115. Nesepust – din skjulte superkraft for ro, energi og balanse Gjest: Kjersti Buaas
00:00
I denne episoden deler Kjersti Øsgaard Buas sin erfaring med pusteteknikker og deres betydning for helse og prestasjon.
18:51
Trening av mellomgulvet og nese-pusting kan forebygge snorking og søvnapné, samtidig som moderne livsstil påvirker naturlig pust.
24:20
Pustekontroll er en kraftfull verktøy for stressmestring og helse, og bør være mer bevisstgjort i hverdagen.
32:11
Pusteteknikker er avgjørende for å regulere nervesystemet og tilpasse seg individuelle behov og stressnivåer.
42:01
Riktig nesepust forbedrer pustefunksjonen, stabilitet, og kroppens oksygenopptak, samtidig som det reduserer helseproblemer som urinveislekkasje.
Transkript
Lignende
Laster
Hei, Annette her. Før vi starter episoden vil jeg dele et par gode tips med deg. Du får 10% rabatt på rødlysterapi-apparatet Flexbeam fra det norske firma Recharge Health. Rødlysterapi kan blant annet være nyttig ved smerter, skader, hudplager, søvnproblemer, lite energi og fordøyelsesplager. Hjemme hos oss bruker hele familien Flexbeam, og nå kan du prøve det selv med rabattkoden helsetipsbåden.
Jeg vil også tipse deg om at lege og mindfulness-lærer Ragnhild Skar og jeg arrangerer en vagus og mindfulness-dag i Oslo 25. oktober.
Vi deler vår viktigste kunnskap og erfaring gjennom foredrag, enkle øvelser, refleksjon og aktiv hvile. Målet er at du går hjem både klokere og roligere, og med konkrete verktøy du kan bruke i hverdagen for å styrke helsen din. Mer informasjon finner du i episodeteksten. Da setter vi i gang med dagens episode.
Hei og velkommen til helstipspodden. Jeg heter Anette Lønno, og dette er podcasten for deg som ønsker kunnskap om helhetlig helse og konkrete verktøy du kan bruke for å leve et friskere og mer balansert liv. I dag skal vi snakke om noe helt grunnleggende, men samtidig ofte undervurdert. Pusten, og da spesielt nesepust.
Pusten er selve fundamentet for livet vårt, og måten vi puster på påvirker både fysisk og mental helse i dypere grad enn mange er klare over. Når jeg har fordypet meg i forskning på vagusnerven, har jeg sett hvor avgjørende pusten er for vagusnervens aktivitet. Og jeg skulle gjerne gått enda mer i dumten på dette temaet i vagusboka, men med 270 sider så måtte jeg prioritere. Derfor er jeg ekstra glad for at Dagens Gjest har skrevet en hel bok om nettopp dette.
Hun vet virkelig hvordan det er å prestere under press. For også hvordan vi kan hente oss inn i kraft og ro til stedeværelse og pust. Hun er tidligere profesjonell snowboardkjører, har deltatt i fire OL og tok bronse i Torino. Da har kanskje sett hun som finalist i mesternes mester på NRK. I dag er hun bussumentasjonslærer og pustekoach og aktuell med boka Nesepust.
Hubrenne for å vise hvordan pust, mentalt trening og natur kan hjelpe oss å leve et sunnere, mer kreativt og balansert liv. Velkommen til helsespoten Kjersti Øsgaard Buas. Tusen takk for en fin introduksjon jeg fikk.
Takk for at du vil være gjest for dette. Her ble jeg så utrolig glad for det. Som jeg sa når jeg holdt på å skrive boka, så kunne jeg tenkt meg godt i duten på alle temaer. Og så må han jo bare, og det vet du selv også når du har skrevet bok, at det må kutte ut ganske mye som han egentlig kunne tenkt seg å ha med.
Så når det da kom en egen bok som er kun via til nesepust og kosmepuste, så ble jeg så utrolig glad og måtte bare henke deg inn så fort som mulig. Ja, jo det er jo litt sånn at når man snakker om helse, eller prøver å finne ut hvilke tiltak man kan gjøre for å kanskje få en sunner kropp,
eller en sunnere mental tilstand, så ender man jo ofte opp med det samme, for kroppen er jo ikke delt i flere biter. Så når jeg så at du hadde skrevet om vagusnerven, så ble jeg veldig glad over, fordi jeg har jo også med ting om vagusnerven i boka, og jeg vet hvor
mye pusten påvirker vagusnerven, som du sa da. Men jeg kunne jo ikke begynne å zoome så mye på vagusnerven. Jeg måtte jo ha fokus og holde en rød tråd på en hesepust, og da puste også. Men jeg er veldig glad for at jeg nå har klart å putte 45 supergode øvelser.
pusteøvelser, spesielt der man bruker nestene, inne i en og samme bok. Og så greid å formidle pustephysiologi, for det har vært ganske krevende egentlig å få til det og forklare det på en måte som er forståelig med et lekent språk som folk gidder å faktisk lese og forstå. Så det har vært en lang prosess, men jeg er veldig glad for at den er her nå.
Jeg gleder meg til å lese den. Jeg ble også litt uskjerrig, for akkurat det med pust, når jeg begynte å lære om pustens effekt for helse for mange år siden, så slo det meg litt sånn at dette er jo det toppidret sitt øver å holde på med, men har det også effekt i vårt vanlige liv og hverdag?
Det er så mye, så jeg vil jo tro at når du holder på med idrett, at dette kanskje har vært et tema. Eller måtte du finne ut av det selv?
Litt både og egentlig. Snowboard er jo en liten idrett. Den er i vekst, men vi har aldri hatt det største støtteapparatet, selv om det har vært gode personer rundt meg, og jeg føler meg veldig baretatt, så har vi ikke hatt det største økonomiske backupen og støtteapparatet til å ha tilgang til for eksempel mentaltrening og pustetrening som de kanskje har i Premier League da.
så i Snowboard så måtte du på en måte finne fram mye selv jeg husker at jeg ikke hadde så veldig mange verktøy i begynnelsen men jeg hadde en tanke som jeg følte etter som en rettesnor og den tanken var hvis jeg ikke har det artig noe lenger så må jeg finne på noe annet å gjøre det var min GPS indre GPS når jeg startet som ung utøver da
Og jeg er glad for at jeg hadde den tanken og det utgangspunktet som 14-åring, at jeg klarte å tenke det. Fordi det hjelper meg til å ha en lang, bærekraftig karriere. For når du har det gøy, så gidder du å møte opp. Og i idretten, hvis du skal nå langt og få til ting, så må du møte opp. Du må møte opp på trening, selv om du ikke har lyst. Du må stå opp klokka fire på
på morgenen og ut kanskje i en iskald isatt havpeipe eller en slopestyle-løype du må ut og tenke nå skal jeg gjøre en salto, jeg har egentlig ikke lyst og da krever det ganske stor mentalkapasitet for å motivere seg selv
Men leiken kan være en sånn, og har vært for meg, den gode GPS-en som har gjort at jeg har ville investert i denne idretten. Det kan være mye knall og fall. Du har skader. Du vet ikke hva som skjer. Det er utendørs, vær og vind. Men leik har vært min rettesnor. Det var det verktøyet jeg startet med.
og som jeg på en måte bygde litt på, og når jeg kom ut i verden og begynte å konkurrere, så holdt jeg jo fast i den tankegangen, men så lærte jeg jo også andre strategier, for eksempel at jeg
at jeg bare må ta noen pust noen rolige pust før jeg skulle starte å kjøre, og det var jo egentlig ikke noe noen hadde lært meg, det var kanskje noe jeg hadde hørt alle som hører på nå har kanskje hørt at ta noen dype pust hvis du er nervøs det er jo en sånn ganske basic ting, så jeg prøvde jo på det da, og prøvde å finne meg strategier som funket for meg for å få til å gjøre meg klar til det jeg skulle gjøre, finne fokus være til stede
og ha det gøy. Sånne egenkomponerte strategier har vært viktig, men så før Torino OL så fikk jeg en skade, jeg brakk foten, eller noen bein nedi foten, og det var bare to måneder før OL, og da var det ikke sikkert at jeg kunne konkurrere, fordi det tar jo en del uker å gro et bein.
Men legerne gjorde noe så godt de kunne, og jeg fikk slippgips, som også gjorde at jeg ikke mistet alle muskulaturen. Og så fikk jeg faktisk klarsignal til å konkurrere. Men i den prosessen her, så møtte jeg på en idrettspsykolog gjennom Olympiatoppen. Og det var noe man får tilgang til når det er OL-år og sånn. Så får man mer støtte rundt det her. Og da lærte jeg en visualiseringsøvelse,
der jeg skulle se for meg at beinet grodde, og jeg lærte også å se for meg løpet mitt mer i detaljer da.
Da fikk jeg noen mer konkrete verktøy som gjorde at når jeg ikke kunne være fysisk og ikke kunne trene fysisk, så brukte jeg heller tiden på mentaltrening. Da kommer jo også pusten inn, ikke sant? Fordi når man begynner å visualisere og skal se for seg, så er det så naturlig at man begynner å bruke pusten også. For alt henger jo sammen.
Da endte det opp med at når jeg kom til OL, så var jeg jo så mentalt klar som jeg aldri hadde vært før. Jeg gjorde det beste rønnet jeg hadde gjort noen gang. Det var helt fantastisk. Det var liksom som om kroppen min og nervesystemet og alt hadde lært seg at det her, en, det her går bra, du kan stole på det her, og to,
bare kjør på kroppen vet hva den skal gjøre fordi du har øvd på det så mye og nervesystemet vet jo egentlig ikke så stor forskjell på om ting er ekte eller om du har gjort det inn i hodet så du kan nå langt med å bare se for deg ting for du lærer nervesystemet ditt at det her har du gjort før når jeg kom til OL så var det som om jeg hadde gjort det mange ganger
Så da endte det opp med en medalje, og da skjønte jeg at her er det stort potensiale for det mentale og for pusten i tillegg til det fysiske. Og det gjorde meg egentlig ganske motivert, fordi jeg har alltid vært veldig opptatt av det mentale siden jeg var ung. Jeg synes det er så kult å finne ut av hva er det i hjernen som gjør at vi mennesker er sånn og reagerer på ting og har følelser. Jeg synes det var spennende da.
Så når jeg merket at det funket i konkurranse, så var jeg sånn, oi, det her er kult. Så da fordypet jeg meg etter hvert litt mer inn i meditasjonen,
Og der kommer jo pusten veldig naturlig inn, både meditasjon og yoga. Og næsepust er jo en stor del av både yoga og meditasjon. Etter hvert tok jeg utdannelse som meditasjonslærer, og syntes at det funket veldig fint som forberedelse for konkurransen.
Og vi var en gjeng som gjorde det samme nå, så det var liksom en sosial ting. Så det var fint at vi ikke bare var alene om det, men at det var flere som var interessert i det. Og vi var jo en gjeng med damer som ble da sett på Deepak Chopra meditasjoner før vi skulle kjøre. Og i tillegg til det så kunne vi finne på å gå ut i... Det var jo noen ganger trær og litt skog rundt der vi konkurrerte, så da kunne vi gå ut i skogen.
holde hverandre i hendene rundt et tre, litt hippiestil, men veldig god effekt. For du får roa deg ned, og vi snakker jo ofte om at trær og naturen har så god beroligende effekt på oss, og det kan jeg virkelig stå inn for at det funker i konkurransen. For da...
rett fra det der liksom grounding i skogen og på X Games eller den største liksom plattformen vi skulle konkurrere på så ut i en svær slowpster-løpe og det funket veldig bra for meg så jeg har liksom bare blitt mer og mer nysgjerrig på det her jeg trodde på et tidspunkt at jeg var veldig at jeg kunne veldig mye om pusten fordi jeg var meditasjonsleirer og fordi at jeg brukte
pusteverktøy inn i idretten, men når jeg begynte å lære om det som heter funksjonell pust, som er mye av det boka mi er basert på, så skjønte jeg at her har jeg store hull. Jeg kan ikke så mye om pustephysiologi. Jeg vet egentlig ikke helt hva som skjer i kroppen når vi puster inn og ut. Jeg kan det basic, men her har jeg lyst til å fordype meg. Det var da jeg utdannet meg som pustekoach.
Og skjønte at, oi, jeg må få det her ut til folk, for det er så viktig. Og jeg er jo en sånn person som er lærer nå, så prøver jeg det 100% selv først. Så jeg tar ikke bare teorien og så formidler jeg det videre med en gang. Jeg tar teorien og så tar jeg med meg ut på løpetur, ut i snowboardløypa, ut å svømme, ut å dykke. Uansett, så tar jeg med meg å bruke det aktivt.
kaste det i veggen, se om det har noe hold i seg, slåss litt med det, er litt irritert på det, ikke sant? Fordi man får jo dukke opp masse spørsmål når du begynner å endre på ting, spesielt hvis du begynner å endre på måten du puster på, fordi vi puster naturlig, eller automatisk, og det kan vi godt bare la være, og så kan vi bare la pusten gå av seg selv.
Så det er litt sånn irriterende når man skal begynne å tenke på at du puster og gjør pusteøvelser fordi at du hele tiden har fått det gratis, ikke sant? Men når jeg begynte å gjøre så det ble sånn irriterende i begynnelsen. Så det er derfor jeg sier at jeg slåss litt med det. Men så begynner jeg å merke, oi, dette er verdt det. Det er sånn fysisk trening. Vi
Vi klarer jo å kaste med armene uten å fortelle at vi skal kaste med armene, eller spark med foten. Vi trenger ikke å si til foten, spark den ballen her, det gjør den jo altså selv. Men vi trener jo likevel fysisk. Vi trener jo for å bli sterk. Funksjonell fysisk trening er jo kjempeviktig for å ha en kropp som fungerer gjennom hele livet. Så jeg ser litt på pustetrening og mentaltrening på samme måte da.
Åh, ja, nå fortalte du så mye gøy, og du vet, jeg er så nysgjerrig, så dukker det opp masse ting og spørsmål underveis, men det som jeg i hvert fall først og fremst registrerer er jo at du er kjempenysgjerrig, og du liker å teste ting, sånn at du både er handlingskraftig, og litt sånn at du ser om du blir irritert i prosessen, så her er det en sånn grunnleggende nysgjerrighet på å forstå og teste ut, og det ser jeg litt med idretten du holder på med også, for det er jo en idrett der en
hvis han ikke er til stede i det han holder på med, så får han jo skade, for det går fort, og det er prestasjon, og ja, det er ganske risikosport på høyt nivå, og det å da bruke pusten inn i det, og det har også ut som at du har gjort mye av dette her instinktivt, og vi puster jo hele veien, så det er derfor det har vært så rart sånn,
Skal vi bunne å være bevisst på pusten? Er ikke dette her litt rart? Men det merker jeg også nå når jeg
Har gjort dette her i så mange år, så begynner jeg automatisk å puste roligere når jeg er stresset. Sånn at når en får trent det opp, litt som du sier at en trener opp andre deler av kroppen, så kommer det. Og det er der å legge merke til også, hvordan puster jeg? Puster den veldig overfladisk, eller puster den dypt gjennom nesen, gjennom munnen? Og så er jo litt det der spørsmålet,
Har det egentlig noe å si om hvordan vi puster? For det er jo det som mange lurer på. Hvorfor skal dere holde på å snakke om pust hele veien? For hvorfor har det noe å si om hvordan vi puster? Ja, det er et godt spørsmål. For den går jo av seg selv. Hvis vi hadde hatt ansvaret for å puste, så hadde vi sikkert strøkket med. Fordi vi har jo alt for mye å gjøre til å ha fokus på det. Så det er bra at kroppen tar seg av pusten automatisk. Og det skal den også. Men så har vi begynt...
Vi har hatt en utvikling fra før den industrielle revolusjonen til etter, hvor vi har endret for eksempel maten vi spiser, tygget mindre, for at maten er mer bearbeidet. Vi trenger ikke å tygge så mye. Det har påvirket skallen og fasongen på skallen, og gjort at ganen har blitt smalere, sånn at tunga ikke lenger får
den plassen den skal ha til å ligge opp i gangen, og da har det gått ut over næsepusten. Så det er en grunn til at vi kanskje bør tenke litt mer på hvordan vi puster, enn vi har gjort før, når skallen vår kanskje hadde mer naturlig utgangspunkt for å puste med næsa. Selv merker jeg jo det der med tunga veldig godt,
Min gane er litt for smal til at tunga kan få ligge oppe i den naturlige ville posisjonen. Så tunga skal ligge oppe i ganen, klistre opp i ganen, og så skal den være litt bak fortenneren, ikke dytt fortenneren fremover.
men bare ligg oppi der. Og der er det hvileposisjon, da hjelper den å holde nakken og hodet opp, og ryggen, og den kan ta ganske mange kilo av belastningen av ryggen. Så det kan være spesielt viktig for idrettsutøvere, ikke sant? Tudder med løping eller sånne ting, der du får mye belastning på ryggraden. Eller når man sitter i arbeid, og detter fremover med hodet for eksempel, så kan det være veldig viktig med tungeposisjon for å støtte opp.
eller har en jobb som er fysisk krevende. Så for meg så har det med tungetrening, som også er med i boka da. Det er jo åtte uker i boka der du lærer forskjellige øvelser som bygger på hverandre, sånn at du får en mer naturlig næsepust på sikt. Så tungetrening handler jo for eksempel om å få bedre plass å bygge an i. Jeg merker selv at
det går ganske fort hvis jeg ikke gjør tungetreninger så er det noe med at nei, nå får jeg tunga litt ligge der, den er både slapp og at det er mindre plass, men etter jeg har gjort tungetrening, kan det være en til to uker, så merker jeg at den er formbar både tunga og ganen og alt så det gir veldig god effekt for meg og flere av dem jeg jobber med kundene mine, de har også gitt gode tilbakemeldinger på det der med tunge posisjoner
Når tunga ligger oppi ganen, lukker vi mer naturlig munnen og får pustet bedre enn nesen. Det er jo det som skjer når vi søv, og hodet bykker litt bakover og munnen åpner seg. Eller man sitter på fly og søv, da kommer det enda mer fram. Munnen bare åpner seg med en gang.
Så det å det at hvis man da kanskje har øvd litt på forskjellige tunge treningsøvelser, det var vanskelig, det var sånn ta ett minutt, så kan det hende at man kan forebygge det der med snorking og at munnen åpner seg,
Og også da kanskje forebygge søvnapne på sikt, for snorking er ofte foregjengelen til søvnapne. Og det er jo ikke bare noe sånn, vi tuller jo ofte med snorking og sier sånn, snorking er morsomt, ikke sant? Man flirer litt av det. Men det trenger ikke å være så morsomt lenger hvis det går over til å bli søvnapne. Så det er litt av det. Og så andre grunner til at næspusten har blitt mindre naturlig kan jo være
At vi lever i en verden der vi ser mye bilder eller videoer på sosiale medier, eller i ukebladet, derfor på sosiale medier tok vi, av folk som har sixpack og stram mage. Det er kanskje et idealbilde av flat mage. Kanskje ubevisst blir vi påvirket av det her og går og holder inn magen.
i tillegg til at vi kanskje har trangere klær, donger i buksa som er trang, og så går vi og holder inn der uten at vi vil mene noe med det.
Men det som kan skje er at mellomgulvet da ikke får den plassen det skal ha til å bevege seg i takt. Jeg forklarer hva mellomgulvet er, for det er det mange som ikke vet. For det er min favorittmuskel. Ja, det er min favorittmuskel også. Mellomgulvet, jeg visste ikke at det var en muskel selv før jeg begynte å fordype meg i pust. Det er jo en
Men det er noe jeg er litt irritert over, for jeg skulle ønske at jeg visste at denne muskelen trenger jo faktisk like mye trening som lårammen min. Men det skjønte ikke jeg, for jeg visste ikke at den fantes engang. Flest har jo ikke hørt om diafragma, så det er det som er...
Ja, så diafragma eller mellomgulvet på norsk er jo en sånn kuppelform av muskel, vår viktigste pustemuskel. Og den ligger liksom rett under brystbeinene, eller brystene, og ned under ribbenene.
Ribbenene ligger rundt på hver side. Hvis du setter hendene i siden på hver side av kroppen, rett under brystet, og så puster du inn, så kan du kanskje kjenne at det beveger seg der.
Når du puster inn, kan det hende at du kjenner at det veger seg utover, og når du puster ut, kan det hende at det veger seg innover. Hvis du puster med munnen, er det ofte litt mindre bevegelse i mellomgulvet. Puster man med nesa, gir det større effekt på mellomgulvet. Det er en annen grunn til at man bør bruke nespust for å få bevegelse og funksjon i mellomgulvet.
Når man puster inn, beveger mellomgulvet seg helst utover, og beveger tuppen seg nedover mot indre organer og magen. Når vi puster ut, går det tilbake i hvileposisjon, og tuppen på mellomgulvet er borte i hjertet, som igjen kommer til å se det i hjernen, sakne pulsen og pusten. Alle utpuster er litt naturlig beroligende av den grunnen, biomekanisk sett.
Så det er litt om mellomgulvet sin funksjon, og grunnen til at vi kom inn på temaet mellomgulvet var jo fordi at jeg sa at hvis vi går med de trange donger i buksene våre, eller går og holder inn magen ubevisst, så kan det hende at vi påvirker bevegelsesfunksjonen eller friheten til mellomgulvet.
Jeg opplevde dette selv. Det kalles paradoksal respirasjon hvis man puster motsatt vei. Altså at kanskje magen ikke beveger seg helt tatt, eller at magen går innover når du puster inn, i stedet for utover. Det som skjer da er at mellomgulvet kanskje ikke får bevege seg utover når du puster inn, og innover når du puster ut. Det er kanskje litt vanskelig å henge med på akkurat dette, men uansett poenget, bevegelsen til mellomgulvet blir utover.
hindrer enten blir det veldig lite bevegelse og lite styrke i mellomgulvet, eller så kan det hende at det går i feil vei. Det er jo heller ikke heldig på sikt. For det tuller jo med måten vi naturlig er ment å puste på. Så der er det enda en god grunn til hvorfor vi skal tenke på at vi puster, og hvorfor vi skal gjøre noe med det. Jo, fordi vi har begynt å puste på en annen måte enn vi naturligvis skal.
En annen faktor som er kanskje mer kjent for folk er at vi stresser rundt, vi har det travelt. Det er lett å åpne munnen når man skal skynde seg. Det er jo det bildet du får hvis du ser for deg noen som har det travelt og skyndte seg. Så er det jo munnen som er åpen ofte. Stress trigger jo ofte munnpust.
Når vi lever i konstant stress hele tiden, med masse nyheter som snakker om hvor fælt verden er, og alt det som skjer, så er det noe rart at vi kanskje stresser hele tiden, og aldri tar oss tid til å koble av. Kanskje vi til og med legger oss med mobilen i hånden, og ser nyheterne. Siste vi ser før vi legger oss, kanskje første vi ser når vi våkner. Det påvirker pusten, og gjør kanskje at vi stresspuster mer,
Hvis vi bruker munn dominerende, så puster vi ofte mye mer overfladisk med de pustemuskler som ikke er primære. Altså, mellomgulvet er primær pustemuskulatur sammen med en del andre.
muskulaturen, eller en del andre organer da, som vi kan komme mer inn på. Men sekundær pustemuskulatur er jo nakke, skuldre, øvre del av brystet. Det skal jo kunne egentlig brukes i sånne ekstreme fysiske situasjoner der vi virkelig trenger å hente inn det lille ekstra. Men det er jo ikke gjennom hele dagen, og spesielt ikke når vi søvn.
Så dette er noen grunner til at vi kanskje bør begynne å titte litt mer inn i hvordan det egentlig er puste, hvordan er mitt pustemønster, er det funksjonelt, og så gi seg selv muligheten til å få litt mer kunnskap om pusten, fordi den er et så virkefullt verktøy som bare
kan skru fra stressrespons til ro på under et minutt. Så det er mye kraft å hente ut der, og det er jo derfor jeg har kalt boka Næsepusten nemlig en superkraft. Fordi at det er en superkraft, og vi puster minimum 23 000 ganger om dagen. Hvis vi beveger oss, så puster vi jo mye mer enn det. Det er rart at vi ikke kan mer om pusten, og at
Vi setter spørsmålstegn rundt det at hvorfor skal jeg tenke på hvordan jeg puster. Vi tenker jo på hva vi spiser, eller i hvert fall begynner flere og flere å tenke på det. Vi tenker på hvordan vi trener. Mange gjør det.
Vi tenker på andre ting som vi gjør mindre av. Så jeg tenker jo at det med pust er kjempeviktig å bli mer bevisst på. Fordi vi lever i den verden vi lever i. Hadde vi lugget rundt bålet og vært ute i naturen og hatt stjernehimmelen i stedet for telefonen når vi la oss, så er det sikkert at vi hadde trengt å tenke like mye på pusten. Fordi da hadde vi fått den naturlige nedreguleringen av nervesystemet på kvelden.
Ting hadde kanskje blitt mer naturlig. Kanskje vi hadde spist mindre bearbeidet mat. Kanskje vi hadde vært bedre rollemodeller for hverandre. Barn skjer jo på voksne. Hvis du som foreldre kanskje konstant... Nå snakket jeg om å puste med munnen innimellom. Det er jo det som er poenget. Men hvis du puster med munnen hele tiden, stresser rundt med åpen munn, barnene skjer.
Og dårlige pustevanner går over til barna og de yngre generasjonene, så som andre dårlige vanner. Så jeg tenker jo at mye av det, det er ikke liksom noensinns skyld at vi har blitt dårligere på å puste. Det er bare evolusjon, og det er der vi er i dag. Og derfor så tenker jeg at det er viktig å dele denne kunnskapen. Å, jeg er så enig, og jeg er så glad for det. Og det som er litt sånn...
For nå snakker vi så mye om stress, og folk stresser for mye, og har ubalanse i det autonome nervesystemet. Og tidligere så trodde de jo at det autonome nervesystemet var automatisk, at vi ikke kunne påvirke det. Men det at vi faktisk kan bruke pusten til å påvirke om vi skal være stresset eller rolige, og at det er et virkemiddel som
Alle har med seg til hver en tid, de rundt deg trenger ikke se en gang hvordan du puster. Du legger nok merke til det, for du jobber med dette her. Du kan se på pusten på hva tilstand mennesker er i, og aller viktigste er at vi har det tilgjengelig, det er gratis, det er enkelt å bruke uansett hva helseformen er i.
så krever det ikke noe energi heller. Og det kan ha så enorm påvirkning på helsa vår, både fysisk og psykisk. Og det trenger vi å vite om alle. Så dette her har jeg lyst til å ska inn i. Altså det vi må lære oss fra med små av å ta med oss gjennom livet.
Du har jo kjent på det veldig instinktivt og gjort mye litt, som du sa. Du har både visualisert, du har brukt pusten, du har til og med fått noe til å gro unormalt fort med at du visualiserer, som nå er bevisende forskning at det går an.
Det at dere har vært ute sammen i naturen og tatt på trær, og litt som du sa, så ble det litt sånn hippieaktig. Men nå kommer forskningen og beviser at det dere har gjort, som dere har kjent sånn godt, har vært nyttig for dere.
Det har en effekt. Og så er det litt sånn tullet med at vi lever i en tid at vi må ha den der forskningen på plass for at folk skal gjøre det. Men jeg tror mange av oss lever så travle liv med så enormt overflod av konstant informasjon at det å velge vekk noe for å prioritere det og gjerne gå ut i skogen og puste rolig og ta på et tre
da må vi vite intellektuelt hvorfor skal jeg gjøre det? Hvorfor skal jeg gjøre det i stedet for å ligge på mobilen og scrolle på sofaen og tro at jeg hviler men jeg ligger og puster overfladisk og nyheten en ser som ofte er ganske sånn grusom vi aktiverer oss over en nervesystem i en stresstilstand som vi er jo ikke hvile i det hele tatt Nei, nettopp det er det det er jeg helt enig med deg med dere tenker jo at
hvis vi i hvert fall på meg selv da dess mer tilstede jeg greier å være, og der igjen leken kommer veldig inn for min del leik og tilstedeværelse og fokus det er nesten det samme og når jeg er tilstede dess mer tilstede jeg klarer å være
Hvis mer finner jeg den der magefølelsen eller intuisjonen som sier hva som er rett for meg å gjøre. Det kan bare være sånn, du trenger å gå en tur i skogen. Uten at jeg trenger forskning for å bekke opp hvorfor, jeg bare har en god magefølelse eller intuisjon som forteller meg hva som er rett å gjøre. Det er noe jeg tror...
alle mennesker har, ikke tror jeg vet egentlig at alle mennesker har det her, men vi mister kontakten med oss selv og der er igjen pusten et sånn superfint verktøy for å komme inn i det her og nå rommet fordi pusten er alltid her og nå, kroppen er her og nå
Så tankene vandrer, ikke sant? Det er det som er naturlig. Og det skal de. Vi skal liksom bruke hjernen til å vurdere om noe i fremtiden er trygt for oss, basert ut på hva vi har opplevd før. Og vi skal vurdere ut fra fortiden hva som funker og ikke. Fordi det med å unngå for eksempel fara, eller hvordan man skal komme seg fremover i livet, det handler jo mye om det her.
og det er jo det som er et godt intellekt, kan jo være det at man har brukt, man har erfaring man vet hva som funker, man vet hva man ikke skal ta på ovnen for da brenner det deg, ikke sant?
Det der er jo noe som er viktig for oss, men vi bruker så veldig lite tid i det som er her og nå, så det å skape litt mer rom for det, tror jeg er så viktig for at vi skal kunne klare å finne igjen til den stemmen i oss selv, som gir oss bistommen, jeg vil kalle det bistommen over kunnskap, for det er noe som ligger innebygd i oss, hva er det egentlig jeg trenger?
Så da trenger man kanskje ikke å vente på forskning som sier «å, sollys og morgen er bra», fordi du har det i deg. Du trenger egentlig ikke det. Men det er jo fint med forskning som sier det. Jeg elsker forskning, og det er kult når det kommer ut en studie på at lukt på trær i skogen er superbra for ...
for hele kroppen. Det er bare kjempekult. Men jeg tror at vi vet allerede mye om disse tingene, og det å ha disse tingene sammen kombinert, det er kanskje den største kraften. Vi er ikke like, alle trenger ikke det samme. Det er lett å dette ut i denne
Alle må ta kuldebad for eksempel, for det sier forskningen at det er bra, men det er jo ikke sånn. Vi må ha evnen til å lytte til oss selv, for vi er ikke samme person, og vi er heller ikke samme person gjennom hele måneden. Vi endrer hormoner, vi endrer stressnivået, vi endrer det som er rundt oss, hva vi har å gjøre. Lister våre endrer seg utover gjøremål. Så det er så viktig å klare å kunne lytte til sin syklus,
Og der synes jeg at pusten er et fantastisk verktøy for å klare å hente seg inn i det som er her og nå. Ja, komme i kontakt med det. Og jeg ser ofte det pusten er liksom veien inn til å få tak i sjelen, det der ekte sanne, det som er viktig for deg. Men når vi da puster rest overfladisk gjennom munnen og kanskje tunger og sitter feil, så
Blir man aktivert i en stresstilstand i nervesystemet som gjør at det blir nesten umulig å få tak på det? Det å få lært seg til å puste på en god måte i hverdagspusten, men også bruke pusten som verktøy til å styrke det, det er så gull verdt for at vi skal ha gode liv.
Ja, det er det, og det er derfor i boka har jeg åtte uker, og de første fem, de handler om å lære seg steg for steg næsepust, og næsepust er jo ikke bare å puste inn og ut gjennom næsa, det er jo det med tungetrening som jeg snakket om, det med mellomgulvet, trene, styrke muskelen, bruk en strikk rundt mellomgulvet for å faktisk styrke det, sånne type ting. Og så
i uken etter det, når du har fått den gode, funksjonelle hverdagspusten på plass, da kommer vi til stressuka, der man lærer stressverktøy, og det er jo ikke alltid at en måte en sånn
Eskepust eller firkantpust er en klassisk måte man puster på i militæret for eksempel for å balansere nervesystemet med en kombo av fokus og ro. Da puster man i en firkant der du puster inn til to, hold i to, ut til to, hold i to. Så er det en slags firkant.
Og den øvelsen er jo ikke, den måten å puste på, den er jo ikke et naturlig pustemønster i hverdagen, sånn at man skal ikke gå rundt og puste som det vanlige. Men den er et superfint verktøy å bruke hvis du da, som du sa, står i en stresset situasjon, eller at du skal prestere i noe, eller, ja, det kan jo være i idrett, eller i næringsliv, eller hvor som helst, egentlig. Eller kanskje har noen skrikende unger som vil ha et eller annet, og du trenger å
ro denne, men du trenger å ha fokus. Fordi det er ikke alltid vi trenger å skru helt av, og så blir vi veldig avslappet. Det kan hende at vi står på butikken med ungene og skal hjem, og du har fortsatt masse gjennom dagen. Du trenger ikke å skru ned så mye at du sovner, men du trenger
Du trenger ro og fokus. Da kan den firkantpust være et supergodt verktøy å bruke der og da. Det er kunnskap og å lage seg en verktøykasse med pusteverktøy og andre mentale verktøy som gjør at du kan hente fram det du trenger når du trenger det, og skjønne litt mer av det som er bak det. Det tror jeg er kanskje det viktigste av alt.
Fordi vi er ikke liknande livsstiler, så da kan man plukke. Og litt som hvis du skulle ha bygd et hus, så er det jo hensiktsmessig å ha verktøy for å bygge det huset, og vite når du skal bruke hammeren, og når du skal bruke saga, eller når du trenger ditt og datt.
Og det er litt sånn med pusteverktøy også. Når trenger du hva? Det er lurt å vite for eksempel at, som jeg sa, hvert utpust er beroligende. Jo, fordi mellomgulvet går tilbake i hvileposisjon og kompenserer til hjernen sakner pulsen. Hvis du vet det, det er jo supergull. Hvis du sitter på tannlegerommet og venter og er supernervøs, kanskje da du kan puste litt ekstra ut, kanskje det funker for deg.
Men igjen, det er ikke sikkert det funker for alle. Så det å ha verktøyene, vite hvordan de funker, men også hvordan de funker for deg. Kanskje du ikke vil ha fokus på pusten fordi det stresser deg. Det er helt greit det også. Kanskje man da, for meg har det noen ganger vært sånn at jeg synes det er veldig
veldig effektivt å bare kjenne på følelsen inni hendene mine, for jeg har veldig god kontakt med hendene. Så jeg bare kjenner, jeg trenger ikke holde dem sammen en gang, jeg bare har dem i fanget, så begynner jeg å fokusere på at
Åh, følelsen i hendene, den er der. Og da roer det meg ned. Kanskje mer enn pusten. Så da velger jeg det noen ganger i stedet. Og så kanskje når jeg har funnet litt ro, så begynner jeg å legge inn en rolig pust, eller en djupere pust. Så det å kjenne seg selv, kjenne sin pust og sitt nervesystem, bli kjent med nervesystemet, er noe som jeg pleier å si til folk.
Hvordan reagerer du og ditt nervesystem på verden? Og hva kan du gjøre for å få endre på det? Godt spørsmål. Det er ofte sånn, hvordan responderer jeg egentlig på verden rundt meg? Og der er det litt den der undringen i å observere og kjenne ytterst.
Så er det ofte mange som får ganske mye overraskelser i løpet av en dag på kanskje kollegaer eller en sjef, når hun liker å skrolle, når hun skal legge middag og ungene også skal ha oppmerksomhet. Den summen i løpet av en dag kan være ganske mye der man responderer med høyt stress.
Men det å bruke pusten bevisst, så kan det nedregulere det, så gjør at dere ikke blir så slitne. Men det er en ting vi enda ikke har gått inn på, for nå har vi nevnt det ordet mange ganger, med nesepust. Hvorfor skal vi puste med nesen og ikke med munnen?
For der er det, jeg hørte senest en podcast, jeg tror det var forrige uke, det var en lege som sa at det var samme hva med å puste. Vi puster gjennom munnen eller nese, og om vi hadde større hull gjennom munnen, så kanskje, ja. Og da var jeg sånn, nei, her er det noen som ikke har fulgt meg i timen, så jeg ble litt sånn frustrert. Men fortell, hvorfor er det nesen vi skal puste med?
Mitt beste argument er faktisk det med mellomgulvet. Fordi det blir ofte nevnt det med at næsepust, noen sier næsepust gir større oksygenopptak, noen sier nei, det er ikke noe forskjell, noen sier at de har testet på idrettsutøver, det var samme om de pustet med nesen eller munnen. Derfor liker jeg å styre litt unna det med oksygenopptak, vi kan snakke litt om det etterpå, men det tror jeg ikke folk flest merker mest.
av hvor stort oksygenopptaket ditt er. Du merker kanskje det hvis du er oppe i kjempehøy fysisk aktivitet, men det er ikke noe du går og kjenner at det er på. Ja, nå ble det høyere oksygenopptak. Du vet ikke hvordan det føles ut en gang. Men det med mellomgulvet, det tenker jeg at flere kanskje faktisk kjenner effekten av. Fordi hvis vi puster med nesen, så får mellomgulvet mer fart på seg.
Hvis vi puster med munnen, så blir pusten du kan prøve selv, trekket pust inn gjennom munnen, da er det mest bevegelse for meg i øvre del av brystet og høyere opp. I tillegg kjenner jeg at pusten går mer oppover, vertikalt, når jeg puster med munnen. Hvis vi lukker munnen og puster med nesen, så er det mer bevegelse til meg
lenger ned, og pusten min blir mer horisontal, akkurat som et trekk blir trekket utover. Det kan man jo få enda mer fart på mellomgulvet, mer bevisst og flinkere man blir på det med næsepust, og styrking av mellomgulvet og de andre pustemusklerne,
men bare som en sånn basic ting hvis du vet det at ok, jeg bruker nesten til å puste med da får mellomgulvet bedre effekt det blir også bedre, altså mer riktig bevegelse av mellomgulvet som vi snakket om i stad og det påvirker at man kanskje kjenner det kjennes som det er lettere å puste
Men ikke så tungt pustet, fordi du har en muskel som hjelper deg. En muskel som skal hjelpe deg til å puste. Den viktigste muskelen. Når den funker og jobber, så sier det seg selv at det blir lettere å puste. Du får hjelp til det. I tillegg til det, så er det også mye i sånne vondta triggerpunkter,
ømhet, skjevet i bekken og sånne ting, og i ryggraden nedre rygg og sånn, som kan bli bedre ved å få fart på mellomgulvet ved å bruke næskust vi har et slags diafragma eller mellomgulv også nede i bekkene, så vi kan snakke litt om det
De er nesten som to skåle. Så mellomgulvet, det vi snakket om i stad, som er litt lenger opp, det er som skål opp-ned. Og så har du, inne i back-and-boon, så har du en skål som er rett vei. Og de her skal gå i synk, som er en slags pumpe når vi puster.
Hvis vi puster med nesen, så er det større sjanse for at den her pumpa går i synk, og at den beveger seg sånn som den skal. Hvis vi puster med munnen, så er det større sjanse for at også bekkengulvet ikke får den riktige bevegelsen, fordi det blir for lite stimulering der. Vi puster bare ordentlig og overfladisk.
og denne pumpa skal massere de indre organene og derfor påvirke pusten og spesielt næsepust fordøyelsen positivt så det er kanskje mitt beste argument fordi det er mange som ikke vet det her og jeg visste ikke det selv
Det gir ganske mye mening. Urinveis lekkasje er veldig vanlig hos idrettsutøvere også. Ikke bare idrettsutøvere, men det er jo noe kanskje ikke folk tenker over at idrettsutøvere har slitt med. Hvis du bruker nesa til å puste med og blir flinkere til å få fart på mellomgulvet og backengulvet, så er det større sjanse for at man kanskje unngår det her urinveis lekkasjen.
Og andre argumenter henger sammen med det samme, er jo at
Det blir bedre stabilitet. Du kan se for deg mellomgulvet og bekkengulvet, og hele den nederste delen av overkroppen. Den er som et stammen på et tre. Hvis man har god styrke i det her pumpa når vi puster, så blir det enda bedre kjernemuskulatur. Man trener faktisk kjernemuskulatur når man puster riktig. Det å få ha vondt i ryggen, for eksempel,
Det kan jo både være på trening og utenfor trening. Det kan også bli bedre av å bruke næsa til å puste med, og det kan bli verre av å dominerende bruke munnpust. Så det er en ting. Tilbake til det med oksygenopptak, så er det jo selvfølgelig trengs det mer forskning på det med næsepust. Det var jo det du åpnet med at skal vi vente på alle forskningene, så tar det jo sikkert 20-30 år
Men det finnes mye forskning på hvor negativt dominerende munnpust kan være over tid. Så det er det mye forskning på, spesielt innenfor tannlegeindustrien og sånn, så har de gjort mye forskning på det her, for de ser det her på kjeven og organen og det vi prater om, og på tenner og tannstilling. Så der har de gjort en god del forskning på at munnpusting er ikke så heldig, så vi bør bruke nesa til å puste mer med.
Det med oksygenopptak er ofte mye av studiene, for eksempel når de snakker om idrettsutøvere som prøver seg på både nese- og munnpust, så vet de noen forskjell. For å få ordentlig effekt av nesepust, så må man trene på det. Hvis du skal bruke det inn i høy trening, høy fysisk aktivitet, så trenger du et halvår med dedikert trening på nesepust, for at du skal klare å gjøre det på en måte som viser optimal effekt.
så den der oksygenopptaken det ser ut sånn umiddelbart så det er det jeg tenker at mye av den forskningen som blir gjort den er ikke gjort på folk som egentlig har øvd på det med næsepust over lang nok tid den er bare gjort der og da på noen som har testet å putte klipp over næsa for å puste bare med munn eller motsatt og det gir ikke store bilder i mine øyne
så er det jo andre, og dette kan man også lese mye i boka mi, for det er jo mye, jeg sa jo det med pustephysiologi, ganske vanskelig å forstå, og huske på hva det egentlig husket. Men en ting jeg liker å trekke fram er nitrogenmonoksid, på norsk. På engelsk sier man nitric oxide. Jeg kan kalle det NO for kortelse. Det er jo en
Det blir mer NO når man bruker nesen til å puste med. Det her er molekylet. Det er med på å åpne blodårene, og dermed også åpne luftveiene mer, og at det blir lettere å puste. Og NO trenger vi. Vi har små siliahår inne i nesen. Ikke nesehårene, men noen enda mindre hår. Noen flimmerhår.
Og de trenger nitrogenmonoksid for å fungere. Og jobben deres er å få vekk skitt og forurensning og slim og sånne ting hvis vi er syke. Så hvis vi bruker munnt og pust med, så får de kanskje ikke den nitrogenmonoksiden de trenger for å holde oss i form. Så er det jo klassiske som mange har kanskje begynt å få med seg nå, det er jo at
næsepust, fukte, rense luftveiene og gi mer optimale forhold. Hvis vi puster med næsa når vi er ut i langrennssporet når det er kaldt, så varmer næsen opp lufta i mye større grad enn gjennom munnen. Hvis du trekker inn luft gjennom munnen ned i lungene, så blir det iskald luft ned i lungene. Så kan det jo øyne til noe rart at
Ja, sånn treningsutdragsasma for eksempel er en voksende sykdom eller plage hos toppidrettsutøvere. Hos olympiske utøvere er det faktisk det man sliter mest med. Så det å puste med nesa når man er ute i langrennsbordet eller ute på kalde dager, det kan være veldig helsemessig viktig for å få varme opp til denne lufta da.
Så det er noen grunner. Gode grunner. Så har vi en veldig god grunn nå som handler om karbondioksid, CO2. En gass som mange tenker på kanskje som en avfallsgass. Og den er en avfallsgass i noen sammenhenger. Vi skal kvitte oss med nok CO2. Men hvis vi kvitter oss med for mye CO2, så blir det dårligere opptak av oksygen. Vi har noe som heter boreffekten.
som handler om utveksling av oksygen og CO2. Vi trenger CO2 i blodet for at oksygenet skal slippe. Så uten nok CO2, så er det dårligere slipp av det oksygenet som vi puster inn, som skal ut til alle cellene, organene og hjernen. For eksempel, for å forklare noe litt enklere, hvis du puster med munnen ...
så er det større sjanse for at man kvitter seg med for mye CO2. Hver gang man bare puster ut, så kommer det ut en stor mengde CO2 gjennom pusten. Hvis du bruker nesten, så går det sakter. Mindre CO2 slipper ut, og det blir mer bedre balanse mellom de luftveisgassene, slik at man faktisk har høyere CO2-nivå i blodet,
Og at oksygenet derfor får slippe ut der det skal gjennom denne boreffekten. Så det er en annen grunn. CO2 er triggeren til å puste.
Mange tenker at når man er tom for oksygen, så får hjernen beskjed om å puste, men det handler om at du har en alarm før det, og den alarmen er CO2. Så hjernen får beskjed gjennom hvor mye CO2 det er i blodet, om hvor ofte vi skal puste. Så hvis vi har en høyere toleranse for denne gassen CO2, så får hjernen vår beskjed om å puste sakter og færre gang i minuttet.
Og det er ikke sånn at å puste sakte hele tiden er det beste for oss. Vi vet jo at å få pulsen opp og pustefrekvensen opp er sunt. Men generelt gjennom dagen, før og etter trening, og når man skal sove, så bør man jo få pustefrekvensen ned. Det er koblet til høye lever. Dyrene som puster minst, for eksempel alligatoren, puster vel et gang i minuttet. Ja, ja.
og elefanten sånn 4-5. Vi pusteverdige ved en sånn gjennomsnitt på 16 pusteminutter nå da. Vi bør jo kanskje jobbe for å få denne pustefrekvensen litt ned på generell basis gjennom dagen, og det er der når jeg snakker om funksjonell pust, så er det det det handler om å få
For å puste lett, sakte og djupt gjennom dagen. Og da er det stikkordet sakte. Det kommer jo inn på det med pustefrekvens. Hvor sakte puster du egentlig? Og det handler om nettopp det med CO2-toleranse. Og den kan trenes opp. Og det her er det masse øvelser i boka for å trene denne toleransen opp. Her er det en lang liste med gode argumenter for å trene seg opp til å puste.
mer ut inn gjennom nesen. Men hvis det nå er noen som lytter og bare «Jeg er jo helt tett, så jeg klarer ikke å puste gjennom nesen», eller «Min daglige pust har alltid vært inn og ut gjennom munnen, hvordan skal jeg få dette til?» For det er jo de som vil ha absolutt størst fordel av å skape en endring nå. Hvor starter den henne? Hva gjør den?
Ja, hvis man har for eksempel skjev nesevegg eller sliter med å være veldig tett, så anbefaler jeg alltid å snakke med lege først, sin lege, og høre hva som er trygt for deg. Vi har ikke like noen anatomi. De som har større nese har ofte lettere for å puste med nesen enn de som har mindre nese. Og noen har da skjev nesevegg eller hadde en operasjon,
Du får rett og slett ikke nok luft gjennom nesen. Og det kan være utfordrende, og det skjønner jeg godt at det kan være litt irriterende når noen da kommer og sier pust med nesen. Og du skal heller ikke puste med nesen eller tape munnen hvis du ikke får til å puste gjennom nesen. Slik at
men det finnes liksom det å lære seg om pustephysiologi for eksempel da å skaffe deg kunnskap kan også være et veldig bra første steg hvorfor bør jeg prøve å puste mer med nesen ok, så begynner man kanskje å lære om det og så har man det grunnlaget først og så kanskje det kan inspirere til at man husker på det ofte og kanskje er kapasiteten din større enn du trodde når vi bruker nesen
så åpner den seg mer og mer. Det kan hende at for noen er det vanskeligere enn andre. Det er en sånn knek man måver, ikke sant? Kanskje trenger du litt ekstra støtte, litt ekstra hjelp,
For noen er det kjempelett å synes det er den mest naturlige verdenen å puste med nesen. Kanskje du hører på noe og oppdager at «Oi, jeg har jo tunga midt i munnen, den henger slengende i, den ligger ikke oppi». Kanskje det kan være et veldig godt første steg. Kanskje det kan hjelpe til å åpne nesen. Kanskje det med å trenne mellom gulvet. Jeg har jo alle de øvelsene i boka.
Man kan starte på forskjellige steder, men alle trenger ikke å gjøre det samme. Men det med kunnskap, det synes jeg alltid er et godt første steg. Og så begynne å bli litt bevisst på det. Hvordan puster jeg gjennom dagen? Ok, jeg puster veldig mye med munnen. Er det mulighet for at jeg kan puste litt mer med nesen?
blir det da lettere å åpne nesen seg litt mer, kanskje. Ja, jo, ofte det. Det er det som er litt kult. Ja, og det er jo nitrogenmonoksid og CO2, spesielt litt høyere CO2, kan hjelpe til med å åpne nesa. Så det kan være en sånn kneik å komme over, men for noen kan det være nesten helt umulig, men det vil det være færreste som opplever. Og så er det jo det...
Som jeg tenker på, er jo at når vi bruker pusten på denne måten, så er det ikke kun det du snakker om. For når jeg da sitter med dette vagesovet mitt, så vet jeg at når vi går inn og puster roligere,
så har kroppen bedre immunforsvar, vi får bedre fordøyelse, vi får bedre mentalkapasitet, vi har det bedre med oss selv, vi har det bedre sammen med andre. Det er så massivt det vi får sammen med dette her, med noe så enkelt som å bruke pusten. Vet du hva, Kjersti? Jeg kunne tenke meg nå, hvis du vil, å ta oss med på en liten pustøvelse. Ja, det kan jeg godt gjøre.
Så jeg tenker at vi kan gjøre en liten serie av forskjellige ting. Og da er det jo sånn, hvis du har epilepsi, eller diabetes, eller lungehjertesykdom, eller
høyt blodtrykk, så kan du, bør du alltid være sånn, eller er gravid, spesielt i første trimester, så bør du være påpasselig med når du endrer på pustemønstret ditt, og gjerne ta kontakt med lege først, men sånn, å puste med nesen er generelt trygt for de fleste, å puste rolig bare. Men sånne ekstreme pustøvelser, vi skal ikke gjøre det nå da,
men det er det alltid lurt å spørre legen sin om først, eller holde seg unna hvis man har noe av det jeg nevnte, sånne veldig ekstreme pustøvelser, der du puster veldig raskt. Ja, så det som du sier, at med ulike helsetilstander, som de du nevnte, så skal man være litt forsiktig med å gjøre de ekstreme, men disse her rolige kan alle være med på. Ja, alle kan være med på de aller roligste øvelsene, så
Vi starter med noe forskjellig hvor du er. Kanskje noen er ute og går når de lytter til dette. Kanskje noen springer. Kanskje noen ligger på sofaen. Uansett hvor du er, bare prøv å kjenne først på at du finner litt ro i kroppen.
Nå har du hørt at vi har pratet, og det går litt tempo. Når jeg prater nå går det litt fort, så vi prøver å finne litt roa før vi gjør noe som helst. Kanskje du kjenner at du blir litt mer til stede bare ved å sakke. Kanskje hvis du er ute og springer, så sakker du tempo litt. Kanskje hvis du er ute og går, så sakker du tempo litt. Hvis du sitter, så kan du kjenne fotene dine på bakken, som bare gjorde deg ned i bakken.
Kanskje la hendene dine bare være i fange. Kanskje kjenn litt på hendene dine og følelsen der. Og så kan vi starte med å puste rolig inn gjennom nesen, og rolig ut gjennom nesen. Kjenn at lufta går sakte inn gjennom nesebordene dine, og at den går sakte ut. Nå er det jo ulikt hvor du er nå, men jeg gir en utfordring til å prøve å ha så lite lyd i pusten som mulig.
Kanskje hvis du har vært og gådd når du har hørt på dette, så er det mye lyd. Prøv å gjøre pusten så lydløs som du klarer, og fortsett å puste inn og ut gjennom nesen. Når du puster inn, kanskje du kan kjenne litt ekstra etterpå at du har et mellomgluv i kroppen, en muskel som jobber for deg. Når du puster inn, kanskje du kjenner at ribbenene beveger seg utover. Når du puster ut, kanskje du kan kjenne at ribbenene beveger seg litt innover.
Lydløs, djupt pust, der mellomgulvet er koblet på. Pusten går gjennom nesen, du er til stede. Du kobler deg på den intuitsjone magefølelsen du har i deg selv. Så kan vi gli over til en veldig fin stressmesteringsøvelse. Vi skal gjøre sakte.
slik at ingen blir svimmel. Vi skal ta to pust inn gjennom nesen, og ett ut, og du velger selv om du puster ut gjennom nesen eller munnen. Så puster vi inn, og så ett til, og så rolig ut. Når du puster ut, lukk øynene, hvis du ikke har dem lukket. Hvis du går, så kan det være litt utfordrende, men kjenn etter i kroppen, på følelsen. Skal vi ta et fysiologisk sukk til, puste inn,
Et sniff på toppen. Puste rolig ut som et langt sukk. Da skal vi avslutte med et sånt til. Gjerne med øynene lukket hvis det går an. Puste inn et ekstra. Rolig ut. Sakte ut. Kjenne at du finner ro i deg selv. Hvis du har øynene lukket, fortsett å ha dem lukket. Bare
Koble deg litt på den kraften i deg selv, den tilstedevelsen i deg selv, intusjonen din. Kjenn at pusten er et viktig verktøy for å kunne ro ned, for å koble på og for å være til stede. Hvis du har hatt øynene lukket, så kan du åpne dem når du er klar. Det var en liten pustekjøring.
seanse da det finnes jo så mange måter å puste på det her var bare et lite snapshot så deilig, takk Kjersti for det er noe med og og en ting å få kunnskapen inn og lytte til det du lærer oss men også å få lov å kjenne det hvordan kjennes det ut og umiddelbart der så vil den også få ganske mye sånn
Jeg har følelsen med noen informasjon på at dette var godt. Eller, oi, dette var jo litt vanskelig. Eller dette var nytt for meg. Hva er dette for noe? Så det å bare få oppleve det også, det er veldig godt. Så jeg kjente meg jo middelbart roligere. Ofte når jeg skal spille en podcast, så bruker jeg pusten før jeg går i gang.
Men underveis da så blir jeg jo, jeg skal jo være skjerpet, jeg skal være engasjert. Men det å gå bare for lov sammen. Jeg opplever jo også det der å senke pusterutten min sammen. Der er det noe mer jeg får tak i enn bare alene. Så det å gå
bruke dette i egen hverdag, men så jeg også har et sånt ønske om, så du sa at dere gikk ut i gruppa da, i skogen, og koblet på pusten og tilstedeværelsen, og sansene at med bunne, men nordmenn skal jo liksom, skal ikke skille oss ut, og
Vi er litt underlig noen ganger i dette landet, synes jeg. Men det der å våge å leke, som du sa, det å bruke leken i det du gjorde, så ikke ting blir så strengt, selv om vi skal prestere, at vi har med oss en lek og en undring, og drister seg inn på at vi kan gjøre litt av dette mer i fellesskap.
Tenk i bedrifter kanskje med når du skal inn og har dårlige teller, vi må prestere bedre, det er for med høye sykemeldinger.
Hvis vi bare kunne puste sammen før en går inn i et møte, hvor mye mer vennlighet vi kan møte kvinner i. Vi ville jo komme frem med mye bedre løsninger. Vi ville jo fått ned sykemeldingene. Her er det så enormt mye vinst i å bruke dette her bevisst som et verktøy. Fordi vi lever i et samfunn med...
for høy stressbelastning, for mange som sykmelter og lever med kroniske smerter. Enormt mange nordmenn har fysiske smerter daglig. Vi kan bruke pusten for å potensielt bli kvitt disse plagene, men også å senke smertefornemmelsen og smerteintensiteten. Så her har vi et
fantastisk, og det er dumt å kalle det verktøy, for pusten har vi alltid hatt med oss. For det er jeg litt forsiktig med ordets makt og hva betydningen det har, men det å bruke pusten bevisst har så enormt gevinst og derfor er denne her boken utrolig viktig. Jeg håper at vi kan få en del å bruke pusten inn i skole, inn på arbeidsplasser,
Dette skulle jeg hatt når jeg hadde jernteppe på skolebenken og bare mistet all kunnskap og garantert puste overfladisk med høye skuldre og var livredd for å ikke klare å prestere. Og nettopp derfor så klarte jeg heller ikke å prestere for jeg var i så høyt stress. Ja, nettopp. Så det er viktige bok du har skrevet for det at dette er ikke kunnskap som faktisk alle vet om.
Og når du snakker, og pusten har jeg interessert meg for i veldig mange år, men allerede når du snakker nå, så kommer det minfallsvinkler som jeg ikke helt har visst om eller vært bevisst på. Så selv om jeg kan en del å bruke dette her i hverdagen, så vil dette her ha gevinst også, og med at du legger det opp med et system og et program som gjør at vi kan lære å bruke det
både i hverdagen sånn at det kommer naturlig for vi skal jo egentlig ikke måtte gå og tenke på hvordan vi puster men i en start så kan det være et stykke arbeid å komme inn i det og at du deler mange forskjellige måter jeg bruker den bokspusten 4-7-8 pust
bare lange inn og utpust jeg bruker ulike måter å puste på ut fra hva jeg trenger og jeg kjenner ikke hva jeg trenger ut fra situasjonen den er i ja
Det som jeg ikke har nevnt enda er for eksempel pustehold, og det å ikke puste. Det kan også være veldig gunstig, både for stressregulering og smerteregulering. For det som skjer når man gjør pustehold, er at CO2-nivået stiger.
og som jeg snakket om så er liksom den gassen CO2 som er mye mer enn et avfallsgass den regulerer også hvor sterkt vi kjenner smerte så hvis vi trener på pustehold
så kan vi øke toleransen for CO2 og dermed også kanskje øke smerteterskel eller i der og da i øyeblikket migrene for eksempel er en øvelse i boka her er boka jeg viser den frem nå da ja det er så fint takk og migrene eller hodepinne kan man kanskje ikke alle, men kanskje lindre ved noen små pustehold da
Jeg har jo migrene selv, og jeg bruker det bevisst, og merker helt tydelig forskjell på smertetensitet. Ja, så kult. Ja, for det er
Selvfølgelig skal det være balanse. Vi får mye CO2. Hvis man gjør for lange pusthold, så kan man få mer enn bodepinne. Men hvis man gjør det i spesielt små, korte sjanser, så kan man bli kvittet. Bør man helst holde pusten etter innpust, eller etter utpust? Jeg liker å holde den etter utpust. En av grunnene til det er at da stiger CO2-nivået litt raskere.
Man skal ikke puste fort ut og kvitte seg med all CO2-en, man skal puste vanlig inn, vanlig ut, bare lett, ikke noe sånn overdrevet. Når du puster ut, så kvitter du deg med all CO2-en, du bare puster litt ut, og så holder du. Da begynner den stigningen av CO2 å komme litt raskere, og da kan du på en måte holde kortere, men få den effekten av å øke CO2 raskere. Det her er første gangen jeg egentlig, eller
eller den mer naturlige innfallslinkelen for meg når jeg kjente pustetål var jo fra fridykking for jeg er veldig glad i fridykking og der er det jo sånn at man ikke puster man beveger seg under vann uten å puste målet er jo å kunne være under vann i et minutt eller mer
Og da må du bevege deg sakte og veldig mindfull. Du kan ikke kaste bort energi på unødvendige tanker. Så det er veldig bra mentaltrening og fokustrening. I tillegg til at det er CO2-toleransetrening, for at du holder pusten og beveger deg. Og sånne pustehold som jeg snakket om kan gjøres i bevegelse.
Sånn at det ligner på det med fridykking, bare på land. Så det er veldig spennende. Det er et stort felt. I boka her har jeg valgt å ha fokus på det mest grunnleggende, sånn at alle kan gjøre det. En eventuell oppfølging vil jo kunne være å handle om mer ut i enda mer bevegelse. Kanskje bygge på det folk har lært. Men det her er mest basicet.
Kan passe for folk flest. Og du lærer også å ta med nestbussen ut i bevegelser. Åh, ja. Løp og kjøp, sier bare jeg. Er den ned i bokhandelen, er den ikke det? Jo, den er det. Så den er vel to uker gammel nå. Du vet jo alt hvor gøy det er å ha en bok ut. Og noe du brenner for. Åh, ja. Det føles bare...
meningsfullt ut på et eller annet nivå som bare rører sjelen på et eller annet vis for at man vet at den kunnskapen som når ut vil være til så enormt stor glede og gi bedre livskvalitet som gjør at det egentlig
er så sterkt, og det vil jeg tippe for deg også, at når du har funnet denne her kunnskapen, så er det sånn at dette her må jo bare ut. Jeg kan ikke sitte på alt dette alene, så det er jo en gave du gjør ut til oss nå, så hjertelig takk. Ja, tusen takk, og vær så god, og tusen takk for det du har delt, for det vagusnervene er jo en utrolig supernerve, som bare
få egentlig vet navnet på, eller vet hva som finnes i kroppen, og hva den gjør, og hvordan man kan påvirke den. Så det arbeidet du har gjort er kjempeviktig. Ja, takk. Og det er litt lei for når jeg så boken din. Boken heter jo Vagestavens kroppen skjult til superkraft.
Sånn at da flirte jeg litt sånn for det er bare, ja her er vi, kommer vi ut med bok på ganske samme tid, og man så det hver for oss å skreve, og så er det egentlig, ja dette er en sånn hemmelighet som kan ikke være hemmelig lenger, så derfor må det ut.
Så da smilte jeg godt. Her er vi ganske enige i at her er det noe som har vært skjult og hemmelig, og nå skal det ikke være det lenger. Så det gleder jeg meg stort over.
Ja. Og pleier jeg jo å avslutte med å spørre om du har noen helsetips som disse lytter kan bare ta med seg ut i dagen. Vi har jo allerede fått vermen på en pustøvelse, så det er jeg glad for, men noe siste å ta med seg nå, sånn, for å sette folk i gang.
Ja, for øvelser og verktøy, det finnes det jo mye av ute i verden, og nå har jeg jo puttet 45 øvelser inn i boka, så de finnes der, ikke sant? Men å klare å motivere seg til å gjøre ting og gjøre en endring, det er kanskje det vanskeligste for folk. Så da, mitt beste helsetips, uansett hva det er du har lyst til å få til og kan måle til,
Husk på å leke deg med det. Det høres så klisjé og enkelt ut, men det var min røde tråd gjennom idretten, og det funker som bare det. Fordi, som jeg sa innledningsvis, når du leker deg og har det gøy, og ting er lysbetont, og du velger det selv fordi du ser det som en mulighet, ja, det er din, ta den hvis du vil, ikke sant?
Da møter du opp. Du gidder å legge inn innsatsen, og innsatsen blir ikke slitsom noe mer. Det blir gøy. Og du får lettet i det, og du finner kreative måter som du kanskje ikke ser hvis ting blir sånn tungt og «Her er bare noe jeg må gjøre, for noen har sagt det». Hvis du finner din grunn til «Hvorfor har jeg egentlig lyst til å gjøre det her? Hvorfor har jeg lyst til å leie meg om næspust eller vagusnerven?»
Så bare finn det svaret på det, husk på det, og så krydre det med masse leik. Gjør det. Lag rutiner som ikke blir så rigid. Gjør det. Når jeg kjørte snowboard og trente snowboard, så var det veldig viktig for meg at det ikke ble så rigid. Nå skal jeg ha forpen og trene i sju timer. Nei, nå skal jeg bare opp og leke meg på fjellet. Ta heisen, og så kjøre og kruse rundt. Før jeg startet treningen, ha det artig. Hopp.
gjør noe sånn kreativt, på snowboard heter det jo grebbe når du tar i brettet gjør, legg stil inn i det legg din personlighet, din stil hjertet ditt, det var sånn jeg drev på hele tiden, når jeg skulle lære meg triks som var skummelt, så var jeg sånn jeg måtte jo tørpe, ikke sant men jeg var bare sånn, ok, hvordan hvordan grebb kan jeg gjøre for å gjøre det her midt til noe jeg kan uttrykke meg for det blir kunst, ikke sant og kunst henger sammen med å være til stede og til stede og leke seg, så
Det er mitt beste helsetips til deg. Åh, godt tips! Og det er, ja, hvis du kjenner at det er lenge siden jeg har lekt, ja, men begynn å leke litt med pusten da. Gjør litt ulike måter. Møte litt med undring. Møte med en sånn omslag, for da må jeg få tak på den leken. Så ja, det er
Med mer lek så blir livet mye gøyere å leve og finere. Og hvis du har barn, kanskje de kan være med på det. Som du sa, å puste sammen er jo også veldig fint. Det kan være veldig kleint, spesielt for den norske kulturen, fordi vi er litt for oss selv.
frem til vi er på fest da er vi plutselig en helt annen versjon men jeg tenker at vi kan jo ta med den festversjonen litt mer inn i hverdagen fordi
Jeg tror egentlig vi har lyst til å åpne opp litt mer. Det har jeg lært av å bruke mye tid i Kalifornien, for der er de jo så åpne. Kanskje det har med klima å gjøre, at det er sol mye. Vi blir jo gladere og mer sosiale når det er sol mye. Men vi kan likevel ta med oss det her, kanskje denne rød
vi blir da, når vi er på fest eller når vi er mer i sånn lystig lag kanskje det, så gjør at vi ikke blir så awkward eller klein da, og at vi tør seg faktisk puste sammen eller foreslå for familien at hei, vi kanskje skal gjøre en pustøvelse det har vært stressende dag i dag sånne ting kan man gjøre men igjen, hvis det ikke er der hvis det blir helt sånn feil for deg ikke gjør det sånn
gjør det som det er ingen som bestemmer over deg, du bestemmer over deg selv det her er bare liksom, vil du bruke det så bruk det, men et tips ikke ta deg selv så seriøst, gjør det likent og jeg slutter med med det, og tar med deg den videre i dagen, tusen takk Tusen takk Kjersti for at du var gjest og hjertelig takk til deg som lyttet, ja, ja ta med deg pusten videre inn i dagen, ha det ha det