Lyreko
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og i dag har jeg med meg en internasjonal gjest i podcasten. Velkommen til deg, Louis Lam. Mange takk.
Du er dansk, som vi hører. Kan du fortelle litt om hvem du er, hva du driver med, og hvorfor du tror jeg har invitert deg inn i denne podcasten? Jeg heter Louis, og er som sagt fra København i Danmark. Så jeg prøver å snakke litt langsomt, og håper at...
Jeg forstår alt. Eksternesten min var norsk, så jeg prøver å fyre litt norske ord inn her og der. Det jeg driver på er at jeg er utdannet mur- og bygningskonstruktør i Danmark.
Ja, inntil for et år eller to siden, da arbeidet jeg fulltid som bygningskonstruktør. Men...
Jeg brente ut på 1, 2 og 3 jobb og endte med å si jobben min opp. Jeg driver på med å jobbe som myrer en gang i UiGa. Jeg er veldig lav forbrug og kan nøyes med å arbeide som den syklende mure. Jeg kjører rundt i en ladsykel, Christiania-sykel kaller vi det her i København.
Og så når jeg så enkelt med arbeid en dag om ugen. Og hvorfor jeg tror at du har invitert meg med på podcasten her, det er fordi jeg er også meget enig til det jeg kaller for minipension. Og det er det her med at
Jeg føler egentlig at livet ikke er en stor klump. At vi arbeider 40 timer veldig tidlig i livet, men at vi egentlig prøver å spre denne pensjonen ut vi har i enden av livet, men at vi prøver å spre den litt ut over hele livet. Det er egentlig det jeg driver på med.
Jeg vil godt lide å ta et år eller to fri her og der, og har ingenting med å gjøre det resten av livet. Det er inspirerende. Vi skal snakke masse om minipensjoner, men først må vi dykke litt ned i en dags arbeidsuke. Hvordan er det mulig?
Ja, men det er fordi at jeg arbeidet på mitt tredje sted som bygningskonstruktør, hvor jeg brente ut, og jeg visste ikke hva jeg skulle stille opp. Og så endte jeg med å si mitt arbeid opp.
Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Så hadde jeg en venninne som skrev til meg: "Jeg hører du har sagt jobben din opp, og har du ikke lyst til å hjelpe meg med å pisse min leilighet opp?" Så var jeg sånn: "Jo, det kan jeg vel godt. Jeg har ingen Beagle, jeg hadde ingen ladecykel på det tidspunktet."
Jeg kjøper en kristallcykel på finn.no for 4000 kroner. Jeg pakker denne cykelen og kjører over til henne og hjelper henne med arbeid.
Og så var jeg bare sånn litt, det synes jeg egentlig var veldig koselig, å gå og jobbe litt for henne. Det tror jeg bare, det ble det å gjøre den neste periode. Og så begynte jeg å regne litt på det. Jeg tror mitt forbrug lå et sted mellom
- 10-15.000 kr om måneden. En håndverker i Danmark får 500 kr i timen. Hvis man regner på det, kan prinsippet nøyes med å arbeide én dag om uken. Det gjorde jeg i en lang periode. Det var hele siste sommer.
et sted mellom uke og to om måneden, eller sånn et eller annet. Jeg holdt det til et super minimum, for kunden til kunden, der var jeg alltid sånn, jeg lagde en pause innimellom, og så startet jeg opp, og det har jeg kjørt på med, her til vinter, aktuelt.
Men når du skal pensjonere deg både tidlig og ofte, så trenger du vel en del kapital oppspart. Og når du jobber så lite, hvordan får du da spart penger til din vanlige pensjon når du skal slutte å jobbe for evig og alltid, og disse mini-pensjonene dine? Ja, det er et godt spørsmål, fordi at...
I mitt tidlige liv feirer jeg fullblom. Jeg har jobbet super mye, 40-50 timer i UGA, og spart 10-15.000 opp i måneden. Da jeg satte mitt arbeid opp der sist, begynte jeg å regne litt på det hele. Jeg hadde
På det tidspunktet hadde jeg omkring 900.000 danske sparer opp og investert. Hvis du begynner å regne på det, så er det faktisk mer enn rigelig, hvis jeg bare lar dem stå og passe seg selv, til at jeg egentlig er finansiell uavhengig i en alder som 55 eller noe sånt. Hvor gammel er du nå? Jeg er 32.
Ja, så hvis du bare lar den millionen stå, så har du nok til å pensjonere deg når du er 55. Ja, precis. Og det er det man i moderne termer kaller «coast fire». Det er det her med at man egentlig
når til et punkt hvor man egentlig føler ok, men nå har jeg nok investert så bare det at jeg lar dem stå gjør at jeg på et eller annet tidspunkt blir finansielt uavhengig og så kan jeg i prinsippet la være med å tjene de her pengene jeg så har sparet opp før og det betyr så at jeg i prinsippet bare kan arbeide mindre eller sånn sesongbetonet eller noe sånt Så nå jobber du bare for å dekke løpende utgifter, ingen langsiktig sparing?
Lige nå her, de siste fire månedene har jeg jobbet freelance som bygningskonstruktør. Det var fordi Kjærsten, min og jeg, vi kikket henne i øynene og sa ja.
Jeg har møtt min kjæreste på en minipensjon, ude og seile. Vi er sammen i dag på tredje år, og vi kikket hennene i øynene og sa, skal vi ikke ta på en minipensjon igjen? Det gjorde vi for et års tid siden. Da var vi sånn, jo, la oss gjøre det. Så her om to uger,
der drager henne og jeg på en åtte måneders lang seiltur. Så inntil nå, de siste tre-fire måneder, har jeg jobbet helt vanlig, men det var for å få en lille buffer til vi kunne ta sted.
Ja, så du jobbet en dag i uka og tenkte at nå er det på tide å pensjonere seg litt igjen? Ja, ja, ja, precis. Så da la du inn en innsats fire måneder nå, og dere skal kjøpe en seilbåt. Dere har kjøpt en seilbåt? Vi har kjøpt en seilbåt og pusset den opp litt, og så to-tre uker drar vi mot Middelhavet. Hva er det som er så galt med å arbeide?
Jeg føler ikke at det er... Jeg tror ikke på at meningen med livet er slett ikke arbeid. Tvert imot. Jeg tror faktisk godt at det kan være en masse mening. Eller jeg tror ikke vi er som mennesker...
- vil være en del av et samfunn og bidra til å gjøre verden et bedre sted på vår egen lille måte. Men jeg tror at det her med at vi arbeider fem dager om uken, åtte til fire... Jeg vet ikke hvor mange ferier jeg har i Norge, men jeg kan forestille meg at det minner litt om det danske. Hvor vi har fem ukers ferie.
Det er bare alt for lett. Parforhold, motion, spise sunt, alle sånne elementære ting, de blir bare negligeret ved et fulltidsarbeid som man kjenner det i dag. Alt ender med å dreie seg om arbeid når vi arbeider så mye, hvis du spør meg.
Jeg har hørt også at du har sagt at det var en film som inspirerte deg til å tenke helt annerledes om penger. At du har ikke alltid vært sparsom og tenkt økonomi og minipersoner og fire. Det var en film som ga deg en endring. Kan du fortelle litt om det? Ja, da jeg var ung hadde jeg en kjempeambisjon om å være veldig rik og
Bo i store hus og kjøre dyre biler, alt i orden. Veldig glamorøst liv. Så jeg var 22 eller sånn litt langt, og det var en normal hverdagskveld hvor jeg så støtte på filmen Fight Club.
En av verdens beste film, hvis du spør meg. Hvor at hovedrollen får en åpenbaring om at vi kjøper ting vi ikke har brug for, for noen penger vi ikke har, for å imponere noen mennesker vi enten ikke kan li eller ikke kjenner. Og det var bare sånn en prrr i hovedet på meg. Det var følelsen av shit, det er bare det jeg har fullstendig gang i selv.
Og det var en meget ambivalent følelse å se den her filmen, fordi jeg følte både selv, jeg fikk en åpenbaring, men jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med den her nye viden. Jeg visste ikke, ok, jeg fant ut at gjennom den her sti jeg var i gang med å
Jeg kunne godt tenke meg å få et stort murerfirma og arbeide 100 timer om uken og spise dyr mad og fancy fancy. Det var bare slett ikke for meg. Så jeg visste ikke hva jeg skulle stille opp med denne viden. Jeg tror det gikk rett lenge, det gikk alligevel 3-4 år eller sånn.
- hvis det ikke er de jeg skulle stille opp. Men så støtte jeg på feierbevegelsen. Det var en sløyfe på det hele. Den der åpenbaringen jeg har fått fra Fight Club-filmen - - harmonerer veldig godt med feier. Så var det sånn: "Shit, nå har jeg funnet en sti jeg skal gå ned av."
Ja, det har vært sånn 25 år. Og det passer godt med at jeg var nyuddannet bygningskonstruktør. Så jeg var bare klar på å skulle ut på arbeidsmarkedet og tjene så mange penger som mulig, og så spare 50, 60, 70 prosent opp. Og de tallene der skjønner vi ikke. Hvor mye sparte du i måneden? 20.000? 50, 60, 70 prosent. Ja, ok. Takk.
Og så da var du jo inne på fire, og så skjønte du etter hvert at det er flere typer fire, og du snakket jo en del om coast fire. Kan du fortelle de som ikke kjenner til, hva er barista fire? Og et begrep jeg har hørt hos deg, men ikke hos noen andre, er flamingo fire. Ja, det har jeg sett.
Hvis vi starter med K-ostfeier. K-ostfeier er det her, det er egentlig den første feireformen man litt kan oppnå. Og det er at du på et eller annet tidspunkt så oppnår du til et punkt hvor
Hvor hvis du bare lar pengene stå i seg selv, så vil tradisjonell pensjonsalder, der vil pengene være nok til at du er finansiell uavhengig når du er 70 år eller sånn. Men da har de pengene investert i aksjemarkedet, ikke sant? Ja, præcis. Jeg kører helt kedelig indexpassiv investering, mye firkantet investering.
Og så det eneste man kan oppnå, det kan man argumentere for om det er det ene eller det andre,
Der er bare rist og feier, og det er litt tilbake til det der om det er mening ikke arbeid, fordi den kombinerer det egentlig rett fint. Der blir man delvis finansielt uavhengig, så man hiver noen penger ut fra sin aktieportefølge, men så tjener man også delvis noen penger ut.
på et lavt stressende arbeid, såsom barista eller den syklende muren, en dag om ugen for eksempel. En av grunnene til at den fireformen ble litt populær i USA, var vel at da får man noen sånne health benefits, altså bare man har et arbeid, så kan man være litt inne i forsikringskasser. Ja, det er super dyrt i USA, og
altså sånn healthcare, det har vi jo ikke riktig noe problem med, hverken i Norge eller i Danmark. Men jeg tror stadig, altså, der er mange, der slett ikke kan se seg selv, ikke arbeise. Jeg vil lave alt mulig annet alligevel, men jeg kan godt forstå hvorfor folk de også skinter til den der med at man får jobbet litt. Så er det neste, som egentlig er sånn en...
Det er en blanding av Coast Fire og Normal Fire. Det er en pige som bor i Australien. Jeg tror hun er fra Schweiz eller Østrig. Hun har laget en blogg som heter
Flamingo Money eller noe sånt. Hvor hun har kommet på sin egen... Det finnes jo tusenvis av feierudgaver som bloks dukker opp. Men denne synes jeg var riktig fin å være og ta med, fordi den kombinerer begge deler riktig fint. Og det er at man, la oss si at i tradisjonelle feier, så vil man gjerne ha 25 ganger ens årsforbrug.
Det er også det man kaller 4%-regelen. Jeg er sikker på at du har vært mer inne på det, Lise. I Flamingo Fighter sparer man opp til halvdelen av disse 25 gangene. Det vil si 12,5 gang. Og så stopper man med å innbetale til dem.
Og så går man litt "coast fire" på en måte. Og hvis man bare får 7% på sine aktieinvesteringer, så vil de bli fordoblet på 10 år, uten at man selv har investert, og så er det at man kommer i mål med en tradisjonel fire. Så det er egentlig der hvor man kombinerer begge deler. Og det synes jeg også er en superfin måte å kombinere det.
Og i hvert fall når man tenker at å oppnå tradisjonell fire, det er helt umulig for meg. Det tallet er så stort at jeg ikke blir motivert i det hele tatt. Men da sparer jeg opp halvparten, og så lar det vokse av seg selv. Skjønner. Men minipensjoner. Hvordan legger du opp økonomien for å kunne jobbe ingenting i en periode?
Og hvor lang har din lengste minipensjon vært? Det her er den andre minipensjonen jeg tar på. Den første kom faktisk... Jeg støtte egentlig litt på hele det her. Den her levevei. Litt hell i uheld, hadde jeg nær sagt. Fordi jeg ble jo fyrt fra jobben min. Og så var jeg på landslaget i Rohing.
Jeg fikk også en melding om at jeg ikke var på holder mer. Min norske ekskjæreste og meg gikk fra hendene. Alt kulminerte ordentlig. Det skete innenfor tre-fire måneder. Jeg gikk fra å ha skemalagt hvert minutt.
Til bare å si, ok, nå kan du gjøre hva som helst. Og det var der jeg valgte å ta på min første mini-pensjon. Og det var sånn at det skal ha noe med seilas å gjøre. Og den endte så med at jeg skulle ta halvandet år. I første omgang, jeg fikk et jobb som kaptein på en seilbåd ute i Indonesien.
hvor jeg skulle være kaptein i 9 måneder, men jeg var ikke så flink til å seile. I Danmark kaller jeg det, nei det har jeg også i Norge, høyskoler. Har dere det? Hvor jeg dro på en høyskole i 6 eller 7 måneder innen denne turen for bare å lære å seile til den helt store kvillemedalen. Og så dro jeg til Indonesia og
Og der er jeg en sånn med å komme korona og alt mulig i veien, så jeg må dra hjem alt for tidlig. Men det var den første på 15 måneder, og der hadde jeg ikke spart veldig mye opp faktisk. Jeg hadde to måneder med lønn. De første to månedene var kanskje 50.000 eller 60.000 kr.
Men jobben i Indonesia var mer eller mindre gratis. Det var et liten jobb. Jeg fikk 4.000 i måneden som dekket mat, øl og stress. Men det krev ikke veldig mye kapital. Nummer to her, som er mye kjæresten min,
Vi har kjøpt en båt til 70.000, og skal puste den opp for 20.000, så det er 90.000. Og så trenger vi omkring 7.500 per person i måneder, hvilket er veldig høyt satt da. Du tror du bruker mindre? Ja, jeg tror det blir mer enn fem.
Men det er sånn at hvis det er noe på båden som smadrer, så skal vi kunne reparere det. Men da har vi egentlig bare planlagt. Det var jo 45, ja. Så 25 til... Ja, 45 i båt, per person. Og så tror jeg vi trenger... Ja, igjen, 45.
Så 90 000 per person, og det har vi egentlig bare sparet opp og jobbet til. Og så kører investeringene i baggrunnen, som en «coast fire»-stilen, som er en liten million i dag. Jeg tenker at det er mange som på et eller annet tidspunkt har tenkt «Åh, jeg vil bare forlate alt og seile et halvt år rundt jorda». Hva er det som gjør at du faktisk gjør det, og ikke lar det bli med tanken som de fleste andre gjør?
Det er et godt spørsmål. Det kan bli litt dystert, men jeg filosoferer veldig mye om det her med å bli gammel, og i prinsippet også det her med å dø. Jeg leste en bog da jeg var ved å gå helt kold på mitt arbeid som bygningskonstruktør, der heter «The five regrets of the most dying».
en australsk kvinne altså hva folk angrer på når de dør? ja så det her med så tenker jeg tit på det her med hva vil 90-årige Louis si til at jeg bare jobber, jobber, jobber, gjør ingenting jeg liksom elsker eller vil eller et eller annet og da var jeg bare sånn, ok det er enda med jobb å gjøre det er ikke noe, jeg vil bare ikke være den
Jeg vil ikke være den der 90-årige Louis, der bare angrer at jeg ikke gjorde ditt og jeg ikke gjorde ditt. Så min største frykt er å sidde som gammel og være sånn, jeg tok ikke de sjansene, eller jeg gjorde ikke det jeg hadde lyst til. Så der er jeg meget yolo. Det er veldig viktig for meg. Min største frykt er at jeg angrer et eller annet når jeg er gammel.
At du angrer på at du ikke gjorde noe. Men der du bor, leier du leilighet, eller eier du leiligheten din? Jeg leier den. Og den er veldig billig i forhold til København. Kanskje jeg kan forestille meg det er liksom Oslo. Det er veldig dyrt å eie og kjøpe bolig. Og det er også veldig dyrt å leie. Men jeg har vært veldig heldig med denne leiligheten, og
Vi betaler 3.500 i måned. Det er veldig billig for 50 kvadratmeter. Jeg har bodd her i 14 år. Siden jeg var 18-19. Så den fortsetter du å leie selv om dere drar på tur? Ja, min ytleier vil ikke ha et fremleie. Det vil de ikke ha. Fordi at...
At de synes ikke at en minipensjon var en ferie, en reise. Det hadde ikke noe med jobb å gjøre, og vi må åpenbart kun leie ut hvis det er erhverv, hvis det er jobb. Jeg prøvde så å lave litt med noe kontrakt og noe, men den kjøpte jeg ikke.
Så ja, den må vi dessverre ikke betale, men det er jo det der veldig gøy ved å ha en lavhusleie, det er ikke noe der velter kort huset, som vi sier på norsk. Nå tenkte jeg, ja, så den må stå tom mens du er borte, og da kom jeg til å tenke på en annen ting, at leiligheten din er jo ganske tom. Tenker du at du selv er minimalist?
Yes, jeg er minimalist to the bone. Jeg vet ikke om det har skjedd noe eller du i leiligheten her siden kanskje det du har sett. Ja,
Shirtet min er flyttet inn, så det er litt flere planter og en sofa. Den er stadig rimelig skarpet, men slett ikke som back in the days. Det går også fint. Min shirt er ikke minimalist, men det går fint.
Og da du jobbet tidligere på kontor, sparte mye, når du nå kan leve på en dags arbeidsuke, så tenker jeg på forbruket ditt. Det må jo være veldig lavt. Hvordan tenker du om pengebruk i hverdagen? Jeg er egentlig...
Jeg tenker faktisk ikke så mye på det. Jeg tror det er veldig viktig at hvis du først har kjørt boligen din og matforbruk og transport helt i bunn,
så er det rett svært å bruke mange penger ved siden av. Jeg føler tit at jeg spiser en pizza med drengene, eller spiser hvit, eller får en øl på kvallen, eller noe i den stil. Jeg har en billig leitighet, jeg har ingen bil, som er de to viktigste, hvis du spør meg. Så er jeg litt mer...
litt flere penger på mad enn jeg kunne sagtens bruke mindre der. Og der, ja, jeg tenker sånn at, og det, altså sånn, ja, så det løp en typisk måned, altså noe 10-15.000, vil jeg si. Sånn er det. Ja. Har du et budsjett som du følger? Nei, overhovedet ikke. Jeg synes, jeg synes...
Det er ikke noe jeg selv har funnet på, det heter et anti-budgett.
Så det er egentlig bare at når lønnen går inn, så er det første jeg gjør, det er å spørre meg selv, vil jeg sparte, vil jeg investere noe? Så folk gjør det, og så er det bare en real, og det er at jeg ikke må gå i minus. Og det er sånn litt måden jeg har budgetert på. Og så kikker jeg på nettbanken min, ser om det er en eller annen betaling, et eller annet abonnement, eller et eller annet hvor jeg er sånn, det gidder jeg ikke. Og så sier jeg det opp, eller får det eliminert, eller et eller annet. Men det er sånn...
Meget lavpraktisk måde å budgetere på. Men hvordan tenker du, hvis noen hører på det her, de har et normalt forbud kanskje i dag, og tenker at jeg vil også seile i Indonesia, eller jeg vil ha en minipansjon for å bare lese 100 bøker på 100 dager, eller jeg vil ha... Hvor skal de starte? Hva er det første man må gjøre når man skal planlegge en minipansjon, tenker du? Hmm...
Det første, der mange synes at det her svar er litt irriterende, men jeg tror det er veldig viktig at man er modig.
at man tør gjøre ting. Så det er fint nok, men man skal også lære ned for å få bryg og kikke på, kan jeg leie det i hverdagsudviset, har jeg et stort hus, eller downsize, eller hvis man har to biler, selge den ene, alt det der, det skal man selvfølgelig, og man skal også i gang med å investere, og det er også fedest hvis man har formået å oppnå Coast Fire for eksempel, så man har...
Det gir også litt til modet hvis man vet, ok, uansett så om jeg putter penger på å leie, så down the road så skal det nok gå. Men når et kommer til alt, så
Så dreier det seg også om å være modig. Og det er jo noe man skal øve seg på å være. Så det er som å ta i fitness-senteret og øve seg på å squatte. Man blir bedre til å gjøre noen små ting, hvor du tenker at du skal ta et helt år ut av kalenderen. Måske skal du bare starte med å be om et overlov på ditt arbeid.
Det heter to måneder, tre måneder eller et eller annet. En minipensjon behøver jo heller ikke å være sand mellom Terne og Thailand og et eller annet. Det kan jo også godt være at man egentlig bare tar det stille og roligt, eller at man
Det kan være at man tenker at man vil starte en blogg, eller at man vil gå selvstendig, eller et eller annet tredje. Det kan en minipensjon også være. Så det er et hemmeligt, supervåpent ting å gjøre hva som helst. Vær modig.
Vær modig. Og du har også et tips som du kaller for highlight 90. Jeg vet ikke om det er du som har laget det selv eller tatt det fra noen andre, men hvem er den øvelsen for, og hvorfor skal man gjøre det, og hvordan?
Ja, highlight 90 er for folk som ikke gidder å lage budsjetter. Så det du gjør, det er at du går på din nettbank, og så tar du de siste tre måneder, det 90-dok er, og så enten i Excel, Arc eller Printed Ut, så tar du en highlight-tysk, og det er derfor highlight kommer fra, og så går du litt igjennom hva som er nice og hva som er neat,
Og det der nice kan man så highlight, og så skal du spørre deg selv. Da tenker du for eksempel på å spise en pizza og drikke øl med gjengen, det er ikke en need, det er en nice. Så den må jeg tusje ut? Ja, ja, precis. Og så kører du det hele igjennom, og i bunnen finner du ut om du bruger to eller tre eller ti tusen kroner på noe nice. Og så skal du spørre deg selv, ok,
Hvorfor man gjør det i 90 dager er fordi at man 1. Gider å gjøre det i et helt år, og 2. Det gir et rett og præcist bilde på hva abonnementet har. For det er ting som blir tatt kvartalvis.
Så harler du dem alle sammen, finner fasit i bunnen, og så skal du bare spørre deg selv, er det her pengene vær? Og så er det egentlig bare sånn, og hvis du så spør deg selv, er det ikke, så er det bare å eliminere dem. Og en god måte, hvis det er noen gjenganger, altså noen du har hver måned, så er en god tommelfingerregel, det er å si, ok, men det her, alle dine nice, det går du gangen med 150 til.
Og det vil så være hva du vil ha på en pensjonsopsparing ti år for ny. Ok, så hvis jeg bruker tusen kroner på å fikse neglene mine i måneden og finner ut at det kan jeg gjøre selv, så tar jeg tusen og ganger med 150. Og hva sier det svaret meg?
at du så vil ha, hvis du tog de 1000 kroner og investerte dem i en ganske vanlig pensjonsavsparingsindeksfond, så vil du ha 150.000 om 10 år. Bare på den ene tingen. Ja. Da setter du det veldig i perspektiv. Det er kult.
Frihet, er det det du setter aller høyest i livet? Er det et ord du liker? Frihet. Ja, frihet. Jeg pleier å si at jeg har det sorte belt i å vite hva jeg ikke vil.
Og det jeg ikke vil, det er å være tvunget til å skulle på et arbeid. Jeg kan godt li friheden til å gjøre hva jeg har lyst til. Og jeg tror de fleste vil bli overrasket over å se hva jeg gjør når jeg har fri.
Jeg tror mange synes det var et jobb, det jeg driver på med. Liksom deg synes jeg det er sjovt å lage content, men jeg elsker også å lage båt og trene mye. Jeg legger ikke på sofaen. Det er ikke definisjonen av frihet for meg. Det er veldig mye fart på. I min frihet.
Det er jo mange som vil ta tak og gjøre smarte ting i økonomien sin. Er det viktig å ha en grunn eller et hvorfor? Det har du snakket litt om før, at hvis du ikke vet hvorfor. Det er kjempeviktig. Jeg føler at det er veldig mange i dette miljøet som gerne vil i gang, men spør seg om
Alt for litt om hvorfor det er man godt ved det. Jeg føler også at jeg nå motsier meg selv litt, men det her med at det viktige er at ens hvorfor er noe man velger til, og ikke at man velger noe negativt fra. Så det er mange som kommer til å si at de bare ikke gidder å arbeide,
Fordi det synes jeg er tralt, og det gidder jeg ikke. Men så skal man lige sette seg ned og spørre hva er det du godt vil velge til? Hva er det du godt vil ha mer av i livet? Og det er ikke lett å svare på det. Så det er mange som sier, gi meg en øvelse, så kan jeg bare finne ut at det er sånn der. Sånn funker det ikke. Man skal sette seg ned, og så skal man filosofere over det her, og så skal man
ta action på og prøve å få implementert alt de her ting om hvorfor man godt vil det. Og det kan også godt være at man finner ut av, ok, men du er måske ikke helt derfra. Og så må man så ta en ny kurs. Men det viktige er at man tidlig prøver å finne ut av hva det er man godt vil ha inn i livet, og hvorfor man gjerne vil det. Og så prøver å få det inn i stedet for at det blir alt for mye på tegnebrattet. Ja.
Det virker som du har tenkt mer enn de fleste på hele livsløpet ditt, så da lurer jeg på hva er planen når du kommer hjem fra denne minipensjonen? Tenker du å jobbe til pensjonsalder en dag i uka? Skal du ha flere minipensjoner?
Hva er planen? Ja, jeg tror planen er bare sånn lige først det er egentlig bare mure en dag om ugen. Og så har jeg litt en idé om at jeg tror vi skal kunne tenke på å gjøre deg kunsten efter og lave noe podcast faktisk.
Kjølt, for jeg kommer med de resta. Ja, det må du. Det kan du finne på. Men det blir lige det i første omgang. Min kæreste og jeg vil alltid gjerne ha en midtpensjon planlagt. Så kommer vi hjem, og så tror jeg at innenfor to-tre år skal vi vite at det er noe i udsikt igjen. Så laver vi noe annet.
Jeg lurer på kjæresten din, hva jobber hun med? For en ting som kan gjøre dette med minipensjoner litt vanskelig, er jo å få mulighet til å ikke jobbe den perioden man er borte. Hun er lege, og vil faktisk veldig gjerne dra til Norge, tjene noen penger. Det er jo en veldig dansk ting for danske leger, det å dra til Norge.
Men ja, hun har vært på en... Det er veldig viktig å si at hun er en veldig eventyrsløsten pika. Hun vil veldig gjerne dra på tur. Så det er egentlig rett essentielt, fordi...
Jeg tror på at vi går en tid i møte hvor arbeidsgiver og sjefer er mer tolerante overfor folk der godt vil noe annet enn å jobbe hagletider. Jeg tror også det blir en måte at jeg har hørt om virksomheder der oppfordrer til at man hvert andre år i hvert fall tar to-tre måneders fri for å
Og det er jo også en måte å holde på sine medarbeidere. Det er jo ved at man anerkjenner at det er ennå i livet en arbeid. Og det tror jeg bare at det er flere som har det sånn. At det er rart med et pusterum.
Før vi avslutter, du sa du liker å lage litt content. Kan du fortelle lytterne hvor de kan finne og kanskje følge deg på seilturen hvis du har tenkt å legge ut ting underveis? Det er rimelig nytt at jeg begynte på YouTube. Så der kan man finne meg inn. Louis Lam, rimelig straightforward. Så har jeg litt på Instagram.
det mest YouTube, det er nok det primære stedet. Så der kan man følge med. Det er litt nytt for meg, så jeg skal lige bruke veldig mye tid på å redigere alt i ånd, men det kan jeg jo vel alltid lise. Det virker som du trives veldig med å finne ut av det selv. Ja, ja, ja. Det er kjort. Det er nytt. Jeg elsker det. Det er stas. Ja.
Så ja, der kan man følge meg inn. Og der kommer jeg også ned fra seil 2. Men det er allerede litt pre-boatwork-agtig. Det er noe på dansk, så man skal lige være innstillet på å spise ørene. Det klarer vi. Tusen takk for at du kom og delte, og god tur på neste minipensjon. Takk, Lille. Hvor lenge skal dere være borte? Vi kommer tilbake i november.
November. Vi hører hvordan det har gått, og hvordan du skal legge opp økonomien i dine livredag. Ja, det går stas. Takk for nå. Ha det.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.