‹ Back to podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

3/6/2023

#JP081: Bærekraftig fotball med Einar Håndlykken fra Odds Ballklubb

Einar Håndlykken, daglig leder i Odds Ballklubb, deler sine erfaringer med å gjøre klubben bærekraftig. Han har en bakgrunn fra Miljøstiftelsen Cero og hadde en visjon om å gjøre Odd til Norges mest miljøvennlige klubb. Håndlykken fokuserer på samarbeid med næringslivet og mener det er viktig å tjene penger på bærekraft, ikke bruke penger på det. Han ser på bærekraft som et konkurransefortrinn og mener det er viktig å få med seg spillerne og supporterne på reisen. Han tror det er viktig å bruke konkurranseelementet i fotballen for å øke bærekraftsinnsatsen.

00:00

I denne episoden diskuteres hvordan Odds Ballklubb har integrert bærekraft i sin filosofi for både miljø og samfunn.

10:51

Odd fotballklubb inkluderer et bredt spekter av meninger om miljø og bærekraft, som nå er integrert i klubben.

15:44

Klubben har integrert bærekraft i driften, og opplever økt lønnsomhet og støtte fra samarbeidspartnere gjennom innovative miljøtiltak.

38:28

Vi må trene spillerne til å være troverdige og engasjerte i bærekraft, noe som kan ha stor global innvirkning.

Transcript

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.

I denne episoden av Bærekrafts-eventyr, Sveinung, så skal vi endelig få lov til å snakke om fotball igjen. Og ikke bare fotball. Vi skal snakke om både fotball og bærekraft. Og da er det jo naturlig å invitere en klubb, eller i alle fall en person som representerer en klubb, som har satt bærekraft på agendaen.

Og i dag så er det Einar Håndlykken vi har med oss. Han er daglig leder i Odds Ballklubb. Det var den riktige termen, ikke det Einar? Velkommen til oss. Jo, det er helt riktig, og takk for det. Fortell litt da. Hva er det dere har gjort? Jeg håper å si hva vi ikke har gjort, men nei. Når jeg begynte i Odda, det er ti år siden nå, så kom jeg rett fra jobben som daglig leder i Miljøstiftelsen Cero, som jeg var med å stifte også.

Da var det et stort steg for meg. Jeg må jo fortsette å gjøre noe med miljø her. Når jeg ble tilbudt den jobben, så sa jeg at vi skal bli Norges mest miljøvennlige klubb. Så sa jeg ok, det er greit, du får jobben, og så satte vi i gang da.

Det er ti år siden. Det som viste seg var at det var veldig fort gjort. Jeg pleier å si at vi ble Norges mest beløvende klubb i løpet av et kvarter. For det var veldig, veldig svag konkurranse. Men vi har liksom kjørt på da. Hatt veldig fokus på ulike miljøtiltak har vært det vi har fokusert mest på.

Og så som fotballklubb så bidrar det jo på mye annet også innenfor bærekraften. Vi er jo en samlingsplass. Vi inkluderer barn og unge. Vi jobber i et skjæringspunkt mellom det offentlige og næringslivet vårt. Så det er jo mange bærekraftselementer i en fotballklubb. Vi har vært opptatt av mange av de vi jobber med. Vi er jo fra en bydel i Skien hvor

De fattigste barna og de rikeste barna bor i samme bydel. Så det er klart vi har mange problemstillinger rundt det. Vi er jo da en eliteklubb, men også en breddeklubb helt ned til med barn fra fem år. Så vi har liksom hele spektret. Så det er vel sånn...

Ja, og hvis vi kan spole litt tilbake igjen, Einar, for du sa det jo selv her at du kom jo fra en overgjennomsnittlig både bærekraftsinteressert og bærekraftskompetent bakgrunn. Og sånn sett, ikke til forkleinelse for andre daglige ledere i norske fotballklubber, men sånn sett skilte du deg antageligvis ut både på det tidspunktet og på det nåværende tidspunktet på den måten.

Og jeg kunne tenke meg å ta tidsmaskinen litt tilbake disse ti årene, for du var jo inne på at det tok ikke så lang tid å komme i teten på bærekraftstabellen. Men hva var problemer du så den gangen? Og jeg går ut ifra at noen av problemer består fortsatt, men hva var diagnosen din når du kom inn med bærekraftige businessbrillene på og så på odd, selvfølgelig spesifikt, men også mer generelt fotballen som bransje og som industri? Hva var

og du kan velge hvor du vil begynne, for som du har vært inne på selv, så er det jo både miljømessige sider rundt det her, som selvfølgelig både er på stadionet og rundt stadionet og alt det her, men som du er inne på også samfunnsmessige, sosiale problemstillinger. Så kanskje du tar oss litt mer inn i diagnosebildet ditt? Jo, det er jo mye å ta tak i da. Miljømessig så er jo ikke fotballklubber med de store utslippene. Så...

Hva skal jeg si? Det jeg har vært opptatt av, da er det kanskje mer å vise frem løsningene. Det er klart, vi har jo våre flyreiser og våre bussreiser og publikumet vårt i stor grad kommer jo med bil til kamp, men her nede i Grønland, hvor vi har...

den største tunge industriklinja i Norge, så er jo vi en liten fjert, ikke sant? Så det er jo ikke det vi gjør i seg selv som gjør den store forskjellen, men vi kan jo vise frem løsningene og inspirere og spre kunnskap, og det er jo det som er nøkkerne her. Men samtidig så har vi liksom ønsket at vi skulle gjøre noe som er reelt, at det ikke bare skal være PowerPoint og flotte ord og visjoner, men reelle tiltak

Så vi har prøvd å ta tak i det vi kan. Men samtidig så har jeg vel, hva skal jeg si da? Det er jo på en måte to innganger, i hvert fall til miljødelen, men egentlig kanskje generelt til bærekraft. Og det ene er jo en veldig revisjonsbasert systematisk, hvor du analyserer hva er utslippet, og hva skal vi gjøre for å bli kvitt i?

Men jeg har hatt en litt, hva skal jeg kalle det, mer sånn, vi kan egentlig kanskje kalle det en mer historiefortelling-basert inngang. Jeg sa ganske tydelig at vår miljø- og bærekraftsatsing skal vi tjene penger på, ikke bruke penger på. Så alt vi har gjort, har vi gjort sammen med næringslivet. Så når jeg skal være litt flåstig til å si at vi har ikke brukt en krone på miljøet i Odd,

Og det høres jo kanskje ikke så veldig imponerende ut, men det har vært egentlig veldig viktig. For det fungerer sånn at dagen etter vi har tapt en fotballkamp, og i hvert fall hvis vi har tapt fem på rad, så er Facebook full av folk som sier «Kan dere slutte med det miljørøret? Nå må dere konsentrere deg på fotballen». Og hvis det var sånn at vi brukte masse penger på det, og i stedet for å handle en ny spiss eller hva vi kunne gjort da,

så blir det en veldig upopulær bærekraftstrategi i en fotballklubb. Så vi har egentlig vært sånn, vi skal ikke bruke penger på det, vi skal tjene penger på det. Og det har gjort at vi har ikke startet i den enden, hva er våre største utslippskilder, eller vi har vært mer på et sånt hakk hvor vi har tenkt, hvilke samarbeidspartnere har vi som vi kan gjøre noe sammen med?

Derfor var noe av det første vi gjorde, vi satte opp Telemarks første hurtiglader, fordi vi har ABB oppe i gata her, med sitt største anlegg i Norge. Vi har Skagerak Energi, så da gikk vi sammen med de, hvor de finansierte en hurtiglader her. Tilsvarende har vi satt opp et av Norges største solcelleranlegg, og det er vel kanskje Norges største solbatteriprosjekt, sammen med det. Da gjør vi det sammen med Skagerak og ABB.

Og når vi har satt i gang et prosjekt om å gjøre stadion avfallsfri, så takker vi masse kostnader på 100 nye avfallslunker. Da gjør vi det sammen med Rangsels. Det er sånn vi har jobbet hele veien. Vi har ikke startet med en grunnlig analyse eller diagnose om det, vi har startet mer med hvor kan vi gjøre noe som er bra for vår og for miljøet og for våre samarbeidspartnere.

Så det var jo et langt svar på diagnosedelen av det, men det har vært strategien. Så det jeg liker å si er at vi må ha en bærekraftig bærekraftstrategi. Og det betyr jo egentlig at den må være opprettholdbar, og den må kunne fungere i gode og dårlige tider, og den må kunne fungere når vi taper masse kamper, og når vi vinner masse kamper. Den må kunne fungere hvis jeg slutter, eller alt endrer seg.

For hvis den henger bare på at jeg mener at vi skal... Det er viktig, for jeg er veldig spesielt opptatt av klima og miljø, så blir jo det borte med en ny styreleder, eller hvis jeg slutter. Så det må være, vi må finne en lønnsom måte å gjøre på, og

I fotballen så er jo det å klare å gjøre dette sammen med sponsorene, altså samarbeidspartnerne våre, det er liksom det som er måten å gjøre lønnsomt på. Så det har vært inngangen. Og så tror jeg at vi har løst mange, eller løst, men vi har i hvert fall bidratt til å sette fokus på solenergi, batterier, hurtiglading, elbil, kildesortering, mange ting underveis her da.

Vi var inne på det her med at det kan bli sinte supporter hvis dette oppfattes som å være på kollisjonskurs med

med andre viktige ting som klubben skal drive med, altså kjernen i det som klubben skal drive med, å spille fotball og vinne fotballkamper og alt det der. Og jeg lurer jo litt på, for nå snakket du jo om en slags allianse som dere bygde, kallet utover klubben, altså med andre interessenter i lokalsamfunnet rundt dere og i business rundt dere og sånn. Hva med internt i klubben? Er dette noe som, og når jeg sier internt så mener jeg selvfølgelig både spillere, men jeg mener også supportere og andre

jeg kalte det bare bjelka i klubben, er det sånn at dette oppfattes som, en ting er at det kommuniseres veldig mye rundt det, er det sikkert at det oppfattes som at dette er en viktig del av klubben, det er jo lett å tenke på sånne ting som ekstremt tilfelle er vel et sånt type forest green rovers, som er bygd inn i historien om klubben, og vært gode på historiefortellingen rundt det, og så har vi i Reading spilt

cup-kamp mot Manchester United her forrige uke, og fikk veldig mye oppmerksomhet rundt at de hadde disse klimastripene på draktene sine, det har vært en greie rundt det der. Du er selvfølgelig enkeltspiller som Torsby på sin måte, med klima og Hector Bellerin med vegansk livsstil og i det hele tatt. Så liksom

I hvilken grad har dere meint å gjøre det sånn at dette skal være en del av historien rundt klubben, og i hvilken grad tror du det oppleves som at det er det av spillere, av supporter og andre som dere er avhengig av fra dag til dag? Nei, jeg tror ikke det er mange som heier på Odd som ikke har fått det med seg, så det har kommet veldig bredt ut, men...

Det er klart det er jo sånn når vi er fotballklubben her i Telemark, og vi er fotballklubben til hele spektret av befolkningen. Vi er fotballklubben til de som er veldig opptatt av miljø og bærekraft, og så er vi også fotballklubben til de som er null opptatt av det. Vi er til og med fotballklubben til en del som mener at alt miljø og bærekraft er bare rør.

og klimaskeptiker, og vi er fotballkommuner til alle de der. Så vi har ulike meninger om det vi driver med. Så det er en viktig del av forståelsen her. Det er klart at det er de som ikke er noe opptatt av det. Det er de som går ut og sier at nå må du slutte med det miljørøret.

Men når det er sagt, så er det vel sånn at i starten så tror jeg mange internt her tenkte at det der var håndvikken sin kjepphest, og la han holde litt på, bare ikke til plage for hva så andre som gjør. Og så har det liksom vokst inn i klubben da. Så nå er det sånn at også de som kommer inn i Odd, vi hadde en markedsjef som slutta nå nylig, og hun kom inn i Odd uten å være noe spesielt miljø- og bærekraftsengasjert.

men slutter å si at det er kjempeviktig at dere opprettholder den profilen, for det er viktig kommersielt. Så jeg tror den har kommet der, og for Pakos del, altså vår nye hovedtrener, han er jo personlig vel opptatt av bærekraft, så jeg tror det var en viktig årsak til at han ville komme til OB. Han hadde flere tilbud både i Norge og utlandet, men kom til Vars på grunn av den profilen.

Så jeg føler at det er i ferd med å bli integrert i klubben. Jeg tror det er sånn at hvis jeg hadde sluttet i morgen, så hadde Odd fortsatt med dette som en strategi og som en viktig satsing. Og så er det masse å hente fortsatt. Vi har begynt med det egentlig nå etter nyttår, å jobbe litt bedre inn mot spillegruppa med det.

Så der har det vært litt å hente. Jeg tror de har fått det med seg, men den der teamplanen til den spillegruppen er veldig stram, så det er ikke så lett å finne de der glipene hvor du kan snakke om det. De lever jo veldig i en boble, og det er noe med å klare å trenge den bobla og si noe annet enn

innre løperens rolle liksom, det er ikke alltid så lett, men vi jobber med det også. Så vi kjenner oss igjen i det vi som er, ja ja, glad i fotball altså, men vi er jo fagnerder, så det er jo den boble vi lever i også, ikke sant? Og den boble av vår er jo forretningsmodeller, og høre på deg her, da vi vokste opp annerledes og studerte de greiene her, så var jo enheten vi studerte ofte bedriften.

Mens nå så ser vi, og vi er jo veldig opptatt av forretningsmodellen som går utover bedriften, og det du skisserer er jo mange aktører sammen. Du nevner ABB, du nevner Skagrakk, du er inne på Ragnselst, du er inne på at det blir et

et økosystem av bedrifter og andre interessenter, individer og grupper. Du nevnte også myndighetene. Du har vært inne på den sosiale dimensjonen med fattig, rik, breddefotball, toppfotball, underholdning. Du er inne på veldig mange dimensjoner her. Jeg tenkte på analyseenhetene fra du gikk inn. Hva er problemet? For ti år siden, hva du så da? Og så har du dratt opp en del løsninger her. Og veldig mange av de løsningene innbefatter jo ikke bare bedriften

Odd, men forretningsmodellen Odd og forretningsmodellen til Odd i våre ører, den strekker seg jo langt utover bare ballklubben. Den går jo inn i, vever seg inn helt inn i industrien. Jeg er litt nysgjerrig i det perspektivet, for det minner jo veldig sånn som Steinar Hohen beskrev Bislett-alliansen og det arbeidet som de har hatt, ikke sant? Fra å ha i deres tilfelle som olje som hovedsponsor til å måtte gjøre noe nytt, og da begynne å tenke kreativt, og så så de at de

trakt til seg da, ulike sponsorer og samarbeidspartnere. Er det noen av disse ABB'en og Skagerakken og andre samarbeidspartnere lokalt og kanskje også nasjonalt som dere har tiltrukket dere inn i denne forretningsmodellen dere som har lyst til å være en del av det som dere ikke hadde fått tilgang til ellers? Du nevnte en trener her for eksempel. Ja, vi ser det nå. Vi har fått en hovedtrener som jeg tror i tillegg er Elitserienes største trener.

Fordi vi har en bærekraftsprofil, og vi ser at vi får inn nye, eller kanskje ikke inn så mye nye, litt nye, men først og fremst så er det mange av de vi har hatt der som styrker sitt engasjement i jobb. Så derfor er jeg sikker på at vi tjener penger på det. Og det er liksom ubestritt i klubben egentlig, og det er derfor denne strategien nå varer og ikke blir utfordret internt her da.

Selv om det noen ganger er sånn at driftssjefen vår må gjøre masse ekstra arbeid rundt den tildesorteringen, og noen må gjøre oppgaver som ellers ikke blir gjort, som egentlig ikke er noe populært.

så ser alle nå at dette er lønnsomt for oss. Vi tjener penger på det, vi får nye sponsorer, vi får mer ut av de vi allerede samarbeider med. Så det er det som gjør at dette har blitt en integrert del av klubben, og det er ikke bare en plikt. Det er litt det som var min greie da jeg var i CRO, at vi kan ikke bare drive med dette miljøopplegget som en plikt. Det må bli forretningsmodeller, det må bli lønnsomt, det må bli attraktivt eller sexy.

eller kult. Jeg må bare avbryte her, men var det veldig kult med bærekraft den gangen du var med i ungdomsbevegelsene, miljøbevegelsen? Du gikk jo inn i natur og ungdom, hvis jeg ikke husker feil ganske tidlig, så gikk du over mot Berlona, dere startet Zero fra Berlona, hvis jeg ikke tar feil. Har det vært et behov for å gjøre det mer sexy underveis? Har det på

Kan du beskrive den reisen din? Ja, altså når jeg startet med det, så var det en sånn motstrømsgreie, som var liksom en opposisjon til hele samfunnet, og samfunnet var jo... Altså jeg husker når jeg begynte i Naturungdom her i Grenland, så var det liksom ja eller nei til kildesortering, og politikere var mot kildesortering. Det var litt sånn... Hvor skal vi hen?

Så det startet som en veldig greie på utsida av samfunnet, og så har det jo i større og større grad blitt liksom, fått en anerkjennelse og en forståelse, og til og med begynt å skje litt. Så det er liksom, men det er jo fortsatt sånn at det er mye ugjort da. Så det er ikke noe liksom, ja, men jeg tror i hvert fall at

at vi har en mulighet i fotballen. La meg si det sånn, miljøsaken er fortsatt for smal, og jeg tror det er en for liten menighet som det blir snakket til. Og den...

Det er noe med at det er en sånn boble av politikk, akademia, selskapene, P2 holdt jeg på å si, ikke sant? Som liksom økonomiseksjonen i Aftenposten, som er en ganske... Det føles, når du sitter her, jeg satt i Cero i ti år, og det føltes ut som vi snakket med hele verden. Det ser jeg når jeg sitter her i skjeden, i en fotballklubb, at vi har ikke snakket halve verden heller.

Det er så mange som bare leser de rosa siden i VG, og som slår på nyhetene når TV2-sporten begynner, som liksom ikke er en del av den der nasjonale miljø- og bærekraftsdebatten som foregår i kronikker i Aftenposten og på politisk kvarter på P2 om morgenen. Så det som jeg har vært veldig opptatt av er at vi må ha

miljøbevegelsen, eller de miljøengasjerte, eller de bærekraftsengasjerte i Norge må være mye mer opptatt av å få oppslutning. Drett. Det er jo avhengig av for å få gjennomslag i politikken, og du er avhengig av enkeltsaker. Se på vindkraft nå. Når jeg satt i Cero, så hadde SV en vindmølle som sitt symbol i lokom. Og nå er SV mot vindkraft.

Så liksom, oppslutninga, og det er fordi det er folkelig motstand mot det, oppslutninga blir glemt, og jeg synes det er alt for dårlig fokus på det da, hele miljøbevegelsen, de går rett inn på regjeringen, inn på Stortinget, lobbyvirksomhet, påvirke, og det er ikke ganske å skjønne, for det er mye kartere av etter mål, å gå rett på den statsråden som bestemmer det.

Men oppslutning ute blant folk er det alt for lite fokus på. Og der er jo fotballen, eller idretten kanskje, og for så vidt egentlig kulturen, og det er mange verktøy å bruke, men det blir ikke brukt.

Det er jo interessant her, Einar, for du trekker opp et spenn her, fra det store til det lille, og fra det som faktisk har impact til det symbolske. Og når det handler om symbolikk og det handler om kultur og disse tingene her, så er jo, som du er inne på, fotballen et av stedene hvor en kan få mye retrasjon. Og så...

ligger jo i det som vi snakket om nå, at omstillingen i det store globale energisystemet er antageligvis mye mer av seg enn om jeg ender opp med å spise vegansk talsen når jeg går på brandstadion. Men likevel så er det kanskje en sammenheng med tanke på det som har med oppslutning, med tanke på det som har med

og oppmerksomhet og awareness i hvit forstand, og fotballklubben og fotballstadion kan spille en rolle i det. Og jeg har lyst til å trekke det ned til noe som er mye mindre, men som er veldig konkret. Og for å ta et helt konkret eksempel som vi snakket med deg om før off-air, så har dere jo for eksempel gjort endringer i kiosken på stadion. Slik at hvis jeg går på oddkamp når sesongen begynner nå, så ser ikke kiosken slik ut.

som man hadde gjort hvis jeg gikk dit for x antall år siden. Kanskje du forteller litt om det? Fordi selv om ikke det handler om de store skifter som kaller det bærekraftig omstilling handler om, så er det jo nettopp den her, det berører jo nettopp den her bevisstheten og den her kulturspredningen for å gjøre den jevne fotballsupporten mer bærekraftig. Nei, det er en del av et prosjekt som vi har kalt avfallsfri stadion, hvor vi ønsker å fjerne

alt avfall, egentlig. Vi ønsker å kildesortere alt som blir brukt her, og få det tilbake i syklusen. Se på dette som ressurser og ikke som avfall. Så, men det vi ser da er at det er veldig vanskelig, og når noen tusen mennesker skal forlate en fotballstadion i løpet av fem minutter etter kampslutt, så er jo den kildestortingen veldig vanskelig. Og da tar du den første bøtta du

kommer forbi. Så da har vi sett at vi er nødt til å, vi klarer ikke å få folk til å begynne å kikke på papiret eller på produktet og se og så analysere hvilken dette er riktig nå. Vi må gjøre det kjempeenkelt. Så vi har rett og slett gått inn og styrt hvilke produkter du får kjøpt i kiosken. Så det betyr at alle sånne, for det første så har vi fjernet alle produkter som havner i restavfallet. Vi har tatt bort restavfallet.

Og så har vi prøvd å gjøre det så åpenbart at vi har til og med fjernet plastavfallet. Så nå er det mat, papir og pant som er det du kan kaste. Du får egentlig bare kjøpt produkter som har den emballasjen hos oss. Så det er på en måte, hva skal jeg si, vi har jo, det er det du

Det er det du skjønner litt. I hvert fall som jeg skjønte bedre når jeg kom til en fotballklubb, hvor vanskelig det er å komme inn i hundet til folk og faktisk få folk til å skjønne det. Den utfordringen i hvilket budskap du klarer å få ut. Vi kan si at vi har grønn og rød og blå og lilla og oransje dunk, og husk å kaste sjokoladepapiret i grønn og...

pizzaesken i rød, men det kommer ikke inn, og det kommer hvertfall ikke inn sånn at vi klarer å få til det når noen tusen mennesker skal ut av en tribunn etter en kamp.

Så vi må bare forenkle noe vanvittig, både i kommunikasjon og i det praktiske. Så det er den der greia der. Da ser vi at du får ikke kjøpt is uten plastemballasje. Du får ikke kjøpt snickers eller quicklunch uten plastemballasje. Det er ikke noe fortaking. Så da har vi endt ut faktisk med å selge sjokolade

i løsvekt som vi heller opp i en pappkopp for å liksom få til det der så det er sånne ting vi gjør og så skulle vi ønske at vi hadde med oss bransjen i mye større grad jeg er jo helt utrolig at det ikke er mulig å få kjøpt en sjokoladebar uten plastemballasje men det er faktisk ikke mulig i Norge men vi prøver å pushe bransjen litt for det og skulle ønske at det var mye mer drahjelp der ute for det er jo

Jeg synes det er helt utrolig at hvis jeg går inn i 2023 at du må ha plastemballasje på alle varer i en kiosk. Vi er jo glad i disse narrativene, Einar, og du er inne på det her. Hvordan få med oss

de som er utenfor økonomiseksjonen i Aftenposten. Og denne narrativen her, det er jo sånn grep som det ikke lukter så veldig mye lønnsomhet av, som dere tar for folk. Hvordan historie fortalte dere rundt det, sånn at de som kommer på fotballkamp og har lyst på snikkersen, og ikke kan skjønne hvorfor de ikke kan få en iskrem. Her går dere jo litt

Ditteren til angrep, gjør du ikke det på på hvermannsen meg inkludert? Hvordan la dere fram den historien for å få med dere folka på det? Nei, og det kan være at vi ikke var flinke nok til akkurat det. For det er litt sånn som

Noen ganger så bare angriper vi, og så gjør vi ting, og så prøver vi å fortelle om det. Så vi har fått litt tynt for det. Det var en periode vi ikke hadde is på stadion, og det er klart da blir du drept av publikummet ditt i en varm juli-kamp. Så det er ikke alt det vi har vært flinke nok til, men vi prøver å dra den store historien, at vi skal være en miljøvennlig klubb, vi skal bidra til å snu samfunnsutviklingen,

Og så kommer det tilbake til at dette er lønnsomt for oss å være med på, så vi må alle endre vår slik. Vi gjorde faktisk en spørundersøkelse for noen år siden om hva folk syntes om miljøsatsingen var, og da syntes folk at det var helt topp det, men så var det en del som la til. Men hvis dere tar fra vår pølse på fotballkampen, da mister du meg. Så det er nok sånn, vi må på en måte

Jeg var med i det som Gunnhild Stordal dro en gang fram i, som heter Green Nudge. Det er liksom de der nudges og de små dytta. Men du kan ikke rykke fra feltet, for å si det sånn. Du kan ikke gå for langt foran heller. Du må ha med deg folket på det. Og det kan nok være at vi i deler av dette avfallsetleget vårt gikk litt drastisk til verks. Det er litt fortere frem enn det folk hang med på.

Vi må ta noen sjanser, altså jeg liker jo historien godt, jeg liker at dere går rett på mål og skyter noen ganger, og så ser om man skårer eller nei, for å bruke den metaforen. Samtidig så er den her historien, vi har en kollega som heter Raz Golnik, borte i New York, og han er så opptatt av, på LinkedIn om dagen, så skriver han mye om sånn populisme, om bærekraftspopulisme. Han sier at vi bærekraftsfolk, vi vinner ofte når det gjelder fakta, men vi taper når det gjelder historien, ikke sant? Ja.

så han vil på en måte ta tilbake populismen, og når USA i sted av disse her folka som er så mot

bærekraftig, det er helt hattig. Så tenker jeg, vi våkte opp på 70-80-tallet, det savner jo ikke en fylling i byen, hvor vi bare dumpet matavfall, så det lukta dritlangt. Det er mye bedre nå at vi har en avfalls- altså ressurs- håndteringsstasjon litt utenfor byen her, hvor du kan sykle forbi, gå forbi, du kan bo i nærheten, og så lukter det en og annen dag, for man lager jo noe biogass og sånn og sånn, men stort sett så lukter det jo ingenting i

Hvorfor er det så upopperdært med rent vann i springen, eller kunne gå gjennom en bygate utenfor Kols? Vi taper de greiene hele tiden. Men tenk på det, at det er faktisk folk som av for det vi ikke har klart å treffe med historiefortellingen vår,

Når jeg sier vi, så mener jeg vi bærekraftsfolk. Så er det noen som er imot det. Det er jo liksom egentlig vi har svære avfallsdinger som stinker og alle de der fordelene ved de tingene vi driver med. Men likevel så har vi

Jeg tror det er noe med at vi har ikke treffet kulturelt, og det har vært en for smalt skikt og en for smal kommunikasjon, hvor vi ikke har nådd ut til de breie lagene av folk med fordelerne her. Og så tror jeg det har noe med at miljø og bærekraft har blitt sett på som et offer, og som en kostnad, og som en, hva heter dette ordet, det heter en byrde.

På 90-tallet ble det snakket om byrdefordelingen i klimapolitikken. Hvem skal ta denne byrden? Vi vil ikke ta så mye byrde, de andre må også ta byrden. Men det er jo ikke det. Det er jo fordeler, muligheter, vekst, utvikling, arbeidsplasser, lønnsomhet og penger i foret, hvis du gjør det på rette måten. Men det har blitt presentert som en sånn

greie hvor vi skal offre oss, og vi skal ta kostnader. Og det er jo, hvem er det som har lyst til å ha kostnader? Det er ingen som har lyst til å ha det. De er folk vi har inntekt i. Hva er det nok fotballklubber og fotballfolk generelt er flinke til? Det er jo å konkurrere. Og vi satt og diskuterte med en kollega av oss som

som jobber for en konkurrerende klubb av dere i lite serier. Og vi snakket om nettopp det her med å bære kraft i fotball. Kunne en utnytte konkurransemuskelen til fotballen for å få ringa i vannet her. Og da er jeg litt nysgjerrig på hvordan du ser vi kan jo starte med lite serier, men for så vidt fotballen mer generelt.

Nå vet vi at hos dere er det skjedd mye, det gryer noen greier oppe i Bodø, og Vålerenga og Branden har snakket om noen satsinger, Rosenborg like så, så det skjer jo ting rundt omkring her. Hvordan skal en få ringa i vannet og få bølgetopperne høye i norsk fotball? Er det noe som må skje på tvers av, du har jo vært inne på samarbeid og konkurranse i to år,

to ulike typer muskler her hva er det som må til for at dette her skal få ordentlig ringe i vannet på tvers av hele norske toppfotball? Nei, jeg tror du er inne på det det er for så vidt sånn det er konkurranser og samarbeid det er sånn vi jobber vi samarbeider masse blant elitser i klubben vi har noe som er norsk toppfotball hvor vi samarbeider om å konkurrere

Så vi må bruke begge deler, og nå har vi jo i toppoppene gått sammen om å etablere eller samarbeide med noe som heter Football for the Goals, som er et FN-opplegg, og der håper jeg også at det blir mye konkurranse da.

Jeg synes vi skal kåre Norges mest miljøvennlig klubb, eller kåre Norges mest bærekraftig klubb. Og jeg synes vi skal til og med sette opp en tabell, ja. Hvor noen rykker ned og bruker de der virkemidlene der som er veldig sterke. For det er som du sier, den der konkurransedriven, den er veldig bra. Og hvis Brann bonder bærekraftstabellen i norsk fotball, så vet jeg at det kommer til å skje noe i Bergen. Eller hvis Vårdrenga vinner, så kommer de til å ville beholde den posisjonen.

Så den driven rundt det, det må brukes, og det tror jeg vi... Jeg tror det kommer til å komme noe sammen med TV2 når Elitserien begynner, som er veldig spennende, så må vi bare forsterke det elementet. Kanskje kan vi lage internasjonale bærekraftskonkurranser, det har vært jobba med det også. For hvert fall for min del er det sånn at vi er Norges mest miljøvennlige klubb, og det skal vi fortsette å være, selv om alle de andre kommer etter nå.

så er ikke det en posisjon vi har tenkt å gi fra oss. Så det er liksom, jeg ser på det som, eller vi ser på det som et konkurransefortrinn for vår klubb, som kommer til å bli mer og mer verdt. Og jeg tror det å bruke det da, kommer til å fungere også for fans, publikummere, og til og med kommer det til å funke på de som ikke er så nåtatt av det, og kanskje til og med de som er helt imot det.

Tenk litt på å innpare i sted med klubben kontra forretningsmodellen til klubben og fotballen. Her har du nesten forretningsmodellen til norsk toppfotball, ikke sant? Og så er det lett å tenke at det er bare klubbene, og så må vi tenke hvilke andre aktører er med da på sponsorsiden, og hvordan kan fotballen og hva det er for historier kan veves inn så industri klinger rundt dere?

som du nevnte i sted, at de jobber med karbonlagring for eksempel og den type ting. Og litt i forlengelsen av det, jeg er også vel viten om at det er langt å fly for en klubb fra Bodø ned til Østlandet for å spille mange bortekamper der borte kontra vålinga som kan ta trikken og det har jeg sagt i hvert fall.

i hvert fall toget, eller buss til en del av sine hjemmekamper, har du gjort noen tanker på hvordan dette skulle måles? Hvis man skulle kunne finne noen parametre og noen mål som skulle gjøre at det var sammenlignbart, både med klubb og deres samarbeidspartnere? Jeg forventer ikke sånn, jeg ser ikke på deg som en levende versjon av chat-GPT, som bare skal gi meg orakelsvare, men har du reflektert litt over det, har det vært noen sånne type diskusjoner?

Ja, vi samarbeider litt med dette initiativet til Morten Torsby, We Play Green, og de har satt opp et opplegg med KPMG, hvor de har prøvd å lage et kriteriesett for en bærekraftsliga.

Men det er klart det er kjempevanskelig. Hvordan skal du vektlegge inkludering av små innvandrerunger kontra utslipp av klimagasser? Og så skal du poengsette det. Det er ikke lett. Så jeg tror kanskje det er en raskere vei til mål. Det er å snevre litt inn i miljøet som en ting. Men det er som du er inne på, det er veldig forskjellige forutsetninger. Bodegrynt og Tromsø, de må fly.

Vårdringa har en stadion midt i byen hvor hvis du kjører bil litt så er det jo jøk, ikke sant? Og så skal du bli kvitt en bil. Da er det trikk.

kontra vi og mange andre som har en mer bilbasert stadion. Det er jo noen forutsetninger hvor noen har det mye lettere enn andre på noen områder, og så har dere verre på andre områder. Så det er ikke lett, men jeg tenker at sånne konkurranser er jo aldri rettferdige, men jeg kan jo si at det er ikke fotballen heller. Hvis du er Vålringa eller Brand, så har du litt flere fans og bedrifter enn til sponsoren ditt ifra. Så de har jo noen fordeler, men vi slår jo ofte for det.

Så det er litt sånn, du må bare lage noen kriterier, og så må du justere på de hvis det blir helt vilt. Men jeg tror hvertfall at det å lage noe, det å få på konkurranselementer mellom klubber, mellom klubbene sine fans, det er mange måter å bruke det på som kommer til å funke, og som gjør at folk kommer til å liksom

gjøre litt ekstra, både klubber og fans og alle, for å bedriftene, for å liksom, dette skal vi vinne. Den der lokalpatrotismen og den regionale kampen, liksom Oslo mot Bergen eller Telemark mot Vestfold, den er veldig sterk, og den må vi bruke til vår fordel.

Så er det noen ting som kommer til å skje, og det er klart at tiden jobber jo for oss her, og vinden blåser jo dine veien, og vi vet alle sammen at det kommer til å komme reguleringer på sin side, og det er andre typer forventninger og krav på andre sider, så vi beveger oss i denne retningen av, så er det som du er inne på, noe av dette her må gjøres sammen, og noe av dette her må gjøres på tvers, og noe må liksom...

fotballen som sånn, og idretten som sånn løse, og så skal jo fortsatt Odd sitte og gjøre sine ting, og Bram skal sitte og gjøre sine ting. Og jeg er jo litt nysgjerrig med når vi nå snakkes litt gjennom historikken, vi snakkes litt gjennom nå-situasjonen. Når du kikker inn i

i årene som kommer, i tillegg til at dere selvsagt skal kvalifisere dere til Champions League og vinne cupen og mye annet. Hva er ambisjonene på bærekraftssiden for det som dere har kontroll over selv og det som dere har lyst til å få til enten det neste måned, neste år eller de neste fem årene? Nei, punkt 1 er at vi skal være Norges mest miljøvennlige klubb, og så har vi sagt nå at vi skal bli en bærekraftsklubb fra A til Å. Så vi skal...

jobbe bedre mer internt. Det har vært mye tiltak og kanskje mye fokus på samarbeidsprosjekter med næringslivet, men vi skal jobbe bedre med resten av bærekraftsdelen. Mer systematisk har jeg lyst til.

Ja, altså inkludering, frivillighetskulturen rundt klubben, møteplassene vi tilbyr, mer den siare. Som jeg var litt inne på i sted, så må vi jobbe bedre mot spillegrippa. Det er vi akkurat i gang med. For det er klart, en ting er hva jeg sier. Når det kommer til stykket, så er ikke meg, han 13-åringen, i gata opptatt av.

dessverre men det er spillene våre så det å klare å utdanne de og gi de trygghet til at de tør å si noe her og tør å bruke sin stemme det tror jeg blir veldig viktig for før vi liksom klarer å engasjere profilerne våre da så blir det litt sånn da kommer vi ikke ordentlig ut da er vi litt ute sånn som vi er nå med meg og noen sånne klubbfolk i front

Vi må få profilerne ut, og det er ikke så lett som det kan virke. For det å få spillere, eller det er egentlig ikke noe ønske, å få spillere til å si noe de ikke tror ordentlig på. Og for at du skal tro ordentlig på det, så må du både ha litt kjøltelig på det, og du må ha litt kunnskap, og det må lagas til å pakke rundt det som er litt mer krevende enn det mange tror. Du kan være heldig, og så kan du dette inn en spiller som har av ulike årsaker et personlig engasjement. Litt sånn mot en torsbyaktig.

Det er ikke klubbene hans som har gitt han det engasjementet. Og vi kan være heldige, og så kan det dukke opp en spiller her som har det engasjementet. Men hvis det ikke gjør det, så må vi som klubb bidra til å utdanne spillerne og gi dem den tryggheten. Sånn at vi kan i sinnekanalet være troverdige og ærlige og riktig engasjert i disse spørsmålene. Og da er det klart da kommer vi...

Hvis vi klarer det i vår klubb, så er det stort. Klarer vi å få dette i fotballen, så er det stort i Norge. Da får vi til det globalt, så er det en vanvittig kraft. Det er vel sånn at fire av de fem største på Instagram er fotballspillere. Det er noe sånt fire milliarder mennesker som har et forhold til fotballen, så det er jo en enorm kraft i fotball og idrett hvis du får det størst.

som en samlet kraft bak deg. Jeg tror det er next level å klare å utnytte det, å komme forbi sånne klubb

slagord og klubbsaker, men å få et genuengasjement i spillegruppene våre. Einar, tusen takk for at du har tatt deg tid i en særdeles travel hverdag til å prate med oss om bærekraft og idrett og odd. Veldig spennende å høre på deg. Veldig interessant å

Høre svaret ditt nå på slutten på Lars Jacobs spørsmål om hvor går dette her fremover? Hva skal skje fremover? Liker dette her globale perspektivet med disse fire milliarder menneskene og knyttet opp mot disse historiene som vi har pratet om, og også helt ned i det konkrete. Vi på Center for Sustainable Business på NHO har et helt nytt prosjekt som heter «Sustainability in Sports».

hvor vi da jobber med Football for the Gold sammen med Siv Skard som sitter i styret i Branden og har vært heldig å møte med Branden i forrige uke, med deg nå i dag og så har vi en podcast-episode med Steinar som gjør litt sånn på voksen oppnæring her, både for vår del jeg og da Jacob, og jeg tror veldig mange av lytterne våre også vil sette pris på å høre disse her tankene, og jeg håper at

at vi kan snart treffes igjen, enten i en podcast-kontekst, eller helst på fotballmannen, og så prate videre om dette her, og lære mer om hvordan vi kan gjøre dette her i praksis. Takk skal du ha. Bare hyggelig, veldig hyggelig å være her, og så får du ta turen da, når Brand kommer hit til sin første bortekamp for året. Da skal vi vise deg litt både oss som fotballspiller, og oss som kinesiker. Veldig bra, tusen takk.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Teksting av Nicolai Winther

Mentioned in the episode

Odds Ballklubb

Fotballklubb som Einar Håndlykken er daglig leder i.

Miljøstiftelsen Cero

Miljøorganisasjon hvor Einar Håndlykken jobbet før han begynte i Odd.

ABB

Norsk selskap som jobber med teknologi, og som Odd samarbeider med på hurtigladere og solceller.

Skagerak Energi

Norsk energikonsern som Odd samarbeider med på solceller.

Rangsels

Selskap som Odd samarbeider med på avfallsfri stadion.

Telemark

Fylke i Norge hvor Odd Ballklubb holder til.

Grønland

Bydel i Skien, hvor Odd Ballklubb holder til.

Facebook

Sosiale medier som folk bruker for å kommunisere om Odd Ballklubb.

Norsk tabloidavis som folk leser.

TV2-sporten

Norsk sportskanal som folk ser på.

Aftenposten

Norsk avis som skriver om bærekraft.

Norsk radiokanal som skriver om bærekraft.

Naturungdom

Miljøorganisasjon for unge som Einar Håndlykken var med i.

Berlona

Miljøorganisasjon som Einar Håndlykken var med i.

Forest Green Rovers

Engelsk fotballklubb som er kjent for sin bærekraftsprofil.

Reading

Engelsk fotballklubb som spilte mot Manchester United.

Manchester United

Engelsk fotballklubb som spilte mot Reading.

Torsby

Fotballspiller som er opptatt av klima og miljø.

Hector Bellerin

Fotballspiller som er veganer.

Bislett-alliansen

Et initiativ for bærekraft i friidrett.

Steinar Hohen

Person som beskrev Bislett-alliansen.

We Play Green

Initiativ ledet av Morten Torsby som jobber med bærekraft i fotball.

KPMG

Et revisjons- og rådgivningsselskap som We Play Green samarbeider med.

Morten Torsby

Person som leder We Play Green.

Football for the Goals

FN-initiativ som jobber med bærekraft i fotball.

Center for Sustainable Business

En organisasjon på NHO som jobber med bærekraft i næringslivet.

NHO

Næringslivets Hovedorganisasjon.

Siv Skard

Person som sitter i styret i Brann og jobber med bærekraft i fotball.

Brann

Fotballklubb fra Bergen.

Vålerenga

Fotballklubb fra Oslo.

Rosenborg

Fotballklubb fra Trondheim.

Participants

Host

Sveinung

Guest

Einar Håndlykken

Host

Jacob

Host

Lars

Similar

10/29/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP161: Jenter vil mer, Bergen Bounce og en bunch med F-ord

Hva faen? Har dette blitt en fotballpodcast, eller? Vi skjønner det godt om noen spør, men det er ikke fullt så gæærnt. Joda, vi bruker all vår kraft til å jobbe med fotball på fulltid, for vi ble jo aldri Paolo Maldini. Men i denne episoden har vi kvinnefotballens Luke Skywalker på besøk - ja, vi snakker selvsagt om vår kjære kollega Siv Skard som er professor i markedsføring, men som også er styremedlem i SK Brann, tidligere toppfotball- og landslagsspiller, jentefotballtrener, og som ikke minst forsker på inkludering av jenter i fotballen, sirkulære fotballstadioner og mye annet. Aller mest sammen med oss, så klart. Vi kaster innledningsvis ut en hel skokk forskjellige F-ord, spør oss om Siv bør få en vandrepokal og lover at det er et spennende arrangement på gang. Vi utfordrer først Siv til å fortelle om utviklingen i kvinnefotball over alle årene hun har vært involvert, og hun snakker om oppoverbakker, markedsvekst og om fotballfilmen Copa '71. Lars Jacob anonymiserer en av døtrene sine og kaster henne under bussen for en historie om bussen. Erik Mykland, Rakel Engesvik og Raymond Kvisvik dukker opp, men etter hvert begynner vi å snakke enda mer om likestilling og inkludering. Det hjelper med penger, sier Sveinung, og det leder oss inn i investorperspektivet på damefotballen. Siv kjefter på Lillestrøm, Lars Jacob skryter av Lyon og vi gleder oss sammen over Bergen (og knegger litt av Vålerengen og Røen). Plutselig stiller Lars Jacob spørsmål ved om "Bærekraftseventyr" er en ekte podcast, og slenger derfor ut en "annonse" - eller rettere sagt forhåndsreklame for et nært forestående arrangement, som blir et av mange. Vi arrangerer nemlig fagseminaret "Bergen Bounce: Bærekraft i fotballen" sammen med SK Brann og Bergens beste musikkfolk i House of Telle. 1. november på Kulturhuset kommer Lise Klaveness, Christian Kalvenes, arkitektene fra VILL, Tom Morgan fra Nonspace, Sparebanken Vest og enda flere for å vie en kveld på bar til å snakke om bærekraft i fotballen. Ikke rart at Lars Jacob umiddelbart utroper seg selv til en mester i annonsering. Men Sveinung kontrer med Gryte-Knut og Siv får lov til å kjøre "annonse" hun også. Lars Jacob klarer ikke slutte å skryte av seg selv, men heldigvis går han på trynet med en helt elendig gressmetafor. Han redder seg inn ved å be Siv fortelle om jenteforskningen sin og det drar oss inn i en prat om moderne sponsing. Siv har mange hatter på, som kanskje har blitt til en stor hatt. Uansett drar hun oss inn i det spennende forskningsprosjektet sitt på inkludering og likestilling, og Lars Jacob klemmer til og lover at vi skal ta det internasjonalt. Det gir ham anledning til å skryte av mennesket Sveinung Jørgensen (som later til å være skeptisk til det) og samtidig minne om Sveinungs postulat om at Skandinavia er mer enn regionalt nok. Lars Jacob og hans venn Mikal har funnet inspirasjon i punkrocken for å lage Bergen Bounce, datteren til Lars Jacob tvinger ham til å avslutte episoden for å kjøre egentrening og Lars Jacob avslutter med en ambisjon om å bli mer som jentene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10/27/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP030: Idrett og bærekraft

En invitasjon til Norges Idrettshøyskole for å snakke om idrett og bærekraft, ga oss inspirasjon til en podcastsamtale om samme tema. Vi tar for oss de store og små, positive og negative, globale og lokale, fotavtrykkene til idretten. Vi snakker om Erling Braut Haaland og Morten Thorsby, eks-misbrukere som driver klatresenter og likestillingskrangel i garderobene til IL Sandviken. Vi ser på forretningsmodellinnovasjonene til Bislett Games og verdens mest bærekraftige fotballklubb Forest Green Rovers. Lars Jacob røper sin kjærlighet for veganer-høyrebacken Hector Bellerin, mens Sveinung får snakke enda mer om tennis og bærekraft. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1/24/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP039: Hvor er bærekraftig business på vei med Andreas Friis fra S-HUB

Vi får besøk av Andreas Friis, grunnlegger og adm.dir i Sustainability Hub, for en prat om hvor bærekraftig business i Norge befinner seg i dag og hvor det er på vei. Han forteller om innsiktene fra State of Sustainability-rapporten, slår et slag for en mer offensiv tilnærming til bærekraft, minner oss på femårsjubileet til RESTART-boken, og snakker om kunnskapsbehovet i næringslivet. Vi snakker om regenerativ business, vesentlighet, bærekraft i matbransjen og mye mer. Dessuten har vi fått ny jingle og hilser til en lytter som er glad for alle fotballreferansene i bærekraftseventyr. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5/21/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP138: Fra bærekraftig atferd til bærekraftige økosystemer

Et spørsmål som stadig dukker opp fra ivrige lyttere er hva som er sammenhengen mellom de "små" atferdseksperimentene vi gjør i samarbeid med bedrifter, og de store bærekraftige eller sirkulære økosystemene vi forsøker å utvikle sammen med konsortier av bedrifter. I denne samtalen forsøker vi å gi et (eller egentlig flere) svar. Lars Jacob snakker om crime-boards, og når det først er gjort, kaster Sveinung seg på. Vi vender tilbake til våre venner i konsortiet av aktører som skal oppsirkulere maritimt metall til grønne byggematerialer, hvor det ble avholdt en første workshop med nesten 50 ledere fra disse 20 bedriftene i Bergen forleden. Der ledet vi og våre gode kolleger Nancy Bocken og Matthew Coffay lederne gjennom en sirkulær økosystem-prosess, som nettopp dreide seg om hvordan en serie av atferder må endres på tvers av organisasjoner og til og med bransjer. Vi snakker om slike økosystemer som summen av mange mer eller mindre (u)avhengige atferdsendringer, og snakker om det håpløse i at bare en aktør i en verdikjede velger å bli mer sirkulær. Vi ender opp på Brann stadion igjen, og snakker om skalering av atferder til andre kontekster og verdien av å forstå atferder for å kunne rulle ut forskningsbaserte intervensjoner. Vi snakker om Lollipop-is og Sveinung bruker gudbrandsdalsuttrykket "mætt" opptil flere ganger, i tillegg til å teste det nye ordet "atferdre". Lars Jacob drømmer om å være innbytter for Siv Skard, men får i alle fall lov til å møte UEFA til uken for å rapportere fra resultatene fra forskningsprosjektet vårt. Dette gjør at Sveinung drister seg til å si UEFA MAFIA, tross risiko for bøter, og oppfordrer også Lars Jacob til å videreformidle et "skjerpings" til våre venner i Sveits. Sveinung benytter sjansen til å snakke om "gode gamle Etzioni", og deler noen av høydepunktene fra en kronikk vi nylig publiserte i Teknisk Ukeblad om at økonomi jaggu var enklere før. Vi trekker linjer fra mikro til makro, snakker mer om atferd og økosystemer og kommer til slutt inn på både Taylor Swift, Lars Jacobs nært forestående tur til København, et nikk tilbake til Sveinungs ideal om å fly kollektivt, og Lars Jacob takker Sveinung for en Messenger-melding. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2/13/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP078: Bærekraftig idrettsbusiness med Steinar Hoen

Tidligere høydehopper og økonom Steinar Hoen har ledet an i idretts-Norges arbeid med bærekraft, som stevnedirektør på Bislett Games og daglig leder på Bislett stadion. Vi snakker med ham om reisen fra tiden der stevnet het ExxonMobile Bislett Games til dagens situasjon hvor Bislett Games regnes som et av de mest bærekraftige idrettsstevnene i verden. Han forteller om alle partnerne som skulle til for å sikre grønn transport, satsingen på solcelleanlegg for å sikre grønn energi til anlegget, og samarbeidet med Norsk Gjenvinning og Revise for å øke sorteringsgraden både under stevnet og i daglig drift på stadion. Vi trekker linjene til bærekraftssatsinger i fotball og andre idretter, diskuterer skaleringsproblemet knyttet til enda større stadioner, gleder oss over de kostnadsbesparende effektene av bærekraftstiltakene på Bislett, og snakker om den nye avfallsstasjonen på Bislett stadion, som helst skal være like ren og pen som et sykehusrom. Vi snakker om bærekraftsentusiasme, elbiler som ser ut som virkelige biler, utfordringene med å få 250 idrettsutøvere gjennom sikkerhetskontrollen på Gardermoen og japanske supporteres tribuneoppførsel. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5/1/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP089: Bærekraft i breddeidrett og toppidrett med Dag Vidar Hanstad

I episoden #JP030: Idrett og bærekraft, fortalte vi om et besøk til Norges Idrettshøgskole, hvor vi deltok på et seminar om idrett og bærekraft i regi av Professor Dag Vidar Hanstad. I denne samtalen med Dag Vidar, følger vi opp og snakker om bærekraft i både bredde- og toppidrett. Mange husker nok Dag Vidar som toppspiller i håndball, og han er nå professor i sport management. Vi snakker om den nylige boken hans, Idrett og bærekraft, og hvordan han jobber med studenter på idrettsfeltet for å gi dem kompetanse på bærekraft. Vi reiser fra Søre Ål til VM i Qatar, vi hopper fra doping i idretten til kjønnsbalanse, Sveinung gjør seg morsom på bekostning av skiidretten, og Lars Jacob forteller om erfaringer fra barnefotballcup i regi av IL Sandviken. Vi trekker linjene fra mega-sportevents og Norseman Triathlon til håndball i gamle dager. Vi stiller lange spørsmål og tenker høyt, vi trekker ut idrettslerretet enda mer enn før, og gleder oss til forskningsprosjektet vårt i fotballen, som rulles i gang i disse dager. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12/26/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP117: Inkludering og grønn fotball med Therese Andvik Rygg fra SK Brann

Etter et år med forskning og innovasjon på Brann stadion, har Jørgensen og Pedersen fått Brann-feber. Sveinung bryter derfor ut i supportersang allerede før vi rekker å introdusere Therese Andvik Rygg, leder for marked, kommunikasjon og bærekraft i Sportsklubben Brann. Lars Jacob forventer å bli skutt på åpen gate, vi snakker om forretningsmodellen til en fotballklubb og alle tingene som skjer rundt 2 x 45 minutter annenhver søndag. Therese forteller om sosiale bærekraftstiltak for vanskeligstilte, satsingen på gatelaget og hvordan det er å drive fotballklubb i en by med knappe 300 000 innbyggere, men minst 800 000 synspunkter på hver minste ting rundt klubben. Vi snakker om arbeidet med inkludering av damene i SK Brann og barrierene for å lykkes med, om forskningsprosjektet "Jenter vil mer" og de 86 millionene Trond Mohn og Sparebanken Vest la på bordet for å muliggjøre ombygging av Brann stadion for damelagets skyld. Vi hopper inn i nye UEFA-krav knyttet til avfallshåndtering og sirkulærøkonomi, Therese forteller om Grønn stadion-satsingen til SK Brann, og vi mimrer tilbake til et år med eksperimentering på de ulike tribunene på stadion. Vi slipper gladnyheten om at Handelens Miljøfond og UEFA har gitt oss finansiering til et nytt år med grønn innovasjon og forskning på Brann stadion, Lars Jacobs yngste datter slipper å være lei seg for at sesongen er over, Sveinung kjenner fortsatt lukten av baconcrisp dynket i Coca Cola, og vi gleder oss til neste sesong. Men er det sant at vi snart slipper en CD hvor Sveinung synger supportersanger fra Brann stadion? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9/17/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP155: En romskipsøkonomi

Vi har jaggu mye å takke Professor Ove Jakobsen for, og der starter vi denne samtalen. Det var jo på Oves doktorgradskurs i kretsløpsøkonomi vi møttes for mange herrens år siden, og tankegodset som vi fikk innsikt i der, har formet arbeidet og tenkningen vårt i alle disse årene etterpå. Ove formulerte ideen om en romskipsøkonomi i kontrast til en cowboyøkonomi, hvor man alltid kunne dra lengre vest for å finne flere ressurser. Dette setter i gang en prat om sirkulærøkonomi og mer generelt om de massive ressursene som trengs for å holde økonomien vår i gang. Vi drar til kysten av Møre og Romsdal og snakker om fiskeri, hvaler og båtmotorer, etter et treff med en fjerdegenerasjons bedriftsleder med sans for økonomisk historie. Det går an å ha kontonummer 5 i en bank, og det går også an å undervise i bærekraftig business i Roma, og det var vi heldige nok til å gjøre forleden. Der fikk Sveinung et boktips som har satt i gang hodet hans i høygir, og vi snakker oss inn i Vaclav Smils perspektiver på global ressursbruk og avhengigheten vår av olje, plast, sement og ammoniakk. Dette vekker Lars Jacobs minne om en National Geographic-artikkel fra 2020 som spør om en verden uten avfall er mulig. Vi tilkjennegir at vi lever i en ganske fordømt lineær økonomi og at store tall er vanskelig å forholde seg til. Sveinung setter ord på skalaen av utfordringen ved å vise til en ciabatta, han sammenligner vakre og mindre vakre prinsesser og vi blir enige (som vanlig) om at det er nok problemer der ute til alle. Vi minner om vår seneste kommentarartikkel i Teknisk Ukeblad, med tittelen "En sirkulær økonomi er ikke mer sirkulær enn sitt mest lineære ledd", mimrer om San Sebastian, og Sveinung jazzer over tomater med olje (nei, ikke den typen olje du vil ha på tomatene dine). Den stakkars veganske kafeen dukker opp igjen, og det samme gjør Braungart og McDonoughs sirkulære dusj. Sveinung tenker på konkrete sirkulærøkonomiske tiltak i små og mellomstore bedrifter og trekker frem Hadelandsregionens satsing på bærekraftsinnovasjon og de mange resultatene bedriftene der har fått til. Vi snakker avslutningsvis om de mange forestillingene og oppfatningene vi har som kanskje kan stå i veien for ekte bærekraftsforbedringer og innrømmer sviktende naturvitenskapelig kompetanse. Lars Jacob refererer til oppsiktsvekkende (og kanskje deprimerende) demografiske fremskrivninger via tidligere Nature-redaktør Phillip Ball, og Sveinung avslutter med en lovnad om at vi skal grave oss mer ned i energiproblematikk fremover. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.