhus. Og her er det noe av disse utomhusproblemstillingene. Så det betyr at hvis du da er en virksomhet som for eksempel lykkes med, for å gjøre det konkret da,
som lykkes med å løse arbeiderettighetsutfordringer der ute, løse problemstillinger i lokalsamfunnet og så videre, og få oppmerksomhet rundt det, da reagerer aksjemarkedet positivt på det. Så her er det altså på en liten tiårsperiode gått fra en veldig tydelig konklusjon på at
S-nyhetene rundt hva du driver med, de vil ikke markedet reagere på, til at vi nå er i en verden hvor det er disse her som er mest on the rise. Og det reflekterer jo oppspillets veien om som vi startet med til denne samtalen her. S-en er på vei opp. Vi ser at han får mer oppmerksomhet. Vi ser at bedriftene kanskje jobber mer med han og snakker og forholder seg mer foroverlent til han. Og så når vi begynner å lese i de samtalen,
Fra halvtørdet til heiltørdet, akademiske journalene som studerer disse typer av problemstyringer, så ser vi også at responsen i aksjemarkedene på sosiale påvirkninger faktisk nå er større. Og dermed antageligvis skal vi tro for enda mer oppmerksomhet fremover.
Vi møter ofte folk, Lars Jakob, som ønsker at vi skal gi dem oppskrifter. Noen oppskrifter har vi. Vi har i hvert fall oppskrifter på prosesser. Og den prosessen vi ofte bruker er jo den som begynner med en erkjennelse, det å begynne å gjøre vesentlighetsanalyser. Og så skulle man jo drømme om at dette var helt clear cut. At jo da, den faktoren er vesentlig, den faktoren er ikke vesentlig. Men i løpet av denne episoden har vi jo vist
At det ikke alltid er sånn, og at ledere og andre må trene opp en sånn bevissthet, en nese for det, i ulike kulturelle kontekster, i ulike bedrifter, i ulike type verdikjeder. Og Edmund, som jeg refererte til på slutten, han sier omtrent det samme som vi sa i epilogien.
i Sode nummer 57 hvor vi sa det at vi må prate mer om bærekraft. Han avslutter jo dette paperet sitt The End of ESG hvor han ikke sier at han skal drepe ESG han sier ikke at det er på vei ned men han sier at vi må se på det litt breiere og så må det ikke bli politisert og ikke sånn at man enten er for eller mot det vi må jobbe med hele tiden er å finne ut hva som virkelig er vesentlig og så må vi leve med at
i et område av verden. Så for eksempel så vil en sosial dimensjon oppleves vesentlig, og ikke et annet. Og så må vi også leve med at vi må jobbe sammen, diskutere dette her. Så konklusjonen her,
trøst til de som håpet å høre denne episoden og tenkte at nå kommer svaret, nå skal vi endelig finne ut ja, det er virkelig på vei oppover og det er likt i alle steder og etter denne episoden skal det bli lett å plukke ut hva er det som er vesentlig for oss og hvorfor så er vårt budskap til dere at fortsett å diskutere ikke gjør dere opp og oss, vi må også unngå å gjøre oss opp for
forutrettatte meninger. Vi er nødt til å leve med disse dynamiske delene av vesentlighet som endrer seg over tid, og så er vi nødt til å forstå mer om hvordan bedrifter påvirker de yttre omgivelsene, enten det er det sosiale og det miljømessige, og samspillet mellom det sosiale og bedriften. Så folkens,
Prat mer om bærekraft og prat mer om den sosiale dimensjonen av ESG.
... ... ... ... ... ... ...
Teksting av Nicolai Winther