I et intervju på Wolfgang Wee Uncut diskuterer Wolfgang Wee og Jan Petter Sissener norsk økonomi og politikk. De kritiserer regjeringens økonomiske politikk, høy skattlegging og manglende langsiktige visjoner. Sissener uttrykker bekymring for fremtiden, spesielt for yngre generasjoner. De drøfter også utfordringene i arbeidsmarkedet, boligmarkedet og energimarkedet.
00:00
Debatten fokuserer på strømpriser, EUs energipolitikk, og hvordan politikere unngår å innrømme feil i forhold til norsk strømmarked.
04:29
Talen kritiserer den politiske utviklingen mot EU, anmodninger om boikott av USA, og lederens manglende evne til fornyelse i Høyre.
11:28
Politisk lederskap prioriterer partibok fremfor kompetanse, noe som fører til manglende visjoner og ineffektivitet i regjeringen.
15:28
Bekymring for Norges fremtid med lav inntektsgenerering og økt offentlig sektor uten tydelig visjon for investeringer og bærekraft.
18:53
Klimafokus må skifte fra kortsiktige tiltak til langsiktig nasjonal utvikling og bedre ressursforvaltning.
Transkript
Nevnt i episoden
Jan Petter Sissener
Investor, fondsforvalter og tidligere aksjemegler, intervjuobjekt
Jonas Gahr Støre
Statsminister, kritisert for økonomisk politikk
Trygve Slagsvold Vedum
Finansminister, kritisert for økonomisk politikk
Erna Solberg
Tidligere statsminister, kritisert for sin tid i regjering
Simen Sandlin
Nevnt som en positiv figur i Høyre
Per Christian Frølich
Nevnt som en positiv figur i Høyre
EU
Diskutert i sammenheng med norsk energimarked og sikkerhetspolitikk
EUs energipakke
Kritisert for å ha ført til høye strømpriser
USA
Kritisert for handelspraksis
Trump
Nevnt i sammenheng med USA's politikk
NATO
Nevnt i sammenheng med sikkerhetspolitikk
Kina
Nevnt i sammenheng med handel og teknologi
Fremskrittspartiet (FRP)
Diskutert som et alternativ til Høyre
Venstre
Diskutert som en potensiell samarbeidspartner for Høyre
Martin Kolberg
Nevnt i diskusjon om Erna Solbergs politiske prosjekt
Ola Spørnes
Nevnt i diskusjon om Erna Solbergs politiske prosjekt
Norske Skog
Nevnt i sammenheng med CO2-regnskap
Sveits
Nevnt i sammenheng med skatteflyktning
Premier League
Brukt som metafor for hyppige ministerbytter
Tina Bru
Nevnt som tidligere oljeminister
Silje Myrkjøtt
Nevnt som tidligere næringsminister
Tonny Brenna
Nevnt som erstatter for en annen minister
Jens Stoltenberg
Nevnt i sammenheng med Arbeiderpartiets politikk
Rødt
Nevnt i sammenheng med forslag om formueskatt på utlendinger
Sverige
Nevnt som et eksempel på en vellykket økonomi
Elon Musk
Nevnt i sammenheng med amerikansk offentlig sektor
Peter Kristian Frølich
Nevnt som en potensiell statsminister
Ine Søreide
Nevnt som en potensiell statsminister
Guri Milby
Nevnt som en potensiell statsminister
Anna Mollberg
Nevnt i sammenheng med sløseri i offentlig sektor
Simen Velle
Nevnt i sammenheng med sløseri i offentlig sektor
Visma
Nevnt i sammenheng med eksitskatt
Øystein Mohn
Nevnt i sammenheng med eksitskatt
Jotun
Nevnt som et eksempel på et vellykket norsk selskap
Telenor
Nevnt i sammenheng med avkastning
Equinor
Nevnt i sammenheng med grønne investeringer
Ørsted
Nevnt i sammenheng med Equinors investeringer
Nysnø
Nevnt som et eksempel på statlig investeringsselskap
Innovasjon Norge
Nevnt som et eksempel på statlig investeringsselskap
Investinor
Nevnt som et eksempel på statlig investeringsselskap
Cloudberry
Nevnt i sammenheng med skatt på vindmøller
Folio
Sponsor av podcasten
Confiballs
Sponsor av podcasten
NRK
Nevnt i sammenheng med et debattprogram
Deltakere
host
Wolfgang Wee
guest
Jan Petter Sissener
Sponsorer
Confiballs
Folio
Poeng
Strøm egner seg ikke til et børsmarked.
På grunn av for få deltakere og manglende fri prisfastsettelse.
Et av de grunnleggende jobbene for en politiker er å sikre skole, helse, trygghet og billig energi.
Et viktig poeng om politikernes ansvar.
Norge er de facto medlem av EU, selv om vi ikke har stemmerett.
En påstand om Norges nære tilknytning til EU.
Ernas magnetiske stemme har sluttet å virke.
En kommentar om Erna Solbergs popularitet.
Norsk politikk virker blåst ut for visjoner.
En observasjon om mangel på langsiktig planlegging i norsk politikk.
Offentlig sektor i Norge må slankes og få over i produktive jobber.
Et viktig poeng om behovet for effektivisering i offentlig sektor.
Den beste investeringen vi kan gjøre er å doble lærerlønningene, men også gjøre dem ansvarlige.
En påstand om viktigheten av å investere i utdanning.
Påstander
Jonas Gahr Støre og Vedum har ført en ødeleggende skattepolitikk.
En påstand om regjeringens skattepolitikk.
Norge har nesten 500 prosent importskatt på amerikansk kjøtt.
En påstand om høy importskatt på amerikansk kjøtt.
Oslo Børs er helt irrelevant.
En påstand om Oslo Børs sin betydning.
Norske politikere har indirekte ødelagt Oslo Børs som markedsplass.
En påstand om politikernes innflytelse på Oslo Børs.
Norges Bank har ikke skapt en kunstig boligboble.
En påstand om Norges Banks rolle i boligmarkedet.
Det bygges for lite boliger i Norge.
En påstand om boligbygging i Norge.
Lignende
Laster
Så hadde Mimir her nå sist, så hadde vi ingen notater, og det glei jo som bare det. Det var jo så deilig. Mimir er en... Jeg var jo på, er det helt fornøyd med det her, uenig. Vet ikke om du så på det på NRK, det var en sånn debattprogram, hvor det var to og to som var uenige. Og da var det Mimir og meg mot Svenneby og en eller annen statssekretær fra Arbeiderpartiet. Og det gikk jo om strøm.
Og strømpriser, min vilje er jo helt enig, jeg er fra forskjellig stålsted, men jeg mener jo at strøm ikke egner seg til en børsmarked. Det er ikke nok deltakere, og det er for mange mødre og søstre og datterselskaper og you name it. Så det er ikke en fri prisstandelse, og så er det ikke slik i den normale verdenen. Hvis du kjøper
ser en illikvid aksje som mange vil selge, men så er det en som kjøper, som virkelig må ha den aksjen og kjøper den veldig høyt den dagen, så er det ikke sånn at alle får solgt aksjesiden på den prisen. Sånn er det i strømmarkedet. Den marginale, helt marginale etterspørringen setter jo prisen for alle den timen. Hvordan funker egentlig det strømmarkedet, det europeiske strømmarkedet som vi har koblet oss på, og prissettingen og sånt, hvordan funker det?
Jeg kan ikke detalje, men slik jeg har oppfattet det, så fungerer det på den måten at alle melder inn sine behov, og så har du suppliers, og hvis det er noen som er i en skvis der og da, så kan du oppleve å få 13 kroner kvatt timen. Og det kan si at han som virkelig er i en skvis, han burde jo få lov å betale 13 kroner kvatt timen. Men alle andre som trenger strøm den timen nå, må også betale 13 kroner. Det er det som i min verden er helt fjernet. Og så mener jeg at det er faktisk et...
Et av de grunnleggende jobbene for en politiker, det er skole, helse, trygghet og billig energi, både til privatpersoner og næringsliv. Det er ikke... Energi er ikke en... Altså, grunnleggende energi er ikke...
Det burde ikke være en gjenstand for fri omsetning og fri prisfassetelse. Men hvordan ender vi opp der da? Med Gar Støre har jo sagt at norske brukere skal være første rett på norsk strøm, og så videre. Alle disse tingene har blitt sagt opp i de siste ti årene. Så ender vi opp med en situasjon med vi mister konkurransefortyndet vårt, vi får helt vilde strømpriser, og så er det delvis erkjennelse hvorfor det har blitt sånn, men at det...
Det stemmer jo ikke overens med det politikere har hele tiden sagt at strømmen skal være vårt fortid, og likevel så greier det ikke, eller så evner det ikke, eller så vil det ikke at vi skal være på det nivået som de har sagt at vi skal være. Jeg tror, hvis jeg skal prøve å tolke det, og det er litt vanskelig, men jeg tror jo en politiker har veldig store problemer til å innrømme feil.
Og de gjorde feilen allerede for 10-15 år siden når de sluttet seg til EUs energipakke. 1, 2, 3, 4. Er det ikke nummer 4 de holder på med nå da? Jeg har gått ut av tellinga. Nei, jeg også.
Og poenget er at hva er det politikerne egentlig har gjort? Nå sa Erna i dag at det skulle ikke være noe folkeavstemning om EU før hun var sikker på at det var flertall. Hva er forskjellen? Det spurte jeg Ina Sørreide Eriksson om i en gang. Hva er forskjellen i dag ved vår tilknytning til EU og det å være EU-medlemmer? Hva er forskjellen? Alt som vet oss der får implikasjoner. Eneste forskjellen er at vi har ikke stemmerett.
Vi er de facto medlemmer, og så tør vi ikke innrømme det. For de har lurt oss. Tross for to folkeavstemninger imot, så har de hele tiden tilnærmet seg, og nå er vi så godt som medlemmer. Hvor står du i debatten da? Er du klinkende klar på nei, eller?
Jeg er klinkende klart, vet ikke. Det mener jeg. Jeg ser behovet for at vi sitter rundt bordet og er med på å bestemme, men jeg ser også behovet for at, eller ser utfordringen at EU har blitt en mastodont. Gigantisk mastodont, men til en munt byråkrati. Man tenkte å ha et parlament over parlamentet på 700 medlemmer. Og hva det koster å
drakampen, jeg synes det er veldig, veldig vanskelig. Jeg tror man nå vil, hvis man skal ha et EU, så må man ville veldig mye mer med EU enn det som er felles finanspolitikk, felles skattesystemer.
Da må man virkelig gi opp den suvereniteten, og der tror jeg ikke noen land egentlig er. Jeg mistenker litt at det er sånn at ja til EU har fått litt vann på møllene, og at den sikkerhetspolitikken veier så tungt, og så bruker man det nesten til sånn fryktbasert, litt emosjonelt for å styrke ja-siden, og at man da overser alle disse nedsidene og blir med EU, og at...
hvor stor brikke og hvor mye må vi implementere, og hvor mye selgerådrett mister vi egentlig ved å komme inn i EU, fordi det sikres politiske tromm for alt nå. Og så er det sånn, den tingen jeg ikke forstår, EU, NATO, at man sauser dette litt sammen, sånn forsvarspolitisk. Man er jo veldig usikker på Trump å ha
Jeg vet ikke om du hørte Erna Stahl i dag, jeg har ikke hørt den til landsmøtet sitt, men jeg har sett noen flash, og den ene flashen var at hun anmodet nordmenn om ikke å reise på ferie til USA og ikke kjøpe amerikanske varer. I alle dager. Ja, det sa jeg jo til meg selv. Dette er jo de facto en anmodning om det norske publikum boykotter USA.
Og skal vi gjøre det samtidig som USA er livbøyen vår, i tilfelle det skulle bli krig? Jeg vet ikke hva hun prøver å oppnå med det, og det virker helt fjernt. Det der virker jo helt spesielt. Det har jo blitt sagt om kinesiske varer, at vi skal kjøpe varer fra Kina, vi skal være forsiktige med teknologi fra Kina, og nå plutselig skal vi gjøre vår nærmeste allierte, vår eneste sikkerhetsgaranti til en handelsfiende.
Livbøyen vår? Ja. Altså jeg må gjerne sjekke, er vi på tape? Ja, vi er på tape. Vi får sjekke det opp da, men jeg er helt sikker på at det var det jeg så, at hun sa. Og hvis det er viktig, da skal jeg lov til at min lille sympati for Høyre er fullstendig blåst. Hvor mye sympati var det igjen der da? Hahaha.
Det var ikke mye, men jeg har veldig sympati for nestledernivået, altså sekundærnivået i Høyre. Jeg synes Svendeby er en fin fyr, jeg synes Simen Sandlin er en flott fyr, spesielt Per Christian Frøle kjem bra, og det er sikkert masse oppkommende. Det eneste jeg er imot er at i min verden, Erna har vært statsminister, hun har ledet Høyre i 20 år, hun har flyttet Høyre fra Høyre til sentrum i norsk politikk,
greide ikke å fjerne formelsskatten. Ingen statsminister noensinne har økt offentlige kostnader så mye i prosent som det hun gjorde. Jeg mener at det er på tide å slippe sin nye kreftstid.
Det er jeg helt enig i, og det tror jeg vel mange også høyre, potensielle høyre velger, tenker akkurat det samme. Og er det denne vanskelig sikkert skvisen også da, som leder eller parti, nå er det så kort tid til valget relativt sett, skal man kvitte seg med lederen og ta en rå sjans? Hvem er, altså jeg synes også det er godt hit bak der, men hvem, det er ingen sånn sterk naturlig etterfølgere av Erna akkurat nå, tenker jeg da, at det kanskje er litt åpent å...
Og problemet er at hvis hun står hele veien til valget nå, så er det jo fire år til minimum sikkert med henne som statsminister eller finansminister. Hva ender opp med da? Det tar lang tid for Høyre å komme på en ny kurs. Dessverre. Og det eneste som kan endre det er hvis hun virkelig gjør et svagt valg. Går du tilbake i fire år, så var det jo slik at de som stemte Fremskrittspartiet, de gjeldervurderte det, de visket. Jeg vurderer å stemme Fremskrittspartiet. Ikke si til noen, men jeg vurderer.
I dag så er det snudd opp ned. I dag står det frem masse prominente mennesker som sier at jeg er ferdig med Høyre, jeg er ferdig med Erna, jeg stemmer FRP. Og så er det de som visker nå, er jo de som vurderer å stemme Høyre. Og de har ikke tatt signalene. Jeg har skrevet en blogg for et år eller halvannen siden, og jeg synes at det var på tid rundt 1880 det gikk. Og svaret jeg fikk var at i Høyre er det rom for forskjellige oppfatninger.
Takk skal du ha igjen, Peter. Og det er fair, men jeg synes at man ikke tør å utfordre det, synes jeg er ganske spesielt. Det er bare å få sindre inn igjen i statsministerboligen, by meg imot.
Men sånn er det. Vi får nok det. Jeg tror ikke det spiller noen rolle om Sylvi blir størst. Det blir nok Erna som blir statsminister uansett. Tror du at de kommer til å kjøre hardt mot hardt? Nei, jeg tror ikke det, men jeg er usikker på om du greier å få en ren høyre Fremskrittsparti flertall. Du kommer til å bli avhengig av Venstre. Det er lettere for Venstre å akseptere Erna som statsminister og Sylvi som finansminister enn omvendt.
tror jeg. Men er det Erna alene, eller er det et parti og en ideologi som har sevet inn i hele partiet som har gjort at de har dratt seg så mot sentrum? Dette her som setter ord på det beste er jo kanskje Martin B. Kolte og i lyset av boken hans, også Ola Spørnes, som sier bare se på Erna, hva hun har gjort de åtte årene hun var i makt da, og de fire årene i opposisjonen.
Hva er hennes politisk prosjekt? Hva er det hun vil? Hva er ideene? Hvordan skal vi forandre noe som hun har vært med roret på så lenge? Det ser jo veldig vanskelig ut. Hun virker som en drifter av nasjonen Norge i større grad. Hun liker vel rollen som landsmoder.
Hun er jo lett å like. Noen ledende høyre personer sa at man kunne ikke bytte henne ut for hun har en stemmemagnet. Jeg tror dessverre at den magneten har sluttet å virke. Jeg tror faktisk nå har vi den omvendte situasjonen.
hvordan man har tillatt det. Jeg vet ikke, hver gang de har gjort noe fornuftige valg, så har hun jo truffet det gjennom sitt synpunkt. Jeg husker ikke hva case det var, men det var et landsmøte i fjor. Norske skog i CO2-regnskapet. Norske skog i CO2-regnskapet, som burde være en selvfølge. Og så vil hun ikke ha det, og så fjerner hun det. Og hvorfor gjør hun det? Hun lytter jo ikke til sin underskog av...
av tillitsåpne. I tillegg så er det vel litt slik i Erna-sverden som det er i Johans-verden, du omgir sparmig av mennesker. Og det gjør jo at det blir veldig ensartet politikk. Det er en ting som Høyre, vi får vite mindre om, er jo interne livet og stridigheten i Høyrepartiet. Høyre for Arbeiderpartiet virker jo som at det er et såpeopera som utspiller seg kontinuerlig med underholdende innslag og historier og lekkasjer, mens i Høyre så er det jo
Man snakker veldig lite om maktspilleren Erna Solberg som har sittet så lenge med makten og ikke har blitt utfordret og har virkelig en veldig lojal gjeng rundt seg. Det er de som slipper til. De lojale slipper jo ikke opp. De blir jo kjøvet til side, holdt nede, dyttet bort. Det har jeg inntrykk av.
Men det er sånn det fungerer i hele partiverden. I dag så velges du til ledende stilling ut fra en partibok, ikke ut fra kompetanse. Når du skal velges inn på tinget, så er du også ut fra partibok, ikke ut fra kompetanse. Og regjering er jo aller verst.
Det finnes jo noen kompetente ministerer som har fagkunnskap på det området de har satt seg til å drifte. Men de hopper jo fra departement til departement som skulle være en... Jeg vet ikke hva. Ja, det er jo som Premier League-trenere. Nesten som Premier League-trenere. Eller der er det kanskje færre utskiftninger enn det er blant norske statsråder. Det har vært mange av de i hvert fall. Men det er også det der fagaspektet at...
Kan vi ikke, altså en som i hvert fall kjenner bransjen og har hatt noe med å gjøre, hvis vi har noen som skal være olje- og energiminister, ha noen som i hvert fall kanskje har jobbet i oljenæringen. Tror du ikke vi er lojalt i et eller annet sektor? Eller nestleder i Høyre. Hæ? Eller nestleder i Høyre, var ikke Tina Bru oljeminister da? Jo. Ikke har en arbeidserfaring, ikke har en utdannelse, men det er det sikkert. Altså Silje Myrkjøtt også som næringsminister, altså det er... Uten næringserfaring. Ja.
Jeg hadde jo, jeg skal si at det er ikke for kastet, jeg spurte om hun ville være med i den dokumentaren vi hadde om skatteflykting i Sveit, så spurte hun om hun ville være gjest her, og da hadde jeg fem-seks sider med notater, men så trakk apparatet seg. Og dette var når de var med forrige regjeringen, og det var ganske kriseopplegget da, så da kom Tonny Brenna i stedet. Så det synes jeg var litt synd at liksom, at de trakk den avtalen i siste øyeblikk, men det var kanskje en grunn. Ja, de er jo ikke spesielt kompetente da. Det er jo
Det er jo embedsverket som styrer dem veldig mye. Så har de vel en politisk agenda, så har de noen assistenter. Det har de jo ganske mange av alle sammen. Når vi er inne på dette, det er jo et spørsmål jeg har tenkt litt på. Vi er jo inne på å snakke om ærna, politisk lederskap og sånn.
Bekolt og Nes som har påpekt mangel på visjonen. Det ser ikke ut som at man skal gjøre noen store endringer. Det er disse pirketingene på formue, skatt, støtte Ukraina og veldig uspesifiserte vyer om at miljø er viktig, klima er viktig, vi skal ta vare på folk, vi skal samle og så videre. Det er store makroløftene som ikke man kan ta dem på. Men
Hva tror du er grunnen til at norsk politikk virker som helt blått ut for visjoner nå? Og da snakker vi både egentlig ærene av større som i styringspartiene, men det virker som det er ikke noen politiske ideer eller prosjekter. Kanskje hos ungdomspolitikerne som er villige til å gjøre store endringer, men det virker som at veldig mange av de her lederne vi har nå skal bare drifte landet asiris, og så skal vi tjene Europa i størst mulig grad.
Ja, dessverre virker det slik, og det er nok slik. Og det skyldes at de er veldig opptatt av gjenvalg og stemmer, og tror at det letteste er å plise alle. Og da er du tilbake til Bekoltet, landet som ble for rikt. Det er aldri noe som er så problematisk at ikke penger vil løse problemet.
Det man jo overhovedet ikke studerer eller har sett statistikker på, det er hvordan utvikler skatteingangen seg fra norsk næringsliv for eksempel. Hvordan utvikler skatteingangen seg på formudskatten? Disse statistikkene finnes sikkert, men ingen viser dem frem.
Og så kan vi begynne å ekstrapolere litt da vi trenger 180 000 arbeidstakere til om 20 eller 30 år for å ivareta eldrebølgen som kommer. Hva gjøres da med å effektivisere offentlig sektor, få plassert penger ut av jobber?
virksomheter som ikke tjener penger, ikke bidrar, men bare suger subsidier, type batterifabriker og så videre, over til virksomheter som tjener penger. Så det virksomheten allokerer arbeidskraft til en til byråkratiet. Staten har jo ansatt uhorvelig mye mennesker. Staten er nå 65% av økonomien, vi kan ikke leve av det. Så
Jeg savner akkurat som deg en visjon. Hvor skal Norge være i 2050? Hvor skal arbeidskraften komme fra? Først og fremst, hvor skal skatteinngangen komme fra? Det var jo dette fantastiske, hvilket parti var det nå? Var det NDG som skulle legge ned, og også var det SV, skulle jo ikke utlyse flere rollefelt. Vi skal avvikle i løpet av neste 15 år. Ok, oljeindustrien bidrar vel med en sted mellom 500 og 1000 milliarder kroner til inntekter i staten.
Resten av næringslivet bidrar kanskje med 100 miljøgjerder. Hvordan skal det gapet fylles? Ingen diskusjon, ingen vurdering, ikke noe satsning på ny industri eller noe som helst.
Hvem er egentlig store taperne av denne kursen vi er på nå? For meg virker det som at det er alle som er født fra år 2000 til 2025. Er det oljefondet blir tappet i ulike kanter, om det er offentlig sløsing eller bistand eller whatever, så er det de neste generasjonene som taper. Og det offentlige bare øker og øker og
at vi har et næringsliv som bare blir fattigere og fattigere, vil jo også slå veldig hardt ut på den neste generasjonen. Morsom spørsmål. Jeg har jo blitt spurt tidligere hvorfor jeg er så bekymret for Norges fremtid. Jeg er ikke bekymret for min fremtid. Jeg ligger under tårnet lenge før det er noen grunn til virkelig å se konsekvensene. Jeg tror også kanskje mine barn er ganske trygge, men mine barnebarn er ikke trygge. Ikke i det hele tatt.
Og sånn som du er inne på, sånn som vi bruker penger uten fokus på å tjene en krone, kun fokus på å bruke, og så har vi denne fantastiske handlingsreglene. Hver handlingsreglene er 20 år gammel, og da kunne vi bruke 3%. Hvem er det som har definert 3% liksom? Og alderfondet vårt stiger med 10-15-20% i året, så ...
bør vi ikke begrense oss til å bruke tre, for det er så skrikende behov for investeringer i norsk infrastruktur, i skoler, det er et etterslepp på jernbane, etterslepp overalt. Nå er det vi kjøper halvparten av Regent Street, og det er det vi liksom kaller forvaltning av pengene våre. Man må se mye videre og mye bredere, og bygge Norge opp til å bli et sted
et konkurransesamfunn, et kunnskapssamfunn. Hvorfor kan vi ikke satse på kunnskapsindustrien som en del av fremtiden? Man vil ikke. Har du tenkt noe? Dette blir jo veldig svevende tanker, men det er et eller annet i takt med, og det kan godt bare være en confirmation bias, men i takt med økt rikdom, at Norge blir rikere og rikere, staten blir rikere og rikere, så er det et eller annet med...
nesten i takt med hvor rikere vi blir, jo kortere blir perspektivene. Eller bare gjett meg frem til et land som er i krise, eller postkrig, eller er i en dyp, dyp krise, tenker veldig, veldig langsiktig. Mens et rikt folk, et rikt land, tenker plutselig veldig kortsiktig. Du kan så bare se det på
Alt fra bygninger til investeringer til politikk. At det går maks to-fire år av gangen, men vi ser veldig lite fremover. Det eneste stedet vi ser fremover er at vi skal hjelpe de øyene som kommer til å svømme over av klimaproblemet. Der skal vi hjelpe fattige land til å håndtere de store endringene som kommer til å være på grunn av klimaet de neste 50-100 årene, men
Vi bygger ikke et Norge inn i fremtiden. Det er ingenting som tyder på hverken visuelt eller økonomisk eller politisk som virker som at vi bygger ikke Norge for storhet nå. Nå er det på en tid hvor vi faktisk er ekstremt godt stilt økonomisk da.
Du tar opp veldig mange problemstillinger når det gjelder dette med havet som stiger. Jeg tror ikke vi skal bekymre oss så veldig mye om hvordan havet ser ut om 100 år. Går vi tilbake i 15 eller 30-40 år, så skulle vi jo huske hva som skulle ligge under, men operan skulle jo ligge under vann. Men den bygger til. Noen av de fremste klimaforkjemperne kjøper jo gedigende strandeiendommer, så de kan ikke tro så veldig mye på at havet skal stige 10, 20, 30, 40, 50 meter.
Jeg tror det er veldig lite vi kan gjøre med den delen av klimaet. Det vi burde gjøre noe med, og som er mye viktigere, det er å sørge for å rydde opp etter oss og rense opp etter oss. Oslofjorden slipper jo ut så mye nitrogen, gass og det heter det ute i fjorden, at alt liv er dødt.
Hvorfor det? Hvorfor kan vi ikke begynne å rydde opp det? Asiatiske elver som slipper all plassen ute i havene. Sånne ting er mye lettere å kontrollere enn om du skal bygge et CO2-renseanlegg på Klemmensru, eller fangsanlegg på Klemmensru. Bruker 10 milliarder kroner på det, hva oppnår du klimamessig? Ingenting. Absolutt ingenting. Elektrifisere sokkelen, hva oppnår du med det? Jo, du sender gassen til Tyskland som kan bli brent der i stedet for på sokkelen.
til noen vittig pris, det er den typen klimatiltak som jeg synes er helt meningsløse å fjerne. Og det er kortsiktige tiltak for å kunne plise et klimamål, for eksempel? Ja, som det ikke kommer til nå i det hele tatt. Det er ikke nær et annet klimamål da.
Så jeg er helt enig, vi må fokusere på Norge, og vi må fokusere på det langsiktige bildet i Norge. Det gjelder Møngland, det er jo hovedgrunnen til fremgangen til Trump eller Marie Le Pen, eller alternativ for Deutschland og Sverigedemokraterne. Alt sammen er jo basert på at folk vil at myndighetene skal fokusere på sin egen befolkning. Jeg er sikker på at mye av syrlig fremgang er det samme.
Slutt å være så veldig europeiske. Det er ikke Europa vi skal redde, vi skal bidra. Vi skal bidra til å bygge opp en Ukraina, eller vi må gå opp til Ukraina. Når vi nå, er det 80 milliarder vi gir til Ukraina i år? Hvor går de 80 milliardene hen? Det lurer jeg på. Er det noen som har, tre sette, 80 milliarder i kuldeklutte, man får ikke kjøpt 80 milliarder i kuldeklutte, det finnes ikke opp til det, for det prosess ikke nok. Det er veldig fint å si her er 80 milliarder, men hva bruker du penger på?
Og denne fantastisk, hvor mye er det de skal bruke? 500.000, nei, 5000 milliarder euro på å ruste opp Europa. Det er bare de mest meningsløse pengene de kan bruke. Tror de virkelig at Putin, så svekket som han nå er, skal begynne med sine 300 millioner, nei, svarer jeg, 130 millioner mennesker, skal begynne en krig mot et land som har 700 millioner? Eller en verdensherre som har 700 millioner mennesker? Ja.
Det er mulig han skal det. Vi skal ruste opp. Nå har vi ikke gjort det på 50 år, eller 70 år, så nå kan vi gjøre et megaløft med penger vi ikke har. Bortsett fra Norge, så har jo ikke Europa disse pengene. Er det etter lån som alle landene tar opp? Ja, de går og tar opp, og de som skal ta opp de største lånene er jo da Tyskland, som nå hevet gjeldsgrensen sin
i en deal med de grønne. Jeg vet ikke hva dealen var på den andre siden, men det var vel så mange nye grønne arbeidsplasser. Kan det sammenlignes med den amerikanske statsdelen at det er et europeisk land som bør øke gjeldsbyrdene sine kraftig? Den europeiske statsdelen, litt avhengig av hva du definerer som Europa, Tyskland har ikke så mye gjeld. Men England, Frankrike, vi kan snakke om sydlige land,
land i Europa, som gjelder at de vet ikke hvilken passviktig bank de skal stå på. Det er ikke så stort som de amerikanske nominelle termer. Hvis du måler i prosent av BNP, så er det jo det. Det som er problemet i Amerika, det er jo at de bruker hele tiden mye mer penger enn de tjener.
Man kan mene hva man vil om Trump, og det gjør vel de fleste, og i Norge er det vel sånn at alle hater ham. Man skal ikke glemme at mye av det han gjør er veldig fornuftig og riktig og rettferdig. Hvorfor har Norge nesten 500 prosent importskatt på amerikansk kjøtt? Hvorfor er det importskatt på amerikanske biler til Europa? Ja.
Hvorfor skal USA dekke 80 prosent av kostnadene med NATO? Og sånn kan du fortsette. I stedet for å prøve å forstå Trump, så er alt Trump gjør deg gærent. Den massive kostnaden du har i det amerikanske offentlige sektoret, jeg sier ikke at du skal gjøre så mye, men det er et problem som må adresseres.
Akkurat som vi burde adressere det samme problemet i Norge. Kanskje ikke på Elon Musk-metoden, men at offentlige sektorer i Norge må slankes og få over i produktive jobber. Det er jo skrikende behov for arbeidskraft. Det er noe som skjer når det som foregår i USA nå, at reaksjonen blir ekstremt binær. Enten så gjør det Trump-projektet,
og Musk utfører i USA, eller så mener du det stikk motsatte? For eksempel hvis Trump og Vance er mot EU, så er svaret i Europa, da skal vi styrke EU, Norge skal inn i EU. Så det er veldig lite nyanser i det der, på en måte hva er det Trump, Musk og Vance gjør som er bra, spesielt i mediebildet, og det gjør jo også, du merker at jeg merker på alle podcaster, kommentatorer,
Alle som er i medieeliten, hvis de skal være med på leken, så må de ta en viss distanse til Trump og Vance og Musk, eller så er de på en måte ansett som nesten europeiske svikere. Det å si det som bare er nyansert på det, at det er mye galskap, men det er også mye riktig som blir gjort, den nyansen der, den passer ikke inn noen steder. Nei, nei, nei.
Jeg blir jo mobbet, men jeg trodde. Jeg gjorde jo feil. Jeg ble spurt av TV2, hvis jeg bodde i Amerika, hva ville jeg stemt på? Da sa jeg noe sånt at jeg ville vel, hvis jeg var i Amerika, under tvil ville jeg stemt på Trump, fordi han setter Amerika først. Det er et behov for. Ja.
Jeg trodde at mannen var intelligent og hadde en normal oppdragelse, men det har han jo ikke.
Og så har han kommet med disse her fjollete tingene som å annektere Grønland, og Kanada kan bli den 1. og 15. staten, og Panama skal være i, og der har de tatt kontroll over å kjøpe ut kineserne. Og alt det andre tulliballene han holder på med, og måten han kommuniserer på er jo helt forkastelig. Men man glemmer å analysere bak, nå trodde vi vi hadde våpenvilje i Gaza, det ser ikke ut som vi har. Hvis man greier å få fred i Ukraina, da.
I hvert fall kommet nærmere enn noen annen har gjort det på de siste tre årene. Det er det vi spør mer på. Det forandrer jo alt så politisk også i Norge, sånn sikkerhetspolitisk. Plutselig er det andre valgkampssaker som dukker opp, og det svinger jævlig fort nå, på en måte, hva som er oppe i mediebildet. Plutselig Stoltenberg tilbake, og så snur hele det politiske bildet. Stoltenberg er en helt, fordi han har vært sjef i NATO. Presumtivt har han gjort den jobben kjempebra.
Når du spør Stoltenberg, er du finansminister også etter valget hvis valget er sosialt tilrettet til det? Får du ikke et ord. Får ikke noe svar på det. Får ikke noe løft om det. Han er jo en sånn vikar da. Finansminister-vikar i fire måneder. Og hvorfor skulle han gidde å være finansminister i Norge som i omtrent kan velge å rake store flotte internasjonale jobber?
og tjener hva da? 1,4 millioner her, i stedet for et par millioner euro i andre jobber? Nei, jeg vet ikke. Møller han er idealist? Han begynner å bli tekkebående han også da. Ja, kanskje han savner naturen da, jeg vet ikke. Men jeg tror mange har håpet på at Stoltenberg skulle da endre APs finanspolitikk, for det var jo et sånt kollektivt norsk sukk, blant begge kjønn, om at Stoltenberg er tilbake. Nå skal han få landet på rett kjør, men det ser jo ikke ut til at han har tenkt å gjøre noen store kursendringer med
Arbeiderpartiets finanspolitikk? Med kraftpolitikk, nei. Overhovedet ikke finanspolitikken heller, ikke så var finanspolitikk til USA
Jeg fikk jo sjokk, men jeg får jo takk for det flotte utsagene forleden dag, etter at Rødt foreslått at han skulle innføre formudskap på utlending i hånd. Det er jo ikke gjennomførbart, og det burde Rødt skjønne, men det er et veldig populistisk utsag. Måten Stoltenberg svarte, synes jeg var interessant, nemlig å si at «Ja, nei, vi kan ikke innføre formudskap på utlendingene, fordi det vil ramme deres investeringsvilje i Norge».
hvorfor har vi da formudskatt på norske hender? Det viser at han skjønner, jeg nekter å tro at det er så inntil en annen som sånn, men jeg ikke skjønner det. Men det passer jo ikke inn i valgkampen. Jeg mener jo det er to ting å gjøre. Fjern formudskatten, og så fjerner du inntektsskatten på de første 400 000. Det har vi råd til.
Og den dagen vi ikke har råd til det, så vil jeg senke det. Men noe i på begge sider av bordet, og nordmenn må få lov til å disponere sine egne penger. Du snakker om at vi er rike. Svenskene er jo like rike som oss. Det er bare at de eier pengene privat. Den svenske private formen er lik den norske statsformen, ifølge Beckholdt, og jeg har ikke sjekket. Og den svenske statsformen er lik den norske privatformen.
Og derfor er Sverige ledende, eller blant de ledende på nyutvikling, nyoppfinning og noe annet. I Norge er det nå, hvis du spør de som trenger penger til ventureprosjekter, start-up, såkalt, de får nesten ikke penger. De får ikke penger. Jeg kommer til næringspolitikk i en hvert øyeblikk her, men la oss holde på den litt større tanken der. For dette har jeg hørt og diskutert litt frem og tilbake i andre steder også, men vil du si at Norge er et rikt land? Nei, og det er fordi jeg definerer rikdom som...
Litt annerledes enn mange andre. Vi har en stat med veldig mye verdier. Jeg typer sånn 23 000 milliarder hvis du tar pensjonskasse, utland, folketryggfondet og ikke minst statens direkte og indirekte eieandeler i både noterte og ikke noterte selskaper. Så er det flere av 20 000 milliarder. Det er masse penger. Hva er det vi bruker de til? Vi bruker de til å kjøpe verdens børser, obligasjoner og en del eiendom.
Hvis du neddiskonterer fremtidige skatteinntekter fra næringslivet, som er det som laver grunnlaget for velferdssamfunnet, fordi pensjonskassutlandet er nesten bare til å dekke statens pensjonsopplikelser. Hvis du neddiskonterer fremtidige skatteinntekter, så er vi langt fra riket. Da er vi faktisk veldig fattige, som vi var inne på i sted. 100 milliarder kroner i året neddiskontert, det blir ikke mye penger av.
Så der er det mange land som stiller langt foran Norge. Og det er jo det som er rikdom, det er jo det som er evnen din til å opprettholde velferdssamfunnet. Det er hvilke verdier du genererer hver eneste dag. Det der høres ut mot å svare på mitt neste spørsmål, egentlig. Hva er den største illusionen norske politikere og velgere har om norsk økonomi akkurat nå? Er det det? At vi er for rike. At vi er rike. Men det er vi ikke.
Og det skyldes at skatteingangen x olje er så lav.
Vi har ikke noen næringsliv som er konkurransedyktig, og du vet, det næringslivet vi har som virkelig måneder internasjonalt, det er stort sett kraftkrevende industri. Der har vi tatt bort vårt komparative fortsinn. Og så har du laksoppdrett som er kjempespennende, men der er det jo litt spørsmål med utslipp og sånt nå, og
Den dagen man får til landbasert oppdrett, så har jo ikke Norge noe fortid der heller lenger, og det brukes jo vanvittige summer, enten det er Japan eller USA eller andre steder, for å få til landbasert oppdrett. Og det er jo ikke naturlig at du liksom skal oppdrette en laks i Nord-Norge som du flyr til Amerika for at amerikanerne skal spise. Et spørsmålstid for laksoppdretten blir at det går litt inflasjon i det, i hermetegn at flere andre land rundt omkring i verden mestrer den
De ligger også foran på teknologi, så det vil jo på et tidspunkt være sånn at når de får til oppdrettsfiske selv, så har vi mistet det. Ja, det er faktisk så enkelt. Det krever kaldt vann, og det er ikke alle som har det. Hvis havtemperaturen stiger, så er det mulig vi mister det fortidene der også. Det er en virksomhet som har betydelige risiko og utfordringer, kan ha.
Så vi kan ikke tøfte på det. Vi har en virksomhet som virkelig er bra internasjonalt, det er Jotun. Det har vært en kjempesuksess. Å fått det til i mange lande er norsk og norsk familieeid. De er jo ikke notert, så de betaler jo ikke formudskatt av virkelige verdier, men det er en eller annen bok for tenkapital. Men så blir det vel lyst til at Norge er på vei inn i en
økonomisk krise da, uten at vi helt vet det selv? Nei, for vi har såpass mye penger som vi kan bruke. Vi er ikke på vei til en krise enda. Men hvis eldrebølgen fortsetter, man har like mye byråkrat som her, vi greier ikke å finne på nytt næringsliv, for vi blir konkurrert ut, left, right og center.
Ja, så er vi på vei inn i en krise, men det tar mange eller flere tider å komme inn i den krisen. Men det tar også flere tider å bygge seg ut av krisen. Det er ikke sånn at du kan starte en batterifabrikk i Arndal i morgen og tro at du skal tjene masse penger. Det går ikke, og så tror jeg batterifabrikken er nok helt feil medisin. Vi er alt for langt fra markedet og har ikke noe komparativt fortsinn. Men...
Vi må sette på hva er det Norge har. Vi har en av verdens høyest utdannede befolkning, selv om resultaten er så som så, hvis du ser på PISA-undersøkelsen. Men vi må satse på kunnskapsindustrien. Der har vi et fortid. Vi har natur, ren løft,
Du burde kunne ha verdens beste helsevesen. Jeg vet ikke hvor mye penger Schweiz og Amerika tjener på helsevesenet sitt. I alle fall at Schweiz tjener jo store former på å selge helsetjenester til utlendinger. Det kunne vi gjort her også. Universiteter, hva betales det ikke av tuition fees rundt omkring på de forskjellige universitetene i verden? På de beste? Det kunne vi gjort i Norge. Det er mye rart vi kan gjøre, men det krever at vi fokuserer på å gjøre
ting til en virksomhet. Jeg har sagt at den beste investeringen vi kan gjøre, det er å doble lærerønningene, men også gjøre dem ansvarlige slik at de som ikke fungerer, de må ut. Men den beste investeringen er jo å lave de skarpeste ungdommene som vokser opp. Vi kan ikke bygge et samfunn på middelmodigheter. Det er jo litt sånn trist, at den yrkestoltheten med å være lærer virker bare som en mulig skjønnmalere, men fra 50-80-tallet var det mye mer
folk med langvarig erfaring eller ganske sterke personligheter som stolt sto i læreryrket, men nå forsvinner de menneskene kanskje inn i byråkratiet til bedre lønninger eller til læringslivet, det lille som er igjen. Men læreryrket er noe virksom å ha en mye lavere status enn kanskje da du vokste opp. Ja, mye lavere enn da jeg vokste opp. Enda lavere enn tenkte jeg for 100 år siden. Hva som var de store på landsbygda, det var jo skolemesteren
og politimester, eller lensmann og dommeren.
Jeg mener vi har forsømt skolevesenet, og dette er sånn litt sosialdemokratisk politikk, at alle skal være like, og ingen skal være flinke, og vi skal alltid ta innsyn til de svakeste. En lærer i dag, han tjener ikke spesielt mye penger, han ansvarliggjøres hvis han snakker for hardt til en elev, han risikerer å bli banket opp av elevene, som jo noen har blitt, og så må han fighte i fem år for å få erstatning. Jeg vet ikke hvor lenge han har holdt på, men han fikk vel kanskje noen erstatning til slutt.
Det må disiplin inn i skolen, og det må fremfor alt kompetanse og kunnskap. Man må komme tilbake til at man ønsker å lære. Skolen er ikke et sted du går for, fordi du må tilbringe tiden med noe. Du skal ønske å lære, du skal ønske å bli flink. Innenfor noe. Og det noe kan være hva som helst. Men er det samme på høyere utdanning også, at vi bør kjøre samme løpe der? For det er jo blitt en sånn mastersuke i spesielt ...
om ikke bare i Norge, men kanskje andre land også, at vi sitter igjen med en haug med folk med master- og doktorgraden, men hva faen skal vi bruke det til da? Ingenting. De er ubrukelige, de fleste av dem. Eller mange av dem. Nei, men det er derfor jeg sier, man fjernte jo yrkesskolen. Hvorfor gjorde man det? Det er svekket den i hvert fall. Den er vel det fortsatt. Kan du gå på yrkesfag eller linje på videregående nå? Ja, du kan kanskje det. Det er meg som surrer. Men i hvert fall...
Jeg har gitt råd til en del nivåer, og det er å bli håndverkere. Men bli flink. Altså er du blant de 10-25% beste snekkere, rørleggerne, elektrikere, kort til en formue. Fordi nå har jo vi, i våre glory days, så har vi vært lykkelig på å importere polakker til å gjøre all den jobben for oss. Det går jo ikke lenger. De tjener mer i Polen enn de gjør i Norge. Eller like mye.
Og det er også en utfordring å huske på at hele vår velstand er jo basert på at vi har importert billig arbeidskraft, eller varer fra land med billig arbeidskraft. Jeg ser på skjorten min og dette her, så det er vel en stor del laget i Kina og alt sammen, tipper jeg. I hvert fall Portugal og andre land hvor arbeidskraft er billig. Tenk om vi skulle betalt norske lønninger på alt vi bruker av klær, mat og så videre. Det hadde ikke vært enkelt.
Det kommer vi tilbake til senere faktisk. Det er en ting jeg bare, det er et litt sånn skarp spørsmål, men... Få et skarp svar da. Ja, jeg håper det. Du kan enten melde deg hva slags politikk eller hvilke politikere som du tenker har vært mest ødeleggende for den norske økonomien de siste ti årene. Jeg er ikke i fyr om at den mest ødeleggende
Hittil er jo Jonas og Vedum. Den skattepolitikken de har utvalgt, og Jonas som har importert masse mennesker som ikke vil jobbe, og eksportert alle de som vil jobbe og stå på, det tror jeg er noe av det mest ønlengende vi har hatt.
og det har kvalt flere ting, for utsigbarheten. Den er jo ikke der. Du vogner opp en morgen og så har du fått lakseskatt. Du vet ikke hvordan lakseskatten er, hvordan den skal virke, hvordan skal avskrivningsreglene være, hvor i verdikjeden skal du beskattes mer av.
Du bygger, vi har jo tatt vårt tap der i fondet vårt. Vi var investert i et selskapsmøte, Cloudberry, som drev med utviklingen av vindmøller og solpark og alt. Og plutselig så skulle de betale ekstra skatt de også. De hadde ikke begynt å tjene til penger enda, men de ødelegge hele kalkylen for fremtidig inntekt.
Du har ingen forutsigbarhet. Du har innført en straff for å være nordmann som koster deg 2 prosent i året. Du skal se på formudskatten som en tilleggskostnad i finansiering. Vi i Norge har da i størrelseorden 2 prosentpoeng høyere finansieringskostnad i enhver samling enn det utlendinger har. Det gir seg for eksempel mest utlendt. Se to hoteller som ligger ved siden av hverandre. De kan starte helt likt. Det ene er en av svenskere, det andre er en av nordmenn.
Svenskene kan hvert eneste år bruke 2% til å oppgradere ved likeholdet som nordmenn ikke kan, fordi nordmennene må ta ut overskudd og del ut utbytte. Og du, når du ser det butter imot, eller at du bare gir faen, så er det resultatet at vi selger ut masse norske bedrifter, små og store, til utlandet. Vi gir de bort. Vi gir de bort. Det går jo på billig salg, fordi nordmenn har ikke priseskjennet til å slåss.
Og det mest perverse er at et av Norges virkelig store, suksesslike selskaper, Visma, så gründeren betalte altså 2,5 milliarder i eksitskatt bare for å slippe å være i Norge. Det er mye mer. Øystein Mohan betalte bare 2 eller 2,5 milliarder i eksitskatt. Bye bye Norge, sånn en land går kan det bo i. Så da forstått han, og selskapet hadde jo allerede forsvunnet, blitt kjøpt opp av utenlandske...
private equity fond. Hva sier politikerne da? Politikerne sier ingenting. Det er jo hva de kaller dem for noe. De kaller dem, de har noen svært lite pene ord, til de som stikker av fra fellesskap og spleiselag og hva de velger å kalle det. Og det er bare sånn det er. Veldig trist og leit.
Men jeg skulle si noe. Nei, jeg skulle bare si at du er tilbake til utgangspunktet. Politikerne har ikke evnen eller viljen til å se på hva er verdiskapning, hvordan skal Norge leve over tid. Du var inne på at du sier det er ingen perspektiver. Nei, det er ingen perspektiver på norske politikere. Perspektivet ser det ut liksom i så fall å være i sånn som Are Søberg sier at det er jo en unnlig...
Og ting og vanskeligheter å forklare er at man skal skattlegge lønnsomme bedrifter og bruke disse pengene til å spytte dem inn i ulønnsomme bedrifter. Og da snakker vi om aktiv næringspolitikk og staten som investor. Hva tenker du som er profesjonell investor om at staten skal være investor og ha dette virkemiddelapparatet som det er mye snakk om? Det staten sier er at vi er flinkere til å investere pengene enn det publikum er selv.
Det tror jeg ikke jeg er noe på. Historien viser at det ikke er det. Se på de to mest kjente, det er vel Nysne. Det er vel null eller negativ avkastning jeg har holdt på i ti år. Samme gjelder Innovasjon Norge. Det er vel null avkastning.
og blir tilført milliarder på milliarder, så hadde jo Jonas en kjempeide, eller var det Vesteren, om å investere i batterifabriker. Eierne ble rike, men staten ble fattig, og kapittlet er ikke over enda. Men de har rett og slett ikke forutsetningene for dette. Så se på de selskapene hvor staten er stor aksjonær, og
så har jo ikke de hatt noen sånn spesiell god utvikling i forhold til hva det burde være. Nei, Telenor...
Altså, nå har det blitt litt bedre, for nå håper man jo at den nye administrerende skal snu opp ned, men i den perioden Brekke var administrerende, så leverte han null avkastning, tilnærmest vidt null avkastning, for at han ble sjef i august 2015, og gikk vel av nå ved årsskiftet. Jeg tror, la oss si det er kanskje 1% i året med avkastning, inklusive utbytter.
Det er en dårlig eier. Han burde aldri hatt den jobben. Han kunne jo ikke engang sin egen CV. Og det burde vært stilt krav, men det stilles aldri krav til de som, det eneste kravet de egentlig får, det er at de ikke skal tjene over statsministerens lønn, var det ikke det? Og nå var det bråk rundt Opedal. Hvorfor Opedal, eller Equinor, skal investere masse penger i vindmøller utenfor kysten av New York?
Kan ikke aksjonærene få gjøre det selv? Hva er det Equinor tror de kan som ikke aksjonærene kan? De kjøper aksjer i Ørsted for 30 milliarder kroner. Hvorfor gjør de det da? Hvorfor har vi et styre i Equinor som tillater sånt nå? Er det så enkelt som at det er politiske mål som ligger og ulmer i bakgrunnen? Det er politiske mål som ligger og ulmer i bakgrunnen, tror jeg. Så...
Det er viktig eller ikke, men det er litt det samme. Ja, det har du sett i andre virksomheter også, hvor de skal gjøre masse grønne investeringer. Noe av det er jo tinget for å slippe å kjøpe CO2-kvoter. Noen har definert at CO2 er den store, store, store vinden. CO2-utgjørelsen er 0,04 prosent av atmosfæren. I beste tilfelle er det enighet for hvor mye vi kan påvirke CO2-utviklingen.
Men her, alt bevismateriale, du har...
Innovation Norge, Investi Nord, Nysnø, du har batterifabrikker som ikke funker, som har klipp snore på og putter inn lånegarantier og subsider inn i disse grønne prosjektene, og staten skal finne vår egen Spotify. Men de får du ikke til, og likevel er det en utrolig hybris og selvsikkerhet at aktiv næringspolitikk er veien å gå. Hva er det som trekker at de...
står så solid og har så trua på at aktiv næringspolitikk er det Norge skal drive med? At vi skal legge forholdene til rette for næringspolitikk, det er noe annet enn at staten skal drive aktiv næringspolitikk.
Og så kan du se hva gjorde svenskene da de hadde masse utfordringer til det. Det har blitt 35 år siden, begynte i 90-tallet, slutte i 80-tallet. De fjernet formudskatten, de fjernet arbeidsgiften, rike svensker flyttet tilbake, og hva har du fått siden det? Masse virkelig flotte virksomheter som bare vokser og vokser og vokser. Blant Nordens 30 største selskaper er det ingen norske.
Du har Equinor som jo får statskaver hvert eneste år av staten i forbindelse med nye lisensrunder. Kanskje DNB har greid å krabbe seg opp sitt, for det er en veldig veldrevet bank. Men det er ikke noen norsk industri som er oppe i deg, ikke nevnt.
Danskene måtte finne på den, de har funnet på den nå. Nord-Nordisk, G1 Store Nord og så videre. Svensken har fått Spotify, nå hadde de IKEA, men IKEA har jo blomstret veldig. Det er kanskje et dårlig eksempel, for han flyttet vel ut til Schweiz, kan man si.
Det skaper en annen dynamikk når folk kan tape sine egne penger. Man stiller andre krav, man gjør andre regnestykker enn Vestre gjør. Husk på at Norge ledes jo av to arbeidsprinser. Vestre og Støre? Ja, eller vi var da, men det er vi ikke lenger nå. Men hva skal vi gjøre da? Med denne aktive næringspolitikken så feiler det, skal man bare legge ned alt? Vi hadde jo dette problemet på ...
90-tallet, der landet var fra noe som et aksjesparing med skattefradrag, hvor alle i Norge fikk lov til å spare i aksjer, i aksjefond eller i aksjer og tekke fra på inntekten. Jeg husker ikke hva beløpet er, 10 eller 20 000 kroner i året. Vi må få overføre formun til de private, det er de som vet å ta risiko, så må de få lov til å brenne seg litt.
Min drøm er jo at Erna og Jonas og Sylvi setter seg på et fly til Schweiz, kaller inn til møtet og spør hva kreves det for at dere skal komme tilbake? Fordi alle sier at de kommer tilbake. De kommer ikke tilbake selv om formudskatten fjernes. For det du ikke vet er hva som skjer om fire år. Da må de lave en ny skatteavtale som står i
Når det skal sies som Kiwi, så sier det, skattene kan bare gå ned, ikke opp. De må stå skrevet i stein. Sånn er det. Så kan det alltid komme emergency situasjoner hvor man er nødt til å gjøre noe. Men sannsynligheten for at Norge blir nødt til å gjøre noe de neste 20 årene, den er lik null.
I Schweiz er det jo to typer utflyttere, og det er jo arving med V-aksjer, og det er milliardærer som kanskje har flyttet ut.
på andre årsaker, men så har du også entreprenører, gründere, veldig små investerer og bedrifter, som også sier bare sånn, og jeg synes Fredrik Haga er et perfekt eksempel på, han i SOG som driver dette kryptoselskapet, at han sier sånn, jeg har lyst til å drive business i Norge, men bare ikke gjør det så jævlig vanskelig for meg. Bare kutter formudskatten til rettelegg for at jeg kan holde på og ikke blande det. That's it, og det synes jeg bare er en veldig klar tale. Og skaffe meg en Oxfam. Ja.
Det er jo så enkelt, hvorfor kan vi ikke bare gjøre det? Det er jo også noe som er helt forvirret i debatten. Man snakker om at hvis man fjernet formudskatten, så ville noen tjene 180 milliarder kroner. Det regnes ikke så enkelt. Du tar kapitalskatt,
400 rikeste, de har 2.000 milliarder, og halvparten av dem bor i utlandet, da er det 1.000 milliarder igjen. Sier at halvparten av kapitalen deles er ubeskattet, så er halvparten beskattet, da er det 38 prosent på 500 milliarder. Ja, det er mye penger. Det er ikke så jævla mye penger. Det er mindre enn 10 prosent av statens årlige utgifter. Hva er den andre siden av dette?
Det betyr at alle de som da har flyttet ut, de betaler ikke løpende skatt i norsk energi. Løpende utgjør sikkert mange tittals milliarder det også.
Gründere tør ikke komme tilbake til Norge, de forblir i utlandet eller reiser ut når de starter virksomheter. De skattepengene kommer heller ikke til Norge. Og hvis du neddiskonterer skatteflowen fra alt dette her, så blir det mye større beløp enn de 180 milliardene vi snakket om der. Og jeg tror faktisk det er vestlig større andel av dette her som er beskattet enn 50 prosent, sånn.
Vi må få disse pengene tilbake, få risikopengene tilbake, for risikopengene i Norge sitter på statens hånd. I Sverige sitter det på det private håndet. Det er den store forskjellen. Men har du troen på at Høyre og FAP greier å ordne opp i dette her? Nei, derfor må de ha med seg Jonas. For det hjelper...
Erna og Sylvi kommer til å rydde opp i dette. Men folk får ikke tillit til at det er vedvarende. Ja, sånn ja. Det kommer fire år til. Det kommer fire år til, så kommer ikke Jonas kanskje, men en annen Arbeiderpartipolitiker til makten. Og så skal det reverseres igjen. Det er derfor Ernas magne vil til å fjerne formudskatten.
er helt ødeleggende, for det hadde vært veldig mye tyngre å gjeninnføre formudskatten enn å øke den fra 0,8 til 1,1. Og så er det jo slik at formudskatten slår veldig skjevt, for noen har virksomheter som har vært mange titats milliarder, og som omtrent ikke vurderes til noe. Mens andre har en pizza, så må du betale formudskatten. Så det slår jo veldig skjevt.
I og med at det er de to samme personene som sitter ved roret, nei, Siv Jensen er jo ikke der lenger, men kan man ikke forvente seg en orrel forandring, og det er jo av et høyere FFP. Jeg er jo en tidligere høyrevelger, og jeg vet liksom ikke, jeg stoler liksom ikke på retorikken eller ideene til at kommer det til å bli store endringer, og kommer det til greie å
lokke tilbake folk hjem til Norge, er jeg veldig usikker. Nei, jeg svarer på det siste. Hvis de ikke reiser ned til Schweiz og gjør en deal som vet at det er samlet storting, og som står så skattene kan gå ned, ikke opp,
så kommer de ikke tilbake. Det som er nå, at det er mange som har flyttet, du ser liksom ti milliarder her, og fem milliarder der, og to milliarder der. Det du ikke har sett alle de andre som har flyttet. Og det er mange som har flyttet. Og det er enda flere som står i kø for å flytte, men som har en sånn siste, desperat håp om at nå får vi Erna og Sylvi, og så blir det endringer.
Og som sagt, jeg er ikke redd for de rikene som flyttet, det er bare penger. Pengene har staten egentlig kortsiktig nok av. Men det er entreprenørskipen, det er de fremtidige skatteinntektene. Tenk deg at Asker kommune som plutselig måtte revurdere hele budsjettet fordi ikke en mann flyttet. Og tenk deg nå i løpet av dette år hvor mange som har flyttet og hvor mye budsjettkroner som må stokkes på nytt. Det er jo...
Jeg blir bare lei meg. Hvis du leser retorikken at Fremskrittspartiet skal gi det rike skattelettet, det er ikke det det går om. Det går om at vi skal få spille på samme banehold som utlendingene. Det ga jo Stoltenberg klart uttrykk for. At utlendingen kunne ikke få formiddelsskatt, for da mister de fordelen sin.
Det er jo den retorikken at det går veldig bra med Norge også, så man prøver å toklege dette her, og det er vel spesielt Støre som har påpikt at det har aldri vært registrert flere nye selskaper, og så lurer jeg på hvem er det som driver og forer ved du må Støre med denne informasjonen her, for man trenger ikke grave lenge for å finne ut til det han sa der, så
De fleste nye etableringer skyldes jo innleieforbudet i taxinæringen som de selv innførte. Det var det 81 000 nye selskapere i 2023, og 39 000 utenlandske drosjefører, og 29 000 AS uten ansatte. For 2023 var det kun 5 500 nye grunnere som er det laveste
tallet siden finanskrisen. Og likevel så krever man å skru dette her til noe positivt. At det går bra, at vi har registrert flere nye selskaper noen gang, og så sitter man og lyver om det. Men det å lyve er vel noe Støre er kjent for. Han ble jo tatt i løgn på direkten av TV2 også en gang tilbake i tiden, om han hadde snakket med Hamas eller ikke. Så han har en tendens til å prate mot bedre videne. Det samme gjør han når han snakker om alle de nye jobbene han har skapt.
Det var folk som hadde kommet tilbake fra pandemien, som var permittert eller satt opp under pandemien. De aller fleste av dem. Og så har han jo ansatt folk, left, right og center i offentlig sektor. Derfor har vi lav arbeidsledighet, slik vi regner på den. Men legg på at 10% av unge mellom 20 og 30 er arbeidsufører. Ikke fortell meg at gå på gaten av hver tiende skal være arbeidsufør. Ikke snakk om. Den tror jeg virkelig ikke noe på. 100% er arbeidsufør.
Og sånn kan du fortsette. Vi har verdens høyeste sykefravær i et eller annet som presumptivt er et av verdens beste helsesystemer. Jeg tror vi har veldig bra helsesystem når det gjelder øyeblikkelig hjelp, og på en del spesiale områder. Men vi har også en av verdens lengste ventetider.
Hva synes du om FRP føyde seg inn i at ingen tør å røre denne sykelønnsordningen nå? Det var ikke noe høyere i FRP. Det ser ut som om det blir fredag, så ingen tar den ballen der i det hele tatt. Jeg håper de tar den etter valget og sier at vi kan ikke ha det sånn. Dette koster mange titals milliarder i året. Det er lavet tak på hvor mange enkeltdagers fravær du kan ha, eller hvor mange egenmeldinger du kan ha.
Så må det bli mulighet for arbeidsgiver å si, nå har du vært 14-15 på den sykemeldte i år, kan du være sånn godt i vår bedriftspleie? For det er litt for lettvint å bli sykemeldt, særlig hvis du har psykiske problemer eller vondt i ryggen. Det letteste er å være av svenskenhjulet og innføre karinsdager. Så du bare får 80 prosent av de første 3-4 dagene.
Det er lov å være sykemeldt, og det er lov å bli syk, og vi skal ta vare på dem. Men det burde være en vilje også fra LO å si at dette har gått for langt. Det er for kostbart for samfunnet. Og det å drive i en barnehage eller andre om du avhengig av å hente inn vikarer, det er veldig vanskelig for å si det sånn. Det er jo helt sprøyt at offentlig sløsing er blitt en valgkampsak nå til høsten, ser det ut som. Jeg lurer litt på
Altså bare, erkjenner politikerne at folk har opptatt dette, eller erkjenner de at faktisk at staten sløser med skattepengene over en lav sko? Jeg tror de begynner å skjønne at de sløser. Hva var det vi vet nok nå her, at det skal brukes bare 10-15 millioner kroner
Delt ut til forskjellige organisasjoner som skal sørge for at folk blir engasjert i valgkampen. Og der blant annet til Islamsk Forbund og Egmont skulle få penger. Masse som skulle få en halv til en hel million vær for å skape entusiasme rundt valgkampen. Ja, exakt. Snakker om sløseri. Det er, jeg tror det er ingen andre land i verden som sløser så mye med penger. Ok, vi gir 80 milliarder.
til Ukraina, stilles det noen krav, følger vi opp hvor pengene går igjen. Vi har et bistandsbudsjett på 1,1-1,2 prosent av BNP. Ingen andre land har over igjen. Hvorfor får politikerne ut å tro at de kan dele ut våre skattepenger? Og fremfor alt, hvordan følges det opp? Hadde det ikke vært bedre å si til JARA at vi skal hjelpe dere å bygge en ny fabrikk der, eller hjelpe dere med å avlasse den politiske risikoen der med å bygge ting i Kongo eller Tansania?
Jeg vet ikke, det finnes mange måter å gjøre dette på annet enn å dele ut penger til reddbarna og så videre. Så hun er i Høyre nå, hun mener at hun skal få dette gjennom, og hun Anna Mollberg, tror jeg hun heter, en ung Høyre-politiker som skal sette opp et sløseri, om ikke et ombud eller kommisjon, men i hvert fall en sløseriavdeling som skal stramme opp
Sånn er det sånn, dette har vi hørt før. Dette har jo Stoltenberg og flere regjeringer siden opphørt oss noe prøvd på, men det hadde vært interessant da, hvis de faktisk... Det som er morsomt med dette, er at disse initiativene kommer fra de unge.
Det er den grunnen til at Simen Velle og han Svendeby er så populære og hun er også ganske ung. De kjenner på problemstillingen. De er ikke sånne drevne broylere som det en del av de andre er.
Den siste ordentlige politikeren vi hadde var Gro, hun hadde i hvert fall jobbet ordentlig ved siden av, og jobbet etterpå. Men vi trenger litt av de som har litt erfaring, og nå snakker vi om investeringer. Grunnen til at de ikke kan investere, ikke bør investere, de har jo ingen erfaring med prosesser, risikovurderinger og så videre. Null. Men er det feilgjort at de ikke tør å sette ned fotene, eller er det bare inkompetanse, tror du?
En politiker jeg snakket med som var en minister, så sa jeg, hvorfor setter du ikke ned foten? Alt for glad i den sorte bilen og privatjåføren. Jeg vet ikke, det som er synd, det er at vi velger jo politikere ut fra deres politiske erfaring. De har jo ikke noe alternativ, de feiter for jobbene sine. Det er jo det de egentlig gjør. Derfor er det ingen som blir valgt på å komme med upopulære forslag.
Jeg skal kutte 10% av alle offentlige ansatte, liksom. Tror du han har så mange stemmer? Ja, sikkert flott noen, men ikke så veldig mange. Og det er det de er redde for. Vi må begynne å velge politikere med kompetanse. Helseminister. Hvorfor er det ikke den som virkelig har ledet sykehuset, kjenner det på huden, hvordan dette bør gjøres, som er kompetent. Samme næringsminister, den som har drevet med næringsutvikling.
Vil du si at venstresiden er noe verre enn høyresiden? Jeg synes venstresiden er verre. Det er mer partibok på venstresiden enn det er på høyresiden. Hva med partibok, så mener du? Ja, lang og tro tjeneste i Arbeiderpartiet, så får du stilling som, og servicen sier ja, og klør statsministeren på ryggen, så får du en ministerpost. Det er jo veldig få av de ministerene vi har i dag som har en evneverdig utdannelse. Nesten ingen av dem har jobbet.
Det synes jeg sies i Schweiz, uten å sammenligne for øvrig, så er jo parlamentet bare deltidsansatte. Der får de kompensert, og det er det jeg mener vi skal gjøre i Norge også, de får kompensert avvikelser fra lønn i det sivile. Hvis du jobber, en sted skal du være en tredjedel av året i parlamentet, ja da får du kompensert en tredjedel av den lønnen du har, det sier din arbeidsgiver får. Og det burde vi kanskje ha i Norge også,
Vi vil ha dyktigere folk på tinget, vi har dyktigere folk i regjering. Og hvis en virkelig dyktig leder da koster 10 millioner i året, så koster han 10 millioner i året, og det står på stemmeserien. Hvis vi vil velge ham, så koster han 10 millioner kroner i året, og folk velger ham. Og så sier folk, ja, men da blir det ulikt lønn for ulikt arbeid, for likt arbeid. Og da sier jeg, det er ikke likt arbeid hvis den ene er superkvalifisert, og den andre overhovedet ikke.
Og det er forskjell på en 20-årig broiler og en 40-årig gammel mann som har jobbet hele livet og vært flink. At det skal være forskjellige avledninger av de to er ikke noe problem. Har du troen på at vi kan bygge inn i staten etter hvert? Eller tror du det er en krise som må til? Jeg tror det er en krise som må til. Og krisen kommer med arbeidsledigheten. Når kommer den da?
Kanskje før vi aner, for det går jo ikke bra i verden. Dette er litt Trump da. Men det er jo ingen som fatter beslutninger i dag, for du vet ikke hvilke rammevilkår som eksisterer i morgen. Hvis du er avhengig av USA eller rammevilkår, varer, råvarer og sånt, du tør ikke fatte den beslutningen å kjøpe en ny maskin. Det eneste du ser nå er jo folk som sparker folk.
og dette gjør hele verden er jo veldig usikker på det området og det å guide denne verdenen er svært svært vanskelig og jeg vet ikke hva statens pensjonskasse utenom har gjort men det hadde nok vært lurt å ha en del hedger på porteføljen sin Dette er jo litt som med skal jeg bare finne det her forvaltningen av oljefondene, altså det er jo noen som har med at sånn er det noe vits å drive og forvalte et oljefond jeg kan jo ikke bare sette det på index altså
Den aktive forvaltningen og oljefondene, har det egentlig noe for seg? Jeg driver jo et fond som har slått indeks i 15 år, så jeg får drive litt PR for det, men slår det ikke hvert år, men slår det over tid med mye lavere risiko. Jeg tror på aktiv forvaltning veldig sterkt. Det er ikke fordi et selskap plutselig etter Tesla koster 100 milliarder dollar at du skal løpe og kjøpe det. Du skal huske på at når du kjøper verdensindeksen i dag,
så går 25 prosent av pengene inn i syv selskaper. De som heter Magnificent Seven, altså Tesla, Facebook, Apple, Amazon, Microsoft,
Det er det to siste jeg kom på, det er spillingen rolle. Pointet er at syv selskaper er 25% av verdensindeksen. De er jo ikke investorer. Hva skjer den dagen du vil selge da? Så skal du selge de samme syv aksjene. Hvis du har utviklet en generasjon uten investorer, som vet å ta risiko selv og gjøre det aktivt, så blir det frifall. Dette er hva jeg kaller en konsentrasjonsrisiko, som er veldig farlig. Det er ingen som vil høre på meg, men jeg opplever at konsentrasjonsrisikoen er veldig farlig.
Fordi at oljefondet er bunnet opp i disse store... Nei, med indeksforvaltning er det farlig, for du får det som heter konsentrasjonsrisiko. Nei, oljefondet har en del indeks og mye aktive mandater. Jeg tror det skulle godt gjøres å gjøre noe særlig bedre enn Nikolai Tangene har gjort det. En ting er å forvalte en million kroner, en helt annen ting er å forvalte 20 000 milliarder.
Det er utfordrende. Så er spørsmålet, gjør vi det riktig? Burde vi kanskje bruke en del av penger til å investere i Norge? Hvorfor har vi ikke ordentlig sykehjem? Hvorfor har vi ikke ordentlig infrastruktur? Beste skolene, beste sykehusene? Hvorfor har vi ikke det? Det å investere i Norge og norsk velstand og velferd, slik at vi blir et attraktivt land å komme til og bo i og bygge,
Det kunne kanskje vært samfunnsøkonomisk en bedre investering. Vi bruker jo oljefondet, men da går det jo fort inn i sånne type aktiv næringspolitikk, eller bistand, eller sånne ekstraordinære ting da?
Ja, altså, mye oljepenger er det vi bruker i år, 500 milliarder i år, og 100 milliarder av dem er bistandsbudsjettet, og så kan du legge på Ukraina, og så kan du legge på et veldig eksplosivt sosialbudsjett. Jeg vet ikke hvor stor andel av sosialbudsjettet som går til å dekke opp for de som ikke vil jobbe, som noen kaller det, og så eksporterer vi alle som vil jobbe. Det sier seg jo selv at det fungerer ikke over tid. Ja.
Vi må gjøre det attraktivt å bo i Norge, attraktivt å jobbe i Norge. Hva er vi da? Et langstrakt kaldt land i utkanten av Europa med fem og en halv million innbyggere. På størrelse med Sydøst-London. Det er synder både i Care About Norway, nei. Og det ser vi på krona nå. Den er blitt som PC-ta, som det var i gamle dager. Det norske krona har vi snakket mye om før, men hva med Oslo-Børsta? Hvor...
Som jeg så fanget litt opp at Oslo Børs har relativt lav omsetning i sammenheng med større børser som Stockholm, København, London, Frankfurt, og flere store selskaper har flyttet fra Oslo Børs til utlandske børser nå. Er det norske aksjemarkeder blitt for lite og irrelevant, rett og slett? Oslo Børs er jo helt irrelevant. Verlien av Tesla er fire ganger Oslo Børs.
Og så er det spørsmålet, hvem er de investerende på Oslo Børs? Jo, det er noen aksjefond, så er det noen familieeide virksomheter, og så er det masse privatpersoner, altså noen hedgefond, utlendinger og så videre. Det er stort sett investerende, altså som tommelfingerregel så er det 40% staten, 40% utlendinger og 20% nordmenn, og av de nordmenn så er det masse pensjonskasser og indexfond og så videre.
Men er Norge et attraktivt investeringssted? Det er jo ikke det. Det er uforutsigbart. Aksjen er helt greit priset. Noen er naturligvis billige, andre dyre. Men hvis du sitter i London eller New York og har verden som ditt nedslagshelt, er det Norge du vil investere i? Hva er det Norge har å tilby deg da? Vakre natur og flotte jenter? God akkevitt? Og uforutsigbar politikk?
Skremmer opp de som vil jobbe, samler opp de som ikke vil jobbe, sier seg selv at det er utfordrende. Normalt sett, en økonomi med den norske balansen, norske inntjening og så videre, ville jo normalt sett hatt en mye sterkere krone. Men vil du si at det er norske politikere som indirekte har holdt på å ødelegge Oslo Børs som en sånn markedsplass? Indirekte, ja. De har ødelagt Norge som investeringsobjekt.
uforutsigbarhet på skattenivå, gjennom valuta som de
også jeg sier ødelagt, nå har vi jo hørt de siste 23 årene at vi kan ikke sette ned renten, fordi da går vel lyttene ned. Så har vi spist det, og politikere spist det. Nå har alle andre land rundt oss satt ned renten. Sverige har jo satt ned fem-seks ganger, Europa har satt ned tre-fire ganger, USA har satt ned fire ganger. Hva skulle du tro at kronene skulle styrke seg da?
Ordentlig? Nå har vi ikke det. Kronen har gått fra 90 til 105 mot svenske kroner. Sverige er jo et mye mer syklisk og utsatt land enn Norge. Svenske kroner har gått til himmels. Dollarne har dobblet seg. Euron har gått 50 prosent. Da jeg var første gang i Schweiz, da kostet Schweiz fra 1 kroner 39 euro, nå koster den 12 kroner. Så det er noe med politikken som drives her hjemme.
Og løsningen på det i min verden er at vi pegger den til euro, eller pegger den til en basket, pegger den til svenske og danske kroner, whatever. Hva er fordelen med det da? Fordelen med forutsigbarhet. Du kan kalkulere hva ting skal koste på en helt annen måte. Nå svinger jo dollaren opp og ned, eller kronen opp og ned som en jojo. Og det...
Man kan tilpasse alle systemer, men det man trenger er forutsigbarhet. For derfor er jeg jo inne på at vi må sende alle tre ned for å spørre hva kreves for at dere kommer tilbake og er med på å bidra til å bygge Norge videre. Det er ikke Jonas som skal bygge Norge. Ikke Jens Helder. Og i hvert fall ikke den der Kirsti Bergstad. Men det er jo sånn det er. Dessverre. Hvor mye har Norges Bank skyldig å...
Skape en kunstig boligboble, tror du? Det er ikke Norges Bank som har skapt en kunstig boligboble. Vi hadde en boligboble fordi renten gikk i null. Grunnen til at vi har en boligboble er at det bygges ikke nok. Og det er for dyrt å bygge.
Jeg tror hvis du virkelig var kjempeflink, sånn obost eller selvvåg, så greier du kanskje å bygge til 50-60.000 kroner hver meter pluss moms, uten infrastrukturkostnad, uten kjellerparkering og uten tomt.
Her er tomten bygg. Sviler på at du kommer under 60-70 000 kroner i meteren. Da er spørsmålet, ok, med infrastrukturen, heiser, boder, kanskje garasje, er 100 000 kroner i meteren så dyrt? Det er ikke det, vet du. Norske boliger er ikke dyre i et internasjonalt perspektiv.
grunnen til at vi hadde en boble, og så ble det sprakt boblen ditt, nå kommer den jo tilbake, det er at rentene gikk fra 0 til 5, du kunne låne til 2, 1, 9, pluss minus 2 prosent, og i dag koster det pluss minus 5,5, var oppe i 6, så det er jo hovedårsaken til at det bremser, og så har du hatt disse her boliglånsforskriftene, og hvordan vår kjære...
finansilsyn greide å komme med de tilsynene at det er stor forskjell på å låne 90% av en boligverdi til en 25-åring så får han en karriere, og låne de samme 90% til en 70-åring som skal leve av pensjonen resten av livet. Og dette må jo bankene få lov til å ta den risikoen de vil. Det er jo opp til bankene å vurdere sin motpartsrisiko. Nå har de fått litt lempninger, men ikke nok. Så...
Men vi får jo håpe da at Jonas greier sitt løfte. Mange av dem bor i nye boliger hvor han skal bygge innen 2030. 130? Ja, det er ikke sjans. Kan man glemme det? Det er nok en sånn bløftal. Spør han hvordan han skal bygge de 130 000 boligene? Vet ikke hvor mange som bygges i år, 5 eller 10 000? Kanskje. Og de får ikke solgt de de har bygget heller. Vi kan ikke alle bo på ett rom og kjøkken. Det er jo det du får solgt nå, alle to rom og kjøkken. Ja, det er jo bare det som bygges.
Stort sett. Ja, men det er jo faktisk ikke at noen får barn. Da er kanskje ikke ett rom og kjøkken kvaliteten. Diskuterer dere hos dere et potensielt krasj i boligmarkedet? For det er det som noen snakker om i denne evigdebatten. Skal man eie eller leie? Hvor lenge skal dette boligmarkedet bare stige og stige og stige? Boligmarkedet har ikke steget. Det som har steget, det er liksom sånn
Opp til 7-10 millioner kroner, det har steget ganske mye. Men de endelige boligene som kanskje koster 20-30 millioner å bygge, inklusive ekstant da, de har ikke steget helt opp. De har til og med falt. Så det er liksom veldig konsentrert på små boliger, sentralt beliggende små boliger. Større boliger så er det helt dødt. Trust me, I know.
Så det kommer. Dette er jo bare waiting game. Så dytter du det opp, så dytter du mer opp, så dytter du mer opp, så det er slutt som kommer opp. Jeg vet ikke hva statsrådet gjør. Det er alt for stor et spørsmål. Befolkningen stiger alt for meget, og det bygges langt fra nok.
så er det ikke slik, synes jeg, at alle skal kunne bo på Grynerløkka eller på Frogner. Da vi var unge og nyegifte og hadde to barn og skulle bo i Lånda, så måtte vi ha en annen time fra jobben. Er det her en ny generasjon som ikke liker en lang reisevei og ikke liker å få strenge beskjed fra arbeidsgiveren sin?
Ja, og så skal de sykle til jobben, og det er jo, hvis du bor i Drammen og jobber i Oslo, så er det ikke å sykle hver morgen og ettermiddag. Så der kan de jo gjøre ting som gjør ting egentlig. Jeg har sikkert jobbet kjempemye å få denne nye banen til Ås og Ski. Det går jo fortere å ta toget fra Oslo og Est til Ski, enn det er å ta trikken fra Oslo og Est til Fromseteren.
Så det er med kommunikasjon, investering i kommunikasjon. Hvorfor skal du fjerne alle parkeringsplassene slik at vi som har blitt litt gamle og har vondt for å gå, skal ikke kunne jobbe lenger, eller sliter med å komme tilbake til byen, stenge løkkeveien. Vi har politikere som er så gjensporet at de ligger ikke i forholdene til dette, hverken for arbeidsliv, for næringsutvikling eller noe som helst.
mener jeg. Tilbake til den kortsiktige... Kortsiktig tankegang, det skaffer de ikke stemmer, og derfor må vi gå tilbake til, ja, vi må ha en krise, vi må ha arbeidsledighet, for å få folk over i produktiv jobb, så må du begynne med staten. De har alt for mange ansatte. Hvordan tror du politikerne kommer til å reagere på den arbeidsledigheten da? De ansetter flere offentlige sektorer, for det er så lettvint. Du leser, det var vel han...
Jeg har noen som la en podcast med, hvor de hadde, eller ikke var det en podcast, det var en videosnutt, hvor han snakket om folk som fikk mer eller mindre spark i den offentlige sektoren, for de jobbet for effektivt. De jobber sakte, de kan ikke jobbe slik, de kan ikke jobbe sånn. Du vet hvem jeg tenker på, men jeg har fått hjernet til å huske ikke navnet. Jeg begynner å bli gammel. Anyway, jeg tror...
Du kan jo prøve å få tak i folk i offentlig sektor i løpet av dagen, så det er ikke lett. Konsortid. Jeg sier ikke at de er late eller jobber feil, men vi har ikke behov for dem alle sammen. Det er vel den korte meldingen.
Ja, det er jo, hvis vi skal få start-up, det er jo håpet med mer arbeidsleder, at det kanskje blir allokert mer til privatsektor og flere start-ups og flere bedrifter, og at vi får flere ut til arbeid der, men sannsynligvis er det jo nettopp det numbers-gamet med å få folk inn i staten, og så folk kan vise til de
til de resultatene der, og så fortsetter. Tenk om du er ute i offentlig sektor og har sendt dem, nå har dere ut måneden til å skrive en redigjørelse, hva er din arbeidsgave, hva gjør du, og hva bruker du dagen til? Full møsk-style. Full møsk-style. Min kone var gjennom det. Hun måtte, i forbindelse med fusjonen mellom Uni og Storebrand, når det kan dette ha vært der, på 80-tallet, så måtte hun søke på sin egen stilling. Alle ble sagt opp, og hun måtte søke på sin stilling.
Jeg tror det er noe som sier meg at du må overkompensere den kuttingen for å se hvor det smerter. Jeg tror ikke det er noen annen måte å gjøre det på, enn at du må ta vekk for mye, se hva som faller sammen, og så heller ta det tilbake igjen der hvor det smerter. Ja, og så er det ikke slik at den lette måten å gjøre det på er å begynne å kutte ut erstatninger. Det er hvert som går om en pensjon, så er det virkelig nødvendig å erstatte den stillingen, eller kunne vi greie oss uten?
Det går jo å ha mange tusener i år med pensjoner i offentlig sektor. Bare det å stille spørsmålet, er dette en virkelig stilling vi trenger, eller kan den fjernes, eller kan noen rykke opp og ta den, men bør vi da erstatte den som rykker opp? Det må stilles litt kritiske spørsmål, det er jo det som jeg håper. Nettopp fordi vi trenger mer arbeidskraft i helse og omsorg, og vi trenger
mer folk i produktive virksomheter. Vi kan ikke fjerne folk fra produktive virksomheter og sette dem inn i subsidierte virksomheter som ikke tjener penger og ikke skaper skatteinntekter. Det er heller de som trenger å få lov til å bygge og utvikle seg. Suger ikke staten til seg ganske mye bra hjerner med tanke på det lønnsnivået som du kan se i type av ledergrupper og toppstillinger og sånne?
Staten har litt blandet dette, men staten har jo stort sett veldig greie lønninger. Det man glemmer er at staten eller offentlig sektor er den eneste som dels har ydelsespasert pensjon, og ikke innskuddspensjon som resten av oss har. Og bare det koster jo det hvite ut av det, og at ikke man er villig til å, når man er tromfet til noe, hele privatsektoren skal ha innskuddspensjon, men det har man ikke greit på offentlig sektor.
Er det rettferdig? Så må man jo se på, ja lønningen i privatsektor er høyere enn i offentlig sektor, men hva er lønn? Lønn er jo også pensjonsrettigheter som du opparbeider deg over tid. Har du regnet på om pensjonsforpliktelsene kommer til å gå opp i opp om 20, 30, 40, 50 år?
Jeg har ikke finregnet på det, men jeg har jo en rekke foredrag til særlig den oppvoksende veien, at gjør dere selv en tjeneste, begynn å spare til pensjon med en gang. Fordi jeg tror at når dere blir pensjonister, og det er gjerne sånn 40-50 år til vi blir pensjonister, så er det ikke penger i antall til minstpensjon til deg. Du får en overlevelsespensjon, og hvis du har noe til å opprettholde en livsstandard som du har hatt mens du jobbet, så må du ha spart opp til den pensjonen selv, eventuelt sammen med din arbeidsgiver.
- Så bør vi alle tenke litt sånn innerst inne, hvordan vi skal sikre sin egen pensjon utover det som går automatisk? - Ja, men det er mange måter å spare på. Vår generasjon og generasjonen før oss har jo spart gjennom å spare til bolig. Du kjøpte en 1-roms, så ble det 2-roms, så ble det 5-roms, så ble det kanskje en rekkehus eller villa. Og så etter hvert som barna flyttet ut, så gikk du tilbake til rekkehuset og så til en 3-roms og en 2-roms. Da hadde du spart opp masse penger.
Nå har jo ikke boligmarkedet vært så snilt de siste årene, så nå har jo ikke spart tjent de samme pengene, for å si det på den måten. Men det kommer nok. Hva er den beste måten å bygge seg opp som en ung mann eller kvinne nå da, i 20-årene? Hva ville du gjort hvis du stod på barbakken og skulle tatt utdanning, jobbet, startet selskapet?
Jeg er så naiv i at jeg hadde, jeg har jo bare en halvstudie til Røve selv, men jeg hadde definitivt målet meg til å virkelig ta en topputdannelse på så bra universitet som mulig, innenfor det jeg likte å gjøre noe med. Jeg tror det er mange årsaker til at jeg ikke gjorde det, men man skulle være flinkere til å guide barn og unge til det de er flinke til å ha lyst på.
Gitt at du har en utdannelse, så tror jeg generelt så bør du prøve å være blant de 85% beste innenfor det yrke du har valgt. Være seg lege, sykepleier, hva som helst. Men du må prøve å være blant de beste, for da er du attraktiv. For alle arbeidsgivere. Livet er et råtteres. Starte en virksomhet i dag er jo veldig vanskelig. Jeg ville nok flytte til Sverige for å gjøre det. Skal du gjøre det i Norge...
så må du hvert eneste år betale formudskatt av den investeringen du har gjort. Da sier du at du har hele arvet 10 millioner kroner, og så vil du putte det inn i den virksomheten. Hvert eneste år skal du da ut med 110.000 i formudskatt. For å betale de 110.000, så må du ta ut i størrelseorden 180.000 etterskattkroner fra virksomheten. Det går jo ikke. Så du har et handicap som du ikke har i Sverige, eller Danmark, eller noe annet land. Det er...
De straffer jo de som skaper arbeidsplasser. Det er helt kjent. Hva har de gjort? Jeg vet ikke, jeg synes det er vanskelig. Jeg har gitt mange råd om å bli håndverkere. Ta fagbrev, så tar du gjerne ingeniøreksamen innenfor faget etterpå, elektroingeniør og så videre, bygningsingeniør, og så starter du deg selv. Er du da dyktig, så får du med deg dyktige medarbeidere, og da skaper du en bærekraftig og bra virksomhet. Så har du det deilig.
Har du ingen kjeftsbeleidere som henger over deg og sier, faen, nå kom du fem minutter for sent. Nå tror jeg ikke det sies ofte i norsk arbeidsliv, men jeg lover deg i utlandet, så får du høre hvis du er ti minutter for sent ute. Du har aldri vært for sent ute noen av de podcastene vi har hatt her, så det er jo...
Du hadde til og med skadet deg for en gang du var her, tror jeg, og gikk på smertestil og sånt, så det var jo, du møter opp. Trøstelig at det gjør jeg nå. Gjør du det? Ja, det er derfor jeg stopper opp litt av og til, så det er litt smådoppet, men sånn er det. Ok, la oss runde av med litt sånn til det vi begynte med da. Hvem bør være Norges neste statsminister, og hvorfor? Altså,
Det er et morsomt spørsmål. Skal jeg si hvem jeg synes burde bli det, eller hvem jeg tror kommer til å bli det? Ta det i den rekt før. Slik valgresultatet er nå, så synes jeg det skal bli Sylvi. Men jeg tror ikke det er realistisk, og kan ikke få Sylvi, så vil jeg ha Peter Kristian Frølich. Det er mitt håp.
ha jobbet, vært politiker, sitt i kontrollkomiteen, helt ved, burde få sjansen. Ine Søreide, maybe. Men Erna vil jeg ikke ha som statsminister, men jeg kommer nok til å få henne. Sånn er det bare. Hun er forvingelig til å mene for lite, og derfor må vi ha et ordentlig sterkt Fremskrittsparti for å holde Erna i ørene.
En som kunne vært statsminister, hvis hun hadde vært litt mindre grønnvasket og heller fokusert på det, det er Guri Milby. Hun er flink, genuint flink. Hun lar seg jo henlede av alle disse grønne ungdommene som er helt virkelighetsfjerne, og det er trist. Det synes jeg ødelegger mye for henne.
Det blir nok en regjering av Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet. Hvordan styrkeforholdet dem imellom blir, det avgjøres ved valget. Siste spørsmål da. Har du noen som helst tro på at høstens valg kommer til å forandre noe som helst med utviklingen i Norge? Jeg har ikke tro på det, men jeg har et håp. Det jeg er helt sikker på kommer til å skje, er at formudskatten forsvinner på arbeidende kapital. Jeg er ganske sikker på at den forsvinner på alt. All formudskatt forsvinner.
Og så tror jeg det blir et ordentlig skattelette for de som sitter nede hos bordet, som minimum utgjør den summen som gis i formudskatt. Personer som mener at det skal være et sted mellom 300-400.000 første kroner du tjener, skal være skattefrie. Det er jeg veldig bevisst på, for de som sitter nede hos bordet i dag med den politikken som har ført, de har det ikke enkelt.
Dette har vi råd til. Vi behøver ikke en stat som går med 650 milliarder overskudd i fjor og 1300 milliarder overskudd året før. Det trenger vi ikke. Amen. Det er vel fra Simen Velle til Rødt også vært interessert. Det er jo et politisk valgkampssak som er tverrpolitisk. Det er mye tydelig på at det kommer til å skje noe der.
Jeg håper det, for vanlig folks tur, det har ikke vært vanlig folks tur. Vanlig folk har fått det mye, mye vanskeligere. Og det gjelder også alle oss andre som har mye aktiver, ikke masse cashflow. Sånn er det. Det var sånn at strømpriken, jeg glemte helt, hvis du snakker strøm innledningsvis, og det var sånn at den strømprisen som var også bunnet, det glemte jeg jo helt, liksom den...
Det lurerier der også bare at de har bunter på 40 øre, men så har de ikke tatt med elavgiften og moms. Den reelle Norgesprisen er jo godt over en kroner i kilowatt. En tenkende omtrent, ja. Nå er du tilbake til det som jeg husker. Hva er en statsoppgave? Jeg mener at en statsoppgave, blant mye annet, er å skaffe billig energi til næringsliv og de som bor der. Så må vi innse at Norge er et langstrakt
Ikke kaldt land på Nordpolen, og det er ikke nær Nordpolen, og det er ikke slik at vi skal nødvendigvis ha samme strømkostnader som de har i Malaga eller på Sicilia. Det er liksom litt fjernt.
Når statskraft nå kjøres frem som et profit-senter, de har jo ikke noe insentiv å skaffe nordmenn billigst mulig strøm. Snarere til hvert måte, hvis du skulle betale 180 millioner i bonus til dine tyskes kraftredere, så har ikke de noe insentiv til å få billigst mulig strøm til Norge.
det er, ja, sånn er det. Det er bare, strøm er et asset som vi burde ha nok av, og nå er det jo villig til å selge strøm på, hva var det, tiårskontakt til tyske jernbanen på 30 kWh. Hvorfor skal ikke vi andre få kjøpet de 30 kWh da? Jeg vet ikke, er det noen spurt, og Google måtte betale for sin strømavtale med Skien kommune? Er det hemmelig det? Jeg har ikke undersøkt det, så det, jeg tror det er 30 kWh det også.
Det er viktig for et datacenter for å skaffe kanskje 20 arbeidsplasser. Det er jo bare tøys. Ja, det er det.
- Jeg må si vi har unna 90 minutter, takk for tiden. Og at du hadde lyst å komme tilbake igjen og en knallhard hardcore valgkamp spesial nesten. - Det ble nesten det. Men det er noe jeg er veldig bekymret for, det er fremtidens Norge. Det betyr ikke noe for meg, jeg kommer til å greie meg. Jeg er sikker på mine barn som har fått bra utdannelse og har fine jobber kommer til å greie seg.
barnebarn mine, det er der skoen trykker. For meg. Det får bli en shout-out til alle dere som er født etter år 2000. Det er dere vi snakker om her, og som på en måte får alle disse beslutningene og den politikken som føres nå, får dere i fanget om 30-40 år. Så vi må bare si lykke til. Ja, men du er jo en del skott i livet, du har 30-40 år, det er ikke jeg. Nei, jeg sier ikke det. Plutselig så tar vi noen piller, så ligger vi her til vi er 200 av alle mann.
De sier jo at førstemann som blir 150 er først. Jeg tror det. Da må pensjonsalderen bli 100 år snart. Du vet da Bismarck innførte pensjon, så var det med virkning fra 61 års alderen. Gjennomsnittlig levealder var 60 års.
Så nå har den pensjonsalderen hevet seg til 62 eller 67 i Norge, og gjennomsnittlig levealder har hevet seg til hva? Hvis du er kvinne så er du 87 eller noe sånt. Mann er 82.
Hvis du først har blitt 67, så er det forventet levealte enda lenger. Sånn er det. Det blir nok å jobbe lengre, og da må man finne et arbeid, sånn som Spetalen sa, du må gjøre om hobby til jobb, da får du et lykkelig liv. Er du enig? Ja, det er jeg helt enig. Og så må det også være slik at hvis du jobber etter 70, så betaler du jo arbeidsgiver og gift, du betaler skatt og alt sånt nå, men du har ikke krav på sykepenger.
Tenk på den. Masse av dine rettigheter opphører ved fylt og 70 år. Sånn er det. Sånn er det. Nydelig. Tusen takk for praten. Og så helt på tampen selvfølgelig, kjapt innom podcastens sponsorer. Jeg har jo selvfølgelig ikke ballert til å spørre Jan-Peter her hva han bruker, men Confiballs er nå i hvert fall i kurven bak meg her til alle gjester som er på besøk. Så er det sagt, Confiballs-
som sponsorer podden, og så må vi også nevne selvfølgelig min favorittbank, Folio, som er en banktjeneste, men også bruker du bare som en bank, og det er for deg som har en liten bedrift, er en liten grynder i magen, eller driver med fikenregnskap for eksempel, så kan du koble Folio til
Fiken-regnskapet. Utrolig enkel, intuitiv, deilig bank. For deg som husker god gamle Skandia-banken, så kan du minne litt om den deilige effektiviteten der. Så kom for bold, så får du jo en liten shout-out på tampen av episoden. Takk for at du hørte på. Høres igjen snart.