Hei, Annette her. Episodens annonsør er Recharge Health som selger rødlysterapi-apparatet Flexbeam. Dette er et bærbart og brukervennlig apparat som kan brukes blant annet ved smerter, søvn, lite energi, magetarmplager, idrettsskader. Ja, bruksområdene er mange. Ønsker du Flexbeam før jul er siste bestillingsfrist 16. desember. Frem til da får du den beste prisen de har hatt i år. Og i tillegg får du ekstra arbeid med koden helsetipspodden.
Så vil jeg med stor glede dele at Asja Sundæren og jeg skal holde Vagus Magi Dagsretrit søndag 19. januar på Holmen Fjordhotell utenfor Oslo. Dette er dagen for deg som ønsker å investere i deg selv. En dag der kunnskap, praksis, egenomsorg og hvilepuls er i fokus.
Gjennom kunnskap, forståelse og dyp erfaring vil du kjenne på en større lyst og kraft til å ta bedre vare på deg selv i din hverdag. Informasjon og påmelding finner du i episodeteksten. Velkommen til Vagus Magi. Hei og velkommen til Hellstipspodden. Mitt navn er Nette Lønno og dette skal være podcasten som gir deg kunnskap og praktiske råd for et sunnere, roligere og mer balansert liv.
I dag skal vi ta for oss noe helt essensielt, men ofte oversett. Husten. Hvordan kan denne enkle tilgjengelige funksjonen ha så stor innvirkning både på kropp og synd? Det er derfor det er stor glede å ha besøk av en gjest som virkelig har fordypet seg i kunnskapen om pust, nemlig Hege Svenningsen.
Hege utdannet lege med over 7 års erfaring, inkludert 5 år som assistentlege på barneavdelingen Arendal og senere som fastlege på Hisøy legesenter. Heges interesse for pust begynte da hun selv ble utmattet, preget av tankeskjør og kroniske smerter som påvirker hverdagen. Som fastlege så hun også mange pasienter med lignende utfordringer, og hun bestemte seg for å finne bedre løsninger, både for seg selv og andre.
I 2011 begynte hun på enesterapi hos Audun Muscha, og bruker pust ble en vekker, og hun skjønte rest av pusten var nøkkelen for henne. De siste årene har Hege studert pust fra alle vinkler, og tatt utdanning i innpust, yoga og mindfulness. Samt utførte et lite forskningsprosjekt hvor de så på nytten av pusteterapi hos pasienter med medisinsk uforklarte plager og dysfunksjonell pust. Resultatene her er lovende og publiseres snart.
Og i oktober var Hege på fire uker Spiritual Breath Journey i India. I denne episoden skal jeg få Hege til å dele sin kunnskap, erfaring og forskningsbaserte innsikt om vi skal snakke om blant annet hvordan pusten påvirker kroppens funksjoner og sinne, hvordan vi skal puste best mulig, pustens rolle i å regulere det autonome nervesystemet, pustemuskulaturens betydning med mye mer.
Dette blir en samtale full av viktige fakta, praktiske verktøy og inspirasjon for deg som ønsker å bruke pusten som et kraftfullt hjelpemiddel i hverdagen.
Velkommen, Hege. Tusen takk, Anette. Så hyggelig å få lov til å komme. Det er stas at du vil være gjest. Jeg er så glad for at du har gjort en sånn iherdig, detektivt arbeid til å forstå pustens effekt på kropp og helse, og dermed kan dele det med oss. Takk. Jeg er veldig glad for å få lov til å være med, og få lov til å dele opp.
Kunnskap om pust og interesse for det. Hva var det som gjorde at du fant ut at det var pusten som var så viktig? Jeg tror når jeg begynte hos Auduns, og vi begynte å jobbe mer med pusten, så bare, da jeg bare kjent at dette var min greie. Jeg bare, det var et eller annet som falt på plass. Og
Rett før jeg hadde begynt hos Audun, så hadde jeg vært en uke med Annette Årsland i et kloster i Italia, faktisk. Og med hensyn på pust. Og jeg husker da at når jeg kom hjem, så var det litt som å få en ekstra vegg inn på kontoret. For plutselig så hadde jeg et verktøy til å hjelpe med noen av de tingene som
Jeg føler ikke jeg hadde noen ting å bidra med. Jeg begynte med panikk, angst og veldig uro, men jeg skjønte at det å øve på lang utpust, det hjelpte. Og det var...
nok også det her å få et verk til, for jeg har holdt på mye med meditasjon, og jeg har holdt på med, jeg er en forleger, vi har hatt mediaga for pasientene våre på kontoret siden 2012, tror jeg vi har kjørt et par kurs i uka. Åh, så fantastisk! Og det var veldig fascinerende, for jeg husker at
Det var veldig mange som syntes det var den uka, nei ikke den uka, den timen i uka hvor de ikke hadde smerte for eksempel og fant ro. Og av og til så skjente jeg bare sånn små undre, hvor det var akkurat som bare noe klikket på plass. Men både det å vise yoga og meditasjon i en konsultasjon, det er ofte lite rom for meditasjon.
Det er vanskelig å tilgjengelig for veldig mange, sånn at når jeg begynte å se på det her med pust og skjønne hvor virksomt det var, og så jo at det er jo det som brukes for å komme inn i meditasjonen, også i yoga, så tenkte jeg at kanskje ved å bare se og fokusere på selve den pustebilten, så kanskje det var et verktøy som jeg både kunne implementere i eget liv, fordi jeg da kunne gjøre det mens jeg holdt på med andre ting,
og forklare det til pasienten. Så er det jo også det fantastiske med å puste, at man speiler jo alltid, sånn at man merker at hvis jeg klarte på kontoret å være rolig og puste rolig, så ble jo pasienten rolig. Og mitt hodet ble klarere, og det ble hos pasienten også, det ble en bedre setting da, vi fikk et bedre rom å prate. Så det var et verktøy som jeg skjønte var mitt, fordi jeg hadde en veldig travel hverdag.
Og det var et verktøy som jeg kunne bruke hele dagen. Fordi du har det med deg. Ja, det er jo det som er så fantastisk at når jeg oppdaget det med pust og at det hadde så enorm effekt langt ut. Det var ofte som snakket med pust i forhold til trening. Jeg har sagt det før også, som til andre barn, så fikk han beskjed om pust med magen. Så skjønte han liksom ikke helt det der
Men bare det at det å puste saktere, som du sier, plutselig skaper tryggere rom, en roligere samtale i fellesskap, og at vi speiler hverandre i det, det er så interessant. Jeg synes det. Og det er veldig, og sånn på legeontoret, så ble det veldig målbart sendt, for jeg kunne jo for eksempel bruke det når jeg tok blodtrykk. Jeg så at bare råme
pustet rolig, så gikk blodtrykket ned. Og hvis jeg fikk pasienten til å gjøre det samme, så gikk det gjerne enda mer ned. Det virker så akutt da, også på veldig mange ting, i tillegg til at man får varie endringer. Vi har økt bevissthet på det.
Og på jobb nå, det som gjorde at jeg har blitt veldig opptatt med det, det er jo at jeg så at det fungerte som verktøy for så mange ting, og etter hvert som jeg begynte å gå inn i forskning og virkelig fordype meg i det, så
skjønte liksom hele denne rekkevinnen av hvordan ting ham sammen for jeg hadde sett på forhånd at veldig mye av det vi kaller medisinske, vi forklarte symptomer og plager av det, det vi kaller medisinstermer bare for å legge det i en seksstand, det liker jo vi og det innebærer det er jo liksom hodepine, slitenhet magetarmplager
Et tung pust, at du føler at du ikke får pustet nok, nesethetet, sur oppstøtt, alle de tingene som veldig mange har, og som er egentlig det vi jobber mest med i all min praksis, med å utrede og utrede, så finner vi jo når vi utreder og utreder og utreder, og ikke finner noen årsak, så er det liksom bare, det er det sånn. Og så har vi ikke funnet noen sykdom som årsak til det, og vi har heller ikke noe særlig å bidra med,
inn for å bedre det. Og det er veldig slitsomt for pasienten, og ganske slitsomt for legen også. For vi har jo veldig lyst til å ordne opp i ting. Det er jo en sånn glede vi har da. Sånn at jeg begynte å se denne mønstret hos veldig mange pasienter, at det bare ballet på seg, sant? Jeg kjente jo at mange pasienter hadde kjent det i 14 år, sant? Altså du visste jo litt hva som skjedde.
Kunne du se at etter en stressperiode eller samlingsbrud, problem på jobb, et eller annet, så var det ikke så mye som bare begynte å balle på seg. Du fikk høye skuldre, stemde ikke opp en liten pitch, sur oppstøt, sinusitter, hodepine, slitene et muskelsmerter. Så har vi lett for å døve veldig mange av de signalene, som det er jo egentlig signaler fra kroppen på at her er det noe som skjer som ikke er helt bra.
Så det er jo de forskjellige medisinerne. Og til slutt er det veldig mange som ender opp med utmattelse og langtidssykmelding. Det er jo en av de største årsakene til lufør også. Fordi det har vi jo ikke noe medisin mot, den slitenheten. Så når jeg begynte å lære mer om pust og skjønt hvordan fysiologien virker og sånn inne i forskning og sånn, så så jeg jo at
pusten og dårlige pustemønstre da, kun forklare utviklingen av alle de symptomene og plagene, og forklare hvordan man kom inn i sirkler som vedlikeholdt seg selv. Og det er det jeg synes er så utrolig spennende, for jeg ser bare at det er et så utrolig sterkt verktøy, og jeg har sett at det fungerer så mange ganger. Og det er helt gratis, som du sier. Å ha det, det er en sånn
Man får litt livskraften tilbake når man eier verktøyet og ikke skal ut og kjøpe medisiner og tjenester for å klare seg. Og det er den der å få tilbake egen kraft som jeg synes er veldig spennende. Ja, og det er jo det som er husten, at vi kan bruke den til å få tilgang til ro og alt det som skjer.
i kroppen når stresssystemet får tunas ned og får tilgang til mer hvile og reparasjon og restitusjon og jeg tenker at pusten er bare viktigere enn noengang fordi at vi lever så travle liv de fleste av oss så for å skru ned og at nervesystemet bare ikke skal henge seg fast og fastlås i det stresset
så kan vi bruke pusten for å regulere. Og så trenger det ikke ta så lang tid heller. Og mange spør jo hvor lenge man puster. Noen kan det holde med ti pust, noen to minutter. Mange gode studier viser bare fem minutter, mer enn nok. Jeg leste en metastudie i går.
Som viser at fem minutter, jeg har jo pleidet å foreslå 20, fordi det er annen forskning som har vist at 20 minutter daglig er optimale. Så de jeg har fortalt dette til blir sikkert glad for å høre at fem minutter viser seg viktig. Men det er viktig å komme opp i det i fem minutter, men så veldig mye over hjemgangen, det hadde vist ikke så mye effekt.
Og egentlig så kan det jo skifte på en måte mindset på hvert pust. Det er jo hvert pust, det er en sånn mulighet til å endre. Hva skjer da når vi puster sakt over hegget? Men jeg tenker, pusten er jo, jeg tror det er sikkert du har snakket om det utenom med nervesystemet før, er det ikke det? Ja.
Skal vi bare snakke litt om det først? Ja, gjerne det. Vi har snakket om det i ganske mange nettesoder. Det er jo fordi at det er et system som er så viktig for at vi skal ha en kropp som fungerer. Samtidig så tenker jeg ofte at det kan gjerne ikke gjentas noen ganger. For det er ikke så mye vi forstår litt og litt mer i ulike vinkler.
spesielt viktig når vi snakker om pusten, så gjerne fortell litt. Ja, for det er jo noe med nervsystemet. Det er jo noe med å bety selvgående. Det styrer seg selv, og det er egentlig alt det som styrer seg selv i kroppen. Og
Det hjelper oss til å holde oss trygge. Det er det overordnede målet for alt i kroppen, det er å holde oss trygge for overlevelse. Sånn at vi skal føre genene våre videre, og at de som vi har ført genene våre videre til skal gjøre det videre. Så trygghet er på en måte alfa og omega for kroppen, og å spare på energi, sant?
Og derfor liker kroppen at ting automatiseres. Det er jo enklere. De tingene som er helt automatiserte i kroppen, som pust, hjerterate, blodtrykk, utskillelse av stresshormoner, fordelelse, konsentrasjon av urin, spittsekresjon, alle de tingene der, det er sånn som kroppen til hver tid styrer.
for det beste, etter det skjønnet, etter de signalene den får inn fra oss, for å holde oss trygge, til lavest mulig kostnad. Og vi kan sånn grovt sett dele opp i to deler, hvor du har sympaticus, som ofte kalles fight and flight, og det er
Det er det som holder oss, det er det som gjør at vi kan skikke fokus, vi kan spurte, det aktiveres lynraskt, og er det skikkelig fare på fære, så bare kjører kroppen full av adrenalin, sånn at folk faktisk, man har opplevd at noen har kunnet løfte en bil fordi at ungene kommer under, og det går fortere enn nervesystemet vårt egentlig, det går lynraskt. Og det er for overlevelse, det er jo,
Og det er kjempedeil å være i sympatikusflyt. God drive. Aktivert, sant? Herlig. Og så har du parasympatikus, som er rest and digest. Og det er der vi lader. Det er der cellene våre og kroppen vår kan heles. Og det er der vi kan ha mer kreativ. Og det er der vi føler, for å komme dit må vi føle oss trygge. For parasympatikus, det er
Det tar litt lengre tid å komme dit, fordi kroppen må på en måte være overbevist om at det er trygt først. Og alle de funksjonene som styres ubevisst, så er pusten den eneste funksjonen som kan styres bevisst. Og derfor er det et sånn utrolig kraftfullt verktøy. For ved hjelp av å styre pusten bevisst, så kan vi gå inn og regulere vårt autonome nervesystem. Vi har pust rolig,
Kan vi gi kroppen beskjed om at her er det fint å være, du er trygg, du kan lade, du kan reparere, du kan være glad i å kose deg og være inspirert.
Ved å aktivere pusten, så kan du få inn ekstra adrenalin når du faktisk trenger det. Det er jo av og til man trenger litt fokus og skjerting, og det er hvordan vi regulerer pusten, og vi kan også regulere pusten til å få økt fokus ved å puste helt regelmessig inn og ut. Sånn at hvordan
Når vi tar et EKG, det er jo det vi ser på på jobb for å se på hjerte, hvordan polariseringen i hjertet sånn er, så er det veldig tydelig å se at hver gang vi puster inn, så går hjerteraten opp, og hver gang vi puster ut, så går hjerteraten ned. Og det gjør jo, det er en sånn, for sympaticus og parasympaticus vil jeg med deg hele tiden, det er ikke sånn at vi enten er i sympaticus eller i parasympaticus, er du i god balanse,
så vil det hele tiden til hvert minutt, til hvert sekund, så vil det være en balanse der med pluss minus, pluss minus, for å balansere og gi deg akkurat det du trenger. Og hver gang du puster inn,
så er det fint for kroppen at du har et raskere blomløp, for da fyller det jo lungene med oksygen, og da er det økonomisk for kroppen å få en raskere puls for å få den oksygenen rundt i kroppen. Og hver gang du puster ut, så er det jo mindre oksygenrikt luft i lungene, og da er det økonomisk for kroppen å ro ned. Og derfor kan du alltid roe ned, for eksempel ved å puste lengre ut enn inn. Fordi
Alle disse tingene henger sammen. Og det er et språk. Og vi er jo veldig smart. Vi mennesker er veldig smart. Kroppen vår styrer ting den har erfart fra tidens begynnelse. Så den har ikke fulgt med på siste utvikling. Så den styrer seg av signaler. Trygg, ikke trygg, trygg, ikke trygg. Og den samler inn informasjon via vagusnerven, som du kjenner veldig godt. Ja, ja.
Blant annet, og veldig mange andre ting, den samler informasjonen innenfra og utenfra fra alle sanser til enhver tid, og så sjekker den trygt, ikke trygt, hvor mye skal du fyre av hver. Ja, og så er det jo det med at når det skjer så mye hele veien, så må jo liksom sympatisk være litt sånn,
ulme å være klar i tilfelle plutselig er noe så uttrykt og når vi ofte snakker om fight flight synes jeg ikke det er helt rettferdig heller for det at det handler ikke om at vi skal være i en sånn kraftfull fare
Men mer at nervesystemet hele veien passer på litt. De som går forbi der, eller det du skal holde med på mobilen, så summen av ting som hele veien holder på med gjør at det bare er litt klar i tilfelle. Og det skal den jo være, for det er jo overlevelse. Så det er noe med å finne en balanse i det, og vite at over tid så får man ikke større vekter, man får ikke større livsrom og livskraft.
ut på sympaticus enn vi klarer å roe på parasympaticus. Men ligger du bare i sofaen, så får du ikke noe så mye kraft ut på andre sider heller. Det er noe med å ha den der balansen og skjønne litt
hvordan man kan strekke det, og hvordan å vite at faktisk så trenger kroppen å være i parasympatikus og føle seg helt trygg, helt ned på cellenivå. Og jeg tror vi har ikke noe forhold til hva som skjer på cellenivå. Vi tror at vi slapper av når vi sitter i sofaen og scroller, fordi vi forbinder i stor grad aktivitet med muskelarbeid og vanlig arbeid, men så glemmer vi at
I bekymringer, i scrolling og alle de tingene så er vi aktivert. Og vi føler oss ikke trygge på selvnivå. Hva skal vi gjøre da for å få selvmiddel å føle seg trygge? Nei, det er jo det å ha en praksis da. Å vise, å ha en sånn kontemplativ praksis som det heter. For eksempel meditasjon, bustarbeid, skrive dagbok, gjøre yoga,
Eller bare rett og slett bevisst sitte bare og roe seg, sant? Uten alle mulige ting er det viktigste. Og jeg tror for å få det til, så er det noe med å etablere en rutine og gjerne til det bare etablert sette en tid på dagen til å lage en vane med å gjøre det. Til å lage en vane med å finne den roen. For det er jo veldig mange som står bare og slurer etter hvert, sant? Man har hverken kraftig med make
ro til å sitte og slappe å lese en bok, og de står liksom bare og slurer på midten, så det er noe med å gå inn og finne noen verktøy man liker, for å finne helt den der totale roen innvendig. Meditasjon er fantastisk, og det å bare ha fokus på pusten er jo en form for meditasjon. Og det å bare bli kjent med pusten er en fin måte, jeg synes det er superspennende, fordi i det du
Går i kontakt med pusten din, så er du her og nå. Her og nå er vi alltid trygge, stort sett. Vi står på et bål eller er i akutt fare. De største farene har vi ofte i hodet. Det er det som skjer hvis vi er veldig aktivert i sympatikus hele tiden. Der vil kroppen også holde oss trygge.
Og for å holde oss trygge, så er det forbundet med overlevelse, å se etter farer. Og derfor så kommer man også ofte inn i mønstre hvor man ser etter farer. Så bekymringer er en måte å se etter fare på. Det å se for seg fare som kan komme, det er jo ekstremt bra for overlevelse egentlig. Men litt slitsom sirkel å være i, når du kjører på ut og på lut. Så det er alle de tingene som må være det å puste rolig, gjerne ned mot farer.
Man har jo sett at alle har et sted på 5-6 sekunder rundt 5,5 sekunder inn og rundt 5,5 sekunder ut, hvor det er en samklang mellom de store pustemusklerne våre og de bølgene den sender ut, og det er de bølgene som hjertet sender ut av hjernen.
Man får en sånn indre samklang som er optimal for lading og for denne følelsen av indre fred. Og her, det å tilnærme seg en rolig pust, like rytme og bare helt tatt roe ned, er viktig. Det er en god mulighet.
god vei å finne trygghet på, men det er jo hvis du tenker på når du var barn eller har barn så vet du egentlig hva du gjør for alt det du gjør for ungen din for å roe deg og alt det ungen gjør for å holde seg rolig, sånn som å ta på ørene, sant? bygge pakke seg godt inn ta på en ekstra din og sånt, for det varnt og godt lukt på noe godt
syng, dansen inn, alt det, det er jo ting som du vet, det roer, det styrker vagesnæren, det roer deg. Fordi at kroppen vet at det er ikke ting du gjør hvis du er i fare. Det står ikke synger og ninde hvis du er i fare. Det er signaler som du kan sende til kroppen, så den kognitivt skjønner at den er trygg, og så kan den igjen sende kroppen beskjed om at du er trygg.
Du kan slappe, du kan senke hjerteratepuls, du kan fordeie både mat og tanker, for jeg tenker det er ofte to sider samme sak. Du kan reparere, du kan tenke fritt, du kan velske. Og det er pusten og andre ting er veldig fint, for når du puster, den største pustemuskelen vår er jo diafragmen, en stor pustemuskel som ligger mellom hele brysthulen og hele bukulen.
Så hvordan den beveger seg, sender signaler til hele overkroppen og hele underkroppen. Så det er ekstremt, og vagusnerven har jo nærvendinger som er å ta opp og sjekke hvordan jeg står over hele området. Ved det å puste rolig, så sender du signaler til hele overkroppen. Her er det rolig og fytt, og signalene sendes til hjernen, sånn at de kan fortelle kroppen rolig og trygt.
Så sånn sett er det en veldig kraftfull og effektiv måte å gjøre det på. Og det kanskje den enkleste måten, den akutte, er sånn lettelsensukk. For det er det, det er sånn highway, det er det du har gjort hele livet, sånn til og til du var liten og drev og gråt og bare. Så det er en sånn highway, hvis du tar en lettelsensukk, som er egentlig bare å puste inn, og så puste inn en gang til, bare for å virkelig utvidde rysthullene, og så bare, ah!
Hvis det sletter ut, så skrur jeg den på med en gang. For det skjønner han. Det har han gjort. Det er alltid den som signaler. Åh, nå får den over. Jeg har kommet til mål. Det er trygg. Det er helt rått. Så du sa at kanskje to innpust, og så et utpust med et sånn sei, et sukker etter slett. Det er litt sånn lett å suksette. Fordi det er jo intensjonen bak hva vi legger følelsen. Det har så mye å si. For det er jo den der forskjellen mellom bare
sånn lett av sukk og den energien det gir en tomt sukk oppi et sukk man kan jo syke seg selv veldig fort ned også så det er noe med å bruke legge inn den energien og den intensjonen man ønsker og nå nevnte du jo diagfragma og det er en spennende muskel synes jeg for på norsk så kalles den jo for mellomgolver det er en sånn kuppelform av muskel som ligger egentlig
Og har en helt fantastisk jobb for oss. Og det ser jeg på klinikken. Barn og pasienter legger seg på benken. Så kan jeg se hvordan magen hviler ned i kroppen. Hvordan diafragma, vagusstress, hva tilstand den kroppen har. Kun ved å ta et blikk på diafragmamuskelen. Og de fleste vet jo ikke at de har noe som ligger inne der og
Har så gode funksjoner. Så ser du ofte de der som er gjerne naturlig slanke, men de har en opplåst mage som ikke er et mykt vev, men det står i spenn. Det er ofte den der freggemannen som pasientene har hatt veldig høyt stress over tid, og så bare låser den seg. Det skjønte jeg ganske fort under korona, når de snakket om at de fikk pasienter inn på sykehusene med pusteproblemer.
Der de sjekket lunger og hjerte, alt var fint, men pasientene hadde likevel problemer med å puste.
Og der var det sånn, ja, men dere må sjekke diafragma, tenkte jeg da. Og så har det jo vist seg at en del har hatt en inflammasjon på vagusnerven som har gjort at diafragma på en vis har billig sagt slått seg ut, og der har vært den ikke for å puste. Så det å gi omsorg til diafragma, det synes jeg er viktig. Ja.
Det er kjempeviktig. Vi har to ekstremt viktige muskler i kroppen, og det er hjertet og diafragma. Vi lever jo ikke bedre enn de fungerer. Jeg har sett for meg etter hvert nabe i helsa vår at det egentlig henger sammen. For hjertet ligger jo festet til diafragmakuppelen, omsluttet av lungene sine.
Tenker de som kjenner, tenker at diafragma med hjerte og lungomsluttet, at det er egentlig navet i livsjulet vårt. Det er det som holder oss i livet. Og de tre tingene, de henger jo
Helt sammen. Jeg synes det er så underlig at diafragma ikke har fått noe særlig, sånn som jeg ser det utenfor i alle fall i helsevesenet, at diafragma bare ikke er tatt med inn i dette her. Det er sånn, hæ? Dette er jo helt vesentlig. Så du sier det henger sammen i et sånn nylig messaverk. Ja, det henger. Jeg er også helt sånn fascinert av det. Når jeg begynte å skjønne diafragma, så ble jeg
Hvorfor lærer vi oss om det? I treningen er det så mye kjernemuskulatur, men selve kjernemuskelen er jo diafragma. Den viktigste balansmuskelen er den viktigste kjernemuskelen vi har, og vi snakker veldig lite om den. Det er veldig mye uhelse og plager på grunn av dårlig fungerende diafragma. Og dårlig balanse både emosjonelt og fysisk, også på grunn av dårlig fungerende diafragma.
Jeg synes at hvis man klarer å se diafragma i hjertet og lungene som er sånn nav, at hvis de fungerer godt, så fungerer egentlig kroppen godt. Det er jo ikke så lett å gå inn og jobbe direkte med hjertet sitt, for eksempel. Det er pustefunksjonen og diafragmafunksjonen som er enklest å gå inn og jobbe, fordi det faktisk er den y-babyste funksjonen som
man kan gjøre bevisst. Og så får man til å tenke på, så kommer man gjerne med et høyt blodtrykk, for kroppen gjør beskjed at det er litt for mye som pågår nå. Og så er det sånn, jeg måtte dempe meg bare det å få ned blodtrykket, og så litt sånn klappe i hendene, ja fint, nå er din kropp, nå funker den godt. Og så er det sånn, ja, men vi må det litt mer helhetlig på det. Sånn å høre litt mer på kroppen vår, er for den egentlig ganske smart.
Ja, så nå nevnte du inn- og utpust fem-seks sekunder. Hva andre måter kan vi puste på da, som er godt for oss? Det jeg har blitt mer og mer klar over etter hvert, det er det her med spenninger, skjønt? For det er jo, det er flere ting som
som avgjør hvordan man puster, for pusten går jo inn i alle prosesser i kroppen. Den går inn i gassutveksling, hvordan vi får oksygen til cellene, hvordan den kjemiske balansen er, med syrebase, den går inn. Diagrafen er en dirigent i alt muskulært samspill, hele over kroppen, det viktigste er balansemuskler, og den som går inn er viktig for muskler,
Venøs at blod kommer tilbake for hjertespumpefunksjon, og venøse pumpen, men den er også viktig for at lymphevesken skal sirkulere godt, at cerebrospinalvesken, den som er rundt hjernen vår og ryggmargen, skal sirkulere godt. Så det hele denne muskelfunksjonen, så er den en viktig anker for oss selv for å faktisk...
Det å få lov til å falle på plass i kroppen sin, det henger ofte sammen med at du klarer å la pusten gå helt ned. Når folk blir stresset, så stopper den her opp. Sånn at det er flere måter man kan se på hvordan man kan jobbe med pusten,
Men veldig ofte så sitter pusten veldig fast i spenninger. Så det har blitt mer og mer oppspå at vi må jobbe med alle disse muskelspenningene vi har. For med en gang vi spenner muskulatur, så stopper vi å puste noe. Stopper vi på en måte den livskraften. I veldig, veldig mange språk så er jo pust, det er ordet for puste sammen som ordet for livskraft. Og de er fremme
Det heter jo egentlig, før jeg var gresk, så ble det kalt musculus frenicus, og det henger jo igjen, og det betydde sjelens søte. Så det er mye som henger sammen, men jeg har sett veldig mye av det henge sammen med spenninger. Hva som kommer først, pusten eller spenninger, det er ikke så lett å si, for ofte så henger jo det med emosjonelle sand med pusten, så ofte hvis man får et trøm, eller får seg en isolepleksus, som det heter, eller blir stresset, det blir for mye, så holder vi pusten inn til kroppen i spenninger,
For ikke å kjenne på alt sammen. Og det er jo egentlig forbundet med overlevelse, sant? For vi kan ikke alltid i en situasjon når vi er i fare, kjenne på alt på en gang. Det blir for mye. Og så heller vi pusten for å ikke kjenne på alt sammen. Og så blir det en vane, så vi fortsetter å holde på de spenningene, egentlig etter at faren over. Og veldig mange av de spenningene blir også bare en vane.
Og alle spenninger av kroppen, stoppepusten, det trenger egentlig ikke, hvis du bare sjekker, bare det å rynke panna. Hvis du prøver, så er det bare det å rynke panna, så det er nesten mulig å puste. Hvis du biter tennene sammen, så er det nesten mulig å få en dyp pust, høye skuldre, stoppepusten. Hold inn magen, stoppepusten. Hold hoftene sammen, som man ofte gjør etter graviditet, for eksempel, og bekkenløsning. Stoppepusten, sånn at
Jeg tror at det er veldig viktig å gå inn og lære seg en liten sånn avspenning, gå inn i en avspenning av og til, enten bare lytte på det på nettet, eller lære seg en sånn kjapp skenning av seg selv, hvor du bare går gjennom hodebum, panneøyne, kjeber, skuldrehals, mageryk, og bare kjenne at du klarer å slippe, og bare kjenne at du
Også på et hvert utpust er det en sånn glimrende mulighet til å slappe, å bare slappe alle spenninger for å åpne pusten og få en flypust. Det er jo egentlig det yoga i stor grad handler om, å åpne rommet, å åpne for pusten for å få det pusterommet. For det gir større fleksibilitet, sånn at pusten har større rom til å tilrettelegge for det.
det du trenger til en mørkt tid. For den har egentlig kraft til å regulere den. Pusten går inn for å skape likevekt, alltid både fysisk og psykisk, og kjemisk. Men da trenger den rommet til å gjøre det. Så kom ut av sånne fastsatte mønstre som ikke gavner deg å gi slipp på spenninger. Og det er jo med bevegelse, altså rolige bevegelser,
gjør også signaler for det som mange tenker at jeg har muskelspenninger, da må jeg tøye hardt for å få musklene til å slippe men da blir musklene utrygge for det at vi er for rå og brutale så det der å ha rolig bevegelse at musklene får signaler på å jeg trenger ikke holde de skuldrene oppe lenger kan senke det stresset og så komme inn i den tilstanden av en trygg følelse ja
Og gjerne gå ut i naturen. Det ser jeg er den viktigste for min del. Det å gå i ulent terreng gir veldig tydelige signaler til kroppen min at jeg er her, og jeg mykner opp litt rundt hoftene og skuldrene, litt pust. Så bare at kroppen får signaler om at... Og jeg synes jo ofte det er gjerne trapeze, det er den der karpemuskelen bak, skjevemusklene, tunga opp i ganen, knutt.
det gir jo signaler de aktiveringene i muskler og diatragma gir jo signaler til nervesystemet at du skal være i stress og det føler jeg det er så mange som går rundt med skjevespenninger når de skal slappe av forklare det ikke, jeg bare vil at
Og det kan være kjempeubehagelig. Men det er bare kroppen som veldig tydelig gjør beskjed om at nå er det for mye som skjer. Nå må du ta bedre vare på deg selv. Ja. Ofte så merker vi det ikke engang. Jeg husker jeg var på sånn, jeg drev og danset tango en stund, og jeg var veldig stresset. Og tango er veldig vanskelig å danse. Det er helt umulig å danse hvis du er stresset. Jeg skjønte jo at de ble jo stresset. Jeg så det, og jeg følte meg så slappet.
Men de bare, nei. Altså heller de her tango-læreren som de hadde hatt når vi var i Argentina. For de var jo ikke så høflige heller, så de bare, ja, men du er jo så stresset, det er jo helt umulig å nønne deg. Ja, men da har jeg ikke vært så slapp for lenge. Og da var det plutselig så oppdaget, for da begynte jeg å kjenne etter. Ja, men jeg satt jo med høye skuldre og spiste frokost alene, sant? Det er jo ikke noe vits. For meg så er litt det viktigste med å puste, det er å gå inn med litt sånn kjærlig nysgjerrighet og bare begynne å observere den.
Og begynne å bare observere hvordan pusten er. Og bare gi det litt ro, sant? Observer hvordan er musklerne, hvordan er kjevene. Kan jeg slappe inn pannene, brystet, magen, skuldrene? Hvordan å slappe i det? Og bare gå innom musklerne.
Og sjekke av og til. Men hvis den ikke klarer å slappe av da? For det tenker jeg nå, og det hadde jeg også når jeg hadde fått øvd meg mye på å puste de siste årene. Så nå går det jo mye raskere å komme i kontakt med det. Men jeg husker i starten når noen sa liksom, slapp av i skjeven, slapp av i øynene. Og så er det sånn, men du får ikke til. Hvor skal en bunne henne øve da? Jeg tror at det
Jeg er veldig glad i rett og slett å sette på rolig musikk, og bare ligge sant og slappe. Og bare la pusten følge i begynnelsen, musikk som du bare liker, sant, og etter hvert bare se om du kan dra det opp mot sånn fem-seks sekunder inn og fem-seks sekunder ut. Men det er ikke noe stress med det, det er bare, for har du egentlig et alt for raskt pustemønster eller mye roligere, så er det uro i seg selv å puste deg, men bare lene seg mot det på et visst.
men bare det å ta seg gjerne 20 minutter, i hvert fall fem, i løpet av dagen, og gjerne om morgenen, og bare ligge der, og følge musikken, og bare la pusten følge musikken, eller skli med, det er en måte å ikke bli for fokusert på selve pusten, for ofte kan det bli veldig forstyrrende hvis man begynner å tenke for mye på pust, og i hvert fall hvis man skal bli god til å puste, det er veldig krevende, det blir mye styr fort.
Så det å bare gå inn med litt kjærlig nysgjerrighet og sjekke det ut, og se om det går an å ta litt om gangen, og roe. Gjerne musikk er superbra, også sånn som du sier, gjør det i natt. Gå ut i naturen, gjør det med bevegelse, for hvis du legger til bevegelse, så får man ikke så mye fokus på den pusten alltid, så det å gjøre katt og kyr for eksempel, og bare puste rolig inn når du
Går opp og flekser ryggen og rolig ut når du krommer ryggen. Så begynner jeg å prøve å lage litt sånn bare strekk, sant? Og så se om man kan bare puste godt inn i det området som åpner seg. Helt rolig er bare nysgjerrig, men å gjøre det samme med bevegelse og musikk, det er ofte fint. Eller bare ut i naturen. Så tror jeg det er også litt det der å bli litt oppmerksom på hva gjør man det å
Bli oppmerksom på å ikke ta telefonen hver gang man har en mulighet. For det er jo litt sånn som når vi tenker tilbake, så satt vi på busseholdeplassen og kopa. Kopa kanskje trender trykket. Nei, men vi satt bare og stirret ut i lufta. Vi brukte mye mer tid på å stirre ut i lufta når det ikke var noe. Og jeg tror det der å vende seg til å stirre litt ut i lufta i stedet for på mobilen, at det er en...
kilde til å vende seg til å ikke være aktivert hele tiden, for den aktiveringen er på så mange planer, det er jo også kjemisk avhengighet. Så det at vi ikke klarer å ro oss, det er også en sånn, vi blir kjemisk avhengig av den statusen, den aktivering vi har vært i en stund, så har vi vært veldig aktivert og stresset en stund, så er vi kjemisk avhengige av de stresshormonene. Mhm.
Det gir uro å komme ut av det, og er vi inne i et veldig raskt pustemønster, så gir det uro å skulle puste mye roligere. Så det er noe med å bare lene seg i den retningen man ønsker. Så er det litt det der å også vende seg til å puste med nesa, fordi ...
Når vi puster gjennom nesa, så er det veldig mye av de andre tingene som fell på plass av seg selv. Fordi, både fordi at lukt er jo gjennom, det har vi jo tilgang til gjennom å puste gjennom nesa, sant? Og evolutionistisk sett, så er jo lukt, det å ha en god luktesans, veldig forbundet med overlevelse. Og
Lukteneimen er jo den eneste hjernenæren vår som er en form for highway til alt det viktige i kroppen, som kroppen faktisk har tatt sjansen på å legge ut mot fri luft i nesa, fordi at lukten er så viktig at den tar sjansen på det, liksom.
Vi har på overlevelse, hvis det er en avling som er rotten, eller noe, hvis det brenner, eller det virkelig er en sann som beskytter oss mot dødsfare, rett og slett. All maten må være kjekk ut, er det gift, er det snakk, ser du? Sånn at det er så forbundet med overlevelse for oss at øl...
Det går rett ut til så store deler av hjernen, at det ved å miste tilgang på den sansen, som er det store grad gjør hvis man puster gjennom munnen, det er også et stort tap for velværet. Man ser at det å puste gjennom nesa og ha en luktesans, det er kjempeassosiert med, eller ikke ha det assosiert med, angst og depresjon, også konsentrasjonsvansker. Det er så utrolig mange ting
Hvis man tenker at det å være trygg er kjempeviktig for kroppen, så er det å puste gjennom nesa. Det bidrar til stor grad av trygghet for kroppen. Fordi lufta vi puster inn er jo veldig sårbart å ha lunger som er så tynne, delikate strukturer i direkte kontakt med utenomverden. Nesa er et spesialisert organ for å gjøre den
Det er trygt for oss. Og munnen er jo egentlig et reservorgan i forhold til det med respirasjon. For når du puster gjennom nesa, så hydrerer du lufta, det tempererer den, og du renser den for masse virus, bakterier, drittelort, allergener.
Og du får lukt sjekket ut, sent. Er det noe i lufta rundt her, lukt sent til deg, og du får en fin flyt på lufta ned gjennom luftveiene. Og du får også tilført gasser som gjør at luftveiene kan åpne seg, også blodene. Sånn som for eksempel nitrogenoksid, som i stor grad ikke bare produseres i nese, men 60 prosent cirka produseres i bihullene.
Og den er også med å vi ut blodårene, det er når man får hjertemedisin for å gi ut blodårene ved angina, ved hjertekroppen. Den får du også tilgang til hvis du puster gjennom nesa, så får du en roligere pust, fordi at nesa gir økt motstand, og i høyere motstand, jo roligere, lengre tid tar det, og
Den økte motstanden gjør også at du får aktivert diafragma på en annen måte. Du får brukt de nedre delene av lungene hvor det er mest blodsirkulasjon. Det å puste gjennom nese i seg selv, det gir både masse informasjon til hjernen, det gir en roligere pust som gir beskjed til hjernen om at det er tryggere.
Det gir renere luftveier, som trygger oss for inflammasjon, sånn som basmalergi, og også sykdom. Sykdom i lungene er jo noe av det som er mest krevende for kroppen, og sykdom er jo seg selv utrykt, så det å trygge kroppen for sykdom oppi stenen din, så er veldig helsedringende, rett og slett. Og for de som da er tette,
Kan den gjøre noe da for å klare å få til nesepusten? Ja, jeg tror det er ganske mye. Det er ganske mye du kan gjøre for det. Fordi at nese er et ljuset og luset organ. Sånn at nesas helse den er helt avhengig av at den blir brukt. Hvis man har vanlig pust gjennom munnen om natta for eksempel, så er det veldig vanlig at nesa kan være åpne om dagen, men den tetter seg om natta fordi den er vant til det. Og
Det å rett og slett puste gjennom nesa så mye som mulig, er det viktigste for å få nesa i gang. Og også mye sirkulasjon som mulig. Alt som gir sirkulasjon og aktivering i nesa, er bra for nesa, sånn.
enkle ting som å holde munnen lukka selvfølgelig, det er viktig så det er å teipe munnen på dagtid for å bare bli vant til det også etter hvert om natta når du vet at det er greit for deg, det er en sånn effektiv måte å minne hjernen på og puste gjennom nesa, sant, man ser en sånn medisinsk antropolog heter som, jeg husker ikke hvem han heter lenger men han jobbet på slutten av 80-tallet han gikk rundt i verden og
Og så hvordan alle urbefolkninger så lukket mødrene munn på barna sine. Fordi de visste hvor viktig det var å puste gjennom nese. Så det, og de fleste urbefolkninger jakter samfunn, jakter og samler samfunn, så ser man at der øves mennene opp til å jakte med munn lukket. Fordi de da har en større utholdenhet, er mindre utsatt, og
at det er en viktig ting å kunne for å klare å holde tritt og holde ut. Så hvis han puster med munnen, så kan han trene opp kroppen til å få til å puste gjennom nesen. Og hvis du er usikker på om du puster med nes eller munn på natten, så et godt signal er hvis du våkner helt tørr i munnen. Da har du pustet gjennom munnen. Ja, det gjør du da.
Og det høres veldig dramatisk ut når jeg sier det med å teipe minst overfor folk. Men stort sett, hvis man klarer å puste greit gjennom nesa på dagtid, med lukket munn i tre minutter, uten at det er noe videre stress, så går det fint. Da er det en vane. Det er ganske mye forskning som viser at de fleste er tette i nesa fordi de bruker den for lite. Så det er bare å få opp mengden. Og det å nynne, for eksempel, er superbra.
å gå, og bare være vist på å lukke munnen når du går, og så kan du heller ta intervaller opp til det du klarer med nesa, for å øve muskulaturen, for det krever en sterkere diafragma, og en sterkere luftrør, og puste gjennom nesa. Sånn er det en som heter George Dallem i USA, som er veldig opptatt av det her, og han driver med triathlon, og han har sett at hvis de som øver seg opp til
over tid, gjerne seks måneder på å bare puste gjennom nesa de kan ytterlike godt i triathlon stort sett kanskje de må åpne munnen helt på siste spurtene, stort sett så får de bedre utholdenhet mindre sykdom mindre astmaallergi plager hvis de øver seg opp
på å trene med lukka munn. Så det er noe med å øve, bevisst når du går til jobb, når du går rundt i huset, her er det kvantitet, så er det det å bruke, hvis den er tett, så kan du bruke saltvann for å skille, alltid før du legger deg, og når du står opp med en gang den begynner å tette seg. Har du brukt nesespray?
for mye over lengre tid, så skjer det en endring i nesa, sånn at den blir rett og slett mer irritert. Den blir rettere å håpe enn den. Du får en sånn avhengighet av nesespray som gjør at du når du bruker nesespray, så stimuleres reseptorer som gjør at
Blodårene trekker seg sammen, og de blir trøttbare, så etter hvert fungerer de ikke like bra. Så i en overgang, og slimhinden blir irritert, så i en overgang kan det være lurt å bare kjøpe en reseptfri kortisonspray til du har ventet til det. Så er det litt over det der å sjekke ut ting. For eksempel har du syroffstøtt, som veldig, veldig mange har, så gir det irritasjon i nesa også, sånn at nesa blir tett.
Og når nesa blir tett, og du har syre oppstøtt, har du syre oppstøtt så får du vondt i mellomgulvet, sant? Og da har du ikke lyst til å puste dypt. Da puster du høyt, for hvis ikke blir du kvalm, så blir du ofte irritert i nesa fordi det kommer syre opp, så du puster med munnen, så da er du inne i en ganske dårlig sirkel.
Men for å komme ut av den, hvor du puster med munnen og høyt sett. Men for å komme ut av den sirkelen, så kan det være viktig å medisinere godt i utgangspunktet. Sånn at du får ro av den syreproduksjonen, får åpnet nesa di, får pustet med nesa etter hvert, begynt å bruke diafragma. Og ofte, så ser jeg at man kan komme ut av det med sur oppstedt også. Hvis man får syreproduksjonen,
i gang en god sirkel med bruk av diafragma og nese. Men det tar litt tid, sant? Det samme med astma-allergi, og er du kjempetett allergi eller tetter astma, så er det vanskelig å drive og jobbe med å puste med nese, så det å behandle godt i utgangspunktet er viktig. Men sekundært kan du jo, ved å komme godt i gang med å puste med nese og roligere, så kan du komme godt i gang igjen.
i en bedre sirkel, så vi vet at du ikke trenger så mye allergi og osmomedisin. Så det handler om mengdetrening her, sant? Ja, her er det. Det handler om mengdetrening. Å legge til rette her. Ja, liksom utelukk de der faktorene som trigger, sant? Og har du støveallergi, for eksempel, så
Vask godt. Kjør på med allergimedisin. Og rens nesa med saltvann før du skal legge deg med teip og matta. For hvis ikke så blir det ille. Eller før du hele tatt begynner å skal jobbe med nesa. Legg til rette. Og teiping. Det har jo blitt veldig populært. Det er veldig populært. Og det er jo veldig mye om og menn om det. Men det er bare... Jeg tror jeg jobber en del med det. Herregud folk. Det endrer...
endrer livet for mange. Men du skal ha bestått tre minutters test først. Er du i tvil om det er helt tett oppi deg, så gå til legen og få sjekket hvordan det ser ut. Du får så mange timer med lukka munn hvis du teiper den om natta. Du får...
Og så er det jo bare at kroppen er så vant med å ha den åpen, så det å ha teipen er jo bare et signal til kroppen om at pusten skal være gjennom nesten din. Du skal ikke ha den munnen over. Du trenger jo ikke å gaffe teipen over hele, du kan bare ta en liten cirurgisk på tvers sånn at munnen blir ikke noe åpen. Fordi at da sender du også signal til kroppen om natta om at du er trygg.
så den kan hvile, så du kan få en god søvn. Og du kan slippe det å konsentrere urin også, det er jo noe kroppen ikke gjør når den er i fare. Så hvis du ligger der med åpen munn om natta, så gir du signal til kroppen om at du er utrygg. Du sover lettere, du må ofte opp og tisse.
Du er mindre opplagt på dagen, og så går du litt trøtt ut i dagen, og det er jo også farefullt å være trøtt og skulle yte, og da er du inne i en dårlig sirkel. Mye av dette er egentlig bare å bruke det som er tilgjengelig for å komme inn i gode sirkler. Hvor du klarer å si til kroppen at den er trygg, men den faktisk er trygg, for da har du
mer å guffe på med når du har lyst også. Ja, for jeg vet jo det er for de som er i ekstreme situasjoner og i for eksempel en politimann som er i en utrykning, så bruker de bevisstpusten for å senke det der ekstreme stresset bare for å kunne klare å ta en bedre avgjørelse i den ekstreme situasjonen slik at han kan bruke det også
Det kan gå til at du skal i et møte med en sjef som du er veldig utrygg på. Så vil jo situasjonen være utrygg, men den kan nedregulere stresset med å klare å være bedre i situasjonen ved å puste saktere da. Man kan det. Det tenker jeg som sjef også, hvis man vil ha mest mulig ut av et møte. Så hvis man klarer det, da gir alle pusterom da.
å senke skuldrene før møte, så er faktisk alle i samme rom. For er man i stress, så sitter man
Gjerne i veldig mange andre tanker, fordi man driver og sonderer kvar på et eller annet nivå. Så det er en måte å få folk til å være til stede rundt seg, siden vi speiler. Alle speiler hverandre. Det er min drøm at når man skal ha en på arbeidsplassen, når man skal inn i et møte, at man kanskje tar fem minutter med pustøvelse i lag.
For da vil han jo samarbeide bedre, mindre konflikter, mindre forstørrelser. Vi vil huske bedre, komme med bedre løsninger, bedre konsentrasjon. Noe så lett. At du kan få opp gode løsninger, og det er også å vise at det å være trygg da, det er også sånn i stresssituasjoner som
på sykehus, i familie, overalt, i sånn aktiverte, det å klare å skape en indre trygghet for å kunne skape yttre trygghet, det er så viktig for å få de gode løsningene, fordi hvis det føles utrygt, så vil ikke folk komme med sine synspunkter heller. For de er redde for at det skal være feil. Eller om de føler at vi skulle gjort sånn og sånn, så holder de ofte kjeft. Så...
Det eneste, det er jo veldig mye som skjer i verden, og det eneste vi har kontroll på, det er oss selv. Og vi har jo en veldig sånn følelse og tanke ofte om at stress er noe vi blir påført. Fordi det kjennes som, for det er så overveldende med alt det som skjer hele tiden. Og så glemmer vi at vi har et valg. Vi har et valg, for vi kan egentlig alltid gå inn og regulere oss selv. Og ved å regulere oss selv, og roe oss selv, så roer vi oss selv.
det som skjer på utsida oss, sånn at det er den beste måten vi kan bidra ut til å større ro, det å leve og en god bærekraft i verden, tenker jeg, det å behandle oss selv med ro og bærekraft og gi cellene våre
rom og trygghet til å jobbe og være sunne og friske, fordi vi er liksom ikke så veldig mye friske enn vår sykeste celle, på en måte. Jeg tenker at det er det samme som skjer i det små som er i det store. Så hvis vi kan ta ansvar og lage det beste for vårt indre, så vil det forplante seg. Og sånn som jeg forstår deg da, så er jo det at når vi bruker rolig pust, så
Ikke bare er vi roligere, men det er også kraftfullt i forhold til å forebygge sykdom. For selvene våre fungerer bedre, så det vil jo påvirke alt, egentlig.
Jeg leste akkurat en bok nå. Jeg holder på med en bok av Gure Melby som heter Hvorfor er du så sliten? Gure Melby har hørt mye om mitokondri, men har ikke... Da har hun presentert at cellene må være trygge for å produsere, for å ha trygge. Mitokondri er de her kraftsenterne som lager energi for å ha flest mulig mitokondri, for å lage mest mulig energi.
Og hvis man føler seg utrygge, så stenger de ned. Og det er jo det vi ser veldig ofte, det er jo det vi jobber med i stor grad i omvendt praksis, slitende mennesker. Og det å skape trygghet i seg selv for at kroppen skal heles, det er på en måte alfa, mega for helsetroen, fordi vi vet jo at for eksempel kreftceller, det lages jo kroppen nesten hele tiden. Så vi kan ikke gjøre så mye med det, men vi må lage en
en base i kroppen hvor det kan plukkes ut og finne at kroppen har ro til å finne åja, det er en selve på vei den lyker vi bort, den er gammel den fjerner vi, her kan vi lage mer nå kan vi lage mer energi og reparere da, det er jo det den gjør når den er trygg men det gjør den aldri når den er utrygg
For det er ikke forbundet med overlevelse, rett og slett. Nei, og så vet du jo at sånn som jeg holder på å lese meg opp på alt om vagus, så er jo at vagusnerven, den er jo ikke aktivert når man er utrygge. Men også en sånn mitokondrine cellene, og det der å virkelig forstå, og også skjønne etter, hvor til føler jeg meg trygg?
Og du kan godt føle deg trygg hjemme i stua, men navsystemet kan være aktivert for det at du holder på å scrolle gjennom mobilen. Sånn at det der å senke stimuli også gjør at det blir tid og rom og følelse av trygghet som gir oss tilgang. Og så kan vi hjelpe kroppen ytterligere med å bruke pusten. Det er fantastisk.
Å velge litt er jo litt å velge litt hva man tar inn av, fordi at hvis vi hele tiden er oppdatert på sosiale medier og nyheterne, så føles jo livet veldig kjørt og veldig urolig. Når likevel tar du en tur ut i skogen en dag, så er det jo ganske fint. Det er noe man velger å ta inn, for man kan jo bli veldig overveldet av media. Jeg kjenner det, jeg må liksom begrense det.
for å ha energi jeg er helt nødt til det og det er sånn, jeg husker når jeg kjøpte meg inn i praksis det var veldig mye som skjedde på en gang da var jeg helt på grenser etter det så jeg to vektskåler som jeg har inne i mitt indre bilde jeg husker de to årene, da så jeg ikke på tv for jeg bare merket, og da så jeg bare på barnet av ungdomsmover og så på barntev og sånn men fordi at jeg merket at da tålte jeg ikke å se nyheter
Jeg hadde ikke overskudd. Du skal ha et overskudd, men jeg tror det er forskjellig hvor mye man tar inn av sånne ting. Men det er verdt å bli kjent med hvordan man reagerer på det. Hvis man tar media fast den uken, hva skjer med energien? Media fast, det er ordet likt deg. Jeg merker også en del som har vært på handling hos meg, så jeg snakket om dette her med nyhetene, med
Du trenger ikke se nyhetene hver dag. Og så nesten sånn, hæ? Går det an? Kan jeg det? Det er bare å ta deg en pause og se hvordan du har det da. Og så var det mange som kom tilbake en dag neste behandling og sa Åh, så deilig! Jeg har ikke tenkt tanken engang at det var mulig, men jeg merker utrolig mye bedre jeg har det ved å ikke se på nyhetene. Mhm.
Det er jo ikke det at man ikke følger med, men man gjør ikke noe mer for planetene å sitte og være kjempenedskjørt. Det gir jo ikke noe økt handling, man gir jo mer ut ved å faktisk ha en høyere energi og ha mer glede i seg. Er det jo det man gir ut i verden, så er det liksom å ta et valg av hva man vil ta inn og hva man vil gi ut.
Ja, og så nervesystemet vårt er jo utviklet for å passe på oss i det som skjer her og nå i våre liv. Så det er jo det som er også at
Ja, vi kan godt følge med, men vi trenger ikke. Hvis vi skal tenke hva menneskene har gjort gjennom tidene, så har de vært opptatt av det som skjer i flokken og rundt seg. Sånn at måten vi lever på nå gjør det jo også litt mer krevende. Så jeg er jo litt sånn, hvis du kjenner at du ikke vil følge med på nyhetene,
Ja, det. Det er helt lov. Vi må ikke fylle med. Jeg liker å fylle med, men jeg kjenner at jeg må begrense meg. Kanskje sjekke en podcast. Få det inn ved sin avis. Få det inn på andre måter. Men det er hvertfall sånne valg. Og det synes jeg er litt fascinerende med pust. Fordi jeg synes det at hvis man har begynt å bli... Pusten er i utgangspunktet ubevisst, og så kan du gjøre den...
Og ved å gjøre det som vi gjør automatisk bevisst, så synes jeg også at det smitter over på andre ting. For veldig mye av de andre tingene som vi tror vi gjør bevisst, gjør vi også ubevisst. Vi bare gjør hele tiden det vi pleier, uten å egentlig tenke over å ta valg. Så jeg synes at etter jeg begynte å få et mer bevisst forhold til pussen, så spredde det seg litt. Det fikk litt mer bevisst forhold til andre valg også. Ja.
Og det å tenke hvis det er noen som lytter nå som er hjemme og er syk, utbrent, sliten, det å øve seg og bruke pusten vil kunne gi tilgang til at kroppen klarer å fungere bedre og helbreder seg bedre. Og det kan en også bare gjøre med å ligge i senga.
gjerne ta på senter i beina rett på ned, se i beina mot buken vær litt god, masseer gjerne litt der, bruk litt pusten, og det over tid kan potensielt gi en kjempegevinst det gjør det og så skal man liksom vite at når man holder på med pust at man ikke skal gjøre det med kjærlig nysgjerrighet som sagt og bare utforsk
Men å være klar over at om du blir lei det, så er det ganske, da er det bare ting som gir slipp, fordi man holder så mye emosjoner i pusten, så det er veldig lett at man blir litt lei, så jeg får ut ved å begynne å jobbe med pusten, men tenk, det gir bare slipp, det sitter der, alle spenninger spenner om noe, så når man gir slipp på spenninger, så slipper man løs ting man har holdt da.
Ja, og hvis det kommer følelser og sorg og tårer, så trenger ikke alltid, for ofte er vi sånn, hvorfor er jeg lei meg nå? Men vi trenger ikke i bevisstheten vite det, men bare tillate kroppen at, å fin, nå slipper kroppen på noe som du trenger med deg. Ja, det kan være helt sånn ubevisst.
For vi bærer på veldig mye ubevisst. Jeg hadde en sånn, det var en måned ure, en breathwork med Dambrole i Indiana, og det var jo kjempespennende. Da jobbet vi jo masse med pust, og mye sånn, da er det mye storpusting, for det er jo veldig mange måter å bruke pusten på. I første omgang nå, så har vi jo snakket om ting for å hele kroppen, sant? Det er det viktigste første omgang, å løsne opp i fastsatte monstre, og utforske litt for å hele kroppen.
Men etter at du har fått helkroppen, så kan du bruke pusten som verktøy. Pusten kan brukes. For pusten går inn i alt. Så det er et kjempe morsomt verktøy som kan brukes til alle mulige verktøy for optimalisering i hverdagen. Men også til å få frem det som ligger ubevisst til å få fra som du hadde reiser. Det er jo kjempespennende. Det kan brukes til så mye. Men når jeg var i Indien, så hadde en sånn
I en bedt work session da, så kjente jeg at det kom ned enormt med energi ut av en av høyene mine. Det bare rant ut, samtidig som det bare ors i revy, så kom det masse gamle, vanskelige historier, også veldig mye fra pasienter. Ting som jeg hadde opplevd, som jeg aldri fordøyd, som bare satt i energien min.
Og så var jeg bare ved å løfte det med pusten og jobbe med det, så bare plutselig så fikk jeg lyst til noe sånn. Så det var helt sykt, det bare ramte ut, så den kjempeflere voldte av hånda mi. Og så forsvant den energien som jeg hadde gått og båret på, for jeg hadde så travelt bestandet, at jeg aldri fordøyde noen ting, for tankene skal også fordøyes liksom. Det var så fascinerende å se forskjellen når jeg hadde gitt slipp av, for dette var jo ikke mine ting.
Noe var jo mitt, men veldig mye var ikke mitt engang. Det var rett og slett ikke at jeg hadde det i kroppen. Da var det bare forsvant uten sannsynlig. Da ble jeg sånn, wow, jeg har godt å bære på alt dette. Det er jo så interessant. Vi går ofte og bærer på så veldig mye som vi ikke vet, energiene som vi ikke vet om. Det er pussene veldig god måte å ...
løsne på, så løsner du, så trenger du ikke vite, sånn som du sier, du trenger ikke vite hva det er. Bare vær glad det forsvinner, så er du litt lei deg, så er det greit, liksom. Det er bare en følelse, det er ikke farlig. Men det er fint at du deler det for deg, og
Mange sånn, vet ikke hvorfor jeg er så sliten, men det er det vi erfarer, og det kan være andre sitt også, som er med og som bare bærer det med oss, og det tynger oss også. Også du sier at man kan bruke pusten og ha konkrete øvelser som gjør at man får åpne det opp, få tilgang til det, og også få renst det ut. Det er jo helt nydelig. De slipper
på det, og så kan man bare liksom ha erfaringen med seg som en sånn erfaring som man har med i banken sin, men man slipper å gå bær på den energien av det, og det det var ganske, for meg revolusjonerende opplevelse og stert at, oi, er det sånn liksom? Det var så klart. Så det er noe med å bare åpne, og bare det å
Ligg og putt en hånd oppå skuldra hvis den er vond, og bare pust inn i den. Legg hendene rundt, og du kan også legge det på magen og flytte et håndkle, og bare pust inn i det håndkle for å utvide. For vi vil bare utvide rommet, vi vil utvide mulighetene for å puste. Utvide rommet. Det kan løsne på ting og gi deg frihet, for det er jo...
Ofte når vi føler oss litt for knytt, så er vi jo det. Det ligger jo et språk i sånn, så det er jo litt interessant å bare gå inn og se hvordan man snakker om ting. Hvilke ord vi bruker. For ofte så sier vi jo det at vi føler oss for knytt, og vi føler vi ikke får pustet, og vi vil...
Vi får ikke puste helt ut, vi får ikke slappe. Det ligger jo i måten vi uttrykker oss på ofte. Og så ser jeg på det, og så ser jeg, ja, men kanskje hvis jeg føler meg for knytt, kan det gå an å løfte det, sant? Og kjenne etter når du bare observerer pusten, hvor stapper den egentlig? Bare legg en hånd der og se om du kan puste inn i det området for å gi det rom og bevegelighet, da.
Ja, det er så du sier, forknytt. Og da forstår jeg at dukter opp for å få løse at vi som bruker pust, så kan vi få løse spenninger, stagnert energi, traumer, fordøyelsen vår, lymfosystemet, pusten. Altså til og med ned på cellenivå. Og det er derfor jeg er så glad for at du
Jeg synes jeg føler jeg har fått en livsoppgave til å snakke om pusten. No pressure, altså. Men at du har fått den store interessen, nettopp fordi at dette her er noe vi kan bruke alle. Men litt sånn at det er mengdetrening, og ikke trening i den forstanden på at vi skal være strenge, men...
Vær milde, gjør det med omsag, møter det litt med undring, vennlighet, kjærlighet, og så bruker det. Så tenk at det finnes jo veldig, veldig mange veldig gode øvelser, og det er kjempe... Og det er superlurt å gjøre det, for det hjelper jo å løsne opp på fastsatte mønstre, sant? Jeg tenker litt av og til på det som hvis du for eksempel har vrikket en fot.
Så jeg husker jeg forstod foten skikkelig en gang, og gikk i evigheter helt i lund. Fysioterapeuten med det sa at jeg kan jo hjelpe deg. Du kan jo hjelpe deg. Og så fikk jeg hjelp da. Og det hjalp jo. For da løsner jeg meg på litt spenninger og sånn, og det hjalp jo. Fikk jeg litt øvelser og sånt.
Og så gjorde jeg de øvelsene, og målet med de øvelsene var egentlig ikke å bli kjempegod i de øvelsene, men målet var jo med å gi slipp på de spenningene for de øvelsene, var jo bare å få brukt foten i sin fulle bredd igjen, for å bruke den normalt, sånn at jeg kunne gå opp på Svarberg igjen, uten å være redd. Gi trygghet. Ja, gi den tryggheten, så jeg tenker det er litt det samme, så kan man prøve, sjekke litt, så kan man prøve litt, det pinser på YouTube og sånt, så er det så utrolig mye øvelser, sant?
Eller finner man noen rundt der som driver på møte eller går på kurs. Så gjør øvelsen en stund. Se hva det gjør, og så kjenn litt hva den gjør med deg. Så prøver man å nytte, kjenne etter hva som føles bra. Fordi det er gøy å utforske, for alt utforsk utvider rommet. Og så kan du velge. Og så kan kroppen din få frihet og rom til å gjøre det den vet at den kan best.
Så det er en ting nå som jeg blir nysgjerrig på, som jeg ikke har fått innledning til, at du har sluttet som lege. Men vi har ikke snakket om faktisk hva du gjør for noe her om dagen. Vil du dele litt om det? Ja, akkurat nå driver jeg og lager nettkurs i hvorfor du skal puste med nese. Det her er egentlig mitt hode.
Jeg synes det er så gøy å fortelle alt mulig, fordi jeg synes det er så gøy. Hvis folk skjønner hvordan pusten fungerer, for det henger alt sammen, da skjønner man kroppen sin så veldig mye bedre. Men jeg har bare skjønt at det å puste gjennom nesa og åpne nesa, det er litt sånn alfa og mega, for det er veldig mye av de andre tingene som følger på plass. For ellers så synes jeg det er veldig gøy å holde kurs i, hvor jeg både kan spise,
kan vise hvordan musklerne henger sammen. Det er forresten, det kan jeg si her, at det er en video som ligger på YouTube av en som heter Eroger Fiamette, som heter Respiration Totale, men den kan dere finne. Den er superfascinerende for å se hvordan diafragma
er på en måte dirigent for alle musklene, helt fra nakkefeste og ned til bekkene. Hvis du har en fri pust, spiller alle de musklene sammen. Hvis du har en fri pust uten spenninger. Og enhver spenning vil på en måte stoppe det samspillet og gjøre at musklene jobber hver for seg. Og da er det mye lettere å få smertesatt. Ofte også jobber ut av sin akse.
Så den er superfin for å se hvordan musklene fungerer, og hvordan det henger sammen med pusten. Så det synes jeg er kjempeviktig, og så er det litt det der å se på gassutveksling, sånn å skjønne hvordan du egentlig får oksygen til cellene. At det ofte når vi kjenner at vi får ikke nok oksygen når vi puster mer, så er det egentlig en feilkobling, som var evolusjonistisk lur, men ikke lurt akkurat nå. Sånn at det der å puste rolig, at det er
Ofte en mye at veldig mange hyperventilerer. At det er en lurt. Og det å puste rolig. For da er det en nettkurs du holder på å utvikle nå. Så målet mitt er egentlig å lage et nettkurs hvor jeg går gjennom hele den der
hvordan pusten virker, for det er ikke så veldig vanskelig, men da skjønner man egentlig hvordan man kan jobbe med det, og hva som har betydning. Så nå lager jeg først en kurs om nesa, hvorfor du skal puste med nesa, og råd på hvordan du kan gjøre det enklere å få en god nesefunksjon, så det holder på å lage nå, så det kommer ut påmeldingen åpen nå, men det kommer ut til start 1. februar, tenker jeg.
Og da tenkte jeg å ha en nettkurs, som både online med ferdig innspilte moduler, men også med ukendelig innsjekk, hvor vi har online-time. Og du kan spørre om ting. Og det er det jeg liker så godt med det digitale, er jo det at da når du ut til hele landet. Ja. For det er ikke sikkert at en har en lege eller noen andre som jobber med pust.
akkurat på et lite tett sted, eller ja, sånn at nå vil kunnskapen være tilgjengelig. Hvor er den enn bor, her inne? Ja, det er et helt fantastisk verktøy. Og så sitter jeg og skriver, jeg kjenner det rykker litt i den høyre hånda mi, så sitter jeg og skriver det, jeg har lyst til å bare, for jeg har i mitt hodet så er det et stort pustunivers hvor alt henger sammen. Jeg har bare lyst til å få den ned, så det driver jeg også med. Så da blir det gjerne en bok, da? Ja, det er
det planen. Vennene. Så pleier jeg å avslutte med om du har tre helsetips som lytterne kan ta med seg videre i dagen? Ja, det er jo først og fremst det her med å utforske pusten din. Vær nysgjerrig på den, men kjærlig nysgjerrighet. For det her, det er pusten som holder deg i livet. Så utforsk hva som holder deg i livet. Og bli litt venn med den. Ikke noe du skal bli god i.
Og når du har mulighet å gå inn og ha en rolig, jevn pust, det er aldri feil. Og helst fem minutter. Det er det som viser å ha god effekt. Og gå inn og prøv å få en vane med å puste gjennom nesa. Og det er ikke sånn at du da skal puste på døde og liv med gjennom nesa hele tiden. Ofte kan det være veldig avslappende å puste ut gjennom munnen, og du prater jo og skal synge og alt det her, men vanen.
lagde det som en vanlig pust gjennom nesa, så kan du heller ha gleden av å bryte bann. Takk! Det var tre gode tips å ta med seg som en oppsummering på hvordan vi snakker rundt igjennom det, også det der å få disse her
Ja, sånn gavebiter som tar med seg videre. Sånn at mitt ønske med podcasten er jo at med å få en grunnig og kanskje ny kunnskap gjør at den faktisk går i gang med endringer. Og mange spør meg ofte, hvordan skal jeg begynne? Men det å begynne med pusten er så fint.
Så kanskje du skal løfte noe uansett hva du gjør. Om du er i bevegelse, eller om du er i bilen, eller om du går tur. Kjenn litt av nyttet, hvordan du puster. Gjerne senk puster ut med litt, og kjenn nyttet om det er godt for deg. Det er bare å legge gjerne til en sånn takknemlig tanke, og et indre smil.
For da er det så mye lettere. Da observerer vi helt andre ting, og da føles det mye bedre. Det er utrolig kraftfullt. Så det å bare legge til, for at pust er livskraft, så hvis man legger en intensjon til den livskraften, eller blir bevisst hva man tilfører den livskraften, så skjer det endringer. For da kan du få en endring i den retningen du ønsker, ganske lett. Fordi du faktisk legger...
pusten din, innpusten din, inn den kraften, inn intensjonen. Og vit at du alltid kan slappe av på utpust. Og at det er så mye helse i å virkelig slappe av. Beskjed fra legen her, folkens. Det er mye helse i å slappe av og hvile. Ja. Takk, Hege.
Jeg ønsker deg lykke til med dine prosjekter nå, og jeg gleder meg til å følge med videre. Og jeg håper det blir en bok.
Så det er jeg veldig glad i å lese. Og det å lese også er en god måte å komme inn i hvile på. Det var utrolig hyggelig å prate med deg. Og i like så, og så for disse kjøvetene, så er de fleste podcastepisoderne jo spilt inn via Zoom. Så det er at jeg...
Får jo ikke møtt de fleste gjestene, men det har liksom sånn plan å legge til rette for sånn at vi også får være sammen en dag i virkeligheten. Så det håper jeg vi får til. Det hadde vært hyggelig. Ja, men takk av være teknologien så er jeg så heldig å få være i lag med deg likevel. Og det har vært veldig fint. Takk, Ligge Madre. Veldig fint. Så ønsker alle en god
God dag videre. Ja, god dag videre, og hjertelig takk for at du har lyst til. Ha det godt!