‹ Back to podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

7/5/2026

Wolfgang Wee Uncut #784 - Elin Ørjasæter | Utroskapen, Gestaltsvitsjen, Kastet Ut Av Reality-Norge

Elin Ørjasæter deler erfaringer fra reality-TV, diskuterer sin kommende podcast og lanserer konseptet «gestaltsvitsj» basert på personlige opplevelser med utroskap. Hun kritiserer bokbransjen for manglende innovasjon og ensidige rekrutteringspraksiser i offentlig sektor, og fremhever viktigheten av å håndtere kritikk og unngå unødvendige møter i arbeidslivet.

00:00

Elin diskuterer sine erfaringer med reality-tv, kontrakter og hvordan hun navigerer produksjonsmiljøet.

02:51

Diskusjonen handler om kontrakter i TV-produksjon, personlige erfaringer med reality-TV, og planlegging av en ny podcast.

14:24

I denne episoden diskuterer de komplekse følelser rundt utroskap og hvordan det påvirker relasjoner, identitet og tillit.

28:40

Kvinneandelen i offentlig sektor ties ofte til samfunnsengasjement, men det reises spørsmål om stemmerett og kunnskapsnivå.

39:27

Mange som er opptatt av rasisme og kjønn, oppsøker aktivt negativitet på nettet, selv om det er skadelig for dem.

Transcript

Mentioned in the episode

Elin Ørjasæter

Gjest i podcasten, diskuterer sine erfaringer fra reality-TV, podcastplaner og synspunkter på arbeidsliv og samfunn.

Wolfgang Wee

Vert for podcasten, diskuterer med Elin Ørjasæter om hennes erfaringer og prosjekter.

Gestaltsvitsj

Et uttrykk for en liten hendelse som endrer synet på fortid og fremtid, introdusert av Elin Ørjasæter.

Reality-Norge

Referanse til den norske reality-TV-bransjen, hvor Elin Ørjasæter har deltatt og blitt kastet ut fra produksjoner.

Høyskolen Kristiania

Elin Ørjasæters arbeidssted, nevnt i forbindelse med forskning på arbeidsforhold i TV-produksjon.

NRK

Norges offentlige kringkaster, kritisert for rekruttering og manglende evne til å nå visse demografier.

TV 2

Norsk kommersiell TV-kanal, nevnt i sammenheng med NRK og mediabransjen.

Redebing

Advokatfirma, Elin Ørjasæter var gjest i deres podcast om arbeidsrettslige ting.

Dagbladet

Norsk avis, nevnt i forbindelse med leserinnlegg og kommentarer om Elin Ørjasæter.

VG

Norsk avis, nevnt av Elin Ørjasæters sønn i forbindelse med en kontroversiell artikkel.

Klassekampen

Norsk avis, intervjuet Elin Ørjasæter om netthets.

Filter

Online magasin, Harald Klungtveit var redaktør der da han kritiserte Elin Ørjasæter.

Nettavisen

Online avis, Elin Ørjasæter dekket en rettssak for dem.

Jodel

Sosial medie-app, nevnt for komiske, men grove kommentarer om Wolfgang Wee.

Norsk Filminstitutt (NFI)

Statlig institusjon som gir støtte til filmprosjekter, nevnt som eksempel på gatekeepers i kulturbransjen.

Fremskrittspartiet (FRP)

Politisk parti, nevnt i sammenheng med lav tillit til NRK blant deres velgere.

Skam

Populær NRK-serie, nevnt som et vellykket innovativt prosjekt.

Twitter (X)

Sosial medieplattform, Elin Ørjasæter var tidligere aktiv der og trakk seg etter kritikk.

Facebook

Sosial medieplattform, diskutert i forbindelse med Anne Holt og kommentarfelt.

LinkedIn

Profesjonell sosial medieplattform, diskutert for sitt potensial og spesielle arbeidskultur.

Comfyballs

Undertøysmerke, diskutert som et produkt med potensial for en kvinnelig versjon.

Kulturrådet

Statlig organ som kjøper inn bøker, viktig for norske forfatteres økonomi.

Forlagforeningen

Forening for norske forlag, kritiseres for standardkontrakter og deres innflytelse på bokbransjen.

Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening

Fagforening for forfattere, støttet boklova til tross for negative konsekvenser.

Forskeforbundet

Elin Ørjasæters fagforening, støttet boklova.

Dockstream

Selskap som håndterer teknisk publisering for Elin Ørjasæters digitale bøker.

De fire leveregler (The Four Agreements)

Selvhjelpsbok av Don Miguel Ruiz, anbefalt av Wolfgang Wee for å håndtere stress og kritikk.

Boklova

Ny lov som regulerer prising av bøker det første året, kritisert for å skade markedet.

Øystein Sjølie

Selvpublisert forfatter som lyktes stort etter å ha blitt avvist av etablerte forlag.

Jonas Gahr Støre

Norges statsminister, nevnt i en diskusjon om velgeres motivasjon.

Participants

Host

Wolfgang Wee

Guest

Elin Ørjasæter

Sponsors

Banken

Points

Claims

Similar

Loading

Jeg synes det var for spennende at vi kan ikke trykke på rekk. Jeg trykket på rekk, fordi nå sitter Elin i kjent stil her og øser ut virkelige storer fra showbiz. Det må vi ha på tape, folkens!

Helse ikke! Åh, Gud! Ja, nei, tenkte du på den der at jeg ble kastet ut av en av de største produksjonene? Var det den du tenkte på, eller? Nå fikk jeg lyst til å prate om alt det. Det virker for meg som om du har blitt... På 90-tallet hadde vi rockestjerner som gikk ruset på set og ble kastet ut av produksjoner. Da er det Elin Ørjastæter som blir kastet ut av reality-serier. Du er ny rockstjerne, Elin!

Men akkurat det der, det er jo ganske interessant, både kontraktene man får, og for mange av de andre så er det utrolig viktig å være på god fot med produksjonsselskapene.

Men det trenger jo ikke jeg. Jeg har jo en jobb, ikke sant? Nettopp. La oss ta det forfra, fordi du er jo en særs ettertraktet dame. Vi skal også snakke om at jeg har jo prøvd å signe deg. Det gikk jo til helvete. Vi jobbet sammen i et par uker, og så krasja det, havarerte det samarbeidet. Vi er fortsatt venner, skilt. Det har variert jo på en litt morsom måte, da. Så det kommer vi til. Og så er du jo veldig ettertraktet i reality-gamen. Hva har du vært med på?

Du vil kanskje ikke si hvem du har bytt? Nei, jeg kan ikke de tingene som ikke er publisert, som jeg har vært og spilt inn nå, det har vi jo talsøksplikt på. Det er i og for seg en greit begrunnet talsøksplikt, og derfor overholder jeg den også. Ja.

Vi spekulerer på hvorfor du ikke fikk lov til å være med de som du ringer plutselig etter at du har vært på intervju, psykolog, kontrakt, og så bare sånn, Elin, jeg tror ikke det passer helt. Og kan det være at du har jo veldig god peiling på hvordan arbeidslivet skal være og ikke være, kontrakter, rettigheter, kan lage litt kvalm for produksjon på sett og sånt, tror du jeg er redd for det?

Det er jo en teori. Jeg har ikke tenkt på det før du sa det. Men når du sa det, så må jeg le litt, fordi jeg er jo veldig åpen på ting jeg mener

er dumt da. Altså jeg har jo sagt i en liksom, var det jeg skal danse, tror jeg, eller var det et annet sted hvor jeg bare sa at, vet du hva, jeg har signet den kontrakten deres, men den er jo helt ulovlig, så det er jo helt ufarlig å signe den, for kommer vi i konflikt, så den strider mot norsk rett, liksom. Ja.

Du kan godt signe på at du skal spise fem elefanter til frokost, men får du en rettsak fordi du ikke har spist dem?

så er det jo den sterke parten som er i dette selskapet, som er produksjonsselskapet, som på en måte er ute og kjører. Så jeg synes jo det er veldig gøy å diskutere kontrakter, og så går jeg rundt til alle kameramennene og spør sånn, ja, hvilken kontrakt har du? Har du AS, eller er du midlertidig ansatt? Og så lagde vi også, jeg og to kolleger, lagde en forskningsrapport om arbeidstid,

arbeidsforhold i TV-produksjonen. Og så sendte jeg den artiklen til alle disse jeg kjente rundt omkring i produksjonsselskapet, men har ikke fått ett svar. Hva er det som tiltrekker deg som de reality-greiene? For der er du og jeg, blant mange andre ting har vi funnet ut, helt forskjellig. Ja,

For jeg skyer jo alt av sånt. Det er bare å være med i reality, og sette bort min egen regi, og bare la de klippe meg sønder og sammen, og være med på en lek. Jeg kan ikke tenke meg noe som er mindre innbyggende. Ja, jeg synes jo det er veldig gøy, av mange grunner.

Den aller viktigste er kanskje at jeg blir kjent med folk jeg ellers ikke ville bli kjent med. Sesong 1 av Norges dummeste, der var jo Mayo Indiran, Baris Brevik, som jeg ikke husker faktisk. Jeg kjente han jo godt, faktisk, men nå fikk jeg litt hjerneteppe. Vet du hvem det er? Han som bor i Estland og driver med gaming og krypto og sånn. Og Karoline Nitter.

Det er typisk sånn tre personer jeg ellers ikke ville blitt kjent med, som jeg likte alle tre veldig godt, og synes det var i seg selv veldig givende. Det er en ting. Og det gjaldt også skal vi danse. Altså at jeg fikk venner som jeg ellers aldri ville kommet inn på. Men så er det jo også det at jeg synes det er spennende å se hvordan en TV-produksjon blir til. Og jeg er jo genuint interessert i HR og arbeidsrett.

Så det gir jo en sånn tilgang, altså mine kolleger på Høyskolen Kristiania, de har jo sagt sånn, kunne vi vært med på neste innspilling som forsker og sånn, så har vi ikke helt liksom fått det, men

Men det er jo en gøy bransje, både tariffretslig og arbeidsretslig, så er den eksotisk. Og så liker jeg ikke å høre min egen stemme, derfor hører jeg aldri min egen, altså når jeg har vært podcast-gjest, men jeg liker å se meg selv på TV. Jeg synes jeg er penere enn jeg trodde. Du er på TV nå da? Ja, ja. Ja, du bor jo på YouTube. Hei, YouTube! Men jeg synes stemmen min er helt grusom.

Jeg synes du har en veldig signatur, sterk egenart i stemmene. Men jeg ler jo helt. Du har en veldig fin latter, det kan jeg si. For det der er gøy du sier, for nå prøver jeg å lage min egen podcast som skal publiseres i slutten av august eller noe sånt. Oi, spennende. Men jeg har gjort noen opptak. Jeg har hørt på den latteren, så tenkte jeg sånn, herregud, dette er bare helt frykt.

Og så var det noen som sa at, nei, nei, det er liksom signaturen din. Ok, så får jeg leve med det da. Men hva skal podcasten din være da?

Nei, og jeg har fått så mye god råd av deg. Egentlig så har jeg litt dårlig samvittighet, fordi jeg tok alle guldkornene dine, og så stakk jeg. Det er sånn kjønnsmarked det er nå. Det er en datingmarked der. Her gir jeg og gir. Du tar og tar, og så stikker du. Ja, akkurat nå så tenker jeg at fordi det er så mye av det du sa som jeg på en måte jobber etter. Nå har jeg ikke rukt å jobbe så veldig mye, jeg har gjort noen opptak, men

Du sa Ørjasetter, det er det eneste fornuftet. Den skal jeg hette Ørjasetter. Og noe av grunnen til det er at da kan du fylle med hva du vil. Da kan jeg ha den til jeg er 90. Og hvis jeg ser bakover, så ser jeg jo at jeg er interessert i helt andre ting nå enn jeg var for fem år siden og ti år siden og til og med i fjor. Og så snakket jo du og jeg om at det skulle være sånn monologer hvor jeg skulle rente i vei om ting. Og så fant jeg ut at jeg med det

Det er ikke jeg interessert i. Nå har jeg tenkt at det gidder jeg ikke. Jeg vil bare snakke med folk jeg ellers enten rekker å snakke med, eller ikke får på skuddehål. For det er jo en utrolig fin måte å kunne snakke med hvem som helst. Da ringer de og sier hei, vil du komme i podcasten min? Men jeg har jo litt sånn vondt i magen, for jeg er ganske stressa, og jeg tenker nå, jeg har veldig respekt for at dette er et helt annet format. Ja.

Jeg er god til å skrive. Du er jo god til å være gjest også. Det har vi snakket om. Ja, men det er noe helt annet. Ja, for da kan du virkelig bare... Da er du på fest hos noen andre. Ja! Ja, og er det noe jeg ikke orker, så er det å arrangere for fest selv. Da går jeg rundt med vondt i magen og tenker, kommer noen? Og sånn har jeg det. Nå har jeg hatt fire opptak, og et av dem synes jeg ikke gikk noe særlig bra, fordi jeg synes jeg ødela stemningen. Mhm.

Og da tenkte jeg bare sånn, åh.

Hvorfor er jeg ikke sånn, Wolfgang, kan jeg ikke være litt mer hyggelig? Jeg satt jo bare og kjeftet ut fyren, ikke sant? Å ta masse sånn provocerende ting, for det er en kars som er litt på venstresiden politisk, så jeg satt jo der som en sånn halvrasist og bare liksom tenkte jeg skulle fyre han opp, og resultatet var jo bare at det var dårlig stemning. Bare tull. Ja, det der er vanskelig, altså hvis du er veldig uenig med gjesten og tenker også util med underveis, bare sånn, dette er en ganske dårlig gjest. Ja.

Jeg synes han var en god gjest. Han var en god gjest, ja. Men var jeg som bare fucka opp alt? Ja, det er nok en av mine innre mantraer, er hvordan i alle dager skal jeg gjøre gjesten her så god som overhodet mulig. Og i dernes neste rekkefølge, så er målet ikke nødvendigvis å få til verdens beste episode, men å få at jeg har lyst til å komme tilbake igjen. Og hvis de to tingene er oppfylt, så tror jeg ofte at det blir veldig bra.

Og det er litt sånn der mange tenker at jeg kanskje er litt feig noen politikere som har vært her første gang. Men andre ganger så vil jeg påstå for de som har følt veldig nøye med at jeg er ganske hard med spesielt statsråder på andregangsbesøket. Når jeg har fått varmhånden litt opp. Men det er ofte sånn når du er en uavhengig liten dritt ut på Fornebu som på en måte hvorfor skal noen som helst med makt gi deg å stille opp her? Det er ingen forpliktelser. Egentlig mer risiko vil jeg tro å dukke opp her.

å få de til å komme hit, føle seg velkommen og at det er fair med de, vi drikker kaffe, slapper av, det er uformelt, så er det klart at da har du lyst til å komme tilbake, da er det mer lyst på deg til å komme tilbake igjen, og da er målet litt oppnådd. Mens hvis du er NRK, eller TV 2, så får du som regel historie inn på matta, uansett, og kan være mye røffere fra første sekund. Så det er jo den playbooken jeg tror jeg lurer på. Ja, jeg noterer bak deg, du bare fortsetter å gi og gi, det er bra. Jeg hadde jo noen opptak som jeg synes gikk

også utrolig bra. Men et av de fucka jeg opp teknisk. Det er ikke så farlig. Jo, fordi jeg kan ikke bruke det. Hun må komme om igjen. Hvis det er virkelig krise, at det høres ut som du har noen på speaker på iPhone. Jeg kan ikke bruke det. Da var jeg så utrolig lei meg. Så sendte jeg en SMS til deg. Du visste da

At jeg hadde hatt det dagen min, de tre første opptakene ever, og så sender jeg en sms til deg. Ring meg. Hilsen hel igjen. Husker du hva du svarte? Ja, stekebiff. Du svarte med to ord. Stekerbiff. Og så ringte du etter 27 timer. Husker du hva jeg svarte da? Stekerbiff. Ja. Og da var det over, Wolfgang. Da var det over med deg og meg. Det var det.

Jeg tenker, finnes det noen bedre, jeg liker ikke de jeg er ute og genererte, jeg er i møte, kan jeg ringe deg tilbake igjen? Så jeg steker biff, da skjønner folk at han er virkelig ditt, nå er han ikke på jobb. Det som var litt tilfeldig, var at helt samtidig med at jeg hadde den dagen hvor jeg følte mye gikk gærent, da.

så skulle jeg også være podcast-gjest i to podcaster til to advokatpartnere i Redebing.

om arbeidsrettslige ting. Og de sendte meg sånn notat, du får et, kan du returnere da, så returnerer du da, og sånn, bang, bang, bang. Super strukturerte damer, super flinke, og da tenkte jeg sånn, det er min gjeng.

Ikke håndære sløvestek i biffkaren. Jeg skal jo ikke gjøre noe med dem, jeg har bare vært gjest der. Men jeg fikk en veldig identitetsgreie, hvor jeg tenkte at herregud, jeg er en karriere-businessperson, kan ikke forholde meg til en sånn. For det går greit å si steke biff, passer det at jeg ringer tilbake om halvannen time? Det hadde vært...

Så vi hadde jobbet sammen hvis jeg ikke hadde stekt bift i øyeblikket der, så hadde du kanskje blitt? Nei, hvis du hadde hatt en personlighet som gjorde at du svarte på en annen måte, og ikke glemte det resten av kvelden. Ja, det er sant. For jeg tenkte at dette går ikke. Det er mange måter å frame dette på. Man kan frame det som at jeg er en nevrotisk hysteriker,

Man kan også frame det som at det er to litt sånn forskjellige arbeidskulturer. Man kan frame det som at jeg er full av mistro, og det er jeg generelt, mot folk. Antar du mye? Du antar ofte? Ja, jeg antar mye. Og det skommer jo frisk, din her, ikke sant? Eller man kan frame det litt mer kynisk, sånn at...

Jeg tenkte at hvis han sender meg en sånn sms, noe jeg aldri hadde gjort, hverken til en kunde eller kollega, jeg hadde bare skrevet «stekebiff», passet at jeg ringer tilbake klokken 19.10, ikke sant? For det blir en ny greie nå ute, «stekebiff». Hvor er det du møter begynt? «Stekebiff».

Jeg tenkte liksom at, for du og jeg hadde jo en avtale om å dele inntektene. Ja. Og hvis når de fantastiske inntektene kommer på podcasten Øresetter, og du kan godt da, og så fremmer jeg dette litt kynisk, at jeg tenker, hvorfor skal jeg dele inntektene med en som ikke er interessert i hvordan det gikk på det dagen min? Altså, du ringte etter 27 timer, Wolfgang. Vet du hva, det er som at det...

Jeg lurer alltid på når folk sender en melding, jeg kategoriserer dette som kryptiske meldinger da. Kan du ringe meg? Og spesielt hvis det er ikke mor, ikke kjæreste, ikke barn, så er det sånn der, hvorfor kan ikke vedkommende si hva det gjelder? Det kan jeg si helt som personlig, det irriterer meg litt. Ikke at det er sånn at...

at det gir meg en spesiell reaksjon, men hvis noen sier sånn, ring meg, det kan også være en journalist. NRK-journalister har jo den tonen der. De er jo ekstremt på pittestall i sin verden, men vennligst, ring meg tilbake, eller høre fra deg, den type ting. Da tenker jeg sånn, hvorfor kan ikke passiva det? Det kunne jeg gjort. Jeg skulle si helt ærlig, jeg glemte det ut etterpå.

etter den utrolig deilige biffen. Den var på rundt 550 gram, for de som måtte lure. Den ble kjempegod, medium rare.

Kjøpt den på Grefstenveien. Utrolig god entrecote. Så den var veldig heldig. Er det sponsoren din, eller? Nei, nei, nei. Vi har bare godt vennskap. De selger biffer over disk på en pop-up butikk i Grefstenveien. Så de har ikke noen annonsbudgetter. De skal ha all reklame, all markedsføring som gjelder, for de selger beste biffer i byen. Egentlig burde man ikke si det, for da avslører man fiskeplassen sin. Men uansett, den bifferen ble jævla god. Og jeg glemte det helt ut. Ja.

Og det er jo da liksom... Arbeidsgiveren sin, det. Ja, det er ikke sant. Og det er noe litt sånn... Altså, dette kan vi jo på en måte uteske i alle mulige retninger, men jeg vet ikke hvor interessert lytterne er i det. Jeg synes det er kjempespennende. Ja, ja.

Fokuser klistret her. Jo, men da skal jeg komme med, det er et uttrykk som jeg synes er utrolig kult, og det er gestaltsvitsj. Har jeg snakket om det før? Nei. Det er når det skjer noe et lite øyeblikk, til synlåtende bagatellmessig, en SMS-veksling, som gjør at du endrer ditt syn på fortiden og på fremtiden. Ja.

Jeg fikk på et tidspunkt vite at mannen min hadde vært utråd. Oi. Ja. Er det første gang du sier det høyt? Ja, det tror jeg faktisk. Oi. Ja, faktisk. Skål. Skål for deg. Du har jo skup. Og det var i 2017. Da endret mitt syn på han seg. Alt fra... Det var akkurat som...

Han ble liksom et vrengebilde, skjønner du? Plutselig begynte jeg å tolke ting som hadde skjedd for 20 år siden, et helt annet lys, og så selvfølgelig fremtiden på en helt annen måte. Det er gestalt, Svits. Og jeg hadde jo det i mye mindre målestokk med deg, men det var noe av det samme. Ikke sant? At det liksom...

svarte du ikke litt lenge. For eksempel det at du en gang sa det var jo veldig gøy, helt i starten. Så hadde jeg skrevet en lang mail, og sånn, jeg planla podcast, og la la la, og så svarte du på det, men så sa du en annen gang at du skriver litt lange mailer. Ungene mine holdt på å lese her, og mannen min holdt på å lese her. De syntes det var så godt sagt, og så morsomt sagt. Og da tenkte jeg sånn, ja, det var gøy, at han sa det. Og så plutselig tenkte jeg sånn, ja,

Etter det stekkebiff, der har vi det. Man er ikke interessert. Innse det. Wolfgang kommer aldri til å være særlig interessert i mitt opplegg. Og hvorfor skal vi dele pengene da? Ja, ja, men det er en logikk i det der, og et resonemang som jeg synes holder vann. Men det bygger jo på...

En av de fire tingene som jeg har lært meg å implementere i mitt liv er at antakelse, det må jeg bare kvitte meg med. Det leder aldri til noe bra. Men av og til så antar man riktig, og derfor blir man sånn, faen det er viktig å anta ting videre. Men nå hopper vi jo mange ting, men det du sa nettopp, det har jeg også vært borte i. Og spesielt det jeg tror veldig mange ...

kanskje får en aha-opplevelse når du sa det du sa nå. Jeg har lest om det før, og tenkte ikke på det før jeg ble klar over det. Men jeg tror det er, vi trenger ikke å bare beholde dette utrådsskap, men det ultimate svik i et moderne liv er utrådsskap. Det kan også være på arbeidsplassen, det kan også være i familien. Jeg vil tippe også at mange setter et arveoppgjør helt opp i toppen der.

Åja, og det er så mange som blir vare uvenner etter Arva Bjørn. Og det blir jo gestaltsvitsen sin, det. Jeg trodde min bror var min beste venn, og så viste det seg at han bare er opptatt av seg selv. Det er jo klassikeren, ikke sant? Ja, nettopp, ikke sant? Og det er helt fælt å høre på, så er du kanskje partner til den ene som ser en familie bli spist opp av grådighet. Men det poenget der, det du sa nå, det var akkurat samme, men nå fikk jeg jo et navn på det. Det er jo...

Jeg trodde jeg visste hvem du var inntil dette skjedde, hvilket betyr at skal jeg bare overse deg, det er det første ene du kan gjøre, eller hvis du faktisk skal forholde deg til et menneske videre på et tålig godt nivå, så må du lære deg å kjenne den personen på nytt.

og det er det som er så jævlig fucka for det har jeg vært borte i to ganger i tidligere livet akkurat det du beskrev der nå at bare sånn, ok, jeg trodde jeg visste hvem du var jeg trodde jeg kunne stole 100% på deg men det kunne jeg ikke og da betyr det veldig mye annet jeg forbinder med deg også må være feil, så jeg må lære meg å kjenne deg på nytt og det er ganske hevig greie å bli kjent på noen på nytt det er kjempehevig og når det gjaldt måneden min så synes jeg egentlig jeg brukte 7 år på å bestemme meg

for om jeg skulle gå eller bli. Og det er også det... Og nå har jeg det kjempefint med han. Jeg bestemte meg for å bli, men det var en hevig greie. Men det var noe annet jeg skulle si. Jo! Men ble du kjent med han på nytt? Altså, ref, når vi først er inne på dette her, da? Eh...

Ja, jeg så jo ting på en helt annen måte. Du snur alle steiner. Ja, du snur alle steiner, og så... Får man tilliten tilbake, da? Ja, akkurat den, altså den der, kommer du til å være utrop og ny, den tanken har aldri slått meg en gang. Jeg tror han fikk svi så jævlig for det, at jeg tror bare, jeg tror bare, skifte for deg,

hvis anledningen skulle by seg. Nei, det er jeg ikke noe redd for. Og jeg reagerte jo veldig annerledes enn mange andre damer jeg kjenner. Fordi jeg er antagelig mye færre enn de fleste andre damer, altså. Fordi jeg...

Jeg har jo hørt at kvinner sitter sånn, og jeg føler meg ikke attraktiv, og så blir det veldig sjalu på den andre damen, og er ikke pen, og slår meg ikke. Jeg tenkte bare sånn, deg har jeg forsørget i 40 år. Du skal jo ikke være trofast en gang. Altså, jeg skulle tro jeg var mann, vet du, det er helt grusomt, men...

Og det var veldig mye det som, ikke sant? Jeg jobbet jo fullt når ungene var små. Og er det noe jeg angrer på i livet, så er det for jeg bare elsket å være sammen med barna mine, men jeg var sliten hele tiden. Og det var det jeg gikk rundt og var rasende for. Det var det jeg var mest rasende for. At du kastet vekk tiden din? Ja, at jeg gjorde som han sa. Ja.

Og han ville at du skulle jobbe fullpupp? Ja. Fordi han kanskje, med en god intensjon om at det var det du ville, så da kunne han... Nei, jeg tenker sånn at det passet han at det kom mye penger inn i heimen. Altså, men ærlig talt. Og det man må lære seg å leve med, det er jo at, ja, det er denne personen. Og så blir jeg på en måte glad i ham på ny. Og det er jo det jeg har brukt syv år på. Og jeg er kjempeglad i ham. Men...

Men jeg kjenner meg ikke igjen i det. Det er andre damer som jeg har snakket med privat, ikke offentlig, men som sier sånn, er det ikke grusomt å føle seg så attraktiv? Fy faen, det kunne jeg gjøre less. Det er ikke det det går på, det går på livet vårt. Vi bygger noe sammen. Vi investerer sammen i noe. Og så tenker jeg,

Nei, det var jeg som bare da etter Lasse alene. Før dette skjedde, så skjønte jeg aldri sånne par som drev med sånn matematisk beregning av hvem som gjorde hva. Hvem vasker opp? Hvem har handlet? Jeg synes det liksom, for med Nils og meg så gikk det helt sånn somløst. Da jeg oppdaget det utroskapsgreiene, så...

tenkte jeg plutselig at det er jeg som har latt meg utnytte. Og det er jo et helt annet bilde. Nei, det var ganske heftig. Men jeg tenkte det er veldig få stemmer i offentligheten som forteller om utroskap når de ikke har skilt seg. Så kanskje jeg gjør en god gjerning. Kanskje åpner en dør her? Ja, åpner en dør. Men det er mange som kanskje ikke orker det stigma, eller at de føler at det er privat da.

Ja, det er det jo. Det er jo syv år siden. Nei, dette skjedde i 2017. Jeg har jo ikke snakket om det før. Så det er jo ikke noe man går rundt og flagger. Men det er jo mange spennende kaniner man dykker ned i, spesielt i YouTube-tiden og sånt, på rundt av det. Her er for eksempel en som...

at menn ligger med andre for å bli i forholdet, mens kvinner ligger med andre for å komme seg ut av forholdet. Å ja, ok. Men hva er logikken bak det? Jeg skjønner det siste. Men hvorfor skal du ligge med andre for å bli i forholdet? Fordi du ikke får nok sex i forholdet? Sikkert for å holde ut. For å holde ut? Hahaha!

Stakkars menn. Men er ikke det bare et Tony Soprano bare i light versjon hos alle for små demenser på en måte hvor det ikke blir noe hjemme, du står stille, du reiser litt, du synes på en måte du fortjener mer. Skal jeg orke å holde ut i dette seksløse hjemmet hvor jeg blir kjeftet på av en eller annen kjæring som ikke jeg skjønner hvordan jeg endte opp med, så kan jeg i hvert fall ligge litt rundt, det gjør det i hvert fall utholdelig. Jeg kaster den ut her, ja.

Ja, det kan godt tenkes det. Jeg tror jo det er ganske store biologiske forskjeller. Folk misforstår jo det med biologiske forskjeller, fordi at de tror to ting som er feil. De som blir sinte når man sier det. For det første så tror de

at det man sier er forskjeller at det skal gjelde alle til enhver tid og sånn er det jo ikke jeg sa jo 2004 at kvinner manglet killerinstinkt og at det var derfor de ikke ble toppledere da var jeg headhunter og alle ble rasende for de kjente en eller annen og så sa Gro Harling Brundtland hun ble spurt om noe i en anket

Og så sa hun at selvfølgelig, kvinner mangler killeren stengt, det er jo biologi, men noen har det. Jeg, for eksempel, sa gro. Og det synes jeg var, da satt hun skapet på plass, ikke sant? Fordi jeg tror det er store kjønnsforskjeller hvis du sammenligner store grupper. Det andre folk misforstår når man sier at det er biologi, det er jo at de tror at biologi er noe som ikke kan endres.

Men det er jo helt utrolig hvor mye man kan endre egenskaper bare ved at seleksjonen endrer seg, for eksempel. Altså hvis kvinner faller for menn som tjener mye penger, i stedet for menn som er i samtidig å løfte store tømmerstokker, og det er vel kanskje det som har skjedd i løpet av noen generasjoner nå, at en attraktiv mann er noe annet nå enn før.

Da vil jo også egenskapene hos avkommet endre seg. I akkurat hvilket tempo vet ikke jeg, men biologi er selvfølgelig noe som er under utvikling. Så jeg tror i forhold til utroskap så tror jeg det er store forskjell på kvinner og menn. Men kvinner som mangler killerinstinkt er jo et engelsk begrep. Sanna Saroma steiler nå, hei Sanna, så vi må finne et litt norske begrepet på dette her. Draps.

Instinkt? Drapsinstinkt. Du, Karen, du har ikke noe drapsinstinkt, så du får ikke jobben. Ja. Jeg tror jo at den store biologiske forskjellen er jo, tror jeg, fra hofta her, er jo generelt sett at kvinner

Ikke er så glad i å ta risiko som menn. Bare se på selvstendige næringsdrivende, alle som går kunk, alle som starter opp selskaper. Enormt mange kjøttur må til for at noen folk skal lykkes. Godt sagt. Men de mannfolka som tar risiko. Der er det færre kvinner, og så er det

Blant de som er risikotagerne av menn, så tror jeg også det er en større andel menn som også driter i renomméet sitt og omdømmet sitt. Hvordan de blir fremstilt, ser ut, hva folk mener om de. Renommé og omdømme er vel nærmest ordet vi kommer med reputation på engelsk. Og det er den der reputation cost. At

Det at jeg ser dårlig ut som mann gjør også at du som kvinne ser dårlig ut. Og det vil jeg ikke ha nå. Derfor skal du kle deg godt, og du skal ikke drite deg ut, ikke si dumme ting. Hvis du driter deg ut, så driter jeg meg ut, og så ser jeg dårlig ut. Og den reputation-biten der tror jeg gjelder i ...

at hvis du er redd for at folk skal gå bak ryggen din, eller mener ting om deg, som kanskje kan forklare hvorfor det er så utrolig mange mektige kvinner i det offentlige sektoret, som er super woke og aldri har ment noe som helst, kan minne om noe kontroversielt, er for den reputation cost. De lener seg alltid på det som er trygt å si. Ja.

Det der er, det finnes en litt annen teori som jeg har hørt om hvorfor det er så mye kvinner i offentlig sektor. Den der var helt ny for meg. Null risiko i offentlig sektor, det backer jo teorien. Ja, det backer teorien som bare det. Den teorien jeg har hørt om det er jo at kvinner er mer samfunnsorientert. At de synes politikk og samfunn er mer spennende, mens mennene er mer orientert mot egen vinning.

Sånn at kvinner rett og slett blir mer tiltrukket av å jobbe i offentlig sektor. Jeg kjenner nesten ingen kvinner som er opptatt av samfunn og politikk. Nei, og det er jo... Mannen min har en veldig morsom kommentar

Dette var mens magasiner enda solgte mye. Da jobbet jeg i et forlag som også utgav magasiner og hadde bokklubber. Da sto han foran kvinnebladhylla og sa at kvinner fikk stemmerett alt for tidlig. De skulle aldri hatt stemmerett. Jeg skjønner jo hva han mente av det.

Fordi hvis man bare er opptatt av hår, sminke, kaker, hekling, strikking, interiør, altså bør man da ha stemmerett? Det synes jeg er et veldig morsomt perspektiv. Og hvis du ser på et blad som Vi menn, så er det jo mye mer samfunnsrelatert.

enn det disse kvinnebladene er. Nei, så kanskje den teorien, nå husker jeg ikke hvor jeg har hørt den hen. Jeg husker ikke hvordan den var underbygd heller. En av de, skal vi si, klokeste personene jeg vet om, men en av de høyeste ikonene som jeg vet om, som også har vært gjest i den podden her, han gikk ut og hørte, han var sånn, det er mye jeg skulle sagt to ganger, men det at kvinner fikk stemmerett, det var første steget til helvete. Og da ble jeg stående hjemme og sånn, sa det, jeg tenker vi har fått det på tape da. Ja, ja.

Nei, det jeg har tenkt mer sånn alvorlig om stemmerett, det bekymrer meg faktisk litt at folk kan stemme uansett kunnskapsnivå. Og bidragsevne? Og bidragsevne er også noe man godt kunne diskutert. Og alder.

Fordi er det riktig at du skal stemme når du står med en fotografer? Så jeg synes alle de tre elementene der burde vi egentlig diskutere. Så UL breder i kreft, da får du ikke stemme. Nei, jeg er mer for alder. Jeg tenker, er det fornuftig at folk som har fylt åtte skal stemme? Godt poeng.

Hvis de ikke får kjøre bil heller. Nei, og så er det jo noe med, altså, mamma er død nå. Så nå kan jeg si det, og dessuten hun hører jo ikke podcaster da. Eller hun hørte ikke podcaster. Sikkert, ja. Hvorfor sitter hun og hører på nå? Hun sitter i himmelen og hører på, vet du. Men hun var gang, altså hun mistet jo etter hvert litt sånn evnen til å resonere som veldig politisk rundt ting, men når hun så Jonas på TV, så sa hun, å jeg føler meg så trygg.

Fordi vi har en så dannet mann som statsminister. Og da tenkte jeg sånn, å herlighet, er det bra at du har stemt? Det var liksom hans dannelse. Det er morsomt, fordi det er jo en sannhet i bunn her. Det er en sannhet i bunn. Han har gått på mye skoler, han vet mye om verden.

Men det er ingen som sier at det å stemme på Arbeiderpartiet i Jonska Støre krever avskiltning, men hva er årsaken til at den gemene hop folket på høyt opp og langt nede på demografien, og de som kanskje hvis vi skal dra det veldig langt da, Hans Gjelmulden har vel sagt det høyt flere ganger at skal det ikke være en viss sammenheng mellom bidragsevne, yteevne og kunnskapsnivå for å kunne stemme? Hvorfor skal en som bidrar med

100 millioner av skattekroner i kassa ikke skal ha mer å si enn som boykotter eller saboterer norske modeller. Det er gode spørsmål, men jeg synes ikke jeg ser dem så ofte diskutert. For min nedside å hive det ut, for du får bare alle mot deg. Du ser ut som en sånn elitistisk, kjip antidemokrat. Det gjør jo ikke noe om man får alle mot seg da.

Det er over på noe helt annet folk. Jeg ser stadig folk som sier sånn, jeg må trekke meg fra offentligheten, og jeg orker ikke mer, og tralala. Anne Holt? Ja, men hun sier, ja, hva var det hun skrev? Hun skrev at, og jeg er liksom vergeløs, eller jeg kan ikke skjerme meg fra, jo, det kan du vel, du kan bare stenge Mac-en. Jeg skjønte heller ikke det, hvorfor hun trakk seg fra Facebook, det er litt sånn, det er ikke som å trekke seg fra SMS. Ja, ja, ja.

Jeg trekker meg ikke fra den offentlige samtalen, men jeg stenger nå SMS-inboksen, folkens. Jeg skjønte ikke helt det. Nei, men jeg drev jo også på med dette her. Jeg hadde sånn der drama-queenanfall, det var vel i 2011 eller 12 eller noe sånt. Da ble jeg faktisk kalt Twitter-dronningen, fordi jeg var så utrolig aktiv på Twitter, som det het da. Og så sendte jeg liksom halv fire om morgenen.

Og jeg hadde ikke drukket, men jeg hadde sittet oppe og lest alt folk skrev om meg. Og skrev jeg sånn, farvel Twitter, jeg orker ikke mer trakassering. Og så det aller mest komiske var de to siste ordene. RT gjerne. Altså, retweet gjerne. Det er sånn, ah, jeg har det så grusomt, det er så slemt. Å fortelle det til alle!

Det var jo høyst reelt. Jeg var jo liksom helt i kjelleren, og jeg husker jo enda hvem det var som sendte meg ned i den kjelleren. Men i ettertankens klare lys, så synes jeg den type oppførsel bare er dumt. Jeg synes det er underlig, det er nesten på høyde med at jeg skjønner ikke når de mest...

jeg skal si, dyrkdrevne scenartister, og sånne her showmen, sier de er nervøse før de skal på scenen. Bare, her du! Du er jo mest trygge på scenen, jeg har sett noen gang. Til samfunnsdebatanter, jeg tenker, de har vært gjennom alt. De tåler litt... De gjør ikke det. Og så stenger man av kommentarfelt, og man banelyser folk og alt. Jeg tenker sånn, er det både det at man går og oppsøker det negative i kommentarfeltene, og...

Nå er vi inne på de fire fine leveregler, som er jo en bok jeg kan anbefale til alle. Jeg skal linke til denne beskrivelsen. Ikke anta, og ikke ta ting personlig. Det er jo to første kapitlene i denne boka. Ikke ta ting personlig. Snakker du om en ordentlig bok, eller en du har tenkt å skrive, eller hva? Nei, hadde jeg skrevet en sånn, hadde jeg vært rik, eller noe.

Det er en tidløs selvhjelpsbok. Skal jeg bare dra på mobilen og bryte en heldig podcastregel her? Fordi vi skal ha svaret på hva denne podcastregelen er. Hva er en heldig podcastregel? Ikke opp med mobil. Ikke Google underveis. Ekte samtale. Men nå bryter jeg den regelen. Skal vi se. De fire leveregler. Og jeg er ikke den sånn. Jeg kan ikke like en god selvhjelpsbok, men det er...

Skal vi se... Denne her fester seg litt. Hvis man greier å komme forbi den litt spirituelle svevende pennen... Jeg hater sånne spirituelle svevende penner. Da faller jeg av med en gang. Skal vi se om vi bare får... Ja, her er de.

Men de fire punktene er så gode, men det er veldig sånn, de er, du må lese ganske mye kapittel, men du kommer til å være enig i alle sammen etterpå. Og hvis du greit, den jeg har fått mest ut av i hele mitt liv etter jeg startet podcasten her, ikke ta ting personlig. Ja. Så det er nummer en. Nummer to er da, ikke anta ting. Mhm.

Den føler jeg meg personlig også god på. Prøver å anta, men kan bli bedre. Det tredje, vær ren i ord. Ikke snakk tvetydig, utydelig. Si ting mellom linjer. Vær så ærlig du kan. Det fjerde, det sier jeg alltid til barna mine, gjør alltid det beste. Det er ikke alle som er enige i det. Noen skal bare si at man skal...

Være best uansett, men gjør alltid det beste, synes jeg også er en god overleveregel. Men hvem har skrevet dette? Amerikaner eller noe sånt? Hvor tror du den er? Spaniol, ja. Skal vi se. Don Miguel Ruiz. Den er nok fra 80- eller 90-tallet. Men vet du hva? Kjempegod bok. Jeg gidder ikke lese seljehjelpsbøker. Jeg tenker at skal jeg orke å lese noe som helst,

som jeg på en måte som ikke er jobb jeg leser jo veldig mye i jobben så må jeg prøve å lese bibelen man kan jo ikke dø uten å ha lest bibelen liksom jeg har den på lista her også du har den på lista, ja så, ja nei, nå får jeg datt for litt av her ja, det er pensjon, men vi var på ja, det ser du, når man tar fra mobilen så mister man tråden og energien ja Steve Jobs

Det er jo det at folk hopper ut av Facebook. Jeg mener ikke at vi skal bruke mange minutter på Anne Holt og Pride. Hun slår meg en som bare sånn, hun snakker fra leveren, hun sitter ikke og drikker rødvin klokka halv tre på natta og blir leiløs. Hun er saklig, røddig, du vet hennes politiske ståsted, slagsider, bla bla. Nå orker jeg ikke mer. Forlate Facebook. Men jeg tror det ligger noe, for det første så

opplever jeg at de tøffeste samfunnsdebatantene av og til er de mest hårsåre.

Jon Husta kunne jo ta helt av i, altså han kunne reagere helt enormt på sånne kritikk-ting. Så det er vel noe med personlighet, ikke sant? Har du den intensiteten som gjør deg interessant i offentligheten, så har du kanskje også noen sånne sårbarheter som kan være litt vanskelig å forstå. Men det som jeg alltid har syntes har vært rart, det er jo at folk oppfatter

oppsøker kommentarfelt. Jeg har ikke talt på de gangene jeg har fått høre sånn, åh, stakkars deg, eller når de sier så mye sykt om deg. Åh, gjør de det? Hvem da? Hvor? Jo, på Facebook. Så er det sånn, ja, men jeg er ikke på de trådene.

Og mitt inntrykk er jo at veldig mange, kanskje særlig folk som er opptatt av rasisme og kjønn og sånn, de aktivt oppsøker de stedene hvor de vet det er mye dritt. Jeg husker jeg ble intervjuet i klassekampen en gang om noen sånn råd til unge innvandrerkvinner som liksom ble hetset og sånn. Og da var jo mitt råd nummer en, det var ikke kvalitet.

ikke gå i kommentarfelt. Hva har du der å gjøre? Og det var det første jeg tenkte når Anne Holt liksom sa, kjære Anne Holt, kan du ikke bare ta en ukes pause da? Fra Facebook? Det er litt underlig, det er noe masse kistisk over det, at hvis du vet at du blir såret og irritert, og ser at hele folket er mot deg, og du ikke da tar det personlig, ja,

så er det veldig rart å gå inn og oppsøke det. Det er jo et bedre nivå å ikke oppsøke det, selvfølgelig. Jeg tror det absolutt beste er i det øyeblikket du blir eksponert for det, og du blir fortalt det, så preller du av det. Det er et utrolig bra sted å være på. Jeg hadde jo møte med noen unge karer som skal sette i et dokumentarprosjekt, så sa en av dem bare sånn, har du sett alt det greiene som de skriver om det? Kan vi bruke det? Jeg bare sånn, hva er det de skriver for noe? Det er ganske syke greier, så jeg...

Jeg hadde en kompis som sendte meg noen jodel-screenshots for et par år siden, og jeg synes det var helt hysterisk. Min favoritt til dags dato er jo hvem er han der pedofile gymlæreren som driver og sprer konspirasjonsteorier. Og da tenkte jeg, hva faen er det? Jeg må jo bare få noe komisk gull, liksom. Pedofile gymlærere!

Ja, altså noe sånn gull, og det er jeg skal snekre et bur dypt inne i skogen og sette deg inn i, så skal du se hvor deilig det er å være pelsdyr eller noe sånt. For jeg ønsket at pelsdyrnæringen skulle fortsette i Norge. Det var den ene, og det andre var jeg skal snekre en galke på Karl Johan og henge deg i.

Men det er klart at... Jeg prøvde 30 dager i et pelsbur. Skal du lage en sånn YouTube-video på det? Ja, ja, ja!

Nei, men det som... Jeg har sett noen forskning på det, apropos anholdt, som jeg tror er... Det kan ha vært noen dødstrusler. Vi må kanskje ta høyde for det. Hvis det er noen ordentlige personer vi kjipte, kanskje legge til det. Vi aner jo ikke. Her sitter vi bare og beklager det. Det er viktig. Hvis det er dødstrusler som gir folk grunn til å bli redde, så er det noe helt annet. Men...

Hvor var jeg hen nå? Det var et eller annet jeg skulle si. Jo, peisnæringen, sa du. Jo, og den var litt... Det er jo noe med konteksten. Jeg føler jo at jeg er blitt veldig reddet av at jeg har hatt en familie med tre menn. Da den der med...

galget på Karl Johan den fikk jo jeg vite om fordi min sønn på 16 ringte meg og sa, mamma, sykt lettis det var sånn de snakket den gangen har du sett VG? for han tolket som var VG for jeg er 24 og publiserte i VG nei, det er en fyr som skal snikke en galge til deg på Karl Johan, haha, sykt lettis ikke sant? og det er klart at når du omgitt av menn

Så framer du jo ting i et mer humoristisk perspektiv. Det var en annen gang, en gang hvor jeg falt sammen i gråt og krampegråt på sofaen, fordi det var et leserinnlegg i Dagbladet på at jeg prioriterte karrieren i stedet for barna mine.

Det er egentlig rart at Dagblad trykket dem med den stilen de har. Og da ble jeg helt knust og var redd at barnevernet kom og sånn. Og da fikk mannen min latte krampe. Han syntes det innlegget var så hysterisk morsomt. Og det er klart at det hjelper jo. Og en tredje gang hvor en kommentator i Dagbladet, det var jo papiravis den gangen,

2004, jeg husker at det var i 2004, så var det bilder av soprano, stående soprano, med sånn kjøttfullt stykt fjes, og så hadde de funnet et bilde av meg, med sånn kjøttfullt stykt fjes, og så handlet kommentaren om folk med psykopatiske trekk, og så så sønnen min der, da var han 13-14 år,

Han sover skulderen min og sa «Mamma, så kult! Nå ble jeg stolt av deg!» Og så tok han avisa og løp ut for å vise vennene sine. Og da blir, ikke sant? Jeg er jo oppdratt av dem. Det hadde vært noe helt annet hvis barna ble lei seg. Nå fikk jeg noe i halsen. Jeg tror du må stenge den der. Ja, ja. Har du mer...

dette er det forsket på, Kjersti Torbjørnsrød som er en kollega av meg som har forsket mye på det, folk i offentligheten og hvordan de har det og sånn

Hun sa vel en gang at når du intervjuer folk om dette, så er det ikke dødstrussel, og ræle, og tull, og sånne håpløse mennesker. Det er ikke det som går inn på dem. Det er når det er folk de ser opp til, eller har tillit til, eller som er viktige for dem. Når de kommer med noe negativt, så går de helt til bakken. Og mitt tvitteselvmord i 2012, eller når det var...

Jeg vet jo akkurat hvem det var. Hvem var det da? Jo, det kan jeg godt si.

Han ble sikkert sur da, men Harald Klunktveit, vet du hvem det er? Ja. Og redaktøren i Filter. Ja, han hadde noen kommentarer rundt en rettssak som jeg hadde dekket for nettavisen, som gikk veldig på at jeg var en håpløs person. Jeg hadde aldri møtt han, men jeg hadde sånn kjemperespekt for han som journalist. Og så hadde han en kollega i VG som var en krimsjournalist.

De to drev og kjattet om hvor håpløse jeg var. Det var ingenting. Det var ingenting. Hva skal jeg si? De trådte ikke over noe. Jeg kan ikke mene at noe av det de skrev var gærent, på noen måter. Men det var at folk jeg hadde respekt for så åpent til kjennet at de ikke hadde respekt for meg. Det slo meg helt ut.

Og dermed så rørte jeg jo sammen, for jeg hadde jo fått mye drit denne uka fra nok sakter. Fordi dette var en rettssak om en ordførere i Vågå som hadde sex med en, ikke sant? Og kombinasjonen sex og Arbeiderpartiet, det blir masse klikk og masse lesing, og du får masse rare melder. Så jeg rørte dette ihop, og så når jeg...

suttret litt over at folk var slemme med meg, så kom han Newt, Astronaut, hva heter han til fornavnet? Astronaut? Ja. N-E-W-H-T. Han var veldig aktiv i offentlig debatt den gangen.

Astronom, tror jeg. Det var et nickname, eller sånn. Ok, astronaut. Og han kommer sånn, ja, nå har jeg gått tilbake i alle trådene. Jeg kan ikke si at Elin har blitt hetset, og da ble jeg helt slått tilbake. Det var de som jo på ingen måte drev med noe

håper å si kritikkverdig skikane, men som bare drev og kjattret om at jeg var litt håpløs. Det var det som slo meg helt ut. Så jeg forlot Twitter, jeg kom ikke tilbake. Det må vi gjøre noe med, så du skal slippe podcasten også. Da må vi ha Twitteren inn opp igjen. Fy flate. Ja, faktisk, jeg har litt lyst til å gå inn på eks igjen. Jeg var innom her om dagen, bare for å titte litt.

Og det er jo et sted man i og for seg bør være. Sikkert. Men det er jo, hvis du skal ha noen boktips, folkens, på hvordan håndtere sånne her ting, og følelser, og drit utenfra, eksterne faktorer som du blir veldig rystet av, les Robert Greene.

og han har det veldig bra etter det her med å ikke ta ting personlig, eller den boka jeg nevnte her nettopp. Og han forklarer det jo sammen at det er veldig fortere å ta personlig, men prøv å sette deg i skoene til den som leverer av, om det er skikaner eller hets, eller noen som slenger drit om deg, eller som har lyst til å sette deg på plass. Så kommer det fra et sted hvor de har et eller annet sannsynligvis, det er veldig sjeldent at det er sånn profesjonell objektivitet, at det er en sånn høyverdig journalist som kommer med en helt objektiv betraktning, det kommer fra at personer står sted veldig ofte. Ja.

Og det er et eller annet som ikke er helt i vater i sitt eget liv, om det er businessen, privatlivet, følelseslivet, er det at du rett og slett ikke blir respektert i det journalistiske miljøet, får du ikke til nettsiden din godt nok, og så videre. Sånn her kan du ta på alle mulige slags situasjoner, at det er ofte avsenderen har en eller annen greie i sitt liv som gjør at de reagerer og prøver så hardt.

å slenge et eller annet negativt i din retning, så er det kunsten å plassere den misnøyen denne bor hos. Fordi den trenger ikke å ta noe boskap eller eierskap hjem hos deg. Det gir egentlig ikke noen mening. Hvis du for eksempel var fornøyd med tenniskampen din i øyeblikk A, og så kommer Harald Klunkveit og sier at du spilte ræva, og så tenker han at det var ganske ræva, da er du veldig reaktiv. Men han var jo så...

Det var morsomt å være på ferie i februar 2023, tror jeg det var. Da gikk jeg offline, flink som er, mobilfri og flymodus, i 7-10 dagers tid, så skudde jeg på igjen. Da kom det sånn notifications 99 overalt. Det skjedde noe gøy her. Da var det jo at han Harald Klunkveit hadde slengt et eller annet dritt om meg og Danby på Twitter.

så hadde det spint ut og kjetelrollene, så hadde de skrevet om det, og det var tagging på Facebook frem og tilbake. Det morsomme er at det kommer post inn i det en uke etter at det har skjedd. Og han har trukket Twitteren og alt er ferdig. Så jeg leser bare gjennom en slags hendelsesforløp av en bif jeg bare ikke har vært en del av. Og det er bare veldig poengtert. Hvis man står i det, skal man skjønne at man blir suget inn i kritikken.

Det er så morsomt, når det har gått sju dager bare, så er det akkurat som en slags hendelseforløp som ikke du er en del av. De bare snakker om deg, og så er det glemt. Og det er så viktig det er i den norske offentligheten. Ja, og det er akkurat det å klare å ha den distansen

Men jeg tror den eneste måten å ha den distansen på, det er rett og slett en slags digital detox-periode. At du ikke er der hele tiden, for du blir helt gal. Det med deg er jo post and ghost, som flere sier. Hva er det? Det er tidssluke av å sitte i kommentarfeltet. Jeg tror ikke du får noen intellektuelle oppsider av det. Jeg har jo egentlig litt sånn dårlig samvittighet

over at jeg er så lite på sosiale medier, og nå når jeg skal dra i gang den podcasten i august, så må jeg jo liksom spri. Jeg hadde akkurat samme i 2019, da jeg startet opp dette her, så jeg anger meg som en hund på at ikke jeg har gjort som kollegaene mine å hore meg på Twitter og Instagram, så at jeg i hvert fall hadde

2 000 følgere. For jeg begynte med null følgere på Twitter, null på Instagram, ingen på Facebook. Jeg tenkte sånn, dette er jo sjansløst. Jeg burde gjort en grunnjobb. Men det fine er når du starter opp noe nytt nå, et prosjekt som skal få opp til i svar i 20 år, med eller uten meg, så er det... Jeg brukte 7 år på å tilgi deg også, vet du. Jeg brukte 7 år på å tilgi mannen min. Jeg har god tid, og jeg er enorm. I 50-årene blir jeg tilgitt. Så er det jo...

Hva var det jeg skulle si nå? Jo, alle som begynner å følge deg fra meg nå, er med på den reisen av riktige grunner. Det er ikke gamle Elin de følger, det er prosjektet de følger. Så det er smertefullt å begynne med en ull følger, og man skal ønske at man har gjort litt mer ut av seg. Men det er mye bedre å starte med Blanka, for da ser du faktisk progresjonen mye mer tydelig. Så det er fordelen med det.

Ja, og det er interessant at du sier det, fordi at jeg tenker jo hele tiden sånn, og jeg burde være på LinkedIn. Jeg er jo på LinkedIn. Jeg burde være der hele tiden for å bygge de folkene. Ja, fy faen, det må det være. Jeg har bare tittet innom LinkedIn. Fy faen for et sted. Det er det sykeste. Sosiale konstruksjonen. Ja, for det.

Det er en egen verden hvor du nesten er i en animasjonsserie. Du tror nesten det er satire. Hvor det er lov å helt uhemmet skryte av seg selv. Det er en slags anti-ante steroideklubb. Hvor du kan fremme deg. Nå har jeg og gjengen min noen fortalsmålene. Det er litt som Facebook. Det kommer an på hvem du følger.

Fordi jeg får mye ut av LinkedIn når det gjelder arbeidsrett, for

Fordi det er en gjeng med advokater der inne som driver og diskuterer ting hvor de har reelle faglige diskusjoner. Ok, det visste jeg ikke. For jeg trodde det var en milepel orgasmeforum. Ja, og 99% av likentiden er det du beskriver er. Men det gjelder som alle andre steder å følge rettfolkene. Og da er det faktisk ganske interessant. Og så må det jo bare ta seg av gangen for det det er.

Det er jo folk skryter av sjefen sin og kollegene sine, og det er en sånn total...

LinkedIn-klisjeen som er sånn, det er at når du får sparken, så skriver du det har vært en fantastisk reise og alt hva jeg har lært av dette firmaet og liksom, men jeg ser frem til nye muligheter og, ikke sant, du skriver jo for fremtidige arbeidsgiver hele tiden, og derfor jeg er sliklet med å finne formen på LinkedIn, for jeg er ikke interessert i noen nye arbeidsgiver. Nei.

Da høres LinkedIn ut som Tinder, bare at det er litt mer åpnet. Du ser etter en ny partner hele tiden. Ja, du skal enten selge produktene og tjenestene dine, og der er kanskje jeg, eller så prøver du å få en ny jobb. Men heldigvis begynner LinkedIn å bli mer interessant, fordi du har noen faglige nisjeområder hvor folk faktisk diskuterer ting.

Men nå er jeg halvhjertet til stede på Facebook, halvhjertet på LinkedIn, og det er klart, døgnet har bare 24 timer, ikke sant? Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det når det gjelder den podcasten, liksom, hvor hardt skal jeg selge? Jeg ble liksom trøstet av han Henrik Fladseth. Mhm.

For han sier jo i podcasten sin at han bare gjør masse rærd for han skal holde på til han blir 90, så han regner med å bli god om en 20-årstid. Og det tenker jeg sånn, ok, jeg får kanskje tre følgere i høst da. Tre faste som følger meg. Og så når jeg er 90, så har jeg både lært formatet, og jeg har en gjeng. Altså jeg trodde jeg var pessimistisk. Tre følgere, fy faen det er.

Det er vilt pessimisme. Og mamma er død, så hun er da ikke en av dem, og da er jo tre egentlig ganske mye, men... Det er mannen din, ungene dine og jeg, liksom, så føler du det. Ungene mine og mannen min tror jeg egentlig ikke. Jeg prøver ikke masse for mye om det jeg gjør for dem. Hva er det her komplekse her at du tror at du kommer til å få tre følgere? Du...

Jeg kan ikke si at du ljuger for deg selv. Jeg tror kanskje at du frykter det reelt. Ja, jeg frykter det reelt. Men det er sånn at du er redd for at det skal bli et sted mellom 300 og 300, og det er alle som gidder å høre på det. Det er der frykten er, men hvorfor...

Hvorfor skulle det stagnere der? Jeg skjønner ikke hvorfor... Nei, det er tusen grunner til det. Det ene er jo at jeg begynner å vimse, ikke klarer å bestemme meg, ikke setter av nok tid til det, eller at rett og slett produktet blir så dårlig at ingen orker å høre på. Så podcastmarkedet er jo helt overetablert. Det er jo ikke akkurat den eneste som skal lage podcast. Ja.

Og det er jo en ting jeg er god til, og det er å skrive fort. Hvis vi ringer fra nettavisen og sier kan du sende en kommentar på det, så får de den fort. Men jeg er mye mer nysgjerrig på lydformatet, og så er det så mange mennesker jeg har lyst til å snakke med, og snakke med om egentlig veldig alvorlige ting som ikke folk snakker om i offentligheten i det hele tatt. Kan jeg spørre deg, spiller det noen rolle om folk hører på det eller ikke?

Så lenge du får noe ut av det? Ja, det gjør det. Der er jeg ganske... Der er jeg ikke... Altså, jeg kjenner jo forfattere som skriver blogger hvor de sier at det gjør ingenting om ingenting leser. Thomas Espedal?

Ja, fordi de liksom... Han fikk for mange lesere, han skulle ned det på 800. Det var helt hysterisk. Jeg hørte ikke det. Nei, men ikke sant? Det var jo, når internett var nytt, så var det jo flere sånne veldig sånne highbrow-forfattere som sa at de ville ha blogg for å utforske formatet, og de ville helst ikke ha lesere. Jeg vil ikke.

ha lyttere. Og derfor er det et skikkelig nedlag hvis jeg ikke får del. Og så ønsker jeg å diskutere noen ting i offentligheten som jeg mener vi diskuterer alt for lite. Og jeg husker du sa en gang

Den er sagt mens vi fortsatt hadde troen på at det skulle bli oss to. Så sa du noe om at du er kvinne. Burde man ikke treffe kvinnemarker på en eller annen måte? Og det tror jeg at jeg kommer til å gjøre. For jeg tror at de tingene jeg lurer på, det er...

Hvorfor lever vi for lenge? Hvorfor snakker vi så usannt om abort? Liv, død, kan vi overleve som samfunn når det blir flere og flere funksjonshemmede og flere og flere eldre? Alle disse nære tingene som handler om folks liv og som er super alvorlige. Jeg opplever veldig ofte at det er interessant å snakke med leger

på fritiden, og så sier de, men dette kan jeg aldri si. Altså, jeg ønsker de som sier det. Og det tenker jeg at min aksin var interessert i det. Kvinner er interessert i det. Hvis kvinner hører like mye podcast som de leser bøker og kiosklitteratur, så det er to observasjoner. Jeg liker veldig godt virkeligheten, og henger meg veldig opp i det jeg ser, og lager egentlig litt sånn hypoteser rundt det. Men det ene er jo

at jeg ser på YouTube, jeg har fått et voldsomt boost i gruppen 50+. Så det er nesten en helt jevn demografi. Som du har fått en boost på? Hvordan vet du det? YouTube opplyser om alder. Så det har nesten like mange 22-åringer som jeg har 70-åringer. Det er litt fascinerende, egentlig. Og så går jeg mye rundt på dagtid. Jeg slipper å sitte på kontor klokka 12 på dagen, og da møter jeg jo

Stort sett kvinner overalt. På kaffebrenneriet, på meny. Hvis han snakker til deg? Nei, jeg tror ikke de vet hvem jeg er. Du sier at de er rundt om formdagen. Kvinner 50-80 pluss trillemødre. De har så mye tid, vet du. De går rundt med airpods og luftebikker og flinke går i naturen. De møter hverandre. De er på meny og handler på dagen, så de slipper røsjen senere. De er på kaffebrenneriet, de er...

Og de har ofte AirPods i hjørnet. Jeg tenker sånn, de hører på podcast. De er mange, og de har penger. Og de er ready for rock'n'roll. Og jeg tenker sånn, her er det en stor gruppe i vekst som Elin Øradseter kan treffe. Åh, ja, dette er jo drømmen for meg. Altså, jeg ønsker å treffe de folkene. Det er mange flere 50-80-åringer enn det er

I hvert fall vettugge, unge, tenåringer og tjuåringer. Og de har penger. Det er ganske viktig, for de betaler det som trengs. Hvis det er kurs, da kommer de jo løpende etter deg. Jeg tror jo at de tingene jeg er opptatt av, er ting de også er opptatt av. Men man kan jo miste mot det, når man ser på sånne magasinhyller.

hekling og baking og utseende. Ja, man kan jo miste litt mot å tenke på at alle menn onanerer til porno. Ja, gjør de det? Jeg vil si alle jeg kjenner. Hahaha.

Hva sier de da liksom? Det er litt sånn som, på en måte spiser du mat. Hvis du sier at du ikke spiser mat, da vet jeg hvem det er. Veldig få av de som ikke gjør det, de sier det høyt. Jeg tror bare jeg vet om to personer som ikke gjør det. Alle gjør det jo, men er det en annerledes dragning enn de her bladene hvor man bare duller seg inn i et land? Ja, det kan du si, fordi interiørblader er jo en sånn porno for lammer. Ja.

Altså, det er virkelig... Jeg må nesten stoppe meg selv for å kjøpe magasiner som koster 150 kroner på en flyplass, og jeg vet det gir meg et kick, liksom. Første fire sidene, og så tenker jeg sånn, åh, fader. Jeg har jo en teori om at det å bygge rede, det er for kvinner sånn som sex er for menn.

Men hvorfor tenner kvinner så utrolig på menn som bygger et rede for dem da? Du ser i naturen nå, hvordan fugler og alt mulig, så skal jo den mannlige sorten, arten,

Hva blir det? Han er god til å bygge rede. De lager rede, så kommer det ofte, så skal de kikke på og se kvaliteten på rede, hvordan det er bygd. Er det sant? Jeg visste ikke om det. Det er masse naturfenomener. Hvor hanfuglen bygger rede? Se på reality-serier hvor kvinner busses rundt i Norge for å se på ensomme bønner, kodels med gutter som har ordnet seg til det er rede, de venter bare på en kjæring som skal flytte inn der. Det er like bare sånn, her er det en mann som bygger rede. Ja, ja.

Men jeg tror de kanskje liker å innrede et etablert rede. Ja. Nei, men du må jo ha grunnkonstruksjonen på plass. Ja, grunnmønnen må være der. Altså, det er ikke så mange damer som synes det er interessant å kjøre gravemaskin. Nei. Og det handler jo om å lage grunnmønnen. De vil ikke bygge slottet, de vil gjerne bo der. Bestemme fargene. Ja. Altså, når jeg blir pensjonist av god tid, så skal jeg bare...

Da skal jeg lære meg fargekoder og innredning og ta nettkurs om lysetting. Jeg er helt gal når det gjelder interiør. Jeg merker det samme på botanikk. Det kan være min kvinnelig interiørssvake. Er du opptatt av botanikk? Jeg merker at det appellerer til meg. At jeg kan gjøre en ting, og så er det litt sånn det er snakk om liv og død. Skal jeg svikte disse plantene? Greier jeg ikke til å vare på en plante? Hva kan jeg ta vare på da?

Så det er en steak der. Har du den som heter Artsorakel? Den appen? Den er veldig bra. Da kan du ta bilder av hva som helst i naturen, og så får du svar. Jeg brukte chat, ja. Chat-kipetei.

Du tar bildet, og så får du svar. Jeg sier til chatten, her trenger jeg, hva heter den? Hvor mye vann skal den ha? Hvor mye lys skal den ha? Hvilken potte skal den ha? Hvilken jord skal den ha? Du vet, jeg får ikke tid til å dyrke ting. Alt dør. Men jeg er veldig opptatt av når jeg går rundt i skogen, jeg vil vite hva ting heter, og om det kan spises. Og så tenker jeg at når da tredje verdenskrig kommer, da er det jo veldig naturlig å ta liv av

Alle de gamle, for de bare bruker ressurser. Men hvis jeg er den gamle som vet hva som er spiselig, så kan jeg på en måte gjøre meg nyttig. Så jeg er veldig opptatt av å vite hva som kan spises i naturen. Jeg skal ikke spise det nå, men jeg vil vite det. Er ikke det sånn alt på kunnskapsoverføring har vi fått vite av besteforeldrene våre? Men nå har det blitt erstattet med at den kunnskapsoverføringen skal skje via staten?

og utdanning, og vi lærer jo ingenting av besteforeldrene våre. Nei, men det kommer jo av noe helt annet da, og det er jo innovasjonstakten. Fordi det har aldri tidligere noen gang i historien vært sånn at hvis du eller, nå begynner jeg en annen ende. Se for deg at du er smed på 1700-tallet. Du lærer jobben, så er teknologien i jobben nøyaktig den samme i det du dør

som da du lærte den. Sånn har det vært i hele menneskehetens historie, frem til industrialiseringen. Nå går det der fortere og fortere. Sånn at det du lærte for fem år siden, endres teknologien. Og det betyr at besteforeldrene er blitt helt off.

Og det er første gang i historien. For før så var det faktisk en nødvendighet å lære av bestforeldrene. For de var de mest erfarne innenfor den teknologien som gjorde at du overlevde. Nå er det ikke det lenger. Og det er ganske sånn, det er en litt sånn fatal endring. Og samtidig holder jo medisinen oss i livet lenger og lenger. Så samtidig som det gamle ble mer off,

så blir de også eldre. Og dette er jo et giga-eksperiment. Kostbart. Ja. For du har sagt det flere ganger at vi lever for lenge. Og når jeg tør å si det, så er det fordi jeg vet at nesten alle leger er enige med meg, men det er på privaten. Men hvordan kan vi dra nytte av at vi lever alt for lenge? Fordi har vi lagt opp at det er...

I stedet for å komme til himmelen, så er himmelen blitt erstatt av med pensjonstilværelsen. Er det nye paradisene, hvor du bare skal nyte til du spyr i 20 år? Ja, det er helt vilt. Nyte, nyte, nyte. Spania, Spania, Spania. Ja, det er helt vilt. Da må jeg si noe pent om begge mine foreldre. De jobbet jo til de døde, begge to.

Altså, de var aldri på den der nyte bare. Nei, men det var min telefon. Hva faen er det her for noe? Er det ringelydene? Det er en gammeldags bilhorn i folke-iPhone-en min. Jeg synes det høres ut som noe som breker eller noe sånt. Nei, for de var i virksomhet hele tiden.

Mamma siste åtte uker klarte hun ikke å lese, klarte ikke å skru på TV-en, klarte ingenting. Da ville hun bare dø. For meg er hvitvinstilværelsen i Spania...

Helt. Det er nesten det verste jeg kan tenke meg. Hvis jeg er sur på barna mine, så tenker ikke jeg at nei, da selger jeg leiligheten og så drikker jeg hvitvin i Spania sammen med Nils. Han kunne godt tenke seg å tilbringe alderdommen i Spania. Nei, da tenker jeg at jeg selger alt, og så starter jeg en skole i Afrika og lærer barn å lese og skrive engelsk. Altså, jeg vil jo være nyttig. Nå gjør jeg ikke noe av det da.

Du kan jo bli bestefordel snart da, kanskje? Kanskje du blir bestemor snart? Jeg har fem barnemarne. Det ser du, du har gjort research med en veldig godt fem barnemar. Men de er veldig små da. Jeg har tre stykker på tre år, og så har jeg en på ett år, og så har jeg en på en måned. Er det pes eller gøy? Vet du hva? Det er ikke tema i en podcast.

Sorry, men jeg kan godt si at det er masse politiske ting folk blir sure om, men jeg snakker ikke om barn eller barnebarn på podcast. Nils, derimot, han har jo skrevet et roman med kvinnelige bipersoner som alle er Elin Øradsetter i forkledning. Altså din mann har skrevet romanen? Ja, så han kan vi snakke om. Men det er kanskje ikke så gøy da. Hvordan har de romanene gått da?

Selger jo ingenting. Nei, nei. Men ingen romaner selger jo. Jo, altså selvfølgelig noen av de der som ble store i gamle dager hadde han sagt. Men det er jo ikke noe særlig marked for bøker. Og så tror jeg nok at han fikk unngjelde en del fordi han politisk har stått et litt annet sted enn hele gjengen i den norske forfatterforeningen.

Det er liksom min teori at han har fått lite publisitet, fordi norsk presse synes ikke han er interessant. Og så er han veldig lite PR-katt. Det har jo drevet meg til desperation. At han er jo ikke interessert. For å være litt sånn djevelsavokat her, tror du selv et push fra pressen og all den oppmerksomhet du kan få i starten,

Så dårlige bøker, det skal vi si. Majoriteten av alle bøker som er midt på merket, vil aldri kunne være, de har en slak døende kurve, mens gode bøker de sprer seg seg selv. Altså gode historier selger seg selv på et sett og vis.

Eller er det litt romantisk? Jeg tror det er feil. Jeg tror det er romantisk. Jeg tror lesing som aktivitet er fornedretgående. Det sier Toyo. Ja, og så jeg er veldig pessimistisk. Når det gjelder Nils, så har han alltid blitt innkjøpt av Kulturrådet, og det er jo det som gjør at det på en måte er meningsfylt å fortsette. Mhm.

Og han blir mye lånt på bibliotek, men når han ikke selger noe, så tror jeg det er fordi... Hvem leser da? Kultureliten liksom, eller? Det vet jeg ikke. Det vet vi jo ikke, og det er jo problemet for å bytte tema, det er jo problemet for bokbransjen, at de vet jo ikke hvem kunden er. For de har satset på solgsledde bokhandel.

Så i motsetning til digitale produkter, så aner jo ikke norske forlag hvem som kjøper bøkene. Det er jo helt krise nå i internettøkonomien, hvor kundeinfo er det du lever av. Så nei, jeg er veldig pessimist når det gjelder bokbransjen som sånn. Men jeg er jo kjempehappy med Nils, for han dunker jo ut i romanen, og så er han jo fylt 17.

så han er jo liksom i virksomhet, og sånn økonomisk så synes ikke jeg det er så gærent. Men det er jo hvor lille jeg har sett av bokverden, og det er jo sikkert å banne kjerker nå i øye med at jeg prøver å få en innpass i en av de store forlagene her selv. Å, gjør du det? Ja da, men vi må ikke, bak i bordet må ikke jinxe den, men... Jo, la oss jinxe den. Men først da, hvorfor...

Dette her bare kommer, jeg ser jo dette her med friskplikt utenfor, og her er det bare, folk snakker om at det er kartellvirksomhet, og at det er ikke sånn, for meg virker det som at forfattere generelt er en veldig svak gruppe på det juridiske, og står på krav, og at de er en slags sånn, unnskyld at jeg er til, jeg er glad for at jeg får et minste sum, og jeg kan ikke ta kampen alene type gruppe, veldig

Jeg kan ikke ha vært borte i noen kreative disipliner hvor en distributør, en redaktør, sitter igjen med så mye penger, og den skaperen sitter igjen med nesten ingenting. Ja, de standardkontraktene er jo oppsiktsvekkende. Hvor er verkebyggelen? Hvor stopper det? Hvem kan forandre dette? Nei, men forlagene går jo ikke så mye.

Så jeg tror jo at det er forretningsmodellen som er problemet. Det er ikke det at det sitter noen veldig grådige kapitalister og hover inn penger, men det utgis for mange bøker, tror jeg. Kostene er litt lav. Kostene er litt lav for å gi et bøke, kanskje? Ja, altså blir det innkjøpt, så går jo boken med overskudd for forlaget.

Og så er jo distribusjonen i bokhandel. De har jo disse svære systemene som de holder liv i. Og jeg var en gang personaldirektør i et av de større forlagene

Og vi hadde mye folk, altså. Det har jeg sett. Jeg var på besøk hos Aske her i Gjellendal. Kagge, Kappelendam. Svære lokaler. Jeg tenkte, fy faen, så mange mennesker som jobber her. Og det er fine lokaler, midt i sentrum. Folk er anstendige i Oslo. Folk skal sikkert ha 800 000 i lønn. Ikke rart å ta 80% av rollen til noe. Og det er jo... Der er forfatteren veldig svak.

Fordi forfatteren er standardforfatteren i Norge, er veldig erbødig, ydmyk og synes det er stas å bli bedt ut på et høyt smørbryd på teaterkafeen og redaktøren. Redaktøren har fem eller seks ukers ferie

og kan sende en mail til forfatteren her må du gjøre ditten og datten så forfatteren avlyser sin ferie og jobber døgnet rundt altså hvis du ser på timeprisen for det forfatterne får så er det jo ingenting og jeg har jo hatt en del medforfattere på fagbøker

De får helt hakeslepp. De får helt sjokk når de skjønner hvor lite de tjener, men også hvor lite en bok selger i det norske markedet. Så det er ikke sånn at det er noen mennesker som sitter og tjener veldig mye penger bak her. Det er vel snarere det at folk leser ikke lenger. Altså, markedet er borte. Når du hadde bokklubben Nye Bøker...

Og det ble solgt enorme antall av de som skjøt blink der. Du har jo ikke den økonomien lenger. Men det jeg ikke skjønner er at det er et øvre tak på hva hvis jeg har et genialt manus. Det er to forlag som vil ha det. I teorien da, så skal du ikke være der. Det er jo en slags...

markedet her, at de burde overby hverandre til liksom vi tar 80% av deg, Wolfgang, og vi tar 20% og det andre forlaget, da er vi out. Sånn er det ikke, fordi medlemmer av forlagforeningen har standardkontrakten som gir deg 13% av innbindingspris som er noe lavere enn utsolgspris. Så hvis boka di koster 500 kroner og innbindingsprisen er la oss si 380 eller noe sånt,

så kan du regne på det blir ikke mye kroner per bok. Og folk ble veldig overrasket over det. Men historien til den kontrakten er jo at det var et slags solidaritetsprosjekt hvor de som solgte mye skuffet så mye penger inn til forlagene sine at forlagene hadde råd til å satse på de smale. Det var liksom fortellingen om dette. Men den fortellingen, den halte, altså, jeg vet ikke, det går ikke bra med den norske bokbransjen.

synes jeg da. Og akkurat nå er jeg supererettert, fordi vi fikk noe som heter boklova. Oi! Ja, boklova! Med A-ending? Med A, ja! Oi, det høres ikke bra ut. I sånn offentlige dokumenter, så kalles den ikke bokloven, men boklova. Som forbyr å gjøre noe med prisen første året boken er ute. Og forlagene setter jo prisen ganske høyt,

Fordi hvis de blir innkjøpt, så bør prisen være høy, for da får de tusen innkjøpt av staten, ikke sant? Bibliotekene.

Da har jo boka en uselkelig høy pris første året. Jeg har utgitt en bok nå sammen med tre andre som heter Rekrutteringsomboka, som er en håndbok i rekruttering, altså en HR-bok. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle gjøre den egne kampanjen i sosiale medier og nyhetsbrev og holde på med early bird, altså alle de teknikkene for prising som eksisterer for uøvrige ute i verden.

Og så fikk jeg den sånn dunk fra forlaget. Nei, da bryter vi bokloven. Så det kan du ikke gjøre. Helt spesifikt, hva har du ikke kunnet gjøre? Tilby redusert pris til de som forhåndsbestilte, eller du kan heller ikke pakke den sammen med andre produkter. Jeg har jo en digital bok som heter Bedre ledelse. Mhm.

som jeg har utgitt på eget forlag, gjennom et selskap som heter Dockstream, som gjør alt det tekniske for meg. De er superflinke, og det er virkelig et innovativt produkt. Men jeg kan ikke bøndle den Kaplund-Glam-boka sammen med det, for da bryter jeg bokloven. Hva er hensikten med bokloven? Ja, det er å ha masse sånne... Statsråden sa vel et eller annet med å bevare norsk litteratur, og det verste av alt er at...

foreninger som jeg er medlem av, nemlig Forskeforbundet, som er fagforeningen min, og Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversettforening. Begge to har vært for bokloven, men den dreper jo lærebokmarkedet, for lærebokmarkedet holder på å bli digitalt, og digitale produkter selges jo på en helt annen måte, men vi får ikke solgt de produktene, for da bryter vi bokloven, og dermed så vil forlagene ikke satt

På disse produktene. Det er en hel krise. Og vet du hva? I 1999 så kjøpte gjennomsnittsstudenten nesten seks bøker i året. I fjor så kjøpte gjennomsnittsstudenten halvannen bok i året. Merker det er i krise? Hvordan svarer vi på krise? Jo, boklova, Karl Ang! Det er så dumt du kan dø. Det er så dumt! Og jeg tenker sånn, ja...

Jeg synes jo selv jeg har gjort en bra innovasjon sammen med Dockstream. Det er et streamingprodukt, det er lærebok per streaming, hvor folk abonnerer.

Men jeg skjønner jo at for å liksom følge regler og forholde meg til alt dette her, jeg har bare lyst til å bare lyst til å slutte som forfattere. Det er for tungvendt. Og hvis jeg overlater alt til forlaget, altså, all salgslyst hos meg blir jo bare drept.

Men hva er det du skal utgje? Hva vil skje hvis du tok vekk alle reguleringer? Absolutt alle reguleringer. Innenfor litteraturen? Nei, det vet jeg ikke. Det spørsmålet skulle jeg fått av deg på sms i går, for da kunne jeg tenkt meg om å hakkepeiling.

Hovedproblemet er uansett at folk ikke leser. Så jeg vet ikke om det hadde skjedd mye fra eller til. Jeg tror ikke at markedet plutselig hadde blomstret. Så enkelt er det ikke. Problemet er jo at folk bruker ikke tiden sin på å lese.

Ja, det er en del selvpubliserende forfattere som har vært her som har gjort det jævlig bra. Som har stått som 10.000 over. Ja, fantastisk. Og Stern selv er jo en klasse for seg. Jeg hadde mye kontakt med han da han prøvde å bli antatt på et av de store forlagene. Og jeg jobbet litt for det. Altså jeg tok kontakt med redaktører og sa at du, det er et kjempebra mann, så du må se på det og sånn. Fordi jeg kjenner mye folk i bransjen. Han

fikk beskjed overalt om at nei, denne boken er det ikke marked for. Overalt! Han var overalt! Han ønsket å utgi på et etablert forlag, og så utgir han selv, fordi han må, og så gjør han det dødsbra, og det er sånn

In your face, altså. Det er så bra. Jeg synes det er fantastisk. Jeg lurer på om det er fordi forelagene er woke at de er redde for å sette dem på... Selvfølgelig, det er bare derfor. Det er ikke redd for å tjene penger. Nei, det er bare fordi de er woke

og beveger seg kun i de sværene at de ikke ser markedspotensialet. Det er ikke sånn at de tenker «Å nei, huffa meg, dette er en bok om olje, det liker vi ikke». Det er ikke sånn. Det er ikke så enkelt. Men fordi de bare forholder seg til sine egne sirkler, så forstår de ikke at her er det et kjempemarked.

Og det gjelder jo, ikke sant, podcasten din også, av de folkene jeg har omgås. Folk vet ikke hvem du er en gang. Altså, de bare, de er liksom, og se på NRK da. Du har jo fratatt dem.

hele ung mann-markedet, og de skjønte det ikke, for de omgås ikke den delen av markedet. De opptaget det ikke. Det er jo helt vilt. Kan jeg bare si med TV-bransjen, jeg vet ikke om det er sånn i forlagsbransjen, men i TV-bransjen er det blitt fortalt, den kommersielle delen, og det kan godt være at NRK lider av det samme, men der er det

demografi, kvinner 40-60 som sitter og er portvoktere overalt. Før var det en bedre kjønnsbalanse i de fleste kulturdisciplinerne. Kanskje var det en overvekt menn, spesielt i musikkbransjen, så var disse portvokterne som slapp artister inn og ut. Men nå har folk som jeg kjenner i TV-bransjen sier at de pitcher inn ting til

to kvinner, og det er her også på en måte i NFI tror jeg også det er to kvinner som sitter og bestemmer over dokumentar... NFI er Norsk Filminstitutt som leverer støtte til filmprosjekter. Det tror jeg også er det, bare for ikke...

det er virksomt at det er mange i samme demografi som plukker da litt også ut og jeg tror i det som er forskjellig med NFI at de plukker ut etter skal vi si en lang sjekkliste med la oss bare være litt bullshit mens den kommersielle bransjen har en veldig kortere sjekkliste over hva de ikke kan ha for det støter markedet som er en veldig nære samme du må ikke tro at de lager noe for

for at det er bra eller viktig, alt handler om aksjekursen. Det er det eneste, det er bunnlinja, er det eneste som er viktig i TV-bransjen. Kommer vi til å tjene penger på dette her, enten ved å få abonnenter, produktplassering, annonsering. Kan du krysse på de tre? Det du pitcher inn har egentlig ingenting annet å si annet enn på bunnlinja, og mest i NFI så skal det treffe en helt annen

politisk bullshit-liste. Og der er det så vidt meg fortalt, og jeg vet ikke om det er sånn i bokbransjen her, det er flere aktører, men det er veldig mange eldre kvinner som bare sitter, dette her tror jeg ikke leserne er interessert i. Nei, nemlig. Offentlig sløsing og den type ting. Og så André Mundahl har såkt ti tusenvis av bøker om byråkrati. Ikke sant?

Har han eget forlag? Nei, han er selvpubliserende. Han er det? Nettopp? Om offentlig byråkrati, altså bare tenk deg. Du har jo Stjern Sjøle, da har du jo André Mundahl, og så kan du si Hege Storav for mange år siden, som utgav islamen 11. landeplaget. Tror han solgte 50.000. Oslo Tøya er ikke på mainstream forlag heller.

Det er ikke vond vilje, det er ikke fordi de ikke vil ha markedsandeler, men det er rett og slett fordi de oppdager ikke at det markere finnes. De burde jo lese meningsmålinger da, hvis vi ser på disse skolevalgene, så har vi jo sett bølgen av unge konservative menn komme.

Men NRK er jo gjennomsyret av woke. Jeg hadde en prat med Vibeke Fyrsthaugen, og da sa jeg noe egentlig veldig dumt, for jeg sa til henne at dere rekrutterer jo fortsatt bare venstrevridde journalister. Og så protesterte hun, og så tenkte jeg at jeg burde ikke brukt ordet venstrevridd, for det er ikke det det handler om. Det handler om et

Like folk? Hva sa du? At det er like mennesker? Det er helt like mennesker med et veldig felles verdisett. Og de opptager ikke bølgen av unge konservative, til dels ganske forbannet menn. Og så kommer du og tar den. Og det er jo fantastisk at noen kommer og gjør det. Men det burde jo NRK gjort selv.

Det er jo trist at en så heftig offentlig finansiert institusjon ikke klarte å få tillit til den ganske store delen av befolkningen. Ikke bare unge, altså nå ligger FRP på 33 prosent eller noe sånt, og de er jo de som har lavest tillit i NRK. Jeg satt i kringkastingsrådet i fire år, jeg skjønner veldig godt hvorfor tilliten er lav.

Takk Gud for internett og at det er kommet andre aktører som klarer å levere noe til de grupperne. Du og Ola Spørnes er jo de tydeligste profilene. Det er kjempebra. Samtidig tenker jeg, hvorfor klarte ikke NRK? NRK har jo jobbet så hardt med å tekke sånge.

Og de har gjort veldig bra ting. Tenk på Skam, når Skam kom. Det var jo virkelig en nyvinning. Så det er masse greier de har fått til. Skam var jo verdens mest nedprioriterte prosjekt, og det bringer inn på en tanke her som jeg lurer på, som har vært rådende i all portvokting og programskaping gjennom altid. Det er at man lager ting for å treffe et publikum. Ja.

Og her møter jo, for du nevnte Ness, han vet jeg lager en podcast som han selv ville hørt på. Han lager ikke det for å treffe en svær, han sier at han skal knuse NRK alltid der, men han lager 100% en podcast som han selv ville hørt på. Det gjør jeg jo. Det var mitt som første. Jeg skal ikke treffe et publikum, jeg aner ikke, jeg visste ikke hvem jeg kom til å treffe, eller om jeg kom til å treffe noen i hele tatt. Når jeg pitcher inn

bokideer, tv-serier, ting til NRK, har gjort det tidligere, så blir alltid spurt på det, men hvem er seeren? Hvem er leseren? Hvem er mottakeren? Jeg vet da for faen hvem som kommer til å... Poenget her er jo at

jeg er en fet fyr med en morsom idé. Jeg har veldig lyst til å gjøre dette. Jeg tror dette kan bli, hvis jeg synes det er kult, og jeg kan stå innenfor det, så må det være noen andre som kanskje, det er alltid min inngang til alt mulig, og det er også sånn, jeg hørte i musikkbransjen, det er sånn, de artistene som bare sånn, jeg har lyst til å lage dette, fordi dette, det blir ofte noe

som kommer og treffer mennesker på en helt annen måte enn den der «Nå lager vi et TV-program». Spesielt, tenk på alle podcastene her ute som skal treffe en målgruppe. Vi skal treffe jenter 20-25 år.

Jeg tror man må bare snu på det overalt, og sånn folk som jeg liker å jobbe med, og ref de jeg kommer til å jobbe med, og prøve å få inn i min sirkel etterhvert, er, jeg synes du er rå, hva har du lyst til å lage? Jeg skal ikke treffe publikum, jeg skal ikke treffe min interesse, du må bare, hva har du lyst til å lage? Og da høres det ut som om vi kan gjøre det sammen. Ja, altså, det var jo noen av de tingene vi har snakket om tidligere, hvor jeg tror du har så innmærket

rett. For jeg har jo også snust på andre mulige partnere på podcast, og jeg tror mer og mer på å bare gjøre ting selv nettopp fra. Altså, du var jo ikke på den der vi skal treffe målgruppen, men andre har snakket med, er jo mye mer der. Og det er jo drepende. Ja.

Du kommer inn som en funksjon, fordi at vi i den avisen... Du skal fylle en funksjon på å treffe en målgruppe. Vi driter på om du liker det eller ikke. Så lenge du treffer kvinner 50, så er vi fornøyd. Men hvordan vet man det? Da lager jeg ikke det jeg har mest...

tilpasset med produkter for at dere skal bli happy med det. Men de forlagene innenfor skjønnlitteratur, så får du ikke det spørsmålet. Mannen min får ikke det spørsmålet, heldigvis. Og han er altså helt løsrevet fra den tankgangen. Men når det gjelder sakprosa, så får du jo det spørsmålet. Hvem er leseren? Og jeg husker når de holdt boken til Øystein, så

Så var jeg i kontakt med forlaget og sa at leseren er en mann som er kanskje ingeniør eller sivil ingeniør. Han er interessert, han klarer å knuse tall, han skjønner at det ikke bare er å erstatte olje med flytende havevind, det skjønner han av seg selv, og han synes det er kult å lese en bok om olje. Og de damene, og det er fælt å si det andre, jeg hadde en intervju rundt et forlag en gang,

Fordi jeg skulle gjøre en sånn bedriftsrådgiver-konsulent-greie. Og da spurte jeg disse sakprosa-redaktørene om hva slags bøker, og da husker jeg så godt dette var rundt, det er mange år siden, hvor det var en som sa at nei, hun var ikke så interessert i å utgi bøker om slanking, men hadde aldri hatt problemer med vekten sin. Og da ble jeg sånn...

Er det mulig? Er det mulig? Nå så jeg en introvert måte å vurdere. Og så vet du jo at Fedan Lindberg, Sofie Hekseberg, folk som, jeg tror ikke de har tenkt målgruppe. De har bare brent for noe. De har brent for liksom... Få det ut. Ja, og så selger de hundre tusener, ikke sant? Eller gjorde det. Det er en stund siden nå begge de var på øynene.

Hekseberg, jeg tror de selger bra ennå.

Vet du hva? Ser du at jeg har gått ned i vekt? Ja, selvfølgelig ser jeg det. Nei, ser du det? Ja, ja, ja. 20, 25? Nei, nei. Nei, dø. Herlig talt. Nei, men faktisk, jeg hadde en åtteukersperiode, hvor jeg bare spiste veldig lite karbo. Rasende vekt. Og nå skal jeg, nå i sommer skal jeg ta en åtteukersperiode til. Da må jeg komme tilbake hit, og så skjønner ikke folk hvem det er som sitter her.

Sitter du her med sixpacken din og gliser? Ja, ja, ja. Hva spiser du da? Kjøtt? Kylling? Nei, det er veldig kjedelig. Når jeg har dårlig tid, så spiser jeg cottages med nøtter. Men jeg spiser ekstremt mye nøtter. Og det handler jo om at hvis man skal kutte ut karbohydrater...

som jeg egentlig er veldig glad i, brød og kaker og sånn, så må du spise noe du liker. Og jeg liker nøtter. Så jeg tror jeg har spist et par hundre gram nøtter daglig. Hva nøtter har du spist da? Valnøtter? Valnøtter? Alt mulig. Valnøtter, hasselnøtter, mannløtter, jeg er veldig glad i par av nøtter. Ja, det er digg. Det er digg. Pistasjenøtter. Åh, pistasj, og da må du jo jobbe litt, så da kan du sitte der og føle deg som en sånn glad apekatt. Og så kjøtt.

Kjøtt og fisk, jeg skulle ønske jeg var mer glad i egg, men det er ikke sånn super-egge. Og Nils lager jo, han er bare verdens beste kokk, og han liksom bare aksepterte at det var slutt på pasta og pannkaker og sånn.

Så nå begynner han å gå ned i vektet også, vet du. For vi spiser jo, ikke sant? Vi spiser liksom en biff, og så masse grønnsaker som han lager, og deilige ting. Men nå har jeg hatt så travelt i et par måneder, og da blir det dessverre en soft ice for å henge gjennom dagen. Men nå skal jeg jobbe lite gjennom sommeren,

Så stress det setter deg ut av? Helt ut. Hvis jeg skal ha flere, hvis jeg har gjennomgående møter gjennom en hel dag, så er det bare en ting som berger meg gjennom, og det er kaker og is. Ellers har jeg ikke sjans til å klare meg. Men nå vet jeg i sommer at nå kan jeg

Nå har jeg ikke de møtene. Vet du hva? Jeg blir så sliten av møter. Hvorfor gidder du å ha så mange møter da? Fordi jeg er lønnsslave selvfølgelig. Du er jo en modig kvinne på enhver setting. Kjør møske i gangen på hvert møte. Har jeg en rolle i dette møtet? Er det viktig at jeg er her? Nei vel, da går jeg.

Ja, det er en bra inngang, men dessverre har jeg ofte en rolle da. Så det er litt vanskelig, det hjelper ikke så mye. Her er et bra triks da, hvis du skal virkelig tweake til arbeidslivet ditt. Jeg fikk til det siste, jeg gjorde litt sport i NRK, for jeg kjedde meg sånn, jeg synes det var så mye bortkastet tid. Hvor mye fritid kan jeg skrise ut av min egen arbeidshverdag i NRK? Litt sånn fucka eksperiment da. Da var det en jeg hørte mye på som heter Ravel Navikant. Han er typisk en entreprenør, gründer, veldig, veldig bra i tenkverdenen.

Og det var et veldig enkelt forhåndsdel at hvis noen prøver å få til et møte med deg, uansett hva det er, du må alltid nedskalere. Hvis noen spør, kan vi ta et møte på deg? Så sier de, du kan ringe meg. Og hvis noen sier, du kan jeg ringe deg i morgen, så sier de, send meg en melding. Alt det går trinnet ned, den er lur. Den er veldig lur, og så tving andre til å tilpasse seg deg. Også bare sånn type, hva er tilgjengeligheten din? Hvis du blokker kalenderen din, for eksempel,

den type ting, så må folk forholde seg til det. Folk kan begynne å heve et øyemrin i starten vår, som hvem er du? Men folk på en merkelig måte tilpasser seg der. Ja, og akkurat den har jeg tenkt å kjøre i høst, fordi jeg er jo veldig opptatt av å klare å gjennomføre dette podcast oppstarten min, men da må jeg kutte ut noe annet. Så nå skal jeg blokke ut kalenderen, og også legge inn trening, og

Og jeg har alltid vært litt sånn stolt av at jeg jobber så mye. Jeg jobber alltid lørdager og søndager. Så jeg tenkte at ja, men da må jeg kunne ta igjen det i uka. Legge en tre-time laban i skogen på tirsdag og torsdag. Legge det inn i kalenderen, og så har Microsoft en sånn privatfunksjon. Så kollegene mine ser bare at jeg er oppsatt. Og så rett og slett ...

Ja, så blir det et møte om fem uker da, hvis det er om fem uker jeg har tid. Men den der skalere nedtrikse, den var veldig bra. Ja, jeg kom til å tenke på noe annet. Jeg vet ikke om noen har snakket om det, sikkert noen har snakket om det før, men finnes det ikke to typer i sånn moderne arbeidsliv? Det er noen som, spesielt mellomledere, i offentlig sektor og sikkert andre steder også, det er jo tre kaster da. Toppledelsen, som da...

har sine toppmøter og menger seg ikke så mye med mellomlaget. Men så har du et skikte mellom her, som i stor grad, meg bekjent i alle fall, alle de store halvnasjonale, Telenor, Equinor, NRK, de jeg kjenner som jobber der. Der er det en kaste som stort sett

gjør to ting. De er på e-post, og de har en tett møtekalender. Møter er egentlig, skal vi si, litt av årsaken til at de har den lønnen de har, og fyller egentlig alt. Alt er møter hele uka. Og så er det de under som prøver å unngå alle møtene og prøver å gjøre jobben sin, men blir med på alle møtene, fordi mellomlederen trenger å legitimere sin egen stilling.

gjennom møteaktivitet? Jeg tror ikke det handler om å legitimere. Jeg tror det handler om å gjenvinne kontroll fra mellomlederne. At de får kontroll ved å se folk. Jeg så en morsom forskningsartikkel om staten, om hva hjemmekontoret gjorde med beslutningene i staten, om de ble dårligere eller bedre.

Og for det nederste skiktet som faktisk gjør jobbene, de opplevde at hjemmekontor gjorde det bedre. De tok like gode beslutninger som før, og de opplevde seg mer effektive. Mens det mellomlede skiktet, de opplevde at de gikk glipp av masse informasjon. For de så ikke folk.

De har så behov for å se folk. Og det er jo på jobben vår så er det jo typisk de skiktene som sier vi må få folk tilbake til jobben. Ja, hvorfor det? Vi er jo mye mer effektive enn meg. Jeg har aldri fått gjort så mye som når det var covid. Og jobbting. Ting Kristiania burde være glad for at jeg gjorde det.

Så for meg framstår det å være mellomleder i en sånn posisjon som et lite mareritt, ikke minst fysisk, fordi at du blir jo sperret inne hele dagen, og du blir på en måte, du må sitte. Og jeg klarer ikke det. Jeg sitter et styre nå, og jeg gruer meg sånn til det, å sitte stille. Det er egentlig ikke så lange møter, mellom ni og to.

Det burde man jo klare. Men jeg blir helt sånn, jeg tenker bare sånn, soft-ice-rekke, gå og kjøpe soft-ice hele pausen. Det gjør jeg selvfølgelig ikke. Og så er det masse sånn tynn, dårlig kaffe der. Jeg har så problemer med den fysiske settingen. Jeg må gå i skogen. Det er jo liksom...

Og nå heldigvis så har jeg mye hjemmekontor, så jeg går mye i skogen. Og når det gjelder folk som vil snakke telefon og sånn, så tar jeg med Airpods, og så går jeg gaule langt inn i skogen mens jeg hiver ball til Raban. Det er en veldig bra måte å prate med folk på. Ja, du må bare skalere den hele veien, og så videre fra SMS da, hvis du kan sende et text med det sånn, gi det mailen. Ja, det var kjempebra triks. Men nå skal jeg nedskalere denne podcasten. Ja, jeg...

Jeg synes to timer er nok, Wolfgang. Vi har pratet nesten to timer. Ja, da er jeg helt enig med deg. Da er jeg 100% enig med deg, Elin. Hvis du synes det er nok, så skal ikke jeg dra dette her lenger. Nei, veldig bra. Da sier vi slutt. Er du fornøyd? Er du tilfredsstilt? Jeg synes det var utrolig hyggelig å ta det.

Treffe deg igjen? I like måte. Ja, nei, nå begynner vi liksom å finne formen. Ja, kanskje. Men du må jo bli gjest i podcasten min da. Ja, det har jo vært et løfte. Ja, det lover du. Ja, det sier jeg til Ole Asbjørn alltid. Jeg har sagt til Ole Asbjørn, nå har jeg vært i podcasten din fem ganger. Det betyr at du skylder meg fem besøk. Det er veldig sånn kjæringmått å tenke på, men... Jeg synes det er en veldig fair transaksjonell bit, ja. Altså, om det mener jeg at det er... Jeg tror det er ingen...

Håper ingen som hører på nå har resteret meg på det, men som har vært gjest her, som har invitert meg til seg, tror jeg veldig få som har sagt nei til. For det er litt sånn en courtesy, og spesielt hvis det er en nyoppstartet podcast, så synes jeg det er enda hyggeligere å være med. For da er det på noe nytt og friskt å hjelpe deg i gang. Det er litt kult, synes jeg.

Bra! Da ses vi i podcasten min da. Da skal jeg være fri, da skal jeg si så mye drøye ting. Herregud, skal jeg få deg kanslert? Svart liste av annonser. Veldig bra! Ok, men god helg da, og så skal du ha med noe komfibål til mannen din, eller? Ja, gjerne! Nei, egentlig ikke til mannen min, jeg tror mer til sønnen min. Ok, så du skulle si det selv igjen da? Nei, nå får du gi det. Ja, men damene mine bruker komfibåls.

Jo, men er ikke de laget til mennene? Jo, men du kan jo gå med en bokserskjort. Men hvorfor kan ikke Comfy Balls heller lage noe til damer? De har noe som heter Comfy. Ja. Men dama har en veldig god idé. Hun har lyst på Comfy No Balls. Hun har lyst på en bokserskjort uten den pungen. Ja, nettopp. For det er den som gjør. Hvis jeg låner underboksen til Nils, så er det den som irriterer meg. Ja, ikke sant? Ja. Du kan putte ting oppi der. Det kan være som en penale eller noe. Hahaha.

For det ser smart ut. Og så vil jeg gjerne ha de litt høye i livet. Litt høye i livet, notert. Hva heter denne produsenten av Comfyballs? Comfyballs. Ja, for da synes jeg egentlig at de burde lage noe for damer som er litt høye i livet. Jeg tror de har stringtruser og litt sånn typisk. Ja, men string, altså jeg vet hva, det kunne jeg aldri brukt. Det synes jeg bare virker uhygienisk.

Ja, så truset du går opp i eva. Jeg empatiserer 100% med det, så jeg skjønner ikke helt hva... Ja, ja, ja, ja, nei. Det er noe litt seksuelt med det, men jeg skal høre med comfy. Gjør det! Jeg skal gjøre det. Altså, jeg kan bare... Du skal si at jeg trenger sponsor til min nye podcast. Ja, gå og søk den av deg, synes jeg. Kvinneprodukter der, og da skal vi sikte oss imot kvinne 55, ikke sant? Ja. Rasende kvinner. Rasende kvinner 55! Hahaha!

Og så får vi dem med folie på tampen her også. Banken for deg som driver en liten grynderskjappe sånn som meg og Elin her. Så det anbefaler vi på det varmeste. Og med det så sier vi god helg. Takk for nå. Tusen takk for at du kom hit, selv om vi har hatt et parrehavari. Men vi lever best i velgående. Ja. Ok. Ha det.