I et intervju diskuterer Erna Solberg utfordringer med politiske debatter, hennes forberedelser, og forskjeller mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Hun kommenterer meningsmålinger, Stoltenberg-effekten, og behovet for strukturelle endringer i arbeidslivet. Videre diskuteres høyere utdanning, kommunikasjonsbransjen, og Norges forhold til USA og Ukraina-krigen.
00:00
Politikere opplever frustrasjon med debattformater som hindrer reell dialog, og må fokusere på hva publikum ønsker å høre.
03:20
Debatter krever grundig forberedelse, strategisk tenkning om angrep, og evne til å håndtere uventede temasprang.
07:19
I denne diskusjonen utforsker taleren strategier for debatt og håndtering av politiske motstandere, spesielt i møte med Arbeiderpartiet.
13:13
Høyre fokuserer på verdiskapning fra bunnen, mens Arbeiderpartiet prioriteter system og likhet, noe som skaper ideologiske forskjeller.
21:42
Generasjonsproblematikk i utdanning fører til redusert realfagskompetanse og utfordringer i samfunnet og arbeidsmarkedet.
Transkript
Nevnt i episoden
Politiske debatter
Solberg kritiserer korte tidsrom og manglende oppfølging i debatter, og mener formatet hindrer meningsfull dialog.
Erna Solberg
Tidligere statsminister og leder i Høyre. Intervjuperson.
Høyre
Solbergs parti. Diskutert i sammenheng med Arbeiderpartiet.
Arbeiderpartiet
Diskutert i sammenheng med Høyre. Politisk motstander.
Jonas Gahr Støre
Nåværende statsminister, leder av Arbeiderpartiet. Nevnes i sammenheng med debatter og valgkamp.
Simen Valdes
Nevnes som en kilde til inspirasjon om å fokusere på publikum.
NRK
Norsk rikskringkasting, nevnes i kontekst av TV-debatter.
Jens Stoltenberg
Nevnes i kontekst av en meningsmålingseffekt og hans rolle i Arbeiderpartiet.
FRP
Fremskrittspartiet, nevnes som et politisk parti.
Siv Jensen
Nevnes i sammenheng med FRP.
Norge
Landet hvor intervjuet finner sted, og som er fokus for diskusjonen.
USA
Nevnes i kontekst av handelskrig og sikkerhetspolitikk.
Ukraina
Nevnes i kontekst av krigen og norsk støtte.
NATO
Nevnes i kontekst av Ukrainas potensielle medlemskap.
Russland
Nevnes i kontekst av Ukraina-krigen og dens påvirkning på Europa.
Wolfgang Wee Uncut
Podcastens tittel.
Martin Bekk
Nevnes i kontekst av Høyres prosjekt.
Trump
Nevnes i kontekst av en meningsmålingseffekt og hans innflytelse på politikken.
OECD
Nevnes i sammenheng med statistikk om realfag.
Sør-Norsjø
Nevnes i kontekst av batterifabrikker og subsidier.
Trygve Slagsvold Vedum
Nevnes i kontekst av kabler til Europa.
Enova
Nevnes i kontekst av teknologiutvikling og subsidier.
Leif Erikson
Nevnes i kontekst av Grønlands historie.
Grønland
Nevnes i kontekst av Norges historie og USA sin potensielle rolle.
Island
Nevnes i kontekst av Norges historie.
Færøyene
Nevnes i kontekst av Norges historie.
Professor Glendisen
Nevnes i kontekst av offentlig debatt og russisk propaganda.
Donetsk
Nevnes i kontekst av Erna Solbergs reise til Ukraina.
Lviv
Nevnes i kontekst av Erna Solbergs reise til Ukraina.
Kiev
Nevnes i kontekst av Erna Solbergs reise til Ukraina.
Deltakere
Guest
Erna Solberg
Host
Wolfgang Wee
Poeng
De som ser på TV, NRK TV, de er over 60 år og de hater politikere som avbryter hverandre.
Interessant observasjon om TV-seernes preferanser i partilederdebatter.
Jeg tror hovedutfordringene er egentlig noe at vi er veldig mange. Det gjør at alle debatter blir litt oppkuttet, for det er mange partiledere, det er mange partier på Stortinget.
En påpekning av utfordringene med mange partier i norske partilederdebatter.
Hva er mitt viktigste budskap, og hva kommer til å være motstanders angrepspunkter mot meg i debatten?
Et viktig spørsmål for en politiker å stille seg før en debatt.
Det er litt sånn som jeg fikk når pandemien begynte. Når det er veldig urolig rundt, så samler man seg gjerne rundt regjeringen og håper.
En observasjon om hvordan usikkerhet kan påvirke velgernes preferanser.
Den som skjerpet formudskatten mest for verdiskaping i Norge var jo egentlig Jens Stoltenberg i 2008
Et kontroversielt utsagn om Jens Stoltenbergs rolle i formueskattepolitikken.
Påstander
Arbeiderpartiet har beveget seg nærmere Høyres politikk.
Et interessant og potensielt kontroversielt påstand om politisk posisjonering.
Regjeringens politikk har ført til lengre helsekøer og færre politifolk i gatene.
En påstand om negative konsekvenser av regjeringens politikk.
Norge har for lite privatkapital.
En påstand om en svakhet i norsk økonomi.
Vi må slutte å lage nye utdanninger som vi egentlig ikke har så stort behov for i fremtiden.
En påstand om behovet for omstilling i høyere utdanning.
Offentlig sektor har en overtro på at en master eller en fullført bachelor gjør deg mer kvalifisert enn folk som har real erfaring.
En påstand om en utfordring i offentlig sektor.
Lignende
Laster
Det slår jeg med, både sånne der live-paneler og sikkert en arena som du ofte er på, debattarena på radio og TV. Det var jævlig frustrerende, de korte rommene der for å prate, for det er nesten sånn at jeg bortkastet. Nei, det er aldri bortkastet, men du er alltid litt frustrert etterpå. Det er sånn...
Og så for det at særlig når det er sånne brede partilederdebatter, for da er vi veldig mange, det går mye, alle, altså sånn, du får aldri fulgt opp ordentlig et stikk fra en annen, sant, altså sånn vanskelig å
Og da blir det egentlig litt sånn arena hvor du må komme og forsøke å få sagt det du hadde tenkt å si, litt uavhengig av hva de andre sier. Og det er for meg som politiker litt mindre meningsfullt, fordi jeg synes jo egentlig det der bare å stå og så lire av det ferdiglagete resonemanget, det er...
Det er ikke det jeg synes er den viktigste formen for sånn dialog. Jeg tror folk skal få noe ut av at de forstår hva vi står for å anta. Men så formatet er mer sånn at du har ikke egentlig noe valg. Alle skjønner jo. Men jeg husker Simen Veldes sa at det er viktig, jeg lærte tidlig som ungdomspolitiker, at jeg må snakke til de som hører på, ikke bry meg om hva den andre sier. Ja, og det er viktig å huske hvem som er publikum. Jeg husker vi hadde en
Ja, den runde på... Nå har jeg vært statsminister. Det må jo ha vært 2017-valget hvor Jonas fikk veldig gode skår etter en første partilederdebatten i Arndal. Og hvor...
For det var han mye mer aggressiv enn han pleier å være. Nå skulle han liksom ta og avbryte meg veldig mye. Men det er en ting jeg har lært lenge, det er jo at de som ser på TV, NRK TV, de er over 60 år og de hater politikere som avbryter hverandre. Det er veldig lett at du blir blundet litt varm og har lyst til å avbryte noen andre. Men sannheten er at det er like journalister som skal skrive kommentarer. De liker liksom sånn kjekling og krangling.
de som ser på TV syns egentlig at det er litt frustrerende og uinteressant. Det har jo vært noen valgkamper hvor det har blitt så mye kakling at det nesten går på respekten for politikken. For det blir jo nesten mer som et utholdningsprogram. Ja, og det blir en sånn
Ja, jeg tenker politikk er litt seriøst. Det er å løse folkens utfordringer, og valgkampen må også avspeile at det er, selvfølgelig skal ikke det være humørløst, men det må avspeile at du snakker om utfordringer som er viktige for folk. Og da er det kanskje litt med respekten, ja.
Jeg har jo romantisert flere ganger, altså jeg husker jo bak fra 80-90-tallet, og det er flere andre gjester som også har gjort det samme med disse gamle TV-debattene, man ser sånne arkivopptaker og sånt,
syse og bruntland og hele gjengen satt liksom, det var røyking og det var nesten sånn at du kunne se viske. Det tror jeg var 60-tallet. 60-70-tallet, men var det, var de politiske debattene om på TV-liket, var de lengre og bedre før, eller er det bare ren og skjær romantisk nostalgi? Jeg tror det er litt romantisk nostalgi. Jeg tror de hadde skrudd av TV-en hvis du hadde fått en sånn debatt nå.
Og det jeg husker at de hadde var jo at alle hadde fått tildelt en tilmålt tid. Og så var det noen, det du kunne få noen ganger, du får ofte utklipp som er ganske bra fra en sånn debatt. Du får utklipp som ser akkurat der hvor det var mest puls i den debatten. Men det er jo ikke sånn at hele debatten var sånn. Det var mye sånn fremføring av statement og angrepp.
Så det blir litt i livet, for alle må tenke på hvor mye av min tid har jeg nå brukt opp. Jeg husker særlig den tiden vi hadde en sånn retro-debatt for noen år tilbake, hvor de forsøkte å gjenskape den hvor alle hadde fått sin tilmeldte tid, og du hadde rett til ekstra antall replikker. Det ble så mye regler. Jeg tror ikke at folk hadde syntes det var interessant. Jeg tror hovedutfordringene er egentlig noe at vi er veldig mange
Det gjør at alle debatter blir litt oppkuttet, for det er mange partiledere, det er mange partier på Stortinget. Det tror jeg gjør at debattene kanskje hopper litt mye. Hvordan forbereder du deg til de debattene? Har du såpass lang erfaring og fartstid at du bare tar det på erfaringen? Har du mye forberedelse, for eksempel hvis du skal til Solvang? Det er jo avhengig av temaet.
Det er jo noen temaer du kan veldig godt, som du ikke trenger så mye. Og så er det temaer som du må forberede deg på. Og som ofte så må du forberede deg til alle debatter, for du må tenke igjennom resonemangene før du kommer. Du må liksom være...
være oppe og stå når TV-lampene skrus på. Men det er klart det er noen du ikke trenger så mye fakta eller bakgrunn for det du jobber med det hele tiden. Du kan liksom hovedtingene. Og så er det andre ting hvor du vet at der kommer det som alltid lurt å gjøre, er å tenke hva kommer jeg til å bli angrepet på? Hva er mine viktigste punkter og hva kommer jeg til å bli angrepet på? Det er liksom min go-to som jeg alltid må ha tenkt før du går inn i en debatt. Liksom
hva er mitt viktigste budskap, og hva kommer til å være motstanders angrepspunkter mot meg i debatten, slik at du måtte ha tenkt igjennom det. Det betyr ikke at alt det du har tenkt igjennom er det som kommer, det kan komme helt andre ting, men det er noe med å ha tenkt igjennom å være litt i den modusen før du går i en debatt. Og så går du av og til i debatter hvor sannheten
saken er mer detaljert på et område som ikke er dag-til-dag-politikk enn jeg jobber med, sant? Så plutselig så går du langt ned i et spørsmål, og da jobbes du jo litt med at jeg får notater og går gjennom og ser og forsøker å omforme det som er sakslig oppting til ting jeg kan si, eller... Det er nesten som du spiller med svarte brikker i sjakk, så er det jo, da må du forberede deg på veldig mange potensielle åpninger, da. Så du må egentlig bare vite...
Hva er de mulige åpningene, eller hva kan det bli angrepet på? Du vet jo aldri hva du vet jo aldri hva du vet litt om hva programlederne kommer til å ha som hovedlinje, men du vet jo aldri når du får ordet, hvem som har hatt ordet før, hva premissene blir, hvor folks hodet er. Og det er en av de tingene jeg har lært gjennom en lang tid som politiker, at det
Du kan godt komme med sånne ferdiglagete oppskrifter, men folk som ser på TV, de er inne i et modus av debatten. Og hvis du er helt på siden av hva debatten er om, så virker det veldig rart på folk. Sånn at du må egentlig være med og følge med på hva de andre sier og annet, for å kunne kommunisere din egen politikk på en måte som ikke virker innstudert, uekte. Er det noe sånn har du...
en eller annen fast metodikk, at du svarer på det som blir sagt i forkant, og så har du allerede tenkt andre deler av resonemanget, så kommer det ditt poeng. Er det noe sånn type... Jeg er... Nei, jeg har vel ikke en fast metodikk, men du
Du vender deg til dine politiske motstandere, så litt avhengig av hvem du møter til debatt, så vet du jo litt om hvordan de argumenterer. Så du vet litt om at det av og til er viktig å ikke forsøke å svare på alle ballene som kommer i luften, selv om det kommer uhovelig rare påstander om hva Høyre mener. Så må du på en måte tenke at det må ikke bruke tiden på noe, sant? Det er et hovedbitt, og så må du forsøke å få frem
Hva du mener er viktigst i den saken som vi diskuterer, og hva høyre vi gjør med det. Hvordan håndterte du da når Jonas sa at nå er det FRP og Silvi som er vår hovedmotstander? Var det taktisk, litt sånn psykisk...
Jeg har litt sterkere syk enn det. Jeg har vært partileder i Høyre når FAP var større enn oss på Stortinget, hvor alt var annonsert at det var Arbeiderpartiet og FAP som var homosåndere. Jeg vet jo at det er liksom, det er ingen parti som kan erklære at det er sånn på den måten. Det er faktisk hvem som griper sakene, dagene og er til stede i den debatten som er viktigst.
Og så er det mer sånn symbolpolitikk som gjør at media kanskje skriver om det eller annet. Folk er ikke der, og det skal mer til å byppe mer pinn enn at Jonas forsøker noe som åpenbart er enklere for dem. Det er enklere for Arbeiderpartiet. De skaper større rom for seg selv ved at de utnærmer FRP som hormonstandard. Fordi at på noen områder så
så vil motsatsene være større, og det vil være enklere for de å debattere mot de, enn det vil være å debattere mot oss. Men ble du vippet av pinnen da de dro frem Stoltenberg-kortet da? Nei, men jeg var forbøset. Det må jeg være ærlig på. Og det var ikke fordi at jeg ikke trodde, altså, jeg trodde at det ville være noe Jonas kunne tenkt seg, men jeg var litt forbøset over at Jens sa ja,
Men hans... For jeg tenkte at nå var han der i livet. Alle oss som har av og til møtt han de siste årene, som NATO-sjef har jo hørt hans budskap om at han både ville hjemme, at han ville ha mer tid til familien, og at han ville liksom være... Nå er han jo hjemme da, men at han ville være... At han hadde andre ting han ville gjøre i livet. Men jeg tenker at hans følelse av lojalitet til Arbeiderpartiet, og sikkert til Jonas, gjorde at han sa ja.
Men i forhold til hva jeg ville trodd Jens ville prioritert selv, så var det litt forbudsende. Men hva tenker du om når målingene bare snur så hardt? For jeg tror mange har satt med en sånn at nå er valget ganske, vi kan nesten gjette oss til valgresultatene, for nå var Høyre og FAP så stert, og så plutselig bare, hva sier det om
om velgerne og at ting kan snu seg fort, eller tror du bare at dette er en liten sjokkeffekt og så stabiliserer det her seg ut? Jeg tror det er flere effekter bak det som har skjedd nå. Og så tror jeg det er viktig å huske at hver gang vi har hatt veldig gode meningsmålinger og sånn, så har jeg alltid sagt at vi skal slåss for velgerne hver dag, og det kommer til å bli mye nærmere og tøffere mot valget. Og det er jo ikke bare noe du tar ut av luften for å verke ydmyk eller den typen ting, men det er jo fordi vi er i stand til å lese tall
Arbeiderpartiet hadde en velgereserve som ikke hadde gått til andre partier. De hadde mistet en hel del velgere til oss, de hadde mistet noen til FAP, og Senterpartiet hadde mistet til oss også. Men Arbeiderpartiet satt alltid med en velgereserve som gjorde at hvis de fikk momentumet til, så ville de kunne hente ned de. Og der lå det en 3-4 prosent for. For de hadde ikke valgt et nytt parti.
Den velgerreserven mobiliserte de selvfølgelig med en gang de slapp å samarbeide tett med Senterpartiet i regjering. For det er nok velgere som kanskje reagerte mye på selve samarbeidet og annet. Den andre tingen, sånn er det liksom en bunn. De har mobilisert mye av de gamle velgene og tatt det som ville vært et skapt valg. Det andre er jo selvfølgelig en effekt av Stoltenberg. Men jeg tror jo at det vi også ser nå er en litt sånn Trump-effekt. Det er
Det er litt sånn som jeg fikk når pandemien begynte. Når det er veldig urolig rundt, så samler man seg gjerne rundt regjeringen og håper. Og det ser du i Kanada. Kanada var det
kjempe stor assen mellom Trudeau og opposisjonen altså opposisjonen og han til å ta et landslag, et valg så skifter de leder, men også det faktum at plutselig er det lederne for den liberale partiet som står i front og det, du ser nesten alle land rundt oss har litt den effekten, jeg tror jo at den har å gjøre med de globale store debattene som foregår nå
Og så tenker jeg at grunnen til at mange velgere ønsker seg et regjeringsskifte var den nasjonale politikken til regjeringen. At de ønsker seg en annen politikk, ikke minst på verdiskaping. Og det tror jeg kommer til å bli tema inn mot valgkampen. Men Stoltenberg, så var det nesten sånn at det var høyresiden var nesten fra seg begeistering, i hvert fall det jeg fanget opp i mine kanaler. Men man tror kanskje man hadde en viss optimisme at...
en del av politikken også skulle kanskje til Arbeiderpartiet skulle vende seg litt mer til høyresiden, men det virker jo som at spesifikt hvis vi tar finanspolitikken, så skal det ikke noen endringer, selv om du er stolt på meg for å ha kommet inn her, politikken er den samme. Jeg synes det er litt rart at
Altså, den som skjerpet formudskatten mest for verdiskaping i Norge var jo egentlig Jens Stoltenberg i 2008, når han fjernet den såkalte skattebegrensningsregelen. Den gjorde jo at du aldri betalte mer enn noen 80 prosent av inntekten din i skatt. Det betyr at plutselig rammet det små og mellomstore bedrifter mye hardere, selv om de hadde eiere som tok ut lite i lønnen og som hadde lav inntekt og sånn. Så dette retorikken, altså, jeg tror nok...
at det har vært litt sånn romantisert forhold om hva det var. Det var ganske stor diskusjon rundt skjerpelser av ikke minst eierbeskattning som har vært et viktig tema nå, også under Stoltenbergs regjeringstid. La oss ta denne biten med mange mener at Arbeiderpartiet og Høyre kom til alt for tett på hverandre. Så hvis vi går litt i døden på den hypotesen, hvis du skulle forklare forskjellen
på Høyre og Arbeiderpartiet til en 18-åring da, som aldri har stemt. Hva vil du ha sagt da? At den helt grunnleggende forskjellen er at vi tror at samfunnet bygges ned ned fra opp, og derfor er vi veldig opptatt av at vi skal ha
sterkere bedrifter som kan bidra med verdiskaping. Vi er opptatt av en sterk privat sektor. Vi er opptatt av at vi har en skole som gir folk en utdannelse av kunnskapen og kompetansen som gjør at de kan klare seg i arbeidslivet. Derfor er vi opptatt av for eksempel å sikre at kunnskapsfokus i skolen ikke forsvinner.
Arbeiderpartiet er opptatt av mat og veldig mye andre ting, men i skolepolitikken har de vært lite opptatt av det som er kunnskapsdrivende, det som ruster elevene. Nå har vi en debatt for eksempel om bør vi ha mer nivådeling i skolen, midlertidig eller annet, hvor regjeringen da sier at høyrespolitikk er feil, som vil ha mer nivådeling. Jeg mener jo at dette er realiteten, den tilpasset undervisningen som alle barn trenger. Så for å ta noen eksempler.
Også er det jo denne grunnleggende troen på at vi tror at privat sektor kan bidra også å få offentlig sektor til å bli mer dynamisk, levere bedre tjenester, være mer innovative. Så det er en ideologisk forskjell på hvordan vi ser på samfunnet.
For du sa at Høyre tenker mye mer nedenfra opp. Vil det da si at Arbeiderpartiet er veldig overfra ned, eller? Ja, deres økonomiske politikk baserer seg på makroøkonomi fra toppen og ned, mens vi tror mye på den økonomiske politikken fra bedriftsnivå og opp. Det er ofte der diskusjonene blir forskjellige. De tror mye mer på systemen, mens vi tror på
enkeltmenneske og valgfriheten til folk. Men er forskjellene med Høyre og Bæreparti, er det mange har vel en følelse av at etter åtte år med dere og tre og et halvt år nå, så er det kanskje mer forskjeller i type forvaltning enn kanskje ideer og retning og prosjekt? Er det helt tatt to forskjellige ideologier her med Høyre og Bæreparti, eller er det to måter å administrere velferdsstaten på?
Jeg tror det er to forskjellige ideologier i den formen av at vi er opptatt av et samfunn hvor folk får, ja, vi har jo dette her som en grunnleggende ideologiske muligheter for alle, at det å gi individene ressurser nok til å klare seg i samfunnet i form av et utdanning, i form av frihetsrom til å skape det de ønsker, at det er en veldig viktig del av det. Mens jeg opplever at Arbeiderpartiet er mer opptatt av at systemet, tryggheten og likheten, sant,
for de er redde for den friheten, for det kan skape litt mer ulikhet. Men er du uenig i at Høyre har beveget seg nærmere sentrum de siste årene? Ja, jeg er uenig i det. Jeg er uenig i at, eller det er et spørsmål, jeg tror sentrum har flyttet seg nærmere Høyres politikk. At Arbeiderpartiet har kommet nærmere Høyre? Nei, jeg tror at sentrum i norsk politikk, altså veldig mange av de sakene som var veldig
stort skille på med inngangen til denne perioden, hvor vi så konsekvensene for eksempel i lengre helsekøer, som var allergien mot private løsninger, som var voldsomt mye retorisk. Det har jo nå blitt dempet ned av Arbeiderpartiet.
Mens hvis du ser på hva de ble valgt på på programmet siste gang, og utgangspunktet, så var det et mer venstrevidt program. Forsøker de å bevege seg inn fordi de har mistet velgerne? Vi har stått for den samme politikken over en lang, lang tid. Så Høyre står fjellstøtt på det politiske aksen, og så Arbeiderpartiet har, eller sentrumspartiene? Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har jo nærmest, men det er jo litt fordi det er en dynamikk, sant?
Det som for eksempel jeg synes er interessant nå når du ser på økonomisk politikk, er at regjeringens skattepolitikk har gjort at borgerlig side har fått en mye større enighet rundt skattepolitikken enn det vi hadde før om hva som må prioriteres, særlig på eierbeskattningen. Det er jo en konsekvens av at regjeringens politikk
voldsomme skatteøkninger har bidratt til at alle har sett dette som en høyere prioritet. Men har det vært en liten bilepute mellom å bare få høre at det er disse skattejusteringene, er det så store endringer fra regjering til regjering? Det er aldri store endringer fra regjering til regjering i Norge, og en av grunnene til det er at Norge er jo et spesielt samfunn under formen av at vi puttet på et eller annet tidspunkt alle våre oppgaver inn i offentlig sektor.
Vi har et utdanningssystem som er finansiert i offentlig sektor, vi har en pensjonsbasis som er i offentlig sektor, vi har sykehusnivåer. Mange andre land har andre ordninger hvor det ikke leses ut av statsbudsjettene på samme måte, hvor det kanskje er obligatoriske ordninger, men hvor det er betaling og forsikringsordninger og alt mulig sånt.
Det gjør jo at stabilitet for folk er faktisk ganske viktig. Hvis du er 55 år og nærmer deg pensjonssalen, så er det ikke noe gøy hvis noen finner ut at den pensjonen du har innbetalt til får du ikke likevel. Fordi nå skal vi gjøre noe annet gøy. Det er en stor stabilitet som ligger i samfunnet vårt. Det at vi har et offentlig finansiert utdanningssystem, det er noe veldig mange samfunnsøkonomer vil si er veldig lurt, for ellers får du ofte en underståelse.
underfinansiering av utdanning eller forskning eller kompetanse i et samfunn, for den hver enkelts investering er mindre enn summen av hele samfunnets investering. Da må du faktisk bidra til at vi sørger for at den skolen er god, at den er bra, men at den faktisk gjør at vi kan bruke alle talentene våre. Så det er en enighet fremover. Så kan vi gjøre endringer på hva vi mener er godt innenfor skolepolitikken, men rammen for det at vi har primært en offentlig finansiert skole,
Den er det vel egentlig ingen politiker i Norge som utfordrer. Men vil du utfordre høyere utdanning? Det er jo denne mastersjuken som han har snakket om de siste årene. Er vi for mange? Jeg er den eneste politikeren av partilederne som utfordrer høyere utdanning for tiden. Vi er veldig tydelige på at vi må slutte bare å lage nye...
løp inn for fag som vi egentlig ikke har så stort behov for i fremtiden. Hvor vi har vært veldig tydelige på at den største utfordringen vår fremover kommer til å være ved siden av mangel på fagarbeidere, er å mangle på teknologer. Vi trenger flere folk som har tatt realfagsbakgrunn, som har teknologer, som kommer inn i dette når vi skal ha de store endringene som skjer teknologisk i vårt samfunn i resten av verden, for å være med på det. Da kan ikke vi være stolte av at vi
er nummer to ned ned fra på OECDs statistikk i hvem som tar stemmefag i Norge. Dette har vi utfordret høyere utdanning på å si at fra det fremme var nå, så er nye utdanningsplasser vil ikke bli finansiert i offentlig, altså uten at man hvis vi skal ha mer psykologer, mer helsefag, altså helsepersonell og mer teknologer fremover, så må det bety at man tar ned på andre områder i utdanningssystemet. Har den humaniora, altså det humanistiske fagen og utdanningen, har det tatt
litt av? Det er jo færre som tar det. Det er veldig mange som tar samfunnsvitenskapelige fag som er litt sånn, og så tar de litt sånn litt uspesifiserte fag. Og vi trenger faktisk flere som tar rene profesjonsfag, og så trenger vi nok flere folk som tar
flere som tar teknologifag, så trenger vi, altså du kommer til å trenge en eller annen sosialantropolog, også når du skal ha, jo men altså, for det, når du skal implementere K og E og forstå den typen ting, men poenget er at summen er for mange som tar den typen utdanninger, og det som da skjer, er at du kommer ut og så går du inn i jobber,
hvor du i gamle dager ikke trengte en master for den jobben, men hvor du kanskje holdt at du hadde tatt videregående skole. Og så øker vi utdanningskravene inn i arbeidslivet, for folk er flinke og annet, men det er ikke nødvendigvis sånn at den universitetsutdanningen du tok, og det er for dette ikke så spesifikt hvilken krav du har. Men hva er det, et kulturproblem eller et systemproblem, at vi har fått en sånn skjevhet at vi ...
med realfag versus disse humanistiske sosiale fagene? Det er et generasjonskulturproblem.
Det begynte på 70-tallet, og da var det veldig fint at vi bygget opp med samfunnsforskning. Vi ble ganske ledende på samfunnsforskning i Norge. Hvert av de områdene ved siden av marinforskning som vi var veldig høye på internasjonalt. Flinke folk, altså hernes og andre som var gode på, det er mange andre, Rokkan for eksempel. Men vi hadde også en brunde hvor vi systematisk
tog ned antallet timer man hadde realfag i. Man hadde det ikke obligatorisk i en periode å ha realfag eller matematikk på lærerutdanningen. Vi fikk mange lærere som hadde almen lærerutdanning. Det betød at du hadde to og et halvt år på universitetet, så kunne du gå inn og undervise på skolen hvis du tok penselen ved siden av. Og du har ikke nødvendigvis den. Så vi har fått en sånn ond sirkel. Det var liksom helt legitimt å si at jeg er veldig dum i matte, så det er ikke sånn at jeg skal gjøre med det.
uten at vi forstår hvor viktig realfag egentlig er for hele samfunnsutviklingen, og særlig i den teknologiske alderen vi lever i. Så problemet er at vi har fått en par generasjoner hvor realfagskompetansen har vært mindre, og
Og da får du lærere som er for dårlige i det, du får foreldre som ikke vil motivere deg, foreldre som legitimerer at dette er de dårlige på selv, og så har du fått en systemutfordring over tid. Og det å bryte den er ganske tungt, for det at du skal da, det er ingen tvil om at det å ta tunge realfag er kanskje mer krevende på videregående skole for eksempel, enn å ta de litt lettere og ta litt mer andre deler av studiet spesialiserende. Det er også...
Dette her var sett selv, og dette blir gjort anekdotisk, men det virker som veldig mange tar masteret for å rett og slett...
Dette er jo større. Hvordan skal du som arbeidstaker få høyere lønn i dag? Vi snakket litt om det i podcast mange ganger tidligere. Du må nesten spesielt inn på staten, må du opp i ledelse. Det hjelper ikke å få noen saftige lønnsøkninger, med mindre du bytter jobb, hvis du er en fagarbeider. Men mange etterutdanner seg og tar en master for at de skal få noe knepp opp i lønn. Da er det jo et eller annet gjerne med systemet her.
Ja, og så er det jo sånn at kunnskapet, jeg mener jo at offentlig sektor ofte har en overtro på at en master eller en fullført bachelor gjør deg mer kvalifisert enn folk som har real erfaring. Det er en utfordring, og så er det alltid noen sorteringsmessinger
Altså, i offentlig sektor er likebehandlingsprinsippet det flinkeste veldig viktig i ansettelsesprosesser. Vi forsøkte jo å gjøre litt med det når det gjaldt inkluderingsdugnaden. Når vi satte opp et målparameter og sa at vi må også av og til hente inn folk med annen kompetanse som har andre utfordringer i livet, og at vi må ta vår del av jobben. Altså vi da av og til må kunne si at her er det en person som vi kan forsøke ut, og se om de klarer å stå i det.
Det er veldig vanskelig å si at du skal forrang i ansettelsen. Det er veldig vanskelig i forhold til fagforeningene. Men personlig egenskap,
Hvordan du gjør det, hva du leverer på, blir jo viktigere og lengre opp du kommer i systemene. Der gjøres jo den vurderingen også mer innenfor offentlig sektor. Hva tenker du er viktigst for politikere da? Er at de kommer nedenfra ungdomssystemet, eller har arbeidserfaring, eller at de har høyere utdanning?
Nei, det viktigste for politikere, eller for politikken, det er at det er en blanding av folk. At det er noen som har arbeidserfaring, kommer inn, kan sitt felt veldig godt, og at noen kommer kanskje fordi de har vært igjennom den mer almenne generelle skoleringen, det å være ungdomspolitiker og vært med i politikken lenger. Jeg tror at en av utfordringene vi kommer til å overfå, og jeg har sett det i vårt eget parti, det er at det er kjempevanskelig å rekruttere personer mellom
mellom 25 og 45 kanskje 50 som ikke kommer den ungdomsveien og tidlig inn i politikken og det er fordi at med en gang du har fått deg en jobb du har tatt en utdanning du har fått deg en jobb, du er inne i et karriereløp
det er vanskelig å hoppe av et år eller to, eller en periode eller to for å være med i politikken. Det oppfattes ikke som hvis du går tilbake til arbeidslivet, at da har du fått et hull på en måte i karrieren, det er mer krevende. Der er noen veldig gode eksempler på at folk klarer å komme tilbake, men det er også mange eksempler på at
Man blir liksom avsporet. Er du en god jurist? Er du en god økonom? Er du på vei inn? Så er det ofte vanskelig å gjøre den prioriteringen. Særlig hvis du da har kjøpt deg bolig og fått unger og skal ha en sikkerhet. Det er viktig å huske at alle politikere er midlertidig ansatte. Fire årsperioder. For den andelen broilere og folk med arbeidserfaring, den har vel kanskje...
Den har vel bikket litt over i at, og sistene har jeg også et forslag om at for å få flere inn med arbeidserfaring og kanskje litt fra yrkeslivet, så er det jo det å kunne kompensere lønnen. Det er vel kanskje et eller annet sted at man tar den lønnen man har, og så blir det kompensert innenfor de fire årene du da i hermetegn offrer for arbeidslivet.
for den offentlige tjenesten, men kunne det være nesten sånn at man kunne få en slags permisjonsordning også fra arbeidslivet for å kunne tjene landet sitt? Altså i offentlig sektor så er det jo en permisjonsordning. Veldig mange arbeidsgivere gir folk permisjon for å kunne være på jobb, men det er vanskelig å komme tilbake inn til den jobben du hadde hvis den hadde utviklet seg, sant? Og så tror jeg at du kan være fire år inne på Stortinget, og så har du liksom satt ditt preg, og så går du tilbake inn. Jeg tror de fleste får oppdaget at
over tid så krever også politikken en egen type kompetanse. For eksempel det at hvis du kommer med en yrkeserfaring fra ett område, så sitter du på Stortinget og skal jobbe med veldig mye bredde og sammensatte ting, så krever det faktisk at du kan ganske mye mer i bredden. Det jeg har sett er jo at det er en del folk som kommer i voksen alder som egentlig er ferdige med å
karrieren sin, eller gjør andre, og har lyst til å ta opp igjen sin glede over politikken, og har lyst til å komme tilbake. Og det synes jeg er bra at det kommer en liten, og jeg tror vi kommer til å få flere av de som er unge, og flere av de som er kanskje 55 og oppover, som har liksom en suksessfull bakgrunn, men som har lyst til å være inne i politikken i noen år. Men utfordringen er å få de unge flinke mellom 25 og
og kanskje 50 da, til å hoppe av for å gjøre noen år innen. Og jeg tror ikke det dreier seg, primært om lønnet dreier seg, og sånn hele faren for at du blir sidesporet i forhold til det jobben og de områdene du jobber med. Det er jo litt sånn seikt også å komme seg inn i politikken, inn i et parti, du må inn på lister, kommittéer, det er ikke bare...
det er ikke bare å hoppe inn i et parti og bidra, det er jo mye vanskeligere for en som er utenforstående for det politiske livet å begynne å blande seg inn at det er...
Vet du hva, jeg er ikke så enig i det. Det er klart, hvis du skal på Stortinget og være fremst, alle partiene er jo opptatt av at du vet hva en person kan bidra med, gjøre at du har gjort erfaring, og selvfølgelig er det noen om nasjonsprosesser, og noen er opptatt av at du også har stått på stand nok og gjort det i tingene. Men min opplevelse er at flinke folk kommer. Vi fikk Henrik Frile til å bli offerekandidat i Bergen i
vår nåværende ordførerkandidat, eller ordfører i Trondheim, også hentet på den måten. Det er jo samme med ordfører nå i Bergen, at Marit Vanke, de har jo hentet inn i politikken for å ha gjort andre ting som i og for seg har vært viktige. Så det bildet er litt annerledes. Det samme er faktisk ordføren i Oslo, som jo har gjort andre ting enn å være politiker. Så jeg er ikke så sikker på om jeg er helt enig i det bildet. Akkurat på Stortinget er det nok litt annerledes.
Også fordi vi må jo bygge team som folk blir kjent med. Noen av de største utfordringene, tror jeg, i dag for en politiker, det er jo å bli kjent. Det er jo grunn til at mange unge politikere deltar på alle disse reality-showene som de gjør. Grunn til det er jo at når det ikke nesten er politiske debatter på TV eller andre steder, så hvis du skal bli et
folkekjert, eller kjent navn, som på en måte folk kjenner igjen, og som blir, sånn, så må du ha vært på de kanalene, sånn som er det. Det er jo ikke, altså, hva er helt... Er det en trist utvikling, da? Jo, jeg synes jo det er en trist utvikling, for jeg var jo, kom på Stortinget og var dødsseriøs. Mm.
Jeg var jo så opptatt av at jeg var yngst og kvinne i høyre stortingsgruppe at jeg gjorde, og jeg har tatt igjen etterpå da, men jeg gjorde jo ingen tulle ting. I begynnelsen, jeg var bare veldig nærlig til å være opptatt av store økonomiske sammenhenger og systemer og hvordan vi gjorde ting for at jeg skulle bli tatt veldig seriøst, både fordi jeg var ung og jente. Jeg er jo
Jeg har jo en filosofi på at hvis du dyrker mystikken og ikke stiller opp på alt for mye og alt spesielt reality ting og liksom selger din egen, ikke sjel, men også du gir jo bort regimen på deg selv på mange måter om at er det så formålstjentlig å stille opp på alle disse tingene? Hvilken podcast blir du leimet til?
Ikke denne. Nei, nettopp. Hvordan blir du da kjent? Hvordan får du plattformen for å snakke om politikk? Det er jo det som er utfordringen. Du må få en plattform for å snakke om politikk. Det har jo aldri vært flere plattformer å ytre. Det er ikke litt sånn ironisk da? Jo, men det er jo også vanskeligere for det når det er mange plattformer.
så blir det vanskeligere at folk får et bilde av deg. For du kan ha vært med på ett sted, en ting, men det er jo summen av tilstedeværelse i medier som ofte definerer om folk vil mene at du er flink eller ikke, som mener om du får gjort noe. Så har vi unntak fra det som er kjempeflinke på noen politiske saker, men det er...
Det tar litt tid i politikken, og det tar lengre tid nå enn det gjorde før, for dette er mye mindre TV-debatte, mye mindre eksponering for politikk. Ja, men er det egentlig riktig? For du har jo aldri hatt så mange...
plattformer hvor du selv kan egentlig bare legge ut, og du bruker jo også Facebook masse, man har X, man har TikTok og Instagram, det er jo uendelig mange plattformer hvor man egentlig bare kan pushe ut sitt politiske budskap, og hvis du har en kontinuitet på det, det er jo flere politikere og skribenter som jo har et godt skrivehjem som jo blir lagt merke til å få en følgerskare gjennom den tålmodige jobbingen på nett. Men følgerskaren din øker betydelig hvis du har deltatt på Farmen først.
Da får du muligheten, det gir inngangen til å kunne gjøre de andre tingene. Det er det som er litt sånn utfordrende, for før var det, altså når jeg var kommunalminister, så var jeg ansvarlig for innvandringspolitikk for veldig lenge siden. Og da var det jo ganske mange hotte temaer som dukket opp, og da hadde jeg sånn fem opplevelser
opptreden her på en ettermiddag om samme saken. Først var du på NRK sin her og nå-sending, og så var du på P4 sitt debattplatt, og så var du på Dagsnytt 18, og så var du på TV2 sin tabloid, og så hadde NRK litt forskjellige ting, en eller annen sånn debatt. Så du ble jo ekstremt eksponert i en periode, når sånne saker kom opp. Men det hadde også, for folk som da ikke var statsrådere, hadde de da en god sak
så ble den saken spredd til enormt mange mennesker i løpet av den dagen, for det skapte det vart. Nå kan du skrive et Facebook-innlegg, og så er det de 500 som følger din Facebook-side som ser det, og så...
Er det de samme 500, så er det neste innlegget ditt også. Jeg tenker det er mer sånn ekokammer. Det er jo det. Det å bryte gjennom, og få flere følgere for å høre på den politikken, dreier seg om en del andre ting. Og det synes jeg er mer utfordrende. Og det utfordrer disse fireårsperspektivene, eller lønn eller annet, for det tar tid for at folk blir kjent. Og så tror jeg også at det er viktig å huske at
Hvis du har voldsomt store utskifter av politikk, og så er det ikke et forsvar for at jeg har vært politiker så lenge som jeg har vært, men det gir mer makt til en besverking i hver regjering. Det er de politikerne som har mest erfaring
Som vet hvordan de håndterer et embedsverk, som vet hvordan de får satt sakene på dagsorden. Det er... Og der kan du ha veldig ulik bakgrunn å komme inn i et departement og komme fra næringsliv eller arbeidsliv på en annen måte. Og du kan oppleve at det er vanskeligere å få igjennom tingene dine hvis ikke du på en måte er veldig tydelig på hvordan du
Hvordan vet man at det nok er nok i politikken? Nå skal jeg kanskje gi meg noe. Nå holder det. Det tenker jeg er en kombinasjon av å ha å lytte til folk rundt seg og samtidig stille seg spørsmål om man har mer å gi. Det er jo den der det virker som det er to måter å gå ut i politikken på. Det er at du enten er uønska og ferdig, eller at du er personlig utmatta. At du skal prioritere familien eller noe
Gitter du ikke mer? Det er jo de to måtene. Det er jo mange som slutter i politikken på toppen. Det er jo etter hver eneste gang en regjering mister et, altså går ut på et valg, så er det alltid en hel høy statsråd som
ikke la seg velge til Stortinget igjen, fordi de har lyst til å gjøre noe annet. Fordi det ofte er litt nedtur å komme tilbake igjen som stortingsrepresentanter, og da sitter du med et fantastisk embedsverk og alt sånt. Jeg synes det er kjempetrist for meg som har vært partileder og sett at nå går folk ut som jeg hadde trengt å ha i et team fremover, for nå har de virkelig den kompetansen som gjør at neste gang er de med. Men det er jo ofte sånn at det er
Det er jo ikke enda tristere at du snakker om disse statsrådene som synes det er litt kjedelig og litt tørn å få gå tilbake igjen til Stortinget, så går de da ut i kommunikasjonsbransjen. Dette her er jo en veldig trend som vi har sett de siste 10-15 årene. Jeg treffer jo noen som alltid ønsker seg litt tilbake etter at de har vært en runde i kommunikasjonsbransjen eller andre siden, for det tror jeg man ikke skal undervurdere at politikk er
ekstremt hardt arbeid, men det er også ekstremt tilfredsstillende, fordi du alltid får nye dagsordner, du får alltid nye saker, du er ganske vibrerende samfunnsbytt. For mange er det litt abstinens når du får datapolitikken, og plutselig skal du skrive en kommunikasjonsplan for noen, fordi du har gått inn i en ledelse i et styre. Jeg skulle ønske at næringslivet hadde sett
litt mer verdien av mange politikere enn at de alltid tenker at det er samfunnskontakt de passer best til. For det er veldig mange, særlig de som har vært statssekretærer ute i departementet og sånn, de er egentlig ekstremt gode på de fagfeltene de har jobbet med. Men hva synes du om denne symbiosen mellom kommunikasjons- og PR-byråene og politikerne? Den virker å ha blitt veldig tegnet. Jeg sier egentlig at det jeg alltid har sagt, at jeg er ekstremt forbevst og tjener så mye penger på å
å gjøre det en hver stortingsrepresentant ville gjort gratis. Veldig mange små og mellomstore bedrifter og hele organisasjoner burde ringt stortingsrepresentanten sin før de hadde ringt et kommunikasjonsbyrå for å høre om hjelp og råd til å komme videre. Dette er noe stortingsrepresentanter har lyst å gjøre. Være serviceman i lov for sin lokale bedrift i stedet for å betale penger for å gjøre noe. Det er selvfølgelig fordi man har litt liten kompetanse. Man er god på sin bedrift eller sitt
området, men en litt liten kompetanse om hvor politikken fungerer. Men stortingsrepresentanter er tillitsvalgte for, siden valgdistrikter de er tillitsvalgte
som kan brukes. Og derfor synes jeg ofte at det er veldig dumt at folk bruker for mye penger på det. Men er det problematisk at, om ikke våre beste politikere forsvinner ut i disse byråene med den innflytelsen, det avgangsnivået, tilgangsnivået de har, og jobber da direkte ut mot lovorganisasjoner? Altså vi har jo laget regler rundt dette, som det er som karantene og sånn. Det er jo ikke så mange...
politikerne som har gått til kommunikasjonsbransjen, det er kanskje et par, men
Men mange av de har jo gått til interesseorganisasjoner. Og kommer da tilbake i politikken, og vi har jo Vara for eksempel, og jeg tøyser litt med at FRP er en first-hands-parti og sånt, men det er jo litt sånn denne her å hoppe inn og ut av politikk og PR-byråer, hvor bra er det egentlig? Men vet du, du begynte med å si, burde vi ikke ha flere folk fra næringslivet, flere folk som jobbet,
flere folk som kom inn med arbeidslivserfaring. Og nå kritiserer du at folk kommer inn igjen med arbeidslivserfaring. Jeg satt i finanskomiteen med Tor Mikkel, første gang han satt på Stortinget. Han har vært 30 år ute og gjort andre ting, og så kom han inn som statsråd i min regjering. Jeg satt veldig pris på samarbeidet med han.
Og jeg tenker at han kom inn med et annet perspektiv når han kom inn igjen enn det han hadde når han var ung politiker. Fordi han hadde masse erfaring fra næringslivet, masse erfaring fra hvordan den norske samfunnet fungerer ute. Så hvis du vil ha den der vekselvirkningen på at ikke alle politikere er brøylere og kommer opp, så må du faktisk akseptere at de går mellom ulike jobber. Er det lov til å si at det er kommunikasjons- og PR-bransjen en ekte jobb da?
Når vi snakker om arbeidserfaring, det er kanskje... Jeg tenker kommunikasjons... Om du jobber i et kommunikasjonsbyrå, eller om du for eksempel jobber...
i LO sine organisasjoner, eller i NO sine organisasjoner, som jobber som sånn interesserør for samfunnet. Det er jo ordentlige jobber, men det er selvfølgelig i mellomlaget på å hjelpe mange små og mellomstore bedrifter. Og jeg har jo lært meg etter hvert, fordi jeg har hatt mye ironi opp gjennom årene om kommunikasjonsbransjen, og det er samme med stortingsrepresentanter som ville tatt telefonen og hjulpet til like mye uten å sende en regning. Så er det jo...
Så har jeg respekt for at veldig mange små og mellomstor bedrifter, de jobber med å levere sine produkter. De jobber med markedet, de er gode på teknologien. De er ikke spesielt gode på beslutningssystemer og politikk, og det er også en kunnskap og en veiledning som trengs for å komme videre. Ja, men jeg satte litt på spissen her da, for å terge litt i dette.
den bransjen her og byråene der, men det er jo sikter til, og som kanskje også folk leser mellom linjene, er jo folk med arbeidserfaring fra et sted hvor det kanskje er reell verdiskatning, hvor du produserer noe eller eksporterer noe til utlandet som faktisk er en nettogvinst for Norge da, og det er jo mer, man kan vel ikke si at kommunikasjonsbyråene produserer så fryktelig mye av verdi, verdiskatning. Men det kan være at de er avgjørende for at de bedriftene som produserer noe av verdi faktisk får rambetegnelser
Fordi at de hjelper dem med å sette ord på hvilken behov de har, overfor myndigheter, overfor andre
som gjør at du faktisk får til mer verdiskaping på veien. Det er ikke sikkert at det er et parasittlag, det kan jo faktisk være at det er den mellomlaget som er en sånn transformasjon for å hjelpe deg. Tilbake til det jeg sa, jeg mener jo at det er ikke så komplisert å komme i kontakt med politikere eller få jobbet med en sak hvis man tenker at man kan bruke sine tillitsvalgte på Stortinget til å gjøre det. Har Høyre eller du et sånt fast PR eller kommunikasjonsbyrå som ...
driller og øver og gjør typ politisk håndverk. Nei, jeg tror vi har noen som hjelper oss med å prøve ut budskap. Altså rent sånn reklame-messig prøver ut. Sånn at vi av og til trenger å høre er det vi sier noe folk skjønner, eller er det ikke...
Men nei, vi er masse flinke folk. Det er ingen grunn til at det ikke er. Det er en grunn til at det er veldig mange av de som har jobbet for oss som havner i de andre byråene etter hvert. Fordi de har vært veldig flinke og fått den grunnleggende opplæringen som er politikken. Så det der er ingen slagord-
er det slag hvor dere har kokt opp selv? Helt kokt opp selv. Så dere sitter her i toppledelsen, ikke noen kommunikasjonsbehør? Vi har jo mange ansatte som jobber med kampanje og med kommunikasjon selv, men de er jo ansatte i stortingsgruppen og annet. Vi har selvfølgelig sånn at vi diskuterer dette i ledelsen, men det er også sånn at vi har folk rundt oss som jobber med det. Ja.
Men hva er det som holder deg selv igjen fra å gi stafettpinnen videre i Høyre da? Det er fordi at jeg snakker med mine nærmeste, jeg snakker med de andre partiene, og jeg har fått et ønske fra de om at jeg skal fortsette dem.
Også har jeg selvfølgelig lyst til å gjøre det. Jeg har lyst til å vinne, så har jeg lyst til å ha energi. Jeg synes jo at det er utfordrende. Så tenker jeg, jeg får jo litt fann i voldsinnstilling da, når alle liksom mener at damer på 64 er for gamle for norsk politikk eller andre sånne ting. Jeg er tross alt yngre enn både Jens og Jonas da. Ja.
Ikke så mye vel å merke. En årgang yndrer. Men har du reflektert over at du kanskje har blitt et hinder for Høyres fornyelse? At noen nye tanker og nye prosjekter... Jeg har reflektert mye over det. Har du? Ja, og vi har masse åpen diskusjon i vår politiske ledelse om disse spørsmålene. Det var et kort svar på det spørsmålet. Men...
Vi skal snakke litt større politikk også, men mange etterlyser at Høyre har kanskje et tydeligere prosjekt. Martin Bekk holdt det, vært inn på det. Utover å forvalte det bestående litt mer effektivt, har Høyre egentlig litt
et tydelig prosjekt og noen nye ideer som ikke henger igjen fra den åtteårsperioden. Ja, for et samfunn forandrer seg hele tiden, så forandrer jo også hva det er. Men noe grunnleggende konservativt er det jo at
at du faktisk har noen unnsamme retningen i samfunnet du skal gå i. Vi har ikke skiftet retning for vårt samfunn. Det kommer jo til å være det. Det hadde vært fra Ville og regjeringens tid, og fra før det, fremover. Så Høyre er jo på en måte gjenkjennelig i den formen av at vi har...
Vi har en retning i samfunnet vårt. Den retningen går i en retning hvor vi skal ha mer frihet for enkeltmennesket, som skal bidra til mer valgfrihet i systemene. Så har vi et konkret prosjekt på et omstilling av det norske samfunnet til å klare seg på tiden etter olje og gass, som er ganske tydelig utbruddet. Det skal komme før...
Martin sin bok kom ut som inneholder en del av de samme problemstillingene som han er opptatt av. Kanskje litt andre, for eksempel det jeg nevnte med høyere utdanning, det skrev jeg faktisk i en bok for to år siden, om han har skrevet noe akkurat det samme i sin bok. Så er det noen av disse fellestingene men vi har jo et tydelig prosjekt på hva som er de viktigste tingene akkurat nå. Akkurat nå så er vi inne i en kort
og den kan være en langsiktig situasjon som er sikkerhetspolitikk, som er forsvar som er veldig viktig for å gjøre det. Men som vi har sagt, samtidig må vi ikke i den kortsiktige perioden glemme den langsiktige utfordringen Norge har på at vi må bli mer konkurransedyktige. Vi må sørge for et bredere næringsgrunnlag for Norge, for å sikre velferden vår fremover. Vi må sørge for at vi er rett og slett mer produktive i vårt samfunn.
Og vi har jo detaljerte programmer rundt hver enkelt av de tingene vi vil gjøre. Så jeg mener jo at vi faktisk har mer tydelig retning på hvor vi skal gå. Og en av våre angrep på regjeringen har jo kontinuerlig vært at
I urolige tider som kommer utenifra så må man ikke skape uro her hjemme. De har gjort nettopp det fordi de har mistet de langsiktige løsningene og langsiktige utfordringene av synet i forsøket på å takle den mer urolige verdenen.
nå merker jeg meg at nå begynner de å si det samme som jeg har sagt i tre år, men det har vært rett og slett mot regjeringens politikk. Det dreier seg om skattepolitikken, det dreier seg om det at vi har fått mye lengre helsekøer, det dreier seg om at de har, til tross for at de mente at vi var for dårlige på politi, så er det færre politifolk ute i gaten. Altså vi har en del tonnetings som vi gjør, men så må vi holde på de langsiktige utfordringene. Og det dreier seg om at Norge med vår næringsstruktur må ha flere bein å stoppe.
Vi må ha et samfunn som gir større rom for de som vil være verdiskapere.
Så gründerne da, tenker du på? Ja, gründere, men også familiebedrifter. Det trenger ikke være gründere, det kan gjerne være tredje generasjons familiebedrift i Bergen for den slags skyld. Men de som faktisk er med på å skape de arbeidsplassene fremover og videreutvikle samfunnet vårt. Og så er vi opptatt av at du skal få mer makt i ditt eget liv, uansett i hvilken situasjon det er. Og det er faktisk et vidt ideologisk spørsmål for oss, særlig at de som er svakest i vårt samfunn,
opplever at de har større valgfrihet. En av grunnene til at jeg er veldig engasjert i for eksempel spørsmålet om at rusavhengige må få muligheten til å velge behandlingssted skyldes at vi at de som er mest avhengige av hjelp fra det offentlige
de må også oppleve mest mulig grad av egenkontroll og mestring på det som skal være. For meg dreier dette som respekten for enkeltindivider. Her var det veldig mange valgkampsaker på en gang, så la oss ta produktivitet. Men du spør meg om vi har et mål fremover. Ja, vi har det. Ok, produktivitet, verdiskapning. Vi har mistet mye av kapitalen og risikotakerne til Schweiz. En tredjedel av oss jobber i staten. Hvordan skal vi snu dette her?
etter disse 3,5 årene og under deres 8 år? En av de tingene som gradvis ble bedre under våre 8 år, det var jo at vi fikk litt færre som stod utenfor arbeidslivet.
Det betyr at summen av de som var på sykelønn, uføretrykt og AAP gikk ned i vår periode. Det begynte rett før vi kom inn i regjering i 2011, og siden det så har det gått gradvis ned. Det fikk en radikal endring. Det er ganske mye mer penger når du får økning. Nå i 2022-2023 har dette økt betydelig. En av de tingene vi må gjøre er jo
Å være veldig tydelig på politikk som bidrar til at flere kommer inn i arbeidslivet i stedet for at de avhenger av overføringer. For det er en ganske stor utgift
på vårt budsjett, økningen på de tre ordningene, syklønn, AP og uførtrygg, det var altså nesten overkant av 19 milliarder kroner fra 2024 til 2025 i budsjettet. Men hvor skal disse menneskene jobbe da? Vi har massevis av behov. I det private? Både i det private, altså
Det er veldig mange private bedrifter som sier at flaskehals nummer en, ved siden av formueskatt og den diskusjonen som er for noen bedrifter, men nesten alle bedrifter sier, er mangel på arbeidskraft. Det er mangel på kompetent arbeidskraft, men det er mangel på arbeidskraft. Og så er det mange av disse som står litt utenfor arbeidslivet. Vi må begynne å jobbe med å redefinere hvor mye du kan jobbe. Vi må sørge for at vi får folk tilbake igjen på en annen måte. Vi må gi kompetanse til de som ramler ut.
Og derfor har vi ganske tunge tiltak knyttet til det. En av de tingene vi har sagt er at ingen under 30 år bør uføretrygges, hvis ikke de født uføre har en helt åpenbar langsiktig varig sykdom for å gjøre det. Fordi vi må sette de inn på de tiltakene som bidrar til at de kan komme tilbake inn til arbeidslivet. Og her er jo egentlig den største skjulte arbeidsledigheten i Norge. Her er det masse mennesker som kunne med
Hvis vi hadde hatt en annen struktur i arbeidslivet, så ville de kanskje kommet inn i arbeid. Hvis vi hadde flere lavtidsjobber, så hadde de kanskje kommet inn i arbeid i andre land. Men i Norge så kommer vi ikke til å ha det. Det betyr at vi må sørge for at de får den kompetansen de trenger for å komme inn i arbeidslivet. Dette er en langsiktig strukturell utfordring som vi er nødt til å jobbe med. Mangel på arbeidskraft er egentlig begrensning for privat sektor nummer en for i blikket. Men mangel på arbeidskraft ...
Vil ikke være det å sette mye av den arbeidskraften som er bunnet til det offentlige, at vi har en såpass stor stat, at vi har såpass mange offentlige ansatte i forhold til arbeidsstyrken, er det ikke det på tide å begynne å bygge staten litt ned og få folk ut i det private? Jo, altså, jeg mener jo at vi må sørge for at vi holder...
at vi gjør de reformene i offentlig sektor som gjør at vi klarer å løse oppgavene med færre folk. Et mål fremover må være at det er færre som flytter papir, og flere som ytter tjenester. Og så må vi være ganske kritiske til måten vi leverer tjenester på.
For det er sånn at folk som er i ytre etat i staten og i sykehusene og andre, som opplever at de løper og har dårlig tid, og at det er mangel på folk og alt blant annet. Men det er kanskje på måten vi organiserer oss på når det gjelder, og byråkratiet vi har laget inn i mange jobber. Jeg synes det er en veldig viktig påpekning at vi har egentlig like mange leger, og egentlig flere leger og flere sykepleiere i aktivt arbeid som leger og sykepleiere i Norge. Men hva vi bruker tiden på,
Og der er vi nødt til å være mye mer kynes på hvordan vi både bruker de digitale løsningene, men også hvordan vi har støttefunksjoner inn som gjør at en lege opererer mest mulig, i stedet for at en lege må bruke veldig mye tid på rapportering. Og der er det en litt mer krevende moderniseringsjobb
enn det mange andre er. For det er ikke å flytte bokser, det er å endre måten vi jobber på arbeidsrutinene i stor del av offentlig sektor. Det vil kunne frigjøre mer arbeidskraft, men det tar litt tid, og det er ikke spesielt seks i en valgkamp å snakke om dette, for det er ikke en enkel løsning. Ja, men er det egentlig sant? Fordi det virker jo som at offentlig sløsing, spesielt det uttrykket, eller ideen av at vi har det offentlige forbruket,
og staten blitt for stor, har jo blitt unøkkelig nå en valgkampsak. Så hvor sexy det er, det lurer på om ting har endret seg. Er det ikke den debatten også litt enkel? For noen sier offentlig sløsing, og så sier de vi skal ikke gi bistand mer. Men det er ikke nødvendigvis sløsing. Det er en politisk prioritering av ting vi ikke vil gjøre. Men det er jo ikke en sløsing med ressurser. Man kan godt si at du forholder deg mot bistand. Det som er sløsing er hvis vi ikke klarer å ha gode
styringer på offentlige byggeprosjekter og at det blir for dyrt. Sannheten av offentlige byggeprosjekter er at snittet går på budsjett og til rett tid, men det blir veldig mye fokus om noen store sprekker, og jeg tror at vi kan være flinkere til å jobbe på en annen måte. En av de tingene vi brukte noen eksempler på når vi satt i regjeringen, det er jo det vi kaller å sørge for at vi rett og slett setter en pris.
Design to cost heter det. Så sier du bare dette er det du får til dette prosjektet. Dere må sørge for at dere kommer inn for den rammen. Alle de ekstra ønskene dere har lyst til å gjøre, de må dere ta ned. De må gå opp på kostninger og noe annet. Jeg tror vi må bruke mer sånne ting, for jeg tror det har blitt en sånn, særlig innenfor bygg i offentlig sektor, så er det blitt en litt sånn vi skal løse alle problemene med en gang.
Men noen ganger så får du det, fordi vi bygger sykehus, og så blir det krangel om at sykehuset får lite med en gang etterpå, fordi man har holdt igjen på pengebruket. Men synes du staten er litt for stor? Synes du staten er strut? Jeg synes staten er strut, eller de offentlige budsjettene er strut, og jeg tror vi gjør for mye at vi tar inn skatter,
og så deler vi ut penger etterpå. Og det har jo... Og der er jo liksom... For det er en ting offentlig tjenestelevering, og statsadministrasjon og annet. Vi...
Vi har egentlig ikke så voldsomt vekst i statsadministrasjonen i Norge. Det hadde vi ikke i vår periode. Vi hadde faktisk ganske, var mye mindre vekst i den statlige apparatet og det regjeringen har gått litt opp med. Er det offentlige ansatte eller er det tjenester? Nei, dette er liksom det du kan si kjernebyråkrati i staten. Det har ikke vokst noe særlig. I tjenestebiten så har det nok vokst et skjult byråkrati som vi er nødt til å passe på. Men det som virkelig har vokst er jo at vi tar inn penger og så deler vi det ut gjennom ulike ordninger. Altså
gratis ferger, subsidierte flypriser, gratis barnehagepriser eller lavere. I stedet for å si at hvis folk hadde beholdt pengene mer selv, så kunne de klart å løse mer av de oppgavene. Og så mister vi, altså skattelegging medfører et tap alltid.
Når du legger en skatt så betyr det enten at arbeidstilbudet blir litt mindre, eller at investeringene blir litt mindre. Og så litt avhengig av hvilken skatteform du har. Så man glemmer ofte å regne med at det er et tap i samfunnet vårt av det. Så det kan være at vi skal være flinkere med å ha lavere skatter, og litt mindre disse overføringene som politikerne bestemmer hvem som er verdige til å få dem. Og det er den store...
Så økningen egentlig hvis du ser på statsbudsjettet og på nye oppgaver så har det egentlig vært i det. Tannhelse er et eksempel hvor man gjør en prioritering på unge i 20-årsalderen som skal få lavere tannhelsepriser.
Kunne sikkert vært fint, men det er ganske mye annet vi ikke får gjort. Burde det vært et politisk mål å få statsbudsjettene ned, eller er det en politisk umulighet at statsbudsjettene... Det er litt avhengig av hva du snakker om innenfor statsbudsjettet. Så lenge vi har folketryggen vår over statsbudsjettet, og vi har hele etterkrigsgenerasjonen på vei inn, eller allerede i, så blir jo ikke budsjettene mindre fremover. Rett og slett fordi at
demografien gjør at både pensjon og sykehus kommer til å øke. Og så blir det jo litt sånn, vi kan godt ha mer private innslag i helsevesenet, eller vi kan ha private innslag i eldreomsorgen, men det er likevel ressurser bunnet til den typen samme aktivitet. Jeg tror jo det er bra for de i konkurransen,
Men det er ikke i den konkurransutsatte delen av norsk økonomi. Dette har jeg ikke regnet på, men hvis man tar ut folketrygtsbiten i statsbudsjettregningen, så vil vel statsbudsjettet fortsatt øke ganske mye selv om man tar ut dette her? Det har jeg heller ikke regnet på. Så det er to deler av folketrygten. Det ene er alderspensjonene. Den største økningen var det jeg påpekte, som var sykelønn, AAP-prosentasjoner,
uføretrygde, altså folk som er på ordninger, som er i arbeidsføralder, men som er på ordninger hvor de ikke er i jobb av ulike grunner, og de fleste av dem er jo fordi de er syke på en eller annen måte, og noen er det fordi vi ikke er gode nok på å få dem tilbake igjen til jobb, eller gjøre skiftene raske nok. Så
I sum så har nok mye av veksten kommet på de to områdene de siste årene. Hvorfor er det, det er litt sidespår her før vi hopper videre, men det er, nå vet jeg ikke helt, jeg er hundreplass sikker på hvor dere står der, men det virker som FRP plutselig har snudd med sykelønnsordningen og ikke skal røre det. Nå er mistekveld kanskje høyere her på samme sted. Hvorfor er det ingen som problematiserer norske sykeforværere og vil gjøre noe med det? Alle problematiserer norske sykeforværere. Men hvorfor gleder du seg til å gjøre noen grep på det da? Jo, men det er et spørsmål, det er liksom,
Er det kutt i sykehusordningen som er svaret på utfordringen med syk-fraværet? Eller er det for eksempel bedre ledelse til stedeværelse? Vi vet jo for eksempel at norsk industri, altså ikke da organisasjonen, men industrien i Norge da, har fått ned syk-fraværet og har mye lavere syk-fraværet enn mange andre. Vi vet at det er kjempe store forskjeller mellom
mellom ulike deler av offentlig sektor. Også innenfor for eksempel hjemmetjenester, så er det noen steder har de langt over 20 prosent syk fra hver, andre steder kommer de ned på 6-7 som er sånn snittet på syk fra hver. Og mye av dette er som ledelse til selvværelse, oppfølging, sørge for at både folk blir spurt om hvorfor de er vekke, at du gjør noe med arbeidsmiljøet, at du gjør noe med måten arbeidsbelastningen er på. Og så kan du si at
På lang sikt så mener nok jeg at det ville vært riktig at vi hadde, særlig at arbeidsgivere hadde fått litt mer av regningen på langtidssyke fra å være, for at de ville kunne tilrettelegge mer. Men jeg mener ikke at å kutte i folks kompensasjon for å være syk er svaret på dette. Og en av grunnene til at jeg mener at det ikke er riktig, er at sånn som vårt arbeidsliv er organisert,
så vil veldig mange ikke få et kutt. Fordi at de har avtaler som gjør at de i realiteten vil få fullfinansiert dette. Og jeg synes det vil være urimelig hvis det er de som står i butikken eller i restauranten og jobber på hotellene med den laveste lønnen, er de som skal oppleve å få kutt, mens alle offentlige ansatte ikke vil ha fått det. Det er et fryktelig upopulært
politisk tema dette her, er det ikke veldig så mye om at i et valgård vil man egentlig ta sjansen på å gå hardt inn på dette her, som det eneste partiet, det er jo veldig lite oppside av å være innføret, men vi har jo fortsatt det største fraværet, blant de største fraværet i Europa, og
Er det ingen politisk parti som tenker sånn, ok, vi må kanskje knalle til litt for hardt, og så få hele justeringen ned igjen, for å få gjort noe med det? Altså, ingenting av det vi har gjort nå ser til å fungere, eller? Jo, vi fikk jo faktisk syk fra å være ned i noen år. Det gikk faktisk ganske bra i en periode, men vi...
og levert til resultater, for det var veldig mye oppmerksomhet om å få ned syk fra verden, men så har det gått opp igjen, og så må vi stille oss de spørsmålene hvorfor går det opp igjen og ikke ned. En av de tingene vi mener jo da, og vi mener vi skal gjøre ting innenfor sykefraverssystemet,
Og det er blant annet at i stedet for at du når du kommer til fastlegen og du er dårlig, et eller annet er vanskelig, det kan være en sykdom, det kan være en sykesbelastning eller noe annet, i stedet for at du blir 100% sykemeldt, så skal hovedregelen være, hvis du ikke er smittefarlig, sånn i begynnelsen, så skal hovedregelen være at du blir delvis syke for en gradert sykemelding.
Og det tror vi er ganske viktig, for det betyr at arbeidsgiveren vil måtte være mer interessert i å bidra til at du klarer det, men det betyr også at sannsynligheten for at du kommer tilbake til arbeidslivet er større. Vi vet at særlig når psykisk lidelse er en større grunn til det, så er det å sitte hjemme og vente på neste psykologtime, det er utrolig negativ spiral i stedet for å være til stede på jobben, kunne gjøre mer av å være der.
Men å se til Sverige og Finland, Danmark, nå er jeg litt usikker på hvem av de som har karensdag og disse litt andre ordningene. Sverige har en karensdag, og den er jo evaluert som at den ikke er spesielt suksessfullt. Og det er ikke det som gjør at syk fra hver deres er lavere. Det er blant annet at de gjør mye tøffere prioriteringer på når du kan være sykmeldt.
Altså å tilstedeværelse. Det er mye tøffere krav i løpet av ordningen enn bare, det er ikke bare gjort sånn at nå får du mindre betalt og sånn. Det er mye sterkere støtte
sterkere regelverk knyttet til tilstedeværelse på jobb, oppfølgingen du skal ha. Hvorfor kan ikke vi gjøre det samme da? Jo, men dette er jo det vi sier vi skal gjøre. Svensk modell? Nei, det vil jeg ikke si, fordi det gjør også lavere betaling, men vi skal sørge for at vi har et fokus på sykeforvær, for det øker for mye og det som aller verst
er at for mange som begynner et langt syk-fravær, det er det første indikasjonen. Hvis ikke du gjør noe da, så havner du på AP, så havner du på uføretrygg. Altså, veien ut er mye lettere. Og jeg tror vi må ta helt ærlig inni oss at folk kan miste arbeidsevne hvis du er lenge vekk fra jobb. At det skaper psykiske utfordringer for deg. At det er ikke sikkert at
Det var de psykiske utfordringene som var hovedgrunnen til at du ikke, men det å miste selvtilliten din, miste troen på at du kan gjøre noe, da er det veldig lett å havne i den negative spiralen som også gjør noe med det psykiske.
Og det er faktisk noe vi må snu og gjøre endring. Og noen mener at dette mistenkeliggjører syke mennesker. Jeg mener det er faktisk å sørge for at vi ser mennesker for det de er. Nemlig folk som også trenger å bli stimulert til å kunne klare å mestre livene sine. Men tilbake til offentlig sløsing og sånt, da det er jo, om du er uenig eller enig om det er en valgkampssak eller ikke, så er det jo innen ditt eget parti, så er det jo også...
En liten fønvinn av kutt i offentlig sektor. Men bare si at jeg, om jeg sier at det jeg sa omsted, så var det jo liksom å begynne å snakke om hvordan en 90-grittig organiserer intern til helseviset, er jo ikke nødvendigvis en valgkampsak, for det er ikke så lett å forklare. Jeg mener jo at det å kutte og det å sørge for at vi
ha rom til de viktigste tingene er riktig. En av de tingene vi gjorde når vi satt i regjering var jo å ha den så oppkalte ABE-reformen. Avbyråkratiseringseffektiviseringsreformen. 0,5% mer effektivitet hvert enn står var det vi forventet av alle innenfor offentlig sektor. Det
dette var ostehøvelskutt eller alt annet, men det er ikke det. Det er faktisk å sørge for at hver eneste leder i offentlig sektor vet, jeg får litt mindre å rutte meg til å gjøre de oppgavene jeg har i dag neste år, da må jeg hele tiden jobbe med fokuset på hvordan vi kan gjøre dette mer effektivt. Hva skal til for at vi kan realisere, gjøre disse oppgavene på en mer effektiv måte? Dette er egentlig å sørge for at modernisering og effektivisering skjer ned fra og opp,
ved at du legger inn insentivstruktur som gjør at det er mulig. Men det er veldig lett å løpe rundt og si at dette er ostøvelskutt og dette er kjedelig og alt mulig sånn. Nei, dette er faktisk å ta lederskap i offentlig sektor på alvor og forvente noen av de lederne som sitter der. Er det fullt mulig å resten av det bare stenge ned store deler av byråkratiet for å se smertepunktene av utbyggelser
Det er mange kommuner som ville synes det var fint hvis vi la ned statsforvalteren for en periode. Det er direktorater, det er tilsyn, det er råd. Jeg har alle livets rett, og hvordan vet vi hva som faktisk fungerer? Det er noen oppgaver som dreier seg om å ta dine rettigheter som individ i Norge, i møte med det offentlige. Og veldig mange oppgaver som kommer for eksempel når du har et tilsyn,
Så er det for dine rettigheter at du får forsvarlig medisinsk behandling på sykehusene, og at det finnes et tilsynsorgan som sørger for at hvis du ikke har fått det, så er det faktisk et reaksjonsmønster mot det sykehuset. Jeg vet ikke om det er bra for det norske samfunnet hvis vi hadde sagt at statens helsetilsyn skulle nedlegges, og at når sykehusforetakene gjorde feil, så var det ingen der som skulle undersøke det. Det hadde betytt mindre byråkrati, men det hadde også betytt
at sannsynligvis dine rettigheter ble dårligere. Så kan vi begynne å spørre oss, er det noen rettigheter vi kanskje kunne latt være å overprøve? Skal vi tillate at politikerne bestemmer mer over liv? Og når de har gjort en beslutning, så er det ikke noen ankenstanser. Jeg mener, jeg er åpen for å diskutere om det i noen områder, men jeg er jo opptatt av
at enkeltindividet skal ha noen rettigheter overfor det offentlige også, og at ikke vi politikere skal kunne skalte og valte uten at det er en mulighet for å gjøre det. Men det betyr jo...
Så er det selvfølgelig, jeg tror det har vært en god runde, og jeg har ofte tenkt at vi bør ha sånne taskforskninger til å gå inn, og så ser vi hva jobber de egentlig med, altså hvordan jobber de og hva gjør de? Er dette riktig? Er dette en implementering av det faktisk politikerne har ment, eller er det en utvidelse av mandatet? For noen ganger så tolkes jo alle mandatene politikerne gir litt videre enn det vi opplever at vi har vært med på å gi dem, sant?
Og der er det rom for oss å stramme inn. Arbeidstilsynet for eksempel, så kan det være at på noen områder så burde det vært et poeng at vi hadde sett igjennom om er det nødvendig å gjøre alt det de gjør? Er det en riktig prioritering? Og så er det fra bedriftens synspunkt hvor mye mer belastning blir dette. Men det er ingen av disse tingene som er funnet på med vond vilje.
Spørsmålet er, tør vi for eksempel å se mer ulikhet i Norge?
Hva tenker du der? Tåler vi det? Fra høyre siden har vi sagt at det må vi tåle. Hvis vi gir mer kommunal frihet, så må vi tåle at i Stavanger får du kanskje noe som ikke Bergenserne får. Eller andre steder. Og at standardene ikke kommer til å være like høye. Og at lokalpolitikere gjør ulik prioritering. Men det er ikke så veldig lett å...
Og så i møte hvis noen sier, jo, men jeg fikk faktisk denne hjelpen her, mens når jeg flytter hit, så får jeg ikke hjelp i det hele tatt, for det er ikke en prioritering her. Tror du folk tenker mer på ulikhet som i form av kanskje mer individuelt, at det er flere og flere med millionlønninger og formue og høye lønninger, at det er mer der den ulikheten står på?
enn kanskje de kommunale tilbudene. Tåler det at vi har flere rike mennesker? Jeg mener vi må tåle det. Jeg tror det er helt nødvendig i vårt samfunn. Vi har for lite privatkapital i Norge. Vi har veldig stor riksdag, og vi burde ha mer privatkapital. Men hva skal vi gjøre for å snu det da?
Ja, nå er du jo rett inn. Altså en av de viktige... Altså vi har noen som er veldig rike, og vi har flere som har blitt rikere de senere årene, fordi de har startet bedrifter, solgt videre, skapt kapital. Jeg tror det aller viktigste for meg er ikke nødvendigvis at de er rike, men at de bruker den kapitalen til å reinvestere i nye bedrifter, nye arbeidsplasser, i norsk konkurransekraft. Og da...
når kapital kan være en begrensning, kapital er mye mer lokal. Altså veldig mange havforsøkonomer som i mange år har fortalt meg at at, nei nei, gode prosjekter blir alltid finansiert, og sier nei det blir ikke det, og vi så jo under finanskrisen at du ser jo at de
kapitalen nærmere inn mot kjern, altså mot der hovedkontorene er. Og når jeg møter utlandskeidebedrifter i Norge, masse flotte utlandskeier er veldig fint, men nesten alle sier det samme. Vi opplever ikke at utviklingsprosjektene kommer i vår bedrift hvis ikke vi har noe
som gjør at det er helt spesielt, for eksempel at staten har et eget prosjekt som skal bidra med å matche penger, da får vi et utviklingsprosjekt her. Fordi at hovedkontoret ser alltid det nærmeste, og sitt eget land nærmere. Sånn er egentlig logikken og psykologien. Så det blir litt sånn falsk. Og derfor tror jeg at det er viktig at vi har lokale, private eier i Norge, som ettersteder sin lokalsamfunn. Ikke bare fordi de bygger fotballbane og sponser idrettslaget, men også
For det er de en kjerne i et økosystem som bidrar til at flere bedrifter kan etablere seg, at de etterspør mer lokalt, at de er interessert i å videreutvikle også et næringsliv og en større grobund i vårt land. Men kommer du til å jobbe for å få sveitsfolket hjem igjen da? Ja, men jeg vet jo veldig godt at det er en største utfordring for mange av de. Det viktigste for meg er jo at vi senker...
vi fjerner formudskatten på arbeidende kapital, for det er det riktige og viktige, slik at vi ikke tømmer bedrifter som er i Norge for investeringskapitalen sin. For det skjer nå til høsten? Ja, altså, 100 prosent, vi har sagt så raskt som mulig, og så kan jo ikke vi skrive en skrek under hvordan et sånt statsbudsjett kommer til å se ut til høsten, det er mange biter, men vi fjernet jo da, vi senket jo beskattningen med 30 prosent
i vårt alternative budsjett nå. Og så
Så har vi også sagt at hvis vi skal gjøre veksling, som vi har åpnet for på noen områder, så skal vi ha en god samtale med Norsk Næringsliv om hvordan vi gjør den vekslingen på den beste mulige måten, og hvilken rammer vi skal ikke drive på med overraskende skatteøkninger som dukker opp uforventet for bedriftene i Norge. Men så formueskatten, bare for å ta det nå, den arbeidende kapitalen,
Noen mener det er et bullshit-begrep. Du bruker det i det politiske håndverket her. Hva mener du er arbeidende kapital? Det er veldig enkelt definert. Vi gir rabatten på en dag. Det betyr at jeg eier en del av aksjer i bedrifter. Det er en definert størrelseskattesystem vi har i dag allerede. Hvis jeg har pengene mine på bank, altså på konto i min bedrift, så er det arbeidende kapital? Hvis det er bedriften som har pengene i ...
For da er det en del av egenkapitalen i din bedrift. Men det som er poenget, og grunnen til dette, er at når du har bedrifter og andre, så har du risiko.
på en helt annen måte enn hvis du hadde hatt dine egne penger satt inn i banken med faste avkastning og det hele. Det er det å håndere risiko, det er å sørge for at bedrifter slipper å ta ut penger av bedriften for å betale, eller i verste tilfelle som noen gjør, for det de ikke kan av ulike grunner ta ut penger av bedriften, litt avhengig av hvor bedriften står, så må de for eksempel låne penger for å betale skatten
Dette er en ganske disincentiv for investeringer og for utviklingen. Er det en ting Norge trenger fremover, så er det enormt mye mer investeringer enn det vi historisk har hatt. Vi skal gjøre et grønt skifte, vi skal bli konkurransedyktig på det, vi trenger investeringer i folks kompetanse i årene fremover, og så trenger vi investeringer i flere nye bedrifter.
Grønne skiftet coming up, men næringslivet, og dette vet jo du bedre enn alle andre også, men næringslivet og investerer trenger jo mer forutsigbare rammevilkår, og det er jo sånn, det er så morsomt her at Arbeiderpartiet, nå må vi få litt mer forutsigbare rammevilkår for næringslivet, og så sier akkurat dere det samme, og hver gang dere bytter regjeringsplass, så er det justeringer i akkurat disse tingene som gjør det uforutsigbart. Så hvordan skal man greie da når det endrer seg hvert fjerde år at
at dere vil ha det forutsigbart, og Arbeiderpartiet vil ha det forutsigbart, men dere har et forskjellig ståsted, og det blir så ustabilt at det blir veldig vanskelig å drive forutsigbar business i Norge. Ja, men jeg vil jo si at uforutsigbarheten med dagens regjering de første årene var jo betydelig annerledes. Det er litt greiere når uforutsigbarheten betyr mindre skatt, altså at endringen er at den går ned enn at den plutselig over natten går opp da.
Jeg skulle ønske at det var grunnlag for å lage et ordentlig skatteforlik som hadde gitt oss langsiktige gode rambetingelser. Min utfordring er at jeg har jo da vært med på ganske mange av de forhandlingene og jobbet gjennom årene med skatt. Og
Arbeiderpartiet har aldri ville, med unntak av enigheten om rabatten på 20 prosent, på takseringen av arbeidende kapital i 2016, så har det ikke på noe tidspunkt vært enighet om å ta inn formusbeskattningen som en del av det vi skal snakke om.
Det var ikke i 92, og det var ikke i 2005, og i 2016 var vi enige om at vi var uenige om satsene, men at minimum skulle være en rabatt på 20%. For det de har ikke ville innrømme reduksjonene i form av skatten. De innrømmer ikke at dette egentlig også belaster verdiskaping og bedrifter i Norge.
Og litt av min utfordring er at så lenge de aldri signaliserer noe, de signaliserer at de går til valg på det skattnivået de har i dag. Det er 27 milliarder høyere enn det skattnivået som var når de tiltrådde. For oss er det jo helt uaktuelt å si at vi skal gjøre et skatteforlik på Arbeiderpartiets skattenivå. Hver gang vi gjør et skatteforlik så har vi jo gitt betydelige skattereduksjoner.
Og jeg hører jo egentlig ikke et signal om at Arbeiderpartiet sier at også de oppfatter eierbeskattningen som en utfordring. Men jeg skulle vel gjerne hatt det, men på veien dit så er det jo ikke sånn at vi kan la være å gå til valg på at vi skal gjøre det som er primærpolitikken vår. For vi kan ikke legitimere Arbeiderpartiet sitt høye skattnivå eller sin høye eierbeskattning. Men
Men et av partiene må jo ta en ledeposisjon her og si sånn, dette blir dette skatteforlik. Vi skal gå inn for et skatteforlik, for det er jo nesten sånn, ok greit, det blir bedre med dere i regjeringen de neste fire årene, men hvis det hopper tilbake da, så er man like langt da. Men da må vi sørge for å bli gjenvalgt da, vet du. Vi har jo, og det blir faktisk vedtatt i Stortinget, et forsøk om at regjeringen skal arbeide for en skattereform.
for å bedre investeringsklimaet i Norge. Det blir vedtatt i Stortinget nå, i forbindelse med behandlingen av perspektivmeldingen. Det står Høyre, KrF og Venstre og Arbeiderpartiet, for jeg er litt usikker på om FAP gikk inn i den. Det skal ikke jeg huske i parten. Det kan være at de er egentlig enige at du skal gjøre det, uansett. Du penset litt inn på det grønne skiftet og klimapolitikk her nettopp i
Høyre har jo vært veldig positive til både batterifabrikker og havvinn, men nå ser vi at flere av prosjektene er ganske økonomisk shaky, og
Har Høyre vært litt naive i møte med den grønne industriromantikken? Nei, jeg mener at batterier er helt nødvendig for å få et energisystem for fremtiden som fungerer. Vi kommer til å ha mer fornybar, vi må ha en utvikling på batterier som er så. Det å sørge for at vi kan lagre strøm mer gjennom batterier er en helt nødvendig bit av hele verdensutviklingen fremover.
Vi hadde hatt batterifabrikker i større måneden i Norge i dag hvis ikke IRA hadde blitt etablert. Altså den amerikanske skattepakken ble laget. Det som skjedde er at de insentivene som er blitt gjort i USA har flyttet den næringsveien til USA. Da har vi sagt «Det skal ikke vi konkurrere med».
For sånne forutsetninger har ikke vi. Det er ikke en naturlig konkurransefortrinn for Norge. Så vi har jo ikke gått inn for de subsidiene som nå har kommet gjennom den grønne finansieringspakken som regjeringen har. Så det er en sånn myte så av og til spes at vi har vært med på alt dette. Nei, vi var ikke med på pengene til Sør-Norsjø, for vi mener at vi betaler 21 milliarder kroner for det at Trygve Slagsholvedum ikke tør å ha kabler til Europa.
Vi hadde aldri bygget på Sør-Norsjø hadde det ikke vært fordi vi skulle eksportere til Europa. Hele formålet med å bygge i den ytterste hjørnet av vår kontinentalsokkel, nærmest opp mot Danmark du kan komme i norsk kontinentalsokkel, var at vi skulle selge kraft til Europa.
Ikke at det skulle gå i kabel inn til Norge. Og da hadde det heller ikke vært nødvendig å ha den typen subsidier. Vi har heller også sagt at vi kan ikke gå inn for det regjeringen har gjort på nå i budsjettet, på flytende havvinn, for det er ikke noen beslutningsgrunnlag for det. Vi tror vi må ha mer teknologiutvikling for å få til, og vi må ha ned kostnadsbildet for at flytende havvinn blir det. Men vi er ikke imot
at vi skal ha batterifabrikker hvis det slipper å ha store subsidier til det. Og vi er for at vi skal bygge ut teknologi og flytende hav inn. Men vi har altså ikke gått inn for subsidiene til det, med unntak av high wind tempen som vi ga når vi satt i regjering, for det var et teknologiprosjekt. Og det gikk faktisk oss. Det var penger som vi bevilget gjennom Enova, som Enova ga, for det at vi skal utvikle den næringen. Så
Så vi er veldig opptatt av at vi ikke skal kaste vekk norske penger i et subsidiegalopp med USA for eksempel. Hvis det er sånn at USA har tenkt å betale veldig mye for batteriutviklingen og annet, så får den være i USA. Mens vi kunne hatt batteriutvikling i Norge, hvis verdensøkonomiens konkurransevilkår hadde vært jevnere. Hvis jeg skjønte det, så er høyere...
for batterifabriker og havvinn og vindkraft generelt, så lenge det ikke er subsidiert? Så lenge det ikke er sånne høye kostnader som er med. Alle bedrifter i Norge har noen utviklingskostnader og er nå over å gi penger til det støttet. Så noen penger går det til alle sånne prosjekter. Men vi har ikke gått inn for de spesielle ordningene som er laget nå.
Vi tror vi på flytende havvinn kommer til å gi noe mer subsidier for å få frem teknologien, men vi synes ikke regjeringen har et program for dette som nå virker troverdig på at de faktisk gjør noe annet enn å bruke mye penger. Så at vi allerede har batterier i vannkraft-
Er ikke det mye mer effektivt enn disse batterier? Vi trenger mye, mye mer. Og vi har et helt Europa som skal bli... Dette er jo sikkerhetspolitikk også. Da skal det bli gass uavhengig av Russland. Det er fortsatt masse gass som selges til Europa fra Russland. Så må du ha noe som stabiliserer mer inn i energisystemene som er fornybare. Og da er fremtiden faktisk at det er batterier. Men om Norge skal være den store batteriprodusenten...
Nei, det er jeg ikke sikker på, for vi har ikke komparativ fortring for at det er der vi er. Vi er ganske gode på sammensetning av batterier knyttet til særlig maritim sektor. Men det er jo ikke sånn at når noen land tar lid på å gi masse ved subsidier, så kan ikke vi duplere alt det. Da må vi si at, sorry, det toget gikk fordi at noen andre bestemte seg for at de skulle bruke opp skattebetalene sine sine penger til dette. Vi har andre ting vi skal bruke våre penger på. Synes du fortsatt at vi skal bygge opp mye vindkraft da?
Jeg mener at vi skal bygge ut vindkraft, for vi kommer til å trenge mer kraft i Norge. Jeg mener vi skal bygge ut vindkraft på områder som, særlig områder som er allerede nedbygget, på industriområder som eksisterer. Jeg mener at det er viktig at vi utvikler mer vindkraft, også i Finnmark og i Nord, for å sørge for at energibalansen vår blir bedre. Men vindkraft er en del av miksen. Så ok,
Så det skaper veldig mye lokal motstand, det er naturødeleggelser, og det gir ganske lite effekt i de store bildene. Likevel skal vi pushe mer vindkraft i Norge. Det gir ikke lite effekt i de store bildene. Grunnen til at det er veldig lave priser i Finnmark for øyeblikket på kraft, er jo at det er veldig mye vindkraft i Nordsverige, og hvor overføringslinjen det går. Det er en ganske stor økning i vår beholdning av vindkraft inn i Norge.
Jeg har vært med på tørre år i Norge noen ganger. Folk glemmer veldig fort det. Hva som skjer i det øyeblikket. Det ikke regner så mye. Når Bergen får veldig fine sommer, så er det dumt for dere. Da blir det lite vann i fjellet også. Og da blir det mindre. Så vi er nødt til å ha flere energikilder. Men det er ikke bare vindkraft. Jeg tror for eksempel at sol er ganske viktig. Jeg tror det er kjempeviktig at vi får bygget ut mye mer sol. Både i solparker og annet. Fordi lyset...
Norge er jo mye lengre, særlig på vårparten på de tider vi er nå, så det er en veldig god match mot vannkraften. Før isen har gått, så er det begynt å komme lange lysdager i Norge, og det betyr at da passer det ganske godt sammen. Jeg tror det er mange høyrevelgere som også har stusset over at ja, hvorfor
fornybar politikken ikke inkluderer kjernekraft, og så nå har dere omsider begynt å tomle det litt mer optimistisk. Jo, men det er jo blant annet for det at vi opplever at litt av den kjernekraftsdiskusjonen er en unnskyldningsdiskusjon. Det er en diskusjon hvor man snakker om noe som man tenker skal komme langt frem, men det er en lang tidshorisont på å få kjernekraft. Jeg tror ikke det blir mindre kontroversielt når det begynner å bli snakket om å plassere kjernekraft noen sted, men
Hvorfor skal det være så kontroversielt? Fordi at folk er redde for kjernekraftverket sitt nabolag. Folk kommer til å være imot det. I forhold til vindkraft? Ja, og grunnen til at det ikke er noen stor diskusjon om det nå er at folk ikke opplever at det er realistisk. Jeg har forsøkt å lage veldig enkle lagringssystemer for avfall i Norge som er litt farlige, men ikke veldig farlige.
Jeg har møtt og sett demonstrasjonstogene og opptogene i Grønland og andre steder for dette. Folk har en opplevelse av at dette kommer til å være vanskelig. Så har vi sagt ja til at vi skal nå se, og vi skal behandle, og vi mener vi må behandle de søknader som norsk kjernekraft har kommet med for å se utviklingen. Men
Hva innebærer det ja som dere hadde på landsmøtet? Hvis det er sånn at de mener at de kommersielt kan gjennomføre dette uten subsidier, også lagring, så har vi sagt at da må vi finne en måte å behandle det på, og gitt at de kan følge de kravene vi har til utslipp og sikkerhet og alt mulig annet, så er vi for det. Er det at teknologien nå er bra nok? Hvor mange år, hvis dette viser seg å være fremtidens løsning, hvor mange år med feilbevurdering har dette kostet seg egentlig?
Forløpig har vi ikke tapt noe nå, men det som nå lanseres er at du skal bygge små kjernekraftverker, ikke disse store som du har i andre land, de gamle. Og de små kjernekraftverkene er så vidt startet opp. Men er Høyre et klimaparti?
Vi er både et klimaparti og et næringsparti. Det er veldig viktig for meg å si at det blir ingen god klimapolitikk av å ha røde tall. Jeg mener jo at næringspolitikk er like viktig for klimasaken som det er for alt annet vi holder på med. Klimamålene og klimapolitikken, er den kommet litt med den globale uroen og våre egne problemer? Er klimapolitikken
Falt noen steg ned på listene og på prioriteringslisten. Er klimamålene det viktigste for partiet Høyre nå? De har vel aldri sagt at de er de viktigste, men de er helt nødvendige for noen del andre mål vi har i samfunnet vårt. Grunnen til det er at kostnadene ved å reparere på klimaskadene for neste generasjon har kommet til å være større enn kostnadene det er for oss å forhindre at de skjer.
Og hvis du spør i sikkerhetspolitikken, så kommer klimapolitikk til å være en utfordring. For hvis vi ikke får gjort noe, så kommer vi til å få større uro i verden, mer sikkerhetspolitiske utfordringer. Du kommer til å få mer katastrofer og annet som man må hjelpe an på. Så det er noe med å være forbyggende på disse områdene. Men for oss er det ingen tvil om at akkurat nå,
så er situasjonen sikkerhetspolitisk den høyeste prioriteten vi har. Men jeg mener vi må klare å holde langsikt tanken på de langsiktige utfordringene som vi står overfor, også klimaspørsmålet, med oss. Også i de løsningene vi gjør på de mer kortsiktige og andre utfordringene vi har. Men hvorfor har vi så utrolig ambisjøse klimamål?
Kunne vi ikke gi en allerede god energimiks? Vi gir Europa celler, Europa en stor andel av gassen, og
Hvorfor skal vi ha de absolutt mest ambisjøse klimamålene av nesten alle? Det har vi jo ikke. Har vi ikke det? Nei, Danmark gikk jo inn med 70 prosents kutt i klimautslippene sine til 2030. Jeg husker jeg spurte om et fremdeles mål skulle gjøre det. Det vet vi ikke, men det skal vi finne ut av. Vi må være ambisjøse sammen. Vi har klimamål som er på snitt av det som EU har gjort.
Det som vi jo har vært åpne for når vi satt i regjeringen, som vi har ment hele tiden, det er at vi skal gjøre ambisjøse på å forsøke å gjøre mest mulig her hjemme, men vi kan aldri lukke døren for at noen av de klimamålene må løses gjennom andre mekanismer, hvor vi investerer i klimakutt andre steder for å få dette til. Altså det som er ulike typer kvoter og systemer
Der fikk vi kjempekjeft når vi la frem vår klimamelding og tiltakene i 2021. For det at da mente jo opposisjonen den gangen at alt måtte ta oss hjemme, det mener jeg var helt urealistisk, og det viser jo utviklingen at det er. Men nå tror jeg regjeringen er veldig glad for at vi i avtalen og i våre innmeldte mål åpnet for at vi også skulle bruke kvoter.
Men hvorfor ønsket du, det er jo mange som har, dette er jo et spørsmål som har gått igjennom og igjennom, så veldig mange lurer på hvorfor dette var så utrolig viktig sak for å ta det fra toppen. Hvorfor ønsket du personlig å stanse Høyres landsmøttes vedtak om å inkludere skogens CO2-opptak i klimaregnskapet? Var det...
Frykten for at det skulle rokke ved glansbilder av de norske klimamålene, ble det for lett å nå klimamålene hvis vi inkluderte norske skogen? Hvorfor? For man gikk jo inn for det motsatte, og så endret du dette her. Ja, i en resolusjonstekst hvor redaksjonskomiteen ikke hadde støttet dette, hvor det var en person som hadde vært oppe og talt for det, og når jeg gikk opp så sa jeg ikke, jeg sa vi må ha en ny votering, fordi jeg vet ikke hva dette betyr, for det forslaget var
var indre motsetning i selve forslaget med hva som stod der. Jeg kan ikke tolke dette. Kan dere tolke det? Og så sa jeg at litt av utfordringen er jo ikke vi har klima, vi har skogen med i talt med både i FN-målene våre og andre, men vi må vite hvilken vedtak og hva som er substansen i dette vedtaket. Så stemte
landsmøte på nytt igjen, og da sa 80 prosent av det landsmøtet at de stemte imot det. Og det tror jeg var en merende kjennelse av at man ikke helt hadde visst det selv var som var substansen og hvordan dette forslaget skulle gjennomføres.
Når vi da beregner dette klimaregnskapet og klimamålene, er skogens CO2-opptak inkludert eller ikke? Ja, det er inkludert. Det er inkludert nå. Det er inkludert etter en modell, det har det vært hele tiden. Vi har tre pilarer på det, men det er også arealnedbyggingen vår med, for det er samme pilaren som dette, og arealnedbyggingen vår går jo feil vei.
der er jo klimautslippene større, vi får jo en manko. Så er det viktig å huske at skogens evne til å ta opp er forskjellige i ulike vekstfaser. Så der hvor vi ville hatt et veldig godt regnskap på skogen i noen år, så vil vi få et dårligere regnskap litt senere nå, for det at opptaket vil bli mindre med, for det skogen må begynne å bli eldre. Så dette er ganske kompliserte sammenhenger som av og til...
krever at man ikke uten å ha tenkt seg om vet han hva, og det var egentlig det landsmøtet var helt enige med meg i, at vi kan ikke gjøre dette uten å ha sett det mer. Kom opp samme forslag i år, uten at noen trengte å ta ordet, fordi at det ramlet litt ned så langt at det var i forstand, fordi at man hadde nå satt seg bedre inn i og kunne mer om det, og tenkte at det ikke var et riktig forslag å stemme for. Hva med all disse elektrifisering av sokkelen og sånt, og er høyere...
Min regjering foreslår at vi skulle ha et mål av 40% kutt i CO2. Stortinget vet jo at 50% de høynet oss med 10%, og det er jo disse siste 10% som det er noe å snakke om. Fra Høyresens side så har vi sagt at vi kan ikke elektrifisere uten at det er nok kraft. Og det betyr at på hvert enkelt prosjekt så må man se at man ikke skaper feil kraftbalanse i de områdene det er. Og så har vi sagt at
for å få kraft nå, for det vi har mangel på kraft, så må oljeselskapene også bidra med å finansiere ny kraft. Det kan være at de kan finansiere flytende vindkraft for å gå inn. Så de må egentlig gi seg det vi kaller erstatningskraft samtidig. Og det betyr at de kan gå inn og finansiere utbygging av andre kraftprosjekter for å bidra til at det får mer kraft til Norge. Så vi elektrifiserer
sokkelene og oljeplattformene, og da må oljeselskapene kompensere for all den strømmen de bruker på å bygge hav. For oljeselskapene er dette et regnestykke også. Om ikke så mange år, så kommer det ikke til å være gratis kvoter. Det kommer til å bli høyere kvotebetaling i EU fra 2040. Så deres regnestykker er jo at det er lønnsomt for dem
Altså at kostnadspillet er for de, er at elektrifisering blir billigere i det lange løpet av de prosjektene som er. Og for å kunne drive de prosjektene lønn som fremover, så er elektrifisering lønn. Så elektrifisering bidrar til at du faktisk holder olje- og gassvirksomheten i gang lengre i Norge.
Men så ser vi at vi kan ikke si at fordi vi har billig kraft til landet, og det gjør lønnsomhetsbildet for olje- og gassnæringen bedre, så ser vi at det går ikke, for de må faktisk tenke gjennom hvordan de bidrar til at kraften kommer. Så derfor har vi søkt erstatningskraft. Men jeg vil bare si at folk har...
Hva vet vi om det? At det norske folk, annet enn hvilke partier man stemmer på, vil de norske folk elektrifisere sokkelen, vil vi ha utlandskabler, vil vi ha høy strømpris? Er det mye her som går nordmannhus forbi? Utenlandskabler er vel den beste garantien for at vi fremtiden ikke må tørre å få veldig høy kraftpris?
Hvert 11. år i snitt så har vi voldsomt manko på kraft i Norge. Vi trenger også kraft inn. Det er en del av vår forsyningssikkerhet. Men da har du jo hatt kabler til Sverige og den type ting og har jo tatt unna det ganske greit historisk sett. Jo, men med et mye lavere kraftforbruk. Husk at vi har hatt mye større overskudd på kraft før. Nå bruker vi mye mer kraft i Norge. Vi har bygget ut
Vi bruker mest mer kraft, vi bruker på alle ting, vi bruker på nesten alt i vårt samfunn som blir mer elektrifisert, vi bruker data noe enormt mye mer, det koster mer. Nå er det næringsliv som utvikler seg skal ha kraft, vårt kraftforbruk har jo gjemt godt oppåvaret noe, så kan vi gjøre mye på
energiøkonomisere, ta ned ut... Norsk industri har vært veldig flinke på å ta ned kraftforbruket sitt de senere årene, og bidrar jo egentlig mye i det.
men vi har et kraftbehov fremover, og en del av forsyningssikkerheten vår dreier seg også om at vi har kabler. Og over tid så vil nok vi kanskje komme i en situasjon hvor vi importerer mer enn det vi gjør i dag, blant annet for dette bygges ut veldig mye vindkraft i hele Norsjøbassengen. Det er
Det er helt urealistisk at utlandskabelen noen gang kommer til å bli stengt ned eller neskalert. Jeg mener at gitt de langsiktige bildene vi har om hvor kraftutviklingen kommer til å være, så vil det i hvert fall være en veldig dum ting å gjøre, å kraftig redusere vår evne til å utveksle kraft, nettopp fordi at vårt kraftbehov går opp. Det med prismitte og
Jeg tror vi skal være helt ærlige og si at vi opplevde at vi trodde at vi egentlig ville få jevnere kraftpris enn det vi har fått, og at det ville være noe økning i perioder, men ikke på samme måten. Så er det jo noen ting som har forandret seg ganske radikalt rundt oss. For eksempel er det krig i Europa.
Mye av russisk gass, ikke alt, men mye russisk gass er kuttet ut. Det er blitt mer fornybar kraft i hele miksen i Europa, som gjør at det gir større svingninger. Det visste vi ikke kom til å bli bildet. Og det kan gått. Man visste jo at man skulle stenge ned ganske mange kraftverk i Europa, og prissmitten kikket jo inn før krigen i Ukraina. Prissmitten kikket særlig inn fra sommeren 2021. Da var Russland begynt å...
å salge sitt til Europa. Det er en del av dette, og sannsynligvis noe vi ettertid vil se var den første russiske hybridkrigføringen mot oss, var å sørge for dette på et tidlig tidspunkt.
Vi hadde faktisk seminar i Høres stortingsgruppe med krafteksperter i februarmåned, altså før 24. februar. Nettopp en spørsmål er det vi ser nå, en hybridkrigsføring for Russland?
er det russisk manipulering av energiprisene, er det det som gjør det, for det var veldig tydelig at det var en russisk handle i dette. Så det å tro at krigen fra Russlands side startet 24. februar, mot oss og mot de europeiske energimarkedene, så startet den sommeren 21. Men det tok litt tid før vi så det veldig tydelige bildet.
Ok, så det at andre land bygde ned sine kraftverk og Russland er årsaken til at staten et feilberendte denne prisen så kraftig da, eller? Og det kan godt tenkes at vi skulle ha vært mer fokusert tenker jeg ettertid på
hvor stor sårbarhet ville det være for at andre ting skjedde? Jeg har ikke sagt at det var nedbygging av kraftverk. Atomkraftverksnedbygging var vedtatt lenge for dette, så det skulle vært med i beregningene. Men det har man jo da trodd at gassen vil fylle inn det.
sårbarheten til Russland burde kanskje vært en større del av de analysene på det tidspunktet. Men i 15-16, når vi egentlig hadde de reelle diskusjonene rundt disse spørsmålene, så var ikke krig i Europa på det nivået å stoppe i det. Da drev man fortsatt på å utvide Nordstrøm 2. Så det at prisene blir...
Du hadde ikke sett for deg selv, hvorfor folk som hadde vært mot at dette kommer garantert til å bli prissmitte, det var jo flere som sa det, spitalen sa det høyt, men man kjøpte ikke de forklaringene og trodde ikke at det kom til å bli slett for det. Nei, vi solgte på de rapportene vi fikk om det, og så tenker jeg at i ettertid, og det må vi jo bare lære fremover av, at sårbarheten for krig, konflikt og annet, det må vi ha mer med. Vi levde nok fortsatt i den troen at det ble ikke fullskalig krig i Europa.
Men du har jo nettopp vært i Ukraina, det er
Fortell, hvordan reiste du? Hvor mange dager var det? Hvordan ble det organisert? Jeg reiste jo med fritt til Ukraina, fra Varsava og inn først til Lviv, til Kiev og så inn i Dunesk, til områdene i skogene og traff både soldater, ledelse fra statsministeren og ordføren Lviv. Det gir veldig sterkt inntrykk
Det gjør jo selvfølgelig ekstrem inntrykk å kjøre gjennom de områdene i Donetsk som russene tok og som ble gjenroperet av ukrainerne for to år siden. Det er skikkelig andre verdenskrigsbilder av utbrenthet.
ødelagte bygninger, det er bare gamle mennesker løsunder, i noen av disse områdene. Og så er det jo ganske fascinerende å se hvor mye vanlig hverdagsliv som likevel skjer når du er litt lengre vekk, hvordan det å oppleve flyserenene, for det var jo angrep, det gikk jo, altså,
Det var jo droneangrep rett før vi kom inn i denne byen på grensen mot Nonesk på et militærtanlegg. Vi fikk jo beskjed når vi kjørte inn om at det var angrep pågående der vi skulle overnatte. Heldigvis slapp vi jo den natten, for når vi kom inn var jo angrepen over. Men det er jo en annen opplevelse. Det jeg synes er helt fascinerende, det er å se hva ukrainerne får til selv.
For de er jo militært sett så er de kjerpet, kampdyktig, entusiast, altså sånn opptatt. Men de har jo en dårligere sitt på utstyret sitt i den formen av at russene har klart å bygge opp krigsøkonomien. De har klart å få, de får troner i stort tall fra Iran, fra Nordkorea. De har en annen leveringslinje enn det
som Europa har klart, eller USA og Europa har klart å gi til Ukraina. Kan jeg spørre deg om noe? Alt med Ukraina-debatter og hvordan det forholder deg til krigen fra Norge er jo en ting, og du er jo ganske tett på det som politiker. Men når du da krysser grensen, og som jo også helt åpenbart at du er et high value target for etterretning for dron og alt mulig sånt, hva skjer mentalt og
Gå pulsen litt opp i det du krysser grensen og vite at nå er du faktisk i en fare, så du er i en krikszone. Gikk pulsen litt opp? Ja.
Jeg vet ikke om pulsen gikk voldsomt. Jeg hadde veldig stort tiltro til det sikkerhetsopplegget som var laget. Og vi var jo ikke, det var jo ikke, altså var jeg kanskje kjent at vi hadde møtt i Kiev og sånt, men at vi var i Donetsk var jo ikke kjent. Vi tok jo de forholdsreglene som skulle være. Helt andre forholdsregler enn jeg ville gjort som politiker. Sånn hvis jeg hadde reist på besøk og vært en del av en offisiell delegasjon. Men da hadde jeg heller ikke vært i de områdene. Men det er også ikke bare egensikkerhet. Klart at det er
Det ville kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko hvis ikke vi hadde de forholdsreglene for de vi møtte. For vi var jo på steder hvor faktisk atleristillinger var, hvor dronepiloter satt og kjørte droner, sånn at vi var på områder hvor det var aktiv krigføring. Og det...
det vil jo være et sikkerhetsrisiko for de, og det kan du jo ikke gjøre. Men det som også har imponert meg med Ukraina, det er jo det de nå gjør på droner. Det de nå gjør på, altså det de har gjort på utvikling av... Altså, krig ser nå anderledes ut
enn det det så ut for to år siden på grunn av det som skjer med teknologi i Ukraina og i Russland for øyeblikket. Ekstremt viktig at vårt militærpersonell læres opp til å skjønne og forstå. Og det som er mest fascinerende er jo at veldig mye av ressursene til dette kommer ikke i vårt hele langsiktige store militærapparater. Dette er sivilsektorteknologiene som ...
SOS for sitt land, og som går inn og bidrar og skaper jo nye løsninger. Og så er det de operatørene ute som skaper nye bruksmetoder hvordan de gjør det. Så det er en enorm innovasjonsutvikling. Og derfor er det jo ganske viktig for oss at vi nå
i de pengene som Norge stiller til disposisjon for Ukraina. Noen av de pengene brukes jo nå til å bygge opp enda mer kapasitet til nettopp å utvikle og bygge droner og sørge for at vi får opp
utstyrskapasiteten enda mer, for det er både billigere og mye bedre å gjøre det i Ukraina nå. Er det disse 80 milliardene som... Noe av de 80 milliardene går til det. Noe av de 80 milliardene går til å sikre energiforsyning, sikre dublering, sørge for at du får bygget opp igjen og reparert
For 7% av de 8 milliardene, de går jo på sivilsamfunns, altså går på infrastruktur for folk, og den typen ting. 80% av de 8 går jo på militært utstyr. Mye av det har jo gått til i samarbeid med Storbritannia og andre land, og så kjøper de pakker fra andre, bidrar til sikkerheten, men det er også investering i kapasitet nå.
Hvordan fungerer disse pengeoverføringene? Det er 80 milliarder, det er enorme summer, og det er et komplisert bilde du sier i infrastruktur, det er lokalt, det er militært, det er innkjøp. Hvordan har pressen innsyn i hvordan disse pengene går inn? Ja, pressen får innsyn i hvor alle pengene går. Og det er viktig, den sivile biten går jo gjennom Nordrad og de systemene. Men veldig mye penger går jo da inn i Verdensbanken, sine programmer for dette.
Det går inn i allianser som vi har gått inn i, for eksempel på innkjøp av materiell sammen med andre. For eksempel Storbritannia leder han i et fond som bidrar til innkjøp. Ok, så veldig mange av milliardene går inn i verdensbanken og disse fondene? De fondene som får kjøpet, men noe av de pengene går jo også nå inn i reelle investeringer.
som nå vil være i dronebygging aktivitet i systemene altså i Ukraina noe av dette vil jo også kunne være lisensproduksjon fra norske ammunisjonsfabrikker i Ukraina
Hva tenker du, for hvis du ser på selve krigen, det er jo snakk om å sette inn europeiske styrker, soldater, som ville være et nytt steg opp annet enn å levere krigsmøter. Hva tenker du om å plassere norske soldater i Ukraina? I et krigsbildet så mener jeg at det ikke ville, sånn som det er i dag, være riktig. Jeg mener at det er viktig at det er ukrainer som har krigsmøter,
ledelsen og til de ukrainske soldater som gjør det. Vi driver øvelse og trening, og det skal vi fortsette med. Vi bidrar til å hjelpe dem til å bygge opp sine divisjoner og annet. Men i et konfliktbilde så mener jeg ikke at norske soldater skal stå i konflikt direkte overfor oss. Gjør vi ikke det allerede ved å levere såpass mye penger og ressurser i militært materiell?
Tror du russerne distingsterer om det er soldater? Ja, det kan man ikke gjøre. Og det er jeg helt overbevist over, at det er to veldig forskjellige ting. Men i det andre seri, må vi ikke glemme en ting, at det er russerne som er aggressene her. Folkeretten er på Ukrainas side, helt totalt ufravikkelig på Ukrainas side i denne saken. Og det betyr jo at det er helt legitimt at vi gir dem hjelpen som de trenger for å kunne forsvare seg selv.
Dere vet jo ikke på Høyres landsmøte nå, A, tydelig støttet Ukraina, snakket vi litt om her, inkludert Ukrainas vei mot NATO-medlemskap. NATO-medlemskap er vel det som er totalt off-menu for Russland. Er dette her ved å jobbe Ukraina inn mot NATO, snakker vi ikke da store konsekvenser og muligheter for en tredje verdenskrig?
Jeg tenker at dette er et ideologisk viktig standpunkt. Står vi for at hvert enkelt land har rett til å velge sin egen fremtid? Eller mener vi at interessesfærer er helt legitimt å si? At Russland har en rett til å påvirke hva andre land gjør?
hvordan de gjør sine valg, for det er et naboland til de. Jeg mener at som et lite land som er nabo til Russland, så bør vi aldri finne på å ikke si at dette er Ukrainas eget valg. Det er ingen folkerettslig annen legitim grunn til at Russland skal oppleve eller mene at de skal bestemme over hvilken alliansetilknytning Ukraina har. Derfor er det et ideologisk standpunkt for oss i Høyre å si at den veien er åpen.
den veien en mulighet. Så er det veldig mye som skal til i Ukraina før det blir en realitet. Blant annet så er det veldig vanskelig å ta inn et land i NATO som har
andre lands styrker stående, som ikke er allierte, på deler av deres nasjonale grunn. Så det er jo sant, men at vi tydelig ideologisk sier fra om at vi aksepterer ikke disse gamle teoriene til Russland om interessesfærer, deres rolle. Hvert land har sin, der er det deres demokratiske rett
og få lov til å velge hvilken retning og hvilken vei landet skal gå. Har du noen forståelse for at Russland som frykter denne NATO- ekspansjonen mot sine grenser, det er
Nei, jeg har ikke forståelse for dette. Dette er en del av dette scenarioet som Putin holder på med, som i stedet for å bygge opp sitt eget land, sørge for velferd, sørge for konkurransekraft, sørge for annet, er opptatt av militære sferer og annet, som er et bilde som ikke er i tråd med det som er grunnleggende folkrett. Hva tenker du er Russlands motiv da? For det er et spørsmål som går i mange steder, så det er...
Er dette for å holde NATO på avstand, eller er det ren og skjær imperialisme? Skal Russland invadere og erobre store deler av Europa for å få seg bøffesjoner til Vesten? Hva tror du?
Det er jo veldig vanskelig å være analytiker av hva foregår egentlig i Putins etode og i det nærmeste. Men han spiller noen narrativ, som er både russisk stormakt, og siden de ikke er en økonomisk stormakt, de er et middelintekts, altså de er sånn midt på treet økonomisk, til tross for så mange mennesker de er, så er det selvfølgelig den militære kapasiteten og det at de er et atom.
eller atomvåpenene, som på en måte definerer det militære bit. Og så er det ingen tvil om at hvis du leverer veldig dårlig
på grunnleggende velferd til egen befolkning, på utvikling økonomisk, så blir det viktigere for å beholde makten, og det er et autoritært trekk. Det er jo utfordring med alle autoritære systemer. Det er lettere å beholde populariteten hvis du bygger et fiendebilde, enn hvis du forsøker å bygge eget land. Hvor stiller du deg disse freds...
Forhandlingene nå da, synes du at krigen bør fortsette å kjempe imot og vinne tilbake områdene? Eller hva tenker du om disse fredsløsningene som nå Trump og USA legger på bordet og mer eller mindre presser gjennom for
Jeg mener at Trump har i for stor grad, særlig i begynnelsen, har brukt et russisk narrativ om det som foregår i Russland, når det foregår i Ukraina. Jeg mener at fred må være promimisser Ukraina kan definere at de kan leve med. Det tror jeg er det aller viktigste. Jeg tror alle vil ha fred, men den freden må være langsiktig og stabil og troverdig. Og litt av utfordringen er jo at
Disse voldsomme lange forhandlingene som var etter 2014 som pågikk og pågikk og pågikk, Russland brøt de kontinuerlig. Forflyttet, gjorde ting, endret. Og det er en grunn til at ukrainerne ikke føler de kan stole på Putin.
Og det tror jeg ikke er en grunn til at vi andre skal stole på heller. Det han nå gjør er jo at han egentlig lager nye betingelser, nye ting som kommer opp, som alltid dreier seg egentlig om å kjøpe seg tid for å bygge enda styrkere styrke opp selv. Jeg ser ikke noen russisk vilje til noen fredsforhandlinger. Du tror ikke det kommer til å skje? Nei, jeg ser ikke noen russisk vilje til noen fredsforhandlinger nå, og særlig ikke for det at hvis ikke amerikanene faktisk setter mer hardt mot hatt mot Russland,
Det er forskjell på underkastelse og fredsforhandlinger. Det er ikke et poeng å presse Ukraina til en form for underkastelse for å få fred. Det blir det ikke fred av. Da gir vi Russland en seier, og en russisk seier for denne ekspansjonismen, den kommer til å true andre etter hvert.
Frykter du at denne ekspansjonismen, eller noe som kalles imperialism, kommer den til å, så fort Ukraina har satt seg og lagt seg, så kommer det til å gå videre til Georgia, kanskje de kommer til å teste NATO på Svalbard?
Baltikum, frykter du det? Jeg frykter særlig at land som Moldavia og Georgia ligger tettere på. Enten må du velge regimer som er så tett at de legger seg tett inn til, eller så opplever du større utfordringer. Det er jo ikke et problem hvis du har en landsmyndighet som føyer Moskva. Men i det øyeblikket ungdom i de landene ønsker seg
et fritt demokratisk land med åpenhet til Europa og alt det andre ungdommer i Europa tar for gitt at de også skal få, det er da problemen oppstår. For dette er da du velger vekk Russland. Du kan ta og begynne å sakte med sikkert gå inn for landinger nå. Dette her er jo, jeg synes jo det er helt rått at du har lyst til å være her over to timer. Men jeg har bare lyst til å si en ting da, for i forhold til dette, altså det vi må også passe oss litt for, det er jo disse russiske narrativene. Vi brukes veldig mye
Hva legger du det russiske nøyete i? At det er mye i sosiale medier og andre steder hvor man spiser mye feilpropaganda fra russene. Du har vært utsatt for litt av det samme. Den islenske saken som alle aviserne har skrevet om, den er jo litt sånn, går han på kokain eller går han ikke? Dette er jo åpenbart og sånn. Det er ikke åpenbart for de fleste.
Men det er en russisk gjentatt propaganda som kommer. Jeg tror liksom at noe av det aller viktigste vi også må lære oss en ting er å snakke om militæret og alt sånt, men det er å ha litt robusthet i møte med alle de som forsøker å fortelle og som spiser veldig mye av denne russiske propagandaen. Det er enormt mye som foregår for øyeblikket, særlig når det gjelder Ukraina. Hva tenker du om den offentlige debatten i Norge da? Det er jo veldig fort gjort for, ta professor Glendisen som du sikkert kjenner til, det er jo
virker som at det er man kan også si det hele stedet på andre ting også, men denne heksejakten eller skal man kunne liksom Glendisen har jo litt andre perspektiver og tar jo mye den russiske mentaliteten og historien og gir en del andre type syn på konflikten skal, er det også russisk propaganda eller er det ting vi liksom burde ha i debatten at vi kan diskutere dette her litt mer åpent? Men hvis det er analytisk rundt hvordan russene ser på det med avstand til det men hvis du går god for det
Hvis du mener at din jobb er å gå god for det russiske narrativet innen politiske debatten, så mener jeg at du må tåle å få kritikk. Da må alle tåle å få kritikk. Hvis du på en måte gjentar de falske påstandene om hva som foregår i Ukraina, hvis du vil forklare den russiske mentaliteten, fordi du er ekspert på Russland, så er det helt legitimt å si sånn ser russene på det. Men hvis du sier jeg mener at det er sånn, som er helt tilsvarende det Putin gjør, og som objektivt det er ikke rett. Hvis du ikke tar
Hvis du ikke tar folkeretten og demokratiske internasjonalt regelverk til bunn, men liksom aksepterer Russlands imperialisme eller ekspansjonstrang som jeg bruker da, til grunn for å holde makten i Russland og går i det narrativet, eller du sprer falske opplysninger, så er det en utfordring, og det tåler folk ikke. Absolutt. Men synes du vi burde, synes Glendisen for eksempel, å
folk som mener de samme tingene, gir de samme analysene, burde de få mindre plass i offentligheten? Eller er det bra at vi bryner ideene? Altså at folk forklarer hvordan russerne tenker, men det er denne avstanden. Men hvis du går god for det som mener, er det at du må tåle å få kritikk. Og da tror jeg det er viktig at vi noen også sier fra om at du går faktisk noe, når du sier at dette er en åpenbart fakta, så er det ikke et åpenbart fakta. Dette er et narrativ som pleies av russerne. Og det tror jeg vi må tåle å si.
Det er jeg. Og så er jeg helt enig i at det er mange andre konflikter. Jeg mener jo at våkbevegelsen var helt til tullet her, og så mener jeg at for jeg mener historieforfalskning hvis du skal ta vekk
Også ulempene og feilgrepene vi har gjort i historien og den typen ting. Men jeg synes jo av og til at antivåkbevegelsene er blitt like våk. Antivåkbevegelsene er blitt like våk. De blir liksom så opptatt av at du skal få lov å være kontrær hele tiden, så ender du oppi at du faktisk er like opptatt av... Jeg er veldig glad i fakta. Jeg mener opplysningstiden var et fremskritt for verdensheten. Opplysningstiden sa at vi skulle legge fakta til grunn for tingene.
Siste fem minutter nå, så er det bare dette med USA, vårt forhold til USA, altså litt nysgjerrig på, det er jo, du sa jo på landsmøte nå, at nordmenn bør velge europeisk fremfor amerikansk.
Da gikk det litt sånn, i meg, er vi ferdige nå med å distansere oss fra vår største militært allierte, fra vår største inspirasjonshilder når det kommer til teknologi, kultur. Er vi ferdige med å avstå
amerikanisere Norge nå? Det tror jeg blir veldig vanskelig, for det ligger så dypt i oss at det blir, altså fortsatt er det... Hva ligger du i da? Hva la du i det? Dette var jo knyttet til handelskrigen. Og det er selvfølgelig sånn at i en krig som USA setter i gang med store tolter i forhåndt,
så bør jo vi være med på å styrke europeisk økonomi, styrke norsk økonomi, men styrke den europeiske økonomien for å vise egentlig litt solidaritet med at nå er det amerikanerne som ødelegger på det området. Ellers så er jeg veldig opptatt av at vi må ha to tanker i hodet når det gjelder sikkerhetspolitikk. Det ene er at vi må
hele tiden for at amerikanene holder seg sterkt knyttet til oss. Det er viktig for norsk sikkerhet, det er viktig for europeisk sikkerhet, men vi kan ikke la være å ta med oss de endringene som har skjedd de siste årene, eller de siste månedene egentlig nå, men som egentlig er en lengre trend
at USA snur seg mer mot Asia, mot andre utfordringer. Og det betyr at vi må hele tiden, selv om vi jobber med å holde amerikanene med oss, så må vi hele tiden planlegge for en verden hvor vi må ta mye mer av vår egen sikkerhet. Altså i Europa, finne de andre samarbeidsløsningene, gå tettere sammen,
også innenfor NATO-foten i Europa for å sørge for dette. Og det må vi på en måte, vi må ikke ende opp, for det er noen som ender opp med at nå skal vi bygge noe helt annet uten USA. Det er ikke jeg for, for vi må ikke gi USA en unnskyldning til å forlatte oss. Men i handelskrigen så mener jeg faktisk at
Jeg vet jo ikke om jeg kommer til å se så veldig mye mer fransk film i stedet for amerikansk film. Vi får se da. Litt teknologi da. Det var en artig NRK-sak med han som prøvde å leve uten amerikanske produkter en dag. Det var ganske vanskelig faktisk. Men jeg tenker at det er viktig å vise en solidaritet med europeiske
økonomi når den kommer under en betydelig styrke for dette. Så er det jo mye som er interessant som skjer nå. Det er jo mer investeringer som går mot Europa for øyeblikket fra USA, fordi at folk er redde for den usikkerheten som det er. Det kan jo være, vi hører jo fra forskningsmiljøer at det er amerikanske professorer som nå er på jakt etter en tenure i 3-4 år i Europa for å bidra, som er høyt top notch på mye innenfor helse og annet. Så
Så det kan jo være en gjeldenside for å låne noen amerikanere i en periode som har kanskje mer lyst til å være i Europa i denne vanskelige tiden. Jeg er litt undret å tenke på at hvis du blir statsminister i høsten igjen, at et av de tingene du skal handskes med i forhold til den forrige perioden er faktisk USA, og at du kan ende opp i en situasjon også hvor USA kanskje nå tror med å annektere Grønland, og ta det fra danskene, mellom mindre, så var dette...
Kommer det USA til å bli en stor del av den kommende statsministerens ting på bordet? Ja, og det var det når jeg var statsminister også. Jeg var jo statsminister i de fire årene Trump var sist gang. Og det var jo sånn at vi våknet til Twitter-meldinger og lurte på hva det var, og nesten umulig å diskutere andre viktige saker fordi det ble så mye oppmerksomhet.
Så sånn måtte så tror jeg liksom at det er nok veldig forberedt på at det kan komme igjen. Og så tror jeg jo at det vi ser nå er jo en Trump som er mer forberedt enn han var sist gang. Har et større apparat av lojale folk rundt seg enn det han hadde. De som var rundt ham var lojale til USA, men de var kanskje ikke de forsøkte å
bremse litt utslagene av Trumps impulser eller saker som han tok opp. Samtidig så tenker jeg at det blir spennende også i USA å se hvordan utviklingen i amerikansk politikk går. Akkurat nå så har det vært veldig få som har kritisert Trump.
gått imot også internt hos republikanene. Det kan godt henge seg at dette endrer seg litt avhengig av hvordan alt det som skjer slår ut i amerikansk økonomi og for sannsynligheten for gjenvalg. Vi kan godt klage over at vi i Norge har valg hver fjerde år eller annet hvert år, så er det sånn at amerikanene velger jo kongressen sin annet hvert år. Det er jo en kontinuerlig valgkamp og de er veldig sensitive for de bølgene som foregår.
Men bør Norge revurdere de amerikanske basene sine? Nei, vi har jobbet veldig, også er det ikke baser, men det er roterende stedværelser. Vi er veldig opptatt av det å sørge for at våre allierte amerikanere, franskmenn, nederlendere og andre, øver og trener i Norge.
bidra til norsk sikkerhet både på kort og lang sikt. Det bidrar også til sannsynligheten for at de kommer, for det de har øvd og trent, de kan disse forholdene. Og så er det jo sånn at det er at og vi er kanskje et av de landene i Europa som har vært mest opptatt av å legge til rette for dette med øvelsetrening, samtrening. Og det har vi gjort gjennom flere regjeringer og det kommer til å være viktig.
Mange som kanskje ikke vet at Grønland var jo norsk da. Vi hadde jo Grønland, og så mistet vi det. Det var vel egentlig Leif Eriksson, og så er det vel litt usikker på om Leif Eriksson egentlig la noen aner igjen, eller forsvant de ut egentlig? Det var mye historie. Det var et lite forslag. Vi tappte en internasjonal voldgift. Vi skulle ha Grønland tilbake hjem på et tidspunkt, i alle fall nordspissende Grønland. Men mistet vi det ikke i 1814, eller var det på...
I gode gamle dager, når Norge en eller annen gang i middelalderen inngikk hekteskap, så var jo både Island, Færøyene og Grønland en del av den Norge. Det var tidligere. Det var tidligere, det var da. Men den grønlandske bosetningen av egentlig islendere, som normen som var via Island til Grønland, den døde vel egentlig ut eller de flyttet tilbake igjen. Det er vel inuitene som...
har i hovedsak befolkningen der nå. Nå blunker syver borti kroken her. Det er din rådgiver som har gitt tegn til at nå har vi bygget to timer. Jeg synes det er helt rått at en tidligere statsminister tar denne to timerspraten på strak arm og at vi gjør det her. Dette er jo noe jeg har etterlyst politikere som da utmanus sitter i. Du har ikke et ark foran, du har ingenting. Det her er jo noe som jeg håper kanskje
kan smitte over på, jeg skulle gjerne sett en to-tre timers samtale med deg og Jonas Gasterud uten å stå der med hagle eller ha begrensning med tid. Det er jo sånn jeg lurte på, er det noe toppolitikerne kan kanskje finne på å gjøre og ha lange, uavbrutte samtaler seg imellom?
Jeg tror det er litt avhengig av hva slags tema det er. På noen temaer så tror jeg det er helt greit, men det er klart, det er jo noen temaer som er opphetet, som er ulike mellom oss, og som vil bidra til, men jeg tror jo at det er gitt litt sånn rammen rundt at du ikke skal snakke om de mest politiske etesakene, eller de største kildene, at du kan snakke om samfunnsutviklingen. Jeg tror ikke det er så ekstremt passivt. Det er jo faktisk en del
og diskusjoner hvor realitetensettingen er sånn at vi har egentlig mer analyser av utviklingen annet enn det. Jeg tror veldig mange hadde satt pris på det, og veldig mange hadde syntes det hadde vært veldig interessant, og det ville vært noe veldig, veldig annet enn om det er NRK som gjør det, det kan jo godt være, men noe annet enn de formatene da, som vi innledningsvis snakket om i dag med...
Men vi har jo hatt de siste valgkampene i regi av NRK, så har vi jo hatt disse statsministerkandidat- eller møtene med velgere med spørsmål som kommer fra salen. Det blir jo ikke sant, men de har jo mer preg av at du svarer på de spørsmålene som kommer uten at det egentlig er polemikk mellom partiene.
Tusen takk for praten. Bare hyggelig. Og takk for tiden, og god valgkamp. Lige må det. Du skal vel dekke den intensivt da? Jeg får se. Jeg føler alle skal ha partileder rundt ned, så må finne på et eller annet lurt. Kan ikke gjøre det alle andre gjør. Så vi får se hva det blir til. Fint. Nydelig. Takk for praten.