Blir det film også? Ja, ja. Det glemmer vi. Jeg så på den lista, det var mye fete gjesteråter her. Ja, sikkert da. Ja, jeg synes det. Han er ikke klatret nå, ikke så lenge siden. Jeg kjenner jo ikke han, ja. Nei, jeg bare vet som deg. Ja, han er jo skikkelig råt, ass. Ja, jeg tenker med det. Men nå har han YouTube-klasser. Ja, han fant jo sin nye vei inn gjennom YouTube tilfelligvis, da.
Hvor mye klarer du å tjene på det her? Jeg tjener jo masse. Jeg tror det. Han har 750 000 følgere på YouTube. Fast, ja. Det genererer jo internasjonale følgere. I det store og hele er det kjempebra. Det er svært på YouTube. Mye flere miller på å gjøre på det. Den der tommelfingerregelen er vel 50 000 på millionen, cirka? Ja.
Veldig cirka. Så har vi snakket om 13 millioner år. Og så er det jo annonser i tillegg. Ja, jeg har 14-15 millioner år hvis det er 750 000. Det er ikke sikkert. Det er jo reklamet betaler seg forskjellig. Det er en veldig komplisert modell. Men jeg pleier bare sånn her. Jeg tror 50 000. Det er sånn med musikk også. Hvis du...
brutto-ish 50 000 per million det finnes sånne små nisjer folk som driver med spesielle typer kroppssykdom han hadde ikke med det var en kamerat jeg kjenner som kjente en type som filmet seg selv som trente en gang i uka han hadde ikke så mange følgere men han dro inn 15-20 000 i måneden de betalte litt da
Hvis du betaler 10 kroner per skalle, vet du. Er det sånn Patreon-type? Ja, så var det 10 kroner per skalle og 15 kroner i måneden. Det var noe sånn der, om det var en sånn trans, det var et eller annet sånn der jævlig sært innkroppsbygging, men hadde du 15 kroner følgere, så tror jeg han dro 15-20 kroner i måneden. Ja, ja, ja. Men mainstream, han er i Midtbø, eller Magnus der, er ikke det i Midtbø, jeg tror? Magnus i Midtbø, ja. Ja, ja.
Det er helt fantastisk at man kan faktisk leve på de tingene der nå. Det er jo det bra med det digitale. Men du tjener mest penger på bøker. Fordrag og bøker, ja. Nå taper jeg masse penger med drit, for alle foredraget avlis, men jeg bryr meg ikke om det. Du har sikret deg litt. Ja, men denne boka kom i 2001, altså skreven i 1993.
Du skrev den i 93, og så ble det ikke publisk. Jeg skrev den sammen med stoffet for 13 år siden, men fortsatt, hvis du tenker på i dag, så var det kanskje for i dag, for å ta penger da, og det er kanskje for i dag, ikke i år da, men normalt i år, kanskje for 70-80 000 år i år,
kanskje mer, 200 000, får jeg deg bare på denne boka her, og ta til det i tillegg. Så foredrag, det er sånn, jeg har ikke tenkt på det, det er langt heller, vet du, prinsippet der. Jeg har ikke tenkt på det, jeg har bare gjort det for morosyn, og så viser det at 25 år, 20 år senere kan jeg faktisk, at det bare sånn, det virker som det ikke stopper da. Ja, ja, ja. På foredrag om noe som er helt ukommersielt, totalt ukommersielt, for jeg prøver jo å prate med bort fra det, hvis du ringer for en fin mann, nei,
De tilbyr 50 000, nei det er ikke noe viss jeg. Da blir det bare mer, for jeg vil egentlig ikke komme noenstans. Jeg vil bare komme hvis de er interessert i å høre. Men det er helt merkelig, men det er da en slags smalere ny bredd som vi prater om.
Jeg driver med norsk kulturhistorie, og det er kanskje nissen. At det er noe som ingen andre gjør. Nesten ingen av dem har gjort og brukt. Så det er helt merkelig. Bare ta på headsetet, så starter vi sakten sikkert her. Synes du volymet er greit? Greit, ja.
Skal vi se, vil du høyre, lavere, eller er det greit? Nei, det vil jeg se om du vil. Så tar du bare mikrofonen med deg rundt. Hvis du vil lene deg bakover, så gjør du det også. Sånn da. Det trenger ikke å sitte noe sånn fastlåst her. Nei.
Men det er litt morsomt, ja fordi på loffen, det handler jo da om loffere, vagabonds, og Tatra er det neste boka du skrev etter det, og det er de eldste bøkene dine. Tatra er første boka jeg skrev. Og Tatra var første boka du skrev? I 1999 kom Tatra i norsk folketradisjon, den var en dårlig bokutgave av hovedutgaven, som kom i 1990, og så
Kommentatet av en livskampen i Jønture som ordentlig bok, Katarans kulturhistorie i 2000. Loffen i 2001. Jeg sjekket på Wikipedia, jeg tror du har gitt ut minst en bok hvert år siden 1999. Ja, forlaget gitt ut som jeg har skrevet, ja. Det er ikke jeg som har gitt ut selv, altså. Nei, ok. Flere, det meste er fire på et år. Men jeg har som mål å skrive et standardverk i året, og så har jeg som mål å skrive en eller to eller tre lokalbøker i tillegg, eller en eller to, da. Ok, altså...
egentlig et standardverk i året. Hva legger du det at standardverk det er en idé som du selv har tenkt på lenge, og så kommer disse lokale tingene som er ting du bare plukker opp som du gjør mer sånn... Med standardverk så mener jeg at norske utenråd, det er redan for standardverk om utenråd nå, femla er standardverk om femla, så det er litt sånn skrytete sagt, men standardverk er en bok som
jeg prøver å få den boka som gjelder om det enda, hvis du skjønner. Som Taterne, håper jeg er i stand å verke, Løping, det er mer at det skal være en ordentlig bok i året, pluss kanskje noe småttri med lokalhistorie som jeg synes er morsomt å skrive. Fire bøker i året, og jeg ser, de bøkene her, moren min har jo alle de bøkene her,
i bokhylla hjemme på gamle soverommet mitt. Det er ikke sånn 200-siders bøker heller. Det er sånn 500-700-siders. Den birken er kanskje den tjukkeste av alle. Den var jo helt enorm. Den er ikke så rik som den ser ut som, for det er stor skifttype. Det er spesielt papir, så femla har faktisk mer stoff i seg enn det, og tryselboka, og
Skivild og Tryssel har mer stoff i seg, så de ser litt sykre ut under der, for det er mye bilder også. Men det er klart fire bøker, og det var to søtten, det er ekstremt. Når jeg skriver en bok, så ligger jeg langt foran skjemaet bestandig. Så hvis du kommer ut tre bøker i høst,
som jeg har lagd, så har jeg kanskje begynt på tre-fire andre. Så det er ikke sånn at jeg driver med de samtidig. Jeg jobber litt sånn måned, for jeg er utholdmoder, så jeg orker ikke jobbe mer en måned eller to med en bok, og så begynner jeg på en annen bok. Så i løpet av et år så fordeler jeg ut sånn da. Så jeg jobber ikke så fort som man skulle tro, men jeg jobber veldig jevnt, sju dager i uka. Du greier ikke å jobbe med ett prosjekt av gangen? Jo, jeg gjør det bare ett om gangen, men kanskje da en måned eller to. Ja, sånn, ja. Så du gjør det ikke ferdig, men da begynner du på en annen måned, og så plukker du opp igjen? Kan gjøre det ferdig, men jeg trenger ikke gjøre det ferdig, for jeg liker å...
Det er som hvis du har fire damer, eller tre damer. Nå har ikke jeg med en hei damer da. Så hvis du har tre damer da, så kan du ikke ligge med alle samtidig, men du kan kanskje ligge med en i en måned. Ja, riktig, sånn rotasjonsprinsipp. Poenget mitt er at det er fordypning. Hvis du fordyper deg i en måned, så er det egentlig ganske lenge. Og hvis du fordyper deg for lenge nå, så blir det ofte lei. Og hvis du bytter emne, så er det lett, synes jeg, å få gjort noe. Det blir som en ny start på det neste. Ja.
Men gjennomgående for forfatterskapet, nå må du bare rettsette meg hvis jeg ikke er helt precis her, men det er da litt outsider i norsk historie helt fra etter vikingtiden opp til moderne tid. Det er mye idrett, norsk kulturhistorie, rett og slett. Jeg er jo utdannet folkeminnegransker, og jeg er interessert i de som har levd annerledes. Første bøkene var om Tater og Loffre.
Jeg har vært interessert i skihistorie hele tiden, men jeg begynte ikke med å skrive skibøker, for det kom etter hvert da, for jeg tok det som jeg studerte på Blindern, skrev jeg om holdninger til teater og sette historisk perspektiv, som er mentalitetshistorie som faget dreier seg mye om, hva folk har tenkt om, ment og trodd, ikke alltid hva som fakt er riktig.
Men det er klart at jeg er interessert i folk som sliter det, vagabonde, de som skiller seg ut, som har levd annerledes, for de sier mye om samtida. Ved å studere de, så får du løftet fram mye om datia, og alle er interessert i sånne folk, ikke i å være sånn selv, men å lese om dere hører om det, synes de fleste er interessant. Har det alltid vært tøffere å være en outsider-
Før enn nå? Før er det alt som var, og før er det alt som var. Det er tusen år med før, og nå bare en liten prikk i dag. I dag er det sekund her, eller dagen i dag. Da kan du ta seg med alt som var jævlig før, eller bra før, og så kan du si at det var verre eller bedre før. Så det spørs når du mener før. Jeg tenkte jo sånn at det er mye av den på loffen. Det går ganske kjapt gjennom ca. 1200-1500 kanskje, og så er det kanskje kjøttet på boka fra 1600-tallet oppover.
Ja, altså det er egentlig den hoveddelen de siste 200 årene. Vi hadde mye mer stoff i begynnelsen, forlaget ble kuttet ned da, Spartacus. Så det er hovedsakelig lofferne historien de siste 200 år, og vandrende originaler. Dette var de første bøkene, og hva er det med disse outsiderne som...
interessert deg hele livet? Ja, ja, ja. Noen vil jo si at jeg er annerledes selv, jeg mener jo at jeg er helt normal da. Men jeg vet ikke, men jeg har alltid likt folk som går og beveger seg, og jeg har alltid hatt mye energi selv, så jeg så noen luffere som guttunge i Brumundalen, vi bodde ikke så langt under Hesiks, jeg så en luffer i 1973 da jeg var åtte år, og Rasmus på luffen, og jeg så noen sånne
leste noen bøker og sånn. Det er noe veldig autentisk med loffer, og mennesket er jo en vandrer. Vi er jo et nakent dyr som begynte å gå, og som begynte å løpe for et par millioner år siden. Det er noe veldig urmenneskelig med det å gå omkring. Det gikk om sommeren da mennesket har trang ofte til å bevege seg rundt i fots. Vi er jo på bakken altså. Vi kan jo forklare hva lofferet er først, for de som kanskje ikke er helt med på det. Det var en person som gikk på loffen,
Luffer, det vil si å gå fra et sted til et annet, det kunne også bety å gå på eventyr av erotisk art, det skulle bety å seile mot vinden. Men en luffer-landstryker, han gikk oftest menn, i Norge cirka 95% menn, kanskje mer, gikk da fra sted til sted. Du kunne gå på luffen fra Oslo til Drammen, men du trengte ikke være luffer for å gå, hvis du skjønner. Du kunne gå på luffen uten å være luffer, og gikk du på luffen hele tiden, var det yrkesluffer. Gikk du hele Norge, var det riksluffer.
Det var en som het Nordens Traver som gikk over hele Norden. Han var da kongen, altså dess lenger det gikk, dess tøffere var det blant de gutta her. Mhm.
Det her var rotløse mennesker, eller hadde de en viss form for røtter noen sted, eller var det bare konstant vandring gjennom hele det voksne livet? Det var alt forskjellig. Noen hadde vært på sjøen, noen begynte å luffe etter at de hadde vært bortsatt som unger i vergerådsbarn og hadde blitt behandlet røft, banket opp og slått og sånn. Så begynte de kanskje å luffe etter at de var gammel nok til å klare seg, eller dra da, 21 år var myndighetsalderen.
Andre hadde vært på sjøen, kom hjem, hadde ikke noe spesiellt jobb. Andre hadde vært i fengsel, noen hadde vært på asyl. Noen hadde blitt skilt. Det er masse forskjellige. Noen hadde vært på sin sykehus, asyl. Så det var mye rart, mye forskjellig. Og noen var kriminelle. Noen var kriminelle fordi de ville sitte i fengsel om vinteren, for da slapp de å være ute. Så de gjorde noe brekk om høsten, eller knuste der ute i et gulvsevindu for eksempel.
så det var altså alle slags typer, men mange av dem var på vandring i Årevis, og vi hører om folk som har vandret i helt over 70 år faktisk, har vært på lofen i over 70 år i Norge, helt fram til 1980.
Det høres ut som et utrolig hardt liv, og likevel ble man over 70-80 år. Mange ble gamle, og det er klart at det var en utstilling. Det kunne ikke være noe pudding hvis det var loffer. Så tårte du første vinter, og så tårte du ofte en del vintre til. Mange frøs ihjel, mange drakk seg ihjel. Mange ble kjørt ihjel da. Hvis du kommer på 60-tallet, så var det biler, og ikke noen reflekser og små alle veier, mørke frakker, gamle gubber.
Så det var et trøft liv, men de som ikke drakk så mye, eller drakk ikke det hele tatt, for det var ikke alle som drakk, de hadde mye frisk luft, hadde det ganske fritt, jobba strøjobb langs veien, så det kunne være ganske sunt hvis du klarte å balansere og ikke drikke for mye. Det var noen som brukte til og med narkotika allerede før krigen. Det var en som het opiumsdrekkeren som brukte opium i 30-årene, så det var noen narkiser opp på landeveien før krigen. Men hvordan la de opp en plan for hvordan det gikk?
De visste omtrent distansene fra gård til gård, og det var litt sånn, hva var kotymen? Både for de som drev disse gårdene, det var jo sånn at de måtte ta imot loffere for overnatting hvis det var solnedgang og sånne ting, var det ikke det? Fra gammelt da så het det seg i Norge at hvis det kom noen og banket på døra på en gal, så skulle du ta vare på de som spurte, for de som spurte var fattigere enn deg selv, eller du kunne selv være i den situasjonen at du måtte ha huslig eller mat en dag, så
Det var en skikk som var fra gammelt av både kristen neste kjærlighet og mer sånn sunn fornuft i et land med mye ødemark og mye skog og fjell og daler hvor det var helt mørkt. Før strømmen kom så var det helt mørkt om kvelden da var det kølmørkt på høsten og intern. Så du hadde noe med det å gjøre og i andre bygder så var det noen sånne pinner, fantefjøl, fant kunne være en person som da gikk på loffen, kunne være en tater også.
eller båtsvant da, og da var det en fjøl som gikk da på deling mellom folk som bodde i en bygd, så hadde de fjøla for kanskje en uke eller to, og så skulle alle som hadde fjøla lose alle som kom da til den bygda et par uker, så det var forskjellige ting, men mange hadde jo lovet, så noen så da på flatseng i huset, andre så på loven, og noen av loffene hadde faste ruter, og andre gikk til faste familier, så det varierte, men det var jo sånne
Det var et system, altså de hadde et system. Loffertek var jo da sånne som Oslo-Drammen, Oslo-Hønefoss, Oslo-Hamar, Oslo-Lillhammer, Oslo-Tronheim, Oslo-Østfoldbya, hvor det kom loffer hvert år til faste tider og våren gjerne. Og da fikk de mat? Stort sett. Brød, da var det noe som heter husmødre, da var det damer som jobbet hjemme.
Og ofte var det sånn at de hadde unger også som var hjemme, og kanskje gamle folk, så damer var veldig mye hjemme i heimen. De kunne ha kus, de måtte mjølke 14 ganger i uka, og da var de rotfaste, stefaste, og de ga gjerne faste ting. Om sommeren var det mange som smørte opp brødskiver, eller matpakker som loffere fikk på sommeren. Helst brød med kjøtt på legg. Ja, ikke sant? Ja. Så det var en slags transaksjon oppi det, for det var en forventning at når en,
loffer, vagabonde, kom på besøk, eller gikk forbi eller overnatta, så ville de også ha noe tilbake i form av historier, og det var kanskje litt spennende å få besøk, for det skjedde jo ikke så mye i bygdene. Nei, mye ryktespredning og historiefortelling, og loffere visste jo mye, både av folk i bygda og grenna, de visste jo andre nyheter før folk hadde telt
TV, radio, kanskje aviser og ukeblad. Men noen måtte da jobbe da, eller ville jobbe, så det var mange som tilbudde seg for eksempel kløve litt ved, sage litt ved, stable ved, eller gjøre noe åndarbe på. Vi må huske på at mange av de folk hadde veldig god tid. Det var et helt annet samfunn hvis vi går til 30-tallet, 20-tallet. Det ble kanskje trodd at det var et oppjegget samfunn, men det var jo ikke det forhold til i dag. Så det var kanskje mer oppjegget enn 1860-70-tallet, men i 20-30-tallet så hadde jo fortsatt mange loffere god tid og kunne bruke flere dager eller uker på å gå gjennom en bygd hvis det var
bra marked for å selge ting, eller for å arbeide, eller fordi de trivdes med å være der av ulike årsaker. Men sånn, det gikk da av prinsipp videre hver eneste dag. Det var litt forskjellig det også. Og så var det også noen regler, jeg vet ikke om det kom i senere tid, 1800-tallet, at du kunne bare overnatte to døgn, eller et eller annet. Det var en gammel regel med tatere, to eller tre døgn, at du kunne være ved å bygge for
Det er vel sånn at det er ikke gjester og fisker stinker etter tre dager, så da var det med at de ikke skulle være lenge på hvert sted, og da var det noen som heter stoddekongen, det gjaldt mest tatere, som reiste familievis med mor, far, bestemor, bestfar, vikker, katter, hester, vogner og alt som var. De kunne være 10-15-20 stykker, og de var det gjerne som da måtte dra videre. Loffere var ikke så strengt med, men det var jo regler som uskrevne, og nesten skrevne regler, og da var det stoddekongen som
ståttere forfattere på dansk som var kong over de her, og han hadde da sånne rodesteiner hvor han da hersket over, og så jagget han tater videre til andre siden av rodesteinen, og så da var det en annen ståttekong som overtok ansvaret for de som da var på landeveien. Dette fantes faktisk helt frem til mellomkristi og enkleste sted i Norge. Det hadde eksistert i hvert fall fra 1600-tallet. Dansk skikk. Ja.
Taterne har vi vært innom flere ganger nå. Hvem var taterne når de kom til Norge? Jeg tror alle har hørt om tater, men jeg tror ikke alle hadde greid å forklare helt hva det er. Nei, altså Loffer da, definert på slået Loffer, er da en person som vandrer, som ofte er stort sett fra bofastekår, født av bofastekår, og begynner å vandre i ulike alder. Det er en landstryker, gjerne en mann, som går ofte alene, eller sammen med andre kompiser, mens tater derimot, ja da,
De er født på landeveien, eller på havet da, som båttatere. De mener at de stammer fra India og Gamalta, at de er i slekt med sigøyner som kom til Europa, Kreta 1338, Danmark, Norge, Sverige. Norge var jo uniole med Danmark fra 1397 til 1814, og de mener at de kom da kanskje hit rundt 1550.
1512 eller 1510 eller noe sånt, mener de. Det var i Sigøynere som sa at de kom fra Egypt, der av navnet Gypsys på engelsk, altså Egyptians. Og språkforsker Knut Kristiansen mente at mange norske tatere, han mente at norske uttaterne kom kanskje fra Russland, gjennom Russland og gjennom Finland, for det finske Sigøynerspråket vi har i dag har et ordfølelskap på ca. 60%, men det norske taterspråket romani, han Kristiansen ble jo drept i 1999, mor det er uoppklart.
Men han sa det her, så nå bare refererer jeg til han. Jeg er ikke ekspert på språk, men vi må anta at det er et slektskap fra gammelt av mellom
og tater, og det er ikke alle som er enige i det, men Kristiansen mente det, og det trenger ikke være mer enn ett følgesang som kom da i 1510 eller 20, og vi vet at sigøynere i Sverige, de reiste mye mellom Norge og Sverige gjennom finskogen, altså det som i dag heter finskogen, som ikke heter finskogen da, for det var før finene hadde bosatt seg der. Så sigøynere var tater, men ikke alle tater var sigøynere? Nei.
Noen sigønere som kom hit, de ble etter hvert mer bofaste her i den forslaget de reiste rundt her, og ble kalt tatere. Det er jo alle noen som mener at tatere er slektninger av Karl XII-soldater, og det er masse teorier hvor tatere kom fra. Og du går nå og finner ut i dag med DNA-tester. Men jeg refererte Kristiansen som brukte språklig opphavsteori, og
Da kunne de ikke teste genene, tror jeg, eller DNA, sånn som de kan i dag. Men de finnes jo over hele Europa, de zygøynerne, og det finnes jo tatelignende grupper. Det finnes tatar i Sverige, det finnes nattmannsfolk i København, i Danmark, og så finnes det jo summer walkers i Skottland, så finnes det tinkers i Irland. Så du finner slektinger da. Slektinger da i...
slekninger i andre land som minner om norske tatere. Både Tinkers i Irland og Summelwalkers i Skottland er ganske like, og de svenske tatterne. Det finnes bøker om dette i alle land. De har en vesentlig påvirkning både på norsk kulturhistorie og også kanskje genetisk og så
blandet seg med den etniske norske befolkningen gjennom mange hundre år. Det ble jo sagt at Tater var samfunnets hjertebarn og stevebarn, i betydning av at det er mange likte de, og mange synes de var...
helt ugudelig, for ikke så hadde de fast bolig, ikke så var de døpt, ikke var de ofte gift, konfirmert på vanlig vis, og da Kristian VI var på kroningsreis i Norge i 1733, han ble bært rundt, han var lat, var lat, sikkert feit konge, han ble bært over Dovre, eller skikkelig latsab, da så han masse sånne veteraner, krigsveteraner etter den store nordiske krig fra 17 blank til 1721, og
Og da var det mange som hadde en arm og et bein, og mange luffere gikk rundt langs veien, og mange tatefølger sannsynligvis. Så han mente at for å bli kvitt her så måtte du opprette et tukthus, og da fikk du bygd fem tukthus rundt i Norge. Og da skulle du plassere familier der. Og så kom loven om skolegang i 1739, at det var obligatorisk skolegang for alle unger.
Og fordi de skulle inn i kirkens fellesskap, med å lese og pygge katekismen, på en topp i natt av katekisme, så det var det at kirka skulle ha makt da. Og de her ble jo ikke begravde på kirkegården og sånn, så da ble hele familien av Tatre satt i fengsel, eller i tuktus, for å lære seg å lese, for å bli konformert og døpt og gift og sånn. Så
Det var en viktig del at det var tatere som var synlige. Det var ikke et fengsel, men et slags tvangshus? Det var et tukthus i Kristiania, Trondheim og Bergen. Det var et tvangshus hvor de lærte å lese. Funket det? Det tok kanskje noen eksamen og avlandet noen prøver. Jeg tror det virket, men det var hele familien som ble satt inn der. Det var også mye enskilde personer som ble satt inn.
Men det var jo en slags tvang da som det var jo kongen som styrte og de ville ikke at folk skulle reise rundt uten å betale skatt. Det var mye regulering i samfunnet da på 16-17-tallet uten at vi kanskje tror i dag så var det kirka var en sterk makt og kongen var en veldig og
og kirka og valgkongen. Så det var jo basert mye på at det skulle tvinges de som ikke ville føyes etter kongens krav. Ja, men det var en sånn umulig håndheve det her. I hvert fall for det er så svært land. Helt umulig håndheve, men det var jo rensmenn, det var jo sånne fantiakter hvor alle munn og bønder samlet seg på bestemte dager, utpekte dager, og
og tok de lokale fantene, eller de lokale løse eksistensene, og fikk da plassert de på tuktus, eller en lokal arrest. Det var en slags system, altså hvor
for det var ikke så mange som bodde i Norge, det var kanskje under en million da på 1700-tallet, så det var veldig gjennomsiktig bygdemiljø, og de her var veldig synlige i samfunnet, fordi de var annerledes kledd, de hadde andre vaner, de var veldig synlige for de som da ikke gikk på vandring, så de kunne få tatt en god del, selv om det er et stort land, men mange gjemte seg i fjellet, vet vi. Så de kunne tilføye de store skoger oppe på fjellet. Det her med løsgjengere, det var også et...
Det er også viktig å huske på, som du skriver i boka, at byene på den tiden her, de små byene, 90 prosent av Norges befolkning bodde på bygdene, var det ikke sånn? Det var veldig små... Det du kan fylle i en fotballkamp med tilskuret, var omtrent det som var en norsk by. Du hadde jo da Kristiania, så hadde du...
Bergen og Trondheim, og så hadde Stavanger, det hadde noen småbyer rundt omkring, og de var små, og selv om de var byer, så var det veldig mange som drev jordbruk i byen, enten i selve byen med kuer og sånn, eller at det var rett utenfor bygrensen, så Norge var et land av mange fiskere, husmenn, bønder og arbeidsfolk, og
en del av den såkalte bykulturen var jo dansk da, urban, for danskene de kom jo hit og plundret landet, og Danmark, København, de dygde jo delvis på norsk rikdom, de plundret røros, kongspær, gruvedrift, skog, tømmer, fisk, alt som danskene ikke hadde, hadde de i Norge, og så tok kongen og stjal det da, for Norge var jo under Danmark, og mange sånne MS-menn var jo danske, så de dannet en slags dansk litekultur i Norge,
som en del nordmenn prøvde å herme etter, for de trodde jo da at det danske var fint. For eksempel, det var sånne navn som Skjeldrup og Sverdrup, det betyr jo rypp, som betyr rydning, det samme som sveen i Norge da. Og Gyllenland, forlaget mitt, det er jo ikke noe bedre enn Brummendalen. Så det er bare sånn tull da, at det danske var det fine. Og så finnes det en bok som heter da kulturen kom til Norge, og det er bare tull for at de mente at det ikke var noe såkalt kultur. Kultur betyr jo å dyrke, det er jo gresk ord og
Så det er en sånn foreskrivning om at nordmenn ikke hadde noen sånn civilisasjon, men de hadde en annen civilisasjon enn den flate danske Danmark, hvor det var små byer hvor
hvor de måtte lure hverandre, og hvor de måtte drive business på en annen måte, for de hadde så lite ressurser, så de måtte sno seg på en annen måte. Og mange kom til Norge, altså, de var en faktor i byen, og så var det mye odelsbønder på Storgarden og sånt, men det var veldig mange tyskere og danskere som bodde på Storgarden, for de var MS-menn, og mange tyske
tysker fra Nordtyskland kom jo også til Danmark eller også til Norge da, så du hadde en sånn embedsklasse som det var vel et par tusen mann på 1800-tallet som da hadde familier som utgjorde noen tusen personer for eksempel i Brummendalen så var det en gal der snakket de fransk på 1790-tallet for det var fint, det var ikke bra nok å prate norsk, så de pratet fransk på
på en storgal der, og den heter egentlig Bjørke, en som bodde der, han heter egentlig Bjørke, men han kallte seg for Bjerke, for det var finere med Bjerke enn Bjørke som var norsk. Så det var sånn tullete for finingskultur, og mye av de lovene som gjaldt i Danmark, gjaldt også for Norge, for sånne eksistenser, for det hadde altså de samme gruppene i Danmark som i Norge delvis, med tatere og løsgjengere,
og nå svarte jeg egentlig ikke på det du spørte om, men jeg skjønner hva du mener, det var løsjegere som da ikke var tatere, som ikke var luffere kanskje, som var hjemløse, som kanskje alkoholiserte. Det har alltid vært mange i samfunnet som ikke har ville føle seg. Vi tror alle det da, alle tror det ofte at alle har hatt en mor og en far, det er bare tull, for det er veldig mange som ikke har vokst opp for eksempel da
Det er veldig mange som ikke har hatt familie, sånne typer har det hatt i alle tider, og det har alltid vært arbeidsgivfolk, alltid vært folk som faller utenfor, og de havner ofte mye mer utenfor da, for eksempel på 16-17-tallet, fordi de ikke hadde så mange steder å dra, så begynte de kanskje å gå innenfor bygd og være på legg da. Det er jo eksempel på at gamle folk ble bært fra gal til gal på legg helt fram til begynnelsen av 19-tallet, for
De hadde ikke noen sted å bo, kanskje de var arbeidsfolk hele livet, hadde ikke kjøpt noe, hadde ikke hatt råd til å få tak i noe selv, så ble de boende da på legg. Det var noe som var vanlig, og det var en gruppe mennesker som alle visste om, leggde folk som enten kunne være handikapte unge, eller yngre, eller syke, eller folk som da ble gamle som ikke klarte seg selv. Sånne var det mange av til sammen, og
Noen av de valgte løsgjengere. Nå kommer jeg på noe du skrev som var ekstremt ubehagelig rundt det med uønskede barn, og at de ble, det er nesten ikke et slaveri, men at de aksjonerte bort, eller hva var det du skrev om handikapte barn som
Listeriasjon ble det kalt. Ja, det var slik at hvis noen ga fra seg en unge, en unge ble født eller vokst opp uten foreldre, så kunne de bli auksjonert bort til en bonde, og da var det den som bød minst som da fikk tilslaget, for da skulle kommunen, for eksempel hvis jeg sa 40 kroner om måneden, og noen sa 30 kroner om måneden, så ville den som da fikk 30 kroner om måneden, han skulle da få tilslag på det, for da skulle han ha den ungen i sitt eie, så skulle ungen da
eller skal få 30 kroner for å støtte ungen. Og det var jo ganske brutalt, for de ble ofte utnyttet. Vi har jo boka «De vergeløse» av Gabriel Scott, som tar for seg filmen nå, som tar for seg det fenomenet der hvor veldig mange unge blir utnyttet. Vi har eksempel på at det var oppi 2030 unger og ungdommer som jobbet på en gal gratis. Du har jo «Flugumen» i boka «Vergeløse», filmen «Vergeløse», som var en sånn type som...
torturerte de her unga til å jobbe gratis og tjene på det, pluss at de fikk støtte fra kommunene per skalde. Kanskje noen av de første velferdsprofitørene i norsk i Dore, kanskje? Ja, det hadde sikkert vært noe før det, men det her var jo kanskje, jeg vet ikke når det nådde en topp, men det var jo ganske mye av det på begynnelsen av 1900-tallet, og det var jo mye sinnssyke som var i pleie på gala.
Og det vet jeg, jeg skrev boka om Magnus Fugls Larsen, der var det også en del sinnssyke som var i pleie, og noen kunne ha fem, seks og syv, åtte sinnssyke, såkalt sinnssyke, eller folk med nerveproblemer, boende og seg. Andre hadde galer som var igjen i institusjonene, mens andre kunne ha det privat. Det er veldig mange som har falt utenfor gjennom tidene, og de havner ofte utenfor i historiebøkene, og jeg prøver at det mer besynelige en person er i historien,
Det som er interessant, synes jeg, er å skrive om for eksempel den boka, jeg vet ikke om du har lest den, men den som heter Josef Helvete, som da Josef Elvebakken, født da i 1900 i en tatefamilie og bortplassert oppe i østsiden ved Dokka, hos Gubran og Kristiane Elvebakken på en plass som ble kalt Helvete. Elvebakken, altså der er navnet Helvete, Josef Helvete ble den kalt.
Det var en sånn type som ble bortplassert, som du sa, for de har vært tater da. For tater ble jo bortplassert. Det var noe som heter Norsk Misjon at Jemløse stiftet i 1897, som da satte bort taterunger mot at de fikk noe betalt av de som tok seg av de. Så det var en annen gruppe unger da. Dette er på 1900-tallet, men det var jo mange som ble utplassert på 17- og særlig 1800-tallet etter 1850-årene.
De var et teaterinnslag i bygdene som var bofaste, men som da hadde... Teateret hadde en nimbus, en mystikk rundt seg, og mange av de her, de stakk jo av når de kunne dra. De fikk da...
vandringsblod begynte å boble som det het, og så begynte det å gå, og så stakk de kanskje av med taterfølger, for de hadde det i seg, det var en sykelig trang til å gå, i dag heter det ADHD, da heter det vagabondering, som var en sykelig trang til å gå. Men var det noe litt sånn sexy romantisk over det der, ikke bare over loffere, men også med tatere i bygdene, at det var det liksom pene mennesker som...
jeg vet ikke, utadvente finulige, men også noen lurendreier. Noen av tater var kanskje litt mørkere enn ofte nordmenn var, og det var jo gjerne solbrent, og kunne være kjekke karer og pene damer. Det var jo mange som satt veldig dårlig i det. Hvis du var bonde, vet du at flere, til og med prestekone, rømte med en tater. Det var et ordtak som het «Stakkars den som får et tatejente kjær», for det ble sagt at tatejenter, som det kalles «fenter», fant hva mann,
og Fente var kvinnen i Tater, eller Fente da, altså fant Fente. Stakkars jensene får et tatejentekjær, eller Fentekjær da, for det ble sagt at de kunne trolle, de kunne forhekse en mann til å få vandringstrangen da. Så hvis du så da, hvis du møtte blikket til et tatejente, det ble sagt at de hadde det onde øyet da, eller de kunne påvirke en person til å så, de kunne forhekse en type da, til å så få vandringstrangen i seg, og
og det finnes jo dikt om det her og viser og sånn, som tar for seg da den faren, da sa foreldrene du må ikke se, du må ikke holde deg unna Tatra, du må ikke gå og se på de når de sitter og spiller musikk om kvelden rundt leirbålet så må du ikke gå dit, og da klarte de unga gjorde det og de gikk og hørte på Tatra som sang, Alf Røysen var en type som vokste opp, han var født da i 1914 vokste opp på Prestveien i Ringsaker og
der kom det tatra, og han så tatra som spilte musikk og sang. Han så Frelsesammen igjen, men han hørte tatra. Og så danset han med en som het Karoline med krykket, og så
Han danset med jo da, og da ble den ertet av de tvangene til å gå med det ene beinet i grøfta. Jeg snakket med en kar som var født i 14 som var med å erte Alf Røysen, og det her var i 04 da, da var han 90 år gammel, han angret fortsatt på at han hadde vært med å erte Alf Røysen på 20-tallet. Så det var Tatre og Alf Kraner som kjente Alf Røysen godt, sa det at Alf Røysen hadde det samme synet på Tatre som Alf Kraners kreasjon, men hadde det på koboien som ren i solen den gangen.
Og Preussen debuterte med en novelle som heter «Fanten under krigen» i en novellesamling. Og der vet du at det er Preussens verk, men du kan ikke kjenne igjen Preussen litterær røst, for den var veldig påvirket av mora. Den var delvis dialektskrevet fra Hedemark eller Ringsaker-dialekten, men mora sin røst, fortellerrøst, var en veldig god muntlig forteller. Og der skriver han litt annet norsk, men der skriver Preussen om hontater og fanten som han så...
Og så så han et eventyr, og han skrev en bok som heter «Det var da, det er ikke nå», som kom ut flere ganger, men den kom i hvert fall ut i 1971, kanskje i 1965, første gang tror jeg. Og der begynner han å skrive en vei som heter «Karoline med krykja», altså krykke da. Unnskyld, Unnskyld, Vældersmarie, Vældersmarie, er en dame fra Valdres som da solgte skilingsviser langs Prestveien, og hun
var datter av et taterdame, mor av en bofast, og faren var tater. Og så fikk datteren, Vædersmarie, fikk da den fallende syke, og
Og da sa folk at det er straffen fordi mora fikk ungumentater, altså datteren fikk da epilepsi i den fallende syke, og hun ble gående rundt da og selge skillingsviser da i oppveksten til Alf Preussen. Så Preussen begynner da boka si da med å skrive om det, i et tid hvor det var helt totalt upolitisk, eller det var politisk ukorrekt å skrive om datere, så gjorde Preussen det typisk nok. Han var jo en avtaler selv, han var kunstner, han var kjennig, Preussen var genial. Jeg bruker ikke ord kjennig, men han var jo genial, men jeg...
Og han kjente tatertradisjonen fra muntlig, og fra å sette gikk langs prestvegen, fra Bodurangs prestvegen, som var en vei mellom to prestergal i Veldroff og Ringsaker, hvor presten reiste, en som heter Rainer Svensson reiste, og prester bygde i kirkene, delvis i en periode. Så Preussen så luffere og tater, og det ble jo sagt at taterkjæring, jeg bruker ordet kjæring positivt, på en gal, likevel Preussen hadde
Blitt nektet avgang, og så hadde hun tatt og dratt kjeften ut av leddet på en sjefer. Så sjeferen ble stående og gape med kjeften ut av leddet. Du har vare for å bruke ordet kjæring? Jeg bruker det, men noen i Oslo synes det er fælt. Vi bor sammen og synes det er fælt. På Hedemarken bruker de ordet kjæring positivt.
Men det er ikke alle som mener det, men det er ikke mitt problem da. Nei, men jeg føler at du er født i 1965, jeg føler at du må moderere språket mer og mer. Jeg modererer ikke språket egentlig helt tatt, men jeg vet at det her blir tatt opp, og jeg kan ikke prate sånn som jeg gjør hele tiden her. Da hadde du måttet ha 21-årsgrenser på det showet her også. Nei, men det er du allerede, det er jo melse melse av det, så du må ikke føle at det er...
Det er ikke noen 15-åringer eller 10-åringer som dør på det. Jeg har alt for mye grove historier og grove uttrykk til å ta ut alt det, men det er ikke noe problem, for jeg har nok uansett. Det kan vi ta i time 3 og time 4. Når vi kommer langt ut av der, så tar vi grovvis det der, tenker jeg. Men det er jo mange ting jeg lurer på. Bare for det med mat, tenker jeg. Du skriver jo om det også. For mange av de her i prestegården og
og går ned og tok imot loffer og tatere og vandrere og alt mulig. Det kunne jo være tittals med mennesker som overnatta hver dag, og horder med mennesker i visse perioder. Både det å lage matet så med mange mennesker, og ha så mye mat, uten å kjøpe, altså alle de moderne...
oppfinnelsen vi har nå da. Det var noe som var et stabber før i tiden, da hadde de ofte mye mat, de kunne ha kjøtt, de kunne ha oster, de kunne ha mye rart, og de hadde ofte sekker med mjøl, og mange hadde mye flattbrød som var bakt opp i flere år, altså flattbrød for flere år fremover. Men da likevel, det er bare den mengden med mennesker, og vi bare vet hvor mye mat det krever bare å mette folk på en arbeidsplass da.
Hva var det til staburet? Hadde de så mye saltet kjøtt som lå lagret, at det ikke hele tiden var... Det var veldig mye mat på store galer, og vi kan tenke oss at...
At det kunne være mange kuer, det kunne være mye mjølk, mye ost, og det gikk jo gjerne mye grøt og brød. Og hvis du baker opp flatt brød for ett år i slengen, så har du liggende ganske mye, og har du noen hundre kilo sekker med mjøl, så har du mye grøt. Det var jo tjenestepiker på kjøkkenet, det var husmødre i tillegg som gjerne styrte husholdningen på Storgarden, og så var det tjenestepikere som jobbet av kjøkkenpiker og sånn.
Så det var altså damer som lagde mat til de her, og de var vant til store bosettinger i åndene, kunne være 30, 40, 50 som holdt på de store gaderne.
Så det var helt vanlig, og de hadde ofte ikke noen særlige butikker. Så det var sånn det var, og sånn hadde det vært. Så jeg tror ikke de tenkte på det som du sa nå. De tenkte at hvis de hadde mat, så delte de ut og tenkte bare hvis de hadde 10-15 hester på en gal, hvor mye havre de skulle spise da. Så det var et kretsløp av mat som ikke folk skjønner i dag når de går og kjøper en liten joggel på butikken og to gullrøtter og en banan, så skal de gå dit neste dag og si
Det har vært mennesker som har vokst opp uten å konsumere sånn som vi gjør, og vi vet at det kom en del landhandlere på 1800-tallet, så kom en del landhandlere rundt i Norge, og da klagde folk på at
ja da gikk den på butikken kanskje to ganger i året da, for en gang kjøpte den korn for å ete av, en gang kjøpte den da potitter og korn for å lage brennvin og sprit. Så da gikk det kanskje to ganger på butikken i stedet for en gang. Så det er mye sånn, vi kan ikke skjønne hvordan verden var da, og det var mye, ikke bare naturalisering, men det var sånn at hvis du skulle ha mjøl da, hvis du ikke dyrka det selv, så kjøpte du gjerne på markedet eller bytta til det. Og
Og veldig mange dyrka mye selv. Folk visste at mat var det viktigste for et menneske. Det var mat, og det neste viktigste var å få husrom eller ha varme i kroppen. Så Lofri levde jo gjerne for mat, og for å ha det varmt og tørt. Mat, tørt og varmt.
og kanskje noen gikk der hvor de kunne få litt brennvinn, andre gikk der hvor de kunne få påspannet ekstra ting. Men det var veldig sånn grunnleggende behov som ble dekket langs landeveien, og vi tenker oss hvis du hadde kroppsarbeid, så trengte du mye mer mat enn du gjør i dag, hvis du gikk til en datamaskin og
er en liten pudding, så trenger du ingenting. Mens det her var folk som kanskje sleit i kullet, ofte dårlig kledd, og trengte mye mer kalorier enn i dag. Da var meieriprodukter fint, for da var det ofte sånn at mange spiste for å få i seg mest mulig kalorier per måltid. I dag er det motsatt, du skal spise mest mulig volym, minst mulig kalorier, også mest mulig næring, sånn superfoods eller hva det er. Men da var det gjerne sånn at mange spiste, drakk jo fløte eller spiste smør for å få i seg...
smør og brød er veldig mettende. Og de spiste da gjerne for å få seg mest mulig kalorier, og det som var fint med meieriprodukter, det er at det har jo ikke noe fiber, så kan du få deg ganske mye kalorier uten at du måtte drite flere ganger om dagen. Så det var faktisk noe som holdt varmen på folk, var da feite meieriprodukter, smør og fløte og sånn, hvis de hadde det, men det var ikke alle som hadde det.
Så mange luffere likte jo det, spise flesk og dupp. De spiste flesk, de likte det. Det er ikke så ulikt det som ble konsumert, og måten ting fungerte på med gårder, helt tilbake til vikingtida, som jeg driver og leser mye på nå. Det er mye av det samme tingene som går igjen, både kostholdsmessig, det med flesk, alkohol, husliv, varme. Det er jo et stort spenn fra 1800-tallet til vikingtiden, men likevel er det jo en
Det finnes flere fellesnevnere der enn det er fra 1800-tallet til 2020. Forskjellen i kosthold var poteten som kom i Norge på 1700-tallet, og kaffen kom etter hvert og begynte å dyrke maga på folk, så de drakk den der driten fra utlandet. Du drikker ikke kaffe, du? Jeg har aldri smakt det, men jeg har ikke noe mot det, men jeg vet at da kaffen kom, så var det mange som klagde på at de fikk dårlig maga av det. På begynnelsen var det veldig dyrt,
Så det var en luksusting, og etter hvert så begynte flere å drikke det, og de tynna det ut da, og under krigen var det jo erstatninger, sånn sur galt kaffe.
Men kaffen kom jo da på 80-tallet, og jeg har i alle fall lest at i området mitt, Ringsaker og Hedemark, så var det mange som mente at de fikk vondt i magen, men hvis alle har vondt i magen, så tror jeg det er normalt, så da var det helt greit. Men det var jo sånn knallhardt kokekaffe. Det var nok det, og hvis du går til 18-20-årene, så har jeg lest at alkoholkonsum i Norge var cirka fire ganger så stor som i dag, så da var det veldig mange som brant hjemme og lagde øl hjemme.
Så det var veldig mange som drakk øl og brennvin, øl som tørstedrikk og brennvin for å holde varmen som medisin. Unger drakk ofte øl for vannet var forgiftet. Alkohol var viktig da, så kaffen avløste jo delvis alkoholen som en sånn hverdagsdrikk for mange, ikke alle. Så kom jo avholdsbevegelsen etter hvert på 1800-tallet som en motvekt til en helhetsdrikking. Men det var jo avhengig av hvor du bodde i landet, for langt kysten, og Norge har jo mange innsjøer også.
så var fisk veldig viktig, så det var jo ingen i Norge som var veganere, det er noe som er ganske nytt, så du kunne ikke bo i Norge, du kunne sikkert bo i Norge og være veganer, men det var ingen som ville vært der frivillig, det var ikke noe, altså konseptet med å være veganer er jo, navnet vegan er vel konstruert i 1940-årene, tror jeg, Viggen i England, og det første, vegetarbevegelsen går jo tilbake til antikken og Hellas og Egypt og sånn, men
Men vegankonseptet er vel konstruert i, det er ikke konstruert i førtiden, men navnet Vigen kommer da. Så de tenkte jo å spise det som var i naturen, og det de kunne dyrke nær seg. Så de spiste det, og så førte det årstida, og mye var sikkert bra, og mye var sikkert mangefullt, men merierprodukter var da en måte å få i seg mye fett på. Og derfor var det mange som hadde kuer og geiter og
sauer og oster, så de spiste jo det de hadde å spise, og mye av ulempen med livet da i 18 eller 17 og 16 var jo at det var veldig mye dårlig hygiene. Det var jo veldig mye slit, så folk sleit seg ut, så vi skal jo ikke romantisere den tiden, og det var veldig mye forurensning, for eksempel hus med røykeos og sånn, så
Det var mange som ble syke på grunn av forurensningen på 1800-tallet, eller 17 da, de hadde årestue og åpen flamme. Det var mye mer dritt av sykdommen enn de kan tro i dag. Mange som hadde kopper, lus, lopper, skabb og sånn.
Det varierte jo veldig det da, sånn som jeg leste, vi vet jo ikke hvem som var, det var veldig variasjon, tror jeg det, men hygienen var nok noe som gjorde at i dag ville vi følt det som ille hvis vi hadde gått tilbake til den livsstilen og vasket oss så lite eller hatt så dårlig hygiene. Men mye var jo sunt da, for hvis du jobber ute og er mye ute, så trenger du jo feitere mat.
Og de tenkte jo ikke sånn som vi gjør, mange gjør i dag, de tenkte jo ikke sunnhet, tror jeg, de tenkte mer å overleve da på det de kan få til i sitt nærmiljø. Og da var loffra noen som spiste av det de bofaste hadde, og er du ute hele dagen, så får du det jeg kaller fleskehunger, eller hunger, altså hunger etter feit mat da. Så da var det veldig godt da å være ute og komme inn og få noe flesk, så sovner du godt da. Selv så synes ikke jeg flesk er noe godt, men hvis du er mye ute, så er det godt med feit mat. Ja,
Det er mange spørsmål. Bare, bare, bare. Jeg tenker på det med varme, det tenkte jeg også litt tidligere på når du snakket i sted. Jeg var ute og jogget i dag tidlig, nå begynte det å bli litt sånn, i dag kjente jeg at like før jeg måtte dra på meg en lue når jeg er ute og jogger, jeg har shorts da, og en høyhalser og en sånn bøff i halsen, så ikke jeg skal begynne å, jeg føler det som om en gang du blir kald i halsen på en joggetur, da drar det på deg et eller annet dritt da.
Men det tenker jeg hver gang at jeg er litt sånn frosspinn. Jeg begynner å fryse veldig fort og begynner å suttre litt på kullet, mens varme takler jeg egentlig ganske godt. Og da tenker jeg sånn der, min kulletoleranse må jo være noe av menneskehistoriens dårligste toleranse. Og det er ikke bare jeg som er sånn, men gå tilbake til for eksempel vikingtiden, når de lå i båtene en rekke menn og
seilte faen så langt ned til syd i Europa i åpne båter hele året og drar Norges historien oppover med det klima vårt og alle lofferne og overnatta i en stall. Den kulletoleransen må jo være et eller annet historisk sett som har gjort at vi tåler kulletoleransen
som mennesker mye bedre enn det vi gjør nå? Jeg mener jeg har svaret på akkurat alt det der. For at hvis du, nå har jeg plantet skau. Jeg jobber ute i skogen nå, ikke mange dager, jeg planter tre dager til, og når du jobber ute og bruker kroppen din ute, så opparverer den veldig kroppsvarme. Hvis du beveger deg, så opparverer den kroppsvarme.
Den henger i. Hvis du er ute om dagen og jobber eller sliter i frisk luft, så sover du mye bedre. Hvis du sover for lite, så sover du dårlig. Hvis du sover for lite, så fryser du. Hvis du sover for dårlig, så fryser du. Hvis du dusjer veldig mye varmt, så fryser du mer.
og mange av de folk her hadde sannsynligvis møkk som isolerte. Hvis du tar vikingtallet helt frem til la sin 1900-tall, så hadde halvparten av unga dødd cirka før det var ti år. Det var halvparten av de som vokste opp, som formerte seg, så cirka hver fjerde person som ble født i 1800 fikk unger og produserte og reproduserte seg videre. Sånn hadde det kanskje vært til alle tider, jeg vet ikke, vi vet jo ikke det. Så de som bodde her, de hadde ofte valget mellom å...
Og da var det en del av livet. Så jeg tror det har mye med hva du venner etter fra ung alder, og hva som er vanlig, altså hva du må gjøre. Og jeg er ikke sikker at mange av de lofotfiskere på 1800-tallet, de hadde orket å sitte åtte timer foran en laptop, eller fingre med en mobiltelefon. De hadde blitt helt fullstendig galvete en dag, sannsynligvis. Men de ville sitte og ro da, ute i havet og sånn.
Så det er klart, det samfunnet sånn det var for å overleve, og så fordret det andre egenskap i dag, så må det være lur og slu og sleip og kunne gjøre minst mulig for å sno det. Da ble du rik, ofte. Pengerik da. Mens da var det mer å slite for mange da. Nå snakker vi om en viss type mennesker, for det var jo mange som ikke gjorde det da, men
Jeg tror nok det at de harfører fiskerne, for eksempel, langs kysten. Hvis du var med faren din da ut i båt, for da var det en liten gutt, og det var det mannfolk gjorde, det menn måtte gjøre, så var det noen som strøk med, så var det noen som ikke orket eller ville gjøre det, og så var det noen som gjorde det. Og vi ser jo selv hvordan du kan om høsten vende etter kulla, planta sko i går, da var det 1,5 kullgrad. Det virker jo ikke kaldt, men hvis du hadde gått ut i 1,5 kullgrad,
etter å ha vært på Fiji i stillhavet. Så det er veldig mye vanhet, og hvis du rører deg, og har solide klær, og når du jobber så bruker du, når du jobber med hele kroppen, så varmer du opp kroppen på en helt annen måte, og den der syklusen der med å sove godt,
jobbe med kroppen, og kanskje ha et møkkelag som isolerer, for jeg tror det isolerer, eller kanskje vaske deg en gang i uka, eller andre uker, så jeg tror det har noe med vaner og uvaner, eller vaner gjør da, at hvis vi hadde levd for eksempel i 1736, så hadde nok vi tårt, ja for min egen del liker jo kulla veldig godt, jeg liker varmen ekstremt godt, og jeg løper i kortboks i dag tidlig, løper i kortboks i to varmegrader, og en liten sånn supertrøye, og synes det var helt suverent,
Og vi vet at hvite mennesker i Australia, som kanskje kommer herfra, de synes det er kaldt når de kommer til Norge. Men forfædrene bodde jo her. Så jeg tror det er min vanesak, og jeg husker jeg var på 4G i 1985, jeg var på en stille avsø, holdt på å stryke meg av forgiftning, og båten sank, og mye sånn rart, eller den sank nesten da. Men i hvert fall så kom jeg til hovedøya, og skulle gå på kino, da var det 18 varmegrader.
på en sånn airconditioned kino, og jeg synes det var kaldt. Da hadde jeg vært i 30 varmegrader i 10 dager bare, og så synes jeg 18 varmegrader var kaldt, så det er nok en vanesak. Jeg tror det at, jeg snakket med en engelsk professor, som hadde vært en historieprofessor som heter Peter Radford, han var
Han var konsulent for en realtis i England, hvor de levde på ca. 1800 maner, altså 18 blankt. Og mannfolkene elsket det, og damene hatet det, for mannfolkene kunne røyke pipe og slappe og barbere seg, og de levde som sånne vildmenn, mens damene...
De måtte jo slite å vaske og gjøre mye sånn dameting som maskiner gjør i dag, og så fikk de ikke brukt all den kosmetikken og fikk ikke vaske seg. Sånn som mannfolkene likte det sånn, og damene de hatet det. Så jeg tror det er litt avhengig av hvem du spør også. Men vi lærte jo på skolen at det var ikke likestilling før, for at det
damene gjorde det og mannfarker gjorde det men tallofotfiske da for eksempel hvor vi vet at i Troms har jeg lest så døde cirka hver fjerde mann som ble ti år i 1870-80 han drukkna så hvis du ble ti år så var det 25% at du drukkna ingen kunne svømme for de mente at hvis du kunne svømme så du datte jo havet så drukkna du uansett og hvis du svømte så for lenge du var for pinninga
Og så var det sånn at mange mente at hvis du datt i havet, så var det Gud som bestemte. Så da hadde du ikke noen makt over det uansett, så det var ikke noen som kunne svømme, så kjempet de mot, og da var det kanskje fire minutter med lidelse i stedet for ett minutt da. Mhm.
så kan du tenke deg da å være ro for fisker og så lærte vi da på skolen at jo damene var hjemme og karene dro ut, men jeg tror ikke så mange damer ville velge da å heller sitte i en åpen båt i to-tre måneder framfor å gå hjemme, så det var en arbeidsfordeling som var veldig tøft for da måtte kvinnefolkene styre i vaske, eller ta vare på familien og
og mjølkekua og sånn, og så var gubben ute og fisket og fangste og jakt. Det var et mye hardere samfunn, brutalt samfunn på mange måter. Hvis du går til kysten for eksempel, jeg skrev en bok nå som kommer i øst om skogål på Andøya,
hvor du ser der hvor han, veldig mange druknet, det var et brutalt hardt liv, så hvis vi kan ta det beste av det gamle og det beste av det nye, så tror jeg det er Norge i dag, det kan være et paradis, men det her var et samfunn, hvis du tar en bygd da, som Skogål for eksempel i 1860, hvor det var
Hvor det var mange som drukna i sånne samfunn. Det var brutalt på mange måter, og nå kan det se veldig fint ut på avstand. Men all den drukningen, for det mener jeg også har lest, at selv vikingene lærte seg å øvde på å svømme med rustninger og mye vekt for å kunne komme seg opp i båten. Men det kan også bare ha vært krigerne som fokuserte på det, ikke vet jeg, men det er jo...
Det er jo kystklima og Nord-Norge og sånt, det er jo ikke akkurat noe innbydende å bade der heller. Nei, jeg leste det, og jeg vet at krigere, de måtte jo krige, og Harald Lundsen, jeg skrev en bok i fjor som er to kurser fra Finnmark, han vokste til å bli hammerfest.
Og der var det sånn at de badet aldri i havet, for det var for kaldt. Ja, dama er fra Sør-Arnhøy, utenfor bådet, det er jo ingen som kan svømme der inne. Nei, nei, nei, så de badet i kjern og sånn da. Så det var for kaldt, og så ventet mange at du kastet bort tida, og hvis du svømte skulle du arbeide. Jeg vil jo tro at mange vikinger som har kriget at de kunne svømme, men det heter seg at mange fiskere på 18- og 19-tallet ikke kunne svømme og
Det høres helt rart ut, men det ble sagt at det var for at de ikke skulle falle i havet for å forlenge pinsen. Mange trodde som sagt at Gud styrte. Det er mange som tror det enda, andre religioner, men det høres helt forferdelig ut. Ja.
Det skulle være mulig, hvis du faktisk kunne svømme og holde deg på sjøen, at du kunne bli plukket opp. Skal vi tro at det var en mulighet? Ja, kanskje, men hvis du har gummistøver og sånt, jeg vet ikke, jeg er helt enig, det høres rart ut, jeg snakket med en gammel fisker om det her,
Han kunne ikke svømme. Nei, jeg er helt enig, men det er mye som, altså hvis du går til 1910-70, så døder jo 500 i trafikken i Norge i året, og det har vært mye mer like særlig og mye rart. Nå har vi et sånt overforsiktighetssamfunn, med eksempel er den der såkalt epidemien, som ikke er en
Ja, vi kan diskutere om pandemien og hva det er, men i Norge så har dødigheten gått ned nå. Sånn totalt, så det er bra det. Så vi har et samfunn som er overforsiktig på mange måter, mens det kanskje på mange måter var veldig lite sikkerhet da i samfunnet hvis du går hundre, og det er typisk for en del sånne, kan vi kalle det ikke primitivt, men land hvor befolkningen er ofte mye mer uforsiktig, hvor menn er veldig modne, og mannfolk i dag er jo
Det er jo på mange måter puddinger, innenfor sånn at de sitter og glo på en skjerm hele dagen og fingre som små ekkord. Det er ikke noe gærent i det, men da må de kanskje drive med ...
holde på fallskjerm eller gjøre tøffe ting på fritiden for å få ut noen instinkter. - Kjenner meg, det er fotball og styrketrening, det må jo kompenseres. Ellers må du stime ut, ellers går du utover i familien. - Det er det samme, for det er ikke konstruert for hans kjønne. Så det blir helt gæren hvis du skal leve som en kjær med daglig glo, det går ikke an.
Nå har jeg plantet skau ikke mer enn fire dager, og da merker jeg at jeg ikke har noe særlig behov for å trene. Du har plantet 1500 trær på fire dager. Nei, jeg planter 1500 trær om dagen. Om dagen? Ja, om dagen. Jeg har gjort det fra begynnelsen på 80-tallet. Jeg har vokst opp i Brumundalen, og der er det mange som planter skog også.
Nå har jeg jobbet i 25 for noen steder, det heter Peel Ice, det er de som eier området mot Sjursjøen og litt rundt der, og der planter jeg en del tusen trær hvert år, og det er en fin jobb, for jeg sitter jo som en forfatter og skriver bøker, og det er ikke noe ordentlig, det er jo en jobb da, men det er veldig ensporet å sitte og glo på en skjerm, så jeg liker å jobbe da i juni, og i august-september må jeg plante skog, og det har jeg gjort i
Jeg har gjort det egentlig fra 80-tallet, men hvert eneste år fra slutten av 80-tallet. Når kom du til det steget på 80-tallet? Var det bare noe du prøvde ut tilfeldig, og så ble det en årlig greie? Jeg har begynt å jobbe når jeg var ti år. Jeg har plukket poteter, stegn, solbær, bringebær, jordbær, løk, gikk på slang, rognbær, blåbær, multer og tyttebær. Alt for å tjene penger da.
Og det var noe som en bonde som lurte med kunne plante skog da, det var noe som et barot plante, nå er det pluggplanter, og den baroten var jo helvete å plante i forhold til det første stykket var helt jævlig åld da.
Men så begynte jeg å plante, og så fant jeg ut at du kan begynne når du vil, du kan jobbe så lenge du vil, så kort du vil, du kan jobbe så fort, så sakte du vil, det passer meg bra. Da har jeg egentlig bare et tempo, det er maks. Det kommer å jobbe fortest mulig, men å jobbe sånn jevnt da. Og så er det litt langere enn du finner en rytme, så jeg lager høyre med høyre og høyre,
en stokk da, eller en sånn borr, og så putter jeg det med venstre, og så har det gått bøye seg hele dagen da. Så det synes jeg er veldig fint, for da kan du dra ut i skogen om morgenen, i går så dro vi ut, eller dro ut halv åtte, og da var det halvannen klokken igjen, og solskynet fint, og da jobbet jeg
Så mange timer da, og plantet av 1500, så det er veldig fin meditasjon. Det er ikke noen maskiner. En kan diskutere om det moderne skobruket er bra. Jeg skal ikke si noe om det, for det er jo flathøgst, og det her er markbrett, det vil si at det er kjørt en sånn maskin som markbreder. Så det ser ut som et månedlandskap. Men plukkhogsten var vanlig før i tiden, og så ble det flathøgst etter krigen, det kom litt før krigen. Så plantingen er ikke så gammel, det er kanskje litt over 100 år gammelt, men
Men det er en jobb som passer meg, jeg er jo forfatter og har egentlig ikke noen vanlig jobb, og så bygger det veldig bra det som jeg kaller moralsk fiber.
Det er veldig bra for viljen og disiplinen. Og så er det morsomt å sykle rundt oppi der og se alle trærne jeg har plantet. Så jeg kan sykle eller løpe fra fatteren, altså mor i Brunnhavn. Jeg har to brødre som bor i Brunnhavn og fatteren. Mor er død. Så kan jeg sykle og løpe rundt i skogen eller kjøre bil og se skogstapper som jeg har plantet for 10-20-30 år. Så det synes jeg er morsomt. Det er plantet mange, mange hundre tusen trær oppi der. Det er
Så blir det høgden laget, og så blir det planker i et hus, og så tenker jeg at jeg gjør litt nyttig, men det er mest, det er sånn kick da, kan du si, mentalt kick, og fysisk, og sover godt om natta, og så spiser jeg stekte poteter til middag, og så da forbanner vi alle som ikke planter skreier, for de er jo lathabber. Du har leverage i hver samtale på det der. Og så ser du at jeg ble rød i trynet, tror du det er?
Så du får en fin ansiktsfarge, det blir rød i trynet, for det går jo sikkert ned hele dagen. Så det er veldig fint, og nå hadde jeg med noen ungdommer som var veldig flinke, ellers så plantet jeg alene, men nå har jeg hatt med noen flinke ungdommer. Ungdommer for meg, det er folk under 40 år. Hva tenker de om det? Hva var deres inngang på det? Er de nysgjerrig på det? Begge to som var med nå var jo folk som jeg kjenner,
Og de har spurt, og de synes det er morsomt, så du må jo ha en positiv innstilling til å ha, for det regnes for hver et drittarbeid, og så mange nordmenn ikke gidder å høre. Men jeg synes det er morsomt da, og jeg får et kick av å se at skogen vokser opp, og så er det noe med å gå i naturen, og jobbe uten maskiner, og være sin egen herre. Og når du jobber i skogen, det er et japansk kortak, så trenger du ikke å lese filosofi for å bli filosof. Ikke filosof, men filosof. Hahaha.
Men du slår meg ikke i sånn fyr som stemmer på MDG heller. Nei, jo ikke det. Jeg synes det er fint at det finnes sånne partier, men jeg mener at jeg skal ikke si noe om politikk her, men jeg synes ofte at de ikke ser helheten. Hvorfor gjør de det altså? Jeg har ikke noe særlig interessert i politikk, men det er et bra tiltak, men ofte så ser de ikke helheten, synes jeg da. Men det kan handle med alderen min å gjøre, for nå er jeg 55 år, og
Da har jeg kanskje klart å se noen helheter som en del av det ungdommen ikke klarer å se, eller vil se før det kanskje må det. Jeg vet ikke, skal ikke diskutere noe om det. Er det et evig utviklingsløp i livet ditt fra du var barn til ungdom? Du lever jo utvilsomt litt sånn som de du skriver om. Du lever jo et litt outsider-liv på mange måter.
Jeg har ikke meldt meg ut, så jeg hadde jo meldt meg inn. Jeg har ikke sagt det, men du har unngått, altså jeg synes jo du lever, for meg høres det ut som du lever et veldig vakkert fritt, og et liv som jeg unner deg av veldig, som sikkert veldig mange trakter etter, men som har kommet inn i diverse gjeldsfeller, jobbfeller, ektefeller, holdt jeg på å si, og så videre, men du har jo også noen ganske sånn,
å være forfatter er ikke så unikt, men det er jo alt det her rundt med livsstilen din og for eksempel du...
Har jo aldri vært inne på, du bruker ikke datamaskiner, du har ikke mobiltelefon. Jo, jeg bruker datamaskiner. Jeg har laptop. Ja, for den skriver du sikkert. Med mobiltelefon har du greid å holde deg unna hjemmet. Det er ikke noe mot det, men de er så små, jeg blir gal hvis jeg skal sitte og fingre med de. Det er nok ide nok å skrive bøker på en laptop, det klarer jeg, men mobiltelefonen er så små.
Og så tenker jeg at jeg har fast telefon og e-post. Jeg driter etter forholdtaket på e-post, og så sitter jeg og jobber en halv meter under fast telefon. Og så har jeg morra av at mange irriterer seg at de ikke har mobiltelefon. Det synes jeg er morsomt. Men jeg har ikke noe mot mobiltelefon. Jeg er glad det finnes, men jeg orker ikke å ha det. Jeg synes jo at du har greid å holde unna det gjennom hele livet. Det er jo imponeringen i seg selv. Faren min har jo heller aldri hatt mobiltelefon. Han er født i 1950, så han er 15 år eldre enn deg. Så det er jo enda mer naturliv kanskje for han å ikke kaste seg på det. Men han har jo sin egen
bedrift og skjappe og firma. Det har jeg godt gjort også. Ja, det snakket vi om allerede så senest nå i helgen at han fortsatt liksom altså alle kundene han møter mye kunder som er ute på det verste, som båthavn og sånt i forbindelse med at han syr båtkarasjer og da er det sånn, de skal alltid ringe når de kommer til båthavnen da, så kan de møtes der sånn, han må jo gjøre avtaler, sånn som han alltid egentlig har gjort avtaler, det er klokkeslett og sted og det er det som gjelder. Og
Så må man jo liksom spøke det litt bort, at nå gjør det nesten litt på trast, at han ikke bruker mobiltelefonen, men det fungerer jo, og folk liker det også. Og jeg har jo også gått med en liten fantasi, kan jeg kvitte meg mobiltelefonen? Og så lager jeg litt sånne årsaker på hodet mitt, at det gjør jo at disse tingene her blir fryktelig tungvint, at jeg bruker mer tid på det. Men det er jo utvilsomt et liv, så jeg tror veldig mange har hatt godt av å droppe den mobiltelefonen. Jeg jobber jo og sitter og tar mye tog, og sitter og skriver på tog, og
Når jeg sitter hjemme og jobber, så jobber jeg halvmetret av fast telefon, og da har jeg også en laptop som jeg skriver på. Og når jeg reiser, så sitter jeg ofte og skriver bøker, eller artikler, eller mest bøker da,
Og da føler jeg meg fri, fordi jeg ikke har mobiltelefon. Jeg bor sammen med en dame, så jeg føler meg fri uten mobiltelefonen. For de fleste vil si at de føler seg ufri og redde, men jeg har ikke ventet meg til det. Hvis du aldri har ventet deg til å ligge med damer, så er det kanskje greit å ikke gjøre det. Så jeg har ikke ventet meg til å ha en mobiltelefon, men jeg er jo avhengig av at andre har det. Hun jeg bor sammen med har det også.
Og det er veldig fint, men for meg så er livet jeg suverent uten det, og da ser jeg ikke en grunn til at jeg skal ha det, for hvis jeg hadde hatt det, så hadde jeg ikke orket å bruke det noe særlig. Det er jo å ligge med damer, det er for mye av det også, så får du ikke gjort noe som helst. Nei, det er middelvei som er viktig her, men poenget er jo at
med mobilen for sånn er at hvis du vender ungetidlig fra det små, så har du ikke noen valg. Men jeg er jo ikke vokst opp med det, vet du. Så derfor har det noe med at alt jeg gjør, så spør jeg hvorfor skal jeg gjøre det? Hvorfor skal jeg gjøre det? Og så tenker jeg, ok, hvis jeg kan bestemme for
Jeg er en grei person, men jeg liker å gjøre som jeg vil på en del områder. Å vite hva du vil, det defineres som særhet, men i virkeligheten er det frihet. Hvis du går inn i butikk og vet hva du vil, så er det frihet. Hvis du ikke vet hva du vil, så er du ufri. Så det er min at jeg vet hva jeg vil, og for meg er det ikke noe big deal at jeg ikke har den mobilen. Hvis du spør meg, så er det dritlett å få tak i. Eller spør andre, ikke meg. Spør meg andre. Men
Den tilværelsen som jeg lever, som du beskrev litt av, for du vet jo ikke alt, det er jo selvvalgt, og det er jo en luksustilværelse, fordi det er ikke alle som kan skrive bøker, det er ikke alle som kan få betalt for å holde foredrag. Jeg synes det er en luksustilværelse som ikke mange kan leve, men som da, i mitt liv, så er det bevisste valg som ligger bak. Ja, det er interessant, for det er ikke noe sånn at det bare er blitt sånn, men at det er helt tydelig
en tydelig reise der, med tanke på de tingene her. Jeg jobbet mange år som lærer på Helper, og så ble det for ufritt, synes jeg, og så slutta jeg 25. august 2015, jeg sa på minutter. For da ble det for byråkratisk. For byråkratisk, og det var noen ting der som skjedde, for jeg elsket å være lærer, men da var jeg på halvstilling, så lærer ikke jeg fint på videregående, men jeg hadde nok å gjøre som forfatter, og
Og jeg får et kikk ut av det at det går an å undersøke fortiden. Du kan ha en idé, så kan du undersøke fortiden, så kan du skrive en bok og kanskje formidle det gjennom foredrag, podcast eller radio eller TV, hva som helst. Og så liker andre, og så kan du til og med få litt penger for det. Det synes jeg er helt utrolig at det går an.
Det er å få skumme fløten av mye som er i det moderne samfunnet. Nå sitter vi og snakker i en podcast, og det er jo et resultat av teknologi. Så jeg er veldig avhengig av moderne teknologi for å få ut det jeg driver med, men jeg holder mye foredrag rundt i Norge, og da står jeg og snakker på lokaler hvor det sitter mye gamlinger og hører på
prater om norsk kulturhistorie. Er det ikke litt stoisisme rundt dette, at du drar fordeler av ting som også kunne vært motsatt vei, at du har vært avhengig av, at du utnytter teknologien, at den teknologien server deg, mer enn at de fleste tror jeg har nå, at teknologien server deg
Hva var det jeg sa nå? Ja, du utnytter mye mer av teknologiens muligheter til akkurat det du trenger, mens folk flest er vel kanskje mye mer slaver nå av teknologien i form av mobiltelefoner har vi snakket om,
ikke minst datamaskinen, alt det hele digitale livet sitt man har der inne og sånne ting. Jeg bruker teknologien, jeg liker teknologi, det bruker meg. Sånn, det var egentlig det jeg prøvde å si. Du hørte hva han kjørte seg sammen med alkoholen? Jeg har fått mer ut av alkoholen enn alkoholen har fått ut av meg. Han drakk jo viske hver dag og røkte jo sigaret, så
Ja, hans image. Jeg vet ikke, men han gjorde kanskje ikke det, men han hadde det som en image. Men jeg prøver å bruke det beste av det gamle og det beste av det nye, og bruke det som jeg synes for min egen del, i min situasjon akkurat nå, er noe vits eller nyttig med teknologi, og så prøver jeg å ha et sånn coolt forhold til det. Det er egentlig veldig lett for ...
Fordi jeg tidlig, allerede 1982, bodde i USA. Så da bodde jeg i en familie hvor det var veldig mye datamaskiner og det var computers. Jeg er veldig interessert i fenomenet datamaskiner eller fenomenet mobiltelefoner, synes jeg er veldig interessant. Men jeg orker ikke å bruke det ene livet jeg har, jeg har bare ett liv, på å sitte og glo på en liten mobilskjerm. Det orker jeg ikke, men hvis du kan bruke teknologien positivt, så er det veldig mye...
Det er det som jeg mener er paradis. Norge i dag er det beste av det gamle og det beste av det nye. Det er mye enklere å utnytte det i Norge enn i mange andre land. Her har du Nathorn Rettve, skogen, fjellet og havet. En nordmann bor aldri mer enn et kvarter unna skogen, fjellet og havet. Så kan du egentlig få i pose og sekk i Norge om veldig mye. Mange kan få i pose og sekk, men uten at de ofte skjønner det selv. Det er et veldig godt poeng.
Men det er jo ikke bare det, tilbake til at du er forfatter og foredragsholder, det er jo ikke noe for alle, men prinsippene dine er jo egentlig noe å notere seg, og noe som jeg prøvde å si, det er at mobiltelefoner tror jeg veldig mange av oss er
Jeg tror subtilt sett kunne jeg tenkt seg å kvitte seg med, at jeg kunne sett for seg en livsstil uten mobiltelefon, men jeg tror det sitter for langt innen at det er for inkorporert i vårt hverdagsliv. Men det er jo andre prinsipper du har, og så kliver det for eksempel kaffe og vin om du drikker det ikke, eller du aldri lukter det. Alkohol har du drakt litt av, men sluttet med? Jeg har drakt litt på 80-tallet, men jeg likte ikke smaken, jeg likte ikke å være full.
og likte ikke å ha vært full. Så det er med at jeg ikke liker smaken, men det er veldig fint at folk drikker, så det er mange som løser opp med alkohol i kroppen. Og jeg er jo nå stående av og til og ser hvordan en dame blir, bare får en vin i kroppen, så tenker jeg, ok, er det sånn det egentlig er da? Men det er greit, det er
Men det er ikke noe problem, jeg synes det er morsomt at andre drikker, men jeg liker ikke smaken av det. Så det går på det. Det blir dårlig med å ha alkohol i kroppen. Du sa som jeg siste at du blir dårlig i humør av å drikke. Jeg har dårlig humør, nedtrykt, tungsyndig. Det kan gå til at jeg drikker for lite, men jeg er ikke indrukket. Men
Men det orker jeg ikke å bli. Men det er mange som ikke liker alkohol, tror jeg. Jeg møtte jo folk fra Japan, i Australia, som gikk i tårtalkohol fysisk, det ble rød over hele kroppen og begynte å svette og sånn. Det var litt sånn enzymer, det hadde ikke noe fordøyelse, de klarte ikke å fordøye alkoholen og sånn. Er ikke indianer litt sånne også?
Jo, sikkert. Jeg bare tenkte på at forfattere generelt er jo kjent for å drikke jævla mye, men det er jo, bare se på produktiviteten din, det må jo være en viss sammenheng der, både med ditt fysiske nivå og det at du ikke drikker. Du blir jo ikke satt tilbake som en forfatter som drikker seg
full fire-fem ganger i uka gjør. Det har rimelig hårde konsekvenser på sinn og kropp å drikke alkohol. - Ja, noen tåler det bedre enn andre. Det er mange som sikkert sier at de drikker mer enn de gjør og har gjort. Noen forfatter drakk kanskje i perioder hvor de ikke skrev så mye. Mange har likt å ha et image som det, men jeg skriver jo sakprosess, jeg skriver ikke romaner, så jeg har ikke behov for det.
skal vi si... Ja, det er jo en viss forskjell i det også. Det kan jo gi litt stimuli på fiksjonssida. Jeg vet ikke, men jeg kunne gå og skrive romaner, men jeg er ikke interessert i det per i dag. Men jeg liker å gjøre ting som gir meg energi og som gir meg klare tanker og
Hva andre gjør, det driter jeg i, men jeg gjør det som fungerer for meg. Har du bil? Jeg har hatt det, men ikke nå. Du har førkort? Jeg har lappen, men jeg har ikke noe mot bil. Men vi bor på Korsfold, jeg jobber hjemme, jeg bor sammen med jobber på skole, kan gå ned til skolen og
Hvis vi flytta fra Oslo, så ville de kjøpt bil på dagen, for jeg er jo vokst opp i Brummedalen, og jeg lånt bilen til fatteren på skoplanting i går. Det har mye med å gjøre at vi bor i Oslo, og bor du på landsby, så vil de kjøpe bil i morgen, som jeg flytta dit. Bilen er jævlig fin til å...
Men jeg liker også å sykle, sånn som jeg sykler nå 13 kilometer, det synes jeg er fint. Det er noe fint med å sykle. Jeg sykler fra april til november, og det er noe med å gå og sykle hvis man har tid til det, for det er ikke alltid man har tid til det. Men Norge er et fint land å sykle i, og jeg er vokst opp med å gå på ski til skolen, med å gå til skolen og sykle til skolen. Så den der turen om morgenen, til skolen og fra skolen, den er
Det er noe magisk, men jeg bodde i USA et år, og da sto det bildet av meg i avisen, for jeg syklet jo seks kilometer i skolen. Så til og med i regnveien, så sto bildet av meg i avisen, The Crazy Innovation, som syklet. Men det var i 80-årene, nå har det blitt verre, for det er noe med veldig godt med å...
for eksempel om morgenen til jobb, altså synes jeg hvis den har en jobb hvor den kan gå 20 minutter, halvtime, eller gå hjem da, hvor den trenger ikke å løpe, eller være anpustende, eller svette, men bare gå og røre seg, det er veldig behagelig, som en motvekt da til denne sittingen vi driver med mesteparten av dagen. Spesielt hvis du har en jobb da, hvor du faktisk sitter hele dagen og er i en eller annen yrkeskjole,
yrkesmessige årsak, så er det bare det der å gå. Sånn som jeg merket at både på Santa Saun, så var det ingen andre kjappere muligheter å komme seg til jobb enn å gå, fordi bussene bare gikk alle mulige andre veier. Jeg synes det var helt topp å gå og bruke 20 minutter til jobb, og 20 minutter hjem igjen. Ikke at jeg trengte det, jeg var jo såpass fysisk aktiv at jeg trengte ikke den treningen, men for de som ikke trener så veldig mye, like jeg er så aktiv og sitter mellom en sånn stasjonær jobb, så er jo den 40 minutter gangen, den er jo nesten sånn
bruker ordet uvurderlig. Den er jo med en daglig effekt. Det er enormt godt å gå, og å gå er det mest naturlige vi kan gjøre. Når vi går så bruker vi 360 muskler, men det er veldig menneskelig å gå, og hvis du snakker med mennesker som har mistet eventet å gå, så savner de det veldig. I USA er det mange som ikke gidder å gå, og jeg var i
Jeg var i Omaha, Nebraska i 2017, bare hadde business her i påsken, og det
Det var jo like mange som i Oslo, tror jeg, som bodde der. Og der så jeg en sykkel den fjerde dagen. Den første sykkelen så jeg den fjerde dagen. Det var ingen som syklet. Og så gikk jeg tilbake da, enten at jeg kjørte drosj overalt da. For det var ikke noen busser nesten. En dag så gikk jeg tilbake fra sentrum. Jeg bodde på et hotell som lå i Iowa. For jeg bodde på sånn der gambling hotell. For det kostet ingenting. Jeg gamla ikke da, men det var billig å bo der. Fordi da skulle folk spille bort pegasene. Så jeg bodde i Iowa og gikk da inn til Omaha. Det var cirka ti kilometer eller noe sånt der. Ja.
Men så gikk jeg en dag, og så hadde jeg sånne flip-flops, så røk begge to, så jeg ble gående barbent. En tur i flip-flops? Ja, så da begynte folk å gi meg penger, for jeg så ut som en tigger, for da var det en eneste som gikk der. Da var det ingen som syklet, og det er jo sånn helvete på jord, hvor det ikke går noe å leve uten noe. Og jeg snakket med en drosjefører, som kjørte drosje 72 timer i uka, en dame som var fast drosjefører for meg, og jeg ga litt pengedriks og sånn.
Og da var det samfunnet hvor alle kjørte bil, og det er sånn som jeg vil synes er forferdelig, for det er jo ...
Mange steder i USA er det fint å sykle. I Kalifornien har du for eksempel Davis, myen Davis er det fint å sykle, Vancouver i Kanada. Så mange steder, Portland, Eugene, men noen steder i USA er det for meg et helvete hvor de ikke kan sykle. For Oslo er jo en fin sykkelby, og Norge er et fint sykkelland. Det er veldig fint med elsykler for eksempel, som jeg ikke har, men som jeg har plassert til flere elsykler nå, og ble plassert av noen også.
Det er et eksempel på teknologi som er bra for fremtiden og nå til å ha det med elsykler for eksempel. Men det med elsykler, det virker som for meg høres ut som folk som kjører elsykler til jobb, så er det da greit for da slipper du å dusje når de kommer frem. Det er et eller annet med elsykler jeg ikke helt kjøper, for den motstand du får av oppe på bakken og i pedalene er jo litt av den tingen du trenger også å
på en sykkeltur, selv om du kanskje blir litt varmere på ryggen, så er det jo litt sånn, skal vi si, outputen av en elsykkeltur er ikke all that. Nei, men du er 38 år, er det ikke det? Ja. Og de to som jeg så på elsykkel nå, en av dem var 70, tror jeg, eller 75 kanskje, og andre var dame på slutten av 60-tallet, så jeg tror det har litt med alder å gjøre.
De er greie, men jeg tenker det er jo en helt vild demografi på elsykler. Jeg tror ikke det er noe sånn topptungt der. Nei, det er ikke godt, men mange har jo sånne barne... Jeg vet. Ja, de har en kurv foran dem. Så jeg tenker at hvis de som da har elsykler ikke hadde orket å sykle hvis de ikke hadde elsykler, så tenker jeg det er bra. For det er jo sånn at du får et ekstra gir på elsykkelen. Og jeg har testet elsykler, men... Det er jo en veldig greie. Ja, så det er bra at...
Det er bra til sykler, for hvis du har en sånn kontorjobb som jeg egentlig har med å sitte og skrive bøker i et hus, det er et kontorjobb, du må komme seg ut, enten du går eller sykler, skal så litt til for å få velvære i hverdagen, og det blir godt humør og frisk luft, eller luft i hvert fall da.
Så det skal så lite til av vaner for 95% av det vi gjør om dagen har jeg lest, det er vaner eller uvaner. Hvis du da har gode vaner eller uvaner da, hvis det er gode vaner så er det positivt, uvaner så er det negativt. Vi har veldig stor frihet i Norge i dag til å ha de vanene vi vil. Veldig mange nordmenn har god råd. Veldig mange nordmenn kan kjøpe seg for eksempel en elsykkel eller en sykkel fordi det koster forholdsvis lite. Så vi er veldig heldige i Norge i dag. Vi har veldig mye muligheter til å...
leve et liv som både er innsats i form av en jobb og velvære gjennom å være i nattturen og skogen. Det vet jo de fleste om man vet det her. Det jeg tenker på med sykling, vi tenker tilbake til gåing, det er jo en sånn seging at forfattere
en stor del av forfatterskapet, spesielt kanskje fiksjonsforfattere, er jo å gå. De finner både å bli inspirert og få det nødvendige. Jeg merker også at når jeg går tur i skogen, eller dusjer veldig lenge, da dukker det opp ting i hodet mitt som er veldig spesielt. Det er riktig, og de sier at når du går så bruker du et eller annet oppi hjernen som hører i venstre eller av det, så det er veldig bra å gå, det er veldig naturlig for mennesker å gå, og
Jeg merker det selv, jeg går og tenker på mye, de sa jo at når de gikk på ski da, så hadde de så forsvant alle bekymringene,
Det sa vel Bjørn derlig, men så tok det ikke med mogen at de kom tilbake når de var ferdige med å dusje. - Ja, ja. Sånn er det litt med ballsport også, merker jeg. Når du løper ut i banen, så er det bare en ting du greier å tenke på. Det er utrolig eliminerende bekymringer. - Men å gå er veldig bra. Jeg vet at sånn som Nietzsche gikk mye, og mange av filosofene i gamle Hellas, de gikk vel og snakket, eller sto ute og var ute og gå, det er jeg veldig bra for.
Jeg vet at en del forfattere borte i Kalifornien har sånne skrivestruer hvor de sitter kanskje ute, men har tak over hodet, sånn at de sitter ute i frisk luft.
Så det å være ute og gå er veldig bra. Det skal ofte så lite til da, hvis du sitter i et dårlig ventilert hus. Du kan tenke deg at noen sitter og røyker og drikker kaffe, så går du ut og så heller hvis du om morgenen våkner i et rom som har vært herligvis sett lukket. Og har drukket alkohol dagen før. Og så er det nok å åpne vinduet, så plutselig er det livgivende. Så gå er jo den blandingen at du beveger kroppen, og at du da puster i en frisk luft, så
Gåing er undervurdert både som meditativt faktor og kanskje som trim. Mange unge, for jeg definerer meg som ung, du er ung du også, de glemmer at når de blir litt eldre så er det mange som ikke tåler å løpe fordi de rister så mye i skrotten og hofter og knær og sånn for vondt. Da kan det være nok å gå, hvis du blir veldig gammel så er det nok på at du reiser deg fra stolen, så er det trening.
Det er at folk ofte motionerer ulikt gjennom livet, og hvis du skal bli gammel eller tåle å motionere, så er det ofte lurt å tenke litt på det etter hvert. Mange mannfolk som er kanskje i 50-60-40-årene tror at de er 20, og skjønner ikke helt at de må kanskje moderere seg litt selv om det gjelder å utfordre fysikken. Så er det ikke nødvendig alt å
å gjøre kanskje det du gjorde da du var 20 år. For det er jo sånn at gamle menn, jeg intervjuer mye gamlinger, og de sitter og snakker om alt de kunne gjøre før, hvor sterke de var, og damene sitter og prater om hvor pene de var. Så det er litt forskjell. Så det er verre for en mann å ikke kunne gjøre ting, mens damene synes det er verre å ikke være så pen. Så det er veldig fælt for mange menn å bli gamle fordi de klarte så mye mer, og så
Det er naturlig, for blir du gammel nok så klarer du ikke mye, men det tenker han ofte ikke på når han er ung, at det kanskje blir vanskelig etter hvert å klare det og det, men hvis han vet om det så kan han kanskje justere seg og finne en balanse som passer for seg. Ja, det er veldig lurt, og det jeg hørte en podcast om også som tok opp nettopp det der at man må ikke bli eldre og så tenke nettopp med det du sa nå, at dette her får jeg ikke til lenger, tenk på alle de tingene jeg kunne gjøre før jeg kunne spille fotball på det nivået, eller løfte, bygge hus, hva faen da, men det de fokuserte på der var jo
hva må du være sterk på om 15-20 år, når du er 50, hva skal du gjøre når du blir 70 år, det er de nøkkeltingene, jeg må kunne gå i hvert fall, gå tur, det er en stor glede i det, og en fysisk
psykisk gevinst, og ikke minst det her med barnebarn. Hva skal du gjøre? Hvor sterk må du være for å kunne være med dine barnebarn? Jo, du må kunne sitte og kunne reise deg. Du må kunne leke med barna på gulvet. Og så må du trene deretter allerede i sånn 50-årig begynning. Hva er de tingene du må faktisk bli sterk på når du skal bli 70 for å kunne gjøre de tingene og leve et lykkelig liv i stedet for å
pumpe kroppen med marathonløping og bare tære kroppen ned. Som er veldig trendgreien. 45-trykker trener helt ekstremt. Og som egentlig tærer ned kroppen mye mer enn de bygger den opp til de skal bli gamle. Det er mange som gjør det, og det har vært populært i 40 år, men i dag har vi ekstrem varianter av alt.
og løping er bra, selv så løper jeg i skogen, løper i dag tidlig en halvtimmes tid, og løper på stier, men marathon på asfalt, det kan ikke være særlig bra i lengden, men noen tåler faktisk det også, men folk er veldig forskjellige, andre kan løpe et marathon i uka, og får ikke skader, andre løper et marathon og får vondt i beina resten av livet. Men folk er forskjellige, men jeg tror det er viktig å tenke på hvilket utgangspunkt du har, hvis du
folk er forskjellige, men jeg prøver å trene kreften inni kroppen, og det som Trond Olav Bergsyr, en kar jeg kjenner, en skiløper, han er snart 60 år, han sier at du skal drive med bærekraftig trening.
og det er noe som jeg synes er et veldig bra uttrykk, men det er forskjellig for alle. Vær bærekraftig, du trenger ikke å stresse deg, men at du finner din idrett, din nivå, dine idretter, dine aktiviteter, og driver på din måte. Det er ikke noe poeng å løpe fort hvis man ikke vil det, men å finne sitt nivå. Det er sånn i det moderne samfunnet at det moderne mennesket, særlig mannen, har veldig lyst til å måle alt, og det er bra det,
men hvis alt skal måles så må du regne med at du med matematisk sikkerhet blir dårligere med årene og hvis du da begynner å deppe over det så kan du si at ok, jeg er fortsatt i god form relativt sett for at folk når jo toppen av idretter når de er 35 kanskje 30 eller 20 år eller 25 år og så
Så det er også innfinnelse av at den begjeldere, det er noe av livets gang, tror jeg, livets lov, som ofte ikke så mange er klare over når de er unge, men de må merke det, det kan ikke forklares, det må erfares. Det er super interessant, for det her har vi diskutert flere ganger i podcasten tidligere, og det er jo det her med, det er jo egentlig en idéforskning
det her med målbasert trening og evighetsbasert trening. Jeg har gått veldig over på sistnevnte at jeg måler ikke noe av mine treningsøkter eller på en måte innsats opp mot et mål, at jeg skal forbedre meg eller opprettholde jeg. Jeg trener veldig basic på ...
Det som holder meg i gang med nødvendigheter, jeg pumper meg aldri 100%, men jeg tror mye mer på et langt, stort volym og langsiktig trening at det er bedre at jeg gjør litt hver eneste dag enn å hele tiden etterstrebe mål. Som du sier, man blir jo svakere for hver dag som går, aldersmessig. Så på et eller annet tidspunkt kommer de målene til å jobbe mot deg. Hvis du trener for eksempel litt mindre enn det du kunne tålt,
så er det kanskje mye mer i lengden over flere år. Hvis trening er å ha ting i banken, og noen vil bli topputstøvere, da må du drive råvits på kroppen, og det er helt greit. Det er sånn at ilteretten ...
De beste i verden må gjøre det. De har alltid gjort det. De tøyer grenser, men motionister, mange av motionistene, de har jo også den her elite-tankegangen i hodet. Folk er forskjellige, for jeg liker ikke å måle. Jeg går på ski, og så går jeg så lenge jeg orker, og så løper jeg, så bruker jeg ikke noen klokke eller noen pulsmåler, aldri brukt, men
Jeg skjønner at folk vil måle, men for meg er det mer det meditative. Jeg kan løpe den samme runden hver dag, eller fem ganger på rad. Det er forskjellig. Oppe i mitt hus er det forskjellig for det meditative. Det er morsomt å trene, morsomt å ha trent, og morsomt til å se frem og trene. Det er jo sånn det skal være. Det skal være glede med det. Det er jo idrettens ur i det, mener jeg. Hvis du går tilbake til gamle helvete, så var det jo ...
sånn som vi kjenner løping, så begynte de med at de løp en stade 192 meter, det var i årlig 1776 før Kristus var en kokk som vant og fikk et eppel i premie. Og da var det sånn at de greske bystatene hadde sånne gymnas, det var sånne treningssteder hvor de kunne løfte, kanskje løfte, ikke vekte med noen sånne steiner og litt forskjellig, hvor de trente ofte nakne, oljesjen med oliven og så hadde de gymnastikk og sånne treninger, og det er jo utgangspunktet for
Turenbevegelsen som oppstod på 1800-tallet i Tyskland og Sverige, at du skulle få en slags disiplin som var bra, som styrka både legemålssinn. Og så har du da i dag det som kalles crossfit i dag, er det noe som heter det? Det er jo egentlig en blanding av gammel langrenstrening og litt kroppsarbeid som folk har holdt på med alle tider. Så idealet er nok å drive med noe som har variert i løpet av året, og variert i løpet av livet.
Og folk er forskjellige. Noen liker ikke å løpe, jeg liker det. Andre liker ikke å sykle. I dag kan vi drive med nesten alt vi vil i Norge. Så vi er en idrettsnasjon på den måten at mange nordmenn...
driver veldig mye rart. Du var inne på det, jeg tror det aller viktigste er å finne det som gir deg glede, og så du merker at du har en god effekt. Uten det, for meg virker det som om det er et par treningstyper, det er de som skal begynne å trene, de kommer aldri til å begynne å trene,
Og så er det de som nettopp har kommet i gang med trening, der har du gjerne damaen min, som på en måte hun har hele tiden, når hun er inne i treningen, så går det så det suser, kommer i kjempegod form, så skjer det et eller annet sånn type sykdom, masse utfordringer på jobb, en ferie, et eller annet, som gjør at du kommer ut av denne løypa du gjør av form for trening. Og jeg ser ekstremt mange andre mennesker som ikke har den der, jeg har jo fotball, og en veldig sånn
egen drive på det vi snakket om i sted med en evighetsbasert trening at jeg har ikke noen mål så jeg holder meg i gang med mitt system men jeg ser så ofte at folk kommer ut av de faste rutinene sine bare sånn noen sats stengte ned nå under korona er et kjempe eksempel som faller helt ut av den rytmen de har da både for at de er så låste de øvelsene de gjør eller de konseptene de gjør i stedet for å ha bare sånn
jeg skal, i stedet for at jeg skal løfte 100 kilo i benken, så kan du si, jeg skal bli mye sterkere i overkroppen. Hvordan gjør jeg det? Du kan løpe ut i skjeven, ta push-ups, finne dine øvelser og din metodikk på det. Så det er jo det der låsete ting som gjør at jeg også faller ut av ting, og det er noen ganger du faller ut av treningen, så blir det noen
Da er hele poenget borte. Da må du, når hele tiden skal starte og stoppe, det bør være et sånt naturlig gledesaspekt bak det hele. Ja, for meg er det helt naturlig at det er sånn, folk er forskjellige, men jeg vet at en del av de gamle topprystøverne og gamle skiløpere er sånn, de går på ski fordi det er morsomt og de gleder, og i dag løper jeg en halvtime, det er ikke så lenge det, men en halvtime er nok det, og så sykler jeg hit til stad, og så skal jeg sykle hjem etterpå,
Det er mer nok trening i dag og i morgen. Kanskje løper en halvtime, og så tar jeg kanskje noen armreininger og noen hangups og noen dips. Jeg har sånn dipsapparat hjemme, så
Her er det kvarter med styrketrening som gjør at det ... Også torsdagen og fredagen og lørdagen har man til skog. Det gjorde jeg i går, så da har jeg forbrukt kroppen nok. Ja, det høres jo bra nok ut sånn. Men har du noen erfaringlige tanker rundt det her med fasting? Massevis, massevis. Ja, få høre. Nei, jeg vil ikke si alt om det, for det tåler ikke ... Men jeg har jo kommet bort til fasting første gang på 80-tallet.
i lyset av religiøse... Nei, det er mer sånn at jeg er interessert i alt mulig rart. Jeg har fastet en god del både med... Fasting i sånn som...
Sånn som de drev med det som jeg lærte i det gamle Hellas, var det jo lov til å bare drakk vann. Det finnes jo det som kalles tørrfaste, det er at folk ikke drikker i det hele tatt også. Jeg hadde jo en gjest her som heter, han kaller seg på Pimplåsen, og han kjørte jo da, jeg møtte han for aller første gang, var på fotballtrening med en gjeng som spilte. Da var det
Vi spilte fotball i kanskje 30-35 grader i sola. Da var han på tredje eller fjerde dagen med en sånn tørr fasting. Han hadde ikke brukt vann ellers hvis han hadde klinger. Men apropos det med fasting, det vil jeg gjerne at du går så mye dybb du bare vil. For dette her er en podcast som har snakket om fasting i halvparten av episodene så langt i serien. Jeg er jo faktisk nå på en
godt og vel 20-24 timers fasting, tror jeg. Av i alt 40-50, så skal jeg gjøre denne runden her. Vann og kaffe. For at det er mange varianter av fast og
Vi hører om faste i det gamle Hellas, vi hører om faste i det gamle Egypt. Og religioner, ikke minst. Ja, masse faste. Og så er det forskjellige. Hva er faste? Muslimer spiser ikke og drikker ikke mellom soloppgang og solnedgang. Men hvis sola går opp klokka 6, så går den opp klokka 6, så er det 12 timer. Og bor du i Nord-Aragi, så er det tre måneder om sommeren uten sol. Så det er mye rarere varant av det som kalles faste. Og hvis vi går til moderne tid, så...
Vi vet jo da at i USA og i England så oppstod den moderne vegetarbevegelsen med en som heter Russell Trall blant annet, og flere sånne leger som da
promoterte Sylvester Graham, han som drev med Graham-brød, altså helkornbrød. Det var en motvekt. I industrialiseringen i Europa, Tyskland, England og USA på slutten av 1800-tallet, var det mange som fikk tuberkulose, mange som døde av tuberkulose. Det var mye dårlig hygiene, og de fant ut at hvis du vasket deg, hvis du var ute i skogen, hvis du fikk friskluft, så unngikte mange av de sykdommene.
Og da hadde du blant annet en del amerikanske leger som drev med faste. Og de ble kalt sultekunstnere, fordi de gikk jo mange dager og mange uker uten å faste. Og jeg har jo bøker som jeg fikk tak i da jeg bodde i USA. For jeg bodde jo i USA da jeg var 17 år, og det første sjokket mitt var jo da å se hvor mye feite folk det var der. Og jeg bodde i en familie hvor mora var dritfeit, eller hun ble feit da hun trøstespiste, fordi mannen hadde gått fra huset.
Hun ble ganske feit, og så var jeg borte i noen folk som snakket om det, så jeg interesserte meg for fenomenet fasting, for det finnes i de fleste religioner, og det er forskjellige definisjoner, men det som jeg regner deg ordentlig fast er jo bare å drikke vann. Tørrfaste, som det kalles, det er jo noe som for eksempel japanske løpemoken drev, men jeg skrev en bok om løping som ligger der, hvor de skulle ikke drikke
spise eller sove på 10 eller 11 dager, og resultatet var at noen døde. Ikke drikke, ikke spise, ikke sove. Nei, og så skulle vi ikke blunke de siste 24 timene. Det var ganske hardt da. Det er da brutalt. Men i hvert fall, det var en løpende sekt. Men det kom en bok som heter The Fasting Cure, en som heter Upton Sinclair. Han var amerikansk forfatter for
Det ble jo sagt da i slakteriet i Chicago, for det var jo mange som dro til USA, og slakteriet i Chicago, det ble sagt at mafian kastet folk dit, så det ble sagt at lik da som ble drept av mafian endte opp som pølser i slakteriet i Chicago, så ble det en oppstands mot det her, men han skrev boka til Fasting Kul. Også var det en type som het Bernard McFadden, som var med en bevegelse, han hadde et blad som het...
det var et blad som kom ut, han var født i 1870, kom ut i USA, og det fikk innvikling i Sverige, og det fikk innvikling i Norge. I Sverige het det frisk sport, i Norge heter det frisk sport, det kom til Sverige i begynnelsen av 90-tallet, og i Norge på 30-tallet var det en frisk sportbevegelse, en bevegelse som promoterte vegetar, altså ikke kjøtt,
De hadde en del fastemarsjer i USA. Det vil si at de kunne gå to-tre uker uten å spise. Det var leger, en som heter Andersen blant annet. Det var en del norske amerikanere som var inne i bevegelsen her i Chicago med vegetarbevegelsen i begynnelsen av 1900-tallet. Det mest kjente eksempelet som kom til Norge var Notto Fipp, han som gikk mellom Kristiansand og Oslo uten å spise. Så var det marsjer i Trædvården mellom biffen og bananen.
Det var en som het Biffen som spiste biff, og bananen spiste bare bananer og mjølk. Og da var det en som het Røgler som syklet ved siden av bananen og ga han bananer og mjølk. Upasset som mjølk. Eller han, bananen var også kompis av Notto Fipp, som ble kjørt der, jeg var for evig, tror jeg, i Søretestal, nederst der. Han ble kjørt der, og Lars Håby Kristensen har vel brukt hans modell
I en bok han skrev for noen år siden, har jeg intervjuet Per Jorseth, som var født i 1920. Han intervjuet jeg om not-off-hipp, for han gikk jo da mellom København og Oslo, og det var sånne nasjonalt store begivenheter. Og det var det her med faste da. Så tankene om det kom fra USA, norske amerikanere, svenske amerikanere, og så hadde det en som het Are Varland, som var i sentrale bevegelsen i Norge som da
som da hadde den frisksportbevegelsen i Sverige etter Solvikingene. Han hadde foredrag i Norge før krigen, og Krut Hamsun var på frisksportrestauranten som familien Røgler hadde, og drakk guld og saft bak et forheng, for han var flau. Han ville ikke vise at han var opptatt av å spise helt byggegrønsgrøt og drikke guld og saft på 30-tallet. Det synes Hamsun var flaut, for han var jo en jordbukke opptatt av å være gammel og sunn, og han var ganske sunn og frisk på mange måter.
Så det var en bevegelse i Norge, ikke mange, men de promoterte blant annet faste, men mest det at du ikke skulle spise kjøtt, du skulle spise hele korn, du skulle spise ikke hvit sukker, og så skulle du drikke mye mjølk, de var opptatt av det, for det var inspirert av Danmark, der var det en som het Christian Nolfi. Dette henger sammen med
visse kostholdsretninger. Nå snakker jeg om hva som er alternativet, for legene her var jo da motstandere av faste, stort sett, og noen av de legene jeg nevnte i stad, amerikanske, de eksperimenterte med faste, og fant at det lønte seg, men det var ikke flertallet av legene som var tilgjengelige av det. Men faste i et samfunn hvor
mange de med kravsarbeid er jo vanskeligere enn det samfunnet hvor alle sitter og glår på en skjerm. Så de som fasta kunne ofte ikke jobbe. Men det er jo noe som har vært til alle tider, og alle mennesker fast jo, for det engelske uttrykket break fast, altså du bryter fasten av, og man ranns hvis du spiser...
klokka seks om kvelden, og så spiser de klokka åtte neste morgen, så er det 14 timer uten mat. Og mange av de gamle norske kroppsøverdere, de begynte jo å jobbe om morgenen uten å spise, for de visste intuitivt at hvis de jobbet litt først, så kom de i gang med fettforbrenninger, tror jeg. Så de drakte kanskje kaffe da.
Men faste er jo sånn at folk er forskjellige. Noen klarer ikke å gå en dag uten mat, andre kan faste i 14 dager. Som man øppnet Sinclair sa, any fool can fast, but only the wise man can break a fast. For det de gjorde var at noen av de som fastet for eksempel tre uker på 1920-tallet, var at de spiste
30 kilo vannmeloner, på tre dager gikk det opp 10 kilo i vann. Så det var veldig usynt å ikke spise en lang tid, og så skulle du frotse, det er jo ikke bra. Så hvis du går til fastelitteraturen, så ser du at ...
at du skal helst trappe ned før du faster, og så må du bestemme deg, skal du bare drikke vann, eller skal du drikke for eksempel grønnsakssaft? Noen drikker jo bouillon. Det er jo ikke fast egentlig, for grønnsakssaft er jo da egentlig mat. Det gjør det egentlig verdre ved å ikke bare holde etter vann. Det var noe som heter milk cure-out, det har drakt i upasset mjølk, det drak opp i fem eller ti liter mjølk om dagen. Ja.
Men i hvert fall så er faste da, og det ble promotert av noe som heter Naturlig Hygienebevegelsen i USA, hvor en som heter Herbert Shelton, som levde fra 1895-1984, han var sentral i bevegelsen da han ble 89 år, og han skrev bøker om fasting på 20-tallet, The Fasting Curl,
som solgte ganske mye. Det har vært et kult fenomen, et alternativt fenomen, hvor mange som har gjort det ikke har snakket så mye om det. For noen leger mente at det var bra, og andre leger mente og mener fortsatt at det kan føre til ustabilitet, for mange som faster, hvis de bare ikke vann, så blir de veldig uvel. For kroppen begynner å skille ut masse rart.
masse rart, og så sier de at det er ikke forsket på fasting, det er gjort masse forskning på fasting, men det er det at forskere skal ha noe å gjøre av, så de finner på nye konsepter. Men det finnes litteratur om det her som går tilbake til
midten av 1800-tallet og fremover, og mye litteratur er fra 1920-30-årene før krigen. Men gjerne av leger som da i sin samtid har blitt kritisert av andre leger, og som da kanskje har sagt at ja, i 1930-tallet tobakk det er ikke bra, og så røkte halvparten av norske leger, eller 80% av norske leger i 50-årene. Så det henger sammen med kostholdsbevegelser og
Og fasting er jo noe som står mye i Bibelen. Jeg har ikke lest Bibelen, men det gjør visst det. Og det står mye i Koranen, har jeg skjønt. Og det er en måte som Moses, han var ikke 40 dager han fastet her. Men nå vet ikke vi om han jukser eller hva det betyr. Men fast er interessant, men du må faste med den riktige holdningen, og så bør du vite hva du gjør. Og det er mye lettere å faste hvis du er 40 enn hvis du er 20 år. Det er veldig lettere å faste sannsynligvis hvis du
Er slanken hvis du er feit? Ofte så tror jeg at folk som har mye overvekt, de har kanskje godt av å faste, men det er uvant å gå uten mat, så det er veldig avhengig av hva slags kost du har og hvilken innstilling du har på forhånd. Selv har jeg fastet noen ganger og gjør det av og til, men jeg gjør ikke noen omer ut av det. Og vet at det er veldig behagelig, og for syken da, men
Men jeg har masse historier om det som ikke folk vil fortelle her. Hvorfor ikke det? Nei, altså jeg har jo bodd i Kalifornien, og da kom jeg bort, jeg var på en sånn der, jeg bodde i Santa Cruz i 94, og da bodde vi, jeg bodde hos en gammel hippie, Howard Schwab, en sånn type som var fra New Jersey, som var lærer for steineskolen i Santa Cruz, men så hadde han jo
permisjonet til å skrive noen bøker. Han skrev sånne bøker hvor du skulle rime av barnebøker, du skulle rime av stater. Han skulle skrive en bok med rim på hver eneste stat. Via han så kom jeg bort til mye typer som drev med mye rart. Folk som ikke hadde spist på 20 år og sånn. Det var noe som het bridianere. Har du hørt om det? Nei. De påstod at de ikke trengte å spise. Det var en som hadde levd
en som heter Wiley Brooks, han holdt kurs til å leve på luft bare, og sollys, og han var oppe og sevne levende om natta og kjøpte mat og spiste hamburger. Så han var en svindel. Og så trak jeg en kar som ikke hadde spist noe annet enn grønn, han hadde bare spist vetegressaft i 26 år, en ganske liten, tynn, svart kar. Så det er mye svindel der sannsynligvis, men det finnes seriøse bridianere
Yasmuin, tror jeg australisk damer heter, som seriøst, living on light, sier de at de lever på lys, og det er masse indiske fakirer som har sagt det, jeg vet ikke om det stemmer. Det er ikke sånn munker. Jeg vet ikke, det er sannsynligvis mye rart. Men poenget er jo det at hvis du har hang til anoreksi,
så er det ikke bra å faste. Folk er forskjellige. Jeg vet at enkelte har hannet utpå hvis de har en fast. Det er jo folk som har fastet bare på vann i tre måneder og overlevd. Sultestreikere, det har kunnet pågå til over 90 dager, men
Men han er tryllekunsten, illusionisten han David Blaine, han fortalte hos Joe Rogan at han tror jeg kjørte vann fast, han lå i en kiste. Han begravde seg selv i en kiste, og han snakket om 30-40 dager uten mat eller noe, og hadde bare tilgang på vann da, og han begynte å hallucinere og ble jo helt gærne inne der.
Men da var det sånn, og det er jo sånn at hvis du har fastet så ekstremt lenge, det er jo litt sånn som du sa i sted, at det å bryte fasten er jo det vanskeligste. For der skal du jo gjerne gå litt mykt fram da, hvis det kommer an på hvor lenge du har gjort det, men allerede etter tre-fire dager så skal du bryte det med rolig, med frukt, og liksom ting som ikke har påkjenning for magen. Men det er jo, jeg tenker alltid på Band of Brothers, den der krigstv-serien fra 2. verdenskrig, som da befrir en sånn konsentrasjonslær med jøder, og de har vært nesten under sult i.
uker, måneder, hvem vet da. Og da slipper de ut av leiren først, men så finner du ut at de kan ikke slippe, de må sette de inn igjen, for de må mate seg opp sakte, men sikkert, for alle er jo kommet til å spise seg ihjel, hvis de ikke passer på. Så de måtte jo inn i konsentrasjonsleiren igjen, og så mate de opp i flere uker for å få de tilbake til normalen.
Ja, for jeg hadde levd mye på sånn kålsupp og mye sånn dårlig mat også, vet du. Og jeg tror det at det faste er bra, men jeg tenker at hvis du har et kanskje stort problem og sånn, så kanskje det er bedre og du trenger mer å faste lenge.
Men jeg tror at korte faster, det gjort på den riktige måten, tror jeg er fornuftig. Alt tyder på det. Det kan du bare teste. Jeg har testet selv å ha kontroll på det, og da kan jeg si det at det er fordel å ha lest om det, det er fordel å ha tenkt igjennom det, og vite hva man gjør, og så...
Det er jo en kjent sak at hvis du faster, så trenger du gjerne mindre søvn, men veldig mange mennesker som er syke, de sover jo mye. Så mange sover gjennom benediktelsen med borsam, men faste en gang ni dager. Hadde man problemer med tarmen, så faste en gang ni dager, og ble helt frisk. Og lå og sov mesteparten av tiden, for hun fikk noe sånn der, hun fikk gå vondt i hodet, migrerenanfall.
Bestemte hun seg for ni dager da? Nei. Hun hadde ikke noe endestasjon på tiden, så bare etter ni dager, nå holder det. Ja, da følte jeg seg helt pigg. Og lå stort sett på et mørkt rom å slappe av. Jeg vet at mange som faster, det beste når du faster er jo egentlig å slappe av og leve rolig. Kanskje sove eller hvile da. Men noen har ikke mulighet til det, men faste er veldig givende, og veldig bra for veldig mye, men
Det må nesten erfares, det kan ikke forklares. Det er nettopp det. Jeg tenker også at inngangen på det, for deg som hører på nå, jeg snakker om fasting uendelig mange ganger i podcasten her tidligere, og jeg anbefaler alle å prøve det ut, men jeg synes da inngangen bør være at du er nysgjerrig på det,
og at du gjør det for å teste kroppen din, og teste deg selv hvordan det her fungerer, og at du ikke bør gjøre det mer. Først kanskje en 24 timer, så gå opp på 48 timer, så 72, så 96, og så videre. Men jeg vil ikke gjort det av forskningsmessige årsaker, at du tenker sånn, ok, dette her kan gi disse og disse ting, for det er jo ting som man fortsatt finner ut av, det er ikke alt som er, noen ting ser man kanskje visse fordeler med, man vet ikke helt sikkert enda, men jeg synes uansett det er mye mer
nyttig å gå inn med det med nysgjerrighet og det der med å teste kroppen hvordan responderer den på alle de tingene her da på søvn, på humør hvordan er du ikke minst, som jeg synes er sånn menneskemessig viktig, er jo det der savnemat, kjenne på sultfølelsen, den psykiske, hvor ofte har du gjort det i livet, kjenne på reell sult da, og at du får sterk luktesans du blir oppmerksom på omgivelsene på en helt ny måte, alle de tingene der er sånn
Jeg blir ydmyk, og hvis du ser hva det kreves for å skaffe mat, for eksempel hvis du spiser et brød, så skal det så som våren. Det skal tromles, det gjør bonde i våren, så vokser det i sommeren, så blir det høst av høsten, og så blir det gjort om til korn, og så blir det mjøl. Ja.
eller en gulerott eller et dyr som blir slaktet det er en veldig stor syklus og hvis den er takknemlig og vet hva som skjer da så blir du ofte ydmykt av fasting og
Du skjønner verdsette mat på en annen måte. Og det er bra i moderne samfunn hvor mennesker da bare kjøper ting som de tror kommer fra butikken, men det kommer egentlig fra havet, eller fra skogen, eller fra fjellet, eller fra bonden, eller fra drivhuset, eller hvor som helst, hvor det dyrkes. Så fasting er veldig bevissthetsskapende, mer mentalt enn det en skulle tro. Men alle sånne varianter har jo ekstreme...
og da er det jo de som kritiserer fasting, er jo de som aldri har fastet stort sett. Så da kan du si at, ja, da kan de dra frem et ekstremt eksempel, og så kan de si at det er sånn og sånn, men det er greit det. Så for min del så er det best å,
som du sier, at folk tenker selv, og det er veldig mye logikk i å faste, altså det er veldig logisk egentlig. Hvis du tenker etter, unger ofte, de vil ikke ha, syke unger vil ofte ikke ha mat, de ligger gjerne i senga, og nei, jeg orker ikke spise, ja spis, si mora spis, nå sier bestemora, så vil kroppen egentlig bare slappe av, og så blir det en raskere fisk hvis den da ikke får mat, hvis den da bare får vann for eksempel. Men
Vi må hoppe til alle tusen og hundre tusenvis av år med menneskeheten før år null. Hvor lenge vi har gått og gått og gått uten mat mellom de lange periodene uten måltider. Det er jo bare...
Det er helt logisk at vi må ha gått veldig lange perioder uten å spise noe som helst i påventa å få ned et bytte, eller at den og den årstiden skal komme, og så videre. Ja, det er helt sikkert det. Akkurat som dyr, så ...
mennesker har levd som dyr, og hvis jeg hadde vært jordbruk her i 10 000 år, i Norge kanskje i 4 000 år, jeg vet ikke, så hadde det vært en del av kulturen, av livsstilen og livsmønster, og da gå ut og jakte eller fiske, og så finne mat, og det med å lagre korn, det er jo bra at det finnes, men nå har vi jo en sikkerhet i mat på alle måter, som gjør at vi kan spise døgnet rundt
omtrent hvis vi vil. Det er jo mye fordeler med det, men det er jo noen ulemper sannsynligvis fysiologiske hvor vi overdriver og får fedme og får for mye
atomet drivstoff i kroppen som belaster og ødelegger systemet. Og for lite bevegelser i kombinasjon. Ja, det er jo professor Birgit Svihus som var innom her og sa at vi spiser like mye som vi gjorde før, men vi har ingen som beveger seg lenger, så det er jo ikke rart vi blir feite. Jeg tror faktisk vi spiser litt mindre hvis du tenker at sammenlignet med noen kroppsarbeider, tømmerøgre og sånn som har spist mye, men de var nok mer faktisk opptatt av å få kalorier som ga...
ga fysisk krefter da. Ja, brødskiva var jo da helt innertid. Ja, eller grøt for eksempel. Også noe som ga krefter i å jobbe, for hvis du ikke hadde krefter så klarte du ikke å overleve, og i dag så trenger den egentlig ikke noen særlig krefter, så mange spiser mer for å døve smerten for å være menneske. Eller du spiser mye så du sovner om kvelden. Så vi er jo i en veldig fin situasjon i verden i dag, hvor vi har så mye valg, men samtidig så er mange mennesker forvirret, fordi vi har forlatt veldig mye av de naturlige instinktene, og
Da gjelder det å prøve å peile seg og finne ut sin måte å leve på i den velferdssamfunnet vi har, hvor det er for mye av alt. Derfor er det lett å innta for mye av alt, men du kan praktisere en slags fornuftig måtehold gjennom å blant annet finne din mengde av både trening og mat. Hvis du ikke har faste for...
For noen folk er jo helt motstander av å faste, de vil ikke faste uansett. Men så andre synes det er helt naturlig å prøve. Det meste jeg hører da, det er jo at jeg blir så jævla sulten. Altså når klokka begynner å bli 11, 12 og 1, så må jeg ha mat, eller så dreper jeg folk. Jeg var jo egentlig på samme stien selv, helt til jeg prøvde det ut da. Og det er jo nettopp det at når du spiser frokost, så blir du gjerne sulten i 10, 11, 12 dager, for da vil kroppen ha mer sukker da.
Mens når du prøver til å faste det greiene, så er det sånn at du merker at den sultfølelsen forsvinner sakte, men sikkert. Ja, for kroppen mobiliserer jo fett som energi, og da får du et mer stabilt blodsukker, for fett er det ikke ubegjennsamt, men veldig mye av i kroppen. Mens det her glukogen er det mindre av, så det bruker opp, går fort opp og fort ned, og det er noe som er urmenneskelig, det å mobilisere fett. Vi må regne med at mange jeger og sånn som har hatt det, så de hadde ikke tilgang på
på alt det vi har i dag, så de måtte jeg tror det er veldig naturlig for mennesker og veldig fysiologisk bra på mange måter særlig er det sånn i dag og det er mange som glemmer at hvis du har et inneliv hvor du sitter mye inne
så er da et tungt kosthold, det er faktisk mer skadelig eller mindre ønskelig også da, enn hvis du er mye ute og beveger deg mye, så tåler du bedre sannsynligvis et tungt kosthold. Samtidig som hvis du er mer ute, så får du et mer naturlig appetitt og naturlige cravings da, altså du higer etter ting som kroppen trenger mer, enn hvis du da sitter inne og lever helt utenfor alle rytmer, så ...
I aircondition og elektrisk betydelig hus, så får vi, du fucker opp med å kødde med naturlige instinkter som vi har egentlig, de fleste av oss sannsynligvis fortsatt. Ja.
Og huden vår også sikkert, og fettlag og alt de tingene der også. Ved å være så mye inndørs. Ta det kontoret her da. Det er et ganske dårlig kontor. Nå er det en time med skrudd av luftventilasjon, så det kommer til å bli ganske dårlig luft her når vi skal være ferdighet på. Så det er bare sånn, det merker du bare på hud, ånde, alt sånn type. Det blir tørrere i huden, og det blir sliten i hudet da.
Ja, det er det moderne kontorlandskapet. Det er kontor her, men det er ikke noe landskap. Men det er jo sånn at bøkene mine kommer ut på gyllene nå.
Jeg kan ikke sitte der og jobbe, for jeg blir helt ødelagt. Det er veldig ordentlig å være der og prate med folk, men jeg kan ikke sitte i et kontorlåskap og jobbe. Jeg må sitte hjemme, hvor det passer temperert. Vi har ikke noe airconditioning i huset. Det passer kjølig og god luft. Jeg lufter jo og fyrer med V, så jeg har en kombinasjon av pass og varme, pass og kjølig. Det gjør at hjernen min fungerer mye bedre enn hvis jeg satt nede i forlaget midt i svart Oslo. Så det er helt bevisst at jeg sitter hjemme og jobber mentalt, for da må jeg ha...
luft og atmosfære som passer til den jobben jeg gjør. Hva med andre ting, dogmer og prinsipper har du i livet når det kommer til jeg synes det er veldig gøy å snakke om, men det er et par ting som også har gått i den podcasten her, som alle de tingene her har jeg sluttet med, som solkrem, solbriller, fuktighetskrem og sjampo.
Jeg har jo egentlig ikke noen prinsipper og dogmer, jeg bruker vel egentlig ikke ordet om ting, men... For da blir det bevisst valg. Ja, men shampo sluttet jeg med i 1990, for det var jo noe jeg testet, for jeg begynte å bruke shampo da jeg var 15 år. Og så i 1990 var jeg 25 år, så tenkte jeg at nå har jeg brukt shampo i 10 år. Og så vasket jeg meg ikke ofte med shampo, men så tenkte jeg at jeg skulle teste, og så gikk jeg da...
14 dager uten sjampo og fant ut at det fungerte bra, så jeg har ikke brukt sjampo på 30 år, men da har jeg stort sett hatt kort hår, men jeg bruker jo vann da. Så jeg vasker jo hår med vann veldig ofte, jeg er mye ute i regnveier og har ofte kort hår, nå har jeg litt lengre hår, men jeg bruker ikke sjampo om det. Jeg ser ikke noe poeng med det, jeg er ikke aktiv motstand mot sjampo, men
Jeg tenkte at sjampoen kom til Norge etter krigen, var det ikke det? Og så begynte de å bruke det, for amerikaner brukte det. Men folk har brukt noe å vaske håret sitt med. Jeg tror jenter som har langt hår, eller gutter som har langt hår, de har mer behov for sjampo enn meg.
Jeg synes ikke jeg har behov for det, men jeg lever bra uten å bruke sjampo. Jeg er ikke aktivt motstander. Jeg skal få en kjemiker på besøk her om et par dager. Han var jo i Abelstårn og snakket om det her. Da var spørsmålet, finnes sjampo? Hva er sjampo? Har det noe effekt i forhold til tope? Han tok alle bestanddelene fra hverandre i sjampo, så var det...
mer eller mindre bare såpe. Det eneste som skilte seg litt ut var at first price såpe hadde veldig mye mer innlagt fett i seg. Han så ikke at det var noe i sjampo som var forskjell fra andre typer såpe. Men effekten av det er jo, jeg vet ikke, det er jo åpenbart en effekt når du har vasket håret med sjampo, om det fjerner fett fra håret og det blir tørt og så videre. Men er det nødvendig å bruke det? Det er jeg veldig usikker på. Det er et produkt som kom til Norge, så vidt jeg vet, etter krigen, kanskje før krigen også, men
Men etter krigen så tror jeg det er det stort som er vanligst å bruke såpe i håret. Og såpe er noe som folk lager de selv, altså fra gammelt. Såpekoko var et køddeord med at folk som, ja du er såpekoko da, kokte såpe. Det var en lavstatusyrke. Noen luffer drev faktisk med det, kokte såpe. Så de solgte såpe da. Det var andre ting jeg skulle spørre om. Det var solbriller.
Det har jeg ikke brukt på 30 år, det er jo cirka. Jeg testet storbyen litt på 80-tallet, men jeg er jo ikke så mye på Høyfjellet i Jotneheimen og sånn, så jeg trenger ikke bruke bilder. Jeg har jo aldri brukt vanlige bilder. Jeg er 55 år og trenger ikke lese bilder. Og ser bra nok og skriver en god del tid om dagen. Jeg liker å se, hvis jeg er ute, så liker jeg å se
Det er mye at jeg ikke synes jeg har behov for. Ja, samme for meg. Solbryllene har alltid vært der, og det vi snakket om i forrige episode, det er jo litt så for å se kul ut. Når du er ung, så er det en x-faktor med solbryller som kommer med der. Jeg tror ikke det er så mange effekter rundt det, men det med solkremen da, bruker du det? Jeg bruker, når jeg plantet skog, og i juni så brukte jeg litt solkremen på nesetippen. Et par dager, for det var nesten 30 grader, men
Men det var det jeg gjorde da, og jeg blir jo brun hvis jeg ser bilder av en sydenkatalog. Så jeg har lett for å få farge i ansiktet og bli brun, så jeg har et par brødre som lett blir brent, så jeg trenger ikke å bruke det på kroppen, bortsett fra når jeg jobber ute da. Det er kun fordi jeg jobber ute, for når du jobber i skogen så jobber du på et åpent høyestfelt, og hvis jeg er ute vanlig så beskytter jeg meg naturlig av sola for å
Jeg er jo fornuftig i sola. Sola er veldig bra, men sola kan også gjøre at du blir brent. Men det her er arbeidssituasjon, og jeg kunne brukt en kaps. Det liker jeg ikke å bruke, så jeg liker å ikke ha lue. Jeg kan ha pannebånd, men ikke kaps. Det liker jeg ikke å bruke. Så jeg brukte litt på nesa noen dager i juni, og
Det jeg misliker med solkremer, det jeg misliker lukter, jeg synes det lukter helt jævlig, og jeg misliker følelsen å ha det på kroppen. Så det er noe med at jeg misliker alle kremer
Jeg bruker en type krem, og det er barberkrem. Jeg bruker enten såpe eller barberkrem. Barberskom? Nei, jeg fylte 55 forrige onsdag. Og i dag tok jeg skjegget med barberskom som jeg fikk av dama etter en sånn der uavkjøp og sånn der sjappe. Du kan sikkert spise det og drikke det oppe i havregrynen. Så da bruker jeg såpe i ansiktet. Og hvis jeg har vissemet etterpå på sykkelen, så må jeg kanskje vaske hendene med såpe med
Men jeg har jo finnet ut at du blir ren med å vaske deg med vann, for jeg dusjer jo minst hver dag. Så jeg er jo renslig, men... Du dusjer hver dag altså? Ja, jeg gjør det. Jeg har dusj på Korsvoll og Strømavgjord også. Så det er fint. Men jeg liker å dusje varmt, men jeg vet at om vinteren, hvis du dusjer lenge varmt, så fryser det lettere. Jeg elsker å dusje varmt, men jeg liker å dusje kaldt. Så jeg
Så jeg avslutter ofte med en liten kald dusj. Det skal jeg akkurat spørre. Ja, jeg liker det. Men jeg er sånn som liker å gå på ski ganske tynnkledd i kaldt vei. Og så kommer jeg inn og dusjer litt varmt. Jeg vet at hvis du dusjer lenge varmt, så fryser det lettere. Men jeg gjør egentlig ikke det. Men jeg liker å avslutte med kaldt. Så skitur i nok så lite klær. Og så går jeg inn og... Vi har bastu i miljøen da. Åh.
Vi stav bastu mye om vinteren. Så fra koronaen gjorde at alle foredragene mine ble avlyst fra 11. mars, så ble alle foredrag avlyst. Jeg hadde ett foredrag i juni, eller to i juni, så ble alt avlyst frem til juni. Da tok vi bastu hver kveld. I stedet for at jeg dro rundt i Norge og holdt foredrag, så tok vi bastu med VH'en. Det trenger ikke være så varmt, men da kaster vi på vann, så ligger vi og slapper av. Vi har en leiebord, og så var vi to-tre-fire stykker i bastu hver dag, så jeg tok bastu
Ikke så varmt, men liker å være i bastu. Det er noe som jeg synes er godt og behagelig. Mer som en avslappning. Det høres ut som du foretrekker, eller liker veldig godt sånne ekstreme påkjenninger, sånn kortvarig ekstreme sjokk til kroppen, sånn ekstrem kulle, sånn i form av kald dusjing. Nei! Jeg synes ikke det er kaldt, jeg synes ikke det er kaldt.
- Og dusjer ikke alltid? - Nei, jeg synes ikke det er ekstremt. Jeg synes ikke det er kaldt, for jeg bare justerer det sånn at det passer. - Ok, du kjøker ikke full guffe på? - Nei, det er ikke sånn kjølpining. Og når jeg går på ski, så er det mer at jeg liker å ikke ha så mye klær på kroppen, men jeg går ikke og fryser. Jeg liker ikke å fryse, men hvis du går på ski, så er det sånn at du... Nå bor jeg på Korsfold, og der er det ganske flatt ut hvis jeg går hjemmefra.
Og da får jeg ikke så mye nedover på slutten. Det er mer at jeg liker den bevegeligheten i det, ikke å ha på seg for mye klær. Så det er noe med at når du har et visst tempo, så trenger du ikke ha så mye klær. Sånn som jeg jobbet i går, så jobbet jeg bare i sånn tynn super. Og det var...
To kundrader, det er godt å bevege seg da. Jeg fryser ikke, men jeg tror at hvis du beveger deg, så holder du varmen mye lettere. Ja, klart. Jeg tenkte på en oppfordring som du kan teste ut. Du dusjer veldig lenge i varmt, det liker jeg også veldig godt. Kjenne at kroppen varmer seg opp, og tenke kreative tanker. Men jeg avslutter, og det har jeg gjort i snart to år nå. Det er et og et halvt år.
Jeg avslutter alle dusjer konsekvent med ett minutt hvor jeg teller til 60 på full guffe på kaldt. Det kalde vannet varierer veldig på sommeren, så er ikke det så kaldt. Men på arbeidsplassen ved NRK, der er det jo nedi, jeg vet ikke hvor det vannet der kom fra, men det er så inn i helvete kaldt. Det kjenner du, det pisker på kalde.
på kroppen samtidig med dusjen. Men da er du gjerne kokvarm, gjerne etter sauna da, så blir du ettersvettet ofte. Men den kalde dusjen her er effektiv, den vekker deg, og den tar vekk den svetten som du får etter den varme dusjen. Det er litt sånn som med fasting også. Jeg blir i hvert fall veldig immun mot kulla
i dusjen når du står på makskull. Ja, jeg er helt enig. Hvis du tar bastu for eksempel, som jeg gjør ofte vinteren, en eller to eller tre eller fire dager i uka som jeg har gjort, så holder det å varme seg i kroppen. Hvis du går på ski i tillegg, hvis det er skiføre, så er skigåring en veldig fin måte å holde varmen om vinteren på. Hvis du fryser vinteren, ofte fordi du sover for lite, sover for dårlig, beveger seg for lite og dusjer mye varmt, som mange gjør. Mye sover du?
Jeg teller jo ikke det, men jeg legger meg når jeg er trøtt, og så våkner jeg når jeg er våken. Så i går, på søndag, så pratet jeg skau. Og da var jo fatteren i Brummen da, da la vi oss kvart på ni. Altså i hvert fall trommet da. Han har rommet ved siden av meg, vi la oss kvart på ni, og
Jeg lå og leste et kvarter, så sovnet jeg, og så våkna jeg klokka fire. Så da sover jeg sju timer. Og i går så la jeg meg vel nærmere, det var nok halv tolv, jeg besøkte en kamerat, og så våkna jeg klokka seks, så jeg vil tro at jeg sover seks timer, kanskje seks-sju timer, men jeg bruker aldri klokke, så jeg bruker aldri vekkklokke. Så jeg kan våkne når jeg vil, men...
Jeg sovner veldig brått og våkner ofte veldig utfylt. Sovner og våkner brått. Jeg skulle gjerne gjort det samme selv. Jeg har også hørt, han nevnte et sted her som drev å tørre fast deg. Er det ikke det etter når du ikke drikker? Jo, det kalles det. Han har jo aldri på
vekkelokka, han legger seg når han er trøtt, og så står han opp når han er naturlig. Men det er jo når du har barn og denne kjernetiden og det dritet der, så må du jo da, jeg har alltid vekkelokka på 6 sharp, så da begynner jeg der. Men jeg har jo levd med jobb jeg som har begynt ganske tidlig. Du kjørte ikke vekkelokka da? Nei, for jeg våkner uansett, men jeg bor jo sammen med en dame som
som er veldig bekymret for å få sove seg, som trenger mye mer sjøvn enn meg. Men jeg våkner stort sett seks rundt her, så jeg ville justert meg da, i voksen alder så ville jeg justert meg, har jeg justert meg da, har jeg sånne jobber, så bare
sørge for at jeg får den rytmen inn. Og det har vært en sønn i huset der også. Men det er klart at når du er som meg nå, fri forfatter, så kan du gjøre sånn, men jeg har jo da ikke noen vanlig fast jobb, men våkner, altså kan våkne fire-fem da. Du har rutine da rundt skrivearbeid her ennå med. Ja, det, men altså jeg kan våkne dritidlig selv om jeg ikke trenger det. Ja.
Og det synes jeg er fint, for da i stedet for å si at det er negativt, så synes jeg det er fint, for da tenker jeg, å nå kan jeg være våken nå. Ja, det er jo nylig tid, det er morgenen. Ja, altså det er da jeg skriver bøker. Og i går så lå jeg og skrev, for da jeg skulle levere en artikkel til et juleefte som Gyllen hadde skrivet ut, og da skrev jeg en artikkel. Så jeg skriver ofte om morgenen før jeg dro i skogen da, og et par timer. For jeg har gjort ganske mye på to timer. Men det med søvn er ...
Det er noe som du kan vende deg til, også er det i mitt tilfelle nok litt arvelig belastet, for fatteren var sånn at han våkna tidlig, og mutteren likte å sove lenge. Så jeg har en bror som liker å sove lenge, og en som da er som meg, så jeg tror nok at folk er forskjellige der, og fordi jeg ikke drikker kaffe, så tror jeg at jeg sover bedre, så tror jeg at jeg trenger mindre søvn, i betydning av at jeg har
den søvn jeg får av mer kvalitet da, så tror jeg ikke at jeg forstyrrer søvn så mye, så jeg merker at hvis jeg bruker meg selv i løpet av en dag, i betydning av at jeg enten jobber mentalt da, og jobber fysisk, eller trener, eller gjør noe sånn at jeg blir sigen da, sigen om kvelden, så sover jeg mye bedre, for det er ikke alltid at jeg sover bra, men jeg bruker ørepropper da,
Og så har jeg veldig mørkt på rommet. Så jeg mener søvn er ekstremt viktig, og noen kan sove med lyset på, mens andre er søvnvare, så jeg er søvnvar, og da har jeg tatt konsekvensen av det, jeg gjør det som jeg må gjøre for å sove godt. Og i og med at jeg har vært mye på reise, så har jeg vært mye i andre tidszoner, og erfart av det å være døgnvillig for eksempel, det er jo fryktelig. Mens folk er forskjellige, så de må finne sine, eller bør finne sine sovevaner,
Og hvis jeg er i Nord-Norge om sommeren, så synes jeg det er ille, for jeg liker at det er mørkt om kvelden. Så jeg sover bedre nå enn for eksempel om sommeren. For jeg liker at det er mørkt. Det synes jeg er dritfint nå, å plante skog og være ute i sola hele dagen, og så gå inn og
legge seg klokka ni synes jeg er helt suverent. Ja, jeg er enig i det. Når du har unger da, når de er i seng sånn åtte, da har du jo de to-tre timene. Jeg skjønner. Det er jo realiteten i denne livsfasen på en måte. Jeg vet at det kommer jo et liv etter det også, så det er jo mye spennende det. For noen liker å legge seg med unger da.
Ja, det er jo fryktelig tidlig da. Da får du ikke noe liv da. Det spørs når unga legger seg. Jeg skjønner hva han mener. Jeg er helt enig, men du kan si at hvis vi ikke hadde strøm, noe vi heldigvis har, så ville kanskje mange lagt seg tidlig og sove mer og sove bedre, for da vil vi ikke forstyrre alt. Men vi lever jo i et samfunn med strøm, så vi vil forholde oss til det, men
I hvert fall så er det sånn at når du jobber ute hele dagen, så kommer den sigenheten og trangen til søvn kommer automatisk om kvelden. I motsetning til da hvis den ofte sitter inne, så blir den oppspilt om kvelden. For lyst til å gjøre noe, så er det den som driver ute. Men hvis du jobber mentalt og er ute i tillegg som en del av trening eller restitusjon, fritid, så kan det komme ...
Fordi å sove dårlig er det mange som gjør. Men hvis du tenker på natturen, og unger som stort sett sover godt, så er det forferdelig at voksne folk ikke skal sove godt. For det er jo så godt å sove godt. Og våkne utfylt. Det burde være prien i moderne liv. Det er viktigere enn mat faktisk, for hvis du sover dårlig, så har jeg lest. Hvis du går uten søvn, har jeg lest at etter 10-12 dager så prøver de fleste å ta livet sitt. Og hvis du sover dårlig, så...
har jeg lest, så bruker kroppen mottagelig for å fordøy mat. Så du blir mindre mottagelig for å fordøy mat, og det er veldig mye neuroser som oppstår, tror jeg, på grunn av for lite og for dårlig søvn. Men folk er forskjellige. Noen sover lite og er opplagt, andre sover mye og er ikke opplagt. Ja,
- Jeg har jo lyst til å kaste meg over prosjektet om noen år når livet blir litt mer fritt, at vi prøver å tøyse litt med søvnrytmen. Jeg liker egentlig ikke ideen av det, for jeg har veldig god søvnrytme. Mange ganger jeg legger meg, så sover jeg kjempegodt.
Men jeg har et eller annet arbeidstest inni meg som bare kan jeg utnytte døgnet enda bedre for å legge inn en siesta. To søvn, eller kan jeg sove fire ganger i løpet av døgn? Det er masse forskjellige søvnmønstre, jeg vet ikke om du har kjent med de, men det virker jo helt galskap, men det er jo rundt omkring på ...
I verden er det masse bevegelser og kulturer som sover i helt merkelige sovemønster. Jeg vet, og jeg kjenner en som prøvde å kutte ut søvn helt. Han kollapset jo. Det var jo ikke en spanjol som ikke sov på 40 år. Det er noen som har noen sykdommer som gjør at de nesten ikke trenger å sove i det hele tatt. Jeg tror det at hvis målet er å gjøre mer, så tror jeg det at
Søvn er viktig, og djupsøvn er veldig bra. Så jeg tror det at mennesker, jeg er old school der, litt konservativ, og tror det at hvis du skal ha optimal søvn, så tror jeg det er viktig.
før midnatt da, at du får noen timer der, og at du sover så lenge som det er naturlig i stille omgivelser og mørke omgivelser, og hvor du unngår for eksempel da å bruke elektroniske dingser siste timen. Og det er noe som kommer de siste årene, at du har mobiltelefoner, datamaskiner og TV da,
de siste en-to generasjonene, og hvis du drar til en hytte, så kan du merke at uten strøm, så merker du at søvn kommer ofte sigende, men naturlig, og det er mye som er roligere, og da kommer søvn også mer rolig ofte, eller naturlig da. Men jeg har ikke noen søvnproblemer, men jeg kjenner mange som har det. Men jeg merker at hvis jeg bruker meg selv, som sagt, mentalt og fysisk,
passe mengde. Hvis jeg bruker meg selv for mye, for intenst mentalt, for eksempel med å skrive ferdig en bok, så kan det gå utover søvnen. I betydning av at jeg da
kanskje ikke få sove da som i fjor så gjorde jeg ferdig boka og jobbet 21 timer i strekk men da satt jeg og rolig jobbet da så jobbet jeg 18 timer neste dag og gjorde det 5 dager men 18 timer, 10 timer i strekk da har du noen spisepauser innen der du strekker litt på beina da satt jeg og jobbet en dag jeg spiste litt men det var ikke mye jeg spiste men jeg jobbet en dag den tirsdag jobbet jeg 21 timer og så var det 18 timer 18 timer og
Men hvordan kvaliteten på arbeidet da? Poenget til dette er å gjøre ferdig en bok, og da er det ikke... Jeg snakker om å jobbe ekstremt rolig. Så jeg satt og leste korrektur, jeg satt og kikket og flikket på en tekst. Og det er sånn jobbing hvor du må være konsentrert, men jeg lå delvis på sofaen. Det var ikke noe stress altså. Det er sånn du må gjøre, også hvis du ser mål da, for å fullføre en bok er motsatt av å gå ut skiren og løpe et løp,
Dess nærmere mål du kommer, dess saktere må du jobbe. Så dess nærmere mål du kommer, jeg sier igjen, dess fortere må du gå, egentlig bør du gå, men med en bok så må du jobbe rolig, og jobbe sånn som egentlig ikke jeg liker å gjøre, men som jeg måtte gjøre da, og som må til av og til. Det gjorde at jeg måtte holde på lenge for å bli ferdig, og det gjorde jeg, men...
Men hvis det ikke er stress, så er det egentlig veldig behagelig, for da fullfører du et verk som du jobber med, og da synes jeg det var moro. Og så får du ekstra endorfiner av det. Det med søvnkomponenting, er det ikke sånn bønner, eller en sånn
Før i tiden, det kan det være. Var det ikke en periode at bønder har stått opp midt på natta og spist litt og pratet litt sammen og kanskje ligget sammen og gått og lagt seg inn? Ja, bønder har gjort mye rart. Hvis du går til gamle slotteskikker, så var det mange som stod klokka to-tre om natta og slo grase mens det...
var bløtt da, passebløtt så sov de kanskje, de hadde sånn duggul da på hendemarken hvor de sov fra 11 til 12 eller 12 til 2 og jeg vet at vi kjenner noen bønder bort i England de står opp på natta og forer kua de har sånn foringsdyr da så det er mange bønder som har stått opp tidlig jeg vet ikke om jeg har hørt om det som du sa men det å stå opp og slå for eksempel grase tidlig i morgen var det skikkelig for det heter seg det at det var bedre å slå da hvis det var bløtt og så så så
Og så mange har jo jobbet veldig tidlig. Altså 4 og 5 og sånn, det er mange som har begynt veldig tidlig i sommeren i Norge hvor det er lyst da. Hvor du kan egentlig drite litt i syklusen, for det er så lyst hele døgnet.
Så arbeidslivet i Norge om sommeren på gal og bondeliv var ofte ekstremt, fordi vi jobbet så mye i perioder om sommeren, og så skaffet de mat til resten av året, korn, mølkeprodukter og sånn, og så slappet de mer av vinteren og sov mer av vinteren, så sov de sannsynligvis mer av vinteren og gikk mer i hi, i duale,
Og så jobbet de mye for å få til alt det de trengte, så de hadde innarbe mer om vinteren. Håndverk for eksempel, noen drev i skogen, noen fisket. Så de hadde en årssyklus der hvor de fulgte året, høgde ved om våren, og så var det våren, og så var det slott, og så var det forskjellige fisker og sånn der. Så de hadde en rytme da, han, hundskjøn, ungdom, eldre folk, hvor livet gikk i en årssyklus sammen,
Da var det jo sånn at noe krevde at du sto opp tidlig for å mjølke kua, for eksempel. Andre krevde at du ikke trengte å stå opp så tidlig. Tømmerøger og vinter, for eksempel, de begynte jo gjerne når det ble lyst, og sluttet før det ble mørkt. Så lyset var veldig faktor for hva de gjorde. De la seg gjerne tidlig hvis de...
det fulgte sykluser som vi ikke gjør i dag på grunn av at vi ikke hadde elektrisk lys. Tenkte jeg det, altså de som bosatte seg aller først i Nord-Norge, når de kom opp forbi Polar-sirkeren og bare sånn, faen, tenkte jeg liksom bare sånn, det er mørkt her tre måneder i år, og det er bare lys tre måneder i år, altså det er jo
Du merker jo ikke den overgangen der fra Noreuropa til Sør-Norge, men når du kommer forbi Polarsikkerheden opp der, så er det jo noe helt annet. Det er ikke sikkert de bodde på samme plass hele året. Så mange av de folkene har vel sannsynligvis beveget seg og kanskje vært et sted å jakte og fiske noen måneder. Så har de dratt kanskje sørover eller innover i landet. Men jeg tror da, og mange av de her urfolkene oppi der, de
De levde sikkert nesten som dyr om vinteren, hvor de hadde lagret på en hel mat, og så spiste de, og så gjorde de ikke så mye, og så gikk de kanskje litt ut i løpet av dagen, men de hadde
De hadde ikke noe skole, de hadde ikke noe arbeidsliv, de hadde ikke noe av de rutiner vi har i dag. De hadde veldig enkle bygninger ofte. Så jeg tror det at de hele så på verden der som et veldig rikt matkammer hvor det var fisk og masse sjømat. Finnmark ble jo kalt en saltaåkern. De finske kvenene som kom fra Finland, gikk på ski 60-70 mil fra Finland, hadde da
en ryggsekk og noe brennvin og noe tørt kjøtt, så gikk de fra gal til gal opp i villmarka der, og så kom de til en salteåker som var da i Finnmark. For det var krydder av mat, vet du, fisk. Folk som bodde langs kysten, de sultet jo aldri. De fikk jo alltid fisk. Så det var rikt Nord-Norge, men det lyse er jo spesielt da. Men de hadde sikkert...
Hvis du kunne spise mett og hadde mørkt, så ville du heller gjøre det enn å ikke spise det mett og ha det litt lysere. Så det var nok fordeler med det, men jeg har tenkt på hvordan det er å leve oppi der. Det er hardt nok i dag, men når du er klar til å bo oppi der, de hadde skinnfeller, det var et hardt liv altså.
- Ja, jeg synes jo det er hardt bare å dra på ferie til Nord-Norge. - Ja, i dag ja. - Og så kører du med, altså hvis det bare er litt grann bølger på hurtigruta ute søren der, så er jeg helt ute å kjøre. Det kommer jo virkelig byggeutene fram her. - Men det her er mennesker som har helt andre referanser om enn vi har i dag. De har jo vokst opp, ta Birkebeineren i 1206 da, som gikk på ski mellom Gudbrandsdalen og Østerhavn, det var 140 Birkebeinere.
Så hadde vi med han Håkon Haakonsson, som var kongshjemmene, som var født i 1204, han var et par år gammel, og Inga fra Varteg som var mora, og faren Håkon Haakonsson var jo forgiftet. Håkon Sverreson, som døde 1. januar 1204, var forgiftet
av svigemora. Men de gutta som var birkebeiner, det var jo birkebeinerne, de hadde Bjørk på beinene, der er navnet Birkebeiner, og Baglere som var kirkepartiet, Sverre hadde talt Roma imot, og de skulle gå til Nidaros på ski, eller på beina. Så du kan tenke deg at de gutta der aldri...
De som gikk da, det var Harlingen altså. Det var Peter Nordtug gang 140 i hvert fall. Og de visste ikke om noe annet, og de hadde sikkert ikke noe. Døden var sikkert å komme til Valhalla, rett og slett. Så de hadde sannsynligvis ikke den frykten vi har for mye. Å fryse, det var sannsynligvis...
har det med helt andre referanser enn oss. Sannsynlig så mye sånn edsvoning, hva heter det, å sverge i ed og ære, og på andre sider så hviler det også mye respekt og kanskje belønninger. Ja, og det er ikke sikkert at de så på det livet som det ultimate, det er kanskje det neste som var egentlig, her var kanskje bare forespillet til et evig liv i en eller annen sånn evig krigsmark, kanskje, jeg vet ikke hva de tenkte, men
Men det var harde typer etter vår tid, og de har vel finnet skjeletter i Oslo, tror jeg, jeg har lest av damer fra ...
fra den tiden der, hvor de har skjeletter som mannlig kroppsbygger i dag. Så det å være vanlig menneske i Norge for tusen år siden, det krevde veldig mye av deg. Vi vet at de satt jo ofte ut svake unger. Indianer og tokuljer, eller jeg vet at seriørfolk har tatt livet av, eller satt ut svake unger. De luka ut ofte, så det var nok en hard utstilling.
brutal verden etter våre definisjoner, og der fikk du da de tøffeste overlevde, og sånn hadde det alltid vært. Ja.
Og sånn måtte det sikkert være, for de levde i en annen verden enn oss, hvor vi kan forlenge livet med 20-30 år og ikke trenger å slite når vi blir gamle. Det er fint, mens da kanskje bodde du på en gal i 1850, så måtte du jobbe til du ikke klarte mer, og så lå du på et kammer som hadde vondt i kroppen, og så strøkte du med tre år etterpå. Kanskje av kreft, men ingen visste at du hadde kreft, og at det var ikke noen lege som var å sjekke av det. Men evolutionsmessig så må jo det der ha vært litt som du sier, at de tøffeste som...
med de beste genene og beste materiale og beste, skal vi si, stå på viljen, er jo de som har ført generasjonene videre. Jeg tror det også, kan vi si at Norge, med det klima vi har her, også Norge, så har du Jæren, så har du Finnmark, og så har du Østland og Vestland og Sørlandet, så det er klart at en som bodde oppe i Finnmark måtte være tøffere enn en som bodde
i Oslo by, så det var mye tøffe typer, i betydningen at de måtte være tøffe for å overleve da, på naturs vilkår. Og det her har jo preget mennesketypene, tror jeg, mer enn det vi skjønner i dag, for hvis du bare går en uke i fjellet, eller gjør noe annet i noen uker, så merker du hvordan du ofte ser forskjellig på ting da. Åja, nordmenn er i syden i tre uker, og så får de sol på kroppen, og så blir de plutselig latinere,
mens var det fisker i tre uker eller tre måneder, så plutselig gikk det å banne av sverta og ble en tøffing, for det måtte da bli det for å overleve. Naturen har preget oss mer enn vi vet, og den gjør fortsatt det, men ikke så mye da, i og med at arbeidslivet har flyttet seg mye inndørs, så er det ikke så preget av naturen. Men det henger i allikevel, for nordmenn er på en måte naturfolk.
fortsatt uten at de tror det så er vi det mener jeg altså på mange måter ja vi er nok det og så er det jo litt det med alle de her vikingferdene og unge gutter som bryker beina og sånt det kan jo speiles litt til militær også at unge menn det er jo noe med unge menn som
som tiltrekkes mot det her med krig, være soldat, og det er litt sånn som 2. verdenskrig, eller jeg tror 1. verdenskrig, jeg hørte en veldig bra beretning derfra, hvor unge engelskmenn så det på som et sånt visst eventyr, altså det er enkle gutter som lever et veldig kjære liv, kanskje på bondegård, og så kommer det plutselig ut at du får være med i verdenspolitikken, altså en stor verdenshendelse, får være med ut og krige, det er et eventyr, og alle sånne her dagbøker og beretninger, spesielt 1. verdenskrig som jeg hørte en podcast om, er liksom,
overdriven optimisme fra unge soldater som gleder seg til å gå inn i det her. Det er liksom ingen tegn til at kommende traumer eller alt det her som man får etter selvfølgelig å ha vært i krig, men det er jo en jevn sånn optimisme og eventyrlyst hos unge menn når de skal spesielt ut i krig, som sånn som har vært gjennom alle århundre med vikingtiden og så videre. Ja, det er romantisk syn på det, og det synes jo da at unge menn har jo for mye testosteron og for lite vett.
Så det har jo overtrevnet mye testosteron, for det skal jo tydeligvis mannen ha en viss periode av livet. Og testosteron, det er jo krigshisserhormonet, og de liker å slåss. Og hvis de hadde hatt...
Hvis de for eksempel hadde fått fem unger da, fra de var 19 til de var 24, så er jeg ikke sikker at de orket å gå kriget. Men hvis de da er single og har masse testosteron, og ikke har tenkt så mye, altså hjernen er kanskje ikke utrykket heller. Også Første verdenskrig er et godt eksempel på at det sier seg at det var den siste virkelig romantiske krigen Hitler, han ville jo ikke dra hjem fra skyttegraven, for han ville være i skyttegraven i jul da, for han skulle ikke hjem i ferdig jul, han skulle være i skyttegraven, for det var romantisk. Så det var en sånn krig hvor...
hvor mange hadde det synet, særlig engelskmenn da kanskje, hvor det har blitt poda, men jeg tror nok det at, og det har kanskje vært en sånn taktikk fra generalenes side da, hvor de bruker mannfolkene som unge menn som kanonfødder, for damer vil jo ikke godt på det der, vet du, kvinnfolk er jo for lure til å, de er ikke så dumme som unge mannfolk, de er
De skjønner at det der er delvis bare tull. Ikke bare tull, men de vil ikke offre seg selv ofte, for de skal jo føre livet videre. Men fortsatt hører vi jo det at unge menn liker å slåss. Det er jo helt naturlig. Det er noe som sannsynligvis ligger i mennesker og i dyr å slåss.
Jeg vet ikke om damene har behov for å slåss, men de kniver kanskje på andre måter. Men det er jo noen land, sånn som Israel, har hatt kvinnelige to år med verneplikt, tre år for menn og to år for damer.
Men jeg har aldri hatt noen krigsromantikk, for jeg skjønte at å slåss og krige, det ville jeg ikke være med på. Jeg kan gjerne slåss med brødrene mine og sånn, men det gjorde jeg på jobbveksten. Så når jeg ble voksen, så skjønte jeg at det for andre å gjøre. Jeg var sivilarbeider, jeg er militærnekter. Tilleggende av militæret, ja, men vi hadde mulighet til å velge, og da valgte jeg å jobbe på Skimuseet i Holmkollen. Så jeg slapp å være i militæret. Jeg hadde sannsynligvis vært i kakebubo hele tiden, for jeg ville nektet å måtte ordre. Ja, det er litt sånn autoritære ting.
ting også, det er jo men jeg ser tilbake på det, jeg var heller ikke noen fysen på militæret, men jeg kom ikke ut av det, jeg fikk merkt å gå til presten og begynne å grine og sånt, sånn som et par kompisene gjorde
Så jeg ble jo der et år med helt greit opplegg liksom. Men jeg ser tilbake på nå, så er den der litt nedbrytningen av spesielt et sånt myk oppvekst som jeg tror min generasjon, og i hvert fall senere generasjoner har, så har det ekstremt godt å komme til militæret hvor du faktisk får
Du får ikke styre med deg selv lenger. Du må innrette deg og bli en del av systemet, som er ekstremt sunt. Det er bra, jeg er helt enig. Men i Norge har vi hatt sånn at menn har vært en del av det, men ikke kvinner. Men det er ikke så nødvendig for damer å bli en del av et system. For det første vil det ofte blitt ... De har lettere sannsynlig for å føie seg til systemet, så de har ikke så stor behov for det.
Og så er det mer modne mentalt enn mange gutter her i den alderen. Jeg tipper at mange norske menn har hatt godt av å være militære. Det kunne sikkert jeg hatt også, men jeg hadde ikke noe interesse av det. Jeg jobbet i 16 måneder på Skimuseet. Så jeg jobbet jo gratis for Norge. Bodde oppe i Holmkollen 11. april 1980. Ja, du skal ikke trenge å forsvare det. Nei, nei, nei. Jeg gjør ikke det, men jeg synes jeg hadde det veldig fint å kunne jobbe i...
for nasjonal, eller patriotisme på en måte. Jeg vet ikke hva du tenker, nå har vi snart banket gjennom to og en halv time her allerede, og det er masse ting vi ikke har pratet om. Det meste, vi har ikke pratet om noen ting. Hva er det vi egentlig har pratet om? Det er masse bøk, det med løping, det må vi snakke om, men det er jo en egen murstein her, en
en verdenshistorie om løping. Kanskje vi skulle gjort en egen podcast på senere tidspunkt, hvor vi går kanskje med spesifikte verks, for da er vi såpass langt ute her at... Jeg har masse jeg kan si om løping, så det passer jo bra. Løping er det mye å si om, og som ikke står i boka, og som kan føys til det som står der. Ja, ja. Kanskje i stedet for at vi gyver løs på det nå, så kanskje vi skal ha det til gode, da. Så...
Det er jo også å lure på, hva er det norske som vi snakket om på telefon, som du var mest interessert i å snakke om for tida og kanskje ikke nå tida, hva er typisk norsk nyere kulturhistorie, om vi er på vei bort fra det tradisjonelle norske med dagens samfunn og så videre, jeg vet ikke om det er noe vi også skulle satt en annen gang, eller om det er noe... Det er veldig mye å si om det, jeg kan sikkert snakke... Det er enormt mye å si om det, hvis en begynner å...
La oss si det begynner i slutten av 1700-tallet, for eksempel, så går oppover, så er det mye jeg kan si om det som ...
Det er ikke noe problem å fylle en podcast med det hvis du vil det. Vi kan jo, vi må lage en liten cliffhanger på det nå da. Så vi kan gå og dypdykke litt neste gang da. Hva tenkte du? Bare noe sånn generelt, hva du tenker litt rundt det. Norske? Ja. Ja, så det norske, hvis du går til Asien,
1770 var det nye norske gutter som studerte i København. Norge var under Danmark da, frem til 1814, og så startet det, det var ikke det norske selskapet det het, og det var en sånn forening av unge menn som satt på kaféer i det pandeflate Køben og lengte av tilbake til Norge. Gerhard Sjøning, pressesøn fra Nord-Norge, som ble Norges første historiker, som da sikkert lengte av hjem, for at vi kan tenke oss å bo i Køben,
med det livet som var i kjøben sammenlignet med det norske fjollandskapet og fjellandskapet så var det sikkert helt forferdelig å bo der for de var preget av naturen de også, som de var kanskje sønner eller datter av en eller annen press som hadde utvandret fra Tyskland eller Danmark og bostad seg i Norge som en embedsmann
og fram med 1814 da Henrik Vergeland og Pia Munch historikeren som da på 1800-tallet skrev åttebinden av den norske folks historie og da kommer det fram til 1397 var det ikke det? og så døden, han ble vel 53 år 1810-1863 så da har du konstruksjonen av Norge da på 1800-tallet med litteratur og eventyr Asbjørnsen og Moe
Vi var jo i Sverige fram til 1905, og nasjonalromantikken bølger av skulpet over Europa på 1800-tallet med Brødingrim i Tyskland og herder som var med at hver nasjon hadde en slags røst. Det var noe som kunne oppdages i folkedyp gjennom eventyrlig sangen, så
så gikk de eventyrsammlene rundt i Norge og samlet det og ga ut bøker om askeladen og sånn som egentlig het askefisen, for det var ikke bra nok å hete askefisen, så da het askeladen. Og norske folkeventyr solgte vel, tror jeg, 1200 eksemplarer på 18 år, og halvparten av de som kjøpte det bodde i Danmark, så det solgte jo ikke en dritt av, men det har blitt mye senere. Og så var det skolen, bort fra omgangsskole til fastskole, altså mer...
skolebygd da, ikke på gala. Det hadde vi jo å si, for pensumet der var jo veldig viktig for å pode norskheten inn, og forestillingen med Norge inn i ungene. Så det er noe som kommer da på 1800-tallet, og som forsterkes da med Nansen, Grønland, si i 1888 og 1905, og Kong Håkon da, første norske kongen som er en dansk prins som heter Karl, som tar navn av Håkon 7. Så er det Kong Olav. Det er mye som skjer da på 1800- og 1900-tallet også.
Definisjonen var det norske, det er kanskje skiløping, så tar de innlandskulturen, som er Telemark med Sondre Nordheim, etter hvert blir han et symbol. Så er det ikke så hisse på kystkultur med roing og seilskuter, som var veldig viktig for Norge, det var verdens fjerde største sjøfartstasjon etter
England, USA og Italia, men relativt sett den desidert største med mest tonasje relativt sett i forhold til befolkningen i hele verden, var Norge. Vi er jo en kystnasjon, mye mer enn kanskje mange har tenkt på i den nasjonale konstruksjonen. Når folk skulle konstruere Norge på 1800-tallet, så tok de mer den såkalt inlandske kultur, for den var mer uberørt av det fremmede.
Når du sier innlandet, tenker du på vikinn og oppover? Nei, jeg tenker på Telemark. I folkeminnevitenskap er det noe som heter reliktområde. Reliktområde er et område hvor veldig gamle kulturlementer, eller det de tror er gamle kulturlementer, har overlevd. For eksempel i Setestad snakket de sånn som de gjorde i vikintida, kanskje, jeg vet ikke, men det var veldig sånn u...
som var veldig upåvirket av det danske. Mens i Kristiania så snakket de jo rent dansk nesten. Så har du for eksempel Nord-Gubranstaden som har et sånt relikt om Robne med Jo Jende for eksempel, en type der.
Det området hvor gamle har blitt tatt vare på, det var det folkeminnegranskerne og de nasjonale konstruktørene tok fattig for å lage det typisk norske. Men det typisk norske kunne gjerne vært en roer, men roer finnes jo i alle land. Men det finnes ikke skiløp i alle land. Seilskuter, for eksempel, fantes det i alle land. Så det var en del av...
en del av den der måten å lage forestilling om Norge på, som er et veldig langt og smalt land delvis. Hvis du snur Norge på huet, så er det langt nedi Italia, er det ikke det? Og det er helt latt i langt egentlig. Men vi er det samme folket, og det er nok en idé som jeg tror er ganske ny, da tenker jeg de siste 200 år. Og der har da sånne forfattere vært det viktig, og skolen, og senere media, radioen som kom på 20-tallet,
aviser, ukeblad, tidsskrifter, og så TV-en da fra 1960 med daglig sending i nesten, i alle fall i august 1960 så ble TV-en åpnet.
Det er de siste 60 årene, så media er viktig her. Det er en lang uttrykking eller innvirkning hvor det norske har blitt definert, og så har hver sin definisjon, og så er det litt forandring, og så er det lettere å se forandringer senere enn i nåtid. Det er ikke noe enkelt svar på det her. Når du setter i gang, Tor, så er det en mittraljøs. Det er
Det her hører kan bli en mektig podd neste gang. Kanskje. Jeg tenker på flere ganger underveis i samtalen, det var jo sånn, er det et litt sånn
Det kommer vi til å snakke om i neste episode, men er det en sånn lite eller stort mindreverdighetskompleks hos nordmenn som går gjennom historien helt fra, ja, igjen da, tilbake til vikingtida, hvor jeg mener at nordlendingen, jeg har lest at nordlendingen var liksom så litt ned på de her høvdingene nede i viken, Erling Schalksson på jern og sånt, de var veldig sånn
influert av romerne og Sydeuropa og tok mye fra de med tanke på klær og skikker mens nordlendingen som de kjørte sin egen greie
og at det gjennom hele historien er sånn mindre veldig kompleks. Du snakket om denne sted som begynte å snakke fransk, for det var for fint for å snakke norsk og sånne ting. Er det noe gjennomgående der, kanskje helt opp til vår tid? Jeg tror det, og det er på flere nivåer. Det ene er, som du sier, landstille mot hverandre,
Det er vanlig at bygder har vært fiender, nabobygder har knivet, de har slåss, og så senere kom idretten, så idretten overtok forslossing og sånn. Norge har ikke vært noen herrefolk, du hadde jo litt herretenjenser på 11-12-tallet, vikingtida, som var norsk storhetstid, HK noe som kong fra 1217 til 1263, norskevel var på det største, så døde han 16. og 17. desember 1263 på Brydene.
Og så har vi da Danmark da 1397-1814, hvor da det kom dansker til Norge, det kom tysker til Norge, og alt som lukta dansk og tysk, det var liksom fint. Og det fikk de nordmenn til å tro på da. Og så var det samtidig en del storbønder, odelsbønder, som var bygdekonger, småkonger rundt i bygdene,
som også kanskje hadde litt sånn, ikke komplekser, men de mente at det utenlandske var fint. Jeg skrev en bok som kommer til dag faktisk, om en urmaker og en optikker i Brummendalen. Og der ser vi at klokker, det var noe som kom fra utlandet, det var rik folk som hadde klokker, både på gala, hvor de hadde klokker som viste tida, og så hadde de klokker som de hadde i private eier inne i huset, som de ikke hadde holdt i hånda, eller armhåndsula, eller unnskyld, klokker som de hadde i lomma, vestlomma.
Så det er klart det er et slags miniveiskompleks, og for kanskje dansker og svensker, og kanskje etter hvert engelskmenn og amerikanere, det er et ord som kanskje er litt feil. Det er mer at nordmenn har hatt en sånn ofte lattelig fascinasjon for det som kommer utafra. Hvis det for eksempel het, en del av de norske MS-mennene kunne for eksempel hete «Müller» da.
Det er jo møller. Og smitt er sme, skjønner du? Og sveidrup er da en rydding, altså akkurat som sveen, som er en bråte. Mye av det utlandske er egentlig like simpelt og hverdagslig, men nordmenn har trudd da, fordi for eksempel da han der Preussen synger om du skal få en dag i morgen, eller den sangen
Jørgen Hattemaker, hvor han synger om Gyldenløves dag. Alle har søskemann på Jøvik. Så synger Preussen om Gyldenløves dag. Gyldenløve da, jeg synes det er veldig fint. Løve da, det er bare sånn danske tullnavn. Gyldendal, forlaget mitt, som er et veldig fint forlag. Men Brummendal og Gyldendal, det er jo det samme.
Og det at nordmenn da tenkte at det er utenlandsk og fint, for eksempel
det er jo sånn nederlandsk navn, Rufond da. Så jeg vet ikke om det henger igjen enda, men det har i hvert fall vært en tendens til det, og så kommer de en del av de utlendingene her da, danske sånne smarte forretningsforeninger, tyske smarte forretningsforeninger, for så ser de det her blåede nordmennene som går rundt i busseruller, eller ikke busseruller, men sånne bunader og sånn, og så skjønner de at her er det masse råvarer som kanskje de kan eksportere til England eller Nederland, og selge tømmer til Amsterdam og sånn.
Og så er det masse penger å tjene da. Men så sitter det også en god del storbønder rundt i landet som er småkonger. Så det er en sånn blanding av, som jeg sa, av en del utenlandske embesmenn som klarer å ta seg til rette, og en del norske småkonger som er veldig opptatt av sitt, de norske småkongene, men også interessert i å peile seg mot det utenlandske for å kanskje være først i bygda som har kaffe da. Og jeg vet at jeg skrev en bok om Brummendalen, da vet jeg at en storgal skulle da ha konfirmasjon, det var vel i 1878-årene,
så bestilte de vannmelon for 135-140 år siden. Og de hadde sitroner da, en sånn punch på dem med sitroner. Og det er bare tull, men det var fordi det var dyrt da. Og den store bonden i bygda, han drev jo, Tori Bjerket, han levde fra 1815 til 1887. Han hadde over 20 galer og etterpå seg over en halv million kroner i 1887. Han hadde jo da
Båter som gikk til England eksporterte flask og hadde alt det beste og fikk franske møbler eller utlandske møbler. Stilmessig var han helt på topp med det utlandske, fordi han var rik og hadde det fasjonabelt utlandet.
Han var ikke noe snobb, men han hadde det dyre, og da var han en vanlig norsk gutt. Det ble sagt at han ikke kunne lese engang, men han higa etter en stil som kom kanskje fra et helt annet miljø enn det han hadde vokst opp i. Så det er noe som ...
Det fortsatt går i Norge, men du har et eller annet verdenskrig. Før var det amerikaniseringen av Norge, hvor Norge tar opp mye av det dårlige fra USA. Men dette gjelder mange land også, det er ikke bare Norge. Det er veldig vanlig i Europa. Franskmennene kjemper imot, de stritter imot, mens mindre land som Norge, Sverige og Danmark, vi er mer lett for å ta opp. For det er mange typer kulturimperialisme.
Podcaster er jo også kulturimplemisme, det er jo inspirert av, sa du, Joe Rogan, ikke amerikanere. Det er jo fortid da, dessverre. Podcast er jo en amerikansk, det kommer vel ut av iPod. At man hadde intervjuer, eller bare verbal innslag på en iPod, så var det jo podcast, det var ikke radiosending. Det er ikke gammelt. Podcast, nei. Det er jo et veldig nytt ord. Det er en ganske absurd greie også. For politikere,
Podcast er jo en oppfinnelse som er såpass begrenset. Du kan maks ha en 150 megabyte fil og sånne ting. Det er masse ting som henger igjen fra oppfinnelsen iPod og podcast som henger igjen i hele formatet som nå, 10-12 år etterpå, har tatt fullstendig av det.
og jeg mener jo at ting går tilbake til det enkle hele tiden du ser det som iPad er jo egentlig et brett du kan skrive på det er jo enklere enn en datamaskin og podcasten er det enkleste for meg dette her er nesten som å sitte rundt et leirbord bare at vi har en rekk knapp og alle får lov til å være med og høre på hva vi snakker om når de vil når de vil ikke sant og dette her er jo på en måte dette er jo det mest primitive du kan produsere i form av
Dette er helt uredigert. Det er ikke det jeg sitter og hører på nå etter to timer og 45 minutter. Det hadde ikke jeg gjort.
Gikk du på meg selv da? Gikk du på meg selv? Nei. Jeg hører faktisk ikke på så mye podcast heller når jeg driver med det her, så det blir veldig lite podcast-lytting, men jeg prøver. Jeg tar det som jeg synes er bra, for det er veldig mye interessant. Ja, YouTube bruker for å snakke mer. Det er enormt mye interessant hvis man klarer å velge fra YouTube, så
Jeg hører på at amerikansk og engelsk er enormt mye interessant hvis man klarer å bruke det. Det er mye å lære. Det er fint. Det er synd at livet skal ta slutt. Pappa sa at man ikke venter på døden, men han blir jo eldre og mer nysgjerrig på hva som skjer etterpå. Vi får ikke vite hva som skjer etterpå. Jeg har aldri tenkt den tanken der. Det er kanskje bra når jeg er 38 år. Men hva er det som skjer videre? Du får ikke ta en del av
til den videre reisen da. Etter Vestløs sa filosofen, etter dødene skjer det ingenting, derfor er det ingenting å bekymre seg over. Det er et fantastisk punkt. Men du, tusen takk for praten da, vi har jo tydeligvis ørt en god timer til gode her, og kverne.
Hvis du vil det, så er det greit. Jeg er med som bare det. Jeg har fått en bunke med bøker på pulten her også. Jeg skulle prøve å bla gjennom det som taterne og den her på loffen før praten her, men du skriver jo bøker kjappere enn jeg greier å lese. Tenk om jeg kan sikke litt på noen avsnitt her og der, så får du kanskje noe ut av det. Ja, det er kanskje bedre å komme seg gjennom litt av det. Tusen takk for praten. Selv takk. Lykke til med nye boka. Takk.
Yes!