PISA: Fire Av Ti Norske Gutter Kan Ikke Lese Ole Brumm Lenger | Wolfgang Wee Uncut #808 - Ola Buxrud
Ola Buxrud gjest Wolfgang Wee for å dykke ned i PISA-resultatene for 2025, som viser rekordlav leseforståelse blant norske 15-åringer, spesielt gutter. De diskuterer mulige årsaker som skjermer, hjemmelesing, seksårsreformen, manglende disiplin, klasseromsstørrelse, nivådeling, lærermakt og AI i skolen.
00:00
Ola diskuterer de nedslående PISA-resultatene for norsk skole, som viser en dramatisk tilbakegang i elevenes prestasjoner.
06:50
Ingen har et klart svar på hvorfor mange sliter med leseforståelse, og lesing er en kompleks ferdighet med ulike nivåer.
15:59
Podcasten diskuterer utfordringer i skolesystemet, særinteresser hos lærerorganisasjoner og behovet for en mer helhetlig politisk tilnærming.
22:22
Fødselsraten i Norge synker, noe som krever tilpasninger innen skole, helse og infrastruktur, men lærernes engasjement forblir en positiv kraft.
25:31
Diskusjonen handler om forskjellen mellom pensum og kompetansemål i skolen, og hvordan lærere tolker og bruker disse.
Transkript
Nemnt i episoden
Ola Buxrud
Gjest, lektor i jus og historie i Oslo, ekspert på skole og utdanning.
Wolfgang Wee
Podkastvert, stiller spørsmål og deler egne erfaringer med lesing for barn.
PISA
Internasjonal OECD-test; norske resultater har falt kraftig siden 2015.
OECD
Organisasjonen bak PISA; Norge ligger nå under snittet.
Udir
Utdanningsdirektoratet; kilde til tallene Ola leser fra.
Ole Brumm
Bok brukt som eksempel på tekst fire av ti gutter ikke kan lese lenger.
Harry Potter
Bokserie Ola leste for barna sine; diskuteres som lettlest.
Ringenes Herre
Ola synes boken er kjedelig; sammenlignes med Harry Potter.
Hobbiten
Bok Wolfgang leste for barna, med noe vanskelig språk.
Game of Thrones
Nevnt i samtale om bøker vs. TV-serie.
Odysseen
Film Wolfgang anbefaler Ola å ta klassen sin på.
Peter Jackson
Regissør bak Ringenes Herre og Hobbit-filmene.
Ole Borten Moe
Politiker; sitert om at løsningen ikke er mer penger til skolen.
Kristin Clemet
Tidligere utdanningsminister; sto bak kunnskapsløftet 2006.
Kunnskapsløftet 2006
Reform som innførte vagere kompetansemål i stedet for pensum.
Torbjørn Røe Isaksen
Nevnt kritisk for paragraf 9A som flyttet makt fra lærer til elev.
Lars Gjerde
Forfatter av boken 'Skoleanarkiet' om rettigheter i skolen.
Bjørn Vatne
Forfatter nevnt for et innlegg om lesing i hjemmet.
Skoleanarkiet
Bok om statsvitenskapelig bakgrunn for maktforskyvning i skolen.
FRP
Nevnt i hypotetisk eksempel om partipolitisk pensumstyring.
SV
Nevnt i samme hypotetiske eksempel.
MDG
Nevnt humoristisk om pensum i mat og helse.
Bærum
Wolfgang sin oppvekst; diskuteres om skoler og nivådeling.
Oslo
Ola jobber her; karakbasert opptak gir nivådelte skoler.
Kina
Nevnt om overskudd av menn og hypergami.
Truman Show
Nevnt som tankeeksperiment om intelligens og lesing.
Mad Men
Nevnt om hvordan selge inn mindre populær politikk.
Folio
Sponsor av podkasten.
Norge
Landet hvis skoleresultater og fødselstall diskuteres kritisk.
Deltakarar
host
Wolfgang Wee
guest
Ola Buxrud
Sponsorar
Folio
Poeng
Om lag en tredjedel av norske 15-åringer presterer på de laveste mestringsnivåene i PISA.
Sitert fra Udir/regjeringens egne sider om PISA 2025.
Det nytter ikke å ta inn elever under nivå 2 på videregående, fordi de ikke skjønner hva som skjer der.
Kontroversielt og dramatisk utsagn om konsekvensene av svak leseforståelse.
Lesing er ikke binært – det er en lang skala fra barnet som aldri har sett en bokstav til just professoren.
Gjentagende hovedpoeng om misforståelsen av leseferdighet.
Lærerorganisasjonene har en jobb: å få bedre vilkår for lærerne. De har ikke som jobb at skolen skal bli bra.
Kontroversielt poeng om særinteresser i skolesektoren.
Både at vi bruker mye penger per elev og at den enkelte skolen har dårlig budsjett kan være sant samtidig – det er strukturen som er dårlig.
Nuansert poeng om skolestruktur og små skoler.
For å få ro, orden og disiplin i skolen må en politiker ta fra noen en rettighet – og det er ingen som tør.
Om hvorfor åpenbare problemer i skolen ikke løses politisk.
Skjerm i skolen er noe av det som øker forskjellene mest: de flinke får et ekstra verktøy, de svake faller ut i underholdning.
Sentral påstand om digitalisering og ulikhet.
I stedet for å ødelegge én klasse, flytter vi problem-eleven rundt og ødelegger 12 klasser og 240 elever.
Om å fordele utfordrende elever på mange skoler.
Vi har nivådelt skoler allerede – karakterbasert opptak i Oslo betyr at skolene er delt etter snitt fra start.
Mot politikeres frykt for nivådeling.
Det aller verste ved seksårsreformen er at seksåringer hører hjemme i barnehagen, og veldig mye av de verste statistikkene tror jeg henger sammen med den.
Kontroversielt om skolestart ved seks år.
Problemet med å oppdage AI-fusk er at av 50 besvarelser oppdager du kanskje to.
Om umuligheten av å regulere KI-bruk ved vurdering.
Jeg har jobbet 18 år som lærer og har aldri møtt en elev jeg ikke har likt.
Positiv avslutning om lærerrollen.
Påstandar
PISA er en stor internasjonal test som har blitt gjennomført siden år 2000 og arrangeres av OECD.
Bakgrunnsfakta lest fra Udirs nettsider.
90 land deltar i PISA i 2025.
Angitt i transkriptet.
PISA måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.
Fakta om testens innhold.
Omtrent 6500 norske elever ved 281 skoler deltok i PISA 2025.
Angitt i transkriptet.
Norske elever har betydelig tilbakegang i lesing og matematikk sammenlignet med PISA 2022, og Norge ligger nå under OECD-gjennomsnittet i alle tre fagområder.
Hovedfunn fra PISA 2025.
Fra 2015 til 2025 økte andelen norske elever som presterer under nivå 2 fra 19 til 29 % i naturfag, fra 15 til 34 % i lesing og fra 17 til 38 % i matematikk.
Tall sitert fra Udir.
Nivå 2 er definert som nedre grense for hva elever bør kunne for å være godt nok forberedt for videre utdanning og arbeidsliv.
Definisjon brukt i PISA.
Fire av ti norske gutter på 15 år leser på et så lavt nivå at de ikke kommer videre.
Gjestens tolkning av PISA-resultatene.
PISA-sjokket kom første gang rundt 2000-2001, og Kunnskapsreformen kom i 2006 med Kristin Clemet som utdanningsminister.
Historisk bakgrunn om norsk skolepolitikk.
Kunnskapsreformen 2006 erstattet i stor grad faste pensumlister med kompetansemål.
Om reformens innhold.
Kompetansemålene er ikke vektet, så det står ikke noe om hvor mye tid skal brukes på hvert mål.
Om svakheter ved rammeverket.
Norge er blant de landene i OECD-området som bruker mest penger per elev; målt på fastlands-Norge hevdes det at Norge ligger på førsteplass.
Omfattet av diskusjon om beregningsmetode (med/uten olje).
Fødselstallene i Norge er på vei nedover, og det er for første gang rapportert at det er flere eldre enn unge mennesker.
Referert fra en SSB-notis.
Det finnes ikke skoleplikt i Norge, men undervisningsplikt.
Om norsk lovverk for opplæring.
Det finnes regler som gjør det mulig å velge hjemmeskole for barna i Norge, men det er få som gjør det.
Om hjemmeundervisning.
Den såkalte paragraf 9-a innført under Torbjørn Røe Isaksen ga elever stor makt i konflikter med lærere, og er nå delvis endret.
Om opplæringslovens mobbelovbestemmelse.
Metaforskning konkluderer delvis med at klassestørrelse ikke nødvendigvis påvirker resultatene, mens annen forskning viser sammenheng – forskningen er delt.
Om uenighet i skoleforskning.
Kvinner og menn har ifølge teorien samme gjennomsnitts-IQ på 100, men menn har en flakere normalfordeling, slik at det er flere menn både på de laveste og høyeste nivåene.
Presenteres eksplisitt som en teori langt utenfor gjestens fagfelt.
Videregående skole i Oslo er nivådelt via karakterbasert opptak.
Om opptakssystemet i Oslo.
Seksårsreformen rundt år 2000 flyttet et helt årskull seksåringer fra barnehage til skole, delvis motivert av at det var vanskelig å få til full barnehagedekning, ifølge gjesten.
Gjestens tolkning av motivene bak reformen.
Kvinner fikk adgang til forsvaret på vanlig måte i 1978.
Historisk fakta nevnt i samtalen.
Baseskoler med åpne arealer bygget for 15–20 år siden har i stor grad fungert dårlig, og man er på vei bort fra konseptet.
Om skolearkitektur.
Det finnes amerikanske eksempler på at lærere fanget ut hele klasser i AI-bruk ved å legge inn usynlig instruksjonstekst i oppgavene.
Anekdote om AI-fusk i skolen.
Gjesten har jobbet som lærer i 18 år og underviser ved en videregående skole i Oslo med høye inntakskrav.
Om gjestens bakgrunn.
Lastar
Men uansett, velkommen tilbake, Ola. Takk. Nå skal vi nerde litt på norsk skole. Ja. Det gjør du i tid og annen tid ofte i sosiale medier. Du har jo flere som har spurt meg om å få inn Ola til å snakke om dette her, ikke sant? Og det har jeg fått veldig mange tips om det, faktisk. Ja, tusen takk. Du har også min nummer en på å få inn på å snakke om... For du vet jo litt hva som rører seg og har jo også ditt meninger og...
Rundt dette her, altså først og fremst er du jo, er du noe spesielt overrasket over det vi skal inn på i dag med disse PISA-tallene som har kommet, det norske nivået, vi ligger fryktelig dårlig an i Europa, eller OECD som det heter, og så overrasker dette her deg, eller? Ja, jeg var veldig overrasket. Nærmest sjokkert faktisk. Ja.
Fordi det er vanskelig å forestille seg hvor dramatisk dette her er. Så jeg visste jo at den forrige undersøkelsen og den forrige før det og den forrige før det også var veldig dårlig. Men det er liksom en trend som ikke stopper altså, som er på vei nedover. Så jeg var veldig overrasket. Jeg var det.
Selv med alle de jeg kjenner rundt og nettverk og sånn, så var jeg veldig overrasket, ja. Så du trodde det skulle være en opptur nå, at nå har vi gjort grepene som gjør at dette snur? Jeg hadde et håp om at vi skulle ha klart å stabilisere oss på et nivå. Det var det jeg hadde som håp, da.
At Pisa forrige gang sa at det står veldig dårlig til, og så kanskje de denne gangen sa at det er samme som forrige gang. Men det var jo ikke det som var resultatet, det var jo ytterligere nedgang. Så det er veldig dramatisk. Det er litt sånn som med fødselstall nå, vi håper at det kanskje skal stabilisere seg. Vi regner ikke med at den skal på 2-5 med det første. Ja, det er et litt stort tema. Det er et ganske stort tema, så det er...
Skal vi begynne litt med bare hva, for dette her er jo bare, man tenker jo PISA-testene høres ut som en slags digital app hvor man tester noen tall og får noe ut. Kan du si hva
Anta at det ikke ligger i byen Pisa. Hva er Pisa-testen? Jeg kan si litt om det, for det er jo ikke alltid dette her media forstår. Pisa-testen er en veldig stor internasjonal test som har blitt tatt siden år 2000, altså i flere ti år. Den er veldig grunnig. Det er fryktelig mange land som deltar. Jeg tror det var 90 land som deltar nå.
Og så er det en del sånne misforståelser om hva det er, så jeg tenkte at for å få et sånt grunnlag å bygge på, så kan vi bruke det som regjeringen selv sier om PISA. For da tenker jeg at vi avskjærer litt sånne teorier om hva den sier og hva den ikke sier. Så jeg har gjort som alle kan gjøre, gå inn på Udir, nettsiden til Udir, og så leser vi bare det regjeringen sier om PISA. Og da skal jeg lese litt her altså.
Program for International Student Assessment er da arrangert av OECD, har vært siden 2000, og det er 90 land som er med i år. Hovedformålet med PISA er å evaluere hvor godt skolesystemet i de ulike landene forbereder elevene til videre studier, yrkesliv og en aktiv deltakelse i samfunnet.
Dette gjør forskerne ved å måle elevenes evne til å bruke kunnskaper, ferdigheter og erfaringer i konkrete situasjoner. Situasjonene som beskrives i oppgavene er hentet fra hverdagslivet og skoledagen til elevene. Så det høres jo en veldig enkelt og greit ut, egentlig. Videre. PISA måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Dette er jo valgt litt fordi det skal være
så lite nasjonalt egentlig som mulig. Altså hvis du hadde begynt å gå inn på norsk og engelsk og samfunnsfag og sånn, så er landene så forskjellige selvfølgelig at da er det vanskelig å sammenligne. Men akkurat lesing, matematikk og naturfag, det mener da de forskerne, og dette er liksom internasjonale toppforskere, de mener at det er mulig å sammenligne her da. Mm.
Og så denne undersøkelsen er jo fra 2025, altså det er ikke fra i år, men totalt deltok omtrent 6500 norske elever ved 281 skoler i PISA 2025-prosess.
Rammeverket for hvert av fagområdene er utviklet av ekspertgrupper sammensatt av internasjonalt anerkjente forskere og fagdidaktikere og beskriver i detalj hva som skal måles innenfor hvert fagområde. Når forskere i et eller annet land sier at dette bare er tull eller du kan ikke måle sånn, så vil jeg som er bruker av dette i skolen innvende at det er en enorm mengde av dyktige forskere som har gjort dette her.
Og så minner jeg om at dette er fra regjeringens egne sider. Norske elever har betydelig tilbakegang i resultatene i både lesing og matematikk sammenlignet med PISA 2022. Norge ligger nå under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag, og så kommer det som virkelig er dramatisk da.
om lag en tredjedel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Og det er kanskje det som jeg skal bruke litt tid på å forklare hva det betyr. Bare det siste fra Udir.
I alle de tre fagområdene er det flere norske elever enn tidligere som presterer under nivå 2. Nivå 2 er definert som en nedere grense for hva elever bør kunne for å være godt nok forberedt i videre utdanning og arbeidsliv. Fra 2015 til 2025 har andelen norske elever som presterer under nivå 2, altså
At de ikke kan det som en 15-åring bør kunne. Eller ikke kan det enkleste av det en 15-åring bør kunne. Den har økt fra 19-29% i naturfag, fra 15-34% i lesing, og fra 17-38% i matematikk. Det er dobbeling. Det er veldig dramatisk. Og så...
Da var jeg ferdig med å lese, så da går jeg over til det som jeg mener. For meg er det denne her, hvordan vi ligger an på en skala, og hvordan vi gjør det sammenlignet med Danmark og Tyskland, det blåser jeg. Jeg er ikke interessert i om, altså jeg vil jo gjerne at tyske og franske elever gjør det bra, men det jeg er interessert i, det er hvordan går det med de norske elevene. Så for meg er ikke rangeringen noe viktig, det som er viktig er hvordan går det med de norske 15-åringene. Og det går jo da veldig...
veldig, veldig dårlig. Dessverre. Dette her er da siste året på ungdomsskolen, ikke sant? Ja. Så hva er det som egentlig har skjedd her, tror du? Siden dette store fallet fra 2015 til 2025, er det noen store, litt sånn enkle paraply-fortellinger rundt dette her, eller er det veldig mange, alt fra sosiale, politiske,
spørsmål inn her? Ja, det er jo... Vi kan jo begynne med å konstatere at det er ingen som vet, fordi hadde vi visst dette her, så hadde vi jo gjort det selvfølgelig. Hvis noen hadde forklart på en enkel måte hva det er som var feil, så hadde vi prøvd ut det da. La oss si det var en lærer eller en skole som fant ut av hva det er som skjer, og så klarte de å endre på det, så ville jo alle sett på den skolen at, oi, de har funnet løsningen her, og så ville alle gjort det sånn. Men det er jo ingen som har det. Sånn at når
Noen sier det er skjermer, noen sier det er smarttelefonene, noen sier det er at man ikke har øyekontakt med læreren mer. Det er interessante teorier, men det er jo foreløpig bare teorier. Men hvorfor kan det ikke være en cocktail av alle de tingene du ramset nå, for eksempel? Jeg tror jo at det er nok ikke en forklaring som forklarer alt, men det er nok...
at en forklaring kan forklare noen prosent, og en annen en litt større prosent, og så videre. Så det kommer til det. Men hvis jeg kunne få lov til å ta opp det, fordi media bruker nå ordet, og jeg brukte det også dessverre, jeg bruker nå ordet analfabet, og sånn funksjonell analfabetisme,
Og jeg tenkte bare å forklare litt hvordan det funker, hvis jeg får lov. Fordi det er jo en del i media som tenker at det med lesing er binært. Det er liksom enten så kan du lese, eller så kan du ikke lese. Men sånn er det ikke.
Hvis vi tenker oss et barn, tre år, har aldri sett en bokstav, og så setter vi det barnet til null, liksom kan ingenting. Og så i den andre enden av skalaen da, på 100, så kan vi sette for eksempel en just professor som har jobbet hele livet sitt med tekster, analysert tekster, tatt dem fra hverandre, forstått meninger, lest om alt om bakgrunnen, kan alle begreper og sånt da.
så setter vi hånd til hundre da. Og da sier jo dette eksempelet mitt da, som bare er et sånt rent mitt pedagogisk eksempel, det sier jo da at vi, alle vi som lever, vi er jo et eller annet sted på den linja. Vi er liksom et eller annet sted fra barnet som ikke kan noe, til professoren som kan omtrent alt da. Jeg kjenner en person nå forresten, det er hyggelig folk.
Hvis jeg skal skryte litt av meg selv, så er jeg kanskje på en god dag oppe på nivå 70, tenker jeg. Men jeg tror nok ikke jeg er noe høyere. Jeg gjør noen sånne grove feil innimellom meg også. Ok, så det er interessant. Så sa du nå hvor gjennomsnittsnorman sånn sier for ligger? Nei, det er jo liksom bare mitt pedagogiske eksempel dette her. Nei, jeg vet ikke...
Siden jeg jobber med språk, så er jeg kanskje bittelitt bedre enn gjennomsnittet, håper jeg. Men hvis vi tenker på dette barnet, og så begynner barnet å lære, og så lærer barnet hvordan bokstavene ser ut, du kan A, B, C, D, så er barnet kanskje på nivå fem.
Og så lærer barnet å sette sammen bokstaver, og lære hvordan bokstavene kombineres. Og så kan barnet lese «Mannen går». Og da kan vi jo si at barnet kan lese, fordi han skjønner bokstavene som danner et ord. Men så spør du det barnet «Hva var det som skjedde her?» Og da sier kanskje barnet som nettopp har lest setningen «Hva mener du? Det er ikke noe som skjer her». «Jo, men du leste jo at noe skjedde». «Nei, det var ikke noe som skjedde. Jeg leste en setning».
Så neste trinn når du kommer opp på kanskje nivå 15, det er å forstå at, åja, mannen går, det viser til en slags situasjon som du ikke kan se. Det er ganske avansert, rett og slett. Det er en mann her et sted, og han gjør noe. Og det må du skjønne ut fra de bokstavene. Og så litt høyere opp på skalaen, så kan vi si til dette barnet etter hvert at,
Mannen går til butikken, men butikken var stengt, kan vi si. Eller kan barnet lese? Og et barn som kan lese, vil kunne lese den setningen. Men sånn forståelse, det som barnet trenger, og i hvert fall det som 15-åringen må kunne, det er jo å svare på spørsmålet, hva tror du den mannen føler nå? Ikke sant? Fordi da...
For å kunne svare på det, så må barnet skjønne at den setningen viser til en situasjon. Det er en person der, han har gått til en butikk, butikken var stengt. Så kommer det noe som er veldig avansert. Det er at barnet klarer å analysere noen følelser utenfor en situasjon som barnet har lest ut av en setning. Det er veldig avansert. Det er derfor det er så rart når folk sier at enten kan du lese eller kan du ikke lese. Det er en veldig lang skala.
Men for å dra det tilbake til Pisa, det som Pisa sier er at fire av ti gutter på 15 år er på et så lavt nivå når det gjelder å forstå det de leser, at de ikke kommer videre. Det nytter ikke å ta inn disse på videregående, fordi de vil ikke skjønne hva som skjer der. Det er derfor dette er så veldig dramatisk.
Hvis du har en person som er på dette under nivå 2 for PISA, så vil han kunne lese, men han vil ikke kunne analysere de situasjonene som en tekst beskriver. Det er jo ikke noe vi tenker på i daglig noen av oss dette her, så vi må prøve å ta inn over oss at lesing er ganske mye mer avansert enn det vi kanskje tenker. Ja, ikke sant? For det...
Det har jeg faktisk aldri tenkt over på den måten der før, at barnet må være i stand til ikke bare å sette ordene sammen og få flyte det, men samtidig så skal jo hjernen prosessere underteksten av det du leser, og sannsynligvis også, jeg vil tippe at det enkleste er kanskje at det kommer bilder, at du kan se ting for deg, men når du ikke får det metaforiske inn, for eksempel,
gamle ligninger ble funnet opp i antikken, og det ble gjort på den og den måten, eller at justen ble til i Rom, og så videre og så videre. Du kan ikke se det for deg, men du må bare skjønne
for eksempel konflikter og den type ting. Det er ganske interessant. Og der legger du til noe som kommer etter hvert, og det er jo alle disse referansene. Når du sier for eksempel antikken, da må eleven ha en forståelse for hva det er. Da jeg skrev om dette, så skrev jeg jo at fire av ti gutter kan ikke lese Ole Brom.
Og det var ikke tilfellig valgt at jeg valgte Ole Brom, for det er jo en bok på 150 sider. Og det er veldig mange situasjoner i Ole Brom hvor du må skjønne situasjonen og tolke følelser og sånn utifra ganske enkle setninger. Og det er jo det sånn leseforståelse handler om da.
Så når Pisa sier at fire av ti norske gutter altså leser på et dårlig nivå, så betyr ikke det at de ikke forstår bokstaver. De forstår bokstaver. De kan lese tekster. Men det er den der å klare å analysere det og forstå det videre som ikke... Altså hvor Pisa nå sier at alt for mange i Norge er på et for lavt nivå. Hvor mye korrelerer lesing med intelligens, vet vi det? Nei, det vet jeg veldig lite om.
Jeg kan ikke svare på det. La oss si at hvis du er et eksperiment i Truman Show, at du lærer, jeg tror at du kan være ganske intelligent og ganske skarp og smart og høy IQ, men hvis ingen på en måte har lært deg skriftspråket, så er det fortsatt en
noe som synes du kommer til å lære deg fort. Ja, og det er jo et godt poeng at lesing er jo definitivt det vi kaller sosiale konstruksjoner. Dette er jo noe mennesket har funnet opp. Dette er ikke liksom som å se sola gå opp og skjønne at sola skal gå ned og sånt. Dette handler jo om å lære bokstaver som mennesker har rett og slett funnet opp og satt sammen på ulike måter. Det er jo dekoding i samtid, faktisk. Ja.
Så ja, det var noe jeg tenkte på da jeg gikk hit, at det er en del journalister som bruker uttrykket «knekke lesekoden». Og det synes jeg er et veldig sånn infantiliserende uttrykk. Jeg synes at det vittner om at journalisten kanskje tenker at lesing er binært, at det er liksom enten eller, men det er ikke noe kode, det er en skala.
Du må komme inn på skalaen ved å lære A, B, C, og så må du ta det fra mannen går, og så må du ta det opp til ljusprofessoren. Så blir det spennende å se hvor langt du kommer i løpet av livet. Jeg kan forstå begrepet litt som med å sykle, at du ikke er akkurat sånn sykledyktig, selv om foreldrene slipper. Men det er et eller annet kanskje det som er tanken med lesekoden, at når du knekker den, så er du da i stand til faktisk på egen hånd til å forbedre evnen
uten hjelp. Kanskje. Sånn som med sykling, du blir bedre og bedre med mengdetrening. Definitivt. Og lesing, det handler jo veldig mye om mengdetrening. For å
lære seg å analysere disse situasjonene uten at man tenker over det. Men også når du snakker om antikken, altså å bygge opp rett og slett referansebiblioteket. At når noen snakker til deg og sier for eksempel katedral, så må det utløse en eller annen assosiasjon hos deg. Men hva tror du skal spekulere til? Hva er hovedårsakene til at vi...
Har denne lesekrisen dårlig lesforståelse, ordforråd, grammatikk? Nei, det blir litt som jeg sa i start, hvis vi hadde visst det, da hadde vi gjort noe med det. Jeg har ikke noe bedre forslag til løsning enn det mange andre har. Det jeg er litt redd for, det er at dette igjen skal bli en sånn ting hvor politikerne går i skyttegravene og heier på sine bestemte ting.
Jeg ser vel litt tendenser til det allerede dessverre. Hva med det? Nei, det blir jo mye sånn du har sagt ditt og du har sagt datt, og da dere var i regjering så var det sånn, og vi var i regjering var det sånn, og jeg synes det er veldig ufruktbart. Det bringer oss ikke noe særlig videre.
Så er det en annen risiko som jeg ikke helt skjønner at politikerne ikke ser, og det er at i denne sektoren her, skolesektoren, så er det så mange særinteresser. Det er så mange mennesker som snakker for sin egen syke mor, hvilket er et nytt språklig bilde hvor du må skjønne litt.
Jeg lurer på om jeg snakket om det litt før. Lærernes organisasjoner har en jobb, og det er å få bedre vilkår for lærerne. Lærerorganisasjonene har ikke som jobb at skolen skal bli bra. Det er andre som har det som jobb. Når politikerne hører på lærerorganisasjonene, så må de huske. Det er ikke nødvendigvis sånn at det organisasjonene sier er feil. Det er bare at politikerne må huske at organisasjonene har en annen målsetting.
Det samme gjelder de som utdanner lærere, og som jo ulykshalig nok kan holde på studentene i fem år dessverre, og dermed ikke får søkere. De snakker jo også for seg selv når de snakker om hva som bør gjøres. Det er ikke dermed sagt at det de sier ikke stemmer, det er bare at politikerne må være klare over at det er så mange egeninteresser her, det er så mange særinteresser.
Så når noen sier at dette er det skolen mener, ja, er det egentlig det? Hvem er det som vil tjene på at dette blir fulgt? Det er jo de to som jeg nettopp sa, sånn som når lærerorganisasjonene sier at nå må vi ikke kutte i budsjettene. Det handler jo om lønnen til lærerne, og lærernes arbeidsforhold, og jeg er jo helt for at det skal være bra, men da er det jo kanskje det som er grunnen til at læreren sier det. Eller en høyskole som nå...
lærere og holde på dem i fem år, og derfor kan ha flere ansatt og større budsjetter, det vil jo ikke falle dem inn og foreslå kutt i utdanningen selvfølgelig, men det er jo hensyn til dem, det er jo ikke hensyn til skolen. Penger er i hvert fall ikke, skal hvis nok ikke være et problem med, altså vi er vel det landet i OCD-området eller testen som
mest penger på utdanning. Ja, men det krangles mye om hvordan du skal måle der også. Og det folk krangler om, det er skal du beregne ut fra fastlands-Norge, eller skal du beregne ut fra Norge inkludert oljen? Jeg synes det er en litt tøvet til diskusjon da, men det er jo sånn at hvis du ser på bare fastlands-Norge, så ligger vi vel på førsteplass når det gjelder bruk av penger per elev.
Tar du med oljeinntektene, så blir andelen du regner fra mye høyere, så da faller vi på den lista. Det kan du høre på hvordan organisasjonene bruker, for de vil selvfølgelig si nei, vi bruker ikke så mye penger per elev, fordi de tar med oljen. Men uansett så må vi være enige om at vi bruker forferdelig mye penger i rene penger per elev. Der er vi, om vi ikke er soleklart på topp, så er vi blant de øverste. Så det er i hvert fall...
En av løsningene her er ikke penger.
Ja, men så må vi se litt på hva pengene blir brukt til. Hittil synes jeg jeg har klart å holde meg noenlunde faglig, men nå blir jeg litt politisk. Det vi bruker veldig mye av budsjettene som går til skole, det går jo til å opprettholde en skolestruktur som kanskje ikke er så hensiktsmessig. Altså at vi holder på veldig mange små skoler som kanskje uansett kommer til å bli lagt ned, fordi fødselstallene går jo rett nedover.
Så kanskje hvis vi kunne lagt ned noen i 2026 i stedet for alle disse fakultogene, så blir de likevel lagt ned i 2030.
Jeg mistet sikkert noen fans der, tror jeg. Det er helt greit. Det er distriktspolitikk. Ja, det er helt greit. Det er en av grunnen til at vi bruker veldig mye penger på skolen, er det desentraliserte skolesystemet. Ikke desentralisert, men vi holder livet byggende med skolen. Hvis du har en rektor og en ledelse som har 600 elever, så kan du dele utgiftene til rektor og ledelsen på 600-et.
Har du en rektor, en ledelse som har en skole med 40 elever, så må du dele de utgiftene på bare 40 elever, så da blir jo summen per elev veldig høy. Når jeg hører noen som sier at «Nei, vi bruker ikke mye penger på elever i Norge, fordi skolen er så falleferdig og vi har ikke bøker og sånn»,
Så vil jeg utfordre folk til å tenke at jo, begge de to tingene kan være sanne samtidig, både at vi bruker mye penger og at den enkelte skolen har dårlig budsjett. Fordi det er selve strukturen som er for dårlig. Hvordan skal vi løse den biten der da?
Ja, det er vanskelig å gjøre det uten å bli veldig politisk selvfølgelig. Veger du deg for å gå litt politisk inn i det? Ja, selvfølgelig. Jeg gjør jo det. Fordi jeg liker jo å kunne snakke utifra erfaring og fag. Mens når man blir da lukket ut til å være litt politisk, så...
Der vil det jo per definisjon være forskjellige meninger. Da er jeg mer på det jeg mener enn på det jeg mer kan bevise. Det var det jeg tenkte med Ole Borten Moes utspill, at løsningen kan ikke være... Jeg måtte bare korrigere meg selv ifra et sted. Han mente at løsningen ikke er å tilføre mer penger, for vi bruker allerede nok penger som det er. At det er noe annet vi må endre i...
Både kanskje hjemme og i selve pensumdelen, pedagogikken, måten vi lærer opp elever på nå versus før. Ja, men hvis jeg kan ta det med struktur først, så er jo fødselstallen i Norge på vei rett nedover.
Og da er det jo, sånn jeg ser det, så burde vi jo bare akseptere, eller i hvert fall forholde oss til virkeligheten, og så burde vi innrette oss på det som kommer først som sist. Men det gjelder jo ikke bare skole, det gjelder jo helse, infrastruktur, bosetting, alle disse tingene da. Så min mening er jo da at vi kommer til å bli tvunget til å sentralisere uansett. Så spørsmålet er bare om vi skal gjøre det på en rolig og grei måte, eller om vi skal gjøre det ved...
om noen år. Men, ja. Jeg så en, vet ikke, så du den lille notisen som ble postet på Facebook av sikkert en felles kontakt til oss. Var det
Poenget er at dette var en notis som jeg tror var sendt ut av informasjon fra SSB. Jeg tror jeg skjønner hva du mener. At nå for første gang er det flere som er personister enn unge mennesker. Ja, og det er veldig betegnende for den tiden vi lever i at det ble en notis. Fordi det er jo... Det er jo nesten større skandale i prisavtalen igjen nå. Ikke sant?
Ja, men det er jo et stort og forferdelig tema. Hvorfor tror du det? Hvorfor blir det noe tis? Alle synes fødselstrakt er litt sånn... Eller synes det er skummelt, men det er ingen som orker å sette... Det er ingen som har noe ille å skjele, eller noe...
Det henger kanskje litt sammen med denne leseforståelsen. For å forstå hvorfor denne fødselskrisen er så forferdelig, så
så må du liksom lese og tenke og tenke noen år fremover og sånn, og det er kanskje ikke så behagelig. Nei. Men jeg fikk en sånn tips fra kona i dag tidlig, og det er, Ola, prøv å være litt positiv innimellom. Så jeg skal prøve på det da. Så...
Kanskje vi skal fortsette med skole, jeg vet ikke. Hvordan skal vi være, for å ta det på ordet, hva er det positive oppi alt dette her? En positiv ting oppi alt dette her synes jeg er lærerne. Jeg kjenner utrolig mange lærere, ikke nødvendigvis som personlig, men folk jeg snakker med jevnlig, det er kjempeflotte folk.
de er ekstremt motiverte og jeg tror det er veldig vanlig i læreryrket at man egentlig ikke bare ser på det som et yrke, men mer som kanskje ikke akkurat et kall, men mer en sånn livsstil at det er noe du gjør fordi det passer med din personlighet og fordi du har et sånn genuint ønske om å være der for barn og sånn er det med lærerne fortsatt, så lærerne er gull som jeg skrev altså
mens rammene som de jobber innenfor, reglene de må forholde seg til, pedagogikken som de lærer, det tror jeg vi kan angripe ganske heftig.
Selve lærerne er fantastiske folk, mange av dem. Vi har vært innom dette temaet tidligere når du har vært her i båten. Om det er skolen, politikerne eller systemet som har snudd læring på hodet. Vi har snakket mye om pensum versus læringsmål. Kanskje vi skal ta et minutt og forklare forskjellen på dette her.
Det ligger jo på en lærer må jo følge sin instruks. Så to spørsmål etter, du kan kanskje ikke begynne å forklare forskjellen på pensum og læringsmål? Det kan jeg godt. Og det har jeg lært mer om siden forrige gang. Så jeg har noe nytt å komme med også. Ok.
Fordi da dette PISA-sjokket, det første sjokket, kom i 2000 eller 2001, da jeg var såpass unge at jeg fulgte ikke så veldig godt med da, men jeg har blitt fortalt etter det da at... Oi, nå kommer jeg litt ut av det.
Pisa-sjokket 2001. Jo, altså. Da var det en samstemmighet om at nå må noe gjøres, vi må endre på ting. Og så gikk jo da etter noen års arbeid med dette, så var det Kristin Klemmet som var utdanningsminister, og så fikk vi jo denne kunnskapsreformen 2006. Som, og det har jeg lest og lært nå i det siste, at det var for en stor del en reaksjon på det første Pisa-sjokket, ved at vi trodde at norsk skole var...
Oi, veldig, veldig bra. Og så sier Pisa, eller kan Pisa dokumentere at ja, bra, bra, dere er vel sånn halveis. Og så da var det liksom stemning for en endring da. Og da var det veldig mye som ble endret, både i høyreutdanning og i skolen og videregående. Men en av de mange endringene, det var at man gikk bort fra å ha ganske definerte lister i hvert fag over hva man skal kunne.
til å ha det som heter kompetansemål, som er en sånn ganske vagt uttrykt ønske om hva vi håper at elevene skal ha lært.
Jeg fikk jo snakket litt med Kristin Klement om det, og hun sa jo at et av målene her var at man skulle sette lærerne mer fri. Det satte man jo veldig pris på, men så er jo problemet, som vi også snakket om forrige gang, at lærerne brukte dette veldig forskjellig. De lærings- eller kompetansemålene kan tolkes helt forskjellig av to forskjellige lærere på samme skole. Ja.
Og så mitt favorittpoeng er at de er jo ikke vektet. Det står ikke noe i kompetansemålene om hvor mye tid du skal bruke på hvert av dem. Så det er ikke noe imot hvis du har ti kompetansemål, at du bruker nesten all tiden på tre av dem, og så veldig lite tid på de syvre stederne.
Dette er litt overlatt til tradisjonen i det enkelte fag. I for eksempel matematikk har de felles forståelse om hva de skal gå gjennom. Mens i fag som kanskje er litt vagere, som historie, samfunnskunnskap og sånn, så er det veldig mye mer opp til læreren hva elevene lærer.
Så den store forskjellen er jo at tidligere så hadde du en liste som du kunne ta fram, og dette er liksom det vi skal lære i det og det faget, mens nå har du en liste med kompetansemål, men du aner ikke hvordan læreren tolker og bruker de kompetansemålene. Dette her kan slå ut begge veier egentlig, at du er priset med kompetansemålene, at ...
Den læreren du får kan faktisk finne på å gjøre det, løse dette her på en ekstremt smart måte, som gjør at du ville lært mer enn det faste pensumet,
og sannsynligvis også på motsatt side av aksene her, at du faktisk vil få lære mye mindre. Så det er en stor usikkerhet. Der ga du meg en slik sjanse til å være positiv. Takk for det. Fordi mange lærere bruker jo dette systemet her for alt det har vært, og får laget kjempegod undervisningsopplegg som funker helt suverent, og elevene lærer masse.
Og ikke minst så er det jo mulig for læreren å trekke inn veldig mye av sin personlige kompetanse. Lærerne har jo skrevet utrolig forskjellige mastergrader, men nå er det liksom rom til å trekke inn det akkurat du eller du eller du skrev om i masteroppgaven din. Det vil være en veldig stor mulighet for å trekke inn i undervisningen da.
Så den friheten som vi lærere har, den har noen veldig positive sider, veldig. En av de negative sidene, det er da at vi vet ikke lenger hva elevene lærer. Særlig i de fagene hvor ting er litt mer opp til læreren, altså sosiologi, det er veldig særlig humaniora, det er litt mer fast i mattefagene. Ja, som...
Skal vi si foreldre her da, som nesten blir som en slags konsument, hvor du sender ungene og skal få dem tilbake igjen. Det ville vært mye tryggere for meg som foreldre å sende eleven med tanke på at de skal ha et pensum de skal komme gjennom, og så lenge de har gjort det så vet jeg at de er i rute rent sånn.
Du vil vite mer om hva de lærer, men det var jo grunner til at man forlot dette her også. For eksempel så får du jo da ikke utnyttet de lærerne som har spesiell kompetanse. De blir liksom satt til å undervise i noe som de kanskje ikke har så lyst til å undervise i. En annen fare som jeg er veldig opptatt av, det er at når du har
pensumlister, og særlig hvis du får standardiserte lærebøker, altså godkjente lærebøker, da vil jo det veldig rett kunne kuppes. Da vil du ha særinteresser igjen, eller kanskje politiske interesser, som ønsker å være de som definerer pensum.
Så du risikerer å få at pensum blir definert på en veldig spesiell måte, fordi et bestemt parti hadde mulighet akkurat da. Tenk for eksempel, for å gjøre det litt rettferdig, tenk at Høyre med FRP styrer, og så lager FRP pensum, så alle skal gjennom det FRP vil.
Og så går det fire år, og så er det Arbeiderpartiet som styrer med SV, og så er det SV som lager pensumlista. Fire år med akkurat det SV mener pensum skal være. Den tanken liker jeg ikke da. Hva heter det, matfaget? Mat og helse. Mat og helse med MDG som skal sette pensum der. Da blir det lite aminosyre der. Ja, det er en del sånne problemer da. Dette er forresten et tema som veldig mange...
smarte lærere som jeg kjenner er veldig uenige med meg i. De mener at vi bør ha et pensum, og vi bør ha standardiserte lærebøker, eller godkjente lærebøker. Og de tenker nettopp da på den tryggheten for foreldrene, at de kan vite at barnet lærer ting, og så er det jo sånne ting som at man skal lære det samme uansett hvor du går på skole. Der har de et poeng. Kan vi ikke gjøre en hybrid av dette her?
Pensum på hard science og kompetansemål på soft science.
Oi, ja, det er en fin tanke. Jeg tror kanskje at det er litt sånn som det er. Fordi jeg tror, når jeg snakker med mattelærere, så får jeg inntrykk av at de er veldig enige seg imellom om hva pensum er. Og så har jeg inntrykk av, og det er mulighet til å ha feil her, men jeg sitter jo på samme lærevelse som mattelæreren innimellom. Jeg har inntrykk av at de i større grad baserer seg på bøkene.
Sånn at når du først har en bok som veldig mange skoler bruker, og det er liksom matematikk, så er det ti kapitler, og da er det de ti kapitlene de går gjennom. Så snakker vi for det faget som jeg har mye undervisningstid i, historie, der er vi jo mye mer spredt, uten at jeg egentlig synes at det er et problem. Hvis jeg har en kollega som er veldig interessert i tysk historie, og så
bruker han fryktelig mye tid på tysk historie fordi han kan det så godt, og fordi han klarer å undervise da veldig engasjerende for elevene.
Mens jeg da kanskje bruker mer tid på for eksempel militærhistorie eller antikkhistorie. For meg er det da egentlig ikke noe problem at elevene ikke lærer det samme. Jeg synes de bør lære et sånt minimum, men det er ikke noe problem synes jeg at ikke alle lærer likt. Har du tatt med deg klassen på å se Odysseen, eller? Nei, det har jeg ikke gjort enda. Vi har sånne fagdager, så jeg måtte bruke en sånn fagdag, og det har vi ikke ført til neste semester. Men.
Men det var et godt tips. Hvis det er noen i tredjeklassen min som hører på dette, så får dere ta tak i meg og ta det som et forslag. Finnes det et faghierarki i ungdomsskolen eller videregående? Er det noen fag som er viktigere enn andre? Ja, definitivt. Men det handler ikke om innholdet i faget, men det handler om hvor stor del av timeplanen det er.
Dette er et tips som jeg har gitt til mange som kanskje lurer på om de skal bli lærere på videregående. Etter hvert i Oslo er det ganske vanskelig å få jobb også. Så hvis jeg skal gi et tips til hva du bør gjøre for å få jobb i videregående, så er det å satse enten på et av de fagene hvor behovet er veldig stort, og det er først og fremst norsk og engelsk.
Så kan du undervise i et av de to fagene, så har du større sjanse for å få jobb da. Den andre innfallsvinkelen, det er at du har et fag hvor det er et visst behov, men hvor det er veldig mange færre utøvere. Og det er jo som for eksempel med meg og rettslærer da, at det er ikke så mange som har den just bakgrunnen og pedagogikken og ønsker å jobbe i videregående skole. Så det var jo min innfallsvinkel da. Mhm.
Men det er ikke noe sånn at man synes at det ene faget er bedre enn det andre, men noen fag er viktigere med tanke på at det er greier å få jobb med det. I sånn politisk øyne kan man rangere faget av hva som er det viktigste for samfunnets interesse at barn lærer. Er det historie? Er det matematikk? Er det norsk? Jeg vil si at alle de fagene vi har nå, de har veldig gode begrunnelser, synes jeg.
Så jeg vil ikke si at det er et du lett kan trekke ut, og så vil jeg ikke si at det er et som er viktigere enn de andre. Men når det gjelder karaktersystemet, så synes jeg vel kanskje det er litt rart selvfølgelig at du skal ha en egen karakter i Nynorsk, eller sidemål da. Jeg synes jo at det blir litt som om at du skal ha egen karakter i Første verdenskrig i historiefaget, ikke sant? Du tar liksom ut en del av faget, og så sier du at den skal ha en egen karakter. Men dette er det jo selvfølgelig politiske grunner til. Ja.
Vi må over på det som er blitt en felles folkefiende nå, virker det som. Jeg merker faktisk, sagt med sikkerhet, at jeg blir veldig kontrær på dette her, fordi jeg har egentlig tenkt det samme alt for lenge. At dette med selvfølgelig skjermavhengighet, nettbrett, laptop, mobil...
Dopamin, hele den pakka der, det digitaliserte samfunnet og skole. Det som er interessant nå er at samtlige har pekt ut en felles fiende. Da blir vi alltid litt sånn mistenksomme, dette er ikke bra. Nå er det skjermen som blir pekt på i alle mulige slags sammenhenger som en årsak og syndebok for at noe ikke fungerer. For alt at vi er syndebok.
Alt fra kosthold til skilsmisser til interesser til utdanning, til alt. Ensomhet. Det skjermen. Det er godt mulig at mye av det stemmer. Jeg vet ikke. Jeg blir litt mistenksom når vi har... Det er noe veldig enkelt å putte alle pengene på en hest. Ja. Det er i hvert fall ingen tvil om at skjerm i skolen er noe av det som øker forskjellene mest.
Og det har jeg jo egentlig ment og skrevet om hele tiden, altså i 15 år eller noe sånt nå. Fordi de elevene som, altså alle elever får jo en PC, og så har de den foran seg, og så er det da de elevene som klarer å bruke den fornuftig, de har jo da et ekstra verktøy, de har et redskap i læringen som funker veldig, veldig bra. Læreren sier noe rart, så googler du det, og så finner du ut av hva som stemmer, eller ja, du bruker det da.
Mens de elevene som kanskje er nedover på PISA-rankingen, eller nedover på de skårmatrisene til PISA, de har vel kanskje lettere for å falle ut av læringen og inn i alt det andre som PCN har. PCN er jo en sånn
menneskehetens samlede mengde av underholdning, kommunikasjon, spill, porno, alt mulig rart. Vi setter maskinen foran hver elev, og så sier vi «Nå skal du følge med på tavla, og der er det tyskloser». Da er det selvfølgelig noen elever som gjør det, og så er det mange elever som ikke gjør det.
Hva tror du selv av læring på skjerm versus papir? Er det så enkelt at skjerm er dårlig ekspalt? Jeg har tenkt veldig mye på det de siste årene, og jeg tror at det er veldig, veldig personavhengig. Fordi hos meg er jeg jo i en litt spesiell situasjon med at jeg har elever som er, den skolen jeg jobber på har veldig høye inntakskrav. Det er en skole midt i Oslo, og det er en skole som har veldig høye inntakskrav.
og elevene ønsker å gå på skolen midt i Oslo, da blir det veldig høye krav for å komme inn der. Så de elevene som jeg har i mine klasser, de har jo prestert veldig høyt tidligere. Men jeg ser at blant de som av dem igjen gjør det suverent best, så er det ganske mange som skriver med penn og papir. Det er ganske mange som kanskje har litt selvinsikt, og så lar de PC-en være hjemme, for de har jo PC selvfølgelig,
Men så tenker de at, nei, det går like greit å skrive for hånd. Det er lettere å følge med hvis jeg skriver for hånd. Og så er de strukturert og flinke og tar gode notater og sånn. Så hvis man etter et skoleår ...
setter opp kanskje de elevene som har fått de aller aller beste resultatene, så er det overraskende mange der som skriver med penne og papir. Og dette er liksom de beste av de som igjen hadde veldig gode resultater fra før. Så du heller mot at nettbrettet kanskje bør reduseres eller ut av skolen? Jeg har ikke så veldig synspunkt på det egentlig. Og grunnen til det er at jeg vet at det er en del lærere som får dette her til å funke.
Og da tenker jeg litt sånn at hvis det er en lærer som har et eller annet som han får til å fungere, så bør ikke jeg sitte her og si at nei, jeg synes at du ikke skal gjøre det på den måten. Jeg synes at lærere skal ha mye frihet. Men
Hvis det kommer et forbund, eller hvis man plukker ut alle skjermene, så vil jeg ikke ha noen problemer med det heller, må jeg innrømme. Jeg fikk et morsomt tips fra Sindrevig Nordby, som sendte meg videre til forfatter Bjørn Vattne, som jeg har lest den boka, veldig morsom type, som bare lagde en liten rant på at dette her med lesing som faktisk ikke kom med i noen av argumentasjonene rundt omkring på Facebook og på
I medien og så videre. Og han sa jo egentlig at hvor mye leses det hjemme, var jo mye av det her. Og hvor mye leser du egentlig for barnet ditt før de skal legge seg, ikke sant? Du skynder deg å lese litt gjennom sånn at du kan få litt tid foran TV-en eller gjøre det du skal gjøre.
Vi leser sannsynligvis mye, mye mindre til barna våre enn før, vil jeg gjette meg til. Vi har gitt iPad og mobiltelefoner til barn i ti år nå, som gjør at leseinteressen, det er litt sånn som å spise frukt, kutte av frukt, være som å bare få det ned i en pose. Det er veldig vanskelig. Boka har blitt konkurrert veldig ut av skjermene. Så
Hele poenget her er utrolig interessant hvor mye ansvar ligger faktisk i hjemmet her. Tenk på hvor mobilavhengig, hvor mye mobiltelefon våre venner bruker. De rundt oss, foreldrene våre. Alle er fucking skjermavhengig. Det er luks, det er drypp dopamin, bare sitter på bussen overalt. Og så blir vi forskrekket av at ungene våre ikke leser bøker lenger, ikke kan lese. Vi faktisk ikke leser en drittskjern da.
Ja, jeg synes det er ganske fælt når jeg går bortover og så ser jeg folk som dytter barnevogner, og så ser jeg at mens de dytter barnevognen og har et barn som søker blikkontakt og søker kontakt med foreldrene, så er mor eller far da på telefonen.
Når jeg ser det, så håper jeg i hvert fall at det er et unntaket, at man gjør det for å sjekke en busstid eller noe sånt, og så ha kontakt med barnet. Men det er jo en drug. Det er jo en litt alternativ digital drug. Det er utrolig. Det du ser er sannsynligvis nettopp den avhengigheten, at det er veldig vanskelig å holde ned det. Jeg har jo veldig lyst til å snakke om meg selv her, fordi jeg var jo så heldig at...
Da vi fikk barn, så var vi veldig klare over dette her. Sånn at vi prioriterte helt fra barna var bittesmå, så prioriterte vi veldig å lese for barna våre. Opp mot 45 minutter for hvert barn hver kveld. Hele året rundt, og så fortsatte vi med det. Det var jeg som fikk lov til å gjøre mesteparten av lesingen da.
Og så tenkte jeg til hvert at jeg håper at jeg får lov til å lese for barna mine så lenge som overhodet mulig. Og de var egentlig ganske store før det var mer interessant å lese selv enn å høre på pappa. Men det følte jo til at det ble en veldig glidende overgang mellom at jeg leser for dem, de ligger og ser i boka og ser på bildene
så begynner øynene deres etter hvert å flytte seg over på bokstavene, ikke sant? Og så synes de ikke jeg blar fort nok. Og så er det liksom en sånn glidende overgang til at de leser da. Så de, jeg vet ikke om jeg skal si for mye sånn offentlig, men den overgangen for dem, den gikk jo veldig bra.
Så da de var syv år eller noe sånn, så var de igjennom alle 12 000 sider av Harry Potter, eller hvor mye det er på engelsk. Ja, ikke sant? Og hadde lest fryktelig mye da. Men det var jo litt...
Det var litt fordi jeg bare var så heldig at jeg hadde den innsikten at det er viktig å lese for barn. Det er noen veldig få år av livet som du har muligheten til å gjøre det, så bruk den tiden. Ja, nettopp det der, og det er
De aller fleste skal være kunnest. Det er sikkert med visse variasjoner, men de aller fleste skal kunne lære seg å lese rundt 6-7 års alder. Jeg vet ikke helt når, det er vi på den skala igjen. Fra 0 til 100, når skal det være hvor?
Jeg tror jeg sa feil igjen der. Jeg tror ikke det er 12 000 sider av Harry Potter. Kan det være 5 000 eller noe sånt? Er det ikke 500 sider i åtte bøker og noe? Ja, noe sånt. Kanskje 4 000 sider. Jeg skrøyte på deg veldig mange sider. Ja, jeg gjorde det. Det var derfor jeg kom litt tilbake der. De er ikke på 100 på den skalaen på noen måte. Jeg leste Hobbiten for barna mine, jeg husker, i en periode der. Det var litt sånn utfordrende, fordi der var det jo litt sprekt språk innimellom.
Jeg hadde ikke begynt å...
faen og helvete tror jeg dukker opp inni der så jeg hoppet over en del der kom jeg inn i en slags tralt at jeg nesten kunne lese to setninger foran der jeg var for å liksom forhåndssensurere det som ble for drøyt jeg har vært i akkurat samme situasjon og da gutten min han var jo foran meg igjen så han gjorde liksom stive øyne og så ventet han til jeg skulle komme til det ordet ikke sant og sånn nei pappa det er ikke det det står men vi tok vi tok ringene særlig også da
Da han var sånn 8-9 tror jeg Det var over syv måneder brukte vi på Rignes Herre Får jeg lov å si en ting om Rignes Herre? Den er fryktelig kjedelig Jeg leste den da jeg var Som alle andre så leste jeg Rignes Herre da jeg var sånn 14 Og wow, flott bok Og den verdenen og sånt Og så leste jeg den igjen da for gutten min Kjedelig Åja, hva var det som var kjedelig med den? Det er jo Det vet jeg da, det er over tusen sider Og det skjer så lite på hver side
Det ble jeg også klar over i en sammenligning med Harry Potter, at i Ringenes Herre er det veldig, veldig mye tekst, men ganske lite som skjer. Mens i Harry Potter er det egentlig ganske lite tekst, men det er veldig mye som skjer hele tiden. Harry Potter-filmen også, det er veldig sånn handlingstrevet. Det er ikke mye folk som sitter og prater med hverandre, det er liksom noe som skjer hele tiden. Game of Thrones også, mange synes jo faktisk tv-serien kanskje nesten topper...
bøkene på sett og vis. Jeg kom aldri inn i den, så den vet jeg ikke så mye om. TV-serien? Ja, eller bøkene. Bøkene tror jeg er en utfordring. Jeg har også prøvd å se litt i bøkene, for å se sammenlignende boka med TV-serien, men jeg har sterkest forhold til TV-serien, og jeg synes det må mest utført, at det bare er sånn, det er jo
så dialogdrevet de første sesongene, og så spennende, og så interessant hvordan familiene manøvrerer seg imellom. Så det er... Rikens Herre har jeg stående i bokhylla. Jeg synes Hobbiten var kort og grei, men det var også sånn at det tok tid. Og så er det ikke så lett å skjønne helt hvor det skal bære hen. Nei, det er imponerende at de klarte å få tre filmer ut av den nå. Du kjenner jo historien bak det, ja.
Nei. Peter Jackson skulle jo bare lage, om det faktisk begynte på en, det er i hvert fall å snakke om to, men så greide de å presse inn en trilogi, for det er jo mye mer sexy å selge, da har du tre kinovisninger, og sikkert 60% mer innkamp, så de greide jo å vise ut en film fra det som bare er et slag eller en scen. Jeg tror det er et kapittel, eller bare et par sider, ble en egen film da. Så det tror jeg er film nummer to, som er egentlig en slags...
hvor de egentlig bare skviser en sitron for det den har vært. Så det er utrolig rart hvor mye slappere Hobbiten føles enn Ringenes Herre, filmmessig. Jo heller rart. Jeg synes det er så utrolig rart å tenke på at det er 26 år siden den første Ringenes Herre kom nå. Så det er rart altså. Husker de der køene. Har du sett Odysseene? Nei.
Nei, ikke nå. Det er for lite på kino, rett og slett. Nei, det kan jeg ikke skryte nok av. Fy faen, så gøy det var. Jeg har ikke noe erfaring med Iliaden og Odysséen. Det er lite. Men nå snakker vi oss... Dette er jo kanskje bra... Vi må ha noen avbrekk innimellom hvor vi...
Går litt utenfor manus her. Vi har kompetansemål med podden, har vi ikke det? Vi har muligheten til å forme innholdet som vi vil. Det er ikke en pensumliste vi skal gjennom. Nei, det er så bra med podcast. Det er læringsmål drevet. Men til ro og disiplin, det er jo også et sånt gjentagende. Det er lavest hengende frukten som kanskje politikerne kan gjøre noe med på veldig kort sikt, er
Hva tenker du om det? Jeg tenker at det med ro, orden og disiplin, det er veldig likt, eller det har veldig mange fellestrekk med sykelønn. Det er åpenbart for de aller fleste at det burde gjøres et eller annet med sykelønnen. Og det er helt åpenbart at det bør gjøres noe med ro, orden og disiplin i skolen, som du sier.
Problemet på begge feltene er at for å få til det så må du ta fra noen en rettighet. For å ordne opp i det med sykelønn så må du ta fra folk rettigheter. For å få roordnet i klasserommet så må du ta fra elevene en del rettigheter som de har fått i løpet av de siste årene. Og det er utrolig sjeldent at du kan se en politiker som går til valg og som sier «Nå skal jeg ta fra en gruppe mennesker en rettighet».
Derfor tror jeg at ro og ordentlig disiplin i skolen er noe som alle voksne ønsker, og alle er enige om at det bør være ro og ordentlig disiplin. Men det er likevel ingen politikere som jeg har sett som tør å ta tak i det, som tør å si det som jeg mener er riktig, at problemet er at det er for lite i lovverket som støtter læreren,
og få mye i lovverket som støtter eleven. Sånn at når det blir en konflikt mellom de to, da er det veldig ofte eleven som vinner. Dette vet lærerne, dette vet elevene, og dermed så får du et klasserom hvor
elevene har veldig mye makt som de egentlig ikke burde hatt og på noen steder så skjer jo dette seg helt fullstendig på andre steder så blir det veldig overlatt til det sånn nakne psykologiske spillet mellom lærere og elever og der er det jo noen lærere som liksom tar den der kompisvarianten eller andre varianter for å prøve å beherske det der spillet da
Men problemet er altså at for å få dette her på skinner igjen, for dette har sporet av fullstendig, for å få dette på skinner igjen, så må du ta fra noen en rettighet. Du må si at, ja, frem til nå har elevene hatt mye rettigheter på bekostning av læreren, sånn skal vi ikke ha det lenger. Nå tar vi fra elevene en del rettigheter, og enten så bare stryker vi dem, eller så legger vi de rettighetene til læreren i stedet. Nå snakker jeg ikke om å begynne å denge elevene, overhodet ikke.
Men jeg snakker for eksempel om hvis eleven mener en ting og læreren mener en annen ting, hvem skal da lovverket legge til grunn av å snakke sant? For sånn som det er nå i en del tilfeller, og sånn som det var med den fatale paragraf 9 som Torbjørn Røisaksen var med på å innføre, som nå er delvis endret igjen,
så var det jo sånn at hvis eleven sa at jeg blir mobbet av en lærer, så la lovverket til grunn av at da er virkeligheten sånn at det er en lærer som mobber en elev. Dette ga jo en sånn enorm overføring av makt fra lærere til elever. Dette er det også kommet en bok om. Lars Gjerde, hvis du...
Han har noen flere navn, men det er en bok som heter Skoleanarkiet, som tar for seg den teoretiske bakgrunnen her ganske grunnig. Han belyser veldig fra bakgrunnen i statsvitenskapelig teori, hva som skjer i en gruppe mennesker hvis du endrer på rettighetene av hvem som har rett til hva, og hva som skal regnes som sant og usant og sånt. For å oppsummere det...
det lange segmentet der da, så er jeg enig i at vi trenger mye mer ro og orden i skolen, og jeg tror ikke vi kommer til å få det med det første, fordi da må en politiker si, nå skal vi ta fra noen en rettighet. Det er ikke populært. Man kan ikke selge det som man skal ta vekk rettighet, da må vi tenke litt sånn madmen-opplegget her. Vi må selge det inn som noe annet. Ja, hva da? Har du noen tips? Vi skal selge...
oppdragelse til sønnen din. Ja. Ser du Don Draper står der bare sånn, ser for deg gutten din, står der i dress, han er høflig, han er dannet, det er det denne paragrafen her gir deg om ti år. Ja.
Det er jo også sånn som fødselstallene er nå, så er det jo også flere foreldre enn barn, er det ikke det? Sånn at foreldrene er en større velgergruppe, og de er i hvert fall en større velgergruppe når du sier at barna må være over 18 og ha stemmerett.
Sånn at hvis du skal, altså hvis en politiker skal henvende seg til gruppen elever, så er det en veldig liten de elevene som kan stemme, mens gruppen foreldre med stemmerett er veldig stor. Så det poenget ditt om å selge inn noe til foreldrene, det burde man kunne gjøre, ja. Ja, jeg tenker, altså det med det å frata rettigheter, det er fy-fy-salkspråk, tror jeg. Men jeg tror veldig mange lengter tilbake til den ideen om at læreren skal få tydeligere autoritet, da.
Men det er vel også det der, man hører bare drypp av historier, og man hører kanskje ofte det verste, spesielt vold og trusler og
ganske kjipe ting med kulturforskjeller på Østgant-skolene hvor innvandrerelever går opp i trynet på lærerne og truer og har liksom, det er et gangster-nivå hvor de ikke får gjort en dritt. Sykemelder seg og den lupen er et helvete på en måte. Og det som er et tilleggsproblem der, i tillegg til det alle snakker om, det er jo at
Veldig mange av de elevene du nevner der, de kommer jo gjerne fra hjem som er ganske konsekvente. Altså som er sånn at gjør du det på denne måten så går det bra, gjør du det på en annen måte så går det ikke så veldig bra. Så de er liksom vant til, mange av dem da, selvfølgelig ikke alle, men de er vant til å ha litt sånne strenge rammer.
Og så kommer de inn i et klasserom på en norsk skole, hvor egentlig alt flyter, og læreren har ikke noe autoritet. Læreren har ikke mulighet til å følge opp noe som helst. Det er ingenting en lærer kan gjøre i et sånt klasserom som elevene respekterer. Anmerkning, hva er det liksom? Og da...
Da er det jo veldig naturlig at det blir et veldig problem for de elevene da. Fordi la oss si du er liksom 14 år, og så opplever du noe hjemme, og så noe veldig, veldig annet der du går på skole. Jeg skjønner egentlig godt at det blir drøblete. Ja.
Det er det at problemet her er jo dette her som gjentas alltid, at det er ingen konsekvenser for de ganger det går over streken. Ja, det er noen sånne liksom konsekvenser, altså anmerkning og nedsatt karakter og sånt, men det er jo ikke noe som, det får ikke noen reell betydning for elevene. Nei. Nå høres det ut som jeg er veldig for straff, jeg er ikke nødvendigvis for straff, men jeg får konsekvenser. Jeg får at elevene skal ha
faste rammer og at det skal være en trygg og stødig og god måte elevene kan oppføre seg på, da går alt bra. Hvis du plager andre, da er det en bølle, da må det skje et eller annet for deg som du ikke liker. Sånn synes jeg det burde være. Det er noe gærent med maktbalansen her, for nå er jo lærere insentivert å behandle elever bra for å beholde jobben og følge reglene.
Jeg er ikke så sikker på det. Jeg skal snule på det. Hvis man kan være litt med på den leken, så vil jeg si at vi ville heller ha det omvendt at
elever burde være insentivert å oppføre seg for å kunne være i klassen ellers så blir de kastet ut og hvis de blir kastet ut så er det ikke sånn at det kanskje personlig for eleven er så veldig farlig, men det må de svare til sine foreldre for som klikker på hva faen skal du, er du kastet av skolen, er du kastet av klassen din det blir om du blir beltet hjemme eller om du liksom, et eller annet, hva reaksjonen blir på som hjemmelighold det gjør jo at du blir insentivert til å følge reglene på skolen og være i klassen
Jeg er jo så påvirket av pedagoger at jeg vil si at hva med de elevene som ikke opplever at de har noe valg? Eller hva med de som prøver å gjøre sitt beste, men det går ikke likevel? Hva med prøver å gjøre sitt beste? Vi må ha en balanse. Nei, de elevene som jeg snakket om, som kommer fra hjem som er fryktelig strenge, men veldig konsekvente, og så kommer de til et sted hvor læreren kanskje bare går fra klasserommet,
Og så er eleven vant til at det er kanskje bråk og krangling og litt slossing og sånt, og så blir han med på bråk og krangling og slossing i klasserommet, og så kommer læreren tilbake da, og så blir liksom en av dem satt fast. Så det er ikke nødvendigvis at noe løses der, man tar ham ut av klasserommet da.
Tror du ikke det? Tror du ikke det at konsekvensen er at du, som på en idrettsbane, hvis du bryter reglene noen ganger, så får du ikke være med, og det går jo direkte utover foreldrene som må rette opp i det? Jo, jeg tenker at hvis dette er et konsekvent regelverk som blir gjennomført, og som eleven skjønner fra start, da kan det funke. Det kan det. Litt av problemet nå, det er jo at sånn
som reglene fungerer på skolene, så er det veldig, veldig inkonsekvent at det kan gå bra den ene dagen, og så går det ikke bra den neste dagen, fordi lærere kanskje tolker regelverket forskjellig da.
For nå er det ingen hindring for at eleven bare kan sitte i klasserommet og basically sabotere og hele tiden være på den riktige linjen av og ikke kanskje lage for mye bråk? Dette utvikler seg veldig fort, og jeg som sagt, jeg er jo ikke dette er jo problemstillinger som aldri er aktuelle for meg, på noen måte på grunn av det stedet jeg jobber, men jeg hører jo fra venner og kolleger rundt omkring at ja, dette er et reelt problem, at når en elev
plager andre elever, så er det veldig lite man kan gjøre med den eleven. Så tenker man seg kanskje at dette er en gutt på åtte år, og det kan det jo være, men det kan jo også være en gutt på søtten år.
Altså, voldspotensialet er mye større for en gutt på 17 år enn en gutt på 8 år. Kan man putte elever som gjør gjentatte regelbrudd i egne klasser da, med litt mer militante lærere? Det sies at det har blitt endringer på dette nå i det siste, men det har vært så lang tid hvor det ikke var en mulighet. Så det tviler jeg på. Men jeg har inntrykk av at det er noe som endres der. Og så er det jo dette...
Hvem skal vi ha fokus på å hjelpe? Skal det være Bølla, som det har vært i veldig lang tid, eller skal det være de andre 24 elevene i klasserommet som går på skolen og er redde hver dag fordi de er redde for Bølla? Hvem skal vi prioritere her? Der synes jeg at det virker som det er en pendel som er på vei til å svinge nå, altså fra hele tiden dette
litt sånn sosionom-pregede fokus på Bølla og alle hans problemer, og mer på de 24 andre som bare har lyst til å lære. En ting som jeg synes er utrolig merkelig, det er at hva med foreldrene til de andre 24? Hvor har de vært i dette her? Hvorfor er det ikke flere foreldre som går på skolen, kontakter skolen og sier
Hør her, i klasse 7b så er det en elev, det er han, alle vet at det er han, han plager de andre, hvorfor gjør ikke skolen noe med det? Og når skolen sier, nei jo, vi har plikt til å sørge for at han har et godt arbeidsmiljø, da må jo foreldrene kontre det med å si, ja, men våre elever har jo krav på et godt arbeidsmiljø. Våre elever, det er 24 stykker, de har krav på et godt arbeidsmiljø. Hva har du som rektor tenkt å gjøre med det? Og det...
Jeg synes det er rart at ikke flere foreldre har... Altså, det er jo mange foreldre som har reagert på dette, og som har prøvd å gjøre det jeg sa nå. Men hva skjer da? Men jeg synes det burde vært flere. Nei, i de årene som har gått, så har de jo da blitt møtt med at... Vi skal kanskje ikke kalle dem bøller, men den ene. De har jo blitt møtt med at den ene i klasserommet har rett til å være der, og at det finnes ikke noe hjemmel for å ta den eleven ut utenfor.
Fordi hvis eleven skal tas ut, så må det være av hensyn til eleven. Fordi eleven får det bedre ved å bli tatt ut. Og det kan jo eleven motsette seg selvfølgelig.
De har en lov om å få lov til å være i forbli i klassen. Ja, altså målsetting, de er litt på tynn is med tanke på regelverket akkurat her. Og grunnen til det er at her er det en så enorm mengde regler, og det endrer så fort at om vi nå liksom i begynnelsen av september i 2026, om vi er helt riktige, det vet jeg ikke, men mitt inntrykk har i hvert fall vært at det har vært ekstremt vanskelig å
ta ut personer som er dypt problematiske, og nå snakker vi ikke om en som innimellom kommer med kommentarer, nå snakker vi om en person som kanskje er skikkelig problem. Så har det vært veldig vanskelig for skolene å prøve å omplassere den eleven. Det har vært veldig vrint.
Så om det nå kanskje blir en endring på det, det hadde vært bra. Jeg husker jo Bærum på 90-tallet. Da var det jo en del, ganske mange flyktninger, og jeg kjente jo veldig mange av de, jeg spilte fotball med de, og flere av de var jo selvfølgelig gode fyrer en til en, men de gjorde så mye faenskap, ran, noen begikk drap, og de var...
Med folk som du visste hvem var og som du hang med, så var det jo ganske sprø realitet. Men det sanne var jo at veldig mange av disse flyktningene og innvandrere, de ble liksom skysset rundt på forskjellige skoler, ikke sant? De var der ett år på den skolen, flyttet til en ny skole, flyttet til en ny skole, en ny skole. Det var ikke sånn om det var...
dytte ansvaret for dytte problemer rundt og håpe at den nye klassen skulle bli en slags salvation for denne stakkars eleven men det ble jo bare til at en ny lærer en ny klasse, jeg husker jo det vi fikk en jævlig trøblete fyr inn i klassen og det var som en slags
Det var som en slags tungt lodd som lagde en slags gravitasjon i klasserommet, hvor alle blikk, alt strømmet ned, akkurat som klasserommet og gulvet gikk litt nedover, akkurat hvor denne eleven satt, for denne eleven var så belastet og så tung, at alt dreide seg om, hvis han får et spørsmål nå, hvordan reagerer han, hva sier han, kommer han til å klikke, går han opp til læreren, og læreren bruker også veldig mye tid på å
få han inn i stoffet og bare... Det tok så mye plass fysisk og psykisk, det husker jeg enda. Og det bare var jo et sånt problem som ble flyttet rundt fra skole til skole, og det er jo åpenbart ikke en løsning da. Helt åpenbart ikke en løsning, men hvis du tenker at du ser på dette fra politikersiden da, eller fra de øverste byrågratene, så vil jo de kanskje tenke at ja, her har vi
her har vi noen elever som har utfordringer, vil de si. Og så vil de tenke at da må vi fordele denne utfordringen litt på de skolene vi har. Og så vil du få denne at de blir flyttet rundt fra skole til skole og klass til klasse. Men det som i virkeligheten skjer da, det er at i stedet for at du ødelegger en klasse og at 20 elever får problemer, så ødelegger du 12 klasser og liksom 240 elever får problemer. Fordi du lar...
Disse som har utfordringer, du lar dem ødelegge mange skoler i stedet for få. Så jeg er jo en veldig tilhenger av når det først går så langt og er så ekstremt som det du beskriver der, så det riktige for de andre elevene er jo ikke at han er der med vores.
Har vi eksperimentert med noen tiltak? For nå er det jo størrelsen på klassene er jo litt relevant til det vi snakker om nå, for det er jo å snakke om det er vel alt fra 20 til 40 med to lærere, og så har jeg hørt om en ny greie. Ja.
Er disse store klasserommene, auditoriumstørrelser, er det veien å gå? Med tanke på at her er det to ting, både med bråkmakere og spennvidden i intelligens og kompetanse blant de unge. Ja.
Hvis jeg kan ta en ting først, så det der med om man skal ha en sånn klassenorm, altså at det ikke blir lov å ha for eksempel flere enn 25 elever i klassen, det handler jo mye om kommunalt selvstyre. Fordi hvis kommunene får lov til å bestemme dette selv, da vil kommunene kunne gjøre de prioriteringene de trenger mellom skole og eldreomsorg og veier og badebasseng og alt annet som kommunene driver med da.
Sånn at hvis du legger en sånn elevnorm, eller klassenorm, eller hva det heter, ikke flere enn så mange elever i klasserom, så er jo det en inngripen i det kommunale selvstyret. Og det er jo veldig ofte lurt, men det har jo en del konsekvenser også ved at noen kommuner får ikke brukt ressursene sine sånn som ville vært mest fornuftig å gjøre i akkurat den kommunen. Ja.
Si du har en kommune med en skole, eller liksom, du må opprette en helt ny klasse fordi du har en elev for mye, hvis du har en sånn norm. Sånn at, men dette er jo et veldig stort politisk spørsmål i Norge, som vi har hatt i hele tiden, i 1880-tallet er det vel, det der med hvor mye skal bestemmes kommunalt, hvor mye skal staten skjære gjennom å bestemme, det er fordeler og ulemper med begge. Ellers det der med klassestørrelse, det handler jo for en stor del om nivå, altså det er
Sånn som jeg underviser, så hadde det ikke vært noe problem for meg å gjøre det i et auditorium med dobbelt så mange elever. Da måtte jeg ha fått dobbelt så mye tid til å rette prøvebunkene selvfølgelig, og til å hjelpe hver enkelt. Men når jeg underviser, så er det jo sånn dialogbasert forelesning, og det spiller jo ikke noen rolle om det er 30 sånn som det er nå, eller om det hadde vært 60 eller 90 i det rommet.
Mens med en annen type elever, eller på et annet nivå, så hadde jo det vært helt umulig. Og selvfølgelig på barneskolen, det ligger jo, jeg tror ikke det er bra for barna at klassene blir så store heller. Nei, det tror jeg ikke er så intuitivt, uten at jeg har noe å banke i bordet med her, men det er vel en stor, det å ha veldig små klasser,
kan jo ikke på noe som helst nivå være dårligere enn... Altså, jo mer du greier å halvere en klasse, jo mer kvalitet øker jo læringen og oppfølgingen per elev. Det må jo være en slags kurve her. Ja, det er det som er så morsomt, fordi akkurat det du sier nå, det er kanskje noe av det som er mest omdiskutert i forskningen. Og der har du sånne enorme undersøkelser av sånne hotshot-skoleforskere, ofte fra Australia,
som sier at nå har vi undersøkt tusen undersøkelser, så det ble en sånn meta-undersøkelse, og det vi har funnet ut, det er at klassestørrelse spiller absolutt ingen rolle. Så du har sånne undersøkelser som sier det. Vi klarer ikke å finne noen sammenheng mellom klassestørrelse og resultater.
Og så har du faktisk noe tilsvarende i Norge, hvor du ser at små klasser ikke nødvendigvis får noe særlig bedre resultater enn store klasser. Men det er veldig vanskelig å isolere faktorene her. Fordi hvor er det man har små klasser? Det er jo kanskje ute i distriktene, hvor kanskje utdanningsnivået til foreldrene er litt lavere.
Det kan være en mulig årsak, ikke sant? Sånn at du har en del klasser hvor du har 14 elever, men de får likevel ikke de høyeste resultatene, fordi alle faktorene er ikke helt på topp.
Men så har du andre skoler, sånn som i Bærum, med veldig høyt utdannelsesnivå for foreldrene. 30 elever i hver klasse, og de får høyere skår, eller bedre resultater, enn de klassene med 14. Så det er veldig vanskelig å isolere disse faktorene, men hvis du spør nesten hvilken som helst lærer, så vil jo læreren være enig med deg. Små klasser er bedre enn store klasser, fordi du har mer tid til hver elev, og du kan se hver enkelt elev mye bedre.
Jeg er ikke helt sikker på det. Det må gå an å sette opp en kurve. Hvis du tar en til en, en lærer og en elev. Det er jo ingenting som kan slå. Jeg tror jeg hadde blitt lei. Jeg tror jeg ikke hadde funket veldig. Ok, men ikke tenk på deg selv da. Tenk det utbytte av en lærer og en elev. Det kan jo ikke bli noe mer
Du kan ikke få et høyere utbytte for eleven enn det. Jeg skjønner hva du sier. Det er bare at forskningen er delt. Forskningen er litt sånn, nei, små klasser, det viser seg at du kan ikke vise til at det konsekvent over tid gir bedre resultater. Men så har du annen forskning som sier at jo, det kan du da. Det var
Det var derfor jeg sa at det er så morsomt, fordi forskningen sier så veldig mye her. Hvis du hadde vært lærer på Telenor Arena her med 10 000 elever på storskjerm og mikrofon, så er det jo åpenbart at hvis du hadde tatt en av de elevene ut, så ville jo den eleven fått et uendelig mye bedre tilbud enn å være en av de 10 000. Ja, det var jo et kompliment til meg da, at jeg ville klart å gi den elevene et bedre tilbud. Ja.
Nå begynte jeg å tenke på hvordan det ville være å undervise 10 000 elever. Jeg er jo enig med deg, og alle erfaringer som jeg har tilsier at det er riktig, jo mindre klasse. Men jeg vil si ned til en viss grense.
Jeg skal forklare det. Ned til en viss grense vil jeg si at jo færre elever, jo bedre, fordi du har mer tid til hver elev. Det tror jeg nesten hver eneste lærer vil si også, særlig selvfølgelig på barneskolen. Men så er det at forskningen peker i forskjellige retninger her.
Men for meg som underviser på videregående, og i fag hvor jeg er avhengig av litt diskusjon, og at elevene kan innta forskjellige standpunkter og drøfte litt og sånt, så vil jeg si at en klasse på noe særlig mindre enn 15 år,
Da begynner den kurven å falle igjen. Da blir det dårligere utbytte, fordi da blir det færre stemmer i klassen, du får færre synspunkter, og det blir mer av ansvaret for å drive samtalen fremover faller på hver enkelt elev. Dette har jeg snakket med fryktelig mange lærere, eller særlig veldig mange kolleger om. Og
Mitt inntrykk er at vi er ganske enige om det. Når vi får klassen vår i planleggingsdagen om høsten, så ser vi liksom, oi, du har en gruppe med 26, det er helt perfekt. Du har en gruppe med 32, oi, det blir store rettemunker. Oi, du har en gruppe på 14, ja, vi får håpe det kommer noen flere elever dit. Sånn er det. Spenvidden blir for stor i klassen. Vil man da...
automatisk få at de med store behov får dårligere hjelp samtidig som resten av klassen også får dårlig undervisning hvis vi spenner mellom god og dårlig hvis vi tar denne måneden, vi skal toppe laget burde vi toppe klasserommene
Hvis jeg kan svare på noe litt annet. Dette er sånn som politikere og mange lærere ikke vil at det skal være, men det er helt åpenbart at det er sånn. Det er mye lettere å undervise i en klasse hvor alle er på samme nivå. Jeg synes det er helt åpenbart. Jeg synes det er vanskelig at man kan tenke annerledes. Hvis alle er på samme nivå, ja, men da treffer du alle elevene når du underviser på deres nivå. Hvis...
ti elever er på et helt annet nivå, da treffer du ikke dem da. Da er det alltid noen du ikke treffer med undervisningen din. Mens hvis alle er på, og nå snakker jeg ikke at alle elevene skal være kloner eller helt like hverandre, men at alle elevene forstår det du sier, er på noenlunde det samme nivået i faget, så kan du starte der, nøyaktig der hvor de er, og så kan du trekke dem nøyaktig videre, og du har med alle sammen fordi de er på samme nivå.
Og så vet jeg at det er ikke enighet blant alle lærere om dette, men det handler veldig ofte om verdisyn. Fordi noen lærere vil si at «Ja, Buksrud, du har kanskje rett i at det er lettere rent faglig, at du kan komme lenger i faget hvis alle har samme nivå, men sånn sosialt og verdimessig».
så mener jeg at vi heller bør ha spredning i faget, fordi da kan elevene se at forskjellige elever har forskjellig nivå. Og det er et argument som jeg forstår det, men for meg er ikke det det viktigste da. Er det ikke noe litt sånn...
Jeg vet ikke om det blir hyggelig eller dobbelt standard som blir riktig her, men hvis vi har en skole med tusen elever, så skal alle like toppe klasser. Her har du den beste klassen, og her har du den åpenbart svakeste klassen. Samtidig på makronovå, så er det null problem å si at denne skolen her har det veldig vanskelig å komme inn på. Her er det åpenbart alle de beste elevene samlet på et sted, og her borte, som typisk var Valler-Dønski i Bærum, da gikk alle bråkmakkerne på Dønski, og så gikk alle skoleflinkestene på Valler.
Det har jo en makroindeling allerede gjort på litt høyere hold. Det synes jeg er rart at ikke politikerne snakker mer om, at
De er jo så imot nivådeling, som er det vi snakker om nå. Men det tror jeg kanskje jeg nevnte i forrige gang også, at videregående skole i Oslo er jo nivådelt helt fra start ved at vi har dette, ikke fritt skolevalg, for det er overhovedet ikke fritt, men vi har karakterbasert opptak. Og da blir det jo som du sier, at de elevene som går på den skolen, de hadde det snittet. De elevene som går på den skolen, de har et annet snitt da. Så disse skolene er liksom...
delt etter nivå fra start. Så det blir veldig, jeg synes det høres veldig fult ut når politikere sier at hvis vi fortsetter med dette så får vi kanskje nivådelt til skoler. Vi har nivådelt til skoler. Ja, nettopp. Men da må jeg også få lov å si at vi har ikke noe bedre enn karakterbasert opptak.
Det snakket jeg mye om forrige gang. Vi har det fordi problemet er uløselig. Vi har noen titals tusen elever, vi har et lavt antall skoler, de skal fordeles. Ikke alle kan få gå der de vil. Hvordan løser vi det?
Geografisk basert, det er jo du bor på Stovner, du må gå på Stovner. Du bor på Ullern, du må gå på Ullern. Det har veldig store negative konsekvenser. Karakterbasert opptak har masse negative konsekvenser, men vi har ikke noen som er bedre. Nei. Litt som så demokratiet. Ja, eller verneplikten.
Det er masse... Verneplikten er da fin da. Skal vi bare gjelde gutter? Jenter kunne jo ha et frivillig. Det er et fint... Den har mye til felles med det vi snakker om. Det er det beste vi har. Verneplikten, ja. Der kom vi på det. Det er en veldig lekker overgang til guttekrisen. Hvorfor fungerer skolen dårligere for gutter? Det er åpenbare lette
fruktgreiene her er jo senere utviklet den type ting, men det er vel noe med også måten man utdanner ungdomsskole og kanskje det nede på barneskole at det er en annen type måte man underviser nå enn før som gjør at det her gutter med masse energi og disse ADHD-diagnosen sine ikke funker. Ja.
Man kan jo lese veldig mange forklaringer på dette. En ting er gutter med krise, en annen ting er at gutter konsekvent gjør det som gruppe, dårligere enn jenter i stort sett alt som har med karakterer og skole og utdanning å gjøre.
Men selv om det du sa i begynnelsen her, at du har antydet at det er litt lett, så tror jeg at det er hovedforklaringen. At gutter og jenter rett og slett modnes i veldig ulikt tempo. Ikke først, men fra sånn 10-11 års alderen, så drar jentene veldig fra. Og de kanskje, hvis det er noen ungdomsskolelærere som hører på da, at hvis de tenker seg liksom,
guttene de har og jentene de har, er det en viss form for spredning i modenheten der, så tror jeg de vil være ganske enige i det da. Men går guttene forbi på et eller annet stadie etter 10-årene? Ikke forbi, så vidt jeg har skjønt, men vi blir like, det jevner seg ut. Altså, sånn som jeg har lest om dette, menn og kvinner er jo like smarte. Det er jo ikke sånn at menn er smartere eller kvinner smartere. Er du sikker?
Ja, det har litt med dette med normalfordeling på skala og sånt nå selvfølgelig. Men det jeg skulle fram til var i hvert fall at når vi er 25 år gamle, da er vi etablert i hodet vårt, og da har vi menn tatt igjen kvinner. Men det skjer nok ikke før vi er 25.
Men normalfordelingen, det må du si litt mer om, for det er ekstremt tabu å si at det er jo... Ja, den er veldig morsom altså. Jeg ville jo veldig gjerne hatt en tavle her, jeg er jo lærer da. Men hvis du tenker at du har en sånn skala, en sånn linje, og så bruker vi det omstritte begrepet IQ da. Mhm.
Og så kan du tenke deg at på venstre side så går da skalaen fra 70, 80, 90, og så gjennom 100, og så får vi ut på 110, 120, 130 og så videre. Ja, men midtenboksen er 100 da. Ja, midtenboksen er 100. Og så er jo da poenget som jeg har lest, og nå må jeg legge til at dette er langt utenfor mitt fagfelt. Dette er en teori.
Men så er jo da teorien at både kvinner og menn har et gjennomsnitt, altså gruppevis, så er snittet på 100. Det er bare det at for kvinner så skjer dette snittet ved at denne kurven som beskriver hvordan kvinner ligger an, den er veldig spiss. En høy fartstomp. Ja, en veldig bra, en veldig høy fartstomp. Det er veldig få kvinner på 80-90 kmh
Og så stiger det plutselig veldig høyt opp, og så er det veldig mange kvinner rundt 100, og så synker det ganske fort igjen. Ganske få kvinner da på 110, 120 og så videre da. Mens for menn så er det en veldig mye slakere fartsrom da. Altså at menn starter nede på 50-60, og
og så går det mye slaker opp mot 100, så går man gjennom 100, men så fortsetter jo kurven ut på den andre siden. Så nå har du flere menn som når opp på 110, 120, 130. Og så hvis det sitter noen sinte folk der ute, dette er ikke mitt fagfelt, det er ikke sånn som dette her jeg underviser, dette er en teori.
Må bare understreke det. Mye tyder på da altså at det er flest menn som er tjukkest i huet, og flest menn som er smartest i verden. Ja, denne figuren forklarer veldig mye. Den forklarer for eksempel hvorfor det er så vanskelig for kvinner å finne en mann som passer, og det er jo fordi det er veldig mange flere kvinner som er normalt smarte enn det er menn som er normalt smarte.
Så når kvinner har et inntrykk av at de er ganske smarte, men veldig mange menn de møter er dummere, så kan det godt tenkes at det stemmer. Men da må de tenke på at det finnes en del menn som er smartere enn de må da.
Før så gifta jeg jo liksom dame 100 IQ seg med mannen på 80 IQ ut på bygda, sånn var det bare. Og du kan høre på sånne gamle historier eller filmer og alt, men så virker han der mannen huset virker alltid som en liten kjøttude, og alltid kona som liksom har den smarte betraktningen. Ja.
Ja, altså sånne giftemønstre i gamle dager, det var jo veldig mye annet enn egen vilje som bestemte da, dessverre. Men nå er det jo da liksom, når du har da valgmulighetene til å finne noen som har høyere IQ enn deg selv, så blir du jo
fort litt mindre å velge mellom. Og det kan man jo, eller med konkurranse om de høye IQ-mennene. Ja, og så har du dette fenomenet hypergami, som jeg lurer på om vi var inne om også, at det er en tendens i alle kulturer om at kvinner ønsker å gifte seg oppover, mens menn da eventuelt enten ønsker å gifte seg nedover, eller er ikke så opptatt av status da.
og dermed så får du problemer i enden av skalaen, du får problemer med de kvinnene som har veldig høy status, for de har ikke noen gruppemenn over seg til å velge fra, og de må konkurrere om menn i samme gruppe med kvinner som er fra
alle skjønner at dette her er veldig bildelig og du skal ikke indelle mennesker og sånn da men så har du den andre enden av skallen og da har du da en veldig stor gruppe menn som ikke har en gruppe kvinner på et lavere statusnivå som velger dem da og det ser vi jo kanskje særlig i Kina i dag hvor du har et veldig stort overskudd av menn så hvis du er kvinne i Kina så er det veldig kjøpersmarked for kvinner og
og det er da fryktelig mange menn som aldri kommer til å bli gift, fordi det er veldig få kvinner, og de kvinner som er på deres statusnivå, de søker seg oppover. De vil ikke ha en fattig bonde, de vil ha en lastebilsjåfør eller en funksjonær eller sånn. Man burde jo sett i hvert fall 10% av formuen inn på et eller annet porno-tech-selskap i Kina. Det er jo kommet til å gå så suser i tiderne fremover. Det vet jeg ingenting om. Den er jeg long på, kjenner jeg nå.
Ja, det er en bullmarked på den greiene der. Men guttekristen tilbake til det, det er jo da som ofte senere modning, gutter sliter med stillesitting, skolen mener noe om, har blitt mer teoritung. Ja, det har den jo. Hva innebærer det? Har den blitt noe mer teoritung enn da du og jeg var elever på 90-tallet? Oi, og det er et veldig stort spørsmål. Det er jo sammenlignet veldig mye.
Hva menes med teoretung? Teoretung, som jeg oppfatter det, så er det jo både at det er mer teori, altså flere teoretiske fag, flere teoretiske disipliner, men det er også at innenfor det enkelte fag så er det mer teori.
for eksempel innenfor byggfag, så er det mer at du må regne og kalkulere og beregne og sånt nå. Det er jo naturlig at det er det i byggfag. Du må jo kunne det i byggfag. Men det må jo være en grense for hvor mye det skal være av teori, og hvor mye du skal slippe til å faktisk snekre og holde på da. Masse HMS-greier kommer til. Ja, og
Og så er det jo selvfølgelig noe som jeg synes er fryktelig trist, og det er jo den kombinasjonen mellom at elever har rett til videregående opplæring, som betyr at fylkene må tilby dem et eller annet, samtidig som fylkene veldig konsekvent tilbyr det billigste. Og det er jo studiespesialisering.
Så det er så mange triste historier med elever som har hatt gode, fornuftige ønsker om hva de har lyst til å lære, og hvilke yrker de har lyst til å ha, og så kommer de ikke inn, fordi fylket har bare noen veldig få plasser. Og så i stedet blir de da satt på studiespesialisering, fordi de har rett til det. Det er veldig trist.
Mangel på mannlige lærere, er det også noe du er med på? Ja, ideelt sett så burde det jo vært sånn at barn fra barnehagen, eller egentlig fra hjemmet, fra de er bittesmå, gjennom barnehag og barneskole og oppover, så burde de jo treffe på litt sånn balanse mellom kjønnene. Selvfølgelig burde de det, men sånn er det ikke. Majoriteten av de lærere jeg likte best, ungdomsskole og videregående, var menn.
Jeg har hatt to-tre veldig bra kvinnelærere, resten tror jeg var menn, faktisk. Ja, jeg vet om kjempegode mannlige og kjempegode kvinnelige lærere, så jeg har ikke noe... Men det er jo på en måte sånn, det er jo sånn, hva en selv synes er en bra lærer, ikke sant? Det er jo, en gutt vil jo kanskje sogne fort til en mannlig lærer, hvis det er en mannlig lærer og ikke en beta-mail, alt for å si. Ofte så kan det være nyttig å prøve å snu litt på situasjonen, altså...
Nå er det sånn at gutter kan gå gjennom hele barnehagen, barneskolen, ungdomsskolen, nesten hele videregående uten å treffe på en annen gutt. Men la oss si at dette var jenter da. La oss si at det var at en jente kommer inn i barnehagen og der er det bare mannlige ansatte. Og så går over på barneskolen og bare mannlige ansatte og ungdomsskolen bare mannlige ansatte. Vi ville jo reagert på det. Vi ville jo tenkt at hun er jo jente, hun trenger å ha noen kvinnelige forbilder. Men det er jo akkurat sånn situasjonen er. Det er bare at det er ikke for jenter, det er for gutter.
Så for meg så hjelper det av og til litt å snu på tingene. Hvordan ville vi reagert på dette hvis det var motsatt? Vi må passe på at det ikke blir bare menn og bare gutter. Vi vet hva som skjer da. Ja, jo, selvfølgelig. Kvinner kom inn på vanlig måte i forsvaret i 1978, så var det veldig bra for forsvaret. Tenkte mer på katoliske forhold. Seksårhvinger, begynner de på skolen for tidligere?
Tok jeg den sist, eller skal jeg ta den nå? Jeg kan ikke huske det, så da er det du har kartet. Jeg mener at, og dette er også noe jeg har snakket med fryktelig mange fra forskjellige fagdiscipliner om, psykologer, leger, pedagoger, veldig mange. Det som skjedde rundt år 2000, litt før og litt etter, det er jo at politikerne bestemte seg for å ta inn et helt årskull i skolen,
Når det i ettertid, det er i hvert fall for meg og fryktelig mange andre fagfolk, er helt åpenbart at det burde man absolutt ikke gjort. Seksåringene, de hører hjemme i barnehagene, hvor man har personalet som er utdannet til å ta vare på dem, hvor det er mange nok personal til å ta vare på dem, og hvor man har hele strukturen og alt ligger til rette for å ta vare på barn som er seks år gamle.
I stedet, og dette er jo selvfølgelig politikk, det er mye billigere å tilby skoleplasser enn barnehageplasser, nettopp grunnen til at det er færre personale. Men man valgte da å flytte hele årskulle med seksåringer fra barnehagene og inn i skolen. Og jeg husker jo på...
Hvordan det så ut i nabolaget hos meg, det ble jo satt opp sånne brakkebygninger rundt omkring på barneskolene. Fordi de skulle jo ha inn et helt årskull med nye elever. De aller fleste fagfolk som jeg har snakket med mener at dette her er ganske forferdelig. Så krangler vi kanskje litt på hvor forferdelig vi mener det er.
Men for veldig mange så betyr jo det at den tryggheten som de hadde i barnehagen, og som de ikke er modne nok til å miste, den blir tatt fra dem alt for fort. Og så blir de satt da i en klasse med, tenk deg, 20-25-6 år gamle barn. Det er jo barn. Det er jo liksom det så vidt ut av bleiene mange av dem.
Og så har du da en lærer som selvfølgelig er utdannet, men det er likevel bare en, eller det er færre personalet, det er færre til å ta vare på disse barna enn det var i barnehagen. Det er helt åpenbart at for fryktelig mange barn så har ikke dette gått bra.
Jeg mener jo at veldig mye av det du kan lese i sånne triste statistikker fra NAV og helse og sånn, de aller verste statistikkene, det tror jeg henger ganske mye sammen med den seksårsreformen. Og så er det noe som jeg har kranglet en del med noen politikere om, det er jo hva var egentlig den egentlige årsaken her til at man valgte å gjøre det?
Fordi den offisielle årsaken var at man sammenlignet Norge med andre land, og så sa man at andre land har tidligere skolestart. Så det var liksom at nå skal ikke Norge bli hengende etter. Barn i England har et år mer med skolegang, da kan ikke vi la barna våre gå i barnehagen. Men så vidt jeg har klart å bringe på det rennet, dette er jo over 20 år siden,
så manglet det ikke på advarsler fra fagfolk, særlig da fra pedagoger og psykologer og folk som vet mye om småbarn.
Og det er jo fra dem jeg har dette argumentet om at seksåringer bør være i barnehagen. Det er det som er stedet for dem. Det er det som er det beste stedet som samfunnet. Hvis vi snakker om steder utenfor familien, så er det det beste stedet samfunnet har for de som er seks år gamle. Er det en helt umulig revers det, tror du? Ja, dette handler jo ikke om å ta fra noen en rettighet. Dette handler jo bare om penger.
Fordi det som jeg har fått inntrykk av at var ganske viktig i denne avgjørelsen, det var at det var veldig mye vanskeligere å finne barnehageplasser enn å finne skoleplasser. Sånn at når man da løftet et helt årskull ut av barnehagene, da hadde man jo plutselig full barnehagedekning. Det var jo ikke så vanskelig det, når du hadde tatt ut et helt årskull av de som skulle ha barnehageplass, så kunne du liksom skryte av, jo, i Norge har vi full barnehagedekning.
Og så stappet du dem da inn i disse brakkeriggene i skolegårdene. Men jeg har snakket med så mange fagfolk som mener at de mistenker at det var rene økonomiske motivier, fordi man ikke klarte å tilby nok barnehageplasser, og at man så på det som en enkel løsning, og så hadde man en vikarierende...
som gikk ut på at norske barn må ikke bli hengende etter, vi må få dem inn i skolen litt før da. Hvem var det som sto for den politikken der? Var det Venstre? Jeg velger å ikke huske så mye av det, rett og slett. Når du skjønner det? Jeg har jo lest hvilke regjeringer og hvem som introduserte det, men så vidt jeg skjønner så var det ganske en almen enighet blant politikerne. Ja, vi klarer ikke å løse dette her, vi får ikke full barnehagedekning, ok, da tar vi ut et helt årskull da. Oi!
Ja, men så er det, hvis noen har lyst til å lete i dette her, så må de jo selvfølgelig det. Og jeg kan godt tenke meg at hvis det er en eller annen politiker som var innblandt i dette her på tidlig 2000-tall, at han eller hun vil si, nei, bukseruddet var helt feil, det var helt annerledes. Det er godt mulig. Hva tenker du om midt oppi alt dette her med, hvis du skulle begynne på nytt igjen, eller hvis du var...
Du er jo egentlig midt i det, men du har jo full jobb og sånt. Hva tenker du om dette her som brer seg litt utover noe med at folk som tar barna ut av skolen og gjemmer skolen i stedet? De som tar barna ut av skolen, de har jo ofte en grunn til å gjøre det.
Og da blir jo spørsmålet litt, hva er i grunnen deres? Og der har du jo, la meg si det først forresten, det er ikke skoleplikt i Norge, men det er undervisningsplikt. Sånn at du har ikke plikt til å sende barnet ditt til skolen, men du har plikt til å sørge for at barnet får opplæring. Og hvis du velger å gjøre det i den offentlige skolen, da må du ta imot den skoleplassen som barnet får, og da er det disse skolegrensene og sånn da. Men du kan altså velge, etter et bestemt regelverk, så kan du velge å ha hjemmeskole for barna.
Det er ikke så veldig mange som gjør det i Norge, men en liten gruppe som gjør det er ekstremt ressurssterke foreldre som tar barna ut av skolen fordi de har mulighet til å gi dem et bedre tilbud. Jeg vet for eksempel om
Det er ganske lave antall, men det er noen som for eksempel har seilt jorda rundt med barn som er 4-7 år gamle, og da har de måttet sørge for et pedagogisk opplevd for dem mens de er borte et år, halvannet år da.
Jeg kan ikke si at det er noe spesielt. Man kanskje mister litt sånn sosialt venneflokk, finner klikken sin på skolen og så videre. Det er vel det som er kostnaden, kanskje. Jeg tror de kommer veldig fint inn i det når de kommer tilbake. Jeg tror ikke man skal være redd for at de går glipp av noe sånn veldig faglig heller.
Nei, altså, hva gjør man ikke sånn rent praktisk da? Får man et undervisningsopplegg? Får man kompetanseplan fra myndighetene? Nei, det kan jeg ikke rett og slett. Jeg vil jo anta at man må henvende seg til kommunen, og så er det vel oppvekstsjefen i kommunen da, og så må man jo
jeg vil jo håpe at man må fremlegge en eller annen slags plan. At du ikke bare kan si ha det, men at du må vise at du tar det ansvaret ved at du tar det lovpålagte ansvaret som er ved at du skal gi barna dine opplæring. Jeg har en litt sånn provoserende
spørsmål her, litt fra Hofta og dette er liksom begrunnet i jeg har skrevet det i parentes skjermbruk, det var liksom kohorter mye under covid, men nå er det sånn rullering, altså det er slutt med klasser mange steder i Bærum og sånt, og man rullerer rundt for at alle skal bli kjent med alle, og ingen skal være alene og bla bla bla, kostråd og kjøttavversjon og den type ting har kommet inn i skolen null visjoner med mobbing friminutt inndørs har jeg vært borte i på ungdomsskole her i Bærum og
Så mitt spørsmål er det litt sånn paradoks at norske skoler veldig lett omfavner moderne ideer og moderne kunnskap veldig fort.
Det er i hvert fall sånn at de har muligheten til å gjøre det hvis de vil. Og det peker jo litt tilbake på det tema vi snakket om tidligere, at skolen i Norge har veldig stor frihet. Sånn at hvis du er rektor på en skole eller oppvekstsjef i en kommune, så har du veldig stor frihet til å bruke eller ta i bruk disse nye ideene eller ny pedagogikk eller sånn, hvis du ønsker det.
Og mange steder så tror jeg det funker veldig bra. For eksempel dette med, la oss si at du har en skole hvor du har veldig forskjellige kull. Altså på første trinn så har du 20 elever, mens på andre trinn så har du 40, og på tredje trinn så har du 21 da. Da kan det kanskje være nyttig å liksom
ikke operere med faste klasser, men mer med grupper, og at man bytter rundt på gruppene og sånt. Så lenge man har et system hvor man får det til å fungere, så tror jeg det går bra.
Noe som virkelig ikke gikk bra, det var jo disse såkalte baseskolene som ble bygget for det begynner vel å bli 15-20 år siden kanskje, kanskje mer. Det var jo en litt sånn arkitektonisk greie hvor noen arkitekter hadde fått det for seg at de kunne lage nærmest en slags hangar
Og så skulle man ha alle elevene på en skole inne i denne hangarien, og så skulle det være noen grupperom, og så skulle det være noen rom hvor du kunne ha to klasser, eller noen deler av skolen hvor du kunne ha tre klasser og sånn da.
Så vidt jeg skjønner, så gikk det skikkelig, skikkelig dårlig. For elevene ble det en opplevelse av å være på en flyplass hele dagen, hver eneste dag, at det er kaos og veldig uoversiktlig. Ikke minst at bøllene fikk jo nå, i stedet for at de ødela for en klasse, så kunne de ødelegge for 300 elever samtidig. Ja.
Så disse baseskolene, der tror jeg at man er veldig på vei bort, men jeg skulle gjerne visst litt mer om det, fordi disse skolene ble jo faktisk bygget, sånn at det er selve infrastrukturen som dikterer det. Et annet eksempel er på en bestemt skole, en videregående skole i Oslo, så ble det bygget klasserom av glass.
Tanken var at dette skal se veldig modern ut, og at rektor skulle kunne gå forbi og se at undervisningen er veldig bra i alle fire klasserommene, og der har du fire lærere og fire klasser, og alt går bra her. Men denne skolen hadde i hvert fall på det tidspunktet en del problemer med bråk og herverk og sånt.
Og problemet der var jo at når en elev i klasserom tre reiste seg opp og begynte å denge løs på pulten, så så jo elevene i alle de andre klasserommene hva som skjedde. Og da begynte jo de å gjøre det samme, eller de stormet det klasserommet hvor den ene eleven var. Så i stedet for at du hadde fire rolige klasserom, så hadde du mer en sånn flyplassfunksjon. Og det lærerne gjorde, det var jo veldig elegant egentlig, for de begynte å ta med pappesker og sånn hjemmefra, så isolerte de rett og slett veggene. – Ssss!
Som er en fin praktisk tilpassning når ting ikke funker. Men er skolen litt sånn har et svagt punkt for å implementere veldig fort i den andre moderne ideer? Jeg kommer jo fort på pride også. Det er jo noe som gleder veldig fort inn i skolen og blir en sånn standard moralsk standard.
Jeg tror jeg faller tilbake på det litt kjedelige svaret at skolen i Norge er så stor og variert og når skolene da har så vanvittig mye frihet som de har så vil det være veldig forskjellig da så du har noen skoler som omfanner nye pedagogiske ting og alt det du nevnte der men så har du andre skoler som ikke gjør det og det kan du jo egentlig jeg ser egentlig veldig mye verdi i det
at skolene har mulighet til å velge. Fordi sånn som vi snakket om lærere som kan velge blant kompetansemålene, at da får du utnyttet det som er bra, du får liksom utnyttet potensialet. Men faren da, det er at da må du være villig til å la noen skoler velge noe du er uenig i.
Og så må du rett og slett akseptere at noen skoler kommer til å ta dårlige valg. Så dette handler jo litt om, det kan kanskje sammenlignes litt med frihet for borgere. For oss mennesker da, at staten kunne jo veldig lett ha kameraer overalt og gjort det liksom, innsnevret vår mulighet til å gjøre noe galt i det hele tatt. Men det vil vi ikke like, vi vil ha den friheten. Det er litt det samme prinsippet for skoler også, at
Du kan lage et regelverk som er veldig strengt, men da vil du ikke få tatt ut potensialet. Ellers kan du lage det veldig fritt. Men da må du erkjenne at noen skoler kommer til å ta dårlig valg. Dette er vel også litt sånn politisk, at de som gjerne vil at ting skal være likt overalt, for eksempel de som sier at du skal lære det samme enten du går på skole i Lindesnes, Vestfogøy, Lofoten eller Asker,
De vil ikke ha så høy toleranse for skoler som tar dårlige valg. De vil si at, se hva som skjedde på den skolen. Fordi skolene har frihet, så gikk det skikkelig ille på den skolen. Men det de da glemmer, det er at du har 20 andre skoler som har brukt den friheten til å gjøre veldig bra ting. Så jeg er veldig...
Jeg er veldig for frihet, samtidig så klarer jeg fint å si at det er problematisk. Ligger det i den friheten om man også kan innføre skoleuniform, for eksempel? Det tviler jeg på. Jeg vet ikke om det finnes noe bestemt forbud mot det.
Men jeg tenker jo at hvis en skole skulle innført en sånn skoleuniform, så det måtte jo selvfølgelig være gratis, fordi det er jo gratisprinsippet som gjelder. Så da må jo skolene ha budsjett til å kjøpe inn klær til 500 elever. Og så må man ha en eller annen gjemmel til å innføre det. Det aner ikke om man har det, kanskje? Man skulle jo tro, men det er vel kanskje den krasjen at man ønsker nullvisjons...
mobbing i norske skoler. En ting å gjøre det er å gjøre elevene mye mer like å ta vekk hele kles og trend og hierarkiet. Du tar det ikke vekk. Det vil alltid være der. Elever er smarte og de kommer til å finne måter å uttrykke seg individuelt på uansett om du legger veldig begrensninger. Det kan være så enkelt som armbånd eller hårfrisyre. Ja.
Så jeg opplever vel at den diskusjonen om skoleuniform, den er ikke så veldig...
Den er ikke så veldig i vinden i Norge. Nei, det har jeg ikke sett noen steder av. Vi må ta en siste punkt, som er det største punktet nesten. Oi. AI. Ja. Hva i alle dager skal norsk skole gjøre med AI? Det er kanskje faktisk mest aktuelt med videregående, hvor elevene er såpass smarte og kyndige at de kan forstå AI og bruke AI og implementere det inn i sitt videre karriere. Ungdomsskolen og barneskolen ikke så mye. Ja.
Jeg har blitt veldig overrasket av et par advokatvenner jeg har, som har forklart meg på en veldig pedagogisk og fin måte hvor revolusjonerende AI er for de som jobber hver eneste dag med jus. Jeg underviser jo om jus, men dette er liksom de som er mer praktikere som bruker jusen da.
og de sier jo at dette her har revolusjonert hele den bransjen på mange måter jeg er ikke i den bransjen, så jeg må liksom bare høre på det de sier, men jeg tenker jo at hvis de gjør det i justen, da vil de jo gjøre det i fryktelig mange andre bransjer også
Så jeg tenker at skolen må forholde seg til det på en eller annen måte, og vi bør lære elevene noe om å bruke det. Og så er det et skille som jeg er veldig opptatt av, og det er at vi må skille mellom AI i undervisningen, altså at du kan lære elevene å bruke det, og du kan finne måter å bruke AI på som fungerer. Og så har du AI ved vurdering, hvor det hittil har vært ganske katastrofalt
Ikke bare fordi elever bruker KI når læreren tror at de tenker selv, men også fordi det er veldig vanskelig å lage et regelverk som fungerer, hvor det læreren ser på som fusk faktisk vil være fusk.
Det er veldig vanskelig å regulere dette ved vurdering. Men jeg tror at det er fryktelig mange som ikke helt har skjønt hvor revolusjonærene det er. Jeg snakker jo på Facebook med folk i neste ledd i utdanningssiden, altså universitets- og høyskolesektoren. Når jeg snakker med dem, så skjønner jeg at de har virkelig ikke forstått hva som har skjedd. De oppfører seg som om det er 2019. Det høres rart ut, men du kan ikke gjøre det.
For eksempel hele poenget med en hjemmeeksamen. Hva er poenget med en hjemmeeksamen? Jeg har jo prøvd å spørre professorer, ok, dette er den hjemmeeksamen som ditt institutt eller ditt læringssted gir da.
Hva er det du tror du prøver elevene i her? Og så synes jeg ikke at de svarene jeg har fått har vært noe særlig bra. Og så prøver jeg å hinte på en litt respektfull måte at her vil jo AI være en veldig hjelp for elevene. Det verste synes jeg er de som sier at jeg oppdager det hvis jeg brukte AI. Nei, du gjør ikke det. La oss si du får inn 50 besvarelser, så oppdager du to. Du har ikke funnet tallet da, vet du.
Jeg så en amerikaner som ferska hele klassen og brukte AI. Hele klassen. Og han la inn da hvit skrift på hvit bakgrunn.
Sånn at det ikke skulle bli oppfattet? Hele oppgaven lå der, ikke sant? Når folk da bare tar kontroll A, kontroll C, du kopierer teksten inn i AI, så kommer også den usynlige teksten med, innimellom masse tekst, ikke sant? Så da står det bare sånn, legg til ordet kukk.
I tredje kapittel, setning tre. Nettopp, og da tar han det på det. Ja, ikke sant? Og da kan han bare duke ut alle seg. Jeg er så gammeldags at jeg tror at ting kan reguleres litt mer sosialt enn rent juridisk. Så jeg har jo en veldig god erfaring fra ikke så veldig lenge siden, hvor jeg ga elevene en
Ganske sånn omfattende oppgave, hvor de skal være historikere og finne ut av en del ting i Oslo, det er steder de må oppsøke og sånt. Og jeg snakker veldig mye med dem om KI først. Og så sier jeg egentlig at hvis du ønsker læringseffekten av dette, så bør du gjøre det selv. Hvis du bare velger å bruke KI, så tror jeg at det kommer til å bli en ganske dårlig oppgave.
Men jeg, og så sier jeg til elevene at det er en liten sannsynlighet for at jeg kommer til å finne ut av det. Dere velger selv. Men dette er jo da mot slutten av en tid hvor jeg kjenner elevene ganske godt da.
Og da velger jo jeg å tro da, at av de 32 oppgavene som jeg fikk levert, så dette er et, her er det jeg som velger å tro, at så å si alle de elevene hadde valgt å løse den oppgaven selv. Og så er det ganske mange forskjellige grunner til at jeg tror det da, med mye bildemateriale og mye, men det var jo ikke sånn at jeg liksom gikk inn og forsøkte å ta dem på fusk, det var mer et sånt, det var mer tillitsbasert. Ja.
For jeg vil at elevene, når de går ut etter å ha hatt meg i to år, så vil jeg at de skal gå ut og ha levert noe som de har jobbet hardt med, og liksom har fått en god karakter hos meg, og da sier det noe. Og hvis de har fått den god karakteren ved å jukse, ok, så lever du med det da. Ja, jeg liker det. Jeg liker denne gangen der. Elever utenfor unge folk, spesielt gutter, er late. Kortest du vet mål, ofte.
Ja, jeg... På noen ting. Jeg var kanskje sånn selv, men jeg har så mange elever som ikke er det. Ja. Nei, men du snakker godt om elevene dine, så vi får håpe at de er like pliktoppfyllende som du håper. Ja, ja.
Jeg er så glad i elevene mine. De er så flotte på alle måter. Det er alltid noe fint å se i dem, uansett hva de sliter med, eller holder på med, eller har ting for seg. Man klarer alltid å se noe bra i dem.
Det høres jo litt sånn rart ut, men jeg har jo jobbet med dette i 18 år nå, jeg har enda aldri, det kan jeg si helt ærlig, jeg har aldri møtt en elev jeg ikke har likt. Jeg har likt alle elevene. Det er selvfølgelig noen du husker bedre enn andre, og det er noen sånne situasjoner som fester seg, og noen elever du kanskje
Ikke husker så godt som andre elever, men jeg har aldri møtt en som jeg ikke har likt, rett og slett. Er det noen som har blitt veldig, veldig kjente? Ja, selvfølgelig er det det. I politikken eller? Ja, bevarest. Klasselistene på FOS, det er jo liksom kulturlivet og media og næringsliv og sånt. Men
Men man sier jo ikke det. Nei, hva sier du? Da får du gå og gjøre din egen research. Nettopp. Men du, Ola, det her var formidabelt. Det var godt med skoleprat og få høre hvor ille du står til. Og så har vi vært så positive vi bare kan mellom slagen her. Ja. Kaja, hvis du hører på, jeg håper jeg var litt positiv i hvert fall innimellom. Ja, jeg synes det var en god innsats. Det skal belønnes med i hvert fall to bokseskjorter, tenker jeg. Ja, tusen takk.
Vi må også nevne Folio som er sponsor av podcasten så er det gjort Hjertelig å komme tilbake Ola når vi får nye PISA-tall og gjerne før det også Ja, jeg kommer gjerne tilbake Så stå på, det er mange som synes det er veldig interessant å høre på deg og jeg tror det er veldig mange som også synes det er kult at du er her og at du også blir litt politisk innimellom Det liker vi, fortsett med det Takk for praten Tusen takk