I denne episoden av Pengesnakk diskuterer Lise Wermli og finansprofessor Espen Henriksen indeksfond som investeringsstrategi. De drøfter fordeler som diversifisering og lave kostnader, samt risikoer knyttet til konsentrasjon i enkelte selskaper, som "The Magnificent Seven". De diskuterer også valutasikring og rebalansering av porteføljen.
00:19
I denne episoden lærer vi om viktige strategier for pensjonssparing og fordelene med indeksfond.
07:40
Diskusjonen om risikoen ved globale indeksfond og konsentrasjonsrisiko knyttet til de syv største teknologiselskapene.
27:36
Divergering fra markedsvektene kan være risikabelt, og diversifisering er avgjørende for langsiktig investeringsstrategi.
36:35
Risiko er reell i investeringer, og det er viktig å velge et globalt indeksfond med lave kostnader som startpunkt.
40:28
Kontroll over kostnader og langsiktig investeringsstrategi er avgjørende for økonomisk suksess, spesielt i ustabile tider.
Transcript
Mentioned in the episode
Storebrand
Podcastens annonsør, nevnt i introduksjonen.
Erik Karlan
Storebrands pensjonsekspert, nevnt i sammenheng med en tidligere episode.
Pengesnakk
Podcastens navn.
Espen Henriksen
Finansprofessor på BI, gjest i podcasten.
BI
Handelshøyskolen der Espen Henriksen jobber.
LinkedIn
Sosialt nettverk, nevnt i forbindelse med Espen Henriksens profil.
Oljefondet
Nevnt som eksempel på en vellykket indeksfondstrategi.
Parkinsons lov om trivialiteter
Sosiologisk konsept nevnt for å illustrere fokusering på mindre viktige detaljer.
Nvidia
Et av "The Magnificent Seven", store teknologiselskaper.
Apple
Et av "The Magnificent Seven", store teknologiselskaper.
Microsoft
Et av "The Magnificent Seven", store teknologiselskaper.
Alphabet
Et av "The Magnificent Seven", store teknologiselskaper.
Facebook
Et av "The Magnificent Seven", store teknologiselskaper.
ExxonMobil
Nevnt som et stort selskap, men ikke blant "The Magnificent Seven".
The Magnificent Seven
De syv største teknologiselskapene i globale indeksfond, hovedsakelig amerikanske.
SPU
Statens pensjonsfond utland, nevnt i sammenheng med oljefondets investeringsstrategi.
Norges Bank
Forvalter av oljefondet, nevnt i diskusjonen om rebalansering.
DeepSeek
Teknologiselskap nevnt i forbindelse med Nvidias aksjekursfall.
DNB
Bank nevnt i sammenheng med valutasikring av fond.
KLP
Pensjonskasse nevnt i sammenheng med valutasikring av fond.
Jeremy Siegel
Professor på Wharton, forfatter av boken "Stocks for the Long Run".
Stocks for the Long Run
Bok av Jeremy Siegel om langsiktig aksjeinvesteringer.
Hank Bessenbinder
Professor på Arizona State, nevnt i forbindelse med forskning på indeksfondets avkastning.
Dagens Næringsliv
Avis nevnt i forbindelse med artikkel om indexfond.
Nordnet
Meglerhus nevnt i forbindelse med indexfond.
Participants
Host
Lise Wermli
Guest
Espen Henriksen
Sponsors
Storebrand
Points
Kostnader er en vesentlig faktor ved investering i fond. En liten forskjell i prosentpoeng kan utgjøre stor forskjell over tid.
Høydepunkt av diskusjonen rundt indexfondkostnader.
Parkinsons lov om trivialiteter ('bikeshedding'): Vi fokuserer lett på trivielle ting fremfor de virkelig viktige.
Illustrerer viktigheten av å fokusere på de viktigste beslutningene ved investering.
Det er ingen garanti for at historisk god avkastning i globale finansmarkeder vil fortsette.
Viktig påminnelse om risikoen ved investering.
Å være 'gratis passasjer' i prisdannelsen for aktiva er kapitalisme på sitt beste.
Kontroversielt standpunkt, men støttet av argumentasjon om markedsmekanismer.
Diversifisering er viktig, men gevinsten ved å legge til flere aksjer avtar etter et visst punkt.
Underbygger viktigheten av en bred, men ikke uendelig, diversifisert portefølje.
Claims
En global indeksfondstrategi uten valutasikring er et godt utgangspunkt for private sparepenger.
Ekspertens hovedanbefaling basert på diskusjon.
'The Magnificent Seven' (store teknologiselskaper) utgjør en konsentrasjonsrisiko i globale indeksfond.
Identifiserer en viktig risiko ved å investere i globale indeksfond.
Valutasikring av aksjepenger er et viktig spørsmål, men med et ustabilt korrelasjonsmønster mellom valutakurs og markedsbevegelser.
Setter fokus på kompleksiteten rundt valutasikring.
Etisk eksklusjon av selskaper fra indeksfond har begrenset effekt på selskapenes handlinger; politisk handling er nødvendig.
Presenterer et realistisk syn på effekten av etisk investering.
Similar
Loading
Denne ukas annonsør er Storebrand, som jeg er stolt av å samarbeide med i år. Deres pensjonsekspert Erik Karlan var på besøk i Pengesnakk-podcast episode 231. Der lærte vi hvilke tre deler pensjonen din kommer til å bestå av, eventuelt bare to, om du ikke tar grep,
Hva du kan gjøre med de tre ulike delene, og når og hvordan det lønner seg mest å spare til pensjon, fikk vi vite i den episoden. Så etter du har hørt denne du har satt på nå, trykk på episode 231. Det vil lønne seg for deg om du ikke allerede har en helt klar formening om og plan på hvordan du kan ende opp med den pensjonen du ønsker deg når det blir din tur til å pensjoneres.
Velkommen til Pengesnakk podcast episode 250. Jeg heter Lise Wermli og vi skal snakke om penger i dag med Espen Henriksen som er finansprofessor på BI og vi følger LinkedIn profilen din på 10 året. Ja du, det er det. Stemmer. Velkommen hit. Tusen takk. Eller velkommen tilbake for du har vært her for tre år siden. Det var episode 116. Oi.
Du har vært produktiv mellom siden. Da var ditt hovedbudskap at indexfond ikke bare er en enkel, men også genial, du får rette meg etterpå om jeg overdriver her, enkel og genial investeringsstrategi for de som vil investere i aksjer, både nybegynnere og mer erfarne. Det er jo en grunn til at oljefondet vårt gjør som de gjør. Stemmer?
Kunne jeg få lov til å modifisere litt? Ja, det er det. Men i alle fall, jo, det er genialt, eller det er i hvert fall, men argumentet er at det er to ting du kan kontrollere når du investerer i fond. Det ene er å få høyst mulig risikojustert avkastning for kostnader. Det du får med indexfond er svært bred diversifisering. Det er det eneste gratis lunsjen. Du får bred diversifisering.
som reduserer risikoen relativt til forventet avkastning. Fordi det er så mange selskaper? Ja. Og det andre argumentet er at du kan også kontrollere kostnader. Det som generelt er med indexfond, eller den type fond, er at de er svært billige. Og hvis det er de pengene du sparer på faltningsområder, er generelt penger du da tjener selv. Ja, fordi hvis jeg hadde betalt for et dyrere, et aktivt forvaltet fond, Ja.
så må jo de gjøre det såpass mye bedre også. Ikke bare likhet, men bedre for å... Ja, og i snitt så vil vi tro at aktive fond før kostnader gjør det omtrent som indeks. Indeks er jo ikke noe annet enn gjennomsnittet. Men da etter kostnader, så vil du da få mye høyere avkasting for det du ikke betaler for noen rand, eller for det du har lavere kostnader.
Det er vanskelig å skjønne at den kostnaden har så mye å si når det står 0,2 eller 1,2. Det virker så lite. Ja, men da må jeg huske at 0,2 og 1,2 er en prosent i forskjell. Så det betyr i så fall at den prosenten, da tar du det av formelen din hvert eneste år. Det betyr at etter ti år, så hvis du betaler 1 prosent av formelen hvert år, så har du 10 prosent mindre penger om ti år.
Ja, det er jo kjempe masse. Det er kjempe masse. Ja. Så kostnader er mye. Indexfond viser verdien av lave kostnader, bred diversifisering, og hjelper investorer å fokusere på de viktigste valgene. Nå har du vært inne på de to første, men hva handler det tredje der om? Jo, at et argument jeg brukte av og til, som er ganske morsomt, det er en sosiolog som heter Parkinson, som jobbet på 50- og 60-tallet.
og han har noe som heter Parkinsons lov om trivialiteter, eller såkalt bike-shedding, eller sykkelskuring. Det høres litt kryptisk ut, kanskje? Ja, men la meg bare... Det er at han påpekte at vi har veldig lett for å fokusere på trivielle ting. For trivielle ting er noe vi kan alle ha et håndfast begrep, eller det er hyggelig å snakke om enkle ting, å snakke om trivialiteter.
Og eksempelet han brukte var en KBT som skulle bygge et atomkraftverk. Hvordan reaktoren ser ut er fryktelig vanskelig. Eller hvordan skal konstrueres alt mulig slik ting. Sikkerhet. Men hvor de da brukte uforholdsmessig mye tid på hvordan sykkelskulder skulle se ut. Derfor bikeshedding eller sykkelskulder. Ja, sykkelparkeringen for de ansatte. Ja, nettopp fordi det var noe som er håndfast, noe alle kan relatere til. Det er enkelt å prate om.
Og poenget mitt i forhold til indexfond eller type forvaltning er at det er lett å sitte og snakke om hvilket syn du har på hvor skal oljeprisen, hvor skal aluminiumsprisen. Jeg har tro på denne teknologien versus den andre teknologien. Eller jeg har et syn på hvor dollarkursen skal den, eller hvor eurokursen skal den. Alle kan ha det. Det er veldig lett å prate om. Og det er ganske hyggelig å prate om. Ganske morsomt å prate om.
Men det å da få de tingene av bordet, sånn som du gjør med indexfond, så må du heller fokusere på de tingene som faktisk kommer til å avgjøre avkastningen din. Hvor mye penger du har i aksjer, skal du ha valutasikring eller ikke valutasikring? Hvis du kjøper obligasjonsfondet ditt, bør det være i norske kroner, utlandske? Bør du ha bare statsobligasjoner? Hvis du har selskapsobligasjoner, hvor risikable skal de være?
Hvordan tenker du på rebalansering mellom aksjer og obligasjon? Ganske vanskelig spørsmål. Gjerne spørsmål som det heller ikke finnes et fasitsvar på. Som også gjør det litt vanskelig og litt og griplig. Men i alle fall som er nettopp spørsmålene som kommer til å avgjøre både risikoen og avkastningen på sparepengene dine.
Hvis jeg, teoretisk sett, har satt alle mine sparepenger i aksjefond, global indeksfond, burde jeg ha tenkt på å ha noe av dette i renter og obligasjoner? Er det det du mener? At jeg burde ha et andre litt gull og ting? Ja, ja.
Jeg er litt usikker på hvordan du skal tenke på gull. Det er bare fordi jeg synes det er vanskelig. Ja, men et eksempel om jeg burde valgt noe annet enn aksjer. Men du ville i alle fall, det vil i hvert fall være et veldig godt spørsmål om du da skulle ha, skal det bare være en kombinasjon av banksparing og aksjer? Eller for all del? Eller eventuelt hvis du har, eller valg eventuelt å ha bare 100% aksjer. Da slipper du det hvordan obligasjonsportføljen ser ut, men da har du tatt et veldig viktig valg. Ja.
Andre vil si at det synes jeg er litt for risikabelt. Du tok en tvis til oljefondet, for alle praktiske formål er et indexfond. Suksessen har vært at alle praktiske formål er et indexfond. Så de har jo da omtrent 70-30, altså litt over 70 prosent i realaktiva som aksjer, eller aksjer.
og da resterende i obligasjoner, og det skal være risikoprofilen til fondet. Ja, så oljefondet har lavere risiko enn jeg? Ja, hvis du er 100% aksjerskjøret. Og så er det noe med indeksfondet, at det er markedsvektet. Jeg har lært meg noen nye ord, kan du fortelle oss hva det er? Det betyr at...
Så vekten det da har, eller innenfor det fondet, vekten som et verdt selskap har, er vektet relativt til hvor mye selskapet er verdt. Altså hvor mange aksjer som er utenstående, multiplicert med hvilken pris de har. Så hvis det er tusen aksjer i mitt fond, så er det ikke tusen, jeg har ikke like mye penger i hver? Nei.
Du har da aller mest penger i de selskapene som er verdt mest. Så du har en like stor eierandel, selv om den eierandelen, ja, nå kan det være at du er fenomenalt mye mye rikere enn meg, men i alle fall, så selv om den er bitte, bitte liten, så er den samme eierandelen i alle selskaper. Ja, skjønner.
For det som har skjedd litt nå over tid, siden vi snakket sammen sist, og egentlig før det, men jeg merker økt trykk nå i min inbox på personer som lurer på om strategien alt i global indexfond har blitt dårligere. Og det handler om flere ting, men også dette med The Magnificent Seven. Hva er disse seven, kan du fortelle? Dette er de syv store teknologiselskapene, slik som Nvidia,
Apple, Microsoft, Alphabet, Facebook. Og hvor veldig mye av den avkastningen, det har vært fantastisk avkastning å holde et globalt indexfond de siste årene, men veldig mye av den avkastningen har vært fordi at disse selskapene har økt så mye verdier, disse sju selskapene.
Så alle de syv største selskapene i globale indexfond er disse teknologifondene, og alle er amerikanske? Det burde jeg dobbeltsjekket før, så det skal jeg ikke si helt sikkert akkurat hvordan. For det er jo andre store, altså ExxonMobil er fremdeles et stort selskap, men akkurat hvem som er... Men i alle fall de som har hatt den suverent største
verdietviklingen de siste årene. Og så må jeg tro ikke at verdietviklingen er særlig målt i et beløp. Hvis du tar størrelsen på selskapet, multiplicert med avkastning, så er det disse som virkelig har dratt avkastningen. At resten av markedet har faktisk ikke vært
så spektakulært. Og da er det et spørsmål, da får du både konsentrasjonsrisiko, men at veldig mye av markedsutviklingen avhenger av disse selskapene. Så det er gode spørsmål fra lytterne dine. Ja, fordi jeg leste en sted, kanskje var noe av det du sendte meg, men at en fjerde del av pengene som jeg nå setter i globalindeksfond er i disse syv selskapene. Ja, nettopp fordi det er markedsvektet, og fordi at disse selskapene har vært så mye.
Og utgjør det en risiko for oss som privatpersoner som investerer på denne måten? Absolutt. Men spørsmålet da bare, og en er å få det i perspektiv, og det andre er typevalg-alternativer. Altså sånn, å få det i perspektiv på to måter er at, det er at, ta for eksempel oljefondet, SPU, de har da sånne regionvekter, det er ikke trientidingsfondet,
innenfor det mandatet som Norge har. Det man gjorde var at man har hatt en overvekt i Europa, relativt til markedsvekter, og en undervekt i USA, også en neutralt vekt til resten av verden. Det betyr at mellom 2012 og 2020,
så var det slik at man hadde to og en halv ganger, relativt til markedsrekt, to og en halv ganger så mange aksjer i Europa som i USA. Det var fordi man tenkte at risikoen ble for stor ved å være så stort i USA? Ja. Og da, så argumentet var egentlig akkurat det samme som du stiller nå. Hva skjedde mellom 2012 og 2020? Jo, amerikanske aksjer steg masse.
Europeisk aksje gikk sidveis. Norge tappte over 600 milliarder kroner. Milliarder? Ja, milliarder. Men nå sier jeg at, og det er ikke for å kritisere finansdepartementet, de som tok den beslutningen. Den var greit begrunnet den gang. Ting kunne ha blitt helt annerledes. Det er tilfeldighetene spill på et vis. Men
Poenget egentlig og lærdomen nå er at argumentet den gang var akkurat det samme type. Det var at vi ønsket ikke for mye konsentrasjon i USA til amerikanske selskaper. Og så tappte vi oss. Og det samme argumentet var på dagsrytt 18 med en tidligere oljefondssjef tilbake i 2017-2018.
og diskuterte akkurat dette for at her var det alt for stor konservasjonsrisk hos USA og hva det vi har sett etterpå det er nettopp disse magnificensevene den fantastiske avkastningen med hatsiden er nettopp særlig verdt i USA Europa er igjen gått sideveis så det jeg skjønner bekymringen men allikevel hvis vi går tilbake så er det ikke helt åpenbart at
I disse historiske eksemplene så ville det jo faktisk vært å beholde denne markedsvekten. Og de som er kanskje størst kritikere av indexfondstrategien, de er jo nettopp forvaltere av aktive fond. Så hvordan skal jeg forholde meg til den informasjonen? Det tror jeg er rimelig å si at det er jo vanskelig
og argumentere med noen hvis levebrød er å selge noe. De har et direkte insentiv. Når de har tjent veldig gode, høye lønninger på å selge relativt sett dyre aktivt forvaltede fond, og de da følger sin posisjon av indexfond, så er det ikke rart at de da finner grunn. Men så høres det jo også ut hvis de sier «Hva hvis ett av disse syv store gjør det skikkelig dårlig?»
At det vil påvirke for mye, altså at den risikoen er en reell risiko. Og så skjedde jo det en dag i januar her, eller var det i februar? Ja, jo ikke sant, hvor det da, Deep Seek kommer, trenger ikke tippene til Nvidia, Nvidia faller masse. Ja, og Nvidia er da et av disse store syv. Ja, og som produserer da nettopp sånne brikker for kunstig intelligens. Ja.
Og hva skjedde? Jeg prøvde å se på mitt globalindeks om hva som skjedde de dagene. Det var ikke noe jeg tapte noe i. Eller det var fortsatt i pluss i år? Ja, pluss i år, nettopp. Det er i pluss i år. Så denne kombinasjonen, ja, markedet har gått greit. Til tross for all geopolitisk uro. Til tross for, det må vi kunne si, forferdelig politisk utvikling. Og det er fortsatt mye viktigere enn...
Men i alle fall uansett så selv med slik teknologi som DeepSeek, noe som egentlig var et sjokk til markedet, som førte til at Nvidia fallet, så har Index funnet opp. Fordi den dagen Nvidia falt mye, så var det mange andre selskaper som gjorde det fint. Og det er jo hele styrken med... Å være bredt i versjonisert nettopp. Så...
Alle som er nervøse for å fortsette med global indexfond, de vil du egentlig berolige? Eller mener at de har allerede valgt risikoen sin? Berolige synes jeg er vanskelig, og det er kanskje et budskap som er fryktelig, fryktelig viktig, det er at
Den fantastiske utviklingen som har vært i globale finansmarkeder, siden vi satt her og snakket sammen sist, det er ingen garanti for at den vil fortsette. Det er en reell risiko. Det kan være at du får en kraftig reprising av disse sju eller eventuelt mange andre selskaper. Nå ser det ut som...
verden faller fra hverandre slik vi trodde hvilken påvirkning det vil kunne få opp for aksjemarkedet etterhvert. Finansmarkedets funksjonsmåte, slik at jeg vil si at det er veldig risikabelt, men at nøkternt sett så er vel antagelig dette et mer ydmykt og bedre valg
enn det vil være for eksempel å da si her skal jeg plukke en forvalter og jeg kan både stole på denne personen eller denne organisasjonen hvilket grunnlag man reelt sett har for det og i tillegg som gjerne da har et mandat i et profil hva vet du om at den profilen er så veldig mye bedre enn det enklere å diversifisere brett
Så hvis jeg forstår deg rett, så ville du igjen, hvis jeg skulle tenkt på mine private sparpenger da, i stedet for å tenke hva slags fond jeg skal flytte de til, så ville du heller tenkt på totalporteføljen. Skal det være så mye aksjer? Ja. Enn hvilke aksjer? Ja, og så vil jeg... Nå avviker jeg fra... Så først, hvor mye aksjer...
Jeg tror det også kan være en god grunn til å tenke på valutasikring, ikke valutasikring. Ja, og hva er valutasikring? Jeg tror det har vært lurt å ikke være det de siste årene. Det har vært helt fantastisk. Krona har kollapset. Det har gått mye ned. Det betyr at hvis man har...
Aktiva som er omsatt i først og fremst amerikanske dollar, men også i euro, brittiske punn, japanske igjen, så betyr det at kroneverdien av disse, nettopp fordi kronene har svekket seg,
har økt enda mer. Slik at man har fått mye av den enorme gevinsten man har fått for usikrede globale indexfond. God del har vært at de har gått opp i dollarverdi, og så i tillegg har du fått en svekkelse av kronen, eller en styrking av dollaren, da du holder dollar. Så du har fått i både posesekk. Men spørsmålet igjen er, det er ingen grunn til å tro at historien kommer til å gjenta seg. Nei. Så hva skal jeg tenke på da, når jeg vurderer å valuta sikre aksjepengene mine?
Velge et valutasikre. Ok, det tar langt. Fordi at det som har vært argumentet, som er det store argumentet, for ikke-valutasikring, altså for å være usikker som du har vært, har vært det som skjedde først type finanskrisen. Fordi at da falt børsene kraftig, men så svekket krona seg kraftig også samtidig.
Begge deler skjedde, for flyktet dollar. Men det betyr at fallet målt i norske kroner var mye mindre enn fallet målt i amerikanske dollar. Så da fikk du en sånn støtdemping. Akkurat det samme skjedde i mars-april 2020, da covid. Markedene krasjet, men det gjorde også norske kroner. Så da falt det mindre. Så da hadde du den der forholdet at når markedet faller, så svekker krona seg.
Men der vi måtte ha hatt i årene etterpå nå, så har jo vært at markeder har steget, og krona fortsatt å svekke seg. Hvordan ser dette korrelasjons- eller samvariasjonsmønsteret ut? Det er jeg veldig usikker på, for da kan det jo være at vi kunne se at for eksempel at markeder kollapser og krona styrker seg. Da blir det dobbelt vondt. Ja, da blir det dobbelt vondt, ja.
Og det var det som skjedde for eksempel under dotcom-krasje på begynnelsen av 2000-tallet. Da var det nettopp at aksjemarkedet falt, og krona styrket seg, så da fikk du det motsatte. Og det er vel at dette korrelasjonsmønstret er neppe, eller åpenbart ikke stabilt. Så det kan i hvert fall være verdt å vurdere å
enten delvis eller fullstendig sikkerhet det har en kostnad å sikre seg så det er vanskeligere men i alle fall, dette er et spørsmål igjen men dette er et viktig spørsmål for akkurat som vi sa viktigere enn å forsøke å velge å forvalte eller å synes om hvor det er også viktig at vi ikke synser om hvor vi tror dollarkursen skal være eller hvor kronekursen skal være men det er bare, ønsker vi den variasjonen altså dette er usikkert ønsker vi den variasjonen eller ønsker vi den ikke
er vi komfortable med å leve med den, eller skal vi betale bittelitt? Mitt utgangspunkt er at jeg vet så lite om det valget, at jeg ikke var liten sikker på det, for jeg hadde ikke visst hvordan jeg skulle gjort det. Vanligvis, hvis man går til DNB eller KLP eller noen
De fleste har nærmest doble. Du har usikret og usikret alle samme fondene. Sånn at hvordan man gjør det teknisk, det gjør seg ganske greit. Men jeg er helt enig, det er fryktelig vanskelig å tenke på. Og der igjen, så poenget mitt er vel egentlig at, eller tilbake til det vi snakket om sykkelskuring. Dette er faktisk spørsmålene som kommer til å gjøre avkastning, både risikoavkastning. Og så finnes det ikke noen fasitsvarer.
Jeg tror kanskje et veldig godt utgangspunkt er globalt indexfond, billigste og usikret. Bare sånn, som et utgangspunkt. Gjør som du har gjort, men da kan man da begynne å tenke på disse andre spørsmålene etterhvert.
Fordi jeg fant en liste du hadde laget med hva som var viktig. Og der er vi nede. Der er problemet Google. Nede på syvende plass, så ligger da valg av aktive fond og enkelkapser. Og så er det så langt opp til de fem du mener er viktige, at det ikke var noe punkt seks. Men punkt fem var rebalansering. Når vi har et globalt indeksfond, så driver vi ikke med det, eller? Nei.
Nei, sånn at det er hvis du har en blanding type av banksparing og aksjesparing. Ja, hvis jeg har valgt at jeg skal ha det 70-30. For eksempel. Og så gjør aksjene det dårlig, så må jeg investere mer. Ja, eller vil du investere mer? Det er nødt til å ta et valg. Og nå sitter vi her og tar dette opp nesten vegg i vegg med Norges Bank, som forvalter oljefondet, men...
De har et faktisk fabelaktig godt arbeidsnotat om rebalansering. Hvis noen skulle ønske å nerde seg inn i det, men uansett. Noe av poenget der er at den eneste argumentet, altså noen som sier at rebalansering er å kjøpe billig og selge dyrt, det er det ikke. De slår det ganske klart fast. I noen tilfeller har det vært det, men det er ikke noe systematikk i det. Nei.
Men det det der mot deg er at hvis du har sagt for eksempel, jeg tror at det er riktig for meg å ha 70-30, og så enten så om aksjen faller og du er nede i 60-40. Alternativt, aksjen har gjort det kjempebra sånn som nå. Og du vil da plutselig sitte der med 85 eller 90 prosent aksjer. Bare fordi at aksjen har gått så bra og obligasjonen har gått sideveis. Så må du si, hva skal jeg gjøre da? Må jeg komme meg tilbake igjen til 70-30, eller skal jeg bare la det flyte? Og hvis jeg skal gå tilbake til 70-30,
Men hvis jeg har lagt en strategi, bør jeg ikke holde på den? Det er akkurat det. Og det var akkurat poenget til Norges Bank også. Hvis du har lagt en strategi, hvis du mener at den strategien er riktig,
så bør du holde den. Men da er spørsmålet bare hvordan gjør jeg det på en teknisk greie måte. Om jeg da gjør for eksempel det når jeg har noen bånd som for eksempel 60-40-80-20 eller 65-35. Ja, hvis det blir så skjevt i forhold til hva jeg gjør, da gjør jeg noe. Alternativt at man gjør det på type sjekker inn om en gang i halvåret eller en gang i kvartalet. Så ser jeg. Uansett.
går inn i hvert nytt kvartal, for eksempel 70-30, et eller annet sånt. Det som er forskjellen på kanskje det er deg, men i alle fall ikke meg, så er det jo sånn som oljefondet, de flytter jo potensielt markeder. Så det de snakker mye om er hvor de gjør det. Så de må tenke på hvilken prispåvirkning de har med de bevegelsene sine. Ja, det trenger ikke jeg å gjøre. Hahaha
Det går ikke utover Apple når jeg balanserer. Og så, videre oppover lista di, så kommer vi til dette med valutasikring, som vi nettopp snakket om, og da gjelder det vel om man skal valutasikre eller ikke. Ikke hvordan man valutasikrer. Eller? Jo, eller du kan også si, du kunne også vurdert, du kan si at...
Litt for det at samvariasjonsmønstret ikke er stabilt, så kunne du jo sagt at jeg velger for eksempel halvparten, 50-50, valutasikret, ikke valutasikret. Jeg spiller på alle hester. Jeg reduserer bare påvirkningen av valutakursendringer. Fordi hvis det ene skjer, så er jeg litt sikkerere enn det andre, og hvis det andre skjer, så er jeg litt sikkerere enn det andre. Ikke sant?
Og så har du på tredjeplass geografisk vekting. Ja, og der er det vel... Jeg er ikke sikker på om jeg ville ha gjort akkurat denne rekkefølgen slik som... Jeg tror kanskje jeg hadde dyttet den haken ned. Så takk for det.
Så valutasikring er viktigere enn geografisk vekting, tenker du nå? Jeg tror det, ja. Og når du også ser bare på hvilken... Geografisk vekting, der kommer du veldig tett opp mot det spørsmålet vi begynte å snakke om, konsentrasjonsrisiko. En ting er typ amerikansk økonomi, og så er det disse syv selskapene innenfor USA. Det er en del av typen geografisk vekting, men det er i hvert fall... Igjen så blir geogra... eller...
Nå driver jeg og tenker mens jeg snakker, og forsøker å svare på spørsmålet ditt. For det er noe med at nå snakket jeg litt sånn som jeg ville ha snakket om ting for tidligere i høst, eller all tid før, hvor man trodde at verden var ganske forutsigbar. Nå vet jeg bare ikke. Jeg synes det er fryktelig vondt å se på hvordan det vi trodde var...
stabilt og forutsigbart og regelstyrt. Men i alle fall, det kan kaste dette spørsmålet om en type regionallokering ellers. Men hvis vi hadde levd i den verden som vi inntil nylig trodde vi levde i, så vil jeg jo si at å avvike fra markedsvektet ville vært et veddemål på regionvektet. Men i alle fall, nettopp det er det veddemålet som for eksempel da oljefond eller finansdepartementet har tatt mye penger. Ikke sant at man...
Typisk skal jeg overvekte nærområder, eventuelt Europa, fremvokste markeder og så videre. Og det er jo veldig vanskelig å vite. Ja, utgangspunktet har alltid vært at man burde hatt markedsvekter som utgangspunkt. Men det er vanskelig å tenke på akkurat nå. Det du har helt på topp er forholdet mellom aksjer og obligasjoner. Ja.
Ja, og det var sånn som du snakket om, det er det aller viktigste. Det er mye viktigere enn hvilke aksjer man har. Ja, og det er det som er... Ja, og et annet argument, bare sånn siden vi er inne på det, jeg vet ikke om du... Men det er jo da type verdien av...
Det er en, jeg kan ikke, veldig verdiene av diversifisering. Så hvis du ikke har det på liste, jeg unnskyld at jeg kutter deg med det. Men det er at hvis du tar de modellene som jeg underviser til studentene mine, da på masternivå, eventuelt til også på PhD-nivå, så legger vi til grunn en stokastisk prosess. Hvordan skal du velge aktiv vei innenfor den?
Og hvis du tar disse standardmodellene som vi begynner med, så vil du finne at det er veldig store gevinster ved å gå fra en aksje til to aksjer til tre aksjer til fire. Men gevinsten ved å legge til aksjer blir stadig mindre. Og etter at du har noen typ 50-60 aksjer,
så er det ganske flott. Det er litt om lite å hente. Men i et globalt indeksfond er det over 1000? Ja, og eventuelt 8.300. Men det er en fabelaktig professor og akademiker, forsker på Arizona State, som heter Hank Bessenbinder. Han har skrevet noen veldig fascinerende
hvor han har gått gjennom konstruert avkastning, og hvor mye av denne globale indeksavkastningen som skyldes de forskjellige selskapene. I størrelse. Og hvor han finner, nå burde jeg ha frisket opp tallene, folk for elever bare kommer etter meg, men da er det type at, når han da ser på tallene mellom 1926 og...
et av paperne, i hvert fall til 2017, men har også gjort ting senere, så fant han at 65 prosent, tror jeg, omtrent to tredjedeler av selskapene, gjorde faktisk dårligere enn statsobligasjoner. Og omtrent 30 prosent gjorde det bare marginalt bedre, og nesten hele meravkastningen vi har fått i aksjemarkedet har vært type 4-5 prosent av selskapene.
Så det er noen veldig få selskaper som har drukket og skapt denne kapitalavkastningen. Sånn at det er igjen at den modellen vi begynner å... Jeg tror de er veldig nyttige, for de gir veldig mye innsikt i modellen vår. Ikke for å si det. Men hvis man hadde tatt de for bokstavlig, så leder de til helt gale konklusjoner. Fordi at...
Da betyr det at hvis du da ikke hadde plukket 50, så kunne du godt ha unngått, som du sa, indeksfondet ditt, langt over 1000, eller eventuelt 8000. Da kunne det vært at du unngikk alle de selskapene. Som gjorde det dårlig. Eller eventuelt de som gjorde det bra. Ja, ikke sant? Du bare satt med de som gjorde det dårlig. Ja, ikke sant?
Så modellene er hjelpsomme, men du er ikke helt enig med de? Det er en ting, men det andre er til å vise jo, absolutt hjelpsomme, så det var ikke sånn at jeg ville kaste ut det, kanskje bare passe på å legge enda større vekt på hvordan de er nyttige, når man underviser men det var ikke det, men det andre er den biten som er hvor verdifull diversifisering er og for det at det er nettopp det å ha det brede sånn at man for da enten kan du si, jeg er genial og jeg kommer til å finne akkurat de
som kommer til å gjøre det fabelaktig godt. Ja, nei, ikke jeg. Nei, nettopp, ikke jeg heller. Eller så bare kaster du ned til brett. Ja. Og som du da nettopp den brede diversifiseringen enda mer er verdt. Og da er det jo en gang til spørsmålet din, fordi at det har vært...
Jeremy Siegel, professor på Wharton, han skrev en veldig berømt bok som heter Stocks for the Long Run. Som var nettopp det, ikke sant? Holde aksjer, det var der vi var nettopp. Hvor viktig det var å holde aksjer. Lange løp, men hvor da hvis du tar denne Hank Bessebinder, altså han som skrev denne studien som jeg nevnte, så vil jeg si The Stock Market for the Long Run. Det er ikke bare å eie noen aksjer i det lange løp, men faktisk eie markedet i det. Det er å eie markedet
som har vært en god sparestrategi. Men når du sa at en del av aksjene også gjør det dårligere enn obligasjoner, jeg har tenkt at man tar inn rentepapirer kun for å senke risiko, ikke for å beholde avkastning. Nei. Men det kan det i noen tilfeller... Av og til er det ikke sant at markedet har gjort det betydelig bedre, totalt. Men det er liksom bare, hva er det? Og det betyr egentlig også kanskje bare at aksjer er risikabelt. Ja.
kanskje veldig risikabel av disse andre noen som har gjort det forferdelig dårlig på et godt konkurs mens rentepapirene har holdt seg litt rand men i alle fall, der igjen både verdien av diversifisering men også denne type verdien av å holde hele markedet på det langsikt bra du sendte meg noe som jeg så en et sitat her som jeg tror du har tatt med fordi du ikke er enig men nå skal jeg lese det så får du si hva du mener om det etterpå
Som passiv investor, altså en global indexfond-investor, har man rett og slett gitt opp en velger å være gratis passasjer i prisdannelsen for aktiva.
Gjør du dette bare for å... Nå synes jeg vi hadde det så hyggelig her, og så begynner du å provosere på den måten. Neida, min mistanke er at du ikke er enig, men for å spørre på en annen måte, gjør det noe å være gratispassasjer i prisdannelsen for aktiva? Absolutt ikke. Altså, jeg mener, dette er kapitalisme på sitt beste. Jeg er jo serviceagent, man kritiserer. Dette er kapitalisme på sitt beste. At vi er gratis... Eller, det er en velfungerende markedsøkning. At vi er...
gratis passasjerer når vi går ut og handler så er det ikke slik at vi gjør noen fundamental analyser av hva appelsiner måtte koste ja, nå mente du sånn handel jo, aksjehandel, men også handel alt vi gjør, alle de transaksjonene vi fungerer i en markedsøkonomi der, hva skal jeg si
Prisen på en appelsin reflekterer på et eller annet vis. Kostnaden ved å dyrke den, kostnaden ved å transportere den, få den i butikkene, og så videre. Og det aksepterer vi. Ja, eller vi eventuelt velger, vil jeg kjøpe appelsin eller ikke kjøpe appelsin? Dette fungerer prissignaler. Det er det ene, men det andre er jo at de som da presenterer denne typen argumenter, de
Jobben deres er jo nettopp å produsere informasjon. En god analytiker produserer informasjonen, selger den informasjonen, handler på den, eller eventuelt at noen andre handler på den. Da har de allerede fått betalt. Det er ikke noe slik at du har gratis passasjer. De analytikerne jobber ikke gratis. Det er ikke noe slik at det er noen som sitter der og...
og som går på jobb uten å få betalt. De får svært godt betalt. De har fått betalt. Hvis de eventuelt produserer noe som er verdt det, så vil andre betale for det. Folk har gjort opp noe, ikke noen gratis passasjer. Nei. Av bare å da handle det som finnes. Og det siste er at, litt sånn som vi snakket om innledningsvis, er at risiko er reelt. Selv om det har vært en...
fenomenalt god avkastning de siste årene. Egentlig de siste 20 årene. Ja. Til tross for finanskrise, covid, jævskrise, så har det vært fenomenal avkastning. Så trenger ikke det å gjenta seg. Risikoen er reell. Det kan være at man får null eller negativ avkastning de neste 20 årene. Jeg kan ikke bare en gang si sånn at det man gjør ved å kjøpe aksjer er å bære en del av denne risikoen.
Den avkast man får er fordi man bærer reell risiko. Og det er definitivt ikke å være gratis passasjer og være villig til å bære risiko. Man vet at man kan også tape. Og det er en risiko man tar. Og det er det man også får betalt for i gode tider. Så vi håper at gode tider skulle fortsette.
Ikke de som kanskje er i en startfase med investering, de vil jo kanskje håpe at det går ganske flatt eller litt nedover om ti år siden. For alt, absolutt. Ja, men det vet man jo. I fjor, mine indeksfond ga meg jo en hel årslønn. Og det kan jeg ikke regne med hvert år. Definitivt ikke. Nå kommer vi til lytterspørsmålene om indeksfond.
Da begynner det med hvilke faktorer bør man se til når man investerer? Jeg vil bruke minst mulig tid. Da vil jeg gå til nettopp akkurat slik som vi har sagt om. Da vil jeg gå til at utgangspunktet ditt bør være et globalt indexfond uten valutasikring, som har lavest mulig forhold til skulder.
Jeg var glad du svarte det nå, for hvis du hadde svart noe annet så hadde jeg ikke... Nei, hør deg, nå skal du sette deg ned og så kan du finne disse. Ta det dyreste, da får du hva du betaler for. Nei, det var med dårlig spuk. Men... Uten valutasikring. Ja, men... Lavest kostnad. Ja, det er et godt utgangspunkt, slik at...
Det er veldig deilig at det smarteste er så ukomplisert. Ja, og ikke trenger å gjøre det. Og så kan jeg gjerne si, for stresset i og for seg, det var det første spørsmålet ditt, at jeg sier ikke at dette er det eneste svaret. Men jeg tror det som i hvert fall er ganske sikkert å ha gitt spørsmålet fra lytteren din, er at dette er et veldig godt utgangspunkt. Begynn her.
Også eventuelt, jeg kan ikke gå ned over disse andre virkelig vanske spørsmålene, hvor mye valutasekring, hvordan eventuelt hvis du har banksparing, skal det være heller obligasjoner, hvordan skal jeg se på obligasjonsportfølje, av disse spørsmålene etter hvert. Men eventuelt da, hvis man skulle mene det, se og...
ha en aktive fond eventuelt gjort et veddemål, men da må man vite at det er et veddemål, at man sier at jeg vet bedre enn alle andre. Men det er også helt greit å gjøre. Noen synes jo at det er kjempegøy. Ja, men det er et veldig godt sted å begynne. Å ha en sånn base for strategien sin. La oss gå en gang til inn på kostnader. For det er en som spør, er det sant at banken tar gebyr for fond? Ja, eller i hvert fall forvalterne tar gebyr for fond.
Og det er det du virkelig kan kontrollere, og det er kjempeviktig, ikke sant? Akkurat sånn som du sa, om du betaler 0,20 prosent eller 1,20 prosent, har kjempe mye å si på sikt. For det betyr at forskjellen da, 1 prosent, det betyr at den som har forvaltet pengene dine, tar 1 prosent av pengene dine hvert år og putter inn dem. Over 10 år er det for eksempel over 10 prosent av pengene dine. Ja.
For en vanlig misforståelse er at den prosenten tar de av gevinsten. Men også når fondene går dårlig, så går den samme prosenten. I gode og dårlige tider. Det går av andelen av sparepengene dine. Og så, nå bare stiller jeg etter, skal vi se. Jeg lurer veldig på å selge meg ut. Men hva skal jeg da investere i? Og er det smart å selge seg ut?
Dette tror jeg er det mange står i nå, fordi de leser disse tingene med at det er for sentrert rundt disse amerikanske aksjene. Jeg solgte meg ut av mine fond nå fordi jeg har kjøpt et hus. Og da fikk jeg veldig mange, ja, er det lurt? Skal vi selge oss ut alle sammen nå? Men jeg gjorde det jo ikke av risikohensyn. Jeg gjorde det jo av privat hensyn. Men det har nok gjort at jeg har fått en del, oi, skal vi selge oss ut nå? Og det tror jeg du alltid, ok, så her er det to...
En er at veldig ofte, eller hvis man går tilbake i historien, så har det vært veldig lett å, det har vært mange ganger det har vært panikk. Og det har sjeldent vært fornuftig å følge den panikken. Ja, apropos, jeg husker jeg var på Dagsnytt 18, og diskuterte etter at, jeg tror det var høsten 2018, så falt børsen en del. Var det noen som argumenterte for at
nå burde oljefondet selge seg ned i aksjer. Nå burde det være noen gode folk på broen som kunne ta slike beslutninger. Og da tror jeg vi sånn nesten klokk er i hvert fall. Jeg står for det, det var ikke noe for å si, men
at da var det noe å holde på strategien, og da tror jeg man traff klokkerent på bunnen. Så de som da argumenterte for at man da burde selge seg ned, de hadde da tapt hele avkastningen som da kom senere. Men jeg forstår, eller eventuelt at hvis man da hadde bare dumpet alle aksjer i...
april 2020 under covid når alt så som mørkest ut da hadde du i så fall også nesten klokker enn truffutbytten og apropos det vi snakket om i steg eller stocks for the long run eller stock market for the long run det betyr nettopp at man holder seg fast så det er det ene, nummer to er hvis man skulle gjøre det så må man også ha en god tenkende og en god strategi for å komme inn igjen eller hva skal til for at jeg er inn igjen mm
For det som er veldig problemet er at hvis du da går ut, så kommer du da aldri inn. Altså, er dette riktig tidspunkt? I stedet for bare å ok, nå står jeg i det last og plast. Fordi du må treffe rett to ganger hvis du skal selge deg ut. Du må ta riktig utgangstidspunkt og riktig instekts. Men det tredje er vel bare at jeg må innom at som samfunnsinteressert eller som aviser og nyhetsleser så er
Jeg er jo fryktelig bekymret nå, jeg også. Så det var ikke sånn for å kjimse av bekymringene. Hva er gode grunner for å bytte fra et indexfond til et annet? Veldig godt spørsmål. Kjempegodt. Jeg vil si en, bare kostnader. Hvor mye varierer kostnadene for et indexfond? De varierer ikke mye, men jeg er likevel bevisst på det. Alle penger er spart. Godt og viktig. To, hvor mye...
håndspåleggelse de gjør. For det er litt overraskende. Da snakker du om at de gjør ting på grunn av bærekraft eller andre hensyn? Nettopp. Og som ikke alltid virker like... Det virker litt arbitrært. Det virker litt tilfeldig, akkurat hva de har gjort. Og når omfanget også er...
ganske stort så blir det ikke et indexfond lenger det er ikke et indexfond det er egentlig en sånn håndspåleggelse av aktiv forholdning som de driver og det har vært blant annet noe Dagens Engelsk skrev om det for en dag eller to siden det som Nordnet gjør jeg må innrømme at jeg burde vite men jeg må innrømme at jeg har sånn naivt trodd at selger du noe som kaller seg indexfond så er det et indexfond og ikke noe som hvor det er noen som sitter der det er jo hele argumentet er at de ikke skal rote i det ja
Og så det tredje er at litt sånn som vi var inne på først, er at dette er litt formidling, er at jeg tror at vi litt for ofte tenker på indexfond nærmest som, eller analytisk og akademisk som svaret, men at
hvis vi heller tenker på en del sånn, er at en er at vi får bred diversifisering, og det andre er stordriftsfordeler i kapitalforholdning, bredt definert. Og stordriftsfordeler, en er å begrense hvor mye penger man bruker på analyti, altså sånn, ren spekulasjon. Men det er også slik som noe som oljefondet, særlig under tid tidligere oljefondsjefene, har gjort fremdragning slik som valut, nei, aksjeutlån,
Det er noe som for alt er noe man kan drive med. Det er slik som å ta concessions, altså at de får rabatter ved store kapitalutvidelser.
det er slik at de da ikke nødvendigvis holder akkurat indeks til et hvert tidspunkt. At de sørger for at når de får kapital inn, at det kanaliseres på effektive måter. Altså at de bare, vi kan ikke forsøke å skru på alle, alle bryterne, og nettopp fordi at poenget er diversifisering, så blir resultatet gjerne et indeksvond. Men det er ikke nødvendigvis slik at du er nødt til å holde akkurat
akkurat lista hver dag. Og det betyr ikke at du driver noen håndspillegger som skal synes om enten verdier, eller om at du skal synes om noe bærekraft, eller mer eller mindre bærekraft, men at det rett og slett bare er en effektiv operasjon. Og slik som da, DNB har da noe de kaller enhanced indexing, som er nettopp da med tidligere oljefondsfolk, eller nesten de som jobber med indexfond i alle
Norske forholdninger, de har en eller annen bakgrunn for en BIM. Eller i hvert fall i veldig stor grad. Men i hvert fall, jeg synes det er veldig spennende det som DNB gjør, og som de kaller det enhanced indexing, som da tillater litt større avvik, men nettopp da for å utnytte alle de marginene de kan, som kan resultere i at de da...
Og så, jeg vet ikke hvor lett det er for deg å svare på alt dette, men det er en som lurer på å ha en europeisk indeks eller andre markeder i stedet for en global indeks med tanke på utviklingen i USA. Og ta USA helt bort. En, jeg vil si, da er det et aktivt vedmål. Ok, du får europeisk diversifisering, du kan få lave kostnader, men du er da mindre diversifisert enn du ville vært globalt. Og hvis du hadde gjort det for...
15 år siden, så hadde du, hvor det har vært en fantastisk utvikling i globale markeder. Og da ville du mistet alt det. Du hadde mistet alt sammen det. Sånn at da må du vite at du tar et eller ta vedermål med åpne øynene. Ja, helt bevisst. Er et forvaltet fond lurere i ustabile politiske tider som nå? Det finnes relativt billige slike fond nå også.
Hvorfor de har tatt en strek mellom forvaltede fond? At det er lurere i ustabile politiske tider? Jeg har vanskelig for å si hvordan disse aktive fondene, eller hvorfor de valgene de måtte ta, skulle være bedre. For de sitter jo på å få noe mer informasjon. Nei.
Jeg har 15 års tidsperspektiv. Er det ok å bare ha global indexfond, eller bør man diversifisere? Jeg mener at man kan vurdere hvor mye risiko man ønsker å ta. Bør du da også ha 100% aksjer, eller bør du også ha obligasjoner? Ja, heller tenke på det, fordi diversifisert er hun jo. Ja.
Ok, det går mye igjen her. Hva med det etiske rundt indexfond? For disse fondene er jo fulle av shady selskaper. Dette er et kjempevanskelig problem. Det jeg tror er at vi må ha et veldig nøkternt og realistisk forhold til hva det betyr å være aksjonær, eller aksjeier, i en forstand at
Hvis vi for eksempel gjør noen etiske eksklusjoner, så gjør vi ikke verden bedre. Det er ikke slik at de selskapene du og jeg trekker oss ut, heller ikke oljefondet trekker seg ut av, får noen mindre penger. De får ikke noen mindre penger til å drive med det de holder på med. Men det betyr ikke at jeg ikke, slik som for eksempel oljefondets eksklusjoner, som er en grei liste, øh,
Ikke stå fullt inne for noe slik, det er noe jeg også ville ønsket selv. Men det jeg ønsker er at jeg sier, jeg ønsker ikke å motta utbytte fra enkelte typer virksomheter. Altså jeg ønsker ikke å motta utbytte fra tobakselskap for eksempel. Jeg må gjennomføre at personlig også, sånn i forhold til norsk aksje, jeg har veldig problemer slik som for eksempel spilselskaper eller forbruksrådsmanker. At jeg mener at dette er en
dette er en type virksomhet jeg ikke ønsker å motta utbytte fra. Men jeg har ingen illusjon om at det gjør noe med omfanget av virksomheten. Så skjønner jeg hva er forskjellene. Du tror ikke at det aktive eierskapet eller aktiv utestengelse gjør noe med problemet? Nei, det er vi nødt til å løse gjennom. Eller løse eventuelt hvis Magneok mener at det er et problem så må man løse det gjennom politisk handling. Sånn er det bare en illusjon å tro at
jeg gjør noen forskjell, men ved porteføljevalget mitt, men det betyr jo ikke at jeg ikke har lyst til å ta et aktivt, og si at dette er utbyttere jeg ikke ønsker å motta. Men det som i hvert fall er med norsk foraltede indexfond, er jo da at de da har den samme eksklusjonslisten som oljefondet. Sånn at så kan man ønske, men i alle fall da har du et ganske stort
sett av selskapen man har allerede ekskludert. Det var det. Er det noe mer du vil si som vi ikke har vært inne på rundt dette med globale indexfond som investeringsstrategi? Jeg kunne vel sitte her og prate i timesvis. Jeg synes jo dette er veldig spennende og gøy. Og det synes jeg var veldig hyggelig med. Jeg tror du har kommet til å holde de viktigste spørsmålene. Takk skal du ha for at du kom og delte med oss. Tusen takk for at jeg fikk være med.