‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

21.3.2026

Wolfgang Wee Uncut #751 - Ola Buxrud | Skjerm, AI, Norsk Skolepolitikk, Kunnskapsnivået, Fravær

Ola Buxrud diskuterer norsk skolepolitikk, inkludert innføringen av kompetansemål, skjermbruk og AI. Han kritiserer endringer i fraværsgrensen og NRKs journalistikk, og fremhever lærernes utfordringer med økte sosiale roller og manglende tillit fra systemet. Han tar også for seg verdien av ulike lærerpersonligheter og fremtidens utdanning.

00:00

Diskusjonen om varmt bad, pendling, kollektivtransport og positive erfaringer med elektriske busser.

03:54

Læreren deler erfaringer om tinnitus, helse, og hvordan skolepolitikk påvirker undervisningen og arbeidsmiljøet.

Transkript

Ok, men jeg er klar, ja. Ferdigkoffinert i dag. Jeg holder på litt vann. Jeg har kokt meg opp. Snakket vi noe om bastue sist? Du sa noe om at du hadde sluttet å dusje. Ja. Jeg vet ikke hvordan det ligger av nå. Vi endte egentlig på å prate om meg sist du var her. Jeg tror ikke det. Du sa dusje, det er bastu, og du var sånn, ja, men skolepolitikk da. Jeg skulle skryta i dag at jeg har vært i en bastu som var 115 grader. Det var faktisk litt for meget. Selv for en herda bastur. Hvis du hadde hatt Hvis du har en referanse til hvor varmt det er? Jo, jeg har basto i hagen. Jeg bor jo ute i Drøbbak, så jeg har haget og hoggevei og sånn. Har du et drømmeliv? Ja, jeg synes det. Det passer veldig godt til meg. Inn til Oslo var det litt sånn teoretisk, og så ut til Ågevei og... Det kler jo navnet ditt, Ola Buksrud. Det høres ut som en sånn løyten og kaptein som har vært ute en vinternatt før, som du følger ryggen til. Jeg tror det var Sanna Saroma som sa at jeg er en litt sånn klasse... Hva var det du sa for noe? Hoppe opp og ned mellom masse forskjellige ulike samfunnsklasser. Klassekabelon? Ja, litt sånn. Det synes jeg var veldig hyggelig sagt. Jeg synes det er veldig hyggelige ting i alle klasser, egentlig. Hvordan er pendlingen der fra Drøbbak til Foss? Den kan jo være litt kjelkete, særlig hvis du har 8-4 jobb. Da flyr det alle reiser. Men jeg er jo så heldig at jeg jobber på en skole hvor du må være når du skal undervise, sånn at jeg kan dra inn litt sånn utenom de veldige røstidene da. Og da funker det, da tar det litt i overkant av en time hver vei. Så det er jo en del, men jeg synes det er verdt det forrubbi. Tenkte jeg det, hvor stor del av livet vårt som er Ræva samferdsel i Oslo og Omegn. Jeg har hørt at boligmarkedet i Asker har delvis kollapset, fordi folk er så fedde opp med den pendlingen til jobb til andre siden av enten byen eller fylket. Det er så kork, og det skal jo faktisk bare bli verre. Ja, men vi har jo en veldig fordel i Drøbak, som de ikke har i Asker, fordi i Asker er de avhengig av toget. Mens i Drøbak så har vi buss. Og det funker jo mye, mye bedre. Når det er sporfeil på Lillestrøm, så står ikke Drøbak-bussen. Men da kommer du, ikke sant? Tog er et system hvor alt må funke for at du skal komme ned fra A til B, men bussen er ikke sånn da. Men det er bussasker i Oslo også? Ja, det er vel det. Jeg har ikke inntrykk av at det er så mange som kommer seg fram med den heller. Den går en gang i timen. Jeg vet ikke. Slemmestaveien er jo helt forferdelig da, utover i asker. Det ene jeg synes er totalt uverdig er når man sitter med bilbelte på buss. Da tenker jeg, fy faen dette her, nå synker jeg ikke noe lavere, tenker jeg. Fy faen, hva har de fått meg til å gjøre her nå? Sitte med belte i buss, og så bytte bussen farge til rød. Da slipper du beltet. Jeg har en positiv ting å si om buss. De har fått elektriske busser nå. Den lager mye lavere lyd. Jeg som har Tinnitus, som veldig mange av oss som var for lenge i forsvaret har, vi slipper de der vibrasjonene fra dieselmotoren. Det synes jeg er bra. Hvor lenge har du vært i forsvaret igjen? Jeg begynte med å gå noe som et befalskolen for feltartilleriet. Og så hadde jeg plikt til eneste etter det, og så tok jeg noe videreutdanning etter det også. Så jeg vekslet litt mellom sivilt og militært noen år. Feltartilleriet, det er ikke sånn rart du mister hørselen der. Nei, jeg har stått ved siden av når det har smelt mange ganger, er det mange som sier, og det stemmer jo. Har du vurdert et sånt light søksmål, sånn alle nordsjødykkerne, bare i litt mindre skala? Nei, jeg tror det er for sent. Jeg tror det er... Men jeg har også en sånn tinnitus, men jeg opplever at det er en sånn stresstinnitus, at jeg kan få på natta, hvis jeg ligger og kverner på nå, så er det en sånn telefonaktig lyd, og jo mindre, hvis jeg følger da min nye psykologvenn Kasper Seip, blir venn med ulyden, så går den sånn sakte bort. Ja, det er... Det er det som min hørselsterapeut sier også, at det henger veldig mye sammen med det generelle, hvor bra du er generelt. Hvis kroppen din og syken er veldig sliten, så får du mye mer tinnitus. Men hvis du er på topp og har sovet godt, så er det greiere. Vi kommer kanskje det til hvert og sånt, men da er det jo fristende bare sånn, hvordan står det med helsa til læreren om dagen? Er det bra? Ja. Oi, ja, det er et stort spørsmål. Jeg kan vel si at det står statistisk sett ekstremt bra til, fordi lærere er den yrkesgruppen i Norge som lever lengst. Vi lever til og med lengre enn prestene, og de som lever veldig lenge da, og leger er vel på tredjeplass. så høyt oppi. Det er interessant, tror du det er fordi de er så optimistiske og bare overlater alt i livet til Guds hender? Ja, kanskje. Så er det vel at de er rekruttert fra en gruppe som også har god helse, da. Ja, kanskje det, ja. Litt mer sånn logisk. Men for oss lærere så tror jeg nok at det er veldig sånn Det er veldig disiplinerende for livsførselen at du vet at hver eneste morgen skal du møte 30 veldig aktive 18-åringer. Du går ikke på fylla dagen før du skal på jobb da. Da blir du spist levende på mange skoler. Så du må leve litt... litt ordentlig. Men tror du mange lærere, spesielt unge, i vel, skal vi si, med belastede bydeler og byer med ganske høy multikulturegrad, da, tror du de går med samme lystbetonte inngang på jobben som deg? men absolutt ikke alle. Det var jo litt av det som jeg fikk høre en del etter at jeg var hos deg sist. Jeg kan jo si litt om det da. Jeg var jo hos deg for omtrent et år siden og snakket veldig mye om politikk og om skole og sånn. Jeg lurte jo på om jeg kom til å få mye negative tilbakemeldinger og folk som påpekte feil og sånn, men det har rett og slett ikke skjedd. Så jeg tenker at hvis noen har lyst til å høre på denne episode 598, så kan de vite at nå har den vært ute et helt år, og det er ingen som har påpekt at det er noe som ikke stemmer. Men en del folk i nettverket mitt, veldig mange lærere i Oslo, de har jo sagt at «Ola, husk at du jobber på en skole hvor alt funker, og elevene kommer ofte fra litt solskins hjem og sånn». Det er veldig mye i Oslo som ikke er sånn i det hele tatt. Og det har jeg veldig stor respekt for. Så senest i dag så fikk jeg jo meldinger hyggelige. Det er ikke noe sånn at jeg ikke... Det er veldig hyggelige meldinger, men det er liksom at de påpeker at... Du må huske at det er en verden av forskjell mellom to videregående skoler i Oslo, som kanskje kan ligge med overraskende kort vei mellom, men likevel er det helt forskjellig. Er det mange ting du som lærer, det snakker jeg litt på vei i nå, hvis vi ser bort fra det selve lærerelevaspektet, som er litt sånn selvfølgelig, man må ikke forsnakke seg om enkeltelever, navn og skjebner og sykemeldinger og så videre og så videre, men er det visse ting man skal være litt smart med å holde tilbake på som lærer, som i andre yrkesgrupper for eksempel? Alle har jo noe at... Det der vil jeg ikke prate om, for det er ikke så mye vi kan bare si hva det er. Ja, det der har jeg lurt på veldig ofte, fordi det er veldig mange lærere som er veldig privat, er veldig uttalte og har masse sterke meninger. Lærere er jo kanskje kjent for det også, å ha mye sterke meninger, men sånn offentlig så blir det ofte litt roligere og færre som tør å uttale seg, og det er liksom... Det er ikke så mye sus og driv da. Og da tror jeg kanskje at det som begrenser oss lærere, det er jo først og fremst, som jeg har sagt om lovplagt tausetsplikt, altså vi kan ikke si noe som helst som er tilbakeførbart til elever. Det er helt absolutt og kjempestrengt. La oss si du er lærer på en skole, og så har du blitt slått ned av en elev. Da kan ikke du si i media at du har blitt slått ned i den og den timen, fordi da kan det føre tilbake til en elev. Vi kan ikke det. Og så er det jo at vi i tillegg til å være lærere, så er vi arbeidstakere. Sånn at vi har en lojalitetsplikt overfor arbeidsgiveren vår. Som vi også må ta hensyn til. Men så lenge vi tar hensyn til de to tingene, så har vi jo den samme ytringsfriheten og den samme retten til å kritisere alt vi ser i samfunnet, akkurat som alle andre har. Så jeg håper jo at flere av mine kolleger skal kanskje bli litt mer klar over det da. Hvis de bare skjønner at forholdet til tausetsplitten er det noe som er veldig galt på din jobb, så prøv å gå tjenestvei først. Men er det noe sånn generelt i samfunnet, så så bevare sifrene. Kunne du stemt på et veldig ytterliggående parti og sagt det høyt? - Ja, det tror jeg jeg kunne ha gjort. Det er jo mange lærere som er åpne med hva de stemmer på. Men med tanke på sammensetningen av kollegiene, så tror jeg det er lettere hvis du stemmer på et venstere ekstremt parti enn hvis du stemmer på et høyere ekstremt parti. Jeg stemmer jo ikke på hverken et høyere ekstremt parti eller et venstere ekstremt parti. Jeg er jo en sånn fyr som ikke har noe parti. Jeg er jo konservativ, og det er ikke noen partier som er det nå. Hvordan går det å være konservativ i 2006? Det er det vi skal snakke om i tre timer her nå. Det er ikke bare bare. Nei, det har vært 30 magre år for oss konservative. Vi som vil at ting skal gå litt langsomt, og helst vi teller litt på knappene og ikke har endringer for fort. Helst vil vi regne på at ting skal være bærekraftig i fremtiden. Vi har ikke hatt noen gode år i det siste året. Det blir vanskelig å dekke over det. Det er jo ikke små forhold, men det er jo ikke akkurat så vanskelig å gjette seg til skole og sted og alt. La meg si, mine døtre går jo på, synes jeg, en veldig, veldig liberal skole. Og der virker det som at alle de gode gamle tankegangen og de gode dogmene er... konstant oppe på bordet for utfordring og nytenkning. Så det er jo, og mine barn som da har gått Bærumskolen nå i fem til sju år, ser jeg tilbake på nå som jeg har vært gjennom en sånn gigantisk prøveprosjekt, spesielt med tanke på dette med skjerm, men også bare rulleringer, altså bare som at man prøver ut så utrolig mange nye ting på en gang. Ja. Så jeg tenker det konservative i skolen virker å være totalt borte i mine øyne. Ja, som jeg sier, skolen er en speiling av samfunnet, sånn at når samfunnet Når samfunnet for eksempel blir preget av ulike grupper og innvandring og den type ting, så blir jo selvfølgelig skolen også preget av det. Men tilbake til det du sier, så er jo et sånn veldig skille i norsk skolepolitikk. Det er jo med 2006 da hvor pensum falt ut fra skolen. Fordi frem til 2006 så hadde jo alle skoler, de hadde en liste med ting de skulle gjennom, altså fra barneskolen og ungdomsskolen og videregående. Og jeg innvilmer meg at det er sånn ennå. Ja, men det er ikke sånn da. Frem til 2006 så var det sånn, og da var jo formålet at alle skulle lære det samme. Og det var jo i utgangspunktet en ganske hyggelig tanke at om du går på skole i Bardufoss eller Moirana eller Stavanger eller Bærum så lærer du det samme. Ja. Men så kom jo dette kunnskapsløftet i 2006, og da ble jo pensum erstattet av det som heter kompetansemål. Altså en sånn liste med mål over hva vi håper at elevene skal lære. Håper. Ja, mye av det er lønnelige håp. Ja, kryssvinger. Ja, og da åpnet jo det for at ikke bare ulike fylker kunne tolke disse målene ulikt, men også ulike skoler og ulike lærere kunne tolke de kompetansmålene ulikt. Og det er jo når jeg hører folk som argumenterer veldig sånn hardt for fellesskolen og enhetsskolen, så skjønner jeg egentlig at de har ikke skjønt hva som skjedde i 2006. De har ikke forstått at vi ikke har noe pensum lenger. For jeg hører jo kanskje litt sånn eldre politikere da, som sier at at nå som vi er en såpass fragmentert befolkning, så er det viktig at vi har et felles utgangspunkt i skolen. Ja, men vi har ikke det. Fordi skolene i Moirana og Lindesnes og Bærum, de er ikke like lenger. Altså, folk lærer ikke det samme på dem. Fordi det tolkes så utrolig forskjellig fra skole til skole. Og så, det er jo selvfølgelig innen rimelighetens grenser dette her, altså i... et av mine fag, historie etter VG3, så står det at alle elevene skal lære litt om, et av kompetansmålene handler om krig og konflikt på 1900-tallet. Så jeg må jo forutsette at alle elever, altså overalt i Norge, lærer i hvert fall noe om krig og konflikt på 1900-tallet. Men det er ikke noe sånn liste over konkrete ting, det er Dagen og Stalingrad og sånt, det er det ikke. Det snakket vi faktisk om sist, du kommer enda opp med å ha en lærer, eller en skole som cherrypicker veldig hva de mener er viktig fra 1900-tallet. Ja. Og det blir jo veldig sånn sårbart for individuelle lærers meninger. Altså jeg er jo, også med min bakgrunn, så er jeg jo veldig opptatt av krig og konflikt da. Og da bruker vi mye tid på det, men det blir veldig opp til lærernes interesser. Andre lærere som er kanskje mer opptatt av det som vi snakket om sist, samisk kultur og historie, da er Da blir kanskje mer tid brukt på det. Hvorfor tror du det har blitt sånn da? Vi snakket litt om det forrige gang også. Jeg var så eldre å snakke med Kristin Klemmet, som jo var en av de viktigste politikerne bak innføringen her. Hun sa jo at de hadde fått veldig mye innputs på at dette pensumsystemet var for rigid. At man tvang lærerne til å undervise om ting som de kanskje ikke mente var riktig, eller at de heller ville gjøre det på en annen måte, sånn at hensikten, og det var jo en veldig fin hensikt, det var å gi lærerne mer frihet. Og det fikk vi da, veldig frihet. Og så har vi kanskje forvaltet den friheten på en veldig ulik måte. Men konsekvensene av dette her, det er jo at alle foreldre må følge veldig nøye med på hva som skjer i skolen, på alle nivåer. Fordi skolene er så ulike, Og noen skoler fungerer godt og har en fin, god tolkning av kompetansemålene, så du kan stole på at sønnen eller datteren din lærer fornuftige ting, mens andre skoler kanskje er litt på vivanke, så er det ikke noe særlig korreksjon i systemet for dem. Så mine barn går heldigvis på fine skoler selvfølgelig, men jeg følger jo med, bevares, jeg må jo prøve å gjøre det. Hvordan gjør du det da? For jeg tenker sånn, hvordan skal jeg holde meg tritt med at de både er å merke hva gjelder progresjon og at de får med seg de essensielle tingene. Jeg tror det er viktig, og dette sier jeg kanskje mest som lærer, at jeg tror det er viktig at lærerne ser at foreldrene følger med. ikke fordi lærere ellers liksom ville gjort noe galt, men at det er litt disiplinerende på oss lærere rett og slett, hvis vi får kontakt med foreldre og vi skjønner at dette er foreldre som er opptatt av hva som skjer og at ting går for seg på en ok måte og sånn da. Ja. Du har jo dette litt mer ryggrødende folkeskjøs, men hvordan skal jeg som vanlig far eller som mor der ute kontrollere at man er... At man får inn de viktigste tingene? Jo, jeg har et godt og veldig kjedelig svar på det. Jeg kjenner mange mennesker som syns at disse foreldremøtene er noe herk som man helst bør slippe unna. Hvorfor skal jeg sitte der og høre på læreren i to timer som bare babler om ting og sånn? Men det er jo en viktig kanal. At man faktisk møter opp på foreldremøtene og at man viser at man er interessert, ikke minst. Og at man kanskje prøver å spørre litt, hva er planen nå i dette faget, og hva kommer til å skje neste år, og sånn. Så bare en sånn enkel ting som å sette av tid til faktisk å gå på foreldremøtene. Og så kan man jo si at det er en del skoler som kanskje bruker de foreldremøtene ikke så effektivt. det er mye sånn at de har fått inn en ekstern foredragsholder som kanskje ikke oppleves som så relevant da men hvis du får informasjon om at nå er det foreldremøte for sønnen eller datteren til så gå på det Ok, så farstår Gud, og så oppdager du bare, faen, dette her går jo ikke så bra. Her er det jo, nå må jeg faktisk hjem og sjekke barnet. Og når jeg prater med deg nå, så blir jeg faktisk bittelitt svett i tinningen her. Det er hva jeg mener. Ok, hvordan vet jeg egentlig at de er, for de er veldig selvdrevene og gjør leksene sine selv, men jeg vet jo, for helt ærlig, ikke 100% hvor de ligger an i det store landskapet. Og hvis jeg da var sånn, dette her er jo en, Jeg mistenker at du går litt på en hippieskole da. Så må jeg jo enten gå hardt i masse skolen. Hva er det du holder på med her? Hva er det du må stramme opp? De kan jo ikke de grunnleggende tingene her. Eller skal man bare be å ta det personlige ansvaret og kjøre på med hjemmeskole i helgene? Jeg er litt glad for at du blir litt svett av det. Fordi hvis jeg kan kanskje... noen foreldre til å følge enda litt mer med på hva som skjer i skolen, så tror jeg det bare er bra. Barna har gått av det, skolen har gått av det, og sånn. Også hvis barna dine går på en hipster eller hippie i skole, det er jo kanskje noen av de beste skolene. Fordi der har du virkelig motiverte lærere, og du har gjerne elever fra Det vi kan kalle bokhyllig hjem, og det er jo ikke nødvendigvis hyggeligere eller bedre elever, men de har en tendens til å gjøre det litt faglig sterkere. Så jeg ville ikke vært bekymret hvis jeg oppdaget at barna mine gikk på en hippieskole. Nei, sier jeg med forsvarsbakgrunn og alt sånt, det ville vært helt greit. Men nei, det man bør gjøre ... Jeg har også kontakt med en gruppe foreldre som har barn i skolen som ikke har det så veldig bra. Det er foreldre som har det vi kaller høyt presterende barn, eller barn med høyt læringspotensiale, heter det nå. Det som tidligere kanskje ble kalt smarte barn. Dette er jo en gruppe barn som veldig ofte ikke får det de trenger i skolen. Veldig ofte er det dessverre sånn at læreren sjekker at de kan fagstoffet, det kan de jo, og så stopper det der. Så blir de sittende i en krok, mens resten av elevene må arbeide seg opp til den nivåen. For disse elever med høyt læringspotensial, så fører det ofte til den samme frustrasjonen som alle andre får, når du bare blir plassert et sted og ikke kommer videre, og ikke får den framgangen som du har lyst til å ha. Og veldig mange av disse foreldrene, de har jo, har jeg snakket med om at den der kontakten med mange skoler, den har vært veldig vanskelig. Så det du spurte om, hva kan man gjøre, det er dessverre fryktelig vanskelig, hvis man er i en sånn situasjon. Men det er jo bare å være, og anerkjenne at lærerne, det er de som har kontakt med barnet ditt 6-7-8 timer om dagen. Du er avhengig av å ha et godt forhold til dem. Så å prøve på en høflig og vennlig måte, det har jeg mye mer tro på enn å komme og trekke ned med paragrafer. For da kan ting skjære seg veldig fort. En interessant observasjon, for det er jo spesielt når du får eldre foreldre, så begynner du å gjenta seg selv som en gammel plaktspiller. Men det er en ting som ofte går igjen, det er jo faren min som forteller om skolen i gamle dager. Det er det første man tenker, skole-amardag, merkelig greie, men det var sånn det var på bygget på den tiden. Det som er interessant er at de gikk jo, spesielt på små skoler og små bygder, så gikk det jo tre forskjellige alderstrinn i samme klasse. De greide å parallellundervise både førsteklassing, andreklassing og tredjeklassing samtidig. Det som var tilfellet da, apropos det du nevnte her nå, var jo det at faren min og meg selv også, på barneskolen var jeg alltid ferdig med matten lenge før resten. Så var det sånn, hva er de neste oppgavene? Oi, fett, det er ikke sånn man kan hoppe over på det. Da hadde vi jo den læreboka, da skulle du gå på litt vanskelige oppgaver. Men han sa jo at i de fagene hvor du var god, så kunne du kikke opp på hva de eldre elevene gjorde. Da var det sånn at når det pensumet kom, Året etter, eller to år etter, så hadde du nesten vært gjennom veldig mye av det. Så du hadde en mulighet i det rommet av at det var eldre elever i samme rom som deg selv til å kunne faktisk skyte fart. Mens de som ikke var interessert eller hadde evne til det, de var på sitt eget plan. Ja, det var nok på mange måter en stor fordel. Kan vi huske at det at elever fra mange aldersgrupper blandes, det er jo historisk sett normalen. Altså, hvis du går et par hundre år tilbake i tid, så var det ikke sånn at menneskene var delt inn etter hvilket år du er født. Så det er jo den moderne indelingen med at dere som er født i 2012, dere skal gå sammen og dere skal bare lære dette her. Dere som er født i 2013 skal vi ha et annet opplegg for. Det er jo i historisk sammenheng ganske nytt da. Og da mister du jo det som du sier, at du mister ikke bare det med at du kan kikke på hva de eldre elevene gjør faglig, men det der med at du kan se på hvordan de eldre elevene oppfører seg, og så har rollemodeller og sånn, og for de eldre elevene så lå det jo masse i det, og da måtte du passe på å ta vare på de som var litt yngre da. Det er jo noe som forsvinner veldig effektivt i den moderne skolen. Var det plass til mer aringer før i skolen enn det er nå? Ja, jeg er veldig glad for det temaet. Altså, etter at jeg var hos deg sist, så har jeg bare fått hyggelige og gode tilbakemeldinger. Men så er det en annen ting som har skjedd da, det er at jeg har blitt kontaktet av egentlig overraskende mange lærere, som av forskjellige grunner ikke lenger passer inn i skolen. Det har vært veldig hyggelig for meg å av og til kunne hjelpe dem med forskjellige ting. Mitt inntrykk er at de lærerne som ikke lenger passer inn i en A4-boks, de som er litt uvanlige, de som kanskje du og jeg hadde da vi vokste opp, de er det mye mindre plass til nå. Sånne lærere som for eksempel er kjempeflinke ekstreme fagfolk, men som sliter litt med pedagogikken og kanskje sier noen dumme ting innimellom. Kanskje de kom på skolen uten å ha dusjet. Det er litt sånn rare, men de er bare veldig flinke. De er nesten borte nå. Det synes jeg er veldig dumt. Jeg tror at barn og ungdom som vokser opp, jeg tror at de vil ha godt av å støte på forskjellige mennesketyper. Også i skolen da. Er det for mye strigler lærere er veldig like, og de ennå har nesten blitt mer administratorer enn lærere? Ja, jeg har jo tenkt mye på hvorfor det er sånn, og jeg tror at hovedgrunnen ligger i regelverket. Kompetansemålene er ekstremt hvide, men hva elevene skal møte på på skolen, det er så striglet nå. Det er sikkert mange som har hørt om denne paragrafen 9a, som nå er endret, den såkalte mobbeparagrafen, som jo sa at hvis en elev i det hele tatt sier at han er mobbet, eller føler at han er mobbet, så skal skolen legge til grunn at «ja, men da er han det da». Dette er litt endret på nå, det må jeg si, men det er liksom holdningen ligger i systemet fortsatt. La oss si du har en person som har doktorgrad i fysikk, men som har litt sånn ikke så gode people skills, eller hva det heter, og som kanskje er litt flåsete innimellom. Han blir veldig fort luket ut i et sånt system. Selv om elevene vil jo få kjempegode resultater, så teller ikke det så nøye lenger. Det som teller er liksom hvordan elevene har det. Ja. Og da ryker disse her ut da. De vinner jo litt av fotballgarderoben. Jeg har aldri drevet med noen lagsport, så jeg vet ikke det. Jeg bare tenker på den profesjonelle delen av fotballen, at hvis først treneren får garderoben mot seg, så er det umulig å bevare jobben. Sånn må det kanskje være i en så spesiell del som idrettsverdenen av fotballen er. Men man skulle jo tro at en megedyktig, original fargeklatta en lærer hvis plumpa uti litt for hard, litt for skarp, litt for uvørn. Ja, litt ubetenksom. Ja, sånn Ressel bare var et vanlig menneske, at da skal skolen som default verne om læreren, men det er jo kanskje en høyere kostnad å gjøre det enn å lytte til alle elevene og deres advokatforeldre. Jeg synes du sier det veldig bra der. Det er egentlig akkurat det jeg tenker også, at disse fargeklatene, de blir mer og mer luket ut, fordi skolen tar en slags risiko ved å ha dem da. Og så må jeg også si der at jeg tror ikke det er rektorer og mellomledere som har noe å skylde her. Men jeg tenker at hvis du er rektor på en skole, så vet du dette at det er veldig høye krav til hva elevene skal oppleve, og at de aldri skal oppleve noe som er negativt på noen måter. Og så kommer det to arbeidssøkere til deg, og den ene er en ikke så fryktelig faglig god lærer, men normale egenskaper med folk da. Du vet at her blir det ikke noe trøbbel. Veldig hyggelig person. Ja, veldig hyggelig. Og så har du han andre, han doktoren i fysikk. Så du vet at her kan elevene lære helt ekstremt mye, men du risikerer at du får noen saker mot skolen. Og da velger man... Tidligere ville man kanskje satset på resultater og tatt de kampene og valgt fysikkedoktoren, mens han blir ikke valgt i dag. I dag er det mer «passer du inn her?» Men jeg synes ikke at dette er rektorer og mellomlederes skyld, fordi de er jo bare satt til å administrere det regelverket som politikerne har lagd. Ja, interessant, fordi det vil jo være sånn fra et foreldreståsted så tenker man kanskje ofte at lærerne er homogent like sterke i faget sitt. Men hvem er det som ha øynene med seg og se at mitt barn ikke står utenfor, og hvem er det som melder tilbake, og hvem er det som trøster. Jeg vil tro veldig mange lærere kjenner seg inn i at spesielt barneskolen har forlengelse av barnehagen, og jeg vil ha en telefon hvis ungen min har grått i dag. Men det tror jeg du får, og det tror jeg du i større grad får nå enn kanskje på 90-tallet. Nå spilte jeg en rolle. Jeg er hardcore pappa, jeg er drit. Det er et behov hos foreldre at de nesten vil prioritere å ha en lærer som er emosjonelt sterk og til stede og kan snakke med barna i deres blikkhøyde enn denne litt sosiale, åkvåle super smarte, det beste læreren faglig sett. Ikke for å si noe galt om barneskole, men jeg ville nok også satset på en som førstehøyre enn så flink med mennesker for mine barn på barneskolen, kanskje litt opp på ungdomsskolen også, men etter hvert ville jeg heller latt barna mine bli utsatt for noen raringer hvis det gjorde at de lærte fag enda bedre. Men jeg synes det er veldig leit det der, for jeg har fått høre så mange, eller jeg har kommet bort i så mange triste historier av det der. Nå er jo jeg på videregående, sånn at mitt nettverk er jo først og fremst på videregående. Folk som har... de beste intensjoner, og som er, som du sier, veldig fargeklatter, men som blir luket ut på til dels ganske ferde måter, fordi det er ikke noe plass for dem i systemet lenger. Så hvis det er noen av dere som hører på nå, jeg heier på dere da. Jeg tror Thor Gottos er jo et eksempel som jeg kommer opp med hver gang, at han ble bare drittlei hele moderniseringen av skolen. Han ville møte opp i sine spesielle klær, Jeg er ganske sikker på, i hvert fall av det jeg skjønte av min mor, som jobbet på samme skole som han, så var det at elevene syntes det var jævlig gøy å bli undervist av hans historie og hans formidlingsnevne. Alle har jo hørt podcastet med han her, så jeg vil tro at det er ganske tilnærmet det. Men i det skjemaet vel, det begynte, og det ble satt andre krav til at han skulle gjøre noe annet enn å lære. lære bort og undervise, så var det sånn, ja, men dette her gitt jeg jo ikke, jeg skriver bøker i stedet da, fuck det her. Han høres ut som et veldig godt eksempel på det jeg snakker om, selv om kanskje hans exit fra skolen var mer selvvalgt enn mange andre da. Men hvis de som hører på tenker litt sånn tilbake, hvilke lærere er det du husker? Så husker du kanskje særlig de som var litt sånn rare og gjorde litt spesielle ting og sånn, og da lærte du kanskje litt mer også, da. Jeg husker best historiefortellerne. De som kunne sett det. Jeg husker første timen av sosialøkonomi, husker jeg enda. Eksempler med å gå gjennom ørkenen, og hvor mye var du villig til å betale for Coca-Cola etter fire-fem dager. Det bare satt så støpt. Jeg forsto veldig mye intuitivt gjennom den historiene og det var ofte mange vikarlærere som var veldig sterke som var mer som trukket seg tilbake i systemet som tok noen sånne vikarjobber de var også superbra ofte spesielt på videregående historiefortellerne de har vi fortsatt heldigvis De er det ganske mange av. Ja, de er der. Men de som er utenfor A4-formen, de holder på å forsvinne. Jeg synes det er veldig leit. Ja. Men hva andre ting er det som bekymrer deg med skolen? Du la jo også ut en Facebook-tråd at du skulle lage podd igjen her snart, og jeg kikket bare veldig kjapt over det, men det var jo helt vilt mange kommentarer på, mange som... Ja, jeg må skryte litt av det nettverket som jeg har. Det er masse veldig flotte folk som jeg kjenner på Facebook, og til deres i virkeligheten også, som er veldig opptatt av skole, og som har veldig mye gode synspunkter, og selvfølgelig med et veldig høyt innslag av lærere. Så jeg fikk jo veldig mange tips av dem til hva jeg kunne ta opp i dag. Vi snakket jo litt om det der med at forrige gang jeg var her så presenterte jeg kanskje skolen litt sånn fra god siden med at En lang historiekort, i Oslo har vi karakterbasert opptak, og da blir det veldig forskjell på skolene basert på gjennomsnittlig karakter til elevene når de kommer inn. Jeg jobber på en av de skolene som har det høyeste karakterinntaket, og det betyr at de elevene har lykkes, de har klart seg, det har ikke vært noe ... de har klart seg godt i systemet. Mens på andre skoler med lavere inntakskrav, så har man jo flere elever som ikke har klart å tilpasse seg i systemet så godt, og som Som det derfor er mer vanskeligere å jobbe med. Så det er mange av mine lærervennene som har sagt at jeg burde prøve å få fram det litt også. Og som du sa tidligere, så er Oslo en veldig delt by. Veldig stor forskjell på de forskjellige grupperne som lever i Oslo i dag. Da er det jo det å være lærer for elever fra en av disse grupperne, er veldig forskjellig fra å være lærer for elever fra en annen gruppe. To ting som går igjen, det er kanskje tre ting. Det er jo veldig mange som er opptatt av at norsk skole henger etter at vi ligger helt milevis langt bak alle andre mulige land, så vi kan kanskje ta litt etter hvert. Og så er det fraværsgrenser. Der er det jo... knallhardt, det er i hvert fall vi voksne vi tenker sånn, fy faen nå må disse ungene ta seg sammen med sytekopper og sykemengder, hva er alle denne her psykiske helsekjøret, er det for mye skjerm? Hva er det med denne skjørgenerasjonen? Og så er det jo da mange aspekter der lærere, elever leger, politikk alle vil jo det samme her, at elevene skal være mest mulig i timen og lære mest mulig. Også klager elevene, også klager legene, også klager folket og foreldre. Alle er litt misfornøyde. Hva er det som skjer? Jeg spurte også en av klassene mine før jeg kom hit. Er det noe dere vil jeg skal prøve å ta opp? Da var det fraværtstjenesten, vær så snill. Men da er jeg nødt til å bruke et helt minutt på det kanskje, for å gi bakgrunnen her. Takk. Hvis vi går så langt tilbake som til 1900-tallet, når noen av oss gikk på skolen, så var det jo en fraværsgrense. Det er noen som tror at det er noe nytt som er innført, men det er jo ikke det. Så lenge vi har hatt gymnas og videregående, så har vi jo hatt en grense for fravær. Noen skoler har hatt den litt strengere enn andre. Der hvor jeg gikk, på Asker videregående, så hadde vi en grense på 15%. Og det er jo ganske lenge siden vi hadde den grensen. Det var liksom ærlig og greit. Var du under den, så fikk du karakter. Var du over, så fikk du ikke karakter. Helt greit. Så kom jo da den personen som jeg mener er den svakeste ministeren vi har hatt noen gang på dette feltet, Kristin Halvorsen, som rundt 2007-2008 gjorde to ting som fikk veldig store konsekvenser. Det ene var at hun i praksis ødela det tekniske grunnlaget for å kunne ha en fraværsgrense. Så det var ikke det at hun fjernet fraværsgrensen, men hun fjernet skolenes mulighet til å ha en fraværsgrense. Veldig interessert, du kan google noe som heter møglestumodellen og så videre. Og det andre hun gjorde var jo denne helt ukritiske innføringen av skjerm. Så det er kanskje de to grunnene som gjør at jeg har den holdningen til Kristian Halvorsen. Så det begynte allerede da før iPhones inntok? Åja, dette går langt tilbake. Det begynte jo med PC så lenge før vi fikk nettbrett. Men tilbake til 2007-2008 så forsvant da i praksis fraværsgrensen, og da fikk vi noen år hvor vi hadde en helt forferdelig krangling i alle klasserommet i hele landet. Noen hadde vært borte så og så mye, noen så og så mye. Elevene mente at «Nei, men jeg har jo kommet på prøvene». Lærerne mente at «Ja, men jeg vet jo ikke hva du kan, selv om du var på den ene prøven». Alt fløt, Det var noen ganske vanskelige år. Jeg tror mange av mine kolleger kjenner seg veldig godt igjen her. Så kom 2017, og da kom Torbjørn Røy Isaksen, som har gjort en veldig bra ting og en veldig dårlig ting. Det Torbjørn Røysaksen gjorde, det var jo at han i praksis gjeninnførte fraværsgrensen. Da var det jo mange som trodde at dette er noe nytt. De trodde at vi har ikke hatt noe fraværsgrense før, men det er jo helt feil. Vi hadde jo fraværsgrense fra 1800 og hvitkål og fram til Kristian Olvorsen, så det var bare noen få år vi ikke hadde fraværsgrense. Det er noe som er litt underkommunisert da. Så kom 2017, og så begynte man å endre litt og file litt på denne fraværsgrensen, og så oppdaget man at det førte til et litt høyere kjør på fastleggende. Men i det store og det hele fungerte dette ganske greit, og det fungerte særlig greit på de skolene som hadde elever som sliter. Altså elever som trengte en litt ytterligere motivasjon for å komme seg på skolen. Når du er 16 år og skolelei, og så ringer vekkerklokka klokka syv om morgenen, og så lurer du på, skal jeg gå på skolen eller skal jeg ikke gå på skolen? Hvis du da vet at du må gå på skolen for å få karakter, da kan det være det som vippler deg ut av senga og får deg å gåre. Dette ser man jo veldig statistikkende for de årene da. Men så kom 2025, og så kom Karin Næssan Nortun, eller Tug, jeg glemmer alltid det. Hun innførte da en endring som for meg framstår som at det er en endring bare for endringens skyld. Og den endringen er veldig teknisk, det er veldig vanskelig for meg å forklare det på en veldig enkel og grei måte, men helt basic så skiller hun, Karin Norton, hun skiller mellom det fraværet som en elev har hatt før 10% har gått, og etter at 10% har vært. Så vi skal liksom følge to forskjellige systemer da. Så vi må følge Oda og Niklas gjennom fraværet, og så må vi se at der kom de på 10 prosent, ok, nå er de over et annet system. Og da er det faktisk sånn at inntil 10 prosent, så er det nesten ingenting som teller som dokumentert fravær, heller ikke legebesøk. Fordi alt teller som, og jeg synes det er så morsomt, det står egenmeldt fravær med og uten grunn. Så det spiller ikke noen rolle hvorfor det er borte fram til 10%. Og så når 10% slår inn, da må alt dokumenteres. Og det fører jo til, og dette her har jeg fra, det høres ut som eksempel jeg har funnet på, men dette er fra den instruksjonen som jeg som yrkesutøver har fått for å følge det. Hvis du har en elev som først skulker 9%, og så brekker armen, han får karakter. Fordi han har jo først vært borte 9%, det er greit, og så er de prosentene som er over 10, altså det systemet over, det er dokumentert. Så han kan være borte, la oss si, 30% av skoleåret, 10% av det var ren skulk, og han får karakter. Og så har du en annen som er så uheldig, at hun brekker armen først. Ikke sant? Så hun får det dokumenterte fraværet fra 0% opp til 10, og da er hennes egenmeldingskvote brukt opp. Så hun er over i dette systemet hvor alt må dokumenteres, og så, stakkars jente, så kommer hun for sent i bussen to ganger på rad. Da får hun to fraværstimer. Hun får ikke karakter. Riktig. Så det er rekkefølgen på fraværet har nå blitt viktig, at du må skulke først og gå til legen etterpå da. Jeg skjønner at det blir veldig teknisk, det greia her, men for å oppsummere litt, så kan jeg jo si at vi hadde en regel som fungerte veldig bra frem til 2025, og så er den nå veldig ødelagt. Da er det jo mange som benytter sjansen til å si at vi ikke kan ha noen fraværsgrenser generelt sett. Se på hva som skjer nå, det å ha en fraværsgrense er bare teit. Men... Ja, nei, hvis vi kunne gå tilbake til 2024 da, og ha den reglen, det ville jeg synes var bra. Fordi... udokumentert opp til 10% og du trenger ikke ha noen grunn eller ikke. Det for meg høres ut som en rettighet at du kan godt være borte. Da kan du kalkulere med rett før skoleslutts, kan du kalkulere med et par fridager. Ja, og det er jo sånn det opprinnelig var tenkt at disse 10% skulle du bruke til å være hjemme med vondt i halsen og særlig kjøretimer. Altså de timer som ikke er obligatorisk, som glattkjøring og sånn. Det var meningen at du Du har 10 prosent, bruk dem, men ikke gå over 10 prosent. Mens nå er det veldig endret da, ved at ingenting tilhøres som dokumentert før dette 10 prosent. Og så må jeg si at det er enda vanskeligere enn det jeg har sagt nå. Det er enda flere regler som griper inn her, og dere som er i systemet husker kanskje dette med besøk hos helsesøster, skal du telle eller skal du ikke telle? Det er så mange regler som griper inn i hverandre, at fylkene har jo nå begynt å lage sine egne regler, fordi de mer eller mindre skjønner at det de får fra staten ikke funker. Og en annen konsekvens som jeg stadig blir gjort oppmerksom på, det er at mange lærere har gitt opp, så de bare fører ikke fra hver. De bare kommer inn i rommet, kikker rundt seg og klikker av på alle til stede. Fordi det blir for mye etterarbeid? Ja, eller fordi de vet at de lager kjempestore problemer for elevene, og de vet ikke hvordan de skal gjøre det for å gjøre det på riktig måte. Ja. Dette kan lytterne gjerne google, altså fylker lager egne fraværsegler. Det er jo fordi de vi har ikke funker. Dette blir jo en veldig urettferdig for de elevene som møter opp hver dag. Han 16-åringen som kommer seg ut av senga og går på skolen, så oppdager han at læreren fører jo ikke fravær. Og da er vi nesten, vi er ikke helt der ennå, men vi er jo nesten på vei tilbake mot den katastrofale Kristin Halvorsen-perioden. Men hvordan er det med elever som i større grad nå også bare ordner seg sykemeldinger, eller foreldrene gjør det? At det er veldig lav terskel for både å få det og bruke det til ikke bare sånn i skolevegring, men også slutt i å ikke ha foredrag. Jeg har ikke lyst til å stå foran klassen, jeg har ikke lyst til å synge, jeg har ikke lyst til å være på scenen, jeg har ikke lyst til å ditt og datt. Ja, til det første, min oppfatning er, og dette, det er ikke sånn at jeg nå snakker om mine elever, dette er liksom fra nettverket mitt, at elever ser først og fremst på en legemelding som en økonomisk utgift. Og 300-400 kroner for en 17-åring, det er jo en del penger altså. Så det elevene gjerne sier, eller lærere som jeg kjenner sier, det er at det å skaffe en legemelding, det blir ikke sett på som vanskelig. Det blir ikke sett på som at du ikke får en legemelding hvis du ikke var syk. Du får alltid en legemelding. Men det koster penger da. Og det er jo også veldig urettferdig, synes jeg. Ja. Men jeg har ikke inntrykk, det er jo kanskje noen har en annen opplevelse, men jeg har absolutt ikke inntrykk av at elevene bruker legemeldinger for å slippe unna spesielle dager. Kanskje noen gjør det med tanke på eksamen eller sånn, men det er kanskje noen lærere som har andre erfaringer enn jeg har der også. Så hva er løsningen her da? Gå tilbake til det gode gamle systemet, er det det du sier? Ja, så i 2024 så hadde vi før Karin Nøstrup Nordhønd, den reglen vi hadde da, det funket. Jeg er ganske oppbevist, dette her er jo min tanke om dette her da, jeg tror at dette var en endring for endringens skyld. Jeg Jeg tror at Arbeiderpartiet her så at her har Høyre innført noe som virker, ja, men sånn kan vi ikke ha det. Nå skal vi endre på dette sånn at det blir vår fraværsregel. Ja, og det har de fått til, da. Men med fag med veldig få timer i bygget, de elevene er altså veldig sårbare at du skal nesten være borte bare en eller to ganger, så ryker hele det faget. Ja, og det er et stadig tilbakevendende problem. Og så har vi noen regler som vi også hadde før, altså som vi hadde i 2024-reglene, ved at Rektorer var gitt en sånn nådegrense inntil 15%. Men det er sant at særlig i kroppsøving så må du være... Du kan være mindre borte fra kroppsavgjeng enn du kan være borte fra et større fag som norsk. Så ja, sånn er det. Og da fungerer fraværsreglene på samme måte som du beskrever her nå, at det er opp til 10 prosent, så har du ikke noe å si om det er dokumentert eller ikke dokumentert? Nei, det er nettopp det. Hvis en elev kommer og sier «Hei, jeg var ikke på skolen i går fordi jeg gadde ikke», ja vel, da setter jeg M. Det er liksom «Du har meldt at du ikke var her». Og så har vi en annen elev som kommer og sier «Hei, jeg brakk armen i går, jeg var på legevakta hele går, her er dokumentasjonen». Ja, men det blir også M på deg. Det er meldt fravær. Ja, nei, det er... Og så, hvis jeg får si en ting til, så er det jo litt morsomt da. Det er sikkert noen skoleledere som sitter nå og hører på meg, og som sier, ja, men Buksrud, du har jo misforstått hele greia, det er ikke sånn du skal gjøre det. Nei, men det er jo også en del av poenget da, at det er jo vi lærere og skoleledere og sånn, det er jo vi som må tolke denne skiten her. Og da tolker vi det jo på masse, masse forskjellige måter, fordi dette er ikke regler som er... anvendelige i det systemet som vi skal bruke den. Så også det at det er tolkningsfeil og at det tolkes forskjellig, det er jo også en veldig stor del av problemet. Er det sånn at skolen nærmer seg yrkesliv, hva gjelder sånn typ fravær politikk? Ja, altså først og fremst så er det jo denne fraværskrensen som definerer det da. Så Nå er jo min erfaring fra yrkeslivet de siste ti årene er jo først og fremst fra skolen, så jeg vet jo hvordan forholdet vi har til sykefravær i skolen. Men om videregående nærmer seg privat sektor i hvordan man ser på fravær, det vet jeg ikke noe særlig om. Jeg vil jo tro at det får større konsekvenser hvis du uteblir fra jobben, hvis du har en jobb i privat sektor da, enn hvis du er borte fra skolen en dag på videregående. Hvor mye snakkes det om internt av dette nivået på norske elever, alt fra barneskole helt opp til toppen av videregående? Hvor vi ligger an i Europa, hvordan ligger vi an i forhold til før? Har vi blitt dummere av skjerm, alle disse tingene her? Er det fyfy å prate om internt i skolen og i skolepolitikken, eller er det et velkjent faktum at vi ligger dårlig an? Ja, det er et velkjent faktum at vi synker som en stein på mange av disse internasjonale målingene, og at elevene lærer mindre og mindre. Men jeg opplever ikke at det er noe sånn interesse i systemet for det. Det henger kanskje litt sammen med det vi snakket om tidligere, at fokus nå ligger på at elevene skal ha det bra. Det sier også disse undersøkelsene at det får vi til. Du kan kanskje si at skolesystemet har i stort gått fra å være et sted hvor, og igjen, nå snakker jeg først om videregående, det har gått fra å være et sted hvor man først og fremst skal konsentrere seg om fag, til å bli et sted hvor folk først og fremst skal ha det bra, og at det er der vekten legges. Og det er jo fint at folk har det bra, det er jo bra. Det kan jeg selvfølgelig si, på en møte jeg var på i dag, så trakte jeg frem at tallene for mobbing, altså de som melder for at jeg er mobbet på den skolen hvor jeg jobber, det er helt vanvittig lavt. Jeg tror det var 1,6 prosent eller noe sånt nå. Og det tyder på at elevene har det veldig bra, det er fint. Men så er baksiden her at det går ikke så bra med den faglige læringen. Hvorfor går dette på bekostning av hverandre? For det er også sånn at når jeg er på foreldresamtaler, så er det helt forsvinnende lite... jeg må spørre og hale det ut, men hva med det faglige? Ligger det rundt foran eller bak eller på merket her? Er det noe vi skal jobbe med? Har du sett mobbing? Har du vært mobba? Trives du? Har du det fint? Det er kontrollspørsmål de første 20 minutterne, veldig trivselbasert. Hva går det bra i matten? Kan du fortelle meg noe? Kan du hjelpe meg litt her? Ja, det er... Det er jo også en sånn kjepphest jeg har, at når du har to fenomener som skjer samtidig, så er det ikke sikkert at de skyldes hverandre. Så dette er forskjellen på kausalitet og korrelasjon. Det kan jo tenkes at vi bare har blitt mindre interessert i fag, og mer interessert i at elevene skal ha det bra, at det er to separate ting som har skjedd samtidig. For jeg tror jo at... I disse undersøkelsene så viser de at det er mulig å ha skoler hvor folk både har det bra og lærer mye. Sånn at det kan jo være ting som bare skjer samtidig. Men har vi en større andel sosialt kompetente lærere som kanskje får med seg, når vi var med på de to læretypene her i sted, hvor du har han litt å oddde supersmarte formidleren, som ikke får med seg et fnugg av blikking eller mobbing, eller er det noe utenforskap, eller som bare følger ikke med på det i helt tatt, er veldig fokusert på forelesningene. Til en mer sosialorientert lærer som har full koll på alle dramene ute i klassen, hvem er det som hakker på hvem, og hvem er det som står utenfor. Og den biten der, virkelig den type læretypes, ser jeg i hvert fall veldig, veldig mye oftere enn den Kjemilæreren, kjedelige kjemilæreren. Det tror jeg nok stemmer. Jeg har det samme inntrykket, og så er det jo en del av disse lærerne som får til begge deler. Du har de lærerne som er suverent, flinke, faglige, men som også er veldig oppegående sosialt. At de nettopp får med seg ting og sånn. Og det er det også veldig mange forskjellige måter å gjøre det på. Dette med å være en god lærer som sørger for at de fleste har det bra i klassen, altså Mine elever sier at det går fint i mine timer, og jeg har jo min måte å være lærer på, og så vet jeg om andre som har en veldig annerledes måte å være lærer på, men som oppnår akkurat de samme resultatene som jeg gjør. Så jeg er også litt opptatt av at vi lærere må få lov å være litt forskjellige. For meg virker det som, sett fra utsiden, at det virker som et rent helvete å være lærer med tanke på at du skal være både den sosiale kompetente biten og kunne skanne et klasserom og kjente på alle typene av hvordan skape et best mulig miljø der med minst med best mulig trivsel samtidig i kombinasjon med denne kompetansemålet hvor det ville jo vært utrolig mye enklere for en lærer å kunne alle elevene skal kunne disse tingene her i løpet av sluttet. Dette her er pensumet, det er det jeg skal forholde meg til, men nå er det jo nettopp det her som jeg hører med. Jeg får sånne sukk fra lærere som ikke tør å si noe mer, eller som jeg skjønner hvordan de har det. At de er, som Sanna og Sarum har bare sagt, de er drittleie å være terapeut, lærer, psykolog, sykepleier, fredsmegler, advokat. Alle disse titlene her som du skal jonglere på, så er det ikke og dette kombinasjonen og sum, så kanskje det også gir en pekepinn på at det faglige blir neglisjert her. For å bite litt tak i det du sa med at... Unnskyld, nå kom jeg litt ut av deg. Jeg tror jeg må drikke litt mer. Få deg litt farges. Jeg kan ta over dette showet her. Jeg er jo også ekspert på skole. Har jo gått på skole i tre år på videregående. Nå kommer jeg på det. Ja, bra. Og det var det du sa om pensum. Og det er jo klart at når vi ikke har noe pensum, altså når det er opp til hver enkelt lærer hva man skal lære, så er det jo selvfølgelig noen som benytter sjansen til å legge opp til at man skal lære mindre. Altså enn tidligere da, enn før 2006. Så denne mangelen på et pensum, den bidrar nok til å trekke oss nedover på disse listene. Og så, jeg og de fleste andre lærere, vi er ikke så opptatt av rangeringen, hvor vi ligger an i forhold til Tyskland og Finland og sånn. Men jeg synes at vi kanskje burde ha vært litt mer interessert i om elevene faktisk lærer da. Ikke bare hva de lærer, men hvilket nivå de lærer på. Og da er jo, som vi snakket om forrige gang, at siden vi har denne karakterinflasjonen, så kan vi ikke bruke karakternivå som en indikasjon på at et kull lærer mer enn forrige kull. Det er vel snarere motsatt. Men det du spurte om var jo også om min lærere snakker om det, om dette med nivået og at det går såpass dårlig når du ser objektivt på hvor mye de lærer sånn. Min erfaring er vel at lærere er egentlig ikke så veldig interessert i det. Sånn liksom, hvordan er nivået på hva norske tiende klassinger eller norske VG3-folk, hva de kan av matematikk og hva de kan av historie og sånt. Jeg er litt redd for at lærere ser kanskje litt sånn smalere på det. De ser på sine elever, og så tenker de at utifra disse forutsetningene som vi hadde her, så er dette et bra resultat. Men om liksom Norge som helhet lærer folk mer matte eller mer historie, det er sikkert noen lærere som er interessert i det, men vi hører ikke så mye fra dem da. Ja, det er tilbake til denne multiroll biten for lærerne, så er det det der Må jo også være den kostnaden av at hvis det dukker opp en mobbecase, kan jeg bare se for meg hvor ekstremt energidrivende og tidkrevende det er å bare komme til bunns i den ene casen, De sosiale casene vil jeg tro koster så uendelig med ressurser og tid, og kanskje til og med bekymringer når du kommer hjem fra jobb, framfor at Jens var litt slapp på 2. verdenskrig. Det plager meg litt at han ikke visste. Han visste jo faen ikke hvem Hitler var. Det er noen 14 og mer. Og så er det jo i tillegg til alt det du sier der, og det som Sanna sier, at hun er lei av alle disse rollene, så har vi jo et regelverk som ikke støtter oss. Det er noe som veldig mange lærere og jeg også er veldig opptatt av og synes er fryktelig leit. At det regelverket vi har i skolen i dag, vi snakket jo litt om det forrige gang også, at det ser på klasserommet som en kamparena, hvor det er best å gi flest mulig våpen til eleven. Og så er det beskjed fra systemet, nå skal dere slåss, her er våpenene deres. Det er veldig fælt å være i en sånn situasjon, for det betyr at systemet har ikke tillit til at vi lærere er den voksne, den personen med utdanning, den personen som har valgt dette som yrke, ikke minst. At vi vil folk vel. Kan det sammenlignes med at man gir litt bort av voldsmonopolet til politiet? Jeg har aldri tenkt på den sammenligningen før. Men du har jo på en måte et monopol som forvitter litt som lærer hvis man... Hvis det er en konflikt mellom en elev og en lærer, så ville man kanskje fram til år 2000, så ville systemet vært litt tydelig og sagt at hvis vi ikke har veldig god grunn til å tro noe annet, Så ser vi her at her har vi en voksen lærer med utdanning og sånn, og så har vi en 16-åring som har blitt sinnet. Da er det mest sannsynlig at det er læreren som har rett her, så nå støtter vi læreren. Hvis du liksom ikke har klare grunner til å tro noe motsatt. Men i dag så er det motsatt. I dag er det sånn at hvis du har en utdannet profesjonell lærer på den ene siden, og så har du da en 16-åring som føler seg forulempet på en eller annen måte på den andre siden, så legger systemet opp til at da er det 16-åringen som har rett. Hvordan ble det sånn? Nei, det har jo særlig med denne 9a-paragrafen, altså denne mobbeparagrafen. Dette er jo noe som alle partiene på Stortinget har en sånn veldig god intensjon, at nå skal vi stoppe mobbing. Hvordan kan vi stoppe mobbing da? Da må vi ta elevene på alvor. Så må vi la elevenes virkelighetsoppfatning være det skolen skal legge til grunn. Så det er jo en veldig sympatisk tanke, men Men der du liksom har elevens virkelighetsoppfatning som står mot lærerens virkelighetsoppfatning. Læreren er voksen og tenker at det har jo ikke skjedd noe galt her. Jeg var streng mot deg fordi du ikke har gjort lekser på fire uker. Nå hadde du kunnet snakke litt bedre til. Så kommer du nå og sier at du har blitt mobbet, og så sier systemet at da har du blitt mobbet da, fordi jeg sa fra til deg at nå har du ikke gjort lekser på fire uker. Jeg tror det er mange andre yrkesgrupper som ikke ville funnet seg i å leve... I et sånt system hvor reglene ikke har tillit til deg. Hvor reglene ikke legger opp til at du er den voksne, vi stoler på din utdanning og din dømmekraft. Jeg tror alle kan huske tilbake til sin egen skoletid at der læreren har alltid sine favoritter. Jeg tror det er det samme nå, at det er alltid noen elever man... som er samarbeidsvillige, og de er kanting, og de er positive, og de gir meg rus som lærer, faen jeg er god, og så er det de her jævla, det er et par folk du kanskje ikke tåler å tryne på, du kan nesten se den 20 år eldre versjonen av de, bare for jeg kommer ikke til å tåle å tryne på de da, at det er noe der før i tiden så var det kanskje veldig mange som følte seg uredferdig behandlet, rett og slett atrynefaktor, og ble deretter også mistet sine muligheter, eller ble degradert i mange tilfeller, at nå er den rettferdige switchen kanskje overkompensert for elevens del? Altså for å begynne, det er helt sikkert sånn fortsatt, at mange lærere har favoritter og noen de ikke tåler trynn på, sånn er det helt sikkert. Men det som kanskje er forskjellen fra... 70-80-90-tallet. Det som er forskjellen, det er at jeg tror at lærerne er mye mer bevisste på sånt nå. Jeg opplever at det er liksom at mine kolleger er veldig bevisste på det. Sånn at det var kanskje større, hva kan man si, større muligheter for å favorisere å være urettferdig. At de mulighetene var der mer før, mens at det er mindre, heldigvis da, mindre muligheter for det nå. Og det er jo kanskje en positiv ting da, av denne strømlinjeformingen som vi har snakket om. At at når lærerne, når det er et så mye strengere regelverk, på mange måter urettferdig regelverk, så er en sånn positiv effekt av det, det er at vi blir mer disiplinert og blir mer klar over at vi må prøve i hvert fall å være rettferdig og objektiv og sånn. Jeg synes også det er veldig morsomt å tenke på at Alle lærere blir jo utsatt for manipulasjon. Jeg blir jo helt sikkert utsatt for manipulasjon, men jeg kan ikke vite det. Det synes jeg er veldig morsomt å tenke på at jeg har en klasse foran meg. Her er det sikkert noen som prøver å manipulere meg på ulike måter, og kanskje det lykkes, men jeg vet ikke hvordan det skjer. Det synes jeg er litt gøy. Men vi må snakke om skjerm også. Det er jo også kanskje... Et av de hotteste temaene. Nå virker det som om det har vært en liten endring, at skjermen er litt i regresjon, at man begynner å hente fram papir og blyant igjen, skolebøkene skal opp igjen til de som har råd til det. Skal vi begynne med den vanskelige biten? Hva er de beste tingene med... skjerm og iPad i skolen? Ja, det har jeg gode spørsmål, men jeg har gode svar på. Men igjen, da må vi ta utgangspunkt i videregående. Og i videregående så bruker vi jo PC. Og det å ha PC som en ressurs for hver elev i klasserommet, forutsatt at elevene er disiplinerte og motiverte, og at elevene er der for å lære, da kan PC være et kjempegodt verktøy. Når jeg underviser, så er det ganske ofte at jeg står fast på et eller annet, og da sier jeg bare til reddene, fort google det her, finn ut av dette. Og så får jeg tre-fire forskjellige svar, og så kommer vi fram til hva som er det riktige svaret. Det er en mulighet som vi ikke hadde før PC-ene kom. Og den tilgangen på informasjon, selvfølgelig, som har helt sin internetkom og som har forandret alle yrker, den har jo også medført veldig mye som er veldig bra for oss lærere og veldig bra for elevene. At tidligere, altså nå har vi jo AI og sånn, men tidligere så kunne jeg jo gi elever i oppgave å finne ut av relativt avanserte ting som hadde skjedd i andre verdensdeler og sånn, og det kan de finne ut av nå med bruk av nett og PC da. Det hadde man ikke mulighet til å finne ut av når man bare hadde et skolebibliotek, eller da var det mye vanskeligere. Ja. Men de elevene du har nå som er videregående, har de hatt iPader på barneskolen og ungdomsskolen? Begynner de å komme opp i de? Ja, de har fått med seg de årene. De elevene som jeg har nå, de er født fra 2007, var det vel, til 2009. Så de har jo levd i hele dette. De har vokst opp med smarttelefoner, ja. Merker du det på dem? Nei. Altså telefoner er, jeg ser jo at telefoner er et problem for noen selvfølgelig, men sånn i det store og det hele, så får elevene mine med seg det de skal få med seg. Og så vet jeg at det er selvfølgelig forskjell fra klasse til klasse og skole til skole og sånn, og generelt sett så er jo, telefoner kan være et stort problem, men jeg vil ikke si det er et sånn kjempeproblem hos meg da. Det kan tenkes at den gjengen som kommer da tre-seks år etter disse her, kommer til å være desto verre, desto mer innsyltet i sosiale medier og smarttelefoner som har et mye større påvirkningskraft på de som unge enn disse her da. Kan være. Ja, absolutt. Og så er det jo, det er veldig stor forskjell fra kull til kull, nettopp med dette hva de har opplevd da når iPad ble innført i skolen, og ikke minst hvor var elevene under korona? Vi må ikke glemme korona, at selv om det er seks år siden nå, så er det fortsatt noe som preger disse kullene. Jeg sa jo at min elev var født i 07-09, og da var jo de liksom 13-14 år da korona kom, og det er selvfølgelig pregelen. Ja, det var litt sånn nytt tema. Men tilbake til skjerm og PC, så er jo det positive er at du har en helt vanvittig tilgang på informasjonen da. Men det negative, det er at hvis du er en elev som bare sliter det minste lille med motivasjonen, bare bitt litt grann, så har du en maskin foran deg som er verdenshistoriens største underholdningsmaskin. Der har du alt av filmer og spill og kommunikasjon og nyheter. Alt. Da er det selvfølgelig, jeg tror vi var litt inne på dette i forrige time også, at det er helt vanvittig lett for elevene bare å koble av fra de tyske glosene eller 2. verdenskrig på tavla, og så falle inn i PC-en på en eller annen måte. Så det med skjerm, det har igjen gjort at veldig mye er opp til elevens egen motivasjon, og den kommer jo ofte hjemmefra. Så tidligere pleide jeg å si at innføring av PC i skolen, det er kanskje noe av det som har bidratt mest til å øke klasseforskjellene i Norge. ved at elever som kommer fra det jeg kaller bokhyllihjem, som er motiverte og som er på skolen for å lære og har skjønt det at det er ikke så morsomt med disse tyske verbene, men jeg må lære det. De kommer seg gjennom det, og de får i tillegg den positive effekten av PC. De kan google ting og sånn. Men så har du de som kanskje ikke har så sterk oppvekking hjemmefra, eller kanskje er litt mer overlatt i seg selv, og som bare så vidt begynner å slite litt med motivasjonen, De risikerer å falle fullstendig ut og ikke lære noe som helst. Og så går de gjennom videregående skole, så de får jo selvfølgelig et vittnemål, for det har de jo krav på da. Men så kommer de ut, og så har de lært vanvittig mye mindre enn de klassekammeratene som hadde den backingen hjemmefra, som gjorde at de brukte PC på en fornuftig måte. Dette tror jeg forsterker seg. Jeg hører jo det fra venner oppover i utdanningskjeden, altså på universiteter og høyskoler, at det er ekstremt stor forskjell på elevene nå, eller studentene da. At du har de som kommer og som er vant til å være disiplinert og få mye ut av tiden og sånn, og så har du de som kommer som har for så vidt gode karakterer fra videregående, men som som for eksempel ikke er vant til å lese en lang tekst, for det har de sluppet unna. Eller som ikke er vant til å jobbe konsentrert med en oppgave over lengre tid, for det har falt han inn i PC-en. Men stiller du deg bak alle de som bare pelmer den jævla iPaden ut av barneskolen, selv om ikke det er ditt felt, så kan du vel synes litt om det? Ja, jeg... Jeg er veldig skeptisk til at man skal tre ting ned over hodet på skolen, enten det er det ene eller det er det andre. Så jeg er veldig skeptisk til å si både det at nå skal vi ha skjerm, men jeg er også veldig skeptisk til å si det at nå skal vi absolutt ikke ha skjerm. For jeg tror at det er en god del skoler som har greie regler for dette, og som får dette til å virke. Dette er egentlig veldig parallelt med den debatten om lekser, Du hører jo av og til noen politikere som sier at «Nei, nå skal vi gjøre skolen leksefri». Da tenker jeg at «OK, dette her er jo et angrepp på metodefriheten til lærerne». Det er masse lærere som får dette med lekser til å funke på en kjempefin måte. Hvis du kommer med en statlig regel som sier at vi ikke skal ha lekser, da blir det dårligere forhold for den klassen. Jeg tenker rett og slett litt sånn med skjerm også, at jeg vil helst at den avgjørelsen kan tas på et litt sånn lavt nivå. Altså kanskje på skole- eller på kommune-nivå da. Hvis du har mange lærere i en kommune som mener at de får til dette her med å bruke skjerm, ok, da bør vi kanskje tillate det. Mens andre lærere i en annen kommune mener at her er vi... Vi med vår bakgrunn og våre holdninger, vi vil helst at vi ikke har skjerm, da bør kanskje det være tilatt da. Høres ut som du er veldig velsignet av hvilken kommun og hva slags folk du har i kommunetoppen og beslutningsposisjonen. Det høres for meg fryktelig sårbart ut for de som har... Og jeg mistenker jo også bare å se diverse kommunale økonomier og avgjørelser og beslutninger, så det høres for meg ut som en litt svak idé da. Ja, i så fall så er jo egentlig hele kommunene, hele lokaldemokratien svak idé da. Fordi det hva du får av eldreomsorg og barnehageplass og sånt, det er jo også opp til det kommunale... det kommunale selvstyret, kan du si. Men det er jo en sånn evig diskusjon det der om hva skal styres statlig og hva skal være på kommunalt nivå. Men jeg er jo enig i at hvis vi overlater dette til kommunene eller skolene, så vil det bli store forskjeller, ja. Altså noen vil tenke at de klarer å bruke det fint, og så får de ikke det til, og motsatt. Vi kunne også overlatt det til foreldre og til befolkningen. Det er jo tilbake til direkte demokrati spørsmål. Det er jo skal hvis det lille lokale miljøet eller den kommunen Hvis det er en politiker med en idemessig åbevisning, så er det vanskelig å si at dette ikke er i takt med folk i det hele tatt. Innbyggerne vil ha skjermfri skole. Vi vil tilbake papir og blyant og Ja, hvis de vil det, så stemmer de på de partiene som vil ha det ved kommunevalget, så kanskje det blir sånn. Det er jo ikke sånn at der tror du det er så enkelt. Ta her ute i Bærum, så er det jo det mest bilfintlige partiet nå, skulle du tro var MDG, men det viser seg å være høyre og venstre, som prøver å gjøre halve Bærum bilfritt. Hvem hadde sett for seg det, og hvilke alternativer har du da fra et parti som da smykkeskjerm å være det gamle konservapartiet og på høyreside partier, og så skal de fjerne stort sett alt som ruller på fire hjul. Jeg ser det. Hvis du tar den avgjørelsen om skjerm eller ikke skjerm høyt opp i systemet, så blir det jo likt for alle, og det er jo en fordel. Da vil du jo miste den effekten av de som har funnet gode måter å gjøre det på. Så du mister det. Og så er jeg kanskje litt pregta av at barna mine har vært gjennom en skole som bruker skjerm, og mitt inntrykk er at det har gått relativt greit. Jeg var også veldig skeptisk i starten. Men mitt inntrykk er at den skolen har funnet en ganske grei balanse. Og så har jeg jo selvfølgelig som forelder ikke full oversikt og sånn, men mitt inntrykk er at... Den veldig sånn skremselspropagandaen, den velger jeg å tro da, at det ikke har slått til for mine barn. Jeg synes det er veldig morsomt å diskutere med teknologioptimister og slasjhipper og litt sånn som gjør alt radikalt annerledes enn meg selv, for eksempel fri oppdragelse og hele den pakka der. Bare la de bare kjøre på, se hvor toget går hen. Dette her liv og samfunnet og alt er selvregulerende. Det er et bold opplegg som bare gir teknologi i fanget på barna, se hvor det ender opp. Jeg greier ikke å være så frisinnet på det, men jeg synes det er veldig interessant å snakke med folk som bare gjør det diametralt motsatte. Det er noe som jeg har kommet en del borti som lærer, altså folk som gjør ting på en måte som er helt annerledes enn det jeg gjør. Altså gjør ting på en måte som jeg synes er helt teit og idiotisk, og så gjør i seg at de får gode resultater. Dette funker. Og da... kanskje mange som mener at jeg ikke er en veldig ydmyk person, men jeg prøver å være det der. Og jeg er veldig klar på det at hvis du er en lærer som er helt motsatt av hva jeg er, men du får det til å funke, elevene dine er fornøyde og elevene dine lærer ting, da skal ikke jeg si at du gjør noe galt. Bevares, da funker det. Men litt til med det der med skjerm, det er jo også det rent praktiske, at skjermen brukes rent sånn administrativt på barneskolene, sånn med lekser og gymtøy og ski og alt det der. Det som egentlig bruk av data bare har har jo hulpet alle bransjer med, og hvis vi skal tilbake til papir og Men da, så vil det jo rent praktisk og administrativt være en del vi må finne ut av. Jeg tror et eller annet slags gyldensnitt her, hvis jeg leser folk rett, og når jeg sier det på den måten så skjønner jo alle at dette er bare mine egne meninger, er jo mange savner og vil tilbake til at matematikk skal skje på penn og papir, og at det skjer et eller annet med det kognitive når den når den måter på å løse problemer i forhold til å bruke en finger på en skjerm og ikke kan sette ting under hverandre, man får ikke til, og at man har vokst opp med et annet sett. Jeg tror det er den der ... Alle synes det er ganske digg å bare kunne slenge en melding til læreren i Vist-mappen sin, eller si «Åh faen, det er skjøyt i dag i dag, jeg skal ha med det», og sånne last call-oppdagelser, at man slipper å glemme ting, tror jeg folk setter veldig pris på med det digitale. Jeg tror veldig mange av fagene ønsker seg tilbake til bøkene mellom hendene, og matematikk med penne og papir. Jeg tror det er veldig mye sånn, det er groben, tror jeg, her i forskjellige... Her er vi helt på linje. Helt altså, og dette er jo for meg erfaringsbasert i veldig lang tid. Fordi jeg underviser jo blant annet i et fag som heter rettslære. Det er en introduksjon til just. Og i rettslære kan skolene velge om de vil ha alt på skjerm, eller om de vil ha en fysisk lovsamling, som heter lovsamling for økonomisk og administrativ fag, hvor du har et utvalg av lover. Og jeg krever det konsekvent av skolen, at de ikke bare kjøper inn lovsamling, for det koster jo et par hundrelapper per elev, men også at hver elev får den lovsamlingen. Og grunnen til det er nettopp det du sier, at de skal skrive i den, de skal notere, de skal få et fysisk forhold til det. Fordi jeg tror det ligger veldig mye læring i det å ta et eller annet fagstoff ned og skrive det ut og koble det med ting som står der fra før og sånt nå. Det viser også resultatene til elevene, at det er hvertfall ikke noe galt med den måten å gjøre det på. I de siste årene har jeg også oppfordret elevene til å bygge opp notatsystemet sitt på den måten. Altså at de kommer ikke med PC, men at de kommer med ringperm, eller en skriveblokk. Og jeg ser vel at du har noen elever som tar notater på PC og er ekstremt flinke, men det er kanskje enda større overvekt av at du finner de ekstremt flinke elevene blant de som skriver med pen og papir. De som møter frem til timen med meg med lovsamling som er godt innarbeidet og bare en notatblokk, og så følger de med og så jobber vi med faget. De slipper unna den fristelsen til å ryke inn i skjermen også. Så der hvor faget legger opp til det, så vil jeg anbefale at man gjør det på den måten. Det kan være mange fag hvor det ikke er mulig å gjøre det sånn, men i dette faget så er det det. Det trives vi med. Men AI, hvor skal man begynne der? For det er... Jeg tror vi må begynne med det stort overordnede spørsmålet der, og du hentet jo rettslærer her nettopp, altså det er jo bare et eget kapittel der. Hvor bekymret slash begeistret er du for at AI- bli del av skolen og undervisningen om veldig kort tid? Dette er noe lærerne er veldig opptatt av. Dette er noe vi snakker veldig mye om. Veldig mye om. For AI, det har jo forandret alt. Det er ikke mulig å... det er ikke mulig å skjønne hvor mye det faktisk har forandret. Og vi som var helt nye på dette her, som alle andre, når kan det ha vært sånn 2018-2019, og så kom det folk inn og sa at dette kommer til å forandre alt, og vi lo litt av dem, men jo, det har forandret alt, det har det. Men akkurat med tanke på skolen, så må vi gjøre et veldig viktig skille, og det er AI-brukt til læring, igjen hvis du har lærere som har god kontroll på dette her og som har fornuftige måter å gjøre det på så kan AI være et godt verktøy for å lære. Det har jeg selv sett. Jeg er ikke noe flink til det, men jeg har sett lærere som får til det og det kan funke veldig bra. Så AI brukt i læring det kan funke. Men så har du AIV-vurdering, altså når læreren skal prøve å vurdere hva er det elevene har lært, og der er AI en ren katastrofe. Det kan jeg forklare på en veldig enkel og grei måte. Hvis en elev i 2015 kom til meg med et ark som var et svar på en oppgave, så kunne jeg egentlig ta imot det arket, og så kunne jeg se, her har det skjedd noe hjerneaktivitet hos eleven, og så kunne jeg korrigere, og så kunne jeg si, har du tenkt på dette, og dette var kanskje ikke så bra, her synes jeg du har fått fram noe fint og sånn. Fordi jeg kunne stole på at eleven hadde tatt imot en oppgave fra meg, og så hadde det skjedd hjerneaktivitet hos eleven, og så sto da eleven der med et slags produkt som representerte hjerneaktivitet. Sånn er det ikke lenger. Fordi når jeg gir elevene en oppgave i dag, det kan være en veldig spesialisert oppgave, så kan jo eleven gi den direkte videre til AI, og så kan man få ut et produkt som er skrevet 100% etter mine spesifikasjoner. Det er svar på det jeg vil ha svar på, men det har ikke lenger foregått noen hjerneaktivitet hos eleven. Så jeg tror ... Kanskje dette vil løse noe for en del lærere, at du er nødt til å skille mellom, i vurderingen, så er du nødt til å skille mellom det som er produktet, altså det arket som eleven legger fram til slutt, og det er helt uvesentlig, og så må du bry deg mye mer om prosessen. Altså ikke produkt, men prosess. Hvordan har eleven kommet fram til dette? Ja. Når jeg snakker med folk utenfor bransjen om dette, så pleier de gjerne å si at «Kan du ikke bare ta en samtale med elevene? I stedet for at de skal levere oppgaver, kan du ikke ta en samtale med dem?» Og da blir jeg jo litt matt. Jeg er ansvarlig for å sette standpunktkarakter for 110 elever eller noe sånt nå. La oss si de skal ha seks vurderinger hvert år. Det er ikke tid i min hverdag til å høre 30 elever i en klasse i alle disse kompetansemålene. Vi er nødt til å gjøre ting på en eller annen måte som er skriftlig. Men da er jeg helt ødeleggende for det. Og jeg har ikke sett noen gode løsninger på det heller. En annen ting er jo at dette har vi lærere vært i vår bransje helt alene om. Vi har ikke fått noe hjelp fra departementet eller fra ministeren eller noe sånt. Så noen fylker, slik som Oslo hvor jeg jobber, de har jo prøvde seg med å gi ut noen slags retningslinjer, basert på det noen litt oppegående folk i Oslo kommune har ment. Så har det vært til hjelp for noen. Men så har de lærerne i Buskerud og Vestfold, de har vært overladd til sitt fylke. Ja. Så vi opplever vel at direktorat og regjeringen og sånn, de kommer med mye regler som kanskje gjør ting vanskeligere, men når vi har behov for at de kommer med noe som kunne hjulpet oss, så er vi veldig alene. Det har vi sett veldig med dette med AI. Jeg mistenker at veldig mange bruker AI som en short cut for hva en oppgave som ligger. Altså bare... I mitt eget liv så merker jeg at jeg bruker det veldig oftere som en snarevei på alt, altså bare ta research i denne podcasten her, så finner jeg meg selv og, ok, nå burde det vært litt bedre forberedt, går inn på Facebook profilen til vedkommende, skraper den litt for nøkkelinformasjon, og så ber jeg bare, sortere dette her i kategorier, så litt oversiktig, så jeg har noe å gå på i bunn, hvis samtalen skulle butte da. Det er sånn latskapsting, det er ikke et genuin forberedelse, men det er bedre enn ingenting. Jeg kan putte romaner inn der, faglitteratur, alt mulig. Også når jeg står og lager mat, så kan det jo være regn om disse meltypene i grann til det sliter. Jeg orker ikke å gidde å fikse dette her selv. Det er jo både på et lærer- og et elevnivå, så vil jo dette her, jeg har også hørt at lærere nå bare mater, prøver og ting inn i chat-KPT for å få kjapp kunne rette mer, og få mer fritid, og bare bruke mindre tid på dette etterarbeidet. Men også at elever vil jo bare finne snarveier som gjør at de bare gir deg det svaret, så akkurat som du sa i sted, så lenge bare læreren får det svaret de vil ha. så er jeg good. Så det er jo et ekstremt shortcut-basert verktøy. Kanskje i enda større grad enn at det er et intellektuelt verktøy, for du kan jo sitte og diskutere med chat-kapitæret timesvis dype intellektuelle, filosofiske samtaler, men jeg tror det brukes aller mest til det første da. Jeg er kanskje litt mer positiv til det der. Ja. Unnskyld. Jeg synes jo du hadde et veldig godt eksempel der, altså en journalist som trenger å forberede seg, og kanskje er presset på tid, og da har man AI som gjør at, ok, resultatet blir kanskje ikke så bra som hvis du hadde hatt en uke på å jobbe med det selv, men det blir et resultat. Men jeg synes også at det belyser veldig godt denne forskjellen på prosess og produkt, fordi det du er interessert i, det er ikke meningen å være frekk her, men det du er interessert i, det er jo et produkt, noe du kan jobbe videre med. og hvordan det produktet har blitt skapt, om det er AI eller om det er en samvittighetsfull journalist som har laget det. Det er kanskje ikke så stor forskjell på det, fordi her er det produktet som teller. Men når vi skal vurdere elever, så er jo produktet helt betydningsløst. Alle matteprøver blir bare kastet, alle skolestyrer blir slettet hvert år. Det vi er interessert i, det er jo nettopp den prosessen. Hvordan kommer man fram til dette? Ja. Og så av og til snakker jeg med folk som kanskje er litt naive, som sier at nå som AI er tilgjengelig overalt, hvorfor skal folk i det hele tatt lære seg å tenke da? Men svaret på det er jo at også i fremtiden så kommer det jo selvfølgelig til å være de som både kan tenke og bruke AI, de blir jo vinnerne. Mens de som er liksom prisgitt AI og som ikke kan, ja la oss si i din bransje da, hvis du hadde en dårlig journalist som er utdannet i AI-tiden og som ikke vet hvordan han skal være journalist uten AI, og som ikke klarer å skille fakta fra fiksjon og sånn, Han ville jo ligge mye dårligere enn han. Jeg synes jeg begynte å se det allerede i e-mail-korrespondanse, kommunikasjon med folk som jeg skal enten gjøre business med eller et eller annet profesjonelt. så ser jeg en økende trend av å outsource sin egen setningsstruktur, tankegang, til og med motforslag til chat-KPT, og jeg lukter det milevis om dette her, spesielt hvis jeg kjenner personlig fra før, at her er det ikke dine ord, du vet ikke helt hva du egentlig skal si til meg, så du bare har brukt et eller annet. Det synes jeg er skummelt standardisert og formalisert, altså det språket du får tilbake igjen er at er det der vi ender opp til slutt, at vi egentlig bare har hver vår chat-KPT som sitter og kommuniserer, og at vi to egentlig bare spiller fotball og drikker kaffe, og så kan de bottene ordne seg og alt det andre. For noen år siden sa jeg litt spøktfullt at nå har både elevene og lærerne tatt til bruk AI, så nå lager elevene en oppgave ved hjelp av AI, og så retter vi den ved hjelp av AI. Så er målet at eleven skal bare trykke på en knapp, og læreren skal bare trykke på en knapp. Da er arbeidet gjort. Men Jeg er jo så gammeldags at jeg synes jo også det der med å bruke sånne ferdigskrevne svar at det er rett og slett ganske respektløst mot den man sender en sånn mail til. Så hvis jeg får en sånn mail med dette var hyggelig og så skjønner jeg liksom, da vet jeg at det er jo ikke noe hjerne her som har syntes at dette var hyggelig. Dette er bare ordet hyggelig. Så jeg synes at det er litt sånn respektløst rett og slett. Jeg prøver å legge masse utropstegn, korte setninger, eller litt sånn uferdige setninger og sånt. Sånn at man får umiddelbart følelsen at det her har gått fort, og han har i hvert fall gjort det selv. Det er nok en del elever også som tenker at hvis vi legger inn noen strategisk plasserte skrivefeil, så får læreren et inntrykk av at her har det skjedd noen hjernekapasitet. Det lykkes sannsynligvis ganske ofte. Det finnes masse humanize AI-verktøy som bare tar den teksten inn og bare gjør den Det er uendelig med katt og mus lek der på. Men på enda lengre sikt da, tror du at grunnskolen, ungdomsskolen og videregående, tror du vi greier å komme til å holde så fast i denne utdanningstradisjonen vår og ideene våre, at vi kommer til å fortsette å gjøre ting som vi gjør nå med lærerklasserommet oppmøte jeg liker å holde det gammeldags, men jeg nekter å tro at utdanning kommer til å se ut som det gjør nå om ti år, jeg tror det kommer til å være radikalt annerledes, og jeg tror verdien av utdanning kommer til å være svært mye mindre enn nå Med tanke på jobbmuligheter. Som det heter, this is where it becomes a prediction. Dette er jo, snakker vi om hva vi antar. Jeg er egentlig veldig optimist med tanke på skolen, fram til 18-årsalderen. For jeg tenker at det, jeg tror at det kommer til å bli noe av det siste som forsvinner. at barn kommer fortsatt til å lære best hvis de har et menneske foran seg, og også ungdommer kommer til å kreve å ha et menneske som de lærer av. Så har jeg diskutert dette med noen når det gjelder sånn, altså på universitetsnivå så tror jeg kanskje at det er mer sånn som du sier at ting kommer til å bli veldig forandret da. Men jeg mener også at det er veldig stor forskjell på det å ha en innspilt forelesning på en skjerm, og følge det mer som et slags TV-program. Det er noe helt annet enn undervisning, etter mitt syn. Fordi undervisning, det forutsetter en slags dialog. Det forutsetter at du har mulighet til å stille spørsmål, men også at den som underviser har mulighet til å tilpasse tilpasse seg fra minutt til minutt til tilhørende, til det publikum man har. Så jeg har sett mye sånne online courses som både Harvard og Eliteuniversitetene har, hvor de sier at du kan utdanne deg ved å se en serie TV-programmer. Jeg er veldig skeptisk til det da. Men jeg tror nok at på en del områder så kommer ting til å forandre seg. Sånn som vi så under covid, at på grunn av at vi hadde skjermene da, og særlig dette programmet Teams, som jeg er veldig fan av, på grunn av det så fikk vi gjennomført undervisning. Hvis vi ikke hadde hatt skjermene, og så hadde covid slått til, og nedstengningen og sånt, da ville vi jo ikke fått gjennomført undervisning. Men nå førte det til at vi kunne gjøre det da. For meg virker det noe lenge siden jeg har vært i skolesystemet og utdannet meg, og vært i en forelesning i et auditorium. For meg virker det som at det jeg ser på nettet av allting som det kommer veldig mange interessante klipp opp til meg, som er en del av dette problemet her. Og man kan nesten skille de to ting, for meg virker det som at det er noe forelesning, auditorie, undervisning som er Et foreleser eller lærer kommer inn, og det er et slags opplegg, hvor elevene har ulike verktøy som ser ut til å forandre seg fra uke til uke, som egentlig bare sitter og tar opp stemmen din gjennom hele sesjonen. De sitter bare bakoverlent og kanskje tenker på noe helt annet, kanskje de har mobilen i lomma. Den finskriver alt det du sier, koker det ned, tar vekk alt fleske, og du sitter egentlig med essensen av hele forelesningen rett etter at timen er ferdig. På motsatt side, som jeg tror kommer til å være fortidende for de jeveste universitetene og skolene som kommer til å overleve, tror jeg at der er det ingen PS'er oppe på bordene. Det er ikke noen notater. Det er bare et... mennesker med en ekstrem erfaring og et dypt rikt liv innenfor det faglige feltet om det er økonomi eller filosofi som er så trollbindende i seg selv at den historien her setter ikke bare i gang tankene dine, den inspirerer deg kanskje du tenker du får noe som du aldri har hørt før og de sesjonene kommer til å, om ikke de blir eksklusive så er de i hvert fall ikke mulig å erstatte på samme måte som den litt generiske undervisningsformen Da kan du si at mye av det som foregår på høyskoler av litt strømlinjene formede fag, mistenker jeg kommer til å gå bort, mens disse prestisjelinjene, prestisjeskolene, som da også har en slags sorteringsmekanisme og en kulturkontroll på, passer du inn i denne sosiotetet eller denne klassen, det kommer til å overleve, tror jeg. Det er bare min gjetning at det kommer til å se en utrensning av... av utdanning du egentlig nesten kan ta på YouTube og få samme effekter. Det der passer jo veldig godt overens med det som jeg sier om utdanning frem til 18 år. Altså at elever vil ikke finne seg i å bare bli satt foran en skjerm, og at det er skolegangen. Altså... jeg velger å tenke at den der menneskelige kontakten, at den fortsatt kommer til å være helt avgjørende. Så er det jo Mulighet til å ta feil selvfølgelig, men jeg tror at den kommer til å være veldig avgjørende. Men i de yrkene hvor du ikke er så avhengig av det menneskelige aspektet, de ligger jo veldig tynt an. Og det var en advokat... Ikke fag er det typisk? Nei, det var en advokatvenn som gjorde meg oppmerksom på det for et par år siden, og det gjorde meg egentlig bare enda tryggere på yrkesvalget mitt. For jeg var jo på vei i den retningen jeg også. Men han sa jo at det menneskelige, altså dette var liksom sagt i en kontekst og sånn, det er ikke sånn at han mente at dette skulle gjelde for alle advokater i alle situasjoner da. Men han sa jo noe sånt som at klienten betaler for et arbeid som skal gjøres, et juridisk arbeid, og at det skal være en viss kvalitet på det arbeidet. Men hva slags menneske som gjør det arbeidet, det er helt uvesentlig. Så han sammenlignet litt med en rørlegger. For deg som huseier er det fullstendig uvesentlig hva slags rørlegger som kommer. Det du er interessert i er kvaliteten på det arbeidet som blir gjort. Og at det er sånn for i advokatbransjen også, mente min venn da. Mens jeg så jo dette her veldig forskjellig fra min bransje, skolen, altså pedagogikk, hvor nettopp det menneskelige aspektet er så viktig. Det er ikke sånn at du kan komme inn i dette systemet nå dessverre som seksåring, og så er det liksom at du bare forventer et resultat, og så går du ut som 19-åring, og så har du liksom fått et resultat hvor det menneskelige aspektet ikke har vært viktig. Det er fortsatt veldig viktig, altså. Ja. Jeg synes det rødlegger advokataspektet. Jeg vet ikke hvor læreren plasserer seg inni det, for det er et eller annet, jeg tror, jeg har en kjæreste som er sanglærer, og jeg tenker sånn, det yrket der er helt essensielt, menneske til menneske. Du kan godt få en robot å synge, det blir ikke, altså vi er av hverandres stemmebånd og den stemmeprakten. Det kommer aldri til å bli borte. Det kommer alltid til å være behov for det. Og så er vi mennesker, enn så lenge så er vi de beste til å analysere hverandre. Sånn at når en sanglærer da analyserer et annet menneske som synger, så har jo læreren en helt annen... mulighet til å forstå det mennesket, fordi hun er menneske selv. Jeg velger å tro at det er en god stund til Ahit tar oss igjen på det. Jeg synes tilbake til Rødlegger, Hvis jeg skulle vært unge nå, så ville jeg hørt åpenbart godt i alle mulige slags yrkesfagretninger. Jeg tror det er det siste som blir erstattet, om det noen gang blir det. Men det beste jeg har hørt om ... Advokater sier jo at det tar lang tid, det er for komplisert å lovstille. Det er en naiv drøm å tro at advokater og leger kommer til å bli erstattet. Men med advokater, eller det som er ofte de høytlønnede yrkene akkurat nå, det beste jeg har sett på dette nå av en forklaring er jo at man bruker fem til ti år på å få seg en ekstremt spesialisert kunnskap, så du kan selge jævlig dyrt, som folk betaler massevis av penger for, fordi det er så få som sitter med inngående kunnskap om det norske lovverket og det kompliserte justsystemet, ikke sant? Men når verdien på kunnskap synker med tilgjengeligheten av at AI kan også tilby den spesialiserte kunnskapen som du har brukt fem til ti år på tilegnet deg, når den da blir allmenn, så sitter du egentlig igjen bare med den erfaringen du har på toppen, og kanskje ikke den er verdifull nok, men da ... Det yrket for meg fremstår som en av de farligste yrkene å bevege seg inn i, fordi du vil ikke få betalt for den kunnskapen som er så eksklusiv den dag i dag, og har vært det helt til nå, for det er så få som kan det. Mens rørleggeren, så kan jeg se for meg den spesialiserte kunnskapen du har der, og erfaring med å tette rør, som ikke er bare... Det er ikke bokstaver, papir, kontor, og digitalt. Det skal veldig mye til, og det tar veldig lang tid, og du skal ha ganske store ressurser for å lage roboter som går under vasken din og skjønner forskjellen på det og det. Dette er fra 70-tallet, 90-tallet, her skal jeg gjøre det og det. Til å gjøre presisjonsarbeid tror jeg vi ligger fryktelig langt unna i forhold til hva er staten advokat. Hvis vi kan begynne med advokatene, så tenker jeg at der er vi litt tilbake i det vi snakket om at... Altså alle advokater vil jo da ha tilgang til de samme verktøyene, men da er det jo den advokaten som i tillegg kan tenke som vil vinne. Så det blir jo litt det samme som at vi snakket om at i fremtiden så har jo alle tilgang til AI, men det vil være de som både har tilgang til AI og som har lært seg å tenke og som er dyktige som vil vinne da. I deler av advokatbransjen er det jo også ekstremt konkurransepreget, sånn at du trenger jo alle de konkurransefortrinne som du kan ha. Og da tenker jeg at jeg tror ikke at den kunnskapen som advokatene har, at den blir mindre verdt, kanskje, på den måten som du sa. Jeg tror at mer kunnskap blir allmenn tilgjengelig, men det vil likevel være de som har den her edgen over de andre som kommer til å vinne. Men det som skjer i advokatbransjen, som folk forteller meg, det er jo at der du tidligere trengte ti advokater, hvorav fem av dem var juniorer, som bare gjorde sånn utredningsarbeid, der kan du nå overlate fryktelig mye av det grunnleggende utredningsarbeidet, det kan du overlate til AI, men du må selvfølgelig sjekke det. Du må ha en med ordentlig kompetanse som sjekker det, og særlig hvis det skal brukes til noe... Det kommer an på hvilken kvalitet på arbeid som forventes selvfølgelig. Så det betyr at AI, sånn som jeg forstår det, så kommer det ikke til å erstatte advokater som sånn, men du kommer til å trenge veldig mye færre av dem. Og det kommer til å bli veldig mye vanskeligere å få sånne trainee eller sånne junior eller fullmektige stillinger, fordi der har du allerede godt AI som gjør mye av den mye av det arbeidet som juniorene tidligere gjorde. Men de på toppen, jeg tror ikke de kommer noe dårligere ut av det enn nå. Nei, det vil jo kanskje bli en sånn større winner takes all greie på toppen. For jeg tror så lenge en en dommer er et menneske, så tror jeg også det at en AI skal gå opp som forsvarsavokaten din, tror jeg er sånn urealistisk. Jeg tror det er noe med det menneskelige forsvareren vil ha et fortrinn der, men når det kommer til helt tørrjus, kan jeg klage på denne boten her? Kan jeg skrive av dette her på skatten min? Kan jeg saksøke naboen min, kan jeg klippe ned dette? Sånne ting vil jo være det som sannsynligvis, den spesialiserte kunnskapen der vil jo bli bredt tilgjengelig. Ja, den blir allmenn. Og så blir det jo veldig opp til samfunnet hva vi vil godta at AI skal avgjøre. Sånn for eksempel de juristene som er dommere, altså i hvor stor grad skal de kunne lene seg på AI når det gjelder å forberede grunnlaget for det som skal bli selve dommen. kan vi risikere at en litt sånn slepphent dommer overlater for mye til AI, og så får vi en person som blir dømt eller ikke dømt på grunn av at AI tar feil. Du ser at dommen kommer med sånne emojis på siden med piler. Og så er det det at man kan jo si at det er jo fortsatt dommeren som dømmer, men hva hvis vi går litt sånn for langt i å overlate grunnlaget da? Og nå sier jeg på absolutt ikke på noen måte at dette her skjer i dag, men at det bare er en sånn problemstilling som samfunnet må ta stilling til. Det er jo litt det samme med... Current events og AI-brukte våpensystemer som tar avgjørelser, der er det også et veldig ansvar for samfunnet til hvilke avgjørelser er det vi vil automatisere, hvilke avgjørelser er det vi vil at skal bare tas på grunnlag av AI og algoritmer og alt det der. Jeg kjenner jo en sånn indre trang til å bli litt sånn mormoner, amish, fullstendig på dette her. Jeg tror man enten må være med på leken og gå hele veien med... å være et sivilisert menneske og bestille seg av denne AI-robotten som hjelper deg med hjemmeoppgavene og passe på ungen din og lage mat. Ellers må man gå helt i motsatt retning, tror jeg. Bare et antiliv. Og jeg fristes jo veldig av antilivet. Hogg litt ved uten rødbakk. Det er altså det man aldri så levende som dag. Det er så fint. Men hvis vi kunne gå litt tilbake til den rødleggeren. For jeg tenker nok at litt det samme kommer til å skje med rødleggeren som advokaten da. At du har kanskje rett i at en rødlegger vil være best til å se løsninger og finne ut av hva som skal skje og sånn, men han vil kanskje ha masse systemer som vil hjelpe ham, sånn at du kanskje ikke lenger trenger ti rødleggere, men at du trenger veldig mye færre da. Så jeg tror nok at den bransjen også er litt utsatt for dette her. Jeg tror de her yrkes, de praktiske yrkene og håndverkerne og entreprenørene og alt disse her, vet også beskytte sine egne titler og yrker gjennom denne type, altså det byggetekniske og krav og den type ting. Der har det også en liten sånn, ganske sterk posisjon i utgangspunktet da, om å bevare sin egen nytteverdi. Her slår jo kjepphestene mine inn med en gang. Jeg tenker jo nå med en gang på lærere da, at lærere det er jo en femårig skole som du må gå nå, og hvor kommunene i praksis setter ufaglærte til å gjøre den jobben. Så det er jo, du får jo ikke noe beskyttelse i det hele tatt hvis du tar den utdanningen. Men det, ja, den kjepphesten snakker vi mye om forrige gang da. Jeg stilte jo spørsmålet til deg før vi begynte her over sånn, hvis det viser seg at AI bare skal, klassisk prøveprosjekt, det blir den nye iPaden, AI skal utdanne barna våre, men vi trenger fortsatt en slags oppbevaringsanstalt, hvor barna kan være på dagtid, så vi får gjort dritten vår, vi voksne, så kan det være at skolen nesten blir en sånn forlenget, i hele dagsskole, hvor skolen i større grad kommer til å handle om sosiale ting, altså bevare lek, kreativitet, mens AI står for hele utdanningsløpet. Ja, det første du sier der høres jo fint ut da, med mer kreativitet og sånn, men jeg tror ikke familier vil finne seg i det der. Jeg tror de vil kreve at det er lærere fortsatt. Ja, rett og slett. Helt til du ser at de AI-bårene er jævlig smarte. Kanskje litt kårløse. Man kan tenke litt sånn markedsmessig på dette også, at det er liksom de som klarer å utnytte alle tilgjengelige hjelpemidler best, at de vil klare seg best, og da vil jo folk etter hvert si at «Ok, det er dette universitetet som legger opp en veldig begrenset bruk av AI, der får de de beste resultatene, ok, da søker jeg meg dit». Mens dette universitetet som bruker AI mer, at de får dårligere resultater, så kan det jo være noe der da. Jeg har lekt med ideen, ikke for å sette det ut i sving, men bare lekt med ideen og hva skal egentlig til, og er det en god idé, og er det flere og flere som gjør dette her med hjemmeskole? Så du skal jo være enormt mye fritid på hånden og ganske ressurssterk for å kunne ta barna ut av skolen og bruke din egen dagtid og fritid på å utdanne barna dine. Men jeg lurer på om jeg diskuterte med chat også at det er Barn har ikke skoleplikt, men undervisningsplikt. Ja, det er riktig. Hvis du er forelder i Norge i dag, så har du ikke plikt til å sende barnet på skolen, men du har plikt til å sørge for at barnet blir undervist. Det betyr at hvis du vil, og dette er jo et stort lovverk, så kan du sørge for hjemmeundervisning. Og så er det vel ganske vanskelig å forske på dette i Norge, fordi det er relativt lave tall, og det er også kanskje litt spesielt motiverte folk som gjør det. Jeg har jo noen bekjente som har seilt jorda rundt og hatt med barn på det, og selvfølgelig da hatt hjemmeundervisning i 18 måneder i strekk. Men Det ligger kanskje litt i korten at det er veldig ressurssterke mennesker som jo får til ting. Har du hørt noen taler på, eller hørt noen erfaringer rundt hvordan det går med en sånn hjemmeundervisning? Nei. Jeg har hørt veldig lite om, jeg har hørt noen tilfeller, men ikke sånn hva er produktet, hva er utfallet, er det bra? Nei, jeg kan ikke noe om det, men jeg tror at du må være i en litt spesiell situasjon for å kunne gjøre det, for det første så må du jo være veldig ressurssterk, men så må du ha dagtid fri. Det er en veldig uvanlig kombinasjon da. Ja, veldig. Men jeg tror også at det kanskje er grunnen til at Tallene på dette er ganske lav i Norge, at det er veldig få som er i den situasjonen. Den nye drømmedama, det er en tradwife som er hjemme og fikser huset, lager mat og utdanner ungene. Ja, jo jo. Hva synes du om den? Jeg er jo opptatt av at hvis folk ønsker det, så skal det være mulig. Men det må jo selvfølgelig være basert på et frivillig valg. Det må ikke være sånn at du tar barna ut av skolen fordi du meddra skolen er for dårlig, for eksempel. Det er veldig dumt. Det fikk jeg meld om her om dagen, det der med at at folk som er selvstendig næringsdrivende, som ikke kan gå ut i pappapær, mister jo pengene sine for den perioden. Ja, jeg har også hørt det. Også at det er veldig mye vanskeligere, også med sykemelding og sånn, hvis du er selvstendig næringsdrivende. Den trygge havnen i offentlig sektor, det er jo veldig fint. Jeg kjenner jo også mange, ikke mange, men en del jurister som jo har vært i privat sektor frem til de får barn. Og så skjønner de at dette kjøret her, det er ikke så veldig barnevennlig, og så søker de en trygg jobb med ordnet arbeidstider i offentlig sektor. Det er typisk kvinner som går den veien? I min bekjentskapskrets har det vært litt begge kjønn. Men kanskje det er sånn at det er flere kvinner igjen, totalt. Veldig bra brotende neste tema her, Ola, for de gullkantede pensjoner finner vi også i NRK, som jo lenge har vært din favorittkanal etter Visjon Norge. Ja, hvis jeg får lov til å snakke litt om NRK. De som kjenner meg fra Facebook vet jo at jeg ikke bruker NRK. og har ikke gjort det på omtrent et år. Dette høres jo kanskje litt sånn ekstremt ut, så jeg skal jo forklare det litt. NRK-faste? Ja, eller jeg pleier også å si det, altså hvis jeg kjører Nissan og ikke Subaru, betyr det at jeg liksom boykotter Subaru? Jeg synes ikke det. Men Det er en veldig lang forhistorie her. For å si det først, jeg er ikke ekstrem på noen som helst måte, og jeg er også i min jobb avhengig av å være oppdatert. Jeg trenger å følge med på hva som skjer i Norge og i verden for å kunne være en god lærer. For en god del år siden ble jeg oppmerksom på at de feltene hvor jeg kunne en del ting, og det var jo da først og fremst forsvaret, når NRK laget saker som handlet om forsvaret, så var det veldig lett for meg å se at det var veldig mye feil, og det var veldig mye mangler, og det var veldig mye ting som var fremstilt på en måte hvor man skjønte at de som hadde laget disse sakene, de hadde kanskje ikke så god peiling på det de snakket om. Et sånt eksempel som jeg ikke glemmer, det er jo hvor du ser fra en konflikt et eller annet sted i verden at du har noen militære kjøretøy, og NRKs vinkling er at et enormt stridsvognangrep er under utvikling. Og så ser jo jeg, som veldig mange andre, vi kjenner jo igjen at dette her er jo observasjonspansvogner. Dette her er jo en situasjon hvor noen er fremme for å se hva som skjer. NRK ga ikke noen andre grunner til at det var noen angrep enn bare de bildene. Jeg begynte å bli ganske skeptisk til kvaliteten på NRK. Så var det for rundt et års tid siden at NRK meldte i fullt alvor følgende, syv av ti kvinner har blitt kvalt, meldte NRK. Det gikk veldig inn på meg. Jeg har mange kvinner i livet mitt som jeg er veldig glad i, så jeg gikk inn på den saken. Det ble gjentatt at syv av ti norske kvinner har blitt kvalt. Og så tenkte jeg at dette her må jeg finne ut av. Jeg har jo litt forskningsmetode i utdannelsen min. Så jeg prøvde å finne ut av disse tallene, hvordan har de egentlig kommet fram til dette her, syv av ti kvinner har blitt kalt. Og så måtte jeg spørre redaktøren i mail, fordi det lå ikke ute. Hun var først veldig uvillig til å gi meg tilgang til grunnlagsdataene, men jeg begynte å slenge rundt med offentlige lovene og sånn. Og da fikk jeg det etter hvert, og så gikk jeg inn i det, og nå må jeg ta det forbeholdet at dette er et år siden. Så det kan tenke seg at jeg sier noe som er feil nå. Ja. Men sånn som jeg husker det, så hadde forskerne tatt et veldig representativt utvalg av norske kvinner, og jeg tror de hadde så mange som 4 000 kvinner. Da hadde de et balansert utvalg med tanke på bosted, med tanke på alder, med tanke på innvandrere og ikke innvandrere, med tanke på yrke. Det var et veldig representativt utvalg. Men så kom problemet da. Så ringer de opp disse 4000 kvinner, og så sier de «Hei, vil du bruke en halv time på å delta på en spørreundersøkelse om seksuelle overgrep?» Og min helt umiddelbare tanke da, det er jo at du får jo ikke et representativt utvalg tilbake da. Og jeg sammenligner jo dette med, hvis du går inn i en skoleklass på videregående, 30 elever, og så sier du hei, er det noen som har lyst til å bruke en halvtime på en spørreundersøkelse om fotball? Og så er det åtte hender da som går i været. Er det ikke veldig naturlig å tenke at de åtte som melder seg til det, de har et eller annet forhold til fotball? Enten kanskje da at de liker fotball da. Og så spør du disse åtte, og så sier de at de har et favorittlag og sånt. Og så kan du kanskje tolke deres svart som representative for de åtte, men ikke for hele klassen på 30. Og tilbake til denne undersøkelsen, så hadde jo da de som svarte, jeg husker ikke hvor mange det var, tallet 700 eller 400, et eller annet står der, men det var vesentlig færre enn de 4000. Og så er det da det sentrale spørsmålet, det er har du blitt tatt ufrivillig halsgrep på under sex? Eller har du blitt tatt frivillig halsgrep på under sex? Var et av mange spørsmål. Og så er det da tallene, sånn som jeg husker det nå, og igjen jeg må ta forbehold, det er et år siden dette her. Av de som valgte å svare, så var det en av 30 som sa at de hadde blitt tatt ufrivillig halsgrep på under sex. Og Jeg vet ikke hva lytterne mener med forskjellen på frivillig og ufrivillig i en sånn situasjon. Det er veldig sentralt, selvfølgelig er det det. Men så regner forskerne seg tilbake igjen, og NRK bruker dette helt ukritisk. For det første opplyser de ikke om det er en forskjell på frivillig eller ufrivillig. Og det andre er at de tolker denne 1 av 30 av de 700 til både å være representativ for de 4000, men også til å være representativ for alle norges kvinner. Og dermed så kommer du frem til en overskrift hos NRK som er 7 av 10 norske kvinner har blitt kvalt. Og jeg tenker at hvis dette var sant, da er vi jo en nasjon av morder og kvelere på mannesiden, og av ofre på kvinnesiden. Og da burde jo noen ha tatt tak i dette her, det burde jo fått vanvittige følger, men det fikk jo ikke noen følger da. Jeg tenker at grunnen til at jeg ikke fikk noen følger, det er at de som leser dette her, de skjønte ganske effektivt at NRK, det er jo ikke sant. Det er jo rett og slett, det er jo ikke sant det dere kommer med. Derfra ble det bare enda verre. Fordi etter at jeg hadde sagt fra til NRK om dette her, og hva i all verden, dere kan jo ikke gjøre det på denne måten, Så rettet ikke NRK det, men de svarte egentlig med å lage en liten serie saker hvor de brukte helt reelle offre for voldsomme overgrep, altså med navn og bilde. Og i disse sakene om reelle offre for overgrep så brukte de tallet syv av ti kvinner. Sånn at de plantet denne myten i en situasjon hvor jeg synes det var veldig, veldig, veldig ufint. Og hvis man skulle si noe veldig negativt, så er det jo egentlig at de her brukte offre for overgrep for rett og slett å selge en løgn. Var det noen bilder på de som var med? Ja, så vidt jeg husker disse sakene, så intervjuet de overgrepsoffere. Igjen, det er et år siden, men de intervjuet helt reelle offre for forferdelig overgrep, og så gjentar de da dette. En ny undersøkelse viser at Skal man til fæle om sine intervjuobjekter som ikke helt skjønner hva de er med på? Det er jo en ene siden av saken ved siden av det sattiske her. Jeg tror at de sakene om de overgrepsoffrene, at de sakene var nok laget redelig og greit, men det var det at de brukte denne løgnen om syv av ti da. Og så ble jo dette Det blir innrammingen. Ja, og så ble jo dette en ganske voldsom diskusjon på Facebook og andre steder. Men jeg tok egentlig en avgjørelse da på at beklager NRK, men den tilliten som dere har brutt her den blir det vanskelig for dere å vinne tilbake. Så jeg vil ikke si at det er noen sånn boykott av NRK, det er bare det at i min daglige diet av nyhetsmedier så er ikke NRK med. Jeg går ikke inn på NRK, jeg bruker dem heller ikke i undervisningen. to korte unntak fra det. NRK har noen kjempefinne dokumentarer som jeg ser noen på forhånd og som jeg kan bruke. Og så har de jo noen av Norges beste musikkjournalister jobber jo i NRK da. Så der bryter jeg litt mot dette. Men nyhetene i NRK, det er Jeg bruker det bare ikke. Har du reagert noe på dette NRK Super som brukes på barneskoler som nyhetsstoff? Det har jeg synes vært litt skura litt. Barna mine bruker heller ikke det. Det er heller ikke noe sånn veldig styrt fra min side egentlig. Det har bare ikke vært noe tema hos oss. Og så er det i løpet av dette året som har gått, så har jeg ofte fått spørsmål som, ja, hva bruker du når du ikke bruker NRK? Og jeg har tenkt litt på det spørsmålet, og det er jo egentlig et fryktelig trist spørsmål, fordi det sier jo litt om at i Norge så har vi en sånn medieaktør som er en så stor monopolist, at hvis du ikke bruker dem, så må du liksom forsvare hvorfor du ikke bruker dem. Og det synes jeg er veldig trist. Men jeg har jo et ganske godt svar på det spørsmålet også, Hvis noen lurer på, kan man klare seg uten NRK, så er svaret ja, selvfølgelig kan man det. Du kan fint holde deg oppdatert. Les så mye som mulig annet, altså bruk all den tiden du kan avse på å lese andre ting. Og så har jeg et konkret tips som jeg har oppdaget, og det er fagblader. Når jeg skal undervise om ting i rettsvesen og sånt, advokatbladet og retts24 og mange sånne ting, og så er du interessert i hva som skjer i landbruket, så les bondebladet og tidsskrift for norske bonde- og småbrukerlag og alt sånt. Der står du ofte veldig mye bra på et litt fint og høyt teknisk nivå. Ja. nå har jeg jo sagt veldig mye negativt om NRK, for jeg modererer det selvfølgelig igjen, det jobber masse flotte mennesker der, og jeg tror ikke at det er noen sånn konspirasjon, eller at de er instruert fra noen måte, eller sånn. Det er bare nivået du reagerer på? Ja. De lager sikkert masse kjempefine saker også, men det var bare at min tillit ble så sveket at den har ikke kommet seg igjen. Hva synes du om det mer politiske dekningen til NRK? Jeg leser jo om NRK via at jeg leser kritikk av NRK. som kommer fram i veldig mange andre kilder. Substack er det mange som skriver, og selvfølgelig Facebook. Og hvis man skal tro på det som skrives der av egentlig vanlige, normale, etterrettelige aktører, så virker det jo ikke som NRK har endret seg noe særlig til det bedre i løpet av det året som har gått. Bruker du noe podcast inn i undervisningen og sånt da? Nei. Det korte svaret på det er vel nei, fordi jeg synes at jeg har så dårlig tid i fagene, så jeg skulle gjerne variert mye mer, jeg skulle gjerne gjort mye mer spennende ting, men jeg er nok en sånn litt kjedelig lærer som terper på fagstoff og bruker tiden på det. Morsom, vi har fått veldig mye tilbakemelding på at masse episoder har blitt brukt i undervisningssammenheng, det har vært filosofi, historie, Et av de første eksemplene jeg fikk inn, det var jo Øde Nærdrum, og en til kanskje, hvor vi snakket om at vi burde legge ned kulturrådet. Da er de veldig bestand på at her er det bare pengesløsing og kjøttur, og det er ikke noe kvalitet, og det er klassisk bineglisert, og det er politisert og ødelagt. Men det de gjorde i stedet for å bare bruke det for å si sånn, jeg er enig eller uenig, så kjørte de en større debatt. Bare, ja, nå har vi sett dette klippet. Hva synes dere om kulturrådet? Og rollen, skal vi ta en diskusjon på det? Hvordan skal vi ha det? Og hvordan skal det fungere? Favoriserer det? Så fikk jeg en lang mail fra læreren etterpå at det var noe av det beste mest engasjerte jeg har sett elevene på veldig, veldig lenge. Ja, så bra. Så det var veldig kult, og så setter jeg også til hvor godt det også har vært blitt brukt og sånne ting også. Men det morsomste er jo, etter at det har vært så jævlig mye bråk med sånne silenske ting, og at Glenn Deasen og sånt også, så har det blitt brukt nesten i mer sammenheng på sånn... Propaganda. Vi må vel lære om propaganda, og da er det den podcasten her. Godt eksempel. Så det har snudd seg litt. Jeg synes at det du tar opp nå, det viser veldig fint den her metodefriheten for lærere. At noen lærere bruker det ene, og det går veldig bra, og noen bruker noe helt annet, og det går veldig bra. Og så er nok jeg kanskje litt sånn for glad i min egen stemme, sånn at det blir veldig mye tavla av meg i timene mine. Det er bra at frie samtaler kan være av den type interesse. For det frie samtaler gjør er å utforske spørsmål og diskusjoner og temaer som ofte ligger veldig tett opp til hva andre folk snakker om rundt lunsjbordet, hva du snakker med garderoben eller partneren om, eller middagsbordet. Det er veldig lett å sette i gang i podcast-klipp som ... sikkert fra denne og mange andre, som da bare kaster opp mange problemstillinger, og kanskje virker provocerende, eller kan være kontroversielt, mens Kickstarter har veldig mange ideer hos elever, tror jeg, som gjør at du kan spinne videre på det. Ikke henger det opp i hva de mener, men bare her har det fått veldig mange aspekter rundt ting som er kontroversielle, Så lenge du ikke lar elevene outsource det til AI da. For du kan jo gjøre det også. Så der igjen så må tankevirksomheten foregå hos elevene. Hvis jeg bare får lov til å si litt mer om NRK, fordi jeg er litt opptatt av at jeg ikke skal bli oppfattet som så veldig ekstrem her. For meg er det bare, det er ikke sånn at jeg ikke anbefaler eller Jeg synes at folk får velge selv da. Jeg har ikke noe imot at folk velger NRK, men jeg synes at det er viktig at folk prøver å se dem bare som en medieaktør, som alle andre medieaktører, en som du kan velge hvis du synes at de leverer bra innhold, så bevares bruk til dem. hvis du ikke synes det vil være bra innhold, så ikke bruk dem. Og igjen, jeg tror ikke det er noe sånn politisk styrt konspirasjon. Jeg hører, eller det er veldig mye av det på enkelte steder på Facebook, hvor de liksom sier at nå nærmer seg sånne konspirasjoner. Jeg tror ikke det. Det er ærlige, redelige folk her i NRK. Det er bare at kvaliteten... Jeg likte ikke den kvaliteten som jeg fikk servert. Kan man kanskje si at jeg reagerte litt i overkant på det, men det var sånn jeg oppfattet det da. Ja. Det var kun det, og skal man ha et NRK, man kan alltid begynne å gå inn på detaljnivå, men det er alltid en fellen for, skal starte en diskusjon i et klasserom, hva synes du om det klippet der? Burde de sparket Tore på sporet? Man går veldig inn på enkeltsaker. Jeg tror vi er skrudd til at vi liker også statsråder som som fucker opp. Vi liker å diskutere enkeltsaker som er lett å forholde seg til, at du kommer til å finne et eller annet moralsk konsensus. Men rett og slett, det er enormt å ta spørsmålene opp. Jeg hadde blitt kjempegira som elev og lærer, hvis det var sånn, skal vi fortsatt ha et monarki, gitt alt som er skjedd, eller pengebruk, eller at samfunnet har gått videre, vi... Skal vi fortsatt ha det? Skal vi fortsatt ha et NRK? Skal vi ha noe som ligner? Det tror jeg unge hadde hatt ganske mange... Vi diskuterer en god del sånt i rettslæretimene, og da har jeg også en veldig fin måte å gjøre det på. Det er at jeg sier til elevene, og det høres jo litt fælt ut første gang jeg sier det, men jeg sier at jeg ikke er så interessert i hva dere mener, men jeg er interessert i at dere kjenner argumentene fra begge sider. Og det er jo selvfølgelig, i en introduksjon til Jussen, så er jo det... kjempeviktig da, men sånn som det da får du den situasjonen at du kan ta opp skal vi ha monarki, eller skal vi ha dødsstraff eller sånne ting, og da får du kanskje litt flere elever med, fordi elevene skjønner at det vi skal ha fram med nå det er ikke nødvendigvis hva jeg mener men nå skal jeg bare vise at jeg kjenner argumentene, og da er det mye tryggere for elevene å kaste seg litt frem på da Og så er det det du sa med skal vi ha et NRK, eller hva skal NRK gjøre? Det synes jeg også er et veldig godt spørsmål, særlig når NRK begynner å gjøre ting hvor de rett og slett utkonkurrerer private. og de hadde jo det var jo sånn de var på vei til å lage sin egen værmeldingstjeneste, og jeg husker ikke helt hvordan det gikk, men altså det kan jo tenkes at NRK når den er så stor og velfinansiert som den er, at at den rett og slett utkonkurrerer en del som kanskje kunne vært bedre. Så jeg er jo veldig glad for, det oppfattes som et litt negativt begrep, dette med alternative medier, og det er mye dårlig som er alternative medier og ting jeg aldri bruker noe som helst, men at det kommer alternativer, at det kommer podcaster og sånt som analyserer ting i samfunnet og Hva skal man si? Ikke blir utkonkurert av NRK da. Det synes jeg er veldig bra. Jeg har masse jeg kunne snakket lenge om. Det er jo bare det at de har sin egen plattform som er folkefinansiert, som bare slipper til deres egne produkter. Det er en sånn ting jeg har tenkt lenge på. Hvor kunne noen dratt i gang den? Hvorfor er ikke min podcast på NRK sin plattform? Det er markering i reklamen, det går ikke. Jeg er ganske sikker på Hvis jeg har sett tallene riktig, så er det en tredjedel av befolkningen bruker NRK Radio, resten bruker Spotify og Apple, tror jeg. Og det er voksne. NRK sine radiospillere er voksne, og da kan du tenke deg jo flere som går inn da på den gratis spilleren. Apple koster, må du ha iPhone, og Spotify koster jo 200 kroner om måneden der. Så er det jo flere og flere, og hvis det der øker, så skal man jo si, skal vi ikke slippe til andre ting enn NRK velsignende ting i en spiller som har så stor markedsdominans? Nå er den på 30 prosent, da synes jeg det blir 50, 60, 70. Så blir det for svært at du kan holde den der. Skal det ødelegge for Podmy og Podimo og alle disse andre aktørene som også har lagt podcasthus? Så... Jeg mener helt stert at man må begynne å løse opp ting som er som folk har vært med på å finansiere gjennom lisens og skatt, som for eksempel den spiller noe sånt. Man løste jo opp TV-monopolet, rademonopolet ble løst opp, men det er Så det er nok ting å ta der i NRK-verdenen. Dette er jo din bransje. Jeg er her mer enn bare en bekymret borger, eller hva man kan si. Hvis du skulle kjørt noen krasse spørsmål til KR-sjefen ... til NRK-sjefen. Ja, hva har du sagt da? Ja, da har jeg et spørsmål som jeg gjerne vil ta først, og det er hvordan er det å være dissident i NRK? Hvordan er det hvis du jobber i NRK, så har du en annen oppfatning av ting som skjer enn det de andre journalistene har? Kommer du da til jordet? Hvordan blir det behandlet? Og det trenger ikke være ting som er helt faktabasert, men det kan være ting hvor du er nødt til å legge til en form for tolkning eller en form for vinkling. Hvis du er den eneste journalisten som mener noe, hvordan behandler NRK det? Det kunne jeg gjerne tenkt meg å høre litt om. Tror du ikke det kommer et litt rundt svar da, sånn, ja, men det behandler vi med sørste respekt. Også er det... veldig mange forskjellige typer stemmer og bakgrunner og kulturer, og vi har rom for alle, og vi har lyst på et bredt spekter av mangfold. Ja, det er godt med Lida, men jeg kunne jo håpe at hun ble utfordret på det. Det kunne jo tenkt seg at det skjedde. Det var jo også et program for en del år siden, jeg husker ikke hvor det var en NRK-journalist som prøvde det. Jeg vet ikke om du husker det. Det er langt tilbake i ukommelsen, men det var en journalist som lagde et opplegg hvor nå skal jeg se hvordan det er å være litt sånn avviker i NRK. Det første han begynte med da, det var at han gikk ut og støttet... Jeg husker ikke. Men det første han gjorde, det var at han gikk ut og sa at Kjetil Rolnes hadde skrevet noe bra. Ja, det var Ludvig. Og det var liksom nivået på dissens, da er du en avviker i NRK hvis du sier at Kjetil Rolnes hadde sagt noe bra. Jeg kjenner jo Ludvig fra mine... Han var jo kollega av meg i mange, mange, mange år. Og jeg synes det var noe av det rareste han har laget, som jeg synes ettertid står veldig, veldig svagt. Det er jo nettopp den der... og litt sånn teatralsk, han gikk ned i bombekorridorene der, bare sånn, herregud, nå har jeg postet noe kjettelrollenes på Facebook, nå kommer det til å se rart på meg i lunsjen. Det er godt mulig at vi ser det ble lurt der også, selvfølgelig, men jeg synes det var en litt fiffig idé da. Ja, det var det absolutt, men det var jo bare det å dele en kjettelrollenes-kronikk, hadde du kjørt noe på, har du truffet spikeren på hodet der, så hadde du tatt de og de mediene eller de og de saken eller profilene da som virkelig kanskje står på det rette stedet det stedet du skulle men jeg var jo med jeg er jo frivillig i det der fordi han topper jo hele med at han skal konfrontere hele redaksjonen med at det er veldig sneversynt og ensrett da for å se om han får det er jo for å røyke fram om det er noen i rommet som støtter han i dette her ja ja og ingen skjønner helt, og jeg merket at dette var et eller annet sånn ubehagelig med at han står her nå, og jeg stiller jo også spørsmål i det her, han bruker skjulte kamera, og filmer oss kollegaer for å se reaksjonen vår. Jeg stiller noen spørsmål bare sånn, ja, har du fått noe? Så jeg er jo med i det klippet som ligger ut på YouTube der, men det er jo også en sånn der... en eim av er det noen dissidenter i våre egne rekker her som biter på angene til Ludvig her nå? Det var jo det som også var sånn der veldig så mye av det at vi skulle øhm Se at han postet noe Kjell Rollenes kronikk og litt sånt. Det er jo vanskelig for oss å se og vurdere hva som har TV og hva som har reeltid. Men for å ta det på et litt mer seriøst nivå, en del veldig seriøse aviser, kanskje særlig i USA, de har jo hatt en lang tradisjon for å ha en sånn, jeg har glemt hva det heter nå, men for å ha nettopp en sånn dissenting opinion eller et eller annet, altså at de rett og slett betaler en person som mener det motsatte av det avisen mener, og at de gir den personen, som da skal være en oppegående, skikkelig person, at de gir den personen spalteplass, og da at den personen gjerne holder til et sted bort, altså ikke sitter i den samme bygningen og spiser lunsj med de samme personene og sånn, da. En sånn ordning tror jeg NRK hadde hatt veldig godt av å ha. Jeg tror NRK hadde en ganske vanlig prosedyre nesten, eller jeg skulle si tendens da. Det var i 90- og 2000-tallet i hvert fall det jeg så. Hvis det var noen kriterike på utsiden der som skrev veldig mye om musikkjournalistikken eller en eller annen form for... kritikk av en eller annen form for journalistikk eller noe kreativt i sjappa, så kunne du banne på at den personen var ansatt der om et halvt år. De kom veldig fort inn for det. Man tar til seg. Da kan de være med på å forme. Ja, vi hører på alle. Du viser fullstendig åpenhet og noe mulig. Du døver kritikken med litt lønn og noen gode lunsjer og litt godt arbeidsmiljø. Så er det problemet borte. På veldig beskjedent nivå så er jeg en sånn en selv. Fordi I min bransje så har vi jo sånne lærerorganisasjoner, så har vi en som heter Lektolaget som jeg er medlem i, og så har vi en som heter Utdanningsforbundet, som jeg ikke er medlem i. Og jeg er uenig i stort sett alt som Utdanningsforbundet gjør. Vi mener stort sett forskjellig om absolutt alt. Og det er ikke det jeg mener at de har noen meninger som er teite eller sånn, vi bare analyserer ting veldig annerledes. Og så for to år siden så fikk jeg jo herren fløtt med en mail fra redaktøren i Utdanningsnytt. Og han sier «Hei Bygstrø, vi har sett mye av det du skriver. Vi synes dette er bra. Har du lyst til å bli spaltist hos oss?» Og det er jo, jeg synes det var kjempesympatisk, fordi hvis de har lest det jeg skriver, så vet de jo at jeg mener det motsatte enn sånn enkel ting som det med lærerutdanning da. At jeg mener at den bør være kort og effektiv og krevende, mens utdanningsforbundet er jo helt på linje med politikerne, som mener at den skal være femårig og dermed får vi ikke noe søkere. Det er en sånn enkel greie da. Så i halvannet år nå så har jeg vært sånn fastspaltist hos Utdanningsnytt. Ja, kult. Og hvis noen lurer på det, jeg opplever selvfølgelig ikke noe som helst press eller sensur eller noe som helst. Jeg kommer med et forslag til tema, og så leverer jeg en tekst, og så kommer den på trykk sånn som jeg vil at den skal være. Nei, bra. Ja, utdanningsnytt. Det er et av disse fagbladene, vet du. Så hvis du er interessert i akkurat den bransjen, så kan du gå inn og lese det. Kanskje de kommer til å poste denne episoden også, kanskje det blir overskrift. Og så vet jeg jo at det er flere medlemmer som kanskje mener at jeg er litt kontroversiell, nettopp fordi jeg mener det motsatt av det de mener. Da er du kontroversiell. Det er noen som tenker at det er de som forvalter sannheten, som kanskje ikke helt skjønner at det som de tror er sannheten, det er et politisk synspunkt. Og rått er ikke det at du er kontroversiell hvis du mener det motsatte. Ja... Det tror jeg kanskje de vil si at han bukser det. Han mener mye som er det motsatte av oss, og det er greit, men så har han noen synspunkter som vi ikke er enige om i det hele tatt, og vi mener at han bare tar feil. Kanskje for eksempel det med NRK. At der er nok et sted hvor jeg skiller meg veldig fra de som leser utdanningsnytt og er medlemmer i utdanningsforbundet, og det lever jeg jo selvfølgelig godt med. Det er ikke sånn at jeg... eller går til noen korstog, og dere må gjøre sånn som jeg gjør, absolutt ikke. Men det er utrolig hvordan den der, hvilken side er det som er kontroversielle her egentlig? Det er jo så høyst subjektivt. Jeg synes det er veldig kontroversielt å flagge for Pride på norske skoler, mens de som er veldig for å flagge på Pride, at det er... Det handler om åpenhet, og det handler om kjærlighet. Jeg synes jo sånn at det jeg sa nettopp, det er veldig kontroversielt. Så da står man sånn, du er kontroversiell! Nei, du er kontroversiell! Du er kontroversiell! Jeg synes det er et veldig godt eksempel på at Pride, la oss først fastslå at det er jo noe det etablerte i skoleverket. Det er jo det establishment, det er jo det som, det er definisjonsmakten og sånn, det er liksom Pride. Men så er det også det jeg sa om at at man har et politisk standpunkt, men så skjønner man kanskje ikke helt at det er et politisk standpunkt, at man tror mer at man representerer en sånn slags objektiv sannhet. Men det er jo et kjempestort spørsmål, og jeg vet ikke helt hva som er hodet og halet på det spørsmålet der. Hvor står det da? Hvor står det på Pride-flagginga? Norsk eller? Jeg har en sånn sær innfallsvinkel på det, vet du. Har du det? Ja, den er så sær. Jeg er opptatt av flaggreglement. Fordi i rundt 208 år så hadde norske offisielle flagstenger, de hadde et flaggreglement som fungerte, og det flaggreglementet sa at i norske offisielle flagstenger så skal vi heise det norske, eller da etter hvert det samiske flagget. Og så på grunn av det som jeg ser på som et godt formål blant mange gode formål, Pride, det er sånn jeg ser det, det er et formål blant mange. For at skolene kunne flagge med Pride-flagget, så valgte daværende regjering å endre på det 208 år gamle flaggreglementet. til da å legge inn en sånn passus i, var det flaggloven eller hvor det var, om at almennyttige tiltak, og så skrev de en sånn begrunnelse som var liksom helt åpenbart rettet mot Pride da. Og det jeg tenkte da, det er at ja vel, men da har vi liksom tatt den politiske kampen, da er ikke engang flaggestengene ut av den da. Så neste gang du har et eller annet godt politisk formål, da må jo de få lov å flagge da. Altså Norges jeger- og fiskforening 150 år, ikke sant? Da er jo det et godt formål, eller det er ikke grense på hvor mange gode formål som er. Og nå har vi liksom trukket flaggestenga inn i den daglige politiske debatten da. Ja. Men jeg har ikke noen sterke synspunkter på Pride at det enten skal eller ikke skal være. Jeg ser det som et formål blant mange. Kanskje en av de veldig mange tingene som politikerne forutsetter at skolen bruker tid på. Det er ikke så få av de gode formålene. Jeg synes Pride er et veldig godt eksempel på at den kostnaden av å stå imot den bølgen av selvfølgelig kjærlighet og det helt åpenbare, og bare enten ignorere eller bare være uviten om hva som ligger av ideologi, politikk, foreninger, makt og penger under der, så er det en enorm kostnad på å si sånn, Og igjen da, du får en sånn forklaringsbyrde, hvorfor vil du ikke ha kjærlighet? Hvorfor er du mot kjærlighet? Bare sånn, nei, nå skal du høre, vi har flaggregler, og det er Norge, og det er politikk, og jeg er litt usikker, du kjenner kanskje til Pride. Nei, Pride er kjærlighet. Så det er sånn at du får en jævlig byrde, og en kamp av å si at det skal være sånn som det har vært. Vi skal ikke ha noe nytt, fordi det er en press... press fra grupper og ja, nå kommer jeg ikke på alle disse terminologiene, men det står mye i å være den motstanderen av det trenden og eller hva majoriteten vil ha inn. Det er det paradoxale i det her, at du har folk som først kommer med innlegg som er veldig, veldig politiske. De sier at nå skal vi dra samfunnet i en bestemt retning, og vi har disse og disse formålene. Og så er de veldig, så må de være veldig klare over at det er jo politisk. Det er ikke noe galt at det er politisk. Bevares, de har en god intensjon, og det er noe de ønsker å oppnå, men det er politisk. Og så liksom ti sekunder etter at de har sagt det, så sier de, men dette er ikke politisk, sier de. Nei, dette er bare kjærlighet. Og da tenker jeg at da er det noe litt sånn sentralt man ikke har forstått da. Enten så får man være politisk og være åpen om det, at vi ønsker noe annet enn andre, det er derfor dette er politisk. Vi ønsker å dra samfunnet i en bestemt retning. Vi mener dette er et godt formål. Vi er politiske. Da kan du ikke etterpå si at man ikke er det. Jeg synes det blir litt sånn, at man ikke forstår det paradokset. Men hvis jeg kan spille litt videre på Pride, så er det fryktelig mange fordommer ute i Facebook-land om hva som skjer i skolen med tanke på Pride. Jeg har aldri blitt instruert på noen som helst måte der. Det er aldri noen som har kommet og sagt til meg at nå skal du gjøre sånn og sånn med kjønn eller med disse tingene. Nei. Mens når du leser ute i Facebook, så virker det som de tror at alle lærere blir styrt av en eller annen organisasjon, og at man ikke har noe å si selv og sånt. Sånn er ikke min virkelighet i hvert fall. Men det er etter at hvis jeg hadde vært lærere og kommet inn på arbeidsplassen min, og så ser jeg full flagging for Pride, så hadde jeg tenkt sånn, nå innordner jeg meg jo dette her. Nå er jeg en del av det. Jeg verker det. Ja, altså det er ikke mulig å si noe annet, det er jo det etablerte, det er det som er establishment, det er dette som er gjeldende rett, selvfølgelig må man forholde seg til det. Ja, og så kan det kanskje løse litt for noen da, om man liksom argumenterer for eller mot Pride, at man kanskje er litt oppmerksom på om man selv skjønner at man er politisk. Hvis du selv skjønner at det du mener er en politisk mening, så må du jo godta at andre har andre politiske meninger. For eksempel da, andre kan jo ønske å oppnå det samme som du gjør, men på en annen måte. Ja. Og der har jeg jo sett i... Altså, lest i media og forskjellig i denne... Det som kalles, er det lov å si, homobevegelsen, liksom. Der er det jo ekstremt delte meninger om hvordan man skal komme fram til det som man mener er et felles mål, da. Og så velger jo... Da de som kanskje er establishment nå, de velger jo kanskje en måte for å jobbe seg fram mot dette målet, men da kan du ha mange også innenfor det miljøet som mener at «Nei, vi burde heller ha valgt en annen tilvendning til det». Sånn er jo politikken, men da må du erkjenne at «Ja, nå jobber vi politisk, vi har forskjellige meninger, og vi skal jobbe på en ærlig og grei måte». Men når du prøver å gå ut av dette og si at «Nei, vi er ikke politiske, vi representerer bare kjærlighet for eksempel», Da synes jeg det skurrer veldig. Dette må vi ta ved neste korsvei. Når det kommer til veldig gode temaer, så har jeg ikke lyst til å bruke det opp to og en halv time ute i podden her, for da sparer vi til neste gang. Men jeg har snakket med deg om demografi, det har vi siste punkt på lista her. Men til det vi snakket om nå... Det å få ungene hjem og skal si sånn, pappa, er du mot Pride? Det er jo bare kjærlighet med mennesker. Ok, hvor skal jeg begynne? Skal jeg dabbe meg? Pappa, er du kald? Eller var det noe vi ikke har forstått? Ok, nå skal vi jo sette oss ned her og prate om det. Det samme var det når ungene kom hjem og sa, pappa, det synes jeg var litt gøyere da. lærerne våre sa at vi måtte gå hjem til foreldrene våre og si at vi må spise mindre kjøtt. Jeg var sånn, det er helt uaktuelt. Det er helt uaktuelt, læreren, det er feil. Der tenkte jeg sånn, det der synes jeg er å tråkke langt over, og så er det sånn, skal jeg gjøre et nummer ut av det? Skal jeg konfrontere lærer og skole? Eller er det bare med, skal jeg tenke mer sånn, hadde jeg vært lærer selv, hadde jeg vært tvunget å si det? Er det programforpliktet å si det? Skal vi bare spille med på leken her? Og så tenker jeg sånn, Jeg gitter ikke. Jeg forteller barna mine hva som er rett og galt, og så når du kommer på skolen så får du bare spille med. Jeg synes at det var en veldig fin sammenligning, det der med at nå har vi lært at vi skal slutte å spise kjøtt og det med Pride, fordi den viser jo nødt til på at det er jo politikk, det er liksom meninger. Det er ikke noe objektivt sett. Jeg har et feikt svar på det, og det er at du kan jo i hjertet med barna, inntil barna selv begynner å skjønne litt mer av politikk og sånn. Det er vanskelig for barn som er kanskje 6-8-10 år å forstå dette med at det går an å ha forskjellige meninger. Altså, Alle mener for eksempel at de som er homofile skal ha det bra. Hvis du mener noe annet enn det, da er du ikke min venn i hvert fall. Alle bør mene at de homofile skal ha det bra, men det kan være forskjellige måter å oppnå det på. Men det kan være veldig vanskelig for en som er åtte år å forstå. Og da tenker jeg at som foreldre da, så trenger du kanskje ikke å ta den kampen og si at jo, nå skal du høre her, det er en organisasjon som, men du kan liksom si sånn, jo kjærlighet er bra, nå flagger vi for kjærlighet, og så venter du noen år, Og så kommer kanskje barna hjem og har et litt annet spørsmål om, pappa, hvem er det egentlig som bestemmer innholdet i lærebøkene? Hvordan har dette her skjedd? Og da kan du kanskje spille litt videre på det da. Det er jo lettere å si til ungene at, jo, det kan være, altså, kjøtt har disse egenskapene, og tro meg, dette er mye bedre for dere enn det det har blitt fortalt. Men du først skal sånn der, ja, men pappa, hvorfor er det mot prideflagging og kjærlighet? Bare sånn, Nei, altså jeg er bare mot sånn kjønnskifte operasjoner på barn. Kjønn, hva er det for noe? Å vikle meg. Nei, det er bare barn som tror de er et annet kjønn. Her er man ikke bare et kjønn. Så vikler du deg inn i bare sånn, faen, dette her ble jo jævla dypt opplegg da. Jeg har mer lyst til å snakke om kjøtt. Ja, det er mer kjøtt. Kan jeg bare si der, der har jeg en veldig anbefaling til sunt og veldig godt kjøtt. Jeg slakter rådyr selv. Altså jeg kjøper, jeg går på jakt selv, men jeg er jo ikke noe særlig vellykket jeg er glad for. Så jeg ender jo opp med å kjøpe rådyr av mer vellykket jegere enn meg. Og så tar jeg av pysjen og snuter og sånt nå, og så deler jeg dette i fine biter, og så legger jeg det i fryseren, og så har liksom familien kjøtt for hele året. Og det er veldig sånn Det passer veldig med den livsstilen med at jeg hugger mye ved og sånn. Ja, perfekt. Selv veganere kan jo stå bak et rådyrstykke i frysen. Jeg har snakket med overraskende mange vegetarianere som er... Veganere, mener du? Ja, først og fremst vegetarianere. som mener at kjøtt er feil, men hvis du nå en gang må spise kjøtt, så er liksom viltkjøtt, det er etisk sett bra. Og de som følger meg på Facebook, de vet også at jeg hver skolestart har med et rådyr, som jeg griller i skolegården midt på Grunløkka, Og som jeg i, det er vel fire eller fem år jeg har gjort det nå, og jeg har fått så mye skryt. Elever og lærere, alle som kommer og, de får jo bare en sånn liten smakebit med tannpirker og litt salt, liksom. Ja. Men at de synes det er så fint å få litt sånn ordentlig kjøtt. Det kan anbefales. Ja, men det der er musikk i øra. Og hvilk, det er... Alle velsigner det. Ja, nydelig kjøtt. Mens den store fjantre kottens har stått på turbofor og sklir inn i førstpreispakka. Det er ikke like mye bygg. Jeg tør ikke å begynne på den, men jeg kan snakke veldig for viltkjøtt. Jeg trodde du skulle plugge noe viltkjøtt, sånn at jeg kan kjøpe noe gjennom deg, men det kan vi kanskje ta etterpå her. Nei, jeg har vært i den situasjonen før, og det jeg kom frem til er at med innkjøpspris og arbeid, så snakker vi etter hvert om en kilopris, for det er ikke noe... Hvor jeg ikke er interessert i å selge det da. Så det er vel mer at venner og bekjente får en hyggelig steak innimellom. Til deg som hører på, jeg er interessert i villaks, vilt, oster. Ta kontakt. Og mer av nøtter? Ja, nøtter har jeg sett. Avokado. Så det er bare, hva heter det? Kjenn din besøkelsestid i inboxen. Kan jeg bare, før vi avslutter, bare si... Er ut og ja. Ja, altså de temaene som jeg hadde på lista, men som vi ikke kom til denne gangen. Men det er jo noe som vi lærere registrerer veldig. Det er jo at gutter sliter mye. Hva kan være grunnen til det? Det glemte vi også. Og så er det jo dette med forskjeller i skoleverket basert på kjønn. Og jeg som jobber på en skole med høye inntakskrav, og skolen som sånn har vel kanskje 60-65 prosent jenter. Det er litt forskjellig fra år til år, men i mine fag er det gjerne opp mot 80-90 prosent jenter. Det er et sånn stort tema som er interessant å snakke om. Kunne du tenkt deg, nå føler jeg at vi har skoleoppgaver, og flyten liksom top of mind at vi kanskje ikke lar det gå så lenge til vi tar den praten jeg er i hvert fall veldig klar for det det hadde vært veldig hyggelig jeg får se litt på tilbakemeldingen for denne gangen hvis vi får over 20 000 views på denne her så kjører vi det blir det i hvert fall med lyd og video og apropos plugging du skal få med deg noen konfibås ut selvfølgelig og tusen takk det hører seg med sponsor av podden her til deg som selger rådyrkjøtt gjerne sponsor på den du også Takk til Folio, som også sponsor podcasten her. Skal få med deg en Folio Thermo-kopp. Perfekt kaffe på jobben, vet du. Ok, da sier vi takk for nå. Dette var veldig bra. Tusen takk for meg. Veldig interessant. Og så har vi noen sterke temaer til neste gang også. Takk for det.

Nevnt i episoden

Ola Buxrud

Gjest i podcasten, lektor, skribent og samfunnsdebattant. Diskuterer skole, AI, politikk og NRK.

Wolfgang Wee

Vert for podcasten Wolfgang Wee Uncut, som intervjuer Ola Buxrud.

Drøbak

Stedet Ola Buxrud bor, hvor han trives med hage og hogge ved. Pendler til Oslo herfra.

Oslo

Olas arbeidssted, preget av pendling, men også en by med store forskjeller mellom skoler.

Asker

Sted nevnt for pendlerproblemer og delvis kollaps i boligmarkedet grunnet togavhengighet.

Forsvaret

Ola Buxruds bakgrunn; nevnes som årsak til hans tinnitus.

Tinnitus

Olas medisinske tilstand, muligens forårsaket av arbeid i Forsvaret.

Kasper Seip

Psykologvenn som gir råd om å 'bli venn med ulyden' for å håndtere tinnitus.

Kristin Klemmet

Politiker som var sentral bak Kunnskapsløftet i 2006, nevnt i diskusjonen om pensum.

Kunnskapsløftet 2006

Skolereform som erstattet pensum med kompetansemål, noe Ola mener har negative konsekvenser for skolen.

Pensum

Tidligere system i norsk skole med faste læremål, savnes av Ola Buxrud.

Kompetansemål

Systemet som erstattet pensum i 2006, kritisert for å være for vagt og føre til ulik tolkning.

Paragraf 9a

Den såkalte mobbeparagrafen, kritisert for å undergrave lærernes autoritet og tillit.

Kristin Halvorsen

Tidligere minister, beskrevet som den svakeste på feltet. Kritisert for å ødelegge fraværsgrensen og innføre skjermbruk ukritisk.

Torbjørn Røe Isaksen

Politiker som gjeninnførte fraværsgrensen i 2017, men med noen dårlige aspekter ifølge Ola Buxrud.

Karin Næssan Nortun

Politiker som endret fraværsgrensen i 2025, noe Ola mener ødela et velfungerende system.

Fraværsgrense

Skolereglement for elevfravær, den nåværende versjonen kritiseres sterkt for å være urettferdig og komplisert.

Skjermbruk i skolen

Diskusjonstema. Positivt for informasjonstilgang på videregående, men negativt for distraksjon og økte klasseskiller.

AI i skolen

Diskusjonstema. Potensielt bra for læring, men katastrofalt for vurdering da det fjerner elevenes egen hjerneaktivitet.

Teams

Programvare som muliggjorde undervisning under koronapandemien.

Thor Gottos

Eksempel på en unik, fargeklatt-lærer som sluttet på grunn av modernisering av skolen.

NRK

Norsk rikskringkasting, kritisert av Ola Buxrud for dårlig journalistisk kvalitet, spesielt i nyhetssaker.

Utdanningsnytt

Fagblad hvor Ola Buxrud er spaltist, tross uenigheter med Utdanningsforbundet.

Lektolaget

Lærerorganisasjon som Ola Buxrud er medlem av.

Utdanningsforbundet

Lærerorganisasjon som Ola Buxrud ofte er uenig med, men som likevel publiserer hans spalter.

Kjetil Rolness

Nevnt i forbindelse med Ludvig Løkholm Lewins eksperiment om dissens i NRK.

Ludvig Løkholm Lewin

NRK-journalist som gjorde et kontroversielt eksperiment om dissens internt i NRK.

Pride

Begivenhet/bevegelse. Kritisert for å være politisk, men presenteres som 'kjærlighet' i skolen, noe som skaper en forklaringsbyrde for lærere.

Flaggreglement

Regler for flagging som ble endret for å tillate Pride-flagget, og dermed trakk flaggstengene inn i politisk debatt.

Viltkjøtt

Anbefalt av Ola Buxrud som etisk og velsmakende alternativ til annet kjøtt.

Folio

Sponsor av podcasten, nevnt av Wolfgang Wee.

Deltakere

Vert

Wolfgang Wee

Gjest

Ola Buxrud

Sponsorer

Folio

Poeng

Laster