9/4/2023

178: Kjøpestopp gir mindre stress m/ Hanna-Emilie Kværner

Hanna-Emilie Kværner, psykolog, deler sine erfaringer med shoppestopp og hvordan det har redusert stress. Hun forklarer hvordan å tenke på hva man faktisk trenger og sette pris på det man har, kan føre til mer glede. Kværner understreker at lykke ikke er knyttet til materielle ting, men til relasjoner og meningsfylt aktivitet.

Transcript

Lyreko

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og i dag skal vi snakke om et veldig interessant tema, synes jeg. Vi skal snakke litt om shoppestopp, men mest om tankene våre og følelser rundt det å kjøpe ting.

Gjesten min i dag skal snart få presentere seg selv, men hun har funnet ut at en shoppestopp gir mindre stress i hverdagen, noe som jo mange av oss er ute etter. Hun er forelder, så vi kan også snakke litt om tanker om å kjøpe ting for å glede barna, eller om det egentlig er oss selv vi prøver å glede. Men du skal fortelle selv hva du heter, hva slags utdanning du har, hva du jobber med og hva du er opptatt av nå. Velkommen hit!

Tusen takk. Jeg heter Hanna-Emilie Kverner, og jeg er psykolog. Jeg bor i Oslo og har to små jenter på fire og to år. Jeg jobber for tiden akkurat på BUP, barne- og ungdomspsykiatrien, men jeg jobber vanligvis med voksne, så det er voksne jeg spesialiserer meg i å jobbe med. Hvis vi begynner med denne shopp-stoppen, du hadde eller har fortsatt?

Jeg har den fortsatt. Og hva var det som inspirerte deg til å ha shoppestopp? Nei, jeg og mannen min synes jo generelt sparing er veldig spennende og motiverende. Vi synes det er veldig gøy å tenke at vi sparer små summer i hverdagen, og er på en måte litt lure med økonomien vår, slik at vi heller kan få en god sparing.

en gevinst i enden da på en måte i bolig og litt sånne større ting som vi vil i livet vårt så vi er på en måte et godt team sånn sett så vi har liksom hatt en holdning om det og med matplanlegging og sånne ting lenge som vi synes på en måte vi gjør litt gøy ut av det

Så det ligger ganske enkelt, eller sånn, det ligger til rette for det da. Og så driver jeg pendler nå, så jeg hørte på en lydbok på vei til jobb, og da var det en dame som, my year of less, eller noe sånt, en dame som hadde

skrevet om at hun hadde prøvd en shoppestopp, og jeg tror kanskje i USA, dette var i USA da, sånn at jeg tror at det var mye vanskeligere kanskje mye vanskeligere da der enn her. For hun synes jo det var helt revolusjonerende å virke til sånn. Men

Men det inspirerte meg litt til å ta et enda litt strammere grep og kanskje være litt tydeligere med meg selv på hva det var jeg ønsket å bruke penger på, og hvilke ting jeg bare rett og slett skulle slippe å tenke på. Sånn som klær da, for eksempel.

Og så en annen ting for eksempel som er sånn bitteliten ting som jeg ikke har tenkt på, men som jeg gjør, er jo for eksempel det å kjøpe ting før du er ferdig med det, og bruke det opp. Og det var sånne små ting som hun nevnte, som jeg ble litt ekstra inspirert over, og som jeg egentlig følte ga meg litt mindre stress.

Og hva slags ting da? Hudkremer og sånt for eksempel? Ja, nettopp sånne ting. Fordi det er noen hudkremer man bruker, eller har lyst til å prøve ut, eller noe sånt, og så kjøper man kanskje tre for to. Det er tilbud hele tiden da. Og nå er det jo sånn at hvis du går på butikker, så er det jo ikke noen butikker som ikke har noe på tilbud, eller at det er en kjempe...

godi i lett sted. Og jeg tror også egentlig særlig etter at jeg fikk barn, så har det blitt en sånn...

stressfaktor da, i livet mitt. Fordi med barn, så helt fra de er i magen, til ja, sikkert egentlig for alltid, så er det noe de trenger. Det er noen nye sesonger, og nytt utstyr, og man har jo virkelig ikke lyst til å være en mamma som på en måte tilbyr barna sine noe mindre. Så

Jeg tror etter det, så tror jeg jeg har hatt en tendens til å ha litt sånn som nesten en sånn default-modus. At hvis jeg lå i senga og amma, eller lå på mobilen, altså, så var det inn på noen nettsider for å planlegge et eller annet kjøp, da. Og det ble bare kjempe-stress, synes jeg. Så...

Så det å egentlig bare bestemme seg for å kutte det ut, og bare ikke skulle kjøpe, men innenfor noen rammer da, som hun i den boka hadde, for eksempel at hun kunne planlegge dette året, hvilke ting er det jeg tror jeg kommer til å trenge? Ja, for det var det jeg skulle spørre om. Om du ble litt stressende siden du var vant med å tenke, og snart er det gummistøvler, altså du holdt på sånn å planlegge, om det da...

Når du ikke skulle kjøpe noe, hvordan skulle du da dekke det behovet du mente fantes? Ja, nei, nå gjør jeg ikke... Shoppestoppen har vel kanskje vært mest over for meg selv når jeg tenker meg om, men det har jo på en måte preget også holdningene mine til kjøp på barna, da. På at det er jo en bukse, for det er på poler og pyre, som den kan jo vare. Jeg har jo noen plagg som varer i

to-tre år, selv om barna vokser. Fordi det er et plagg som vokser på en måte, som de kan ha en litt stram vokse. Ja, det er liksom noen sånne ting, bare sånn støvelsene på barna. Man trenger ikke nødvendigvis å følge det slavisk. Sånn at jeg tror at jeg liksom for barna også har blitt litt mer tenkt at «Ja, men de har jo t-skjerter, liksom. De har jo noe å ha på seg».

Men først og fremst var det ovenfor meg selv, ja. Hva var det du spurte om? Det var litt om de reglene, om hvilke rammer som var i den, eller hva hun skrev i boka, eller hva du har gjort, hvordan du legger opp din shoppestopp. Det ene reglene er jo da å ikke kjøpe noe før noe faktisk er brukt opp, for da kan du heller gå en uke uten, enn å gå tre-fire uker med to stykker, og for eksempel hudkremer.

Og da blir det jo ofte sånn at hvis man begynner på en tanker enn før man har brukt opp den andre, så blir det jo ikke noe fristende å drive og dytte på den, så det blir jo liggende der flere enn, lengre enn man anvender. Og det er egentlig bare irriterende, du gir deg selv bare mer. Men ja, så jeg planla også noen kjøp i løpet av året, for eksempel at jeg visste at joggeskodene mine som jeg går med nå lager sånn gnikkelyd. Så jeg visste at de kom med et eller annet brytt ut i løpet av sommeren, så det er en regel. Det er lov.

Jeg tror egentlig også det er en veldig viktig tilnærming til en sånn type shoppestopp, eller en sånn type endring. Hvis man skal sette i gang noen sånne tiltak, så tror jeg det å være litt nyansert, og ha noen rammer som ikke er for stramme, tror jeg er ganske viktig for at man sprekker.

Det er litt interessant, for på den ene siden kan man tenke at det er litt deilig å ha det svart-hvit, og vite sånn, det er ikke lov. Men hvis det skal være sånn, nei, jeg skal ikke være for streng, så kanskje man bruker det som en unnskyldning for å ta avgjørelsen man egentlig bestemte seg for å ha shoppestoppen for å ikke gjøre. Ja, jeg tror det. Men jeg tror folk er litt forskjellige der, for jeg har tidligere jobbet litt med overvekt, for eksempel. Og da merket jeg at folk er bare litt forskjellige på hvilken strategi som fungerer godt for dem.

For noen er det nødvendig å bare ha helt detox, og at de absolutt ikke ser det. Jeg husker det var noen som sa at bare det å ha noe tilgjengelig som har muligheten, men ikke nødvendigvis benytte seg av den, det var også en fin opplevelse, og en mestring i det å ha kontroll på en måte.

Og det er sånn som den siste nevnte, der tror jeg kanskje jeg er da. Jeg har ikke kjøpt alle disse tingene som jeg hadde skrevet inn i reglene mine. Jeg synes det er fint å vite at jeg kan, så da har jeg liksom noe, men det er ikke sikkert at det blir et behov. Men mannen min for eksempel, når det gjelder godteri, må gjøre det motsatte. Han må bare absolutt ikke gå da. Så han ville kanskje vært en som bare ikke må gå i butikken, ikke må gå inn på nettsider.

Men du var inne på dette med salg og rabatter, at kommer man inn i en butikk eller på en nettside, så er det alltid et eller annet på tilbud eller tre for to. Hva gjør det med oss å se sånne plakater og tilbud? Ja, jeg tror at det handler litt om hvordan hjernen vår er bygd opp, at vi

reklamebransjen har på en måte benyttet seg litt av hvordan Hjernvor fungerer. Vi vet jo også at musikk som de spiller på butikken og sånne ting, også er med på å gjøre oss mer stresset. Og at disse to for en, det er begrenset og sånne ting, at det å gjøre oss mer stresset gjør at vi tar litt dårligere avgjørelser. Vi bruker litt sånn...

raskere det vi kaller heuristikker i psykologien at vi bruker noen mentale snarveier fordi det er så mange faktorer å vurdere hver gang man skal gjøre et kjøp for eksempel bare sånn i en barneutstyr for eksempel så er det jo hvilken farge vil jeg ha hvilken er best hvilken er best i test hvilken pris er den på tilbud hvilken butikk er det tilgjengelig altså hvor lenge vil det vare det er så mange faktorer å ta inn hele tiden

Sånn at veldig mange kjøp gjøres av at vi bruker magefølelsen vår egentlig, som egentlig er laget for oss for å kunne tenke raskere på en måte. Men en del ting som markedsføring og reklamebransjen og sånn gjør, er jo på en måte å pushe eller benytte den magefølelsen, og utnytte seg litt av den, slik at vi...

Slik at vi tror at magefølelsen sender oss et signal på at dette er den mest riktige vurderingen. Men egentlig blir vi påvirket av å for eksempel være stresset, eller for eksempel også å ha en god følelse av noe. Ja, nå fikk jeg mye for pengene. Ja, ikke sant? Du føles lurt, du føles smart. Hva slags resultater har det hatt for deg og din familie å kjøpe mindre?

Ikke sånn økonomisk akkurat hva dere har spart, for det er ikke så lett å si, men hva føles det annerledes? Ja, det føles som at jeg har litt mindre stress. Også innimellom så er det jo også sånn at jeg synes at det gjør at man setter mer pris på det man har, på en måte da. Fordi

Det som ofte skjer når vi kjøper nye ting, det er jo at vi synes det er veldig stas da, det er fine farger, og her får man en gledesfølelse, litt sånn rusfølelse på en måte. I hvert fall mange gjør det. Og så etter hvert så går den gleden over da. Og det er jo egentlig hjernen vår som tilpasser oss.

den tingen som vi er kjent med. Fordi apropos hjernen, så er hjernen også veldig god til å tilpasse oss, vi er gode til å lære, men det gjør at de tingene vi blir eksponert for, og de tingene vi ser, de blir vi på en måte vant med, og de bruker vi ikke lenger oppmerksomhet på, og heller da dessverre ikke sånn gledes, at vi får liksom ikke den gledesreaksjonen på disse tingene.

Og det er jo det som du kaller livsstilsinflasjon. Det er rett og slett at hjernen på et kjemisk nivå også da blir sensitiv, nei, habituert. Så den blir på en måte vant til den tingen. Så jeg er vant med denne luksusen, jeg glemmer å sette pris på den, og tenker, la meg skaffe noe nytt da. Sånn at jeg kan føle at

Og det er jo egentlig på en måte de samme grunnprinsippene som i avhengighet. For da må man ha noe nytt, man må ha noe mer, man må ha noe større, man må ha noe bedre for hele tiden å skulle få denne nye følelsen av den nye dopaminerøsje, som er et belønningshormon i hjernen, som jeg mistenker er med i denne gledesfølelsen. Så da må man på en måte hele tiden videre og mer. Men er vi kjøpsavhengige?

Jeg tenker at det er et kontinuum, på en måte. At noen kanskje er det. Og på en måte, jo mer alvorlig spektret, jo mer det går utover livet ditt og økonomien din, og du føler mer skam og skyld rundt å kjøpe ting, jo mer vil jeg anta at det henger sammen med mer sånn

Kanskje at det handler mer om personlige ting, og tanker om du har om deg selv og om andre. Ofte er det knyttet til det, eller så kan det jo selvfølgelig også bare være vaner. Men at noen vil ha en litt mer alvorlig grad av det, som er litt mer problematisk og påvirker livene deres. Men alle har jo til en viss grad glede av kjøp, så det er nok litt forskjellig.

Jeg har tenkt litt på det her med materialisme, at egentlig er det noe negativt å være opptatt av ting, men som du sier, nå setter du mer pris på tingene du har. Sånn kan det jo være når jeg kjøper ting sjeldnere, så setter jeg, jeg vet ikke om jeg klarer å få det dopaminet til å vare lenger, men det er sånn, jeg liker den når jeg kjøper den, og jeg liker den lenger, og

På den ene siden tenker jeg det føles negativt å være materialistisk, men på den andre siden positivt å kunne sette pris på noe lenger. Mhm.

Jeg er enig i at det er jo en glede i mye av sånne kjøp også, som andre gleder. Så målet med livet er jo ikke å unngå alle sånne dopaminer. Vi vil jo ha gleder i livet, men målet er vel kanskje å bare ikke overforbruke det slik at du må hele tiden søke etter mer. Men kan man tenke seg at hvis jeg kjøper en ny bil, som er dyr og fin, og jeg tenker den her kommer jeg til å...

elsker å ha i hvert fall seks år. Og så merker jeg etter et år at det er jo bare bilen min jeg kjører. Er det noe jeg kan gjøre for å sette pris på den igjen? Eller er det noen poeng? Ja,

Det går jo kanskje på med det å være litt mer tilstede. Jeg tenker jo at det er en fin strategi å kunne prøve nettopp. Hvis du allerede er inne på den tanken, jeg har lyst til å sette pris på denne, så vil jo det å være litt mer oppmerksom på det, legge merke til detaljene, tenke hvordan hadde det vært å ikke ha det, det ville kanskje ha gitt en sånn effekt. Men vi er nok litt sånn vanedyr, så vi blir godt vant med det vi har, altså. Så...

Da kan det hende det hadde vært mer effektivt hvis det skulle vært mål i seg selv, å kvitte seg med den og så skaffe den igjen, ikke sant? Ja, eller se hvordan det er å være uten. Hvis man nå bestemmer seg for å ha en shoppestopp eller for å kjøpe mindre, men går og kjenner på den her lysten, jeg vil ha noe nytt,

Har du noen strategier eller tanker om hva man kan gjøre for å dempe den lysten? Jeg vil jo tenke litt på hvor den lysten kommer fra. Hvis den kommer bare fra en vane, eller en sånn typ du er vant til å få en gledesfølelse, så kan man jo enten tenke at man må erstatte den gledesfølelsen med noe annet, finne noe annet som du kan bruke den tiden som du vanligvis bruker på denne typen av aktiviteter. Finne glede i andre ting, rett og slett.

Og så kan det jo for mange være nyttig å på en måte distrahere seg litt rett og slett, sånn at du ikke får så mye fokus på det som du ikke har. Og så tenker jeg jo at det er relevant for noen, det er ikke sikkert det gjelder alle, men kanskje det gjelder alle til en viss grad, å også tenke litt hvor den lysten kommer fra da. Er det en følelse av, altså hva er det som gjør at du har et behov for å ha disse nye tingene? La oss si en kjole i et bryllup da.

Hvilke behov er det du har i den situasjonen? Hvordan vil du føle deg hvis du går i bryllupet og har en gammel kjole, ikke har den fineste kjolen av alle gjestene for eksempel? Er det noe som handler om hvordan du har det med deg selv? Er det noe som handler om hva du forventer at andre tenker? Og ofte så går vi jo rundt og tror ting som andre ikke tror, ikke sant? Altså man har antakelser om at andre vil...

bry seg om hva du har på deg eller antakelser om at du får en bedre verdi av å ha fin interiør eller ha fine klær så jeg ville vært litt nysgjerrig hvis det var noe som faktisk plaget deg hver dagen så ville jeg vært ganske nysgjerrig på hva det er det bunner i og det kanskje er bedre for deg å utforske de delene enn å bruke opp alle pengene dine på å kompensere for noe

For det er jo litt urettferdig også hvis du egentlig har et dårlig selvbild, eller at det er de tingene du begynner i, så er det urettferdig at du også skal bruke pengene dine da. Og så er det jo ikke sånn at man kommer i mål med denne kjøpingen, eller kan du si noe om det? Blir jeg lykkelig til slutt hvis jeg fortsetter å kjøpe og kjøpe, eller blir jeg bare en kjøper?

en kjøpsmaskin. Jeg tenker jo absolutt at når det gjelder lykke, så er jo dette med ting, det er veldig begrenset lykke, så da må du fortsette og fortsette og fortsette. Man ser jo det på lykke...

Og grad av psykisk lidelse, så ser du at det forekommer jo alle økonomiske klasser, for å si det sånn. Lykkeforskningen peker jo på at det som gjør oss lykkelig, det er jo de tingene man ikke kan kjøpe for penger. Det er jo nære relasjoner til andre, meningsfull aktivitet i hverdagen, den type ting da, som vi ikke egentlig har med økonomi å gjøre.

Men man vet jo selvfølgelig at en viss grad av forutsigbarhet og trygghet i økonomien, det er viktig for lykke, og at man også kan bli lykkelig ved å bli rikere opp til et visst punkt. Sånn sett vil det jo derimot ikke sløse bort pengene sine på kortvarige gleder. Det vil jo kunne styrke lykke ved å kunne ha en forutsigbar og trygg økonomi.

Så heller enn å si at du kan kjøpe lykke, så mener du at man kan spare seg lykkelig? Er det det du sier? Til en viss grad, men du trenger fortsatt disse... Du kan i hvert fall forhindre noen risikofaktorer for ulykke, som er bekymring for økonomi for eksempel. Og for det vet vi jo. Det henger jo sammen med psykisk uvelse og

Og så tenker jeg også at det å spare, det kan gi en mestringsfølelse, som er en ganske god følelse, som også kan gi en dopaminrush av å få det til. Og det vet jeg at du er veldig god på, med å kunne bruke noen sånne teknikker, disse ballongene som du fargelegger. Formålet der er jo nettopp å gi seg selv en type belønning, når du sparer, slik at du også kan få det ved å spare, og ikke bare ved å kjøpe.

Hvis det er noe man ikke har tenkt på, eller som ligger naturlig, kan man gjøre noe for å la oss si det er en kjole. Det kommer opp en reklame, den var så fin, det er en høstfest på jobben, det hadde vært fint å kjøpe den. Kan jeg lure meg selv til å bli like glad for å spare den tusenlappen som å kjøpe den nye kjolen? Kan jeg på en måte gjøre noe for å gjøre den sparingen mer attraktivt for min hjerne?

Akkurat for min hjerne er det veldig attraktivt å spørre. Jeg tror at de teknikkene som du har er gode på det. Og så tror jeg på en måte rett og slett at noe av det som er mest effektivt for å lure hjernen, det er å være i et miljø

som er med på denne livsstilsendringen eller disse nye tankene. Hvis du har et miljø som setter veldig stor pris på ting, og som alltid er sånn «Åh, den fine kjolen!» og «Åh, det fine er tingene dine, og det er det som er en stor del av kommunikasjonen mellom deg og vennene dine, eller i familien din, for eksempel», så vil det jo være ekstremt vanskelig å stå imot det og klare inni seg selv å tenke «Jo, men jeg...»

alene på en måte, jeg synes at det er sykt kult å ikke ha det sånn at jeg tror jo det miljøet du omringer deg har mye å si, på hvordan du vil tenke om det og også hva du gjør det er også en av de mektigste tingene som kan gjøre noe med hva vi tenker og føler, det er faktisk hva vi gjør, så det å på en måte gjøre det du ønsker å gjøre da tror jeg på sikt at det vil være med å påvirke hva du tenker om det da

Ja, så begynn å gjøre det før jeg er helt enig i at det er... Ja, veldig. Ja, og så skjønner jeg at, ok. Og hvis du da har tenkt litt godt gjennom det på forhånd, tenkt litt sånn, hvilke situasjoner er det som trygger meg, og hva kommer dette av på en måte, og vært litt sånn nysgjerrig på deg selv, så kan du kanskje også kjenne at, ok, denne magefølelsen jeg har, om at det er jo vondt å selge denne tingen på Finn, eller det er jo vondt å ikke kjøpe den fine kjolen på tilbud, at den er ikke til å stole på. Ja.

Fordi vi tror på en måte at vi er mer rasjonelle enn vi er, og den magefølelsen er jo ofte med på å lure oss. Og det gjelder særlig sånne situasjoner som er sånn in the moment. Så det å heller ta seg litt tid og vurdere et valg, det kan være noen ganger i noen store valgelivet, så kan det absolutt være at magefølelsen er til å stole på. Men særlig sånn in the moment i en stressende butikk med en veldig charmerende selger, så vil jeg ikke stolt alt på magefølelsen. Ja.

Skjønner. Hva med kjøp til barna? Hvordan er det når du nå har begynt å kjøpe færre ting til barna dine? Eller har du redusert mye leker og klær?

Ja, jeg tror kanskje utgangspunktet var ikke så enormt, men akkurat når det gjelder barn synes jeg det er ganske enkelt, fordi de får jo så sinnssykt mye ting av alle andre, så det er jo bare å ikke kjøpe leker noen gang, og likevel er huset fullt. Men ja, der for eksempel har jeg jo kanskje måttet gå noen runder med meg selv, og legge merke til det at tanken om å ikke være den mammaen med barnet med de kuleste matchende klærne, eller at

at jeg må spørre meg selv litt sånn, hva er det som er viktig for meg da? Og så tenker jeg, en av de tingene som motiverer meg, og jeg vet ikke om det gjelder andre, men tenker jo akkurat med barna, så synes jeg jo at det er motiverende å også

tenke på de andre mammaene der ute at man heller ikke har lyst til å være en av de som trekker lista og gjør ting enda mer stressende eller krevende enn det er for det er jo veldig krevende å være mamma på mange plan og den kjøpstelen er jo noe man har kontroll over så for eksempel i barnebursdager så har det vært en motiverende ting å tenke at ikke jeg skal være den som har den feteste, kuleste alt det er, masse gaver

masse intervjuer, fordi det vil jo påvirke de andre mammaene til å tro at de må gjøre noe av det samme da. Veldig fin tanke. Vi tror jo gjerne, som du sier, at vi er veldig rasjonelle, og vi tenker at vi lar oss ikke påvirke av reklame og markedsføring. Stemmer det?

Det var litt ledende spørsmål. Nei, jeg tror absolutt vi i aller høyeste grad blir påvirket av det. Jeg tror vi blir påvirket av at vi er i et kapitalistisk samfunn. Jeg tror på en måte alltid at vi har en tendens til å ville ha mye ressurser, fordi hvis du tenker på evolusjon, så tror jeg jo at vi har blitt...

Altså hjernen vår er jo heller sånn «better safe than sorry», sånn at jeg tror hjernen vår har utviklet seg utenfor det som har gitt overlevelse tidligere, og det er å skaffe mye ressurser på en måte. Sank mens vi kan. Ja, nettopp. Så jeg tror vi har en sårbarhet der. Du ser jo det med barn, de plukker jo steiner og tar med seg pinner og tar jo med seg, kan jeg ha med den hjem? Så det er jo noe i oss som ønsker å ha ting. Og så tror jeg også med tanke på oppveksten vår og det samfunnet vi er i og hvilken familie vi har vært i, at vi også har mye tanker om...

om at det å få nye ting, det å få ting er fint. Det er mange ting som gjør at vi har lyst til å kjøpe ting. I tillegg er jo markedsføringen og reklamebransjen ganske ram på å bruke følelsene våre til å ville kjøpe ting. De skaper ikke bare et behov, et bilde eller et ønske om noe som du ønsker å være, men de kan jo også skape usikkerhet og

å være med på å få deg til å føle deg dårligere, slik at du faktisk skal kjøpe det produktet deres. Men det de selger er jo et helt urealistisk bilde, som ingen kommer til å nå opp til. Og det synes jeg kan være en litt motiverende tanke også, som en støttende tanke, når man står der og skal kjøpe ting, og blir fristet da, for du ser noen som du har lyst til å ligne på, eller du ser en følelse som du har lyst til å ha, og da kan du være...

støttende tanke å tenke at jeg kommer aldri til å komme i mål med dette her på en måte. Ja, og det er et urealistisk bilde. Ja, så det jage hele veien, det tror jeg i verste fall så kan det bare være med på å forsterke din egen usikkerhet og også forsterke det jage da, for du kommer til å på en måte løpe fortere og fortere og fortere. Så jeg tror jo det der med å bremse opp og heller prøve å sette pris på det man har, da tror jeg du på en bedre måte klarer å være fornøyd med det du har da.

Så er det jo noen tanker vi ikke bare har hatt hele livet, men har lært fra generasjonene over oss at det er bra med noe nytt. Klarer vi å avvende sånne tanker som vi har hatt i generasjoner? Ja, det tenkte jeg litt på at

kanskje kunne vært nyttig å ta en liten prat også med familie og venner om hva er det vi egentlig verdsetter for jeg tror det er veldig mye som skjer uten at man snakker om det høyt og jeg tror mange er enige egentlig i at verdiene ikke ligger i sånne materialistiske ting men at man har blitt litt vant til det på en måte så jeg ville jo gått noen runder med meg selv kanskje

Nå har vi snakket mye om å kjøpe ting og forbruk, men det med penger og økonomi generelt, hvorfor er det så mye følelser inni det tema? Har du tenkt noe på det? Ja, det er interessant. Du har så trolig rett at det er det, og så er det litt pussy. Hvorfor er det sånn? Jeg tror kanskje det handler litt gjennom litt sånn evolusjonerte og historisk, så har jo penger vært forbundet med makt.

og at det er ganske menneskelig å registrere på en måte maktforhold og være opptatt av status. Det handler jo også om overlevelse, og å ha makt. Så jeg tror at mange har en assosiasjon til det. Og så tror jeg mange...

sikkert derfor da, kanskje også har noen tanker om at de som har mer penger for eksempel, at man kanskje har noen ubevisste tanker som man ikke legger merke til, om at andre som har mer penger tenker for eksempel at de er bedre enn deg, eller kanskje du til og med tenker at de er bedre enn deg, at det er noen sånne tanker som ikke nødvendigvis stemmer, men som man kanskje har forbundet med penger. Og sånne tanker kan jo være ganske kraftige

De kan jo aktivere kraftige følelser selvfølgelig, hvis du føler at andre tenker at de er bedre enn deg, eller at du er svak. Der er det også litt forskjellig fra person til person. Noen har nok sterkere assosiasjoner til at penger er det viktigste i livet, eller at penger betyr at du er vellykket.

enn andre. Sånn at hvis det er noe som plager deg veldig, så vil jeg igjen kanskje tenke på hva er det som ligger bak den sterke reaksjonen på en sånn situasjon. Det er jo noe man kan. Kan man gjøre noe med den tanken? Hvis man begynner å se på det egentlig, hva er egentlig penger?

Det er jo et nøytralt byttemiddel for varer og tjenester. Er det noe å utforske? Ja, jeg tror at de fleste tanker kan man gjøre noe med, men man kan ikke bare fjerne tanker, for det er det mange som tror at hvis jeg bare tvinger meg til å tenke annerledes, eller tvinger tanker bort på en måte, så... Hvis det er mye skyld og skam og...

Men det man kan gjøre er å bli litt kjent med seg selv, og bli litt kjent med hvilke tanker som dukker opp i hvilke situasjoner, for det vil ofte være et veldig godt første steg for å kunne gjøre noe med noe. Så for å kunne gjøre en endring, om det er på tankeplan eller adferdsplan med hva man kjøper i butikkene, så hjelper det veldig å være klar over hva man har med å gjøre da.

Og så kan man jo heller legge til noen tanker, kanskje. Kanskje noen vil ha nytta av noen støttetanker i de vanskelige situasjonene. Det betyr for eksempel, hvis du kjenner på den følelsen av sterk missunnelse overfor noen som har mer penger, og du kanskje gjør ting eller sier ting som du ikke ønsker, så kanskje du kan etter å ha forstått litt denne sammenhengen, at du kanskje kan finne noen tanker som heller kan være litt mer støttende i den situasjonen. For eksempel at

dette betyr ikke at de nødvendigvis er lykkeligere, for lykke har ikke mer penger å gjøre egentlig, eller man kommer aldri i mål uansett, så jeg kan liksom godt være fornøyd med det jeg har. Altså en del sånne støttende tanker som vil være veldig forskjellige fra person til person, hva som hjelper, men jeg ville tenke at det er lettere å endre adferd, og det er lettere å legge til noen tanker enn å skulle fjerne de tankene man har, eller de umiddelbare reaksjonene man har.

Veldig gode refleksjoner. Takk for alt du har delt i dag, Hanna og Emilie. Takk for meg.

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Lyreko

28.080 s