‹ Back to podcasts ‹ Helsetipspodden

2/14/2026

130. Lys som vår viktigste kilde til energi og helse – nærinfrarødt lys, mitokondrier og forskning. Gjest: Bjørn Ekeberg

Episoden diskuterer viktigheten av lys, spesielt nærinfrarødt lys, for energi og helse. Bjørn Ekeberg fra Recharge Health forklarer hvordan Flexbeam-rødlysterapi påvirker mitokondrier, immunforsvar og stress. Ny forskning viser betydelige forbedringer for idrettsutøvere og ME-pasienter, og en vagusnerveprotokoll er utviklet for å styrke kroppens funksjoner.

00:00

I denne episoden utforskes rødlysterapiens helsefordeler, med fokus på hvordan lys påvirker kroppen vår.

11:42

Lys og sol har en betydelig effekt på vår helse og velvære, spesielt i vintermånedene, som mange undervurderer.

15:30

Oversikten fokuserer på viktigheten av sollys for helse og livskvalitet, samt vårt moderne livs innvirkning på soleksponering.

26:54

Riktig dosering og behandling kan føre til merkbare helseforbedringer, spesielt ved å fokusere på mitokondrenes helse og effektivitet.

34:08

Studien målte mitokondrers effektivitet, sammenlignet idrettsutøvere med ME-pasienter og viste 10% forbedring i treningsopplevelsen.

Transcript

Mentioned in the episode

Nettie Lønno

Vert for Helsetipspodden og ambassadør for Flexbeam, diskuterer lys og helse.

Bjørn Ekeberg

Gjest i podkasten, CEO for Recharge Health, med bakgrunn i vitenskapsfilosofi og manusforfatting.

Dr. Sulia Frost

Legen til Recharge Health, har utviklet mange av Flexbeams protokoller, inkludert vagusprotokollen.

Martin Ødegaard

Profesjonell fotballspiller og en av Flexbeams ambassadører.

Casper Ruud

Profesjonell tennisspiller og en av Flexbeams ambassadører.

Karoline Martens

Ambassadør for Flexbeam, nevnt i selskap med andre toppidrettsutøvere.

Susanne Pettersen

Profesjonell golfspiller og en av Flexbeams ambassadører.

Marit Kolby

Tidligere gjest i podkasten, nevnt i forbindelse med lavgradig inflammasjon.

Anette Dragland

Forfatter, nevnt for sitt bidrag til helhetsforståelse av kroppen.

Helsetipspodden

Podcasten der episoden utspiller seg, fokusert på helsetips og kunnskapsdeling.

Recharge Health

Selskapet Bjørn Ekeberg leder, som produserer Flexbeam og forsker på lysterapi.

Flexbeam

Bærbart rødlysterapiapparat for hjemmebruk, utviklet av Recharge Health, sentralt i diskusjonen.

NRK

Norsk rikskringkasting, Bjørn Ekeberg har tidligere skrevet manus for TV-serier der.

Netflix

Strømmetjeneste, Bjørn Ekeberg har tidligere skrevet manus for TV-serier der.

NASA

Amerikansk romfartsorganisasjon, utførte eksperimenter på effekten av lysmangel i rommet.

Versayer Labs

Amerikansk forskermiljø som utviklet blodbasert metode for å måle mitokondriefunksjon.

Garmin

Produsent av pulsklokker, nevnt for dataintegrasjon med Flexbeam-appen.

The Lancet

Ansett medisinsk tidsskrift, nevnt for publisering av studier om lysets effekt på betennelse.

Larvik Håndballklubb

Norsk håndballklubb, nevnt som en ambassadør for Flexbeam. (Antatt korreksjon fra 'Larvig Hombalklubb')

Rødlysterapi

Behandlingsform som bruker rødt og nærinfrarødt lys for å stimulere cellene og fremme helse.

Nærinfrarødt lys

Usynlig lys fra solen, essensielt for celleenergi og kroppens helseprosesser.

Mitokondrier

Cellenes energiverk, avgjørende for helse, vitalitet og kroppens evne til å reparere seg selv.

Dagslys

Naturlig lys fra solen, viktig for døgnrytme, energi og generell helse, ofte mangelfullt om vinteren.

Vagusnerven

Sentral nerve i nervesystemet, viktig for stressregulering, fordøyelse og generell kroppsfunksjon.

HRV (Hjertefrekvensvariabilitet)

Mål på hjertefrekvensvariabilitet, en indikator på kroppens evne til å tilpasse seg stress og forbedret helse.

ME (Myalgisk Encefalopati)

Diagnose for utmattelsessyndrom, en pasientgruppe som viste stor forbedring i Flexbeam-studie.

Inflammasjon

Betennelsesrespons i kroppen, som rødlysterapi har vist seg å kunne redusere effektivt.

Kreft

Sykdom hvor rødlysterapi diskuteres som en potensiell støttebehandling, med behov for mer forskning.

Graviditet

Tilstand hvor forsiktighet med Flexbeam anbefales grunnet manglende forskning på direkte bruk.

Pulsklokke

Teknologisk hjelpemiddel for å måle helseparametre som HRV, kan kobles til Flexbeam-app for personalisering.

Participants

Host

Nettie Lønno

Guest

Bjørn Ekeberg

Sponsors

Recharge Health

Points

Kroppen vår trenger visse deler av lyset fra solen.

En grunnleggende innsikt som understreker lysets rolle som essensiell 'næring' for cellene.

Medisinsk er vi ikke vant til å tenke sånn [på lys som næring].

Fremhever en blindsone i tradisjonell medisinsk tenkning om lysets betydning for helse.

Lys er etter mitt syn den mest grunnleggende kilden til helse, den mest fundamentale faktoren i vår helse.

Bjørn Ekebergs overordnede perspektiv på lysets fundamentale rolle for menneskelig velvære.

Vi har blitt opplært i vår tid... til å tenke på solen med veldig negativt blikk.

Reflekterer en kulturell holdning til sollys som overser dets helsebringende effekter.

Det er en ren blindsone i vår medisin, og det gjør at det er en stor gruppe folk som helt åpenbart har problemer med å fungere normalt, og som da ikke forstår hvorfor, og blir mistrodd, eller blir til og med stemplet, og ikke får alternativer.

En sterk kritikk av helsesystemets manglende anerkjennelse av lysets betydning, spesielt for pasienter med utmattelsessyndrom.

Claims

NASA oppdaget at sår som dukket opp, eller hvis man forstuet en albue eller etter et uhell, ikke leget [i verdensrommet uten sollys].

Et tidlig eksperiment som demonstrerte den fundamentale betydningen av sollys for kroppens helingsprosesser.

Om vinteren, om det har vært skydekke her i lang tid, altså en dag du går bare utendørs litt lettskyet, må du være ute i dagesvis for å få det samme nivået med nær-infrarødt lys [som en Flexbeam-dose].

Illustrerer det enorme underskuddet på nær-infrarødt lys nordmenn opplever vinterstid, og Flexbeams effektivitet som erstatning.

Mitokondriene dine er den beste indikatoren på helsetilstanden din.

En sterk påstand om mitokondrienes sentrale rolle i å reflektere og bestemme individuell helse og levetid.

Laser var mer effektivt enn farmasøytiske medikamenter [på betennelse].

En kontroversiell påstand fra fagfellevurderte studier tilbake fra 90-tallet, som utfordrer tradisjonelle behandlingsmetoder for betennelse.

En studie på rødlysterapi på magen økte mitokondriefunksjonen i hjernen.

Viser til en studie som indikerer systemiske effekter av rødlysterapi, der behandling på ett område av kroppen kan påvirke funksjonen i et annet, fjernt organ.

Similar

Loading

Hei og velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nettie Lønno, og dette er podcasten for deg som er nysgjerrig på hva du selv kan gjøre for å styrke helsehverdien. Her inviterer jeg fagfolk og spesialister som deler kunnskap, erfaring og sine beste helsetips med deg. I dagens episode har jeg gleden av å få Bjørn Ekeberg tilbake som gjest.

Han har doktorgrad i vitenskapsfilosofi og har skrevet om fysikk og kosmologi. Bjørn er tidligere manusforfatter av tv-serier blant annet på NRK og Netflix. Og så har han skapt merkevaren Recharge Health som har rødlysterapi-apparatet Flexbeam og har ledet selskapet fra 2023. Og er du fast, Luther, har du nok fått med deg at jeg har samarbeidet med Flexbeam over lengre tid.

Årsaken er at jeg selv har fulgt forskning på rødlysterapi i mange år, og på bakgrunnen av spennende funn opplever jeg at dette er noe som kan være nyttig for mange. Jeg har brukt lavfrekvens og lavsterapi på klinikken i mange år, og sånne apparater er vanligvis kun tilgjengelige for helsepersonell og terapeuter. Så da jeg oppdaget FlexBIM, et apparat som var utviklet for hjemmebruk, tok jeg derfor kontakt med Recharge Health for å høre om de ville gi lytterne mine en rabatt.

Og det sa de ja til. Og etter hvert gikk jeg inn som ambassadør for Flexbeam i godt selskap med blant annet Martin Ødegaard, Kasper Rudd, Karoline Martens, Susanne Pettersen og Larvig Hombalklubb. Men rødlysterapi er ikke bare relevant for toppidstrutøvere, og det er nettopp det vi skal utforske i dag.

Vi skal blant annet snakke om hvordan rødlysterapi kan påvirke mitokondrine, hvilken rolle det kan ha for helse, immunforsvar og stressregulering, og hvorfor dagslys er så viktig for kroppen vår. Og jeg har også samarbeidet med legen til Recharge Health, Sulia Frost, om å utvikle en egen vagusprotokoll, så det skal vi også snakke om.

Og i forbindelse med denne episoden har vi en kampanje hvor du får 15% rabatt på Flexbim til og med 28. februar. Med rabattkoden helsetipspodden. Nå er jeg nysgjerrig for hva den nye mytokondostudien fra USA avdekker, så la oss gå i gang. Velkommen, Bjørn. Takk, Anette. Veldig hyggelig å være tilbake igjen. Ja, altså, det er så kjekt å ha deg som gjest igjen, for jeg føler jo at akkurat dette her er et sånt tema som...

Det kommer stadig mer forskning på, sånn at jeg blir i hvert fall ikke mettet på det. Og så håper jeg nå at selv om lytterne har lyttet til de to andre episodene jeg har snakket med deg om, at her er det noe nytt likevel.

Ja, jeg føler det er ganske mye nytt som jeg gleder meg til å dele. Overordnet er det jo ikke noe mindre viktig enn før. Og nå møtes vi jo midt på vinteren. Og effekten av lys, eller fraværet av lys, merker man jo litt på kroppen selv også. Det gjør kanskje du også. Ja, hvorfor trenger vi lys da? Ja, det er jo en av innsiktene som ligger bak alt dette med rødlysterapi og forskjellige...

former for lysterapi, og det som er kanskje den store innsikten i forskningen her, er jo at kroppen vår trenger visse deler av lyset fra solen. Dette er ganske åpenbart hvis du tenker

på det, men vi er ikke vant til å tenke sånn, og medisinsk er vi ikke vant til å tenke sånn, men det er noen bølgelengder som kommer fra solen som kroppen nærer seg direkte fra. Så en av de viktigste kildene til det er det som kalles nærinførert lys, som er da litt usynlig, men det er en veldig viktig bølgelengde som cellene faktisk kan ta opp direkte av.

Så måten å illustrere hvor viktig dette er på, er jo hvis du fjerner deg helt fra all sollyst og ser hva som skjer med helse og med kropp. Dette gjorde NASA for cirka 20 år siden, eksperimentet på. Da var det astronauter som var kapslet inn i romdresser og inn i stasjonen i verdensrommet, og da blokkerer du ut all energi fra solen. Og det de oppdaget var at sår som ble...

sår som dukket opp, eller hvis man forstuet en albu eller etter at man skulle ha et uheld, så leget ikke. Og det var noe av drivkraften til at NASA begynte å forske veldig mye på bakgrunnen i dette. Og så er jo noe av det man da har kommet frem til overordnet, er at disse bølgelengdene er nære kroppen seg av, vi er helt avhengig av dem. Vi tenker ikke så mye over om vi trenger det eller ikke, for vanligvis så har vi ganske greie tilgang på sol hvis man lever i

som man gjorde i gamle dager, så man får det en del inn. Det er det ingen som gjør, nesten. Nei, det er ingen som gjør det. Vi lever jo nå i inndørsliv, og på vinteren har vi akutt underskudd her i Norge på sollys. Hva merker du selv til vinteren?

Jeg merker det nok. Nå har jeg dagslyslampe. Vanligvis har jeg den på klinikken. Når jeg har vært opptatt av boker, podkaster og andre prosjekter, har jeg ikke vært der. Da slo det meg i fjorvinter at jeg følte ting var litt tyngre. Så kom jeg plutselig på at den dagslyslampen har ikke jeg tatt med hjem på kontoret.

Og så når jeg har den da, så merker jeg en forskjell. Så der er det et godt hjelpemiddel å ha tilgjengelig. Og så merker jeg jo kanskje allermest at jeg er mye gladere og i bedre form når jeg får være plasser der det er mye sol. Og også at

Jeg bruker pulsklokka, så jeg ser jo på HV, og det er det studier på også, at hjerterestabiliteten den går jo ned på vinteren hos de aller fleste, mens den får en naturlig stigning når vi begynner å få mer sollys. Og HV er jo et mål på hvor god helse vår er. Sånn at bare med at

med få mindre dekslys, så de parametrene på måling på helse, de blir dårligere nesten uansett hva vi gjør, nettopp på grunn av at vi har mindre lys da. Ja, det stemmer, og den sammenhengen er veldig tydelig når man ser det over sesong, og man ser det på statistikk, og man ser det på befolkningsstørre grupper, og du kan se det selv hvis du følger det gjennom

Gjennom året. Vi er jo trøttere om vinteren. Jeg sover jo alltid mye mer om vinteren enn om sommeren, når jeg har gjort sånn søndermaling over flere år. Og det er flere timer forskjell mellom hvor mye jeg trenger om sommeren versus hvor mye jeg trenger om vinteren.

Så er det jo den trøtteste tiden av året vi er i nå, og det innvirker jo på alle prosessene i kroppen. Så HRV er jo en veldig viktig indikator som sier noe om tåleevnen til kroppen. Så helt naturlig, med mangel på sollys, så tåler vi egentlig mindre. Så det er jo derfor vi også blir lettere syk. Alle disse tingene henger jo sammen da.

Alt dette henger sammen med mangel på soleksponering, eller at man ikke får på nok naturlig sollys og dagslys. Så bryter det litt ned hvilke bølgelengder som gjør hva. Den dagslys-lampen din er vel først og fremst blålys, og så veldig synlig hvitt-blått lys. Ser man det?

Ja, så den hjelper jo veldig hvis du har en sånn lampe foran deg, til og med en veldig sterk ledlampe med nok luks i seg. Den kan vekke kroppen også, det går jo med øynene først og fremst, at det starter en sånn oppvåkningsprosess, som gjør at du blir mer...

mer pigg, rent i forhold til bevissthet og kognitivt. Men cellene dine, de opererer først og fremst med rødt og nærinførert lys. Det er drivstoffet deres. Så du kan med en dagslyslampe, så kan du på en måte bli mer pigg, litt som nesten erstatte noen kaffekopper, ved å være veldig tydelig og bevisst til stede. Men for å få at kroppen din skal ha, cellene dine skal ha

Den energien de trenger for å tåle alle påkjenningene som kroppen står overfor, så trenger de nærinføret lys. Og det får vi som regel fra solen. Om sommeren, så hvis du er utendørs i hver overkropp i lengre tid, du er på stranden og sånn, så får vi kjempedoser av hele spektrumet fra solen, filtrert gjennom atmosfæren, men da får du også veldig mye nærinføret lys som cellene tar til seg veldig direkte.

Hvor stor forskjell er det på dette lyset vinter kontra sommer?

Ja, det er ganske ekstremt, og vi har jobbet mye med å prøve å regne dette ut. Det er faktisk veldig komplisert, for det avhenger av så utrolig mange faktorer, som hvor nord på året, og hvor høyt står solen, er det skyer, og i tillegg direkte eksponering på kropp, hvor mye av kroppen er eksponert og sånn. Men vi har jobbet oss frem til nå, og så har vi fått noen andre AI-tools vi har utviklet intern, som faktisk kan begynne å regne dette veldig precis, da.

Det har vært litt gøy å jobbe med det siste året, for vi har lurt litt på hvor ekstrem den svingningen er. Spørsmålet vi tilte oss på forskningsteamet vårt er veldig enkelt. Hvor mye nærinfarødt lys får du fra ti minutter med flexbeam versus hvis du bare er utendørs?

i løpet av året, og har det samme område på kroppen avdekket. La oss si vi tar en skulder for eksempel, eller noe sånt, bare overkropp. Dette området du da deler med solen, hvor mye nærinforutlys får du fra solen versus hvor mye du får fra en fleksbeam. Vi vet veldig nøye hvor mye fleksbeam gir per minutt og per ti minutters dosering. Men dette med solen varierer jo enormt.

Så hvor lenge tror du, Anette, du må stå utendørs? La oss ta sommeren først. Hvor lenge må du være utendørs og eksponere samme område på kroppen for å få cirka det samme som en flekspindose? Jeg mistenker jo, siden du spør på den måten, at det er enormt lenge. Det er veldig stor forskjell på løpet av året, så vi kan håpe nå at det er der vi er nå, på vinteren. Ja.

Her hvor jeg står nå, hvis jeg kunne åpne vinduet og få soleksponering, nå var det litt skyre i dag, så nå var det ekstra lang tid. Men la oss si det var ikke skyre, det var helt solfri, ordentlig fin vinterdag. Og hvis vi ser for oss at jeg klarer å stå uten klær på i den kulla, så vil det ta mellom tre til fem timer med soleksponering for å få samme kvantitet av nærinføret lys vinterstiden.

På sommeren, hvis det er midt på sommeren, på peak midt på dagen, så er det nærmere 1-2. Så 20 minutter kanskje med sollys vil være det samme nærinforlyskraften som i en flekslim. Så det er fortsatt mer konsentrert i vår device, men det er mye nærmere 1-1 i forhold til solen.

Men om vinteren, om det har vært skydekke her i lang tid, altså en dag du går bare utendørs litt lettskyet, du må være ute i dagesvis for å få det samme nivået med næring for et lys. Så skillnaden er enorm avhengig av hvor nordpå året man er. Da vi så disse regnestykkene, og vi gjorde det sånn måned for måned og snitt i året, og så hele svingningen,

så blir det enda tydeligere for oss hvor viktig dette lyset er å få om vinteren. Og forståelse for hvorfor det er så mange som går med manko på et type essensielt næringsstoff. Og hva er det med dette røde lyset som er så viktig for oss?

Da kan du tenke at hvis du har hatt en familie som har bodd her i mange generasjoner, burde ikke kroppen være tilpasset til å tåle denne mangelen på vinteren? Vi tåler det jo bedre, kan du si, hvis vi som er nordbore som har også genetisk historie herfra.

Enn folk som har nettopp flyttetid tåler jo mørketiden bedre. Men det betyr ikke at vi får noe mer energi. Det er jo mer at kroppen tilpasser seg at den kan klare å gå på mye mindre kjerneinne energi. Og når du får det tilført da, hvis du har en opplevelse av å bare ha en ordentlig solrik dag midt i en mørketid, så...

Er det ikke bare en subjektiv illusjon du føler når du føler deg mye piggere på alle mulige måter og kroppen responderer? Og du kan jo også da se det på for eksempel en pulsklokke over tid, ikke sant? At nå hele kroppen din responderer på dette lypset. Åja, han merker det jo. Jeg sa det senest i morges når han særlig opplitt åtte skulle på skolen, og han gikk vel hver på åtte i morges, og jeg bare «Å, så deilig ser det lysere ut nå!» Og han bare hoppet og går. Så det er jo...

Det er jo ikke bare for noen å fortale oss at det er deilig at det er lyst ut. Vi kjenner jo sånn

både fysisk og mentalt og den der gleden vi har vært så heldige i Stavanger at vi har hatt veldig mye fine dager nå med sol veldig kaldt ute men strålende sol og det er bare det å få gått seg en tur ute på dagtiden og i dagslyset gjør jo virkelig en kjenner det at det gir en god følelse

Ja, det er en enorm forskjell, men jeg tror egentlig alle kjenner på kroppen, og så er det jo det at vi har blitt opplært i vår tid, eller vår generasjon, til å tenke på solen med veldig negativt blikk, og være veldig forsiktig, og beskyttelse, og vi anerkjenner ikke disse helsebringende effektene av solen. Det er noe som kommer inn nå, og det er jo en oppvåkning på gang, som du er del av, og jeg er også veldig glad for å kunne være del av dette, og

Og jeg har jo en følelse at dette kommer til å bli en mye mer utbredt forståelse ganske fort enn det det har vært bare for noen år siden eller noen ti år siden. Men det er noe med den som jeg tror mange lytter vil kjenne igjen. Den følelsen at dette vet man jo bare intuitivt at solen er bra hvis den varmer på. Dette er ikke noe vi bare har funnet på. Nei, og det er så rart at

Når vi snakker om sol, så er det et negativt fortegn med at det er så farlig, og vi må presse oss, og vi må smøre huden inn med solkrem, og gjennom vinteren.

Så vi bare møter det på en så utrolig unaturlig måte. I stedet for litt sånn som, ja, pass på at vi ikke blir solbrent, og vi trenger jo ikke ligge pal og sol oss, men vi skal være ude og bevege oss i dagslys og ikke heller dekke til alt. For det har jo også vært litt det der med

nå når jeg har lest mer om det så er jeg mye bedre på at sånn når våren kommer og trekker opp så jeg har bare legger at jeg har bare underarmer og ja, vet at åh, større flat av huden får lov å få soleksponering Ja, det er helt definitivt viktig

Og mer enn bare en sånn hyggelig litt sånn ekstra ting, at det er koselig å sitte i solkroken med en liten kvikkløns og nyte solen, det er jo seg selv en hyggeboost, og det er mange ting man sosialt assosierer med solen som er positivt. Men det som er viktig å få fram, er det en veldig grunnleukende energidriveren i dette, og at dette er noe kroppen nærer seg på, og

Altså solen, som er et fullt spektrum av energi, er også den eneste kilden til energi vi har. Hvis du tenker gjennom alt du regner som energi, hvor all maten og plantene og dyrene og drikkekartongene og alt som finner rundt oss, du finner ikke en ting på jorden som har med energi som vi assosierer med energi, som ikke egentlig kommer fra solen.

Alt vi pumper opp fra bakken, noe utenfor stavanger med olje og gass og alt mulig, er jo fossilt avfall fra tidligere soloppvarmet energi, så det er bare å ligge ned et lager, og så kan vi frigjøre det, og vi kan utnytte den energien. Og det å forstå

Bare det grunnleggende perspektivet, hvor viktig lys er, er mye mer enn en stemningssetter, og det er fint hvis lyset er bra. Det er etter mitt syn den mest grunnleggende kilden til helse, den mest fundamentale faktoren i vår helse. Men at vi ikke ser på lys som det mest fundamentale, handler jo ofte bare om at vi tar det litt for gitt, og så vet vi ikke nok egentlig om hvordan det funker. Men vi har jo aldri levd så mye inndørs noen gang før.

Altså, det skal jo ikke være en... Ja, mange yrker var jo mye mer utendørs før. Og nå har vi strukturert det litt sånn at vi kan til og med komme oss til å fra jobb uten å ha vært ute. Vi trenger faktisk ikke være ute for å gjøre det som vi skal gjøre. Med at den, ja, går ned i garasjen, ut av en carport, kjører til jobb inn i en garasje. Og det...

Vi er så teite som mennesker, basert på den flåsete måten at vi skal effektivisere så mye, så gjør at plutselig har vi tilrettelekt samfunnet for at vi faktisk ikke er ude i den tilgangen på sollys, det er så viktig for oss. Og så snakker vi om at vi blir sykere og slapper,

og svakere og mer sykmeldte. Og jeg vil tro at de færreste leger, hvis du går til legerne og sier at de er sliten, at de sier «hvor mye er du ute i løpet av en dag da?» Og det er det jeg heier på, og det er derfor jeg vil at vi skal smerke om dette, og synes det er så viktig også. Ja, det er helt sant. Og hvis du tar analogien med mat for eksempel som energikilde,

Den er ikke komplett, men det handler jo om energi. Og mat er noe vi har et syklisk forhold til, og kroppen minner oss på at vi er sultne og vi har ritualer rundt og sånn. Men hvis du ser for deg, hvis du kjøper denne analogien, så er det jo litt sånn vinterstid og sånn som vi lever som moderne mennesker nå i vår tidsalder. Det er jo liksom vi går helt uten måltider i lang tid, og så bare føler vi oss mer og mer slappe, og vi skjønner ikke helt hvorfor det er sånn.

Og når du da går til legen, så tenker ikke legen på å spørre om dette. Han lurer på om jeg spiser det godt, da har du appetitt. Det er kanskje et sånt allmenn spørsmål, men ikke om du har vært ute i dagslys og fått den ernæringshjelpen. Og det håper jeg det blir en ordentlig forandring på i forståelse. Og så kommer det jo også inn enkle naturmiljøteknologiske hjelpemidler som kan også tilføre dette, da.

Og hva er det fleksbymen gjør da som... Og så fortell for de som ikke kjenner til fleksbymen nå, hva er det?

Ja, det er jo et bærebart rødlys-terapi-apparat, så det er formet som et belte du kan bruke hvor som helst på kroppen, og prinsippet, som jeg ser du har din der, er lyspodder, og det som skiller det fra alt annet innen denne kategorien på markedet, er at du kan ha det rett på kroppen. Det går an å kjøpe lamper som er stasjonære, som du må ha på avstand, og så kan du sitte foran dem på samme måte som en dagslyspanel.

Men vår innsikt fra forskerteamet vårt som står bak Flexbeam og det vi nå bygger fremover av innovasjon, var at du får mer effektiv behandling hvis lyset er rett på kroppen. Fordi dette lyset som Flexbeam gir, og som er rødt og nærinfra rødt lys i kombinasjon, går inn under huden og stimulerer cellene direkte.

Dette høres helt vilt ut, men det er faktisk det som skjer når du er ute i solen om sommeren, og du solrører deg ordentlig, så går nærinførbølgelengder, som er akkurat usynlig nok til at du ikke ser dem, men som er svagt varmende, de er lange nok til at de penetrer inn under huden og begynner å stimulere cellene inne i muskler og vev. Og mitokondrene,

Som vi skal snakke mer om, mitokondrene er drivverket i cellene som tar opp denne energien, så de begynner å produsere mer energi, så cellene dine får mer mannmatt, for å si det veldig enkelt, av dette lyset.

Så det vi satt oss for å lage var en måte som er super lett å bruke, og som er super effektivt, fordi du har energikilden rett på kroppen der du trenger den. Den er ikke kastet bort på avstand med en vanlig lampe. Og du får alltid den samme dosen hver dag. For hvis du står en dag, så står du ti centimeter fra lampen din tett på, for du er litt ivrere. En annen dag står du halvmeter fra lampen.

Det er en enorm forskjell i hva faktisk lyset som kroppen din tar opp. Så vi ønsket å kontrollere dosering, at du alltid får en ordentlig dose med dette lyset, som du altså vanligvis ikke får på vinteren, fordi vi har dekket til, men som kroppen er helt avhengig av. Og vinterstid, som vi var inne på tidligere,

Opprinnelig blir folk ofte sykere, immunforsvaret vårt er svakere, HIV-en er lavere, vi har lavere tol-evne. Sånn er det bare om vinteren, men det finnes ting man kan gjøre for å forbedre dette. Vi utviklet Flexbi med tanke på at det skal være en daglig dose for folk som er lett å bruke et ritual som bygger deg opp over tid.

Det kan brukes til å behandle spesifikke plager, som det er veldig effektivt på. Men for folk flest som bare er opptatt av å tåle mer om intern, så er det den systemboosten som vi ser er aller mest effektiv hos våre brukere. At du kan bygge opp dag etter dag, så bygger du opp mer tåleevne for immunforsvaret ved å gi kroppen det nærinforlyse som det faktisk trenger for å drive ting mer effektivt. Og det er så gøy at vi kan

bruke teknologi til å bare støtte kroppen vår på den måten. For når vi også ikke har tilgang på det lyset naturlig, at fordelen med å leve den tiden med, er jo nettopp at teknologien utvikler seg sånn at vi har gode hjelpemidler for å ikke bare tåle en mørkere vinter, men vi kan støtte og styrke kroppen med å

Kun kanskje bare ti minutter med en fleximapparat på kroppen. Det er jo gøy. Ja, det er veldig gøy. Det er en spesiell tid på den måten, og det er jo to ting som løper i parallell her. Det ene er bevissthetssiden, som du er en essensiell del av, Anette, og flere med deg også. Den oppvåkningen som skjer, man begynner å se sammenhengen

Men de større sammenhengene og mønsterne rundt hvordan kroppen faktisk fungerer, og ikke bare brutt ned i molekyler og farmaceutiske preparater, men faktisk forstå kroppen som en helhet og energikilden, det er en enorm forandring som har skjedd i løpet av de siste årene. Og mye av denne forskningen som ligger bak Rødt og nær innfor et lys, som er omfattende, har foregått i mange tiår.

Så folk som har jobbet med lys og nærmet ordentlig inn på bølgelengder og lys har visst om dette i mange ti år. Men den andre siden av dette er jo teknologisk. Er det mulig å lage noe som faktisk er tilgjengelig for folk som ikke koster en halv million kroner som de kan ha hjemme? Ja, den endringen har skjedd de siste ti årene. Med en ny type kraftig LED-lys og forbedring av batteri og forbedring av design. Det er mange typer ting som har kommet inn som gjør at

Vi nå kan gjøre dette tilgjengelig folk på en måte som ikke var det for 10-20 år siden. Sånn sett er det en veldig spennende tid. Vi løper rundt og forsker på dette samtidig som vi ser resultatene. Vi er hele tiden i dialog med enkelbrukere som deler sine historier, og vi finner måter vi kan hente inn data som folk har på seg selv. Disse pulsklokkene er jo gull for deg å vite din egen historie.

kunne måle din egen utvikling og dine egne tall, men tenk deg når du kan hente inn dine tall og andre brukeres data for å forbedre alt rundt dosering og hvordan dette funker. Så nå er vi i en veldig utrolig stemmeutvikling med vårt interne forskerteam her, og egentlig å bli bare enda mer laser-spesifikk på akkurat hvilken type dosering og hvordan du bruker det optimalt.

Og det er jo det vi har sett fra begynnelsen, som vi bare ser klarere og klarere, nå som vi får flere folk involvert, så nå er det over 40 000 som har FlexBIM, og vi ser at vi kan bli mer precise i akkurat hvordan dette utnyttes, men at grunneffekten er der, er på en måte nå for oss hevet over tvil. Det vi jobber med er jo dette med å virkelig få helt konkrete, målbare tall på spesifikke ting.

For å forstå det bedre. Så dette var en veldig lang utredning for å forklare at dette er jo et levende forskningseksperiment også. Og det er jo noe av det som er veldig gøy med dette. Er å finne ut hvordan vi nå kan fram til alle med dette, så alle får den riktige dosen.

Når du har den riktige dosen, når du får det riktige energinivået inn som kroppen kan tåle å ta opp, er nok til å gjøre forskjell, så ser vi i 100% av tilfellene at folk får resultater. Når de ikke får resultater, så skyldes det som regel at de enten har gjort det for lite, eller for mye, eller på en eller annen måte feil.

Så dosering er det jo derfor også at det er så bra, for dere har jo ulike protokoller ut fra ulike problemstillinger og utfordringer eller helseplager som dere har. Og så er det jo også at en ting for meg som har

håndballskade, sant? Inni kneet så står det to skruer, og på MR-bildet så var det nesten umulig å se egentlig tilstand der inne. Det stod at det var så mye artefakter, at det var, ja, det var ikke mulig å egentlig se hvordan det stod til, og jeg har hatt mye smerter, og det er klart at

Så var det snakk om at, etter MR-bildet, at mest sannsynlig så må du kanskje ha nytt kne innen du er 50. Jeg hadde masse smerter og type tannpine på nettene. Og nå når jeg bruker Flexbeam, og det er ikke ofte lenger, for hvis jeg begynner å kjenne litt at det murrer, og så er det ti minutter på kneet, så er smerten vekk igjen. Og sist jeg hadde vondt i kneet nå,

Det er egentlig ganske lenge siden, og derfor glemt litt å bruke den på kneet, for at jeg bruker den på andre måter. Men så er det jo litt som du har snakket om tidligere også, at den jobber jo også systemisk, sånn at den må ikke nødvendigvis ha på det vonde kneet. Det kan også ha effekt selv om jeg legger den på et annet sted på kroppen.

Ja, du kan både bruke det som en sånn targeted, når det er et spesielt issue, som for eksempel et kne, så tilfører det konsentrert, målrettet energi akkurat i det området, som er jo en kickstart for selgene i det området.

Men kroppen din er jo, som du vet, bedre enn de fleste, et enormt dynamisk sirkulatorisk system. Alt henger egentlig sammen, og det vi ser når vi gjør disse testene på hvordan lyset forandrer seg, hvordan det går inn under huden, er jo at det går inn i systemet ditt, og flytter seg egentlig dit det trengs i stor grad. Så det er jo særlig de mest effektive protokollene

Vi har utviklet med doktor Sulea her, de som folk responderer best på i vår statistikk, er det som energiboost, systemboost-protokoller, hvor du bruker det sentralt, enten på magen eller langs med ryggrad. Da tas energien enda sterkere opp og fordeles der den trengs. Ja, det er kult. Og så nå er jeg jo sånn uskjerrig på dette her med mitokondrier-protokoller.

For der er det noen studier dere har gjort, og bare sånn, nå forklarte du litt at mitokondrene er jo det kreftverket i cellene. Hvor er de hen i kroppen? De er overalt i kroppen, men de er litt ujent fordelt.

Det har blitt regnet ut at ca. 10% av kroppsvekten din utgjøres av mitokondris, det vil si de er overalt i cellene dine, men du har, altså i alle celler har mitokondrir, det er en evolusjonær funksjon, de har antakelig koeksistert med oss, det er litt sånn hvorfor vi har blitt som vi har blitt, det er fordi på et eller annet evolusjonær tidspunkt så har

Denne evnen mitokondrene har til å klare å ta ut energi fra lys har blitt en iboende kraft i oss. Det har egentlig en symbiose med cellene våre som gjør at vi har utviklet oss til å bli de vesene vi er. Vi har mest av det i organer, der er de mest konsentrert, men i utgangspunktet har alle celler i kroppen mitokondrerer.

Nå har det blitt mye mer snakk om mitokondri det siste. Jeg tror alle har lært om det en eller annen gang i biologitimen på barneskolen. Men nå har det blitt veldig fokus på det rundt helse. Og det skyldes i stor grad at det har en sammenheng med hvor mye du tåler og hvor lenge du lever. At mitokondrien din er den beste indikatoren på helsetilstanden din.

Så for folk som sliter mye med trøtthet og er alltid trøtte og har lave energi, når du måler deres mitokondrinivå og mitokondreeffektivitet, så er den som regel veldig lav. Og så finnes det en del forskjellige måter man kan styrke mitokondrene på. Så derfor har dette blitt et enormt buzzword innenfor det som kalles longevity, eller hvordan du kan leve lengst mulig, er å ha veldig fokus på

hvordan du kan få mitokondrien til å komme i bedre helse, fordi det vil bare over langen gi deg et mye bedre liv. Så jo bedre mitokondrier du har, jo mer tåler du, og da jo lengre lever du hvis ikke noe annet skulle skje i mellomtiden. Hvordan vet jeg da hvordan mine mitokondrier har det da?

Ja, og da kommer vi inn på det som er så spennende med den studien vi har gjort nå. Vi som er virkelig nerder på dette og finner ut av det. Jeg tror det er godt forstått at mitokondrene er viktige.

Men vi har manglet gode måter å måle dette ordentlig på, og det er noe av det som har holdt forskningen her tilbake. Så da jeg kom inn i dette for syv år siden jeg møtte doktor Sulia Frost og vi bygde grunnlaget Research Health, så ble jeg forespeilt en masse studier jeg aldri hadde sett før, og begynte å dykke i studier.

som jeg hadde ikke selv gjort den koblingen, og så begynte jeg å se nærmere på sammenhengen, og som min bakgrunn også har skrevet om fysikk og grunnforholdene der, så begynte jeg å koble litt sammen at dette er biofysikk, det handler om der hvor kroppen møter energien som kommer fra solen, der skjer det ting på celleprogram. Det er veldig godt dokumentert i litteraturen generelt at det påvirker mutakondrene.

Men hvis du går inn og sier, ok, men hvor mye mitokondrer har du, Annette? Hvordan ser de ut akkurat nå, dine mitokondrer? Så er måten man frem til nå har kunnet måle det på, er ikke så veldig rett for deg nå, er ikke noe hyggelig. Du må stikke en sånn probe inn i, det tar du ofte fra låret ditt, eller et eller annet sånn sted, du må rett og slett ta en prøve av musklene dine, så du må rett og slett borre inn i kroppen og hente ut musklene dine.

Og så bruker man det til å måle tilstanden til mitokondrene. Dette er ikke noe som du har lyst til å gjøre daglig, måtte å måle på. Det brukes gjerne i ekstreme tilfeller, hvor du er nødt til å prøve å avdekke ettertid om det var en spesiell type mitokondredysfunksjon. Den er ikke for vanlige folk. Så vi har egentlig manglet gode måter å kunne måle dette løpende på.

Og i USA er det et forskermiljø som har utviklet en løsning som er på vei til å bli kommersialisert mot et forbrukemarked, som vi har gjort et samarbeid med siden i fjor på å prøve å få et eksperiment opp å gå. Dette er blodbasert. De har utviklet en metode hvor du med en liten prikk i fingeren, så de trenger veldig lite serum fra blod, så kan de måle ut fra den lille samtalen, så kan de måle

effektivitet og potensial til mitokondrene dine. Så ikke altså måle hvor mange mitokondrer de har, men hvor effektive de er å gjøre jobben sin. Det er i seg selv en veldig komplisert, det er en matrise på 12 forskjellige parametre de klarer å måle ut av det blodet. Men dette er banebrytende, for det åpner veien for at man i fremtiden også kan gjøre sjekke på seg selv på mitokondrestatus,

Dette tror jeg er noe som kommer, kanskje ikke i morgen, men det er på full fart inn. Og det åpner for en ny type innsikt enn det vi har kunnet ha før. Så alt vi har kunnet etablere rundt nærinføret lys og påvirkningen på mitokondrer er delvis indirekte og delvis av biopsis som er gjort på folk i fortiden. Nå har vi en måte å kunne måle det løpet av.

Så det var det vi så potensialet til, og vi satte i gang en studie med dette selskapet, Versayer Labs, som er basert i Florida, i USA. Og nå lurer du kanskje på hva vi har testet. Ja, fortell, Bjørn. Ja, fordi nå har vi for første gang en måte å egentlig korrelere

i blodprøver hva folk selv sier og at de føler av utvikling. Så det vi gjorde, vi hadde to grupper, og det er ikke en veldig stor studie, det må jeg undersøke, vi hadde 20 personer rekruttert i grupper, og alt er gjort med tredjepart og var verifisert, men det koster forferdelig mye, disse studiene, så vi la vel ut sikkert en halv million kroner bare for å få dette som en pilot, for å få testet det og fått det satt i systemet.

Så vi kan gjøre dette i mye større skala, men likevel 20 personer er helt klart indikativt for det vi var ute etter å vise. Og da fulgte vi to grupper med folk, vi delte dem i to. Den ene gruppen var idrettsutøvere, eller high performance, så som enten de da

løpe maraton eller noe sånt privat, eller at de faktisk er profesjonelle idrettsutøvere i den kategorien. Og den andre kategorien var de organisert med ME, eller trøtthetsutmattelsessyndrom. Vi vil gjerne se forskjellen på disse to grupperne i effekt. De fulgte et program, 30 dager, med Flexbeam hver dag, en dag pause, en gang i uken, men seks ganger daglig, og Dr. Sulias protokoll.

Og så hadde vi et eget questionnaire hvor de hver dag skulle markere hvordan de følte seg på en skala i forhold til trøtthet. Det var det viktigste vi ønsket å få mer forståelse rundt. Og så gjorde vi blodprøver underveis.

løpte en måned. Og det viktigste vi var ute i, var å se, er det en sammenheng mellom det folk sier at de føler og i blod, og det var det 100%. Så det vi kunne både se i blodprøver og hvordan folk subjektivt oppfattet fremgangen sin,

For idrettsutøvere lå det på ca. 10% forbedring av treningstrøtthet, det vil si potensial og evne til å kunne komme tilbake igjen til trening, ble i snitt ca. 10% bedre i denne perioden.

Men for gruppen som da var ekstra trøtt, som hadde utmattelse, så var det mellom 30-40 prosent. Så denne gruppen responderte subjektivt at de følte seg 40 prosent bedre i løpet av disse fire ukene, og den største fremgangen skjedde etter de første to ukene. Og man kunne se det i blodet også, overveldende, ca. 30 prosent forbedret mytokondropotensial for denne gruppen.

Begge deler er viktig. Marginbildet for en idrettsutøver er jo gjerne så fokusert at selv en prosent effekt vil jo være noe man er interessert i. Mens utslaget blir enormt for en gruppe som da har lite fysisk aktivitet og mangler egentlig noen sånn grunnleggende ernæring for cellene. Så hvis man skal oversette det sånn

Røft er jo den gruppen som er utmattet, det er jo den som er mest innendørs, får minst lys, og antagelig lever minst aktivt. Der er utslaget enormt, men selv for folk som driver profesjonelt, prøver på alle mulige forbedringer, og lever etter en optimalisert type livsstil, så ser man også resultater. Så dette synes vi er så spennende, at vi kommer til å utvide og gjøre flere studier med denne type metode.

Så utrolig kult, og så er det jo litt sånn, for jeg tenker at disse allerede er toppidretøvere, de har jo en høysannsynlig veldig god mitokondrifunksjon, slik at de får noe bedring, og 10% er egentlig ganske mye når du driver allerede på veldig høy prestasjon.

Men hvis du tenker at de smittekondere, altså hvis de har et nivå på 90, da skal de stige til 100, mens de som da har et nivå som kanskje er helt nær i 10%, 5%, så har de mye mer gevinst av det, for det er at potensialet til å komme opp til 100, det er jo mye større. Og så ble jeg litt nysgjerrig nå, for nå snakker du om trøtthet og ME. Er det pasienter med ME-diagnose som er tatt inn i den gruppa?

Det stemmer. De har alle fått en eller annen som er med, det er jo en veldig generell diagnose, men de var alle da referert fra legesenter og rekruttert for folk som da har fått denne betegnelsen. Ja, og det er jo det som er for deg at hovedsymptomet er jo en ekstrem trøtthet. Og jeg vet at selv om

En del med ME er nøye på å komme seg ut i dagslys, at de ligger ute på terassen i en seng for å være ute i dagslys, og likevel har ikke det effekt på helsedis for noen. Men det å få det konsentrerte rødlyset på kroppen, at det har så høy prosentstigning,

og egentlig på såpass kort tid for de fleste med ME det tar jo lang tid før man får en diagnose så her har de hatt store helseutfordringer de aller fleste vil jeg tro kanskje åretsvis allerede så at det er en så stor forbedring på så kort tid hadde ikke jeg forventet når du snakket om en måned så hadde jeg tenkt at ok, men her må han jo holde gjerne på å behandle i hvert fall et halvt år så dette her er jo skikkelig kult

Ja, det er det samsvar egentlig med alt det vi har sett klinisk i enkelstående brukerstudier allerede, og vi samarbeider jo med en del klinikker som jobber mot ME-pasienter og har brukt dette, men da har vi mer subjektive assessments, ikke sant? De har vi ganske mange av, og folk reporterer tilbake, ja, jeg føler meg pigger og sånn, og så lang tid tok det.

bør det ha en effekt. Det at vi nå kan måle det kvantitativt i blod gjør jo at man har en helt annen fundament for å kunne forske videre på det da. Ja, og det gjør meg så glad fordi at akkurat pasienter med ME er en gruppe jeg har og enkelte individer jeg har veldig mye sånn omsorg for. For det at

Jeg har hatt episoder om ME tidligere, og det er et litt sårbar tema å ta opp, for det er veldig stort engasjement rundt det, og

Mange føles jo veldig misforstått, og det er litt som du sier, at det dekker jo mye, og her er det... Jeg er ganske sikker på at vi får en... Jeg har tenkt at det er ganske sikkert at vi får en annen kategorisering etter hvert, jo mer vi forstår. Men det som jeg blir veldig optimistisk på nå, er at...

kanskje ikke vi trenger det for at hvis mitokondrifunksjonen blir bedre så får kroppen en bedre evne til å begynne å fikse opp i ting og det går systemisk både på lymfesystemet, blodsirkulasjonssystemet nervesystemet fasia og så videre

Så, ja, dette var fint å høre, og så er det så synd at det koster en halv million for å gjøre et såpass lite studie, og for meg som leser mye forskning, så får jeg også litt mer sånn, for akkurat det med beløp har ikke jeg hatt så mye innsikt i, men jeg har større respekt for at en grunn og for at det

De som lager de små studiene samler jo inn data som gjør at det blir mer studier, og hvor mye ressurser som skal til for å faktisk få det til da.

Ja, det er veldig, veldig stort. Det er derfor vi fra starten har gjort våre egne kliniske studier. Vi er opptatt av å forske og bedre hva vårt produkt faktisk utgjør. Hva slags type dosering du får fra hvor lampe. Men alle de største studiene i felten her er utført i universitetssammenheng, er enorme og går mer på generelt på sammenhengen mellom disse bølgelengdene og forskjellige typer applikasjoner da.

Så vi tror jo også det kommer til å bli lettere å gjøre denne type studier. Når du nå får blodprøver, og du får kombinert med datapunkter, så kan man være smartere i måten man gjør dette på. Men i utgangspunktet så koster det mange av disse store farmaceutiske studiene som gjøres. Det er jo bare de store farmaceutskapene som har råd til å drive med denne type forskning. Fordi det krever millioner på millioner å ta lang tid.

Men det er viktig det du også sier om den gruppen ME som de får denne diagnosen. For den er diffus, men det er helt åpenbart at det er en underliggende sammenheng med mitokondrefunksjonen.

forskjellige grunner til at mitokondrifunksjonen er nedsatt, og forskjellige måter å prøve å oppmåle hva som skal til. Det er jo ikke noe kvantitativ diagnose på ME, for eksempel, men hvor mye mindre effektiv er mitokondrien inne for at du skal klassifiseres ned. Kanskje blir det litt tydeligere etter hvert. Men dette er i hvert fall i Norge. Ofte folk som bare blir kastet ut av fastlegekontoret, det finnes ingen løsning,

Jeg mener det er en sammenheng her, uten at jeg skal gå for langt, for jeg er ikke faglig i medisiner, men den sammenhengen jeg ser veldig tydelig er jo at denne gruppen faller også gjennom systemet og får en sekke-diagnose, fordi systemet vårt ikke har tatt inn over seg kunnskapen om hvor viktig dette lyset er og grunnforholdene i helsen vår. Det er en ren blindsone i vår medisin, og det gjør at det er en stor gruppe folk som

helt åpenbart har problemer med å fungere normalt, og som da ikke forstår hvorfor, og blir mistrodd, eller blir til og med stemplet, og ikke får alternativer. Så jeg ser jo en åpenbar vei hvor mer rettede løsninger for å forbedre mitt bekonnerende, og der igjennom dagslys og disse tingene vi snakket om, er jo helt essensielt. For å få fremdrift i dette da.

Ja, og så er det, dette her vil jo være nyttig for absolutt alle, selvfølgelig, men det er litt så du sier at det er en blindzone som bare ikke har blitt tatt på alvor før nå da, forhåpentligvis, og det er derfor det er så viktig å snakke om dette her, fordi at, tilbake igjen til ME-pasienter da, så har det vært mye snakk om det der med å,

Veldig enkelt sagt at vi skal tenke oss friske, og det er det også noen som har effekt av. Det viser at for noen å jobbe med teknikker for å endre hvordan hjernen sender signaler på har en hensikt. Men hvis mutekondrifunksjonen er redusert, så ...

Må dette tas på alvor og tas inn? Hva er egentlig årsagen? Kanskje ikke det alltid er så viktig, fordi hvis vi støtter kroppen til å få lov å fungere for oss, så begynner kroppen å ha evne til å fikse opp i ting selv.

Ja, og det var nettopp det som var innsiktene av hvorfor Dr. Stuele har startet dette selskapet for syv år siden. Vi tror på overordnet at vi er i en liten revolusjon når det gjelder helse og forståelse for hva kroppen vår er i stand til å gjøre selv.

Vi har blitt opplært i et litt medisinsk regime hvor det er om å finne de molekylene i en pilleform som skal fikse et eller annet symptomproblem. Mangelen på den helhetsforståelsen har vært der i lang tid, fram til veldig nylig. Arbeidet du gjør, og Anette Dragland sin bok, og i parallell at nå er det en oppvåkning som skjer, om at dette er en større sammenheng.

Og det vi alltid har til kjernen er et positivt budskap for folk om kroppen din, for hva kroppen din er i stand til, hva kroppen min er i stand til, og kroppen til hver enkel lytter der ute. Det er egentlig helt fantastisk.

Det er helt mindblowing, og vi tar jo kroppen vår litt sånn for gitt, og så ser vi bare på problemene, eller skavanken, eller ting vi oppfatter har ofte negative selvbilder om hva vi er i stand til å klare selv. Men så viser det seg, og dette var jo Dr. Zulia sin innsikt fra flere ti år, har jobbet med disse teknologiene før de ble ordentlig tilgjengelige, er jo at hvis du gir kroppen din riktig energi og riktig forhold rundt, så er den i stand til å legge nesten hva som helst.

Og særlig at denne type problemer vi snakker om nå, hvis du mister beinene ditt i en ulykke, så er det en egen type prosess. Men hvis du har en helseutfordring som enten viser seg i form av betennelsesnivå, eller smerter, eller redusert kapasitet, lavere kroppsbatteri, alle disse tingene henger sammen. Og alle disse tingene kan fikses med veldig enkle, naturlige hjelpemidler.

Så det er jo det vi vil være med på å skape og få ordet ut om. Og nå snakkes det jo veldig mye om det der med lavgradig inflammasjon, og at det er en kronisk lavgradig inflammasjon, og nå hadde jo akkurat Marit Kolby som gjest snakket om det, at det er årsagen og triggeren til alle utomhundre sykdommer. Og når vi også nå kan bruke lyset som bidrar til å

dempe betennelsesresponser eller få systemet til å respondere ved å bekjempe informasjon når det trengs ved en skade eller sykdom og så skal det jo dempes igjen men nå har vi veldig mange en informasjonsprosess som bare er pågående som en ulmebrand kontinuerlig og at vi også nå kan bruke lys på dette her fortell hvordan funker dette på betennelse

Ja, fagfeller vurderte studier tilbake fra 90-tallet, etablerte inflammasjon og betennelse som den første gjennomdemonstrerte applikasjonen som lys funker på. Så dette er faktisk 30 år tilbake i tid at det ble gjort studier som var komparative. Og vi snakker studier som har blitt publisert i tidsskrifter som The Lancet, der norske forskere har faktisk vært med på dette også.

på universitetsnivå, er å måle effekten av laser med samme bølgelengder som er i en fleksbin på betennelse, og farmaceutiske hjelpemidler. Og de studiene viste ugjennomdrivelig at laser var mer effektivt enn farmaceutiske medikamenter. Og så kan man stille seg spørsmålet, hvorfor skjer det da ingenting når disse studiene kommer opp? Det er en annen diskusjon om tregheten av opptaket og sånne ting.

Men dette mangler det ikke underlag på, men for oss var det interessant da vi begynte dyptykket på dette, var jo å se at betennelse var det første som var en sånn åpenbar ting man kan dokumentere. Det er en av effektene av nærinføret lys, når du legger det på kroppen, eller du eksponerer kroppen din for det, er at betennelse naturlig reduseres.

Og det er veldig åpenbart, hvis du har en type skade som da skaper en slags akutt betennelse som del av legningsprosessen, da vil også merke toppidrettsutøvere som Kasper Rud og Martin Ødvig som har gått gjennom skader, de vil bruke det på en målrettet måte og kan

se og attestere at dette får betennelsen til å bli redusert og at hele den prosessen går raskere. Men det er ikke så åpenbart i alle de scenariene som egentlig gjelder for veldig mange som du refererer til, som er den lavgradbetennelsen og at det sitter i kroppen og gjør at kroppen aldri helt klarer å hente seg inn. Eller som egentlig undertrykker muligheten for å frigjøre en del av energi i kroppen. Og der er det jo

Der er det veldig mye som blir tydeligere når man nå kan gå inn og måle mitokondripotensiale effektivitet. For eksempel så kan man se det på en annen måte enn man kunne før. Så hvordan kan en bruke flexbeamen? For det er jo det apparat vi snakker om nå. Hva ulike problemstillinger, helseutfordringer kan en brukes til?

Og for de som allerede er friske og tenker at jeg trenger ikke noe sånt, hvorfor er det noe som jeg sier selv basert på det jeg allerede har sagt? Men vi kan begynne med helseutfordringer. Hva erfarer dere og viser forskningen at det har effekt på? Det er jo så mye at jeg føler det ofte at det blir vanskelig å ta på alle hvis du begynner å liste opp alle tingene du kan hjelpe med, for da høres det bare helt sinnssykt ut. For listen er helt enorm med applikasjoner. Vi har jo

nesten 200 protokoller som Julie har laget for alle mulige medisinske tilstander fra, eller alminnelighet til mer medisinske tilstander, fra artrose og tennisalbu til og så videre og så videre.

Overordnet er det smerte, betennelse og rettitusjon fra skade er sånne åpenbare områder hvor vi har fokusert tidlig, for vi har jobbet med idrettsutøvere som er for det første veldig, veldig vare på sin egen kropp, så de merker veldig fort en forskjell, og de har ofte slitageutfordringer og ting som gjør at denne type målerettet terapi helt klart demonstrerer resultater. Det er noe av grunnen til at vi har jobbet mye mot sport.

Men der vi ser egentlig veldig mange av brukerne våre er, og kundene er, er i dette nå litt sånn økende segmentet med folk som er generelt opptatt av å bedre helsen sin, som ikke nødvendigvis har en kjempeskade eller noe veldig, veldig akutt som foregår nå.

men som bruker systemboost-protokollene våre for å bygge opp immunforsvar, bygge opp helse over tid. Vi har snakket i tidligere episoder om tarmhelse og kognitive effekter rundt dette. Kvinnehelse, en lang liste der, med ting som alt henger sammen med organen i kroppen, hormonbalansen mellom organen i kroppen.

Alle disse prosessene, tror du eller nei, blir forbedret når man får riktig energi inn. Når det nærinforarlyset tas opp i kroppen, så går alle disse prosessene mer av seg selv. Så en vanlig beskrivelse vi får fra klinikker eller fysioterapeuter vi jobber med,

Mye med er ting som man forventer nå kommer til å bli et problem fordi det har skjedd en eller annen skade, de går bort litt av seg selv etter noen gangers behandling, litt som du beskrev kneet ditt også. Du begynner å merke at her er det et eller annet, og så setter du lyset på det, og da kan du i mange tilfeller oppnå veldig rask effekt.

Fordi alle fleste livsstils- og helsetypeutfordringer, for folk som bare ønsker seg litt bedre tåleevne mot når influensene kommer, eller hva som helst, man skal ut på en lengre tur, eller bare ønsker å ha en høyere HRV, så er dette en måte du kan gjøre det på, og bare på noen uker vil du se målbare resultater, i noen tilfeller kanskje månedssitt, så det bygger seg opp over tid.

Men det er den beste investeringen du kan gjøre midtvinters, vil jeg påstå, og ha tilgang til en energiform som får nesten alt i kroppen til å gå smutere, til å ha mer energi til å gjøre det den skal.

Så vi ser den generelle helselivsstilsorienteringen som veldig mange folk blir opptatt av. De er de som kanskje sitter aller mest pris på FlexBIM, som den daglige vennen de har lett å ta med seg inn, 10-20 minutter, kanskje en halvtime om dagen, og de begynner å se resultatene på langen. Så det er mer den langsiktige, preventive sørget for at du har riktig energinivå i bånd.

Så kan den jo brukes på barn? Barn og kjeledyr. Så barn har også mitokondryr, kjeledyr også. Det var en som delte med meg at hun hadde en hund som bare gikk bort til flekspimen og la seg ved siden av og så opp med sånne bedende øyne. Og så tok hun på og la over i rygg og mage. Det var ikke så stor hund for å sende til bilder. Så så det bare hunden lå nøyte.

Så det er kult altså. Det er jeg litt glad i. Vi har flere hunder her blant ansatte på kontoret som har også faste rutiner rundt det. Jeg har en gammel katt som jeg tror lever litt nest på overtid, fordi han får en liten dose, han trenger ikke mer enn fem-seks minutter, så er han fornøyd. Men han er kjempehappy de første minuttene og ligger og maler i fem-seks minutter.

Ja, for dyr, og så vet jeg sånn så lastarapia har blitt brukt på hester spesielt i årets vise, spesielt selvfølgelig disse i konkurranser og det er penger involvert i, men det er jo det at hele familien kan bruke den, og jeg klarte å glemme at jeg var på en reise,

Og da merkte jeg at jeg savnet den, som du sier. Det er en god venn som du bare har å bruke til å styrke og støtte kroppen. Men du nevnte så vidt det med hormoner og kvinnehelse. Er det noe forskning der på type perimenopås, menopås? Jeg vet at med menstruasjonssmerter kan det ha kjempeffekt. Men hormoner?

Ja, det er det mer og mer, men de er i liten skala enkelstående brukere, så her lærer vi egentlig mer fra våre egne brukere og direkte kontakt og data når de deler enn eksisterende studier i forskningen. Så dette er et felt vi har veldig fokusert på, for vi har fått overveldende tilbakemelding fra kvinner, og det er særlig 40 pluss og i dem tidlig før og under overgangsalder.

overordnet det vi ser, og da forskningen viser at lyset skaper ikke mer eller mindre hormoner, det utløser ikke i seg selv noen forskjellige hormoner, men det gjør at

Hele den metaboliske prosessen og celleprosessen har mer energi som gjør at det vi ser i effekt, om det er tarmhelse eller andre typer applikasjoner, så utbalanserer hormonene seg. Det vil si kroppen blir bedre til å balansere ut det som er i ubalanse fra før. Så hvor rast man får den type resultater avhenger veldig av hva det er som pågår.

Men kroppens evne til å utbalansere seg selv når den har ikke energi, den er også helt enorm.

Og så er det noen spørsmål som jeg, siden jeg har gått inn som ambassadør for FlexBIM, så er det jo ofte at jeg får de tekniske spørsmålene min retning. Og der er jeg litt sånn, hvis det er noe du lurer på, ta kontakt med Reach at Fail, så får du den beste hjelpen, så ikke jeg begynner å sunne seg på noe jeg egentlig ikke har peiling på. Og der er dere kjempegode på å svare, så det er kjekt. Men det som jeg ofte får spørsmål om, hva kan det ikke brukes på? Hvorfor?

Hvorfor anbefaler dere ikke å ha det mot hodet? Hvis det påvirker motokondrofunksjonen i vanlige celler, kan det også påvirke negativt ved kreftceller.

dette liksom din, og om det flerne på løpende bånd her til deg? Ja, ja, nei, dette er de vanligste spørsmålene vi også får. Vi skal også undersøke at dette er noe vi jobber med å utvide, det vi kaller medlemskapsprogrammet vårt, så når du kjøper en fleksbim nå, så får du automatisk tilgang til noen av protokollene som du forståelig har laget. Vi har nettopp ansatt en ny lege, en amerikansk lege som jobber som overlege på Universitetssykehuset i Norge, som er ekspert på dette fagfeltet, for å støtte opp om...

egentlig mange av spørsmålene som folk har. Så vi holder på å bygge en enklere måte hvor folk kan stille spørsmålene direkte til fagfolk hos oss, og skal slippe å letse deg ned med direkte spørsmål. Og veldig mange av de spørsmålene er de samme, så bare

Veldig kort forklart, for de aller aller aller fleste tilfellene så er dette helt trygt og gjennomtestet, sånn at det funker på så å si alle. Alt som har med muskler og skelett å gjøre blir påvirket av det, og alle disse helseprosessene i kroppen, grunnleggende problemer,

bli positivt påvirket av det. Grensetilfellene hvor vi sier at man skal være forsiktig, det er graviditet, sen graviditet. Der er det potensiell bekymring for at hvis du bruker det rett på, så kan det forpure kroppens egen tidsplan for når det babyen skal ut.

Men det er bare ikke forsket nok på det, så vi kan ikke si at dette er trygt eller ikke trygt, for det er ikke lov å forske på levide kvinner, og det samme er det med senestadig kreft. Det er også et område hvor vi sier, vær forsiktig, snakk med legen din. Det er tvetydig

Hva som skjer hvis du har en kreft som har kommet veldig, veldig langt. Det er ingen indikasjoner på at du har noen ting negativt. Tvertom hvis det er tidlifte plass eller noe som ikke er oppdaget enda. Det er en naturlig cellulær tilstand. Så er det noen små studier som viser at rødlistterapi...

kan være en støtte og en hjelp også hvis du har kreft. Men de er ganske små, de studiene, så det er jo der jeg håper det kommer mer forskning, for hvis vi kan begynne å bruke det som en del av kreftbehandlingen, så er jo det fantastisk. Det er veldig stort potensial i det, og da kommer man opp mot det

Hvordan skal du sette opp studier som er store nok og få etisk godkjennelse til å gjennomføre dem? For det er faktisk veldig vanskelig å få godkjennelse for å gjøre studier på gravide eller folk som har kreft.

Så det er rett og slett mangel på god data som gjør at vi er opptatt av å advare folk i akkurat disse tilfellene, men her må vi være litt forsiktige, fordi vi vet ikke nok, men vi vet veldig mye om de generelle tilfellene.

Folk som nettopp har fått store svarte tatueringer og sitter og bruker flekskrim i timesvis på armen, kan oppleve at mye av det lyset går inn i blekket, så de må være forsiktige. Vi hadde noen tilfeller, men de var ekstreme. Folk som brukte det ekstremt mye, og det var veldig fersk blekk, som da kunne utløse veldig lette brandskader i huden. Det er det eneste vi har sett i løpet av fem år, å ha hatt dette ute på flekskrim.

markedet. Så det er vel det eneste sånn disclaimers vi har sett i forhold til folk som kan bruke det. Du har kanskje fått spørsmål om andre ting? Nei, hodet. Hvorfor kan man ikke ha det mot hodet? Jeg har jo brukt den lavfrekvent laseterapien før jeg fikk fleksby, men samt både mot

mot øret og bihuler og syn som har blitt bedre når jeg har brukt det, psoriasis i ørene. Hva er det som gjør at dere på generell grunnlegg nå sier at en ikke bør ha det rett mot hodet? Hvis du har det på hodet, så er det etter alt det vi kan se, er det doseringen er for høy.

Og hvor lyset kommer inn er heller ikke optimalt. Det er veldig spennende forskning på hjerne, på alzheimer, demens, alle mulige kognitive tilstander.

Og vi har i tilbyffaset utviklet vår egen variant. Vi har ikke gått inn i å ta dette markedet enda, for det skjer så enormt store endringer der veldig fort. Men for å få en effektiv behandling av hjerne med rødlys og nærinført lys, så skal vi i alle fall ta noen kontaktpunkter, det er visse punkter hvor lyset bør gå igjennom, og de må toseres annerledes.

Det er rett og slett at hjernen din er et litt annet organ enn resten av kroppen. Så bekymringen vår for folk, det er veldig mange som melder tilbake at de har prøvd den på hodet og sånn, og det er ikke noe livsfarlig, men du kan få hodepinne hvis du får familielys. Så det er derfor vi sier at den fungerer på alt fra under hjernen og ned, hvor som helst på kroppen. Der har vi kontroll på doseringen, men akkurat på hjernen så blir det veldig eksperimentelt.

Da må jeg jo også si det der, for sånn som det apparatet jeg har på klinikken, det er jo et spesifikt lys, så det er jo veldig nøye på dosering når man bruker det i det området, mens fleksbeamen dekker jo et større felt. Så det... Og så blir det jo spennende da, sant, med hva kom på markedet når det gjelder, de sier jo at

Vi nå som er 40-50 kommer til å eksplodere med demens. Det er den neste eldrebølgen av stor utfordring i samfunnet. Kan vi bruke dette mot å forebygge demens? Kanskje ikke vi trenger å behandle direkte mot hjernen og skallen, for en kan jobbe systemisk med å ha lyset på andre steder på kroppen.

Jeg tror jo mer på den retningen overhøyden, at du får mer effekt ved å behandle både kroppen, og kroppen din blir friskere, kommer også til å lede til forbedringer kognitivt og hjernen, at de er sammen. Og så var det jo et studie på rødlysterapi på magen, økte mitokondrofunksjonen i hjernen, så der er det allerede studier som viser effekt ut over bare

Ja, og det er klart at med bedre mitokondrofunksjon i hjernen, så reduserer det risiko for Alzheimer og demens. Nettopp, og derfor er det heller ikke nødvendig, sånn vi ser det, å grille hodet ditt med direkte lys. For hvis du kan stimulere de riktige punktene der hvor mitokondrene sitter, så vil også dette utbalansere seg over tid.

Og som sagt, så skjer det veldig mye spennende forskning, spesifikt på hjernen og kognitivt. Men det er mer komplekst enn muskulavev. Og tross for at det er ganske komplekst det vi er på, så er hjernen liksom en egen klasse da. Og så før vi avslutter Bjørn, så har jo jeg vært litt sånn, jeg har jo en sær interesse som de fleste har fått med seg nå, og det er jo vagusnerven, og jeg var sånn,

Kan vi få med sulia til å lage en egen vagusprotokoll? Hvordan kan vi bidra til å styrke vagusnerven med rødlysterapi? Og nå har vi

Sammen, altså, Sulia har kommet med en protokoll som jeg har vært inne og sett på, så nå er det en som er klar. Fortell, hvordan har denne prosessen vært? Ja, jeg er veldig begeistret for dette tiltaket og dette samarbeidet, for det finnes jo, som vi har lært mye gjennom ditt arbeid også, det er jo flere forskjellige måter man kan stimulere magesnerven på.

Og vi har vel diskutert i tidligere podcast også mulighet for å gjøre dette med rødlys eller nærinfarødt lys. Du har vel prøvd ut litterand selv, og så har du prøvd forskjellige vagestimulatorer og andre teknikker. Men det er jo ganske mange, er det ikke det? Det er mange måter man egentlig kan, hvis målet er å trikke seg til eller klare å dytte vagestnerven inn i en annen modus.

Ja, for det finnes jo noen som setter transkutan vagusnerv og stimulering. Da er det jo lektisk stimuli mot den yttre grenen av vagusnerven på øyret. Og så ble det jo merket i at den energiprotokollen, så var jo flekspimen lagt på utsiden av nakket.

Og så vet jeg at det er veldig mange som har merket tydelig effekt på det. Så jeg sa, ja, men der er jo disse to nervebundene til vagusnerven som går ned. Og da vet vi jo også at med kulde på det samme området kan aktiverer vagusnerven. Og så var jeg også litt på det der med, ok, hvis vi kan styrke tarmfloraen, det er jo tarmhjernekoblingen opp mot vagusnerven.

hvor kan vi legge den her for å dempe betennelse for det støtter jo vagusnerven til å fungere bedre så her var det jo egentlig mange mål innfallsvinkler for å egentlig støtte vagusnerven til å kunne fungere bedre og til å gjøre jobben sin da

Ja, og det er vel også derfor en vesentlig del av protokollen handler om å legge på magen, hvis jeg forstår riktig. Hva lander du på med, Dr. Sule, på de ideelle plasseringene? Ja, det kommer med en ulike plassering og sett i system med tre ulike protokoll som du skal bytte på, sånn at jeg skal linke til den i episodeteksten, så for de som ønsker å bruke flexbimen for å

styrkevagusnerven og potensielt aktiveren spesielt med den som ligger på utsiden av nakket så er det tilgjengelig for alle og så er det jo også at som jeg synes er gøy er jo at hvis en har pulsklokker som mange har så kan en jo også fylle med på den både så man sover bedre får man bedre lading om hv over tid trendet til å bli høyere

For det er jo det som er at sånn umiddelbar effekt vil nok noen oppleve, men ønsket mitt er jo at man har tiltak som styrker vagusnerven til å fungere bedre i det lange løpet. Så ikke bare ren aktivering, men en styrking, og der kan du se indirekte mål med å se på HV om den har en økende trend. Og det er jo det som har vært at noen av de som følger meg er jo at de tilbakemelder på at når de er bunte og bruker flekspimen,

så får de versel på at de har for høy HRV på klokka, og nesten vært sånn, her gjør jeg noe gale, for nå er jeg ut forbi referanseområdet mitt, så jeg bare, nei, nei, for nå når ting begynner å fungere bedre, så stiger jo HRV igjen, og da vil jo det normale området bli høyere, som en indikator på bedre helse. Så det har jeg allerede fått ganske mange tilbakemeldinger på, så det er veldig fint.

Ja, det er jeg veldig glad for å høre. Vi har jo det parallelle sammen med dette autofenomenet vi så for flere år siden da vi startet. Devicen er jo laget, fleksibimen er laget først for å være målerettet mot enkelskader eller hvor som helst på kroppen, og så begynte vi å se disse type effektene over tid. Så det er veldig gøy å se, og det er jo helt innenfor det vi på en måte nå forventer når vi ser vi kan måle effektene av det.

Og hvis jeg kan få legge til en liten nyhet i det vi utvikler. Vi har jo et medlemskapsprogram som jeg har nevnt for deg, og der inngår jo også Vagus nerveprotokollen, og Dr. Sulias over 150 protokoller er tilgjengelig gjennom det programmet. Vi er ferdig med å lansere en app som du får med når du kjøper Flexbeam, får tilgang til Flexbeam,

som har vært den er i beta-testing akkurat nå. Om det tar en uke eller tre til den blir sluppet fritt. Den er bare hos testbrukere nå. Det kan jeg ikke si 100%. Men en nøkkelfunksjon der, Annette, er at du kan koble den Garmin-klokken inn. Så du kan dele hvis du deler Garmin-dataene inn med appen til FlexPim, så vil den kunne gi deg tilrettelagte protokoller basert på

Din egen data. Og det er første steg i retning av det vi bygger i fremtiden, som vi tror vi skal bygge flere funksjoner som skal få enda mer målrettet effekt og mer precis dosering, slik at alle får akkurat det du trenger til det formålet du trenger. Så første steg på veien der er jo også å kunne koble med din egen data. Så det er like rundt hjørnet.

Og fantastisk, for det er jo litt sånn han kommer inn i den medlemskapet, og så er det sånn, oi, så mange protokoller, hvor skal jeg starte? For jeg er egentlig litt sånn plager overalt, at han får sånn spesifikt tips på, dette kan være nyttig for deg, og så kanskje han holder seg til den protokollen i en støvn, og får så å butte. Så det, nei, jeg digger at dere er så fremme på i å

at både forsker, få ut produkter på markedet, det er jo ingen andre som jeg har sett som er i det formatet rødlysterapi noen sted, men også at dere ikke bare ser dere midt på det, men at dere enda er sultne på å gi de som bruker det en måte å kunne bruke det mer hensiktsmessig med enda bedre resultater.

Så, ja, skikkelig bra. Og det er jo det som er fremtidens helse også, at vi kan begynne å utnytte teknologien til å få kunnskap, gode hjelpemidler, men også vite hvordan man skal bruke det for å gi et hav av informasjon nå som er. For det er jo en, så du sier, en

en slags revolusjon i å se på helsa med et jo et nytt blikk, men et mye større blikk, så kan det være ganske overveldende at dere da utvikler en app som gjør at det blir

enklere å vite, hvordan skal jeg egentlig bruke den? Mange synes at det er litt vanskelig, og det er også et spørsmål jeg får ofte. Hva protokoll anbefaler du? At dette er det vi nå er i ferd med å rulle ut, er for å gjøre det lettere for folk, og det kan kobles opp mot egne data, hvis du har det. Det funker også hvis ikke du har disse dataene. Vi er et lite norsk selskap, men vi ligger i tet på innovasjon og forskning, og vi forsterker alt vi kan på det leddet.

Fordi jeg er veldig opptatt av dette langsiktig. Du har jo sett rødlysterapi for langt tilbake i tid du har oppdaget forskningen på dette. Og kommer også fra samme sted vi har sett dette bygge seg på for flere ti år. Og nå er momentet der hvor du kan faktisk tilrettelegge dette for folk og lage løsninger som er smarte, basert på oppdatert teknologi, og som møter folk akkurat der hvor de er og hva de har behov for. Og det skal vi fortsette å lede på. Og det er jo en utfordring som du nevnte

at det begynner å bli en jungel innenfor helse. Vi ser jo daglig masse useriøse aktører også innenfor dette feltet, som selger alt mulig rart med masse claims, og når vi ser nærmere på faktiske tech-specs og hva er fysikkene til disse device og sånn, så er det jo mye der det funker ikke i det hele tatt, eller det er løgn og veldig mye sånn. Veldig useriøst da, så jeg skjønner at veldig mange også...

synes det er vanskelig å vite hvor helt du skal begynne, hva du skal velge av alle disse forskjellige helseveiene, fordi det er fort at det har blitt en overkommersialisert type sektor, hvor alle skal telle råd om alt mulig rart. Ja, og det er jo et spørsmål mange spør meg også, at er du sikker på at dette er seriøst? Jeg blir ikke lurt nå, sant? Og så er det sånn, ja, jeg hadde aldri inngått et samarbeid med et firma jeg

ikke kan stå inne for. At jeg har lest forskningen, og at jeg har prøvd det selv, og vet at dette er et seriøst firma. Og med det så er jo faktisk Research Health det eneste samarbeidet jeg har, for jeg får ganske mange forespørsler, men jeg har en veldig nøye vurdering i at de kriteriene må være til stede, og i tillegg også at selvfølgelig at det er noe jeg har stor tro er til nytte for mange.

Ja, det er veldig bra, og jeg kan være frekk nok til å si at det går begge veier, Annette, fordi vi har et del forskjellige ambassadørssamarbeid, men veldig få å utvalgte. Og du er blant de tidligste vi hadde, og vi beundrer jo arbeidet du gjør, både i forhold til kunnskapsbase og formidling, og få flere folk engasjert i dette større bildet, som vi har fått snakket litt om i denne podcasten, også om helse, skjønner du det store bildet, viktigheten av lys, interne prosesser,

og klare å gjøre dette forståelig for folk uten at man trenger en medisinfaglig bakgrunn. Takk for gode ord. Det som er det viktigste er at nettopp at en gjør det forståelig, og med din bakgrunn kunne du fint havnet inn i å tåle forklarte med veldig komplekse, vanskelige prosesser med uforståelige ord. Så der er du også veldig god på å forklare dette her, som gjør at jeg og alle andre virkelig forstår.

Så hvis du ikke allerede har en flexbeam, så har jo dere vært så snille å gi en sånn, jeg har alltid en rabattkode å gi, men nå har dere vært så snille i forbindelse med at episoden kommer ut, at frem til 28. februar, så er det hele 15% avslag med å bruke koden helsetipspodden. Og så er det jo 60 dager sovensjøp, fem års garanti,

Sånn at hvis du ønsker å teste den ut, så er det jo det jeg synes er gøy, for ofte ser du en gjerne sånn åpenskjøp i 30 dager, men her får han sånn to måneder til å teste den ut for å se, er dette her noe for meg? Og jeg vil jo tro at det er egentlig ikke så mange returer hos dere, for det er at det er litt derfor vi kan gjøre det. Vi kan forlenge garantien og åpenskjøp, fordi vi ser at vi er trygge på at de aller, aller fleste får en positiv opplevelse og vil beholde den.

Og så bygger vi også et faglig team her som er på support og mulighet til å kunne stille spørsmål. Vi har forum hvor folk kan stille sine spørsmål til andre brukere. Så alle disse tjenestene er noe vi utvikler for å kunne møte folk der de er. Ja, så er dere fine også på det. Nå er det mange som har etterlyst å få en bruker-

Jeg har veiledning på norsk, for jeg synes det er vanskelig med den engelske, og da møter jeg ønskene til kundene, sånn at den også kommer på norsk, så det synes jeg også er fint. Jeg merker at når jeg kommer med innspill, så blir jeg alltid møtt med det, og det er en god opplevelse.

Vi utvikler og lærer i rask hastighet, og kan jo si for kontekst at det er USA som er vårt hovedmarked, og der vi startet, og dette som har skjedd i Norge de siste to årene, og også gjennom våre podcaster og nå en målgruppe her, har gjort at vi har måttet gjøre om litt på prioriteringene og skaffe mer brukerstøtte og alt i Norge, og det synes vi er kjempegøy, men vi hadde ikke trodd det selv.

at det skulle gå såpass fort. Så jeg setter veldig pris på at du er med på å bringe ut røde folk. Ja, det er viktig, for jeg tenkte også at dere kanskje satser på USA. Vi trenger dere her også. Så jeg er veldig glad for at dere har endret litt på veien, sånn at vi nordmenn som, og i hvert fall vi som lever her, det er mørkt.

så store deler av året, og ja, vi trenger det enda mer, så det er jeg glad for. Så pleier jeg jo å spørre om, har du et helsetips, så lytter han det, kan bare liksom grabbe med seg videre inn i dagen? Ja, mitt går jo da på lys som du kan regne med, altså sommerhalvåret, helt åpenbart bare gå utendørs, særlig om morgenen, fordi det hjelper å bare nullstille naturlig døgnrytmen.

rytmen til kroppen, og man får lys de første timene man er våken. Dagslys, sollys. Disse vintermåndene som vi fortsatt er inne i, som er alle trange, så får man jo så å si ingenting av nærinføret lys. Så jeg har selv nå i flere år hatt en sånn vintermodus, hvor jeg ...

Ta på meg en flekspim rundt rygg og mage, rundt kjernemuskulaturen, mens jeg gjør morgenrutinen min og lager baff og alle disse tingene her, bare for å få næring for lys. Men så snart jeg ser fælt av solen, selv om det er en liten sky, så prøver jeg da å stå i døren til balkongen bare for å få de solstrålene rett på huden. Og det jeg selv om da ikke blir brun av det eller noen sånne type ting, har fortsatt en enormt,

rekker med positive virkninger. Jeg kan ikke tenke meg noe mer essensielt enn det. Så

Nå er det litt utfordrende når det er så kaldt, og står der i på en måte boblejakke utendørs. Ja, men kulde, det kan få stimulert vagusnerven, så en kan ha to i ett her, og kanskje til og med, bare pass på froska da, men ude barefødt på vinteren, kan aktivere vagus, så du får den i tillegg til å være ude i dagslys, så du skal ikke være redd for å fryse heller.

Nei, jeg liker jo det godt selv å gå utenfor på bakhangen med bare føtter, men det var jo bare 10-15 sekunder, men da får du sånn lite sjokk inn igjen. Den type enkel, sånn der en liten bryter nesten, du trenger ikke bruke lang tid på det, særlig nå om vinteren, når man ikke kan være lenge ute. Men selv den lille eksponeringen,

er som å nærmest jorde seg selv i forhold til dagen. Det har jeg selv veldig tro på, har god effekt over lang tid, så det er mitt tips, og det er gratis det meste av året.

Ja, det er nettopp det. Og så en investering med en flexbeam når man ønsker å booste og støtte kroppen ellers, men et minimum i alle fall at vi er mer ute. Ja, vi er jo nordmenn som har en slags kultur for dette med at man skal være utendørs. Det er bare at vi har glemt det litt i vår nyligere moderne livsstil. Men jeg tror i våre...

Forfeder og formødre har alltid visst at det har vært viktig å være utendørs selv om vinteren. Så takk for at du forklarer sånn grunnig og gir oss den kunnskapen igjen som vi på en måte har glemt litt på veien, sånn at vi virkelig forstår

lys gir energi til alt i hele kroppen. Der er det en kjempe viktig ting for å legge til rette, for å ta vare på kroppen, hvor det fysisk, altså fysiologisk, at kroppen bare skal fungere bedre, og være ute i dagslys. Ja, det er en av de største oppdagelsene som har gjort de siste tiårene, som ikke nok folk snakker om, er nettopp denne effekten.

av viktigheten av dette lyset også når du ikke får det fra solen for oss som bor her langt nord Supert, hjertelig takk Bjørn det er alltid en glede å prate med deg, og så kommer det mer ny forskning, så skal du ikke se vekk fra at jeg inviterer deg tilbake igjen for dette her er et felt som jeg synes det er utrolig spennende å følge med på, og det kommer jo bare stadig mer, og jeg synes det er gøy at dere er i teten på å gjøre

Ikke vente på at andre forsker på noe, men at dere også går inn i det feltet. Så jeg er fulle spent med videre. Tusen takk, Anette. Vi kjører på, og så håper jeg vi snakkes igjen veldig snart. Tusen takk til deg, Salutta. Og hvis du er inne nå, bare ta deg en liten pause. Bare kom deg ut, og bare vær ute i dagslyset. Selv om det er overskyet, så har det effekt.

Så, ok, en sånn siste oppfordring fra meg. Sørg for at du minster ute i ti minutter i dag. Bittelite, veldig lite tid av døgnet ditt, men bare start med det. Bunn lite, og så kan det lille gi enormt stor gevinst over tid. Så ønsker jeg deg en fine dag. Ha det!