5/9/2023

Kjell Erik Eilertsen | Havvind vs Kjernekraft, Tilkarringsindustri, Klimamål, Klimapolitisk Forbruk

Kjell Erik Eilertsen, energipolitisk talsperson i Industri- og næringspartiet (INP), diskuterer partiets standpunkter om energipolitikk, klimapolitikk og økonomisk politikk. Han kritiserer regjeringens satsing på havvind og klimapolitisk kraftforbruk, og mener dette er kostbart og urealistisk. Han argumenterer for at Norge bør satse på kjernekraft og gass til direkte oppvarming, og at den norske kronen er svekket på grunn av dårlig økonomisk politikk. Han kritiserer også den økende byråkratiseringen i offentlig sektor og den skjeve fordelingen av formueskatt.

Transcript

Da, velkommen tilbake. Jo, takk. Nå har vi snakket sammen sist da, det er et par måneder siden, eller? Å nei, det var i fjor. Da var du, jeg holdt på å si, sivil. Ja, da var jeg ikke med i noen parti. Nei, nå er du tilbake som politiker. Det stemmer. Hvordan føles det? Det er veldig inspirerende, veldig morsomt. Jeg ble jo kjent med en forskjellige mennesker fra hele landet. Så det er, og vi har jo et partivekst, absolutt. Vi er jo da oppi 9000 medlemmer på landsbasis. Det er ganske vanskelig å ha en referanse vi kan sammenligne med hva de andre partiene har da. Ja, altså jeg tror at Venstre for eksempel er på 7000 og noe, kanskje 7200-7200. MDG har vel litt flere medlemmer, men der var det sånn at man meldte seg inn og så var man medlem i fire år av gangen eller syv år av gangen. - Bidningstid. - Ja, det var bindningstid. - Være en sats det der. Kommer aldri ut igjen. - Nei. Jeg er litt usikker på det andre, men du kan si stortingsvalget i 2021, da var ikke jeg med i partiet, da stilte de faktisk liste i alle fylkeskommuner. Og de fikk 10 000 stemmer totalt, og det utgjorde sikkert 0,3 prosent av velgerne. Og det kvalifiserte jo selvsagt riktig noen stortingsplass. Jeg regnet ut at de partiene som var inne, som kom inn, der var det ca. 20 000 stemmer bak hver stortingsplass. I snitt varierer det litt stortingsplass, fra parti til parti, og hvordan oppslutningen er i enkelte byer. MDG krevde flere stemmer i og med at de er oppkonsentrert, for eksempel i Oslo, ikke så veldig populære ellers, og da kreves det flere stemmer for å komme inn. Når det er sagt, så har jo de siste målingene, de har vist... Alt fra rundt 2,5 til 3,5 prosent. Vi sorterer under andre. Vi er det største partiet blant andre. I noen tilfeller har vi fått en egen kolonne. I snitt av de målingene som har vært nå siden så langt i år, har vi ligget under rundt 3 prosent. Så det betyr ... En tidobling siden stortingsvalget var i oppslutning. Hvis man skal ta utgangspunktet, det var 0,3 prosent i stortingsvalget. Hvor ligger mediene, INP, på den politiske TV-aksen? Når de viser noe på TV, så sorterer vi noe andre, og alt som heter andre ligger helt ute til høyre. Det blir jo litt feil, fordi ... Hvis man skal plassere INP på en sånn tradisjonell akse, så vil jeg si vi ligger... Det er høyre lov før. Kanskje, men det er jo elementer her av Arbeiderpartiet også. Jeg vil kanskje si at man plasserer den litt høyere for aksen. Et vesentlig punkt for INP er at vi er imot formueskatt. Dog står det i programmet at bundfradraget for formusskatten skal være 200G, altså det er 22 millioner, og så skal maksformusskatten ikke overskride 6G, altså cirka 660 000. Så vi mener altså at skatt skal primært komme av gevinst eller inntekt, og så mener vi at avgifter skal jo ikke bli en ... melkeku for staten. Avgiften skal stå i forhold til hvilken tjeneste som ytes. Et greit eksempel er dokumentavgiften når man kjøper bolig. Kjøper man en bolig til 10 millioner, betaler man 250 000 i dokumentavgift. I et moderne samfunn, et digitalisert samfunn, så koster jo ikke registreringen i grunnboken og det arbeidet som det innebærer, det koster jo ikke spesielt mye. I en digitalisert verden er det snakk om noen få kroner. Langt under en tusenlapp, kanskje under en 500-lapp også. Så det har blitt en sånn typisk melkeku, som fordyr også inngangen til boligmarkedet selvfølgelig, for de som skal inn der, de må jo betale det alle sammen, 2,5%. Så vi er ikke imot avgifter, vi mener bare at avgiftene må stå i forhold til hva er den underliggende tjenesten. Jeg tror vi skal grave oss dypt inn i hva Spesielt kanskje energipolitikken, og så næringspolitikken, og litt andre type ting med INP. Men det er jo litt sånn, det berømmer deg litt for det. Nå har vi snakket om i podcasten så mange ganger også at Vi har veldig mye kunnskapsrike folk med lang erfaring, og sånn jævlig mye meningssterke folk, som mener ene andre om samfunnet og sånne ting også. Og nesten mitt avslutningsspørsmål er, har du vurdert å gå inn i politikken? Nei, fy faen, ikke særlig. Det er helt uaktøst. Det er sånn, uten en annen, så er det sånn flere, jeg har fått tittals personer som har vært i den podcasten her, som jeg tenker, hadde vi hatt de i norsk politikk, så hadde Jeg tror norsk politikk hadde vært på et kanskje enda bedre sted. Og det er jo sånn, det er en terske for folk faktisk å gjøre det, også bare som deg også, du har mye erfaring, lang fars tid, og har skrivet mye, mener mye, sosiale medier, skribent, og så videre, gammel tidligere journalist, men faktisk tar steg ut, og bare sånn, vet du hva, nå har jeg lyst til å involvere meg i politikken, og være med faktisk til å forandre Norge. Det synes jeg man skal prøve med for at man tar et steg ut, for det er, og jeg vil gjerne høre, det du snakket om, du var i Løvebakken nettopp, så du prøvde deg litt i FRP først. Jeg synes det var en morsom historie, hvor du bare ga opp det her, som på en måte sikkert også er veldig betegnende for hvis man kommer fra næringslivet og vil inn i politikken med et oppriktig ønske om å gjøre Norge bedre, så møter man system og nesten uansett parti som kanskje kan ta fra livsknissen for en vær. Det har vært litt å høre hvorfor du gikk inn i politikken med FRP og nå også inn på noe. Jeg kan fortelle litt om det. Jeg var jo medlem i FRP, passivt medlem, og så var jeg vel ute av der en stund fordi jeg hadde glemt å betale medlemskontingenten, men så meldte jeg meg inn igjen. Fordi jeg tenkte at kanskje jeg skal begynne å engasjere meg litt. Da må man jo engasjere seg lokalt. Så jeg gikk inn i det om åpent siden, men det var jo et, og jeg tror ikke nødvendigvis det er bare typisk FRP, jeg tror det er kanskje typisk mange partier, men det jeg oppdaget, det ble jo ikke holdt et eneste medlemsmøte, og man ble jo ikke kjent med de andre i partiet. Det er Så det er jo sånn... Men det var så aktivt at man ikke ville ha medlemsmøter? Ja, det fikk jeg vite etterpå. Det fikk jeg vite internt at nei, de som satt i styret, de unngikk å arrangere medlemsmøter for da kunne nye aktive treffe medlemmene. Det vil utfordre de posisjonene de hadde med hensyn til forhåndskumulering på lister. Det er sånn forhåndskumulering, når det er forhåndskumulert på en liste, så er det slik at da får... Den forhåndskumulerte får da 25% av alle stemmene som kommer til partiet som sin personstemme. Det er jo helt håpløst å prøve å tro at man skal komme forbi noe av det, hvis det er slik at man gjør en ekstra innsats, og du skal ha ekstremt mye vinn i seilene, og det skal nærmest skje et mirakel hvis du som, hva skal vi si, ukumulert skal passere en kumulert på listen, forhåndskumulert. Men det var ikke bare det, det handlet jo egentlig, men det var jo, jeg stemte jo for null forhåndskumulering, men så ble det vedtatt to forhåndskumulerte, og det var jo for så vidt en demokratisk avgjørelse på det, men den første gangen jeg fikk anledning til å presentere meg på for de andre medlemmene, det var jo på selve nominasjonsmøtet, og jeg fikk til det fire minutter å fortelle hvem jeg var. Så det hadde ikke vært noen møter hvor man diskuterte saker, eller hva slags retning skal dette ta, og så videre. Og det er jo slik at FAP har ligget på syv prosent i Bærum i alle fall tolv år, omtrent på det halve landet sin i noe snittet. Og det har jeg jo ganske godt gjort da i landets femte største kommune og presentert kanskje det mest borgerlige. Sånn at, og jeg var jo ikke enig med alt i Fremskrittspartiet. Det var kanskje mer sånn at jeg hørte på, følte meg, jeg hørte på borgerlig side og at jeg synes Høyre som jeg hadde da allerede for mange år siden sluttet å stemme på og Men det var en ting jeg ikke klarte med Fremskrittspartiet, det var energipolitikken. Og jeg har fulgt med på hvordan den utviklet seg med Fremskrittspartiet i regjering. Og jeg er faktisk olje- og energiminister fra Fremskrittspartiet, og jeg følte at hver gang jeg diskuterte energipolitikk, så hadde jeg Fremskrittspartiets... og avgjørelser som to klamper omfattende. Og det, jeg tenkte at, ikke vil de involvere, de vil helst være den gruppen som det alltid har vært, som har fått 7%, ikke vil de diskutere saker, Ja, så synes jeg det var jo tap for partiet at Kjetil Storleik Olsen trakk seg. Så jeg har hatt at da, hvis jeg skal engasjere meg i politikk, så må det være noe som har litt mer dynamikk, hvor det er litt mer sånn «Ja, dette skal vi få til», en litt mer sånn inkluderende stemning. Mm. Og det er noe jeg absolutt opplever i Bærum. Jeg tror vi var også på landsbasis, faktisk. I Bærum var det vel 11 medlemmer i en P under stortingsvalget i 2021. Nå passerte vi 77 før påske, sånn at det er gått syv ganger, og det bare fortsetter å vokse. Og på landsbasis er det blitt 9000 medlemmer. Sånn at, ja, jeg tror veldig mange mennesker... blir oppmerksomme, og det kommer kritikk selvfølgelig, ja dere er arbeidepartier, gammeldags arbeidepartier, eller dere er klimafornektere, eller dere er ditt og dere er datt, og dere har alt for liberal innvandringspolitikk, og han lederen er en diktator og alt dette, det er bare tøys. Han Ove Ingvall Valdsjø, han ble valgt til leder på landsmøte som var 15. og 16. april. Og det er riktig det at da partiet ble startet, så om man skulle etablere forholdtak i fylkesledere, så kommitterte man seg for de over en viss tid, og det har møtt kritikk fra utenforstående om at det er udemokratisk, at ikke de har valgt Nei, i utgangspunktet var det ikke valgt, men man startet partiet med "Vil du være med eller ikke være med?" Det var også en viss hensikt med det opprinnelige. Man hadde sett hvordan dette partiet FNB, altså Folkeaksjonen, nevnte med bompenger. Da det ble etablert, det kom som en fei inn i kommunvalgkampen forrige gang, Og det partiet ble jo ødelagt og infiltrert av blant annet Arbeiderpartifolk, som fikk seg verv, og så ble de valgt, og så kom de inn i kommunestyret, og så stemte de mot partiprogrammet. Så det er sånne ting som man helst vil unngå da. Men det jeg opplever i Bærum i hvert fall er at av de jeg vet hva har stemt før, så er det en jemn blanding av folk som har stemt Høyre og FRP og kanskje Arbeiderpartiet. Men er det i partiets navn gitt at det er industri og næringsliv som er det aller viktigste i børnene? i partiets politikk og program? Ja, opprinnelsen er jo det. Du kan si det har litt tradisjoner, eller er litt tradisjonsbetinget i og med at partiet ble etablert på Rukan i februar 2020, og da stiftet i halen på Vemå i kraftstasjonen. Så det har jo det utgangspunktet, men det betyr ikke at det er kun det det dreier seg om her. Men det ligger nok i bunnen at At i et samfunn så er det jo industri og næring som er grunnlaget for hva vi skal leve av, og hvordan vi skal fordele goder, ikke minst. Men når det er sagt, så er jo partiet nylig slått seg sammen med helsepartiet. Ikke det at INP ikke hadde en helsepolitikk, men vi har fått inn Et parti som på en måte harmonerer med Fremskrittspartiet på mange områder, men har en veldig god gjennomtenkt helsepolitikk. Og de som har vært aktive i det partiet er jo veldig mye mennesker som har arbeidsoppfaring fra ... fra helsesiden i Norge, helseindustrien, helsemæringen, helsesektoren. Det er alt fra leger til sykepleier til ambulansesåfører. Det var veldig interessant, jeg satt på landsmøte og hørte en lege, doktor med aktiv i helsepartiet, som holdt foredrag om hvordan helsesektoren i Norge blir administrert bort. Det er langt flere årsverk, jeg vet det var dobbelt så mange årsverk i helsesørøst, som det er legeårsverk. Så de går bort fra denne foretaksmodellen og og jeg mener at man må skille mellom drift av sykehusbygninger og den servicen som leveres der. Jeg synes det høres fornuftig ut. Jeg kan ikke så mye om helsepolitikk, men alt det jeg har hørt virker veldig fornuftig. Jeg tror at den der byråkratiseringen av hvordan helsesektoren styres og administreres, den har mange fellestrekk med hvordan for eksempel undervisningssektoren administreres. Jeg kjenner jo lærere som som er superfrustrert, og hvordan utdanningsdirektoratet har laget et voldsomt byråkrati med masse mellomleder og direktører som sitter og administrerer. Og man kan jo spørre seg, hvorfor er det sånn i Norge og ikke sånn i andre land? Hvorfor har vi det største byråkratiet blant alle OECD-land sett i forhold til innbyggertallet? Det er jo... noe det er verdt å sette spørsmålstendere. Det er jo liksom det som er gjennomgående i offentlighet, at det er nettopp de her mellomledende, administrasjon, at det eser ut i disse, nesten uansett hva slags sektor det er, så er det liksom det som er gjennomgående. Er det også gjennomgang for politikken deres, at det er liksom, vil dere komme til livs med byråkratiet, mindre administrasjon, administrasjon og den type ting? Men det har gått motsatt vei. Under hele Erna Solberg-regeringen så gikk det motsatt vei, og med større regjeringen så har det bare trykket på gassen og blitt enda mer av det. Og da er industri og næringsliv, altså det vi skal leve av, kommet helt til skyggen. Og det ser vi helt klare resultater av nå, i dag, med hva slags politikk som er blitt ført i Norge over mange år. Det handler ikke bare om større regjeringen, det handler om både Erna Solberg og større regjeringen. Og en svekkelse av den norske kronen handler jo om dette. Det er ikke bare uflaks, det er ikke bare at Norge er en... Altså, den norske kronen er svekselig mot danske, svenske... Sveitsfrang, Singapore dollar. Vi har til og med svekket mot somalisk skilling. Så det er et eller annet som er feil med måten Norge drives på. Det er for mye offentlig pengebruk, rett og slett. Valuta kommer vi tilbake til etter hvert, men hva er det som er driveren da? At det offentlige eser ut, at det blir flere og flere stillinger i alle mulige etater i administrasjonen. Hva er det som er driveren til dette her? Det er noe som maker og sånn new public management type ting som bare gjør. Hvordan skjer det prosessen at det eser ut i de leddene hvor det helst ikke skal es ut? Ja, det er ny public management, og hvis du på en måte ledsager en stillingstilt med klima, så er det jo bare å ansette ti til, eller kanskje femti. Så det er jo veldig klimavennlig å sitte og jobbe i et direktorat eller en etat, mens jobber du på et aluminiumsverk, så er det veldig... Da er du en del av problemet på en måte. Eller hvis du jobber i holdesektoren, så er du en del av problemet. Det er det som har vært mentaliteten. Så du bare går inn og ser på ... på opptak.no eller det der opptakte studier, så ser du hva slags voldsom utdanningsflom vi har hatt innenfor disipliner som ikke har noe med økonomi eller naturvidenskap å gjøre, men hvor du får utdannet en hel haug med byråkrater. Du skal sysselsette disse menneskene. Og alle vil jo være veldig opptatt av klima, så det opprettes jo stillinger ang masse. Bare tenk på at Statnet har jo tredoblet sin stab på 15 år, mens strømforbruket i Norge er opp 15% i løpet av tiden. Alle jobber med et eller annet som har med EU eller klima eller noe sånt å gjøre. Så det er klart det går utover produktiviteten i samfunnet. Det sier seg nesten selv. Men er det i og med at det er så mange som jobber i statene og i det offentlige, så vil det bety at hvis så mye tyder på at det er Det er en skjebalanse at det er for mange, så vil du si at det kanskje er veldig mange at det er en skjult arbeidsledighet, og vi får folk i arbeid, og så lenge de har arbeidsstaten, så kan vi bare krysse opp på den lista her. Absolutt, og jeg tror det er veldig viktig når man snakker om offentlig sektor, for i det øyeblikk man begynner å snakke om at man har for stor offentlig sektor, så blir man angrepet for det man vil, åja, du vil kutte velferdsstaten. Nei, det handler jo ikke om det. Derfor tror jeg det er viktig i offentlig sektor å skille mellom det jeg kaller for operativt ansatte og administrativt ansatte. Operativt ansatte, det trenger vi kanskje flere av, trolig flere. Operativt ansatte, det er operasjonssykepleiere, det er anestesisykepleiere, det er personell på sykehjem, de som på en måte leverer tjenesten, Det gjelder lærere, det gjelder undervisningspersonell, det gjelder brandmannskap, det gjelder politi, det gjelder de som går til ytteren, ut til selve servicen. Og spørsmålet er, Det er ikke de det er spørsmålstegn det, men alt det andre, alle saksbehandlerne og administratorne som sitter bak, hvor mange direktører og mellomledere skal vi ha for at en skole skal følge norsk læreplan? Det er et problem. Du sitter også med følelsen at ... Mange av de som havner i en eller annen stilling i det systemet der, er en eller annen politisk kobling med noen som har sittet i, hva skal vi si, som skolebyråd. Du lagde en post på det som jeg synes var ganske bra, at dette vilferdsbegrepet er jo Når vi snakker om å få mindre offentlige sektorer, mindre stat, prøver kanskje, kan vi ikke se til naboland, se til Finland, hva er det de gjør? De bruker mindre penger, har mindre stat, men har bedre resultater på nesten alle typer sektorer hvor vi... har lyst til å være like gode. Og da er det retorikken virker som at du skal ha mindre stat, er du berett på svakere velferdsordninger, dårligere velferdsstat, og så vil du ta av deg disse tingene og disse tingene. Hva med de eldre, og hva med barn, er du villig til å offre disse for mindre stat? Så er det sånn, og den... Det er jo et veldig slugrep da. Nettopp for hver gang man snakker om en mer rasjonell måte å organisere offentlig sektor på, så får du vite hvor mange sykehjemsplasser koster det, hvor mange barnehageplasser koster det, og så videre. Men det er jo en veldig populistisk og tullete måte å sammenligne på. Man kan spørre hvor mange byråkrater i offentlig sektor vil fjerne for å oppnå det. Det er der problemet ligger. For eksempel alle som har vært gjennom en byggesak, eller jeg kan ikke si alle, men veldig mange som har vært gjennom en byggesak, som burde være egentlig opplagt, har jo faktisk opplevd at det kan ta årevis med masse saksbehandling frem til på en løp av ting som burde være relativt opplagt og klart. Det hadde vært jævlig gøy hvis Soledagen for eksempel hadde utfordret hver eneste parti til å kutte staten med 25 prosent, bare som en stressøvelse, og se hva de forskjellige partiene gleder å koke opp. For eksempel at hvis det er noen som er veldig tilgjengelige av dagens store stat, da må vi kutte masse syke eldreplasser og skoleplasser, så kommer kanskje et par ti år sånn, vi kutter litt i NRK, vi kutter litt i statkraft, og så bare vi bare slicer her og her og her, og så kommer vi til 25%. Så det har vært en interessant øvelse å se. Absolutt. For da ser man jo annet enn at den retorikken vår, vi forbinder velferd, er jo Det er et positivt lado som vi forbinder med veldig mye ting som vi ikke har lyst til å miste, mens det er så utrolig mye som pakkes inn i det her. Det velferdsbegrepet har jo bare vokst ut av alle proporsjoner. Er det velferd at for eksempel at statsministeren reiser til Glasgow og deler ut 15 milliarder kroner? Hvilken velferd er det? Han redder, han redder, altså det skaper, og da får du NRK på slep, som det skapes et inntrykk av at han redder verden, Og da beveger man seg helt bort fra de virkelige proporsjonene. Er det velferd at de legger ut 1,7 millioner kroner per NRK-ansatt, for eksempel? Er det velferd? Ja, det er regnstykket. Ja, hvis du tar 6,1 milliarder kroner og deler på 3,5 tusen ansatte. Jeg skammer meg litt. Jeg tenkte jeg skulle gange det med alle ordene jeg jobber på NRK. Det har vært mange lisenser og skattepenger som har vært på det. Og så har vi fått denne nye, hva skal vi si, denne satsingen på klimapolitisk kraftforbruk. Fordi det er jo det som er regjeringens hovedstrategi for å nå utslippsmålene. Parisavtalen? Ja, Parisavtalen, eller de utslippsmålene som de har meldt inn, som er verdens suverent strengeste. Det står at... Det står at vi har lagt oss på samme ambisjøse nivå som EU, altså 55 prosent ned fra 1990-nivå. Men prosentvis når vi vet at EUs utgangspunkt har vært et helt annet, så er jo EU slipper ut i dag mindre CO2 enn de gjorde i 1990. Norge slipper ut noe mer. Og det betyr at når man skal 55% ned, så vil jo Norge redusere med 60%, mens EU trenger bare å redusere 40%, så Norge har det strengeste målet. Og så kan du si, ok, hvorfor slipper Norge ut mer? Jo, Norges befolkning har i perioden siden 1990 vokst med 27%, mens EUs befolkning har bare vokst med 5%. Så all den tiden man tror at utslipp, all den tiden utslipp da er relatert til hvor mange mennesker som virker og lever i et samfunn, så så har det absolutt en betydning, men det er jeg fullstendig ignorert. En annen ting som er ignorert er at Norge er EUs største leverandør av utslippsskutt. - Det forklarer jeg. - Ja. 1 terawattime kullkraft frigjør 1 million tonn CO2. 1 terawattime gasskraft slipper ut bare 440 000 tonn CO2, altså 56 % mindre. For hver standard kubikkmeter gass Norge eksporterer til EU, så reduserer vi EUs utslipp. For alternativ til EU uten Norge ville vært å bruke mer kull. Og så har vi vannkraft i tillegg. - Men den gassen vi da selger går på vårt regnskap, ikke sant? - Nei, den gassen vi selger går på EUs regnskap. - Ok, så den slokker ikke ut på vårt eget? - Nei, den gassen forbrukes jo i Europa, men den erstatter jo kull. Så uten Norges bidrag, så ville jo EUs alternativ vært mer i kull, eller mer i gass fra Russland, og det er jo i høyeste del nå. Men det er jo realiteten, og så lenge det er såpass mye kull igjen i kraftmiksen i Europa, så er jo Norge Europas største leverandør av utslippsskutt. Mens i elektrisitetsmarkedet, om det er vannkraft, vindkraft, gasskraft eller kullkraft, så prises strømmen, strømmen er den samme. og vi får den samme prisen for vannkraft som kullkraft prises til i Tyskland. Så jeg mener at hvis du tar differansen mellom utslippsbesparelsen ved å bruke gass framfor kull, og legger til bidraget ved norsk vannkrafteksport, så kommer du langt over 300 millioner tonn, som betyr at EU ville ha sluppet ut, uten Norge, hvis Norge ikke hadde eksistert, så ville EU ha sluppet ut 300 millioner tonn mer, minst, enn det de gjør i dag. Og det tilsvarer 11 prosent av EUs totale utslipp. Hvis du ganger opp de drøye 300 millioner tonnene med hva som er kvoteprisen, som varierer hver dag, men det er hvordan kvoteprisen er, så kommer du til 30 milliarder euro per år. Det er verdien. Hvis du skal sette en verdi på eksporten av utslippskutt som Norge bidrar med til Europa, så er det verdien. Men en kilowattimme vannkraft, en kilowattimme gasskraft, den priser jo helt likt i markedet. Så det er klart at de som betaler CO2-avgift i de ulike EU-landene, de betaler jo, eller kjøper CO2-kvoter, de betaler jo inn til sine myndigheter. Hva gjør myndighetene med det? Jo, pengene går jo til et eller annet prosjekt som skal redusere utslipp. Norge driver og forsyner hele tiden. Norge har aldri stilt krav om at det er vi som sørge for den utslippsreduksjonen. Det er jo et kjempeforhandlingskort Norge sitter på. Ingen vil bruke det. Jeg tror veldig mange ikke forstår det. Vi har en type politikere som ikke forstår det, og så har vi en annen type politikere som helst vil sitte på andre siden av forhandlingsbordet og ikke vil bruke det. Og der finner du Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Alle partiene? Egentlig alle partiene, ja. Noen forstår ikke regnstykket, andre vil ikke bruke et handlingskort. Så det er jo sånn, du kan tenke deg for hver terawattimme vannkraft vi eksporterer, og si at den er stattekull, så forsvinner det en million tonn CO2. Så problemet at vi skal ned så mange prosent som vi skal ned av, hadde det vært mer rettferdig for vår egen del å tenke volym? Det ville vært mye mer riktig å tenke volym per innbygger, ja. Det ville vært mye mer riktig å ha som mål, fordi at den prosentregningen som vi holder på med nå, hvor utgangspunktet er så flitt forskjellig, Det gjør at når man oversetter klimamålene til noe helt konkret, så betyr de klimamålene at vi skal ned på et utslipp per innbygger som det er i Ecuador, eller på Stillavsøyene, eller rundt der omkring. For det fremkommer bare når man deler utslipp per innbygger i de ulike landene. Så det er faktisk målet, og det er jo helt utopisk å tro at man skal nå dit. Og det vil jo koste en form, fordi det som er viktig, Når det gjelder utslipp, og hvilken rolle de ulike landene har, er å se på utslipp per energienhet brukt. Der er altså Island, det land i verden som har lavest utslipp per energienhet brukt, og Norge er det som er nest lavest. Og EU har omtrent tre ganger så høyt utslipp per energienettbrukt, og Estland ligger helt i toppen av Europa med fem ganger så mye utslipp per energienettbrukt som det Norge har. Så hvis man vender på den kurven da, Snur den opp ned, så ser man faktisk en marginal kostnadskurve på hvor dyrt det er å få ut av utslippskutt i de ulike landene. Da vil det dyreste landet være Island, så kommer Norge rett bak, så den er verdens neste dyreste land. Og da er spørsmålet, hvis du har 100 millioner kroner, for penger vokser ikke på trær, selv om mange politikere later til å tro det. 100 millioner kroner skal brukes på utslippskutt. Skal du bruke det i Norge, eller skal du bruke det i Estland? Kan det være mulig at hvis vi økte utslippene med én i Norge, kanskje vi kunne klare å redusere med to et annet sted? Det er fullt mulig. Men problemet da er jo Parisavtalen. For Parisavtalen nasjonaliserer utslippene. Mens Asier, det internasjonalserige kraftmarkedet, har skapt et insentiv for å ikke produsere egen kraft, men importere kraft. Det ser vi hva som har skjedd i både Tyskland og Storbritannia. Deres kraftproduksjon er betraktelig ned totalt sett i løpet av de siste ti årene. Markedet, makro- og politikken er mikro- eller nasjonalt basert? Ja, den er nasjonalbasert fordi at den blir jo nødvendigvis det når det blir en sånn konkurranse mellom landene om hvem som har de mest aggressive målene, og der ligger jo Norge soleklart foran resten av verden med de absolutt mest ambisjøse målene, og det kommer til å koste Det ser vi jo nå. Internasjonalt sett har man begynt å miste troen på norsk økonomi på grunn av helt urealistiske mål og en massiv offentlig pengebruk på det som jeg kaller for klimapolitisk kraftforbruk. Det kan vi godt snakke om. Kan vi bare ta det først, før jeg glemmer det. Ta det videre etter kortpunktet. For dette her med den debatten med å inkludere skog i klimaregnskapet. Kan du forklare litt det? For det er også litt pusse at man ikke vil inkludere skog. Vi snakker da om nett og opptak i skog og mark. Alle andre land har det med i sitt klimaregnskap. Av en eller annen pusse årsak har Norge ikke det. Dette har jo skapt etter hvert litt murring. Vi hadde nylig et landsmøte i Høyre hvor Rogaland Høyre foreslo at man skulle ha med nettopptak i skog i Norge. Man kunne hatt med nettopptak i sjøen også gjennom alger. Men dette eksempelet var det skog. Det blir vedtatt på Høyres landsmøte. Men så går altså Erna Solberg og Nikolai Astrup opp på talestolen og aksepterer ikke landsmøtet, vet jeg ikke, og vil ha en ny debatt og argumenterer som at det er vel så tvil om ambisjonen i vår klimapolitikk. Og så fikk de en ny avstemning, og så gikk det deres vei. Men altså, når utgangspunktet endres, så endres jo ferden mot målet. Men det aksepterte de ikke. Så da har vi både Høyre og Arbeiderpartiet har en klimapolitikk der de ikke tror på fotosyntesen. Og den ble oppdaget på 1790-tallet. Så hvis vi inkluderer skogen vår, så ser tallene våre dårligere ut fra et EU-perspektiv inn mot oss. Er det så? Ja, det tror jeg. Først har man forpliktet seg litt hodeløst, uten å egentlig tatt hensyn til alle faktorene. Hvorfor man ikke tok med sko i utgangspunktet, det vet ikke jeg. Men det er i hvert fall slik at hvis man tar totale utslipp i Norge, så ligger det på ca. 49 millioner tonn. mens opptaket i skog er på 26 millioner tonn årlig, altså over halvparten. Og du kan si utslippene som følger av energibruk i Norge er på 35 millioner tonn, så du har en differanse mellom 35 og 49 på 14 millioner tonn, det er utslipp fra andre kilder enn energibruk, det er kjemisk utslipp i forbindelse med industrielle prosesser, for eksempel produksjon av sement, Man tar kalkstein, man varmer opp kalkstein til en viss temperatur for å skille kalsiumet fra karbonatet og foretak i kalsiumet som er sementen, og så går karbonatet som karbondioksid og pipa. Det som det ikke har med, det er jo det at når man bruker sementen, og sementen størkner, så fanger den jo opp igjen CO2 fra luften. Kalsiumet når det blandes med vann og støper sement, vil danne nytt kalsiumkarbonat. Hvordan gjør det? Jo, de henter CO2 fra luften. Det binder opp igjen. Det binder ikke opp igjen en til en, men det binder opp i større snittprosessen i en tredjedel. Alle kalkflater og alle betong- og sementflater vil, så lenge de er eksponert mot luft, fortsette å binde CO2. Det er ikke tatt med. Den andre store kjemisk eller industrielle kilden som ikke har med energi å gjøre, er jo metallindustrien. Når man produserer silisium i Norge, silisium er en innsatsfaktor i all elektronikk, ikke minst til solpaneler. Så er det slik at tommelfingerregel for å produsere ett tonn silisium, så trenger du to tonn kull. Det som skjer er at silisiumet som utgangspunkt er kvarts, som er SiO2, altså silisiumoksid, det holder ikke bare varme opp det til 1700 grader og tror at du renner silisium ut av renna. Nei, da må du tilføre et stoff som gjør at du får en kjemisk prosess som bryter det molekylet. Det stoffet er karbon i form av kull, altså rent kull, metallurgisk kull som du utvinner på Svalbard, som er lite småull, høykvalitetskull. Da renner silisium ut rennet, og så går det CO2 opp pipa, mens hele oppvarmingprosessen er vannkraft. Aluminium, tilsvarende aluminium oksyd, går gjennom en elektrolyse i en elektrolytt, hvor det tilføres såkalt petrokoks. Det er bunnslamme som du får ut av alle raffineriene. Det er bortom rent kull eller rent karbon. Det er for å forestille den samme kjemiske prosessen. Og opp pipa på aluminsverket så går det da CO2. Men så er det det at grunnen til at vi har såpass mye smelteverksindustri i Norge, det handler jo om at vi hadde tilgang på billig vannkraft. Det var tilgjengelig vannkraft, helt unikt. Det var den første industrielle starten på Norge, som er litt av bærebjelken for veldig mange samfunn rundt forbi i Norge. Og Du kan si alternativet da. Og det gjør jo også at vi bruker mye energi i Norge. Det er en av grunnene til at vi bruker mer energi i Norge enn ellers i verden, per innbygger. Men alternativet da, det er jo liksom legge ned den smeltverksindustrien, og så kan det flyttes andre steder. Og da er jo ikke energikilden strøm lenger. Da er den jo kullkraft, eller gasskraft, eller noe annet. Så ... Ja, det er... At det ikke opptakes skog, er bare tøvd. Men så til det da vi avbrøt det et sted, hva var det du skulle videre på da? Håper jeg ikke du har glemt det. Jo, det var det klimapolitiske kraftforbruket. For det er selve hjørnestenen i regjeringens strategi. Og det som er det oppsiktsvekkende er at alle andre partiene på Stortinget er enige at det må vi gjøre. Og det er, hva er det for noe? Jo, først skal jeg si at all økning, er borte mot all økning, 90% av økningen i kraftforbruket fram til 2050, det skyldes det klimapolitiske kraftforbruket. Og det er vedtatt, det er bestemt, det har Statnet laget en fremskrivning på. Hva består det av? Jo, det består av mer elektrifisering av sokkelen, omtrent dobbelt så mye som vi har nå. I dag elektrifiserer vi for ca. 10 terawattimer årlig. Det skal opp i 20 innen 2030. Det er hydrogenproduksjon, det er batterifabrikker og datacenteret, og det er mer elektrifisering av transportsektoren, og det er CO2-fangst og lagring. Alt dette er politisk bestemt. Når det gjelder akkurat transportsektoren, så vil jeg bare tilføye at man har elektrifisering av persontrafikk i form av elektriske personbiler. Det er for så vidt greit. Det er å bruke strøm til mekanisk arbeid, er en fornuftig bruk av strøm, framfor å bruke strøm til oppvarming for eksempel. Men i det øyeblikket man skal begynne å elektrifisere tungtransport og elektrifisere ferger, som man allerede er i gang med enkelt steder, så er det kommersielt sett en veldig pussehet. Og så er det dyrt. For det du kan tenke deg en trail fra Oslo til Bode, skal over Dover og Saltfjellet, kjøre 100 mil, Det batteriet i den traileren, det veier jo like mye både som det gjør i Oslo, og antagelig må du stoppe å lade minst to ganger, kanskje flere. Det går jo utover produktiviteten i samfunnet, det sier seg nesten selv. - I andre land bruker man elektrisitet til, i de fleste EU-land brukes elektrisitet til belysning, det brukes til kjøkkenmaskiner, hvite varer, kjøleskap, vaskmaskiner, et cetera. Mens oppvarming, der bruker de gass og fyringsolje. Det bruker vi ikke i Norge. Men det klimapolitiske kraftforbruket, det skal altså fram til 2030, så forklarer det, ifølge statenets sin basisanslag, så forklarer det 85% av veksten, og fram til 2050 så forklarer det 90% av veksten. Det er det bestemte klimapolitiske kraftforbruket som gjør at man stadig hører at i 2027 blir det kraftunderskudd hvis vi ikke bygger vindkraft. Dette skal de bruke masse offentlige penger på. Massivt med subsidier. Ikke minst, vi har eksempelet med Freier Batterifabrikk, hvor administrerende direktører har rukket å ta ut 27 millioner i lønn og bonus før de har produsert et eneste batteri. Innda gikk det 4 milliarder statlige kroner, og dette er politisk bestemt, det er enormt kraftkrevende. Det kommer til å fram til 2050, i det midlere anslaget, så skal det øke norsk kraftforbruk med 50%. Vi skaper nesten en sånn fake etterspørsel etter mer strøm, og da ... Er det en mirakelkur på banen som virker veldig spesiell, som er havvinn? Nå som kjernekraft er så mye snakk om, så er det en veldig pussig debatt, som har skapet et behov, et etterspørsel for enda mer strøm, og skal løse det med enda et skattetunkt grønne prosjekter. Du etablerer en massiv subsidiebasert næring- som er ekstremt kraftkrevende. Da snakker vi om hydrogenproduksjon, blå og grønn. Vi snakker om batterifabrikker og datacenter og Gud vet ikke hva. Og så, for å bøte på det enorme kraftbehovet som denne subsidierte satsingen innebærer, så skal de subsidiere en ny næring som skal produsere all den kraften her. Og den kraften vil jo aldri... vil aldri bringe kraftprisene ned der de var. Havvinn, i beste fall, hvis den er bunnfast, som det ikke er så veldig mange muligheter i Norge til å bygge, gitt grunnforholdene utenfor kysten vår, men den bunnfaste havvinnen sier at den vil tiltrekke seg bud fra utbyggere ned mot 70 øre. 70 øre kWh. Da skal det stå en garantist på andre siden og ta imot den kraften der. Hvis markedsprisen er 70 øre, så går det opp i opp. Men i det øyeblikket er markedsprisen lavere enn 70 øre, og utbygger har fått en garanti på 70 øre, så er det noen som skal ta regningen for mellomlegget. Det blir i dette tilfellet skattebetalerne eller det vippes over på nettleien til alle, alle som er tilknyttet til griddet. Men så har du flytende havvinn, som er det store. Hvis du leser energikommisjonsrapport, så nevnes havvinn 90 ganger i den rapportens 180 sider. Hvis du tar med ordet til havs, så nevnes den 60 ganger. Men hvis du bare etter havvinn, så er den altså nevnt i snitt på annen vers i det hele energikommisjonsrapportet. Flyten og havvinn, da snakker vi om helt andre kostnader. Da vil kanskje budene på det, fra de som vil tilby seg å bygge ut dette her, havne ned på litt under to kroner per kilowattimme. Da skal de få den prisen for å bygge ut det der. Hvem skal betale mellomlegget? Jo, det blir deg, meg og Vito. Det blir på nettleien, det blir på skattesedelen. Staten er jo garantist som motpart. Så dette her er, og disse prosjektene er jo, det skal jo utrolig lite til for at blir det noen, hva skal vi si, overskridelser i utbyggingsfasen, så ødelegges jo bare hele prosjektet i utgangspunktet. Så det er ingen scenario som vi vet om at havvinnbåtshøyeprogram er lønnsomt? Havvinn er ikke lønnsomt. Kanskje det har vært lønnsomt noen steder, litt avhengig av hvordan subsidiene har vært, altså for produsenten. Se på aksjekursen til Ørsted. Det er verdens største børsnoterte havvinnsselskap, dansk. Aksjekursetikken har vært en katastrofe. For en tid siden var det noen som lånte, det var en obligasjon utsett til Ørsted på 1000 års obligasjon på 1,5 prosent rente. Hvem i all verden er det som kjøpte den? Den obligasjonen har fullstendig kollapset. Dette er ideologi som ... har blitt til næringsutvikling uten at det har vært noe konsekvensutredning av det, økonomisk og også miljømessig. Også har det vært en religiøs aura rundt det, så enhver som har stilt kritiske spørsmål, kommet med innvendinger, da blir du på en måte skjelt ut i sosiale medier for å være klimafornekter eller et eller annet fælt. Når det er narrativet, så går man for det som er mest behagelig. Alle politikerne er for både klimapolitisk kraftforbruk, alle på tinget, og alle er for havvinn. Jeg så... Jeg leste igjennom innstillingen til Energi- og Miljøkomiteen i forrige uke, hvor flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, de går imot kjernekraft, fordi de vil heller satse på havvinn. Da dette blir lagt frem til komiteen, så refererer Arbeiderpartiet og Senterpartiet til denne energikommissjonsrapport. Men hvis man leser litt ned i rapporten, så kommer det jo frem at det blir ikke noe havvinn, det blir sannsynligvis ikke noe bidrag fra havvinn før 2030. Men det samme flertallet gikk da imot kjernekraft, for det er at kjernekraft vil ikke gi noe bidrag før 2030, men så går de for havvinn. Men det gir heller ikke noe bidrag før 2030. Og dette er... Og så har det vært litt andre forslag fra de andre partiene, men alle partiene er jo for det klimapolitiske kraftforbruket, som er grunnlaget til at man selv har puttet seg i dette dilemmaet, i et land som har verdens nest reneste utslipp per energienettbrukt. Det er helt ubegripelig. Ja, det er veldig sprøtt. Det er akkurat som om privatfinansiert kjernekraft står... Kan du ha en følelse av at det står litt i veien for allerede planlagte grønne prosjekter, som allerede har dype subsidier fra staten, at det er ting som allerede har blitt planlagt og skal gjennomføres for enhver pris? Det er ingenting som må komme i veien for at dette skal skje? Nei, og det er klart, når dette har fått forankre seg i det norske samfunnet med norsk industri her inne, og du har norsk verksindustri, og de ser mulighetene her for oppdrag, og noe må gjøres for å sysselsette industrien, så har du hele det, og det er jo en enorm flom av lobbyvirksomhet inne i dette her. Og det er jo litt pusset at vi har en regjering som som har kanselert 26. konsersjonsrunde. - Hva innebærer det? - Jo, annet hvert år har Norge hatt en konsersjonsrunde for utdeling av konsersjoner til å lete etter olje og gass i norske farvann. Den skulle 26. runde komme, den ble kanselert av ideologiske årsaker. Det var antageligvis en betingelse som Sosialistisk Venstreparti stilte for å gå med på andre ting. En typisk forhandlingsposisjon. Så har besluttet, for jeg kan alltid tenke meg at Arbeiderpartiet og Senterpartiet var i utgangspunktet imot 26. konstitusjonsrunde, men da aksepterte det kravet fra SV mot at SV måtte gå til andre ting. Det er sånn det foregår. 26. konsertsjonsrundene er de største driverne for investeringer i Norge. Har det alltid vært, og kommer det til å være i lang tid, hvis de blir gjennomtatt. Og så er det konsertsjonsrunder annet hvert år, annet hvert år er det mellomrunder, så mellomrunden blir gjennomført. Mellomrunden er at man tildeler på nytt tidligere tilbakeleverte blokker. Det kan selvfølgelig være potensialet å finne noe der, men når de kanselerer en sånn driver for investeringer i Norge, også for utenlandske investeringer i Norge, Vel, så står man jo der da, og som en verkstedsindustri, en leverandørindustri som ikke har de samme utsiktene som de hadde før kansleringen. Og hva skal de gjøre? Jo, da må vi tilrettelegge for havvinn. Da må de i gang sette med en subsidiert industrivirksomhet for å sysselsette en næring som tidligere leverte leveranser til en næring som var lønnsom. Alt er bygget på idealisme. Det handler jo ikke om realiteter. Hvorfor mener du at det er bygget på idealisme? Jo, for det handler om, i bunn så ligger det da, det er jo SV sitt klima, SV mener jo seriøst at det er klimakrise, og det er jo det som ligger til grunn for deres krav, og så har det blitt slik, så har det blitt akseptert. Og da får du selvfølgelig veldig mange interesser i å i å, ok, hvis dette er offisiell politikk, og vi har oljefondet der, vi har statskassa der, og så er det bare å sette i gang, så vil jo næringsaktører liksom tilpasse seg det. Vel, da er det sånn det er da. Og så går de etter de oppdragene de får. Men alt er jo konstruert. Det er jo ikke noe av det som lønner seg selv. Alt er forbundet med store subsidier, både direkte og indirekte. Er det... Hva er kreftene som jobber i bakgrunnen for å få realisert alt dette? Er det kun politiske vedtak og klimamål og Parisavtalen? Ja, det er det der. Og så kommer de grønne aktørene i lys av det? Det er et helt urealistisk og utopisk klimamål for 2030, som er satt som ikke er konsekvensutredet, som skal bringe oss ned i utslipp per innbygger på linje med Ecuador. Og det er det. Det er det folk har stemt på, og det virker som om det er ulikt syn på de utslippsmålene, og ha så aggressive utslippsmål i verdens omtrent mest utslippsfri land, som vil koste skjorta. Hvis det er variasjoner, ulikt syn på det, så er det små krusninger vi snakker ikke om. at noen går imot dette her. Det gjelder helt fra Rødt til FRP. - Så da er spørsmålet, hva skal Industri- og næringspartiet gjøre med dette her? - Vi har en energipolitikk som vi mener vil gavne ikke bare økonomien til Norge, å sikre oss og gavne forsyningssikkerheten, den vil også føre til lavere utslipp. - Ok. - Det er et, man kan kalle det et kolumbi-egg, men det er veldig enkelt å forklare. Det som kommer til å, i vår energipolitikk, som både bedrer forsyningssikkerheten og reduserer bedrifters og husholdningers kostnader, det er å gjøre som alle land i EU, det er å å se på bruken av gass til direkte oppvarming. For hvis du bruker gass direkte til oppvarming, så får du bortimot 100% utnyttelse av den termiske energien som er i gassen. - Jon Husta var her og snakket om at den gassen man varmer opp hjemmene med utenfor Europa, at det er mye mer svinn enn annen type oppvarming. Stemmer det helt? Det kan godt være at noe går ut pipa, men la meg ta deg gjennom regnstykket. Du har en meget bortemot 100% utnyttelse av energien som er i gassen. En kilowattimme gass i Norge direkte brukt i oppvarming kan redusere en kilowattimme strøm brukt i oppvarming. Den kilowattimen med strøm som blir frigjort i Norge, den kan for eksempel selges til Nederland og erstatte en kilowattime gasskraft. En kilowattime gasskraft krever minst to kilowattimer gass, fordi beste gasskraftverkene har en virkningsgrad på opp under 50%. Så si at 1 kWh strøm i Norge vannkraft, erstatter 1 kWh gasskraft i Nederland, som frier 2 kWh gass. Så kan du si at, ok, om du ikke får 100% nytteverdi av den gassen som brukes direkte til oppvarming, så frier du mer enn 2 kWh gass i Nederland for å produsere 1 kWh gasskraft. Ok, hva er det som skjer da? La oss si det var markedet. 1 kWh gass, frigjør 185 gram CO2. Slik det er, så bruker vi 1 kWh vannkraft i Norge, og så bruker man 1 kWh gasskraft i Nederland, som krever 2 kWh gass minst. Da slippes det ut 370 gram CO2 i Nederland. Men så bruker vi heller 1 kWh gass direkte til oppvarming i Norge, og så selger vi denne kWh vannkraft i Nederland. Da blir det null utslipp i Nederland, og så går utslippene opp i Norge med 185 gram. Altså vi går fra 370 gram i Nederland til 185 gram i Norge. Altså en halvering av utslippene. Og så kan man jo selvfølgelig diskutere energieffektiviteten i det ene kontra det andre, men det blir omtrent halvering. Hva er det som også skjer? Jo, kostnaden i Norge går fra i dag, si 1,50 kroner per kWh, til... 45 øre kWh, for det er gasspristen her i dag. Sånn at vi reduserer totalenergiforbruket, vi halverer utslippene, Vi reduserer kostnaden for norske usoldninger og bedrifter fra dagens nivå med ca. 70%. Men det nasjonale regnskapet vil bli høyere da? Ja, det nasjonale regnskapet vil bli høyere. Vi vil få litt mer, som jeg sa før sendingen, vi vil kanskje få en opp på utslipp i Norge mot at det går to ned et annet sted. Så når Støre skal til EU da, så må si... Jo, men det handler om hvordan det forhandler. Og da er jeg tilbake til Parisavtalen. Det er jo ingen som vil funne... Ingen som vil liksom, å nei, da går det utslippene opp i Norge. Vi vil ikke gjøre det, vi har Parisavtalen, vi har forpliktet oss. Ja, men bruk hodet da, og så si at, ok, om vi tilater noe høyere utslipp i Norge, og så kan vi redusere utslippen med det dobbelt et annet sted. Men det, altså Parisavtalen som nasjonaliserer utslipp, Den er til hinde for det, dessverre. Det er sånn det fungerer, fordi alle vil jo vise seg hvor flinke de er til å kutte utslipp. Men det er noen gang slik at den luften vi puster i, den kjenner ingen grenser. Den er global. Så det er en ting, og regnstykket kan bli enda bedre enn det, hvis den kilowattimen med frigjort vannkraft i Norge kunne erstatte en kilowattim med kullkraft. eller en kilowattimme oljekraft i Sverige. Husk på det at Karlshamn-anlegget, altså oljekraftverket Karlshamn i Sverige, som går på full guffe, der konsumerer de 140 000 liter fyringsolje i timen. Det kraftverket konsumerer 1,2 milliarder liter fyringsolje i året. Det er dobbelt så mye som Norge konsumerte av fyringsolje i 2010 før vi begynte å redusere bruken av fyringsolje. Så her er det mange muligheter til å tenke litt smart. EU er jo på gli til å innse at gass er ikke problemet her. Hvis det er utslipp det er snakk om å redusere, så handler det jo primært om kull. Da må vi jo bygge om enormt med infrastruktur, hvis vi skal varme opp hjemme og industribygg med gass. Nei, man trenger ikke å bygge distribusjonssystemer for dette her. Personene har en gastank i hagen. Men man kan begynne et sted og si at nybygg, og det er også i en PS-politikk, nybygg i en PS-politikk. Nybygg kan man jo si at en nybygg skal ha en alternativ varmekilde til bruk av strøm. Det kan være peis, det kan være gass, det kan være fyringsolje, et cetera. Og da kan man si at hvert nybyggkompleks skal jo ha en gastank på tomta, og mulighet for å distribuere enten bruk av gass til for eksempel sentralvarm, veldig mange byggekomplekser har jo et sentralvarmeanlegg. Hvis det fyres opp på gass og ikke strøm, eller har muligheten til å switche mellom gass og strøm, så er det fornuftig. Eller at man har et distribusjonssystem hvor man har, det er jo hus i Norge som har gasspeis, men man trenger ikke bygge et gassgrid utover hele landet for å distribuere gass, det trengs ikke. Det kan transporteres med bil, en gass tanker jeg, fyller den opp hvert sette år. - Holder det så lenge? - Ja, men jeg bruker... - Det er hva du bruker den til, mer enn grillen. - Jeg bruker den til kokeplater, gass pluss kokeplater. Skru på gassen, varmer opp, skru av gassen. En gasspeis, jeg har et sånt vannbårende varmeanlegg, hvor når det for eksempel blir veldig kaldt, det går fra 0 til -10, så tar det en stund før systemet klarer å justere seg inn, og det blir litt hustrige stuer, da bare skru på gasspeisen, gi umiddelbar varme, og så skur man den av igjen. Det er selvfølgelig utaktig grill, men den varer i seks år. Det er klart, hvis man skulle basert seg mer permanent på bruk av gass, ville man selvfølgelig måtte fylle oftere, men i det vannbårende varmeanlegget, den går på strøm og jordvarme, men selve prosessen kunne også vært drevet med gass. Tilbake til det vi snakket om i sted med det grønne skiftet. Hva skal Industri- og næringspartiet, vil de prøve å stoppe eller begrense noen av de grønne prosjektene? Datacenter, batterifabrikker, havvinn. Er det noe som er en aktiv energipolitikk at prøve å stoppe det, reversere de prosessen som allerede er i gang? Ja. Er det realistisk? Ja, hvis tilstrekkelig mange stemmer på oss, så er det realistisk. Og vi kan i det minste... få brakt inn en viss forståelse for at kanskje noe av det må rett og slett droppes. Det er jo håpet. Men i utgangspunktet er svaret ja. Norge startet det grønne skiftet i 1891. - 1891? - Ja. Da startet Norge det grønne skiftet. - Akkurat. Med hva? - Det var det første vannkraftverket i Hammerfest. Hammerfest var også den byen i Norge som først hadde gatebelysning. Men da i 1891 startet det grønne skiftet i Norge. Og så har jo, det ser man jo på energimiksen i Norge, altså over 70%, godt over 70% av Norges totale energiforbruk er jo fullstendig utslippsfritt. Det er jo hovedsak, all hovedsak vannkraft. Mm. Så er det selvfølgelig litt bruk av gass på sokkelen, og så er det til å... Vi bruker gass på sokkelen til å generere strøm i gasturbiner. Så reverserer alt av elektrifisering av sokkeler og sånt? Ja, vi går inn for, og vi skal av-elektrifisere alle gassinstallasjoner der det er forsvarlig og teknisk mulig. - Vi går, og det er jeg helt klart på, vi går inn for at, altså vi kommer jo ikke til å nekte folk å starte batterifabrikk. Hvis noen har lyst til å starte batterifabrikk, noen finner at det er en, God investering, vel? Det blir som hvilken som helst annen næring. Men det offentlige skal ikke bruke en krone direkte eller indirekte på noe som medfører klimapolitisk kraftsløsing. For det er det det er. I stedet er det klimapolitisk kraftforbruk, men det er klimapolitisk kraftsløsing. Så om det er noen som har lyst til å starte hydrogenproduksjon eller batteriføring, det vil vi komme, men det er ikke statens oppgave, det er ikke skattebetalernes oppgave å funde det. Så det er, hvis dere skulle få typ, hypotetisk sett nok mandater til å faktisk gå inn og gjøre noe med dette her, så ville dere gjøre det for å begrense og stoppe veldig mange røde prosjekter da? Vi kaller det ikke grønne prosjekter. Det var kanskje min ord, da. Ja, det var din ord. Hva burde jeg kalle det? Vidløftige prosjekter. Tilkarringsprosjekter? Tilkarringsprosjekter. Det var bedre. Det er vidløftige tilkarringsprosjekter. Vi går imot egentlig det meste av det klimapolitiske kraftbruket. Det eneste vi ikke er imot, vi er ikke imot elbiler, men vi ser ikke noe grunn... Jeg har jo kommet hit til deg i dag i min elbil. Men det er noe pusse ved at elbiler skal være fritatt for avgifter. Det betyr jo at alle som har bensin og dieselbiler, de sponser jo da meg. Det er feil. Det er feil. Eneste grunnen til at du kjøpte elbil var at du fikk mye bil for pengene. Og noen bombefordeler å ligge litt i fila til høyre. Veldig mange fordeler med å ha elbil, og det er jo rent politikk, men sånn er det bare. Jeg kan ikke drive å kjøpe, altså jeg ville ikke kjøpt elbil av ideologiske årsaker, for det er jo omstrett hvorvidt en elbil er om den er så grønn i utgangspunktet, med alle innsatsfaktorene som går inn i den. Det har jo vært skrevet litt frem og tilbake om det. Men når det gjelder disse enorme kraftslukende aktivitetene, som elektrifisering av sokkelen, det skal stoppes og reverseres i den grad det er mulig. Det blir ingen offentlige penger til batterifabrikker. Det blir ingen offentlige penger til hydrogenproduksjon. Men hvis folk har lyst til å begynne med det, så er det jo helt fritt fram, akkurat som å begynne med en annen eieringsvirksomhet. Så hvis dere blir et støtteparti for Høyre og FRP for eksempel, eller en borgerlig regjering da, som er veldig tydelig på klimamålene på Parisavtalen, hvordan forholder partiet seg til de målene som en borgerlig regjering vil ha til det da? Ja, nå må vi først komme inn på Stortinget først. Men det er lov å tenke i lange bur her. Nei, altså hvis man skulle komme i en posisjon hvor man på en måte skal inngå et samarbeid, så er det jo slik at på en del av disse energipolitiske punktene våre, så er vi i utgangspunktet, altså vi er ikke... Vi er kompromissløse, det vil vi ikke endre på. Men det kan jo være at, det er klart det vil alltid bli en avveining, hva er alternativet? Så vi vil nå prøve i den utstrekning vi kan å få gjennomslag for mest mulig av det vi mener er riktig innenfor energipolitikken. Det er vi veldig klare på. - Det er såpass hårdhet på å være at det skal komme inn på Stortinget og at ting skal gå fort. Det tror jeg bare, hvis man sier det så krystallklart som du gjør det nå, så er det jo en veldig, jeg tror man også, leter jo etter de insentivene og de lovendannene til at hvis jeg stemmer på dette partiet her, og hvis de havner i en posisjon der og mange nok stemmer, så vil dette her bli satt i sving. Her kan vi ikke bruke rasjonelle argumenter. Vi leser rapporter, vi ser på rasjonale argumenter, som ligger bak alle resonemanger og legger sammen to og to. Det er ikke så veldig vanskelig hvis man bare tar seg det bryet. Når det gjelder disse tingene som har med energipolitikk å gjøre, så er vi kompromissløse. For eksempel når det gjelder krafteksport, man kan si at man får tilbake... Får tilbake penger i form av strømstøtte, ja vel, man får tilbake litt, men momsen man betalte på markedspris, den havner i statskassen, det samgjør elavgiften. Hadde det vært slik at man fikk tilbake nøyaktig det man betalte for hver eneste kilowattime over å si det som var snittprisen i alle år, 30 øre, Hadde det vært slik, kunne kraftprisen vært ti kroner. Det hadde ikke spilt noen rolle. Men det er ikke sånn det er. Det er en omfordeling, en skjevfordeling, hvor statskassa sitter igjen med mesterparten. Bedrifter får ikke noe tilbake av det de har brukt over 30 år, for eksempel. Eller det som var prisen i sin tid. Og så har vi jo vært gjennom den leksa før med alle disse bortforklaringene på hvorfor strømprisen er så høy, hvor den ene etter den andre kan bare plukkes fra hverandre. Det har vi jo snakket sammen om her før. Så alt myndigheter, statnett, og andre har kommet med som mulige forklaringer på de høye strømprisene, er jo feil. Det tror jeg folk etter hvert har begynt å innse. Så på et stortingsvalg og på makronasjonalt nivå, så er det det vi har snakket om nå, og det er to år til det valget, og det er jo jævlig mye som kan skje innen den tid, og man kan få veldig... Mye framgang å bare se på andre politiske partier som har dukket opp og dessverre forsvunnt, eller kanskje i noen tilfeller veldig bra til forsvunnet, men mye kan jo skje frem til et stortingsvalg, men det jeg lurer på, og sikkert mange som hører på også, nå har det kommet kommune- og fylkesvalg, hvorfor skal man stemme Industri- og næringspartiet når det kommer til, hva kan dere utrette på et kommunalt og fylkesnivå med politikken deres? Jo, det er klart vi har utviklet og skrevet et partiprogram som er nasjonalt, men vi har også skrevet lokale. Og det vil jo selvfølgelig variere litt fra hvor skoen trykker i de ulike kommunene. Og en ting som vi er opptatt av i Bærum, hvor hvis man ser den veien, så ser man jo... en voldsom, en helt ny by som bygges. Fornebø, tykker du? Ja, Fornebø. Og det er en del fortetning der som vi går imot. Vi mener at nye boligprosjekter i Bærum skal ha minst en parkeringsplass per boendet. - Det er ikke standard nå. - Er det vel nede i 0,4 eller noe sånt nå? - Det er et månedskort på T-banen som kommer om 15 år per boenhet. - Et eller annet sånt. Og hele den fornebubaneprosjektet, det blir jo spennende å se hvordan det ender, om det skal være sånn hvor stasjonene skal ligge, om det blir sånn feedingbusses og jeg vet ikke hva. Men vi har det som krav at nye boligprosjekter i Bærum skal ha minst én parkeringsplass per boenhet. Så går vi inn for en arealpolitikk som er basert på den private egnomsretten. Vi tar utgangspunktet den. Vi ønsker å selvfølgelig bevare småhus- og villa-bebyggelse, men vi ønsker også at man kan få en større utnyttelsesgrad på sin tomt til 24 prosent, som er landsgjennomsnittet. I Bærum har det lagt seg på et lavere nivå, og jeg tror noen ønsker å få det ned på 16 prosent. Så det går vi inn for. Og så er det en ting til som vi går til valg på i Bærum, og det er å redusere den kommunale delen av formueskatten. Hva er forskjellen på den kommunale delen av formueskatt versus den vi fleste kjenner som formueskatten? Hvordan fungerer det der? I dag er formueskatten 1% for ligningsformuer under 20 millioner, og så er den 1,1% over. Den er opppasset fra 0,85 prosent. Men hvis du har utgangspunkt til 1 prosent, så går 0,7 prosent til kommunen, og 0,3 eller 0,4 prosent går til staten. Så vi ønsker å redusere den kommunale delen fra 0,7 til 0,45 i utgangspunktet, i en P imot formue skatt. Kan man ikke bare smelle rett ned i null da? Nei, fordi at alt ... Da forsvinner skole og helse. Ja, da forsvinner skole, ikke sant? Målet er jo å få den ned i null. Det vil si i vårt partiprogram så står det at du skal ha et bundfredrag i formudskatten på 200G, det er ca. 22 millioner, og så skal ingen betale mer enn 6G i formudskatt som er 660 000. Det er fordi at man på det tidspunktet hvor det var skrevet ikke hadde noen klar formening om hvordan skal vi unngå nullskatteutdyring og så videre. Men Men en reduksjon i den kommunale og grunnstatistiske 07-045, det er fordi vi ser ingen grunn til at folk i Bærum skal betale mer formueskatt nå enn det de gjorde under forrige regjering. Dessuten bor, jeg var inne på Finn.no og sjekket ut boliger i Bærum, 482 boliger til salgs i Bærum. Medianprisen var 9 millioner. - Kroner. Og i det øyeblikket, og jeg tror at det var, hvis du tok den øvre halvparten, så lå snittprisen på 13-14 millioner. Og i det øyeblikket du passerer 10 millioner kroner for en bolig, så baler jo den der trappetrinsformen i skatten, eller skattegrunnlaget blir jo da vesentlig høyere. Det blir jo da tre ganger så høyt bortom ått. Du betaler... Du kan si 25% av verdien under 10 millioner, det er grunnlag for formeskatten. Har du en verdi over 10 millioner, så er det 70% av det som er grunnlag for formeskatten. Vi mener at det er helt feil at selv om vi bor i et pressområde nært Oslo, og det gjelder jo for så vidt alle andre presseområder rundt byer som Bergen, Stavanger, Trondheim og så videre, så jeg ser ikke noe grunn til at folk skal betale mer i skatt for det de bor i et presseområde som har drevet prisen opp, og ikke minst når du har en regjering som driver med en politikk som svekker kronen Det er jo noe som kompenserer for det. Det er jo det at verdien på andre ting stiger, mens bunnfradragene ligger flott. Sånn at vi ser ikke noen grunn til at folk skal betale mer i form av skatte enn de gjorde før. Vi ser heller ikke grunn til at bærens politikere skal få mer penger å rutte med. Bærum som er en høyere kommune skal få mer penger å rutte med bare fordi at regjeringen har skrudd opp satsene og skattegrunnlaget. Kommunen har jo andre inntekter også, så det er viktig for oss, et viktig punkt. Når det gjelder energi så har vi jo snakket om dette her, at nybygg skal ha alternative løsninger til oppvarming og ikke bare strøm. Det handler ikke bare om kostnader, men det handler om forsyningssikkerhet, det høyende beredskapen, ikke minst. Hva skjer hvis griddet blir ødelagt? Hvis Putin eller noen andre finner ut at de skal ødelegge griddet i Norge, så sitter det her i januar uten strøm. Hva skal vi gjøre da? Og så er det en ting som er viktig. I Bærum er man veldig opptatt av ordet klimaklok. Altså, klimaklok går i en... Jeg har ikke sett dette. Er det et nytt 2023-ord, eller? Klimaklok? Klimaklok, bare google klimaklok. 6300 treff. Ja, her står det i Bærum kommune, klimaklok kommune. Ja, ja da. Det er helt greit å være klimaklok, men jeg synes det er bedre å være klok enn klimaklok. Vi ønsker at hvis det kommer til å stille krav om alle klimatiltak i Bærum, da skal det fremvise en konkret og målbar utslippsgevinst som vurderes opp mot kostnadene og ulempene. Tilskudd til å bygge sykkelparkering. Er ikke dette noe som Are Søberg har skrevet om? Sånne sykkelhoteller og alt. Det er veldig sånn... Det er sånn du får en følelse av at Litt sånn, husker du under pandemien, at alle bedrifter måtte ha en sjekkliste, hva har du gjort for å begrense smitten i din bedrift? Så er det sånn, vi må bare finne på noen tiltak. Det er litt sånn, det er sykkel, det kommer alltid opp masse. Det er en hel drøss av sånne tiltak. Og vi kommer til å gå inn for et krav om at alle kommunens klimatiltak skal kunne fremvise en konkret og målbar utslippsgevinst som vurderes opp mot kostnadene og ulempene. Ellers så skal de forkastes. Det er noe som vi går tilbake på. Vi kommer til å prioritere, når det gjelder kommunale tjenester, så er INP sitt mål at kommunen skal prioritere tjenester framfor restriksjoner Og kostnader som ikke kan måles. Men nå blir det veldig mye Bærum her, så la oss gå litt ut igjen for alle de som hører på, som trolig ikke kommer fra Bærum. Det er et par av de også etter hvert. Hei til dere, som bor utenfor Bærum. Det vi snakket om i sted, hva med byråkratiet? For det er noe man kan gjøre på et kommun- og fylkesvalg, er det ikke det? Altså forslanka... kommune- og fylkesansatte, og jeg blir litt usikker på hva som er organisert av staten og hva som er organisert av kommune- og fylkesansatte, men det må jo være nok av ting å kunne ta tak i der og lage en mindre offentlig sektor gjennom dette valget, eller? Absolutt. På kommunalt nivå, det gjelder som på staten, det er antagelig mye enklere å begynne i kommunen. Så dette her er egentlig det store sløsevalget, egentlig, kan bli fylkesansatte, på sett og vis? Altså mot sløsevalget. Og jeg har sendt noen forespørsler til Bergen kommune som jeg ikke har fått svar på enda. Jeg ønsker å vite hvor mange ansatte i kommunen, hvor mange årsverk bruker kommunen på det og det og det. Og i forhold til hvor mange årsverk kommunen har. Sånn at - Kommunegården er ikke helt ferdig opp hos dem, de har ikke fått felt over alle kontorene. - Kommunegården er et kapittel for seg selv, for eksempel hadde de en gravemaskin gående og den skulle være elektrisk, så gikk den tom for strøm og da var det like greit å plassere en dieselaggregat som forsynte den gravemaskinen med strøm. Sånne ting som det. - Du må jobbe med dette, for å forholde seg til disse tingene. Vi må sende en liten tanke til dette. - Energieffektiviteten i et betidslager som lever strøm til en gravmaskin. Det er masse sånne ting. Bare fordi man skal være klimaklok gjør man noe som medfører motsatt resultat av det man har. hadde tenkt. Så det handler egentlig om at vi ønsker å være kloke, og det kan godt være at mye klokskap medfører at man også er klimaklok, men man må være klok først før man begynner å bli klimaklok. Så du kan si på partiets vegne at hvis du stemmer på INP, så skal dere også gå inn for å slanke den offentlige sektoren i den kommunen du bor i? Se på hvor mange som jobber der i forhold til andre kommuner. Det er mulig å kjøre en elmøsk der og se hvem som faktisk jobber. Ja, men husk det jeg sa innledningsvis. Skille mellom operativt ansatte og administrativt ansatte. Det som vi ønsker å gjøre i Beiren kommune, det er faktisk å... Vi ønsker å satse på personalboliger til operativt ansatte i Bærums kommune, i lærekrefter, helsepersonell, et cetera. Fordi, og det har man jo, i hvert fall jeg opplevd, og andre opplevd også, gode lærere har ikke råd til å bo i Bærum. Enten så må de reise langt, eller så finner du ut at nei. Jeg kan flytte til annet sted. Det har jeg opplevd med et av mine barn, med eget god matleirer som han og kona, begge var lærere, flyttet tilbake til Hamar. Kunne bo for under halvparten av utgiftene som har bodd i Bærum. Så vi ønsker å legge til rette for at vi ivaretar alle operative kommunale tjenester. Det kommer vi faktisk til å satse på. Men vi er helt sikre på at det går an å gjøre noe med administrasjon og hvordan Bæren kommune er organisert, og ikke minst Jeg er veldig nysgjerrig på hvor mange årsverk bruker Bærum på å være såkalt klimaklok, og hva er måloppnåelsen? Har de noen måloppnåelse, eller har de bare de stillingene for at det skal se fint ut? Jeg tror det er masse å gripe fatt i, og da er man jo tilbake til der med hensyn til velferdsstatens utvidet betydning. Ja. Jeg tenkte litt sånn her, nå er det like før Google og YouTube og alt som ringer meg her og sier at nå må du merke episoden som en sponserepisode med politisk innhold her. Vi kan gå fra partiprogrammet, så kan vi bare pense inn på det innimellom, og så kanskje vi skulle hoppe inn på noe som vi har tørt seg innom flere ganger nå, bare bytte litt tema her, til den norske valutaen, den norske kronen, den har vi jo... tisa litt gjennom i forskjellige deler av samtalen så langt. Dette er noe vi sikkert også pratet om tidligere, men som er veldig relevant til alt vi har snakket om nå. Kunne du gi oss dine betraktninger, dine tanker på hva er det som skjer med den norske kronen? Hvorfor er den så svak? Er det dårlig politikk ene og alene? Eller hva er ditt syn på dette her? Jeg sitter ikke på noen fasitsvar, men kronen har svekket seg systematisk siden 2013. Det kan man lese av Ollefondets kvartalsrapporter, hvor de viser utviklingen av verdien på Ollefondet, hvor mye er tilførsel, hvor mye er avkastning, og hvor mye skyldes kronesvekkelse. Kronesvekkelsen begynte å bli tonangiven i 2013, økte gjennom Solberg-regjeringen og har nå akselerert under større regjeringen. Ved forrige korsvei utgjør det, altså ved årslutt, jeg har ikke sett førstekvartalsrapporten, jeg har ikke kommet til den, men ved årslutt utgjør kronesvekkelsen hele 20 prosent av fondets verdi. Ta den en gang til. Oljefondet er investert i utlandet. Da er det investert i valuta som dollar, euro, yen, punn og så videre. Alt annet likt, hvis kronen svekker seg mot disse valutene, så vil jo fondets verdi i kroner øke. Nå er det slik at hver femte krone i verdi på oljefondet Det skyldes svekkelse i kroner. Det var ved forrige korsvei, og jeg tror det har forverret seg betraktelig gjennom første kvartal. Hvis man går inn i holdefondets rapport, så ser man utviklingen siden start, og så ser man hvor mye er det som er innskudd, hvor mye som er reell avkastning i den basketen av valuta som de investerer i, og hvor mye skyldes at kronen faktisk har svekket seg. Det vil si når man oppgir fondet i kroner, for det er det man gjør. Og da er det sånn at hver femte krone, 20 prosent av oljefondets verdi, skyldes jo svekket krone. For det første, så kan man ta handlingsregelen. Handlingsregelen som sier og regulerer, en veldig fornuftig regel innført av Jens Stoltenberg, så det har hun gjort til han. Den regulerer hvor mye en regjering kan bruke av oljefondet. Det er opp til 3 prosent. Men det er klart at når 20% av fondene skyldes en kronesvekkelse, så blir det jo litt sånn at, og i det tilfellet at hvis dårlig politikk medfører kronesvekkelse, så kan du si at handlingsrommet innenfor handlingsregelen Det øker jo dårligere politikken er. Ergo så premierer regjeringen seg selv med å føre dårlig politikk. For da får de større handlingsrom gjennom handlingsreglene. That goes without saying. Så kan man diskutere hva er det som gjør at kronen svekker seg? Kronen har ikke bare svekket seg mot disse store internasjonale valutene. For da kunne man jo sagt at ok, i litt urolig tid vi har vært gjennom korona, det har vært krig i Ukraina, der... Vi har hatt en energikrise som har utløst prisvekst generelt. I slike tider blir det litt sånn flight to quality. De internasjonale pengemarkedet eller finansmarkedet trekker seg mot det de mener er sikrere valuta, sikrere papirer. Kanskje man kjøper... Hvis man var investert i Equinor, så selger man Equinor, så kjøper man Exxon i stedet for, for eksempel. Det heter flight to quality. Men den norske kronen har svekket seg ikke bare mot de store internasjonale valutene, den har svekket seg mot svenske kroner, den har svekket seg mot danske kroner, den har svekket seg mot Sveitseprang, den har svekket seg mot Singapore dollar, den har til og med svekket seg mot somalisk skilling. Du er den. Så det er et eller annet som ikke fungerer. Jeg er ikke noen samfunnsøkonom og har studert denne delen av makroøkonomien veldig spesielt, men det er noe som sier meg at tilliten til norsk økonomi den svekker seg. Og det er da økonomi og finanspolitikken som setter utenifra at disse prosjektene som settes i gang, ikke spesielt lønnsomme havvinnprosjekter, grønne prosjekter, man ser ikke det langsiktige gevinsten av det, og da blir man skeptisk til hvordan dette skal bære videre. Hvorfor er, nå var det litt urolig på børsen i går, og i dag fortsatt, men hvorfor er Exxon Mobile, hvorfor er de blir som bare noen få prosent unna all time high notering. Mens Equinor er 25 prosent under all time high. I løpet av siste året har de to aksjene gått i motsatt retning i dollar. I dollar. De produserer samme produkt, samme varesortiment, litt forskjellig eksponering. Det kan være effekter av at Norge har grenser mot Russland, internasjonal kapitalmarked. Det er et større risiko i Norge enn det er i USA. Det er veldig mange faktorer som er med på å bestemme hvorvidt noe skal være priset slik eller slik. Men jeg synes det illustrerer noe ganske dramatisk ved at Equinor er ned 25% fra toppen, mens Exxon er på all time high. Det er veldig illustrerende. Tallene staler, men hva ligger bak det da? Hvis det ikke skyldes likviditet, for det kan det jo ikke gjøre, for vi har jo svektet oss mot alle valutene, da handler det om den økonomiske politikken som føres i landet. Ekstremeksempelet, jeg har jo noe lest om i avisen, den kollapsen i økonomien i Zimbabwe, som var i sin tid en av Afrikas mest blomstrende økonomier, Der er det null tillit til sentralbanken. Valuta har ikke vært noe, så det er hyperinflasjon. Det samme ser vi i Venezuela. Elendig politikk. Folk har ikke noe tillit til økonomien. Jeg vil ikke sammenligne Norge med Zimbabwe og Venezuela, men det er et ekstremt eksempel på hvordan totalsvikt i tilliten går utover valutaen. Men det er klart, når vi i Norge... og sysselsetter så mange mennesker som saksbehandler offentlig sektor, og de bruker så mye penger. Vi har det største offentlige besøttet per innbygger i OECD-landet, og det bare øker på. Nå skal vi sette i gang med store industrielle prosjekter som er avhengig av offentlige penger. Det gjelder innenfor det klimapolitiske kraftforbruket og ikke minst innenfor havvinn. Samtidig som vi kanselerer 26. konsertsjonsrunde. Det er klart at hvor interessant er det da å investere i Norge og i tillegg så skrur det til skattepolitikken som gjør at veldig mange formuene reiser ut av landet. Det er ikke slik at det er bare milliardærer som fyker lenger, det er folk som er formuende. De sitter bare til penger der, så forsvinner noen skatteinntekter, så blir det tenkt at vi har andre inntekter. Hvor kommer inntektene fra? De kommer fra krafteksport eller selvfølgelig olje- og gasseksport. Det de ikke tenker over er den hjerneflykten. - Og risikovillighetsflikten. - Ja, det er noen ganger slik at de som har, jeg snakker ikke om arvinger som er redde for pengene sine og flykter ut, men jeg snakker om alle de som har satset å lykkes. Og så kan man jo si at det var jo bare flaks. Det er jo ikke flaks. Det er noen som lykkes fordi de er dyktige, og de trenger ikke nødvendigvis ha master i økonomi som er til grunn for det. Det er mange eksempler på at det ikke er tilfelle. Ofte tvert imot. At de som har alt for høy utdannelse, de blir alt for risikoavherslet, tør ikke å satse, og er ofte ikke nødvendigvis så klarsynt. Men poenget er at veldig mange av disse menneskene som nå har flyttet til Sveits, de har startet sine egne bedrifter og noen av dem var framme på debatten og forklarte at de har ikke cash tilgjengelig til å skulle betale en form i skatten. Det som var så morsomt var at hun, Kari Elisabeth Kaske fra SV, som ikke ville forholde seg til det regnestykket, hva som ville skjedd hvis et tilsvarende fond skulle vært drevet av en privatperson, eller eid av en privatperson. Men det hun svarte til disse to gjestene som var i studio, hun sa da, ja, men da kan dere bare selge da. Og så selger de aksjer, ikke sant? Ja, de selger aksjer. Ja, men det er jo det alle gjør. De selger jo aksjer, og så flytter de. Og når du selger aksjer i Norge, så selger du først aksjen, og så veksler du om en annen valuta, og så selger du kronen også. Sånn er det jo. Hun var jo egentlig ganske, selv om hun ikke, innledningsvis, gikk god for det regnestykket som Finansavisen hadde presentert. som da Fredrik Solvann gjenga, så var han jo da et forbilledlig eksempel på å mette opp det regnstykket ved å anbefale dem å selge. Så det er jo sånn blitt sånn i dag at en bedriftsseier av den typen, de må jo for hver krone de skal betale i formueskatt, så må de ta ut 1,60 kr i utbytte for å betale utbytteskatt på det utbytte de må ta ut for å betale formueskatten. Og som han ene nevnte, var han ikke nødvendigvis ene eier i disse bedriftene. Så det betydde at da må jo, i henhold til aksjeloven, så må jo alle få det samme utbyttet i henhold til eierskap. Og det vil jo da tappe bedriften for midler som alternativt kan være brukt på investeringer. Og hvis investeringsuniverset snedres mer og mer inn, og innrettet mot, hva skal vi si, næringer som kanskje ikke er lønnsomme, så blir jo Norge stadig mindre interessant. Færre som gidder å lage bedrifter og ta sjanser, det er færre til å spytte inn penger i de få prosjektene og de grunndærene som setter i gang med ting, og det blir en slags, hva heter det da? Spiraleffekt, eller hva heter det for noe? Du kan jo tenke deg, hvis noen i dag driver et firma som er privat, ikke børsnotert, et vellykket firma, sier at Si at bokført egenkapital i det firmaet er 10 millioner kroner, men at lønnsomheten, altså si selskapet har vokst og har la seg i en bunnlinje på 10 millioner, men at den egenkapitalen som er der, den er bare 10 millioner. Ok, de 10 millionene er da grunnlaget for beregning av formueskatten til eierne. Men si at dette firmaet da, ser en mulighet til å enten kjøpe noe, eller at de blir kjøpt, at det slår seg sammen med noe annet, eller eventuelt at det børsnoteres for reisekapital til videre prosjekter. Da vil ikke formuesverdien lenger være 10 millioner, da vil den kanskje være 100 millioner. Og da skal den eieren, den må da ut med liksom da blir formueskatten tidoblet. Det er ikke sikkert at det regnstykket går opp. Hele poenget med å for eksempel børsnotere et selskap eller gjøre en eller annen finansiell transaksjon, strategisk transaksjon, handler om at man ønsker å utvikle bedriften. Det er ikke for å ta penger i utbytte for å betale formueskatt. Det er noe som er helt rivruskende feil. Denne voldsomme forskjellen på utbyttebeskattning og vanlig kapitalbeskattning, altså utbytteskatt på 37,84 % og vanlig kapitalbeskattning på 22 %, det gjør at oppstartbedrifter, med mindre de er i den riktige næringen og får subsidier av staten eller Innovation Norge eller forskningsrådet, men at det er seriøst bedrift som har en forretning til det, så vil jo den bedriften veldig fort havne i en situasjon der eieren vil bli kvalt av formueskatten. Den store forskjellen på utbytteskatt og kapitalbeskattning gjør jo at bedrifter som har en god kontantstrøm, for eksempel et åldersselskap som har en god etablert produksjon, god kontantstrøm, hvordan skal de finansiere seg? Jo, de vil jo selvfølgelig gå og finansiere seg i obligasjonsmarkedet, framfor aksjemarkedet, fordi for investor vil renten på obligasjonen bare være 22%, mens for en aksjinvestor vil utbytte bli beskattet med 37,84%. Det vil være lettere for den etablerte bedriften med den etablerte kontantstrømmen å forholde seg til til kapitalmarkedet ved at du får fradrag for rentetiftene. Men poenget da, det vil jo sementere etablert industri. Det vil virke, sånn som systemene er nå, så virker det veldig hemmende for nyskapning. Sånn som vi i Industri- og næringspartiet, hvis jeg får lov til å nevne det, vi er jo for utvikling og ikke nedlegging. De er for utvikling, ikke avvikling. Hva vil dere ha gjort da, hvis dere kommer i en støtteposisjon? Vi ville sett på at kombinasjonen av den voldsomme forskjellen på kapitalbeskattning, utbyttbeskattning og formueskatt, det er rett og slett gift for næringslivet. Det ville vi grepet fattig med en gang. Det sier seg nesten selv. Hva er det med formueskatten? og den her strømmen av de her som har flyttet til Schweiz. Ville ikke det her også skjedd under ærna? Har det forandret seg så mye fra større til ærna? Ja, jeg tror det gikk over en grense. Da Jens Stoltenberg, han er samfunnsøkonom, han forstår disse tingene. Det virker på meg som han visste akkurat hvor grensen var på ulike ting. Hvor er smerteterskelen? Ikke gå over den, for da går det galt. Erna Solbergs regjering innførte dette oppjusteringsvedtaket for formuebeskattning, for å kunne senke bedriftsbeskattningen, kapitalbeskattningen. Det var... har vist seg ettertid å være ganske uklokt. Det vil si de økte oppjusteringsfaktoren, og så senket de bedriftsbeskattningen. Men det de kanskje ikke tenkte over, er at for hver gang de økte utbytteskatten, så økte de kostnadene indirekte for formueskatten, for da måtte du ta ut mer og mer utbytte for å betale den samme formueskatten. Det som har skjedd med større regjeringen, er at de har... økt utbytteskatten enda mer fra 31,68% til 37,84%. Det er ganske mye. Og så har de i tillegg økt skattesatsen på formueskatt fra 0,85 til 1%, hendelses 1,1%. Og så har de i tillegg økt skattegrunnlaget, som denne prosenten beregnes på basis av Så det er en voldsom skatteskjerpelse, og det betyr at større regjeringen, den passer til den smertegrensen. Og det er helt tydelig. Det er ikke bare de 40 milliardærene som har flyttet til Schweiz. Det er snakken om flere hundre mennesker som har flyttet ut av landet Schweiz, eller Spania, eller Sverige, eller andre steder. Og jeg vil legge til en ting med formueskatten. Det er jo det at den er jo ekstremt skjev. Du blir beskattet formue av din bolig. Og i noen kommuner er det jo så gale at de har innført boligskatt, eller egnomskatt, på toppen av det hele. Mm. for å finansiere ting som ble noe helt annet enn det som de sa. Det kan vi godt komme tilbake til i Oslo og alt annet. Og så beskattes det innskudd, aksjer, publikasjoner, etc. Men tenk på alt det som ikke er med i formueskatten. Pensionskonti, for eksempel. Pensionskonti er ikke med i formueskatten helt enkelt. Folk har jo forskjellige veier til mål. Da er det slik at sitter du i en offentlig virksomhet, statlig virksomhet eller delstatlig og har en veldig bra pensjonsordning, det er veldig bra det, men du betaler ikke fem øre i formueskatt for det. Andre mennesker som må spare ved siden av, de betales formueskatt av noe som er deres pensjonspenger. Da er det sånn at du har et fradrag på 1,7 millioner. Den forsvinner jo bare ved boligen din. Sånn at å være med kunst, la oss si du sitter med masse penger, så kan du kjøpe kunstverk. Det er ikke enstak for formutsbeskatning. - Men er det motargumentet at privat sektor kan, de som legger opp penger til alderdom, de kan ta ut disse pengene og bruke dem, de har mer fleksibilitet og tilgang på pengene enn det offentlige sektoret har, at det låses inn i pensjoner? - Nei, det er jo sånn at du har jo i privat sektor også pensjonskompeti, men det er jo ofte innskuddspaserte pensjoner. Og de pensjonskontoene inneholder jo ikke noe mer enn det som er innskuddende. Mens for eksempel i offentlig sektor så er det jo ytelsesbaserte pensjoner, og verdien på de kontoene, de er For det første er det ikke beregnet, men det er lett å beregne det. Aktuar-messig kan du beregne det. Hvilket som helst forsikringsselskap kan beregne hva den ytelseskontoen er verdt. La oss si man i offentlig sektor har blitt trukket 2 % av lønnen hele livet, så går du av med pensjon, så får du 66 % av lønnen din i pensjon til du dør. Litt avhengig av hvor lenge du lever, så vil jo den pensjonskontoen ha en verdi for hvert år, og det kan aktuarbelegnes. Det er jo fritatt for, og det er en stor verdi. En stor verdi. Det er veldig populært å skattlegge fordelene av det ene og det andre nå, i hvert fall forslagsmessig. Derfor er akkurat dette med formueskatten, inntekt er inntekt, eller overskudd er lett å måle. Det er slik, det blir overskuddet, der har vi en sats. Men poenget med formueskatten er at den blir veldig selektiv og skjefordelt. Den rammer noen hardt og andre ikke. Det er feil. Vi er også, INP er selvfølgelig imot boligskatt. Boligskatt er et onde. Det finnes mange samfunnsøkonomer som synes at det er et bra skatteobjekt. Skal du skatte ... Først har du kjøpt boligen for beskattede penger, du bor i den. Det er liksom ditt hjem. Skal du bli skattet på å bo der? Hvorfor det? Hva er rasjonalen med det? Er det for at man har mangel på andre ideer? Dokumentavgiftene, ikke sant? Ikke minst, du har betalt dokumentavgift for å kjøpe den boligen. Det var den største bullshit-avgiften vi har allerede. fra gammelt er. Hva er egentlig hensikten, funksjonen med, er det offentlig kostnad av at du flytter? Antagelig var det vel knyttet opp mot at, jeg tenkte lenge før datamaskinen var funnet opp, så hadde man vel en, da skulle jo ting lyses, og det skulle inn i grunnboka, kanskje det var skrevet til og med med penn, og så var det solnskriveren som skulle gjøre dette her, og så videre. Så tenkte man at boliger er jo sånn, bolig er bolig, liksom, og så har ting blitt veldig annerledes, ikke minst rundt i området her, i løpet av de siste 50 årene. Og så blir bolig en veldig sånn kostnads, altså en stor kostnad å anskaffe seg, og så får du altså 2,5% på toppen av det. Så kjøper du bolig i Bæren som går ut med nesten 250 000 kroner i dokumentavgift. Jeg tror det er en rådende stemning ute blant folk flest, at hva er det som skjer i så stor tempo nå, at med tanke på ... Alt bortsett fra ens egen inntekt og lønn ser ut å stige kraftig i form av skatter, prisen i butikken, strømpriser, du blir avgiftslagt. Jeg fikk fartspot her om dagen, jeg kjørte i 72 i 60-sone. Og det er 5000 spenn. Den debatten kan man jo ta en annerledes på. Det er jo sånn, vi tar det med mobiltelefon, det er sånn 10 000 kroner i bilen nå, mens folk som har en Tesla, de kan man sitte og trykke på den skjermen så mye de vil. Men det er jo sånn generelle oppfatning at... på maklerne var at alt ser ut til å stige kostnader, priser, alt i samfunnet. Og det er bare en sånn trend at, og så inflasjon til og med også, som er den skjulte skatten, at pengene dine og inntektene dine og alt blir mindre verdt. At det bare er en følelse at det pengene dras mer og mer ut av lommeboken din, sentraliseres og skal jevnes ut til... Det er et stort... Inflasjon, det drar normalt sett over tid eiendomspriser opp. Inflasjon øker renten på lånet du har på eiendommen, men det pusser er at bundfradraget på den formeskatten du skal betale, den inflaterer du ikke. Mhm. Den burde vært inflatert hele veien, men det er den ikke. Vi setter den opp i rykken opp, men enten burde man bare fjerne formueskatten helt, for det blir så skjevt. Ellers burde man innføre et bunnfradrag som gjør at du er nøytralisert i forhold til de som sitter med superfete pensjonsordninger. Jeg forstår ikke grunnen til at vanlige småsparere som har liksom tatt vare på pengene sine og ikke har betalt med gjelden sine, så sitter de og betaler formueskatt, og så har du for eksempel Rune Bjerke eller Elda Skjetre eller Fredrik Bakså som sitter på superfete pensjoner og betaler ikke fem øre i formueskatt av den som egentlig er prinsippet den samme kapitalen. Det er noe helt feil med det. Så det burde du bare kutte ut med en gang. Provenymessig har det ikke noe særlig å si. Det er selvfølgelig en veldig symbolpolitisk sak for venstresiden i Arbeiderpartiet, for SV, for MDG og Rødt og så videre. Men Og Senterpartiet gir bare blaffen, for de mener at alle som bor i pressområdet burde betale nærmest straff for å bo der, fordi alle bor oppe på bøgda. Det er mye rare motiver antagelig. Det er vanskelig for politikerne å forklare. Det er rasjonalet bak at vi har så enormt store inntekter, fra energi de siste årene til oljeinntekter og strømeksport og alt mulig sånt, men likevel må skattene opp. Hva er det? Jeg tror det er godt å høre en politiker som faktisk kan forklare dette til en vanlig borger. Hva er det som får? Hvorfor må skattene opp i tider hvor staten får rekordhøye inntekter? Jo, de må jo opp, for de skal jo lønne alle disse menneskene som sitter i offentlig sektor. Apropos tilbake til det velferd, hva er velferd? Det velferdsbegrepet, man tenker på velferdsstat, så tenker man først, viktigste velferd man har er at man har en inntekt, at man klarer seg selv. Så har man andre offentlige velferder som er helse, skole, sykehjem, politi, brandvesen, en del operative ting som gjør at du har et samfunn. Så har du infrastruktur, veier og den slags. Men velferdsbegrepet nå er utvidet til å sysselsette en hel haug med mennesker som driver med ting som egentlig, jeg tror de fleste i Norge ville stille spørsmålstegn ved. Hva er velferden egentlig? ved at man reiser til Glasgow og deler ut 15 milliarder kroner i IPCC. Er det velferd? Det er noe du bare tar seg råd til. Er det velferd at det skal brukes 1,7 millioner kroner per ansatt i NRK? Er det velferd å sponse næringer som driver nærmest med kanselering av motstemmer Jeg tenker på hele fornybar næringen, for fornybar Norge for eksempel, hvor da har han bare... Paul? Bård Stendal, som er direktør for analys og samfunn. Han sitter jo hele dagen og driver masse propaganda på Twitter, og hvis han blir motsatt, så blokkerer han deg på Twitter. Er han blokkert der? Ja, han blokkerte meg på både Facebook og Twitter. Hva er det han sitter og gjør? Han sitter og ... Det siste han kom med var at han mente at all skepsis til vindkraft, det har paralleller tilbake til, det har forbindelser tilbake til sånn active measures som russerne drev med på 50-tallet for påvirkningsarbeid. Så han mente jo det at De som egentlig er skeptisk til vindkraft og dette klimapolitiske kraftforbruket, de er egentlig sponset av Putin. Dette sitter han, der han tilsvarende informasjonsdirektør i Fornybar Norge, representerer hele den der tilkarringsindustrien. Det er ikke bare den, det er også kraftprodusenter i Norge, men hele tilkarringsindustrien er da med i hans organisasjon. Der sitter han og lirer av seg påstander om at kritikerne mot dette her, de må jo være sponset av Putin. Da har de jo, da må jeg klikke for fyren. Dette var jeg begynt å spørre om hun der, Oslo Haga, stiller seg bak dette her. Det har jeg ikke hørt noen spørre om henne om. Hun er kanskje enig da. Han sitter som en tilkarringsagent. Og da også med det som er litt sånn Typisk for dette er at det er mennesker som sitter og jobber på innsiden her, som har null såkalt skin in the game, null nedsider ved det ene og det andre, og sitter som tilkarringsagenter, og sitter og blokker diskusjoner, påvirker mediene, og dette her er hverdagen. Helt korrekt, sånn er det. Dette her er ikke bare begrepet til fornybar Norge, men også alt av Norge. PR, kommunikasjonsbransjen og hele pakka. Jeg leste en bok for ikke så lenge siden som heter Vår mann i Washington. Skrevet av Hans Haug. Jeg vet ikke hvor godt kjent den boken er, men den av Hans Haug, hans studivenn fra MIT, Thomas Massey, ble valgt inn til kongressen i 2013. Og... Nei, det var 2014. 2012 var det kanskje. Ja. Poenget er at denne boken gir et veldig godt innblikk i hvordan byråkratiet er blitt fullstendig korrumpert av lobbyistene. Og hvordan de føderale pengestrømmene, de er det viktig å posisjonere seg overfor. Det blir en trekantforhold mellom lobbyisten som representerer en eller annen sterk interesse, det kan være det militære industrielle komplekset, det kan være farmaindustrien eller næringsmiddelindustrien og hva det skal være, og den aktuelle representant og partiledelsen. Når man har lest den boken så skjønner man at dette er bare et korrupsjonssattesystem. Jeg tror ikke man skal være så naiv og tro at ikke noe av det tilsvarende, jeg har ingen tro på at det foregår i samme omfang i Norge, men det er tendenser av det. Hvor PR-byråene, la oss si First House, hvordan påvirkningsarbeidet går, altså gi meg den, så får du den, og så videre. Det er litt sånn, Hvordan det foregår i Norge har jeg ikke fullstendig oversikt over, men det er puss i hvordan enkelte avgjørelser gjøres. Alt er jo ikke heståndel. Hva var grunnen til at tidligere olje- og energiminister Tor Lien gikk så inn for disse kablene? Han ville ha strømprisene opp for at det skulle være lønnsomt å drive med vindkraft i Norge. Da var det allerede dedikert penger, indirekte via de grønne søfikatene som gjorde utbygging av vindkraft i Norge. Hvilken motiv har en politiker til å begynne å ha meninger om hva slags markedspris det skal være på et eller annet produkt? Det er jo veldig pussig. Hva slags mekanismer er det som fungerer bak? Var han bare dum, eller var det noe mer? Eller var det en ideologi? Det kan alle tenke med. Så det er... - Det er en stor forskjell, det kalles gjerne interesseorganisasjoner, det er vel ofte det de kaller seg selv, men jeg vil bare kalle en spade for en spade og si at det er stort sett lobbyorganisasjoner. Selv om de ikke liker å bli kalt det, men ta for eksempel, jeg så vel at det var kjernekraft, her er litt forskjellen også på disse interesseorganisasjonene, ta Kjernekraft Norge AS, er jo, Alt det de gjør av sitt påverkningsarbeid kommer vel da fra private hender og private penger, i motsetning til fornybar Norge. Da sitter det da forskjellen. Kjernekraft Norge velger å bruke sine PR-kommunikasjonsrådgiver til å skrive artikler for seg, og så videre. Så gjør de det på... Egne budsjetter, hvis du nok har sett de tingene, så skriver de veldig mye selv, har jeg på følelsen av. Jonny Hestammer og Sønny Marose og disse. All håndør for arbeidet deres. Men Fornybar Norge ble jo ferska i at det var vel en kronikk som var sendt til åtte, ni aviser, hvor forskjellige forfatter, hvor de surret med hvem som egentlig var forfatteren av saken, som det er helt åpenbart. Her er det noe PR-selskapet. Men forskjellen er jo at Fornybar Norge bruker jo da sin tilkarringsregjering til å finansiere disse PR-rådgiverne til å bruke offentlige penger for å påvirke det offentlige til å sette i gang. Dette her er jo en sinnssyk suppe. Lobbyvirksomhet er ikke nødvendigvis negativt. Lobbyvirksomhet bidrar til å opplyse, du kan kalle det all form for opplysning av politikere, politikere, utenifra er jo en form for lobbyvirksomhet. Alt utover det som politikerne selv har tenkt ut eller lest seg opp til. Og det er ikke nødvendigvis negativt. Det er jo en del av informasjonsutvekslingen som trolig fører til et bedre samfunn. Men så må det jo være en viss kritisk sans oppi dette her. Og det vil jo alltid være en viss grad av egeninteresser Men det som er den store forskjellen på Norsk Kjernkraft AS, og sånn som du sier lobbyvirksomhet i regi av Energi Norge, det er at... Fornybar Norge, heter det. Det er at, som du sa, det er Trond Moen som står bak Norsk Kjernkraft AS, det er en privat initiativ. Det er en privat initiativ. Mens Fornybar Norge representerer veldig mye offentlige interesser. Det blir litt sånn som i USA, en av de største, mest aktive lobbyistene i USA er jo liksom det militære industrielle kompleks. Ok, det består av alt militær industri i USA, men alt kommer jo via Pentagon. Så der Jeg synes at når statlige offentlige virksomheter driver lobbyvirksomhet for seg selv inn mot politikerne, da er det noe som begynner å skurre hos meg. De er i utgangspunktet prisgitt hva politikerne sier. Det er for så vidt alle, men det er et annet utgangspunkt enn hvis du kommer som en privat aktør og sier at vi tror på kjernekraft på grunn av sånn og sånn og sånn og sånn. Vi mener at det kan la seg realisere innenfor sånn og sånn tid, to til fire år for eksempel, som det norske kjernkraft opererer med. De mener at det som da Energi- og Miljøkomiteen har valgt å gå imot, innstille imot, av grunner som at det ikke rekker innen 2030, men det går for havvinn som heller ikke blir noe innen 2030, Der kan man jo, i hvert fall ifølge Norsk Kjernekraft, så kan man bygge, altså de løsninger som er tilgjengelige, Hitachi og Rolls-Royce, så kan man jo bygge kjernekraft til å ta en to til fire år. Men så tar det vel en syv-åtte år før de får satt spaden i jorden, og de syv-åtte årene, de er jo bestemt av politikere. Den ledetiden fra du på en måte sier at du De satser på et prosjekt, men det tar 7-8 år før vi satser på den i jorden, og når vi endelig får gjort det, så tar det 2-4 år. Men det er politikerne som bestemmer den første fasen, hvor lang tid den skal ta. Og si da at vi kan ikke velge kjernekraft, fordi det rekker ikke fram i tide til 2030-fasen. - Å nei, men kanskje man kunne gjøre noe med de 78 årene som går før man får sånn spaden i jorden. Så rekker man 20-30 hvis det er det man gjør. Som du sa, de positive sidene med lobbyvirksomhet, det demokratiske problemet er jo hvem påvirker hvem, og hva er bindingene her, og at det der finnes ikke noe transparans, eller hva det heter. Noen har etterlyst et lobbyregister, så vi kan se hvilke politikere er som har møte med hvilke lobbyorganisasjoner, og så videre. Det er vel mye av det som, jeg tror kanskje det er mye av kjernet til at folk Forfattelig stoler jeg ikke på politikere lenger. Man burde definitivt ha tatt et lobbyregister, og så burde man hatt en offisiell liste over hva den enkelte stortingsrepresentanten stemte på av beslutninger som fattes i Stortinget. Så vil jeg gjøre, ok, så må jeg gå tilbake og si, ok, det var en beslutning. Hvilke representanter var det som stemte ja eller nei til det forslaget? Alt sånt burde jo være tilgjengelig informasjon. lett å finne frem til. Også kan noen kanskje hevde at ja, det er jo offisielt tilgjengelig informasjon, men det er kanskje på et sånt format at du gir opp og finner ut av det lenge før du har begynt. Så transparans, ja, mer av det. Så... Jeg tenkte på, hvis jeg bare satt halvpåren, fornybar Norge, hvem er det som ikke eier fornybar? Hvor er det de finansieres? Er det bare gjennom offentlige penger? Det heter jo Energi Norge før, og det er jo en arbeidsgiverorganisasjon, eller en organisasjon for utgangspunktet, var det for kraftprodusentene. Ok. Men kraftprodusentene har jo blitt, det er jo ikke bare statkraft og havsøen Eko, Lys og BKK og sånn som er der lenger. Det er jo mange, det har kommet mange til, så der finner du alle som driver med en eller annen form for fornybar energi i Norge. Og veldig mange av de får midler fra det offentlige, og om du også der finner Alle de som skal drive med klimapolitisk kraftforbruk, det vil si batterifabrikker, hydrogen, CO2-fangst, om de også er der, det er jeg litt usikker på, men jeg tror de er der de også. Men alle disse har jo en interesse av en viss politikk, og det er FNF det, men poenget er at De er sponset av det offentlige i veldig stor grad, så er det sikkert. Andreas Thorn Åsheim, som er også veldig aktiv på Twitter, som representerer vindkraftindustrien, har sier at de ikke er sponset. Men hvis eksistensen til vindkraften som du promoterer, hvis den er basert på at man må inn og bygge en have med batterifabrikker og hydrogenfabrikker, som krever offentlig støtte, og det er de du skal levere til, da er du en del av den offentlige støtten. Sånn er det bare. Og så har vi Havin, alle som er involvert i Havin er selvfølgelig en del av Fornybar Norge. Og Havin, det kommer til å bli et massivt milliardsubsidiesluk som vi aldri har sett markene til. Ref. det sa i sted om hvor produksjonskostnadene er og hvem som kan ta regningen til slutt. Bare så det er sagt, Høyre står ikke noe spesielt lengre unna enn Arbeiderpartiet når det kommer til disse spørsmålene her, når det kommer til energipolitikk. Det er jo litt spinnebilde her. De er enda verre. Det er faktisk verre, ja. Når Nikolai Astrup går ut og mener at et av den fremmeleggelsen av de to områdene som ble lagt ut for havvinn nå før påske, så står jo Nikolai Astrup frem i avisen og mener at Høyre vil ha 20 ganger, vil satse 20 ganger sterkere enn det regjeringen gjør. Ja vel, med hvem sine penger? Fordi at Så konklusjonen er at akkurat på energipolitikken så ville det vært like ille, om ikke verre, med høyre. En annen ting er jo alt dette som sies, signaler som kommer fra Fornybar Norge, hvor Oslo og Haga står på debatten og sier vi må bruke tusen milliarder. Og da snakker de om tusen milliarder på batterifabrikker og hydrogenproduksjon og havvinn. Tusen milliarder, hvor kommer de fra? Og så er det veldig populært å si at vi må tenke sånn som når vi blir en oljenasjon, nå skal vi bli en fornybar nasjon. Men det er en ganske vesentlig forskjell, fordi at da man etablerte Norge som oljenasjon, så etablerte man Statoil, som har blitt Equinor. Statoil hadde ikke noen leteutgifter. StatOil hadde et eierskap i alle lisenser som ble utlyst, og der fulgte eierskapet et såkalt glideskalasystem, som gjorde at hvis det viste seg litt avhengig av drivverdigheten og potensialet i de ulike lisensene, kunne StatOil øke sitt eierskap. Sånn var regelen, og de betalte ingen letutgifter. Statoils andel av leteutgiftene ble tatt av de utenlandske aktørene, fordelt på Philips, Exxon, Shell og de andre som var med i lisensen. Sånn etablerte man den norske oljemodellen. Hvis man skulle etableret en havvinnsmodell på basis av det, så skulle man ha en lisensrunde hvor folk kom og bø. Det norske stat skulle ikke være noe garantist for avkastning. De får by på lisensene, de som er interessert. Det kan være Ørsted eller hvilket som helst selskap. Kanskje man hadde etablert et norsk selskap som heter Havvinn eller Statvinn. Så kunne Statvin ha en tilsvarende glideskala eierskap, litt avhengig av hvordan vindressursene viser seg å være, men Statvin skulle ikke ha noen kostnader før det viset at prosjektet var garantert til drivveidig. - Da hadde vi fulgt oljemodellen, men det gjør det ikke. Her skal de massivt inn med midler for å betale mellomlegger på hva produsenten får og hva som er faktisk markedspris. Det eneste de oppnår kommer til å være at de bare sementerer en markedspris på strømmen som er mye høyere enn det vi kanskje har i dag. Og så snakker de om at, ja, men Åsland sa at havvinn skal få prisene ned. Ja vel, altså når det blåser frisk pris til liten kuling i hele Norsjøbassenget, så vil det jo da eventuelt produseres veldig mye kraft, både på norsk og på bitissektor, og i Nederland og Danmark og over det hele nordvesttyskland. Men da produserer jo alle, og da blir... kanskje gratis. Men hvem tjener penger da? Hva skal produsentene få for den kraften? Da kommer bare alle de garantiene som statene gir, kommer det bare til å mangedoble seg. Og hvem er det som betaler for det? Jo, det er deg og meg og Vito over nettleien. Og så er det da når det ikke blåser, så står alle stille. Og da produseres det ikke noe strøm. Og dette her er jo... Hele logikken bak det er feil. Så er det sånn, hvordan skal man koble opp, hvordan skal man gridde opp vindkraft? Hvor mye kobber og aluminium og stål skal vi bruke i ledningsnettet som knytter vindkraft til sentralenettet, og hvor mye skal vi oppruste sentralenettet med? Skal vi gjøre det... for 3 meter per sekund vindstyrke eller 12 meter per sekund vindstyrke. Det er stor forskjell på hvor mye du skal investere i griddet. Hva er det som skjer hvis du har dimensjonert et nett for å ta imot vindkraft på 12 meter per sekund, og ikke blåser 12 meter per sekund, la oss si det blåser fem, da ligger det masse død kapital igjen i ledningsnettet. som skal forrentes og noen skal ta den regningen, og det blir nettkunden som må ta den regningen, altså kom på strømregningen. - Hvem er de som skal bygge ut havvinnene? Hvem er det som får inntekten fra dette her? Hvem er det som har lisensen, og hvem er aktørene? - Jeg kjenner jo bare noen internasjonale aktører, men det er vel noe som heter norsk havvinn, jeg aner ikke, men Ørsted er jo en aktør, en verdens største. hva heter det, GE, nei, vet du hva, der blir jeg litt svarskyldig, men Ørsted er jo verdens største på haven. Her skal jo da ulike aktører, en ting er å være byggherre, hvem skal bygge ut, og så er det alle leverandørene som skal levere de ulike tjenestene. Det er jo masse av de tradisjonelle ingeniørbedriftene i Norge, sånn sortert under norsk industri- Og de er jo happy med å få oppdrag selvfølgelig, av mangel på oppdrag for det 26. konsentrasjonen tror jeg det falt i vekk, og utsiktene til oljevirksomheten går ned, så de får jo sine penger, og det er jo klart at deres lobbygruppe som heter Norsk Industri, er jo kjempe av deres sak. Men i bunn og grunn så kommer dette aldri til å lønne seg. Det blir staten som er inne med garantier. Med mindre de organiserer slik jeg foreslo at her har vi en lisens, kom igjen by. Men jeg mener hele logikken bak havvinn og hvordan det skal kobles opp og hvordan du skal dimensjonere griddet, det gjelder både havvinn og landvinn. Det er så dårlig gjennomtenkt, og det krever så mye ekstra investeringer i gridd og balansekraft for å holde en stabil frekvens og forsyning, at det regnstykket kommer aldri til å gå opp. Det kommer til å bli en økning i enten skatter eller nettleie, men mest sannsynlig begge deler. Men har disse aktørene noe som helst risiko inn i disse prosjektene her selv? Også går de inn med pengesummer som de kan tape. Er det noe som helst risiko for dem, eller er det en ren arbitrasj dette her for aktørene som er involvert? Nei, altså hvis du byr på et prosjekt da, for eksempel Fred Olsen og Renewables er jo en aktør, de har vel ikke noen havvinnsprosjekter, men de har vært involvert i havinn i Storbritannia da. Og Det som skjer er at hvis det legges ut en lisens, så kan ulike aktører by på den. Og så kommer en aktør og byr kanskje, ja, vi kan bygge ut det der for 90 øre kWh. Så åpner en annen konflikt, der står det at vi bygger ut for 80 øre i kWh, og så kommer vinnerbudet, vi trenger bare 70 øre i kWh. Ok, du får prosjektet. Da må utbygger ta prosjektrisiko på å lage et anlegg som leverer kraft på 70 øre til mottaker. Mottaker i dette tilfellet vil da være staten, eller det statlige, hva skal vi si, energiselskapet. Ok, så hvis markedsprisen da viser seg å være 70 øre, så går det der rundt, og så har vel da utbygger regnet med at ok, vi kan produsere for si 60 øre, så vi tar 10 øre imellom. Det er vår avkastning. Det er en avkastning jeg er fornøyd med, for eksempel. Men det som da skjer, hvis markedsprisen er lavere, la oss si den ikke er 70 øre, la oss si den er 50 øre. da er det noen som skal dekke opp for de 20 ørene i mellom. For staten har garantert 70, markedsprisene er 50, 20 øre i mellom skal dekkes opp. Hvem er det? Hvis det er staten, gjør det skattebetalerne. Men staten kommer også til å velte det over på nettkundene. - Kan aktørene tape på dette hvis de har denne garantien fra staten? Aktørene kan tape penger hvis de får overskridelser i utbyggingsfasen. Når du bygger et stort prosjekt, særlig til havs, men både til land og havs, så vil det alltid være feilkalkuleringer. Hva kostet innsatsfaktorene? Når får vi de levert? Oi, det koster 10% mer. Ok, vi får det ikke før neste sommer. I et prosjekt er det mange biter som skal falle på plass. Men har de en god prosjektstyring og realistiske kalkyler på hva innsatsfaktorene koster, så er det grunn til å tro at de kommer i mål med å kunne produsere for eksempel kraftig 65 øre, og så får de 70 øre. Men nå snakker vi på 30 meters dyp i Irland. I Norge blir det helt annerledes, for der er det jo veldig få områder hvor det var de dypene. Da har du jo opp i flere hundre meters dyp, med mindre du skal bygge det ut på ek og fisk. Jeg ser for meg alltid dystopiske scener en gang i fremtiden, at det er bare disse havvinnene som står igjen 100 år etter at de har brukt noe. At det står igjen sånn der ... Rester av en sivilisasjon. Sånn robuste jævla maskiner som står der og bare vingler sånn forsiktig. Men vet du det? For det er jo sånn, jeg kan se for meg, er det noen som har lagt inn i planer og kalkulert med at hvis noen av disse aktørene går konkurs, eller at de må skiftes ut, at plutselig er det noen som ikke har noe ansvarlig eierskap til disse enorme maskinene som står ute i havet, at de har bestående der, for det er så kostbart å ta det ned, at det er ingen som... De ansvarlige er enten borte, for det er jo sånn der, hvem skal fjerne faenskapet når det er... Det er jo sikkert noen reguleringer som kommer inn, hvor jeg mener at på land så plikter vindkraftprodusenten å begynne å sette til fjerning etter 12 år. I en PS-politikk så mener vi at vi er for det første imot havvinn, Det er vi veldig klare på. Og mot vindkraft på land, i utmark og på offentlig eiendom. - For det første handler det om kostnader med tilkobling. Det er en rekke, også miljø. Vi mener at vindkraft er en mekanisk og kjemisk forurensning, ikke minst plast i havet og plast rundt forbi. - Fugleliv. - Fugleliv er det helt tatt. Fosen vind, havbeslaglegget i ca. 60 kvadratkilometer. Det er mye. 277 møller. Og så er det noen som sier at, ja, men lyngen vokser jo fint mellom turbinene. Ja, det gjør de sikkert, men hvordan er det med fuglelivet der, for eksempel? Hvordan er det? Så vi er imot havvinn, fordi det er et galskapens scenario. Vi er imot vindkraft, fordi det medfører ustabil og uforutsigbar kraft, og det er for dyrende i griddet. Det medfører overinvesteringer og død kapital i nettet. og det er dessuten en mekanisk og kjemisk miljø, hva skal jeg si, synd. Ja. - Er det ikke gjort undersøkelser på at det er utrolig lite støtte for havvinn blant folket? Som vi egentlig hører veldig sjelden om i medien egentlig. Finnes det ikke noen undersøkelser på det? - Jeg kan aldri tenke meg at folk er noe spesielt begeistret for havvinn. Norsk industri mener at havvinn er bra, men det er bare fordi de taler verkstedindustriens sak, for verkstedindustrien skal ha oppdrag. - Det er veldig bra det, men utgangspunktet er jo bare en stor kostnad og en kjempesubsidie fra statskassen. - Skal vi se her. Spørreforundersøkelse Havvin, nei det kom ikke noe opp i umiddelbar. Det er ikke veldig mye forskjellig her. - Jeg er usikker på hvor stor grad av bevissthet det er på det. Fordi det er ingen som har presentert disse regnstykkene ordentlig. Det står noen regnstykker på hjemmesiden til NVE, og der fremstår det som den dyreste løsningen, i alle fall flytende havvinn. Men der har de jo ikke tatt med alle de systemkostnadene som følger med vindkraft. Jeg fant noe her at det er ganske mange, som i 2022 var det 63% på positive til havvinnmølle, bare 15% er negative. 30% er positive til vindkraft på land. Så det er litt sånn, disse tallene her, hvem har gjort undersøkelsene og så videre, så man må... Og litt som du sier, vet man egentlig hva dette innebærer? Jeg miste ikke at dette her er jo... Det er jo helt åpenbart noe positivt og vakkert med vind og sol versus kjernekraft med tanke på historikk. Hvis du bare ser på de elementære egenskapene til hver, bare kjernekraft, Atomkraftverk, det hører risiko. Vindmøller, det høres ut som noe av det reneste energi man kan få tak i. Det er den intuitive opplevelsen av hva de forskjellige energiformene gir, og risiko og den type ting. Det er kanskje forbi disse tingene man må komme og Se på de økonomiske spørsmålene, hva som egentlig foregår her. Det krever både, jeg heter de som har hørt nå to og en halv time, å bli veldig klok på dette, forhåpentligvis, klokere. Det er en terskel å komme inn i det, men det er også... På slutten av 60-tallet, på 70-tallet, så konkurrerte kjernekraft ut kullkraft i Vesten. Ja. Så hadde vi Three Mile Island i Pennsylvania i 1970, Var det 73? Ja, rundt deres sted. Og så kommer skjern og byl i 86, men inn på 70-tallet startet reguleringene slik at de som hevder at kjernekraft er dyrt, og derfor ikke satser på kjernekraft, det handler veldig mye om reguleringer. triple og kvadruple sikkerhetssystemer og alt sånt. Det ble et voldsomt prosjekt å bygge et kjernkraftverkanlegg. Men så har jo teknologien utviklet seg til disse mindre modulære reaktorene. Og som har en helt annen teknologi, som er mye sikrere. Men jeg har hørt noen foredrag av Jan Emlemsvåg, og lest hva han skriver, og for meg virker det tilforlatelig. Det er klart, Jan Høstheim representerer jo norsk kjernekraft, men han er en fornuftig mann. Men Jan Emlemsvåg er jo på en måte en frittalende vitenskapsmann på området. Så jeg tenker at det handler litt om at du går mot en større og større energitetthet. La oss si for tusen år siden så samlet vi kvist. Det gjorde vi antagelig helt frem til for 200 år siden, og brant det. Og så utviklet man tre kull, og så fant man kull, og så utviklet man kull, bruker det, og så kommer olje og... Og gass, og så er det, hva er det neste? Jo, det er kjernekraftverk. Du får en større energitet ut. Du får mer ut per kilo. Og vindkraft, går du bort fra det? Du beslaglegger enorme områder som kanskje har en alternativ verdi. - Og ikke minst, det kan være et interessant eksperiment hvis man fylte hele Holmenkold-åsten med store 80 meter skjøye turbiner, så kan det godt være at opinionen i Oslo hadde vært litt annerledes til vindkraft enn hva den er i dag. - Det er litt sånn, når man bygde bruer i London for et par hundre år tilbake, så måtte de som lagde bruene måtte bo under broa ett år eller to. for å si at det faktisk, og så virkelig skin in the game, sånn type, og det er kanskje sånn også, som har vært en morsom greie, at hvis kjernekrafttilhengere, sagt at jeg kan fint bo, to år er ved siden av det kjernekraftanlegget, av reprisipp for å vise at dette her er helt trygt, som er en stor bekymring som jeg snakker med folk om, som bare sier, vil du ha kjernekraftanlegg rett ved siden av der du bor da? Nei, tenk meg det. Da kan også de som er pro-vindkraft, eller havvinn, de skal slippe å bo til havs, men de som er pro-vind på land, de kan få til å bo inntil vindturbinet, så kan du se hvordan det påvirker naturen og nabolaget. Så er det en ting, jeg forstår at At de landene som ikke har alternativer, la oss si et land som kun, hvis alternativet kun er kull, eller de må importere gass, eller de har masse vind, og det blåser mye, at de satser på vindkraft, det er helt greit. Men i Norge så tror jeg ikke vi Nettopp, vi trenger det. Hvis vi bare blir litt edruelige med hensyn til den klimapolitiske kraftforbruket, så trenger vi det egentlig ikke. Du sier forbruk, du sa sløsing. Jeg mener jo at klimapolitisk kraftforbruk er energisløsing. Vi har jo noe som heter primærenergi. Det er den primære energien. Så lager du sekundærenergi, For eksempel gasskraft er sekundær energi, for primær energi er gassen. Nå med dette som foregår nå har vi tertiær energi. For eksempel når du tar for strøm ut av en hydrogenbrenselselle, så er det tertiær energi. Da har du først strøm som du kjører gjennom en elektrolyse av vann, så utvinner du hydrogen. Da taper du 45% av energien. Og så brukes det hydrogenet til en brensel til å generere strøm. Da er den strømmen der tersierer energi. På ny, 45% tap. Så i beste fall vil du... sitte igjen med 30 % av den energien som du opprinnelig brukte på elektrolysen for å lage hydrogen. Når det gjelder blåhydrogen, som er en kombinasjon av utgangspunkt i gass, men du har en prosess med CO2-fangst i den pyrolysen for å lage hydrogen, så er det omtrent ... Tapet er ikke fullt så høyt, men det er betydelig energitap. Det er jo energisløsing, slik jeg ser det. - Jeg synes det har vært veldig interessant å bli bedre kjent med energipolitikken og næringspolitikken til INP, altså Industri- og næringspartiet. og dette er vel den første politiske gjesten. Nå er det sånn at du har blitt en politisk gjest, så det er jo alltid gøy å snakke med deg om disse tingene her, men nå er det jo, nå blir det jo, men jeg synes du holdt deg litt med ditt gamle skinn fortsatt, med selvfølgelig litt partipolitiske innslag inni mellom her, men det er jo kunsten det her med Det jeg virkelig har gjort her i dag, kunsten har faktisk sittet og snakket om disse tingene fra et kunnskap- og erfaringståsted, blandet med, ok, vi hører litt hvor du kommer fra, hva er dine personlige meninger, blandet med partipolitikken, mens det jeg synes er så tørn av, for jeg gidder ikke ha så mange politikere her, er at du får det innøvde, innleste og upersonlige, og da mister både jeg og du som hører på oss interessen ganske fort, tror jeg. Jeg har de oppfatningene jeg har. Jeg er sånn, ok, when the fact change, I change my mind. What do you do, sir? Ikke sant? Så det blir spennende å se når du skal opp i sånne energivisie-IMP. Har dere vært i debatten? Har dere kommet inn i det gode selskapet? Nei. Er det langt dit? Ja, Ove Ingmar Maltesjø har vel vært på telefon i debatten en gang, tror jeg. Å, på telefon? Er det kommet dit noe snart fysisk til sted? Jeg mener, jeg husker at han var der, eller så var det Dagsnytt 18, det er jeg ikke sikker på. Men det var vel i fjor en gang. Men... Nei, vi blir jo ikke akkurat rent ned med invitasjoner, så vi må drive markedsføring selv. Ja, det er jo sikkert en del som har fått en politisk oppvåkning her, eller i hvert fall noe å tenke på, tror jeg selv, som er litt sånn som meg, som er, jeg stemte jo for eksempel blankt, Jeg tenkte på vei opp til det praten vi skal ha i dag, bare sånn, faen, altså, kommer jeg til å stemme blankt neste gang også? Nå er det kommunevalget, og det er jo sånn her i Bærum, så er det kanskje litt spennende hva som utfallet blir, men sånn til neste stortingsvalg, jeg vet ikke, altså, det er ingen, i hvert fall per dagstatt, og ingen partier som resonerer til meg, slik liksom demokratiet utspiller seg nå, så synes jeg det er både skummelt og bekymringsverdig at jeg Man stoler ikke på politikere på samme måte lenger. Man ser valgløfter som ikke innfris. Veldig liten variasjon av politikk. Høyre ligner på Arbeiderpartiet, Arbeiderpartiet ligner på Høyre. Og den type ting, og det er liksom en tillitskrisen jeg tror politikken er inne i nå, som jeg tror også kan bane vei for partiserne, så dere faktisk kan utrette noe. Ja, og det som er et faktum er at når det gjelder all den debatten som har vært i kjølvannet, strømprisen og kraftpolitikken, så er det jo rødt som har hatt mye fornuftig å si. Men skal du da stemme på et kommunistisk parti, fordi at de sier noe fornuftig i... Og der har de jo på en måte vært konsistente. Men Så vi representerer et alternativ til det. Vi er ikke et kommunistisk parti, for å si det sånn. Vi er et næringsvennlig parti. Det var bra du sa. Og vi holder, den private egenholdsretten holder vi høyt. Vi er veldig skeptisk til offentlig pengebruk på vidløfte prosjekter, men vi verner om De verner om velferdsstaten og den operative delen av det som publikum opplever. Så jeg mener at, du kan si utfall i Bærum er gitt, Høyre er dominerende partiet, kanskje de får minst 50% av stemmene, de har jo alltid ligget rundt deg, det er ikke sikkert de trenger å søke støtte fra noen andre partier, men jeg mener likevel at det er viktig at et parti som Høyre i Bærum får motstemmer, fordi at etter mitt syn, det Høyre er blitt, er blitt en light-variant av MDG. Og definitivt er det slik i Bærum. Interessant. Langt på vei enig, spesielt når det kommer til Høyre. Jeg tenker litt på, skal jeg kjøre partilederrunder før valget nå? Kanskje, men det er jævla mye jobb å få det inn. Og så er det et eller annet tørnoffen med at det er nesten mer ikke ordet stas, men mer sånn wow å få inn en partileder enn hva du faktisk får inn i en samtale. Kanskje dette er feil, kanskje det er noen andre som kommer til å nail det, jeg vet ikke, men det er noe som må tenkes på da. Du får se ved de brennevinner som står der borte. Jeg har ett premiss. Vi må ta en Ola Borten Moe før hver eneste prater. Det var en jævla bra forslag for neste. Nå har du fått mange politiske plugger inn her, så nå håper jeg du kan tillate meg en liten kommersiell plugg på tampen her. Absolutt. Podcasten er sponset av våre kjære, dette er jo et kortreist lokalt firma, de holder riktig på å skøye nå, men de startet opp i Bærum i samvika, nemlig Comfyballs, som da sponset podcasten her. Det startet for året siden, det har blitt en kjempesuksess, så det er et kortreist industrieventyr, eller skal vi si kommersielt eventyr, som spåser podcasten her, så du skal få med deg en boksskjort hjem til, og så kan vi sikkert spe på med litt resten av partiet, så kanskje det blir en meget kledelig gjeng på neste årsmøte. Kanskje, kanskje vi får partilogo på den. Det hadde vært jævlig. Kan du høre med en industri- og næringsparti boksskjort, da... Da har du en liten edge i forhold til denne partien, tror jeg. Det er fint å være i Arndals-Nordalds-konferansen, så kanskje vi stiller en shortsalmon. Kom på båsbadershorts og alt mulig. Det ser jeg for meg. Ja, med en liten plugg der, så du skal få med deg når du drar herfra, så sier jeg en tusen takk for praten, som alltid. Veldig lærerikt. Selv når det er på politikkergrunn, så har vi, i hvert fall jeg sitter her med veldig mye her, mye å tenke på å Veldig god oppdatering på alt fra energi, næringsliv, skatt, hva har vi ikke pratet om her da? Snart mulig. Mange viktige ting. Veldig mange viktige ting. Så lykke til videre med partiet og din reise videre i politikken. Jo takk.

Mentioned in the episode

Havvind

En kostbar og urealistisk satsing som ikke vil gi resultater før 2030.

Kjernekraft

En mer bærekraftig og effektiv energikilde enn havvind, og en løsning som kan gi resultater raskere.

Klimapolitisk kraftforbruk

En energisløsing som fører til høyere kraftpriser og ustabil forsyning.

Formueskatt

En skjev skatt som rammer noen hardt og andre ikke. INP ønsker å redusere den kommunale delen av formueskatten.

Offentlig pengebruk

En hovedårsak til den norske kronens svekkelse og økende byråkratisering.

26. konsesjonsrunde

Kansleringen av denne runden er et tegn på regjeringens ideologiske fokus og mangel på realisme.

Fornybar Norge

En interesseorganisasjon som driver med propaganda og blokkerer kritikk av fornybar energi.

Gass til direkte oppvarming

En mer effektiv og kostnadseffektiv løsning enn elektrisitet til oppvarming.

Norsk kjernekraft

En privat initiativ som ønsker å bygge kjernekraft i Norge.

Parisavtalen

En avtale som nasjonaliserer utslippene og hindrer mer effektive globale løsninger.

Industri- og næringspartiet (INP)

Et parti som ønsker å satse på kjernekraft, gass til direkte oppvarming og en mer fornuftig økonomisk politikk.

Oslo Haga

Politiker som støtter en urealistisk satsing på fornybar energi.

Blå og grønn hydrogenproduksjon

En energisløsing som er kostbar og ikke nødvendigvis bærekraftig.

Batterifabrikker

En energisløsing som er kostbar og ikke nødvendigvis bærekraftig.

Datacenter

En energisløsing som er kostbar og ikke nødvendigvis bærekraftig.

CO2-fangst og lagring

En kostbar og komplisert teknologi som ikke nødvendigvis er den beste løsningen for å redusere utslippene.

Vindkraft

En ustabil og uforutsigbar energikilde som er kostbar å koble til nettet.

Ørsted

Et dansk havvinnselskap som har hatt en katastrofal aksjekursutvikling.

Comfyballs

Sponsor for podcasten.

Ola Borten Moe

En politiker som ofte gir fornuftige og tankevekkende uttalelser.

Equinor

Et norsk oljeselskap.

Exxon

Et amerikansk oljeselskap.

Statoil

Et norsk oljeselskap.

Statnett

Et norsk statlig selskap som forvalter det norske strømnettet.

Norsk Industri

En interesseorganisasjon for norsk industri.

NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat.

Fred Olsen Renewables

En internasjonal aktør innen fornybar energi.

Hitachi

Et japansk selskap som produserer kjernekraftreaktorer.

Rolls-Royce

Et britisk selskap som produserer kjernekraftreaktorer.

Three Mile Island

En kjernekraftulykke i USA i 1979.

Tsjernobyl

En kjernekraftulykke i Ukraina i 1986.

Jan Emlemsvåg

En vitenskapsmann som er ekspert på kjernekraft.

Jan Høstheim

En representant for Norsk kjernekraft.

Paul Bård Stendal

Direktør for analyse og samfunn i Fornybar Norge.

Andreas Thorn Åsheim

En representant for vindkraftindustrien.

Participants

Host

Wolfgang Wee

Guest

Kjell Erik Eilertsen

Similar

11/17/2024

Wolfgang Wee Uncut

Kjell Erik Eilertsen | Klimapolitisk Sløseri, Strømprisene, Vindkraft, Hybridkabler, Fornybar Norge

Wolfgang Wee Uncut #567: Kjell Erik Eilertsen er energipolitisk talsperson i Industri- og næringspartiet. Han er utdannet sivilingeniør i petroleumsteknologi og økonomi og har tidligere...

3/3/2020

Wolfgang Wee Uncut

Kjell Erik Eilertsen om norsk klimapolitikk, offentlig sløsing, NGO-ere og mye mye mer

Wolfgang Wee Uncut #38: Kjell Erik Eilertsen jobber i Olje- og energiselskapet TGS, og er utdannet sivilingeniør i petroleumsteknologi. Han har også jobbet som journalist i Finansavisen....

9/11/2021

Wolfgang Wee Uncut

Kjell Erik Eilertsen | Norsk Olje og Gass, Strømprisene, Elektrifisering Av Sokkelen, Fakling, DN

#klima #co2 #olje #gass #energi #politikk #wolfgangweeuncut ⭐️ Wolfgang Wee Uncut #179: Kjell Erik Eilertsen er utdannet sivilingeniør i petroleumsteknologi og økonom med MBA, og har...

6/27/2022

Wolfgang Wee Uncut

Kjell Erik Eilertsen | Energikrisen, Det Grønne Skiftet, Kablene, Strømprisene, Havvind, Statnett

► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee Uncut, setter jeg stor pris på alle som ønsker å støtte arbeidet bak podden. Det gjør at jeg kan holde den...

Kjell Erik Eilertsen | Havvind vs Kjernekraft, Tilkarringsindustri, Klimamål, Klimapolitisk Forbruk

Transcript

Mentioned in the episode

Participants

Sponsors

Similar

Kjell Erik Eilertsen | Klimapolitisk Sløseri, Strømprisene, Vindkraft, Hybridkabler, Fornybar Norge

Kjell Erik Eilertsen om norsk klimapolitikk, offentlig sløsing, NGO-ere og mye mye mer

Kjell Erik Eilertsen | Norsk Olje og Gass, Strømprisene, Elektrifisering Av Sokkelen, Fakling, DN

Kjell Erik Eilertsen | Energikrisen, Det Grønne Skiftet, Kablene, Strømprisene, Havvind, Statnett

Kjell Erik Eilertsen | Klimapolitisk Sløseri, Strømprisene, Vindkraft, Hybridkabler, Fornybar Norge

Kjell Erik Eilertsen om norsk klimapolitikk, offentlig sløsing, NGO-ere og mye mye mer

Kjell Erik Eilertsen | Norsk Olje og Gass, Strømprisene, Elektrifisering Av Sokkelen, Fakling, DN

Kjell Erik Eilertsen | Energikrisen, Det Grønne Skiftet, Kablene, Strømprisene, Havvind, Statnett