Lyreko
Godt nytt år, og velkommen tilbake til en ny episode av Pengesnakk podcast. Podcasten hvor jeg, Lise Vermelie Kristoffersen, snakker om penger. Stort sett om penger. Litt andre temaer og litt andre personer også, som er inne om å dele noe klokt. Men mest meg. Jeg som fant ut at det var smart å vite hva som var smart å gjøre med pengene våre. For da kan vi ta smarte valg. Høres kanskje ikke så smart ut å si smart tre-fire ganger i sammensetning, men...
Nytt år, nye muligheter. Er det ikke litt sånn da? For meg føles det veldig som en ny start nå, dette nye året. Tilbake med pengesnakk podcast etter en liten mamma-permisjon. Det er stas. Både stas å få bli mamma igjen, men også stas å være tilbake på podden. Siden vi snakket sammen sist, eller snakket sammen, jeg snakket inn i denne mikrofonen, så har det skjedd litt av hvert.
2. oktober ble jeg mamma for andre gang, og jeg var veldig usikker på hva jeg kom til å føle når babyen er her. Kunne det bli sånn at jeg ikke hadde lyst til å tenke på penger, eller podcast, eller noe som helst annet enn den lille søte ungen? Eller kanskje det føltes helt feil å i det hele tatt ha litt pause fra pengesnakk?
Det som skjedde var på en måte begge deler. Jeg er glad for at jeg ikke hadde noe press på meg om å levere noe som helst på podcast eller noen andre plattformer de første ukene. Vi sleit veldig med å få til amming, dagene bestod jo for det meste av det. Samtidig har det vært rart å ikke være pengesnakklise.
Dette er jo ikke bare jobben min, det er jo hvem jeg er. Så nå er jeg veldig glad for at Tom har permisjon et par dager i uken, sånn at jeg får drevet litt med pengesnakk igjen, samtidig som jeg er mamma. For mine jobbetimer kan jo fordeles litt utover i uka. Det er jo ikke noen sjef som sier når jeg skal sitte på kontoret mitt og ikke. Så jeg har det jo veldig fleksibelt, og kan gjøre litt
Når jeg er mest kreativ, eller når babyen sover, eller når Tom er på trilletur, eller ja. Samme det, her er jeg i alle fall. Takk for alle meldinger om når kommer podden tilbake, eller at dere gleder dere til at den starter opp igjen. Det er veldig hyggelig, og det er gøy å være tilbake.
Jeg har planlagt litt fremover også, hva jeg skal snakke om her i podcasten, så jeg håper du er klar for mer pengesnakk fremover, for det kommer en episode hver uke nå. Jeg synes jeg hører overalt at folk er drittlei av drittåret 2020, og superklar for det nye.
Så skjønner jeg det ikke helt, for det er jo ikke sånn at vi ble kvitt koronaen i romhjula, men samtidig er det jo fint at vi har en så positiv innstilling til dette nye året. At ting blir bedre i 2021. Jeg tenkte å ha flere gjester innom podden i år. Vi får se om det blir mulig etterhvert, men dere må i starten regne med at det blir mye lyse her. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte etter tre måneder uten podding.
Men jeg tenkte at denne første episoden skal handle om å sette seg mål for året. Jeg har skrevet noen tanker om det, en liste som du kan finne på bloggen, pengesnak.no-blog, altså med en g. Så du trenger ikke å ta notater hvis du tenker at du vil sette deg mål etter å ha hørt denne episoden om hvordan sette mål og hvordan nå dem i 2021.
For deg som har kjøpt pengesnakk Almanac, så ser du at jeg er veldig opptatt av dette med å sette mål. Flere av dere har tatt kontakt med meg og spurt hva jeg bør ha som mål for neste år. Hvor mange mål skal jeg ha, og hva bør være målet mitt? Vi begynner med det. Det er jo ikke noe jeg kan bestemme for deg. Vi har ulik bakgrunn. Noen av oss investerer masse, og trenger kanskje heller å ha som mål å komme oss opp av sofaen og begynne å trene.
Tipset mitt for å bli mer aktiv er forresten å ha skritteller klokke, i hvert fall for de av oss som blir motivert av tall. Det regner jeg med er en del av dere. Noen av oss vil bli bedre ektefeller, andre vil få det ryddere hjemme, lese flere bøker, masse ulike mål. Fokuset her i dag blir nok de økonomiske nyttårsforsettene og målene. Det er jo stor variasjon innen dem også.
Men samtidig litt flere likheter. Det er flere likheter mellom sparing og gjeldsmednedbetaling enn mellom trening og sparing. Har du som mål å betale ned kreditkort eller forbrukslån, så kan du gjøre veldig mye av det samme som en som har som mål å investere mer i aksjer i løpet av året. Å snakke til dere er å snakke til veldig ulike økonomiske utgangspunkt.
Og det er veldig fint, synes jeg. Det er fint å se hvordan dere lærer av hverandre og diskuterer inne på Facebook-forumet vårt, men det gjør også at eksemplene jeg kommer med kanskje virker helt fjerne for deg. At jeg snakker om småpenger når du er steinrik, eller at jeg snakker om summer som du bare kan drømme om.
Så ta, hvis jeg har noen tall eller eksempler, så ta de med mange klypesalt. Det er bare tall for å illustrere. Jeg vet at jeg er ferdig til å bare kaste ut ulike tall og summer. Ikke heng deg opp i det og tenk, så mye har ikke jeg muligheten til å spare. Eller, det der er ingenting for meg. Ta med deg innholdet over til din økonomisk situasjon, og bry deg ikke så mye om akkurat tallene. Ok, hvor starter vi?
Jeg anbefaler deg å meditere litt. Vi trenger ikke å kalle det meditering hvis du ikke føler at det er noe som snakker til deg, men sett deg ned og tenk så dypt du kan. Skikkelig dypt. Skrell vekk alle lag med hva andre forventer av deg, eller hva du tenker er det neste på lista over ting du bør gjøre eller skal gjøre, eller hva som er vanlig, hva folk rundt deg gjør, eller hva du ser på sosiale medier.
Prøv å kjenne langt inne, hva har du noe du har lyst til å oppnå? Hva vil du? Hva kan bli bedre? Hva kan du gjøre bedre? For det målet du setter opp, det må være noe som du har skikkelig lyst til å nå. Jeg sier det igjen, for det er kanskje det viktigste jeg kommer til å si i dag. Målet ditt må være noe du har skikkelig lyst til å nå. For hvordan skal du ellers finne motivasjon?
Det finnes jo andre typer, altså mer yttre motivasjon. Du kan få motivasjon av å dele målet ditt med andre, altså at du blir holdt litt ansvarlig fra andre, eller konkurrere med andre, eller spare sammen, trene sammen og sånt. Men de målene du ikke har spesielt lyst til å nå selv, de blir utrolig vanskelig å nå. Og er det sånn at det ikke er noe spesielt du har lyst til å oppnå i 2021, så må du ikke sette deg et mål.
Men hvis det er noe du vil oppnå, du vil bli bedre på noe, sterkere, rikere, hva som helst, et definert mål vil øke sannsynligheten for at det skjer. Jeg har spurt dere inne i Facebook-gruppa hva dere har som økonomiske mål i 2021. Og mange av svarene var sånn som dette. Bruke mindre penger og spare mer penger. Supert mål det. Flere av dere sier at dere vil bruke mindre penger på tull.
Og det er jo helt i min ånd å bruke mindre penger på tull. Men det målet «bruke mindre og spare mer», det bør jobbes litt med. For hvordan har du tenkt til å gjøre det? Og hva er det du egentlig har tenkt til å gjøre? Det blir litt for diffust. «Bruke mindre og spare mer». Hvordan bruker mindre mindre enn hva? Tenker du på summen du brukte i hele 2020-
Eller skal du bruke mindre penger på kategorier som, ikke på alt, men på noe? Mindre penger på shopping, mindre penger på mat? Er det noen spesielle områder du vil kutte på, eller er det alt? Og vet du i det hele tatt hva du bruker nå, hver måned, eller hele året, siden målet er å bruke mindre? A goal without a plan is just a dream. Er det en eller annen klok person som har sagt? Og det er sant.
Hvis vi lager en plan, planlegger hvordan vi skal nå målet, og setter opp et mål som er litt tydeligere definert, så er det ikke bare en drøm, da er det noe du kan starte med i dag og jobbe mot, da vet du hva du skal gjøre, og det øker sjansen for å lykkes. Og det beste er om målet er så tydelig at det faktisk hjelper deg å ta avgjørelser. Hvis du sier jeg skal bruke mindre penger på mat og klær, det er bedre. Hvis du vet hva du brukte i fjor da,
La oss si at hvis du sjekker kontodeskriftene fra i fjor, finner ut at du brukte 8000 kroner på mat hver måned, så kan målet ditt være at jeg skal bruke under 5000 kroner på mat hver måned. Det gjør at jeg kan spare 3000 kroner hver måned. Definerte tall kan jo være en motivasjon i seg selv, men først og fremst gjør målet ditt målbart, og det kan hjelpe deg å nå det, fordi du kan sammenligne summer hele verden.
Du kan si om du klarte det, eller ikke. Og det jeg skulle inn på, at målet kan hjelpe deg å ta avgjørelser. La oss si at du får lyst på sushi. Og det har du hatt hele måneden kanskje. Og det er 12 dager igjen av måneden. Du har brukt tilsammen 4000 kroner på mat. Så da er det 1000 kroner igjen, og det er budsjettet på 5000. 12 dager igjen. Så hvis du kjøper sushi nå, så må du tenke veldig mye på matbudsjettet resten av måneden for å få det til å gå rundt.
Eller et enda tydeligere eksempel, hvis du har brukt 4900 kroner på mat, sushi koster 129, da blir det nei da. Hvis du skal nå måle ditt om å bruke under 5000 kroner på mat, og kunne spare 3000 kroner hver måned. Så å definere det mest mulig er bra. Men hvis du ikke vet hva du vil ha som mål, så kan du ha et sånt sparemål. Altså, ikke...
Ikke at du sparer til et hus, eller en ferie, eller bryllup, eller hund, eller ny telefon, eller noen interiørgreier, eller hva som helst. Men du kan fortsatt ha et sparemål. Jeg setter meg alltid et sparemål i sum. Altså hvor mye skal jeg spare hvert år? Det gjorde jeg ikke i fjor. Og i år har jeg vridd det til hvor mye jeg skal investere. Så målet mitt for 2021 er å investere mer enn jeg gjorde i 2020.
Det skal jeg snakke mer om i neste episode, hadde jeg tenkt. Det kan hende at du skal sette opp målet ditt. Altså at du skal gå ett skritt tilbake når du setter opp målet ditt. Sånn at i stedet for å si «Jeg skal spare 100 000 kroner i 2021», ha det du må gjøre for å klare det som mål. Altså, «Jeg skal bruke klærne jeg allerede har». Da, hvis du klarer å oppnå det målet, så kjøper du jo ikke noe nytt, sant? «Jeg skal ha med min egen mat og ikke kjøpe noe på farta».
Det snakket vi om i episoden med Elin Hellander også, hvordan hjernen din har ikke peil på penger. Så du må sette opp målene dine på en litt smidere måte. Ikke bare et tall, for et tall blir bare et tall. Du må vite hva du skal gjøre for å klare å oppnå det tallet som du har satt opp. I fjor gjorde jeg en feil, som jeg kan dele med deg, sånn at du kan lære av det. Det var at jeg hadde alt for mange mål.
Jeg trodde jo til og med selv at jeg hadde for mange mål, men jeg hadde så lyst til å bli perfekt på alle områder. Og så ble det alt for mye. Det ble vanskelig å fokusere på målene når jeg hadde 17 forskjellige. Og så kom korona, og jeg ble gravid, og jeg kan sikkert finne på enda flere unnskyldninger også. Men å heller ha færre mål som er godt definerte, som du virkelig ønsker å nå, og å lage en plan for å nå målene, er det jeg tenker fungerer.
Så i år skal jeg kun ha investeringsmålet mitt som mål i privateøkonomien, og så har jeg noen mål i businessen, som er mer planer egentlig enn mål. Jeg har planlagt hva jeg har lyst til å lage til dere, og hva jeg har lyst til å oppnå med det. Og mye av det henger sammen også, altså de punktene som går på inntjening. Hvis jeg skal nå investeringsmålet mitt, så må firmaet mitt tjene penger også. Jeg har en liste med forslag til økonomiske mål du kan ha,
Altså summene du skal spare eller betale gjeld eller investere, det må du definere selv. Men en liste med muligheter, hva du kan måle, hva du kan sette opp som mål. Så hvis du trenger litt inspirasjon, så kan du høre etter nå, men husk det viktigste da. Du må like målet ditt. Det første er å betale ned på dyr gjeld.
Den kan jo være kanskje litt vanskelig å like, og den kan høre kjedelig ut, men hvis du har denne type gjeld, gjeld med over 10% rente, du må klare å finne en motivasjon. For dette vil vi ut av. Prøv å sette inn i hvordan det vil føles når gjelden er mindre. Kanskje ikke du klarer å bli kvitt alt i år, men at du får den mye mindre.
Mange av summene dere har i den type dyr gjeld er liten nok til at det er mulig å få det til på under et år. Fordi det er ikke så mye, det er kanskje et maksakreditkort, eller noen regninger som har gått i en kassu. Den gjelden ødelegger for resten av økonomien din. Den er alt for dyr. De høye rentene får helt vondt i magen av, og jeg ser at det ...
Det ødelegger friheten din, det ødelegger mulighetene dine. Så ikke spar til noe annet. Ikke invester pengene selv om det høres gøyere ut. Du får faktisk aller best avkastning ved å være så snill mot deg selv at du betaler den dritgjelda. Hvis du har, la oss si, 100 000 kroner i den type gjelda, og den vokser jo, så vi bør jo ikke tenke at det her betaler vi litt og litt på i årvis, og så går det fint.
Hvis vi strekker det ut i tid, så får vi aldri tatt den igjen. Så her bør vi kjøre på med en gang.
Du kan gå inn på pengesnakk.no skråstrekk frossenfebruar og melde deg på det. Jeg har ikke snakket noe om det enda, men det kan du også gjøre om du har gjeld eller ikke gjeld i februar, så kjører vi en challenge, eller hva jeg skulle kalle det. Jeg vil ikke fortelle helt enda alt vi skal gjøre i februar, men legg igjen e-postadressen din på pengesnakk.no skråstrekk frossenfebruar, så går du ikke glipp av noe av infoen om det. Jo, hva skulle jeg si?
Betalende gjelder. Hvor mye ser det ut til at du kan klare å betale ned hver måned? Får du betalt ned noe nå i januar, februar? Kan du gjøre noen grep for å øke de månedlige innbetalingene? Eller er det noen grep du kan gjøre for å betale inn en litt større sum penger en eller to ganger? Sett målet i antall kroner du vil betale ned totalt i 2021, og så fordel det på månedene du planlegger å betale det ned i.
Samme med sparing, som er forslag nummer to. Sparing på bankkonto. La oss si du vil få på plass et økonomisk sikkerhetsnett, som jeg kaller det, en bufferkonto. Du vil ha 50 000 kroner der, eller 10 000 kroner. Stegene du må gjennom er de samme som for han eller hun som har dyr gjeld. Med unntak av å få oversikt, hvis den dyr gjelden er plassert forskjellige steder, den oversiktsteget kan du hoppe over hvis det er sparing som er målet ditt for året.
Men du må også definere hvor mye skal du ha spart i løpet av året. Og gå ned måned for måned. Hva kan du og må du gjøre i januar for å nå ditt 2021-mål? Det kan jo også være en både-og her. At januar, februar og mars brukes til å betale på dyr gjeld, og så er det sparing til buffer eller noe helt annet fra april. Det er jo ikke sånn for de fleste av oss at sparepotensialet vårt er likt alle måneder.
Å spare potensialet, det betyr hvor mye du faktisk har muligheten til å spare. Det er ikke likt fra måned til måned. Så gå virkelig inn i det og tenk, hvor mye kan jeg få til å betale ned, eller spare, nå i januar? For nå vet du jo allerede litt hvilke regninger som kommer, du vet hva du har på konto, du vet kanskje hva lønnsutbetalinger eller andre ting blir i januar. Hva med februar? Er det noe overskudd der? Eller kan du gjøre noe for å skape et overskudd?
Til sommeren, hvis du får feriepenger, er det penger du kan bruke til sparing, eller hjelpsbetaling, eller investering. I slutten av året, halv skatteinbetaling. Noen av dere har jo da mer enn vanlig å spare i desember, mens andre bør kanskje sette sparingen mer realistisk til null, hvis dere har storfamilie, eller hvis det går mye penger i desember.
Poenget er, hvis målet ditt er å spare, la oss si det er 100 000, så kan du godt dele det på 12, og si at det er det du skal spare hver måned. Men hvis du vet at du ikke kommer til å spare penger i juni, eller i desember, eller i juli og desember, kanskje juli er mer feriemåned, så del beløpet heller på 10. For da er målet ditt 10 000 i måneden, ikke 8333 som det ville vært om du hadde hatt 12 sparemåneder.
Så da må du vite allerede nå, ok, det er 10 000 i måneden disse første månedene, sånn at du ikke begynner med å spare 8-9 000, og så kommer du til sommeren, der er det ikke noe sparing en hel måned, og så ligger du langt bak og har masse å ta igjen til høsten, når du også vet at i desember, da blir det ikke mye sparing. Så tenk litt på det allerede nå, hvilke måneder du har muligheten til å spare,
Kanskje har du også sommerjobb da, og vet at, nei, juli er jo ikke en måned jeg sparer ingenting, det er en måned jeg kan spare 15 000. Og hvis desember for deg er en måned du kan spare likt som alle andre måneder, så blir det 7 727 kroner å spare i måneden. Bortsett fra i den sommerjobb måneden da, når du dobler på grunn av sommerjobb, eller skattpenger, feriepenger, hva vet jeg.
Kanskje du også kan få inn ekstra penger for å nå et mål. At du kan sette målet litt høyere enn det du tenker ser mulig ut i dag, med tanke på at da må du faktisk presse deg til å finne på noe nytt. Du må tørre å søke jobb, tørre å starte å selge noe, eller å utvide det du allerede driver med. Leie ut hytta, eller bilen, eller småsaker som du har. Selge unna ting kan hjelpe deg å nå et høyt sparmål også.
Siste tips til det her med sparing er å øke underveis. Det er ikke sikkert du får spart så mye i januar og februar, men det betyr jo ikke at du skal gi opp for hele året. Kanskje tar det bare litt tid å endre de vanene som skal til for å få et litt større overskudd. Så vær snill mot deg selv. Bare prøv igjen. Og så kan du også justere målene underveis om nødvendig.
Du kan spare på sparekonto, men som sagt, mitt mål handler om investering i år. For du må definere hvor pengene skal havne. Sånn at du kan se dem på slutten av året, eller i hvert fall vite hvor de blei av hvis du kjøpte en båt eller noe sånt. For det er jo ikke noe gøy hvis det er sånn, ja, jeg sparte 3000 på mat hver måned sammenlignet med i fjor, sånn som planen var i det eksempelet. Men hvor er den da? Hvis du ikke aner, altså de har blitt brukt opp på noe annet,
Det er så klart greit hvis målet ditt var å skape mer omslighet i økonomien gjennom å spise billigere. Men hvis poenget var å bruke pengene på gjeld, spare dem til buffer, feritur eller investere, så må vi bruke dem på det. Så definer også hvor de sparte pengene skal havne og sende dem dit. Å investere for første gang kan være et mål.
Du trenger kanskje ikke et helt år på det målet, men kanskje du trenger litt tid på å lese deg opp litt mer, eller bli sikker på at investering er for deg. Investere fast hver måned kan jo være et mål. Det skal vi snakke om neste uke. Selle 100 kan være et mål. Den
Jeg må ta det opp hvert år, eller gjennom mellomrom, for det er jo alltid noen som er nye, som ikke har hørt om challengen, men jeg har snakket mye om det, så noen av dere har jo allerede klart det. Noen av dere har klart det to ganger. Hvis du lurer på hva det er, eller vil høre mer om det, så kan du høre på episode 37, eller gå inn på pengesnakk.no-selle100.no
Kanskje det er det som blir ditt mål i 2021. Rydde opp, selge unna ting du ikke trenger hjemmefra. Jeg nådde jo ikke det målet om 100 salg da jeg satt meg ned for 2019. Litt flaut kanskje når jeg satt meg ned målet og delte det med så mange av dere, og mange av dere klarte det også. Og grunnen til at jeg ikke klarte det, det handler jo ikke om at målet var dårlig. Det hadde vært fullt mulig. Men planen min var litt dårlig.
Jeg tenkte sånn at, ja, selge 100 ting, det blir i snitt to salg i uka. Men to annonser og to salg er ikke det samme. Og hvis du lager ti salgsannonser nå i uka 1, fire av tingene blir solgt med en gang, så er du faktisk ikke så langt foran skjema som du kanskje tror. Fordi noen ting blir ikke solgt. Noen ting trenger å ligge lenge ute før de plutselig blir solgt.
Så det jeg vil anbefale dere som skal gjøre dette i år, eller som startet rett før jul, det må jo ikke være at du gjør det i et kalenderår, du kan jo begynne når som helst. Men jeg vil anbefale deg å lage, hvis du begynner nå da, 100 annonser før sommeren. Fordi det blir jo ikke noe salg uten annonser, og hvis du venter til november og desember må du legge ut ting, så blir jo de nødvendigvis ikke solgt i år.
Så hvis jeg skulle gjort det igjen, så ville jeg startet med ti annonser hver uke nå i januar, eller enda flere nå som du er gira. Kanskje fem i uka i februar, mars og april. Rydd opp nå og få tingene ut og sett de på et sted, alle tingene. Da stiller du mye sterkere i veien mot det målet å selge hundre ting, hvis du har annonsene.
Da har du også tid til å legge ut ting til en litt høyere pris først, og så justere ned etter hvert. Så dette med å lage en plan for når, hvor og hvordan, det er viktig for å nå målet du setter deg. Samme er det med mål på andre ting også. Hvis jeg skal lage en podcastepisode i uka til dere, det har jeg jo tenkt til, da må jeg sette av tid til det.
Det holder ikke at jeg bare setter av tid til innspilling. Jeg må jo også planlegge, finne ut et tema, kanskje bukke en gjest. Og så må jeg også ha tid i etterkant til å høre gjennom og eventuelt klippe før den skal slippes på mandager. Så det er ikke bare å publisere. Jeg må gjennomføre og planlegge, eller planlegge og gjennomføre i denne vekken, alle stegene som skal til. Planlegge, spille inn, klippe, få episoden ut når dere venter på den.
Det holder ikke å sette opp at jeg har som mål å publisere 45 episoder i år. Når skal jeg lage de 45 episodene? Hvordan skal jeg få det til? Det må jeg også ha en mening om for å klare å nå det målet. Du kan også ha inntektsmål. Kanskje ikke så veldig spennende om du har fast lønn. Uansett hvor mange timer eller hvor god innsats du gjør, så har du fast lønn.
Men i mange yrker, og i alle fall dere som er freelancere eller selvstendig næringsdrivende, dere som tar ekstravakter for å få det til å gå rundt, kanskje ha som mål å tjene en viss sum. Det blir bare en drøm den summen hvis du ikke samtidig lager denne planen. Hvem skal betale deg? Og når skal du gjøre det som kreves?
Så hvis du ikke følte en av, ja, det var alle punktene forresten, og hvis du ikke følte en av de, du har ikke noe sånn dyr gjeld, du trenger ikke å spare sammen en buffer, eller har noe å spare med kroner, du tenker ikke noe på investering, eller gjør det allerede, inntektsmål er ikke noe, så kan du ha, hvis målet ditt er å bli rikere i år, og likevel da, så kan du regne ut din totale formue.
Alt du eier, hus og penger på konto og alt det der, og så minus gjeld. Hvis du har hus, så har du kanskje et huslån, har du bil, har du kanskje et billån. Ha som mål å endre det tallet, enten opp til null hvis du ligger i minus på grunn av store lån, eller opp til to millioner hvis i dag formundene nærmer seg det, eller hva som helst som passer dine tallene.
For å øke din totale formue, så teller jo alt med her. Om du betaler ned på gjeld, så blir jo gjeldet mindre, og totale formuen øker. Hvis du sparer opp på konto, så øker også den totale formuen, om du investerer, og investeringene rekker å gå i pluss i løpet av året. Også hvis du greier å øke inntekten, så lenge du ikke øker forbruket i samme takt. Som sagt, mitt mål er et investeringsmål i år. Jeg...
Planlegger å investere mer enn i fjor, så det blir jo da 250 000 kroner. Det er mye. Det er mer enn jeg noen gang har investert på et år. Og det var derfor jeg satt meg det som mål. Nå er målet mitt å investere mer enn jeg noen gang har gjort på et år. Hvis jeg deler den summen på 12, så blir det litt over 20 000 i måneden. Og det kan jeg ikke garantere at jeg greier. For noen måneder så tjener jeg lite, eller nesten ingenting.
Men så er det heldigvis andre måneder hvor jeg tjener mer. Planen min er å investere pengene jeg får fra boksalget. For forfattere er det sånn at lønnen kommer ganske lenge etter salget, eller lenge etter man har skrevet boka, i hvert fall. For jeg skrev jo boka i 2019, og så ble den gitt ut i 2020, og så nå i april 2021, april tror jeg det er, så får jeg lønn for den. Minus et forskudd som jeg fikk allerede da jeg leverte. Ja, samme det. Da blir en måned hvor jeg får...
en kjempehøy inntekt sammenlignet med de andre månedene. Så den inntekten har jeg tenkt å investere, og det gjør jo at jeg kan slappe litt mer av de andre månedene, at jeg trenger ikke å investere 20 000 i måneden, for det tror jeg ikke hadde gått.
En annen ting som gjør at jeg tror jeg skal klare å nå det målet, selv om jeg ikke vet helt hvordan jeg skal tjene penger i år, det er at vi har litt opphusingspause nå i babytiden. For det har gått mye penger på opphusing i 2020, så forhåpentligvis skal vi bruke litt mindre penger totalt sett, og da trenger jeg jo da ikke å tjene så mye for å fortsatt klare investeringsmålet mitt.
Et siste tips jeg vil gi deg før du setter deg ned med penn og papir og lager mål for året. Lag positive mål. Hvis du skal spise sunnere i år, få en bedre diet, bedre helse. Det er vel kanskje det mest typiske nyttårsforsettet. Jeg kjenner flere som har sånn godtestopp. Hva hvis du bytter ut godtestoppen med spise fem om dagen? Eller spise en kilo grønt om dagen? Det var kanskje mye.
Få i meg to liter vann. Altså det at du skal legge til noe positivt, ikke trekke fra noe. Ikke trekke ut gleden, ikke sant? Det vil føles mye lettere å legge til noe til dieten din, enn å nekte deg ting. Og hvis du spiser veldig mye grønnsaker, så er du kanskje mettere og har mindre lyst på noen søtsaker om kvelden. Altså dette er ikke mitt område. Shoppe stopp, det er litt samme greia.
shoppe stopp det kan bli en følelse av at du er så oppsatt av at nå skal du ikke shoppe du skal nekte deg all shopping at du begynner å tenke veldig mye på shopping og at du har lyst til å shoppe og hva vil jeg ha hvis jeg kunne ha shoppet hvis du heller bruker du skal bare kjøpe brukt eller bare kjøpe ting du virkelig elsker du får teste litt selv om vi setter oss mål og oppnår ting så er det viktig å finne en balanse også tenk på hva som passer deg
og den balansen mellom å ha det bra, men samtidig nå noen mål, eller å ha det bra og nesten nå noen mål. Du skjønner hva jeg vil. Don't beat yourself up, som man sier. Men gjør det heller ikke for lett for deg å gi opp. Et eksempel på hvis du har som mål å trene hver dag, det vil føles ut som en nedlag første dag du ikke får til en treningsøkt.
Så hva hvis målet ditt heller er å trene fem dager i uken, eller være aktiv hver dag? Så det er et mer realistisk mål, og du kan ha en dårlig dag uten at du velter hele nyttårsforsettet og dropper det resten av året. For hvis du har bare det med å være aktivitet hver dag, så vet du jo selv at du egentlig har lyst til å trene hver dag, men
Hvis motivasjonen ikke er helt på topp, så kan du gjøre noe litt lettere uten at du vetter helt av veien mot målet ditt eller dette nyttårsforskjellet. For motivasjonen blir jo ikke noe bedre når man ikke klarer ting. Så tenk nøye gjennom målene du setter deg. Tenk også hvorfor er dette et mål for meg og hva er det jeg egentlig vil ha ut?
og lik målet, det må du gjøre, ellers blir de utrolig vanskelig å nå. For å oppsummere, du trenger ikke et mål for 2021. Du trenger ikke et økonomisk mål, du trenger ikke et annet mål, men har du noe du har lyst til å oppnå, så er det større sannsynlighet for at du klarer det, om du har definert det som et mål. Og så må målet ditt være noe du liker, noe du har skikkelig lyst til å nå,
Prøv å formulere det positivt. Ikke at du nekter deg ting, eller at sparing er noe drit, men prøv å formulere det positivt for deg selv, at du gleder deg når du ser det og tenker på det. Ikke ha for mange mål. Lær av min feil der.
Og så viktig, sett en plan for å nå målet. En så detaljert plan som mulig. Bryt det ned. Hvor mye skal du spare i januar? Hvor langt skal du løpe i februar? Hvor mye eller hvor lite skal du jobbe i neste uke? For du kan jo også ha som mål å jobbe mindre. Hvordan skal du klare det du har satt deg som mål? Er poenget mitt. Ikke glem denne planen. Og så er jo året i gang, så det er bare å starte på planen.
Start på veien mot målet og alt det spennende og flotte vi skal få oppleve i 2021. Året er i gang, og jeg ønsker deg et riktig godt nytt år.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.