Wolfgang Wee Uncut #667 - Fredrik Haga | Formuesskatt, Gründerflukt & Innovasjonskrise i Norge og EU
Fredrik Haga, grunnlegger av Dune Analytics, forteller om hvorfor han flyttet fra Norge til Sveits på grunn av formuesskatten og exitskatten. Samtalen handler om gründerflukt, svake innovasjonsvilkår i Norge og EU, sammenligninger med USA, Sverige og Kina, samt blockchain og krypto.
00:00
Kulturministeren kansellerte sitt møte, noe som reflekterer utfordringene i norsk politikk og debatten om formuesskatt.
06:41
Podcasten diskuterer utfordringer med norske skatter og hvordan de påvirker gründerskap og selskapsutvikling i Norge.
12:04
Norske vekstgründere vurderer å flytte ut av landet på grunn av skatteregler som hindrer selskapsvekst.
18:52
USA opplever rask økonomisk vekst og velstand, til tross for betydelige sosiale utfordringer, noe Europa ofte undervurderer.
22:56
Kina har opplevd betydelig økonomisk vekst, mens EU's strenge reguleringer svekker innovasjon og konkurranseevne i teknologi.
Transcript
Mentioned in the episode
Fredrik Haga
Gjest og medgrunnlegger av Dune Analytics, flyttet til Sveits pga. formuesskatten.
Dune Analytics
Hagas blockchain-analyseselskap med 60 ansatte, som vokser.
Formuesskatten
Hovedtema; skatt på urealiserte verdier som Haga mener ødelegger norsk gründerskap.
Exitskatten
Kritiseres for å hindre gründere og arbeidere i å flytte fra Norge.
Schweiz
Hagas nye bosted; lavere skatt og bedre vilkår for gründere.
Jonas Gahr Støre
Statsminister; kritiseres for skattepolitikk og manglende dialog.
Cecilie Myrseth
Næringsminister som kansellerte intervju med Wolfgang Wee.
Frederik Munte-Kaas
Oda-gründer som forsvarer formuesskatten uten selv å betale den.
Oda
Norsk leverings-unicorn med gjeldsfinansiering; brukes som eksempel i skattedebatten.
Spotify
Svensk tech-suksess som ble lønnsom etter 15 år; kunne ikke blitt bygd i Norge.
Lovable
Svensk rasktvoksende AI-selskap som antas å fått formuesskatt i Norge.
Cognite
Aker/Røkke-eid unicorn; gründere flyttet til Sveits.
Gelato
Norsk selskap startet av svenske; kritiserer skattevilknår.
NAST
Gründerorganisasjon; undersøkelse viser 3 av 4 vurderer å flytte selskap ut av Norge.
Kahoot
Eksempel på selskap med statlig involvering som fikk problemer.
EU
Kritiseres for overregulering, bl.a. AI-act og GDPR, som hemmer innovasjon.
USA
Fremheves for økonomisk vekst, innovasjon og pro-innovation AI-politikk.
Kina
Fremheves for fokus på vekst og teknologi; 500 millioner ut av fattigdom.
AI
Beskrives som fantastisk teknologi; EU regulerer for mye, USA akselererer.
Sverige
Fremheves for bedre gründerkultur og vilkår enn Norge.
Bjørn Lyseggen
Norsk gründer i San Francisco; eneste nordmann på London-konferanse.
Elon Musk
Delte Hagas 'Norway Shrugged'-innlegg som fikk 100 millioner visninger.
Atlas Shrugged
Ayn Rands bok; Hagas 'Norway Shrugged' refererer til den.
Fredrik Beckholde/Beck Holte
Nevnes for kritikk av offentlig sløsing og boken 'Landet som ble forrikt'.
Bitcoin
Beskrives som digitalt gull i krypto-diskusjonen.
Stablecoins
Regulatorisk klarhet i USA; viktig use case for betaling.
Folio
Sponsor; nettbank som fungerer med Fiken.
Comfyball
Sponsor; produktnavn nevnt i avslutningen.
Erna Solberg
Nevnes i valgkampsammenheng.
Javier Milei
Argentinas president fremheves for suksessfull økonomisk hestekur.
Participants
host
Wolfgang Wee
guest
Fredrik Haga
Sponsors
Folio
Comfyball
Points
75 % av de 200 mest lovende startups i Norge vurderer å flytte selskapet ut av landet.
Siteres fra NAST-undersøkelsen og brukes som hovedbevis på at skattevilkårene driver gründere ut.
Formuesskatt på urealiserte verdier er i praksis en implisitt konfiskering.
Taleren argumenterer for at staten over tid tar eierskap uten at verdiene er realisert.
Det beste politikerne kan gjøre er å slutte å stikke kjepper i hjulene – ikke lage månelandninger.
Sentral konklusjon om innovasjonspolitikk.
Politikere som ikke kan forklare hvordan man skal betale en skatt man ikke kan unngå, driver landet.
Refererer til møtet med Stortingsrepresentant Vegard Vennesland.
Nordmenn har cirka halvparten av schweizernes kjøpekraft etter skatt, til tross for lik bruttoinntekt.
Brukes som argument mot det norske skatte- og velferdssystemet.
Lønn for en sykepleier fra et privat selskap er ikke mindre moralsk enn lønn fra staten.
Kritikk av det norske synet på offentlig vs privat tjenesteyting.
Claims
Cecilie Myrseth kansellerte et planlagt intervju dagen før det skulle finne sted.
Næringsminister som ikke møtte, ifølger taleren.
Norge har produsert fire unicorns som har hentet store finansieringsrunder: Oda, Cognite, Dune og Gelato.
Status per talerens fremstilling.
Oda-gründer Karl Munthe-Kaas har uttalt seg positivt om formuesskatten, men betaler den selv ikke.
Ifølge taleren, som kritiserer ham for dette.
Alle aksjonærene i Oda har mistet sin verdi, og gründerne er ute av selskapet.
Påstås om Odas eierforhold.
Lovable, et svensk selskap startet for under to år siden, hentet nylig rundt 200 millioner dollar.
Nevnt som eksempel på svensk tech-suksess.
Spotify ble nylig lønnsomt for første gang etter 15 år med tap.
Om Spotifys lønnsomhetshistorikk.
NAST-undersøkelsen viser at 9 av 10 vekstgründere mener formuesskatten og exitskatten gjør det vanskelig å skalere fra Norge.
Sitat fra undersøkelsen blant ca. 200 startups.
3 av 4 vekstgründere i undersøkelsen vurderer å flytte selskapet ut av Norge.
Sentalt datapunkt i undersøkelsen.
USA har vokst ca. 3 % årlig de siste 25 årene, mens EU i snitt har vokst ca. 1 % årlig.
Sammenligning av økonomisk vekst.
Ca. 30 % av USAs befolkning er første- eller andregenerasjonsinnvandrere.
Om demografien i USA.
Italia har ikke hatt økonomisk vekst siden finanskrisen.
Påstand om italiensk økonomi.
Kina løftet rundt 500 millioner mennesker ut av fattigdom etter liberaliseringen på 1980-tallet.
Om Kinas økonomiske utvikling.
Franske Mistral og svenske Lovable nevnes som grunner til at Frankrike og Sverige er motstandere av streng AI-regulering.
Om EU AI-forordningen og medlemslandene.
Norge ga 1,2 milliarder kroner til et senter kalt Norwegian Center for Sustainable, Risk-Averse and Ethical AI.
Om statlig AI-finansiering.
USA vedtok nylig en AI-act som fremmer innovasjon, datacenter-bygging og open source, og fjerner reguleringshinder.
Om amerikansk AI-politikk.
Elon Musk, Paul Graham og Marc Andreessen delte talerens innlegg som fikk over 100 millioner visninger på Twitter.
Om virale oppslag i fjor høst.
Atlas Shrugged ble skrevet i 1957 av en forfatter som flyttet fra Sovjetunionen til USA.
Om Ayn Rands bok.
Folk døde på norsk jernbane i fjor, og norske tog er mindre presise enn ukrainske tog i krigstid.
Kritikk av jernbanen, presentert som faktum.
Jonas Gahr Støre har kommentert at staten ikke skal gå inn hver gang en bedrift går i underskudd.
Sitert fra talerens gjengivelse.
Freyr-gründeren bor i Sveits fordi han ikke kan selge sine børsnoterte aksjer på grunn av lock-ups, og dermed ikke kan betale formuesskatten.
Om batteriselskapet Freyr.
Geir Pollestad i Sp har sagt at kun 700 000 mennesker burde bo i Oslo.
Påstand sitert fra Pollestad.
Hellas har innført seksdagers arbeidsuke og har nå sterk økonomisk vekst.
Om gresk økonomi etter krisen.
Javier Milei har fått argentinsk budsjett i balanse, redusert inflasjonen og oppnådd økonomisk vekst.
Om argentinsk økonomipolitikk.
Stablecoins har fått et klart regulatorisk rammeverk i USA, og selskaper som Stripe og Robinhood tar teknologien i bruk.
Om kryptoregulering i USA.
Dune Analytics har 60 ansatte i Europa og USA og kjøpte opp et selskap for et halvt år siden.
Om talerens eget selskap.
Taleren har lov til å oppholde seg 60 dager i Norge i året.
Om egen situasjon etter flytting til Sveits.
Mats og taleren gikk syv-åtte måneder uten lønn da de startet selskapet, som nå har eksistert i syv år.
Om Dune Analytics' startfase.
En minimumsforsikring i Sveits koster rundt 3000 kroner i måneden, og staten betaler den for dem som ikke har råd.
Om det sveitsiske helsesystemet.
Norge og Sveits har omtrent samme gjennomsnittsbruttoinntekt per capita, men netto inntekt i Norge er cirka halvparten av Sveits.
Om kjøpekraftsammenligning.
Bunnfradraget i formuesskatten ligger på rundt 10 millioner kroner.
Om formuesskattens utforming.
Taleren kjente til 200 av de rikeste som har flyttet fra Norge.
Om utflytting av formuende.
Loading
- Var det dobbelt episode i dag? - Nei, kulturministeren backa ut. Det er andre gang jeg blir... Nå hadde jeg ikke avtale med kulturministeren, men hun... Eller rådgiveren sa: "Det må vi få til. Det er fett." "Vi skal bare få hun tilbake fra ferie." Så jeg bare: "Statsrådet på ferie midt i... Før valget, tenkte jeg."
Det konseptet ferie finnes jo liksom ikke helt når du driver selskap da. Men hun skulle egentlig komme i dag, eller det var liksom den ledige datoren, men hun kunne ikke, og så tenkte jeg sånn, faen ass, det er sånn når det koker litt i norsk politikk. Jeg husker jeg skulle ha næringsministeren, hun der...
Cecilie Myrstedt, hun kanselerte på meg dagen før, for det skulle vi ha med den der sløse, nei, det er formøyskatt Sveits-dokumentaren. Så ghostet hun liksom bare, eller sa fra dagen før, men kanselerte dagen før. De lukta lunta, liksom. Nå er det jo Arndalsuke denne uken, og jeg skal ikke dit, men jeg har vært her en gang, og det var i
2022, og det var en av alene fordi jeg ble bedt om å være med i en debatt hvor Vestre, daværende næringsminister...
Var da. Men han trakk seg fra den debatten, så da var jeg to timer i Arndal for å debattere, men da flyttet jeg heller til Schweiz noen måneder etterpå, da innså jeg at her er det ingen som hører. Jeg synes ikke hvordan liksom, det er jo to måter på hvordan sentrum og Venstre ikke vil snakke om formudskatten og debattere. Så langt jeg har kommet ned i materien, liksom fra mitt amatørperspektiv da, så er det liksom det er,
Alle sier at du kan godt bare belaste meg med selskapsskatt eller whatever, bare ikke la det gå ut over selskapet med formudskatten og den teknikaliteten. Men det virker som bare at det er spesielt både Vestre og Tonje Brenna, de som ble sendt ut hit, der jeg kom hit for å snakke om formudskatten i mitt kvarter. Jeg fikk jo ikke næringsministeren her til å sette ord på det, for da tror jeg det hadde blitt veldig interessant. Men det virker som man er så fastlåst på disse tidsreglerne
at det er en viktig fordelende skatt. Hvis du tar opp formudskatten, så kommer det alt mulig å rakne velferdstilbud, og dette er for å ta de rikeste, og så er det noen collateral damage som deg. Nå er det veldig Jens Stoltenberg invitert inn, han er ODA-gründeren. Karl Munte Kås, er det han heter? Ja, ja.
Det er så åpenhet, det blir slaktet fullstendig på Facebook av næringsliv og grunder. Det virker ikke helt tilfeldig at det kom ut en arbeiderpartier-podcast hvor de har funnet den eneste grunderen i Norge som er for formudskatten, og ikke betaler den selv. Det er litt merkelig at han har...
gjør seg selv til en gallionsfigur for formudskatten når han ikke betaler den selv. Det er veldig stor respekt for ODA og det de har bygget opp der. Det er en kjempevanskelig og ekstremt imponerende operasjon, men realiteten er at de finansieres på en annen måte enn det de fleste techselskaper gjør. De har masse hjelp, for de har varelager og masse andre ting enn et typisk techselskap.
Og så er jo også realiteten at alle aksjonærene har mistet all verdi der. De har blitt hele cap table-a blitt vipet. Så for noe for et par år siden eller noe sånt. Så alle grunnerne har tapt alt, er ute. Det er ikke på en måte en... Og de opererer kun i Norge. Så hvis du tenker på, ok, hvis Norge har ambisjon om å bygge faktisk globale vinnende selskaper, så har vi ikke akkurat lykkes med det. Og når han da også sier i det samme intervjuet, så sier han, å ja, men
det er veldig få dette treffer, eller jeg klarer ikke å se at det er så mange eksempler, gi meg noen flere eksempler, så er det sånn, ja, men det er jo litt høna og egget da, hvis du ikke har noen store selskaper. Så er det sånn, ja, ok, kanskje du ikke har noen eksempler, men kan jo hende at det har noe med å gjøre at du har satt deg opp sånn at du ikke får sånne selskaper. Så jeg synes det er
Det blir litt merkelig i hele den argumentasjonen. For meg er det at man er så lite prinsipiell på debatten, fordi man står og har et...
har en grunnerkarriere eller en forretningsmodell som tilser at du er gjeldsbasert, sånn som Stordalen og han og da grunneren, så er det sånn, du kan fortsatt være prinsipiell på å si formudskatten er, for de selskapene de grunner, de tekselskapene, de nye tingene vi vil ha fram, så er jo formudskatten en katastrofe, men for meg så har det jo på en måte ingenting å si, fordi jeg driver gjeldsbasert. Det er sånn,
Jeg kan se argumentene for lakseskatten, fordi det er en viss fellesskapets ressurser og sånne ting, og så har jeg skjønt at innretningen av det er ikke så bra og sånn, men jeg går ikke å bruke masse tid på å forsvare lakseskatten, for hva vet jeg om det? Det er på en måte ikke min verden, og ikke noe jeg har noe skin in the game i. Men
Det har jo vært noen analogier rundt at Spotify kunne ikke vært bygd i Norge, og nå har Spotify vært mer enn Statoil eller Equinor og i det hele tatt. Det er jo som en 15-årsreise før de har kommet hit, men selv den dag i dagen taper Norge hele tiden mot for eksempel Sverige. Du har et selskap som heter Loveable, som nylig hentet...
Hva var det? 200 millioner dollar. Og ble startet for bare, jeg tror det er under to år siden. Og et av verdens raskest voksende selskap. Enorm suksess. Som nå ble bygd i Sverige de siste par årene. Hvis de gründerne hadde sittet i Norge, så hadde de nå sannsynlig fått en formudskatteregning på rundt 6 millioner hvert år. På grunn av...
den balansen de får da. Og da havner du i samme situasjon som jeg var i, hvor det er, åja, men de får sannsynligvis ikke ut 6 millioner av det selskapet løpende. Så dette skjer på løpende bånd hele tiden, og hver dag som går, så bygger noen noe i verden som ikke blir bygd i Norge, og hvis du har sånne type...
idéer og ambisjoner, så skjer det bare ikke i Norge. Det er en del argumentene for formueskatt, at dette er en myte, og at det angår veldig få, og at det er veldig få eksempler. Den virker å være ganske etablert, spesielt når du har
noe med det, og så trekke fram de eksemplene på de som har fått det til. Nå har jo Oda gikk jo virkelig, har jo sviddet alt, som du sa nettopp her, og Stordalen har jo også fått massive statlige støtte under pandemien og sånne ting. Så det er ganske problematisk å se på aggregert data, eller si, å, vi trenger, ok, hvor mange eksempler trenger du da, for å si at denne skatten er et problem, når
Å få til globale vinnerselskaper er et ekstremt trangt nåløye. Norge har produsert fire unicorns som har hentet store runder på en milliard dollar arbeidsrettelse. Så har du Oda som vi snakket om, som har masse gjeld og alle grunnerne er ute og de holder på i Norge. Så har du Cognite og Dune som jeg har startet.
Hva har grunnerne der gjort? Jo, flyttet til Schweiz. Så har du Gelato, som er startlandssvenske. I Norge? I Norge.
Og han har nylig vært ute og sagt at nå kan de ikke gå på børs, de kan ikke ente penger, de kan ikke ta talent til Norge, fordi vi driver og har formudskatt, exitskatt, disse tingene. Så hvis du leser mellom linjene der, så er det ganske åpenbart at han hadde sannsynligvis ikke flyttet igjen til Norge for å bygge selskap. Så status er at du har fire unicorns. Et holder på i Norge, to har flyttet, og en er drevet av en svenske. Og det er...
nesten umulig å få så veldig mye mer data enn det, hvor du har en av tusen som lykkes, og selv Europa sliter med å produsere sånne type selskaper, så nå går og sier, å nei, men vi må bare ha, hvor mange skal du ha da? Før du hinser at sånn, ok, når alle, eller en veldig stor andel av de som er i nærheten av å få til noe på den skalaen, sier at dette går ikke, både eksplisitt og med flytting, så
Ja, da kommer det til å bli vanskelig da. Men han svensken, han fant vel ikke kjærligheten i Norge da, som har bøttføkt å være her fordi han har ikke norsk dammeland da. Ikke vet jeg. Hva annet er det som får en svenske til å starte et selskap i Norge da? Det må kanskje så litt bedre ut for 10-15 år siden da han startet, jeg vet ikke. Cognite, det er under Røkke paraplyen, ikke sant? Nettopp, ja. Så det er et Aker-selskap, og Røkke har jo flyttet til Schweiz, så
Og jeg tror Cognite også, det er vel litt sånn, så vidt jeg har skjønt Cognite, vil jo kanskje også bli kjøpt opp. Ja, altså om de går på børs eller blir kjøpt opp, det vet jeg ikke. Det er jo også innenfor oljesektoren, så det er jo også sånn, det er jo fantastisk at det selskapet er startet og driftet fra Norge, men...
Det kunne jo vært kult om vi fikk til noe nytt også, som ikke bare er oljerelatert. Jeg så et klipp rett før du kom her nå, og det var sånn der, hvor seilig hva det er. Det er jo Ælmørk, min podcastkollega, har jo vært her masse, er jo en
Bright fella. Men han hadde jo snakket litt med han der Munte Kås, og var jo da helt oppbevist at det var bare myte med formudskatten, så han hadde intervjuet med hun der venstre dama, Melby. Skal vi se, skal vi bare høre på her. Vi kan for eksempel lavere og skattegründere gjøre, som gjør at noen av dem betaler mer enn sin egen inntekt på skatte. Ja, det er litt skrytelig.
Jeg snakket med han som lagde ODA. Han sier det bare er bullshit. Har du snakket med han? Ja, ja, ja. Hæ? Ja. Absolutt. Men han er jo imot formueskatt. Nei. Jo.
Der bommer hun litt, for å si det mildt. Hun blir jo faktasjekka på direktene. Men likevel er det sånn at hvis siden han, Oda Muntekås, sier at formudskatten er bullshit, altså den kritikken er bullshit, så er det sånn da er det... Men kan du forklare, hva er det Oda har gjort? Når du driver et sånn gjeldsbasert gründerskap, hva er det systemet å hente penger og den andre veien? Kan du forklare forskjellen på det? Ja, altså...
For å være helt ædlig, så er det jo ikke sånn at det nødvendigvis er feil av Oda å ha mye gjeld i balansen. De har jo et stort varelager, de kjøper masse fysiske ting som de selger videre, og det er bare en veldig fysisk asset, lastebiler og alt mulig, tung kjøkken.
drift da, og det da kan du ofte finansiere det med gjeld fordi du kan låne mot ting som du er håndfast, men når du driver et rent software-selskap som det vi gjør, så er det en veldig annen måte å drive på, da først og fremst ansetter du folk, og så bruker du penger på datacenter og sånne ting, og så betyr det at du brenner veldig mye penger
og tar veldig høy risiko, og har ingen håndfaste, verdifulle assets i selskapet, annet enn at du tar inn cash på løpende bånd, eller med to-tre års mellomrom typisk, finansieringsrunder. Dette står i balansen 31.12. av og til, som gir deg høy formusverdi. Men det som er realiteten i å bygge et sånt selskap, er at det tar...
10-15 pluss år og faktisk ble lønnsomme. Spotify ble nylig lønnsomme. De har tapt penger i 15 år. De begynte å tjene penger nå? Ja. De hadde det første kvartalet hvor de faktisk tjente penger. Og så hele veien
på vei til at du kanskje blir et lønnsomt selskap, så kan du gå under. Det er ekstremt høy risiko, du brenner disse pengene, og typisk så må du da hente penger hvert andre tredje år, og det er på en måte sånn modellen er. Og det er sånn alle Silicon Valley-selskaper blir bygget opp. Hvis du tar disse store AI-selskapene nå, så henter de enorme penger, men også brenner de de også enormt fort. Og det er sånn du skaper globale vinnere. Og når...
du har da en skatt og en kultur hvor du sier, åja, men hvis noen summer begynner å bli store, da må staten inn og begynne å få skyndelse av kaka. Så er det helt ikke i tråd da med den
måten du faktisk bygger sånne selskaper på. Hvis du tar dette MUTK sitt forsvar og formue i skatten, så er det en organisasjon som heter NAST, som startet Anders Mjøset på Mesh, som er en organisering av startups. Det var noe av det
politikerne sa til gründere for noen år siden. Ja, men dere er så utydelige på hva dere mener, og så videre. Så det har nå blitt laget en organisasjon for å tydeliggjøre hva startups mener. Og de i Nast gjorde nylig en undersøkelse med de 200 noe av de mest lovende startupsen i Norge. Spurte hva synes dere? Ok, så
Da har du et datapunkt som er at Munte Kås, som ikke betaler formundskatt, er for formundskatten, og så kan vi se hva sier grunnerne i denne
undersøkelsen da. 8 av 10 vekstgründere mener vi ikke har gode nok oppsjonsøyninger. 9 av 10 vekstgründere mener eksitskatten gjør det vanskelig å skalere fra Norge. 9 av 10 vekstgründere mener formudskatten gjør det vanskelig å skalere fra Norge. 9 av 10 gründere mener vi har for dårlig skattrammevilkår for vekst i Norge. 2 av 10 gründere mener at virkemiddelapparatet gjør en god jobb for å skalere selskaper. 3 av 4 vekstgründere vurderer å flytte selskapet ut av landet. Oi.
Det er ganske ekstremt. 75% av alle som driver lovende selskaper i Norge vurderer å flytte ut av Norge. Det er en helt sinnssyk datapunkt, og utrolig urovekkende hvis man faktisk tror at vi skal bygge noe etter oljen, at det skal finnes noe, og du har...
75% av de 200 mest lovende selskapene aktivt vurderer å flytte. Og dette er basically en sovjetstat verdig, vil jeg si, når man snakker om
sånn exit-skatten, og det går i sterk olag noen ganger da, og det er en slags Berlin-mur, og det er det. Folk vurderer å flytte så tidlig, fordi formudskatten blir et problem hvis du blir stor nok, og da må du flytte før for å kunne flytte, fordi exit-skatten er en umulighet. Og
Ikke bare for gründere, men jeg fikk en melding her for noen dager siden av en som jobber i et svensk selskap, en som bor i Norge, jobber i et svensk selskap, som går veldig bra, fått noen opsjoner, har lyst til å flytte til Sverige for å jobbe i det selskapet, men han kan ikke på grunn av eksitskatten. Det går ikke an å flytte til Sverige som arbeidstager av et kult svenskt selskap.
Det er ganske absurd at Norge ikke tillater sine innbyggere å velge å flytte til et annet land i praksis, fordi han må betale 40% skatt av alle verdiene han har, alle teoretiske verdier. Det er umulig å få ut, og da kan han ikke flytte. Kan man bygge opp for eksempel Dune Analytics eller noen andre tekstselskaper med dette her
Bare forklare det superenkelt, det er jo den store internasjonale Silicon Valley måten å gjøre det på, hente private penger fra private investorer som får en andel og skyter inn stadig nye midler og bygger og bygger og bygger. Mens i Norge er det sånn å si at bedrifter i Norge skal bygges via helst at du tar opp store lån via banker, eventuelt også via statlige investeringsfond eller
innovasjonen Norge, at pengene skal komme fra statens hånd, og at hvis du da er det da mulig å skape dynanalytics i de tilfellene kunne du lånt opp penger i banken og fått masse støtte fra innovasjonen Norge og alle disse greiene her kunne det funket? Nei, det tror jeg ikke
Har jeg ikke noe tro på, det tror jeg ikke kommer til å skje. Da hadde du slått det formiddelskapet. Hva? Da hadde du slått det formiddelskapet. Ja, hvis staten er i selskapet, så ja. Men jeg tror det nærmeste eksempelet man har er Kahoot, hvor det ble startet ut av et sånt miljø på NTNU, hvor det var en del statlig involvering, eller sånn universitetsinvolvering. Jeg er ikke kjempenære på akkurat hva som skjedde der, men jeg vet at der har det vært kjempeproblemer med
de statlige investorene og hvilke insentiver de har gjort, og at man har gått på børs, sannsynligvis for tidlig for å realisere verdier og generelt ikke hjulpet det selskapet å bli helt det det kunne vært. Så for noen som er nærmere på det måtte stå sterkere for den historien hvis de føler at det er sant. Men det jeg har hørt, de signalene jeg har hørt, ikke bare så mye offentlig, men direkte, er at det har vært ganske skadelig for dem å ha den
type investor. For staten er ikke en pass i bidragshyter eller lånetaker. De skal ha en saying i prosjektet også hvis de skal støtte dem. I hvert fall i det tilfellet har jeg inntrykk at det er det som har skjedd. Men jeg tror en ting som man burde tenke på i dette er at hvis du zoomer litt ut,
så er egentlig Europa i ferd med å bli ganske irrelevante i den globale sammenhengen. Du har, når du
Det som stor politikk eller stor business for den saks skyld snakkes om, så er det gjerne USA og Kina det handler om. USA og Kina. Europa blir mindre og mindre relevante. Når verden beveger seg fort fremover, og du står ganske stille eller beveger deg sakte fremover, så faller du veldig, veldig fort langt bak. Europa i sin helhet er...
og det har et kjempeproblem med at man ikke skaper nye bedrifter, ny industri, og får nye ben å stå på. Jeg tror hvis du bare leser norske medier og ser på Thomas Heltzer sine dokumentarer og sånn, så får du et ekstremt skjevt bilde av for eksempel hva som egentlig skjer i USA. USA har noen kjempe store problemer, altså de er
dårlig til å ta vare på de på bunnen av samfunnet. Politikken deres er åpenbart totalt kaos og shit show. Og de har masse statshjelm, som er kjempeproblematisk. Så for all del, ingenting er perfekt og definitivt ikke USA, men
Jeg tror man undervurderer å få et unuansert bilde av USA hvis man ikke går litt dypere i det. USA vokser veldig fort, også på en helt enorm skala. Da skaper de både velstand og makt i verden fort. De siste 25 årene har USA
USA har vokst ca. 3% årlig, og EU har i snitt vokst ca. 1% årlig. Så man vokser tre ganger så fort i USA, og dette compounder, blir større og større 3% av det som er i USA i dag, er mye mer enn 3% av det USA var for 20 år siden. Sånn at du får enormt mye mer momentum og bygger nye ting. Dette viser seg også i USA.
hvor mye penger folk får å ruste med og så videre. Så 25. persen til husstandsintekten, altså det vil si 25% er fattigere enn deg, og 75% er rikere enn deg, men relativt langt ned på inntektsbildet, så tjener husstander i USA dobbelt så mye som det de gjør i Europa. Så selv ganske langt ned på inntektsstigen i USA, så er det
dobbelt så høy inntekt i husstanden som i Europa. Og det tror jeg mange i Europa, og kanskje særlig i Norge, ikke forstår hvordan USA faktisk skaper veldig mye velstand for veldig mange. Og du har også det faktum at ca. 30% av USAs befolkning er første- og andregenerasjonsinnvandrere, så de kommer da fra Sør-Amerika, India og sånne type land,
å få en helt enormt økt levestandard relativt til der de kom fra. Og det er ca. 100 millioner mennesker som er en tredjedel av USA, som da drar til USA, får masse muligheter, som betyr ikke at alle får det fantastisk, men det finnes ingen andre steder i verden hvor 100 millioner mennesker kan dra til og skape den livskvaliteten som mange av disse skaper for seg. Også ikke i Europa. Europa vokser sakte,
Italia har ikke hatt økonomisk vekst siden finanskrisen, ungdomsledighet, masse ting. Å tro at Europa er en utopi, eller at alt er så fint i Europa, det tror jeg er helt missvisende bilder på ting. Samme med Kina. Kina har hatt en helt fantastisk reise de siste 40 årene, og
Det er ikke demokrati, det er masse mangel på friheter og masse problemer som Kina har, uten tvil. Men i Kina har du basically gått fra å være et rent kommunistisk land
hvor ulikhet er det eneste man bryr seg om. Så hvis du begynner å tenke på hvilke norske partier er det som snakker om noe mer enn ulikhet når det kommer til økonomisk politikk. Men det Kina gjorde, var basically å gå fra bare bry seg om ulikhet, til å bry seg om å la folk bygge bedrifter, skape ting. Og det Kina egentlig styrte etter, da de gikk ut av kommunisme, sånn tidlig 80-tallet rundt da, var at de hadde to ting de prøvde å drive. Det var økonomisk vekst og teknologisk utvikling.
Det var sånn de målte sin suksess. Og det har de da fått til, begge deler. Og det er ganske stor kontrast til sånn man snakker om ting i Norge, snakker om ting i Europa. I Kina var det 500 millioner mennesker
som kom ut av fattigdom. En halv milliard mennesker var fattig da det eneste de brydde seg om var ulikhet, som faktisk fikk økonomiske ressurser og velstand. Da man begynte å si, nei, la oss få økonomisk vekst, la oss skape og bygge ny teknologi. Og nå er det åpenbart Kina...
om ikke head to head, så helt klart nummer to i verden mot USA på veldig mange måter, og det er det som er de store kreftene i verden. Men så går det til Europa, og så er det regulering, ulikhet, disse tingene som er fokus, og hvis du tar AI-feltet, som har blitt enormt og ekstremt viktig nå, så har du altså
Igjen har Europa basically tapt alle teknologibølger de siste 25 årene. Internet, alle selskapene her i USA. Du har datacenteret. Ja, det finnes noen datacenter, men alt er amerikanske selskaper.
Du har smarttelefonen i USA. Du har... Ja, du har mobiltelefonen. Ja, du har nok, jeg var rett borte her. Sosiale medier, alle disse bølgene har man klart å ikke være en del av i EU. Og så kommer AI nå. Ok, hva gjør man da? Jo,
Med en gang innfører man nye AI-reguleringer som er ekstremt sterke, ekstremt restriktive. Gjør det veldig vanskelig å starte AI-selskap, fordi du må rapportere masse risikoting, du må ansette compliance-folk med en gang du starter. Det er helt absurd å tenke på hvordan man bare skyter seg selv i foten gang etter gang etter gang. Dette er store problemer for Europa nå.
i sin helhet, og du blir svakere geopolitisk, du har mindre å rutte med, du får dårlig avtale når du forhandler med USA, bare rett og slett fordi man har satt seg selv i en dårlig posisjon. Mangel på energi, avhengighet av Russland, alle disse tingene er helt selvpåførte skader, som EU og Norge er verst i Europa. Hvordan var det mer med verst?
Nei, først og fremst fordi vi har skattelegger-urealiserte verdier, egentlig. Det gjør det så næringsfintlig som det går an. Og alle disse tingene er, det kanskje mest absurde med det hele er sånn,
Det alternative er ikke at politikerne trenger å gjøre noen sånn månelandning eller et eller annet helt sånn brillant. De kan bare slutte å gjøre ting. Bare sette deg på hendene dine og slutte å være i veien. Og så hadde Europa vært på et mye bedre sted, og Norge vært på et mye bedre sted. Bare slutt å stikke. De klarer ikke å la være og tenker, å her må vi inn. Og så setter du kjeppere hjulene på
Små selskaper, ting før det blir noe. For eksempel den EU-AI-reguleringen. Hvem er imot den? Vel, Frankrike og Sverige. Hva har de til felles? Jo, de har et eller et par kule AI-selskaper. Det er et selskap som heter Mistral i Frankrike, som var en av de ganske ledende AI-selskapene. Nå har de kanskje fått litt bak, men også har du dette Loveable for eksempel i Sverige.
Kjempespennende selskaper. Da går faktisk Macron og statsministeren i Sverige og sier «Å nei, kanskje vi ikke burde gjøre det her». Mens så sitter alle byråkratene som ikke har noe forhold til hvordan selskapet bygges og bare innfører nye sånne reguleringer. Og sakte men sikkert så bare faller man bak på felt etter felt etter felt. Så
Det tror jeg også er viktig å ta inn over seg. Det er ikke bare et Norge-problem eller et Norge-spørsmål i hvordan få til innovasjon, bygge store selskaper. Dette er et Europa-problem. Det der reguleringsaspektet, det er et kontinentalt problem, men det er jo med formudskatten i seg selv, det er særnorsk på toppen av det hele at vi
Er det fordi at vi, hva er dette denne reguleringsaspektet da? Hva er det at det er så enkelt og riktig med tanke også med klimapolitikk, altså at man går i front der og tar store deler av regningen og belastningen for å redde verdens klima, og man regulerer teknologi før det nesten er litt realisert og begrenser egentlig all, altså hva er det bare for at...
når vi ikke har råd til det? Hvorfor er det EU som en entitet som er sinkeren her? Jeg tror jo, altså, ja, jeg tror EU har en eller annen sånn litt sånn deep state regulatorisk monster som
går rundt og tenker nå må vi begrense de amerikanske selskapene og så er det noe sånn at hver gang du regulerer et land så får du en side-effekt og den side-effekten har stort sett vært at du gjør det vanskelig for europeiske selskaper hvis du tar GDPR som har gjort det veldig kostbart og vanskelig å bygge tech-selskaper i
og når de selskapene er mindre enn de i USA, så har du en fast kostnad ved å faktisk være compliant og følge alle disse reglene. Da blir det en veldig mye større andel av, hvis du er 10 pers, og du må ha en advokat, så er det 10% av selskapet ditt. Hvis du er Meta eller Google,
og du må ha hundre eller tusen advokater for å følge med på det her, så har jeg ikke det som er mye å si. Så relativt sett gjør USA mye sterkere ved å gjøre det så komplisert at kun de med skala kan enkelt følge med. Sånne type ting er man...
vil jeg si, ignorant på. Det samme skjer med AI nå. Du må rapportere en helt absurde ting om risiko, og du sitter da... Du sitter byråkrater som tenker at alt er farlig, alt må kontrolleres, vi må stoppe alle mulige ting, og det er risiko, og det er bias, og det er ikke måte på. Sånn, du har...
Norge ga 1,2 milliarder til noen sånne AI-senter nå nylig. Så hva heter de? Det heter sånn, The Norwegian Center for Trustworthy AI. Norwegian Center for Sustainable, Risk-Averse and Ethical AI. Hva tror du disse type senterne driver med? Tror du de bygger ny teknologi og får ting til å skje og skaper masse nytt spennende? Eller sitter de og implicit, eksplicit lager begrensninger og ser problemer og prøver å stoppe vekst og sånt?
Det kan virke som at det er sistnemt til. Men prøver vi å ta en ledende rolle i å passe på at AI ikke spinner ut av kontroll, at det er nesten som et klimaaspekt, at vi skal bli en bistand og fred og uhjelp, at vi tar en ledeposisjon i forhold til å redde verden. Ja, ja. Nå er det sånn, jeg vil si...
På klima så er det det minste tydelig bevis på at det er en skadelig ting. Og så kan man diskutere hvilke policies og alt sånn som gir mening eller ikke, og det er nærmest. Men på AI vil jeg si at dette er en fantastisk teknologi som kommer til å bringe oss fremover, og det er helt allerede kjent.
helt vilt hva du får til. Det er forresten også masse konkurranse. Det er ikke noen sånn winner takes all, doomer, på en måte, scenario egentlig som spiller ut. Det er massevis av selskaper som konkurrerer, masse forskjellige modeller, masse mulighet til å, på en måte,
få det å tune dette til forskjellige caser, ståsteder, hva enn du vil. Så dette er en fantastisk teknologisk revolusjon som skjer. Så selvfølgelig alltid vil det være noen risikoer, noen konsekvenser av det som ikke er utelukkende positivt. Sånn er alle teknologiendringer, men til syvende og sist så driver det verden fremover. Det er grunnen til at vi ikke har alle bønder i dag, er fordi man godtar og liksom
lean into nye teknologier, ikke fordi man sitter og sier at dette er skummelt og farlig og sånn. Men de menneskene som sitter og er sånn byråkrater og...
som sitter og regulerer og styrer alt dette her, de sitter jo også da egentlig og regulerer ting som på sikt kommer til å erstatte dem selv. Det er jo litt ironien i veldig mange av sånn, alt fra just til politikk til hele EU til byråkrati. Altså det du regulerer er jo for å forsynke det unngåelige, hvor mange av disse menneskene trenger man etter. Jeg tror jo,
Mange av disse tingene er grunnen til at AI ikke kommer til å ha det potensialet det kunne hatt. Fordi økonomisk vekst er en funksjon av mange ting, og AI kan liksom...
drive og forbedre noe av det, men så vil du ha da mange motkrefter også som gjør at du ikke får det potensialet ut av teknologien som du kunne hatt. Men ja, det er jo helt vilt hvilke prosesser og ting som kan bli automatisert av AI, og det tenker jeg er en
fantastisk ting, og ja, det finnes trade-offs, og ikke alle kommer til å vinne på det umiddelbart, men generelt så kommer det til å være bra. Og hvis du tar
Så vi snakker litt om hvordan EU er håndtert der, og så ser du hva skjer i USA. Så har det kommet nylig med en AI-akt i USA. Hva sier den? Den sier Accelerate innovation, infrastructure and strengthening diplomacy while removing red tape. Outlined action include building new data centers, repealing legal barriers to AI growth, encouraging open source AI, incentivizing tech adoption. Det er det rake motsatte av det
som EU kommer ut med når det kommer en ny teknologi da.
Hvis det er samlingene Norge, Sverige og gründerskap, og dette har du jo meldt meg også litt fortløpende gjennom siste året, siden vi så hverandre sist, at det er når du er på konferanser, reiser, samlinger, møter andre gründere i tekstelskapet, så er det en helt svimlende antall svensker i forhold til nordmenn, som ofte er representert på en hånd. Så tross disse kontinentale reguleringene i EU og USA,
kreftene som jobber imot, så virker det som svenskene også bare har, er det det at rammevilkårene i Sverige er utrolig mye bedre enn i Norge, eller er det den her kulturen med alt fra popmusikk til å skape noe til denne her, liksom, svenskene venter mot verden mens vi venter mot fjellene? Jo, da, men absolutt begge deler. Det vil jeg si det er en liten tvil om at
De har jo en kultur for entreprenørskap. Men ja, det var et veldig tydelig kontrast. Jeg var på en konferanse i London tidligere i sommer med mye toppfolk fra tech-bransjen. Jeg tror det var 200 unicorn-founders på den konferansen. Og da tror jeg det var 10-15 svensker der. Og så var det to nordmenn. Det var meg, og så var det Bjørn Lyseggen.
Han flyttet til San Francisco over 20 år siden. Så ingen av oss bor i Norge, i hvert fall. Og disse svenskene, de uken før hadde hatt sommerfest for grunnen til Sverige. Der var statsministeren, de hadde vært inventert på lunsj hos statsministeren. De...
sa at uansett hvem som kommer til makten, alle elsker gründere. Åpenbart burde vi ha næringsliv. Åpenbart burde vi bygge nye ting. Og det er bare helt absurd å se den kontrasten til Norge. Jeg har prøvd å få snakke med finansministeren. Han har ikke dit å se meg. Han har tid til å møte de som er enige med han. Den ene gründeren i Norge som mener at politikken hans er god, men jeg har ikke fått mulighet til å snakke med han. Og jeg fikk
Jeg var på da NAST, denne gründerorganisasjonen, hadde sånn åpningsdebatt for tidligere i mai. Så var jeg der, og da møtte jeg den som Arbeiderpartiet hadde sendt, som var Vegard Vennesland, som sitter på Stortinget.
Så dette er da sittende regjeringsrepresentant på et grunndrag arrangement. Og så gikk jeg bort igjen, og så spurte jeg bare, du, hvordan skal jeg betale skatten min? Jeg har en formudskatteregning som er mange ganger høyere enn inntekten min. Kan du forklare meg hvordan jeg skal kunne betale det? Han sa, nei, det kan jeg ikke forklare deg. Det har jeg ikke noe svar på. Og jeg tenkte litt på det. Norge drives av politikere som ikke kan forklare borgerne sine
Hvordan de skal betale en skatt som det ikke er lov å ikke betale. Så
Hvor sjukt er ikke det? Det er nesten sånn at man bare underviker helge. Det er i hvert fall rødt politikere har i hvert fall ballert til å si sånn, ja, vi vil at du skal vanne ut selskapet ditt, for det er en god sosialdemokratisk ånd at flere får lov til å eie det du har skapt. Så da sier man jo rett ut formudskattet er så bra, fordi det tvinger jo bedriftsseiere til å vanne ut selskapet sitt, og det er jo en veldig ærlig politisk argument i det meste, selv om man kan være helt uenig i det. Ja, det er jo...
Det som er realiteten, og selvfølgelig hvis du faktisk driller inn det, så ja, du må selge deg ut av selskapet. Og det er jo da en implicit konfiskering. Over tid så vil staten da på en måte, du eier mindre og mindre, staten tar mer og mer av kaka, og kapitalallokeringen i samfunnet går jo da mer og mer til staten. Jonas Gahr Støre kommenterte også på dette nylig, hvor han sier at
Det er ikke slik at hver gang en bedrift kommer i underskudd, så skal vi gå inn og se på hva eierne skal slippe å bidra med til fellesskapet. Hvis du ikke har noen penger, du har ikke tjent noen penger, men så skal staten komme inn og ta noe likevel, det er jo egentlig konfiskering. Dette er brudd med den fundamentale ideen av hvordan man skattelegger i et samfunn. Og
formudskatten er en så merkelig ordning, fordi alt som er urealisert er ikke mulig å vite hva det egentlig er verdt. Og dette er på en måte på et mye dypere nivå enn det mange tar innover seg, fordi
Det finnes mange forskjellige typer aksjer, for eksempel. Når vi henter penger til vårt selskap, så er det sånn, ja, vi har 800 millioner kroner på bok. Men de investorene som går inn hos oss, de har første rett på de pengene. Selv om jeg har en betydelig eierandel i selskapet, så har jeg en annen type aksjeklasse enn det investorene har. Hvis vi legger ned hele selskapet, så får de all cashen. Ja.
Men jeg er skattelegger, så må dette stå på min egen bankkonto. Og det er en ekstremt stor kontrast, ikke sant? Og
Videre så sier man sånn, hvis du er på børs, så burde du i hvert fall kunne gjøre det her. Men selv der er det ikke egentlig sånn at en aksje er en aksje, fordi det finnes også lock-ups og forskjellige ting. Så han, gründeren, eller en av dem som var med å starte Freier, dette batteriselskapet, som er sånn, jeg kan ikke så mye om den historien, jeg vet det er mye offentlig penger inn der og sånn også, men han ...
bor i Sog, der hvor jeg bor, i Schweiz. Og hvorfor gjør han det? Jo, fordi de er på børs, men han har sine aksjer låst opp, så han får ikke lov å selge aksjer. Så han kunne ikke betale formudskatten sin, fordi...
Han ikke kan selge aksjene sine, selv om han er på børs. Og da er det en ganske absurd situasjon hvor norske stat gir ham penger for å drive og starte et selskap, men så går det ikke an for han å betale den andre skatten de legger på han på formudskatten. Så har man flyttet til Schweiz for å drive et offentlig subsidiert selskap. Er det mulig å lage noe så lite konsekvens og meningsfylt? Og
Du har masse andre dynamikker i dette som er ... Hvis jeg som grunner selger aksjer, så er det forskjell på om du som tilfeldig aksjonær selger aksjer i mitt selskap. Hvis vi er børsnotert, og jeg eier 30% av det selskapet, og noen selger aksjer, du selger aksjer sånn at det har vært 200, men ...
Hvis jeg skal gå og selge alle mine aksjer, så har det både effekten at du får veldig mange flere aksjer ut i markedet, og siden jeg er gründeren, så er det et negativt signal til markedet. Så da er jo ikke den aksjen verdt 200 lenger. Kanskje hvis jeg skulle solgt alt det, kanskje den hadde vært 100, kanskje den hadde vært 50. Det er det ingen som vet. Hvis du bare skattelegger sånn som alle andre land, når du har tjent penger, så vet du at denne aksjen ble nå solgt for dette, den ble kjøpt for dette,
Dette er gevinsten. Staten tar det den skal ta av den gevinsten. Det er veldig rett frem, gir logisk veldig mye mening. Alt rundt urealiserte verdier er ekstremt problematisk å faktisk vite den reelle verdien
alle disse tingene, og den åpenbare løsningen er bare å skattelegge, det kan være mer eller mindre, avhengig av hvor du står politisk, når noen realiserer noe. At ikke det nå, selv flere partier på høyresiden, ikke innser at nå er dette tullet med urealiserte verdier gått langt nok, at vi fortsatt sitter og flikker litt på ting, er ganske uforståelig for meg. Det er jo denne her...
fryktelig situasjon at det sitter milliardærer der med penger på bok som ikke blir beskattet, som er jo, og det var vel et loophole på 2000-tallet, så vidt jeg har skjønt, som en del milliardærer også fikk kastet ut en del utbytte fra selskapet sine uten å skatte det, og det virker som det er en slags...
moralsk skatt, formudskatten, som skal ta typ de 50-100 rikeste, sånn at de ikke da er null skatteyter, som er dette begrepet som går om igjen og om igjen, og det er stort sett egentlig bare Arbeiderpartiet og Folkepartiet som fortsatt bruker dette falske begrepet, da er det null skatteyter, som om, ja, da bruker man ofte det her lupålet på 2000-tallet som eksempel, så hvordan skal du ellers få tak i pengene til Røkke og alle de andre som tok ut penger da,
uten at det ble fe skattet, for de fant et smuttul. Så da har man formudsskatten her til å tære litt på disse formudene som ligger der. Men nå slår det jo helt fullstendig feil ut for næringslivet. Det viser seg bare flere og flere eksempler. Nå ser vi langsiktige konsekvenser av formudsskatten. Og at det er jo sånn hele det der prøve å, altså Trond Giske greide jo ikke å forklare det, og Vestre greide det ikke, og Vedum satt jo her og hadde jo ikke snøring, ikke sant? Det går jo ikke an å forklare hvordan det skal være null skatt i ytterlig i Norge. Hvordan skal du ta penger fra et selskap,
å få de inn på bankkontoen din uten å skatte dem. Forklar meg, jeg vil gjerne vite det, for det hadde vært jævlig fint å slippe de 37 prosentene. Det er jo ikke en realitet. Generelt så mener jeg at det er alt for lite konkret diskusjon i
mange av disse spørsmålene, hvor man bruker sånne abstrakte termer, om bare ulikhet, om maktkonsentrasjon, om alle disse tingene, når du kommer med et håndfast argument om at denne skatten kan ikke betales, denne skatten gjør at vi mister masse verdiskapere, alle disse tingene, dette er håndfaste ting. Og så kommer man tilbake med sånn, ah nei, dette er lobbyvirksomhet fra de rike, som er bare sånn,
Det er ikke, hvis vi skal være intellektuelt ærlige med oss selv, du kan ikke bare si det, og så er det sånn tromfkort mot alt. Du må forklare hvordan et samfunn fungerer, hvordan et samfunn skaper verdi, hvordan folk faktisk ender opp med å få mer lønn over tid. Jo, det er fordi du har verdiskapning, fordi du har et privat næringsliv, alle disse tingene, og det ligger på et ekstremt lavt nivå, blant mange som
Og det er noe av grunnen til at jeg liker mer å sitte her og prate enn at jeg lar meg intervjue i avisen hele tiden, fordi det blir så kort og unuansert at folk får lov til å komme med sånne sleivete, upresise kommentarer som sterke argumenter. Så det er ikke svar på hvordan jeg skal betale skatten min. Men jeg føler jo
at nå i det siste ser du at det er på Facebook, på Instagram, på LinkedIn, egentlig at de beste debattene skjer, ikke egentlig i media ofte, fordi man fortsatt lar det komme så mye unuanserte påstander frem. Det er jo det at det er så utrolig redaksjonell styrt, og at det også er
Man bruker ofte det her redaksjonelt styrt argumentet mest, men det man glemmer litt er jo at mediene er formatert. Det vil si at alt du ser på TV er formatert. Det skal passe inn i 29 minutters slot. Debatten skal være så, så lenge. Og hvis du noen gang har opplevd å skrive en kronikk til VG, Aftenposten eller NRK, så er det faktisk, og dette her kan chat-grippet til bare hjelpe deg med,
trimme kronikken din sånn at den passer et mer klikkvennlig lesbart format. Så formatert er medievirkeligheten at de fortsatt holder på
denne verden hvor hvis de ikke gir folk det formaterte gjennom research av stoffet som akkurat perfekt lestetid, akkurat perfekt lengde, så ikke folk kjeder seg å klikke videre, så lar man jo da sosiale medier vinne fram på Facebook, du kan skrive så langt du vil, Twitter har vel også på en måte LinkedIn, og da flytter jo debattene seg dit hvor du faktisk kan, og podcaster ikke minst, hvor du kan snakke uavbrutt, og da kronikkene blir da en slags nesten sånn...
Jeg føler at hvis du får noe på trykk i VG i Afteposten, så er det mer verdighetsting. Debatten har blitt løftet til VG i Afteposten. Men effekten er jo på sosiale medier, og på podcaster og på YouTube. Ja, og så...
Det er selvfølgelig et spørsmål om forretningsmodellen til disse mediene også. Jeg har jobbet til Skipsted og vet hvordan det funker, og de tjener penger på klikk og ads, og du må drive korte formater og få mye om folk til å klikke mye rundt på disse sidene, men det gjør jo at debatten blir ofte unuansert, og du kan se på ...
også NRK som skal opplyse folket, og de har en veldig ensidig dekning av dette med ulikhet for eksempel. Ulikhet er like dumt, men det forutsetter at du har en satt kake, at du ikke kan vokse den, at det ikke kan skapes større kakestykker over tid, som er realiteten i hvordan markedsdrevne økonomier faktisk fungerer. De hadde en sånn ulikhetsartikkel her for
tidligere i år tror jeg det var, hvor de snakker med en båtseller, en Lamborghini-seller eller noe sånt, og en eller annen ulikhetsforsker på et eller annet universitet. Og så sier de sånn, ja nei, vi har solgt litt flere Lamborghini, og vi har solgt litt flere båter, og så har det en ulikhetsforsker som synes at dette er dumt da. Så er det sånn, ok, det er jo fantastisk nyansert journalistikk, og hvis du er ulikhetsforsker så er jeg ganske sikker på at
like sikkert som på at denne bilselgeren har lyst til å selge deg denne bilen, så kommer du til å synes at ulykket er dumt. Så jeg synes ikke det er en veldig troverdig stemme i debatten. Men det var ingen som sier, åja, men hvordan skapes verdier? Hvordan har vi økt velstanden over tid? Altså, alle disse tingene som...
Hvilke eksempler har vi på at for mye likhet har faktisk ført til veldig mye vondt? Hvis du tar så vet du om Venezuela, Argentina, alle disse har prøvd forskjellige grader av likhet, og det har ført til masse, masse elendighet for veldig mange folk. Sånn at det er ganske fascinerende hvor lite det er.
De eksemplene, de reelle eksemplene på hva ekstrem likhet kan føre til. Vi får jo ofte vite at inntektsnivået vårt er så høyt. Når jeg var nede i Schweiz der, så var det jo sånn at
De fleste her hadde noe av samme type årslønne, arbeider og middelklass og sånt. Jeg tipper det kanskje, du var inne med USA i sted, men i Schweiz er lønnen noe på det samme nivået, men det store forskjellen virker som både for private og for næringsliv, er at skattebelastningen er ikke i nærheten av det samme i Norge, at du tjener de samme pengene, du får den samme inntekten, men kjøpekraften din blir utrolig mye dårlig i utlandet, og du får også...
servert alt det du kunne ha prioritert selv. Så det vil si at når du får en høy, når du betaler, hvis du tar med moms og, det er et litt artig regnstykke til å høre det, hvor du får 67% skatt på inntekten din, og du jobber nesten ni måneder
før du fortjener dine egne penger, så er jo det for at man får i hermetegn gratis helsevesen, gratis skole, gratis ditt, gratis datt. Mens i Schweiz er det mer sånn, vi tar halvparten av dette her, hva det er for noe, bare for å kaste ut noe, og så velger du selv, vil du betale barnehage? Ja, det koster, men du har mye mer penger til å betale for det. Ok, barnehage, da prioriterer du det. Privatskole, offentlig, helsetilbud, forsikringer,
Du er mye mer opp til deg selv hva du bruker de pengene du sitter med netto etter å ha betalt skatt. Mens i Norge er det mer sånn at vi tror på... Jeg vet ikke om det er at det her henger fra...
velferdssystemet vårt, eller hva som er tanken her, men hvor kompatibelt det er med oljepengene våre, det vet jeg ikke, men det er jo at bedriften også skattelegger så hardt, fordi staten skal finne vinnerne i næringslivet, skal putte pengene i de riktige prosjektene, på samme måte som at vi skatter veldig høyt med alt mulig slags avgifter og forskjellige måter på piratpersoner, sånn at vi også fordeler de skattepengene rundt de ting du måtte trenge, da. Ja.
Brutto er Norge og Schweiz har cirka samme gjennomsnittsinntekt per capita, men netto har Norge cirka halvparten av Schweiz. Etterskatt så er nordmenn har de halvparten så mye penger å rytte med som det man har i Schweiz. Og
Det er mye om alle disse nordmennene som har flyttet i Schweiz, men mange av disse er mye eldre enn meg, for eksempel, og driver med helt andre ting. Jeg henger med en del nordmenn i Schweiz, men folk som bare har flyttet dit fordi de har lyst til å jobbe, eller liker å stå på ski, eller av forskjellige grunner. Der kjenner jeg folk som jobber i store konsulentselskaper som dobler lønnen sin for å ta akkurat samme lønn, altså nettolønnen sin,
når de flytter fra Oslo-kontoret til Syrisk-kontoret. Du tjener 100% mer penger fordi du bor i Schweiz, fordi du har en konsulentjobb. Så det sier jo litt om den forskjellen. Men jeg tror også... Og ironien er jo bare at de offentlige tjenestene da, som i Schweiz, er på langt nær, om ikke langt bedre enn i Norge. Det er jo fantastisk togtilbud og alt dette som er godt kjent, men det er også...
En viktig nyanse der er at de tillater at det er private tilbydere. Du kan si, trynker egentlig de norske ideene om at du skal ha helsevesen og skole og at disse tingene er tilgjengelige for alle og da i praksis gratis. Det er egentlig flotte ideer, jeg har ikke noe problem med det. Men hvordan de tjenestene leveres, at det må på død og liv være det offentlige,
versus at det offentlig tar regningen, men flere kan konkurrere om å lage en god tjeneste for folket. Det er for meg en veldig, veldig merkelig innretning i det norske tankesettet, at
Det er sånn at hvis en sykepleier får lønn av staten, så er det moralsk bedre enn om en sykepleier får lønn av et privat selskap. Hvis du tenker på et sykehus for eksempel, så er det sånn at sannsynligvis er bygget bygd av et privat selskap, alle medisiner kommer fra private selskap, alle møbler kommer fra private selskap. Hele verdikjeden er masse private selskaper som konkurrerer om å lage gode produkter og tjenester.
Men akkurat når det kommer til å drifte sykehuset, så skal det på en eller annen måte være så ekstremt mye mer moralsk superior at det er staten som sitter og drifter et selskapet. Og det føler jeg særlig vekkholdt av. Jeg har gjort et fantastisk arbeid med å faktisk vise hvor dårlig, hvor lite vi får igjen for å bruke så mye mer penger enn Sverige og Danmark, som er jo veldig gode ting å sammenligne med. Du har da både dette med
Hvor mye bedre det er å drive bedrift i Sverige, men også på det offentlige. Hvorfor Norge skal på død og liv kun være styrt fra topp til to av myndighetene på alle disse typer tingene, er helt merkelig. I Schweiz for eksempel har du privat konkurranse om helsetjenester, forsikring, alt mulig rart. Men du har en minimumforsikring som du er nødt til å ha. Så sier staten, hvis du ikke har råd til å betale den forsikringen, det er på cirka 3000 kroner i måneden,
så betaler vi det for deg. Men du har konkurranse på forsikringsselskapene, du har konkurranse på de som faktisk gir deg helsetjenestene, og da får du jo mye mer igjen for de pengene du bruker, og det er ingen som ikke har tilgang på helsetjenester. Tilbake til det, Sverige og Danmark har jo et ganske ramsalt skattenivå, så det er jo som
Se hva danskene og svenskene får til i næringslivet, og gründerskap, nye bedrifter, ut mot verden. Eksemplene er ekstremt mange i forhold til Norge. Så er det jo tilbake til dette kulturaspektet, når svenskene blir inviterte statsminister, finansminister, spør hva de trenger, de hylles. Dette er jo ikke ting gründeren nødvendigvis ...
er ute etter denne anerkjennelsen. Det er et eller annet med dette kulturaspektet som virker litt interessant. Det stikker dypere enn dette
Nettopp den at man trenger ikke ha aviser, politikere som sitter og hyller næringsliv og grunnerskap og alt mulig her. Men det viser også at hvis, på dypere plan tror jeg, at hvis grunnerne blir satt pris på, at man åpner dørene, man hjelper dem litt i oppstartsfase, gjør det vanskeligere å tryne i starten, litt skatteamnesti, at det er hele den biten der, så gjør det også noe med...
risikoaspektet. Det der å starte en bedrift som er så vanskelig å forklare, du må nesten ha gått det fjellet og overtoppen for å skjønne hva det går ut på, men det å tørre å ta risiko, blir kanskje lettere i en kultur hvor det er flere som gjør det. Du ser at det er et miljø du blir sånn pris på, hinderne blir færre og færre for at du skal komme i gang med de fem jævlig første vanskelige årene.
Det der med at flere tør å ta risiko, er jo nøkkeren for å skape flest mulig bedrifter, sånn at en tusen eller de kan bli kjempestore. Men der har vi også sånn der, hvem er det som gidder å ta risiko i Norge når det er så vanskelig, alt skal gå gjennom staten, og at du heller ikke blir satt pris på. Det er noe som henger dypt sammen her, tror jeg, med det her risikoteknikken.
av verset at man går heller gjennom Innovasjon Norge eller søker en fast stilling. Ta en trygg jobb, ikke gjør noe nummer ut av det, bare lev i gjeld. Å betale gjeld er en bedre, tryggere vei enn å ta masse risiko og starte et selskap som nesten er selvmord på bakgrunnen. Absolutt. Den kulturen spiller jo også masse inn. Mats og jeg gikk syv-åtte måneder uten lønn først, og det er
Jeg tror det er vanskelig for folk å sette seg inn i mentalt hvordan det er å være på måned 6, du spiser av sparekontoen, og du vet ikke om det her noen gang kommer til å funke. Det er ikke sånn at neste uke så ordner det seg, eller så går det en uke til, og så har du ikke fått... Det er en enorm usikkerhet, og jeg føler risiko er et av de sånne
abstrakt begrep da og det er liksom ja noen tar risiko og sånn men når du faktisk kjenner på det når du faktisk er der altså vi har holdt på med vårt selskap i syv år nå jeg fortsatt vet ikke hvor dette ender hvordan det går du fortsatt kjenner på en sånn eksistensiell liksom angst egentlig og og sånn er det og det er tøft og da hjelper det selvfølgelig å at det er flere rundt deg som opplever det samme altså
Det er jo ikke tilfeldig at alle de store selskapene kommer fra Silicon Valley, for det er en kultur hvor folk backer hverandre, hvor folk sier at det går an, hvor du møter andre som har vært gjennom samme vanskelige ting, og disse tingene er jo helt reelt. Og i Sverige har de da klart å få en sånn kritisk masse av kule selskaper og folk som vet hva det går i og er inkludert på kapitalsiden. Men det er jo, ikke sant, igjen så er det så...
Hvis du tenker, tenk en alternativ samtale vi hadde hatt her, hvor Norge ikke drev og hadde skatt på urealisert gevinst, hvor jeg bodde fortsatt i Oslo, og satt her og bare fortalte om
Hvordan det er å bygge selskap, den reisen, alle de tingene, hvor kult det er og inspirert folk. Jeg bruker 99% av min energi på å bygge det selskapet, og så har jeg 1% igjen til andre ting. Og den må jeg bruke på å klage på at jeg ikke kan betale skatten min. Det er det vi sitter og snakker om for det meste her også. Og det verste, det absurde igjen med alt det her, er bare sånn,
Det er ikke noe sånn mirakel som trengs fra myndighetene eller politikerne for å endre den situasjonen sånn i første gang. Det er bare fjern alle skatter på urealisert gevinst, bare skattelegg sånn som alle andre land i Vesten gjør.
Og så har du tatt det aller største verkebyllen vekk. Men ja, det er interessant å tenke på disse svenskene, og så er det sånn, ok, jeg var på Wall of Shame på Stortinget i stedet for, fordi jeg igjen, jeg mener jeg har veldig håndfaste klare argumenter på hvordan jeg ikke kan betale denne skatten, hvordan denne skatten gikk i mening. Og så får du en sånn moralsk skjennepreken tilbake med abstrakte argumenter. Og
Dette gikk jo faktisk ganske viral i Silicon Valley og USA. Den historien? Min historie om hvordan jeg startet et selskap. Ikke noe lønn, lav lønn, kriget i mange år. Omsidig fikk jeg hentet penger. Ble en av Norges første unicorn-selskaper. Og så ser du at nå kommer jeg til en skatteregning som er mange ganger inntekten min.
Jeg skrev leserinnlegg, jeg prøvde å debattere i Arndalsuka, hørte ingenting, så måtte jeg flytte. Og så...
Flytter du, og så får du, åja nei, du skal skamme deg. Men jeg kan fortsatt ikke få forklart hvordan jeg skal betale den skatten. Eller svaret er ja, du må selge ut av selskapet ditt. Så jeg skjønner, ok, men hvorfor skal jeg gidde å være i Norge, når jeg kan gå hvor som helst andre steder i verden og faktisk bare betale skatt, hvis jeg lykkes. Og da skrev jeg også et innlegg,
i fjor høst, om min historie da. Det var...
Elon Musk, Paul Graham, Mark Andreessen, noen av de største navnene i Silicon Valley, retweetet og delte denne historien min, som fikk over 100 millioner views på Twitter. 100 millioner er ganske mye. Det var ikke så mange som dekket det i norsk media, men det var mange millioner mennesker som så det. Men da skrev jeg et innlegg som jeg kalte Norway Shrugged,
som er en referanse til boken Atlas Shrugged, som er skrevet av en dame i 1957, som er flyttet fra Sovjetunionen til USA,
Og denne boken er da elsket og hatet, hvis du går på Goodreads, så har den bare fem og en stjerne. Så den er jo politisk, men der beskriver du et USA som er da veldig sterkt sosialistisk, hvor det er tabu å ha penger, å bygge noe, å gjøre noe, og du har som en stat som tar over mer og mer en sånn moral og
folkopinjon som er å nei nei, du skal ikke ha noe du skal ikke gjøre noe, du skal være liksom må bare bidra til fellesskap og veldig sånn og det hun lykkes veldig godt med i den boken er å ambiensen er veldig tydelig, at du kjenner i samfunnet sånn, ok veldig den kulturen som hun skaper og dette, og så bruker hun da jernbane som en sånn
metafor gjennom historien om at togene går, og så går det ikke helt på tiden, og så begynner det å spore, og så de som faktisk driver jernbanen bare forsvinner, og så hele undertone i den historien er at mange folk bare forsvinner da. De som driver selskapet bare forvitterer fra samfunnet, ingen vet hvor de ble av. Og
Dette er jo bare en helt sånn komisk nesten parallell til Norge da, hvor folk flytter, folk bare må forsvinne fra samfunnet. Hvis du driver med et eller annet, så forsvinner du. Hvis du prøver å si at vi burde bygge ting, vi burde skape ting, så skal du skamme deg. Og
Og i tillegg har vi tog som faktisk ikke går, som sporer av. Det var folk som døde på norske jernbane i fjor. Og vi har mindre precise tog enn Ukraina i krigstid. Så den boken var nesten litt sånn
ekkel i hvor lik det var, det jeg vil si, den kulturen og stemningen i Norge. Litt rettelig, jeg tror vi også tror at selv partilangt på eneste siden vil jo selvfølgelig ha risikotaker og bedrifter som starter seg opp, at bedriftene er i Norge, men det er jo
uenigheten står jo i dag med spillereglene som vi var inne på i stedet at hvis du skal skape business eventyr i Norge så må du være med på å betale penger før realiserte verdier som vi var inne på og da må du også vanne ut selskapet bli flere eiere og hele dette spillet her er
premiss for å... Jeg tror alle vil jo ha nyoppstarta og et godt næringsliv i landet sitt, men det virker som at den modellen virker man å være helt på koalisjonskurset. Jeg har jo mye mer tro på å se på hva folk gjør enn hva de sier, og realiteten vil jeg si er at
Rødt, SV, også dessverre til en viss grad Arbeiderpartiet, ønsker jo ikke å ha nye norske bedrifter, ellers hadde de ikke drevet på den måten de gjør. Altså,
Hvis du tenker på Rødt og SV, så er det jo ok, det er for mye ulikhet, vi må få ned ulikheten. Nå har vi jo, hva er det, 200 av de rikeste har flyttet, så de har jo fått ned ulikheten masse. Men fortsatt så går de til valg på å øke skattene og ta ned ulikheten. Og ulikhet er et nullsumspill, så hvis du bare fortsetter å hamre på det, så vil det jo til slutt, det er på en måte kommunisme endstaten. Og
Det er... Jeg vet ikke om de har noen gang sagt, ok, men så mye er nok...
Eller skal man fortsette helt til staten har tatt over alt? Problemet er vel at på kort sikt så har vi jo god råd til å slippe sånne som deg og folk som flytter til Schweiz fordi de ikke... Man har råd til det, på kort sikt. Fordi vi har nok penger, men hadde dette vært mye vanskeligere og man ser at næringslivet bare er helt nede, og det kommer til å bli bare verre og verre, det blir spennende å se hva som skjer til valget nå,
men det som ville vært helt åpenbart, helt riktig her nå, ville vært, ok, her er min situasjon, jeg driver et veldig annet type, utypisk, moderne selskap, og her er problemet mitt. Jeg bor på tre roms, har formudskattkrav på fire-fem ganger inntekt mellom hva for noe. Da er det jo helt logisk, bare sånn, ok, la oss se på liksom
Din case kan man lage om ikke en amnesti, men en ordning, en skatteordning. Hvordan kan vi sørge for at du blir her og skaper norske arbeidsplasser og beholder bysten? Hva skal til? Til en viss smertegrense innenfor hva politikken tilsier, at du får ikke liksom... Og det er jo, i stedet for så er det da det som er blitt hele...
jargongen her er jo stikk, vi greier oss uten deg, vi har mer enn nok penger på bok, din gråde faen, vi greier oss. Jeg tror realiteten er igjen, eller det de ofte sier, vi kan se på å øke bunnfradraget, er den typiske løsningen. Hva vil praksis det si, at man går på de absolutt rikeste og ikke-gründerne? Ja, det er
Det det betyr i praksis er at du sier at formur under så stor verdi har lavere sats eller er unntatt skatten. Jeg tror det ligger på rundt 10 millioner, så får du en annen fradrag. Så sier du at vi kan øke det. Men akkurat det problemet jeg har og Norge har kommer til å vedvare, selv om du bare øker det bundfradraget på formurskatten, fordi...
hvis man ønsker å bygge store bedrifter, så er det som jeg har sagt, du trenger å hente enormt mye kapital. Hvis du skal vinne en global kamp om å bli en relevant aktør,
så kreves det hundrevis av millioner dollar. Så den skala på den balansen til disse selskapene kommer til å være enormt stor hvis du skal lykkes. Sånn at å si at hvis du bare når en eller annen threshold for balanseverdi, så er det greit å bruke formskanten. Det er fortsatt feil. Det som er så tullete er at du kan skattelegge
Høyt, hvis du vil. Du kan ha høy utbyteskatt, høy bunnlinjeskatt, alle disse tingene er fullt mulig hvis det er det som er den politiske ønsket. Men du kan ikke skattelegge urealisert ferdig. Og at du har så mange partier i Norge som er så besatt av å drive med det her, er...
Det er så mye selvskading som det går an. Bare tenk at tre av fire gründere prøver eller vurderer å flytte ut av landet. Det er vanskelig å ta innover seg hvor dyster den statistikken er. Når du til og med har disse halvhjertede arbeidende kapital-ideene for flere av disse høyresidepartiene, som er sånn ...
Det er fortsatt tre enorme problemer. Det ene er at du insentiverer nordmenn til å ta opp gjeld. Norske husstander kommer til å fortsette å ta opp masse gjeld fordi du får formusverdi, og du kommer til å overinvestere i bolig fordi den har lavere formusverdi. Så det i seg selv gjør norsk økonomi veldig sårbar.
Og så har du minstepensjonister uten gjeld på boligen sin, som da må betale masse i formudskatt, selv om de ikke har noe inntekt. Igjen, da skal du ta opp gjeld på slutten av livet sitt. Helt merkelig. Og så har du selvfølgelig all den risikoen for at noen bare endrer på parametrene og kommer tilbake hvis du får en blå regjering, hvor de bruker dette arbeidende kapitalbegrepet.
Så alle vi som sitter i Schweiz, alle som starter og fortsetter å starte selskaper, må vurdere, ja, men hvis AP og noen kommer tilbake i regjeringen,
så er det bare å skru på den bryteren igjen, og så er du tilbake der du var. Så hele den veldig skadelige politiske risikoen som finnes i Norge nå, den går ikke bort, med mindre du faktisk tar bort denne skatten en gang for alle. Tenk hvor friskt det ble hvis Høyre bare ikke var så jævla feige og veike og vage og bare si sånn arbeidende kapital. Nei, det er et begrep alle kjenner til, og det vet vi godt, men så er det bare sånn politikere til og med som...
med Rødt og FRP, hva faen er det de mener med arbeiderkapital? Hvor fristet er det ikke å ha vært på å si formskatten skal bort? Det er god å ha vært bort, ikke sant? Da vet vi det, men vi vet jo ikke hva vi får med Høyre, ikke sant? Vi kan ikke rante på alle Høyres problemer, men dette er bare symptomer på hvor surrete og utydelige det parti er blitt, som er et næringsparti. Det er et næringsparti! Ja, nei, det er helt merkelig, og dette med
offentlig sløsing og sånn. Bekk Holte har gjort en fantastisk case for hvordan du kan spare hundrevis av milliarder i statsbudsjettet. Hvis du tenker på hva er egentlig lederskap, så er jo lederskap å tørre å mene noe, tørre å ikke nødvendigvis være populær blant alle, tørre å si noe
dette er dette som må skje. Da Churchill ikke ville forhandle med tyskerne, så var det en kontroversiell mening. Men han er en anerkjent leder fordi han sto for noe, fordi han ville noe, fordi han sto imot noe. Og det savnes jo i stor grad i norsk politikk, egentlig vil jeg si generelt, at det
igjen som Beckholdt argumenterer ganske bra for, at du får mange sånne karrierebyråkratier som bare henger rundt og flikker litt på ting, og det er hyggelig og koselig, men ikke tør å ta grep, ikke tør å ta realiteter, sykelønnsordningen, åpenbart, åpenbart, burde den totalt reformeres, åpenbart skal vi ikke være dobbelt så syke som lignende land, og bruke dobbelt så mye penger på det som lignende land. Det er liksom...
Du trenger så lite intellektuell kapasitet for å skjønne at her er noe rivruskende galt, og likevel så sitter alle partiene utenom venstre, og liksom, nei, her skal vi bare skjerpe oss litt og si noen motiverende ord. Det er så mye lavt hengende frukt. Altså, det er så mye lavt hengende frukt, da. Men kan vi ikke ta en liten, bare for dette her vet jeg, altså, du har veldig mye mening, og vi har jo lest mye av det samme bøkene også.
Jeg tror vi bekymrer oss for litt det samme aspektet, men jeg er jo fullstendig dystopisk når det kommer til vår økonomiske filosofi. Dette begynner jo da ned selvfølgelig i pengesystemet, som du også er opptatt av, at vi lever jo også bare næringslivet, vi lever i et gjeldsincentivert univers, samfunn, nasjon, vesten, hele pakka.
Det vil jo si at det lønner seg å ta opp maksjell, være med på boligbobla, eller boligmarkedet som det heter, og skrive av masse renter, la inflasjon spise opp lån, den typen ting. Alt i samfunnet er insetivert til at du skal ha masse gjeld, jobbe deg gjerd for å håndtere rentene og avdragene,
Og hvis du skulle finne på det motsatte, nemlig å betale ned boligen din, bli gjeldfri, og få by som sparer opp en buffer, så blir du straffet. Du blir straffet med inflasjonskjøret, du blir straffet med formueskatt. Det er ingen...
annet enn skal vi si helsemessige fordeler av å være gjeldfri, for da sover du jævlig godt om natta, vil jeg tro, og du er bekymret. Du har en fuck-up-posisjon overfor omverdenen og det med jobbepress og alt mulig sånt hvis du er gjeldfri. Men her stikker et problem ut
Som jeg trekkes mot mer og mer, ikke det at jeg skal løse alle mine psykiske og fysiske utfordringer og problemer i livet, men det å bli gjeldfri for meg er en så åpenbar vei å gå på tross av alle insentivene som ligger der. Dette her ser jeg bare sånn, hvor mye mer frihet
et enkelt menneske og en familie vil få hvis det er målet ditt at du skal gå ned mot null enn å makse lån og bare ha avdragsfritt i all år. Det er nesten endeløst rekke av både
psykisk helsefordeler til at du kan gjøre det riktige som er å spare penger for din familie og der rundt deg til hare tider, til frihet til å starte opp noe, frihet til å investere i noe, frihet til å ikke måtte jobbe for en arbeidsgiver i en eller annen bullshit-jobb der ute. Dette gjelds pengesystemet vi har nå som insentiverer at du makser lån
jobber jeg ihjel med to stykker i familien. Det plager meg, og alt drar i en rekning av hva som er logisk, og hva som er riktig, og det er jo nettopp gjør det alle andre gjør. Så hva tenker du? Jeg føler vi er fullstendig bøttføkt med dette her, med dette pengesystemet, og dette gjeldsbaserte opplegget. Jeg tror jo, jeg er helt enig i at
Gjeld er jo veldig fint hvis man kan unngå. Det er jo en risiko, og du kan være eksponert mot renteendringer og alt sånt. Hvordan fungerer egentlig naturen? Naturen fungerer sånn at du har litt buffer, du har to lunger, du skal helst kunne tåle en trøkk. Og gjeld er jo
Det motsatte av det på en måte, det er at du er sårbær, at hvis litt går galt, så plutselig så er det under water og wiped out. Så jeg er helt enig at egenkapital eller det å ha en buffer er jo en fin ting, både rent praktisk for en økonomi, men også på et slags filosofisk plan, at du er din egen herre, om du vil, og du
Du er ikke sånn at du må svare til noen. Så det er jeg, hva skal jeg si, prinsipielt enig i. Så finnes det tilfeller hvor det i business og her og der, hvor det absolutt kan gi mening å ha noe gjeld, så det er ikke helt sånn bastant på det som sånn. Men i Norge, for det er jo særlig, du har jo formskatten, og så har du boligpolitikken, at du har en...
et fordel av å ta opp gjeld for formiddelskattformål, og du får fradrag på skatten for rentebetalinger, og at du har skattefri utbytte,
på bolig er jo også et sånn veldig vridende insentiv til å eie bolig, overinvestere i bolig, ta opp gjeld, ikke sant? Så du har egentlig en slags triple whammy hvor du formueskatt, gjeld, fradragprenter og inntektsskattefri gevinst som gjør at folk putter ekstremt mye penger inn i bolig.
Og det er jo problematisk på veldig mange måter. Siden jeg flyttet fra Norge har jeg ikke kjøpt noen bolig, jeg leier en leilighet, og det går helt fint, og jeg ser ikke på det som en sånn moralsk problematisk, eller at jeg er under, liksom. Det er også helt greit. Sånn at, ja, jeg er prinsippielt veldig enig i det. Og så tror jeg, sånn en...
En ting som jeg tror veldig stert på er, og dette er sånn overraskende kontroversielt, vil jeg si, å mene, og det er sånn, man burde kunne bygge ting.
generelt, så burde det være greit å bygge hus, bygge selskaper, bygge strøm, gjøre ting, skape ting. Det er i dagens Norge og Europa overraskende lite sant at du bare kan bygge ting. Og igjen, hvis du tar bolig
som politikken, så er det sånn, hvorfor bygger vi ikke bare flere boliger? Hvis du bruker 30 minutter på å sette deg inn i økonomi, så er det sånn, det er tilbud og det er etterspørsel. Hvis tilbudet er begrenset, og etterspørselen øker, så går prisen opp. Og så sitter man og gjør sånn, alle mulige absurde skatteinsentiver, ninja-greier, i stedet for å bare, ja, men du kan jo bare bygge flere boliger. Hvis folk er king på å bo i Oslo,
Kan bygge flere boliger da, og så blir det billigere. Så enkelt er det. Og så kan sykepleiere, du kan bare bygge vei, og så kan du ta vare på markagrensen, da får du bare bygge i høyden da. Er det sånn at folk ikke vil bo på Manhattan, fordi det er høye bygninger der? Nei, folk synes det er ganske fint å bo på Manhattan. Mange vil bo der. Ja.
Sånn at man har en sånn ekstrem avasjon mot å bare tillate at ting skjer, og at ting bygges, og du regulerer i el så mye bygging av forskjellige ting. Og dette gjør jo at folk får relativt sett dårligere råd, får mindre for pengene sine. Det mest ekstreme, så var han Geir Pollestad i SP, var ute og sa at han mente at det kun burde bo 700 000 mennesker i Oslo.
Og så smak litt på det. Mener han sentrum da, eller mener han liksom Storoslo? Ja, det vet jeg ikke, altså Storoslo eller sentrum, men det er en ganske radikal påstand. Det er en ganske totalitær idé å si at nei, han og hans parti skal bestemme hvem som skal få lov å bo, eller hvor mange som skal få lov å bo i Oslo. Ja.
Det er ganske stor forskjell på å si, ok, la oss være forbønder og støtte bygda, og det å forby i praksis mange å bo i byen. Det føler jeg er symbol på, ok, her har du et sentrumsparti som har så radikal politikk at de vil nekte eller forby i praksis folk å bo i byen. Hva i all verden er det for et verdenssyn å sitte og bestemme
hvem som skal få lov til å bo i byen eller ikke. Her kommer du på akkord med det der du snakket om å bygge høyden, fortetning i sentrum. Den kulturbiten er jeg fort gjort å glemme i det å løse et problem. Det høres ut som at med de korte avstandene vi har med T-banenett og jernbanenett, så er det åpenbart, jeg tror ingen...
på veldig, veldig lang sikt med tanke på vår egen kultur og stolthet. Hvis vi fortetter sentrum og begynner å ta marka, så er det ingen ende på hvor stygt og jævlig drit Oslo blir, men i omveien er det jo fullt mulig å fortette med 20 minutters reisevei inn til sentrum. Så det er sånn at
må man finne løsning i Oslo sentrum, eller kan man ikke bare fortette rundt med boliger i en fornuftig reiseavstand til Oslo sentrum og den type ting? Men for meg virker det som at det er nettopp disse reguleringene og forskriftene som både er nasjonale og EU, og at det skal være standarder som er helt avsindige, som gjør at det er veldig lite lønnsomt å få i gang boligbyggingen. Ja, min forståelse er at det ikke er
igjen, dette er nødvendigvis her nærmest, men ja, altså at ikke, altså vi har teknologien og muligheten til å bygge relativt raskt og billig, men det bygges jo lite når boligprisen bare går opp og opp og opp, så er det jo åpenbart at det ikke bygges nok. Så tror jeg, så er det masse sånn, hva skal jeg si, lokalpolitiske spørsmål om det skal være på Lillestrøm eller i Oslo-Gryta eller sånn, men
Generelt er jeg bare sånn prinsipielt tenker at du burde la folk bygge og skape ting. Jeg bodde på Tøyen og rundt ved Oslo S og busstasjonen. Jeg tror ikke det hadde vært noe som helst problem om det fantes et par flere Oslo plasser der. De byområdene er ganske lite interessante som de er i dag. Hvis du kunne skapt en mer dynamisk og tett yrende
Bykjerne da, tror jeg det hadde vært helt supert. Så kan du holde marka og grenser heldig, eller hvilke ting du vil holde heldig, men at det er så utrolig mye å bevare der. Jeg synes man ikke burde revet regjeringskvartalet. Jeg synes Erling Viksjøs arkitektur var fantastisk. Det er ikke sånn at jeg tenker at alt skal rives og bygges på nytt nødvendigvis, men det er mange ting rundt det her som du helt fint kunne bygge mer. Boligpolitikken er vel et eksempel på at
Når du først setter hjulene i gang, hvis du først etablerer noe, for eksempel disse insentivene med at du slipper formudskatt, det er så lite bygging og bolig, at boligen kommer til å øke i verdi, du kan skrive av renter og så videre,
hvem faen slags politiker er det som kan gå til valg ved å fjerne disse tingene? Og der har vi jo en sånn demokratisk fastlåsning, deluxe på en måte, når du etablerer for gode instintiver som angår så å si alle, og så skal du begynne å
å fjerne eller lempe på disse fordelene som da bare setter alles privatmøye bare at gjelden din blir farlig da. Så hvordan skal du gå til valg på det? Du er låst akkurat som med sykelønnsordningen det samme med offentlige ansatte når den gruppen blir så stor at det angår stort sett nesten alle
så er det umulig i demokrati å gå til valg med mindre du har. Det skraper på bond og statskassa, da skjønner alle at vi må, nå må alle bidra litt til, men vi har uendelig mye penger, og da skal du gå til valg på sånn, nå skal jeg, alle fordeler du har med bolig, glem det. Heste stryk er med pennestrøk. Særlig den, altså den, at du har skattefri gevinst da, på bolig, er jo...
ser jo politisk umulig ut å fjerne. Men det er jo, i teorien burde jo alle som ikke er inne i boligmarkedet egentlig stemme for en sånn politikk, fordi det relativt sett gjør boliger dyre ved å ha sånn skattefordel. Men ja, noen av disse tingene er jo bare politisk umulig, tror jeg. Sånn, men altså, for det er jo viktig å ta inn over seg at sånn,
Til syvende og siste så er jo alle demokratier og alle samfunn har jo noen quirks, og det er ikke alltid sånn at du alltid strukturerer det perfekt om du vil, sånn at jeg tror det er jo viktig å være
litt realist på det også, at selvfølgelig noen sånne ting her og der kommer det til å være, men Norge virker som det har tatt en sånn usødvanlig stor bit med rare ting som vi ikke hadde trengt å ha. Men jeg føler det er jo mye av det spennende med valget, er jo hele den slags hovedspørsmålet i Beckholte- boken om, i landet som ble forrikt, om
har velgerne så mye insentiver til å bare opprettholde status quo at du faktisk ikke er insentivert til å tørre å stemme på noen som tar noen grep og vil faktisk røske litt i systemet. Og det blir jo veldig spennende å se.
Om man klarer å ta det før det går for sent, eller må man brenne alle de oljepengene, sørle bort så mye av folkets velstand over mange, mange år, til det går på en megasmell, bli Hellas, og så... Hellas har innført seks ukers arbeidsdag, og har nå sterk økonomisk vekst, men det har tatt...
10-15 år med enorm smerte. Men det må gå til helvete før man får endringene. Jeg tror ikke Norge har noe unntak der. Nei, det virker sånn. Hvordan skal...
Det er en jevne nordmann med en gjennomsnittstilværelse, gjennomsnitts-IQ, hvordan skal man skjønne? Du skal bruke ganske mye tid og lese ganske mye og følge med på politikk og debatter for å forstå alle aspektene med politikk på hva man faktisk bør stemme på. Det er jo stort sett de fleste stemmer på hvordan påvirker dette hagen og lomboka mi, og hva er det som virker tiltrekkende her? Ja.
Det virker jo for meg sånn at dette her egentlig funker. At folk skal forstå. Jeg snakker med politikere, statsråder, eksperter, økonomer, filosofer, og jeg føler min kunnskap er nok så begrenset, og jeg har masse slagsider. Jeg bruker så mye tid på det her, og setter meg inn i hva er kunnskapen til folk flest på dette her, som skal ta et valg
Når du knapt ser forskjell på partiene for eksempel. Jeg blir fullstendig dystopisk på dette. Jeg tror jo det er absolutt en realitet, og det her er jo sånn, demokrati er det dårligste systemet man har, bortsett fra alle alternativene. På et eller annet nivå så er det jo bare sånn her,
Det er den beste måten man har funnet ut hvordan man kan gjøre det på. Du er jo enig at det sveitsiske demokratiet er jo hakket mer appellerende enn det norske demokratiet. Ja, det er en interessant modell hvor det på sluttingsnivå ligger et hakk nærmere, mer desentralisert, absolutt. Men jeg vil jo si at noe som er kult er jo at man kan få fram flere nyanser
med sosiale medier og de kanalene man har. Din podcast er jo stor, og jeg tror mange faktisk evner nå versus for eksempel før internett, og går relativt dypt i enkelte ting. Jeg vil ikke si at jeg tror det er helt kjørt. Selvfølgelig skal du sette deg inn i alt, så blir det vanskelig, men muligheten for folk til å
forstå ting. Og AI ikke minst er en fantastisk ressurs for disse tingene. Hvis du faktisk lurer på noe spesifikt, så kommer AI og kan gi deg et veldig godt nyansert perspektiv på mange ting. Før jeg kom hit så har jeg ikke gjort veldig mye research, men jeg bare spør AI, hvor mye tjener folk i USA versus Europa? Og hvordan har den økonomiske veksten vært de siste 25 årene?
På fem minutter så har jeg jo med linker til data fra OECD og jeg har tatt kjempegode data og svar på dette her. På en måte tror jeg jo begrensningen er nysgjerrighet. Ønsker du å forstå? Har du lyst til å dykke ned i ting? Så har du jo veldig
god mulighet til det. Så det føler jeg er en positiv ting da. Kan man forvente av en velger at de stemmer langsiktig for hva som er det beste for nasjonen og det norske folk? Eller er det gitt at man stemmer på kort sikt at hva er det beste for meg og Lomboka? Det er jo mange... Godt spørsmål. Dessverre virker det jo som at det er mye endring i verden som kommer av kriser mer enn... Sverige hadde jo krise...
Det stod veldig dårlig til i Irland, og så ble de veldig næringslivsvennlige, og så er det nå en av de økonomiene i Europa det går best med. Men ja, jeg tror dessverre at kanskje en krise må trengs, eller veldig sterke ledere, og Norge har for øyeblikket for mye penger til å ha krise, og for svake ledere til å tørre å stå for noe faktisk annerledes. Ja, altså det er den der, vi trenger bare gå et par måneder tilbake, så det var sånn at
tekstsjåføren din var sånn Jonas Gasterø, fy faen, han har rotet jo deg, nå er det den der, de kommer til å tape valget nå, og nå er det plutselig bare sånn den samme tekstsjåføren, eller legmann, eller hva du vil, som bare
Har du sett Erna Solberg nå? Fy faen, jeg er jo ute og kjører, og jeg tror ikke på henne lenger. Den gapestokken forandrer seg veldig fort. Plutselig er det ingen som snakker om, eller det er jo nok av folk som sier at det er fortsatt like skeptisk til hvordan man skal støre, men han fremstår i lys av Erna Solberg til å være på et godt sted og slappe av litt mer i debatter, og det går bedre. Så det er sånn, det svinger veldig hvem som...
er den store, hvem er det man skal ta? Det er en fascinerende valgkamp innspurt, hvor FRP var størst, og så går det opp og ned. Men sånn er det jo. Det blir spennende. Jeg håper og tror at folk begynner å innse at
noen endringer hadde vært bra. Du kan jo si, vi har jo gitt gratis utdannelse i mange år, så man kan jo håpe at det betyr at folk er litt mer opplyste og faktisk tørr å, eller forstår hvordan verden henger sammen. Men jeg tror, det jeg tror flere burde forstå i Norge, er jo at hvordan
Et marked faktisk fungerer, hvordan vi har skapt velstand over de siste hundre årene, hvordan verden har blitt et bedre sted å bo i, er fordi man har tillatt å fått økonomisk vekst, og det får man ved å ha private bedrifter som skaper nye ting og innoverer, og det gjør at folk får bedre jobber, bedre lønn, alle disse tingene, og den som
veldig sterke sosialistiske eller kommunistiske ideen om at nei, staten skal styre. Det er det faktisk ingen eksempler på at det har fungert så veldig bra. Snarere tvertimot. Det er interessant å se i det som skjer i Argentina nå, hvor du har til slutt, du har basically i 100 år hatt mer og mer stat. Du har ting som
Hvis du tenker på dette Norgespris som man har fått på strøm nå, hvor staten har sagt, nei, det er så mye det skal koste for strøm. Så det er jo sånne type ting som fikk Argentina og Venezuela til slutt å kollapse, fordi de hadde så mange forskjellige politikerbestemte ting som er sånn, nei, dette skal koste det, og dette skal være sånn. Og så baller det på seg med sånne løfter, og så skaper det sånn
Frankenstein av en økonomi hvor ressursallokeringen er helt ut av proporsjoner, og ingen er insentivert til å gjøre det som de egentlig burde være, som er å jobbe og være produktiv og prøve å skape lønnsomme bedrifter. Da får du sånn som har skjedd i Argentina, hvor et store andel av befolkningen har
med lite økonomiske ressurser, vært fattige. Men så har du sånn som Mila i nå, som til slutt kommer og tar en skikkelig hestekur, og der har han fått budsjettet i balanse, får ned inflasjonen, det er økonomisk vekst, og selv det er underkommunisert i norske medier, absolutt, det er omstilling og det gjør vondt på en del fronter, men det er veldig, veldig imponerende hva som skjer der, og de får faktisk snudd
en skakkkjørt over statlig styrt økonomi. Få til litt mer fra IMF nå for å få ny lån, bedre rating og sånne ting. Når krisen inntreffer om 10-20-30 år i Norge, så burde vi få inn en grunnlovsendring som da
sørger for at vi har en eller annen begrensning på hvor stor staten kan bli. Vi har en eller annen kvantifisering av at staten igjen ikke skal vokse ut av kontroll, fordi den viser seg, det er i nesten alle typer samfunn, at hvis du lar den vokse fritt, så er det bare en selvforsterkende maskin som er umulig å stoppe nesten.
Så du må beskytte folket mot staten, som virker en merkelig idé for oss skandinavere, hvor vi er jo staten, og det er så lite små forhold, men det viser seg jo gang på gang jo mer penger, plutselig renner vi inn oljepenger, og så blir vi dobla innbyggertall, at vi må ha noen mekanismer som sørger for at staten ikke blir for stor, og at folket blir beskyttet mot staten. Det tror jeg er to løkkelting. Når krisen kommer, så får vi ta string til det. Ja, da har vi for å
Håper vi kommer oss litt in front of it, men vi får se. Men så på tampen her, hva bringer livet ditt nå videre? Dette er jo en del av den 1%-en din, som ikke handler om å bygge business og firma og alt mulig sånn. Så når du skal tilbake til 99%-en din nå, hva venter du? Vi jobber steinhardt og prøver å bygge et...
det beste verktøyet i verden for å analysere det som skjer på blockchains. Der ser det veldig, veldig mye spennende nå. Du har fått veldig mye mer regulatorisk klarhet i USA. Blant annet dette man kaller stable coins er nå fått et klart regulatorisk rammeverk. Det betyr at du kan flytte dollar på blockchains. Det er liksom dollarasset som er verdt en dollar. Dette har nå masse interessant adaptjon
av store etablerte fintecher som Stripe, Robinhood, masse av disse store amerikanske aktørene som ikke er egentlig tradisjonelt sett blockchain-selskaper. Så vi er jo den ledende aktøren på hvordan man jobber med denne dataen, får til å analysere det som skjer på blockchains, og nå er det veldig god vekst på det.
og veldig mye energi i USA spesielt på å bruke den teknologien. Så det er kjempekult. Det har vært ganske vanskelig etter 2021-2022 så var det noen par vanskelige år for kryptobransjen og vårt selskap. Vi slapp en del ansatte, hadde ganske tøffe år. Nå har det vært mye vekst de siste par årene. Og
Det er jo som alltid bare å bygge, jobbe lange dager og skape noe. Det handler om at vi har 60 ansatte i Europa og i USA, Østkysten og USA. Og vokser. Vi kjøpte opp et selskap for et halvt år siden for å få inn noen ny teknologi. Så vi jobber på. Det er egentlig det det alltid handler om. Og så er bransjen...
Omsider har kommet litt over kneket, vil jeg si. Jeg ble interessert personlig i krypto for ti år siden, og vi har holdt på med dune i syv år. Det er jo en lang reise. Det er ganske stor forskjell på å bygge i ett-to år og holde på nærmest i ti år. Det er et helt annet game å holde på så lenge med sånn intensitet som det vi har.
og ønsker å ha. Hvor mye har bitcoinprisen å si for den industrien og den teknologiutviklingen der da? For oss spesifikt er det litt korrelert, men ikke helt direkte. Så bitcoin er ikke det vi er mest eksponert mot. Vi er mest for smartkontraktplattformer som Ethereum og liknende systemer.
Sånn at bitcoin er litt annerledes fra mye av resten av bransjen. Sånn som alle disse dollarene som jeg snakket om som nå flyter på blockchains, det er på andre systemer enn bitcoin. Men det har jo utvilsomt også vært en mye større interesse rundt bitcoin i seg selv de siste par årene. Sånn jeg tenker på det, bitcoin er digitalt gull, og prøver å være det, og det er ganske rett frem. Og så har du
Disse andre plattformene er mer som en smarttelefon, hvor du kan programmere og skape apper oppå det. Det er det som skjer mest, kan du si, annet enn den rene finansielle aktiviteten på bitcoin. Hva tror du blir det som første? For det er noe jeg har ventet på i 4-5 år. Hva blir den første store implementeringen som kommer til å påvirke hverdagen til folk, med tanke på blockchain og krypto? Nå er det vi ser ...
På hvilket felt? Er det betaling, eller er det kontrakter, som virkelig bare settes i hverdagslig praksis? Det er et veldig godt spørsmål. Jeg tror det er utvilsomt, sånn at det i stor grad har vært spekulasjon, som mange har drevet med så langt. Jeg vil si at dette med stable coins er en veldig viktig case. Det er betaling, og så tror jeg det ikke typisk er å gå og kjøpe en kaffe. Det er ikke nødvendigvis...
Det er den mest åpenbare use-casen, men det er sånn internasjonal pengeoverføring for bedrifter. Det går noen prosentpoeng til betalingsselskaper og banker generelt i verden når du flytter penger rundt. Og det er en enorm friksjon hvis du tenker på det. Hvis noen kan sitte og bare ta 1-2 prosent av penger som flyter rundt,
og overføringene tar syv dager, sånne type skala, så kan du sitte og få rente på de pengene innmellom. Det er ineffektiviteter som er ganske enorme som blockchains kan hjelpe å ta bort, så det tror jeg er feil med å skje. Og så ser man også nå at igjen med regulatorisk klarhet i USA, så kommer det mer og mer at du kan putte aksjer på blockchains, sånn at
Det er nå veldig få selskaper som går på børs i USA og generelt. Selskaper henter bare privatkapital, blir værende som ikke ...
på børs, og det er jo et problem, for eksempel ta AI-bølgen, åpne AI og sånne ting, så når disse selskapene enorm skala uten å gå på børs, og da får jo ikke folk flest, indexfond og sånne ting, tilgang til de selskapene som er kanskje de mest verdiskapende og spennende for denne generasjonen. Og det er jo
delvis fordi det har blitt veldig, veldig dyrt å gå på børs i USA. Og en veldig kul ting med blockchain-teknologi er at det gjør det lett å gjøre at et verdipapir blir tradbart. Sånn at du kan få ned friksjonen for å faktisk gjøre en
mulig å handle. Det er også en veldig spennende utvikling som jeg vil si er fortsatt tidlig, men det gjør at over tid kan du se at flere selskaper
med veldig, veldig lav kost, eller på lavere skala, kan trades og bli kjøpt av hvem som helst, og ha eksponering mot flere ting. Tror du blockchain, smartkontrakter, at politiske valg og demokrati i den biten der, kan det komme til å bli implementert i den? Det er en ganske vanskelig problem å løse i form av at du helst vil at...
Valg skal være anonyme, og når du putter noe på en blockchain så er det det for alltid, sånn at hvis noen klarer å koble hvem som har stemt hva, så er det ikke potensielt veldig problematisk. Sånn at det er ikke egentlig noe jeg tror er et løst problem. Men en annen litt relatert interessant use case er et selskap som heter World, som har en
systemet som heter WorldCoin, hvor folk identifiserer seg unikt med å scanne øynene sine. Det høres kanskje litt teknodystopisk ut, men det er egentlig ganske interessant i AI, man skal si post-AI-verden, hvor
veldig, veldig mye innhold kan genereres av AI. Når er det faktisk et menneske har vært avsender av dette? Det er en potensiell måte å vertifisere det, er at du har en helt unik ID. Vi har bank-ID, og vi har enkelte sånne systemer, pass, men
Det er typisk ikke sånn internett native systemer. Her er det noen som bruker blockchain til å knytte en unik identitet, og så er det gjort på en måte sånn at du ikke lekker noen privatdata på blockchainen. Så det er også ganske interessant i en verden hvor
AI blir større og større andelen av alt som skjer da. Jeg går jo helt i motsatt retning. Jeg skal jo kvitte meg med smarttelefonen, skal av digitale kjøre, begynne å bli vegetarianer. Altså det her, jeg kommer til å falle helt bakpå. Det er helt fair det. Ja, ja, ja.
Det blir spennende. Det var kult å prate med deg. Takk for at du har jo bare x antall reisedøgn i Norge her nå, så det føler du jo ekstra. Jeg må sette ekstra pris på tiden din. Ta stoppeklokka med hvor mange minutter jeg har brukt. Er det 60 dager det er i Norge? 60 dager er det jeg har lov til å være i landet, så nå skal jeg ha en uke sommerferie i
i Norge nå, konerken her. Så det er hyggelig at du satte litt tid til familien din og oss i disse 60 dager. Det må vi sette mye pris på. Det er viktig å prate litt om tingenes tilstand. Nydelig med noe kos der på Norges ferie, og så lykke til videre med djun og alt som måtte komme, og så må du bare rope ut som du alltid gjør når du har noe på hjertet. Yes, takk.
Jo, jo, jo, så glemte vi å få med sponsorne her også. Det er jo, så ikke de blir sur på meg. Vi har jo en økonomi som skal gå rundt her også. Du skal få med deg, de er deilige folio... Hva heter det? Kaffe... Termokopp heter det. Ja, supert. Så den har du litt kaffe på. Hva gjør folio da? Ja, vi må jo nevne... Ja, du kjenner sikkert godt til folio.
Det ringer en bjelle, men... Jeg trodde du visste hva det var. Det er jo en sånn på toppen nettbank i sparebanksystemet. Så de er ikke nettbank, men de er en nettbanktjeneste. Det er skikkelig å være ordkløver i. Så det er en sånn bank som fungerer veldig bra sammen med fiken og regnskapsstøring veldig kjapt og enkelt. Ligner litt på en god gammel bank som ble kjøpt opp. Ok, kult. Og så
Og så må du ha med deg en comfyball også, må det ikke det? Ja, forrige gang jeg var her så var det mange som spurte meg om jeg fikk comfyball, så det gjorde jeg ikke. Nei, men helvete! Du får to nå da! Det var det største feedbacken jeg fikk. Får folk følge med, altså. Så hvis du kommer opp nå... Så gjerne. Ja, du skal få comfyball, så hvis du kommer nå har jeg fått med en bokbibliotek her, så det ser jo ikke folk, men da får du smette inn boka di etter hvert da, når du presser inn i 1%-en din. Ja, vi får se, vi får se. Nei, men hyggelig. Takk for nå. Supert, takk.
Bli Blodfan og få tidlig tilgang til de nye episodene og seriene:
https://www.youtube.com/channel/UCUy3Qp2OBFoC3E_HMLpjZJA/join
Wolfgang Wee Uncut #601: Christer Dalsbøe er gründer,
strategisk...