‹ Back to podcasts ‹ Er det noe liv?

4/27/2026

Lars Vaular: "Pandemien gjorde at vi fant tilbake til hverandre"

Lars Vaular snakker om sin karriere, suksessen med låten "Striper" fra 2010 og angsten for å miste den. Han deler åpent om familielivet, inkludert separasjonen fra konen og hvordan pandemien førte til gjenforening. Vaular diskuterer også utfordringene med å være forelder til tenåringssønner i dagens digitale verden og promotere sitt kommende album.

00:00

Podcasten diskuterer en populær norsk raplåt, artistens personlighet, og utfordringer med å balansere privatliv og offentlighet.

11:14

Podcasten diskuterer utfordringer med skilsmisse, barn, og relasjoner, samt gjenforening under pandemien.

18:42

Pandemien ga nye perspektiver på hva som betyr noe, spesielt for familier og relasjoner.

25:51

Faren reflekterer over foreldrerollen, musikkinteresse, og hvordan han ønsker at barna skal utvikle sine egne talenter.

32:48

Foreldre må navigere mellom strenge regler og kjærlighet i oppdragelsen av barn som hermer etter dem.

Transcript

Mentioned in the episode

Lars Vaular

Hovedpersonen i samtalen. En kjent norsk rapper som diskuterer karriere og familieliv.

Striper

Lars Vaulars ikoniske raplåt fra 2010, som fortsatt er populær og regnes som en klassiker.

Pandemien

Covid-19-pandemien som førte til at Lars Vaular og ekskonen fant tilbake til hverandre.

Simple

Selskapet som produserer podcasten "Er det noe liv?".

Thomas

Produsenten som lagde beatet til Lars Vaulars sang "Striper".

Jonathan

Lars Vaulars yngste sønn (9 år), som ønsker å bli kjent og lurer på internett-innhold om seg selv.

Bertrand

Lars Vaulars eldste sønn (13 år), hvis informasjon finnes på internett.

Mafiakona

Lars Vaulars nylige sang, favoritten til hans yngste sønn.

Russe

Norske avgangselever fra videregående som tradisjonelt feirer, og fortsatt spiller "Striper".

Se og Hør

Norsk ukeblad som publiserte nyheter om Lars Vaulars separasjon.

Lionel Messi

Verdensberømt fotballspiller, brukt som eksempel på en kjendis fans kan møte.

TUI

Sponsor for podcasten, som reklamerer for fleksible reiser.

iPad

Digitale enheter brukt av barn, diskutert i forhold til skjermtid og læring.

AI (Kunstig intelligens)

Fremtidig teknologi som kan brukes i skolen, diskutert i sammenheng med barn og læring.

Into the Manusphere

Dokumentar om "manosphere", nevnt i diskusjonen om mannlige forbilder og kvinnesyn.

Andrew Tate

Kontroversiell figur diskutert som et eksempel på en problematisk rollemodell fra "manosphere" for unge gutter.

Louis Theroux

Britisk dokumentarist som har intervjuet Andrew Tate, nevnt av hosten.

Sondre Lerke

Norsk artist nevnt i forbindelse med en musikalsk opplevelse.

Norge

Landet hvor Lars Vaular har sin musikalske karriere.

YouTube

Digital plattform hvor barn ser videoer, beskrevet som en type sosialt medium.

TikTok

Sosial medieplattform hvor Lars Vaular er "halvhjertet" aktiv, og hvor barn er unge "content creators".

Koronaparer

Begrep brukt om par som gjenforenes under korona-nedstengningen.

Participants

Gjest

Lars Vaular

Vert

Programleder

Sponsors

TUI

Points

Jeg vil påstå at det er den beste norske låten jeg.

Om låten 'Striper'.

For jeg tror jeg har snakket med folk, enten så kan du hele låta, eller så har du aldri hørt den.

Om populariteten og allmennkunnskapen rundt 'Striper'.

Det er den låten som på en måte endret alt for meg. Det er liksom før og etter.

Om låtens personlige betydning for artisten.

Man må snakke med masse folk for å gå ut og drikke alkohol. Det her synes jeg er veldig dårlig. Det er en dårlig... Det er en tap-tap-situasjon for meg.

Om hvorfor det sosiale livet blir vanskelig med barn.

Noen tror jo at du skal være en rekvisitt i deres festkveld.

Om fans' forventninger til kjente personer.

Jeg er kanskje introvert, men jeg er også veldig klar for at folk skal se på meg. Men i veldig korte øyeblikk. Når jeg vil.

Om artistens selvbilde som introvert, men likevel søker oppmerksomhet på egne premisser.

Jeg har gjort det så mye at det kan være vanskelig for meg å se for meg at jeg skal rappe. Det er den kombon der, liksom. Av å være en sånn kul rappefyr, og så skal du også liksom synge soro og bytte bleier.

Humoristisk om kontrasten mellom rapper-image og foreldrerollen.

Jeg tror jo at du absolutt ikke skal være i et ulykkelig forhold for barnas skyld. Men jeg tror jo også at du må på en måte akseptere at det er ikke gøy hele tiden. Du må akseptere at dere sliter i dette sammen.

Et nyansert syn på parforhold og skilsmisse med barn.

Jeg tror absolutt at det måtte en type naturkatastrofe til for at man skulle få et annet perspektiv. Det er jo det det handler om. På hva som faktisk betyr noe da.

Om pandemien som en katalysator for forsoning.

Du har mer angst på å miste det enn at du klarer å sitte og nyte det?

Spørsmål til artisten om hans forhold til karrieresuksess.

Du må tåle å være upopulær. Du må tåle å være den som setter ned foten.

Råd om foreldrerollen.

Det er veldig forvirrende for meg, som på en måte har laget en karriere med at folk skal liksom si at, åh, du er så kul, åh, wow, du er først ute, wow, Norges kuleste. Og så bare møter du ungene dine, så er de bare sånn her. Hva faen så døll du er.

Humoristisk om kontrasten mellom offentlig beundring og barnas syn på sin far.

Jeg tror ikke på det der å skjelle ut en toåring. Det er ikke noe forskning.

Om barneoppdragelse og kjefting.

Det er jo også fremtiden da, å bruke teknologi og AI og sånne ting. Man er jo livredd for at man skal bruke AI på skolen og sånn. Men det er jo sånn vi kommer til å leve fremover. Så hvorfor skal man ikke lære det så tidlig som mulig?

Et progressivt syn på teknologi og utdanning.

Jo flere ord de kan, jo verre blir diskusjonen.

Om barn som vokser opp og diskusjoner med foreldre.

Claims

Låten "Striper" ble spilt inn i ett take.

Et spesifikt detalj om innspillingsprosessen.

"Striper" fra 2010 er fortsatt en populær russelåt.

Viser låtens kulturelle relevans og levetid.

Artisten er introvert, til tross for sin 'partyrapper'-persona.

En selverklæring som kontrasterer offentlig image.

Mange fans blir skuffet når de møter kjente profiler, fordi den offentlige fremstillingen ofte er en 'ekstrem side' av personen.

En generell observasjon om møtet mellom fans og kjendiser.

Han driver en abonnementsløsning hvor abonnenter betaler 89 kroner i måneden for en ny sang i uken og fire tekstutdrag fra en poesibok.

Beskrivelse av en unik forretningsmodell for kunst.

Hans eldste sønn fikk iPad fra første klasse på skolen.

En kommentar om skolens teknologi-praksis.

Han og hans kone fant tilbake til hverandre under koronapandemien, og han mener det krevde en "naturkatastrofe" for å endre perspektiv.

En spesifikk årsak til forsoning.

Han har "overkompensert" for å være en reisende musiker ved å tilbringe mye tid med barna i hverdagen.

En påstand om hans foreldreinnsats.

Figurene i "manosfæren" (som Andrew Tate) er "scammere" og deres budskap er en måte å tjene penger på.

En sterk kritisk vurdering av online-fenomen.

Algoritmene i sosiale medier drives like mye av ting folk hater som ting folk liker, ved å fyre opp under krangler i kommentarfelt.

En analyse av sosiale mediers dynamikk.

Similar

Loading

Du hører på en podcast produsert av Simple.

Nei.

Jeg har en lille tøt.

Ja, det er noe som er øvd. Det er øvd godt.

Du kan hele ennå. Jeg kan hele, men jeg hører ikke så ofte den introen. Så den er liksom litt utenfor det jeg tenker på med sangen. Men det er sant det. Den er jo der i begynnelsen. For de som ikke henger med nå, hvis vi allerede har rekka da, det er jo at vi snakker om striper. Striper? Det synes jeg er...

Jeg vil påstå at det er den beste norske låten jeg. Jeg elsker den, liksom. Tusen takk. Jeg har vært på så mange fors hvor gutta er cringe-elite av det, men at de skal alltid rappe hvem som kan den låten beste. Ja, nei, det er jo en sånn sport

sportsrappen min. Du har fått med deg at folk driver og pugger dem? Ja, nei, men jeg har både jenter og gutter som skal vise at de kan hele teksten. Det er jo helt nydelig det.

Ja, ja. Nei, hvertfall liksom når man får sånn, faen, det er så flaut at dere skal drive med det, liksom. Altså, jeg har tatt meg selv i bare sånn, pugge den litt, det er også tilfelle noen tester meg i den der. Ja, men det er jo en sånn tongue twister-greie. Det er det å faktisk greie å si det blir en del av det folk synes er kult med musikken på. Men når man har laget en så bra låt som den der, tenker man litt sånn, faen, klarer jeg å toppe?

Jeg har jo tenkt mange ganger hva var det som var gøy med det. Men jeg tror noe med den sangen som er gøy er jo det at jeg rapper jo egentlig hele sangen i ett take. Og da er jo det det øyeblikket. Altså, det er rett og slett øyeblikket

i rommet med meg og Thomas som har lagd biten og han som sitter noe av det gøye med sangen er jo det at han sitter og ler av tingene jeg sier og at du merker du kan liksom få med deg den kommunikasjonen der og det er jo veldig vanskelig å gjøre i mange låter det

For jeg tror jeg har snakket med folk, enten så kan du hele låta, eller så har du aldri hørt den. Ja, nei, det er ikke en av de, eller liksom, det er ikke den mest spilte. Men det er jo en som på en måte bare har vokst av seg selv. De sangene synes jeg er veldig gøy. De bare lever sitt eget liv. Men jeg har hørt noen rikter om at folk, at russen fortsatt spiller rett opp og ned. Det gjør det helt sikkert. Hvor lenge siden er det den kom ut da? Nei, den er hver mage.

Hver mai så tror jeg den går Jeg gjør det, da har du byttet nesten en russelåt Jeg tror det er en russelåt av natur Når jeg først kom ut Da spilte vi masse Russe Russetrapp De årene der Da kunne jeg liksom gjøre masse konserter Som partyrapper Det var jo

Tidlig partyrapper. Tidlig i denne festkategorien. Men husker du når låta kom ut? 2010. Ikke sant, og den spilles fortsatt. Det er veldig gøy da. Ja, det er helt sinnssykt. Det er den låten som på en måte endret alt for meg.

Det er liksom før og etter. Men det er jo noe gøy med at du har laget noen skikkelig partylåter og samler folk, men så er det på en måte, nå kjenner jo ikke jeg det så godt, men bare første inntrykk av å møte deg nå, så er du jo litt mer rolig. Er du litt introvert? Det er det store spørsmålet om jeg er introvert eller ikke. Det store ryktet er jo at jeg er veldig introvert. At det er sånn du vil fremstilles, eller er du det? Jeg tror jeg, jeg vet ikke om jeg er introvert egentlig. Jeg kan være litt

Jeg kan godt være i bakgrunnen Ja, men det er positivt ment Altså jeg tenker du er ikke en som på en måte er sånn Ja, men jeg føler hele tiden Flashy, og du er ute der Og du ser på meg, ser på meg, ser på meg Du er på en måte en litt mer sånn Nei, men samtidig lager jeg rappmusikk Og det er så mange ting som er

Hei, kom og se på meg. Jeg velger å prøve å lage en karriere uten å stå på en scene. Du må få oppmerksomhet hele tiden. Jeg er kanskje introvert, men jeg er også veldig klar for at folk skal se på meg. Men i veldig korte øyeblikk. Når jeg vil. Har du mange venner, for eksempel?

Er du mye ute og fester og med venner? Nei, jeg er hjemme hele tiden. Er du det? Ja. Men jeg har jo to barn. Det må jo være med de. Jeg synes det er vanskelig å kombinere å være ute og være hjemme. Tror du det er mulig da? Det er helt sikkert mulig. Men du har ikke det behovet? Nei, jeg har kanskje egentlig ikke det behovet.

Eller føler du ikke at det er, nei, men nå har jeg fått barn og familie, og nå er det det som gjelder da, at det ikke er noen mulighet? Jeg var veldig sosial i 20 år, men det er jo det. Men du har jo bare ikke så mye tid. Jeg tror det det. Og for meg så er det veldig lett å

prioritere å sove litt bedre enn å være overalt hele tiden. Så må du ha barnevakt og sånt. Det er bare pes. Det er dritpes. Man må snakke med masse folk for å gå ut og drikke alkohol. Det her synes jeg er veldig dårlig. Det er en dårlig...

Det er en tap-tap-situasjon for meg. Men er det noen sånn fans som møter deg, for eksempel, som tenker at du elsker partylåtene dine og på fester og sånn, og så møter du det, så er du liksom rolig? Ja, det er det helt sikkert, men jeg møter jo de aldri. Ikke? Men før, når jeg var litt mer ute, så tror jeg at det var en... Noen tror jo at du skal være en rekvisitt i deres festkveld. Ja, ja. Og bare, åh, du...

skal være med og feste. Det er jo min egen timeplan. Men jeg føler jo ofte at fans blir jo skuffet over å møte kjente profiler. Fordi de tror at du viser jo gjerne uansett hva du gjør, så viser du din kanskje ekstreme side offentlig. Og så når man møter deg personlig så er det som regel folk ganske rolig, avslappet. Og så blir folk skuffet. Hvorfor er du ikke sånn som jeg ser deg på TV eller på scenen? Man er jo ikke sånn hele tiden.

Ja, og så blir man også litt usikker på hva er forventningen, hva jeg skal gjøre nå. Hva skal jeg gjøre nå? Av og til blir det bare litt awkward der. Fordi det er en eller annen forventning der, og det er ikke jeg som kommer med den forventningen. Og jeg vet ikke alltid hvordan jeg skal liksom...

svare den forventningen. Noen ganger så spiller jeg med, men andre ganger så spiller jeg ganske dårlig med. Noen dager har jeg kjempeoverskudd, og er flink til å liksom sånn der, for det er mange som er generte og sånn, og da kan det fort bli liksom litt sånn der... Ja, du må holde i samtalen egentlig da. Ja, og på en måte så er det jeg som må ta ansvar for hele situasjonen, og det er det som er slitsomt. Eller når de kommer liksom med hodet i hånden og...

Så kan jo vi stå der og være to generte folk i fire minutter i stedet for to minutter der jeg, åja, ja, ok, nå gjør vi dette og litt, ja, la meg hjelpe deg, liksom. Men det krever jo da at du er på det. Og jeg har jo ikke helt forstått at jeg

Jeg har skrevet unna på en kontrakt der jeg skal være på en flyplass når jeg har to unger her, og så kommer det en og skal ha tiden min. Men det er jo... Men det er en del av gamen der, da. Det er jo absolutt det. Så du må jo være hyggelig. Ja, ja, absolutt. Men samtidig så må du jo av og til si fra om at... Er du helt dum, eller? Jeg står i sikkerhetssjekket. Jeg holder på å liksom ta en kremer ut av...

ut av en sekke. Jeg må si hardt at det er denne julegaven som jeg ikke kommer igjennom her, for det er en flaske. Det er mye som skjer de gangene der jeg møter noen som jeg, ok, nå skal jeg ta og spørre om et bilde. Så glemmer jeg litt av og til

At de er personer. Ja, dette må vi bare få gjort. Dette er jo så enestående. Du er jo han av fire. Du er jo klar for dette. Jeg kunne jo kanskje glemt meg. Har du spurt om bilder fra noen kjente personer? Ja, nå prøver jeg å tenke. Den ene som jeg tenker på er liksom Lionel Messi. Tenk deg at du møter noen som du har ventet på. Men da er det alkohol en i bildet.

Ja, det er nettopp det. Da mister man i sperrere til det. Ja, men det er veldig gøy. Vi skal jo snakke litt om barn. Det var ikke sånn dritlett å finne masse om deg. Du er litt privat på det. Du har gjort en kjempegod jobb, har ikke du? Det er jo dritbra. Fordi det er han yngste søn, men han spurte meg faktisk her om dagen. Er det...

Er det noe om meg på internett? Han er ni år da. Så han lurte litt på om noen vet hvor gammel han er. Og da gjorde vi et søk på Google. For å se. Og han er det ikke så mye om. Men han første, han har et bilde og en del saker og sånt. Men han er jo 13 år nå. Så på de 13 årene så har jeg på en måte, vi har liksom vært veldig

tydelig på at vi ikke gjør sånne hjemme hos oss intervjuer. Med se og høre og sånn? Jeg tror det er mange som ikke vet at du har barn en gang. Jeg tror for mange, eller i hvert fall for meg, så er det vanskelig å se for seg en sånn kul rapper ha barn, for en eller annen ekle grunn. Altså se for deg liksom bytte bæsjeblei og snakke litt sånn babystem og sånn, det bare passer ikke alltid.

Nei, jeg gjør ikke så mye det lenger nå. Men du har jo gjort det, håper jeg. Men jeg har gjort det. Jeg har definitivt gjort det. Men skjønner du hva jeg mener? Jeg har gjort det så mye at det kan være vanskelig for meg å se for meg at jeg skal rappe. Det er den kombon der, liksom. Av å være en sånn kul rappefyr, og så skal du også liksom synge soro og bitte bleier. Det er faktisk akkurat den jeg synger. Ja.

Du rapper ikke Nattalsangene? Nei Men jeg gjør noen lange fortellinger av og til Jeg forteller historier med rim Gjør du det? Det er det enkleste Sovner du da? Eller blir du bare mer interessert?

Nei, de sovner da. Det er ganske kjedelig. Men det jeg fant ut var at du fikk en sønn i 2012. Ja. Du må ha vært veldig ung da. Altså, jeg var jo 27-28. Men min kone, hun var veldig ung. Hun var 22 eller 23. Så var du giftet da også? Ja, så giftet vi oss litt etterpå. Og så ble vi separert.

Og så ble vi sammen igjen. Åja, så dere er blitt sammen igjen? Dere er fortsatt sammen? Nå er vi sammen igjen. Du har en ring på fingret? Herregud, men så sykt for en solskinshistorie. Det siste som står på internett. Jeg har noen spørsmål her om hvordan det er å være skilt, ja. Men så hyggelig at dere... Separert kan vi ta det. For det var jo en stor artikkel om at...

Det er nedsiden med å være kjent da, at det der står det nå skal skilles. Ja. Da kommer det sånne saker. Ja, men det er jo på en måte verst for henne som, eller, hva er verst for henne som

egentlig ikke på en måte er med på å være så mye i media det er jo på en måte min feil mest at vi er i media men så ja det var ikke så veldig hyggelig å ha problemer mellom oss som gjorde at vi måtte bo fra hverandre men vi kunne på en måte ikke gjøre det i sånn ro og mak nei

Så når liksom media skal skrive om det, så blir jo det plutselig til at i stedet for at vi er separert, så er vi skilt. Ja, ja. Og det føles liksom veldig sånn her endelig og

sånn lenge. Ja, det var ikke noen hyggelige saker som kom sånn, men nå har vi blitt sammen igjen, det skriver du jo ikke om. Nei, men det er jo også vi som ikke har lyst til å være i media. Så det er jo ikke sånn at vi sender ut en pressmelding og prøver å få den saken. Og det tror jeg du kunne lett fått den saken hvis du ville. Men det er jo også vi som har lyst til å leve på en måte i vår egen verden. Og ikke...

Men kan jeg spørre hvor lenge dere var separatet?

Et par år liksom? Ja, et og et halvt år, to år. Og da var barna ganske små? Ja, altså, Jonathan var kanskje egentlig bare ett år. Ja, ikke sant. Og Bertrand var fem. Ja, ikke sant. For det er det som er vanskelig når man, altså det er jo sikkert ekstremt vanskelig å skille seg uansett, men det er jo noe helt annet når man har barn sammen da. Ja. Det blir jo liksom en lengre prosess, og det går jo ikke bare utover dere to, det går utover flere mennesker da.

Ja, det er også veldig tungt å ha de der ukene både med og uten barn. Det er en veldig ny og vanskelig situasjon, som jeg aldri helt egentlig ble...

fant noen god balanse på. Nei, jeg ble ikke noe komfortabel med situasjonen. Nei. Jeg tror mange tenker sånn, kanskje sånn, ja, men nå er det litt sånn anvær uke, da kan jeg ha en uke hvor jeg bare chiller, fester, slapper av, sover lenge, og så kan jeg ha en uke med barna, da. Men så tror jeg det går en liten stund, og så bare sånn, men det her var ikke noe gøy. Ja. Men så er det jo vanskelig, det er et spørsmål om man skal, hvis man faktisk ikke passer sammen, da, om man skal bli bare på barna sin skyld.

Jeg vet ikke om det heller er bra. Nei, jeg tror jo at du absolutt ikke skal være i et ulykkelig forhold for barna sin selv. Men jeg tror jo også at du må på en måte akseptere at det er ikke gøy hele tiden. Du må akseptere at dere sliter i dette sammen. Det går ikke helt knekpøtt.

Men at man klarer det er gjerne litt bedre sammen enn på egenhånd. Man klarer seg bedre sammen enn på egenhånd ofte, men det er jo mange par som får hjelp bakover sveis også når man får barn. Det blir litt sånn, jeg må bare kvitte meg med noe i livet mitt. Jeg kan ikke kvitte meg med barna mine, så da får jeg kvitte meg med partneren min og se om det hjelper. Jeg tror det er en logisk fælslutning der ute i en dupp.

Du lister opp hva som fungerer og ikke fungerer. Og hvem kan vi bytte ut av? Men av og til så må du se litt på deg selv. Og...

Hva du kan gjøre bedre. Men hvordan blir det sånn, det må være rart å plutselig skulle bli sammen igjen. Deiter man på nytt og sånn da, eller går man bare rett tilbake til forholdet? Vi ble jo også sammen igjen på et spesielt tidspunkt, det var liksom når vi var sånne koronaparer. Ja. Så vi kom sammen igjen.

Vi hadde den første, når skolen var stengt i åtte uker, da var det ingen annen menneske i verden. Og da begynte vi på en måte å skjønne litt at da var det bare vi sammen. Og så hadde vi jo også hver vår leilighet, så det var ganske kjelt. Men da fant vi litt ut at det her funker.

hyggelig. Dette er jo ganske hyggelig. Dette er altså, hvis...

Hvis verden går til helvete nå, så vi har en greie på gang her. Jeg tror at vi begge skjønte at dette er ikke så dumt. Tenker man da at man har tatt den beskytningen litt for fort? Om å ikke bo sammen? Ja. Vi hadde jo liksom fått... Jeg vet ikke, fordi når du er separert, så er det sånn at før du blir skilt, så skal du være separert i et år, et og et halvt år, eller et eller annet.

Før du får lov til å på en måte skille deg. Og den tiden har det gått ut, og da får du liksom et brev i posten, som er sånn

Hvis du skriver under på dette Og så sender de igjen Så er det ferdig liksom Men det hadde ikke vi gjort Nei ok, så det var noe der Jeg husker ikke hvor lang tid det hadde gått Men Altså jeg sender jo aldri noe igjen På en måte Jeg skriver ikke under på kontrakter Jeg sender, jeg svarer ikke Åja, synes du det er skummelt? Eller bare hvilke forhold er det til deg? Ja, men hvor gjør du det? Hvor sender du post på tid? La oss begynne der Ja

Det er jo en fulltidsjobb å sende et postkort, liksom. Men nei, så vi fant liksom tilbake til hverandre. Men det var jo et litt unntakstilstand. Da trodde vi på en måte at verden hadde stoppet helt opp. Og det hadde jo han.

Men kanskje hadde det ikke vært for pandemien, så kanskje dere hadde funnet tilbake til hverandre? Nei, det kan være. Men oi, vi har jo de her ungene. Men jeg tror absolutt at det måtte en type naturkatastrofe til for at man skulle få et annet perspektiv. Det er jo det det handler om. På hva som faktisk betyr noe da. Man fikk jo litt nye perspektiver når det skjer sånne ting. Ja, ja. Absolutt.

Eller...

Endelig den moment genisen. Einfach die Welt mit TUI neu erleben. Mit TUI reist du so wie du willst. Als Familie, zu zweit oder einfach allein. Flexibel, sicher und immer mit dem guten Gefühl, dass jemand da ist, wenn es drauf ankommt. Gestalte mit TUI Urlaub ganz nach deinen Wünschen. Überall im Reisebüro, auf tui.com und in der App.

Absolutt. Hvordan var det da? Husker du hvordan det var å fortelle barna dine at dere skulle bli sammen igjen? Var det et fint øyeblikk, eller forstod ikke de så mye da? Jeg tror på en måte vi latet seg ingenting jævlig lenge. Og så var det nesten som om man ikke trengte å forklare det så mye. Men det var jo det at nå er vi sammen igjen. Men når vi sa det, så var de så vant med det at...

Det er nesten ikke fått til med seg. Ja, men det er mer det at vi lover til dere at nå er vi sammen på ekte. Ja. Nå skal vi bo. Etter hvert så kommer vi til å bo sammen. Ja. Barnet din, alle de forstår liksom ikke. Jeg var vel fem år når foreldrene mine skilte seg. Jeg husker liksom ikke så mye av den prosessen der. Det er jo bare, man synes bare det er merkelig liksom. Det er litt synd når man også har skilt foreldre, så mister man jo også litt troen på at det går an.

Ja, eller har du troen på at det går an å ikke være sammen? Ja, ja. Er det det? Er det troen på seg selv, eller er det mistroen på fellesskapet? Ja, det er jo, foreldrene blir jo forbildene våre, så man tenker jo at, nei, men sikkert de klarte det, så klarer vel ikke jeg det heller, at man tenker litt sånn da.

Ja, eller så er det greit? Ikke at det er greit, jeg vet ikke. Det er greit, og det gikk greit, eller? Jeg vet ikke, litt sånn ambivalent til det der. Men noe i meg har jo lyst til at... Du har barn? Du har barn? Et barn, han er to år. Men har du en kjæreste? Ja, som vi bare snakket så vidt om. Det er jo noe annet å få barn sammen, enn vi har vært sammen i 13 år. Og det er jo først nå man virkelig møter på utfordringer, da. Ja, ok. Vi var egentlig bare sammen i...

Et år før vi fikk barn. Åja. Første barn. Ja, det er kanskje lurt å bare kjøre på med en gang. Nei, det var jo veldig litt planlagt, da. Så her har vi to forskjellige tilnærminger. Dere har solid fundament i bunnen. Men det var en stor omveltning for det. Ja, ja. Eller, det er jo en stor omveltning. Men dere var jo fortsatt i en prosess å holde på å bli kjent, da. Ja, det er akkurat det. Så vi har brukt de...

Vi har brukt de 13 årene siden på å bli godt kjent. Ja, ja. Men det er veldig koselig. Ja, det høres veldig... Det er de fineste historiene, når folk faktisk finner tilbake til hverandre. Ja. Og jeg føler når de først finner tilbake til hverandre, da er det for life. Ja, nå er det for life. Men jeg tenkte å høre litt... Ja, hvordan du er som pappa, for du fikk jo barn da...

Jeg trodde du var enda yngre, for jeg trodde du kanskje var på min alder, men da må du være litt eldre enn meg. Jeg er 41. Ja, ikke sant? Du ser ut som du er like gammel som meg, i hvert fall. 35. Ja, sant. Men du fikk jo barn i en periode hvor du kanskje blow up mest også. Hadde du tid til å være pappa?

Ja, det synes jeg egentlig. Jeg har vært veldig mye med de her ungene. Og jeg håper det har vært bra for dem. Men, ja, nei, altså, når du er musiker, så kan du ha masse tid til barna. Det som er utfordringen er at du jobber gjerne på fridager. Eller liksom, du jobber gjerne i helgen, og du jobber gjerne

om sommeren, da er liksom festivalsesongen. Så det er jo på en måte, det er jo to tidspunkter der man gjerne gjør noe med familien, og gjerne drar på en ferie, eller noe sånt. Så sånn sett, er jo det av og til litt vanskelig å kombinere det, og

Å være med familie og være på jobb. Men måten du løser det på er jo bare å jobbe hele tiden. Du jobber, spiller konserter, og så jobber du med å dra på ferie. Det kan være et særlig mas å prøve å være til stede. Men jeg hadde jo et kjempekompleks for å ikke være til stede.

som da jeg ble far så da var jeg musiker og du reiser mye det er det første spørsmålet du får eller jeg får ja, reiser du? blir det mye reising? og at liksom at hun må være veldig mye alene med barna men jeg har super kompassert jeg er over kompassert for det så jeg har liksom vært masse med de unge i hverdagen det

Du kan jo bestemme litt selv når du jobber og sånn Og så er det mange som glemmer at Det er jo veldig mye som skjer også etter klokken syv Hvor de legger seg De legger seg klokken syv Sånn husker jeg før jeg fikk barn Og hvis jeg så folk som var mye ute Eller var mye sosiale og sånn Så bare sånn, men har ikke du barn? Ja, men de legger seg klokken syv Det er ganske mye som kan skje etter de timene der Ja, da er det mye som skjer Så jeg tror man liksom glemmer litt at man kan jo kombinere det også Ja

Ja, nei, det er jo litt det at når du får det der gjennombruddet der, så har du veldig lyst til å på en måte... Å nyte det? Ja, men å ikke miste. Jeg vet ikke om det er det at jeg har veldig lyst til å nyte det, eller skulle likt å nyte det, men for meg handler det mer om sånn angst om å miste det. Ja. For det er på en måte, det å kunne leve av musikk, det er liksom den største drømmen. Og den er ganske sånn det...

Denne føltes så uoppnåelig veldig ofte. Så når du først klarer det, så er det... I hvert fall i Norge å rappe på... Jeg marker jo så jævlig lite, så du tenker jo hele tiden at det skal være slutt i morgen. Hvis ikke du sier ja til ditt og det. Men...

Men det er mange ting du må si nei til, og som jeg ikke er riktig å si ja til. Ja, det må jo være veldig kult å være en av de få som faktisk klarer å ha levd av det så mange år, da. Ja, det er derfor du er livredd for å miste det. Men det gir mye angst, har jeg skjønt. Ja, nei, men jeg har brukt masse. Altså, man...

Man bruker masse tid på å beskjære seg for ting som ordner seg. Du har mer angst på å miste det enn at du klarer å sitte og nyte det? Ja. Ja, det må være det. Jeg tenkte å spørre. Konseptet er at jeg intervjuer de kuleste foreldrene jeg vet om. Jeg vil jo påstå at du må være en ganske kul pappa. Er du det? Eh...

Jeg tror ikke de synes at det er veldig kult. Nei, det er mange som svarer det, at barna synes som regel ikke... Nei, de synes ikke det. Men de synes noen ting er kulte. Eller jeg har noen som er bra...

Det er jo litt fett at de lager musikk. Det synes de faktisk er litt kult. De skjønner jo at folk synes at det er kult. Har de noen favorittlåter da? Det er en ny sang som heter Mafiakona, som kom nå nylig. Og den er egentlig favoritten til han yngste. For han er jo med i musikkvideoen litt. Så det er han...

Det er derfor han lurer på om det står noe om ham på internett. Ja, det skjønner jeg. Han lurer på om vi kan kjøre en slags face reveal. Ja. Han vil inn i bransjen. Ja, han vil inn i bransjen, og så sier jeg sånn at det er ikke...

Det er ikke alltid så gøy å være berømt. Og så sier han, ja, men jeg kommer ikke til å bli berømt bare fordi vi kjører en face reveal. Vi må kjøre en liten face reveal. Han blir det forsiktig. Han vil bli nede på baby. Ja, han er klar for nede på baby life. Men er de generelt opptatt av musikk? Merker du liksom at de har arvet noe talent fra deg? Altså, slekten til min kone er jo supermusikalsk. Så de har jo på en måte...

De har noen musikalske gener. Men jeg tror de er interessert i musikk, og de liker å trykke på ting. De har jo kanskje noe. Men moren er mye mer imponert over de musikalske talentene deres enn jeg er. Men det de har er at de har et utrolig kreativt og liksom...

formidler talent. Uansett hva det er. Om det er å tegne, eller lage historier, eller leke teater. De har definitivt kulturen i seg. Det er kult. Men kan dere høre på mye av den samme type musikk nå, eller er det fortsatt at de hører på... For i 13 og 9 begynner man jo å interessere seg litt for litt mer voksen musikk. Han er det stedet han har sin egen musikksmak. Som ikke...

Som ikke er helt min musikksmak. Hører du bare på hiphop? Nei, jeg hører på all mulig musikk. Han hører på mye sånn

Ting fra forskjellige musicals. Det er ikke min verden. Men det er kult. Jeg så min fattige Sondre Lerke på Moulin Rouge. Det var veldig kult. Det liker jeg. Det var ikke veldig stort på en SS-verden. De har jo mye musikk i blodet sitt, de gutta dine, på begge sider. Ja, ja.

Sånn som det er nå, så er de mest interesserte i å lage filmer og sånne ting. Det virker også at alle de der barna nå er unge content creators. De har egne produksjonsselskaper. De holder på. Er du på en plattform med TikTok? Jeg er litt halvhjertet på TikTok. Og så har jeg min egen plattform. Jeg har laget en egen plattform der jeg...

Det er en abonnementsløsning. Du kan betale 89 kroner i måneden. Så får du en ny sang i uken. Og så får du fire tekster. Jeg driver og skriver en poesibok. Så får du fire utdrag fra boken i uken. Det er en ekte abonnementsløsning. Det er ikke så kult. Du får kunsten direkte fra...

Tryllekunstnaren kjøper. Så der har vi fått en del folk inn på plattformen, og det er til og med noen som betaler. Det er til og med noen som betaler. Ja, men det er kult. Ja, men det er jo en litt særlig, det er jo en syk idé da, at du betaler favorittkunstnaren din 89 kroner i morgen. Men jeg er jo verdt det. Ja, det er du verdt. Men hvordan er du med, når du har to sønner, er det litt sånn at du som far må være den strenge sønnen?

du skal oppdra deg mest? Vi er ganske flytende flytende kjønns... Kjønnsroller? Kjønnsroller hjemme. Det har vi. Men er det ikke noe ekstra når det er sønn og far at du blir jo et forbilde uansett? Alle er jo forbilder. Ja.

Men det er noe ekstra med far og sønn, vet du? Vi har et tidspunkt der det passer for den ene foreldren å være den strenge, og det passer for den andre. Og det har jo mer med for eksempel hvor

Hvor mye man har vært hjemme siste perioden, for eksempel. Eller hvordan kjemien er med den ungen og den ungen på det tidspunktet. Av og til så må det være strengt. Av og til så må det være snø. Skjønner du på det at du, som jeg nevnte da, at du er forbildet på en måte? For jeg lener meg litt på det med å ha en sønn, at det er faren hans som må være det virkelige forbildet da.

Jeg har jo ikke en datter, så da hadde jeg følt nesten mer press på det. At jeg er forbilde. Jeg tror at jeg tenkte mye på det før, egentlig. Eller at jeg tenkte at du skal være som meg. Men så har jeg funnet ut at de er jo ikke litt... De er jo ikke... Eller kanskje...

Kanskje de er helt som meg. Kanskje de... Men du kan ikke drive sammenlignet de med deg. Det er vel egentlig det. Når du spør om jeg er et forbilde. Så klart jeg er et forbilde. Men jeg har ikke lyst til at de skal bli som meg. Nei, det er liksom noen sider jeg vil at de skal bli sånn, men helst ikke sånn som det. De bare skal ta med seg de beste sidene sine, sikkert.

Ja, og hva er de beste sidene? Hva er liksom min gode side? Jeg tror jo alltid at jeg føler at jeg er alt for streng. Ja, jeg gjør det. Og bare kjefter, og er bare sur. Er det sant? Men du må kanskje være sånn. Jeg tror de siste årene, altså du er jo i en veldig tidlig fase av det her barnegreiene. Ja. Der...

Det er jo litt sånn jeg har drept deg til så mange av de spørsmålene for jeg vet ikke hvordan det er Hvor gammel er du? To år Det er enda litt god gaga Men er det ikke nå du må begynne å tenke på om du er et forbilde og passe på hva du gjør for de hermer etter deg er ikke det mye mer man må tenke på jo eldre de blir?

Ja, men jeg tror det jeg på en måte har slitt av og til med, er den her å gi slitt på tanken om at vi...

At de skal like meg. Det gjør litt vondt når du vet at de synes at du er den dusten. Ja, gjør det vondt? Ja, ja, men det må, det skal ikke gjøre så vondt. Eller liksom, du må tåle. Du må tåle å være upopulær. Du må tåle å være den som setter ned foten.

Ja, det er ikke alltid virkelig. Men både være den settende foten, men også være den som, uansett hva du gjør, så bare, du er så lame, du er så døll. De tingene der, da. Det er veldig forvirrende for meg, som på en måte har laget en karriere med at folk skal liksom si at, åh, du er så kul, åh, wow, du er først ute, wow, Norges kuleste. Og så bare møter du ungene dine, så er de bare sånn her.

Hva faen så døll du er Ja, men oi Bare er det jævlig irriterende når de skal si sånne ting Nei, det er ikke sånn det er Ja, de vet bedre enn deg Om ernæring og sånn Snakk om skiver Så bare kommer de med masse greier Så bare nei

Hvorfor skal du utfordre meg på dette her? Du vet jo ingenting om ernæringsfysiologi. Du kan jo ikke det. Hvor har de det fra da? Har de lest det? Nei, men altså, jeg vet ikke. Finner de på ting? Nei, de vil jo bare ikke spise gråbrød. Det er jo bare så enkelt. Men det er av og til lett å bli hjelpt banna. Hva faen er det dere har? Hvorfor...

dere hadde jo ikke vært født hvis det ikke var for meg det er lett å bli frustrert sier du det til dem? dere hadde ikke eksistert hvis det ikke var for meg

Nei, det har jeg faktisk aldri sagt. Og de sier jo at du brenner inne med mye, og det er en av de tingene. Men det er jo mye ting jeg allerede nå har lyst til å si til sønnen min som jeg ikke kan si høyt. Jeg har jo noen ganger vist fingeren til han bak ryggen også. Ja, det... Men det er sånn, når det bare renner over, og så har jeg så lyst til å skjefte på han, jeg har så lyst til å skrike til han, mens jeg er helt stille, og så snur han seg, og så er jeg bare sånn...

Åh! Men så kan jeg ikke gjøre noe mer da, han er to år. Ja. Kan ikke de bare skjefte på en toåring, det er jo ikke null effekt. Nei, det er helt sant. Jeg bare tror ikke på det der å skjelle ut en toåring. Det er ikke noe forskning. Vi sa det. At det funker? At det er bra. Nei, jeg tror ikke det. Og jeg tror de bare blir stresset av det. Ja. Jeg vet ikke hvor mye man skal skjefte heller når de blir eldre, men da, i hvert fall gutter, de må jo tas litt tak i, og de kan jo ikke bare få lov til å...

få helt free space. De må jo ha noen som er litt strenge. Jeg tror spesielt gutter trenger det da. Hvertfall ha en av foreldrene som er litt strenge. De sier jo at det er sunt da. Ikke nødvendigvis kjefting, men å være streng og ha tydelige regler på ting. Ja, og så få ansvar. Det er jo kanskje det som er viktig. Jeg merker jo bare det når samarbeiden min reiser mye og han er borte. Og det er jo mye mer frie tøyler hos meg. Han får se mer på TV. Han får plutselig spise middag foran TV-en. Det er ikke snakk

hvis kjæresten min er hjemme da. Da er det liksom sitte rett i ryggen, du skal spise opp, du får klart å gå fra bordet før du spiser opp. Jeg satt meg rett i ryggen når du sa det. Jeg blir nervøs og sånne ting. Det er litt kontrollerende, kjæresten din. Ja. Han liker i hvert fall at han kommer fra et hjem med en streng far selv. Og jeg kommer fra en familie som ikke var strengere helt tatt da. Skilsmissebarn.

skilsmissebarn, ikke sant? Og enebarn fikk viljen min begge, hvis jeg ikke sa nei fra mamma, så fikk jeg ja fra pappa. Ja, for du er der. Ja, for de har sagt mye ja, sant? Ja. Så du vil ikke...

Du vil ikke si nei, eller? Nei, jeg vil bare ha at det skal være overflyt av kjærlighet, og at han bare skal være lykkelig. Altså, det vil jo kjæresten min også, men han er mye mer opptatt av liksom, nei, men det er en gutt, og de har en annen energi enn jenter som de liksom, de må på en måte kontrolleres litt da. Han er litt på det. Jeg vet ikke hva som er riktig og galt med det, altså. Jeg tror at de trenger forutsigbarhet og gode rammer. På

Poenget er i hvert fall at når jeg er med han alene, så blir jo han også mer vanskelig for han ut. Men du undergraver jo prosjektet hvis du skal liksom si ja til alt. Jeg vet det. Nå har det vært ikke.

Ja, men da koser vi også. Men du kan jo også på en måte, det du kan gjøre, er å spille ungen din litt opp imot, eller liksom gi skyld til kjæresten din. Ja, det gjør jeg ofte. Ja, det gjør du. Ja, nei, pappa sier nei, vet du. Jeg vil jo sagt ja, men pappa sier nei, så da jeg spiller mye på den. Oi. Ja. Oi. Nei, men altså, du bygger jo han opp til noe litt, men det kan være en taktikk det, jeg vet ikke. Nei. Men hva signaliserer du da? Hva?

Kanskje det, jeg har ikke tenkt på det på noen måte. Du gjør han til en sånn lov- og ordenperson. Ja, det blir jo det da. Han er sjefen. Men det funker jo. Det kan jo være det funker. Men han sier jo allerede at pappa er sjefen, du bestemmer ikke. Allerede som toåring sier han jo det. Så jeg skjønner jo at det ene av oss må justere seg litt. Enten må jeg også bli streng, eller så må han kanskje ikke være så autoritær den gangen.

bli litt mildere da, jeg vet ikke. Men ikke spise på en TV. Det er jo en veldig god regel. Det er en veldig god regel, som jeg egentlig er 100% enig i. Men når vi er alene, så håper ikke samarbeidene mine hører på noen av disse. Men da skjeier vi litt ut. Da skjeier vi bare litt ut. Da er det liksom, nei, men nå er mamma alene, nå skal vi kose oss, liksom. Jeg tror at det er sunt å skjeie ut. Å liksom ha...

Og så skjønner han at dette var bare i dag, og det er tydelig at dette er kun nå. I dag, i morgen, så er det tilbake til terrorhelvete til din far. Jeg vet ikke om jeg gjør meg selv en bjørntjeneste der, men det blir jo at han har mer kontroll på meg. Jeg merker jo det. Han er jo mye vanskeligere med meg enn han er med faren sin.

Bare det å hente av i hverdagen tar jo meg tre kvarter, men det tar han fem minutter. Ja, men det er jo, det er sånn, eller det er vanlig, merker jeg. Ja, det må bare vi mødre stå i, tror jeg. Ja. Det er vanskelig for liksom, for fedre å bare relatere til det helt at sånn,

Hvis jeg uttrykker at noe har vært vanskelig, så sier samboeren min, ja, men jeg har aldri opplevd det med han, og sånn har han ikke med meg. Men det hjelper ikke, fordi vi er ikke i samme situasjon. Vi er ikke i samme... Jeg er mamma, du er pappa. Det er ikke samme forventningene til rollene, kanskje. Nå sporer vi litt av her, men det er jo det jeg heter. Det er podcasten jeg handler om. Men hvordan er du sånn, er du også streng med sånn, for eksempel med gaming og...

Jeg føler egentlig at all strengheten forsvant i denne separasjonen. Når vi har uke på, uke av, og så er det to unger som har veldig forskjellige behov, så er det alltid en som blir litt alene. Du må på en måte...

Det hadde ikke hjulpet om jeg, la oss si da at du og kjæresten din skiller lag nå, tenker jeg. Han ene uken skulle være veldig streng, og du den uken gjør noe helt annet. Så jeg

Jeg, dette er en brannfakke, jeg tror at det var veldig mye som vi kunne vært strengere på, men som blir litt sånn her, alle mann for seg selv, eller liksom at jeg kanskje vil være sånn her superstreng på noe iPad-bruk hvis det ikke er sånn neste uke, liksom.

Eller...

Endelig den moment genisen. Einfach die Welt mit TUI neu erleben. Mit TUI reist du so wie du willst. Als Familie, zu zweit oder einfach allein. Flexibel, sicher und immer mit dem guten Gefühl, dass jemand da ist, wenn es drauf ankommt. Gestalte mit TUI Urlaub ganz nach deinen Wünschen. Überall im Reisebüro, auf tui.com und in der App.

Men merker du at det betyr noe for barna? Blir de vanskeligere? Eller har de ikke noe påvirkning? Altså, hvor mye påvirkning har det med å la det skli ut, da? Ja, nei, altså, skal vi tro alle avisene, så er det jo på en måte... Det er jo bare... Det er iPaden sin feil, alt sammen. Ja. Eller liksom, det er telefonen og iPaden. Det er derfor de her ungene ikke legger seg for hverken tid. Tror du på det, ja?

Jeg tror ikke på hysteri, men det er jo så klart noe i det. Men grunnen til at jeg snakker om det på den måten, er at for eksempel den eldste sønnen min begynner på skolen, de får iPads fra første klasse. Gjør de det? Ja, altså for når han begynte. Ingen tenker seg om to ganger, så går det seks år, og så bare «Åja, nei, dette er det dummeste greia noensinne. Vi nå...»

Nå foreslår vi at barna i 3. klasse nå, de... Nå er det ingen... Nå skal vi ha mobilfri frem til 8. klasse. Og så har du da en som går på ungdomsskolen og har hatt en mobil i mange år. Ja, hva skal vi...

Vi får bare si til de yngre at det har skjedd noen forskning på området. Vi har oppdatert informasjonen vår. Det viser seg at de reglene som gjelder for dine eldre søsken, de gjelder ikke for deg.

Så du får litt sånne her forklaringsproblemer. Ikke med å gi et kakestykke og så bare ta det vekk fra dem en gang? Ja, sånn på mine barn så vet jeg jo at de gjør jo ting på de der iPadene som er kreativt, veldig stimulerende, mye av tiden sin liksom. De kan jo ha et par ting som

jeg ikke kunne da jeg var så gammel. Eller liksom, og ikke kan nå engang. Med å tegne og animere, og de har kreative verktøy som de kan bruke. Så det er jo også litt sånn der... Det er jo fremtiden også. Jeg er helt med på at å sitte og se korte shorts eller videoer som...

Som egentlig bare er dopaminfuel. Så har det gått 40 minutter med at du ser på noen greier som bråker hjemme. Men det er jo ikke noe synd. Men det er jo også fremtiden da, å bruke teknologi og AI og sånne ting. Man er jo livrett for at man skal bruke AI på skolen og sånn. Men det er jo sånn vi kommer til å leve fremover. Så hvorfor skal man ikke lære det så tidlig som mulig? Jeg tror ikke det.

Jeg tror spørsmålet er hva du lærer. Og at man ikke er helt enig om hva er det vi lærer, liksom.

Men man er så redd for skjerm med barn, men når de er så små, er de på sosiale medier da? Gjør de ikke noe helt annet som du sier? De spiller eller de ser på et eller annet? Ja, de spiller, de ser på YouTube. Men YouTube er jo på en måte et slags sosialmedie. Ja, det er jo det. Det har jo vært mye snakk om den der, jeg vet ikke om du har sett den dokumentaren, Into the Manusphere? Jeg så litt av den første episoden.

Men jeg har jo sett veldig mye om dokumentæren, og jeg har jo sett

Jeg har sett mannesfæren. Det er jo liksom når vi som har sønner da, må passe på at de ikke plutselig får sånne type forbilder. Du må alltid holde øye med hva de følger med på. Men når jeg kjenner jo barna mine, det er jo veldig liten sjans for at de syns at de folkene er veldig kule. Eller der jeg er nå, liksom. Det skal skje et eller annet greier. Det skal skje noe dramatisk, på en måte. Men...

Men jeg lurer på, de barn som faktisk får sånne forbilde, hva som har skjedd der da? Om det er bare foreldre som ikke har fulgt med, eller... Av og til så er det ikke så dypt. Det at noen har sett noen videoer med Andrew Tate og hengt seg opp i en eller annen ting han sier, liksom. Det er jo liksom litt sånn det her... Det er bare liksom lavkvalitetssamtal. Ja, men det er ikke alt som er så jævlig farlig.

Nei, altså, man kan si bare han... Det jeg prøver å si er at det er jo konstruert, alt sammen. Han er jo bare en svindler. Alle de folka er jo bare scammers, liksom. Altså, de kunne være telefonsalder, liksom. Det er jo bare en måte å tjene penger på. Men...

Men det er jo mange som tror at det er noe stort, at det er noe å være med på, at de kan få en jobb, at de kan trade eller selge noen nakenbilder og noen damer. Det er litt uklart hva vi egentlig skal selge. Men tjene penger. Men tjene penger.

Å trene, jo, men altså, herregud, å trene er bra, å tjene penger er sikkert bra, men altså sånn,

Hvorfor skal man ha dårlig kvinnesyn for det? Det er det ikke. Jeg skjønner alltid den der kombinasjonen. For det er sikkert mye bra de kan komme av om man skal trene og jobbe hardt. Akkurat det med denne manusfæredokumentaren, så er jo det at spørsmålet kommer veldig opp til denne kvinnesynet. Der er jo det. Jeg blir jo et litt sånn spørsmålstein. Mener de virkelig det? Tror de på det? Jeg tror jo liksom at, eller

Eller, jeg kjenner jo igjen på en måte denne svindleren som bare sier noe. Og så får man masse oppmerksomhet, og så er det en slags...

karriere liksom om de faktisk mener det på ekte ja, men sånn som han er enefyren som har en dame og så er de sammen jeg vet ikke, de hadde sikkert koselig men han Louis Theroux kommer liksom og så snakker han med de samtidig og så sier han liksom foran han

Ja, litt lenger ute i livet. Her vil du kanskje ha flere koner og sånn. Og så er det helt tydelig at hun bare, jeg vet ikke helt med det liksom. Men i det øyeblikket så begynner hun liksom å kanskje tenke litt over at hun har ikke lyst til å være sammen med en som kommer til å ha flere koner. Men det kanskje bare er en status og merkevaren hans da?

Brandet hans er jo skulle ha masse koner Men kanskje egentlig så har han ikke tid til det Ja, men det er jo sikkert dødspest Det må være sykt pest Ja, det er nok og en Det er en fulltidsjobb Jeg bare synes det er rart hvordan det henger sammen For det er sikkert noe av budskapet Kjør på, men hvorfor skal de være så ekle Og så Hvorfor skal de promotere og ha mange koner Hvor kommer det fra på en måte Og selvfølgelig, altså sånne unge gutter

Fetter kan jo bare synes det er fett, da. Fordi det er liksom en hype. Mange synes at de er kule. De er trent, de er så bra, de kjører fete biler. De har mange damer. Det er jo sånn unge gutter alltid har syntes har vært fett, på en måte. Men så er det å prøve å liksom få de inn på en annen vei, da. Men det er jo veldig mye av dette som er bare noe alle snakker om. Og så kan du kanskje... Eller så velger du på en måte om...

du har lyst til å le av de som blir veldig opprørt over en åpenbar idiot. Eller om du på en måte skal bli irritert over den idioten selv. Men det er jo sånne figurer som passer veldig godt i

i liksom algoritmen som handler om like mye om å liksom spre ting som folk hater som folk liker det er liksom den der den krangel som som fjuler veldig mye av interessen liksom at du må ha du må ha en

Du må ha ganske mange som hater deg. Andrew Tate har jo en sånn greie der han sier at du må ha liksom, hva var det, 60-40? At det er 60 som hater deg, 40 som elsker deg igjen. Det var en eller annen sånn, ok, dette er oppskriften på suksess. Men jeg tror at det er noe i det at

Kommentarfeltene drives jo av folk som svarer hverandre. At det hjelper jo på en måte alle videoene. De vet at det blir en krig i kommentarfeltet. At det blir mer og mer hype rundt det. Egentlig så er det på en måte bare populistisk tankegang. Det er jo bare å si noe kontroversiellt og så

Så de som liker deg fra før, de liker deg gjerne mer. Det er ikke min bekymring enda, i hvert fall med en toåring. Vi får se hvordan det er i den utviklingssiden. Kanskje ting har forandret seg masse i løpet av disse årene at de gutta der eksisterer ikke lenger en gang. Det kan godt være. Det handler jo om at de når også usikkerhet. Unge gutter er jo...

som regel usikre da. Ja, ja. Alle unge folk er jo ganske usikre. Jeg tenker hvertfall at hvis du har en 13-åring, det er jo for meg hvertfall, var det en av de mest krevende periodene i livet mitt, faktisk. Det er jo liksom den store balansegangen som forelder, er jo det der å innse at du skal jo komme med noen råd, men du skal jo også være et

være en spørringspartner og høre den delen med å høre og sånn, det

Det var jeg ikke helt forberedt på. Jeg tenkte at jeg skulle kjøre en lang monolog som skulle være ferdig. Men du må rett og slett... Men en ting er jo å høre på. Men de vil jo ikke snakke heller, så det er jo ganske vanskelig. En ting er å høre på dem, men en annen ting er at du må dra ut ordene fra en tennering, synes jeg ofte. Ja, og så må du kanskje akseptere at det kommer til å skje

halv elve på kveld da må det være der da åpnes lusene seg da er det på tide å snakke og da kan ikke du, når du først åpner så kan ikke du bare, nei det kan vi ta i morgen nei, det er jo det som er vanskelig for det kommer jo som oftest på et helt ugunstig tidspunkt og det må du lære deg å manøvrere nei, men jeg har liksom som sagt, jeg har en toåring og jeg har begynt å grue meg allerede til han blir tenåring da

Jeg vet ikke hvorfor, men det er en sånn frykt med hva som skal skje da. Jeg føler at da er det mange foreldre som sier sånn, ja, det er vanskelig å ha barn, men å ha tenåringsbarn, det er verre, er det mange som sier. Det er mange som sier det. Men det kan også være for at det har vært veldig mange år hvor det bare har vært ganske smud, og så glemmer man egentlig hvordan det var når de var små barn, så tenker man det er nå, det er helt jævlig. Men det er bare for at du kommer inn i en fase igjen som er litt mer krevende igjen da.

Da har du egentlig bare vært alt. Du har vært Gud. Jo flere ord de kan, jo verre blir diskusjonen. Skulle du hatt flere barn da? Nei, ingen flere barn. To er helt topp? Ja, ja.

Det har vært veldig koselig å snakke med deg, for vi har vært igjennom veldig mange temaer her. Det er så bra. Veldig hyggelig å være på besøk. Har du noe siste du vil si? Er det noen promo? Er det noe gøy som skjer fremover? Jeg slipper et album i begynnelsen av juni. Oi, spennende. Eller i slutten av mai. Det er mitt niende album. Shit. Veldig hyggelig i hvert fall. Hyggelig å møte deg. Takk til sammen.

Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!