Marius Stavang om incels, sjekking, dating, flørting, sosial angst, The Game, Jordan Peterson

Men du synes det var ubehagelig med headset? Det synes jeg alltid er spennende om gjesten har lyst til å ha headset eller ikke. Jeg synes det er helt forferdelig. Jeg får litt noe av å være inne i det headsetet. Men hva er det som gir deg noe? Er det å høre din egen stemme? Du hører jo den ellers så, men den blir bare så intensivert at du... Nå tenkte jeg at det blir galt om ikke å høre sin egen stemme, men det gjør jo man selvfølgelig. Ja. En ting du må huske på når du ikke har headset Det er bare å ta mikrofonen en sånn cirka knytt ned og unna Så er vi der Men hva er liksom statistikken på den her da? Pleier de fleste å like det eller ikke? Nei, det er to stykker Som jeg ikke har hatt på headsetet nå Så du er en liten minoritet der Sånn at vi ikke synes det er Noen som bare sånn, oi dette var jævlig Er det sånn det høres ut? Så nå går det veldig selvbevisst type da kanskje? det er jeg faktisk du er jo vant med å sitte og lytte til mennesker så det er jo jobben din er det en sammenheng her? nå føler jeg at jeg på en måte jo, jeg drev og tenkte på det før jeg kom hit sånn her, shit, nå skal jeg prate så mye altså, det er Det er jo faktisk uvant. Det var en som kom hit og sa bare, dette her er jo som terapi. Å komme hit og bare få prate, fordi man kommer inn i en sånn modus etter hvert, hvor man bare prater uten å tenke, når man har forbi de tingene man har tenkt at man skal si, og så bare komme rett inn på kjernen og ting man kanskje ikke har diskutert med seg selv en gang, og bare plomper ut ting. Det er jo en fantastisk opplevelse når man mister den her selvbevisstheten, og bare er, og bare snakker. Men er det noe du, når du gjør dine egne terapitimer med klientene dine, er det et mål for deg at de skal slippe opp på et tidspunkt, eller hvordan fungerer det der? Må du over masse barrierer før de henger seg til deg som... psykolog? et oppgjør faktisk at de fleste hengir seg ganske fort egentlig det gjør jeg altså folk er ofte veldig motiverte når de kommer, altså det går i terapi det er jo dyrt da når folk kommer er de ofte de er superflinke liksom, de klientene som kommer til oss, de er så motiverte for å få hjelp da, så De kaster seg, ser veldig ut til det. Og det er skikkelig creds til alle som går til psykolog, for det er jo også skummelt. Så det å kaste seg ut i tingene er... Det snakket vi om i forrige episode, da hadde vi en forfatter og en samfunnsdepartant som heter Øystein Stene, som har skrevet den der. Og han var også veldig opptatt av det der, det er jo veldig... Vesentlig mindre aldri menn som går til terapi, som jo som lege og alt mulig også. Man skal jo fikse det selv når man er mann. Så jeg vet ikke hvordan andelen kjønner oss der. Det er helt klart flest kvinner. Altså ofte når jeg er ute på venterommet så er det bare jeg er helt blåttlagt for menn der da. Så det er rett og slett den vanskeligste øvelsen, eller må du si, er å komme seg til psykolog. For de som måtte trenge det. Det er jo det. Og jeg håper å si at de som sliter mest, det er jo faktisk de som ikke er i noen psykologisk behandling. Så det er jo veldig dumt. Det er jo paradoks da. Når du sliter så mest, det første du tenker på da, er ikke sånn, nå må jeg gå til en psykolog. Eller kanskje man gjør det rett før man avslutter det hele. Nei, altså det er jo det man ser at de fleste som har avsluttet livet, de er jo folk som ikke har vært i eller er i terapi. Man skulle kanskje tro at de som går til psykolog, at det er de som er lengst nede. Men du har jo liksom de som er forbi der igjen også, som sliter, men ikke går da. Enda verre enn de som oppsøker psykolog. Tror du det er skjev i teateren? Kvinner har mye lettere for å dra til en psykolog enn det menn har, at det er flere kvinner som egentlig går dit for å kanskje få en bekreftelse, eller at det ikke er så omstentelig, at det er kanskje en overpåmelding fra kvinnes side, mens en underpåmelding fra menneskes side? Eller tror du det er forskjellige behov? Nei, jeg tror ikke det er en overpåmelding. Jeg tror det er kvinner egentlig... på en måte bedre nyttiggjøre seg av terapi også. Altså jeg har jo flere ganger kvinner som er i terapi som liksom spør liksom, ja men er det jeg vil ikke ta opp plassen til noen andre, altså er det greit om jeg går her? Unnskyld at jeg er til. Ja, unnskyld for at jeg kommer her og forteller om mine problemer. Men jeg har aldri opplevd det at det ikke har vært et godt behov for det. Så jeg opplever at alle sånne kreds til damer oppå seg for å benytte seg av det. Ja, Hender det at det kommer noen inn som prater seg selv friske? Ja. Som kommer inn i en time og sånn, jeg føler egentlig at jeg er ferdig med det. Du egentlig bare lytter og stiller spørsmål. Ja, det skjer jo. Det skjer jo av og til. Det er så mye greie at de blir ofte veldig fornøyde. De synes at du har vært veldig flink. Jeg bare, ja, ja. Men får jo ofte det sånn der, jeg husker, da jeg var mye på fylla før, så fikk jeg sånn der, du er så flink hobbypsykolog, Wolfgang. Når du er full, så er du så hyggelig å prate med. Det var en dame som sa at hun var mye hyggeligere å prate med enn hun hadde drukket, enn jeg var edrupp. Nå orker jeg ikke å snakke med deg, og jeg tror... Er du enig i det? Det blir mye hyggeligere nå. Jeg håper det var et isolert tilfelle. Og da fikk jeg et støkk på, og sånn, oi, fuck. Hva for en person er det jeg er når jeg er fullt ut? Nå er jeg en ekstremt hyggelig... Eller, hva sier du om meg når jeg er edre, da? Jeg kjenner faktisk et par som blir hyggeligere når de drikker. Jeg blir litt redd for å si det, for jeg oppfordrer til en alkoholisme nesten. Du er jo kjempeflott når du drikker. Du er jo så forbanna når du er det. Hva kommer det av, tror du? Alkoholen eller ruset seg selv, man distanserer seg bort fra det. veldig nærliggende problem at jeg bare blir borte for et par timer og så bare ah fuck it, nå skal jeg bare kose meg er det det? jeg tror det kan være noe sånt at liksom når du går og kjenner på et problem så er det jo liksom i kontinuerlig smerte og når du kjenner på smerte så er du med til å bli forbannet på en måte og reagere på folk rundt hva er det vanligste tingene folk kommer til deg med da? øh Det er nok faktisk parproblematikk. Du gjør parterapi også? Jeg gjør ikke parterapi selv. Men det er mange som kommer for at de har problemer i forhold til hvordan de selv skal forholde seg til det. Og det er jo også folk som har problemer knyttet til dette her med dating og kjærlighet og så videre. Men det er nok ikke, hvis du står sammen, det er folk som har mest forkenning på grunn av relasjoner. Noe med nære relasjoner da, som har blitt vanskelig, som de søker hjelp for da. Mhm. Og det kan være liksom, det kan være foreldre, det kan være partner, det kan være også liksom innenfor det med kjærlighet og dating og så videre. Ja. Viktig tema, som brører folk sterkt. Ja, det er jo de tingene man må omgå på seg mest med. Men hva tenker du selv om det? For du er jo en fortsatt ung mann, som jo også er ny i psykologigame, eller hva skal vi si? At tenker du, du har kanskje klienter som er eldre enn deg selv også, som kanskje har kommet enda litt lenger i livet. Hva sa du da en gang? Ja, klienter som er eldre enn meg, ja. Ja, som er eldre enn deg, og som har kommet enda litt lenger i livet, og så tenker du... For det er jo vanskelig å empatisere med noe du kanskje ikke har vært igjennom selv hvis du har familie og barn og sånne ting. Men hvordan håndterer du det da? Prøver du egentlig å få deg til å finne ut ting selv? Eller hvordan fungerer det? Nei, det gjør det vanskelig. Altså for eksempel når jeg har... når jeg har mødre så er det liksom hvis temaet er barna så er det ofte vanskelig for meg å sette meg inn i hvordan oppleves det for henne som mor for eksempel er det noen som er helt andre roller det har ofte å gjøre med all det rett og slett det blir vanskelig men du lærer jo på en måte når du styrer psykologi så lærer du litt om litt sånn universelle menneskelige erfaringer som du blir jo, altså utdanningen gjør deg jo bedre til å forstå forstå opplevelser som du ikke har personlig opplevd selv da. Kan jeg flytte litt på? Ja, du bare drar den ned under, det er viktig å teste at den er liksom inntil munnen din, så tar du kan bare gi den juling og dra den til så, den ser bra ut nå så på han der. Så det er jo nå kommer vi inn i jula og sånt da, det er jo det tenkte jeg på sånn der, er det en sånn periode hvor Det blir rolig for deg? Eller er det tvert imot at folk liksom har folk tid til å stresse over psykologiske problemer i jula? Det er nok ting å tenke på. Ja, altså folk kommer jo med tanke på relasjoner. I særlig grad. Og julen også, ja. Ja, i forbindelse med julen. Det er jo da man skal være nærme familien og så videre. Da er det å skjære seg, høyt. Ja, men det er sånn gruer seg ikke til det. Det gruer seg, ja. Det vet ikke jeg hvordan de skal... Ja, at man skulle forholde seg til det, og vet ikke hvordan man skal forholde seg til det, og så videre. Hva verktøy har du for deg selv da? Bruker du litt personlig erfaring blandet med alle de tingene du har lært? Hvordan går du inn i materiene da? Du bruker jo veldig mye selv. Du trekker jo helt klart på erfaringer som du har hatt selv. Det som er fascinerende med det er at hvis du har erfart noe selv, så klarer du ofte å være mye mer precis i forståelsen din. Du merker da på klientene at de føler seg mye bedre forstått da. Jeg har faktisk hatt personlige erfaringer med hva de selv har opplevd. Og det er nesten sånn at de kan faktisk bli sånn overskrevet, wow, ja, det er akkurat sånn jeg opplever det. Så, ja. Men er det noen gang du, kan du si noe om deg selv under en sånn samtale? At en gang så opplevde jeg, eller er det noen courtesy på det at du ikke skal lande i privatlivet ditt? Det er en courtesy på det at du må prøve å ikke gjøre det sånn personlig på en måte. Jo, du kan trekke på personlige erfaringer, men at du må liksom ikke Det må liksom være et litt sånn velplassert og veloverveide virkemiddel du skyter inn på en måte da, ikke alt for ofte. Men jo, jeg gjør det. Når jeg på en måte opplever at det vil være nyttig, altså særlig da hvis de opplever det at de kan være sånn veldig alene med en erfaring, eller at de føler seg veldig sånn, de føler seg veldig merkelige da for at det er noe de har opplevd. Så kan jeg trekke på den personen jeg har for eksempel opplevd det samme selv. Med julen og sånt, det er en veldig spesiell tid, for det er jo en fineste, men også i senere år har jeg bare skjønt det er så få ting som skal rakne i ens eget liv før julen bare blir fra det fineste til det totalt miserable, til den verste tiden. Hvis på en måte en komponent forsvinner i den skal vi si familierekka, eller et brudd, eller at noen går bort, da er den tiden kanskje det verste å gå gjennom, fordi man har en slags sånn, at det er kanskje den tristeste perioden. Så det er noe som gjør meg utrolig melankolisk mellom julen, og alle julelåter og sånt. Tenk på det, jeg jobber med musikk, og får i mye musikk, og all julemusikk som lages i Norge er nesten sånn, litt triste, sørgelige julelåter. Jeg vet ikke om det ligger i den norske folkeskjelen, eller hva det gjør. Ja, det er sant det. Det kan ikke være kjekt å være sånn nydumpet og høre på julemusikk. Det er Det tror jeg blir ganske depressivt. Ta de to festjulelåtene som har kommet da. Det ene kom på 80-tallet. Det er jo Wham! Last Christmas. Og Mario & Carrie. Og de er på toppen av hitlistene hvert år. Men det er jo egentlig nesten det eneste positive, store julehit man har for rotasjon. Ellers er det ganske mye trist og koselig. Men begge de to dreier seg vel om kjærlighet også. Ja, det gjør de jo faktisk. Mer med noen positive fortegn. Eller Last Christmas er jo ikke noe Positiv låt, det er jo en trist partylåt nesten. Det er blitt. And the very next day you gave it away. Ja, det var det. Det skulle jo gått voksen før jeg begynte å høre etterpå en låt, det er jo en trist tekst. Det er jo til George Michael alltid sånn happy-clappy musikk. Så det med julemusikk også, det er noe med julen som bare er noe sånn Jeg kan skjønne at, men det må grue seg til, det kan ikke jeg empatisere med, for det har jeg aldri opplevd. For jeg tenker at det er tiden hvor det virkelig skal slappe, og det er noen besteforeldre eller slektinger som bare fikser alt. Ja, jeg går med. Det er sånn mitt forhold til julen, et før barn da. Så blir det jo et helvete med barn, men det skal vi ikke snakke om her. Ja. Du har opplevd den overgangen? Du er far? Ja, men det er jo ikke noe sett til ferie lenger. Når du har sånn spebarn og sånt, det er jo et eget kapittel. Nå begynner psykologteamet å bli koblet. Ja, nå kikker det inn her. Vi må si ifra en takk skal vi ha med til det går her. Altså, det er... Jeg får besvett her at det ikke blir sånn tre timers terapitime her. Det er kjørt. Du, litt av grunnen til at jeg tok kontakt med deg og vi bondet litt på Messenger, var jo at du skrev en veldig bra kronikk. Jo, takk. Ja, det er faktisk helt tilbake i april. Ja, det er en stund siden da. Det tar tid å bukke deg til denne podcasten her. Det er mange om beinet. Du skrev om noe som jo da... Har blitt skrevet om også Trygdekontoret med Thomas Elster har laget en episode om det. En ting som du bryr deg om, som jo også er litt sånn interessant, for du har jo veldig, du sier du har nesten bare kvinnelige klienter hos deg, men du er veldig opptatt av det her med incels, eller noe sånt, du er veldig opptatt av incels. Jeg er opptatt av en type av denne problematikk. Jeg tenker det er en gruppe mennesker som Ja, som trenger å bli forstått, og som også burde få hjelp. Skulle vi ta et sjanset på en kjapp forklaring på hva insel-begrepet er for noe? For jeg nevnte for dagen og dagen tidligere at jeg skal ha en podcast med en psykolog som er veldig interessert og god på insel, så hun bare, hva er det for noe? Er det datamaskiner, eller? Ja, den forkortelsen der gir jo... Det gir jo ikke mening om du ikke vet hva det betyr for noe. Det høres jo ut som en prosessor. Her kjører du insel-prosessor. Ja, ja, ja. Men begrepet insel, det er jo da... Det står jo for involuntary celibacy, eller på norsk uforvildet i celibati. Det dreier seg i hovedsak om menn som opplever at de lever i celibat, og at dette er noe de ikke ønsker. Det er ufrivillig fra deres side. Men grunnen til at de opplever at de er i solidaritet er jo da fordi at de opplever at de blir avvist av kvinner, eller at de blir avvist av folk fordi de ikke er attraktive nok. Mhm. Og typisk da, hvis du betegner deg som en innser, da er det kommet til det stedet at du kjenner at det er blitt håpløst. Altså jeg har ikke sjans på damer, de bare finner meg ikke attraktiv. Og det er liksom ikke noe jeg kan gjøre med det da, egentlig. Så det er en resignering? Ja, det er en resignering, og ofte i denne resignasjonen er det mye sinnende. Det er jo det de ofte har blitt kjent for på nettet, så de er sikkert ikke forbannet. Det kommer nok av den resignasjonen, at de har mistet håpet. Og det begrepet innsel er det også at de har skapt et slags eget miljø på internett, hvor... hvor man på en måte råter seg sammen i sin egen lille, skal vi si, ekokammer-misnøye og legge skyld, så vidt jeg har skjønt på sosiale strukturer, på kvinner, eller å legge på en måte, alt er eksterne problemer, mens jeg vet ikke hvor mye interne problemer de tillegger seg selv, eller? Det er jo faktisk, jeg vil si det både eksternt og internt. De legger jo problemer på samfunnsstrukturerne og kvinners preferanser. Og særlig hvordan kvinners preferanser samvirker med samfunnsstrukturerne. For eksempel nå da med det at kvinner står jo enormt mye mer fritt til å velge partner i dag enn hva de gjorde for 100 år siden og mer. Og når de to faktorene kommer sammen, så opplever de at kravene til menn øker betydelig, og at denne gruppen menn faller ifra. Men de forklarer jo det også med seg selv, at de er ikke attraktive nok, og da henviser det ofte til sin egen genetikk. at de har blitt født med en for svak genetisk pakke. Så de på en måte, de viser jo også til seg selv. Så det er nok ikke bare at de klager på at de legger ansvaret ut da. Men det er litt sånn komplekst, for på en måte legger de veldig ansvaret ut, og er veldig sint utover, men så tar de ansvaret veldig innover, og blir veldig selvdestruktive, og retter mye negative følelser innover. da. I form av selvironi da, eller? Ja, altså, ja, det blir jo, altså, skyld på slekstreet sitt, eller? Ja, det vet jeg faktisk ikke, men altså, det er jo ofte så, ofte er det ikke bare selvironi, men det går jo over til selvsakasme, og over der igjen, at det er mer en sånn selv, altså en sånn latterliggjørende selvutsletting rett og slett, med hvordan de på en måte snakker om seg selv og omtaler seg selv. Så på en måte innsellene selv er jo på en måte sine hardeste kritikere. For eksempel på en person på trydekontoret, så var det en som kalt seg selv innsell som stilte opp, og da var det jo han, den som sa at han var... han var jo den som sa det at han var den som hadde han sa det at han var den som sa det at først på pokkebøkket, hvor mye problemer han hadde, hvor lite attraktiv han var og så videre, mens de andre var de som koblet seg på og sa ja, men du er en fin fyr og Det er jo også sin hardeste kritikk, tillegg til at de retter sykt mye sinn utover det. Så sannsynligvis så er det jo da en del av noe som på en måte alltid har vært sånn. Ja. Historisk sett, vil jeg jo tro, det snakket vi litt om i forrige episode her også, med historisk sett at det er jo ekstremt mange menn som ikke formerer seg eller bringer genene videre, av seleksjonsforsaker, eller at få menn får flere kvinner, og kvinner er mer selektive, velger mer oppover. Det er noe du skrev i kronikken også, at statistisk sett så velger kvinner... mer selektiv på å plukke opp over både når det kommer til fysiske attributter og... Jeg skrev ikke det selv, men det er jo en del av det innstelsene påstår, og det tror jeg det er noe sannhet i at kvinner tenderer å prøve å velge oppover. Jeg husker det var en ny kollega min som fortalte at når kvinner swiper på Tinder, så swiper de på de mest attraktive mennene. De er ikke redde for konkurranse mellom kvinner. Ja, konkurranse. Mennesker som er like kjønnende om å få disse mennene Mens menn har sånn tilbøyelighet til å ikke swipe Positivt da på de mest attraktive damene For de tenker sånn, nei det der, det går ikke Jeg når ikke opp til det liksom Så det er nok noe der Og i alle fall når det kommer til uforpliktet sex Så ser man det at kvinner velger helt klart oppover Og det er jo ikke bare det med høyde heller, det er jo det er jo på en måte ganske klinisk statistisk eksempel og det kan du bare se rundt deg i det sosiale livet at det er veldig sjeldent at at kvinnen er høyere enn mannen, og det er litt sånn, jo høyere du blir som kvinne, jo litt mindre skrumper det inn med mindre du har lyst til å være sammen. Du skal ha lyst til å være sammen med en mann som er, nei, ikke mindre enn deg, men mannen skal også være komfortabel med at du er høyere enn han, og så... Ja, ja, ja. Det er veldig sjeldne tilfeller, så vidt jeg vet om det, men ellers så tipper jeg det er veldig forskjellig. Jeg tror det handler mye om sosial status, og... Vi som gutter kjenner at det ikke er den peneste, kjekkeste kompisen i gjengen som dro mest damer da vi var unge. Tvert imot, det var noen som var bare rundt studietid og i tenårene som bare hadde den skillen eller den tilattraksjonen da, som vi enten elsket uten man helt skjønte hva det var, men det var bare noe som hadde noe som de andre gutta ikke hadde. Ja, det kan jo både være fascinerende og bittert å observere opp og si. Nei, og det er jo du inn på at et viktig poeng er at det er liksom Man liker også å tenke på attraksjon som at det er noe som er jevnt fordelt blant menn og kvinner. Ja, det finnes en for alle, og alle er attraktive på hver sin måte. At det skjer en sånn naturlig en-til-en-matching mellom folk. Men det er jo det som er problemet, at det er ikke en for alle, det er liksom mange til noen. Ja. Og det ser man gjennom livet sitt. Noen er mye bedre på å tiltrekke seg mot det samme skjønn. Så attraksjon er jo ikke jevnt distribuert blant mennesker. Nei, nei, altså skjønnhet også. Jeg husker, Joe Rogan har en jævlig funny klipp, og det her ligger ut med det med skjønnhet, det uoppnåelige skjønnhet. At det liksom... ekstremt mange kvinner som reagerer på spesielt reklame, foto, retusjerte ting, bare at det er uoppnåelig å bli så vakker. Ja, selvfølgelig er det det. Det er den ene personen som er på bildet av forskjellige jævla magasin her. Det er kanskje den vakreste mennesken i hele verden. Og så skal man bli forbanna på at det er uoppnåelig for de ditt og datt. Ja, men det er noen mennesker som faktisk er så heldige å ha truffet på alle punktene her, hvor de blir sortert ut og gjør i denne dumme modelloppdragen. Men gutter reagerer jo aldri på samme måte som at hvis de ser et par perfekt eksemplar mann da i gåstegn perfekt som på en måte gjør en undertøys reklam eller på en måte alt sånn som jeg har platt til å legge hendene over øynene til damer så de ikke skal se når det er sånn veltrente menn på TV og sånt på tøys kanskje ikke det er på tøys kanskje det er bare usikkerhet men i hvert fall så er det sånn at man blir jo ikke provosert på samme måten fordi man skjønner jo at det er de mannfolk har befødt med det og det men det som er spesielt med menn er jo at tenker jeg at det er øhm Det er nesten, så vi skal liksom bruke det der, jeg tenker jo, du har sikkert noen tanker og meninger om det, men det genetiske materialet er ikke bra nok for å skaffe seg den attraksjonen. Det kan jo godt være en blanding av at man har standard som ikke ligner grisen i alt, man har vokst opp med porno, som er helt urealistiske forestillinger om hva slags damer man skal møte, hva de er villige til å gjøre, og at man ser på venner og kultur og alt mulig, at alle får seg pene, attraktive, kule kjærester. Så funker det ikke for en selv, men det er jo en blanding det å toike livet sitt til faktisk være i posisjon til å faktisk møte mennesker, altså øke eksponeringen av antall kvinner du møter til å på en måte også gi det beste av deg selv. Det er jo en slags fellesnevner, så det der med genetisk materiale, du kan se liksom... For meg virker det som at nesten enhver type mann kan få enhver type kvinne. Mens det nesten, spør du meg, virker nesten som et større problem andre veien. At de kvinner som er på en måte ikke så heldige med sine genetiske, eller ikke er så pene, har mye større problemer å finne enn... Jeg vet ikke. Der er jo du inne på at det er et utrolig viktig poeng. Altså sånn, Som mann, det er vanskeligere å reprodusere seg selv, helt klart, men på en annen... Å finne en kjæreste. Men det mulighetsrommet du har for å utvikle deg selv til å bli mer attraktiv er nok mye større hos menn enn hva det faktisk kanskje er hos kvinner. Så på en måte da, det er jo litt av det med... Kvinn... Hos menn så er jo da kvinners utseende, det har jo mye mer å si da for hvor attraktiv man opplever kvinner. Men det har for kvinner når det kommer til menn. Så menn har jo mye mer spillerom der da til å kultivere og utvikle sin egen attraksjon. Samtidig er det jo data på, i hvert fall i følge av han som var inne med meg sist, Øystein Stene, at menn har et bredere seleksjon av kvinner, at de på en måte er interessert i mer, og uansett retning i forhold til eget statusnivå, inntektsnivå, posisjon og whatsoever, så er det, de velger bredere å ha større preferansebilder kanskje enn det. mange kvinner det har da? Ja, det viser jo forskningen også. Jeg tror det var en studie som viste det at Hvis du har noen mannlige medisinstudenter, jeg tror det var en studie vi gjorde i USA, jo lenger de kommer i medisinutdanningen, jo større blir denne polen av kvinner de kan velge mellom. Mens for kvinner så smaler det inn jo lenger de kommer i sin medisinutdanning, jo mer smalet inn hvilke menn de ville gå for. Ja, ok. For de er på en slags elite på medisinsk nivå. Ja. Eller akademikere. Ja. Og dette gjelder jo i alle fall for, for menn gjelder jo dette i alle fall for uforpliktet sex. At menn har jo mye større, velger jo mye bredere da. Ja, ja. Den menyen er stor. Det er jo forskning, men det kan være veldig mye logikk i det hele med One Nice Day. Det er jo den kostnaden fra gammelt av. Nå er jo P-pillen på en måte fucker opp det regnestykket bittelitt, men det kostnaden av en kvinne historisk sett er jo enorm å gå til sengs med mann i forhold til det er for en mann for en kvinne nei, for en mann å gå til sengs med en kvinne, du kan velge om du vil stå med på en måte produktet du skaper, eller bare stikke fra det. Det er jo helt vanvittig, så det er jo når man tenker over det der, så er jo det så gir jo det helt mening hvorfor kvinner er mye mer selektive og for det å gi for en kvinne å gi en mann sex det er jo helt enormt å gi han det med tanke på den evolusjonære konsekvensen av det det er liksom sånn Du sier jo da, jeg er villig til å dedikere en ni måneders svangerskap til deg, og jeg er villig til å risikere en farlig fødsel, og jeg er villig til å bruke enorme mengder av mine ressurser på å hjelpe dette barnet vokse opp. Yes. Hvis du tenker over det, det er ikke rart at kvinner har mye høyere krav enn hverandre. Men P-pill må jo ha fucka opp med den, eller ordne opp i, alt ettersom hvordan du ser på det, men i hvert fall forandre den ligningen. Betraktelig at du faktisk kan gå ut på å ha et seksualliv som en mann med den samme lave risikoen og samme sannsynligheten for å dra på seg en kjønnsykdom som på en måte er blitt det farligste nå. Må ha sex er jo kjønnssykdommer, det er ikke det om det blir noen barn eller ikke. Nei, det er kjønnssykdommer, det må jeg sikkert ikke si om før i tiden hele tatt. Eller i hvert fall back in i våre evolusjonære dager. Men det viser jo, det har jo faktisk ikke skjedd. Kvinner har jo ikke fått tatt på seg seksuell rettferden til menn. Altså hvis du for eksempel, det er jo noen sånne gøye studier som viser at Hvis en kvinne spør en mann, eller jeg kan ikke begynne med denne her. Hvis en mann spør en kvinne, direkte bare en kvinne nærmere etterpå i gaten, har du lyst til å ha sex med meg nå? Ja, er du nå? Ja, hvis du har lyst til å bli med meg hjem og ha sex, 0% sier ja. Jeg tror det er noe som, jeg er for panisk. et par prosent av sånt hvis det er en kjempeattraktiv mann. Men det er liksom sånn step in the face. Mens hvis en kvinne spør en mann om hun har lyst til å ha sex med en gud. 90 prosent. Ja, det er sånn nærmere en 90. 90? 90 er helt enormt. Det er ikke sånn menn som er i forhold og så videre. Og det som er litt vittig med den er jo at Hvis damen da spør sånn Har du lyst til å være med og ta en kaffe Så er det færre som sier ja til det Enn om du hadde sagt direkte Er det sant? Det er gøy å vite hvilket tidspunkt det er Sånn fem på ni på morgenen Bare nå, rett før Ja, ja, det går fint Det går bra Det er fascinerende Det er jo Det viser jo det at P-pillen har jo ikke hatt Selv om kvinner i teorien kunne hatt den samme konsekvensfri sexen som menn i det historiske landet, så har ikke det på langt på denne utliggende forskjellene blant menn og kvinner i preferanser knyttet til sex. Jeg skulle nesten tro at det skulle bli en forandring i det, men det er jo... Nå kom vi inn på det vi snakket om før det. Præ... Husker du det? Før vi snakket om Åne Esten? Jo, det var litt det der med... Jeg tenkte jeg skulle si det der med hva ofte som går igjen, at menn ser jo gjerne etter Det der med utseende og nesten sånn førsteintrykk. Jeg vet ikke helt noe mer. Jeg vil bare gjette meg frem til det. Mens det som jeg skulle frem til sted, som vi bare kjørte en kjempeanarkotik på nå, og det vi snakket om i forrige episode, er at det som kjennetegner kvinner som har tilfeldig sex, er at de velger menn som de ser at andre kvinner er interessert i. At det er den der... Og det var jo også en annen... Jeg var sånn, sa det der? Jeg gir ikke å si navnet hennes tilfellig eller feil, men hun sa bare sånn, selvfølgelig er gifte menn mer interessante enn ugifte menn, for vi vet jo at vi vil jo heller ha en mann som vi vet får det til, og faktisk greier å holde en familie samlet, og liksom har det som trengs for å bygge struktur, og ha økonomi, og liksom kan ta vare på fanskapen, enn en sånn singel 9- og 30-åring som ikke har bevist noen ting. Vi vil heller stjele han mannen der enn å begynne på et nytt forsikt med han mannen som ikke har en dritt gående. Så vi skjønner jo resonemanget, for det er jo veldig satt på spissen, men det er noe med noen som sier at den er det mest attraktive med eller uten giftering. Ja, det er litt vittig for at jeg er forlovet da. Når jeg forteller... Rant inn! Ja, da var det... Det er vittig for at jeg opplever jo det at jeg blir mye bedre tatt imot enn hva hun jeg er forlovet blir tatt imot når det kommer frem til at hun er forlovet. Ja, jeg... Men merker du det helt sånn? Eller er det liksom bare at man ser at man... Tenk litt over det. At du er litt sånn selvbevisst når du får lov til å gå med ring. Det er jo uvan for mann å gå med ring på fingeren. Jeg har ikke hatt det enda. Jeg har ikke hatt noen ring. Jeg tror du sa at du var forlovet. Jeg har ikke fått ring, så jeg må først vente til jeg er gift. Du har ikke fått ring, da. Så når du kommer til å få den forlovelsesringen på, så kommer livet ditt til å forandre seg drastisk. Herregud, da kommer jeg til å ønske at jeg... Hva i helvete har jeg gjort? Hvorfor er jeg gift? Neida, jeg kommer ikke til å gjøre det, Karoline. Ta det. Ta det med rokaroline, vi bør tøyse. Nei, men tilbake til poengene. Det som er interessant er at det som skjer er at hvis man nå ønsker å ha uforpliktig sex med en mann, så Har hun ofte kjent han ganske kort, så hvordan skal hun vite at han er en bra fyr? Jo, hun kan bruke signaler på at andre kvinner finner han attraktiv og han er gift og så videre. Det blir en type markør på at han er en bra fyr. Men som sagt, nå er det lenge siden jeg har vært noen del av et uteliv og Oslo-liv og singeliv og kan ikke huske engang. men for meg virker det på folk, kollegaer ting man fanger opp at det er for meg virker det som at mange jenter i hvert fall, nå snakker vi om sånn orstopperspektiv for dem er det liksom ikke den den klassiske jeg vet ikke, at de nesten høres ut som på en måte at de lever sånn som gutter gjorde før, at det på en måte er sånn bekymringsløst seksliv da nesten litt sånn seks in the city type ting at det er sånn det gjorde vi helgen, ferdig med det lukka kapittel At det er på en måte mye mer... Kanskje Tinder har vært med på å jevne ut noe sånt. Men så er det noen andre som sier at Tinder er liksom ikke det det en gang var i det hele tatt. Nå er det bare en chat-estasjon hvor det ikke skjer noen som helst. Jeg er ikke så mye på... Det går til godt å høre at du ikke er på Tinder. Jeg er ikke på Tinder, jeg er ikke på byen heller. Jeg tror jeg var på byen et par ganger siden jeg kom til Rostov. Men jeg har ikke erfart det der med... Det er ikke mine observasjoner da, når jeg har liksom med mine venninner da, på en måte at de har like sånn seksuelt promiskøse som menn kan være da. Men jeg hører jo liksom historier om dette, men jeg har ikke sett dette her da, blant mine venninner. Jeg vet ikke om det er litt på en måte sånn at det der med å være laus, og at kvinner, når kvinner gjør det, så er de lause og horete, mens når mennene gjør det, så er det bare kult. Jeg vet ikke om de samme på en måte betegnelsene der gjelder enda. Jeg vet ikke. Jeg tror det er noe som er den typen man kaller støtt-shaming. Jeg tror det er Jeg tror det faktisk er noe universelt og noe som vil fortsette som finnes på svers av forskjellige kulturer som vil fortsette opp gjennom ja, som har vært her i tidligere historier, som fortsetter. Men for det med sluttskjemi, det betrakter man ofte som en seksuell strategi for å rakke ned på rivaler. Det man ofte ser er at de som på en måte... Er det jenter som sier det? Ja, jenter. Hvis en jente blir kalt løs, så er det ofte av andre jenter. Og hvis det er av menn, så kan det være på grunn av en type seksuell kontroll, at man ikke vil at den jenten skal ligge rundt. Det kan virke som at det er noe at det er noe i boen i mennesker uavhengig av hvordan historien endrer seg Det kommer noen samfunn enda seg, mener jeg. Jeg tror det der fortsatt er... Jeg tror fortsatt at jenter kan møte det der i stor grad. Hvis du ser på menn, da er det jo hvis en mann er promiskus, så kan han skjemes for det, men det er nok mye mer større grad av en sånn her... Finns det? Skjemes egentlig, mener du helt tatt er avhøym i så fall, og hvis de blir skjema, eller om man skal være en slags verdmannsk... Eller hadde du ikke blitt på det, så... så de færreste tar jo sånn her av det. Det er noe man kan oppleve som et kompliment. Det er noe sånn her at jeg kommer ikke på ord for det. Ja, altså det kan jeg... Nei, jeg kommer ikke på ord. Folk kan jo eventuelt bli litt sånn bli veldig nysgjerrig på en mann som har mye drag til det kan være sånn forsøk på shaming eller noe sånn pseudo-shaming på en måte. Jeg tror det beste som kan skje for en gutt på et universitet eller høyskole i et sånt type miljø er jo at de får rykte på seg for å ligge litt rundt. Hvis du er en person som har lyst til å ligge veldig mye rundt så er det på en måte det beste rykte du kan få. Og min kompis han fikk jo det når han gikk på gikk på universitetet, og det var jo sånn, det førte bare til at interessen økte jo hos jenter som på en måte ikke skal ha en dritt med han å gjøre, men som endte med å få noe med han å gjøre uansett, for de tok så avstand fra det at de ble interessert i det da. Det er liksom på en måte at du får rykte for deg for å gjøre noe man, som de egentlig er litt sånn Det ligger en mekanisme der, som på en måte jeg tror mannen ser helt motsatt på. At hvis det er en kvinne som er kjent for å forligge med mange på skolen, så backer man litt mer av. Det er faktisk en ganske stor forskjell mellom kjølnen på det. Ja, veldig. Altså, For menn er det litt sånn at man ønsker at damen skal være mer seksuelt selektiv, selv om det blir vanskeligere for henne og for henne. Så ja, menn trekker jo seg nok mer unna. Det tror jeg nok. Jeg hørte veldig bra et spørsmål om hvis du stiller mannen et spørsmålstegn, stiller spørsmål, hvis kona eller din kjæreste skulle vært utro, vil du da ha likt at... Eller vil du ha likt at hun skulle vært følelsemessig utro, men aldri fysisk utro? At hun var forelsket i en annen fyr, men aldri gjorde noe med det, men bare gikk som en evig forelskelse i bakgrunnen? Eller for en viss periode? Eller at det bare var en one-night stand, en one-off på en måte, som... Gjort, glemt og ut av verden. Sånn for alltid forelskelse, eller? Ja, eller på en måte en sånn vondt off som er glemt og kommer aldri til å bli noe problem igjen. Og kvinner fikk jo samme spørsmål igjen. Og da var det sånn helt overveldende at menn sa det var mye verre med at de hadde ligget med noen en gang enn en følelsesmessig forelskelse. Mens kvinner synes det var mye mye verre at mannen var følelsmessig investert til forelska i kollegaen sin, enn at det hadde vært en on-off. Det var liksom mye bedre. Det er jo merkelig, kanskje også logisk. Det er jo en av de mer robuste forholdene knyttet til kjønnsforskjeller. Rasjonale forklaringer bak det er jo det at hvis en dame har seksuell omgang med en annen mann, så gjør det at mannen kan bli usikker på foreldreskapet. Så han kan risikere å oppdra en unge som ikke er hans. En sånn enormt bortkastet ressurser. Men så har jeg alle stefedre der ute. Shout out alle stefedre der ute. Nei, det er mer til enn det. Det er godt du bare er 30 år. Jeg er bare 30 år, jeg vet ikke hva jeg snakker om. Stavkvartal og stefedre. Det er mye stefedre som hører på her. Vi gir litt shoutout til dem. Hvor var vi? Heia, stefedre. Jeg har stefasjøer, så det er... Ja, men takk skal du ha. Jeg er veldig takknemlig for at han har tatt på meg. Ja, ja. Ja, ok. Nei, men for kvinner er jo da, altså om en mann forelsker seg innom en kvinne, så er da liksom sannsynligheten på at hun mister hans ressurser da. Større liksom enn om det bare var den wonder i sted på en måte. Da kommer feministen og sier bare, hva faen du snakker om patriarki liksom, du skjønner at dette må jo få bort liksom. Ressurser, vi er jo ressurssterke vi også. Altså, hva faen? Ja. Det er jo, men mange snakker om at det er veldig mange kvinner som drar over Nordsjøen og får sånn kunstig befruktning. Ja. Og jeg vet om to veninner som har gjort det. Ja. Men for meg er ikke det mer sånn der... jeg trenger ikke en mann i livet mitt problematikk, det er mer sånn, jeg har ikke funnet en decent mann å ha i livet mitt som jeg faktisk på en måte de har dejta og dejta og dejta og det er gjerne kvinner som enten har vært litt sånn evig single med små forhold, eller at det har vært et langt forhold som har gått skjeisen midten av 30-årene og da begynner klokka til ikke og da må jeg gjøre noe valg og det er mer det enn på en måte at jeg trenger ikke en mann i mitt liv type av de, skal vi si, anekdotiske erfaringene jeg har på det da. Ja, det er mine tanker rundt det også, at hvis de hadde funnet en mann som de hadde forelsket til seg i, som de syntes var en bra fyr, så hadde de fått barn med han heller enn å gjøre det kunstig da. Så tøft valg altså hadde man visst hva man gikk til det er sånn det er fy faen mye jobb der med monger og det er bare å gå inn og bestemme seg for å gjøre den jobben selv men det er jo interessant for at tilbake til mainstress at det sier jo det at Altså hvor mye kvinner, en del kvinner heller da vil gjøre det. Ta den jobben på egen hånd, enn å involvere seg med en mann da, som de opplever at han lever ikke opp til min standard. At de heller da vil ta den alene. For det sier jo... Det sier veldig mye om tiden vi lever i, tror jeg. På en måte, hvertfall, hvor mange land er det man kan gjøre det? hvor man på en måte en menig eller jeg skulle si en vanlig borger kan tørre å ta på seg den risikoen det ansvaret i Norge har vi sikkerhetsnettet vi har helsetjenestene, velferdsstaten De fleste har ressurssterke foreldre som sitter på en arvebolig. Det er tryggere å gjøre det nå enn noen gang før. Jeg tror det har noe med tiden å gjøre, men jeg tror det er nok noe. Hvis vi går tilbake til disse gener, så har det nok noe med det å gjøre at Det som er interessant er at når en dame sover i Danmark, så velger de donoren selv. De kan se bilder av hvordan han ser ut, hvilke høyder han er, utdanningsnivået, kanskje intelligens. Så da kan jo de reise over og velge liksom det de opplever som en bedre genetisk pakke, kanskje da, enn hva de kunne funnet på egenhånd. Og det som er interessant er jo det at i forbindelse igjen med dette at noen menn er mye bedre til å trekke seg damer enn hva andre menn er, så er det noen donor, har jeg inntrykk av, som velges mye mer enn andre donor. Ja, men det tror jeg faktisk, når du sier det, jeg leste en sak på det, at det var noen donor, det var bare noen få fra permen som ble vakt om en, om en, om en. For jeg leste om at det var en sånn... At det var jevnt fordelt? Nei, men nei, det var noe tilsvarende til at det var at noen, at det er en del kvinner da, som har sånn slekts med barna sine for de som har valgt samme donoren og det var jo en sånn høy velutdannet fyr eller noe sånt så det er jo det som er interessant at det har jo noe med å gjøre med tiden men det er jo til å si noe iboende i mennesker finner kanskje ikke en god nok Du finner ikke noen ordning før. Du kan reise over til Danmark, for eksempel. Jeg tror ikke det er helt det samme, fordi når du har tatt det valget, så tror jeg det er en vurdering av både tid og at du faktisk vet risikoen på en måte. Nå har jeg tid til å innlede et seriøst forhold. Går det til helvete, så minsker jeg sjansen for å få barn. Så når du først kommer til Danmark og blar i denne permen, og hvordan det fungerer da, Det høres jo ut som en skitten laminert per, men det er vel sikkert en nettbasert løsning på det, tipper jeg. Og da er det jo... Jeg tenker, ville du da... Jeg vet ikke, ser man bilder av de man... Vilge seg det fra Eller ser man bare på en måte beskrivelser av det For det er interessant, ville du valgt med eller uten bilde Hvis det var en option Hvis du var kvinne Jeg hadde jo Jeg ville nok sett bilde Ja, du ville sett bilde Hvis jeg var i en situasjon, ville jeg sikkert valgt En best mulig fyr på en måte Hva sier det da? Jeg tror også veldig mange kvinner vil se bildet. At man vet cirka hvor i det skjønnhetslandskapet eller genetisk, på en måte hva trekk man kan forvente. Og det er jo helt fyr. Jeg tror alle vil gjøre det. måte gjort det. Hvis du er virkelig tøff, så gjør du bare random. Kanskje det burde vært random. Ja, det er jo... Må opphave, jeg har ikke peiling. Jeg er helt random. Ja, da slipper du problemet. De plager seg med spørsmål som kommer fra barna etter hvert. Men er det et alternativ for, dette kan jeg alt for lite om, men kan menn, ensomme menn, kan vel ikke adoptere barn? Nei, jeg tror ikke det. Så da må faktisk innledet... forhold med en annen mann da hvis du ikke finner en kvinne hos og adopterer den veien ja, ja, ja Ja, så kanskje de sånne barnløse mennene, de kunne eventuelt hatt en dag i sånn her... Roommaten, det høres ut som en skrekkehistorie. Ja, en skrekkehistorie. En romkammerat. Tror ikke det blir kjempegøy å vokse opp i en sånn her guttekollektiv med gaming og fotball eventuelt. Det høres ut som Adam Sandler med den der Dad eller Daddy-filmen. Jeg husker ikke hva han heter. Dad, hva han heter. Det var der. Ja, det var noe sånt. Men jeg tror ikke det blir sånn. Jeg tror det blir. Men jo, skal vi gå tilbake til Insel-tingen? Av alle de tingene vi egentlig, før vi gikk på 14 sidespor, men... For den kronikken du skrev, du kalte det en livbøye til incels. Var det på en måte en slags positiv virkelighetsknuser, eller myteknuser overfor den jevne incelen å si sånn, alt det du tror på, alt det du står for, alt det du gjør i formen ditt, det stemmer ikke nødvendigvis. Nei, det var ikke det jeg prøvde. Det som var veldig viktig for meg var å bekrefte en del av virkelighetsbildet deres. De har mye rett. For menn kan det være dritvanskelig å finne seg en kjæreste. Det var veldig viktig for meg å bekrefte noen av virkelighetsbildet, for det er at en av grunnene til at jeg tror at innsløs er så forbanna er jo fordi at opplevelsen deres blir jo bare benektet liksom det dummeste er jo det du bare tar deg en dusj og tar på deg en fin t-skjorte og så er problemene dine løst, og så er det Det er jo ikke det de opplever, og da trenger de bli møtt på den opplevelsen. Forskningen viser jo at noe av virkelighetsbildet stemmer. Det er urettferdighet. Ja, dette kjerkemarkedet er sykt urettferdig. Det er kjempeurettferdig. Noen får veldig mange, og en del får ingen rett og slett. Så det var viktig for meg overfor innselsene at de skulle kjenne seg forstått på den måten, men også overfor andre som er i denne gruppen at «Nei, de har ikke noen problemer, de må bare ta seg sammen, de må bare dusje, etc.». Men det som er viktig i det som ligger i denne libøyene er jo å prøve å myke opp i de oppfatningene at det heller ikke er så svart-hvitt som de tror. For eksempel så har de det som er interessant med innsatsen er at fordi at de opplever at de stiller svagt på en egenskap så tenker de liksom det at jeg løper kjørt litt da. Ja, du løper kjørt liksom. Det kan liksom være høyde, dårlig hår og så videre. Da er muligheten ute. Men det er liksom et vitt del at man har sånne her, man kaller for sånne wrist cells da. Ja, det skrev du. Ja, jeg skrev om det. Jeg har faktisk de tynneste håndleddene selv da. Jeg er liksom... Ettersom jeg møtte en dame en gang som var tynnere håndledd enn meg. Det du sikter til nå er jo at det finnes små subgrupperinger av innsats som fokuserer på håndleddet. Fordi det er et tynt håndledd, så vil ingen dame ha noe med det. Og det er andre ting også, noe som de føler, det er nesten sånn, var det Thomas Sels som sammenlignet med at det var sånn anorektisk? Anorektiske jenter som sammenlignet at de fokuserer på en ting, de ser seg i speilet, så ser de et Et håndledd som for eksempel ikke er perfekt, eller en øreflipp, eller hår sikkert, det er jo sikkert et issue for mange. Ja, ja, men samtidig er nok det litt feil å sammenligne med anoreksi, for det er at når... Når man er anorektisk, så er man undervektig. Når man ser seg selv i speil, så ser man seg selv som tjukk. Men når man ser på en svak egenskap av seg selv, så er den egenskapen reelt svak. Så det er en sannhet at den egenskapen stiller de svakere på. Så det er ikke sånn at anorektiske jenter ser seg selv som tjukke når de i realiteten er tynne. Ja, det er jeg enig i. Det er ikke sånn liksom at du ser deg selv som lav, men egentlig er du høy for eksempel. Så det er ikke noe sånt. Så Men et av momentene var jo det at det som er flott med menneskelig tiltrekning er jo det at det er så enormt, det er så mangesidig. Når du er på en date så bringer du inn, alt er utseendet ditt, men alt er personligheten din, alt er hele livet ditt. Det er jo noe du bringer med inn når du møter et annet menneske på den måten der. Så det å redusere dette en egenskap, det blir jo veldig destruktivt for en selv. Ja, det er helt åpenbart. Det stemmer ikke, det stemmer. Du har masse ro for å kompensere. Alle mennesker selv, de vakreste Hollywood-skuespillere har jo Jeg har jo... Et eller annet på en måte om det er noe fysisk. Skjevnippel eller hva det var. Litt i liktid med seg selv. Det er alltid noe å utsette på. Så er det også på en måte sin psykologiske egenskaper at det er noe man har lyst til å bli bedre på eller føler man suger på. Alt det du skriver om lav selvfølelse, depresjoner, angst. Absolutt. Det psykologiske har jo... er noe man virkelig tar med inn i en dating-situasjon. Personligheten hennes, væremåten hennes. En er med litt å møte andre mennesker. Så mennesker er egentlig ... Hvis man er insel og hvis man tilhører homo sapiens, så er man sykt heldig. Mye mer heldig enn om man tilhørte en annen. Jeg tror jeg skriver noe om denne her elefantskjøløven. Hvis du ikke er det største, tjukkeste beistet der, så er du føkt når det kommer til ligging. Ja, ikke sant? Så hvis du er insel homo sapiens, så ligger du mye bedre an enn de andre artene. Du hadde et godt poeng i den kronikken, at det er... Og det er sikkert ikke noe trøst når du ligger nede, bokstavlig talt, eller at du liksom, du føler ikke at det høres ut som umiddelbar hjelp, men det har vel aldri i tiden før vært så gode muligheter for å restarte sitt eget liv. Ja. Og liksom faktisk... fra skretskere er å bygge seg opp et nytt jeg, et nytt renommé, en ny vei, finne en ny sti, en livsretning. Du bor i et av de beste landene i verden på en av de beste tidene gjennom historien. Det er den beste tiden å være insel på rett og slett. Muligheten på å komme seg ut av det er større enn noen gang. Og jeg snakket litt om dette her med at før i tiden så hadde mann store problemer med å ikke få noen tallvis. Til visse tider er det under 50% av mannene som har fått reprodusere seg. Du har jo flere kvinner enn menn i familiet ditt, sierste jo. Som er helt sånn umulig å snu hodet ditt rundt. Men det er jo faktisk... Jeg prøvde å formulere det i forrige episode. Det er så tricky. Det finnes faktisk en formulering på det. Ja, og jeg tenkte på det stedet, hvis det kommer opp noen temaer, hvordan skal jeg formulere det? Jeg skjønner ingenting. Jeg tror det at hvis du har din mor og din far har fått deg, men så har din far også fått barn med ti andre kvinner, så har du da også de... Du har de som slektinger. Ja, som slektinger. Så på en måte i familietreet så har du alltid langt flere kvinner nedover i treet der også. La oss si hvis din far og en annen mor får barn, som da blir skal vi si en mann eller jente, hvordan blir det? Hvis den får en jente, så vil hun... Det her går fint an å google, og hvis jeg begynner å gå ut på et resonemang, så kommer jeg på det jeg vil. Men det er ikke min teori, men det er noe veldig... fascinerende med det at du har langt flere kvinner, og det makes sense med poenget som da er at gjennom historien så er det jo få menn som har formert seg med mange kvinner, og det jeg ikke var klar over nå, i 2019, og sikkert bare kalle det moderne tid, er jo hvor mange menn, bare i Norge, over 40-50 år, som ikke har barn, og ikke har familie, men ønsker det. Så kan vi si, om vi skal kalle det vokseninsel, uten at jeg på en måte går inn i noe internettmiljøer, og er sånn mørkelag, men på en måte bare sånn, dette. Dette her var ikke livet for å faktisk løse det for de. Det er folk som bor på bygdene, avsidesliggende, hvor de ikke akkurat på en måte, de blir ikke eksponert for noe av det motsatte kjønn, og du ender opp med mye mindre sjans for å møte noen. Det er klart, ja. Ja, jeg tenker det er en veldig interessant gruppe. Kunne vi gå tilbake og diskutere det der med at du får nye sjanser, det er så mange nye sjanser. Det er veldig rart å gå tilbake her, for dette er et enden med anekdoter og sidespås. Gå tilbake, gå tilbake, for du glemmer det. Jeg hadde så lyst til å svare på den, skjønner du. Men det var veldig interessant den andre også. Men ok, hvis jeg bare kan svare på, for å si noe på den først, for det jeg tenker det er jo det at altså det er jo noe med at du vokser som menneske, du vokser opp det har jo mennesker gjort det i en eller annen tid du vokser opp i en gruppe og Den statusen du får i den gruppen, det er jo ikke helt opp til til, det er jo ikke helt under din kontroll. Du vokser opp som barn, du vokser opp som ungdom, og du har liksom ikke den samme evnen til å styre deg selv, og regulere deg selv, og vite hvordan vil jeg være i den gruppen. Det bare skjer liksom. Så før i tiden så ser vi det som formidlet at Ja, altså hvis du ikke fikk på en måte en god status i gruppen du vokste opp i, så hadde du liksom ikke denne muligheten til å bare dra og starte på nytt igjen. Men det har jo du nå, altså du kan jo liksom være en kjempetaper i den gruppen du har vokst opp. kanskje det miljøet du har tilhørt til men du kan hele tiden starte da på nytt igjen du kan begynne på nytt og du får hele tiden nye muligheter den her polen holdt på å si, at potensielle partner er jo på en måte uendelig for oss, uendelig for hva et menneske kan gå gjennom sitt livsløp. Men før i tiden så var det litt sånn, hvis du ikke klarte det i den gjengen du vokste opp i, så var det kanskje ikke så mye rom for å forbedre seg. Eller for å klatre hierarkiet da, på den måten. Men nå er jo det hele tiden begynne, du kan begynne på nytt igjen. Så igjen, kanskje sånn, beste tiden å være og være inser det i en måte og igjen, det er jo maget trøst oppi det hele, men det er sånn det dummeste man gjør uansett i livet, er jo på en måte å resignere og jeg tenker på det begynner jo med min egen situasjon for det slår meg mange ganger, jeg tenker sånn Jeg kan ikke skrype om å ha møtt mye tøff motstand i livet. Jeg har aldri vært på total. Jeg har hatt en-to opplevelser som virkelig sitter hardt i kroppen. Hardt, hardt i kroppen. Men jeg har gjemt over vært ekstremt heldig i livet. Foreldre, ikke noe vold, ikke noen rusproblemer, ikke noen dramatikk, så stor dramatikk med venneforhold, å ha barn og sånn. Jeg føler liksom ikke at jeg har den historien jeg kan referere til eller fortelle, men det er liksom aldri, bare sånn generelt, så er jo det der livet, for å si det som klisjé, det er jo en konstant kamp, med konstant motstand, at det er bare det å unngå å feile, som jeg kan først ut og innrømme at jeg har mange ganger i nesten hele mitt liv gjort mye for å unngå å feile i ting, at å velge safe, på en måte. Men det der med å liksom Og feile er aldri feil, men det å ikke prøve igjen er jo den store feilen. At du ikke orker eller greier å reise deg opp igjen og prøve igjen og få på trynet, er jo det du vokser av. Og det er bare å se på alle de her utrolig mange eksempler på suksesshistorie med folk som har vært liksom «Kona mi forlåt meg, og huset brant ned, og jeg hadde ikke en krone, og nå er de liksom suksessrikke komikere eller bedriftseier». Måtte ha den der beskjeden fra legen, «Du har kreft, du skal dø snart». «Fuck, jeg må gjøre noe med livet mitt». Og da skjer den store omveltningen ved å komme ned og lære av den vanskelig tida, og det er jo tusen måter å finne veien sitt, finne sin vei i livet da, og jeg har jo aldri hatt den historien selv, så jeg har ikke lyst til å sitte og proklamere på du bør gjøre det, eller du bør gjøre det, men det er bare sånn, dette er mitt inntrykk da. Ja, men selv om du, selv om ikke du har de mest dramatiske erfaringene, så er jo det noe med at du har jo, altså vi har jo alle, vi deler jo alle de erfaringene med å møte motgang, at vi vi vi mestrer ikke ting vi feiler og så videre vi blir avvist og det handler jo da enormt mye om hvordan du tåler det du klarer på en måte å lære av den feilen du ikke bare lærer av det at du blir avvist du faktisk bruker det til noe nyttig da til å komme deg til å komme deg videre Og det som er så synd i forbindelse med innsatser er jo det at den resignasjonen din begynner jo, som jeg har forstått det da, i veldig tid i alle. Det kan jo være til og med på ungdomsskolen. Jeg ser for meg mange på videregående, men det at du liksom mister håpet der når når du er på ungdomsskolen videregående så er jo de sosiale hierarkiene er jo mye mer de er mye mindre fleksible de er mye mer satt på forhånd og det er mye mindre på en måte det er gjerne mye mindre det er langt færre veier til status i en sånn videregående miljø det er sånn å være syk på fotball være skikkelig pen noe i den duren Men hvis de som innsats, hvis de bare holder ut den tiden der, så er det så mange veier man kan bruke til å utvikle et godt liv, som kan være fristende for en partner å komme inn i. Så nå må jeg ikke gi opp så tidlig, og heller ikke gi opp så tidlig som så mange av de har gjort. Det er litt sånn der, men det er også et problem da, det ene er jo at man da, det er nesten som liksom jeg får en sånn analogi til kriminelle gjenger med unge gutter som ikke kommer seg inn på en måte som er dårlig på skolen har ikke noe fritidsmiljø og på en måte handler i feil gjeng i den tettsted eller den byen og kommer inn i det kriminelle miljøet og det er nesten som vi innser at vi på en måte finner like sinne hvor det faktisk er gjerde mange kule folk som skjønner hva de og som greier på en måte og så faktisk tror jeg det beste folk liker når de faktisk er har store problemer sitt det er folk som tør å kødde med det det tror jeg faktisk det er litt interessant å høre hva du tenker om det men jeg tror folk er drittleie av sympati at folk syns synd på deg og det mest friskeste er jo på en måte den når du går gjennom sorg du har mistet kanskje noen eller du sliter med kjærlighetsproblemer så er det en kompis som har kommet opp til deg bare som død Kom igjen, så tør du å si til den, og du bare nesten begynner å le av for det er så strekt. Og det er en sånn kriminell miljø. Du vet at de folka her har det, men de tør å kødde med det. Og det å tørre å kødde med andre mennesker, er det på en måte, tenker jeg, en sånn sosial mekanisme. Jeg tør å kødde med deg, for jeg tror du skjønner hvem jeg er, og jeg skjønner hvem du er. Så det er et sosialt kontrakt på en måte, som oppstår. Ja. Jeg tror også du signaliserer noe håp i det du kødder. Jeg kødder med deg, for jeg tror du kan løfte deg opp igjen. Det er et håp her. Jeg tror at du kan komme deg på bein igjen. Så ja, det er Ja. Så jeg tror det er sånn at du finner den der tilhørigheten og liksom, og du kan endelig få liksom få rantet litt, sikkert bare sånn, ah fy faen, ja jeg er helt enig, og så lærer du kanskje noen av de grupper som har vært der lengst, sånn type. Ja, men du skal skjønne, det er sånn der når du setter deg ned sånn, så er det alltid en eldste i gruppa, sånn, ja, men det er jo sosial struktur og samfunnsstruktur og gå helt tilbake til det sånn. Ja, for du tenker inner i innstallgruppen. Ja, inner i gruppene på en måte, at det er liksom, du får liksom noe sånn. Jeg tror du mente en som kom ut fra å vite kødder jeg tenkte når du kommer som på en måte blir sugt inn i et sånt miljø så er det alltid noen krefter i en som er veldig autoritære eller de er veldig flinke til å snakke for seg du blir veldig inspirert av dem på dårlig måte ja, klart Ja, helt klart. Jeg tror at dette er et tvegetsverd for disse innstelsene. På ene siden er det jo så godt å finne dette fellesskapet. Man kan spøke om dette tulledommen, og det gjør jo det mye. Du har disse her autoritetsskikkelsene i disse miljøene også. som forteller deg hvordan verden henger sammen og så videre. Og så kanskje er den smarteste folkene i gruppa som er belest, har peiling på historie, kan masse nye ord om samfunnsstruktur, kan politikk, og bare sånn, wow, dette er en person som faktisk kan ting. Og så suger man til seg bare sånn, ja, men det er seg problemet, det er at kvinner har utviklet seg til å bli, altså alle er feminister, alle der ute kvinner er fittekjæringer, de vil bare ha rike drittsekker, de vil ha rasser som bare cheater på dem, men gir dem penger, og alle kvinner er falske, og så lager de en et narrativ rundt det, og så er det liksom at sosiale og samfunnsstrukturer gjør liksom at det er noen mennesker som bare er taper og de er glemt og de får ikke noe tilbud og så videre. Så nærer man på det der greiene der, tipper jeg, i veldig stor grad. Ja, veldig. Jeg tror man også må tenke på hvor utrolig sånn når en innsel eller når en ung mann på en måte har på en måte blitt avvist om igjen og om igjen og om igjen. Tror du faktisk det at på de innselhistoriene som sier at de har blitt avvist om igjen, om igjen, om igjen, om igjen? Ja, det Hvem er... Nei, jeg skal bare komme tilbake til det. Men om det i teorien skulle skje da, og du møter ingen forståelse på dette, bare ta de sammen og kom de opp igjen. Og hvis du ender det liksom, plutselig møter du en gruppe som forstår deg, som forklarer erfaringen din, det må jo kjennes ut som du liksom kommer hjem. At du virkelig finner din tilhørighet da, i en gruppe. At sånn, oi her, fikk jeg ikke de hjemmfølelsene. Hvor... På en måte godt det kan være for en sånn menneske å finne en gruppe som gruppe. Men det blir jo også grunn til at de ikke kommer seg ut av dette her. Men det er veldig interessant. Har de fått så mange avvisninger? Det er sånn der. Hvem er det du kjenner som bare sier jeg ble avvist og avvist og avvist og avvist? Det er folk som er på sånn ekstremt på. Det er storsjekkere. Folk som er på Tinder hele tiden. Og på en måte som kanskje ikke er sånn... Førstevalget alle damer, bare som er ute i feltene, jobber der ute hver eneste dag, og har liksom hatt masse one night stands. Det er de som snakker sånn, bare sånn, jeg blir avvist hele tiden, men de driter i det. Og så er det de fleste vanlige menn, som jeg ser, de har enten ikke interesse av å gå rundt og sjekke og være på hele tiden, eller de er feige. Det er ingen som går rundt og prøver seg hele tiden. Det er de mest gjerne ekstremene av guttene og de som er inne i checking og the game som vi kan snakke om litt det er jo de som kjører på helt nådeløst på byen, tenker volym bare går, altså det er null skam mens de fleste gutter og menn har jo skam på byen det er sånn der, gå opp bort til en jente og sånn, å faen det kniper liksom det er sånn der det er Jeg tror jo liksom ikke helt på at det har blitt avvist og avvist og avvist. Jeg tipper det bunner ned i at man får et sånt mistillitsforhold på et makronivå, når man har opplevd noe i mikronivå som er sånn Nei, jeg kan ikke stole på kvinner. Dette er tredje gangen dette skjer. Jeg kan ikke stole på høyre. Jeg blir mer og mer paranoid. Og så lager man et makroproblem, noe som ikke bare er mikroproblemer. Det har jeg spurt meg om selv. Hvor mange reelle avvisninger har folk som taler seg som innselsmennesker? Og det er godt mulig, det tenker jeg, at de har ikke blitt avvist så mange ganger. Og da tror jeg vi kommer til dette her med det at litt disse psykologiske prosessene, altså Hva gjør du når du møter nederlag? Når du feiler på en måte? Klarer du å hente deg opp igjen og bruke den informasjonen, den avvisningen til å lære den, og komme deg videre og kanskje klare det enda bedre neste gang? Eller er det sånn at du tar det og tolker det inn dit at dette her er håpløst? Det tror jeg er veldig sant. Jeg tenker at... Jeg tenker det er veldig sannsynlig at incels faktisk ikke har mange erfaringer med å bli avvist. Men jeg tror vi må være åpne for at det kan være tilfelle at de faktisk har blitt avvist. Jeg tipper det er sterke opplevelser. Ekstremt sterke opplevelser av som i ens egen svære... La oss si at hvis du har et lavt volym med opplevelser med det kvinnelige kjønn, Og alle husker jo den første forelskelsen sin, første kysset, alle de vanskelige tingene på barneskolen og ungdomsskolen som man synes var flaut. De tingene brenner seg fast, for du har liksom ikke et fundament, du har ikke gjort det før, det er skummelt, og det er helt jævlig, og det er vondt, og de første gangene, og når du har et lavt volym, så vektlegger du hver negativ episode så ekstra så ekstremt mye og vi husker jo alle tingene vi gjorde på barneskolen og ungdomsskolen fordi det satt så inntrykk på oss, ja men hva faen vi drev med når vi var begynnende 20-årene det husker vi jo ikke dritt det husker vi jo knapt noen ansikter om du hadde møtt personer igjen for det er et helt annet volym hvis noen hadde sagt meg sånn Hei, nå er jeg så dritt lei, nå har jeg blitt avvist og avvist og avvist og avvist, og det er jo sånn, fy faen, du er på altså, du jobber der ute, hvis du blir avvist og avvist og avvist, altså hvem er det som faktisk går ut og holder på sånn da? Det er jo folk som tydeligvis må ha lest det game, eller på en måte, jeg tenkte litt på en analogi når du snakket om sånn der, jeg kan nesten samling som et hekkeløp liksom, altså hvor kjappere du kommer deg opp etter å ha revet hekken, ja, Jo bedre er stilling i løpet da. Hvis du får en som river hekken og bare sånn, nei, det er over. Det er løpet over. Det er jo nesten en god analogi. Ja, jeg synes det. River du hekken, rett opp igjen så er du faktisk med løpet videre, og så på en måte da river du ikke neste hekken da. Men når du er veldig sliten så må du ta litt pause. Så det er jo noe kanskje en... Kan ikke du bruke den i en psykologtid en gang? Sånn som en klient bare sånn, ja, hekkløp teoreme, kan du ikke si det? Allerede til han... Hekkeløpsbehandlingen. Jeg tenker du har et veldig godt poeng. Du har et veldig godt bilde på det. De som på en måte når de smelter denne hekken, de som klarer å komme seg opp dritfort igjen og prøve på nytt. Og ene smelter den neste hekken, men de fullfører løpet. Det er som å være på byen og så har du vært på forspillet godstid med gutta ute og så Skal du prøve deg ut på dansegulvet, eller prøve å snakke med hun ens på forspillet, og så går ikke det. Nei, dette går ikke. Dette funker ikke. Det er helt umulig, den byen her. Også, utestedet er feil, musikken er feil, alle damene her er bare ute etter liksom sånn det og det, ikke sant? Og det blir nesten en artig analogi nesten i det og at man hele tiden, og jeg tror det at man kanskje er usikker på det motsatt kjønn som ung mann så tror jeg det at du kommer inn i sånn innselgruppe eller sånn svært forum, eller hva skal jeg kalle det så får du de her Jeg tror du blir næra med de her ganske gjennomtenkte og velformulerte teoriene som du da tar til deg, for det makes sense, og det trøster deg på en måte, gir deg en slags forklaring også som er bedre å leve med. enn at det faktisk er mye tyngre å gjøre som Jordan Peterson sier, at du må jo rydde rommet ditt først, før du kan begynne å kritisere andre ting. Og hvis du ikke har ditt eget hjem i orden, skal du kritisere andre sitt hjem? Det er noe i det der, altså hvis du kommer til punktet da, at du føler at det er verneberedsomt, at det er håpløst, at jeg kanskje får noen dame, så er det jo noe befriende i denne håpløsheten, for da slipper du å prøve. Du slipper å ta ansvar, for det hjelper ikke rett og slett. Og da rømmer du fra det ansvaret som du nettopp trenger å ta for å komme deg ut av dette. Du taper tid, og det er nesten som å være sykemeldt i det evige. Du sykemelder deg nesten fra kjønnsmarkedet. Jo lengre tid du er borte, jo verre er det å komme tilbake. Nesten. Du får ikke noe trygg for det heller. Du får ikke noe penger for det heller. En elendig sykemelding. Ja. Og det å kalle det ufrivillig sølibat, hvis du tenker på mannen da, det er litt spesielt å kalle det ufrivillig sølibat, for spør du liksom 99% av jordens befolkning, så er det ingen menn som ønsker å være et sølibat. Det er noen som velger det for liksom skal prøve å kjøre en eller annen sånn syk livsprosjekt, eller og tydeligvis hatt så mye damelivshet at nå er de på rehab eller noe sånt, men altså og ufrivillig, det ligger vel litt i ordet celibat, tenker jeg. Sånn der som man, altså nå blir ikke noe, det skjer ingenting. Det er jo høyst ufrivillig selv hos kvinner også. Det er jo ingen som har lyst til å leve i celibat med mindre du har valgt det selv. Mhm. Ja. Jeg tror i midlertid at det faktisk er bra å ha det begrepet foran deg, for du har jo mange som lever i så debatt på forskjellige tider i livet. Men det kan være sånn at, nei, nå har jeg ikke tenkt å treffe noen. Nei, nå er jeg så lei av deg, for nå skal jeg bare satse på... på andre deler av livet mitt og noe sånt, som da lever i sødebart, men det er frivillig. Jeg tenker personlig at det er nyttig med det begrepet foran her. At det er ufrivillig. For jeg tror vi ikke må, altså, det er jo noe med det at Sånn som du sier, den forklaringen du kommer med, det kan hende at de har avvisningserfaringer, få av dem, som de for eksempel har fått i løpet av ungdomstiden, men de er så sterke de erfaringene, for det første gangen de skjer, så er de gitt opp etter dem. Men jeg tror vi også må faktisk ta høyde på det, at det er ikke sikkert at det er et tilfelle. Det kan hende at de har store avvisningserfaringer, og at de faktisk, selv om de kommer seg opp igjen og prøver på nytt og prøver på nytt, at de faktisk ikke vil fordame. Det vil ikke det det er ute i noe. Selvfølgelig, man skal ikke utelukke at det er enkelte caser som på en måte er sånn, hva enn det måtte være av fysiske komplikasjoner, psykiske komplikasjoner, hvem vet på en måte, men jeg tenker sånn, i de store bildene, hvis du ser bort fra på en måte anekdotiske tilfeller eller ekstremer av en innseldgruppe så er det på en måte en ganske genim håp som tenker likt og er i fullstand til å forandre liven sin til noe bedre. Det er jo det jeg tenker. Det er absolutt håp for denne gjengen. Tilbake til dette med ansvar, at ved å ta ansvar for dette her. Hvis man skal tilbake til dette med genetikken, det er godt mulig at de som kaller seg selv for instanser, de er faktisk født med en mer genetisk utfordrende pakke når det kommer til dette her med dating og så videre. Kanskje mye knyttet til utseende, et cetera. Men selv om du på en måte ikke er skyld i det, så har du likevel ansvaret for det. Du har ansvaret for å bruke det så godt du kan på en måte og igjen, vi mennesker vi har altså, det er en fantastisk seksuell art å tilhøre for at mennesker har enormt mye slingingsmånd når du kommer til å spille på andre egenskaper og Men det er jo å skylle på liksom som, ja, ja, men det var liksom ikke genetikken gikk ikke min vei da, og jeg har kanskje ikke det, altså på en måte, men man sammenligner seg på en måte med den rikeste fyren i blokka, på en måte, altså man går liksom på sånn, Nei, jeg ser ikke ut som han på TV2 eller han i NRK-profilen. Det er bare å se på selv profiler, det som er kjennisprofiler blant menn og sånt, og som er veldig vellykka og får det bra til. Se på majoritetene dine, det er ikke akkurat noen glansbilder. De fleste av dem er jo helt vanlige menn. Flere tenker sånn, han fyren der hadde kanskje ikke hatt så pen da hvis ikke han hadde vært i showbusiness. Du får den klassiske der og sånne der... Det er jo en lettvint måte å si at hadde jeg bare hatt litt bedre genetiske installasjoner, så hadde jeg jo helget der ute. Da hadde jeg vært best. Jeg gidder ikke å bry meg med det her akkurat nå. Nå er det mye fetere å drive med de programmeringsprosjektene her i stedet og rante litt på forumet før jeg legger meg. Det er jo en god måte Det er mye lettere. Det er mye tyngre å prøve å komme tilbake til håpet, og prøve igjen, og måtte tåle avvisninger. Det er mye tyngre. Egenskapene å være morsom, på hvor langt man kommer som mann, Uavhengig av utseende, så lenge man er morsom og greier å få jenter til å le, er det i seg selv helt fascinerende hvor bra det funker. Hvis det skal komme noen råd. Det er et psykotråd. Folk som er gode på ting, greier å finne... Jeg tror folk som... Som mann, hvis man på en måte sånn, det handler ikke om utseende, det handler ikke om å være, og så skrev du i kronikken din, som jeg mener er et veldig godt poeng, man trenger ikke å være drasshøl. Man trenger ikke å være en kjipfyr, tvert imot. Folk som er kjipe, er gjerne de mann som ser stereotypen av at det er folk med ekstremt mye penger, som enten har arvet, eller har fått en helt sinnssykke jobb i tidlig alder, har trukket noen gode lodd og gjort riktig utdannelse, og har fått kjempegod jobb med ekstremt høye lønninger og blir en del av den økonomiske fiffen tidlig, og er på en måte et rassel som produkt av det, altså hvem vet liksom, eller hvem de er, men det er så ekstremt få av dem, og det er sånn på en måte, og så sammenligner man så ofte med, man ser gutter som er flinke med et på byen, som er sånn at de som jeg opplever, som jeg husker, og som var gutter som var flinke med å sjekke, og som hadde et bra random sex-div, de var ikke på en måte de var ikke slemme, de var aldri slemme med jenter eller andre, de var kanskje litt frekke, og de utfordret jentene, og de kanskje ignorerte de, og på en måte de var jo veldig, og gjorde seg utilgjengelige, alle de triksene på en måte, som går inn i det game, på en måte sånn, gjør deg utilgjengelig, ikke gi for mye deg selv, ikke ligge der som en desperat tulling, heng med gutta i stedet for damene, og gjør deg selv på en måte litt mystisk og attraktiv, og det er det som på en måte går inn i alle de der bad guy-greiene som alle snakker om, og det er sånn der... Og det er jo sånn attraksjon i seg selv, tydeligvis, uten at jeg kan noe om det, men det virker som at jo mer utilgjengelig du gjør deg som mann, jo mer interessant er det ofte for kvinner, og det gjelder jo for kvinner også, at hvis kvinnen stikker fra... gjør seg utilgjengelig for mannen, så blir han mer interessert på hva faen er det som skjer, liksom. Og så... Jeg er faktisk litt skeptisk til det der med å liksom... Det der spiller for mye på det der å være for sånn tilbakelent og gjøre det for sånn utilgjengelig. Altså, jeg tror det at... Jeg tenker det er som et spill, da. En litt mer sånn utlivsspill enn et sosialt spilt, det synes jeg på en måte er mer uredelig. Ja, men i forbindelse med det utelivsspillet så tror jeg at det som kan være nyttig der er faktisk å prøve å kanskje by veldig mye på seg selv. Ikke på en desperat måte, men heller liksom ikke staten gjøre seg utilgjengelig, men altså da å kunne by mye på seg selv og vise, prøve å vise faktisk sine gode sider da. Ja. Så godt sjansen og anledningen byr seg. Jeg tror... Hvis man prøver å utgjenge det i den første settingen på byen, så tror jeg det er det som folk kan fyre litt tilbake igjen. For at man fremstår som mer upålitlig. Hvis du er totalt utilgjengelig, da er det vanskelig å komme inn på deg. Det er mye mer som en slags spill ut i det sosiale liv når det kommer til kveldstids sosialisering enn på en måte kanskje mer enn kunne ikke oppførte deg sånn på en arbeidsplass eller med et nabotreff det hadde vært helt absurd ja, men ja hvor var det vi hamlet her nå for det at det som var enden av ossånvanget mitt var det at hvis du Ja, du må så klart ikke være desperat når du byr på deg selv. Men det å være utedjengelig, jeg tror faktisk det er nesten mer virksomt når man har kjent jenter en stund, og når man på en måte da... Hvis man har hatt sex, hvis du blir utedjengelig da, da tror jeg faktisk det omtrent er mest at det kan gjøre kvinner mest... interessert i deg da det går begge veier det er jo like irriterende like andre veien man gir noe av seg selv og det kan være bare til en perifere venn eller bekjent du også har på messenger eller en mail så tar det så jævlig lang tid før det svaret kommer og så irriterer det og bare sånn er ikke jeg verdt nok for den personen at de gir å svare meg med en gang så føler du at de andre får et overtak i den en sånn sosial-hierarki det er noe i det selv om liksom alle selv om man er klar over den greia der liksom at hvis du nesten bruker Hvis du da svarer raske, så føler du deg litt under den andre. Bortsett fra når det kommer til business eller sport. Der svarer man en gang, «Å, faen, dette er en seriøs person». Sitter på mobilen og er klar. Men hva jeg tenkte på, det er jo... Det er jo... Jeg... Igjen da. Dette er ikke noe... Null faglig tyngde i det her, men jeg tenker sånn alltid... For vi snakket om det i stedet med dating. Sånn at man kan bli tryggere i datingsituasjoner og alt mulig. Men en gang jeg snakker om... En gang vi snakker om dating, så tenker jeg sånn der... alle folk som utsetter seg for dating tenker jeg med en gang du sa noe i sted som jeg hadde fått svar på og det var dette her med humor og det å være god i noe ja, det var det jeg skulle også tro jeg var god i nå du hadde jo en veldig interessant analys på det at disse rassølene og så videre de som fødes inn i rikdom og så videre Det forskningen viser er at det som kanskje er en av de mest helt tringende mannene, det er jo han som klarer å oppnå det man kaller for prestisje. Prestisje betyr å oppnå status innenfor en eller annen aktivitet, at du blir flink på noe, at du blir dyktig innenfor noe, at du får gode ferdigheter innenfor noe. Eller også faktisk en posisjon der jeg kan også ha veldig mye kraft. Men jeg tror det er faktisk mer presist enn det jeg sa med akkurat pengemengden. Ja, men det er noe med, man kaller det prestisje, at det er noe med at ferdighetene dine, og at du har utviklet ferdigheter til å bli god innenfor et område. Du har liksom hatt disiplin og viljestyrke til å jobbe deg oppover til å bli noe. Det er liksom vist at Det er mer tiltrekkende enn at det her med dominans og assholeness, hold på å si, og så videre. Ja, altså det kan jo lage et visst momentum i en sosial setting å være alfa-handlet rom og hele den pakka der. Men jeg tror det er mer sånn kortsiktig eiet rom for oppmerksomhet, en kanskje liten sånn fortinn der for de som gjør mer ut av seg i en sånn sosial setting. Men jeg tror som du sier også, det å være faktisk... god på noe og trygg på det og faktisk også at det lar seg konvertere til en sosial samtale i en eller annen sammenheng at man med en person som faktisk er interessert i akkurat den tingen du er god på tenker jeg jævlig mye har gjort i forhold til en slags relasjon for hvis den andre hvis du får på en måte en slags at du er mye høyere kunnskapsnivå enn den andre uavhengig om det er hvilket kjønns snakkplan det er så tenker jeg at den andre tenker sånn, ok, det er jo imponerende at det er en attraksjon i det da, å ha en ferdighet. Du viser en stor kvalitet, du viser det at du er en fyr som er smart nok til deg i denne kunnskapen du viser at du har på en måte den vilje styrken til å klare dette her kanskje den sosiale intelligensen til å navigere deg inn i denne posisjonen og så videre. Du kan vise mange, du viser indirekte mange gode kvaliteter da, ved å være god på noe. Og i forbindelse med dette her alfa-greiene som du snakket om da, det som er litt interessant er at jeg tror det, altså det å vise seg som alfaen i rommet, jeg tror det var mye mer virksomt før enn det er nå, med tanke på hvordan folk deiter da nå, nå treffer man hverandre, ikke uten at man ikke vi er bekjente, men man treffer hverandre en til en og man liksom bare forbipasserer hverandres vennekrets, så man trenger jo ikke være noe alfa i det hele tatt, for å gjøre det bra på en date, altså ofte, nå er det ofte sånn at Nå er det jo ofte sånn at det å møte noens venner, det å møte noens venner, det er jo det som noen gjør når man har blitt kjærester allerede. Så det er jo liksom noe med det der at da må man kanskje vite om du er noe alfa i din flokk da. Jeg tror aldri oppsenger tenker sånn at det der alfagreiene, det er noe som eksisterer og... tok du en kald imstall i sted? jeg har kjøpt masse kaldt her her kommer du til å skape isklar faris det er ikke noe sponsing her problemet er liksom oi ja jeg tok så hvis du skulle virkelig kjenne bo for det så er det Nikke viske, meg Nikke viske ut på bordet her spesielle anledninger kanskje jeg skal prøve den da ja det kan du gjøre Hvor var jeg nå? Jo, dating Tinder For det synes jeg er også interessant Fordi først når det kommer til dating Jeg synes jo, en gang jeg hører snakk om dating Tenker jeg sånn, hvorfor utsetter folk seg på dating? Det er mye sånn første tanke Sånn der hvis man skal møte mennesker i sitt liv, ok, dating har kanskje blitt en helt normal greie, men jeg har alltid forbundt dating med noe anstrengt, på en måte et slags konstruert møte mellom to personer som overhovedet ikke føles naturlig. Jeg kan ikke se for meg at man datet forhistoriske tider. Det har jo aldri skjedd. Jeg tror det er et utrolig moderne konsept, og det er derfor det er så kleint, for det er så utrolig... kunstig, man kommer liksom man har et møtested, en duk middag, og så på en måte, la oss si at samtalen klikker med en gang så er det ikke noe problem men ellers hvis de ikke gjør det, så ligger det som en slags tvang, to timers tvang i det med liksom sånn, også masse konvensjoner i det, skal jeg betale, skal hun betale skal jeg gå på do nå, er det frekt å ta på mobilen skal jeg spørre, men men det er jo de tingene her som gjør det så spennende så jeg Ja, jeg tenker det er jo helt jævlig, men det er jo... Jeg tenker jo på en måte at man burde egentlig sånn, hvis man har lyst til å inngå gode relasjoner, få litt myk... noen på en måte mestrer sikkert dating-greiene og blir sikkert gode på det, og liksom at det faller naturlig at det er sånn skuldre nede. Men mange tror det er stresset veldig med det hele på en måte, å gå til et møte frem med en menneske og ta en kaffe liksom, bare sånn, og bli kjent på en time liksom. Det er jo en forferdelig situasjon, altså vi jobber jo mye, i psykologien så jobber vi mye med folk som har stilt dem med sosialangst, Og det å gå på date Det er jo gjerne en størst sosial angst Man kan få Knyttet til det Og jeg Når vi har pasienter som sitter med sosialangst, så prøver vi å lære dem at folk dømmer ikke så mye som de tror, og folk er ikke så kritiske som de tror. Det går fint sånn som du oppfører deg, men på en måte er det jo det stikk motsatte som skjer. Du blir dømt, du blir vurdert, du blir målt opp og ned. Så det er jo en... Det er jo en situasjon som vi... Det er det verste jeg har igjen, da. Ja, det er jobbintervjuer, liksom. Ja, det er jobbintervjuer og stand-up i en. Ja, det er jo... Med en publikummer. På podcast i en. Ja, podcast. Med alkohol og gjerne. Jeg tenker på sånn at de fleste har jo en arbeidsplass. De fleste driver med en hobby. jeg tror det er mye sunnere og mye enklere, og hvis man på en måte synes det er vanskelig med dating, så vil jeg jo anbefale å kanskje inngå relasjon på andre arener, via beskjedsskapet forspill, eller på jobben, eller i et selv. Altså forskjellige sånne type ting er så mye mindre forventninger, og man kan trå litt mer vanlig. Det er jo noe flere sånne... noen av disse evolutionsforskerne har forestått at der hvor du hvor du møter damer har utrolig mye å si du kan være superattraktiv i en setting samtidig som du er liksom helt sånn å like i en annen setting så det å møte det å kun drive å møte folk på Tinder for eksempel det har utseende noe på musikk det kan være dumt for veldig mange men heller da å finne arena der der du på en måte kan vise kvalitetene dine på en annen måte kvalitetene dine på en måte som er bra for deg Det kan jo være for eksempel det forbindes med en hobby eller noe sånt, altså noe du er god på, når du også kan treffe jenter da. Hvor du møter jenter har jo like mye å si som på en måte deg generelt som person da. Jeg tror det er faktisk sånn at Tinder gjør en ting lettere, men den andre tingen mye vanskeligere, mens naturlig relasjonsbygging gjør det første tingen det vanskeligste. Ta eksempelet, ta Tinder, så er det ekstremt lett å matche. Det er bare fingertrykk og bilder og alt er jo farlig og litt chat og sånn. Og så plutselig er det en date der, og da kommer man til daten og skal prestere, imponere og gjøre en ut... Det står utrolig mye på spillet på den daten da. Sosialt press. Du kjenner ikke mennesket engang, men la oss se hvis du faktisk har gjort at matchen er jobben. hvor faktisk det er stedet hvor du bruker, altså det som er mest angstforbundet, på en måte det er så vanskeligst å komme inn på et menneske, la oss si det er en bursdag, eller en bar, eller på jobben, et eller annet sånt, så vil jo den første daten da, eller første samtalen, etter den vanskelige oppgaven, bli mye lettere. enn Tinder. Jeg tror det er mye lettere førsteleds- sjekking, hva skal jeg kalle det? Jeg tror Tinder er en fin inngangsportal på det. Men jeg tror jobben man skal gjøre etter Tinder er mye vanskeligere hvis man faktisk har inngått relasjon på en organisk måte. Teori der. Jeg er imbel med det. Ja, ja. Og da... Sorry, jeg tenkte at jeg spiser et øyeblikk ut på den visken, for den så så god ut. For det var poenget. Det er kjempeinteressant. Men den visken din, hvor er det... Nei, for poenget... Kjempebra teori, Wolfgang. Det visker... For nå skal vi høre teoriene. Det var at hvis du drar på date med noen, så er det... Det som kommer etter daten, det er lettere hvis det ikke var på Tinder. Eller mente du det at det å møte noen på en date... For å komme til daten... Alle andre steder enn Tinder så må du... For å komme til den daten utenom Tinder så må du legge ned på en slags grunnarbeide. Enten om det er mann eller kvinne med først møteperson, small talk litt, få et tillitsforhold, og så kommer man på date litt ute der. Og da vil en date som simpelthen spiller mye lettere for da har man allerede gjort en grunnejobb. Mens med Tinder så får man egentlig daten litt for billig, men man har ikke jobbet for det. Kanskje det er rett og slett sånn analogi at man Den daten man har organisk, den har man jobbet seg frem til på en mye bedre måte og har mye bedre tryggere fundament, mens Tinder-daten er et lett kjøpt konsept hvor det ender opp i en mye verre situasjon enn du egentlig har lyst til, for du sitter der sånn «Åh, fuck, dette her var jo et helt jævlig menneske, men det er en fin kropp, hva gjør jeg her da?» Ja, det tror jeg du har et godt poeng For veldig mange kan det være bra å finne arenaer og møte folk utenfor bitinnene Jeg tror Tinder kan være et kjempegodt redskap for mange Det tror jeg Som volym mest tenker du på? Nei, faktisk ikke. Det er jo også for så vidt at du blir vant med å møte folk i den settingen. Du blir vant med å komme nær til andre. Men det er også det at den strukturen, at det er så strukturert. At du har på forhånd akkurat at vi møtes for å Vi er single, og vi har sagt til hverandre at vi er interessert i hverandre på ett nivå, og det skal vi finne ut når vi er interessert i hverandre på et... Men noe enda mer, da. Og det er en veldig klar situasjon, det er veldig klare normer for hva som på en måte skal skje. Men hvis du liksom skal møte noen på jobben, eller noe sånt, det er Det bør gå bra. Jobben er kanskje vanskeligere, men det er ofte dem man møter i jobb. Det er jo det for meg. Men om du skulle hatt et annet sted, så er det noe med at det er mindre klart. Du vet ikke engang om den personen er singel. Det å gå bort og bryte isen, det er mye ting. Jeg tror faktisk også at Det kan være veldig bra for mange å møte folk utenom forbi disse appene, men jeg tror de appene kan gjøre det mye enklere for mange. Ja, så klart. Hvis du er en del av en skole, for eksempel, eller et stort sosialt miljø i form av trening, eller politikk, eller hva faen det, så er det klart at da omgår du deg med masse mennesker i sosiale settinger, så det vil jo hjelpe deg veldig. Men jeg tror at Tinder faktisk, hvis man vil komme seg over litt frykt, så er det å gjøre ting nok ganger til at det ikke er mer fryktgivet. Er ikke det et psykologisk betalt? Det er et psykologisk prinsipp. Habituering, som man kaller det for. Habituering? Habituering, ja. Det der er jo et veldig godt poengknytt. Vi skal trekke litt bakover til dette med innsatser. det er mye frykt involvert i det. Det å bli frykt for å bli avvist. Det er noe med å liksom... Det er en inselmaskin. Det er en inselmaskin. Avvist, avvist. Det er jo noe med å tåle den frykten. Å kunne tåle å gå inn med den frykten om at jeg kan komme til å bli avvist, og det er jo ikke kommet til å kjennes kjempepersonlig, men det er noe man må tåle, og resten ikke gjemme seg fra. Og du har jo liksom, kanskje ikke innsett at det har blitt så mye avvist, men at det er noe med den frykten da, som virkelig har suttet seg i det, eksempelvis. Det er masse måter å komme over den frykten på, men det er jo, ingenting funker, sikkert du synes det. Det er noe på en måte råd og tips, men sånn er det et Jeg mener jo, jeg vet ikke hvor jeg har det fra, men jo, dette er egentlig på en måte litt sånn Jeg hadde en liten singleperiode i bylensene av 20-årene, så jeg er ikke noe stor dater. Har du kanskje kommet over hemmeligheten? Hva som hjelper mot frykten? Nei, ikke frykten. Ja, kanskje det kan være både for frykten og, men det er et eller annet som på en måte... Hvis du klarer å svare på dette, har du kommet opp på Nobelprisen i et eller annet? Jeg tror dette som kommer nå, jeg kan være Nobelprisverdig, men det er jo et veldig enkelt triks for å få... Og jeg tenker ofte når jeg snakker med... det trenger ikke å være en dating situasjon, det kan være kvinner og menn på en måte som vil ha noe ut av å møte et resultat eller tilbud eller hva sånn, hvor det er prosjekter eller noe, så er det jo gjerne hvis du vil ha en god samtale så er det å få den andre til å snakke. Det er sånn gammelt som på en måte, for det er ofte det høres sånn og det verste med en mann, altså en mann som sitter og snakker om seg selv, som er sånn dominant overmatch og som bare sitter og snakker om hvordan han gjør ting og tang, men Jeg opplever i hvert fall at så lenge du snakker med folk og får de til å snakke gjennom seg selv eller si en ting, så er det på en måte at man slipper å si seg veldig mye selv. Når evisiteten blir borte, så er det bare sånn, du kan egentlig bare stille spørsmål på spørsmål på spørsmål uten at den andre merker det ikke. For jeg blir testet på det, og jeg merker ikke at den andre tester meg på liksom, hvorfor det? Og hvorfor det? Oi. og spurte hvorfor det kanskje tre-fire ganger uten å være sånn. Var det voldsomt at du gravde det her liksom? Ja, det kan jo være en vinn-vinn situasjon at begge frykter på spinn og sånn at du stipper eksport og stipper all press og det andre bare sånn, ja, men jeg må jo være den mest fantastiske personen noensinne jeg har fått snakke så mye med. Ja, det var et godt tips. Ja, jeg tror det er, men jeg vil jo kanskje styrt unna date også da. Det er Det er bare meg da, men jeg synes jo det her. Jeg har et tips selv. For det jeg tenker da er jo at den frykten, den er jo på en måte unngåelig. Men i den frykten da, så tror jeg det også kan ligge mye bra greier. Skjerpe kroppen. Ja, du skjerper det på en måte. Ja, det er en naturlig respons. Du blir fokusert rett og slett da. Så det er jo noe med at du liksom, at du faktisk da kan gå inn, og så på en date, merke at du er redd, men også liksom, tolke den rettsen som at, ok, dette her er viktig for meg, dette her, dette bryr meg om, og jeg, jeg merker, og denne frykten sier at jeg er skjerper nå. Ja. Det er liksom, du, når du på en måte er nervøs, du er mer på, du kan gjerne være mer skarp, du føler bedre med, så det er liksom, kunne faktisk, altså, embrace fryktensyn ok, dette her, dette gjør meg sterkere dette gjør meg faktisk bedre på den daten her enn om jeg på en måte ikke hadde vært noe engstig hvis du ikke hadde vært engstig så hadde du jo ikke det du hadde jo sannsynligvis ikke betydd så mye for deg heller og det er jo noen forskning som har vist at i forbindelse med stress og hvis du på en måte stress er jo noe som folk tenker på som noe veldig negativt det kan skade kroppen min, det kan ødelegge for meg og så videre og hvis man tenker det, så ødelegger stress for en men hvis man faktisk betrakter stress som en positiv ressurs dette her gjør at jeg er mer konsentrert dette gjør at jeg er mer på så virker også stresset bedre du klarer å tolke det da som noe positivt Hvis man ikke vil alltid bruke litt triks, hvis man vil si noe selv, så tror jeg jeg anbefaler det. Tolke fryktelsen som at dette gjør meg faktisk bedre. Nå hører jeg psykologen her på jobb. Nå går takstameteret her. Jeg er jo helt enig. teoretisk sett. Men jeg har også lest det. Jeg har lest om det her. Make sense, make sense. Og så på en måte står man plutselig i en setting hvor jeg er nervøs. Hvordan skal jeg bruke nervøsen til min fordel? I det praktiske livet, når jeg tenker på nervositeten, tenker jeg at jeg ikke kan bruke det til en fordel. Jeg har mye mer på en måte vært sånn hvis jeg hadde gjort det her 500 ganger før, så hadde jeg ikke vært nervøs. Men jeg kan trøste meg med at nervositeten skjerper meg, men jeg skulle heller vært ikke nervøs. De gangene jeg er nervøs Men man kan trøste seg med Nervøsheten er ikke farlig Men den er noe der Uansett, de gangene jeg blir nervøs Den forsvinner ikke av at jeg tenker på Det jeg også har lest om Nei, det skal han ikke gjøre heller Men i praksis skulle det være helt umulig Å gjennomføre Brace i frykten Da har du lyst til å dø Jeg er klar Jeg skal dø i den kampen her Ja Kom og spis meg, tigeren. Da står du først i frontlinja med ja, ja, jeg er frontkjemper og det går fint her. Det er litt interessant det poenget her, for om du på en måte opplever det at du blir overveldet av frykten, da kan det jo tyde på det at det er en situasjon hvor du opplever at du ikke kommer til å meste noe. Og da kan du eventuelt tolke det som at, ok, jeg er skikkelig redd nå, jeg føler at dette kommer til å gå noe bra, men du kan bruke det som en erfaring. Ok, nå kan jeg gå inn på denne daten da, og så prøv, jeg føler meg ikke noen selvsikker, jeg føler meg redd, jeg føler at frykten ødelegger for meg, men jeg kan se hvordan det går, kanskje hun liker meg, kanskje hun ikke liker meg, men jeg kan uansett bruke det som en erfaring. Hvis du opplever det at frykten helt sånn lammer deg så kan det ha å gjøre med at du at du ikke har nok erfaring og dermed ikke nok her kommer et ganske interessant råd dette her er kanskje mer effektivt enn alle de vi har snakket om til nå så du skjønner at dette her er et nytt råd så kjenn litt på det rådet her at du vil la seg si at du skal på date i morgen sørg for å bukke en date dagen etter rett etterpå så hvis du går til helvete på den daten der Ja, ja, jeg har en date i morgen også. Det går sikkert mye bedre. Eller at du bare kanskje blir dobbelt så nervøs da. Men da har du på en måte sånn at da kan du faktisk gi litt faen i den første daten, og så vet du at det skjer noe dagen etterpå uansett. Jo, men det er jo det. Det er ikke så dumt det. Hva sa du? Det er ikke så dumt det. Nei, men dette er jo... Sorry, sånne sjekke artister bruker. De som har sånn idé om at hvis de bare har tilgang på mange damer, så blir jo det da, så blir jo på en måte det ene møtet mindre nervøst. Ikke sant? Det var det jeg skulle faktisk si. Som jeg glemte, dette er så fett, det er jo kanskje det mest sidesporet til podcasten så langt. Er det det da? Det er en av de beste episodene. Så det er jo, men nå må jeg ikke glemme den der Jeg glemte hva jeg skulle si. Hva var det du sa nettopp? Vi sa det at det er greiene der jeg nå sjekker artisten aktivt drar nytte av. Hvorfor tenkte jeg på noe? Så du sa det at man må ha boket to deiter. Ja, og hadde liksom... Nå har jeg glemt å si, og så skal jeg sjekke meg foran kamera, og så glemte jeg det. Hvis du prøver å gå tilbake i tid, da. Ja, det var jo noe med The Game, da. Nei, det kommer sikkert til meg. Faen, helvete! Det var visken som gjorde det der, vet du. Men, nei, jeg falt ut av det. Vil du ta over, Marius? Ja. Men nå ble jeg så spent på hva dette her kan være. Dette her høres jo som gull. Jeg også. Kjempespent. Men hva hvis du faktisk går tilbake? Du sa det da. Du sa det at hvis man har boket to dater, så vil det ikke være så reelt på denne. Nei, så vil den andre gå bra. Og så begynte jeg å snakke om, ja, det der er jo et kjent prinsipp som disse sjekke artistene bruker, og de passer liksom på å ha flere damer, sånn at det ene møtet ikke blir så overveldende nervøst. Ja, ikke sant? At de senker gardesøver. Nei, vi får bare snakke litt om The Game. Det er jo litt interessant. Jeg mener jo, den boka kom i 2005, Og var jo sånn hot, hot vare i 2000, hele midten av 2000-tallet. Jeg husker alle drev å... Oi! Ja, den har vært i bærepåse. Jeg burde sagt frem det, kanskje. Gikk det bra, eller? Trenger du noen papir? Det var farisene som ville gjøre det litt ut av seg. Trenger du noen papir? Nei, det går fint. Hvis du vil ha en daskpause, så må du bare si fra. Det går fint så vekk. Du har jo en liten bok i deg. Kjenner kanskje liten tid for en daskpause nå snart. Jeg glemmer jo faen meg. Jeg går fra tre sekunder... Til neste sekund. Det var en morsom bok. Leste du den da den kom? Du var veldig ung, du var 14 år. Du var kanskje litt tidlig. Jeg skulle gjerne lest den da jeg var 14. 1989 var det du sa? Ja, 1989. Hvor gammel var du da? Da var du 16 år da. 16... Ja Har du hørt om Mats Larsen sin Pornopung Roman Jeg har ikke lest det Men det har de filmatisert du her Gjorde det ja Stemmer det Ja Det er en film man styrer greit unna. Når man har en million gode andre filmer å se, så er det sånn, skulle vi sett Pornopong fra 2004? Han skrev jo, boka ble jo faktisk ganske mye omtalt, og var jo, hadde jo en, tror jeg han hadde en bra standing, jeg husker ikke helt, men han skrev jo også en oppfølgebok som heter pornopong-håndboka, som var en sjekkehåndbok, som var som destillert alle tingene fra romanen og alt han hadde lært av sjekkeartister. Dette var i 2004? Ja. Og før The Game, jeg tror det kom i 2004, og så The Game kom i 2005, og det var vel en historie som spilte seg ut på samme tid på begynnelsen av 2000-tallet, og så kom den i bokform i 2005 med han Nils Strauss, og det er på en måte, han var jo en incel før incel-begrepet fantes. Han var en beskjeden, innadvent, rødmønne journalist, som på en måte... som bare kastet seg ut i det greiene der og ble tatt under vingen på en av de her sjekke stjernene. Han Mystery, tror jeg han het. Ja, han lanserte ikke ut på den her flosshatten eller trådhatten. Han hadde en tv-serie som var helt ekstremt elendig. Ja. Men han ble jo nevnt mye i starten av boka. Jeg husker det hadde vært gøy å lese det der greiene om igjen, men det var jo sånn der, alle driver å snakke om det, the game essensen. For det var jo ikke en sjekke håndbok. Det var ikke noe tekst du kunne teste direkte ut i livet. Det var mange sånne ting man kunne også prøvet samtidig med, som ble nevnt i boka, og det var jo sånn der alle gikk jo rundt og gjorde de samme tingene jeg husker jeg bodde i Trondheim på den tiden der alle gikk rundt og gjorde det og det og liksom skulle liksom negge damene med å si det og det og mye sånn kort triks et par kompiser som bare drev med kort triks, hadde med kortstakk på begynnelse, og bare sånn, hei, skal dere se kort triks? Og så bare kjørte liksom full runde og bare sånn, nei, jeg har ikke lyst til å se det, altså. Og imponerte litt med det og sånn, men det var gjengangeren der var jo at på en måte det vi man kaller kanskje en insel nå, eller på en måte en Han hovedpersonen er jo en skalla, lav, tynn journalist innadvent. Han var, skal vi si, ganske langt ned på rangstigen når det kommer til attraksjon på byen. Han var dårlig, ikke spesielt... Han hadde ikke tedd seg. Han hadde ingen sånn fortrinn da. Som noen som gutter bruker. Og da han kom inn i det greiene der, så ble han et monster. Et sjekke monster. Og fant sine systemer, sine metoder, som da funket jo ekstremt bra. Såpass bra at han så til en bok som ble ved en bestseller i hele verden. Og som fortsatt er sånn snakkes, tipper jeg da. Det må jo være en av de mest kulturelt inflytelserike bøkene som har kommet. Og jeg tenker på hva slags business det må være. Og de er jo inne på ganske dype ting, hypnose, ganske dype psykologiske teknikker og prinsipper som er sånn NLP. Hva er det igjen? Jeg har ikke hatt om det på psykologi, men det er stod for sånn nevrolingvistisk programmering, tror jeg. Ja, nå tror jeg jeg husker det, for det er sånn at hvis jeg kniper på et håndledde til en jente og sier et eller annet positivt, så borrer det seg fast i hjernen på en eller annen måte, så når jeg da trykker på det samme stedet senere, så utløser det en god følelse, eller et eller annet sånt. Det var en utrolig... farfetch-teorier på det? Ja, det var noen benytte assosiasjoner og så videre. Det som er interessant med The Game er jo nettopp de tingene du er inn på, at du har det som kan ha vært tilsvarende innstillet, som bare liksom reiser seg opp som en slags fønik som blir verdens beste attraktive fyr og skriver en bestseller om det det er jo skikkelig ut den boken har gjort mye bra for mange menn den gir jo et håp de har jo det er en grunn til at hvis du kan holde kurs og tjene ti tusenvis av kroner per deltaker som du kurser over en viss periode. Og det skjer over hele verden. På den tiden her reiste du rundt over hele verden og gjorde tingene. Og Gud vet hvem som driver å holde på med de kursingene og med internett og Facebook og annonsering. Det der greiene der lever sikkert den beste ånden nå, ikke sant? Ja, det er jo ikke blitt lettere for dame med tiden. Så det lever sikkert de beste velgående. Ja. Det er dyrt da, så jeg vil ikke anbefale deg som vil hevesjekke i gamet, ikke gå på sånn seminar. Jeg ville begynt med boka The Game. Og Mads Larsen sin pornobong håndboka. Ja, det må jeg ta. Men de er morsomme, de bøkene. For selv om jeg ikke har lest hele The Game, men det som er interessant med denne er jo det at Man gir jo på en måte, man gir jo menn da et håp igjen da om det at det der med tiltrekning du har. Det er helt unna din kontroll på en måte. Det er liksom innenfor din rekkevidde da å bli verdens mest attraktive fyr og få hvilken som helst dame du vil. Og det tenker jeg er noe veldig positivt da. Altså det å kunne... kunne på en måte få opp selv til ditten sin på den måten. Ok, jeg er ikke så grandiost og narsisistisk, men at du da når du kommer til dette med dating og sjekking, så er det noe sånn det å faktisk ha et mer positivt syn på seg selv enn hva som er reelt det kan jo faktisk være til god hjelp. Men det som jeg har sagt frem å kritisere med deg er jo litt Det der for eksempel med NLP, at du kan skape en assosiasjon. En stor manipulasjon, det er jo det det er. Ja, manipulasjon, men også via en assosiasjon. Du kan skape assosiasjoner. Jeg tror det var noen greier med det at Jeg tror det var på en assosiasjon var det at jeg har tenkt tilbake, han er en av fire som sa noe sånn som at jeg har tenkt tilbake igjen på din tidligere kjæreste når dere hadde det så fint sammen og sånt. Og så skulle han få rundt... Stemmer det? Ja, mens han snakket med henne sånn at hun da skulle begynne å assosiere, siden hun snakket tok, gjenkalte det minnet når hun snakket med han, så skulle hun begynne å få... de følelsene hun hadde for kjæresten sin over på han. Og det er jo sånne ting som, hvis du trekker psykologien for langt, det er ikke mulig å gjøre det der. Du kan ikke skape sånne assosjoner. Du har ikke den. Du tror ikke på det? Nei, ikke i den utstrekning. Jeg tror det er bra at de greiene der kan gi folk... gi folk håp og liksom til å føle at det går an. Men jeg tror samtidig at de teknikkene de selger, de er nok all for, de påstår at de er all for mye sterkere enn hva de er. Det kan være det. Men jeg tror likevel på en måte at de teknikkene, hvis det her er en gjeng som reiser verden rundt og styrer på å holde kurs, så tipper jeg at de teknikkene de trekker fram har en viss, skal vi si... funksjonell verdi, tipper jeg da. Om det på en måte ikke fungerer hver gang, eller om det har noe hensikt til langløp. Men jeg tripper mange av de tingene de har prøvd på som ikke fungerer, har de bare filtrert ut. Og jeg tror det at hvis man snakker med en annen person, og får den personen til å snakke om noe, og får den til å åpne seg på veldig kort tid, eller på en måte si noe veldig privat, så vil det på en måte, det er noe tillitsbyggende over det, automatisk, at og det er uavhengig av kjønn, tror jeg også. Om en gang du faktisk bare sitter og snakker om noe privat til en person du ikke kjenner, så er det sånn, det føltes godt, bare gjør det. Er det du skal snakke med med en person her? Jeg tror det er en del i dette her. Bare at de ikke liker sånne omnipotenter som de selv påstår. At det... Men jeg tror det er mye i disse her. Jeg tror det er faktisk mye i å hente på dette, at de kan ha sånn, at det er veldig mye bra materiale for folk å hente i dette, som vil bli bedre på dating og så videre. Men det jeg føler er at de overser jo dette her med likevel hvor viktig dette her med hvordan din sosiale status og utseende ditt da faktisk kan være med å begrense hvor virksomme disse tingene er. Altså det vil liksom om du bruker disse teknikkene, det vil du jo ikke det vil du alltid virke i sammenheng med hvem du er, med hva status du har, med hvordan du ligger an i livet, på en måte. Sånn at, og det kan jo også være sånn at, på en måte, denne klassiske neggen, på en måte, kanskje det funker da hvis en mann som er veldig attraktiv gjør det, men hvis en ikke spesiell pen insel går og liksom sånn sier sånne fine falske negler eller noe sånt, så er jeg... Det er jo litt sånn Det med timing Det er jo veldig mye i det på en måte Men det er jo sånn jeg tror Det er litt sånn som The Game nevner Som du sa innledningsvis At det er noe sånn De aller peneste jentene Og mest attraktive jenter på byen Får veldig sjelden Gutter går veldig sjelden opp til dem Fordi det er veldig intimidating Og det er veldig Mange tenker at dette her er ikke verdt enten tiden, dette her er som regel på en måte bomtur, det er en kjæreste i bildet der, og så dropper man ofte den. De peneste jentene får veldig sjeldent at det kommer noe bort til dem, og det er en gjentagen historie man hører ofte. Det rare er at mange av de her sjekketeknikkene funker og sier, de her The Game-folkene sier at det funker best på de jentene som ikke opplever så mye oppmerksomhet. Det er ofte de på en måte ... de jentene som på en måte opplever mer oppmerksomhet som ikke er helt, hva skal du si det er så rart å si det i toppskikte eller på en måte de peneste menneskene Det er ikke noen bra måte å si det på, men de faller ikke for de triksene like lett, på en måte. Hvis noen av de tingene de nevner, at det er ofte de absolutt peneste jentene som bare synes blir sånn henrykt av å få sånn spesiell oppmerksomhet. Dårlig tegn for en videre relasjon, når oppmerksomhet er inngangen. Det kan godt være det, at det er noe i observasjonen. Hvordan er det å være hvit? å være kvinne og være ekstremt pen at du bare sånn du vet at du er veldig pen og veldig attraktiv og bare sånn hvordan forholdet seg til det liksom skal du kjøre den stilen eller skal du bare gi fan stilen liksom eller du må vite jeg tror du må jo vite det at liksom typen sånn når menn menn stirrer ja ja ja ja ja ja ja ja ja Ja, vi skulle ha hatt en jente her til å svare på det. Vi skulle ha hatt en sykt del jenter her til å svare på dette. Så hvis det er noen sykt del flotte jenter som har lyst til å svare på det spørsmålet der, så er det bare å ringe på vårt telefonsvarer. Jeg har ikke noe nummer nå, men... Men det var en ting jeg skulle si, for det som er poenget mitt, men jeg vil også si det at jeg fikk full visken her nå, som... blokkere med det. Det som er poenget mitt, må si at dette med teknikkene man trekker fram i The Game og den kulturen der, at de har sine begrensninger. Det jeg trekker frem der er at når jeg har sett på deg ennå, så er det noe med at de mener jo at man ikke begrenses av sin sosiale status. Man begrenses ikke av sitt utseende. Så lenge man på en måte anvender disse tingene, så vil man liksom, uavhengig av hvem man er ellers i livet, kunne få virkelighet som en star med og det tror jeg kan være en felle å gå i for at det er utrolig viktig altså hvem du er i dette livet du må liksom ikke slutte å på en måte sånn utvikle deg som person ta vare på utseendet ditt og så videre og ta vare på deg selv ta vare på deg selv altså det er det er nok jeg tror disse teknikkene kan være gode supplementer men jeg tror liksom mesteparten av jobben er liksom å knytte til og liksom forbedre livet litt generelt det er helt åpenstående selv og det er på en måte mantra til Jordan Peterson Joe Rogan og liksom på en måte før du liksom kan gå, og det var det jeg skulle fremtide i sted også, var det der, før du går ut i verden og kritiserer andre mennesker, strukturer, og at alt er så eksternalisert gærent, så på en måte har du livet ditt i stedet i noen grunn under kontroll selv, altså på en måte hvordan lever du, hva spiser du, hva gjør du, hva bruker du tiden på, tar du vare på kroppen din, spiser du bra, har du sunne relasjoner, har du liksom møter utenfor PC-en din eller for soverommet ditt, bor du hos moren og faren din, tar du vare på det, så har du ansvar. Det man tenker på er sånn, bo hjemme hos moren og faren sin, når du er langt opp i årene, sånn, Første gutter tenker, å spare masse penger, chill det, få middag hele tiden. Men det du mister i det lange løpet, er at du mister et terreng til andre menn som tilpasser seg ute, må greie seg selv, fikse ting selv, møte hverdagsproblemer. Du har jo ikke noen problemer når du bor og bli fora, har liksom ingen økonomiske du stekker opp litt penger kanskje, men faen altså, hva er det i hvert fall? Jeg vil si hvor rasjonelt det kan være å bo hjemme hos mamma og pappa, og ha mye penger man kan spare på jeg tror det er noe av det mest uattraktive kanskje man kan gjøre, å bo hjemme hos hos foreldrene, rett og slett. For eksempel, ja ikke sant? Ja, ja. Og det er på en måte sånn at med en gang du kommer liksom i en sosial setting, skal du liksom Enten faktisk at det endelig skjer noe En interesse Hos den du på en måte prater med Så kan du ikke ta den med tilbake til deg i sted For da er det på en måte det er det spolert Det er liksom en sjukt rar kinky dame Som synes det er veldig spennende Da har du flaks Da har du jævlig flaks Pluss du blir med hjem til mamma og pappa Det var midlertidig Da skjegger jeg penthausen i Oslo Taket bare lekker litt I og med å pusse opp penthausen Ja Men det er jo også knyttet til, litt mer for å bli mer seriøs siden av, det er jo knyttet til et miljø hvor det er snakk om flere... Jeg vet ikke om det er på en måte... Jeg sliter litt med å koble det sammen. Det er flere individer som har gjort ekstreme ting ut fra de her innselskruppene og blitt associert med det. Jeg tenker det er et sted hvor om det nødvendigvis ikke handler så mye om sammenheng med at du ikke møter damer og ikke har sex, det er et element i unge gutter som på en måte søker ekstremiteter, eller ekstreme ideologier, tankeganger, og begynner å bygge på ganske eksplosive brikker i livet sitt til å gjøre dumme ting. Ja, tenker du på disse her... Ja, rett og slett disse her drapene som skjedde og så videre og sånt da. Ja, det og terrorisme og til og med jeg kan se på en måte det er alt fra herverk, innbrudd til fanskap da. Altså bare rasere ting, bare... usynlig miljøer som bare setter deg ut på en ekstremt dårlig livskurs da som også kan bli innblandet med kriminelle på et eller annet tidspunkt, altså det kommer jo alt om på men det er jo på en måte, det er jo total liksom den saktegående vei på et sted i livet hvor du virkelig ikke bør være. Hvis du sier at du ufrivillig lever i surdebat, da sier du litt om på en måte, hvis du er helten i din egen historie da, da sier du at du vil ikke leve i surdebat, det er målet ditt. Og når du går inn i en sånn innselmiljø og skyller på alle andre da, så går du jo når du går i en helt feil retning på en måte hvis det er målet ditt å ende opp i en lykkelig relasjon eller familie åpenbart hvis du lever et ufrivillig sølvibat så må jo det være på en måte et målet ditt å leve et frivillig eller på en måte et ikke sølvibat og når du trekker seg inn i miljøet der så er det gitt at da trekker du deg lenger unna det målet du egentlig vil ja, og jeg tenker at det å i forbindelse tilbake til Peterson og Rogan og disse her det er å ta ansvar og faktisk bryte ut av disse miljøene det er nok det viktigste man kan gjøre rett og slett det tjener ingen på en måte det kan ikke tjene en på noen måte at den er i disse miljøene uansett om hvor behagelig det kanskje må være å være der på en måte så tenker jeg det er må være det første og viktigste. Å kutte kontakten med det miljøet. Det får meg til å tenke at hvis jeg skulle skrive et annet råd i den artiklen jeg skrev, så burde det vært det. Kutt kontakten med miljøet, selv om du føler at, selv om de har gode poenger med hvordan kanskje samfunnsstrukturer er, og hvordan det undertrykker menn, og hvordan det gjør vanskeligere for menn, så er det noe med at dette her er... det hjelper deg ikke det bare holder deg tilbake så jeg tror det var et kjempeviktig poeng om det ikke var det du hadde glemt det kommer snart det her var et helt sykt bra poeng det beste poenget de beste poengene i podcasten her de blir aldri sagt det er egentlig bare en cliffhanger det mente jeg ikke jeg skulle si noe Men det er jo litt det der med å bygge vennskap. Jeg pleier ikke å høre på når Jordan Peterson podcaster. Jeg bare ramlet tilfelligvis innom det. Som en anbefaling. Jeg ble suget inn i en algoritme. I en sånn YouTube-algoritme. Ja, jeg ble sittende og hørt på det. Men da var det det der med... Dette er hans ord, det å inngå vennskap. Ja. Hva er det faen meg, Joe Rogan? Nå går hele podcasten helt i sør her. Men uansett det der med... Det er verdt å tenke på det der med hvilke vennskap du tar videre i livet. Det er ikke tilfeldig random at du skal bevare alle vennskap videre når du blir eldre. Når du får barn og familie, så skrenker jo vennekretsen veldig inn. Det opplever jeg. Det er ikke mange kompiser jeg har nærrelasjon til lenger. De aller fleste er kuttet ut. Du dyrker nesten opp av de kompisene som du vet... Jeg har gjort det veldig enkelt for meg selv. De kompisen som gir noe tilbake for meg, som på en måte, om det er i form av samtale, bra kveld, at vi har på en måte noe vi har lyst til å gi hverandre, og fortsette å bygge videre på. Man kan bygge hverandre opp da, på en måte. Ja, det er liksom, hva var det analogien til en av de to jeg nevnte her, var det sånn at hvis du skal, noen mennesker, så noen venner er der ute, er sånn konstant som drar deg ned, som sånn type drar deg ned venner det er tungt det er ganske så det er respekt at hvis du fortsatt har de dine vennerkretsene du fortsatt prøver å løfte dem opp på ditt nivå hele tiden men de drar deg ned og det er noen venner du møter som på en måte når du møter dem så snakker de bare om seg selv så går du ut for en kveld bare sånn faen vi har ikke snakket om Vi har ikke snakket om meg en eneste gang i løpet av kvelden. Ikke at det var både mål i seg selv, men på en måte at det handler alltid om den ene kompisen, som på en måte kanskje har mest trøbbel eller er mest ute for. Så er det en analogi om at hvis den vennen din holder på å drukne, så på en måte du svømmer for å redde personen, tar denne vennen deg av taket og river deg ned til havets bunn på en måte og tar deg med ned i døden? Eller er det på en måte en person villig til å høre etter sånn, nå skal vi svømme opp dit og redde livet begge to. Da må du jobbe sammen med meg på en måte. Så det er en sikkert ikke helt precis forklart analogi, men det er litt den der, det er liksom hvilke venner er det på en måte som bygger deg opp da? Og det er også på en måte som også gir deg, kan gi deg kritikk liksom. Så kan man faktisk si når ting er sånn, dette dette her, jeg har jo en kompis som på en måte evaluerer podcast mine kontinuerlig og det er sånn der, det er jo viktig for meg, sånn der, man sier sånn den podcasten jeg hørte er ti minutter av, det orker jeg ikke mer det regnet jeg med, og så var det en annen podcast det var veldig bra, bra håndverk liksom, sånn ok, fett, den her liten det er på en måte, det er jo liksom visse personer, mange som har eller venner på en måte som tør å si den ærlige meningen uten at, og at den vet på en måte at selv om det kan være litt sårende og litt vondt, så er det sånn, whatever, men sånn budskapet er viktigere, helliggjør på en måte enn det liksom, den følelsen om å bare takle, ok, da faller ikke det helt i jord, men det er sånn en venner som på en måte ikke er investert i det du driver med og vice versa da. Jeg tror absolutt det. Det å få kritikk kan jo også være å få en gave på en person. Det kan være enormt verdifull informasjon. Det koster sikkert en venn å gi noen kritikk. Det kan jo kjennes ubehagelig det. Det kan være en gave, det kan være nytteinformasjon som jeg kan bruke til å vokse på. Jeg synes det er en veldig fin analogi det der med at om en venn drukner trekker han dem med ned i dypet eller svømmer de opp igjen sammen og igjen tilbake til dette innsiktene jeg tror de trekker hverandre de havner jo på havetspunnen de har jo ikke noe det er en sånn nihilisme der som er på en måte og jeg må jeg lide om at jeg synes jo nihilisme er veldig gøy jeg elsker å leke med tanken at på en måte det er jo ikke noe større mening med det her dette er bare sånn Jeg er jo bare her og alt skal være over i morgen, så whatever liksom. Men det er en tanke oppi hodet mitt, og så begynner du å komme deg ned til det virkelige liv, så ser du hvem det er rundt deg, bare sånn, oi faen, du har to barn på tre, fire og seks år, de driter liksom ikke om, de kan du ødelegge livene til, bare for å gjøre svært få ting på en måte, de som går på akkord med oppdragelse. Og da er det sånn, for dem er jo verden alt og selv om du på en måte for meg er sånn, ja, ja, men så lenge jeg dør før barna mine så er det greit men jeg må hele tiden sørge for at de har et ekstremt godt utgangspunkt for sitt liv da men det er faktisk et bra punkt oppdragelse men først må jeg pisse og så må jeg fylle på viske oppdragelse, det er et kjempebra punkt da ok, pisse og viske hvor lenge tror vi vi holder på da? Jeg har ikke peiling, jeg. Jeg har mist helt sånn tidsblod. En og en halv time. - Ja, litt mer. - Ja, litt mer. Så er det litt mer "my nicka". Jeg kjenner de... Jeg kjenner de holder litt her nå, skal være helt ærlig. - Ja. - Jeg gleder meg på å dystre helt av denne whiskyen. - Det er ikke det verste tingene med å dystre det. - Nei, det er ikke det. - Vi må dra på litt her da. - Ja. Jeg skulle jo ha hatt en ordentlig whiskyglass da. Hvilket glass er dette? Dette ser nesten ut som en sterinlysholdere. Det er kanskje det billigste shotglasset man har blitt med til en flyttglass, tror jeg. En burde hatt en ordentlig shotglass. Bakardig greie. Det hadde gjort seg. Det er ordentlig kjøleskap her og sånt etter hvert også. Med litt isby, kanskje. Får litt punkt i opplegget. Det er jo koselig og fint her da. Det du ser her nå, det er jo Nesodden. Fornebu, det er kanskje litt før din tid, men husker du Fornebu flytplass? Jeg har faktisk vært på LAN-party på Fornebu flyplass. Ikke mens det var fly der, men jeg tror det var LAN der en gang. Det sier hvor ung. Du er 1989-årig gang, da har du vært på LAN-party på Fornebu flystripe. Var det der det var Big Brother? På tre arena? Nei, det husker jeg ikke. Jeg tror det er rett ved siden der. Det må ha vært ved siden der. Jeg bare husker at jeg gamet sinnssykt mye Battlefield. Yes! Ja. Ja, men det var det sannsynligvis borte her da. Men her gikk jo da flyene på Fornebu. Dette var starten av flystripa. Og så helt enn langt borte der, sluttet noe, så er det neshåndene borte over der. Så det sitter du her og mimrer tilbake om... Når du ikke har gjester her Ja da, Big Brother var jo rett her nede Det var jo der nede blant annet Vi skal snakke om helt andre ting her i podcasten Vi var, hvor var vi? Du nevnte oppdragelse Nå hadde jeg tatt meg headset igjen, det skal vi ikke ha på Nei, hvordan går det å ikke ha på headset? Er det rart? Jeg glemmer det egentlig like fort som gjester glemmer på at de har på headset Vi kan bare prøve nøkta her med headset og se hvordan du liker det Ok, jeg vil spørre Vitta Det ser mye bedre ut for coverbilder. Vi prøver fem minutter, og hvis du synes det er helt krise, så tar vi det av. Så det jeg hadde bedt Annelise når hun snakket hele samtalen, jeg snakket... Det er feilt. Det er ikke så gærent. La oss måtte være på radio, ikke sant? Nå har du jo visken inne bortsett. Vi snakket oppdragelse. Det var det... Nå må jeg tenke litt her. Øhm... Vi tar deg et set, det blir helt rart. Takk. Jeg merker det helt selv. Nå ble jeg litt sånn at jeg ble veldig selvbevisst på stemmen. Jeg må spørre meg ting. Jeg har en psykologskade med at jeg driver og kommer sånn når du snakker til meg. Og så kommer jeg på at jeg burde kanskje ikke gjøre det når vi snakker nå? Eller er det greit at jeg kommer med sånne empatiske lyder her og der? Dette er morsomt fordi jeg hadde en podcast her med en fotballdommers heter Svein Erik Edvardsen. Ja, jeg så det var det der ute. Og han prater, han prater, og han prater. Og han kjører monologen, han er en maskin. Og da blir jeg sittende her, det blir deg da. Og faren min hørte den episoden der, og han har hørt noen av mine podcaster, men han hørte den episoden. Og Og han sa sånn, ja, du sier omtrent flere ganger i minuttet, i tre timer. Jeg var sånn, hei, hva er det? Og det har du jobbet med. Men det er ikke så mange som har reagert på det, men han er sånn som... La merke til det da. Og så hørte jeg på mange av podcastene jeg gjorde, at jeg sier sånn. Så hvis du har gjort det mye i dag, er det noe jeg prøver å stramme meg selv og ikke gjøre det. Og det er jo en teknisk årsak til det da, for hver gang jeg sier «mm», så går kamera over på meg, mens du prater. Så det prøver vi jo, fordi det er jo aktivert på lyd. Så hvis du prater, jeg sier «mm», så kommer det over på meg, og så blir det stående på meg litt, og så går det over til deg igjen. Så det er liksom dårlig... Mikk, det er en greie. Du trenger ikke å si det, men jeg gjør det jo. Jeg gjør det flere ganger i dag, sikkert. Jeg føler meg som en fæl person om jeg ikke møter. Ja, men det er et utrolig effektivt grep for å få den andre til å snakke videre. Det er helt perfekt. Men for de som henger seg oppi det, til alle dere som faktisk henger med nå etter to timer og Vi har 2,15-2,10. Det går rundt her. Så skal vi ømme veldig mye fremover nå. Oppdragelse. Vi prøver igjen. Og det er jo skal vi si unge menn da som falt litt utenfor som på en måte ikke er som vi har snakket mye om nå. Som har gitt opp sjekkemarkedet litt som ikke er de mest attraktive som murer seg inni både bokstavlig talt og psykologisk sett og resignerer litt. Kan det også ha, ikke direkte sammenheng, men også ha en indirekte sammenheng med oppdragelsen i og med at vi som har vokst opp nå, om ikke vår generasjon eller kanskje din generasjon eller den yngre der igjen, har jo hatt en oppdragelse hvor vi har typisk at alle er spesielle, alle er unike, Du er flink, mamma og pappa elsker deg, mamma og pappa fikser alt for deg, det er penger der som renner ned systemene. Før i gamle dager, når jeg sier gamle dager, da mener jeg 1900-tallet. våre foreldre, besteforeldre og åldreforeldre. Der var det sånn at hvis du ble 16, 17, 18, stort sett, så var du rett ut av heimen. Kom du ut og få en utdannelse eller gjør jobbet. Der var du sendt ut. Det var ikke noe forsørgeransvar i samme grad. Det var mye mer standardiserte vold i hjemmet mot barn. Men nå er det en helt annen plankekjøring av oppdragelser av barn enn det har vært tidligere, som ... Ja, de fleste har færre plikter kanskje. Barn får måtte manipulere foreldrene sine mye mer, opplever jeg i hvert fall sånn anekdotisk sett i mitt nære miljø, at barn manipulerer foreldre mye mer, og de er mye mykere, og de er var for følelsen etter barna. Disiplin-nivået er kanskje på en sånn, innbiller jeg meg på et all-time-low da. Så når dette her liksom kikker inn, at de kommer ut av familiebobla, som er en veldig, veldig god og trygg, fin boble, hvor de egentlig har fått båltre seg fritt og kommer ut i et brutalt arbeidsliv, hvor de ikke er spesielle, ikke er unike, hvor de ikke får bestemme, de får ikke viljen sin, de kan ikke kreve noe og så få det med en gang, de får det ikke, de må jobbe hardt. og bestilt krav til, spesielt. Det er noe som jeg mistenker er biprodukt. Det er så mange anekdoter på det. Arne Berggren, forfatteren, fortalte meg at han hadde hatt en student eller praktikant som han hadde hatt inne et par uker som da når de skal ha sånn evalueringsmøte på hvordan perioden har gått, så hadde han, så fortalte praktikanten, hadde han ført opp en liste til sin sjef, han Arne Bergrem, med forbedringspunkter til sjefen, hva han kunne gjøre bedre når neste praktikanter kom. Og så det er på en måte den selvtilliten, og den autoriteten man kommer opp med som unge nå, at... At det er sånn hinsides at man kommer inn i de her berømte putene der. Kanskje noe der da. Det var et langt resonemang, men... Nei, jeg synes du var innom veldig mye. Jeg synes du var innom veldig mye interessant der. Jeg tenker jo at ting som kan være godt ment fra foreldrene, kan jo stå tilbake igjen. Særlig på unge menn for eksempel. Altså, det med at Altså, før i tiden så er det jo for meg at i de gode gamle dager så var man på en måte tvunget til å bygge karakter. Man ble jo tvunget til å bygge en selvstendighet og bygge seg som person. Men altså, nå er jo det der liksom, man må jo skjønne det. Man kan jo få på en måte... Altså, i en oppdragelse så kan jo man i teorien bli sydd skikkelig pute opp under armene og... Det støttenettet, hvis man for eksempel ikke klarer seg etter at man blir 19 år og... Ja, skolene er forbi oss videre. Så er det jo alltid et støttenett som kan ta vare på en etter at foreldrene har vært der og sitt puter opp under andre. Man kommer aldri der at man får det presse på seg til å bygge karakter etter sted. Og utvikle seg. Så jeg tror i forbindelse med det vi snakker om, så tror jeg det at det å Dette med oppdragelse kan være relevant. Det er det med, vi er jo, når vi jobber med sånn emosjonsfokuseret terapi, så er jeg jo veldig opptatt av den emosjonelle kontakten mellom foreldrene og barna, og at foreldrene bør gjøre så godt de kan med å møte følelsene til barna, prøve å forstå barna og så videre. Men det er jo likevel viktig å stille krav og forventninger til barna, og hjelpe barna til å utvikle seg og bygge ferdigheter og skulle klare seg godt i verden. Det er liksom, i dag så er I en barneoppdrag så trenger man, altså foreldrene trenger jo egentlig ikke å på en måte å å gjøre de tingene. Barne overlever jo uansett hva de gjør. Og det kan jo virke mot... Jeg har også sett på sånne filmer med unger som vokser opp i ghettoer og sånt. De spiser potetskips og går til skole og sånn, og så blir folk av de også, av ymsekarakterer. Men de som blir sitt puten opp i armene på som bare det, og ikke får noen utfordringer. En ting jeg glemte er jo det her med at man blir jo ekstremt skånet for negative opplevelser. som barneungdom. Og det er jo sånn der, det er på en måte oppskriften til havarier i senere alder. Og der har vi bare gått ned så lokalt som meg og min samboer og våre barn. Hvor mye negative opplevelser og følelser skal man gi barna? Og jeg mener på en måte at man skal gi mest mulig sånn at de er rustet for å takle det her senere i livet. Og etterpå rett og slett at hvis man Hvis man ikke greier å lære seg å takle motgang, da helvete skal man takle motgang når du kommer senere i livet, og mor og faren din ikke er der, eller du har ikke noe sikkerhetsnett. Og det er litt av det der med... Og det er jo litt av det der med at... Alle er vinnere, alle er spesielle, ingen skal føle seg som tapere her. Og det er sånn, barna merker jo det, at de er mest revet i en balleidrett eller en øvelse å komme sist. Så er det sånn, nei, de er fortsatt vinner. Og da føler de bare sånn, ja, men jeg er jo ikke det. Jeg så jo hvem som vant, liksom. Og vi har fått samme medalje. Her er det liksom et eller annet fuck up. De er ikke så dumme, liksom. Og det er jo forstyrrende for barn. Altså, barn er... sykt gode på å sammenligne seg selv. De sammenligner seg selv, og det er noe med at de er veldig interesserte i å finne ut av hvordan er jeg i forhold til andre, hvordan ser jeg ut i forhold til andre, hva er jeg god til i forhold til andre, hva er jeg ikke så god til i forhold til andre. De barn er jo liksom unngåelige sammenlignende omelignende og så unngåelig. De vil jo avstøre dette greiene, altså det foreldrene har fortalt til det. Og det kan skape en forstyrrelse i barn. Altså hvis de på ene siden får høre det at de er helt fantastiske, barn er jo, unnskyld, barn er, korreksjonen, barn er jo fantastiske, men hvis de får høre det at de er er verdensmester i alt. Og så går du ut og opplever at det ikke er det, så vil du kunne oppleve et konflikt i seg. Ja, men mamma og pappa sier jo at det bør være det. Og så er jeg det ikke. Og så er det noe i veien med meg, er det noe galt med meg, og så videre. Ja, men helt klart er jo det der med... De fanger opp så jævlig mye. Men det der med at hvis man faktisk skåner dem, det er problemet at man skal skåne dem for både kjefting når de fortjener kjefting. Jeg har en egen regel her, at hvis de får fysisk smerte eller er oppriktig lei seg for noe som jeg ikke kan sette finger på, så selvfølgelig skal de få trøst. Hvis det er sutring, så er det på en måte å kanselere akkurat det vi driver med der og da. Suttring er man skriffør som møter. Suttring? Men det er på en måte den eneste måten, og her er tips til alle småvareldsforeldre som sliter med å slepe unger gjennom kjøpesenteret. Suttres det et eneste øyeblikk, så kanseler hva enn du driver med. Og det er så inn i helvetes effektivt, det er brutalt, men suttring er jo den tingen du ikke vil... Det er den siste tingen du vil gi barnet ditt før du sender ut i verden. Hvor i verden er det på en måte du kan faktisk komme et stykke med suttring? Det er svært for å rene. Det fungerer godt i mange heim, at du kan få komme deg... Suttre deg til en yoghurt, eller suttre deg til godteri, eller suttre butikken for å lage, for de vet at foreldrene ikke liker leven der inne. Men det er sånn det... Men det er litt sånn det høste som du så der da. Det er det som... Hvis du avslutter å kvele ting tidlig, så... så bygger de uvånene på en måte, de bygger ikke på seg, tror jeg. Og der er det mye, mye ikke-handsker. Og på en måte ikke få barnet til å bli lei seg, ikke ødelegge dagen. Der er det trolig minefelt. Du har jo et veldig kjent begrep fra psykologien, strekkes det tilbake til en gammel psykoanalytiker ved navn Vinnikott, og han sier jo det at Når han snakker om foreldre, så har han et begrep som kalles for good enough mothering. Så det er de som sikter til at det skal være bra nok, men det skal ikke være perfekt. Hvis du alltid på en måte gjør på en måte... Hvis du alltid på en måte... faktisk møter barnet på en perfekt måte, så vil de ikke klare å håndtere motstand selv. De vil ikke lære seg opp til det. De vil ikke lære seg opp til det at av og til kanskje jeg får det av det jeg faktisk trenger av foreldrene mine. Jeg må klare å regulere meg selv, som man sier på fagspråket. Så det er noe med at vi er jo veldig opptatt av å møte barnets følelser så godt man kan, men at det skal... Det er ikke mer enn at barnet ikke skal bli kjent på frustrasjon. Det er viktig å kunne. Det er bare det hvor man, og på en måte om frustrasjonen fremkaller gråt eller ikke, det er sånn Det er jo helt greit på en måte reaksjon på det, men ofte den tingen man bikker fortest for som foreldre er jo når man er sliten og trøtt selv, så gjør man dårlige vurderinger fordi sånn, ai, men ungen bare suttre litt, og så gjør man det enkle. Og minste motstandsvei er liksom den største fellene for småbarnsforeldre. Hvis du går minste motstandsvei, så kommer du til å få så jævlig ennfølelse enn det da. Og det er jo, du bygger bare på det problem, problem, problem da. Og vi skal trekke inn en sånn fint pitusen nå da, det er disse her... Jordan Peterson, han hadde denne boken med disse 12 reglene sine, så tror jeg han har etter en av reglene sine, noe sånn som at ikke la barna dine gjøre noe som gjør at du får ha lyst til å hate barna dine. Ja, det er helt riktig. Ja, han sier det. Ikke la barna dine gjøre noe du selv misliker, fordi Hvis du misliker det, så er det veldig stor sannsynlig for at når de kommer ut i den virkelige verden, så kommer andre folk til å mislike det. Og det du vil, er jo at ungen dine skal leke med andre sine unger, bli likt av voksne, og respektere voksne. Det er altså et veldig viktig poeng fra Jordan Peterson. Man skal sitere han. Et av hans hovedmantra er at hvis unge respekterer voksne, så skal de bli selv voksne på et eller annet tidspunkt. Så hva er bedre enn å på en måte få det der inn med morsmelken, alt på å si, men sånn å lage det som en mantra at når du møter fremmede voksne, eller kjente voksne, så skal du respektere dem og høre etter hva de sier. For en dag så blir du voksen selv, og da kommer du til å ha på en måte det det fundamentet på en måte at du hører på de som faktisk har levd ganske mange år enn deg selv og kan veldig mye mer enn deg selv da. Selv når du er 17, 18 og 19 år. Og det tror jeg er ganske sånn vesent poeng som jeg tror sikkert mange som jobber i barnehage, om det er noen som hører på noen som jobber i barnehage, skulle ønske at alle ungene hadde litt respekt. Altså jeg kan tenke meg at de sliter sikkert med et par på hvert kull som er bare et helvete å ha med å gjøre igjen. Men apropos Jordan, det er et annet ting han også sier som jeg synes er litt fornuftig, er jo det med at man skal jo beskytte sine barn nesten som en kurve da. Hvis du tenker at de er spedbarn, så trenger de total beskyttelse, for de er helt hjepelsløse, til jo mindre beskyttelse du kan gi dem jo fortere, jo bedre da. Så på en måte, hvis du greier å slippe beskyttelsen, altså beskytte de minst mulig til, la oss si det er 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, at du faser det veldig tidlig ut, jo mer robust blir barnet til å ta vare på seg selv på et tidligere sted. Og det finnes patologiske eksempler på det, at hvis foreldre svikter tidlig, så greier selv fire, fem, seks, sju år gamle barn å ta vare på seg selv, smøre seg mat og fikse seg. Hvis foreldrene er helt fraværende, så ordner unger det faktisk på en merkelig måte. Så da mener jeg at... uten at det er bra, men det bygger karakter tidlig da. Men en sånn overbeskyttelse kan liksom, at det også utsummer at det nesten kan være veldig da. Det er skadelig. Jeg tror det er skadelig. Overbeskyttelse, jeg tror jeg faktisk er, gjør ungen i en bjørntjeneste. Hvis vi trekker over litt til dette her med, hvis vi ser litt tilbake på gutter og unge menn, så tror jeg det, i forbindelse med dette innsett-greiene der, Så tror jeg også at hvis man skal sette ansvaret seg, så tror jeg faktisk man må sette ansvaret på foreldre også, som på en måte da ikke har hjulpet gutter og barna sine til å i stor nok utstrekning nå, utvikle seg selv, bli selvstendig, få den styrken til å møte de utfordringene som er i verden. Jeg tror det er noe med at Jeg vet ikke, du kan svare. Han mangler på en sterk farsfigur. Det har vært litt det du har sagt om det var en gjengann greie. Ja, det kan det være, men jeg vet ikke. Du har døttere, og jeg... To døttere. To døttere, ok. Jeg har en sånn oppfatning av det at at døtter er kanskje det som passes bedre på enn hva kanskje sønnene gjør da men hvis man ser statistisk på det så har jo gutter mye større sjanse for å komme på feil spor enn hva jenter har det er noe med at jeg tror man må passe godt på sønne eller følge godt med på de da man må gjøre det med jenter man må liksom ikke glemme guttene at det er større sjanse for at de ikke klarer seg livet enn hva det er med jentene det er helt riktig, tror jeg så jeg tror det er noe med at man må liksom se på foreldre er jo liksom Nå oppdraget deres er å gjøre barna og de unge mennene resiliente nok da, gjøre de sterke nok til å møte for eksempel sjekkemarkedet eller hva det måtte være da. Og hvis de begynner å det ser ut som at de havner på et spor der de ikke klarer å bygge seg opp til å bli selvstendige, bygge seg opp til å få karakter da på en måte, at da Da er det viktig, tenker jeg, at de griper inn. Jeg tror du har helt rett der. Det der med å stille krav til barn er helt essensielt. Og lukevekk, som vi var inne på, lukevekk av alle ting som du tenker at dette her liker jeg ikke med barnet mitt, da er det bare å få det bort. Uten at jeg kan noe som helst om årsnivåene, så jeg tror barn er både veldig påvirkelige og ekstremt viktig at man setter dem i en to-fyrårsperiode, at de faktisk Der er det liksom, man skal si former barna allermest, men der er det faktisk aksjene skjer. Jeg merker jo fra de er null til to år, så er det på en måte maskiner. Spisemaskiner, dritemaskiner, og det er liksom underholdningsmaskiner, men mest jobb da. Det er stort sett bare jobb. Når de bikker to år, så blomstrer et menneske ut av det spebarnskreiene som snakker, som mener ting, og som sier helt hysteriske ting, og på en måte som er, det er et lite menneske som kommer frem der da, og det er, spør du meg, fra de to til fire år, er bøyfaren den fineste, liksom mest charmerende perioden, og så får du litt større barn etter det, og det er veldig fint da også, men det er noe hysterisk morsomt med så små barn, og det er altså den perioden hvor faktisk du kan oppdra de og lære de og påvirke de aller mest. Visst nok, og det jeg har fått med meg, er den perioden der. Og spesielt guttebarn, de sier at de guttene som er på ekstremen, som kan bli med dårlige oppdragere, som kan bli både sociopater eller som kan bli både tapere, som ender langt ut på det her, som er utsatt for å bli En av ekstremene, eller som på hvert fall er borderline til å bli briljant, du har en helt ekstrem egenskap en av vegne i en skill, så er det på en måte at de tingene må man håndtere før de 4-5 år, og etter det er det litt for sent å begynne å forme barnet, for det er de som sterker personligheten fra 4-5 år utover. Det er nesten umulig å snu det godstoget av en unge. Hvis du har en drittunge bortskjemt gutt på 5 år, så er det ganske hardt å snu den utover. Du mister jo også mer og mer muligheten til det, i og med at de vil være mindre påvirkbare fra innflytelsen din. Jo eldre de blir, jo mindre vil de akseptere det at du kommer inn og prøver å påvirke dem. Før ungdomsårene er for eksempel foreldrene... barnets store helter. Ja, ja. Verdens sterkeste pappa, verdens kuleste mamma, alt præcis. Men man mister jo det der. Og så kommer du tilbake når man blir eldre også, det er på en måte den der... tiltrekkelsen til disse foreldre føler jeg på en måte den kommer sånn dupp i 20-årene og 10-årene så kommer den tilbake i slutten av 20-årene tror jeg når man begynner å vokse igjen det er jo ingen barn eller ungdomsoppgave å tenke på det men når man får barn selv så tenker man fy faen så mye foreldrene har offret og gjort for en selv og det skjønner man jo eldre man blir å helvete har de gått gjennom alt det her? Man skal ikke tenke på det, men det er bare interessant å se tilbake på det. Ja, men i oppveksten så river man i håret, og så går jeg i håret og er akkurat teit i det, og så videre. Ja, ja. Og det er kanskje et godt tegn, men hva synes du om at ungdommer og foreldre er veldig gode venner? Har du sett sånne her russe busser i Bæremorslo, og så får foreldre med å rulle på bussen og sånn? Hørt uhørt i vår tid, da. Jeg synes det var dritpillig. Det er jo ikke jævlig. Nei, jeg tenker det er problematisk. Det er jo noen vi møter i terapi blant annet, og det har ikke vært... Det har ikke vært klare nok grenser da, mellom barna og foreldrene. Selv om de blir ungdommer også, så er det noe med at barn og ungdommer, de er avhengig av å kunne ha den rollen. Og at de... at de ungene og foreldrene skal skli over at det blir en mer symmetrisk relasjon det skaper problemer for du mister jo foreldrene i den autoriteten de har til å liksom utøve innflytelse på barnet det er det jeg tenker er kjempeproblematisk og det er noe vi møter i terapi blant oss det har blitt et problem ja det har Og det der med, som vi snakket med Steva om, at når du skal slippe den beskyttelsen av ungene dine når de er faktisk 18-19 år, og du føler at du må ha et visst øye med hva de driver med når de er faktisk blitt myndige, påvirker jo barna også, for de vet jo alltid at hvis de kommer i trøbbel med loven, eller med samfunnet, eller økonomi, så er mamma og pappa der for å stille opp. Og kan kanskje være en sånn talsrør, kan være en sånn advokat for deg. Du slipper å forholde deg til trøbbelet da. Og at det er et overvåkningsaspekt der også, at de følger med på alt det du driver med, hvem du omgås med, gutter og jenter og miljøer, altså sånn Du er ikke frigjort fra foreldrene dine, og jo senere du blir frigjort fra foreldrene dine, jo verre, tenker jeg. Det er jo en sweet spot der, at et eller annet sted hvor den ligger, det er ikke godt å si, men altså 14-15, veldig tidlig, 1920, frigjør seg foreldrene dine, altså, veldig sent. Ja, det er jo, til syvende og siste, det er jo det som er foreldrenes oppdrag å hjelpe barna til å, altså måloppdraget sin er jo at barna skal kunne frigjøre seg rett og slett, og jeg Ja, jeg tenker det der er utrolig viktig. Det at man får denne personen i stand til å kunne styre seg selv, og kunne klare å ta gode valg for seg selv, og når en kommer i trøbbel, at en kan klare å finne en plan for hvordan man skal komme seg ut av det på egne hånd. Trekk det tilbake til dette med det insel-gjennom. Hvis du har havnet i den suppa der, det å klare å ta ansvar for seg selv og klare å trekke seg ut av det og ha fått den kapasiteten der gjennom oppveksten, det kan jeg si er utrolig viktig. Og den handlingen må man gjøre selv. Hvis man havner i et... I en dårlig sirkel, dårlig miljø, så vil man alltid falle tilbake på det miljøet hvis noen andre trekker deg ut av det og prøver å hjelpe deg. Denne beslutningen må til syvende og sist komme fra deg selv. Ellers har det null effekt mot deg. Det er litt sånn med alt egentlig. Det er nesten noe så langt utenfor som med trening. Hvis du prøver å få noe til å komme i bedre form, er det helt sjansløst. Den motivasjonen må komme innenfra. Som du sier, det der er noe du kan ... Det er noe du kan få til med barn som er 4-5 år gammel, da kan du få dem til å, hvis du vil ha dem ut av noe, så kan du ta dem ut av noe. Det kan jo gjøres med eldre barn også, men når man kommer over krysset, når man kommer til slutten av ungdomsårene, så er det ingen annen som kan trekke dem ut av det enn deg selv. Hva tenker du da? Det er så morsomt, for jeg har en venninne som har gått... Ikke samme linje som deg, men også på en måte litt samme bakgrunn. Men når det kommer til egne ting, så ryker alle utdannings- og teoretiske prinsipper og alt noe sånt. Man greier ikke å praktisere psykologien over sitt eget liv. Broren min sier at jeg er verdens verste psykolog. Hvorfor sier han det? Han mener jo at jeg er verdens... At jeg liksom... Ja, skikkelig lite empatisk fyr med han da. Da kom jeg skikkelig til den her, nå må du bare ta deg sammen på en måte, og miste hele den her terapeutiske tålmodigheten min. Så jeg er i hvert fall ganske familien. Det er det beste du får høre da, det er jo... Men når du selv får barn og sånn da, på et eller annet tidspunkt kanskje du lager familie og sånt da, så er det sånn, du har jo teorien, kunnskapsbasen og så skal du sette deg i praksis. Det er et helt annet game. Ja, det gjør det. Men Jeg håper jo at jeg klarer å dra nytte av disse 360 studiepoengene jeg har på psykologi da, om jeg gjør en eventuelt barneoppdragelse. Jeg tipper når du står i kampens sete, det er sånn, de har jo ikke noe, de årene der forsvinner bare sånn. Det er hvordan takler du situasjonen. Da kommer din egen oppdragelse inn i din oppdragelse. Av dine egne ungere da. Ja, det er en god poeng. Det er liksom, ja, hvordan, deg selv som menneske kommer jo mye mer inn i det enn en en barneoppdrag som sikkert en ja, i en vanlig terapi for det er liksom utrolig hvilken sånn tålmodighet man kan ha i terapi men jeg synes sikkert det er helt umulig å ha da når du når du oppdager din egentlig barn ja, altså der jeg tror det er vel så hardt liksom å sette inn de Når du kjenner at følelsen driver den veien, og fornuften din skal ønske sterk den veien. Det er som i terapi, da kan du bli kjeftet på av klienten din, og likevel kan du sitte der og være helt sånn, ja, du kan ha det. Blir du kjeftet på av din klient? Det kan bli det, vi blir over til kjeftet på. Hvordan da? Det kan være noe sånn som at Ja, de føler at vi har misforstått det, eller noe sånt. Det er det vi kaller for sånn, det kan jo være det, vi har ikke klart å møte dem da, men det er det vi kaller for sånn alliansebrudd da. Brudd i relasjon, og det er Da er det veldig viktig at vi tar ansvar og prøver å reparere det. Er ikke det en god idé da, bare for å ha en topp med hend, å gå ut av det som er terapirommet og gå og ta en øl? Jo, kanskje det. Du er helt rett, vet du hva? Jeg er dritlei av denne sofaen her. La oss gå ut og ta en øl. Whisky? Jeg har lov å snakke om det der på en skikkelig måte. Du ender opp med alkohol, ikke? For det er sånn, alle timene dine ender opp i barns slutt. Ja, nei, det har det vært. Kan du kjenne seg det der? Jo, nei, nå all else fails, da så er det... Ja, nå tenker på det der. Du kan ta det, ja. Jeg har en big one her, da. Den er ikke så stor, den er litt sånn... Vi burde egentlig tatt den i starten. Den er jo... Å, i starten faktisk? Ok, ok. Det er ting jeg har diskutert flere ganger med en kompis av meg, som jo er interessant, fordi vi tenkte at det her da, vi snakker om det er generasjonprestasjon i og med at det er sånn utrolig fokus på psykisk helse, alle er veldig deppa, det er veldig mye angst, det er liksom, kanskje det snakkes mer om det gjort før, at det er like mye som før, ikke vet jeg, kanskje. Eller at det rett og slett har blitt mer av det. Og kanskje angst avler angst, kanskje depresjon avler depresjon, fordi man snakker så mye om det, og så begynner man å definere seg selv som lidende på det. Men her er det tingene som vi har diskutert. Jeg tenkte at i forhold til 50 år siden, eller hele menneskehistorien, de forutsetningene man har nå som ung person, man har alle forutsetninger, Alle ressurser får han seg. Nesten alle ressurser, i hvert fall i Norge. Om du ikke har veldig mye penger, så har du ressurser til å kunne komme i et skolesystem og studere og så videre. Eller ta deg jobb og tjene gode penger i tidlig alder. Du har nesten alle muligheter. Gratis utdanning, gratis helsevesen. Du har velferdsordninger. Skulle du gå til helvete med et eller annet? Vi er et av de mest trygge og mest likestilte landene i verden. Når du da misslykkes som en ung person med alle de forutsetningene her, skjønner du? Er det på en måte et enda tøffere ... La oss si at når du vokste opp på en bondegård for mange, mange hundre år siden, så var det livet ditt. Du skal overta den gården, du skal drifte gården videre. Det er ikke noen andre fremtidsutsikter enn det. Her nå, i Norge i 2019, så har du egentlig alle muligheter. Du kan bryte med ... Hva familien driver med, hva foreldrene driver med, du kan bryte med alt og gjøre absolutt hva du vil i teorien. I teorien har du et uendelig potensial. Du kan dra til alle land i hele verden, du trenger ikke mye penger for å gjøre det en gang, du kan utdanne, du kan få nesten alle jobber, du kan bli nesten hva faen du vil. Og hvis du ikke får til det, og på en måte om alle har så ambisjoner som er liksom helt her oppe, Det kan være et ambisjonsproblem. Jeg vet ikke, men er det kanskje en slags en grunn til at vi har alle de problemene og casene nå, i og med at folk har alle muligheter for å lykkes, og når man ikke gjør det, så går man rett i kjellet. Jeg tror du er inn på noe veldig viktig. Det er jo også noe med at vi også Vi presenteres jo, i tillegg til at vi tenker at vi bør lykkes i enorm grad, vi bør bli verdensmester, så presenteres vi for så mange verdensmester også hele tiden, gjennom internett og sosiale medier og så videre. Vi blir hele tiden presentert og eksponert for den beste utgaven vi kan bli av oss selv. Ja. og samtidig som vi faktisk teoretisk sett har muligheten til å gjøre det altså internett du har tilgang på alt mulig av informasjon du kan lære deg hva enn du vil egentlig og det å på en måte ikke få det til under de omstendighetene det tror jeg det tror jeg kan slå veldig hardt du kan ikke skylde på noen det er jo da vi får at dette fenomenet oppstår som vi jobber veldig mye med og det er jo selvkritikk er det der med at han konstant går og kritiserer seg selv for at man ikke er god nok for å prøve å klarte å gjøre noe, for at det er noe feil med henne, for at han ikke har klart å bli den utgaven av seg selv som en ville. Så jeg tenker at du ikke ser noen veldig interessante betingelser å vokse opp i. Det som til syvende at det kan være så... som kan være så godt å vokse opp i hvordan det faktisk kan lede ut i ja, altså at man får man får virkelig problemer altså innvendige problemer da knyttet til, ja, man ikke tilfreds med seg selv dårlig selvfølelse og så videre ja, det er det finner du der, for det er noe der og Og liksom det er et eller annet ambisjonsnivå også, tror jeg. Jeg tenker at du ser at det er så mange, ja, at det er så mye flinke enere ute. Jeg synes det er helt kult å løfte fram enere og helter som har, på en måte, som presterer og viser og sånn Dette her er dette er nivået dette her viser hvis du skal bli nummer 1 nå, dette her er terskjern. Du må legge ned den tiden her, du må offre alt for å bli nummer 1 i dette her båtsavøver da. Og så glemte jeg poenget, men... Vi har drukket litt mye viske her nå. Jo, men det er jo... Hvis man da på en måte går inn i noe som helst med på en måte at du er i det beste landet med alle forutsetningene... å ha hele røkla, og du går inn der som en verdensmester, for du har blitt fortalt hele veien at du er spesiell, du er unik, og du kan bli hva du vil. Du kan bli akkurat hva du vil. Hvis du vil det her, Marius, så kan du bli hva du vil. Som er den største løgn du kan fortelle et barn og en ungdom. Nei, du kan ikke bli en toppmodell. Du kan ikke bli en baskespiller. Du kan ikke bli ditt, du kan ikke bli datt. Du kan utdanne og forsøke å bli en sjefen i det store firmaet der hvis du har lyst til det. Sannsynligvis blir du ikke det. Du havner et eller annet sted i en mellomlederstilling i den businessen. Eller du kan starte på firma, men sjansen for at du lykkes som gründer er så stor, og du kan satse som fotballspiller, men sjansen for at du blir god på det er nøyaktig så stor. Som avhengig av det og det. Og så er det den forestillingen at man er så... Spesielt å aldri ha tapt i noe, aldri møtt noen negativitet eller noen motstand, gjør jo det at man... Det er på toppen av at du har alle muligheter. Du har ingen hindre. Hvis jeg kan... En ting jeg går og tenker på, for du nevnte det at man får høre det at man har alle muligheter. Man kan bli hva man vil. Men det kan ikke bli hva man vil. Jeg liker å se på det som at i I teorien kan man det. Altså, i teorien kan man i dag faktisk bli hva man vil. Bare hvis man tar på en måte alle de riktige valgene som faktisk står foran en, så kan jo en sånn teoretisk sett bli hva en vil. Men sjansen på det er jo helt sinnssykt liten. Det er en så liten sjans for det at man kan ikke det i praksis. Men jeg tror man skal ha en opplevelse opplevelse av at på en eller annen måte er dette her under min kontroll. Altså jeg har en teoretisk mulighet for å bli hva jeg vil. Og det er under de omstendighetene der at folk blir enormt stresset. De opplever at det er en viss mulighet til at jeg kan bli verdens rikeste person. Og det er jo det. Altså det er en vei for deg til å bli den neste mange milliardæren. Men det å finne, og det er jo innleggende kontroll på en måte, men det å finne den veien, det er sykt stressende. Og det er da, på en måte, oppstår mekanismer i folk som at de får... De begynner å kritisere seg selv, de får dårlig selvfølelse, de er ikke tilfredse med seg selv. For det var jo under, de gikk kontroll på en måte, de hadde jo muligheten til det. Men det var ikke sannsynlig på en måte. Men likevel er enda mennesker på en måte som tar av mot seg selv. Ja, og var det sånn der, ikke få, sånn der, det er så sjukt at når du vokser opp i Norge, så glemmer man liksom at det er et av de minste landene i verden. men likevel med ekstreme flyttelse, ekstrem rikdom, og bare liksom å bli født her på den, som vi stadig har sett det, på denne tiden av alle de hundre tusen millioner år som vi har levd liksom sånn. som menneskeart med føtten nå, hvor du slipper å få dratt ut hendene dine med tang mens tannlegen holder foten i nakkestøtten din. Det er jeg så sykt glad for. Eller å bli operert uten bedøvelse, eller at du dør som gammel mann når du er 28 år. Det var ikke det jeg drev meg til med i terapien, når jeg skal ha takknemlighetsøvelser. Og så bare tenk på det at du ikke får avsagt en fot uten bedøvelse. Ja. Det er bare sånn, alle ting vi tar for gitt, det er bare sånn der, og du skal ikke mange tilbake, det er bare sånn der, gå til forløpet av Første verdenskrig, og så sitter jo folk inn på kaféer og pubber rundt omkring i Europa og sender hverandre avis i post, og det er ikke noe lys, det er bare sterillys rundt omkring. Tenk deg et uteliv i mørket, hvor alt er bare fylt opp av naturlig organisk lys. Det er helt mindfuck å tenke på for denne her For oss som har vokst oppmerkelig, elektrisitet hele livet, og vi skal ikke lenger tilbake til våre besteforeldre, hvor det var hest og kjære i gatene. Og det er for oss bare sånn hest og kjære i gatene, og nå er det på en måte sånn diesel, bensin, elbil. Det er nesten det store nå, det er ikke lenge siden det var hest og kjære på Vestlandet og Hvorfor rotet jeg meg borti det der? Hva er det jeg skulle si? Jeg står kjære. Er det noe med det her? Jo, det var det jeg skulle si. Vi er født på den beste tiden, på den beste stedet i verden, så å si. Med alle sikkerhetsnett. Men ja, vi får... Ja, og hvorfor blir folk ulykkelige likevel? Er det det du... Jo, det jeg skrev frem til var jo det paradokse med at det er for mye... Det er for stor splittelse i rikdom i verden. Det er for mange rike mennesker i Oslo og Norge. At det er noen som har millioner og milliarder, og jeg får ikke boliglån til å bo i Oslo Ring 2 engang. Og det synes jeg er urettferdig. Altså bare sånn... parameterne flytter seg så utrolig oppover etter det man lokalt da forklart med følgende at for eksempel man snakker om de 1% eller 10% rikeste i verden eller 1% rikeste i verden så glemmer vi at vi selv, alle i Norge er jo sannsynligvis 1% av de rikeste menneskene i verden i det vi ble født med inkludert arv med alle velferdsordninger med statens oljefond, og det var sånn i det du liksom er innenfor Norges land, innenfor grensene, så er du på en måte en rik person på alle måter, med alle forutsetninger for å liksom kunne skape en business, gå konkurs, komme unna med dem, bare, du kan betale 8 var det betalt for å lage en aksjeselskap? er det 60 000 nå? 50 000? å kjøre business på dunken gå konkurs, koster deg 50-60 000 kroner kanskje litt mer prøv på nytt igjen liksom, og bli rik eller ta jobb et sted blir du syk, så blir du tatt vare på familie og staten hvor mange andre land det regnstykker blir så absurd bare du drar til India og Kina hvor det er mange mennesker her tilsammen 2,5 milliard mennesker 2,5 milliarder mennesker og her er det 5 millioner mennesker og vi er mange mennesker i Norge føler vi jeg vil likevel forsvare den miserabiliteten som nordmenn likevel føler i dette landet om det var det du ville om vi burde føle oss så bra vi burde være så tilfredse og så videre Jeg trøster meg selv, men i mine mørke stunder tenker jeg sånn, vet du hva? Jeg har tak over hodet, jeg har en shitty rusten bil, men det viktigste er at jeg har en familie og barn. Det er fundamentet mitt. Men jeg har tak over hodet, og jeg tåler mye gjeld. Jeg har kontroll på ting, så trøster jeg meg med det. Og tenker sånn, det er kunne vært jævlig mye verre. Ja, det er interessant, for det er noe med at vi mennesker, når vi gjør en vurdering av hvordan vi har det, så klarer ikke vi å gjøre en objektiv vurdering av det. Det er ikke sånn at vi ser på hvordan vi har det i forhold til... i forhold til hvordan det i teorien kunne vært og hvordan har det for å ta andre mennesker på denne planeten. Vi gjør jo en vurdering av hvordan har jeg det i forhold til folk jeg kjenner, til folk i miljøet mitt, til kjendiser og så videre. Det er noe med at uansett selv om vi har det objektivt sett bedre enn på en måte noen mennesker omtrent som noensinne har levd. Så ennå måtte denne sammenligningsprosessen vår... er så biased på en måte da at den trekker oss den trekker oss ned man klarer liksom ikke å sammenligne seg selv med på en måte noen som bor i en trehytte i Afrika på en måte og det er jo det klassiske bildet at man fortsatt tror at det bor folk i trehytte i Afrika ja Hvis man betrøster seg selv, så kan man tenke det. Tror du det er noen trehyter i Afrika? Jeg tror det, men det er masse trehyter ute i Nordmark også. Det var jo de her, nå skal man si rommefolket, det var jo knapt trehyter. Det var vel noen sånne provisoriske tilt her en stund oppe i... og det er sånn der kanskje det begynner en ny katastrofe sammenligningen romfolk i det er så random da hvor er du vokser opp igjen hvem er foreldrene dine hvis du er 12 år gammel så er det sånn ok, jeg bor i et helt et eller annet sted rundt i Europa fordi jeg er født her av disse foreldrene mine som skulle ha meg til verden der og der. Så absurd er det liksom. Ok, det var den vildeste avsporingen noen ganger. Men noen ganger lurer jeg på hvordan er det å være en sånn rom-barn da? Det er jo sånn nomadisk å flytte fra sted til sted. Prøv å fantasere om det da. Hvordan er det å være det? Jeg tror barna har det... jeg kan innbilde meg at barna har det gøy. At de ser mye sted til. Det er med godt samhold, men det er jo på en måte, det er kanskje et samhold over, jeg vet ikke, det er et ekstremt lojalt samfunn. tett sammen også, jeg kan jo alt for lite om romfolket slash gøynerne som ikke er lov å si lenger men jeg sa det, jeg har bare snakket ut i hjerna at ingen hører vel det her han har bare snakket ut i sendingen nå er det bare vekterne mine som hører på nå shoutout boys og girls dere som kjører nattvakten her nå husk å sjekke lasene to ganger dra i døra av taket går det live det her? nei, nei jo, jo jo, jo, jo Vi begynner å nærme oss tre timer her. Men Hvor var vi før det på? Jo, vi er jo... Men det er jo en viktig øvelse. Tenk på sånn der at man... Det er jo en sånn analogi på det der at hvis du tjener en million kroner og bor i en blokk hvor man, la oss si, hvis du tjener en million i første etasje og han som bor andre tjener 2 millioner, han i tredje på tre og så på ur, og det er ti etasjer der, så er du den fattigste fyren i den blokka der. Du sammenligner nemlig folkene, de er dyre i bilen der, de har bedre utsikt, de har kulere besøk, de har høyere forbruk, og de er foran deg i lokale hierarki. Men hvis du bor i en blokk hvor 1 million kåkene er øverst, og leiligheten er kanskje 900 000, 800 000, 700 000, så er du den høyeste i det sosiale herarkiet der du bor. Du har den samme inntekten, men du nedgraderer deg selv overfor omgivelsene i det første eksempelet, mens det andre eksempelet så er du på en måte, så hever du deg selv som... Men du kan faktisk bare trekke det lenger, for hvis du bor i øverstasje og du tjener 800 000, så vil du føle deg rikere enn han som tjener 1 millioner. og bor i første etasje, i bunnetasjen. Altså den opplevde rikdommen. Nettopp. Ved å være høyere. Og det kan være sånn at han som bor i den øverste etasjen i eksempel to, nei, eksempel en, og at han som bor i den dyreste etasjen, det kan være gjeld opp til halsene i han, som er på en måte en liten svingning, så er han ute av gemet. Og man liker vel at han er der oppe, og det er sammenligningsgrunnlaget, og det er sånn egentlig nordmenn holder på også, sånn der med... Hvordan vi samlinges med hverandre, når er det andre venner for barn, hva slags jobb har de fått, hvor lenge skal de studere, har de så voksne, har du ikke fast jobb, har du ikke kjæreste, har du ikke begynt å innlede familieforhold? Men jeg vil faktisk svare litt til det der, hvorfor det er sånn da. Altså, at jeg på en måte er noe forståelig med det. Altså, for om du på en måte er, altså om du på en måte er den som tjener en million i gjengen din på en måte, og alle er mye rikere enn deg, så vil du likevel behandles som at du er en fattigste. Du vil jo relativt sett av de du interagerer med i de omgivelsene. Jeg tror det med inntektsnivå har mye med å gjøre. Jeg tror ikke andre er så opptatt av å innordne på en måte bekjennskapene sine til hvor mye de tjener for det er mye mer sånn at man knytter bekjennskapene til de man liker best og som er seg selv mest lik tror jeg, men man kan godt jeg tror det er mye bedre å si at missunnelse er det riktige på en måte at man missunner mye mer de som bor oppover og har mer enn seg selv heller enn at de som har mer på en måte behandler en behandler enn det dårligere man kan like hverandre på ulike slags jeg liker den for det på en måte men du er mer missunnelig jo høyere ja, ja og det er godt med at penger er et litt dårlig eksempel men jeg tror likevel det er noe med det at På en måte så er det jo noe naturlig at vi sammenligner oss med de som er i kretsen vårt. Ja, det er helt klart. Det er de vi interagerer med. Det er hvordan vi er i forhold til de har noe å si for hvordan de møter oss også på en måte. Noe eksempel på det er sånn, har vennene dine begynt å få barn? Ja, ja, det er... Ja, de nærmeste venner? Nei, faktisk ikke. De fleste er faktisk også barnløse. Det er litt sånn der i en vennigjeng, gutter eller jenter, så er det jo veldig vanlig at når en person åpner balen med å få barn, så renner det gjerne på sluttet av 20-årene og begynnelsen av 30-årene, så kommer de andre etter. Da skjer det veldig fort, rappeter, rappeter, rapp. For da begynner liksom Man påvirker hverandre i en sånn vennekrest, det gjorde i hvert fall veldig i vår, og så er det noen som kanskje henger etter og begynner senere, men det setter i gang ting da. At noen gjør det, så åpner det for ideen av, det er kanskje ikke for tidlig at vi gjør det. Det er ganske absurd, man bestemmer seg egentlig aldri for å få barn. Nei, nei, det er interessant det der. Hvordan egentlig er det med omgivelsene som trekker en i den retningen da? Helt klart. Det er jo et morsomt poeng på jobben min, så jeg må poenget ut av hele tiden, at jeg kjører rundt i en Hyundai Getz fra 2006, som koster, hvis jeg hadde såkt den på brukmarkedet nå, så hadde jeg kanskje fått 15 000 kroner for den. Og det er en bitteliten, bitteliten koreaner, liksom. Og den bilen... Og jeg bor jo her ute på Fornebu, hvor den podcasten også produseres. Vi er nå på Tinnor Arena, med utsikt utover hele Fornebu her. Vi er på høyde med flytårnet faktisk, sånn høydemessig. Så vi ser utover hele Fornebu her. Nå er det nattbørke, litt lykter, nesodden i horisonten her. Men på Forneberg er det jo veldig mye ressurssterke folk. Hva er det sånn område dette er? Det er en bilpark uten sidestykke. Masse Tesla. Det er helt enormt med Tesla. Det er helt ekstremt tettet med Tesla. Hvis det ikke er Tesla, så er det gjerne Suv, eller en ganske feit stasjonsvagn. Så jeg liner opp min lille Hyundai Jets med ungene på en parkeringsplass, kjøpesenter eller... barnehageskole, og du hører at jeg er bevisst på det, for jeg har jo tenkt på det her så ser jeg bare sånn, den bilen her Altså, det ligner jo ikke grisen. Den har rust på siden og sånt. Den har ikke vært kanskje en tiendel, en femtinedel av de andre bilene rundt her. Teslaen har liksom bare kjørt det rett ned uten å bry seg. Ja, men det er sånn, jeg merker bare sånn at jeg, helvete, jeg har ikke arvet det av min far at jeg er sånn veldig opptatt av luksus. Men ja, det bryr meg ikke at den bilen ved siden av på en måte er det og det. Og på en måte hvis jeg hadde hyppet på smash ut liksom 700 000 på en bil, så hadde jeg sannsynligvis gjort det, hvis jeg var keen på det. Men likevel så er det sånn der, jeg registrerer det, og jeg tenker hvis jeg tenker på det, så må jo neste mann tenke på det. At bilen sier noe litt om på en måte også, hvor liksom ditt økonomiske spillerom ligger, i det store det hele da. Selv om jeg ikke, jeg sier til meg selv at jeg driter i det, jeg bryr meg om det, helst hadde jeg kjøpt meg en bedre bil. Jeg bare bruker det som en sånn, Jeg skal ta A til B til C og hjem igjen. Men jeg tror det er helt grunnt at man lager så dyre biler. Eller at folk kjøper nye biler. Folk erstatter bilene sine år etter år. Ja, for at folk gidder det. Når du først sitter inn i bilen, så er det litt sånn samme kass bil. Hvis det er sånn godt å sitte i seten og så videre. Men det at det finnes så dyre biler, jeg tror det handler enormt mye om at folk vil ha den sosiale markøren der. Menn vil ha den bilen der. Er det menn som er pådrivet for det? Det er sikkert en del kvinner som også har lyst til å kunne gjerne tenke seg å sitte i en Tesla-bil. og hatt tryggheten. Jeg har lyst på tryggheten til Tesla. Jeg har kjørt i Tesla. Jeg liker ikke å kjøre den bilen. Det er faktisk den dyreste Tesla-modellen jeg har. Det er skikkelig dritt å kjøre. Man må være så hissig på... Det var noe med styreegenskapene som jeg ikke likte. Jeg samlet på en måte. Det er veldig spesifikt. Du har gått inn med et lite bias på at dette Tesla-greiene her, hvis jeg finner en ting jeg ikke liker med Tesla her nå ... Da skal jeg faen meg blåse over det. Teslaen i svinger, det er noe som ikke funker helt for meg. Jeg kan være det, for jeg var litt sånn, nei, jeg skulle hatt det gamle karavellskotet til mine foreldre med manuell gear. Jeg hadde ikke drept noen hvis min Hyundai Jets utenfor her hadde blitt erstatt av en Tesla, og jeg kunne kjørt hjem med Teslan. Ok, greit, men jeg er ikke villig til å bruke den summen med penger, og jeg trenger det ikke. Så det er mitt poeng. Men jeg synes det har vært morsomt å kjøre rundt en elbil. Jeg har kjørt en Tesla en gang, og min opplevelse med det er at jeg kjørte meg selv bilsyk. For den akselererte, jeg kjører jo en gammel bensinbil fra 2004. Den er jo deilig å kjøre, for du har så mye kontroll på gassen, du kjenner liksom akselerasjonen. Den er 0-100 på en dag eller noe. Men da jeg kjørte en Tesla, og den var på 0-100 på noen par sekunder, altså jeg ble instant bilsjuk av min egen kjøring. Jeg bare, oi, helvete! Så jævlig svær den skjermen ved siden av rattet. Det synes jeg var sånn ubehagelig. Ja, den er dritbag. Skal du sitte der og se på enda mer Instagram og Twitter og pushmeldinger og bare... Du får flashe det lyset. Det er mye som på en måte ikke... Ikke helt kjøpe med det, men jeg tror det er så enkelt som at det må være det. Bil er fortsatt et enormt statussymbol i Norge. I hele verden. Bil er jo alltid vært et statussymbol. Det er jo et statussymbol du så lett kan vise frem meg. Og dra på damen på, faktisk. Jeg har jo sett det seg YouTube- Ja, hvor de lurer damene til å si at de har en dårlig bil, og så har de en bra bil. De har en Ferrari, og så bare... så blir damer interessert jeg håper liksom at det der er kødda men det strever et poeng du kan ha en syk dyr leilighet men det er vanskelig å vise den fram før du liksom har det er sant men bilen den er mye lettere å vise fram det er en sosial markør som du da kan lett eksponere for andre jeg er enig klokka di på en måte folk ser at du har en klokke og at du har en dyr klokke og at du har en rå dyr klokke ja Det er de tre nivåene jeg tror folk opererer etter. Så hvis du tar en rådgjør klokke, så tenker folk «Det koster vel sikkert 50-60 000?» Og så er det bilen i tillegg, så kan du legge bilen oppå der igjen. «Ok, da har du et bilde av det.» Og så er det leiligheten på hotellhuset ved siden av som topper det igjen. Jeg tror det var poenget der da. At det er jo det man på en måte noe av det største man kan flashe mobilt er jo bil av rikdom. Hvis du hadde en klokke til 500 000 så ville ikke du og jeg greie å... Jeg vet ikke om du er klokkeinteressert, men jeg vil ikke sette forskjell på... Nei, jeg har ikke... Det var ikke peiling, jeg. Jeg gikk med sånn juggelklokke som kostet under en dollar, for jeg synes den var kjempefin. Fikk med klokkesi. Nei, det gjorde han ikke. Den gikk ikke som en klokke. Den var elendig, sånn mekanisk. Men jeg synes den var kul. Ikke noe... Du har ikke noe ruks i styret heller? Nei, nei, jeg har ikke noe ruks. Når private practiceen din begynner å kikke inn nå, så blir det jo store inntekter her. Hva koster en time for en psykologitime egentlig? Hos oss koster det. Hos oss? Er det joint venture? Ja, det er joint venture. Vi... Det er litt sånn dårlig å si det, men 1420 koster en nøykt... For 45 minutter eller en time? Det er 45 minutter. Jeg er som regel ganske generøs på de 45 minuttene da. Hvordan da? Nei, det sklir ofte ut til å være mer enn det da. Ja, det er 50 i 55. Ja, det går mer mot det. Og så skal vi skrive journal etterpå, så det setter vi av et kvarterstid til. For det går utover journalene da, hvis du holder på litt ekstra med typen. Ja, det blir bare litt tastaturhamring. Er det mange som kommer i der som har sosiale medier-mobilproblemer? Eller finner du frem til at det må jo være grunn til så mye drit nå? Med at det liksom hele der med så mye, så vi har vært innom i dag, så vi har jo ikke snakket om sosiale medier og mobilen, for jeg føler nesten det er så åpenbart. Har du prøvd å holde unna sosiale medier i et døgn eller to? Det er helt nydelig. Ja, det er så deilig, men det er så vanskelig. Jeg føler jo, jeg tror du har hørt om det, jeg prøver liksom å være med og ta del av en sånn filosofi, det som kalles digital minimalisme. Da du da prøver å ha et veldig nøktert forhold til teknologi. I stedet for å lese ... I stedet for å lese en artikkel på nettet, så kan man faktisk skrive ut artikkelen og sette det på en kafé og lese den der i stedet for. Det er den filosofien jeg har. Men jeg er overbevist om at dette her med det sosiale mediet, hvordan folk er så mye på det digitale, jeg tror det skaper... Jeg tror det er en stor skyld i det å skape store psykiske utfordringer for folk i dag. Det er setningen med litt, men det kommer ikke i mål, mann. Ja, men det sammenligningsgrevet vi snakker om i stedet, det er jo hele Instagram-økonomien er jo basert på det. Ja, det er jo det. Og det er jo bare sammenligning seg med andre og... Det der er vanskelig med barn og sånn, og jeg blir spent på hvordan det blir med mine unger når de skal kikke inn. Det gruer jeg meg veldig til. Jeg synes jeg hørte noen som, jeg husker det var på jobbet som snakket om det der med at, jeg hadde liksom forestått det at, det er noen foreldre som vil pushe det at, barn under 14 år skal ikke få lov til å ha smartphone på en måte. Men så må jo det være liksom, det må være sykt vanskelig for de barna da som er liksom de eneste barna som ikke har smartphone, ikke tilgang til Snapchat og Instagram og disse greiene at hva du faktisk kan gå glipp av da av å ikke være en del av dette når så mye av sosiale foregår over disse sosiale mediene Det er vanskelig. Skal man da ta straffen eller prisen for at de ikke får vært med de sosiale tingene de går glipp av, og få sure unge på grunn av det, eller skal man henge seg på alle de andre Ja, det er jo det som spurte meg du ut på det. Det jeg tror er at det der er ikke noe som kun opp til foreldrene. Altså det at en foreldre skal kjøre gjennom og si at du får ikke lov til å ha smartphone før du er 14, det tror jeg blir helt feil. Jeg tror faktisk hvis man skal gjøre det så må man involvere barn i det og få de da til å så til å så Du vet jo hva barna vil. Det er ikke noe overhåndsvis du spør barn om nå så vet du ganske sikkert hva de kommer til å svare på. Ja, jo da, men jeg tror likevel at hvis man forklarer det og... Hva skal du få ut av det? Hva vet du forventer å få tilbake? For eksempel, hvis du forklarer at du kan få ha smaltevån, men det vet vi at det vil gå mye utover konsentrasjonen din, du vil klare å jobbe mye dårligere med skolen og så videre, du vil... det er mange aktiviteter du vil glippe av, du vil kanskje ikke klare å leke like godt som du ellers ville gjort. Ungen bare, ja, ta den smartphone. Ja, kanskje, kanskje. Jo, jo, sånn synligvis, tror ikke de fleste vil det. Ja, jeg, nå snakker vi om dette på en sånn teoretisk plan, men jeg tar kanskje håpet. Jeg tror det er litt ønsketengning. Du tror det, ja? Ja. At dine unger ikke vil løpe på det? Ja, jeg er ganske sikker på at de er villige til å liksom ta de tapene, for det ligger litt i mitt hodet i oppdragelsesbiten også, sånn type, hvor lenge kan man verne dem for den biten der, og spesielt på en måte, hva er det sosiale, kan man kvalifisere, eller sosiale medier, er det noe som er bedre enn noe annet, er det noe som er verre enn noe annet, Hva mener du nå? At sosiale medier er... Er det noe sosiale medier som er bedre enn andre ting? Ja, sånn, ja. For eksempel en ting som bare handler om å eksponere seg selv hele tiden fra en veldig god side, Instagram. Instagram, ja. Mens Snapchat for meg virker mer som på en sånn man gir faen om å bare poste noen greier og det er en chat med bilder liksom. Ja, ja, ja, sant. Mens Instagram er på en måte et slags sånn by på seg selv spilles med jeg synes det er litt mobilt jeg er vel på Instagram men det er jo veldig for å presentere seg selv for å heve sin egen status utstillingsvinduet det er utstillingsvinduet er du på Instagram eller? Nei, det tror jeg ikke vi er. Du må være på TikTok, det er jo det siste hotet. Og så må dere inn på Snapchat. TikTok, jeg har hørt noen greier, men jeg har ikke peiling på hva det er eller hvordan det ser ut. Det er bra, du er 7-8 år yngre med. Her er det jeg som opplever. Her er det du lærer meg. Det er prisen for podcastet, du må lære deg så jævlig mye dritt. Det er helt sykt. Finner du ikke arena, er det... Det er mye mas, altså. Men nei, nei, jeg har ikke noen gode råd der. Ikke nærheten. Nei, kanskje vi bør komme på Snapchat. Jeg synes det. Jeg ser på det notatet mitt. Jeg tror faktisk vi har vært gjennom alt av notatet mitt. Det er ikke kødd engang. Jo, ser du «Minehunter»? Ser du «Minehunter»? Det står der. Ser han mine hønte? Nei, men hva er det? Det var en psykologi-pensum. Det var de som kartlet de første seriemorderne. Og som laget The Termin-seriemorder. På 60-70-tallet eller noe. Altså en ekte serie? Ja, det er en Netflix-serie med David Fincher. Som har gjort masse... Super kjent fyr, House of Cards og... Men disse her folkene, de er basert på ekte mennesker da? Eller er det fiktivt? Ja, de snakker med ekte seriemordere, selvfølgelig med skuespillere, men med ekte navn da. Ja, det har jeg sett noen episoder av. Og de skuespillere er så jævlig bra. De kartlegger jo da, de er en psykologisk avdeling i FBI. FBI, ja. Som da er... Og det er jo helt sånn på en måte å jobbe med følelser og psykologi, det er jo helt absurd for politiet og hele FBI å si at det er ingen som er hyppet på å jobbe med det Femi-greiene der, for det er sånn følelses- og emosjonelt styrt. Så det er ganske interessant da. Det er de som folk har som er i serien, de termer den seriemorder. Det heter ikke seriemorder før. Man hadde ikke et begrep for det før. Nei, de hadde ikke noe begrep for det. Det var systematisk morder eller gjentagende morder. Person som død som dreper mange. Du vet forskjellen på seriemorder og masse morder? Jeg har ikke hørt før, men jeg kan tenke meg at massmorder er en som dreper mange på en gang, mens en seriemorder er en som dreper flere mennesker over tid. Nei, det er ikke tidsaspekt. Seriemorder plukker ut offerne sine, mens massmorder gjør det tilfeldige. Det er en mening. Ja, det er en mening. ender nå du har lært meg vi ender på en high note i podcasten for masse må du se det tenk over det folkens nå snakker vi lunsjen i morgen det var veldig hyggelig å prate Marius vi har holdt på i vi har på en glasspause det pleier ofte å bli 3-4 i podcasten nå er du snart i bånd av viskeklasse jeg synes dette har vært meget givende vi må jo ta en recap da når vi har noe nytt kjøtt på beinet her å snakke om når skal du ut med din neste kronikk? Nei, det tar sykt lang tid å skrive sånne korrekker. Hvor lang tid bruker du på dem som ligger utpå? Jeg skal høre på dere tretten deltidsvektere som faktisk ikke er på vakt nå, men som hører på dette her mens dere har kommet hjem, for dere greide å kunne legge fra dere begynnelsen av podcasten på Vakt i går. Hei til dere, elsker dere, shoutout. Hei til dere. Hei til dere, ja. Hvorfor? Jo, ja, til dere, jeg skulle si, jeg linker til den kronikken din som vi har snakket om i kommentarfeltet her på YouTube. Veldig mye prat for ingenting. Veldig hyggelig for dere som ikke er vekt til å høre på, altså. Bare fortsett med det. For det kaster ut i hverandres romm her nå. Så jeg må jo glede oss ny kronikk da, ny bok 20 bok på et tidspunkt Ja, da har vi den ambisjonen om det Du har jo masse hot buttons for den podcasten her da med masse amatørteorier fra meg å bygge ut på det Jeg kunne jo liksom tenke meg å skrive videre om dette her med innsett på politikken men jeg synes det er det som faktisk litt stopper meg det er at jeg synes det er litt pinlig å være den fyren som skal snakke om sjekking på en måte Det er litt flautvær, og han er mister sjekking-fyren. Men da blir du han fyren som er ganske redd for hva andre mener om deg. Du blir egentlig en sånn der, hvis du har lyst til å gjøre noe, men du er usikker på at du har lyst til hva andre mener om å gjøre det, Det er ikke bra, ikke sant? Nå blir jeg psykologen din. Ja, takk. Hvis du faktisk har lyst til å gjøre noe, så må du gjøre det, så må du drite i hva alle syns, og så må du ta smerten for det folk syns, og det som synes det er ganske mye brutalt, du får ganske mye juling, og så blir bok nummer to bedre. Så i det du begynner å bry deg om hva andre folk mener, da hadde den podcasten vært stengt på lengsiden. Dette var inspirerende ord. Men det er ganske mye billigere. Jeg tar 700 kroner i timen for... på psykologi-teamet, så det er sånn hobby-psykologi-teamet. Ja, det blir 2.100 til deg da. Ja, jeg skal bare fakturere den siste timen også. Jeg synes ikke det var så bra. Så det er det du kan få mest for den siste timen. Alt etter visken. Det var det beste, kanskje. Ja, det var det mest livsendrende for meg nå. Ja, da kom jeg i mitt S-kjente. Når visken kom der, da begynte jeg å snakke klokt. Ja. Det var kjempebra. Men det var et godt poeng det du sa der. Jeg skal ta med noe videre for, for det var det du sa der. For hvis jeg ikke gjør det, så blir jeg også han fyren som bryr meg så mye om hva andre synes. Yes, og det er jo det store innsel problemet. Kanskje det er det jeg tenker det, men det er jo dumt å tenke sånn der, hvorfor skrev du ikke boka? Du hadde lyst til det. Jeg har ikke lyst til å høre at en av sånne samfunnsdebattant skal kalle meg Neil Strauss, The Game Strauss, eller... Ja, men det er kostnaden. Ja, det er kostnaden. Formidligvis er det verdt det. Ja, men du har jo et momentum. Nei, det er ikke et momentum. Man har ikke et innselmomentum, kanskje, men du har jo en start der, og du har jo inngang på NRK Yttering. Det han Øystein Stene gjorde, han som skrev den boka som var innom forre episode her, han ga ut den boka der i august, så skrev han en kronikk i september, som da refererer til boka, så han har jo da på en måte, han bokasset i et samfunnsdebattinlegg. Så hvis du hadde hatt, på en måte som egentlig er litt sånn disgenius, synes jeg da, jeg synes jo din kronikk er bedre, for du skal ikke selge noe. Du er bare forbannet på at det er noen tullinger som har sagt noe feil, og så vil du heller si det din mening. Mens han på en måte, han tok to fluer i en smekk. Han ville ta nyfeministene, og så ville han selge bokasset. Så bare smakk kronikk. Så der har du neste gang du har bokprosjekt, selger kronikken. Bli mer skamløs rett og slett. Ja, men det er jo det som er det som er livet. Her er det mye god råd. Sitter jeg bakover igjen til min egen podcast og bare øser ut visdom. Men ble lang og god den her da. Ja, det ble det. Hvis vi hadde holdt på i en og en halv time til, så hadde vi satt podcast-record. Å, shit. Det er litt lenge kanskje. Jeg skal på jobb i morgen etter det byknallet. Ja, jeg skal på jobb selv om morgenen. Ja, første time. Har du... Heldigvis ikke første time klokken... Ikke første time så tidlig som jeg pleier å ha. Nei. Første time pleier å være klokken åtte. Første time morgen er klokken elve. Elve, ja. Du rikker å tygge noe søl ekstra før den tid. Ja. Og jobbe litt måneden. Det var veldig hyggelig, Marius, og lærerikt, og gøy alt å diskutere og snakke og drikke whisky. Selv takk, Offgang. Ja, virkelig. Det er det som hører på. Tudelu, takk for nå. Ta vare. Shalabais!