272: Minimer, maksimer og invester. 3 steg til å bli rik
04:53
Talen handler om hvordan et impulsivt kjøp av en robotstøvsuger viste seg å være upraktisk og kostbart.
11:17
Taleren reflekterer over sin kjøpsopplevelse med en støvsuger og relaterer det til økonomisk frihet, trygghet og muligheter.
16:54
Fokuser på å kontrollere utgiftene før inntektene for å unngå livsstilsinflasjon og bygge rikdom.
24:29
Snu tanken fra «jeg kan ikke tjene mer» til «hvordan kan jeg tjene mer?» for å øke inntekten din.
Transcript
Similar
Loading
Denne ukas annonsør er HelloFresh. Middagstid er kvalitetstid, i alle fall om man ser bort fra planlegging og stresshandling, og det kan du faktisk se bort fra om du har matkasser fra HelloFresh. Da kan du kose deg inne i høstmørket med matlaging og tid rundt middagsbordet, eller til og med under et teppe i sofaen på kvelden. Med
Med HelloFresh får du alt du trenger levert på døra, og det er ekte hverdagsluksus. Det er over 30 retter å velge mellom hver uke, det gjør du enkelt i HelloFresh-appen, og jeg har opptaget nettopp at jeg kan velge flere av samme rett. Så det er jo perfekt om du skal på hyttetur for eksempel, hvor det er flere, så får du nok ingredienser til 4, 8 eller 12 stykker.
Jeg har hatt med HelloFresh på hyttetur før. Da var det to ulike retter samme kveld, som også fungerte greit. Da var det mer som en team-building-øvelse med to lag lagde hver sin rett. Alt er enkelt forklart i oppskriftskortene, så det er mulig for alle å være mestekokk med HelloFresh. Går du inn på hellofresh.no nå, kan du få 20 måltider fra kun kroner 49 per porsjon. God middag!
Denne ukens annonsør er Slipper, som vil hjelpe deg å finne ut om du skal velge Norges pris på strømmen eller ikke. Vil du lære deg absolutt alt om denne alternative strømstøtteordningen, som du nå må velge selv om du skal ha eller ikke, setter du på episode 268 av denne podcasten etter du har hørt dagens episode. Vil du bare ha svaret, laster du ned Slipper-app.no.
Der finner du en Norgespriskalkulator som du gir tilgang til dine strømmåler, så tar den utgangspunkt i ditt faktiske forbruk bakover i tid, hvor du bor og prognoser på strømpriser fremover i ditt område, og gir deg et tall. Så mye ser du ut til å spare, eller betale for mye, om du velger Norgespris.
Etter du har tatt ditt valg, så kan vi jo i sammenslengen ta en titt på din strømavtale, og Slipper hjelper deg å finne den billigste avtalen for deg.
Den betalte versjonen av appen sier ifra til deg med en gang den avtalen ikke er billigst for deg lenger. Om det er om 6 måneder, 3 måneder, 1 år, så kan du alltid ha billig strøm uten å følge med selv. Slipper koster 299 i året, men legg inn koden PENGESNAK så får du de første 3 månedene helt gratis før du betaler noe.
Og episoden om Norges pris på strøm er nummer 268, hvis du vil sette deg helt inn i hva dette er og hva det betyr for deg.
Nepo Baby handler om en jente som heter Emma. Hun er kalt inn på et advokatmøte hvor hun får vite at hun skal dele på arven til en av Norges aller rikeste menn. Og at hun faktisk har fire mer eller mindre begeistrede talssøsken. Henrette Stenstrø på Vivill Falkberg i Nepo Baby. Folk bør se på Nepo Baby for jeg tror det er en serie som handler om hva penger gjør med identitet og relasjoner. Kommer på TV2 Play.
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og denne episoden spiller jeg inn til deg fra et hotellrom. Jeg er ute på en foredragsturné, og når det blir mandag og du hører på dette, så er jeg hjemme igjen. I dag skal vi snakke om noe som jeg selv kanskje skulle ønske jeg hadde forstått tidligere. Det endret i hvert fall hele min tankegang om økonomi.
gir hele pengetemaet en større sammenheng, i stedet for å drukne i detaljene, eller i hvert fall se detaljene i en sammenheng som gir rikdom på sikt. Så det høres stort ut til at det endrer hele min tankegang, men det er et konsept som når jeg først hørte det, så bare ja, ja, det er disse tre tingene. Men før jeg hørte om det, så tenkte jeg jo ikke sånn. Litt på samme måte som det med å alltid tenke på kostnader i et livstidsperspektiv.
Og det er jo helt alfa og omega for økonomien på lang sikt, at vi i alle fall delvis greier å ha det perspektivet. Kjøper du en tørketrommel, kan du velge å betale et lavt beløp i måneden, eller et større beløp med en gang. Og har du et sånn måneds-til-måneds-perspektiv i økonomien din, så høres det jo lurt ut å ikke gi deg selv en sånn kjempeutgift en måned. Men har du et livstidsperspektiv,
så ser du jo på totalprisen, og at det blir mye dyrere totalt sett å dele det opp i mange små deler. Så da velger du heller å cashe ut hele med en gang. Og det gir en stor forskjell totalt sett. Skal jeg fortelle deg om et ufornøftig kjøp jeg nettopp har gjort? Jeg er jo flink med penger, og det blir jo ofte hørende ut som...
Et glansbilde når jeg snakker om min økonomi og hva jeg gjør. Men penger er jeg god på. Dere som har hørt på meg lenge vet jo at det er en del ting jeg ikke er god på. Jeg er ikke noe god på å hverken komme i gang eller fortsette med trening. Ikke så veldig godt med ekteskap. Sikkert masse greier jeg ikke kan. Men akkurat penger, der er jeg god. Så jeg har få økonomiske tapper å dele. Men jeg har kjøpt meg noe tullete nå.
Og jeg fikk også da en erfaring med hvorfor jeg ikke driver og kjøper så masse greier. Tingen var, jeg hadde en barnbursdag for et av mine barn, inviterte 16 gjester til klokka 12.30. Hadde Airbnb-gjester som kunne være der til klokken 12.00 samme dag, så var passavhengig at de hadde etterlatt det fint, det hadde de.
Men etter vi har spist, så sier den eneste vigerinen min at hun beklager at babyen hennes kastet ned flasker eller sølte vandropper, fordi hun sa «Du har sånne gulv som meg, som blir flekkete med en gang».
Og da tenkte jeg, ja, jeg vet! For det har jeg tenkt på siden jeg flyttet, og det er skikkelig irriterende. Jeg har ikke tid til å skure hver dag. Og før hadde jeg gulv som holdt å støvsuge, på en måte. Hvis man sølte noe ordentlig, så ble det jo en flekk. Men disse her, at hver vandrer oppe, lager en ordentlig... Når skal jeg skure? Og hvor ofte skal det være en daglig... Når jeg har gjester på Airbnb, så er jeg jo opptatt med å
fikse sengetøy og rydde vekk ting og sånn. Så en annen svegerinne har også sånn tregulv som blir flekket til, og hun har kjøpt en robotstøvsuger som også mopper. Og mamma hadde fortalt meg om denne maskinen, altså klutene på moppen blir rengjort inni maskinen, og det var helt fantastisk, helt sånn futuristisk. Og jeg gikk fra å tenke...
Robotstøvsuger er tullete, det skal jeg aldri ha. Til hvor kan jeg få kjøpt en sånn på minutter? Timer, i hvert fall. Jeg spør hun som har denne fantastiske maskinen dagen etter. Hva heter den støvsugeren deres? Og så googlet jeg prisen. Det kostet 15 000 kroner, litt over det, tror jeg. Så da, nope, det var det ikke verdt. Men frøet var plantet.
Da jeg flyttet inn i det nye huset mitt, så var det en venninne av meg som sa at huset mitt er perfekt for robotstøvsuger. Jeg har nemlig to manns bolig horisontalt delt, så det er 100 kvadratmeter på en flate. Men da var jeg uinteressert. Jeg kan jo ikke støvsuge seg her, liksom. La meg komme til poenget. Jeg kjøpte en støvsuger nå forrige helg, da det var 20% på hele power. Men da vi hadde stått og blitt enige om hvilken maskin jeg skulle ha, bla bla bla,
Så sier selgeren at jeg har ikke flere svarte. De kommer ikke før på onsdag. Så da sa jeg at det er greit, da tar jeg en hvit. Jeg synes egentlig den var like fin, eller finere. Den var sånn hvit med gulddetaljer.
Og så gikk jeg for en litt rimeligere modell enn broren min og de. Jeg har ingen terskler som må klatres over, ingen dyrehår eller noe sånt. Men det ble 8000 kroner da. Fy søren. Mind you hvor uplanlagt dette kjøpet var. Det var samme uka jeg gikk fra å aldri ha vurdert noe sånt til å bare ha at det her er en ting jeg må ha. Og jeg sier jo alltid at jeg bruker ikke mer penger når jeg tjener mer penger. Det er liksom selve...
en av hovedgrunnene til at jeg har kunnet bli rik. Det tenker jeg det vi skal snakke om etterpå når vi kommer inn på denne støvsugere-historien. Jeg bruker ikke mer penger når jeg tjener mer. Men, hva skjedde nå? Oktober er plutselig den måneden i år hvor jeg tjener bra med penger.
Ute på seks foredrag, jeg har solgt ryddekurs, har noen andre kampanjer på podcasten, TikTok-reklame til og med. Så fra å ha sånn, jeg vet ikke hvordan måneden skal gå rundt, så er oktober sånn. En støvsuger til 8000, ja. Helt innenfor. Litt girlmat så klart, delte det på fem år, garantien gjelder for fem år, så den skal jo da være i hvert fall det. Da blir det 30 kroner i uka, cirka.
Da anså jeg at det lønner seg. Det er veldig mye støv også, så det er ikke bare den der moppingen, for jeg vasker og tørker tøy, ikke bare for meg og barna, men alt senkt tøy fra hytta og utleie. Så det samles rett døv, i tillegg til dette flekk-greiene. Men så kom jeg hjem fornøyd, pakket ut kjøpet mitt, og ser at denne støvsugerbokstingen er jo svart. Nå var jeg innstillt på hvit.
Da tenkte jeg, ja, Lise, det er akkurat derfor jeg ikke driver og kjøper ting. Ting kan gå galt, og du blir styr. Jeg visste at jeg ikke kom til å bli fornøyd med svart, når jeg hadde sett for meg hvit. Så jeg måtte tilbake i butikken, og visste at den modellen jeg hadde kjøpt, den hadde de ikke flere i ennå i hvit. Så da måtte jeg velge mellom en dyrere eller en billere. Fikk så klart en del argumenter for dyrere, men jeg klarte å holde meg og gikk for en billere.
Men fortsatt sånn med vasking. Så jeg kom hjem, støvsuger resten av dagen. Denne dingsen skanner jo hjemme, og både sønnen min og jeg koser oss med å følge med på vaskingen i appen. Dette er en begivenhet i familien, denne nye støvsugeren. Og så sier sønnen min, men den er jo sølv, ikke gull. Og det hadde han jo rett i. Men så tenkte jeg ikke noe mer over det. Den er jo i hovedsak hvit, men i stedet for gullkant var det sølvkant.
Men så sjekker jeg kvitteringen dagen etter og ser også at andre runde i butikken så har den ansatte hentet et annet produkt på lager enn det vi hadde blitt enige om. Så den nye støvsugeren er billigere enn den svarte jeg hadde med først, men dyrere enn den hvit med gullkant som jeg skulle ha. Og da merker jeg igjen hvorfor jeg ikke kjøper ting hele tiden. Dette her er jo slitsomt og irriterende. Og jeg satt sånn og tenkte at dette her må jeg bare komme meg over, men så
Denne greia skal jo suse rundt i huset mitt i over fem år. Skal jeg se på den og vite at jeg har på en måte blitt svindlet for 1100 kroner? Nei. Så jeg drar til butikken igjen. Da har jeg allerede brukt den greia her, og jeg har vært i butikk to ganger.
Trapphusen dypt gikk inn. For de 1100 kroner, jeg kan spise en god middag, jeg kan dra på kino og spise sushi før eller etter, jeg kan investere i en kryptovaluta jeg aldri har hørt om. Altså hva som helst annet enn å bli lurt for penger. De som er på jobb på Power om kvelden, de er hyggelige gutter. Og var sånn, ja ja, men dette er jo vi som har gjort en feil. Du skulle ikke ha den, du skulle ha den kvinde.
Og så den jeg ville ha med gull var på kampanje, fordi det var en utgående modell. Og så det som skjedde var at de ikke hadde noe flere igjen av den. Så det var sikkert derfor han hadde valgt å hente en oppgradert og dyrere modell til meg, uten å si fra. Men nå vil jeg ha akkurat den med gullkanten som jeg så, og siden det var utstillingsmodell, så fikk jeg 20% på den. Og så 20% fordi det var dette tilbudet på hele butikken med et spesielt bankkort som jeg har.
Da forstod jeg at den forsikringen som han første i selgeren hadde overdrevet noe veldig, at jeg måtte ha den på en støvesuger til 10 000. Men nå har jeg ikke en støvesuger til 10 000. Nå har jeg jo en helt annen modell som egentlig kostet 11,5, men på tilbud til 6 000, 8. Utsoldt så jeg på en måte av utstillingsmodellen, 20% og 20%, så droppet jeg den forsikringen på over 1000. Så da...
Til 4134 kroner har jeg nå fått meg vaskehjelp med gulkant. Og denne episoden skal snart handle om det den skal handle om, men en refleksjon. 4000 kroner for en støvsøker som vasker, det er jo et beløp. Men etter denne reisen fra dag 1 i forrige uke med at en støvsøker koster 15 000, jeg kjøpte jo den første for 8500 kroner.
Og så nå endte det opp med 4100 for basically samme støvsuger. Det føltes jo ut som et kup, og bare billig, billig støvsuger. Men det er jo ikke det. Heller?
Jeg sa i forrige uke at jeg skulle slutte å leie ut hjemme. Jeg har noen der denne uka nå mens jeg er på tur og får inn 4800. Gleder meg til å komme hjem i huset og bare trykke på play på støvsugeren, og så er det vasket ut etter disse gjestene. Vi skal snakke om minimer, maksimer, invester. Vi skal gå nøye inn på hver av delene til dette gapet.
Gapet er forskjellen mellom det som kommer inn og det som går ut. Nå snakker vi om økonomien, ikke støvsukkeret lenger. Skal vi snakke om hva vi gjør med det gapet? Det høres enkelt ut, men for meg var det som å finne en nøkkel. Når du forstår hvordan det her henger sammen, det er helt logisk hvis du tenker på det på denne måten. Dette er veien til å bli rik.
Å være rik på ekte handler om frihet, trygghet og muligheter. Ja, det handler om penger, men jeg liker å oversette penger til hva det kan brukes til. Og det er jo til å gi trygghet, frihet og muligheter. Så la meg gå inn på disse tre delene av dette med dette gapet. Hvordan kan du minimere utgiftene, maksimere inntektene og investere gapet? Begynn med å se for deg en graf.
Linja der nede er måneder bortover, oppe hvor linja er kroner. Så legger vi inn en grav for inntekt og en grav for utgifter, og ser på hvor stort gapet mellom dem er.
Hvis det er, eller har vært i ditt tilfelle, like mye inn som ut, tjener 28 000, bruker 28 000, så er det ikke noe mellomrom. Da er de prikkene helt oppover hverandre. La det være startpunktet for denne grafen vi ser for oss. Så kan vi tenke at for hver måned som går, så går inntekten litt opp, og så går forbruket ned over tid.
Og da ender jo dette her med å se ut som en krokodilkjeft etter hvert. Et gap. Og det er i det gapet magien ligger. Nei, ikke magi. Dette er regnetall og ekte fakta. Ikke noe magisk ved det hele. Dette er der fremtiden din bygges. Hvis det med grafen var vanskelig, så se for deg undergrunnen i London. Mind the gap. Please mind the gap.
Det er akkurat det du skal gjøre. Vær oppmerksom på dette gapet. Lag det så stort som mulig, og gjør noe fornuftig med dette mellomrommet mellom inntekter og utgifter. Har du hørt denne episoden med meg før, så vet du hvor vi begynner. Det er ikke med inntektene. Hvorfor er jeg ikke mer opptatt av inntekter? Jeg er opptatt av inntekter.
Men går vi fullt inn med å øke inntekter før vi har noe kontroll på utgiftene og vanene våre, havner vi mest sannsynlig rett inn i fella med livsstilsinflasjon. Vi begynner å bruke mer. Og da er det ikke sikkert vi får et bedre liv av å begynne å tjene mer. Vi blir bare mer slitne. Når vi står på og jobber, det gir uttelling i kroner. Da tenker vi gjerne at vi fortjener noen fine ting.
trenger en lang og deilig ferie siden vi jobber så mye, eller må oftere dra på en helgetur for å koble av, og så har vi jo mindre tid. Så en robot klipper til hagen, for du har jo ikke tid til å klippe selv, og dare I say, en robotstøvsiger som også må på gulvet ditt med 60 graders såpevann fordi du ikke har tid til å vaske. Men den har gullkapp da. Vi ser på utgiftene først. De skal minimeres, maksimeres eller investeres
De skal minimeres. Ikke fordi du skal leve trangt eller kutte alt, men fordi hver krone du ikke bruker øker gapet ditt. Det er lett å undervurdere kraften i de små justeringene, men vi skal gjøre flere av de, ikke sant? Og de du ikke gjør denne måneden, gjør du kanskje om to måneder,
Kutter du 500 kroner i måneden i utgifter, og så, som vi skal snakke om i part 3, investerer det, så kan det utgjøre flere hundre tusen kroner over tid. Det er faktisk så big deal. Jeg liker å tenke på minimering i økonomien på samme måte som å minimere hjemme. Det er deilig med oversikt og kontroll, og vi trenger ikke mer enn vi trenger. Ikke sant?
Du vet den følelsen du rydder et skap og kvitter deg med noe, liksom. Puste litt lettere. Det er den følelsen du får når økonomien blir ryddig også. Når du vet at det ikke er noen unødvendig høye utgifter eller trekk som går. Skal vi se på noen konkrete grep for å minimere utgifter? Det er jo det vi skal gjøre. For å bli rike så må vi se litt på utgiftssiden først.
Vi begynner jo ikke med å kutte i The Fun Stuff, men vi begynner med å få oversikt. Hører så kjedelig ut, men gå gjennom forrige månedes utgifter. Logg inn i nettbanken, sjekk kreditkortregninger, hva er alt på denne lista? Hver eneste ting som du har kjøpt og betalt for. Abonnementer, strøm, mobil, forsikring, lån, shopping, mat, alle, alle utgifter. Og så spør du deg selv.
Trenger jeg dette? Elsker jeg dette? Eller betaler jeg bare fordi jeg alltid har gjort det? Selv om formålet her i punkt 1 er oversikt, så kan det bli noen kutt med en gang. Og så er punkt 2, som jeg har skrevet opp her, i stedet for å kutte alt, så gå for å optimalisere alt. Det går jo ikke an å si at «Å nei, lån, det gidder jeg ikke å betale for lenger».
Men kan vi gjøre noe med den utgiften? Kan du forhandle rentene på lånet ditt? Kan du se på forsikringene om det er noen summer å spare? Kan du bytte strømmeavtale eller sjekke opp det med Norges pris? Sjekk om du har noen rabatter gjennom jobb eller fagforening på for eksempel forsikringer som du ikke har benyttet. Det føles som småting, men når du faktisk gjør endringer som får til
utgiftene dine ned hver eneste måned, så flytter du jo penger rett inn i dette gapet som vi vil ha så stort som mulig. Og når du skal se etter ting å kutte, så vil jeg bare minne deg på en ting med på en måte mindsetet ditt, at du ikke kikker på det med et sånt blikk som ...
La oss si du er på denne luksusfellen, og de programlederne skal se gjennom hva du har brukt. At de er litt sånn, var dette nødvendig? Det er streng, ikke sant? Men jeg vil ikke at du skal se på ditt forbruk med følelsen av skam. Jeg vil at du skal åpne opp og være mer nysgjerrig. Bruk nysgjerrighet i stedet for å prøve å skjeme deg selv.
Se på disse utgiftene og tenk litt rundt det. Hva er det som gir meg faktisk verdi? Er dette kjøp som gjør meg lykkelig? Hvilke kroner bruker jeg bare av vane? Hva blir vanskelig å endre på? Hva er lett å endre på? Så hold det lett. Hvis du ser et mønster i ok, jeg handler på nett om kveldene jeg ikke får sove, for eksempel. Kan du gjøre sånn at du har fjernet
Du vet når du bestiller noe på nettet så ligger kreditkortet ditt allerede inne. Kan du ta vekk det sånn at du må fysisk gå og hente kortet sånn at du rekker å tenke deg gjennom en gang til før du gjør sånn kjøp. Kan du vende deg til og når du ser noe du har lyst på i en butikk kanskje best du ikke går inn i det helt tatt hvis du ikke skal ha noe men ta bilder av det. Tenk på det før du kjøper det med en gang.
For du blir ikke rik av å kjøpe alt billigere. Det er lett å bli sånn, oi, der var det kampanje, der var det salg, der gjorde jeg et kupp. Du blir ikke rik av å kjøpe alt billigere, du blir rik av å kjøpe mindre ting. Og hvis du synes du har gjort en god jobb da, så i stedet for å feire med og unne deg noe som koster penger, for det undergraver jo på en måte litt av vitsen her, så kan du skrive ned ting.
Skriv ned «Jeg har flyttet 800 kroner fra forbruk til frihet i dag». Så kan du regne på hvor mye det er i året kanskje. For det er jo det du gjør. Når du senker i forbruket, så gjør du friheten din større. Da er vi over på del 2, og da er det den andre grafen. Ikke den som handler om å minimere utgiftene, men å maksimere inntektene.
Så der minimering handler om å rydde, så handler maksimering om å vokse. Og det er her mange stopper opp. Vi er vant til å tenke at inntekt er noe arbeidsgiveren vår bestemmer. Jeg har den lønnen jeg har. Men så er det ikke helt sant. I hvert fall tør å åpne opp for muligheten om at du har langt mer kontroll og makt over inntekten din enn det du tror.
Det kan føles litt sånn ukomfortabelt å snakke om og tenke inn i disse baner. Vi er vant til å tenke sånn, flink med penger, det betyr oversikt og å bruke mindre. Men rikdom bygges like mye på hvordan du tjener penger. Eller ikke hvordan egentlig, men hvor mye, rett og slett. Når jeg snakker om å øke inntekten, så vet jeg mange er sånn, ja, sikkert fint for de som kan øke inntekten, men det er jo ikke meg.
Da vil jeg utfordre deg til å snu deg en tankesettelitt. I stedet for å si «jeg har ingen muligheter til å tjene mer penger», så kan du si «hvordan kan jeg tjene mer penger?». Du har fortsatt lov til å være skeptisk til om det går an, eller om du finner en måte som passer deg, men bare ved å spørre «hvordan», i stedet for å bare avskrive det, så blir du litt nysgjerrig og begynner å tenke at «ja, kanskje jeg kan det sånn, kanskje jeg kan gjøre sånn». Og hva kan vi gjøre da?
Først, når du skal begynne å tjene penger, begynn å tenke på hva det er du er god på. Er det noe du er god på som andre synes er vanskelig? Kanskje er du i helt feil jobb? At du ikke er i en jobb hvor du får brukt styrkene dine? Eller du kan...
gjøre noe ved siden av jobb. Nå startet jo ikke jeg pengesnakk for at det skulle bli jobben min, men jeg startet det ved siden av jobben min, sånn at når jeg begynte å tjene penger på pengesnakk, så hadde jeg jo både min vanlige faste lønn og ekstra inntekter gjennom pengesnakk. Når det gjelder hovedjobben din, så er jo det kanskje det beste hacket, hvis du klarer å få en lønnsøkning, for da slipper du jo faktisk å gjøre noe mer innsats.
men lønningsposten blir større hver måned. Den er genial. Er det noe du kan gjøre, spør lederen din. Er det noe hvis du tar et kurs, noe som kan gjøre at du kommer opp et lønstrinn? Kan du bytte jobb? Starte noe ved siden av, da vinner du på. Hver gang du øker inntekten uten å øke forbruket, så blir gapet ditt større, og friheten kommer nærmere.
Og når jeg snakker om å øke inntekter, så er det også sånne små ting. Bare tør å tenke hver eneste lille ting. Sånn som jeg hadde en gjest i høst som snakket om spørreundersøkel på internett. Jeg hadde en gjest som samlet pant for å betale ned kreditkort. Altså, egentlig bittesmå inntektsstrømmer som kan også utgjøre stort. Har du noe hjemme som du kan leie ut? Kan du selge unna ting som du ikke trenger lenger hjemme? Ikke sant?
Ta små frilansoppdrag. At du har lyst til å tjene mer, betyr ikke at du må jobbe de samme ekstra timene hver uke. Det kan være litt her og der, i tillegg til. Vi vil jo ikke at det skal bli et stressprosjekt å tjene mer, men fordi når du utforsker hvordan du kan tjene mer, så finner du kanskje noe som er en gullgruve for deg.
Og så gjør denne måten å tjene penger på at du kanskje kobler verdi på en annen måte. Hvis du nå er ute og handler, ser kanskje en fin vase, den koster 500 kroner, og du forholder deg til månedslønnen din på en måte som egentlig er ganske langt koblet fra jobb. Men hvis du selger noe du har strikket, du jobber for jobb,
en nabo eller lufterhunder eller er barnevakt eller gjør et eller annet sånn, så vet du jo på en måte hva dine timer koster, hva dine ideer koster, hvis du har greid å selge et eller annet som du har funnet på. Og det kobler verdien på en helt annen måte, og kanskje får deg til å tenke at det er ikke verdt å bruke opp to arbeidstimer på en vase.
Eller så er det verdt det. Men da har du i hvert fall et nytt referansepunkt for verdi. Og apropos verdi, invester i din egen verdi. Les bøker, lær deg noe nytt. Put in input for å øke horisonten, kunnskapsnivået, og kanskje er det noe som etter hvert fører til at hun eller han smartingen der, hun eller han trenger vi i denne stillingen, som er en bedre betalt stilling. Det kan gi deg muligheter.
Og så handler jo ingenting av dette om at du skal tjene mer for å imponere andre eller noe sånt. Du skal tjene mer for å gi deg selv flere valgmuligheter i livet. Så det er det. Da har vi dratt med utgifter og økt inntekter. Det er en forskjell mellom inntekter og utgifter, og det er jo dette gapet som nå skal investeres.
Det er da det virkelige arbeidet begynner med å bruke dette gapet riktig. Og da skjer det to ting samtidig. Du skaper en trygghet for deg selv i dag, og du bygger rikdom for deg selv i fremtiden. Mange tenker jo at investering handler om penger, og det er jo pengene vi investerer, men egentlig så handler det vel så mye om tid. Å gi pengene dine tid tid,
til å gi deg vekst. Og jo tidligere du begynner, jo lengre tid har pengene til å jobbe for deg. Vi setter dem i arbeid, rett og slett. Hvis vi gjør det litt enkelt og sier at vi begrenser det til aksjefond her, kunne det ikke så godt vært kunst eller bitcoin eller sekundærbolig, whatever, du putter månedsgap inn i en eller annen investering. La oss si det er 20 000 kroner.
Så går det fem minutter, og du har lyst til å selge den investeringen du har kjøpt. Hvor mye penger får du ut da? Når du har investert 20 000 kroner, og så tar de ut fem minutter etterpå. Mest sannsynlig et eller annet sted veldig nærme de 20 000 du puttet inn. Kanskje litt mindre, på grunn av gebyrer. Du har ikke hatt noe tid til å vokse, ikke sant? Hva med om du putter inn 10 000 kroner?
og lar det stå i ti år. Når du selger investeringen din etter ti år, så har det skjedd noe med den. Aksjefondet ditt har vokst, mest sannsynlig, hvis vi ser bakover, så tiårsperioder har en tendens til å ende veldig mye høyere enn der de startet. Så det er ikke bare pengene inn i investering, men hvor lenge får de stå investert, som er greia. Så konkret, før man starter med å
investere, spare pengene, så må du ha en trygg buffer. Og hvorfor sier jeg det? Det er ikke fordi det er vanskelig å ta penger ut av et aksjefond. Å ta det ut etter fem minutter var kanskje veldig søkt, men du får pengene dine rast ut igjen. Men det handler om at det ikke alltid er du har lyst til å selge.
Aksjemarkedet svinger, så disse 10 000 som du satte inn kan være verdt 8 000 om en måned, eller det kan være verdt 12 000 om en måned. Det svinger opp og ned, men oppover på sikt har det alltid gjort. Hvis du da har satt inn 10 000, så kommer det en uventet regning på 8 000, og det har vært en eller annen ny finanskrise, sånn at det er faktisk bare 5 000 som står investert i ditt fond.
så har du jo ikke råd til den regningen. Og du vil ikke ta ut de 10 000 når de har blitt 5 000. Da vil du heller vente til de har blitt mer verdt igjen. Og den ventingen kan ta et par år noen ganger. Så derfor skal vi ha en buffer som vi holder utenfor aksjemarkedet. En vanlig ting er å tenke tre måneders utgifter. Jeg liker jo helst å ta det på utgifter i stedet for inntekt, men tre måneders lønn kan jo...
Det spiller jo rolle om du kanskje tenker om jeg mister jobben, eller du har en usikker jobb, eller om du er mer bekymret for sånne uventet regninger og ting som dukker opp. Så størrelsen på buffer er jo egentlig et helt tema vi kan snakke en hel episode om, men det skal være en trygghet utenfor investerte midler først.
Så gjelder det å automatisere denne sparingen. I starten kommer du kanskje til å prøve litt forskjellige ting for å gå ned i utgifter. Du prøver forskjellige ting for å øke inntektene, men så lander vi på et eller annet ganske fast minimumsgap hvert fall hver måned, før vi kanskje øker det igjen. Men da er dette en beløp du kan sette som et fast trekk til. Aksjesparekontoen din, rett i din eget fond, hver gang du får lønn for eksempel,
Da flytter du penger inn i fremtiden uten å tenke på det. Og siden de er investert, så vil de beholde kjøpegrafen sin mest sannsynlig, og til og med overgå det. Og så velg noe enkelt. Du trenger ikke å forstå alt fullt ut. Du trenger ikke å jage etter det perfekte fondet, det fondet som kommer deg til å gjøre det aller aller best neste år.
Det blir for vanskelig å få mye lesing. Poenget er å komme i gang. Så det er mye viktigere å være investert i et eller annet fond, enn å finne det perfekte og utsette og utsette. Og så da, så kommer det enten det enkle eller det vanskelige, og det er å la det stå i fred.
Din formue, ditt gap, vokser når du lar tid og renteeffekt gjøre jobben. Rentesidenter, det bare ruller på om du holder deg unna og ikke er inne og fikler. Rikdom er ofte tålmodighet. Du må ha tålmodighet. Og mens du holder på med det her, at du lager deg et gap som kan investeres hver måned, og til slutt gi deg din formue, så
Invester samtidig i livet ditt. Finn en balanse mellom framtidens deg og nåtidens deg.
Minimer, maksimer og invester dette gapet. Det høres jo enkelt ut med tre ord, men det er hele nøkkelen. Det er disse tre tingene du kan fikle med. Du kan gjøre ting for å investere smartere. Du kan gjøre ting for å maksimere inntekt. Du kan gjøre ting for å minimere utgifter. Det er disse tre tingene vi har å jobbe med. Tre faktorer.
Så ikke tenk at du må tjene en million i Åslen for å føle deg rik. Tenk at du må skape et gap, og så få det til å vokse, sakte men sikkert. For det er ikke støvelsen på lønnen din som avgjør hvor fri økonomien din kan gjøre deg, men det er støvelsen på gapet ditt. Og når du forstår dette, så begynner du å se økonomien på en ny måte. Det gjorde i hvert fall jeg. Og
Det skaper kanskje et mer positivt bilde av det å spare. At det ikke er sånn, jeg sparer fordi jeg må. De voksne har sagt det er lurt, eller de bankene har sagt det er lurt. Det er for å skape mer plass i livet ditt. Og jeg håper du kjenner litt på det nå, at du har lyst til å gjøre gapet ditt større. Fordi du kan, ikke fordi du må. Og det er det som da gir deg denne rikdommen på sikt. Yes! Jeg heter Lise Vermelie. Dette var Pengesnakk podcast episode 13.
272 og jeg håper du føler deg motivert til å øke gapet ditt moderne media fiken presenterer et superenkelt regnskapsprogram for å sende faktura fra bedriften din fiken, et superenkelt regnskapsprogram