Lær mer på bei.no skrålstrekk muligheter
Mine venner, velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise og snakker om penger. I dag altså om skilsmisseøkonomi. Jeg skal dele litt av mine egne tall, min skilsmisse. Vi snakket jo også mer om skilsmisse generelt med Jenny Lund som gjest. Hun har skrevet boka Enestående. Så gå til episode 211 hvis du vil høre litt sånn hva er lurt å tenke på hvis man skal skilles eller havner der som jeg har.
Også havnet i år denne episoden heter Hvordan blir skilt? Og i episoden etter, 212, som heter Et nytt kapittel, snakker jeg om at Tom og jeg har gått fra hverandre, og de tre, eller om det er fire, grunner til at det har vært så vanskelig.
Og kort forklaring, om du ikke hørte episode 212, eller følger meg på sosiale medier, barna våre bor i huset vårt hele tiden. Og så er det vi voksne som bor der an hver uke. Det grepet vi har gjort der, eller som vi foreløpig gjør, det er jo sikkert ikke en ordning som skal være for alltid, men det har gjort at skilsmissen vår har hatt så lite innvirkning på våre barn som mulig. Men samtidig har vi da sluppet å bo sammen, og det har vært...
verdens beste ting. Og jeg sier ikke det bare for min egen del, Tom har det også veldig mye bedre når han slipper å bo med meg. Kan du tro det? I små doser tåler vi hverandre veldig godt. Jeg har stor respekt for Tom som far spesielt, og menneske egentlig, og som eksmann. Jeg ser ikke hvordan det kunne vært bedre enn det er. Han har stilt opp mye ekstra for meg, nå som jeg har slitt i mye
Siden i sommer, med dette hodet, han kommer innom, følger barn på fritidsaktiviteter, bursdager, ja, ganske mye. Som ekte mann så får han langt fra toppscore av meg, men som eksmann, terningkast 6. Nesten synd at Tom ikke hører på podden, for dette var fine ord. Den uka jeg ikke har barna, så bor jeg i en leid leilighet. Og der bor også Tom, når jeg har barna, i huset.
Så deler vi på bilen, så den som har huset og barna har også bilen. Og hytta deler vi fortsatt på. Og det funker. Ikke for alltid, så klart. Vi skal dele, og jeg kan jo ta det med en gang. Tom vil eie huset. Det kommer nok ikke overraskende på deg som har fulgt med på alle opphusningsprosjektene og renovering av kjelleren og sånn. Han elsker jo de greiene der og lager det veldig, veldig fint. Jeg vil på ingen måte ha et så stort hus alene.
Men jeg ble stresset på tanken om vi kanskje skulle selge hytta. Så den skal jeg eie alene på sikt. Så nå eier jeg altså en hytte, men ikke en bolig. Så det er jo litt rart å prioritere feriehus overfor bolighus, men...
Denne leiligheten, den lille som vi bor i annen hver uke, den leier vi. Og det er noe jeg tenkte jeg skulle nevne igjen, fordi det har vært veldig deilig. Så hvis du også er i et samleutsprudd, eller kjenner noen som gjør det og tenker «jeg må kjøpe meg noe nytt med en gang», kanskje det er lurt, i hvert fall har det vært det for meg, å leie en periode. Fordi det er ganske mye følelser og avgjørelser og ting, akkurat da samtidig når man går fra hverandre,
Så å kunne utsette den der, jeg var jo den som faktisk flyttet ut hvis jeg skulle kjøpt en leilighet eller et hus eller rekkehus i hvilken kommune. Nå er jo leiligheten vi leier i Oslo kommune, mens huset vårt er i Bærum kommune. Det hadde ikke blitt, mest sannsynlig da, en god avgjørelse jeg hadde greid å ta da. Kunne jeg hadde flaks. Jeg skal kjøpe min egen bolig etterhvert.
Det er jo også sånn at jeg blir litt rik når Tom gir meg min del av huset. Og mye av det bruker jeg på å betale ned gjeld og hytta, som jeg har eid en fjerde del av. Og nå skal jeg eie hele. Og jeg har fått, timingmessig, veldig fint, forskudd på arv. Det er noe mine brødre har fått, og nå var det min tur. Takknemlig og privilegiert.
I tillegg til de pengene har jeg regnet ut at hvis jeg tar to millioner av fondssparingen min, altså de pengene jeg har i aksjer, og det er litt rart å skulle ta ut det. Det er sånn historisk, bare for meg da. Men fondsinvesteringene mine er jo noe jeg har puttet penger inn. Hver eneste måned i ni år har jeg puttet penger inn og aldri tatt noe ut. For de pengene var jo til et eller annet i fremtiden en gang.
Og nå er den fremtiden der. Jeg kommer ikke til å ta ut alt, men nok til at lånet jeg da sitter igjen med når jeg kjøper meg noe, blir passestort. Så jeg tenker litt på sum, hvor dyrt skal jeg kjøpe? Og har landet på maks 8 millioner. Som jo høres kjempe mye ut, men hvis du bor i akkurat den delen av landet hvor jeg bor, så...
får man ikke så mye for 8 millioner som for eksempel der jeg er vokst opp eller andre steder. Jeg skal snakke med banken om finansieringsbevis nå, så får vi se om de er enige med meg om at jeg kan eie så mye i tillegg til hytta. Det her anbefaler jeg deg også å gjøre, om du trenger å være i noe samlevisbrudd for det, men om du er i en situasjon med kjøp og salg, eller bare kjøp, gjør beregninger selv først. Altså før du går til banken.
Hvor stort lån er du komfortabel med å ha? Bruk sånne boliglånskalkulatorer og se. Har jeg så mye lån, men jeg betaler så mye hver måned. Hvordan påvirker det økonomien? Hvor mye kan du bruke, eller vil du bruke, på huslån i måneden? Ta litt eget eierskap før du spør banken. Hvor mye kan jeg makslåne? For det er jo det mange gjør. Hvor mye kan jeg makslåne? Og så kjøper man for det.
Det er du som skal bo der, ikke banken. Og det er du som skal betjene lånet. Så denne beslutningen tenker jeg at du, eller dere hvis dere er flere, den beslutningen må du eie før du snakker med banken. Og da er det også bedre rustet til hvis banken sier at det her ser vi at dere ikke kan klare å betjene, så kan du vise hvilke tall du har lagt til grunn.
Det er jo denne store økonomien og lille økonomien. Jeg var en gang på et kurs i Sverige hvor de snakket om den store økonomien som er hus, fond, formuen din, liksom alle store tingene. Og så er det den lille økonomien, hva du handler til daglig, liksom matbudsjettet, strømregninger. Og jeg liker egentlig ikke det skille. Det er kunstig. Fordi det du gjør i den store økonomien påvirker den lille og omvendt.
Jeg har ført regnskap for de siste ni månedene og laget et gjennomsnitt, sånn at de tallene jeg kommer til å si nå er en gjennomsnittsmåned fra det siste litt over halvåret eller tre kvart året, for å se hva koster egentlig livet mitt nå. Fordi det føles ut som det går mye penger ut, og det har jeg også nå svart på hvitt, at det gjør. Mine månedlige kostnader har gått opp,
Jeg regnet aldri opphusing og renovering som en del av månedspursjettet vårt. Så de store summene som vi har brukt på renovering og opphusing, de ville jeg ikke ha inn i månedsregnskapet, fordi de ville fått alle kategorier til å virke i.
uviktige. En rødeleggeregning for flere måneders arbeid, eller mur, sette opp en støttemur, pigge i kjelleren, altså regninger på flere hundre tusen kroner. Hadde jeg hatt det med i månedersbudsjettet, så hadde det virket for dumt å prøve å spare hundrelapper på matbudsjettet, eller sjekke priser før jeg kjøper noe. Så der gjorde jeg et bevisst skille. Det er jo egentlig litt gøy når du skal lage oversikt over din økonomi, så er det du som bestemmer reglene.
For eksempel så leier vi ut hytta av og til, og da kunne jeg tatt de summene som minus på hytteutgiftene, eller førte som egen inntekt i mitt regnskap. Det er helt opp til meg. Det blir likt i bunn allikevel.
Samme med mat. Er takeaway mat, eller er det kos, eller er det diverse? Du må sette regler for ditt regnskap som samsvarer med grunnen til at du vil ha regnskap. Det er få regler. Gjør det som gir mening for deg, og så gjør jeg det som gir mening for meg. For meg var det altså å holde opppussing og renovering i et eget skjema. Det gjør jeg nå.
Mitt månedsprosjekt viser at jeg bruker mer penger enn før, men jeg vet jo med de gedigende oppsynsutgiftene at nå som jeg ikke er en del av de lenger, byggeprosjekt, møblering, alt det er tomt sitt ansvar, så bruker jeg mindre. Og mindre, ikke bli lurt av ordet mindre, det betyr ikke lite. La meg gå gjennom mine utgifter det siste året. Neste året, ni måneder.
Så jeg har tatt disse ni månedene, summert det, tatt gjennomsnittet, og noe av det blir altså delt på to. For eksempel leiligheten. Ta den først. Leiligheten, strøm, internett og alt med den. Det er også treningssenter inkludert i den husleia. Delt på to, for Tom bor her halve tiden og betaler halvparten 11 000 kroner på meg for leiligheten.
For huset er det strøm, internett, og jeg har tatt alle forsikringene der, og det blir jo ikke helt riktig, for de forsikringene gjelder også for hytta og reise og andre ting, men jeg orker ikke å gjøre den store jobben med å splitte det akkurat i dag. Under huset ligger også lånet, både avdragsdelen og renter. Veldig ofte når jeg lager regnskap, så tar jeg selve avdragene av boliglånet,
Som sparing, for det er jo teknisk sett sparing, altså det gjør lånet mindre. Men nå var jeg ute etter å finne ut hvor mange tusenlapper trenger jeg egentlig hver måned. Så dette er det jeg må ut med. 14.993, varierer med noen kroner hver måned, så det er under 15.000 på hus. Så altså 15.000 på hus, 11.000 på leilighet. Og så hytta, der deler vi fortsatt alt på to. Mine kostnader er under 1.000 kroner i måneden.
Husk at hytteforsikring gikk under hus, men ca. 1000 kroner i måneden. Bortsett fra at jeg gjorde en ganske stor investering i hytta i sommer, som jeg betalte for alene. Fordi det er jeg som skal eie hytta alene på sikt, samme som Tommy er hjemme nå. Han betaler for sånne ting alene, selv om vi bruker huset begge to.
Denne nye døra, som er det jeg har oppgradert på Hitta, kostet meg 150 000 kroner. Som du skjønner, det er mer enn en dør. Det er en slags åpning av terassen. Der det før var to vinduer og en terassedør, har jeg nå en trippeldør som jeg kan skyve helt åpen. Havutsikt, og ikke bare blir terassen større, fordi man bruker siste delen av stua som blir ute og inne.
Hele hytta er mye lysere også, når det er noen vinduer. Jeg tenker fortsatt at det var verdt det. Så det var hus, leilighet, hytte. Så kommer transport. For meg er transport en liten kostnad, så det er en del av diverse prosjekter.
Diverseposten består av trikkebilletter, lydbok, velledighet, vin til jentekveld. Jeg bruker 8750 kroner i måneden på diverse, rett og slett. To kategorier igjen. Den ene er barn. 2712 kroner i måneden. Dette vet jeg er litt lavt, fordi Tom har betalt for ishockey.
Og det tok vi i et regnestykke uten at jeg vet akkurat hva som var helt hva. Så her må vi legge på... Nei, jeg vet ikke. Det kostet meg i hvert fall 3000 kroner i måneden med disse kidsa. Barnehage, skole, SFO, fritidsaktiviteter, utstyr, klær. Og der har jeg fått et veldig godt tips fra en av dere som skrev at hun og hennes eksmann, eller eksambor i hvert fall, har en felles barnekonto som de har bankkort til.
og som de bruker til utgifter til barna, som klær, fritidsaktiviteter, sånne ting. Og den kontoen fylles opp med barnetrygden.
Veldig smart. Nå får jo Tom og jeg mer barnetrygd enn før, både fordi satsene har gått opp for de minste, eller de eldste. I fjor var det forskjellig sum på hvert av barna mine, nå er det samme. Og så er det også sånn at når man er skilt, så får man barnetrygd for ett barn mer enn man har, tror jeg det er. Så dette tipset lytter vi til. Vi har jo tidligere spart alt av barnetrygd til barna, fordi vi har følt at vi ikke trenger de pengene.
Det har endret seg. De fondskontoene, altså eldstemannen min er åtte år. Han har veldig mye penger i fond. Yngstemannen er fire. Så vi fortsetter å spare til han yngste i fire år til, men stopper sparingen for eldste, slik at nå blir det to barnetrygder inn på denne felleskontoen som vi kan bruke når vi skal kjøpe sokker eller betale hockeyutstyr.
Veldig greit, og det er faktisk første gang Tom og jeg har en felles konto. Så vi måtte bli skilt eller separert, som vi teknisk sett er fortsatt, før vi lagde oss en felles konto. Siste kategorien er mat. Bruker 6000 kroner på mat i snitt. Det er juli som ødelegger litt for meg, for det er egentlig 5000 kroner i måneden. Men fordi det var så mye mat og is og ting på hytta i sommer, så er gjennomsnittet 6000 kroner faktisk.
Totalt koster livet mitt nå 44 000 kroner i måneden. Det er litt for mye. Hvis jeg ikke hadde hatt høy inntekt, så hadde jeg ikke hatt det så bra som jeg har det nå. Selv med min inntekt er ikke dette holdbart i lengden. Over til deres fråger. Burde dere hatt en advokat til å bestemme fordelingen etter skilsmisseen?
Hvis jeg skulle svart på det før jeg skilte meg selv, så ville jeg sagt noe jeg lærte av. Jeg husker ikke hvem jeg lærte av. Men det var at man skal ha hver sin advokat. Fordi hvis man i et samlingsbrudd skal finne ut av disse summene, en felles advokat vil jo ikke gjøre at du får mest mulig ut av boet, som det heter da. Det er deres felles. Det handler ikke bare om boligen, men også om penger og kontor og sånn.
Vi har jo valgt å ikke ha advokat i det hele tatt. Så her er det igjen sånn at det er ikke noe universal råd. Det er i hvert fall ikke, ikke ta det som et råd fra meg, men jeg sier bare hva vi har gjort. Og det har vi gjort fordi for hverken Tom eller min sin del så har det vært formålet å få mest mulig ut av den andre.
La meg forklare. Vi har jo på papiret hatt felleseie i ekteskapet. Alt mitt er ditt, alt ditt er mitt. Men som jeg nettopp sa på forrige punkt, så har jo ikke vi hatt en eneste felles konto. Vi har regnskap, vi har oppgjør til hverandre. Så nå er det ikke sånn at Tom tar halvparten av det jeg har spart i aksjer, for eksempel. Vi bare fortsetter med våre egne kontor, og mitt er mitt, og Toms er Toms.
Det er lite. Vi har eid felles. Det er stort sett boligen. Og den eide og eier vi fortsatt 60-40 i Toms favori. Altså han eier 60%, jeg eier 40. Og hvordan skulle vi klare å sette verdien på denne boligen? Det er egentlig det eneste vi har måttet finne ut av økonomiske ting foreløpig.
Og det måtte vi egentlig finne selv. Så klart kunne vi hatt meglere innom, det er det vanlige. Kanskje ha tre meglere, så du får en gjennomsnitt på hvordan de tenker på boligen i dagens marked, og så videre. Men vårt hus, husk på det, det er jo et hus som er midt i en kjempestor renovering. Jeg ville sagt at det er ikke salgbart engang.
Så det vi gjorde var rett og slett å ta summen vi kjøpte huset for, for fem år siden, pluss penger brukt på opphusing. For takket være mine skjemaer, så vet vi akkurat hvor mye vi har brukt på opphusing. Og så tenkte vi, skal vi legge inn boligprisvekst de siste fem årene? Men så kom vi på at all opphusingen vi har gjort, er jo ikke opphusing som lønner seg. At vi har utvidet arealet med nesten 100 kvadratmeter, ja det vil lønne seg. Men at vi har utvidet
malt stua, først rød og så beige, det er jo ikke noe som lønner seg sånn i kroner å gjøre. Så vi ble bare enige om at huset er verdt det vi har bestemt at det er verdt. 20 millioner kroner. Litt enklere var det å bestemme hva hytta er verdt, fordi den er en del av et hyttefelt med mange helt like hytter. Den er verdt cirka 4 millioner, så da var det det vi ble enige om der.
Så nå er det kun vaser og sengetøy og små ting igjen å fordele. Og det skal vi greie. Som sagt, jeg liker Tom nå. Han tåler meg. Så det kommer til å gå fint. Det er jeg faktisk helt sikker på. Og det meste eide han. Før jeg kom uansett. Bortsett fra kjøkkenting. Såpass tradisjonelle. Han vel om interesser. Men her igjen, jeg forstår at det kan være proviserende at vi nesten bare ble enige om det, og vi ble enige om det.
Det handler jo om hvor enige vi er om at vi virkelig ikke vil bo sammen mer. Så det er enklere å snakke om disse tingene og få det delt. Men så hadde vi jo et slags møte hvor vi skulle finne ut hva vi trengte å krangle om, eller hvor vi kanskje ikke var enige om.
Sånne ting vi måtte finne ut av var for eksempel hvis jeg kjøper tøffler til et av barna, det er min idé, jeg spurte ikke Tom først, er det da 100% min utgift? Eller kan jeg si til Tom, de her tøfflene skal vi betale 50-50 for? Sånne ting har vi hatt en hel dag å snakke om, fordi vi gikk gjennom alt vi har brukt penger på i 2024, både før vi flyttet fra hverandre og etter.
for å se hvem skylder hvem med penger. Og der var det noen ting vi var glad vi kom bort i. Altså sånn at vi fikk diskutert det og vet, sånn gjør vi det fremover. Men det var ingenting vi ikke syntes var logisk. Eller vi syntes det samme var logisk. Og det er jo absolutt ikke gitt når man skal fordele. For eksempel var høstferien, det var min uke med barna, meldte eldstemann på fotballskolen som kostet 1000 kroner.
Er det vår felles utgift fordi han elsker fotball? Eller er det min utgift fordi jeg ville ha barnevakt i tre dager så jeg fikk jobbe? Begge deler er jo like logisk. Heldigvis er Tom og jeg såpass like på hvordan vi tenker om dette at vi tenker likt og blir enige om at det er en kostnad vi deler. Men akkurat sånne ting er det så viktig å ha vært gjennom noen ting og noen faktiske eksempler før vi blir enige om sånn gjør vi det.
Og det trenger ikke å være det andre gjør, det er jo bare dere to igjen som bestemmer. Og så er vi heldige da, at vi var såpass enige om alt. Flere spørsmål. Dette er ikke relevant for dere, men hvorfor er det noen som sier at de ikke har råd til å skille seg? Det tenker jeg kanskje du så selv i det regnskapet jeg nettopp gikk igjennom, at når man skal ha en ekstra bolig, og også da et ekstra internettabonnement, et ekstra strømabonnement, øhm...
Det er rett og slett dyrere å være to husholdninger enn å være én husholdning. Og skal man selge huset, kjøpe to nye boliger, så er det jo summer der som kan være ganske store med dokumentavgifter. Så jeg kan absolutt skjønne de som sier at de ikke har råd til å skille seg, og jeg er veldig glad for at jeg ikke var i den situasjonen.
Da jeg spurte dere om spørsmål til denne episoden, så sa jeg også kom med tips. Så var det der blant annet det kom det tipset om denne barnetryggekontoen som begge kan disponere. Her er det noen som sier at vi må fordele fremtidige kostnader for barn og avtale de skriftlig. Det var lurt, det har vi ikke gjort enda.
Det er flere som har nevnt de samme tingene her. Sparing til konfirmasjon, førekort, hvordan skal disse tingene gjøres? Selv om vi er så enige i dag, så behøver det ikke bety at vi er kjempeenige når barna våre er konfirmasjonsalder eller skal ta bilappen. Det må vi absolutt ta med på neste pengemøte vi har. Tusen takk for de innspillene.
Noen som spør, barnebidrag når man har 50-50, og den ene tjener mye mindre enn den andre. Deler man utgiftene halvt over da, eller prosentvis etter inntekt? Kjempegodt spørsmål, og igjen, vi er jo så heldige i vår situasjon at vi tjener ganske likt, og det er helt naturlig for oss å dele 50-50. Hvis den ene tjener mye mindre enn den andre, ja, hvis man er sammen, så vil man jo kanskje i større grad hjelpe hverandre enn når man er skilt. Dette har jeg ikke noe godt svar på, men det var et godt spørsmål.
Hvordan fordeler man små ting man har kjøpt, for eksempel kjøkkenting og kaffemaskin? Tom drikker ikke kaffe, så det er lett for oss å fordele akkurat det. Jeg tror man bare må ta ting for ting. Og så må man tenke at noe må man jo kjøpe nytt, hvis man bare har hatt en ting av det.
Og det her, jeg bare ser for meg et par som virkelig ikke kan fordra hverandre, som skal holde på å fordele rivjern og boksåpner. Tøffe takk. En som sier «Tenk fremover, dere er enige nå, det trenger ikke å vare. Tenk på tannregulering, konfirmasjon, kjøretimer og liknende». Yes. «Jeg får baksmeld på skatten mens han får igjen. Hvor lenge etter brudd er dette felles ansvar?»
Det, ta og google det, for det gjorde jeg, og da kom jeg inn på noen advokatsider som det sto akkurat hvordan disse reglene er. Jeg tror det handler om året, altså den skatten, da var dere fortsatt sammen, så det der skal dere ordne første året etter dere har vært skilt. Men google det, eller ta kontakt med en advokat, så får du det helt riktig, og sånn loven er. Jeg og Tom har jo ikke gjort ting helt etter loven, vi har bare gjort sånn vi synes er logisk for oss.
Så er det en som spør «Kan man få til at barna lever et noenlunde likt økonomisk liv hos mor og far?» Her tenker jeg på om barn kan komme til å måtte lide under forskjellene ved høy og lav inntekt.
Her tenker jeg kanskje litt annerledes på det, og jeg tenker at det ikke er noe poeng i seg selv at barna skal leve et nogen under likt økonomisk liv. Det kan heller være mer læring i å... Hos pappa må vi tenke over hva vi kjøper og spiser, men hos mamma er det alltid fullt kjøleskap, og man kan kjøpe det dyre. At man lærer noe av det, og ser at ting er ikke gitt. Og det hadde jo også vært feil. La oss si at...
Tom var steinrik da, og jeg var fattig. Jeg kunne jo ikke tvingt han til å bare kjøpe det som jeg hadde råd til å kjøpe til barna mine, når de var hos han. Det må jo være helt opp til han om de vil dra på ferie til Maldivene mens jeg drar til Halden. Nei, ikke noe stygt om Halden. Jeg skulle ikke tatt det som eksempel. Unnskyld. En som spør om økonomiske fordeler alene med barn. Hmm.
Jeg synes det er noen fordeler alene med barn, men jeg vet ikke økonomisk. For det jeg hadde tenkt da, før jeg ble skilt, så har jeg tenkt sånn, alenemødre, hatten av. Jeg har vært hjemme alene med barn i noen dager og tenkt sånn, jeg er skikkelig flink. La to barn, fikk samme matpakke, det var jeg som lagde middag, jeg som vasket, jeg ordnet det der. Men når man er alene, så gjør man jo det alltid. Det er hverdagen.
Veldig forskjell på å være alene med barn hele tiden og halve tiden. Nå vet jo jeg at etter å ha vært sammen med barna en uke, gjort alt, kjøring, henting, levering, mat, rydding, klesvask, alt, så har jeg en uke å slappe av på etterpå, og da rekker jeg å savne dem, bli motivert, og så er det en ny runde. Det som er fordelene i tillegg til det er at
Jeg kan bestemme så mye mer bare fordi jeg er en. At det er ikke to voksne som må avtale når skal middagen være klar, hva skal vi spise. Jeg er sjefen overalt. Og det var litt sånn uventet for meg at det er ting som går mer sømløst når man er bare en. Men noen økonomiske fordeler? Nei, det tror jeg ikke. Hva bør man tenke på før man flytter sammen? Noen tips.
Ja, jeg ville jo tenkt på, det er en vanskelig greie, fordi man vet at såpass mange samboerskap og ekteskap blir brutt,
Og så vil man ikke tenke som at det skulle... Nå ville jeg jo sagt sånn, ikke lag barn med noen du ikke kan se for deg som eks. Ikke del... Det har jo vært så problemfritt for oss med penger, fordi vi har hatt særeie. Og så vet jeg at for andre er det helt naturlig å blande alle pengene. Og da blir det jo en litt mer prosess når man går ut.
Men å skrive ned ting, det har jo ikke vi vært flinke til. Det var en gang vi skrev ned et eller annet på en lapp om hvem som eide, hvor mye av huset og bilen. Vi hadde det skrevet ned med underskrifter, men vi hadde skrevet ned for lite. Så jeg kan jo nå se at vi burde ha skrevet mer, vi burde hatt særeie. Når det er det vi i praksis har hatt, så burde vi hatt det på papiret også. Så egentlig mest det, å skrive ned ting,
Det er det man bør tenke på før man flytter sammen nå. Hva har det kostet når det gjelder økonomi og huset? Det har jo kostet dette huset. Mitt liv blir jo rimeligere på sikt. Tom sitt blir dyrere, fordi han skal ha et veldig stort og flott hus. Jeg skal ha noe rekkehus eller leilighet, kanskje. Ikke noe spørsmål, men jeg synes det er så fint at du er så åpen om økonomi og skilsmisse. Heia deg!
bare leste meg den meldingen nå, fordi den var veldig hyggelig å få, og betyr kanskje mer for meg enn dere tenker. Jeg kan jo noen gang lure på, er det verdt det? Jeg er så selvutleverende og personlig, men så er det også sånn at jeg har ikke opplevd noe særlig negativt ved å være det. Men jeg tenker, er det nødvendig å dele alt? Så da er det jo hyggelig å få vite at det er faktisk noen som synes det er fint, så takk for det.
Hvordan kom dere frem til at dere voksne flytter hver uke og ikke barna? Det hadde vi hørt med, tror det var svigemor som nevnte det for meg første gangen, at hun som lærer hadde opplevd at et barn på skolen hadde det sånn, og at det var veldig smart av foreldrene å gjøre det på den måten.
Det første vi tenkte når vi delte, det var jo sånn, ok, må vi selge huset? Nei, kanskje ikke. Jeg er den som skal flytte ut. Ja, da leiter jeg etter noe som er stort nok for oss. Og så begynte vi å se litt på forskjellige leiligheter, og så kom vi på den ordningen igjen. Har hørt om noen som har gjort det, men kjenner ingen som har gjort det. Og så bare fant vi ut at det passer jo så mye bedre for oss. Leier et lite, lite sted sammen, men fortsatt et fint sted. Der vi bor er det veldig nytt og deilig og hyggelig.
Og vi har funnet hvor praktisk det er. Det er ikke bare en fordel for barna at de får beholde hjemmet sitt litt lenger, men for oss voksne også. Når vi skal flytte, ta med en bag med våre ting, så mye enklere å ta med en ryggsekk på bussen enn om vi måtte ha med barna sine hockeyutstyr og tromboner. Jeg er også skilspisebarn, og to av brødrene mine spilte tromboner i korpset.
Så da fylte vi opp bilen med to tromboner, fire bagger, og brødre min spilte også hockey. Så det var et kjempeflyttelass hver uke når jeg var liten. Det slipper vi. Det er bare en sekk eller en bagg. Veldig sånn... Jeg trenger aldri å lure på hvor noe er heller. Hvor er den andre våtten din? Å, den er sikkert i pappas leilighet. Nei, alt de tingene er i huset. Der er de trygge, og jeg tror...
Ikke at jeg sier at hvis du må dele i to boliger, vi kommer jo også til å gjøre det på sikt. Men at det har vært fint for våre barn, som er såpass små, å kunne beholde et hjem når vi nå har revet opp og ødelagt noe annet stabilt i deres liv.
Delte dere 50-50, eller var det særapptaler? Ja, det snakket jeg om. Vi burde så klart skrevet ned dette her, men en gang vi merket at det var sånn vi likte å ha det. For grunnen til at vi ikke har hatt felleskontor og sånn, er jo litt fordi jeg har drevet og snakket så åpent om mine penger. Jeg har trengt å ha Excel-dokumenter, regnskap. Jeg har liksom likt å vite akkurat hva vi har brukt.
Jeg ville jo ikke likt å dele den store aksjekontoen min som jeg har spart opp gjennom ni år med Tom. Fordi jeg har alltid brukt min lønn, og Tom har brukt sin lønn. Og jeg trenger ikke noe å eie noe mer av huset, som jo han gjør. Så, veldig heldig. Glad jeg har jobbet så mye gjennom livet, og har råd til alt mulig alene.
Det blir spennende fremover å se hvor jeg skal bo, hvordan denne månedshusøkonomien ser ut når vi er ferdige med å leie denne boligen, og jeg er helt ute av huset. Kanskje jeg må ha bil? Hvordan blir matkostnadene når jeg ikke har to hjem, sånn som nå? 44 000 i månedsbudsjett for en person med to barn andre hver uke, det er høyere enn jeg kunne ønske det var, men sånn er det akkurat nå, og jeg har heldigvis råd til det.
Takk for at du hørte på denne episoden av Pengesnakk podcast. Titt innom Instagram-kontoen min, Pengesnakk. Og når du ser episodene som er publisert i høst, så er anværet av de en ønskereprise, en lytterepisode som dere har ønsket dere av de tidligere 200 episodene.
Rett og slett fordi jeg er delvis sykmeldt, og håper at jeg kommer tilbake for fullt etter jul med bare nye episoder. Men enn så lenge får dere nyte gamle intervjuer og høydepunkter fra Pengesnakk podcast.