- Men fra hodetelefoner til noe langt hyggeligere, og dette her er jo også for de av dere som hører på, er jo dette her også et særdeles hyggelig gjensyn eller gjennhør, alt ettersom, for du er jo en av disse
originale gangsterne som har vært med i podcastens tidligere fase. Du var på lovann til 51. episode, jeg husker ikke. 2020, første gang, var det? Noe sånt, ja. Det første var ikke før pandemien. Nei, nei, nei, nei.
Nei, jeg husker ikke. Jo, men var det ikke litt sånn oppholdet på den? Det var en 17. mai. Det var en 17. mai, det husker jeg. Vi møtte hverandre på 17. mai for å spille inn podcast, og da var det en litt rar stemning på 17. mai-selskapet jeg var i, husker jeg. Skal jeg sjekke når vi spilte inn? Vi har jo spilt inn tre episoder, har vi vel? Det er vel bare to. Så kan vi se, vi har spilt inn vår første to år siden.
- 2021. - Åh, 2021 da? Hva er det da? - Var det så sent? Så spilte vi igjen etterfor ett år siden.
Ok, det er ikke lenge siden. Nei, det var kanskje et og et halvt år siden. Men kanskje det føltes lenge siden sist. Men det er derfor de som har lyst til å høre på de episoderne der, da borrer vi ned i, men først er det litt sånn ymse forskjellige ting, litt karbohydrater og sånt inn. Det er episode 49, og så i episode 110, så kjører vi en spesial med hva er fett? Er mettet fett farlig? Det skal vi også komme inn på i den podcast-serien her.
Der skjer det jo ting, og nå er det jo mindre og mindre farlig. Det er vel færre og færre som er uenige i dette fettaspektet. Vi kommer altså selvfølgelig til å snakke om rødt kjøtt og alle disse juicy, store samtaleemne innen kosthold og ernæring.
Hva er forskjellen på kosthold og ernæring? Skal vi bare ta det? Kosthold er på en måte det man spiser. Ernæring er på en måte faget, ikke sant? Så ernæringen beskriver poenget med å spise, mens kosthold beskriver hva man faktisk spiser. Det er litt sånn etikk og moral, man må holde litt styr på hva som er hva. Det er det du sier selv, jeg. Men ja...
For nå skal vi snakke med utgangspunkt i ulike matvarer, grupper og ulike typer mat. Dette var en idé som kom fra ditt hold. Ja, det må jeg innrømme at jeg tenkte at det er et spread of gospel. Jeg synes det er en veldig viktig forutsetning for å forstå ernæring, men det er også en viktig forutsetning for å forstå
matproduksjonsrolle i samfunnet og mye av det som er rundt så
Å forstå maten er en viktig pilar i det, og spise sunt. Ja, ikke sant? Jeg må bare si at jeg føler meg bæret at du også hadde lyst til å gjøre det her. Dette er jo sikkert noe du holder masse foredrag og reiser rundt, og ikke minst gjør via universitet og sånt også, via jobben din, men dette her vil virkelig sprede glade budskap til hele Norge, som også ikke er personer som drar på foredrag eller oppsøker den type ting, men som har et mer...
Ja, dette blir bokstavlig talt jordnært forhold til maten. Ja, bokstavlig talt. Bokstavlig talt, nei det er moro å være her. Jeg synes det er jo... Du får ta det som et kompliment. Ja, jeg gjør det definitivt. Jeg synes det er veldig stas å ha det tilbake nå. De forrige episodene, for de som har hørt deg her sist...
Vi kunne jo sitte og prate her etimesvis, vi om alt mulig annet, og til og med sikkert ikke om mat også. Men vi skal prøve å konsentrere oss med disse vanlige digresjonene og anekdotene, det hører jo podcasten med. Og så har vi lagt opp litt sånn at vi kunne jo bare sitte her og kjøre tre timers episode, men kanskje vi skal dele det opp i ...
litt kategorisk, så vi skal snakke om, aller først skal vi snakke litt om hva er mat, og matproduksjon og den type ting, så skal vi kategorisere litt mer spesifikt, som for eksempel skinnom frukt, grønnsaker, korn, poteter, nøtter, plantedåler, sukker, melk og egg, fisk, sjømat, kjøtt, og så tar vi det bare derfra, så ser vi hvor vi ender opp, så vi skal i alle fall begynne nå, i alle første episode her nå, sånn også sånn at vi ikke skal
sikkert lurt at vi tar en introduksjon til mat, så vi ikke fyller disse tingene her inn i de andre episodene. Kan du begynne litt med formålet med denne serien her? Hva er det vi kanskje håper på at folk skal sitte igjen med etter å ha hørt episodene? Poenget med å ta uansett mot i maten er at
Det er jo ulike typer mat som har forskjellige roller, altså rent næringsmessig. Det er jo det som er hovedfokuset her, hva slags rolle maten spiller i kostholdet. Og siden ulike typer mat spiller ulike roller, så må vi spise variert. Og for å forstå hvilke roller ulike matvarer, gruppe, spiller, så må man forstå litt om maten.
Og så er det jo også uengåelig og også veldig interessant, synes jeg, og morsomt og fascinerende å forstå litt mer om hvordan denne maten blir til, ikke sant, produksjonen. Det er jo også fordi at det har jo betydning for hvilke potensialer det er for å
produserer så og så mye av de forskjellige matvarene, og hvor mye kostnadene er for å si det sånn, altså kostnad både for økonomisk og i forhold til miljø og så videre, så er det jo viktig da å alt bunne da i
av de produksjonstekniske tingene. - Det er sprøtt å tenke på hvor seditativt, eller ikke like gyldig, men passivt forhold vi har til noe som er noe av de viktigste tingene vi gjør i livet, hva vi putter i oss av mat.
sånn som verden er blitt, er jo 99% av de som hører på og ser på her nå, de gjør nok det samme som meg. Forholdet er at du går i butikken med en veldig autonom handleliste, at du går innom de samme stedene i butikken hver eneste gang du kjenner butikken inn og ut, du vet hvem som jobber der, du vet hva ting koster, du orienterer deg veldig etter pris, du gjør veldig sjeldent nye valg i den butikken du kjenner fra før, og de forbruksmønsterene våre, det kunne vært interessant å dykke ned i disse selv i en egen episode, men det er...
Det er vel det hemskoen med at ting har blitt så smud, at vi har kjøpesenter og butikker, at alt er så verktøy. Vi tenker fryktelig lite om hva som er i maten, hvor den kommer fra, hva den inneholder, hvordan den funker i kroppen, og ikke minst, er den fra Norge? Ja.
Det er mange sånne viktige spørsmål som man ikke egentlig har tid eller ork til å stille seg en måte til butikken. Også er man jo ikke sagt veldig påvirket av reklame og manipulert på forskjellige måter. Både gjennom reklame og gjennom måten maten er beriket på for å være ekstra
Så det er jo en side ved maten. Det viktigste du gjør for din egen helse, det er å spise riktig. Det sier jeg, og det er jo ikke sånn fordi jeg er professor i ernæring, så vil du jo gjerne vite at det er det viktigste av alt. Men det er jo mange undersøkelser som viser at ingenting er viktigere for et
langt liv og friskt liv enn å ha et godt tilpasset kosthold. - Det med manipuleringen av hvordan mat fremstilles og selges til oss er en sinnssykt viktig aspekt. Jeg tenkte på det med farge på kjøtt og pålegg og alle slags muligheter. Men jeg tenkte også på når du sa det,
ikke glem manipuleringen av hvordan butikkene setter opp rekkefølgen på hvordan de vil at vi skal handle. Det er altså helt sprøtt å tenke på at det er en psykologi i hele kjeden her. Og nettopp derfor er det viktig å være bevisst på maten, ikke sant? Og det er jo det som er formålet her, ikke sant? At jeg håper at etter å ha hørt på disse episoderne så kan man bli mer bevisst på hva rollen til ulike matvarene er.
og dermed at han kan ta valg ut ifra egne hensyn heller enn bevisstløst la seg lede av kultur eller reklame eller smak eller andre ting som også er viktige som avgjør i veldig stor grad hva du velger å kjøpe og spise. For meg er det veldig sånn at jeg ser det fra min lille ståsted her på Fornebu hvordan ting utspiller seg, men er det
Fra ditt syn og i din verden, er det mer og mer bondete forbrukerhandel på vei som skjer? Er folk mer interessert i å få tak i ordentlige råvarer, handle direkte med bønder og gå direkte til kilden enn de forbruksmønsteren som kanskje har vært gjeldende i veldig mange tider? Denne typen nisjeproduksjon er økende.
Men det er nok fremdeles et meget, meget lite mindretall. Og det er jo viktig å understreke også at det er som alltid, så er det jo noen som er velbevisste, og så er det et store flertall som kanskje bør være mer bevisste på hva slags mat man kjøper.
Og så hva er ditt eget forhold til mat da? Hvor er du som forbruker den fleste? Nei, det er nok ikke. Men jeg har en megenbevisst forhold til mat, selvsagt, og til hva jeg spiser, og så videre, og så videre. Men jeg har også veldig
så stor respekt for mat jeg liker jo ikke snakke stygt om mat noe mat ikke ultraprosessert mat heller nei, ikke utenvidere men noe, det er forskjell på mat men en segmann finnes det noe med ultraprosessert men altså den er jo god da bare du ikke spiser for mye segmann så er det ikke sånn at jeg vil fordømme segmann nord og ned, ikke sant det er jo det som er poenget mitt at det
Det er veldig lite mat som er på en måte bare ond, for å si det sånn. Det aller aller meste av maten er helt greit å spise, bare du ikke spiser for mye av den. Det er mitt utgangspunkt. Og det er litt fordi jeg opplever at det kan bli et problem
Det er veldig mye kritikk mot maten, og for all del. Det er reklame om at man skulle sikkert spise mindre enn noe, og det er noen manipulasjoner av maten som ikke bidrar til noe positivt ernæringsmessig.
Men jeg er også redd for at folk skal få et veldig anstrengt forhold til mat, og dermed ikke bare bli mer bevisste, men på en måte bli fientlig innstilt. Det som Per Fugli kalte «orthoreksi»,
Altså på en måte en sånn frykt for mat, en sykelig forhold til mat rett og slett. Jeg har fått en arrogans til mat da, når du blir voksen da, passerer 40 og begynner å få god råd og kan kjøpe de tingene du vil, og når du kommer til, jeg er ganske sparsomlig sånn ellers i livet, når du kommer til forbruk, men når du kommer til mat,
Og det er ikke sånn, så pleier ikke å stjes veldig med prislappen. Men det som er resultatet, nå ordner jeg mitt eget kjøtt gjennom en kokk, som jeg går og henter kjøtt hos han, og så plukker jeg ut veldig nøye ting i butikken. Når jeg ser matvaren i kvalitet som ligger i skikt under, så kjenner jeg litt sånn,
«Nei, fy til helvete, dette her blir dette...» Og hvis det ender opp på aksjetten eller kjøleskapet, så kjenner jeg at jeg spiser litt sånn andre tredjegrads mat. At jeg har blitt litt sånn matarrogant på at de type vanlige forbrukssvarene ikke er godt nok lenger. Ja, jeg skjønner. Ja, det kan jo være en konsekvens. Og for all del, det er forskjell på mat. Altså noen...
produkttype av mat innenfor samme kategori for eksempel har høyere verdi enn andre. Men det er nok veldig mye av kvalitetsforskjellen i beste fall ligger på det kulinariske. Hvis du tenker på for eksempel ulike kvaliteter av kjøtt eller ulike kvaliteter av frukt, så er det ikke sikkert, jeg tror ikke den største forskjellen ligger på
næringsmessige verdi, altså first price-apelsin sammenligner med andre apelsin og så videre, så er det jo veldig...
Veldig mye tror jeg er oppfattet kulinarisk kvalitet heller enn ernæringsmessig kvalitet. Men så er det jo en annen matvarugripp, ikke sant? Det er den ferdige produktene, ikke sant? Ferdig tillagte middagsretter og sånt, og da er vi inne på noe annet. Og da er vi inne på prosesseringen av maten.
Når vi skal snakke om mat nå, så skal vi snakke om matvarergruppe, på en måte frukt, grønnsaker og så videre. Det er jo på en måte det som vi skal fokusere på. Men alle disse matvarene i Norge blir blandet ihop og lagt et ferdig produkt av, eller fraksjoner av ulike matvarer blir lagt
Det er skilt ifra, og så blander man det på nye måter. Så tar sukker for eksempel, som er et grønnsaksprodukt, som egentlig kommer fra noe veldig sunt, grønnsaket, men så ekstraheres sukker ut, og så tilsettes det til helt andre ting, og så videre. Og da blir det plutselig mye mer komplisert. Og det er jo først og fremst der det er stor far for å finne mat som har veldig liten verdi utover...
smak for eksempel, altså segmen, og det at det gir som regel veldig mye kalorier. Så det er på en måte en egen matkategori, det er denne maten som er helt, der man skaper noe helt nytt. Altså segmen for eksempel, skaper noe helt nytt ved å bruke fraksjoner fra mange forskjellige typer mat.
- Vi diskuterte det her. Det er rart, det er egentlig to typer matvarer i butikken. Det er den ene matvaren hvor du aldri vil finne en identisk kopi, som eksempelvis en fisk eller et stykke kjøtt eller et egg. Det finnes ikke i markedet i hele verden. Du vil alltid få et nytt stykke som er litt seigere, litt mørre, litt finere farger, litt rikere på det ene eller andre, men det er alltid en dynamikk i matvaren som vil variere naturlig. Mens den andre matvarergruppen er
prikklik hver eneste gang, du ser like ut, du smaker like ut, du er dønn lik hver eneste gang du kjøper konsumerende. Og det er sånn den andre gruppen, kanskje man skal være litt mer forsiktig med. Ja, og så er det jo en trend at det blir sånn med råvarer, ikke sånn at alle, det var ikke noe med bøyningen av bananene i en EU-reglement eller noe sånt. Det var på en måte standard for folk, rene matvarer, altså
Det er en forventning, eller det er antatt forventning at forbrukeren vil ha at alle potetene skal omtrent ligge store. Denne filosofien sprer seg til råvarene selv. Selv om de alle klarer å få potetene til å bli helt like, så er det på en måte et mål. Vi vil ha en homogen estetikk når det kommer til grønnsaker også. Det er veldig merkelig. Ja, altså ja.
Det er veldig merkelig. Vi burde etterstere på at grønnsakene skal se så ulike ut som og hvor det mulig. Det ville jo vært en sunnere dynamikk. Ikke minst vil det være mer bærekraftig, for denne krav om ...
konformitet på grønnsaker, poteter og sånne produkter, den fører jo til at en haug tusenvis av tonner poteter som kastes, fordi de er for små, eller for store, eller for lange, eller for knutrette, ikke sant? Så det er jo ikke veldig sunn
på den måten da, for det er jo tross alt sånn at maten er jo viktig i denne klimaproblematikks sammenhengen da, ikke sant?
Så hvor skal vi begynne her, synes du? Du har jo skrevet til meg hva matens rolle er. Tenker du da at den har forandret seg gjennom tiden, at nå handler det veldig om å bli mett på en litt sunn måte til en lave pris? Ja, altså matens rolle for å begynne veldig sånn hardcore, rasjonalistisk og naturvitenskapelig er jo å bidra med
Jeg pleier å si kjemikalier bare for å provosere litt, eller molekyler som kroppen trenger, som ikke får kroppen tilgang til det på andre måter. Altså kroppen trenger for å leve, ikke sant? Som vi trenger for å leve. Det er matens rolle. Og det har jo vært på en måte i utgangspunktet, det er jo liksom...
Det er rolle nummer én. Det er ikke bare en rolle, men den viktigste rollen. Og vi har masse sånne mekanismer i kroppen, og det er utrolig fascinerende. Selv vi har det, som på en måte styres ubevisst mot matvarer som er
har innholdsstoffer som man trenger men det virker ikke så veldig godt så jeg er ikke stolt på det men det er jo klart det gjør det tenk på før vi visste noe som helst om ernæring jeg anker ikke hva vi spiste i gang var det tross at vi hadde med et kostår så noenlunde dekket på hovedet ikke sant?
men spiste ikke bare poteter for eksempel, eller korn, selv om det var billigast å produsere. Så det er noen mekanismer der som illustrerer at det er den viktigste rollen til maten.
Så kommer jo utover det masse andre ting, ikke sant? Som matglede for eksempel, men matgleden er jo bare en mekanisme som kroppen har for å, eller faktisk kan man si, som vi har for å styre vår appetitt mot noe som dekker behovet vårt, ikke sant?
Men det er på en måte, vi må stimuleres til å spise sånn at organismen øver det. Så som at det, hva tror du vi har sånn,
inntil moderne tider tror du vi alltid har etterstrevet, altså funnet ut selv hva som er den gode og den dårlige maten, eller har det vært såpass knapphet for folk flest at det er den maten som er tilgjengelig som man spiser? Det er jo utrolig fascinerende når man tenker på historikken i dette. Det er da man forstår
hvor robust kroppen vår er, for du tenker på det kostholdet som folk har levd på, oppgjørende historien, og som folk fremdeles lever på, dessverre. Det må man jo også legge til. Så viser jo dette at kroppen er veldig robust, og det er et stort slingringsmål fra å være...
før man dør av mangel på næringsstoffet. Men innenfor det slingerismålet er det jo mulighet til å bli sunnere med å
med å perfeksjonere kostholdet mer, og det er jo det vi har gjort i Norge. Levealderen har jo økt, høyden har økt. Altså, nå husker jeg ikke, altså, gjensene til høyde har økt. Dette er jo blant annet fordi kostholdet har blitt bedre. Vi lever lenger, og det er fordi kostholdet har blitt bedre. Vi er rikere på, vi er mye lengre ute på sikkerhetsmarginen, på
tilgang på næringsstoffet. Men det må jo være en mix at vi både spiser bedre, men samtidig også veldig mye dårligere. Sånn at vi er mye sykere i den reisen av å leve lenge, som er et eller annet veldig rart her. Ja, altså det som er helt klart, altså
Det som man kan si da, for å komme tilbake til matens rolle, så er det å bidra med næringsstoffet, og derfor må man spise variert, fordi alle næringsstoffene finnes ikke i all mat. Noen næringsstoffer har mye av en type vitamin, mineral, andre næringsstoffer har mye av en annen, vitamin C i frukt og grønnsaker, men ikke i korn, og den typen ting, så må man spise variert.
Så er det jo sånn at da får vi dekke behovet fra næringsstoffet. Men nå glemte jeg hva du skulle spørre om. Hva var det du spurte om? Det var...
Jo, samtidig som vi lever lenger, så blir vi også parallelt sykere av det vi spiser. Ja, riktig. Det var det. Så det vi kan si da, den gode nyheten, er at vi har et rikere kosthold enn noensinne. Sannsynlig enn for at vi lider av vitaminmangel, mineralmangel, mangel på noen som helst måte.
den er mindre enn noensinne. Tenk på det. Vi går i butikken, og så kan vi velge, jeg vet ikke, 1000 eller 2000 matvarer, Rema 1000 var for de hadde 1000 matvarer, men altså,
over tusen forskjellige typer mat som man kan velge, den kommer fra hele verden. Man kan velge det verdens matfad, og det finnes ikke engang sesonger lenger. Alt er tilgjengelig, man har råd til det,
Hele tiden. Mens for 100 år siden i Norge, det viste hvordan vi begrenset mulighetene hadde. Da var det stort sett, eller 150 år siden, lokalt, det er hva du kunne dyrke på gården, for å ta det litt ekstremt, pluss det du fant i nærmiljøet, var selvsagt ekstremt sesongbasert.
Så vi har et mye rikere kosthold på den måten at vi får dekket næringsstoffene. Men så er det en stor menn, da er det motsatt et problem, at vi spiser for mye. Jeg vil si, skal jeg forenkle litt, men de aller fleste problemer med helsen knyttet til mat, er knyttet til at vi spiser for mye næringsstoff.
Fett og karbohydrater. Altså for mye kalorier, men det er fett og karbohydrater som bidrar med kalorier. Ja.
Og da blir man overvektig, og da får man hjertekarsykdommer, fordi fettet legger seg i overveggen, ikke sant? Og hvis man spiser for mye karbohydrate i form av korn og sånt, og man ikke bruker til å være fysisk aktiv, så blir det problemer kanskje for mange med problem med blodsukkerreguleringen, og så videre, og så videre. Og da har vi egentlig dekket de viktigste problemene.
- Det er mange som mener at kreft også er knyttet til fedtmuten, at jeg er helt sikker på om det er veldig solidt dokumentert. Men i alle fall, så på en måte på ene siden, kjempebra, vi har mer av alle næringsstoffene, på den andre siden, oi, vi klarer ikke å begrense oss. - Ja, det er sant, begrensningen er jo årsaken til verdens fedtmutproblemer overalt, og det er en stor kostbar sak både for enkeltmennesker og for samfunnet,
For alt med det, det var en tanke før jeg glemmer det.
- Jeg har jo sånn, jo mer og mer tilbake til, jo mer prosessert, jo mer lenger unna vi kommer råvaren, jo større sjanse er det for oss, så tror jeg at det er mekanisme at vi spiser mer av det fordi det er godt, og at vi ikke får den begrensningen som vi kanskje ville gjort med at hvis vi har spist nok poteter, så er vi drittlei poteter og spiser ikke mer sammen med kjøtt og fisk, at det er en stengingsmekanisme der som ikke skjer med kanskje mer prosesserte matvarer.
Her fyrer jeg løs. Er det mulig å bli...
veldig overvektig for å bare spise rent kjøtt, rent fisk, grønnsaker og bittelitt frukt. Går det an å spise seg tjukk på bare de tingene? Er det mulig? Jeg frister til å si nei. Men det skal man jo aldri gjøre. Man skal aldri være på stand. Men med deg, matvaren du nevner der, så jeg frister til å si nei. Men
Det er nettopp det, jeg vet mange er veldig negative til veldig sterkt prosessert mat, og jeg er ikke uenig med det, jeg er bare uenig at med all prosessert mat, jeg må definere det på samme måte, det er på en måte djevelen ligger i detaljene, men en av de virkelig store problemene med denne sterkt prosesserte og
og ugjenkjennelige maten, det er jo nettopp det at den inneholder veldig ofte veldig mye fett
og samtidig veldig mye karbohydrater. Og kanskje også den type fett som vi helst ikke skal ha så mye av. Ja, og både den typen fett og den typen karbohydrater vi ikke skal ha så mye av. Den er på en måte strippet for de andre viktige næringsstoffene. Og i tillegg så er den jo ofte utsvunnet
god. Altså chips, altså segmen jeg elsker segmen og jeg elsker chips også. Og dette er et typisk eksempel som er veldig forskjellig i graden av prosessering men som kjentegnes begge to av å være liksom stappet av kalorier for å si sånn og lite annet. Så der er det noe veldig interessant. Og om du nevner naturlig så må jeg bare skyte inn dette for at det er sånn fun fact.
Hvis du tenker på en egenskap i og med den prosesserte maten, som ikke finner i naturen, så er det faktisk det at du ofte har mye både fett og karbohydrater. Ta chipsen for eksempel. Det er stivene chips og potet, kokt i olje, så det er soaket i fett.
Og du kan bare fortsette, altså bolle, kake, masse godter i sjokolade. Det er en unik blanding av det søte og det feite. Den blandingen finner du ikke i naturen.
Enten så lager plantene energi som fett, for det gjør jo så, altså sojabønne og andre oljefrø, eller så lager de energien som stivelse,
Altså korn for eksempel, eller så lager de energien som en annen karbohydrat, nemlig sukker. I sukkeret for eksempel. Det er nærmest vi kommer av avokadon kanskje, som har både fett med den smaken. Nei, men den har veldig lite karbohydrate. Den har mye fett, men ikke noe særlig mye karbohydrate. Altså når vi snakker om karbohydrate, snakker vi om de fordøyelige, altså stivelse av sukker. Akkurat.
Men det er ett unntak, det synes jeg er morsomt. Det er ett produkt som faktisk, det eneste produktet jeg klarer å komme på faktisk, som er en blanding av sukker og fett. Et naturprodukt? Et naturprodukt som de fleste av oss, eller kanskje til og med alle i hodet, har spist mye av i en tidlig fase.
Tidlig fase! Og jeg har selvfølgelig mors melk. Ja, melk! Melk er helt unik. Og ikke det er litt fascinerende. Du har melk som er en blanding av sukker og fett,
Og kanskje det er savnet av, kanskje det er det som er grunnen til at man lykkes så bra med å selge sånne fett-sukker-blandinger, for det er minnehåset. Altså kanskje melkesjokoladen er, det ber ord på den melkesjokoladen jeg vil tenke, for det er det minnehåset om melke som er forlot.
med sikkert uvilje for når man var 6-12 måneder gamle. Jeg har jo aldri forlatt melk. Jeg kjører jo ned 1-2 liter hårmelk hver dag, så det er spørsmålet om jeg kan si at jeg har forlatt det her. Som eneste, som hovednæring. Så det er interessant, om det er noen matvarer som
som lurer oss til å på en måte bypasse vår naturlige reguleringsmekanisme for å unngå å bli for feit. Men melk, vi skal innom det. Vi skal smake noe senere, men minne meg på at når vi snakker om melk, så må vi finne ut, er det forbeholdt? Altså,
spebarn, kalve, altså de unge dyrene, det er ingen annen, er det noen dyre som drikker melk utenfor barndommen? Det må vi snakke om. Ja, det må vi, jeg tror svaret er i hovedsaken nei, men
- Ok, jeg var ute og spiste i går. Da skulle jeg være flink ut, og så bestilte jeg meg tartar, biftartar. Jeg synes det var jævlig godt. Jeg kan godt si at det var teaterkafeen, det var jævlig, jeg kan anbefale det. - Klassiker det, klassiker. - Det var jævla god. Men det jeg ikke var forberedt på, var at det kom en liten bolle med pommes frites ved siden av, som ja,
Stod sikkert på menyen, hva vet jeg da, men tenkte sånn, jeg skal spise litt klint da. Det var jo sånn eggeplom og rått kjøtt, tenkte jeg at det er god stemning. Og så står jo denne bollen med pomfri ved siden av der, så spiser jeg selvfølgelig det nå, og da tenker jeg sånn etterpå. Og det tenker jeg også når jeg bare spiser kjøtt hjemme til middag, og kanskje en mozzarella klump og en liten tomatskive til middag, og da blir det sånn,
Nå er jeg ferdig med middagen, men jeg føler meg ikke sånn stapp, sånn ilandsmett som jeg kaller det. Sånn ordentlig ilandsmett at du syns litt synd på deg selv for å ha spist for mye. Men den følelsen her får jeg bare når jeg legger til hjernekarbohydrater på toppen av kjøttet. Når jeg var ute og spiste i går, da fikk jeg den mettighetsfølelsen, og så filosoferte jeg litt.
Er det noe med vårt syn på, når vi er ute og spiser på restaurant, så skal vi bli mettet, og når vi har spist middag, så skal barna våre få lov til å gå fra bordet når de er mettet, og så vi skal kjenne mettheten i kroppen før vi er ferdige å spise. Det får du nesten bare med å banke masse karbohydrater på toppen av eventuelt andre ting.
Er jeg enig på noe? - Det kan jeg. Det er jo det som er med når du spiser karbohydrater. Nå er vi på en måte litt ut på et sispråk, men det er helt greit for meg. Altså, spiser du karbohydrater, så er det jo ikke en dominert avstivelse, så blir det glukose i tarmkanalen, og så er det sukker, så vi tar opp sukker. Sukker...
Det må håndteres av kroppen. Fett er på mange måter lettere å håndtere når du ikke trenger det som energi, for da bare hiver det inn i fettvevet. Men sukkeret har man ikke noe særlig lagringskapasitet på. Det er supert når du er ute og jogger, for da går det rett inn i cellene og blir energi.
Men når du for eksempel når du er ute på restaurant og skal ikke løpe hjem eller løpe av foreningen, da må kroppen håndtere det glukosen og omdanne det til fett eller andre ting. Så da kan man jo få en blodsukkerstigning som kjennes svagt ubehagelig. Så det kan det være noe.
Men så tror jeg også at det handler om hvor fort du spiser disse tingene. Og det er absolutt en god idé å tenke råvare, hele kjøttbita, hele grønnsaket. Og når du spiser det, som jo jeg også lar dominere måltid, så ta lenge tid å spise, og det naturlige mettesfølelset, få tid til å slå inn.
Hvis du spiser ting som er veldig lett fordøyelige og ikke skal tygges noe særlig, som mange av de karbohydratrikke produktene er, så får ikke kroppen tid til å si stopp, jeg er mett før du faktisk har spist for mye. Da kan du bli sånn, ah. For det er et veldig interessant tankeeksperiment som ser når man...
Ofte har jeg opplevd å sidde med en middagsmåltid, og så er det en interessant diskusjon, og så er man midt i måltiden, halvspist etter lakene, eller tre-firende spist, og så blir man distrahert. Og når man da skal fortsette å spise, så ser man at man egentlig var mett. Det visste man ikke da, men mens man ikke har spist, så har man blitt mett. Kroppen er liksom...
Så det er noe jeg opplever stadig og blir like overrasket hver gang jeg gjør det. Jeg synes det er veldig interessant. Det var en fin side på det. Det er sånn vi liker det. Men hvor var vi egentlig når jeg tok oss ut på det? Vi var jo på matens rolle da, og vi har lykkes veldig godt med at vi har drikkostene, men det er en utfordring med energi,
Så det som vi da skal se på, det vi må se på da, som en viktig egenskap mulige matvaretyper, det er jo hvilke viktige mikronæringsstoffer inneholder de, altså som er grunnen til at man spiser de, og hvor mye
energi, så mye fett og karbohydrat egentlig, inneholder de. Og så kanskje noe om kvaliteten på den fett og karbohydratet. Det blir da viktig for å klare utfordringen med å sikre oss nok av viktige næringsstoffer uten å få i oss for mye av kaloriene i form av fett og karbohydratet. Ok, så da ...
Hvor maten kommer fra er jo også en viktig ting å få med her. Det var vi inne på litt i starten av samtalen her, at
Vi burde kanskje tenke litt mer hvor maten kommer fra. Da tenker jeg ikke bare på geografi. Jeg synes også det er et poeng at i hvert fall når jeg leter etter kjøttvarer, så er det jo en trygghet for meg som forbruker i hvert fall at det er fra Norge, med tanke på antibiotika og ting, at jeg kjenner at det rigide norske regelverket er litt bedre enn det argentinske eller et eller annet sted i Nord-Afrika, hvis kjøttet kommer derfra. Det er jo ting jeg sjekker med det, og så hvor
Hvor kommer maten vår fra? Er det fra industrielt dyrehold? Er det økologisk? Er det fra en fribonde? Er det de tingene der du tenker på? Ja, jeg tenker for eksempel på egentlig bare selvfølgelighet, men selvfølgelighet som det er viktig å være bevisst på. For det første så kommer all mat ifra
praktisk talt all mat fra kultivering, altså under menneskes kontroll. Det er jo samfunnet man lever i veldig stor grad av jakt og fiske, ikke sant? Enda, men på verdensbasis, så er det helt, altså det har ingen praktisk betydning, veldig liten praktisk betydning. Selv i Norge, der vi jakter veldig mye med
Skyter kanskje 30 000 elg i år for eksempel, det blir en del kjøtt av det, men det betyr altså veldig lite.
i den store sammenhengen. Selv det som betyr noe utenom dette med dyrke, som er produsert under menneskes kontroll, så er jo det vilfang av fisk. Det er kanskje den største kategorien. Men selv den nå har blitt overgått av akvakultur, altså av
av på en måte landbruk i sjøen for å si det sånn, altså av dyrkning. Oppdrett mener du? Oppdrett, ja. Laks som er jo viktig i Norge, men som ikke er stor på verdensbasis, for der er det karpe og andre ferskmannsfisker som er det store. Så den totale produksjonen av
Oppdrett av fisk er nå blitt høyere enn den totale fangsten av vilfisk. Kan vi tease den sjømatepisoden? Har du noen brandfakler rundt det med oppdrettsfisk versus vilfisk, eller?
Det er et stort og veldig interessant tema. Men skal vi ta det nå? Vi tar det i denne episoden når du kommer. Jeg tenkte bare som en liten teaser. Det synes jeg vi skal snakke om, for det er jo interessant. Det er mye detaljer som har betydning på mange forskjellige måter.
Så det synes jeg vi skal huske på å legge oss på minne. Det må vi snakke om. Hva er forskjellen for eksempel i endehengsmessig verdi av oppdragsfisk, altså oppdragslaks versus villaks for eksempel? Jeg går jo mann av huset når menyen her borte har villaks den ene gangen i året. Da kjøper jeg meg på villaksinnkjøpet. Kostnuttet er...
er jo et spørsmål da men det er vil i de aller fleste tilfeller være en hel sms forskjeller mellom vildaksen og oftestaksen både positiv og negativ
Det vil jeg ikke si. - Er det større forskjell mellom oppdrettsfisken og vildfisken enn det er fra industriell til økologisk kjøttproduksjon for eksempel? - Ja, det vil jeg ikke si. I utgangspunktet vil svaret mitt være ja. Nei, svaret vil være ja. Det er det.
Det har med at når du produserer i en lukka system, eller et ikke-naturl system, så er du nødt til å bruke andre råvarer til å fôre fisken med, enn det fisken selv vil fange i vild tilstand. Og det er egentlig det som avgjør sammensetningen. Men hvorfor skal vi være opptatt av hvor maten kommer fra da? Nei, altså...
Det har jo selvsagt, det kan være politiske grunner, at man støtter lokal norsk produksjon, det har jo med matens rolle, matens andre rolle enn renta næringsmessig, ikke sant? Men jeg synes at det er et veldig godt poeng
Det du allerede nevnte, at maten... Jeg velger også norsk mat, men det gjør jeg av prinsipielle grunner, jeg gjør det av bærekraftsmessige grunner, og jeg gjør det av fordi jeg synes det er greit å støtte nasjonal produksjon og sånn. Også fordi jeg setter pris på å se dyre landskaper, at landskapet ikke er god igjen, en masse forskjellige grunner, ikke sant?
Men det at Norge, at noen må ha lov å si at de er ganske lovlydige med fulle stort sett reglene, mer enn de er i
Senegal. Og det gjelder jo bønnen også. Det er jo så enkelt. Når man kjøper norsk mat, så er man tryggere på at det ikke er noe tull.
Det mener jeg det er lov å si, uten å være sjauvinistisk på noe som helst måte. Da må det kanskje være viktig å presisere at når vi da sier tull, så er det da sjelden at vi opplever at det er noe gærent, skal vi si, i forhold til bakterier, sykdom, at det er noen produkter som trekkes tilbake, at det er salmonella, de type tingene der. Da snakker vi ikke...
om alle avsløringene som skjer på jævlig basis, alle strammer seg opp av type dyrevelferdsspørsmålet, det er vel viktig å skille med den. Ja, da snakker jeg om matens spisemessige verdi, og da snakker jeg veldig stor grad om...
ikke inneholder farlige stoffer og at man har følt regelverket når det gjelder antibiotika bruk og medisinrester og den typen ting. Men altså når det gjelder dyrevelferd så er jo det så tror jeg også det er lov å si at med det norske familiebasert husdyrholdet så
Tror jeg jeg også vil tørre å påstå at den relativt sett, om det er godt nok, det er et helt annet spørsmål, men relativt sett veldig mange andre land, så tror jeg vi er mer opptatt av dyrevelferd i Norge, altså bønnene er mer, altså næringen er mer opptatt av dyrevelferd enn i
veldig mange andre land. Men så er det, som sagt, er det godt nok? Det er jo et annet spørsmål. Og det skal man komme tilbake til også, synes jeg, når vi snakker om de ulike husdyrene. Så det er det, og det er egentlig et godt argument for å spise lokalt i seg selv, altså
rent annerledes. Og så må jeg jo nevne at Norge er jo, når vi snakker om smitt og sånt, så er det jo naturgittig forhold i Norge, så gjør det også lett å ha en høy kvalitet på matproduksjonen.
Jeg pleier å si at når jeg snakker om dette med mikrosonoser i mat til studentene, så pleier jeg å si at Norge er et så utrivelig land at ikke engang salmonellerne ønsker å bo her. Vi har lange kalde vinterer der, og lange avstander mellom gårdene som gjør at det er lett å holde smittepresset lavt.
- Det er jo sånn at de strenge reglene våre, forhindrer de det også en ... Eller er det rett og slett bare butikkjeden eller disse eierne, disse store grupperne som gjør at vi ... De fleste har vel opplevd å være i hvilket som helst annet land, så er utvalget så enormt mye større enn det er i Norge. - Det er en annen side av det, så jeg tror kanskje mange land, i alle fall Europa, har vært mye mer fokus på
kvalitet, det vet jeg ikke da. Jeg har sett det samme. Så jeg har tenkt at franskmenn for eksempel, de er flinkere til å plukke ut og skille mellom ulike kvaliteter av kjøtt for eksempel. Men dette kan jeg ikke. Men det er i hvert fall...
i hvert fall på den kulinariske siden, så vil jeg tro at det vil kunne være sånn. Men vi har jo et veldig rikt utvalg av matvarer i Norge, altså. Det er jo helt utrolig. Altså, det er liksom viktig å
Jeg synes det er viktig å huske på det. Og det er litt av det som jeg ønsker på en måte nyansere da, at man blir veldig negativ. At matproduksjonssystemet er på en måte dømt, funnet skyldig. Og det er absolutt ting som kan forbedres, men det er jo en vanvittig suksesshistorie, den moderne matproduksjonen. Når man går i butikken,
Hvem skulle trodde det? Altså, vår tippolde mor...
Vi har bedre kosthold enn solkongen, pleier jeg å si. Rikere. Vi kan gå i butikken og kjøpe ting som gjør at solkongen selv ville vært med sunnelig. Han har sett vårt gjennomsnittlige kosthold. Og det er usett vanlig for oss skandaler. Tenk på det. Maten er det viktigste for helsen. Og tross alt så lever vi lenger og lenger og lenger.
Det er ikke hovedsakelig en tragisk historie, denne moderne matproduksjonen. Tragedien eller skandalene er jo indre medisinske, det skjer jo inni kroppen vår. Det er riktig, det kan du si, men samtidig er det jo faktum at vi lever lenger og lenger,
ikke sant? Hva er det 20 minutter i timen gjennomsnittlig økning i levealder og vi lever også flere friske år enn vi har gjort tidligere på folkningsbasis men de som misslykkes
de mislykkes kanskje mer enn det man gjorde før. Så her må man jo skille mellom gjennomsnittet og outlayerne. For nå har vi jo snakket om matens rolle og ulike problemstillinger knyttet til det. Men det er viktig bare å slå fast i grunnleggende enkle ting over det. For det første at all mat...
komme ultimat fra plantene. Enten så spiser vi plante, eller så spiser vi dyr som har spist plante. Eller så spiser vi dyr som har spist dyr som har spist plante. Eller kanskje til og med enda lengre. Men alt begynner med planten og fotosyntesen og jorda. Eller havet.
Så det er veldig grunnleggende faktor, og det er for vi begynner med å snakke om planten også i denne serien. Og det forklarer jo da, ikke sant, det som er fascinerende med matproduksjon per i dag, ser på en måte matproduksjon veldig sånn...
på en settvis primitiv. Vi er fremdeles avhengig av å kultivere andre arter, om det er planta eller dyrearter, og på en måte kontrollere dem. Men det er de som gir jobben. Det er der magien skjer. Det er i plantene. Vi klarer faktisk ikke
Vi har ikke enda klart, som jeg synes er fascinerende, vi har enda ikke klart å ha gjort oss fri fra å bruke andre arter for å produsere mat. Selv om vi forstår alt som skjer, hele den der kjemien rundt lysålene, treffe, blade, grønne blade, alle reaksjonene som er i det, men vi forstår det jo.
Men vi klarer oss ikke å gjøre det i laboratoriet. Det synes jeg er utrolig fascinerende. Vi skulle tro vi hadde kommet så langt, det var så moderne, vi har sendt raketter til månen av Mars og så videre, men vi klarer oss enda ikke å kopiere plantene. Ja, for du tenker at vi kan kopiere kjøttstrukturer
men ikke etter den plante prosessen? Nei, vi er avhengig av plantene til å produsere mat, og vi er også avhengig av jord, ikke sant? For vi er avhengig av solen, altså vi er avhengig av arealet, vi er ikke så avhengig av jord som vi kanskje var før, men vi er avhengig av arealet som sollyset kan treffe.
Så det begynner alt også, i og med at vi er avhengig av ral, så er det naturligvis slik at ingen menneskelig aktivitet
legge slag på så mye areal som matproduksjon. Det må være sånn. Så lenge vi er der vi er i dag, at vi trenger å putte de plantene i jord eller noen jordlignende substanser og bruke og utnytte oss av sollyset til å produsere nødvendigvis
- Er det litt av kjernelogikken til å gå helt grønt til å bli vegetarianer eller veganer, at i og med at alt starter med planten, hvorfor må vi innom alle disse plantetjeterne og ta livet av de for å spise deres kjøtt? - Ja, hver gang du går gjørende et ledd, så taper du effektivitet.
Vi klarer ikke å fordøye maten, og dyrene klarer ikke å fordøye maten. Bare der går det et tapp. Du taper for hvert ledd. Det er et såkalt trofisk nivå. Du sender maten gjennom. Taper faktisk 80% av næringsstoffene. Men så er det noen som kommer til. Det er det for at fra naturens side, og det er veldig viktig for meg å understreke, fra naturens side,
er skapt for å spise en blanding av havplante og dyr. Vi er altså såkalt omnivåere, som det er så fint dette. Uten at vi på en måte går against nature.
så må vi altså inkludere animaliske produkter i kosttallet for at vi skal få alle næringsstoffene vi trenger. Så forhistorisk, kjøtt kan vi jo tenke oss til hva man har spist, men hva slags planter har man egentlig spist før man har begynt å dyrke noe? Som ikke er frukt?
Ja, men frukt er jo en viktig, det som er naturens godteri, det er faktisk det frukt er, fascinerende nok, det skal man snakke om når man kommer til frukt, men i tillegg til det så har man jo spist stivelserike rotfrukter, har vært viktig. Altakelig ikke noe særlig frø,
Altså, sånn som korn for eksempel, det er en ganske ny oppfinnelse. 10-20.000 år siden vi begynte å kultivere grasarter og utvikle dem til de store frøene de har i dag. Så historien til matproduksjonen, den er...
Den moderne maten er 10-20 tusen år gammel. Men fremdeles er det på en måte de samme prinsippene som har vært brukt i 10-20 tusen år. Nemlig å kultivere dyr og planter. Luker ut de andre plantene og dyrker og steller med de plantene som jeg ønsker å ta vare på. Og på samme dyre, holder de i fangelskap og tar kontroll over deres liv og spiser de.
- Leder det også, så kan vi hoppe til prosessering. Jeg lurer på, den første prosesserte maten kanskje menneskeheten spiste, var det stekt kjøtt?
Ja, men kanskje det heller var kokt, nei jeg vet ikke, men stivelsen, altså kåner for eksempel. Eller egg da, at vi har stivoldt et egg og så kastet det ned i en varmekilde og så kokt det liksom. Ja, altså steiking av kjøtt er jo, altså bål, jeg vet det er 200 000 år siden, 500 000 år siden vi begynte å bruke ild, så det er jo eldre enn kåndyrkingen. Ja.
Det som er fascinerende er at noen planter også må prosesseres, og det leder oss over til prosesseringen. Prosessering er i veldig mange tilfeller en nødvendighet. Det er en nødvendighet for å sterilisere maten, for eksempel. Det kan være en nødvendighet for å gjøre næringsstoffene tilgjengelige.
Og det er kanskje de to viktigste årsakene til at prosessering ofte er en nødvendighet. Det kan være nødvendig å male bryterne her fordi vi ikke klarer å tygge ting godt nok. Så å øke tilgjengeligheten av næringsstoffet og å hindre den besjuket av maten er en viktig grunn til at jeg prosesserer. Akkurat kjøttet det er
trenger vi faktisk ikke varmebrann det kan man like å spise hårt din bifter tar jeg går den ut for deg minst det er godt som om du hadde steikt kjøttet så hva var det at du den steking av kjøttet hva var det det ga oss da at
lengre varighet eller at det er mindre sykdom eller hva er fordelen med det da? At det er mer tyggbart? Det kan jo hende for eksempel at når vi snakker om ferskjøtt, den bifte taren din i går den var nok ikke, det er et kadaver som hadde låget i solet i noen dager. Sikkert. Jeg vet ikke, det kommer litt an på hvordan det smakte. Men altså, så det vil jo være
vil være over tid da hvis man tenker seg man drepte en mammut, da har man jo kjøtt fra historien. Så det kan hende at etter hvert så var det gode grunner til å varmebehandle kjøttet for å sterilisere det. Ikke sant? Øhm
I noen tilfeller får vi lettere tykker for eksempel, kan være en grunn. - Eller å tine da, hvis det er frys. Når naturens fryserboks, og mammutten er fryset, så må du jo tinse opp.
Nå får jeg lyst til å ta en lindigisjon, for jeg er veldig glad i å lese sånne bøk som oppdagelsesreisende skrev på 30-tallet, spesielt på 30-tallet, 20-tallet. Mange hadde opplevd utrolige ting og overlevd, og så skrev de bøk om det. Det var en her som havna i Østsibir,
og levde blant innvittnene der. Og de spiste rått kjøtt, frostent rått kjøtt. De hadde ikke bål. Det var fascinerende. De spiste kjøttet rått, de
Og det trengte jo ikke være omhandlere, for det var jo ingenting bakterie eller noe som var problem der, ikke sant? Så de bare knakte på det frosten av kjøttet, det er veldig huskende historie. Så den typen historie er grunnen til at jeg liker så godt sånne bøker.
- Hadde de svære kjever? - Nei, det var homo sapiens. Men de kanskje fikk sterke muskler. Kjevene, at du tygger hardt, så får du sikkert sterke, kraftigere muskler. - Det er jo det, at vi har så små ansikter og kjever og pusteproblemer, er jo rett og slett at industrielle matproduksjoner gjorde maten vår myk, at vi får tygge mer.
at barnet begynte å få skjevet hender og så videre. Og det er jo en teori på hvilken hjerne vi kan utvikle seg, for at hos de store apene er musklene som er festet på toppen av hovedet, de måtte jo være kraftige for å kunne tygge alt denne maten. Så nå med det også.
liksom tok tyggingen vekk ifra munnen, eller med koking og maling og den typen ting, så trenger vi ikke så kraftige muskler, så plaster hjernen til å utvikle seg. Vi skal jo ut gjennom fødselskanalen, så det er grenser for hvor stor tovet kan være.
Så det er en teori. - Da er vi nede i Sapiens sekke fort, vi får holde oss til manus her. Er det noe mer vi burde gå gjennom i den første episoden, introduksjonen til mat, eller før vi kaster oss over korn? - Nå har vi snakket om prosessering, og at prosessering i mange tilfeller er nødvendig. Og så må vi ikke glemme en annen viktig grunn til å prosessere,
det er jo konservering, ikke sant? Man må ikke glemme konserveringen, altså den måten å ta vare på maten på. Tørking er jo det mest åpenbare, men også ulike typer for fermentering, ikke sant? Røyking og så videre er jo konserveringsmetoder. Dette har vært viktig.
Og det er jo veldig viktig når vi forstår hvilke ulike typer mat har blitt så viktige. Så har det jo både vært hvor mye mat vi kan produsere per innsats av forskjellige ting, om det nå er jord eller om det er arbeid eller hva det er. Og så er det hvor hendig den maten er, og spesielt her oppe i Nord.
hvor lett det er å lage den. Og da vil vi se når vi kommer inn på korn for eksempel, at mange av fordelene med korn ligger jo der. Tørrefrøet helt enkelt. Så da har vi vel dekket mye av det som handler om årsaker til prosessering.
tradisjonelle årsaker til prosessering for å vel si nå i moderne tid så er det jo blitt mange flere grunner til prosessering historisk så var det liksom snakk om å
maksimere verdiene av maten som næring, ikke sant? Det var jo det som var mest sentrale. Men så har vi jo i takt med at vi har blitt rikere, fått mer velstand og fått mer grunnleggende forståelse av matens kjemi, så har vi jo en helt annen mulighet til å prosessere for å for eksempel øke den kulinariske kvaliteten
eller å produsere mat billigere som erstatter den naturlige maten. Godteri i stedet for frukt, for å si det sånn. Og dermed har det blitt mer styrt av å prosessere for å gjøre det attraktivt for forbrukeren å kjøpe maten fordi den smaker ekstra godt, fordi den er ekstra lett å tilberede i disse tider.
og samtidig ikke for dyr. Jeg synes det er sånn litt som pusse at det ikke får kobler der, at hvorfor er denne maten så fryktelig mye billigere enn et stykke kjøtt eller et stykke fisk, at det ikke ringer noen bjeller der at kanskje dette her er fryktelig. Det er noen produsenter og bedrifter ute som har funnet noen veldig kyniske spesielle metoder på å lage et produkt som smaker godt, og du blir mettet, men så
som jo er veldig, veldig billig, og hvorfor er det så billig da? Det er litt sånn tankevekkende at man ikke tenker sånn, det var fryktelig billig, ja da kjøper vi det. Også på en annen side kan man jo også si at, ok, de er billige, men egentlig er de forferdelig dyre, når du ser på de billige...
Råvann de bruker, det er sukker. - Vann. - Det er vann, vann er veldig viktig. Sukker, vann og vegetarisk fett, ikke sant? Og stivelse. Alle de får du for 5 kroner. Nå er jeg overdrivet litt, det er sikkert litt dyrere enn det siste, men 5 kroner per kilo er ikke så langt unna sannheten. Så selger de det for 100 kroner. Vann er jo gratis, det er liksom...
Det er jo god business også. Så det er noe der altså. De har lykkes med å produsere et attraktivt produkt. Det er det som er rent smaksmessig. Altså noe folk vil spise. Men de har ikke lykkes med å lage et ernæringsmessig godt produkt i veldig mange tilfeller. Man kan også si at det har fått hjelp av...
om ikke kostholdsråd, men også av trender og politikk, at det har vært grønt lys spis, disse produktene her som inneholder disse ting, for innholdsfortegnelsen sier at det er lite farlig fett, for eksempel, og mye av dette, hva er gærent med å spise litt prosessert kylling, det er jo bare en god idé, prosessert svirenskjør på, er ikke noe å tenke på,
magert og hele pakka da, så blir det solgt også den veien som noe riktig da, og så ja. Når det gjelder korshåsrådene så kan vi jo snakke veldig lenge om det her. Det er mye godt i korshåsrådene, men det er også mye som er veldig upresist og dessverre da virker mot en hensikt. Men det som er viktig, så kan jeg ikke si her, sånn innledningsvis, det er at
Det vi har snakket om nå, generelt om maten, det er faktisk de to første rådene i helsedirektoratets kostnadsråd. Nummer en, spis variert. Nummer to, sørg for energi i balanse. Og det står mye mer detaljer i kostnadsrådene som ikke jeg synes er alltid like gode, men take home message er de to tingene der. Og de er veldig fornuftige. Ja.
Og der stopper det. Da har vi snakket en del rundt maten generelt, så kan vi kanskje begynne med å
og snakke om å ta matvarergruppe for matvarergruppe for oss. - Det høres ut som en god ide. Vi begynner med korn. - Ja, jeg synes det er veldig naturlig å begynne med korn. Rett og slett fordi det er de viktigste matvarergruppene i verdens kosthold. - Det skal du få lov til å forklare etterpå. Nå må vi ha en liten kunstig kutt her. Smakk! Så høres vi igjen på neste episode.