Grunn nummer 39. 50% priskutt på bleier med Æ. Hos Rema 1000 satser vi alt på å gi deg Norges roeste bleikutt. 50% priskutt på alle bleistølser og typer. Alt fra Pampers og Libro til Level. Maks 5 pakker med priskutt per handletur. Bare husk å aktivere kuttet i Æ-appen. Rema 1000. Altid lave priser.
Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.
Da, kjære venner og flokk og folk, nå er det siste fredag i juni. I morgen skal jeg ta med meg mannen og
Stella og Iben i stappet bil, og skal vi sette oss inn i den, skal vi sette på spillelysten til Stella, for den har blitt pimpet opp skikkelig det siste, og så skal vi gjøre noe vi aldri har gjort før, og det er å kjøre til vårt helt egne hus på en øy, som vi har holdt på med i tre år, og jeg blir nesten på gråten bare jeg snakker om det, for jeg gleder meg så vanvittig, og vi skal være der i seks uker,
å bare være og bli kjent med huset bli kjent med hagen bli kjent med lyder og lukter og sol og regn og bryggaskap slipes og jeg har satt meg så mange hårete mål om hvor mye jeg skal sy på syremaskinen og lære meg å hekle og brodere det er
Det er som fest inni meg nå, og det er helt fantastisk. Og det er dette med denne tiden, og det å bare roe ned, og jeg gleder meg. Vi har ikke TV, vi har internett, men det kan vi jo skru nesten av hvis vi trenger det.
Og vi har en radio, og det er bare, den tiden der, det er det beste i hele året for meg. For da føler jeg liksom at jeg merker ordentlig hvem jeg er, hva jeg trenger. Behovene mine blir veldig mye tydeligere, og så tror jeg også at de blir litt færre, fordi jeg føler opp det å få lov til å være på den plassen, rett ved mamma, rett ved familien til Bjørn. Da er jeg liksom aldri mer hjemme enn når jeg er der nede. Ja.
Og jeg håper at dere også skal et eller annet sted hvor dere finner den der her skal jeg være, her er det godt. Enten det er i skaven, på en fjelltopp, ved et hav, ved en innsjø. Om det er hjemme, bare at det blir stillere og roligere fordi det ikke er jobb og skole og barnehage. Og det er dette dagens gjest, og jeg skal liksom gi dere, fordi hun er jo en sommergave i seg selv.
Ingrid Alm, velkommen! Hei, takk! Tyritroll er det kanskje mange som også kjenner deg som på Instagram. Stemmer. Og så er du forfatter. Ja, tenkte jeg. Og du er, jeg har skrevet Turfluencer. Ja.
Jeg vet ikke om det er et ord, jeg synes det var veldig fornøyende med meg selv. Og så er du spesialpedagog. Ja. Med da spesialisering innenfor... Jeg har en fordypning i psykosociale vansker, og så har jeg tatt en etterutdanning opp av det, som gjør meg til barnterapeut, eller spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Veldig spennende. Veldig viktig. Føler jeg liksom at, eller mitt inntrykk er at...
det er litt av identiteten din også, med barn, barndom, behov, barnesykologien, hvordan vi kanskje må være mer bevisst på den, og at vi kanskje skal være litt mer barn selv. Ja, det er mye fint å hente der, altså. Ja.
Hvordan har du det i dag? Bra! Litt for kjølet, men veldig gira. For boka vi kom ut i dag, eller jeg har sett den for første gang. Så det er veldig, veldig lyst til oss. Og så er det veldig koselig å være her. Så fin dag! Ja, så bra. Og det er ganske varmt ute. 20 grader. Det er digg. Hva med deg?
Jeg har det bra, men det er sånn kjøret går oppi huet. Men nå føler jeg at bare fra i går, så føler jeg at jeg har litt mer overblikk. Jeg var god i går, lagde veldig mange lister. Jeg må liksom se det foran meg, skrive det ned. Da føler jeg at jeg også liksom...
Jeg får liksom kontroll. Ja. Så det er deilig. Og bare det at på en måte verdens beste dag er i morgen. Ja. For det er jo liksom når sommerferien starter, og det er sånn Bjørn, han blir jo sånn, han liksom lyser, fordi han synes det er så gøy. Ja. Og det er liksom også hans yndlingsdag. Så jeg har det fint. Jeg skal bare puste. Og jeg merker at jeg snakker litt fort, men...
Det er veldig hyggelig å være der med deg, og jeg har gledet meg helt enormt til å snakke med deg om boka di som heter Vi skulle hatt mer tid. Og ja, det er veldig fint. Det kunne liksom ikke vært bedre tematikk nå. Nei, det tror den treffer mange. Ja. Ja.
Kan ikke du fortelle, nå vet vi litt, men fortell oss sivil status. Hvordan er hverdagen? Hvordan ser den ut? Jeg bor da sammen med to hunder som rekker meg til under knæet. Det er veldig søt å røre. Ja.
Blanding av mye forskjellig. Far og sønn, Ito Nuggets, med Z. Det er sønnen som da har funnet på det navnet. Ja, ikke sant? Han er sju, og heter Måns. Nuggets. Kult. Og Måns, det er så fint. Ja, jeg er veldig glad i det. Og så er det Ole, eller Ole Thomas da, som han heter på fint. Som er sivilingeniør og litt annet.
Ja.
Og jo mer jeg har lært om det feltet og barnepsykologien, så finner man ut at det er viktig og nyttig også. Det er ikke bare sånn tull. Det som skjedde da, det var jo pandemien. Og da så livet litt annerledes ut på kjærestefronten. Ja, så vi hadde et samlivsbrudd rett før pandemien. Bare sånn, det har gått lenger. For da var jeg i en prosess gjennom studieretterutdanning, hvor det var sånn,
kjenn etter hvordan du har det ta litt mindfulness øvelser stopp opp litt det var liksom mye av den utdanningen var så egen terapi så var jeg sånn, men hvordan har jeg det egentlig hvem er jeg egentlig, hva trenger jeg egentlig altså veldig mange sånne eksistensielle spørsmål og så sier jeg til Ole at vi må jo stoppe opp, vi må jo leke mer vi må jo være mer til stede og mer sammen
Og så tror jeg ikke vi helt, vi famla kava veldig, og til og med det skulle liksom løses effektivt. Ok, ja, men da tar vi liksom parterapi, og så gjør vi gøy, og så drar vi på dates, og så fikser vi dette litt. Og så ble det veldig sånn kavet til det også. Så da ble det veldig betent en periode, og så flyttet vi fra hverandre. Hva da? Februar 2020. Og da var man tre? Ja. Ja.
Og så kom pandemien, som på en måte ble for oss en litt sånn restart. Ok, alt bremser. Vi kan puste. Vi kan kjede oss igjen. Hva skjer når vi kjeder oss sammen, egentlig? Oi, vi bygger puteslott i Sua. Det er jo gøy. Det der å finne litt sånn tilbake til barnlige gleder, og det som skjer når vi tar tilbake tida og roer tempo. Og da ble det litt mer livsknist, litt mer påkobling, og litt mer sånn tilstedeværelse. Mhm.
Og siden da så har vi begynt å leke oss litt mer med livets rammer og eksperimentere litt mer. Da tog vi permissjoner fra jobb sammen. Sakte opp jobb. Startet AS sammen. Så det har skjedd mye. Men det er veldig gøy. Ja, for nå jobber du som... Forfatter og skribent. Ikke sant? Prøver det på fulltid. Ja.
Så jeg savner jo mye fra fagkveld til midt og kollegaer og leketerapi og sånn. Det er kjempegøy å gjøre det. Men det er gøy å få bruke seg selv på en litt annen måte og i et annet tempo. Så vi prøver det nå, og så får vi se hvordan det går og hva livet bringer. Er det nå, fra nå, eller når begynte du med det? Jeg sa opp BUP-jobben, eller barn og unge psykiatri, i mars 2023. Ja, ok.
Og så dro vi på en sånn USA-tur, hvor vi loffet rundt med telt i seks måneder. Ja, tenkte jeg. Og så kom jeg hjem, og så skrev jeg bok, og så har jeg skrevet siden da, og så nå er jeg ute. Ja, fantastisk. Ja.
Fordi, hva var det, altså det dere gjorde også, dere dro jo til Nordkapp. Ja. Det var liksom første turen deres, i pandemien. Så påsken 2020, så leste jeg en bok, som heter Oslo Snære Vilmark, der forfatteren bare går ut døra, og så bare fortsetter han.
i en måned og så gikk han i seks forskjellige sånne turer og så var det noe veldig befriende og gøy med å lese om det kan vi gjøre det? kan vi bare pakke sekken, gå ut og høre på sagene og bare fortsette opp bak skjønner du hva? og hvordan kommer vi da egentlig? kan vi bare prøve, kan vi ikke det?
Og siden Ole er litt sånn født Lars Monsen, sovet mye ute i skogen, altså, den lille eventyren inn igjen, ville gjerne blitt med på det. Så det var liksom et godt prosjekt for oss. Også et godt prosjekt for at det er ute vi har fungert best som par lengst, da. Der er det liksom ikke så mye å fikse og ordne og
Man klarer å være til stede på en annen måte. Ja. Og noe med det der, kan du også kjenne på det sånn at det å være sånn, bruke kroppen på en annen måte enn husarbeid for eksempel. Eller å gå på treningsstudio eller gå en tur i en park. Men det er litt det jeg føler når vi kommer ned på hytta og sånn
holder på å dra opp retter og hugger trær og lager vedkløyving og et par sånne det er så digg og sånn har jeg funnet ut at jeg elsker for eksempel når dere går tur så vet du sånn, tenk alt vi har lagt bak oss, tenk så mange skritt, at vi har sett alle trærne, altså himmelen
bare det der, også det der å se liksom berget med V-kuber bli større og større sånn, dette har jeg gjort selv med kroppen min, og så er det noe med det der, også sånn hagarbeid det er en sånn klisje, men
Jeg skjønner at det er godt for hodet, og for humøret, og det der å stå nede i jorda. Det er jo en eller annen sånn øy i Japan, hvor det også blir sånn... Det er en sånn serie på Netflix som handler om disse blå zonene i verden, hvor man lever lengst.
Og da er det veldig, veldig flott. Og da er det jo, den er skikkelig sånn apropos ute, men der er det jo, da blir det liksom godt over hundre. Og dette er jo da en by som er veldig bratt, og dette er gamle, gamle, gamle mennesker, det var liksom en åtteåring, og de går jo ikke og trener, men de må jo gå kjempehøydemeter hver dag da. Og så har alle bedd, og de gror jo masse av maten sin selv.
Så det der å ligge på kne, luke, så holde på ned i grunnsakssagen, reise seg opp, altså det er den fysiske bruken med kroppen da, hvor bra det er for både hodet og for formen da, at man lever lenger. Og det er jo litt det der...
Være ute på tur, gå, bære sekk. Jeg tror alle måter man kan koble seg litt på sansen igjen, er veldig, veldig sunt for oss. Og veldig mye av tiden tilbringes opp i huet og topplokket. Hadde ikke det vært en episode hvor det var...
80-90% mer informasjon på 80-tallet som vi skal fordøye. Altså vi er så mye oppe i hjernen vår da. Det var det med, det kanskje var med... Vilekraft, tror jeg. Vilekraft, ja. Og så var det også han hjerneforskeren, Are Bredant, da også med dette med multitasking som egentlig ikke går an, for du fysisk kan ikke gjøre to ting samtidig. Men det er jo oppmerksomhetsflyttet vårt, hvor...
hvor effektiv du er til å flytte oppmerksomheten din frem og tilbake, eller noen tre ting. Og da snakket han jo om at småbarnsmødre får økt kapasitet til det, fordi det nettopp er, kanskje amming, så er det en som bæsjer, og så koker gryta over, hvor du koker smukker, og så hvordan du klarer å hoppe med hodet frem, og du føler at du gjør alt samtidig, men man gjør jo ikke det. Men at du liksom har større kapasitet for det.
Det er ganske overveldende, så alle de pausene vi kan få tror jeg er viktig for oss. Om det er vedhåging, eller å sitte i bedde, eller å gå til Nordkapp, eller...
Bare sånn å høre fuglekvitter. Det er så mange små ting som har blitt mer bevisst, på en måte. Ja, fordi sanser og følelser føler jeg liksom at det tenker jeg er to ord som passer bra til deg. Ja, men det er bra! Og det du formidler på Instagram, og dette med å ta sansopplevelsene tilbake, eller gi rom for dem. Ja, det er bra.
For jeg tror jo, hvis man tenker på spedbarnet, så blir de overveldet av egne sansundrykk hele tiden. Så blir vi jo på en måte opplært til å ikke ta inn så mye, for det overvelder oss. Og så tenker jeg, i denne moderne verden, så har vi kanskje slått av så mye at vi nesten ikke er i kroppen noe lenger. Så det er å flytte fokus ned i fotsalen i sommer og gå bare beint og kjenne på det som er under deg. Det er deilig.
og bra for syken vår da for det er det liksom det du også for jeg tenker jo liksom at du tar jo et litt sånt oppgjør eller vil kanskje ta det med de samfunnsstrukturerne som er rundt oss da og som preger oss og som på en måte tar valg for oss også for mange, jeg tror veldig mange føler det at sånn som ting er rigget nå og alle forventninger og alle burde skulle tingene vi forholder oss til
at det tar for mye kontroll på hverdagen, og nettopp da, lommene, altså fri pusterommene våre, det er jo hvilerommene og de kreative lommene hvor vi kan leke og bare, ja, sanse og være. Og det er sånn,
Jo mer jeg lærer om det, jo viktigere er det å ta på alvor. Både lek og hvile og sånne opplevelser er jo grunnleggende viktig for mennesker, og for å ha det bra, og for psykisk helse. Og så føler jeg at det som har blitt silet ut som uvesentlig, eller irrelevant, eller ikke viktig, kanskje jo eldre man blir, eller jo flere oppgaver man får, eller særlig kanskje som mødre, som også er på jobb, som også... Altså det blir så mye at til slutt sitter du igjen med bare
De der planleggingsbitene av livet, som fyller dem med veldig lite livsknitt og pågangsmot. Så det er å få lov til å kjede seg, og få lov til å koble over på mer kreative deler, der vi faktisk kan bearbeide, prosessere, fordøye følelser, koble oss på hverandre. Ja. Tror du også at dette ...
at det er på en måte en tendens som gjør, som kanskje skaper flere samlivsbrud også da? Ja, det vil jeg tro. Jeg tror, eller jeg kan snakke for oss, så er det meg og Ola, at da gikk det så fort at
Vi var på en måte ikke til stede i oss selv. Vi var mer i overlevelsesmodus. Fight, flight, freeze. Jeg var veldig i flight. Få unna to-do-lista, få unna sjekklistene. Høyt tempo. Ja, og fortere løper jo bedre. Da kommer jeg gjennom dette. Og så kommer man aldri gjennom det. Det er litt sånn som jeg holder på nå. En liten tulte. Eller en veldig tulte. Men når man er i det, så føles jo hele lista viktig. Alle oppgavene føles som de brenner. Ja.
Så jeg tror på en måte den turen til Nordkapp lærte også, altså bli bevisst hvilke modester vi er i. For når du tror du brenner, så er det ikke nødvendigvis sånn at du brenner. Det er mer en opplevelse eller en tilstand, mer enn et faktum. Og når du klarer da å ta et skritt tilbake og ligge og ville på sofaen etter en hektisk dag, og bare koble deg litt ned og på og få roa stresset i hodet litt, så får man en annen oversikt. Og når man kommer på en annen
hjernebølgeføringsgrensen, så får man også koblet på lek og kreativitet. Og da kan man faktisk se en ny løsning på problemene. Jeg synes det er så gøy, både på hjerneforskningsnivå, men også å oppleve det. Hele lista var kanskje ikke så viktig. Jeg trenger kanskje ikke gjøre alle tingene, eller jeg kan begynne noen endene, eller...
det kan kanskje gjøre det gøy ja, at vi blir kreative i løsnings vi blir kreative på å finne løsninger da nye løsninger på utfordringer og problemer når vi gir oss nok rom for å
Altså for å være da, når hjernen får hvile, så klarer vi også å være kreative, også på en måte på ganske litt sånn kjedelige ting. Da kan vi gjøre middagen morsom å lage, vi kan skru på musikk og gjøre det sammen og kutte grøntsaker. Altså da har vi overskuddet og lyst til å gjøre oppgavene gøy, da gjør vi det mer...
ikke bare som en to-do-liste, helt til mannen dør. Jeg har skrevet ned flinke piker og fornuftige menn. Ja, det er et godt stikkord. Hva slags assosiasjoner vekker det? Hva tenker du når du hører setningen? At flinke piker og fornuftige menn ofte prioriterer det rasjonelle og praktiske og for underlistet
Og så glemmer de å leke, og så gjør de slipp på alle de behovene de hadde som barn, ungdom, unge og voksne. For det er irrelevant. Og så sitter man igjen som en litt tomt, ytterestyrt skall, som ikke helt vet hvem man er, eller hva man trenger eller vil. Og så tror jeg man blir...
og kanskje litt utbrent. Eller sånn hadde vi det, hvertfall. Ja, var du flinkpike? Ja. Jeg har alltid vært litt trampete, så jeg tror det har reddet meg litt. Men også fått fore opp den der, ja, men du er så snill, ja, men du er så grei. Og så har man veldig lyst til å oppfylle den profetien, og så sier man ja til mer enn man klarer, og så strekker man seg langt alle retninger. Og særlig det etter å bli mamma, hvis det liksom ikke er helt...
Ok, hvordan skal jeg opprettholde disse vennskapene? Hvordan skal jeg fortsette å si ja til alle de avtalene som jeg pleide å ha? Holde trøkket oppe på jobb. Klare å være mamma, klare å være kjæreste.
Det gikk jo ikke. Nei. Ja, fordi det er sånn sånn, jeg har sånn
Jeg prøver liksom å være sånn... Jeg har jo sånn mål i år. 2024 så øver jeg meg på å gi litt mer faen. Ja! Det er liksom min... Det er sånn setningen til meg selv. Det var jo sånn julgave. Nyttårsforsett. Selv om jeg ikke liker nyttårsforsetter, så var det kanskje... Det var en sånn øvelse da, som jeg driver og jobber veldig med. På alle planer da. Og det er veldig gøy. Det anbefales. Hvordan går det? Hva har du fått til, eller gjort, eller... Var du litt faenig? Jeg har...
i hvert fall her da, og på Instagram som på en måte er en arbeidsplass for meg, hvor jeg formidler og gjør ting jeg synes er gøy og viktig og sånn. Være litt mer blanke i hva folk syns om meg. Tørre å bare, ok, vi er uenige, det er ikke farlig. Det er fint. Så prøver liksom ikke bry meg sånn om hva andre syns, og
Være litt sånn Ikke så korrekt Være litt sånn rampete Men kanskje være enda mer meg selv da Slippe meg litt mer løs Ikke tenke sånn, det er kanskje ikke noe innhold Eller det kan jeg ikke legge ut i story Altså ha så mye sånn For det er liksom ikke min profil Men bare sånn, og det var jo søsteren min Som også var sånn, men det er jo Nettopp det der, det er jo din Konto, du kan jo legge ut app
Alt du vil Og du skjønner jo hva som er dyst Å legge ut sånn Som kan være støtende eller ekkelt Men hvis du har lyst til å
Legge ut et fire story som en fiskeoppskrift, liksom. Eller bare sånn, helt sånn rar. Altså, det er alt mulig, da. Det er befriende. Nødt til fordi jeg er der såpass mye, da. At det bare... Bare sånn, men bare legg det ut, da. Det er ikke så farlig. Og folk bryr seg jo egentlig ikke. Det er ikke så farlig. Altså, de bryr seg ikke. Og jeg kan bry meg litt mindre. Og her, liksom...
kanskje si enda mer hva jeg mener og tenker, og tørre å være upopulær, og tørre å veldig sånn kanskje mot hvordan vi er familier i dagens samfunn da. Jeg synes jo, altså jeg elsker lærerne og skolen til jentene, men jeg synes på en måte generelt skole, familie,
jeg synes det er litt sånn ujevne krav til oss jeg synes de forventer en helt sinnssyk innlevelse i barnas liv at det liksom er sånn dette er et samarbeid mellom skole og hjem jeg skjønner jo det på sånn barna må jo lekser og
ditt og gjør datt men når de også skal ta veldig mye av det sosiale og på en måte styre litt hvordan barna får venner veldig viktig at alle foreldrene i klassen får kjempegod kontakt for da får vi kjempe mobbing og hvis det blir dårlig stemning mellom noen så er det lettere å si fra til en forelder du kjenner enn en du bare kjenner litt og så er det sånn, jeg vet ikke helt jeg tror det går fint det også
Så mye sånn da, bare snakke litt mer ærlig om det. Ja, viktig. Og gjemme med Bjørn, det er gøy.
Ja, bra. Ja, det er litt mer sånn rampete på en sånn god måte. Og så håper jeg jo at det smitter over på barna mine nå da. Ja, det tror jeg er kjempeviktig. Jeg tror de har så godt å se at vi ikke følger alle reglene alltid. Og at det er lov å slappe av og sluntre litt unna. Ikke sånn helt, ja, men...
I hvert fall bildet fra barne- og ungdomspsykiatrien er at det er alt for mange flinke barn der ute, som ramper alt for lite. Jeg tenker at det å ta tilbake leken og tiden, og bare få være litt sammen og slappe av litt mer, er så viktig. Ikke følge alle malende oppskriftene hele tiden, om det er på Instagram eller i det virkelige livet, så
Ja, leve ut fra en sånn autentisk sted. Hva vil jeg, og hva er viktig for meg? Og oss. Ja, og ikke være best i alt, tenker jeg. Nei. Fordi det er også sånn, prøve liksom å sånn, kan ikke du det, mamma? Nei, akkurat det er ikke jeg så god på. Men vil du ikke lære deg det? Nei, jeg synes ikke det er så spennende heller. Men jeg liker det da. Det er jo sånn, valsport for eksempel da. Sport generelt synes jeg er utrolig.
utrolig kjedelig og så er det sikkert fordi jeg ikke er sånn kjempegod på det heller jeg er ikke så sporty jeg har danset mye, det synes jeg er helt magisk elsker det men jeg trenger jo ikke å lære meg å kaste ball superbra fordi da vil jeg heller ta opp dansen og det at de kan se sånn, åja kan man velge ja, man kan si nei og du kan prioritere litt og liksom
Alle trenger ikke å være dritgod i fotball. Nå er jo begge de to bedre enn meg allerede. Det skulle ikke så mye til. Så bra liksom! Og kos dere med det. Så det er den der modelleringen vi gjør, og at vi er et speil, eller vi er jo forbilder og rollemodeller. Det er jo komisk når du sier «Pappa, du er skikkelig sterk». Det er jo sånn man leser i barnebøker. Ja.
pappa skal være sterk og han er liksom og det er jo opptatt av men det at vi også da kan vise dem at pappa kan også være rampete og pappa gjør ditt og pappa altså sånn, ja, det er så viktig da at vi viser dem at vi kan være at middelmådig på noen ting er top notch det også ja, og befriende ja
Det er liksom å si det med hevet hodet, det er skikkelig dårlig. Nå må jeg slappe av, det her orker jeg ikke. Det interesserer meg ikke. Jeg kan danse med dette på. Altså sånn,
Det vil jeg ikke, men dette kan jeg være med på. Det er noe med å vise hvor grensen vår går, og det er også rollemodellering, tenker jeg. Veldig. Men denne turen til Nordkapp, hvordan har den formet dere som et nytt par, og en litt ny familie? Hvordan merker du den i hverdagen?
Mye. Jeg tror kanskje den største opplevelsen var hva overskuddet vårt betyr, og hvor mye det har vært. Og at vi føler på en måte bare gitt det bort til alle hele tiden. Og så er det liksom om å gjøre å komme hjem i minus nesten, for å vise at man har vært flink og travel og effektiv og sånn. Så det er egentlig liksom
Ikke gi 100% hele tiden, men å klare å beholde kapasitet og batteriet til man kommer hjem og til de aller viktigste i livet, som er for meg monsole. Og at når vi har det overskuddet, så frier vi så mye kapasitet til å leke og ha det gøy sammen, i stedet for at hverdagen bare blir kjip og tung og stress. Ja, det er det.
Når vi gikk til Nordkapp, så var det veldig erfaringsbasert læring at vi kan ikke sette opp teltet når vi er i minus. Vi må sette det opp. Vi må gi oss for dagen mens vi har ganske mye kapasitet igjen. For da vil man sleke, og da skal vi lage middag, og da skal vi egentlig kose oss. Det å overføre det fra Vildmarka hjem har vært veldig nyttig. Også det at vi lærte å se når den andre ble sliten og hva vi trenger. For da går det oppover hverandre hele tiden, og du lærer å se de der
små nyansene og små forskjellene. Jeg har alltid tenkt at Ole er sånn bauta, han tåler alt, han er så tøff og sterk. Han er det, men han har jo også følelser, han blir også sliten, han blir også veldig stresset. Det bare syns ikke så godt. Så det der å lære, nå er du litt blekere enn vanlig, litt stiv i maska, eller litt krass, kanskje du trenger å bare slappe av litt nå? Nå kan jeg ta dette.
Så det er liksom å spille hverandre gode og hjelpe hverandre til å hente oss inn. Og det er lov. Det er lov å være sliten, det er lov å trenge pauser, og du er ikke lat, og du drar ikke lagen ned. Det er helt menneskelig, og det er veldig viktig. Ja.
Det er vel kanskje det aller viktigste. Hvordan praktiserer dere dette i hverdagen? Jeg tenker at både jeg og lytterne, kan du gi et konkret eksempel, eller er det noen rutiner dere har for å ha overskudd, for eksempel når dere kommer hjem fra jobb? Ja.
Det er jo for oss som er oppvokst til å være effektive, og flinke å få ting unna, så er det heller å legge inn pause før man er i minus. Og særlig når man kommer hjem, at man da setter av tid til å slappe av i fem eller ti minutter, før man går i gang med middagen, eller ettermiddagsaktivitetene. Bare få lov til å komme inn i eget tolerantmiddel, den er viktig. Ja.
Og så generelt så har vi mye færre planer. Ja. Man har ikke noen fritidsaktiviteter. Han har prøvd litt, men det var ikke sånn kjempegøy. Nei. Så vi har jo ettermiddager som er ganske sånn åpne. Og det er tid til å puste og liksom det å bruke god tid på vei hjem uten å skulle rekke noe. Ja. Ha færre avtalepunkter. Heller se hva som kan skapes ut av det da. Da ringer du plutselig nærmere på døra og så er det boksen går i bakhånden eller...
Vi drar ned aksjelva og fisker. At man kan skape plass til ting uten å ha alt tidspress. Tidsklemme. Så færre som mulig klokkslett. Ja, for da er det også sånn at dere aktivt ikke legger for mange planer på en uke.
blokker ut mye. Og opplever at da, sånn litt som du beskriver ferie nå, at det skjer jo mye selv om man ikke har noen planer. Det er ikke sånn at livet blir fattigere av det. Jeg synes heller det blir rikere. Ja.
Jeg har også skrevet at spontanitet da, at det også på en måte blir litt sånn frarøvet oss. Fordi det skjer så mye, og man har så mange avtaler og planer og gjøremål og aktiviteter, og det er jo mye av dette som også er hyggelige ting. Men det å kunne være spontan, det er jo liksom...
Det er jo så gøy. Og det gir jo en følelse, hvertfall med meg, kan jo noen ganger være litt sånn at man er sånn rampete. At du lurer livet litt, eller du lurer dagen litt, hvis du får lov til å være spontan. Og det er liksom aldri få kjenne på bare, ja, men da er jeg blid med. Og det er jo fryktelig trist å tenke på. Ja.
Ukens annonsør er HelloFresh. Og nå som det er sommer, så er det nettopp dette jeg gleder meg til, å lage friske, velsmakende og fargerike måltider til barna, mann, venner, familie og meg selv. Fordi sommeren den er sånn for meg, så er det nå jeg koser meg med å stå barbeint på kjøkkenet, ta på forkle, sette på noe deilig jass eller noe digg bossa nova i bakgrunnen,
Og sommerkveldene som er så lyse og deilige, selv om det er ukedager, så føler jeg at det er litt ferie fra mai. Og da koser jeg meg med å lage masse god mat, enten det er hverdag eller helg. Men det er sommer uansett. Og på hellofresh.no så får du 28 spenner etter hver uke. Du kan velge mellom.
Det er jo sånn at det er mye som skjer, så da er det deilig at det ikke tar en evighet å lage denne maten, selv om det kan jeg også kose meg med. Men med HelloFresh så kan jeg jo nettopp bestemme det selv. Og da kan du jo også se på en måte, da står det hvor lang tid det tar. Så for eksempel hvis du tar to retter som tar litt lengre tid, fordi du vet at du skal kose deg på kjøkkenet med en du er glad i eller mange du er glad i på fredag og lørdag, og så tar du de som tar sånn 25-35 minutter,
i resten av ukedagene. Og her nå er det masse. Det er bongner av ferske råvarer som er i sesong. Og det er masse lekkere, digge grillretter med nye oppskrifter hver uke. I tillegg så kommer jo maten fra HelloFresh på døra.
Jeg har en familielivkode til dere. Den er FRESHFAMILIE, som du putter inn. Da får du opp til 1779 kroner rabatt på de første seks matkassene, og gratis levering på første kasse, hvis du ikke har prøvd HelloFresh før enda. Rabatten kan brukes også, hvis du har vært kunde hos oss, for mer...
Ikke hos meg da, men hos HelloFresh for mer enn 12 måneder siden. Så da går du inn på hellofresh.no, velger deg ut alt det deilige du har lyst til å spise og dele, enten det er til mange eller til få, for dette kan du da justere. Og så putter du da inn Fresh-familiekoden fra meg til deg og får da rabatten din.
Her er det bare å nyte og ta med deg masse inspirasjon som du kan bruke gjennom sommerferien, eller om du er hjemme i ferien, så kan du få deilig mat levert på døra hele ferien. Så bruk FreshFamilie-koden min, og nyt masse koselig og enkel matlaging med deilige smaker og råvarer. God sommer, og velbekomme!
Vi må jo passe på at barna våre også lærer seg å være spontane. Det kommer jeg på nå. Det må vi jo gjøre. Apropos rollemodeller. Legge til rette for spontane øyeblikk. Og jeg tenker det er da den der...
fra mitt fagfelt da, virkelig viktig leken også oppstår. Den som ikke er voksenstyrt, men den som kommer fra barnet selv. Og det er det de har lyst til å gjøre, det er det de har lyst til å uttrykke. Og det er der de ofte bearbeider dagens inntrykk, der de lærer nye ting uten å mislykkes. Altså det skjer så mye viktig lek. Fri lek. Ja. Og for å havne i fri lek så må vi kjede oss litt, og vi må ha litt spontanitet. Så det er
Jeg håper den boka og denne podcasten for så vidt kan hjelpe folk med å se verdien av det. Det er ikke tull. Det er skikkelig viktig. Min søster, og din navnesøster faktisk, Ingrid, hun er jo en av de mest spontane jeg kjenner. Jeg blir jo glad når hun er spontan, for da føler jeg at jeg kan leve litt gjennom henne. Det er jo...
Sånn i hverdagen så er det jo litt vanskeligere å være super spontan med barn. Men det går liksom an å, nettopp da hvis du ikke har masse planer på ettermiddagen, så kan man jo være spontane med barna. Bare sånn, det er skikkelig fint, jeg skal bare sykle litt i huk og bade. Ta med oss fiskegaker. Og bare gjøre det. Sånne ting da. Men også, hun er jo sånn, hun kan plutselig bare sånn, jeg skal til København, ja. Skal du bare? Ja, for det er to veninner som skulle. Og så var det sånn, jeg kan jo bli med. Ja, kan du.
Herregud, så fett! Tenk at du bare gjør det! Og jeg prøver jo da, eller min, dette er jo et tips da, hvis du nettopp da, hun har ikke barn enda, men jeg kan jo være sånn, nettopp da, for eksempel i dag, det vet jeg at hun ikke kan, men i dag har det vært en klassisk dag, hvor det er kjempefint vær. Jeg har vært i studio, der er jeg alltid veldig glad på vei hjem. Det blir veldig sånn, nå er livet bra, for jeg føler at jeg får masse påfyll og lærer, og jeg skal få lov til å slippe det ut til folket,
vet at det også blir glad. Men da er det sånn, da har jeg syklet innom butikken,
kanskje til min om pole, tatt med en skikkelig god flaske rosévinn eller noe sånt, og så bare ringte og bare, vil du komme på middag? Ja! For da føler jeg jo at, og skal vi sitte ute i hagen i sola og skramle og høre på digg musikk, med jentene og bare sånn, og da føler jeg at jeg kan få lov til å være litt spontan med henne, fordi hun bare, bare sånn, jeg kommer! Ja, herlig! Men vi er hjemme, og barna får mat, men bare sånn, jeg føler jo likevel at vi, det lurer onsdagen litt, eller torsdagen, hvilken dag det er. Ja, litt livet. Ja, det er,
og det må vi liksom ikke glemme verdien av det og den dagen når du legger det da så er det sånn, i dag liksom gjorde jeg noe skikkelig gøy for meg selv ja fordi forholdene låter rett for det liksom og der slår jeg til i dag kan vi hoppe i sølvdammen sammen eller i dag kan vi bade i regnet det trenger ikke være så langt, det trenger ikke være så stort men det er de der små og viktige impulsene som gjør at vi føler oss levende jeg tenker at det er viktig å følge hvertfall innimellom
Du snakker om, er det glimmer? Ja. Fortell, hva er glimmer for deg? I research til denne boka så skrev jeg mye om triggeret, hva er det som stresser oss. Og så har du da motsatsen som er glimmeret, som gjør at nervesystemet vårt ror oss. Så det er egentlig når man føler seg trygg og til stede og påkoblet.
Så jeg tror, i hvert fall egen research og faglig research, så tror jeg det er lettest å gå tilbake til barndommen. Hvilke lukter gjør at du føler deg trygg? Er det mormors panikaker, eller er det lydende havet, eller er det regndropper på kinnet? Hvilke sanslige opplevelser er viktige for deg, eller har vært det? Og er det noen du kan hente fram i dag, som kan hjelpe deg når du er stresset og utrygg, som gjør at du kan føle deg mer...
rolig og på plass og til stede. For da kan vi koble på lek og kreativitet, og da kan vi snakke sammen, og være til stede, og ikke bare være i forsvar, overlevelse, og rase gjennom to-do-lister. Og da tror jeg også vi får en annen tilgang på tid.
og livet vårt egentlig dette nervesystemet vårt det er spennende når du nevner det i forbindelse med tid, stress livskvalitet, glimmer hva er det som skjer
når det er for mye når det er for mye rett og slett da da når det er for mye så sendes vi da opp i for høyt stressnivå hvis jeg var der over litt stresset innimellom er vi alle og det går fint men jeg tror samfunnet har en tendens å liksom sende oss opp litt ofte og mye og lenge og at vi har sjeldent tid til å hente oss inn for det er så mye å gjøre og vi blir litt sånn overstimulert
Det er så mye vi skal rekke, og vi vil ikke bli støttet av flokken, og vi vil gjøre som læreren sier, og vi må følge på avtalen. Så det handler jo ofte i fight, flight eller freeze, eller litt sånn overveldet modus, der vi tenker at det er for mye, jeg kommer ikke ut av dette, jeg er fanget, og også det er en tilstand
Mer enn en sannhet. Det betyr at nervesystemet ditt er overveldet. Men du kan komme deg ut av det, hvis du stopper opp og tar på alvor de behovene du har. Hvis du får roet pulsen, og kanskje får hentet opp noen glimre,
så kommer vi oss tilbake til oss selv og inn i toleransevinduet vårt der vi liksom har passet mye med stress man kjenner mer på flyt og tilstedeværelse men toleransevinduet, hva innebærer det da? de er liksom personlige holdt jeg på å si ja, så alle mennesker har et toleransevinduet som er hvor mye stress vi tåler
og når vi er over det så er vi i fight, flight eller freeze og hvis vi er under så er vi mer overveldet jeg får det ikke til, det er bare for mye jeg orker ikke jeg er i butikken middagsylende jeg orker ikke, jeg klarer ikke det er for mye, hjernen min er oppblåst
Men hvis vi klarer å holde oss innenfor eget toleransvindu, så er vi mer til stede, påkoblet, klarer å se hverandre inn i øynene, klarer å hente frem løsninger. Så vi har alle toleransvindu som også varierer ut fra dagsform, ut fra hvor mye søvn vi har, ut fra belastninger i livet. Så det vil jo svinge, og det vil jo gå opp og ned.
Hvor stort er det, og hvor mye vi tåler. Men jeg tenker liksom å bare ta det på alvor da. Ok, ja så har vi dritt. Da tåler jeg ikke så mye belastninger akkurat i dag. Hvordan kan jeg legge opp dagen så jeg tåler det, og nervesystemet mitt tåler det. Jeg får settende tempo akkurat i dag, så kanskje jeg får til mer i morgen. Så jeg tror ikke det er meningen å unngå stresset, men i hvert fall bare visst hvor du er, og når du er hvor da. Sånn at man kan navigere litt ut fra det. Ja.
å bli bevisst at du har et toleransevindu, tenker jeg også da. For det er jo på en måte noe mer enn
dagsform, det er jo på en måte hvordan du møter alt og hvordan man ser på det, jeg tenker jo sånn det er jo nettopp det, hvis jeg har sovet dårlig og hvis det er litt mye, og så får du liksom en dårlig beskjed eller sånn et eller annet, det siste lille sånn riskorne som legges på toppen av alt du baler med opp i hodet det kan være liksom også at det ligger støvler strødd i gangen og så på en måte er det dråpen
jeg vil jo tro at hvis man er bevisst på at du har et toleransvindu ikke at du skal gå rundt og obsesser med det absolutt hele tiden men hvis du husker å kjenne litt enda sjekker litt inn med deg selv så er det sånn jeg tror kanskje at vi da også går på færre sånne smeller og at det smeller ja
Og bare liksom, ok, nå er jeg i flight modus, ja. Nå skal jeg løpe gjennom lista min igjen. Det må jeg ikke. Det betyr bare at det er litt overveldet og det er litt mye akkurat nå. Hva er det jeg egentlig trenger da? Det er jo ikke å gjøre mer. Selv om det er liksom det hele systemet mitt sier jeg bør da. For ikke ha det bakpå. Så er det jo egentlig å gjøre det motsatt av det den frykten sier. Jeg må faktisk slappe av. Jeg trenger kanskje en klem, et bad, hoppe i sølv. Gjøre litt motsatt av det frykten forteller deg. Ja, det er lurt. Ja.
og nå Ole er overveldet og det er for mye på jobb det er å lære å hjelpe hverandre til å komme opp opp i toleransvinduet og inn til seg selv igjen på en måte for når vi er for stresset så har vi ikke tilgang på hele hjernen vår vi blir veldig skyld opp og ting går litt tregere og vi går litt på autofokus så vi tenker at vi er så lure og har så dårlig tid og så har vi jo ikke det det er helt tatt
Du har flere. Du har med et engelsk lite sitat, som jeg tenker at nå...
Nå vil jeg gjerne høre det. Skal jeg lese på engelsk? Det er alltid gøy. Dagens kule utfordring. Ja, men nå utvider tårene, så vi må bare si det. Det er en som heter Donald Wood Sweeney Cots, som er en av mine favorittbarnpsykiatere. Han holdt på på 60-tallet.
Men så er han mye klokt allerede. Så han sier at Helt nydelig. Ja.
Så han mener jo at mennesket kan være styrt enten fra et sånt indre modus, som han tenker på leken og kreativiteten, eller fra et yttre modus. Det er at vi tenker at vi må gjennom lista og gjøre alle glad, og få bekreftelse utenfra hele tiden. Men når vi er i lek og kreativitet, så skaper vi noe, og vi bare legger det ut på Instagram, for det er noe som kommer fra oss, ikke sant? Jeg synes denne fiskeoppskriften er skikkelig gøy. Den vil jeg dele. Det kommer fra et lekmodus om kreativitet,
og da er det noe fra deg som skal ut i verden. Men når vi blir for ytterst styrt, når vi bare gjør det treneren sier, eller det læreren sier, eller det sjekklista sier, eller en oppskrift på Instagram sier, så mister vi noe av oss selv, og noe av kontakten med oss selv. Og det er det jeg frykter at dagens barn får litt for lite av. For det er så mye som er så strukturert, og vi voksne er litt overinvolvert, og tenker at de skal gjennom så mange mål og lister, når det egentlig trenger å bare
få være litt og få oppdage seg selv ut fra det de vil legge ut i verden og det de vil skape er det liksom en av dine sånn hvis du skal liksom på en måte ha noen sånne kamp eller det du vil da med å ha din tyretrollkonto hva er på en måte dine sånne hva sier man? dine hjertesaker ja frilek er definitivt en av de ja
Så det å finne tilbake til lekemodus og kreativiteten etter å ha blitt opptatt til å være flinke piker og fornuftige menn så lenge, det tror jeg er skikkelig viktig for helsa vår og for barna våre. Og andre kjeppester er jo sånn å finne tilbake til følelsene, for jeg tror de kan hjelpe oss skikkelig når verden går litt for fort, og alle sier at du burde og må hjelpe.
Så bare nei, jeg var litt rampetød, det vil jeg ikke. Altså hente frem litt sinne. Hente frem litt grenser igjen. Hente frem glede. Og la seg styre litt mer av fryd og spontanitet. Og fryd, det er et deilig ord. Ja, ikke det enn vi? Ja, fryd. Fryd er skikkelig... Hvis jeg skal nerde litt da. Ja, nerd. Elsker nerding. Så er fryd liksom...
skikkelig viktig for hjernen vår og en indikator på at det vi holder på med gir masse vekst oppi hodene våre. Så hvis du ser et barn som fryder seg, litt sånn skrekkplaner fryd, de er i stiget, du bare ser hele ansiktet lyser, da skjer det masse neurologisk oppi hjernen. Så det de holder på med, det er skikkelig viktig. Og det tenker jeg vi må ha med oss hele livet, at liksom det å
følgefri da ut i de grensene ok, det er litt skummelt å lese på engelsk men jeg klarer det, jeg tør det og hva er det verste som kan skje? ja, hva er det verste som kan skje? også risikolek er jo kjempeviktig det å tåle at ting er litt farlige og litt skummelt og litt spennende det er veldig viktig for barn
å tørre å være, eller få lov da, til å være i risikolekk. For da på sikt så tåler de følelser som frykt, retsel, de lærer seg fart, høyder, de tåler livet da, på sikt. I stedet for å bli veldig redde sjåfører som krasjer hele tiden. De må lære seg disse momentene som barn, for å tåle livet som voksne. Ja.
Og det skjer faktisk også gjennom lek. Ja, masse. Det tror jeg ikke vi tenker så mye over. At lek er liksom lek. Det er duple å bygge tålbane og sandslott huske. Men at det er med å forme barna våre som mennesker og medmennesker. Ja, så det er noe av det som gir mest vekst. Både for empati og fleksibilitet og kreativitet.
Så det er masse egenskaper jeg tenker fremtidens mennesker trenger. Så jeg vet at risikolek gir barn mindre angst på sikt, fordi da lærer de å tåle redsel når de lærer å balansere på den litt for høye stolpen, eller klatre litt høyt i treet, eller kjøre litt fort med den sykkelen. Så lærer de seg å tåle følelsen av redsel i en aktivitet som gir de skrekkplanet fryd.
Når jeg er i lek, så tåler jeg ofte mer. For det er jo bare på liksom, og det er så gøy. Det er ikke farlig på ekte, liksom. Hvis de slår seg, så tåler jeg som regel noen skrubbesår. I hvert fall innenfor. Ja, og det tenker jeg også sånn, det er jo ikke at jeg vil at jentene mine skal skrubbe seg og slå seg hele tiden. Men det å liksom også merke sånn,
trynet på sykkel, eller sånn løp for fort ned en grusbakke, skrubb seg på begge knærne, gjør kjempevondt plaster, vi renser det og så går det bra, og så gror det en skorpe og så blir den borte
Og så er det ikke sikkert du får arr, men kanskje du får arr. Det går også bra. Og så går liksom livet videre. Jeg tålte det også. Ja. Det gikk, ja. Og man kan gråte og være lei seg, men etterpå så var det kanskje til og med litt kult med det plasteret og liksom, ja. At det er også på en måte en del av det å vokse opp og bli et robust menneske. Ja.
Så sitter jeg litt mer på henne, tror jeg. For oss voksne? Ja, eller jeg i hvert fall. Men lek for oss voksne, for det er jo kanskje noen som tenker sånn, ja, men hva er liksom lekemodus for oss da? Ja. Og hvordan leker du? Jeg leker jo på mange forskjellige måter. Jeg tror egentlig man kan være i lek hele tiden. Hvis du ser på en kompis av meg, Thomas Engeseth for eksempel, han er alltid i lek. Jeg tror ikke han...
er i liksom voksenmodus er det han som lager veldig morsomme filmer? han leker seg med livet han bare flyter med, tenk litt sånn Espen Askelad litt sånn der jeg bare går her, jeg stopper der og snakker med henne, og så får jeg løsningen på hele eventyret, og så ordner det seg lekemodus er både å være i flyt, å være til stede og så er det å gjøre noe som er gøy gjerne litt sånn skrekk blandet frid noe som liksom fyrer deg og fyller deg ja
Og så er det noe å tillegge seg selv i verden, som vi ikke har opptatt. Du kan ikke bare kopiere noen. Jeg tenker mye av leken forsvinner når vi samlinger oss for mye, som jeg tror vi voksne gjør ganske ofte.
Så det er liksom å gjøre det ut fra seg selv, fordi jeg har lyst. Ikke fordi jeg skal bli flinkere enn sidemannen, eller bli like pen, eller dyktig som henne, men fordi jeg ønsker det. Jeg vil dele denne fiskoppskriften. Det er jo godt det blir akkurat det jeg sa. Ja. Ja.
Ja, men jeg synes Instagram er et veldig godt eksempel for meg egne. Jeg kan dele noe fordi jeg har lyst til å skrive en tekst som jeg synes er viktig å få ut. Jeg kan dele noe fordi jeg har lyst til å lage en video fordi jeg synes det er gøy. Eller fordi den sangen er morsom og jeg har lyst til å dele dette. Eller når jeg kommer ut av lekemodus, som jeg ofte gjør på Instagram, så deler jeg ting fordi jeg tenker sånn,
Hvordan skal jeg få flere likes? Eller hvordan skal algoritmen like meg? Eller er dette kult? Eller sånn. I hvert fall ta en runde med meg selv. Hvorfor deler jeg dette nå? Ikke for å få klikk, liksom. Nei. Er det fordi jeg synes det er gøy? Ja. Eller for å plise noe annet? Ja. Eller noen andre? Så lekemodus er jo et modus mer enn en spesifikk aktivitet. Altså du kan gjøre det meste lekent. Ja.
Du kan gjøre det meste kjedelig og ut fra frykt. Og fordi du bare må gjennom den lista. Så ja, hvordan kan jeg komme meg til denne bursdagen på en morsom måte? Kan jeg skate? Padle syp? Kan jeg sykle? Hva er det som fyller meg? Hva er det som gjør meg glad? Hvordan kan jeg gjøre ettermiddagen gøy? Kan jeg bake brød uten oppskrift? Kan jeg bare følge intuisjonen? Kan jeg bare...
putte henne ned i blomstbedet og sånn. Slippe seg litt fri da. Får du noen ganger at nå skal vi på en måte bli flinke til å være mer til spede og finne mer tid? At man kan bli stresset av det? Ja, det er sikkert en fall. Det var en som skrev da du skulle komme som skrev
Hun er så enig da, at hvordan finne mer tid. Så skriver hun samtidig som jeg blir enda mer stresset av å skulle etterstrebe og stresse mindre. Paradoxalt nok. Men vi lever ikke helt gunstige liv nå, altså, skriver hun. Men ja, ikke sant? Stresset av å etterstrebe og stresse mindre. Ja, det er enda en ting på lista, liksom. Å nei, nå snakker Ingrid om lek, og da må jeg finne tid til å leke mer, hvordan i all verden skal jeg rekke det også? Ja.
Da mistenker jeg at man er utenfor eget toleransvinduet da. Ikke sant? Hvis det blir liksom en enda ting jeg må gjøre for å være flink, så drit i meg. Altså hør på deg selv da. Hva er det du vil og hva er det du trenger akkurat nå? Og hvis du tør også å stille med deg selv i fem-ti minutter, eller kanskje en hel ettermiddag, eller en sommerferie, bare rydde litt tid og se hva som skjer. Mm.
For man kan ikke leke når man er utenfor egetaleransevidde. Man kan ikke leke når man er for stresset. Du får liksom ikke hjernekapasiteten til? Nei, sånn jeg skjønte, så er nervessystemet vårt enten i overlevelse eller oppdagelse. Altså vi kan ikke være nysgjerrig, lekende, utforskende, samtidig som vi er stresset overveldet. Det går ikke. For det er liksom kroppen vår mest opptatt av å holde oss trygge. Ja.
og kroppen var ikke så god til å kjenne forskjell på for mange møter eller en bjørn i skogen. Frykt er frykt, og stress er stress. Så det hjelper kroppen til å forstå at dette ikke er ekte stress. Jeg dør ikke av denne handlelysten. Jeg dør ikke om jeg kommer fem minutter for sent til den møten. Kanskje jeg får litt kjeft hvis jeg har en skikkelig kjeft, men det tåler jeg. Det er det du skrubbsår, liksom. Hva ...
for det er jo litt sånn det er jo litt å snu om på tankesettet og på en måte finne mer plass til lek og
Jeg gjentar meg selv å drive dank. For det synes jeg er så... For det første er det et veldig kult ord, å bare drive dank. Det må vi ta tilbake. Og det er jo gammeldags. Men vi driver mye dank og kjeder oss. Bare henger rundt. Og det tenker jeg også med barna. De må få lov til å drive dank. Og det der å utfordre dem litt til å drive dank. For det er jo nettopp sånn... Jeg kjeder meg. Ja.
og når jentene har med venner hjem så kommer de to til meg og så sier de, vi kjeder oss
Men dere er jo to. Hvordan er det mulig, spør jeg da. Men jeg har ikke noe å gjøre. Da prøver jeg ikke å putte masse på det. Komme med ti forslag. Her er et spill. Men hva har dere lyst til å gjøre? Vet ikke. Og da er det jo litt sånn... Så tenker jeg sånn, dette er bra. Dette er bra. Og nå må dere to løse denne...
katastrofale floken, vi har ikke noe å gjøre. Krise! Og så går det liksom fem minutter, hvor de er sånn, og så finner de den der kurven med noen klosser da. Eller sånn, vi går ut. Og vipp, så er de oppe i et tre...
på sklia har funnet noen gamle sparkesykler bak skure og har rally opp og ned innkjørselen det er jo så nydelig jeg blir så glad skikkelig, skikkelig glad og da tenker jeg sånn, bra Oda, fint nettopp det jeg sitter på hendene ikke skulle være hun, men fin på noe da det må jo dere gjøre jeg står jo her og har ikke grønnsaker jeg er en liten lage middag det er dere som leker, heldig griser ja
Det er så viktig, og der tenker jeg kanskje, hvis man er redd for at dette blir enda en ting på tutellista, så handler det egentlig mye om å lene seg tilbake. Både for oss voksne og for barna. De skal tåle å kjede seg, vi skal tåle å stå i at de kjeder seg, vi skal gjøre mindre. For det er veldig viktig for oss. Ja, at faktisk så er det sånn, hvis du på en måte observerer deg selv da, kjære lytter, også når det er sommerferie,
også bare sånn altså forslag som kommer fra deg da sånn nå har jeg skikkelig lyst til å ta med dere på stranda det er jo gode ting men hvis du begynner å gå i sånn nettopp da sette frem leker til barna organisere feriedagene alt for mye ja
prøver å lukke munnen. Ikke si det, bare prøv å se hva som skjer. For det er jo også utrolig deilig. Og nettopp da, kanskje du også begynner å legge merke til det er fem ganger per dag
jeg kan slippe å egentlig ikke gjøre det jeg gjør da. Fordi det går jo av seg selv. Det går bra, og det går bra å kjede seg. Og det er litt sånn noe, for jeg synes det er litt skummelt å kan tenke at jeg er ineffektiv eller lat. Hvis jeg har hatt det veldig travelt lenge, og er litt sånn høyt oppe, så er det liksom det gearshiftet er litt sånn vondt og ubehagelig, og jeg tror det er det for ungene våre også. Det er kjede med meg. Og sånn,
det er litt skummelt å slippe på en måte jeg tror det er så viktig så liksom tørre og så prøve å navigere i sammeferien jeg tenker det er en lille mulighet til å navigere ut fra lyst og lek mer enn frykt ikke, oi, nå er jeg redd for at barna mine kjeder seg men mer sånn, jeg har lyst til å dra på stranda nå drar vi på stranda dere hvor er det jeg tar initiativet fra i meg selv kan du ha mening? ja, veldig og det er jeg helt enig med dere
Det å tørre at det er litt stille, altså sånn at du ikke får hundre tusen stimuli. Bare sånn, det er veldig lov å bare gå litt rundt og bare surre. Men også sånn, og det merker jeg vet jeg med oss, når vi kommer ned nå, så gleder vi oss helt sykt mye, men så trenger vi
tre-fire dager på en måte aklimatiserer oss til sommerferietempo. Og den er litt sånn, det tar lenger tid, det er jo ikke sånn fra en dag til en annen som, ja, ok. For jeg også er jo ganske sånn dura selv, og så er det veldig mye jeg har lyst til å gjøre. Og så tenker jeg at jeg skal gjøre det på en uke. Men da er jo Bjørn sånn, du har seks uker på deg. Ta det med ro, liksom. Og jeg blir også litt sånn...
hva skal du gjøre nå? at det liksom, der er jo jeg det er jo dumt eller sånn, det øver jeg meg på da og bare sånn, trenger ikke å vite hva som skjer det neste kvarteret, jeg bare jeg setter meg ned og så ser jeg hva som skjer og Bjørn er jo veldig god på sånn
Ta opp kikkert, og så bare glor han. Ja, gøy. Ikke inn hos folk selvfølgelig, men sånn ned i sunnet, se på båter, eller ut mot havet, eller sånn opp i skaven. Og glo er jo det jeg har nevnt før, også før en sommerføre. Dere må glo. Fordi det er skikkelig. Da slapper hjernen av da. Det er så godt det. Det er veldig gøy. Og så observerer man, og så plutselig har det gått 20 minutter, så har du sittet med en kikkert og glodd. Ja.
På rare båter, og morsomme mennesker oppe i de båtene, og sånn, se for di, gøy. Og så er det sånn, oi! Og da har du liksom bare pauset helt, på en måte. Ja. Så det å glo. Ja, men også bare gi dere selv den tiden da, til å liksom, ha!
falle på plass ja, for det er litt sånn gjennomgående både på den nordkapturen vår og de jeg har intervjuet til boka, for jeg har snakket med flere barnfamilier som har tatt fri eller skruddende tempo og det er veldig mange sånne forkant av turer og sånn åja, du skal bo på en seilbåt og så hva gjør du på kvelden og skal du være uten dekning og kjeder eller ikke og så er du krassløs ja
Det er jo ingen som blir det. Eller sånn, når man først er der ute og glor, så har man det veldig fint. Og får en annen tilgledd på seg selv og familien. Og horisontene. Naturen er jo veldig underholdende. Og veldig godt for nervesystemet vårt. Ja, og jeg elsker å... Jeg skjønte at noen mennesker reagerer mer på himmel enn andre. Oi, gøy! Noen kan se på det og bli sånn... Jeg er jo der hvor jeg blir helt sånn...
og jeg må utvert fordi normen blir mer og mer rosa og jeg synes det er så fascinerende og jeg synes det er så ubeskrivelig vakkert hvis det skjer hver hvis det er klar himmel en uke jeg blir like fascinert hver kveld av den solnedgangen det er det beste som finnes og så er det noen som er sånn pent, men ikke sånn du blir ikke giret på innsiden eller sånn, du får ikke bruspulver i hjernen sånn som jeg føler da
men at du nettopp det der men det å på en måte trene seg litt på nettopp naturen og det å bare følge med på skyene og se på skyer er jo så gøy det må også ta tilbake for det er jo jentene minner meg på det sånn se mamma har en hund bare hvor da?
Og så er det liksom en sky. Og så begynner vi å titte, der var det en delfin. Og en veldig, veldig, veldig lang rar krokodille. Det også er jo bare... Det er bandesam for hjernen, vet du. I det der overbelastet samfunnet vårt. Legge seg ned i grøsset, kjenne på grøsset, se på skyene, lukte, blåse på løvetann. Ja, deilig. Ok, før vi skal høre litt fra André Bjerke. Har du noe sånn...
Ja, du har kommet med veldig mye gode tips da. Men denne boken din er også familiens guide til å stresse mindre, leke mer og leve livet sammen. Går det når du med et par setninger skriver et sommerbrev til lytterne? Hvordan kobler du seg litt på det? Lage lommer uten noen planer, det har vi snakket litt om.
Se hva som skjer. Hvis du er for mye hod og tankkjøret går, kanskje det er bra å koble seg litt på sansene. Jeg synes å kobearbeide er veldig effektivt. Ja. For det er på en måte et sansorgan som ikke er så vant til å være ute på en måte. Og det føler meg litt sånn spebarnaktig under føttene. Ja, noen naker. Ja, kobler meg litt på. Jeg er litt av et bad. Ja.
Ja, koble på kroppen, blokke ut kalenderen, tenke eller vite at det planløse er skikkelig, skikkelig viktig for både deg og ungen din. Du er ikke udugelig eller ubrukelig, du har skikkelig, skikkelig fornuften når du gjør ingenting. Det er viktig. Prøv å se om en dag eller en uke kan være litt på liksom. Ikke tenk at det er så seriøst. Hva kan vi gjøre for gøy? Liksom uker og dager, det er gøy. Ja.
Jeg skriver det ned, ja. Det er også gjennomgående med de familiene jeg intervjuet, er at de har tenkt sånn, vi prøver da, vi bor i seilbåthetsår. Liker vi ikke, så kan vi jo bare snu. Eller, ja, vi prøver å gå til Nordkapp, sånn som vi gjorde. Liker vi ikke, så snur vi, eller så bok vi inn en hytte, eller
Altså ikke gjør ting så seriøst, bare prøv noe. Ja, ikke ta det så utidlig. Nei, det er ikke så låst. Jeg tror barn er gode på det, at vi bare tester noe, prøver noe, ser hva som skjer. Og da får vi altså hentet ut ganske mye som vi ellers ikke hadde turt å prøve eller gjøre. Ja.
Litt sånn lekemodus på livet liksom. Være rampte. Rampesommer. Sier nei til det du ikke vil. Prøver å føle lyst. Når det kommer sånn, vi kan ikke gjøre det. Det er jo skikkelig bra forbild å få ungen din. Gjør det. Hopp i hav med de klærne på. Kjøp den softvisen heller. Og ta is før middag. Sånne små ting. Hvis jeg sier, skal vi være rampte? Da er det bare sånn.
Fordi det er liksom så utrolig stas. Og vi har jo rampemiddag. Det kan jo på en måte være hva som helst da. Men den får ofte lov til å inntas i sofaen. Og det er sånn hverdagsramp som er skikkelig koselig. Ta på oss koseklær, spise middag i sofaen og se på en hyggelig film sammen eller noe sånt. Og da er livet godt.
Det er dessverre helt nydelig. Ja, så rampesommer. Tenk hvis alle dere som hører på har rampedager i sommerferien. Da tror jeg alle kommer tilbake i en ganske sånn
behagelige menneskekropper og hjerner etter ferien med en sånn fin innstilling og det å starte igjen etterpå jeg ramper litt mer jeg har lyst til å høre eksempler send det inn da i løpet av sommeren og bilder hvis dere har kommet på noe, send det til oss begge tyretroll det vil jeg gjerne se gjør det, og så kan jeg dele inspirere
Ok, nå har du fortelt, hva skal du lese for oss nå? Det er et dikt av Andre Bjerke, som er ganske langt, men jeg har tatt med det beste. Starten er litt sånn at kunsten er bare tull, den er ufornuftig, og kunst er ikke noe vi beholder på med, kunstnerne holder bare på med ledig gang, og de bidrar ikke til bruttonasjonalproduktet. Ikke sant? Og så svarer på en måte...
Andre, jeg bærer ikke disse stemmene på slutten av diktet. Ja. Men det synes jeg er så vakkert. Så nå skal jeg bare snufse litt. Ja. Litt for selv da. Beklager deg. Og kremte litt. Ja. Ok. Skal vi se. Mer nyttig enn alle de dødens fornuftige nytter er formen som føler, er bildet du ser, er tonen som lytter.
I høyere grad enn fornuftige mennesker aner, er kunstneren folkets nødvendige sansorganer. Hvis kunsten ble tatt fra folk, ble det som å rane deres øyne og deres ører, deres hud, deres neseorgane. En kropp blir berøvet sitt lys, den saft vil fortørke, og blind vil den kave omkring som en robot i mørket. For kunsten er mer enn et fag, den er mer enn kalle for utvalgte få,
Den er formende kraft i oss alle. Den er alt som er fruktbar uro. En fjær i vårt indre. En drift som vi skaper et større av det som er mindre. Skulpturen som fremtvinger form av reformelig masse er virksom i barnet som leker med sand i en kasse.
Ta kunstnerens blikk fra et barn, ta formgleden fra det, og se, det vil trå på sitt spann og vil kaste sin spade. Og se, det vil glemme sin lyst og gå under i skygget, og broer og byer og skip vil det ingen gang bygge. Driv kunstneren ut, all lek vil du dermed fordrive, og mister du evne til lek, da mister du livet. Mer nyttig enn alle de dødens fornuftige nytter,
Det er formen som føler, det er diktet som ser, det er tonen som lytter. Så lek. Lek, dere. Tusen takk for helt nydelig prating, dere. Takk for at jeg fikk komme, det var skikkelig stas. Og kjære dere, god, god, god rampete søndag. Vi høres i juli, da er det Bjørn og meg med fire episoder om alt mulig rart i livet.
Så ta vare, og ut og ramp med bare føtter.
Grunn nummer 39. 50% priskutt på bleier med Æ. Hos Rema 1000 satser vi alt på å gi deg Norges roeste bleikutt. 50% priskutt på alle bleistølser og typer. Alt fra Pampers og Libro til Level. Maks 5 pakker med priskutt per handletur. Bare husk å aktivere kuttet i Æ-appen. Rema 1000. Altid lave priser.