‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

6/28/2026

Wolfgang Wee Uncut #787 - Martin Bech Holte | Norges Frihet Står På Spill, Skattekommisjonen

Martin Bech Holte diskuterer Norges økonomiske utfordringer, statens økende dominans, og Skattekommisjonens forslag. Han kritiserer manglende innovasjon, formueskattens negative effekt på gründere, og Europas svakhet i geopolitisk konkurranse. Holte understreker behovet for en mer offensiv tilnærming for å sikre Norges frihet og velstand.

00:00

Norsk økonomi er avhengig av statlig støtte, men mangler initiativ og nye gründere, noe som skaper et usunt samfunn.

06:34

Diskusjonen om skatter og risiko fremhever hvordan dagens tiltak påvirker entreprenørskap i Norge, og hvordan det kan hindre nye gründere.

15:32

Utvinning av ressurser under jorden er utfordrende, men nødvendig for Europas selvstendighet i møte med global maktbalanse.

25:09

Formuesskatt kan hindre selskapsvekst ved at investorer må selge for å betale skatten, noe som skader innovasjon og utvikling.

33:38

Diskusjonen om Tormus-grunnlaget og skattesatser avhenger av politisk dynamikk, noe som fører til ulik vurdering fra eksperter som Piketty.

Transkript

Nevnt i episoden

Person

Gjest i podcasten, diskuterer Norges økonomi og skattepolitikk.

Organisasjon

Norges Bank er sentralbanken som setter renten i Norge.

Parti

Norsk politisk parti, nevnt for å ha angrepet Norges Banks uavhengighet.

Sted

Landet i fokus for diskusjonen om økonomi, skatt og samfunnsutvikling.

Selskap

Amerikansk romfarts- og kommunikasjonsselskap, nevnt som et eksempel på innovasjon og vekst.

Deltakere

Vert

Wolfgang Wee

Gjest

Martin Bech Holte

Sponsorer

Folio

Poeng

Påstander

Lignende

Laster

Ja, vi skal snakke litt om Skattekommisjon og Stoltenbergs vyer, men hvordan går det egentlig med ASNorge da? Skal vi begynne der, eller? Ja, vi kan godt begynne der. Så vi har jo lenge, så var jo norsk økonomi drevet av lave renter, befolkningen tok opp mer gjeld, bygget hus...

dro på ferie, brukte penger. Så det var Norge frem til 2021. Og så etter det så har Norge vært slags pro-sack nation, det er like å kalle det. Så det er liksom å leve på antidepressiv da, hvor staten plugger inn alle hull. Og staten plugger inn hull på flere forskjellige måter. Det ene er at

bare fortsetter å øse på målepenger. For eksempel når nordmenn ikke har råd til å bygge hus lenger, fordi nybyggsprisene er bare godt over byggsprisene, så bygger staten sykehus på alle kolder og nes i landet. Så da plugger de inn delvis sånn. Det andre de har gjort er at de ga en stor subsidiepakke til olje- og gassnæringen, som har gjort at olje- og gassinvesteringen har steget med over 100 milliarder i året, og som holder...

arbeidsplassen i lang kysten gått i gang, og alle lokalsamfunn rundt der. Og det tredje er jo at kronen har vært veldig svak, så da må nordmenn dra på ferie hjemme, og utlendingen kommer hit, og så legger vi inn mer penger i det. Sånn holder vi julen i gang. Og det kjennes OK. Det er antidepressivaen vår, og da kjennes det OK, og sysselsettingen er OK. Og så er det jo

Det jeg er mest opptatt av er jo på en måte hvor er vi på vei? Hvis vi ser på fremavskruende indikatorer og så videre, vi kan ta en ting til først. Det andre er jo det at siden vi har en halv prosent produktivitetsvekst og 4,5 prosent lønnsvekst, så blir inflasjonen 4 prosent. Og derfor blir renten 4,5 prosent. Det er bare sånn det er. Og så lenge vi har lønnsoppgjør som ikke tar inn over seg realiteten

i produktivitetsutviklingen som ligger der, så kommer vi til å ha høyere inflasjon og høyere rente. Og det gjør at det som driver husholdningens konsum og bygg og anlegg og så videre, det vil på en måte være maksmiddelskott. Og det må vi få som fortjent på en måte. Og så har Norges Bank begynt å

akseptere det, og de er litt tydeligere i sin kommunikasjon rundt renten. Og det er veldig bra i en setting hvor LO har begynt å angripe Norges Banks uavhengighet. Hvordan da? Nei, de sier at

Politikken må være med på å sette rentene i landet. Det er ikke opplagt at det mandatet vi har er riktig. De utfordrer at rentene i det hele tatt påvirker inflasjonen, og så videre. Og det kan man jo si også, den døren er litt åpnet ved at Arbeiderpartiet gikk til valg på at renteskolen er ned. Og da har jo de også vært med på å angripe Norges Bankstidstendighet, ikke sant?

Så derfor er det veldig bra at Norges Bank er tydeligere, fordi den må beskyttes. Vi har prøvd det før, alle lande i verden har prøvd det før, og det gikk i veggen. Og så er det jo sånn at det som drives av privat initiativ i Norge, der er det lite fart. Det er lite kapital til nye virksomheter, det er ingen nye motorer som kommer frem i økonomien,

De etablerte motorene, de er relativt, stagnerer relativt, borte fra selvfølgelig det som er eksperter mot forsvar. For der får de store virksomhetene, de får gigaordre, og vokser selvfølgelig. Men borte fra det, så er privat sektor, så er det

er det lite trøkt da. Hva vil jeg si? At det er lite nye gründere, nye initiativer, nye startups? Ja, det er vanskelig for dem å få kapital. Alle gründere som har en god idé, de har på topp tre-listen sin når de skal flytte fra Norge. Sånn er det. Og det er jo nitrist for et samfunn som Norge at det er sånn. Og derfor så er jo vi gradvis et samfunn som

bygges opp rundt at staten skal levere en totalforsikring til alle mennesker i landet. Og derfor holder vi på med drivstoffavgifter, derfor holder vi på Norgespriser, derfor er fergesubsidiering og fortsett, fordi vi skaper ikke ekte, sterke mennesker som kan skape sitt eget liv. Det er det jeg er mest bekymret for. Og selv om da staten fyller alle hull og leverer totalforsikringen fordi de har råd til det, så er det bare et usundt samfunn vi skaper. Og det...

Og så må jeg jo si det at det er masse enkeltmennesker som gjør ekstremt mye bra. Det er masse enkeltmennesker i kommunalsektor, offentlig sektor, som gjør veldig mye bra, men samfunnskulturen vår spises opp av at vi skal levere en totalforsikring til alle mennesker i landet. Og samfunnskulturen spises opp av at det å jobbe for noen, gjerne for staten, favoriseres i forhold til det å gjøre noe selv.

Bare det at hvis du skal gjøre noe selv, så må du spare til fremtiden din på egen hånd. Du skal bygge en formue, det er formueskatt. Så jobber for noen, pensjon, er utsatt. Kort sagt, alt som har med risiko å gjøre, er... Er egentlig i stor grad nedprioritert av oss som samfunn. Og hvis du tenker at...

Si nå sånn som skatt på selskapsskatt pluss utbudsskatt, som er da, la oss si du har en virksomhet, og du skal først betale for overskudd du har generert, og så skal du ha et penger, så du kan bruke litt eget forbruk. Da har du jo sagt, ok, den skatten skal være like høy som toppmarginalskatt på lønn.

Men det er jo to ting vi husker på. Det ene er jo at topp marginalskatt på lønn slår jo først inn etter at du har tjent en god del penger. Mens hvis du har et selskap skal det gjelde for første krona. Minus et lite skjermingsfradrag, men det gjelder for første krona i praksis. Og det andre er jo at for at du skal få tjene pengene har du tatt masse risiko.

Det skal du ha litt betalt for på en eller annen måte. Og i tillegg så må du spare på egne kjøl for pensjonen din, og da må du ha formudskap. Hva tror du er mekanismmentaliteten til at det er blitt sånn som du beskriver nå, at er det det at de som drar i spakene nå ikke kjenner til rikshetene

risikoburden ved å starte opp og den enorme kirkelunnen med alle som har misslyktes med å bygge opp nå til de veldig få som har fått det til og som da egentlig ikke får noe mer utbytt av det enn en som faktisk har tatt null risiko og bare er lønnsmottaker. Har de ikke den yrkeserfaringen til å gjenkjenne det? Du må huske på det at det er jo veldig sterke aktører i Norge som har som mål at det skal bli sånn.

Hvis du tenker på LO, de har som mål at de bare skal ha flest mulig medlemmer, og at flest mulig kommer i akkurat den situasjonen. Det er jo egentlig hele målet deres. Det er jo å få hele Norge som medlemmer i LO. Og da er jo hele Norge i den båten. Og da har du en av de mest tonangivende organisasjonene i Norge som har det som mål, implisitt. Det andre som skjer er jo det at siden alle tenker på staten som...

en utomlig krukke som kan forsikre deg. Så er jo det deilig. Det er jo et behagelig måte å kunne leve på. Og den politiske dynamikken trekker også alltid dit. Så sier, bensinprisene stikker litt av gården noen uker. Nei, vi bruker 8 milliarder.

For da skal vi forsikre de, selv om hvis du ser over lang sikt, så er det jo melkeprisen som stiger, ikke bensinprisen. Men det er på en måte mekanismen at vi som samfunn skal ha en totalforsikring. Og hvis vi skaper den kulturen, så skaper vi jo en kultur med entreprenørskap og så videre.

er jo ikke dette sort-hvitt. Det er mange unge mennesker med entreprenørskap i seg. Mange reodor felgner i Norge som gjør bra ting. Men det er på tross av, ikke på grunn av. Og vi burde jo få enda flere til å gjøre det på grunn av, og ikke på tross av.

Tror du veldig mange velger nettopp det som er, hvor det er noen muligheter for offentlig støtte underveis gjennom disse støtteapparatet, eller går gjennom andre ting enn senker risikoen ved å starte opp noe privat, starte opp noe nytt, så går de kanskje inn i noe som har en eller annen touch med statlig støtteapparatet, eller kanskje går inn på noe som eiendom, eller...

mens disse veldig skarpe risikotakerne burde egentlig starte opp noen spennende tech-selskaper eller noe litt nytt. Hvis vi bare tenker over en ting, så er det jo sånn at vi har en generasjon av gründere i Norge som er født mellom 1955 og 1965. Som er født mellom 1955 og 1965. Hvis du tar...

Stordalen, Vitsø, Røkke, Reitan, alle er fra den generasjonen. Og de har satt et hele livet sitt, alltid hadde eget det, satt alt på rødt eller sort, jeg husker aldri hva som er rett, men de har gjort det flere ganger i livet sitt for å få til noe. Og i min generasjon, de som er født mellom 75 og 85, de har ingen. De har ingen. I Sverige har de mange. Ja.

USA har du en hårdøy, men vi har ingen. Og det burde vi som samfunn ha litt panikk over, egentlig. Fordi forrige uke, SpaceX kjøpte et selskap, nå glemmer jeg navnet på det, for 650 milliarder, hadde tre grunner, og en av dem var svensk. Og så har han, jeg vet ikke hva han fikk ut, han fikk jo sikkert ikke ut 220 milliarder, men jeg vet ikke eierskapet der, men da er han i Stockholm, og så backer han nye selskapet. Ja.

er crazy, ikke sant? Men vi er ikke med på leken. Det burde vi jo vært. Men i stedet så lever vi med en totalforsikring på staten. Det er bare trist. Og så er det jo da, og grunnen til at dette er risikabel for oss som samfunn, er jo at nå lever vi jo i en tid hvor spenningene øker, og value at stake er større enn på mange tider. Og det ser vi med det som skjer ute i verden. Men ultimatsett så handler dette om

Europas frihet, og det handler om Norges frihet og friheten til oss som mennesker. Jeg skal forklare. Det vi ser i verden nå er at makt og selvkontroll det drives av fire ting. Det drives av tilgang på råvarer. Hvis du har tilgang på sjelden av jordarter, kontrollerer du hele AI-eleksjonikkvalisjonen.

Det er det som gjør at USA har litt panikk, fordi Kina kan bare blackmaile dem. Andre som kontrollerer fremtiden er energi. At du har tilgang på energi som er priset i hvert fall i nedre kvartil i verdens energimarkeder. Nå har USA blitt selvstendig på energi.

Så de kan egentlig nå la Midtøsten bare ryke deg. De har ikke panikk for Hormuz. For de har energi selv. Men Europa har ikke panikk, fordi vi har ikke energi. Og det tredje, det er teknologiutvikling. Og det fjerde, det er kapital. Hvis du ser på disse her, så har Lares skålkort. Så har USA, de har tre av fire ingredienser. Det de mangler er kontroll over selvkjellende jordarter. Hvis de får det, så har de kontroll over egen skjebne. Kina,

De har kontroll over sjelene i rørter, og kan egentlig gi deg en full skår også på teknologi. De er 60-12 måneder tilbake i USA, men det er praksis full skår. Og så mangler de litt på energi. Det får de nå ganske mye fra Russland, men de mangler fortsatt energi. Og så på kapital kan man diskutere. For det er, men jeg sier halvskår på kapital. Så det sier at de har to og en halv. Europa, 0 av 4. Ja.

Og da har vi ikke selvbestemmelsesrett. Europa har ikke selvbestemmelsesrett. Men i en europeisk kontekst så har Europa, eller blant europeiske land, så har Norge nesten den største muligheten av alle land. På grunn av energien? Ja, vi er eneste nettoeksportør av energi i Europa. Vi kan produsere mye mer hvis vi vil. Vi kunne jo bare fyrt på oss og gasturbiner for å lage billig strøm av dem, hvis vi hadde måttet. Men

Vi har råvarer hvis vi har pragmatisme til å utvinne dem. Så har vi råvarer. Hvilke råvarer da? For eksempel fensfeltet og masse sjelden uverter, og så

Vi strever jo med å utvinne det, fordi vi skal utvinne det på en måte sånn at det ikke synes. Da blir det for dyrt, og da kommer vi ikke til å klare det ut. At det ikke skal synes for russerne, for eksempel? Nei, det skal ikke komme til syne fra naturen. Så vi skal gjøre det under grunn. Så vi setter... Det er ikke opplagt at det kommer til å være tilstrekkelig pragmatiske for å klare å gjøre det på en måte som fungerer. For det er jo prosessindustri som krever bare...

veldig god effektiv drift for å klare å få ut mineralene som har relativt lav andel av massen du utvinner. Sånn at du får prosessert det, sånn at du får ut det du har faktisk oppjaktet. Da er det beitområder og køllesopp og hele pakka da. Ja, alt sånt. Og så har vi på teknologi, der er vi OK, i en europeisk kontekst er vi OK. Det er gode på krafteleksonikk,

Trondheim miljø er OK, og vi har tusenvis av ingeniører i oljegass som har gjort enorme ting, som kan redeployes og gjøre neste generasjon innovasjoner, og så er vi 0,0 prosent skår på kapitalen.

Ja. Altså privatskapital. Hvor mye var det der før flukten til Sveitsa? Var det bedre for 10-20 år siden? Ja, det var... Altså frem til 2005 så var det jo fantastisk. For da var det ikke utbyttsskatt. Da var formueskatten litt lavere enn nå, og så var det ikke utbyttsskatt. Så da var det jo fantastisk. Så kom skattereformen 2004-2005, og da...

tømte jo alle rike nordmenn kassa fra selskapene sine, satt pengene inn igjen som innskuttet engapital, og den innskuttet engapitalen har du kunnet ta ut skattefritt, så lenge det er noen kroner igjen i den kassen, ikke sant? Så derfor har du jo kunnet leve på den innskuttet engapitalen for forbruk, ikke sant? Men nå er den kassa tom, så nå må de betale utbudsskatten. Og så har du da, de siste årene, så har utbudsskatten økt signifikant, og formudsskatten økt signifikant. Så

Så dette har vært på en måte en slags i en tre-trins rakett for å gjøre det mer krevende å bygge ting ut fra Norge. Og hvis vi da kommer tilbake til det jeg snakker om rundt det som er at stake, det er friheten vår. Fordi hvis Europa ikke klarer å løse dette her, så kommer enten amerikanerne til å bestemme over oss, eller kineserne. På hvilken måte da? Dikterer eller bestemmer? La oss si at

La oss ta teknologiverdikkjeden. Den kan vi jo si nå starter med at SpaceX skyter raketter opp i vennsrommet. Den fortsetter med at SpaceX plasserer ut Starlink-satellitter som gir konnektivitet til hele verden. Den fortsetter med at dataen transporteres via disse satellitene, via datacentere som er amerikanske hyperscalere. I de datacentrene er det NVIDIA-chipper

som er designet av amerikanerne. De chipene er produsert av TSMC, som er Taiwan, men som produserer noe mer og mer i USA, og kommer til å produsere mer og mer i USA. Og så finnes det, og de chipene bruker språkmodeller som er laget av amerikanerne. Så det gjør jo det at hele den verdikjeden, så kan amerikanerne bestemme vår aksess til datacentrene. De kan...

vektorene som styrer språkmodellene for at vi skal få den informasjonen de ønsker at vi skal få, eller at språkmodellene skal gjøre de beregningene på den måten amerikanerne ønsker at de skal se på. Og så er jo da spørsmålet, ok, hva skal vi gjøre med det som er ropet? Og nå begynner jo franskmennene å si sånn, nei, nå skal vi lage en egen søkemotor.

Men de som har undersøkt den, de finner ut at den bruker vi egentlig bare i Bing i bunn. Så det hjelper jo ikke så mye å bare lage et layer oppå. Men det som kan hjelpe litt, det er jo å lage de applikasjonene som bruker språkmodellene, sånn at vi i alle fall har kontroll over hvordan de interagerer med språkmodellene, og at vi skjønner når språkmodellene forandres, og hva det betyr.

Og der er jo svenskene veldig godt på gang med det. For eksempel et selskap er jo Legora, som er AI innenfor JUS. De går all in. De har enorm backing, enorm kapital, så de går all in for å robre verden. Og siste jeg sjekket så hadde de 600-700 store advokatkontoer rundt omkring i verden som kunder om.

Og da sitter svenskene med det som kan bli en av de verdensledende AI-agentene innenfor hus. Det er et bra kontrollpunkt. For det vil påvirke hvordan for eksempel når AI-motoren gjør på tolkningen av alle tidlige dommer og trekker konklusjoner ut av det, da har svenskene kontroll over hvordan det gjøres. Det er bra. Og dette gjør svenskene. Område for område så utvikler vi sånne selskapene.

Og det er jeg med på å i hvert fall ta litt kontroll over hvordan data håndteres, prosesseres, bearbeides og så videre. Og det skal vi egentlig prise oss lykkelig over, det svenskene gjør innenfor det området. Og så er jo det andre selvfølgelig å bygge, være med på teknologiverdikjeden på en eller annen form, men det er vanskelig å ta i en forsprang i det andre har da.

Har vi ikke en sånn Spotify-WIMP-situasjon i nåtid med Loveball og en norsk aktør som jeg alltid glemmer navnet på, men som var rett bak, men ikke greide å... Jeg kjenner faktisk ikke navnet på den norske aktøren. Men det er klart...

Lovable har jo kommet ekstremt langt på to år. Det var imponerende. Men det forteller jo noe om måten det driver inn i innovasjonsmiljøet i Stockholmsområdet. Så det er crazy. Men det er ikke bare i Stockholm. Det er også nede i Lund og Gøteborg og så videre. Men jeg ser jo Stockholm selvfølgelig i særklassen. Man kan jo også se bort fra statistikk og emperi og hele biten her. Hva er det ...

gründere selv sier av erfaring av hvordan de blir møtt i forskjellige typer land og kulturer, altså bare de samtalen vi har hatt med Fredrik Haga som har reist en del og prøvd å hente penger og har fått smakt litt på forskjellige typer gründerkulturer, sier at det er jo...

helt natt og dag på hvordan du blir tatt imot og hvilke dører som åpnes for deg hvordan du hjelpes i gang og hvordan du virkelig bare konnektes for i et miljø som vil at du skal lykkes til et sted hvor det egentlig bare er husk å bare betale skatten så er det den åpne fiksa nei, det er jo alle sier jo det jeg har ikke den førstehånds

erfaringen som grunder som reiser rundt i ulike land, men det sier jo alle sammen. Og så ser jeg ikke grunnen til at ikke Norge kan være et sånt sted. Fordi vi har egentlig en veldig kreativ kultur, hvor mennesker lærer fra de er små at «Dette kan du løse selv. Trenger ikke høre på noen autoriteter, fordi du kan fikse det».

Og det har gjort at hvis vi tar olje- og gasseksempelet, det er jo at hvis du ser på de største innovasjonene som har gjort det de siste 50 årene, så har jo nordmenn gjort halvparten. Fordi vi har den kulturen hvor de dyktige ingeniørene på de få 5-6 organisasjonene får lov til å fikse det. Og det er en veldig sterk egenskap ved en kultur. Og så

strever jo da når vi skal skalere opp ting og sette ting i system og så videre, for da skal jo fortsatt alle gjøre ting på sin egen måte. Men selve den kreative kulturen og så videre, den er kjempesterk nok. Og det er mange norske unge mennesker med ideer for ting de skal gjøre, men systemet saboterer jo for at du skal gjøre det stort.

Og der kommer formudskatten inn og destruerer mekanismen ved å bygge noe stort. Fordi la oss si du bygger noe som krever ganske mye investeringer, si du skal produsere noen roboter. Da gjør du mye forskning og utvikling, det balanseføres. Og da bygger du opp balansen sånn at balansen i selskapet blir større og større, og da blir formudskatten også større.

Og så selv om du ikke har begynt å tjene penger lenger, så må du begynne å selge selskapet bit for bit, og så finner du at det er like rett å selge hele. Og da har du ødelagt selskapsbygningsprosessen. Og det er jo veldig synd at det er sånn vi skal tenke. Vi burde heller tenkt at vi skulle latt flest mulig for å være med på den selskapsbygningsprosessen og måtte ta det hele veien ut. Hva var det nå? Det var med SpaceX IPO'en, var det 4000 dollar millionærer ansatte. Ja.

Jeg tror det var flere hundre stykker som tjente mer enn 100 millioner dollar, eller hadde 100 millioner dollar i SpaceX-aksjer ved børsundering. Bare tenk hva de vil si og skape sånne type selskaper. Så går de tilbake. Noen av dem slutter kanskje til SpaceX etter hvert. Så er det en start til en nyting. Det er jo som han er helt råkaren som skapte Prox-projektet.

Prox Dynamics, hører du til dem? De lagde miniatyrdroner. Helt rått, ikke sant? Nordmenn, ikke sant? Sålte det. Så nå skal de lage miniatyrubåter. På nede, ikke sant? Det er helt rått, ikke sant? Og det burde vi som samfunn hatt mye mer av, ikke sant? Og nå er vi jo...

Nå feirer vi jo fotballgutta som holder på i Amerika, og vi burde feire disse her også. Det er jo det motargumentet jeg har hørt gjentatt i gang, at den formudskatten angår så utrolig få, og det er så utrolig få av disse...

fåtal moderne selskaper dette her virkelig rammes av men det du beskriver der høres for meg ut som at det er veldig så mye preventiv effekt for at det gidder du egentlig når du kan bare regne deg frem til at her, dette kommer ikke til å funke så det er bare å stikke med en gang for alle selskapene jeg har jobbet med de siste årene så funker formudskapet på den måten jeg har beskrevet så kan du si at det er uvanlig det er jo ikke det

Formudskatten funker på akkurat den måten. Og den gjør at hvis du er et selskap i Norge med norske eiere som har overskudd og en formusverdi som betaler formudskatt, så må du ta ut denne overskuddet for å betale formudskatten, mens den utenlandske eieren kan reinvestere og vokse raskere enn deg. Så det betyr at i alle settinger hvor det er en kamp om å bli best eller størst, så vil selskapet med en utenlandske eier ha en fordel.

Sånn er det bare. Men hva sier for eksempel Stoltenberg, eller de som mener at dette her ikke er problematisk, hva er forsvaret mot det du sa nå? I bunn og grunn så handler formueskatten om, det er jo et omfordelingsmotiv, og de skal sikre at alle i samfunnet med en formue bidrar til fellesskapet. Og det går det an å ha sympati for, men man trenger jo ikke

saboterer for utviklingen av gode selskap på den grunnen. Hvis du setter det på spissen, så vil Norge konvergere mot å få to eiere av næringslivet. Det er staten og utlandet. Med den banen vi er på nå, så er det det vi konvergerer mot. Helt naturlig. Bare naturlig konkurransen i markedet vil gjøre at vi konvergerer mot det. Så lenge det ikke er en gigafordel av å ha norsk eier, og det kan det være i noen sektorer, bare at du

det er noen konsertsjoner eller noen tilatelser eller noen innganger som bare gir deg en megaverdi av å ha norsk eier. Bortsett fra det så vil vi komme og agere mot det. Og det tror jeg egentlig ikke har vært tenkt på før ordentlig. Men det er dit vi kommer, og det er også en av grunnene til at skattekommisjonen har satt ned, er jo fordi de skjønner dette her, og skjønner at noe må gjøres, og at de prosessene må tas tak i, men

Det jeg vil si er jo det at man må tenke mye mer offensivt rundt problemet som skal løses. Og det handler om at vi må bruke hele sivilsamfunnskraft for å sikre friheten vår på lang sikt. For den kommer til å kreve innovasjon, kommer til å kreve at vi utvikler teknologi, kommer til å kreve at vi akkumulerer kapital, sånn at vi har kraft til å bygge ting. Det er det som kommer til å sikre friheten vår. Hvis ikke så er det en av to. Ja.

Hva var inngangen på skattekommisjonen? Hva vet vi om instruksen og hva de skulle levere? For mine enkle øyne virker det som at skattekommisjonsrapport er litt sånn som barna mine gjør med soverommet sitt, at de har et lite problem de vil fikse, og så ommoblerer de. For meg virker det som at mye av den skattekommisjonsjusteringen er en slags ommoblering for å fikse en uro.

Ja, så mandatet var jo offentlig, nå husker jeg ikke hele olyden der, men oppgaven var jo å foreslå endringer i særlig beskattningen av næringslivet og kapital. Det var hovedfokus for kommisjonen. Og så var det jo en slags erkjennelse, så jeg hørte på Jon Gunnar Pedersen snakke om det i går, så sier han at det var en kollektiv erkjennelse i gruppen av at

Det hadde blitt strammet i fart. Støre var det også sagt. Mente jeg så et sitat på det nå? Ja, jeg vil jo si det at i hele tatt satte den kommisjonen er jo fra AP siden innrømmelse av at det ble strammet i fart. Men sånn som Gunnar Pedersen beskrev det, var at det var egentlig den kollektive erkjennelsegruppen var at det var strammet i fart, og det måtte man gjøre noe med. Og så har de jo da innenfor rammen av

Å lage forslag som de tror det er majoritet for med dagens Storting, så har de kommet frem til et sett av forslag som med det utgangspunktet i stor grad er fornuftige forslag. Det er bare det at vi er alt for... Vi er alt for...

Mandatet er i så måte et sandpåstrøyingsmandat i forhold til hva det burde vært. Vi må være mye mer neurotiske rundt oppgaven vi faktisk har å løse nå. Og hvis det hadde turt å sette ned et mandat som var tydeligere rundt oppgaven som må løses for de kommende tiårene, for kommisjonens oppgave er også å lage økonomisk politikk som kan stå seg over lang tid. Og da snakker vi jo ti år.

Men hvis vi skal tenke på Norges fremtid de neste ti årene, gitt det som skjer rundt i verden, da trenger vi en grad av det neuroticisme som ikke var refleksert i det mandatet. Og da ender jo kommisjonens arbeid opp med å bli sunne, små kurskorrigeringer. Men ikke noe mer enn det, da. Og så gir du da på formudskassetiden, så feiger du ut. Da sier de at den

der burde Tormus-grunnlaget utvides, slik at det ikke er noen verdsettelserabatter, og så kan satsen settes ned. Men det kan settes ned til mellom 0,25% og 0,75%. Og det er jo make or break, på en måte. Så der vil jeg jo si at de virkelig feiget ut. Men samtidig,

Kanskje var det ikke mulig å få til noe mer, fordi på den ene siden sitter SV rødt traksa, men SV sitter der, og så sitter Høyre på andre siden, og da er det, så sier Jon Gunnvær 0,25 prosent, og så sier SV 0,75 prosent, og så kommer han ikke noe videre. Hva tror du landet på der? Hva er realistisk? Jeg aner ikke. Jeg tror det kommer veldig an på dynamikken i samfunnsdiskusjonen som skapes,

Sånn jeg forstod det, så nå er det en ganske lang høringsperiode, og så kommer det etter hvert til diskusjon og beslutning i Stortinget, men det tar nok, det blir jo indikert at det kommer på nyåret, så det blir en lang periode nå med posisjonering og parter som skal finne rett måte å beskrive ting på, og så videre. Så

Så vi får se. Det som var fascinerende da, var jo at nærmest den første som kommenterte skattekommisjonen i dagens eiersliv, var jo Thomas Piketty, en fransk økonom, hvor det står at han totalslakter kommisjonen. Det er veldig interessant da, hvor det at...

hvor man kan forestille seg at da sitter en fransk professor og trykker på refresh på regjeringens sider for å få denne kommisjonens rapport, og så putter han inn i Google Translate, og så leser han den, og så av en eller annen grunn, kanskje er det han som har ringt i DN for å si dette her. Det er veldig merkelig, men her må noe i Nordmønnen være litt på vakt. Det som skjer er jo at

Roger Bjørnstad LO er veldig god kompis av Thomas Piketty, og inviterer Thomas Piketty til Norge så ofte han kan. Og Thomas Piketty er jo en som ønsker veldig høye skatter på formue, og det er det han er kjent for. Så det som skjer er jo at...

På en eller annen måte at han, Piketty, er blitt instruert om hva han skal si, og at det er satt opp en samtale. Det er bare en fascinerende dynamikk som foregår på en måte bak sceneteppet, men som for de som følger bittelivet med er så opplagt at...

Hvis det hadde vært dagens næringsliv, så hadde jeg vært flau over å publisere sånne ting for leserne mine. Er det journalistikk? Nei, det er så langt unna journalistikk. Men det gjør det. Og det er sånn de oppfører seg i denne type saker nærmest hver gang. Og jeg synes det har vært litt artig, fordi før valget i Argentina for et par år siden, da gikk jo pikket til...

i bresjen for å samle underskrifter blant økonomer rundt omkring i verden, som skulle advare hele verden mot hvilken katastrofe som ville inntreffe hvis Millai ble valgt til president i Argentina. Og der fikk han noen hundre underskrifter, og han var nummer én, og det var akkurat måte på hvilken krise som ville ramme argentinerne hvis Millai ble valgt. Og så har det selvfølgelig gått 180 grader motsatt.

Fordi fattigdommen i Argentina stuper eksportene opp, og det er 35% år i år. De begynner å få kontroll på ting. Og den agendaen Milley har fulgt har funket. Og så får vi lenge se hvor lenge han får mandat og så videre, men så far har det fungert utrolig bra for argentinere. Men så her har vi altså en kar som bruker all sin politiske kapital

og halo-effekt på en måte, til å prøve å påvirke ballgarantiene. Det er egentlig det han gjør. Han tar under 8 grader feil, det han sier. Men det er samme personen som brukes i norske medier for å advare nordmenn om hva som vil skje ved skattekommisjonen Lykstedt.

Men det er der vi er. Det er sånn jeg synes det er crazy. Jeg har ikke kommet til et punkt, jeg blir tydeligvis sikker da, med at akademikere som ikke rammes av noe som helst nedsider av å virkelig spå så galt, eller stadig ta så feil. Det er jo et eller annet med hva slags... Hvordan får man risiko å være en sånn type økonom hvis du kan... Neida, altså ikke sant? Også nå er det...

Full battle nå da, blant akademikere om hvordan utviklingen i Europa egentlig har vært de siste 20 årene. Så da holder han Piketty på, sammen med noen andre ekstremt venstre økonomer fra Frankrike, til å forsønne utviklingen av Europa de siste 20 årene. Og så har

Han som jeg synes egentlig har gjort det ryddigste arbeidet er en som heter Luis Garicano, spansk økonom. Han har vært professor på LSI og rundt omkring, og også sitter der i Europaparlamentet. Han har vært ryddigst, og han beskriver at det som egentlig har skjedd med Europa de siste årene,

20 årene er et Østeuropa som har styrket seg markant og styrket sin produktive evne, og et Vesteuropa som ikke har gjort det, men som har levd godt på at produktiviteten for en del ting de importerer har økt veldig. Om det er digitale tjenester eller klær fra Østen, det har gjort at levestammeren har holdt seg. Så han har skrevet veldig bra om det. Men de bruker all sin kraft på at

på at Europa assis er perfekt, på en måte. Og det er... Og da kommer vår frihet til å spises opp. En idekrig, altså, blant akademikere? Ja, det er en idekrig, men også en slags krig om virkelighetsforsåelsen.

Det han sier er egentlig at det EU har holdt på med de siste to årene funker. Mens alle de andre som har åpnet øynene sier at det stemmer jo ikke. Men grunnleggende sett så er det det jeg snakker om, at det sporet EU følger gjør at friheten til Europa blir spist opp. Vi kommer ikke til å ha kontroll over egen skjebne. Og da blir vi

Et vin- og moteproduserende museum, forresten av veien. Vi lever i en tid nå hvor det er viktig å sette ting litt på spissen, for folk bare åpner øynene litt og tenker litt over hva som er et steg. Jeg husker jeg leste en bok for en stund siden som heter, jeg tror den heter Timjan i gjengen. Men det var handlet om begynnelsen på 2. verdenskrig i Norge.

og hvor da, her var det unge studenter, de forberedte seg på karneval på universitetet, og da morgenen etter skulle de på eksamen, og så blir Norge angripet da. Men jeg skulle på karneval. Det kommer så brått på, og da har jeg ingen forestillingsevne, ikke sant? Fordi

Geopolitikken, det er jo et annet sted. Men vi lever i en tid nå hvor fronten er skarpa, og vi lever på et kontinent med lite muskler. Og vi er utrent i å tenke på realpolitikk. Så hvis vi spiller den helt ut, hvis ting eskalerer øst for oss,

Samtidig som Europa svekkes og vår allierte, vi må se oss litt rundt hvem som faktisk er vår nærmeste allierte. EU-spørsmålet kommer tilbake til siden her. Hva vil det at vi får en mindre offentlig sektor, en mindre stat, mer produktivitet, mer risikovillighet, mer kapital, være nok til å stagge det som er mot å dukke opp? Det er...

Det er en del av det. Europa begynner jo nå å våkne litt opp, ikke sant? Og så er jo da Europas instinkt, det er at Bryssel skal bestemme seg for noen initiativer. Mens det som er den reelle svakheten til Europa, det er at

at fotballbanen er for dårlig å spille på. Så Brussel burde bare fokusert på å gjøre fotballbanen bedre, at banemannskapet gjorde jobben sin, og at reguleringene mellom land som gjorde at franskmenn kunne beskytte seg fra tyske konkurrenter og sånn motsatt, bare få bort det her. Banemannskapet må gjøres igjen.

Men i stedet så snakker de om at EU skal lage et eget cloud-system. Dette kommer til å komme, for eksempel i Frankrike er det enormt mange dyktige teknologer, hvis de får lov til å operere på en god spilleflate, og vi har et system som gjør at vi kan tiltrekke oss flinke folk, også i Europa, så kommer det europeiske kontinentet til å utvikle bra ting. Ja.

Og da kommer en del av verdens innovasjoner til å være europeiske. Vi må huske på at det er ingen av Europas 100 største selskaper som er yngre enn 50 år. Tenk det. Det er helt utrolig, ikke sant? Ingen av Europas 100 største selskaper er yngre enn 50 år. Ja.

Det er jo veldig usynt. Hvordan er det i forhold til USA? Der er tallene helt annerledes. Jeg husker ikke tallet, men det er lett å huske null. Og sånn er det vel også med gamle penger og gamle familier. Ja, ikke sant? Så dette betyr jo at det vi ikke lykkes med

i Europa er jo å la nye krefter komme til. Og vi lever egentlig på et kontinent hvor de etablerte kreftene, og kanskje det er derfor Piketty tenker sånn her. For han lever i et land hvor etablerte krefter får sette kjeppere i hjulene for nye krefter. Men da er det jo det man må fokusere på. Å ødelegge de kjeppene. Og jeg tror ...

Det andre ting som er bra for Norge er at vi lever ved en del av Norden, og Norden er den mest slagkraftige enheten i Europa, eller i hvert fall i Vesteuropa. Og hvis du ser på det svenskene gjør, både innenfor teknologi, både innenfor forsvarsteknologi, det finne kan innenfor AI, kjernekraft,

det danskene kan, så er vi som kollektiv en veldig slagkraftig enhet. Så hvis vi kan på en måte finne sammen og gjøre den enheten kanskje litt med ekte enhet, så tror jeg vi kan stå imot mye, fordi da jeg traff en svensk-amerikaner forrige uke, og han sa det at du skjønner det at amerikanere de lytter ikke til noen, bortsett fra skandinaver. Skandinaver lytter de til. Fordi vi har en

Sikkert en slags... Jeg er blånde med blå øyne, så du må nesten trole på det vi sier, hvis du skjønner. Men det er en slags oppriktighet ved det vi sier, som gjør at de hører lytteløst. Og hvis vi kan finne sammen om de tingene, så tror jeg vi som Norden kan være en veldig bra enhet som har så mange fellesnevnere, at det er mye vi burde være enige om. Og det...

Det taler jo til vår fordel, men den enheten er jo sterkere dess sterkere vi er økonomisk. Og derfor er det veldig bra at Sverige utvikler seg bra, og at de utvikler teknologi. Danmark går rimelig bra. Finland har alt trøbbel etter å ha gjort det i en av krigen, fordi de har hatt ganske mye økonomisk aktivitet mot Russland, som har blitt shortcuttet. Men de har mye bra i bunn. Så det tror jeg kanskje er...

Noe vi skal tenke på å gjøre Norden enda mer friksjonsfritt. At vi kan jobbe her og der, flytte hit og dit. Invasjon, arbeidskraft, sikkerhetspolitikk. Hvis du bare tenker på en liten eksempel, så har du i Øresund, Helsingborg, fem kilometer over til Danmark.

På den danske siden så har det jo et mangel på arbeidskraft med Novo Nordisk og alt noe sånt nå, mens i Sverige, fem kilometer over Sunde, så har de arbeidskraft i en jævla stor region. Så det har jo diskutert å bygge en tunnel over der sånn at det skal være enkelt å reise, for nå er det bare ferge, ikke sant?

Men det vil jo ikke danskene, for da kan det ennå at husverdiene deres faller. Fordi hvis du da bare kan flytte ut til svenske siden og kjøpe billigere hus, så blir det mindre etterspørsel etter hus på danske siden. Naturlig å tenke sånn. Men da står det i veien for å lage en skikkelig bra arbeidsmarkedsregjon, hvor de kan hjelpe hverandre og gjøre hverandre sterkere og så videre. Sånne ting kan vi håpe at de kommer forbi. Det var et morsomt eksempel.

La oss gå litt lengre inn på en liten gjennomgang av skattekommisjonen, av det du har rukket å se på. Vi har vært innom formudskatten, 0,25 til 0,75, og dette skal da kompenseres med avgifter og skatter andre steder. Jeg kan dra igjennom de hovedpunktene sånn jeg har forstått dem. Sånn

Det ene er jo at de, la oss ta formudskatten, de vurderer endringer i formudskatten, og de har prioritert endringer i formudskatten over endringer i utbudsskatt for eksempel, fordi de ser på det som det viktigste, eller et viktigere spørsmål. Og så gjør de noe som jeg liker, men som mange nordmenn ikke liker, det er at de skal si at all formud skal telle likt.

Som om du har en million i et hus, eller en million i aksjer, så er det like mye skattemessig for med. Per i dag er det jo ikke sånn, for det er jo væreselsrabatter på ulike aktiver, og det er jeg fan av, må jeg si. Fordi i Norge har vi jo hatt veldig store skattemessige fordeler ved å investere i eiendom, og som gjør at vi er

blitt veldig overinvestert i eiendom av skattemessige grunner. Hvis vi hadde hatt en sånn forkjærlighet for eiendom som gjorde det så verdifullt for oss, så hadde vi gjort det selv om skattemessige behandlinger var like for eiendom og aksjer. Men på grunn av at det ble så fordelagt, så har vi 70 prosent av formuen vår, jeg tror tallet er 68-69 prosent, i eiendom. Også i Sverige er tallet 40 prosent.

Det er 41 eller noe sånt. Men 40 mot 70. Så det er... Jeg har ikke sjekket tallet der. Så på grunn av skjevheter i skattemessig behandling i stor grad, så er det da det tilsvarer 4 000 milliarder kroner som vi har puttet til eiendom i stedet for i å bygge selskaper. Og det tenker jeg det er greit at vi likebehandler. For det er bra at du putter 1 milliard i selskapet ditt og prøver å gjøre det større.

Jeg synes ikke det skal være vakre at du puster opp kjøkkenet ditt. Det burde være samme behandlingssatt med seg. Ja.

Så det synes jeg er bra, selv om mange nordmenn vil synes at det er litt sånn kontraktsbrudd. Fordi vi har jo hatt en samfunnskontrakt at eiendom skal være favorisert. Kan jeg bare spørre deg, jeg har snekst en liten sånn, den her flippekulturen, eller opppussingskulturen, og dette her med at eiendommer nesten som en naturlov stiger i pris, og at den måten...

De kreftene som kanskje burde vært og skapt andre ting, de har gått inn i eiendomsinvesteringer, eiendomsprosjekter, totalt null valgskapning. På grunn av skatt, og hvorfor skal vi kanalisere de mest ressursrikes talent og drive inn i å flyppe eiendom? Nettopp. Kan du tenke deg noe mer? Jeg skjønner at folk gjør det, fordi de har tjent mye penger på det, men...

Hvorfor skal vi bruke skattesystemet til å oppmuntre det? Så derfor synes jeg det er bra. Og så sier de at siden vi gjør det, da kan vi ta ned satsen, som nå er på 1 eller 1,1 prosent, avhengig av hvor stor formue det er. Og da sier de at den kan gå ned til et sted mellom 0,5 prosent og 0,75 prosent. Hvis du er på 0,75 prosent,

Og du har mye eiendom, så ender du opp med å betale samme som nå, mer eller mindre. Det er det jeg har sett som indikatoren. For mange mennesker er det først hvis man kommer godt ned i det intervallet, at vi vil være redusert formudskatt. Det andre jeg synes er at man burde gå all in og si at også pensjon skal være med i formudskrundlaget.

Hvorfor skal du ikke det? Det er noen toppledere der ute som blir rimelig misfornøyd. Hvorfor skal du ikke det? Jeg må spare til pensjonen på siden. Det teller du om min formueskatt. Mens en statsansatt trenger slipper. Det er dønn urettferdig. Så det burde du også med. Det har ikke de foreslått, men det burde du vært med hvis du skal ha likebehandling av formue. Og så får vi se hvor vi ender opp i det intervallet. Men det er jo først hvis vi kommer langt ned i det intervallet at

at dette er en materiell endring, vil jeg si, og hvor vi kommer tilbake til noe som ligner på der vi var i 2021, før større regjeringens endringer. Og så har ikke jeg gjort regnestykken på hvor langt ned i valget man må, men man må gå ganske langt ned. Litt avhengig av hva slags formue du sitter på. Og så er det da det andre de foreslår, det er at ...

Delvis for å finansiere en reduksjon i skatt på formue, så må de ha inndekning, så de skal øke momsgrunnlaget i samfunnet. Som betyr at de skal fjerne en momsats. Så nå er det fire momsatser, 0, 12, 15 og 25 prosent. Så tror jeg de skulle fjerne den på 15 prosent, sånn at den går opp til 25 prosent.

Så da betyr det at noen tjenester nå kommer til å få høyere moms enn de har hatt. Og så blant annet treningssenteret. Og så kan man jo tenke, er det ikke flott at staten subsidierer at folk går på treningssenter? Og der er jo jeg litt mer sånn pietistisk av meg. Altså,

Herregud, du kan jo bare ta litt push-ups på gulvet og stå litt på hendene langs veggen og hoppe litt opp der. Sånn treningssenter hvor de aller fleste bruker alt for sjelden, det er et luksusko, da. Reelt sett. Så hvorfor skal...

fattige mennesker subsidierer ikke mennesker som skal ha treningskort på gymmen. Eller sånn, mennesker som har oversnittet. Ja, det er en fin måte å sitte på. Det synes jeg er rart. Det samme er jo med hoteller som har vært redusert med oms. Hvorfor skal de som ikke har råd til å gå på hoteller subsidiere de som går på hoteller? Det er bare merkelig. Så det synes jeg også er bra. Det andre de har jo sagt er at

fritaksmodellen som gjør at du kan realisere verdier i et datterselskap og realokere pengene i et annet selskap uten å betale skatt. Den bevarer som prinsipp, og det er kjempeviktig. Ja, det er helt essensielt. Det er helt essensielt for at du ikke skal låse inne kapital i frykt for å bli beskattet og ikke få realokert det dit hvor kapitalen burde gått. Ikke sant?

Men der har de, som har forstått det, vært enige om at det er et grunnleggende prinsipp. Hva er kritikken mot fritaksmodellen all den tid? Pengene går jo aldri på en privat hånd. Kritikken er jo at det kan sitte realiserte gevinster på balansen til et selskap

hvor du kanskje sier du har solgt noe, og så går gevinsten opp til morselskapet, og så sitter du da med penger på balansen, så kan man jo si at da, og det er jo det LO og sånt nå har holdt på med, da sitter det mye urealisert gevinst i morselskapene som kunne vært beskattet. Og så

Så derfor har det jo vært en agenda for å på en måte endre fritaksmetoden, men det konkluderte kommisjonen med, sånn jeg forstod det, med at det skal være et prinsipp som alle ser seg bak. Nå vet jeg ikke hva Rødt sier om det, fordi de trakk seg jo, men fra SV til Høyre. Jeg skjønner ikke hvordan det blir beskattet i mode, det blir litt teknisk da, men hvordan blir det beskattet der hvis det ikke blir beskattet i datterselskapet? Det skjønner jeg ikke helt.

Nei, men du kunne vel hatt modeller hvis du realiserer verdier som går opp til et morselskap, så hadde det sikkert gått an å ha mekanisme hvor da det morselskapet måtte betale bevinstskatt av det i tillegg til selskapsskatten sin. Sånn.

Jeg vet ikke hvordan det skulle sett ut, men det er det vi er på jakt etter, å finne modeller for det. Og så har det jo i tillegg foreslått, og så sier det at selskapsskatten skal være i ro, og at Norge skal være i harmoni med Norden, og at vi må forvente oss at selskapsskatten om noe vil gå litt ned, snarere enn opp. Det er tendensen. Ja.

Så det skaper jo litt ro rundt det. Og så har du jo også forslag om reduksjon i skatt på inntekt, som det var vel på 20 milliarder kroner eller noe sånt nå, samlet, som skal stimulere til mer arbeid blant lavt lønte. Der har jeg faktisk ikke sett på strukturen akkurat hvordan de foreslår den, men det er på en måte andre hovedkomponenten som ikke handler om skatt på kapital eller formel.

Og så er det også noen andre justeringer som jeg hørte snakket om rundt skjermingsfradrag, som er at den første delen av avkastningen du får eller utbudet du får skal skjermes fra skatt, fordi det er en kompensasjon for risiko. Og til det brukes det en renteberegning basert på hvor mye kapital du har skutt inn, og så mener jeg at den

Det rentegrunnlaget burde være litt høyere enn det har vært for å kompensere for risiko på en rettferdig måte. Er du enig at det ligner mer på omøblering enn en voldsom reform? 100 prosent, men hvis formudskatten ender på 0,25 prosent, så er det en ekte endring. Det vil påvirke hvordan

De som utvikler norske selskaper kan ha kontroll over å være en del av konkurransen om å bygge et ledende selskap. Fordi da er belastningen, i hvert fall hvis det er et børsnotert, så er belastningen på den fjerde delen av det den er nå.

så har du fått 75 prosent av de musklene igjen. Og så er det jo ikke det vi klassifiserer som en reform, vil jeg si. Det er bare en justering. Men jeg tror det er vel det, sånn de har beskrevet kommisjonens arbeid, det har vært på en måte konsensusøkende. Hva er det vi kan bli enige om nå? Men det er jo ikke grunnleggende endringer som kommisjonen

kan stå seg over tid. Til det er det jo alt for inkrementelt. Vi står jo med kjempeutfordringer med å skape insentiver for lavt lønt å ta seg jobb. I hvert fall formell jobb. Det krever en grunnleggende form. Vi står med kjempeutfordringer til å få vellykkende grunner til å ha lyst til å være i Norge. Og denne her løser jo ikke det. Og vi står med en kjempeutfordring til å få

utenlandsk arbeidskraft til å ha lyst til å komme til Norge for å være med å skape noe. Det løser jo ikke det. Sånn sett så er det jo en nothing burger, ikke sant? Og så er det en burger med noen kalorier i seg likevel, hvis de handler nedover til valg på formudskatten. La oss gå på, vi kommer vel inn på det, eller om det er bra timing nå, med offentlig sektor og statens, den norske staten som jeg ser ut, som vi har snakket om mange ganger før, men er det...

Er det en potensiell virkelighet hvor vi har den store, sterke staten som er så dominerende som den er i dag, i kombinasjon med at vi har et slags paradis for gründere og bedrifter? Kan det leve side om side? Jeg møtte en kar tidligere i dag som hadde jobbet en del år i Qatar, og han sa at Norge begynner å ligne mer og mer på Qatar. Og det...

er preget av en entitlement-kultur, hvor alle borgere kjenner at de har rett på alt mulig. Så hvis det er ene siden av mynten, en stor stat med en entitlement-kultur, og da om andre siden av mynten skal være Silicon Valley-entreprenørskap, det er nesten uforenelig. Fordi, du vet...

eller eneste måten det kunne funket på tror jeg er for da ville vi hvis du tenker på de som kan være fantastiske gründere da som er et slags hvert år fødes det rundt 60 000 i Norge ikke sant og blant de 60 000 så er det noen som har det i seg å ha de personlige egenskapene

Til å kunne ta så mye risiko, og til å kunne være så nysgjerrig, til å kunne stille så mye rettespørsmål, til å ha det konkurranseinstinktet, til å kunne skape noe fabelaktig. Med den norske skolekulturen vi har nå, så er det veldig få av de loddene, blant de 60.000, som får testet seg, på en måte.

La oss si i Østeuropa under kommunismen, der testet jo alle barn for å se på ferdigheter innen idrett. Så de testet alle 60 000 loddene, ble testet. Og så fant de vinnerne, og det var ingen tilfeldigheter. Men hvis vi har den kulturen vi har i skolen nå, så må vi jo regne med at vi bare kaster bort 9 av 10 lodd.

Fordi de får ikke brynt seg, de får ikke utviklet ferdighetene sine, de får ikke testet seg. Og så har vi på en måte bare wastet bort dem. Og så er en av ti lodd blir på en eller annen måte beholdt. Fordi de har noen egenskaper som gjør at de får utviklet seg uansett. Men det er jo det som skjer i en taklemenn samfunn, er jo at vi kaster bort de aller fleste loddene, veldig mange av loddene våre. Det er jo synd. Så da i så fall måtte vi importert lodd,

og gjort Norge til et helt megasted å bygge noe. Men du klarer jo ikke å bygge noe hvis du ikke får tiltrukket deg. Du trenger jo å kunne tiltrekke deg at folk skal jobbe i selskapene også. Så da måtte alt det i stor grad også vært folk utenfra. Så da måtte vi være forberedt på det der. Og gjort det til... I Danmark for eksempel, der er det jo kunstnerskatter og veldig lave skatter

for folk som kommer for noen år innenfor noen områder. Så da måtte vi ha importert folk fra India som måtte komme til Norge for å lage noe. Jeg tror det er 50% av alle som sitter i ledergruppene i de fremste AI-selskapene i USA er indre. Så da måtte det være strategien. Vi måtte ha fått hindre til Norge. Ja.

Så det er jo noen indre her, men de jeg har møtt, de planlegger å reise hjem. Så vi er entitled folk, hva er egentlig ordet på det enda, må man tro? Et rettighetssamfunn.

Berettiget? Berettighetssamfunn? Ja, ja. Vi får smakelig på det. Det ordet kommer. Jeg tror de fleste skjønner hvor vi skal den. Men det er på en måte et rettighetssamfunn. Og noen synes det er ok. Og jeg personlig er bare livredd for det. Fordi da mister vi vitaliteten i civilsamfunnet. Og hvis vi skal snakke om makt,

Nå har det jo vært ønske om en ny maktutredning, ikke sant? Hvorfor tror du det er så mange som ivrer på det? Du skal vel ta han av UFR nå, regner jeg med, og så er det jo mange andre jurister og organisasjoner. Ja, jeg har jo også ulike arbeidsforeninger. Jeg tror både på arbeidsgiver og arbeidstakersiden har jo ønsket dette her. Hvorfor?

Jeg tror det er noen gode grunner. Når de snakker om dette, så snakker de om å forstå makt fra det globale planen til det nasjonale og lokale planen. Og hvor er sårbarhetene våre. Det handler også om det jeg har snakket om tidligere, om vi er on track for å beskytte landet.

friheten vår som enkeltmennesker og som samfunn over tid. Og den diskusjonen burde vi ha. Og det var for det enda jeg snakket om, at vi trenger å ha kontrollpunkter innenfor de fire områdene jeg snakket om. Råvarer, energi, teknologi og kapital. Hvis ikke så blir vi slukt som samfunn og kontinent og enkeltmennesker. Og det hadde vært en veldig god diskusjon for oss å ha som samfunn for den diskusjonen.

Den er vi ikke ordentlig bevisste på. Det er litt som Timjan Inge, som skal på karneval. Plutselig hadde tyskerne angrepet. Og så er det også gode grunner for å diskutere makt i den nære fremtiden vi skal i, hvor staten og andre aktører har full informasjon om deg og meg. De har i hvert fall muligheten til å ha full informasjon om deg og meg. Og

Hvordan skal vi i en sånn samfunn beskytte oss som enkeltmennesker? Hva er begrensningene på hvordan data kan samles slik at man kan lage fulle profiler av individer? Jeg har da guffet.

Vi har ingen mekanisme i grunnloven som egentlig beskytter oss mot en stats... Nei, ikke sant? Og da var jeg husker da jeg var yngre, så var jo datatilsynet på banen hele tiden. Ja. Men jeg får ikke lov til å sette opp kamera der. Nei. Så det er ikke, gevinsten er ikke stor nok i forhold til den friheten du berøver enkeltmennesker, ikke sant? Og Georg Apenes, hvis jeg husker riktig, ikke sant? Og snakket på hele tiden, ute og beskyttet friheten vår. Og så har vi sluttet, og det er jævla rart, for det er jo nå det skjer, ikke sant? Ja.

Og du vet jo at Skatteetaten, de bruker jo samme software som israelerne bruker for å trekke Hamas-terrorister. Er det sant? Samme software bruker Skatteetaten for å ta norske enkeltmennesker. Så uten at de har noen mistanke, de har ikke noen konkret mistanke engang, det er det software de bruker. Det er crazy, ikke sant? Det er jo helt vilt. Jeg synes det er crazy. Altså Skatteetaten må vel, altså med AI, hvis de har disse verktøyene og det innsyn og informasjonen de har, så må vel alt bare...

De kommer vel da nesten og krever femturinger tilbake igjen da, som er feil. Ja, og så forstår jeg at de skal investere hardt i å beskytte skattebasen til staten. Men de er villige til å gå all the way. Det er det jeg mener med... Jeg har aldri hørt noen debatt for å ta data til syne som problematiserer det. Men det er jo et verktøy som er ganske krassefullt. Og...

Så det er jo en veldig viktig maktdiskusjon om informasjonstillgjengelighet, profilering av mennesker. Jeg har holdt meg unna sosiale medier hele livet mitt av denne grunnen. For jeg er bare livredd for det. For jeg bare vet at hvis du begynner å skrive, så kan du bare sette seg an hvem jeg er. Og du kan vite hvor jeg er og hva jeg holder på med. Sånn at jeg har ikke lyst til at noen skal gjøre det. Men den er megaviktig.

Og det er jo delvis makten som staten har, og informasjonen de har om oss, men det er også informasjonen som utenlandske aktører kan ha om oss. Og hvordan skal vi sikre oss mot det? Hvor trenger vi for eksempel å lagre informasjon? Hvilken type aktiver trenger staten å ha? Hva trenger det å være på norsk territorium? Sånn type ting. Så det er en annen dimensjon av makt. Og så har vi en tredje dimensjon av makt som går på

statens rolle og makt over norske kommuner og norske enkeltmennesker og bedrifter, hvor Oslo, på bekostning av lokaldemokratiet, har tilrøvet seg gradvis mer makt over tid, ofte innenfor områder de ikke trenger å ha makt. For eksempel, hvorfor skal Oslo bestemme hvordan lærere skal disponeres i nordreise? Det gjør de nå, fordi Oslo har laget lærernormen. Så derfor må alle norske kommuner forholde seg til dette her,

også innad i Oslo, må man forholde seg til lærernormen som gjør at en problemskole må forholde seg til samme læreralokering som en skole utenfor det her. Og det er uthuling av lokaldemokratiet som egentlig er helt unødvendig. Samme gjelder jo at Oslo skal bestemme over hvordan omsorgstjeneste skal leveres i alle norske kommuner. Hvorfor skal det det da?

Det gjør jo at reguleringen for Oslo står i veien for at norske kommuner kan fornye seg og levere tjenestene smartere og bedre. For det forsøker de på. Norske kommuner forsøker på dette her, også i samarbeid på Terskommunen, og så står reguleringen for Oslo i veien. Det er en annen dimensjon av makt, og det her går på... Det snakkes mye om tillitssamfunnet, og tillit, når du begynner å tenke over det, er jo et sammensatt begrep. Fordi

Og det er i alle fall tre dimensjoner av det som jeg tenker over. Det ene er desentralisert tillit. Så det er tillit mellom enkeltmennesker i et samfunn. Du og jeg kan møtes, og jeg kan spørre deg, du kan jo passe på telefonen min i ti minutter, kan vi inn og gjøre noe? Og så kanskje stoler jeg ikke på at du vil gjøre det når jeg bare har truffet deg i ett sekund, men hvis vi har snakket sammen i fem minutter, så kanskje jeg gjør det. Der ligger Norge ganske høyt, har falt litt, og det er...

En av de mest verdifulle egenskapene ved samfunnet er det der. Og så er det en annen type tillit, det er tilliten nedenfor opp. Det er tilliten vi har til at kommune og stat leverer oppgavene sine på en god måte, og ivaretar oppgaven de har gitt dem på en god måte. Og den har falt mye i Norge.

Og de som holder på med disse undersøkelsene, de klør seg i hodet og lurer på hvorfor det er. Men alle vi som leser avisen skjønner jo det. Det er korrupsjonssaker i norsk industri. Det er alvorlig forbrytelse i kongefamilien. Det er Epstein-forbindelser. Svingdører mellom industrien. Svingdører, det er nepotisme. Det er regjeringsmedlemmer som passer på at sønnen sin får sommerjobber. Så klart blir det sånn.

Men de som lager undersøksene er overrasket. Det er litt rart. Og så er tredjeformen for tillit, det er tillit overfra ned. Det er tilliten Oslo har til at kommunene vil gjøre jobben sin, og til at bedrifter og enkeltmennesker oppfører seg som det skal. Og den i Norge er jo ekstremt lav. Og det er derfor det går Oslo inn og micromanager norske kommuner, og micromanager norske virksomheter som må drive å fylle ut papirer og skjemaer og så videre,

Og makromanager for eksempel, hva vi kan gjøre med tomten vår. Nå i Oslo er det småhusplan, altså vi har jo egentlig ekspropriert egnomsrett fra veldig mange folk i Oslo nå i mange år. Fordi de skal drive å holde på å utrede hva som skal være lov til å bygge hvor. Ja, sant.

Så den tredje formen for tillit, den er superlav. Og det handler også om makt. For det handler om at Oslo har tilløvet seg makt fra alle andre i Norge. Og det burde også være en del av maktutredning. Og så tror jeg grunnen til at de vil ha maktutredning er fordi de tror det er så mange rike nordmenn. Og det er et problem. Men det er jo ikke det som er det interessante spørsmålet om makt i Norge, P.T.,

Det er i hvert fall tre interessante spørsmål jeg har snakket om nå, som er kjempeinteressante fra et maktperspektiv. Norske virksomheter, de forholder seg i virkeligheten, og håper at rammevilkårene kommer til å være OK, og vet at staten kan endre dem når du vil, så mye du vil, med umiddelbar effekt. Hvem er det som har makten da? Det er jo staten. Og de bruker den. Ja.

Jeg tenker jo et appendix til det første punktet ditt med tillit, er jo denne enorme nav-trygdesvindlingen som også er fullstendig tillitsørleggende for et selvrapporterende system som vi oppretter, som jo er snakk om milliardsummer. Og igjen da, i andre grad, så blir det jo sånn, hvorfor

finner det ikke ut og fikser dette jævla hullet her, hvor det bare renner ut milliarder i svindel, men det skal gå hardt på en stakkars bedrift som ikke har gjort jobben signifiken. Ja, det er jo en kraftfull asymmetri. Vi er jo et samfunn hvor vi

Vi liker ikke å forholde oss til hva dataene sier. Bare se på den ruter-saken for ti dager siden. Hvor ruter hadde brukt AI til å finne ut hvor er det kontrollørene burde dra. Svaret var veldig klart, men det var for politisk ukorrekt. Så derfor fødde det til dataen. Det er der det er. Vi liker ikke å forholde oss til virkeligheten.

Og så da er det bare å call it out, alle sammen. Og folk liker at man er ærlig og call it out, fordi det er nødvendig for oss, og den verden vi er i nå, så trenger vi å diskutere virkeligheten som den er. Og så vil jo diskusjon om makt i Norge, handler jo om

At det finnes rike mennesker, og at disse på en eller annen måte skal ha veldig mye makt. Og så kan du jo si at det er riktig at noen av dem støtter visse politiske partier, men det er jo ikke mye penger i forhold til hva LO gjør med skattefinansierte midler til alle partier på en siden. Så det gir jo ikke mening. Og

Men så er det en ting som også er viktig, og som jeg har sett vært nevnt fra noen aktører, det er lobbyisme. Og hvordan rollen til lobbyisme har utviklet seg i Norge, og hvordan det påvirker politikk på mindre demokratiske måter, kan man si. Ved at visse grupper får gjennomslag uten at saker kanskje debatteres ordentlig, eller at de får en

Urettmessig fordel. Ja, urettmessig fordel. Eller at de har kanskje, de har makt de kan bruke til å true seg frem til ting. Eksempler? Nei, men du kan jo... Nei, men det er jo bare å se på oljeskattepakken, hvor oljeindustrien fikk store subsidier fordi de sa at alternativet det er arbeidsledighet.

Og det var regjeringen redd for, så da fikk de det. Og sånne type ting kan jo, det var bare først som kom på noe, men det kan finnes andre orienter av det. Men ofte virker det også gjennom mediene, at de bruker medien på en måte som gjør at du bare trues til å si ja. Men også bare det her enorme lobbyisme, det ikke jeg visste før jeg begynte å lage en podcast, å snakke med journalister og

og forfatter og det ene og det andre, så var det jo den enorme PR-kraften og kommunikasjonskraften som er i de store lobbyorganisasjonene, hvordan de også forfatter, skriver og planter nyhetssaker i alle norske medier. Du snakker jo Aftenposten, VG, NRK, hele linja liksom. Det er copy-paste, forandrer litt byline for andre ord, og jeg glemmer det

Som en observant leser, så glemmer jeg det når jeg faktisk leser avisen. Du kan ikke lese norske aviser. Du må ikke bruke, det er som jeg kaller det, det er frivillig lobotomi. Du må få tak i informasjon på andre måter. Og det går an. Hvordan gjør du det? Jeg bruker det delvis for å lese utlandske aviser, og jeg synes det er en del som er OK-aviser,

NRK synes jeg faktisk er OK å scrolle gjennom. Jeg synes faktisk av alle sammen at NRK nesten er mest etterrettelig og redelig. Så NRK synes jeg går og scroller gjennom, bare for å se hva som er på agendaen og sånt. Og så er på X, der er alle verdens politikere, alle verdens professorer, de beste innenfor næringsliv, alle er jo der. Ja.

Og hver dag så er det noen av dem som skriver ekstremt innsiktsfull ting. Så da er det bare å lage listen over 100 personer som du har virkelig respekt for. Og så driter du av alt annet. Det er bare de du løser. Og så er det rådata da. Så er det bra å være innom rådata innimellom. Se på...

Hvordan går det egentlig med gasslagring i Europa? Hvordan går det egentlig med strømprisene? Hvordan går det egentlig med fyllingsgrad i magasinene? Så jeg liker å være innom sånne type steder, bare for å ta en temperatursjekk. Det er morsomt, det minner meg om et podcastidol som heter Tim Ferriss,

Han praktiserte at han tok de fire-fem smarteste, mest opplyste, oppdaterte menneskene som han storte på, som var fritenkere og selvstendige uavhengige, og så akkumulerte han hva mente de om valget, presidentvalget, og så stemte han etter de fem. Hans...

kapasitet til å sette seg inn i presidentvalget var ganske begrenset, så han stolte på de fem. Det her er på en måte jeg får ikke noe bedre grunnlag enn dette her. Det var en ganske interessant metode. Hvis du hadde gjort det i Norge, så hadde du stemt Rødt. Det var en undersøkelse på norsk siden hvor 55 prosent av norske akademiske samfunnsvitere stemte Rødt, MDG eller SV. Og i befolkningen var det 11 prosent.

Gitt at en av de fem er akademikere, det er jo ikke akkurat sånn gitt. Det er som vi la oss si da, du skal forholde deg til akademikere. Det er ikke så gærent. Han forholdte seg ikke til akademikere, det var litt interessant. Det tror jeg var en lenger liste med entreprenører. Det som er interessant nå er jo at det mest berømte papere i dette årtusen, det er jo Transformer-papere til Google. Det var den artiklen som beskrev

Det som er kalt transformer-metoden, som er grunnlaget for språkmodeller. Det er det mest leste paperet, tror jeg, i dette året. Det kommer fra Google. Sånn er det mer og mer. Virkelig gode paper er også innenfor finans. Det kommer fra hedgefond, for eksempel.

For der har de folk som sitter i frontlinjen, de kjenner ting på pulsen, det er nowhere to hide, og de må løse problemer, sikre mister jobben, og skrive de paper, ikke sant? Det er en sånn skin in the game fellesnevner her da. Ja, det er det. Og så sitter du med Google-gjengen, de skal jo lage en ny teknologi. Så er det jo kudos da at de publiserer det papere som at

De andre kan lage teknologien, mens Google har egentlig ikke skjønt potensialet i den. Så de slapp jo det papere uten å ha laget noen teknologi selv. Og så kom jo OpenAI og brukte det og så videre, og så var Google litt på bakpena, men nå har de ganske bra momentum igjen. Bare en liten digresjon der, er du kjent med som AI-kappløpe, hvem som ligger i front der, og hvordan ligger han, eller?

jeg personlig er det sånn jeg bruker det litt men jeg er ikke en superbruker men jeg leser om hva superbrukerne gjør og hvordan de bruker det og da er det jo sånn at Claude er jo og Antropic er jo kommet ekstremt langt innenfor mange områder og hvis du hørte på analysen nå nå vokser jeg altså 10x i år

Det ligger an til å kanskje vokse 10x neste år. Og da er de... De kan bli verdens mest verdifulle selskap om 18 måneder. Det er jo ikke sånn at de bare spiller filmen, men det momentumet de har nå. Det er helt utrolig at et så ungt selskap kan bygge en sånn posisjon så fort. Og så er jo...

Det som også skjer er jo det med perplexity, som brukes på PC-ene, og som cherrypicker gode egenskaper fra ulike språkmodeller for ulike oppgaver. Det er jo også noe, han Srinni Basen, han som har skapt det, de brukes jo også mye. For da kan du jo i enda større grad få språkmodellene bare til å leve livet ditt. De kan bare liksom...

Du kan bare si sånn, nå er jeg på frokost med to bagels og apelsinjus, bare fix it, så kommer det på døren fem minutter etterpå. Det er jo sånne basic ting, men de gjør sånne ting. Og så er det jo OpenAI som selvfølgelig er i front, og Gemini som er i front, og så

Glock som ikke helt har knukket koden enda, XAO, de er gode på visse ting, for eksempel videoer, animasjon, så det som kanskje det blir et bilde av er jo at de bygger seg spisskompetanse innenfor ulike domener, og så blir den spisskompetansen vanskelig å ta inn, fordi det har kommet så langt. Ja.

Så det er en mulig scenario som jeg har hørt en del diskutere. Så en del grafer på Amazon, AI-skapte bøker på Amazon, er altså i veldig vekst. Det er ikke på et 50-50-nivå, men...

Jeg merker jo det selv også med det som var i fjor, å laste inn et svært pdf på kanskje 300-400 sider i chatkipetet, leste kanskje de første 20 sidene og så ble det bare rør. Men nå er det en helt vill ukommelse hvis du betaler for det,

og vurderingsevne som ligger der. Den forandrer seg fra uke til uke. Jeg sitter og programmerer litt og holder på med tekstbasert ting. Plutselig så evner den og gjør det på en helt annen måte enn forrige uke. Det er veldig fascinerende. Hvis jeg hadde vært ung nå og begynt på vei inn i arbeidslivet, da må man bare se på det her som en gigantmulighet til å bare utkonkurrere alle 50 plussere. Du kan bare vipe dem ut. Hvis du er 25 og er litt ivrig, lær deg dette her.

så er du good to go. Så det er en oppfordring. Og så er det en utfordring at norske skoleuniversiteter er nesten anti-AI. Min ene datter på ungdomsskolen, der får du ikke lov til å bruke det. Og jeg har snakket for noen universiteter, og har stilt spørsmål om hvor mange av dere bruker klodd. Det har vært maks 5%.

Økonomistudenter og det. Det er en sjokkerende lavtall. Og det er jo fordi professorene er redde for at de skal fuske. Men her må vi jo flippe mindsetet 180 grader. Og jeg har jo sett nå, for eksempel på LSI, så har jeg lest om hvordan de har begynt å bruke AI-undervisningen, hvor de bruker den sokratiske metoden til at

De gjør AI-en til en slags Sokrates som stiller spørsmål. Og så må du som student svare på spørsmålene. Og så kan da Sokrates pointe deg med spørsmålene sine i rett retning, men sjekker hele tiden at du har forstått hvorfor du har svart som du har svart. Så det skjer så mye da. Og jeg er bare redd for at vi er i saker veldig aktrute på de tingene her. For meg virker det jo litt logisk at man egentlig bare

går i hver sin retning på at du har en helt analog del som er hjerneutviklingsnødvendig med tanke på pente papir. Du dyrker det analog i en retning, altså leseferdigheter, regne kognitivt, helt uten teknologier, virkelig steinaldermetodikk til det helt åpenbare, maksimalistiske på digitale domene. Der de to må forenes.

Ikke den meldingen. Det er jo å jokse på eksamen. Da kan vi ikke ha eksamen, da må vi gjøre noe annet. Det å ha muntelig eksamen virker for meg åpenbar enkel løsning. Men det er jo ikke vanskelig å ha skriftlig eksamen på gamle måten heller. Man kan bare sitte og skrive på penn og papir. Hvorfor skal man drive med hjemmeeksamen da? Egentlig. Det var jo...

Man hadde jo sine metoder for å fuske i gamle dager med pen og papir og så videre, men det krevde en del spesfindighet på forhold til, så

Jeg synes det skriftlige eksamenet er så pussig for meg, for i alle faser i livet, selv uansett hvor høyteknologisk vi blir, så er det det muntlige som bringer deg fram til forhandlingsspår, til kjærester, til løsninger, så er det jo den muntlige biten som er nøkkelen til ekstremt mye om hvordan du lykkes i livet. Ikke det skriftlige, som jeg kjenner enormt mange som er dritgod skriftlig, men som er

verket street-smarte eller evner å slå en spiker i veggen, ikke sant? Man kan gjerne kombinere det litt. Så liker jeg også litt skriftlige eksamener, for da får man testet litt mer. Muntlige eksamener blir ofte

på en måte spissetiden på et spørsmål, kanskje litt sånn flakser uflaks på, ikke sant? Men det der er jo løsbart, ikke sant? Og en køtteksamner, sånn der to-tre timers muntel-eksamner, i podcast-form. Men det er bare for, du har ikke nok læretimer til å få deg til å fly, ikke sant? Så muntel-eksamene blir naturlig ganske korte. Men det som vel er nytt

alltid kanskje vært der, altså privatundervisning, og du kan også undervise deg selv, kunne plukke opp et leksikon før, og kanskje gå på bibliotek og sette deg og jobbe og sånn. Men nå er det jo et spørsmål om hvor viktig kommer utdanningssystemet til å bli gitt, hvor mye du kan utdanne deg selv i mye hurtigere tempo på egen hånd, først med foreldre og så deg selv, hva skal du med høyskolen og universitetet til slutt? Nei, altså du ser jo

En del av de amerikanske teknologiselskapene tar folk rett fra high school. De får testet intrinsikk, så vet at de er gode teknisk. Hvorfor skal de rote bort fire år på college? Så...

Du husker jo, han er DVD-jon. Han holdt jo på, han på gutterommet, ikke sant? Altså, det er rom for masse DVD-joner nå, ikke sant? Ja. Men det, altså, ja. Men for å hoppe litt tilbake til Norge, du var inne på OECD i sted. Det er jo et punkt vi må innom. Ja. Som jo nylig hadde vært en måte at Norge...

bør begrense offentlig pengebruk, øke produktiviteten og redusere regulatoriske byrder. Dette er jo basically copy-paste fra hva du har sagt, er det ikke det? Jo, det er de samme tingene i veldig stor grad. Det er...

Jeg hadde jo fem prosjekter som jeg beskrev at vi burde fokusere på, og det handler jo om et skattsystem for arbeidsinntekt som insentiverer til innenforskap, så det er det ene de snakker om, som er en hovedprioritet. Det andre skriver også om skatt på kapital.

Og det er effektivitet og offentlig forbruk som er mine prosjekt tre og fire, og så er det deregulering som er mitt prosjekt fem. Så det er på en måte nærmest. Nå skrev jeg mine fem prosjekter før de skrev den rapporten, så da kan jeg skrive at det er copy-paste av det jeg har fått. Men det er no-brainere å gjøre de tingene. Og så er spørsmålet hvorfor vi politisk ikke klarer å gjøre det som er no-brainere. Fordi vi ikke må? Ja.

Fordi vi ikke må, og fordi jeg tror det er litt forskjellige svar. Det ene er det at vi har ulikhetsfobi i Norge. Og det er jo noe av det jeg snakker om med frivillig lobotomi i mediene, hvor vi får høre hver dag, vi sitter og hører på NRK, P1, Elvetiden, da snakker de om ulikhet. Og så er det noen fra fristjenter som snakker om ulikhet og at det er farlig og så videre. Men det kom jo en artikkel i Nature i november som

gikk gjennom 187 studier siden det var, av hvordan folk reagerer på ulikhet, og om deres opplevelse av egen lykke og tilfredshet påvirkes negativt av at de kommer bedre og dårligere utenfor noe annet. Det har ingen effekt. Og det er klart, evolusjonært, så gir jo det mening, fordi mennesket er jo nødt til å forholde seg til sin egen situasjon, prøve å gjøre den så god som mulig, og ikke...

ikke få depresjon hvis noen andre gjør det bra. Og det er sånn vi faktisk også funker. Men nærmest all diskusjon om skatte i Norge blir en diskusjon om ulikhet. Og det må vi ha fobi mot. Og det ene er jo det at jeg får det faktisk ikke dårligere hvis du får det bedre. Kanskje kan jeg få til og med å få det bedre hvis jeg har litt reushet i meg. Men

Så den finnes ikke, så den burde vi kunne klare å komme forbi. Andre er jo det at hvis du ser på utviklingen i Norge de siste ti årene, så er det jo da Norge utviklet seg bra sammenlignet med andre land, at vi hadde bra ulikhetsutvikling. Men så er det de siste årene når vi har hatt stillestand, og lønnsveksten har vært flat, utenforskapen av unge mennesker har økt, da har ulikheten i Norge økt.

Så vi må jo finne tilbake til økonomisk vekst for å få ned ulikheten. For det er det som har vært oppskrivelsen vår. Men det igjen er jo nesten snudd på hodet fra det du normalt hører i norsk diskusjon. For da blir man jo nesten redd for økonomisk vekst, for da kan det bli en riking. Men det er motsatt. Økonomisk vekst skaper muligheter for mennesker, og da går folk fra utenforskap til innenforskap og forbedrer liv. Det er norsk historie. Vi var det eneste landet som ikke hadde økning i inntektsforskjeller

fra 1991 til 2010-2015, fordi utenforskapet falt blant unge mennesker. For å jobbe og få. Så det er det vi må klare å ha en diskusjon i samfunnet hvor vi kommer forbi det. Uff, av ulikhet. Vi må klare å komme forbi det. Hvis ikke så stopper alt i svartklubben.

Hvis vi da kan komme forbi den første voldgraven, da tror jeg det går an å ha en del gode diskusjoner. Det er ganske vanskelig. Det er en veldig retorisk...

hagleskudd, det der med å levere ulikhetsargumentet inn i en veldig kortfattet debatt, sånn som det gjerne er på radio eller på TV. Og det er en ganske lengre forklaringsbyrde i motsatt ende at vi kan ikke bruke dette her som et argument. Dette her bare begrenser oss. Ja, særlig når du har fått høre hele livet ditt at det er så farlig. Ikke sant? Og så...

sier jeg jo ikke det at ulikhet er bra og så videre. Og jeg tror at vi trenger et samfunn med tilstrekkelig på en måte korte avstander for at alle skal ha en relasjon til andre menneskers liv. Hvis du har mennesker som stikker for mye av, hvis det er for mange som stikker for mye av, så blir de nesten avsondret fra vanlige menneskers liv. Jeg tror det er sunt at det ikke er sånn i Norge. Det er det veldig bra med. Men

Vi må jo også akseptere det at for eksempel norske ledelønninger er jo lave i en internasjonal kontekst. Og vi må ikke noe lage noen ramaskrik at de er høye, for det er ikke sant. De er relativt sett lave. Og det er bra, men det er jo ikke sånn at vi starter ut med et problem. Vi starter jo egentlig ut med det motsatte. Er det noe sånn, effektiviteten i det argumentet her, tror du det stammer litt sånn infantilt fra...

søskenskap, den søsteren din skal ikke få noe mer enn deg, den i barnehagen skal ikke få noe mer enn deg. Vi er veldig lært opp til den likheten og tar det med oss inn i voksenlivet på et sett og vis. Nei, jeg tror dette her er skapt av politisk retorikk gjennom mange ti år som skal gi legitimitet til staten og kan ha høye skatter for å omfordele. Og det er det kjernen av sosialismen

ligger jo det behovet, at det er staten som skal disponere ressursene fordelt til de som fortjener det. Og da er jo ulikhetsretorikken ekstremt kraftfull. For hvis du skal ta fra meg, og jeg aksepterer at jeg må til for at vi ikke skal forskjelle, så er jeg ok. Det er greit. Da legger jeg bare hands up og heiser hvite flagget og sier at du kan ta hva du vil. Og det...

Men det virker på andre måter enn vi er vant til å tenke på. Det er også et annet tema som vi trenger å diskutere, også fra litt andre vinkler. Ikke fordi vi skal være opptatt av at for stort strekk i laget kan skade oss som samfunn, men det må ikke stå i veien for at vi også kan utvikle oss. For det at vi utryr oss kan også bidra til å redusere det problemet, eller den utfordringen. For da skaper vi muligheter for

store hopen av oss da, som vi er. Men tilbake til at det er så få nye selskaper og nye rike i Europa versus for eksempel USA da, så er det den kostnaden av å bli være rik må nødvendigvis også være ganske risikofylt. Fordi det å være rik blir nesten sett på som en slags konstant, at har du først kommet opp dit, så er du der, da er du good for life. Men at det

om det er noe som mangler i Norge, Europa, i forhold til USA, at hvis du først har blitt rik eller er rik og har formet, så er det en konstant løpende risiko for at det faktisk kan forsvinne ganske fort. Gjennom markedet, ikke gjennom at du blir skattegjør. Ja, så det...

Og de som har klart å skape så store former, de har vært komfortable med å ta den risikoen, men de må jo leve med den risikoen hver dag og hvert sekund i hele livet sitt, og det er klart det er noe som de

bruke mye tid til å tenke på, ikke sant? Og begrense den risken også selvsagt. Men det er ikke... Hvis det er mye gjennomtrekk blant de rike, at det ikke er den samme, så burde jo ulikhetsargumentet falle. Ja, og der er jo kontinentale Europa ganske dårlig stilt. For hvis du da ser på

gjennomtrekke, så er det ganske lite. I Norge og Sverige så har det vært store endringer. Hvis du ser på det rikeste Norge, det er jo grunnerne fra 90-tallet. Og så det at vi ikke har fått nye de siste årene er jo fordi min generasjon ikke er eneste grunner. Det er jo vår feil. Og det er nesten nødt til å være samfunnet som har påvirket til at det ble sånn.

For i Sverige finnes det jo sånne grunner. På topp 10 og topp 20-listen finnes det mange sånne. Så det er også gjennomtrekk. Og i USA er det jo enormt gjennomtrekk. Og det er å bare se på topp 10-listen. Med Musk, med Gates, med Seger Brin, Jensen Huang, Zuckerberg,

Alle er jo siste generasjon. Og så har du Warren Buffett da, som kanskje er på syvende plass. Han er jo også self-made, men han har gjort det gjennom 90 år da. Han begynte da han var fem. Så der er det jo, hvis vi er redde for ulikhet, så bør du elske konkurransen. Og at markedet får lov til å virke.

For da kan ikke de som har penger beskytte seg. Da kommer de til å bli utkonkurrert på et eller annet tidspunkt. Og det er bra. Og sånn er det jo mye større grad i USA enn i Europa, hvor det også er de store beskyttelseslagene mellom landene. Og hvor innenfor EU så er det jo sånn at effektivt sett så er handelsbarrieren på

Bare sjekke om jeg husker tjenester og varer rett. Effektivt sett er handelsbarrieren på varer 43%, tilsvarende 43% tolv mellom land i EU for å få varer, og 117% på tjenester.

Det er fordi de ulike landene beskytter seg, legger på en måte godkjennelsesregimer inn, som gjør at det tar veldig lang tid å komme inn og krever masse papirarbeid, ressurser, advokater, slik at det tilsvarer 117 prosent tål. Da kan jo alle de som har gamle pengene i hvert enkelt land beskytte seg, for vi slipper konkurranser og utlendinger, for vi orker ikke. Det er slik Europa fungerer.

Mens Norge og Sverige, vi er litt for små, så vi konkurrerer utlandet. Formene skapes ved lykse utlandet i stor grad, bortsett fra hvis du driver dagligvarer i Norge. Er du med på dagligvarerkritikken? At det er blitt et triokartell? For det meste ikke. For hvis du ser på, IKA forsøkte å konkurrere i Norge, klarte ikke.

Lidl gjorde... De ble jo skjemet ut da, i regi LO. Akkurat sånn som GB Glass back in the days, med svensk iskrem. Det skulle vi i hvert fall ikke ha til Norge. Det ble også skjemet ut. Så vi er gode på det også. Jeg finner jo sånne barriere i Norge også. Men Ica forsøkte å konkurrere i Norge, klarte ikke. Så de måtte selge, og de solgte til Coop, hvis jeg husker riktig. Mens...

Rema konkurrerer i Danmark og er markedsleder. Er det det? Norgesgruppen er i Danmark med meny og er megapopulære. Så det må jo bety at de norske dagligvareraktørene er mer produktive enn de svenske og de danske. Reitan-gruppen utkonkurrerte Aldi fra Danmark. Aldi var rollemodellen til Reitan da han laget Rema.

Og nå er reitene bedre enn aldri, enn rollvaren. Og det ser man også i tallene, at norsk vareandel har hatt utrolig produktivitetsvekst i mange ti år. Og det ligner litt på det el-kjøp klarte, at de klarte å digitalisere logistikken, og få hypereffektiv logistikk tidlig. Eier alle leddene. Og så er det jo en del ting som jeg aldri har satt meg ordentlig inne i. Det er jo

om profitpoolene ut i ulike leddene. Hvorfor skal denne kolen koste 26 i Norge og 13 på Willys i Sverige? Er det noe rart? Så er noen profitpooler jeg ikke blir klok på. Det var en drømme. Men i det store av det hele er det jo ikke... Norsk dagligvare er veldig produktiv.

men det kan godt hende det er noen profitbulls, altså noen lommer av fortjeneste i verdikjeden der, som er litt vanskelig å få tak i. Men det ville vært nok til at den ene greier å, en av de tre kverker de to andre, ved å nesten bare gå i null, eller med minst mulig margin på det. Er det ikke liksom som Anders Nåsa sier, at kjøpmennene bare setter seg en høy pris, for vi vet at du betaler uansett?

Jo, hvis du ser på, ikke sant, og det er jo i alle markeder med få aktører, så er det en risiko for det som kalles stiltidende samarbeid, tacit collusion på engelsk, ikke sant, hvor i det gjentatte spillet mellom aktørene i å sette priser, så finner en likevekt hvor alle aktørene kommer godt ut av.

Og hvis alle aktørene har stor nok markedsandel, så er det ikke så mye markedsandel å tjene på å gå ut av det samarbeidet. Mens i mange aktører, så vil en liten aktør, for faen, nå kan jeg, jeg har bare 5%, nå kan jeg stjele fra 95%, så da blir det mer fristende å bryte det samarbeidet. Og det er...

Ikke fordi de gjør noe kriminelt, ikke fordi de bryter noen konkurranselover, det er bare fordi et sånn stiltidende samarbeid er en naturlig likevekt i et marked med tre aktører som er. Og det er jo noe, i flybransjen så var det jo tidligere en strategi hvor du kunne ha en aktør på en rute med monopol,

hvor du kunne tjene og gi veldig mye penger. Og så var det veldig fristende for nye aktører å komme inn, for det er så mye betalingsfrihet. Men en gang nye aktører kom inn, så bare satte du på en avgang til og satte ned prisen. Og da visste jo den som hadde lyst til å komme inn at hvis jeg gjør det, så kommer jeg bare til å ta penger. Så derfor bare la jeg dem til å ta penger. Så derfor er det også vanskelig å komme inn i Norge, fordi

Da er det en risk det, for de priser man ser nå vil ikke bli opprettholdt, fordi alle aktørene vil tyne priserne litt til for å beskytte markedsnæringen. Derfor kommer det ikke nye aktører inn. Ica har prøvd, klarte ikke. Derfor er vi nå kanskje i en likevekt, hvor det er en risiko for at det blir litt vel høy avkastning, men det er veldig vanskelig å gjøre noe med.

Hva tenker du når folk da ikke får det til å stemme med KPI-inflasjonen og pristigning i butikken? De reelle kostnader de har fra månedslønna si. Hæ, inflasjon? Jeg kjøper noe melk og havregryn og fyller bensin og betaler. Det kan jo faen ikke stemme det her. Det er flere ting som skjer her. Så

Jeg skal bare starte med en ting som jeg synes er litt interessant, og som jeg ikke går helt inn på det nå, men det er at SSB publiserer en indeks som heter KPI-X-ADN. Så det er da prisutviklingen uten de priserne som staten har satt. For eksempel prisen på barnehagetjenester. Det er jo sett ut av staten. Makspris på barnehage. Og siden staten hele tiden går med valgflesk og skal sette ned barnehagepriser og sånne ting, så har

Prisveksten for eksempel, da jeg sjekket for to måneder siden, så var prisveksten x-adden var 4%, mens KPI-ink-administrerte priser var 3,3%. Og hvis du skal ha tak i ekte underliggende inflasjon i Norge, må du jo se på den som er x-adden. For der har vi jo bare sagt at vi setter ned prisen på barnehager i bytte mot å øke høyere skatt.

Det er jo ikke det at priset, det er bare en bytte av en tatt fra en rom og gitt til en andre. Så det har ikke noe med inflasjonen i Norge å gjøre, så du må se på den x-halden. Men Norges Bank, så vidt jeg i hvert fall, sånn som de snakker, har ikke sett på den x-halden. Men det er jo, som jeg sier i sted, lønnsvekst på 4,5, produsjonsvekst på 1,5, og for det er inflasjonen på 4%. Og det er der vi er. Selv om det ser ut som noe kanskje 3,3. Men det er fordi...

Regjeringen jukser på å sette ned priser på offentlige tjenester, og da har det egentlig bare økt skattene samtidig. Så det er ene som er litt interessant. Det andre som er litt interessant er at hvis du ser på en typisk kurv som norske usoldninger kjøper av varer og tjenester et år,

De bor et sted, de har en bil, de har et vanlig hus med normal strømforbruk, de kjøper denne Sifos-kurven med varer og tjenester, de drar normalt på ferie, og så har de hatt normal lønnsvekst, og prisene på de tingene har utviklet seg.

som de har gjort da med pris på lån og pris på feriereiser og så videre da kan ikke en norsk familie en norsk gjennomsnittsfamilie kjøpe det samme i dag som de gjorde i 2019 det har de ikke råd til

Og det er jo delvis fordi huslandet har gått opp, men også fordi en del andre ting har steget mye i pris. Det er bare en av kontrollpunktene jeg gjør for meg selv. For har vi fått det bedre? For vi sier jo at hele tiden er realuensvekst og så videre, men kan jeg kjøpe det samme som for syv år siden da? Jeg kan ikke. Nei, men da har jeg jo fått det dårligere. Og så er det da det som skjer i KPI, er jo at hvis jeg har fått dårligere råd, så endrer jeg kjøpsmønstret mitt.

For jeg har ikke råd lenger til å kjøpe indrefilet, så jeg må kjøpe noe billig kjøtt. Jeg har ikke råd til å kjøpe brød på Bakkerhansen. Jeg kjøper knærpere på Rema. Jeg kjøper ikke tropikana-apelsinjuice. Jeg kjøper liksom Coop-juicen. Det er sånn folk endrer altferdsmønster. Og så må da SSB prøve å lage en prisvekst

i vare i seg at du også endrer kjøpsmønster, men i realønnsveksten så korrigerer de egentlig ikke for den type ting. At du endrer kjøpsmønster fordi du har fått dårlig råd. Så derfor blir det noen sånne effekter som ikke er så lett å få armen ordentlig rundt. Så kanskje du skulle bare imitere KPI-ansvarlig SSB en dag for å grave i de tingene. Det er litt sånn interessant. Ja, det er veldig interessant. Ja,

Men der er det en del utslag som er vanskelig å få ordentlig tak på når du skal lage en gjennomsnittlig prisutvikling når husholdningen også har endret et kjøpsmøster. For det er en del effekter som er litt vanskelig å få tak i når du har tradet ned i dårlige produkter og så videre. Og har du gjort det fordi prisutviklingen på de billige produktene er fordelagt til de andre, eller har du gjort det av andre grunner? Så den typen

Den type endring i adferd er nasjonalregnskapet dårlig til å få tak i, og derfor er ikke nasjonalregnskapet en bra basis for å snakke om velstandsutvikling. Nasjonalregnskapet er en bra basis for å snakke om produksjonsutvikling i samfunnet, men ikke for å snakke om velstandsutvikling.

Kanskje vi får en KPI-spesial her på tre timer. Jeg har jo sett nå at du driver og har laget nettsider med ulike på en måte, for da har du ulike formater, ikke sant? Ja.

Det her med Alex Rosén som var ekstremt underholdende og noen med Asle Tøye og de der så du får også ha en ny branding rundt rabbit hole varianten. Jeg tar en sånn da. Ja, det var et bra konsept. Jeg har faktisk et nytt konsept på trappene nå som krever null statsstøtte.

Så skal medienorge få kjørt seg litt. Det får vi snakke om etterpå. Men hvor var vi, og er det noen ting vi... Det er bra, hvis vi oppsummerer litt, så kan vi si at på OECD, folk som ser Norge utenfra, så er det no-brainer hva vi må gjøre. Og det ligner veldig på akkurat det jeg sier. Og så er spørsmålet hvordan vi kommer dit. Da er...

liksom, ulikhetsvoldgraven. Det er bare en voldgrav som vi må evne og manøvrere på en klok måte. Fordi PT, så opplever jeg egentlig at det er en barriere mot forandring som vi trenger i Norge. Og den forandringen, den kommer vi til å trenge for å beskytte friheten vår som mennesker og som samfunn. Det er liksom sånn, vi lever i, liksom, i mitt liv, så

Jeg er født 1979, så jeg vokste opp med Calle Krigen og Reagan på TV og Gorbachev på TV og Dagsryen hver dag, og da var det bra utenriksgjeng i NRK. Og Murens fall, så det var jo ti år med drama. Og så har vi hatt 90-tallet, 2000-tallet, 2010-tallet, så det har vært 30 år med relativ ro, i hvert fall for Europa, kan man si. Ja.

Det er dramatiske hendelser, 9-11 og hva det måtte være. Men 30 år med relativ ro, og vi har blitt litt sånn Timian-jengen som jeg snakket om. Det viktigste i morgen er at vi skal på karneval. Og nå må vi opp i ringene, både som Norge og som Europa. Fordi nå er det ekte og grunnleggende verdier at stake.

Nå har vi snakket mye om hvordan både lage nye fotballbaner, og pusse opp de gamle, kaste ut gresset der, legge nytt gress, frese av fotballbanene våre, men det er jo ting vi også, fotballbanene vi kanskje ikke burde ha. Tilbake til OECD-delen, så er det jo påpekt av dem selv, altså offentlig pengebruk i Norge har steget til rundt 60% av BNP nå, høyest.

i hele OCD. Jeg vil si at offentlige utgifter i Norge er, jeg har beskrevet 200 milliarder som vi kan nappe vekk og gi tilbake til vanlige arbeidsfolk som vil gjøre samfunnet mye sundere. Det er innenfor diverse subsidier, det er innenfor mer forbruk i det offentlige på innkjøp på investeringsprosjekter. Og så er det jo

etter det så er det enormt mye å ta tak i, ikke sant? Og så handler ikke det offentlige bare om utgiftssiden, det handler jo også om kvalitetssiden, hvor vi har en kjempe mulighet og utfordring, kall det hva du vil, innenfor undervisning, som vi bare er nødt til å begynne å ta sammen. Så nå er vi jo

på en måte kommet helt dit at forslaget til undervisningsministeren er at vi skal gå tilbake til det pensum vi hadde i Norge i 1820. Da hadde vi norsk, regning, skriving og religion. Det er dit vi har kommet nå. Og vi har blitt så redde for teknologi at

De tør ikke ha diskusjon om, men det er jo nå teknologi begynner å bli verdifull. Vi har dritt oss ute på det allerede. Vi har gått for en lavtengende teknologifrukt. Vi har gått for check-the-box-metoden. Nå har alle barna fått iPad, så vi har digitalisert. Nettopp. Da har alle fått checkmark i boksen sin, og alle kommuner i Norge har vært fornøyd. Så har de skadet en generasjon med barn. Ja.

Og derfor har de helt panikk. Og det handler om kvalitet mye mer enn mye pengebruker. Og så er vi nødt innenfor helsevesenet å øke produktiviteten markant. Fordi etterspørselen kommer til å stige så mye, og det er ulovlig å si at det ikke går an å øke produktiviteten i norsk helsevesen. Så det var en avdelingsleder som ringte til meg for et par måneder siden på et norsk sykehus, leder for en øyeavdeling,

Så han tok over den avdelingen i 2023. Da var det all time high ventelister. Og konsekvensen av de lange ventelistene er jo at mennesker blir blinde. For de har øyesykdommer, og folk er operert, og de blir mer og mer svaksynt. Og så tok han over, så han økt antall operasjoner per år med 45 prosent fra 2023 til 2025. Ventelistene er...

All time low, på en måte. I hvert fall i de siste ti årene. Antall poliklinikkpasienter per lege per dag er fordoblet. Han opplever at han bare har blitt motarbeidst. Hvem er det som er motarbeider da? Det er fagforeningene. De må jobbe på nye måter. Det har de ikke lyst til. Det er lederskapet som er prosessorientert.

og bare opptatt av at han skal følge regler og prosedyrer, og ikke behandle pasienter. Og hvor de forsøker å få han sparket. Ulike aktører forsøker å få han sparket. Men det er da 20 prosent produsert 60 året på en stor norsk øyeavdeling på norsk sykehus. Fordi han utviser lederskap, og han orker å tåle de utfordringene. Det er vanskelig. Det er veldig tøft å operere i sånt miljø,

Og samtidig som de best flinkeste kollegene hans, de gir seg, starter å jobbe privat og tjener tre ganger mye. Så hvorfor skal man utvise lederskap i norsk helsevesen innenfor sånn type område når det er de to alternativene du kan velge? Ja. Og det forteller noe om endringsbarriere som vi også har nødt til en annen voldgrav. Det er jo den der voldgraven av å jakte på forbedringer. Fordi målet vårt er jo å behandle

med øyesykdommer og sørge for at de får godt syn og skiper de blir blinde. Det høres jo både New Public Management og fagforeningen står i veien for å kutte disse kjønnerne, eller? Ja, du kan jo si at, men dette er, jeg kaller det New Public Management, men dette er jo regulering som er gått amok.

Det er jo at det er prosedyrer, og du kan gjerne kalle det New Public Management, for det er jo da KPI-sett med hundrevis av KPI-er, mens man må komme tilbake til målet om behandlepasienter. Og det krever lederskap, det. Og det han har gjort der, det er ikke teknologi. Det er bare å tenke smart. Hvordan kan vi få operert en pasient med to oppmøter i stedet for fem? Før var det fem oppmøter før du kom til operasjonsdagen.

Eller fire oppmøter før du kommer til operasjonsdagen. Nå har du bare ett oppmøte før du kommer til operasjonsdagen. I det private er det lov til å operere, eller i det private så er det like lønnsomt å operere to øyne på en dag som det er å operere ett øy en dag og et annet øy en annen dag. Men siden det er offentlig så får de dårligere betalt hvis du opererer begge øyne på en gang. Mhm.

på grunn av hvordan DRG-poengene fungerer. Som er på en måte prisingssystemet i helsevesenet. Dette her med DRG-poengene, jeg har forsøkt å fikse i halvandet år, har ikke kommet til meg. Derfor ender det opp med å operere ett øye om dagen, ser for to på en dag. Det er så enorme muligheter, men det krever mye mot og mye lederskap for å adressere det.

Og det krever på en måte at man trenger gjennom en prosessorientert kultur. Og enda det der, tror jeg, et lederskap fra toppen av Norge som er på jakt etter impact, og det skaper resultater, og ikke konkurrerer med motstanderen om at jeg ga mer enn deg. Det er jo sånn Norskpartiet kunker nå. Jeg ga mer enn deg. Hva produserte resultatet da? Får vi noen PISA-poeng ut av det? Får vi pasienter som kan se? Ja.

Det er det som betyr noe. Jeg tror ærlig sagt at vi kommer til å trenge en helt ny generasjon av politiske ledere i Norge som tør de å gjøre de greiene der. Fordi det vi har i Assis, det er liksom de 30 årene hvor du, jeg skal ikke si 30 årene, men det er 15 år med en kultur hvor vi ikke har trengt å jobbe på den måten.

Og da er det vanskelig å forandre seg. Men det er jo et nytt kaninhull du graver her nå. Så det er jo gitt hvor politikere dukker opp i dag, så er det jo gjennom deres egne akademier.

egne kanaler og egne... Og det er risken, at vi får ikke de menneskene frem før vi kommer dit at problemene faktisk må løses på ordentlig. Fordi vi er i desperat nød.

Og frem til det skjer, så kommer mange av de beste politikeremmene, kommer til å ende opp, sånn som Ola Borten Moe, hvor de sier, det her er ikke noe de skal holde på med. Vi får ikke til noe. Vi skal jo bare gi bort penger til Sørl. Men Ola Borten Moe kommer jo fra en gammel skole. Ville Ola Borten Moe blitt politiker i dag? Sannsynligvis ikke. Nei.

Så, Einar Øvringe hadde jo en veldig morsom, vi snakket om demokrati og demokratisme her, som er en serie som kommer ut veldig snart, veldig interessant, og da han som filosof så på at hvorfor skal vi disse lønningene, hvorfor skal det være en fast stortingsrepresentantslønn?

Det beste ville vel vært å kjøpe deg ut fra den posisjonen i samfunnet du er til gittid. Er du 18 år gammel og et politisk talent, så kommer du til å få en minimumsats for deg på Stortinget. Det er et offentlig verv. Det er en jobb du tar på deg for allmennheten, for befolkningen. Er du en genial skipsmegler eller en superprofessor,

av et intellektuelt høyverdig slag, 2,5 mil lønn, da kompenserer vi opp til 2 mil. Selvfølgelig vil du gjøre det for å gjøre Norge til et bedre land å bo. Men det er jo en interessant måte å se på, for det er jo når du gjør det til en yrkesvei, og tjener et sted mellom 1 og 2 millioner kroner som stortingspolitiker, og så skal du også ha

Når du har da tillagt deg et forbruk og et levesett som også fordrer en million i lønn, så må du så få deg en fet jobb etter politikerlivet, som jo også er livsfarlig. Det er livsfarlig. Vi snakker i Norge veldig ofte om demokrati som det er en ting. Men det finnes jo norsk demokrati som forandrer seg hele tiden. Vi snakket tidligere om at staten har stålet makt fra lokaldemokratiet gjennom de siste tiderne. Derfor har den norske demokratiet endret seg.

de siste ti årene, fordi lokaldemokratiet er mye mindre potent av mindre beslutningsretter før. Og det finnes like mange demokratier i verden som det er land som har demokratier. Så vi må hele tiden jakte på å forbedre demokratiet. Og seleksjonsmekanismene for politikere nå, og karriereinsentivene de har, er forferdelige. De er helt forferdelige. Fordi hvis du kommer inn i politikken

og blir dratt gjennom apparatet, blir sett på som et talent, blir gitt en posisjon av en eller annen leder du har, og så videre. Og så kommer du ut der, så er jo da din outside option, altså ditt alternativ til politikk, det er kommunikasjon, eller at du blir forært en eller annen jobb fordi du har connections. Og sånn kan du holde på hele livet, ikke sant?

Og det er veldig dårlige karriereinitiativer. Og vi får så lite mangfold inn blant politikere. Vi får så lite ekte erfaring og opplevelse av hvordan virkeligheten fungerer. Hvordan regelverket fungerer ute i frontend. At det er med på å ødelegge kvaliteten på beslutningene som tas. Og vi må huske på det at Stortinget tar beslutninger hele tiden hvor representantene har jo sjelden lest det de beslutter.

Det var jo den ene, det var mye oppstøst rundt i fjor, som var kriselovsmyndigheten til regjeringen. Jeg snakket med noen politikere, ingen som hadde lest det. Men da Stortinget, de var da i ferd med å beslutte det, og så er det en helt tinne som skriver godt på Facebook og som redder oss. Det er tynt. Det er tynt suppe. Det er det demokrati vi skal forsvare. Da er jo kvaliteten for dårlig. Ja.

Og demokratiet er jo ikke en garanti mot gode beslutninger. Ikke sant? De ondeste despoten i verden er jo valgt demokratisk, ofte. Og, ikke sant, Tyskland legger ned kjernekraftverkene basert på demokratiske beslutninger, og alle angrer seg da. Vi må gjøre demokratiet godt gjennom å forbedre det, og særlig, som du sier, å ha gode karrierincentiver for mennesker som reduserer

på basisen for nepotisme og egentlig bare utvelgelse av mennesker hvor ledere i partier setter inn mennesker som skaper på en måte et nettverk hvor folk som stoler på hverandre og beskytter hverandre og så videre. Så nå har vi jo svekket demokrati med å ta bort personsstemmer i stortingsvalg. Ja, jeg skulle til å si det. Som et eksempel. I et lokaldemokrati så vil jo et stert lokaldemokrati så vil jo

Den store fordelen der vil ikke være å få inn de beste folka, men kunne fjerne de verste. Det er jo det som er demokratiets store fordel. Men det at vi ikke har personstemmer nå på Stortinget, pluss at det er så fjernt, det er ikke lokalt forankret. Folk på tinget kan...

avgjøre ting, beslutte ting behandle ting, uten at det egentlig tar en særlig pris for det er ikke noe nedstilling med det, men i lokaldemokrati så vil du gå rundt i gaten og møte med folk, øyekontakt du må bære den risikoen av de beslutningene du tar i lokaldemokratiet men vi blir ikke kvitt de dårligste stortingsrepresentantene, det er ingen funksjon for det. Og de kan sitte i 70 år

Så du burde jo også hatt begrenset antall perioder. Absolutt. Hvis du har sittet på Stortinget i 12 år, da burde du jo ha fått sagt det du hadde planer om å si. Absolutt. Og det som er så bra med det, er at da må du ut i virkelig liv. Og da blir jo hele dynamikken annerledes, for da vil du tenke sånn at jeg kan ikke gå inn i Stortinget før jeg har bygget meg en erfaringsbase som gjør at jeg kan komme ut igjen.

uten å jobbe først av sted. Og det burde jo vært, jeg vil si, en slags dopingdom. Fire års utstengelse fra å jobbe med lobbyvirksomhet. Fire år med sånt. Ja, helt klart. En karantene der. Det er jo no-brainer at vi må ha på plass det. Det er totalt no-brainer. Mens vi har jo et demokrati nå som egentlig oppmuntrer

Eller, forsterker lobbyismens kraft. Ja, og så sitter det faktisk, og her, tverrpolitisk, kanskje Rødt er vel et unntak her, men så sitter jo stortingspolitikerne i svingedørene og har vært i kommunikasjons-PR-bransjen og har aktive kundelister som de ikke vil eller kan offentliggjøre. Så bare, hva faen? Så bare kommer opp ved kanskje litt tilfeldig anledning. Fire års karantene. Ja.

Ja, nå ble det det også. Joag fikk to år for salget, for de får fire år før de kan drive aktivt. Dette er ren lobbyisme. Det er alt disse selskapene driver med. Det er ren lobbyisme. Hvordan skal du forandre lovene på den måten gitt at du bare har politikere som ikke er tjent med disse lovene her? Dette er jo et selvforstyrrelsessystem. Det er jo sånn at nordmenn må begynne å si fra.

Ikke sant? Det er jo... Ikke sant? Nå er jo nordmenn i Amerika, og spøker med alt som har skjedd med kongehuset som om det er morsomt, ikke sant? Men vi må jo snart begynne å si fra. Det er jo ikke akseptabelt. Jeg prøver å si fra det jeg kan, men det er flere av oss som må begynne å si fra. Og...

Og saker der hvor politikere kommer gjennom svingdøren og dagen etter begynner å jobbe med saker, det må på en måte dokumenteres, avsløres og skrives om, og de må føle seg dårlig. Og hvis de vet at de kommer til å kjenne seg dårlig ved å velge en sånn karriere, så kommer det til å være mer vondt, og da blir det færre smør. Så det er for å starte der da. Ja.

Men vi burde også kunne få folk inn på ting som jo da ikke må gå igjen. Det er jo litt av terskeren også for, skal vi si, kapable, ressurssterke mennesker som kunne ha gjort en posisjon på tinget. De må gjennom partitrakten. De må gjennom partilinja. De må melde seg inn i parti, være på en liste og holde det her i formaliteten. Det er et langt prosjekt det. Å komme i posisjon til å komme på en liste og

En lang prosjekt, en lang revsleikings-turné. Ja, og det er mye personlig stolte som skal svelges på veien her, tror jeg. Men før kunne du jo være en fri radikal og få personstemmer, faktisk. Er ikke det fair, da? Hvorfor skal et lokalt monopol få velge om du skal få være med eller ikke? Ja.

Er det ikke velgerne som burde bestemme? Ja. Stille til valg på ting som soleperson. Hvor skulle man være imot det? Være nedsidende med det? Det er jo ganske mye du må få i året, for å kunne få lov til å stille, og det er underskrifter, og du trenger jo et maskineri rundt deg. Så det er ikke en stor enklave med...

afghanere stemmer fram sin afghanske mann. Så får alle, alle, jeg skal si, alle minoriteter får inn sin representant fordi de grupperer seg sammen. Kunne vært en effekt av det. Jo, men vi ser jo, altså hva er likevekten i det norske politiske systemet når det gjelder partifragmentering? Ikke sant? I det brittiske systemet så er jo, er det naturlig likevekt at det er to partier hvor det er liksom

Det er partiet som får flest stemmer som får mandatet. Så hvis du er nummer to, så får du ingenting. Så det har jo tendert mot to partier som kjemper mot hverandre, og så nå angripes det fordi establishment-partiene ikke leverer varene, i hvert fall i brittenes øyne. Mens i den modellen vi har i Norge, så er det jo la sperregrensen på 4% som ...

Egentlig sett er grensen så vidt vi kunne hatt 25 partier. 4% hver. Så da er det ikke en per etnisk gruppe. Jo, kanskje det er 25 etnisk grupper. Og tendensen er jo at vi får flere og flere og flere. Samme er jo Danmark. Du ser jo hvordan de strever nå om å sette seg om regjering, fordi de får flere og flere partier.

Og det kan godt hende at den fragmenteringen også vil fortsette i Norge. Og det man vet da, er jo at i land med mange partier, og hvor det må mange partier inn i en koalisjonsregjering, eller i en styringsdyktig samarbeid, der stiger offentlig utgiftssyr. Fordi alle skal ha sin favorittbit inn. Ja, helt klart.

Og det blir også talepunktet for, det blir suksesstalen da, hva vi fikk til. Så det er et av de tydeligste funnene i det som kalles polisiøkonomi, er den effekten her. Det er bra, det er bra, skal vi si det sånn, det er jo... Nå gikk gardinen opp her, det må jo være en sånn symbolsk Q for oss.

Det er ikke noe sol nå, ser det ut som, faktisk. I hvert fall 27 grader. Det er kokvarmt. Ja, det er nydelig. Vi har hatt en god prat, Martin. Det er bra. Vi har fått dekket litt av hvert. Vi har fått brakt Norge et lite steg i riktig retning. Det er lytterne som bringer Norge i rett retning. Da er jeg nysgjerrig på disse tingene, diskutere det. Skriver du på noe nytt?

Jeg har en idé jeg holder på å jobbe litt med, men jeg har ikke begynt å skrive. Så får vi se om jeg synes den er god nok. Men det avslutningsvis, det jeg har gjort noen ganger når jeg har hatt ideer, er at jeg tester AI-ene, om de kommer på samme ide. Det har jeg ikke klart. Og så da har jeg promptet dem

uten å gi vekk hele svaret. Jeg har promptet dem sånn at de går inn og kommer på ideen hvis de setter på rettssporet. Det har de ikke klart. Det er litt interessant. Men jeg må i hvert fall ha en idé som A1 ikke kom på, for da er det kjedelig. Så jeg har noen ideer som A1 ikke kom på, så det er i hvert fall første sens-sjekk på om det er verdt å bruke tid på. Spennende. Har du en sparingspartner også? Det er jo...

Du kan få med juring, men du må jo programmere A-en, du må gi på settings, og så be den ikke være backende og støttende, og oververde med deg, sånn at den er knallhard. Ja, en del settinger er det helt riktig vinkling, og andre settinger...

kan være med kompis. Vi har blikket snart to og en halv time, jeg synes det kaller for serie for en liten bunke comfy balls boksere med i sykkelbaggen hjem, og så må vi også nevne en bitteliten bank startup i Norge, bitteliten, det er ikke sikkert kanskje veldig liten, Folio, sponsoret på den her også, for deg som driver en liten bedrift, til alle dere helter der ute som har startet opp noe nytt, bruk Folio.

Så var det sagt. Så må jeg si takk for besøket. Hjertelig takk. God sommer, og velkommen tilbake. Takk. Vi liker så.