Velkommen til høstens store eventyr, Vokteren. Første reality-opgave. Følg 14 kjente deltakere på deres dramatiske ferd opp til Stetin. Det blir bål, svette og tårer. Og Vokteren... Ja, han ser alt. Hvor langt er du villig til å gå for å vinne? Utrolig mye penger. Vokteren. Se nå på TV2 Play.
Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er å sende faktura med fiken. Så vi gir oss her, fordi vi liker enkelt. Fiken. Superenkelt regnskap. Prøv gratis på fiken.no. Du, vi må huske klær. Er strømmen billig nå? Sjekk appen.
Jeg lurer på hvor mye strøm vi bruker på en dag, ja. Sjekk appen da, vel? Hvilken app? Fortum-appen. Fortum-appen gir deg oversikt og trygghet. Kanskje det er derfor vi er Nordens mest valgte.
Velkommen til podkasten Gjernesterk. Vi går rett på litt spørsmål, for nå har det begynt å hope seg opp. Litt høflig av meg å spørre om du har det bra, men det har du vel?
Jeg har det ganske fint. Jeg har fått sykle til jobben i dag tidlig, og fått trent, og stått og undervist. Det har jeg gjort to ting jeg er glad i. Bra dag. Hva har du undervist om i dag? Det er jo veldig passende for hjernestekter. Jeg har undervist hjernens biologi. Nervesystemet for førsteårsstudenter i sykepleie og fysioterapi.
Ja, du sendte meg en relativt omfattende sak om hjernen. Jeg tenker vi tar den neste episoden, hvis jeg skal sette meg inn i de
20 sidene med engelsk fagespråk der, så trenger jeg litt mer tid på å forberede det, men jeg tenker vi heller går rett på lyttespørsmålet, og så tar vi de gode sakene der ved en annen anledning, selv om du hadde lyst til å snakke om hjernen i dag, og det skjønner jeg også godt når du kommer rett fra oppvarmingen med studentene som du har undervist, men
Her er det et spørsmål, Ole Petter. Hei, en venn jobber som fagarbeider i kommunal barnehage som ligger med port ut til et populært turområde. Det er jo et flott utgangspunkt når du har en barnehage.
Hun har hatt glede av å ta barna ut på tur i dagslys og i frisk luft. Det er godt å høre. Det er både en gapahug hvor de kan sitte året rundt og mange muligheter for spennende opplevelser, skriver vedkommende.
Hun, det er jo da altså barnehagelæreren, mener barna blir bedre til å lære koordinasjon og balanse når man må gå litt opp og ned. Det kan vi bekrefte vel etter at stemmer og høres logisk ut. Har det siste året vært underlagt en pedagogisk leder, som har altså kommet inn, som nå forbyr de ansatte å ta med barna ut på tur?
og skjønner ikke hensikten, står det her. Da tolker jeg det som at det er vennen her som ikke skjønner hensikten med det. Det kan jo ikke være barnehagen eller den pedagogiske lederen som ikke skjønner hensikten med å dra ut. Vedkommende videre innsteder ser at nasjonalt rammeverk for barnehageloven og rammeplanen
og så ramser hun opp da den rammeplanen nasjonalt rammeverk og barnehageloven altså gjennom arbeid med kropp og bevegelse mat, helse, skal barnehage bidra til at barna opplever trivsel, glede og så videre og så videre, bevegelses mestring, erfaring og så videre og så videre. Høres ikke det litt rart ut, Ole Petter at en pedagogisk leder kommer inn og
skjærer ned på tid ute på tur, eller nekter de ansatte å ta med barna på tur, det høres jo helt vilt ut. Det kan vel ikke stemme? Nei, jeg kjenner jo ikke til denne barndagen, og jeg håper jo ikke at det stemmer at man blir nektet til å ta barna ut i lek, i naturen, og i så fall, hvis det er tilfelle, så tror jeg vel det er
Et unntak, de fleste som jobber i barnehage er jo veldig opptatt av at barna skal få lov til å leke og bevege seg, og gjerne ute i naturen. Men jeg tror jo at dette innlegget putter fingeren på noe som er veldig viktig. Og det er jo denne bekymringen jeg har, for lekens plass i dagens samfunn. Ikke bare hos de aller minste barna, men også når de begynner på skolen.
Og kanskje spesielt i barnehage så ser vi jo at de siste 20-30 årene, kanskje ikke så lang tid heller, så er veldig mye av den der frie barnehageleken, den er fortrengt av voksenstyrte aktiviteter. Det er blitt rammeplaner, det er blitt mer og mer organisert. Hva er det barn skal lære og ha kunnskaper og ferdigheter til i løpet av barnehageleken?
Tiden sen, og alle disse rammeplanene er jo utviklet med gode intensjoner for best mulig oppvekstvilkår for barna våre. Jeg mener jo at de har skutt fullstendig feil.
Og det er ikke bare barnehagen hele, vi kan jo ta det tilbake til denne seksårsreformen også, hvor man skal ha de eldste barna ut av barnehagen et år før, og så skal de begynne på skolen, og det skulle i utgangspunktet vært en sånn myk overgang fra det useriøse og lystbetonte bare leken i barnehagen til at man skal bli større og lære seg å skrive og lese og alt mulig. Altså, den er jo helt feilslått, og
En av utfordringene er jo at denne frie leken, den er vi helt avhengig av. Og spesielt barn, den er nødvendig for å fremme viktige utviklingsprosesser, både fysisk, motorisk, men også kognitivt. Gjerne gi barnet følelse av mestring og glede og velvære.
Den frie leken, det er barns jobb. Og den frie leken, den er blitt fortrengt på mange nivåer i barnehagen, i skolen, og også utenom fordi veldig mye av barns aktiviteter nå er på voksenstyrt arena. Det er idrettsaktiviteter, det er helt supert og fint.
Men de må i tillegg, eller burde i hvert fall, hatt mer av den frie leken. For den er nødvendig for å forstå verden. Lære hva som er nyttig, godt, vondt eller farlig. Og det må utforskes. Og det blir det veldig lite av når det er voksenstyrt. Ja, de klemmer helheten, rett og slett, i planene.
Det er litt alvorlig. Akkurat som fysiotet og motion blir neglisjert litt i voksen alder, i sammenheng med forebyggende helsearbeid, så blir lek neglisjert, eller ikke neglisjert, men betydningen av lek blir undervurdert på barns nivå.
Ja, og helt fra barnehagene, vi ser at det er mindre av den frie leken i barnehagen, og den er så viktig, spesielt i barnehagen,
Og så begynner da barna i tillegg, et år tidligere på skolen, de ville hatt mye bedre av å gå i barnehage et år til og fått lekt og utfoldet seg. Det er det, tror jeg, et enstemmig fagmiljø som er enige i, som jobber med dette her. Og hvis dere er spesielt opptatt av dette med barn og lek og læring, så vil jeg anbefale en bok som jeg har nevnt før også,
av professor i neurobiologi Per Brodal ved Universitetet i Oslo og barnesykiater Charlotte Lunde. Den heter «Lek og læring i et neuroperspektiv». Og den handler rett og slett om lekens betydning for barnets utvikling. Og den virker det som om vi har glemt litt. Så når du da både har barnehage, skole og fritidsaktiviteter hvor den frie leken
har blitt redusert, så tror vi at det selvfølgelig bidrar til at vi har barn som motorisk og kognitivt også utvikler seg dårligere. De er forsinket i utvikling. Motoriske ferdigheter som man kanskje tok for gitt at man kunne, da man er 5, 6, 7, 8 år gamle, ser vi nå på helsestasjonen for barn og ungdommer når vi undersøker dem at
Det er overraskende hvor mange av disse ferdighetene de rett og slett ikke har, fordi de har beveget seg lite. Og så tror vi også at denne reduserte tiden til egenlek, egenmotivert lek, kan kobles opp mot at stadig flere barn og unge sliter psykisk. At de rett og slett er blitt mindre motstandsdyktige. De takler ikke livets utfordringer like godt som barn.
barn som vokser opp med mer lek. Altså så viktig er leken for barn. Mm.
Men nå har du jo antydelig konsekvenser, men hva er konsekvensene da? Av dette her har man sett noen tendenser til det jeg allerede nevnte, at de blir klomsete, at de ikke klarer å bevege seg. Men vi har snakket en del om på podcasten her at dette her er mer hjernens utvikling. Du kommer rett fra undervisning med elever, hvor du blant annet har undervist om hjernen. Hva er
Vi vet at hjernen er formbar gjennom hele livet. Er det noen andre konsekvenser i tid til hjertelunger, muskler, rent fysiske? Du nevnte det mentale. Så du mener at mangel på lek kan ha sammenheng med økningen i mentale lidelser blant barn og unge i dagens samfunn? Dette er ikke noe jeg har forsket på, bare så det er sagt. Men
Det er en del studier, blant annet av en amerikansk forsker, og han forsker på lek, faktisk, hos barn og unge. Han heter Peter Gray, og han har skrevet en bok som heter Free to Learn, hvor han har forsket en del, men også refererer til en del robuste og gode forskningsstudier som
som tyder på at barn og unges opplevelse av kontroll og dette med resiliens, motstandsdyktighet for å stå i livets mange motbakker, det har jevnt avtatt siden 50-tallet. Og i samme periode så ser vi at tid og rom for lek er blitt veldig redusert. Også i Norge. Så jeg tror kanskje det mest uheldige konsekvensen av det er at
lek og bevegelse, det er helt sentralt for barn og unge for å utvikle seg normalt, for å ha det bra, for å takle livet. Så det er uheldig, nå må det bli for lite av det. Og så er jo ikke disse forskningsstudiene alltid så lett, man kan gjøre observasjonstudier, men det er ikke så lett å vite hva som er årsaken til hva, men
Det vi i hvert fall vet er jo at det å stimulere til et fysisk aktivt liv, disse gode vanene, de dannes mest og best tidlig i livet. Og sånn som systemet er lagt opp i dag, jeg mener med både barnehage hvor det er mindre leken før, mindre egenstyrt lek, hvor vi går over til en skole som er veldig stillesittende,
Og også færre som er med på fritidsaktiviteter og leker utenom skolen, så er vi på en måte systematisk avlærer viktigheten av bevegelse. Aktive barn blir aktive voksne, så jeg tror en av de største utfordringene kommer man til å møte litt senere i livet,
Når mange av disse barna vokser opp, og lek og bevegelse ikke er en naturlig del av hverdagen deres på samme måte som det var før, så er det mye mer sannsynlig at de blir inaktive som voksne også, med alle de konsekvensene for egen helse og samfunnsøkonomi som vi snakker så mye om.
Ja, og det er veldig mye snakk om akkurat det nå i disse tider, Ole Petter, i mediene om dette her, hvordan man skal møte det alt for høye sykefravær i Norge, som er høyere nå enn under covid. Og i dag leste jeg at det er 13 000 barn og unge bare i Oslo som står utenfor jobb og skole. Så det er ganske alvorlig, altså.
og da når oljeinntektene begynner å avta og kostnadene øker, da er det klart at det blir et samfunnsproblem. Hva skal vi gjøre med det?
Ukas annonsør er HelloFresh. Mats, du og jeg har jo blitt veldig glad i disse matkassene vi får, som gjør det litt enklere. Du får faktisk frigjort en del tid, så du får trent litt ekstra. Det synes jeg er veldig fint. Slipper å bruke masse energi på hva man skal handle i butikken. Her dumper det ned. Supergod og sunn mat rett på dørterskeren hos oss. Hva sier du?
Jo, jeg sier at det er veldig bra. Og barna, jeg har jo sagt det før også, at nå er barna mine 12 og 14, men hos oss da så har det blitt en vane at det er barna som lager HelloFresh middagen, for de kommer hjem litt før fra skolen, og i og med at de er
på treninger og sånne ting, og vi kommer hjem gjerne litt sent fra jobb, så har de begynt å ta ansvaret nå med å lage maten, og det sier noe om hvor enkelt det er. Og så er jo de også stolte, så de dekker på, de serverer det som en sånn
Det er en sånn restaurantopplevelse at vi foreldre kommer hjem og går på restaurant, og så spiser vi. Det er jo så hyggelig. Så det er veldig bra. Og så er det jo denne varierte maten, som jeg er litt opptatt av. Barn skal få litt flere smaksrefranser og prøve litt nye ting. Og for oss foreldre så er det jo... Jeg har snakket med min kone Marita om det. Det er ikke lett å være kreativ. Hun spør meg liksom, hva vil du ha til middag i dag, Mads?
og sier, nei, jeg vet ikke, bare bestem du. Og så sier man, det er jo ikke så lett for meg å bestemme hver gang, og vi må jo prøve å finne på noe nytt, men det får vi jo med her da først. Da har vi jo et tsunami av ulike retter vi kan velge i. For eksempel sticky tofu og stekte grønnsaker, dette er da familieretter, meksikansk kylling og balsam.
bulgurbowl, for eksempel. Eller sesampanneskylling. Det er sånne typer retter som... Ja, men kjære kone, jeg skal i dag, synes jeg vi skal ha en rask vietnamesisk-inspirert taco. Det er ikke noe det bare disker og...
Så takk til HelloFresh!
hvis du ikke har prøvd HelloFresh enda. Du kan også bruke koden hvis du har vært HelloFresh-kunde for mer enn 12 måneder siden. Bon appetit! Bon appetit! Jeg tror dette faktisk kan være en forlengelse av dette med lek og bevegelse og aktivitet er blitt så nedprioritert i samfunnet. Ikke bare hos voksne, men når du til og med ser det hos barn i barnehage og på skole,
Dette er jo det som prioriteres lavest i skolehverdagen. Du ser jo det at når det er sånn at man skal kutte i kostnader, man skal kutte noen fag, eller man skal gjøre noen endringer, hvilke fag er det da som stort sett alltid lider? Jo, det er kroppsøvning, alt som har med fysisk aktivitet og bevegelse. Siden
I perioden 1990-2008, dette synes jeg er interessant, dette er forskning fra en doktoratstipendiat som heter Elise Farstad-Djupedal fra NTNU, hvor hun blant annet har vist at fra 1990-2008 så ble det nesten 1400 ekstra timer mer på timeplanen i grunnskolen.
Altså, smak litt på det. 1359 timer ekstra. Den økningen tilsvarer to ekstra skoleår, egentlig. Og halvparten av de timene skyldes riktig nok at grunnskolen ble forlenget fra 9-10 år på grunn av seksårsreformen, som vi har snakket om. Man begynner et år tidligere, så det blir et år ekstra. Men den andre halvparten, det vil si at ca. 700 timer, det er timer som bare har blitt lagt til.
Og så kan du jo gjette hvilke fag er det som er blitt lagt til. Hvilke fag som er lagt til?
Når du skal legge til 700 timer, det har kommet flere og flere timer innenfor noen fag i skolehverdagen. Sikkert lesing og matematikk. Helt riktig. Mat og norsk, ikke sant? Mens de praktiske fagene, for eksempel kroppsøving, er betydelig nedprioritert. Det samme med estetiske fag. Kunst og håndverk og matlaging og alt dette her, som blir litt sånn anerangs i skoleverdenen, fordi vi er blitt så...
fordømt akademiserte, og jeg synes jo det, jeg har barn i skolen, og du også, Mats, at måten skolen er organisert på i dag, og da snakker jeg av og for grunnskole og ungdomsskole videregående, så skulle man tro at det eneste vi ønsker å utdanne i Norge, det er universitetsprofessorer. Jo, men vi har en skole som til de grader favoriserer disse
intellektuelle fagene hvis vi kan kalle det det primært stimulerer venstre hjernehalvdel med logikk og rasjonale matematikk, norsk engelsk samfunnsvitenskap, biologi og så videre også er det nesten ikke noe fokus på disse praktiske estetiske kunst håndverk, musikk kroppsøving
for oss mennesker, for å bli hele mennesker, er vel så viktig. Og vi trenger noe annet enn bare universitetsprofessorer i samfunnet vårt og konsulenter. Det blir fryktelig kjedelig med bare de. Jeg er helt enig.
Det er spennende, men bare for å avslutte denne meldingen, eller lytterinnspillet fra en kjære som har en venn i barnehagen, så står det at hun og kollegaer har prøvd å ta dette opp, men møter døve ører.
Hva kan man gjøre på nasjonalt nivå fra et folkehelseperspektiv? Det har du egentlig tatt litt nå, Petter. Hun har holdt på med dette i 15 år. Det er altså veninner jeg har vært med i barnehagen i 15 år. Og jeg er selv så skuffet og bekymret med tanke på barna. Det er ikke så lett for oss å gå inn på hvordan de skal snakke med barn.
denne her pedagogiske lederen om dette her, som da skjærer ned på turaktiviteten som de opplagt har gledet både barna og de voksne i mange år. Men ja, kan jo anbefale den pedagogiske lederen å høre på den podcasten her, kanskje? Ja, det kan du jo godt gjøre. Og hvis du vil ha litt mer dypdykk i materien, så kan man jo snike inn en gave til denne...
pedagogiske lederen denne boken Lek og læring i et neuroperspektiv av Per Brodal og Charlotte Lunde. Den anbefaler jeg virkelig. Jeg bare lyste å, hvis jeg kunne få lov å ta en liten digresjon, men som er egentlig på tema. Nå er mine barn blitt litt større, så de går ikke i barnehage lenge, men da han minste man gikk i barnehage, så var det covid-19.
Et resultat av covid var at man skulle være mer forsiktig med smitte. Så ble det til at en god ting var å være ute i skogen. I stedet for å være inne med større smitterisiko, så var man ute. Så barnehagen bestemte at hver dag skulle... Dette er en helt vanlig kommunal barnehage i Vestfold. Veldig fine folk som jobber der.
Og selvfølgelig har de et rammeverk som sier noe om hvordan dagen skal struktureres. Og jeg synes jo generelt sett at det kunne vært enda mer lek i barnehager enn det der, men der bestemte de seg i hvert fall at i og med at det var covid, så skulle de gå en lang tur hver dag. Og da snakker vi om fire-fem år gamle gutter og jenter, de eldste barna i barnehagen. De gikk cirka en mil hver dag.
Det var ikke sånn at nå skal vi ut og gå en mil med pulsmåler, nå skal vi ut og utforske. Så de gikk fra barnehagen, gikk inn i skauen, nydelig skogsdreng, ned mot stranda, fant noen steiner, så på tre, så på dyreliv, masse aktiviteter med lek underveis. Og plutselig så hadde dagen gått, ikke sant? Og de var ute hele dagen, og lærte masse. Ja.
Og gikk en mil, altså gikk ti kilometer, det er små barnebein. Og det var ikke en klage, altså. De elsket det, ut og spiste maten sin. Og så var jo covid over, og så gikk man tilbake igjen til hverdagen, vanlig barnehagehverdag. Og da opplevde ikke bare barna, barna savnet jo dette, men de ansatte også. Mhm.
Og det synes jeg var så artig, for da snakket jeg med en av de som er bestyrer i den barnehagen, en helt vanlig voksen dame, hun sa at «Vet du hva, jeg skjønner jo nå at en del av disse barrierene som vi opplever, det er jo ikke, altså det er våre voksnes barriere. Altså de opplevde at det var unødvendig, og de sleit, hun sa at vi sleit litt med sånn orken vi også, ikke sant, nå skal du ut og gå en hel mil med en haug med barn».
Kanskje er det enklere hun sa det at ubevisst så valgte vi kanskje litt minste motstandsvei. Det er litt til å være inne og leke. Men de så jo gevinsten det hadde for dem også da. Som barnehageansatte når det ble mer lek og bevegelse i hverdagen. De kom i bedre form og de stortrivdes jo med disse turene også. Så den der frie leken den er undervurderende. Og den kan godt være litt risikofylt også. Men
Det er en annen ting som er en av mine kjeppester også, at alt er blitt så utrolig trygt. Og det er jo ingen som vil at barn skal skade seg, i hvert fall ikke alvorlig, men du må få lov å falle litt. Du må få lov å falle litt når du klatrer i et høyt tre. Ikke sag ned de høyeste grenene, fordi det er noen som har slått seg. Eller et fjern klattervegge for en faltende fra bulderveggen og slo kneet sitt. Spikk gjerne med kniv, og så kan man kutte seg litt.
Den utfordringen der, den er så sentral for hjernens utvikling, og så er vi livredde. Og så blir det til at vi fjerner den mest risikofylt elevene, og det er skumgummimatter her, og fjerner skarpe steiner. Det er en utvikling som ikke er bra. Nei, da gjør man barna en bjørntjeneste. Det er ikke rart barna får angst, når de voksne er så livredde, for at de skal gjøre noe så naturlig som bare å være utendørs.
Jeg har lyst til å si at dette er ikke noe til... Jeg klandrer ikke de som jobber i skolen eller de som jobber i barnehagen, for dette er en systemutvikling som jeg mener går i helt gal retning. Det er ikke de som jobber i barnehagen eller de som jobber i skolen sin feil. Her ser vi en som er veldig engasjert og skulle ønske at det var mer aktivitet i barnehagen, men så møter man et system hvor det er mer fokus på andre ting.
Så det er en systemfeil og ikke noe galt hos de ansatte i hverken skole eller barnehage. Ja, og når jeg sier vi voksne, så refererer jeg ikke til heller ansatte i skole og barnehage. Jeg snakker om generelt i samfunnet, at vi har blitt et fryktsamfunn hvor alt er så innmari farlig.
og da er det ikke rart barna får et anstrengt forhold til å være ute i aktivitet når de hele tiden må ha på seg hjelm fordi foreldrene sier at det er så farlig alt vi skal bedrive med som egentlig er helt naturlig som å sykle og løpe og gå og klatre og hva det måtte være det går bra og det er som du sier jo Petter
Om barna slår seg litt, det er veldig fin læring. Da lærer de kroppen sin å kjenne og få den erfaringen med det. Så bør voksne leke litt mer også. Nå snakker vi bare om barn, men lek og bevegelse er viktig gjennom hele livet. Jeg tror det er et av problemene når vi kommer opp i voksenalder, at hvis man skal holde seg fysisk aktivt,
så er det litt underforstått at da må du trene selv, du må gjøre noe som du i utgangspunktet ikke nødvendigvis synes er så veldig gøy, men du gjør det fordi du vet at det er bra for deg. Jeg har ikke talt på alle de jeg kjenner som sier at de egentlig ikke er så veldig glad i å løpe, men jeg løper noen tre ganger i hverdag fordi jeg har lyst til å holde meg i form, eller gå på ski, eller holde meg i aktivitet. Men jeg tror at hvis vi hadde klart å få gjort aktiviteten mer lystbetont,
spill og lek så er det mye lettere å få gjort det også av en eller annen grunn så slutter vi å leke når vi blir voksne det er på en måte ikke innenfor lenger men det burde det være møte og spill, fotball eller lek det er utrolig mye artig man kan finne på som voksen også som er lekbetont og som gjør det mer sannsynlig at du får gjennomført den aktiviteten som er bra for deg i hverdagen Var det ikke filosofen Arne Ness som var litt opptatt av det?
Som jo drev å klatre til han var godt over 80 år, og så var det en som spurte han om «Hvorfor klatrer du når du er 80 år gammel?» Og så var det han som svarte, jeg tror det er du som har sagt det en gang, Petter, at «Hvorfor slutter du?» Som da Arne Næss svarte tilbake.
Det er ikke jeg som har begynt, det er du som har sluttet. Vi klatrer begge som barn. Jeg har jo ikke fått dette sitatet direkte, men jeg hørte det. Troverdige kilder som det heter. Dette var Arne Nes senior, det var jo utrolig leken. Jeg husker jeg skulle ha en prat med han i forbindelse med et foredrag for mange, mange år siden.
og når han står og snakker med deg så begynner han å bokse med deg, sånn lekeboksig kjempegøy å hoppe frem og tilbake og skal gi deg en uppercut, han var utrolig leken og sa det at det er jo ikke sånn at jeg har begynt å leke som voksen jeg har bare fortsatt, jeg har aldri sluttet av en eller annen grunn så slutter vi å leke når vi når voksenlivet og det er jo heldig på mange planer. Har du barn så er det jo en fin mulighet da, da kan du leke med barna dine
Barn elsker å leke. Vi har jo disse bedriftene vi jobber med, Ole Petter, og jeg har akkurat rapportert til de. Nå er det jo ny måned, og da rapporterer jeg alltid trimtallene. Kanskje vi skulle lage en... Det er jo litt sånn at de kan lage egne aktiviteter. Kanskje vi skal foreslå en ny aktivitet. Voksen lek.
og se hvor mye det registreres og hva slags historier som kommer fram der. Ellers hadde jeg en prat med sønnen min her om dagen litt om dette her med, vi snakket litt om gaming, alt dette her, at det var litt krevende å få med venner ut til tross for at det var fine dager, fordi alle satt hjemme, eller så alle satt inne
Og så kan man diskutere hvor sosialt det er, ikke sant? Vi som kanskje har litt sånn forutnyttet holdninger til gaming, spill, data og alt dette her, tenker på at det er usosialt, men de prater jo med hverandre hele tiden og sånne ting. Men som jeg sa til han, hva tror du du husker best når du ser tilbake på barndommen? Så stilte jeg Liam spørsmålet, for han er jo 12 år gammel nå. Og så reflekterte han litt over det, og så sa jeg, hva er de beste minnene du har, Liam?
Da sa han at det var et par skogsturer vi hadde, som var de beste minnene han har. Det var troverdig, og det var ikke noe han sa bare fordi han snakket med meg om det, og jeg har mine holdninger til natur og alt dette. Det var veldig oppriktig også, måten han sa det og beskrev den turen, og husket detaljer rundt det. Det enkle tingen er ofte det beste, altså.
Det er mange muligheter som åpner seg digitalt for voksne og møter og for barn. Det å game er ofte veldig sosialt også. Vi tenker at man kanskje sitter bare på barnerommet alene og stuler og er ensom og spiller. Men veldig ofte er det en hel gjeng. De spiller online, og det er supersosialt. Det var helt...
om ikke livsnødvendig, så i hvert fall utrolig viktig for veldig mentale helse til veldig mange barn og unge under covid, hvor du ikke kunne møtes fysisk. Men disse digitale møtene, de kan være fine og hensiktsmessige og bra de, men de vil aldri kunne erstatte viktigheten av å møtes fysisk
De fysiske møtene er utrolig viktige for oss. Spesielt for barn og unge, for utvikling, for sosial samhandling, å skaffe seg venner og vedlikeholde vennskap. Takk begge deler. Alt må ikke bli digitalt.
Jeg tenker vi gir oss med det her, Ole Petter. Jeg må videre, og du skal sikkert undervise studentene dine. Vi hadde egentlig tenkt til å ta et par lyttespørsmål til, så det er bare for dere lytter å sende inn. Vi synes det er veldig flott at noen ganger vi har det. Det å holde podcasten i gang, og vi er veldig glad for det engasjementet som er der ute blant lytterne. Så det er bare å sende inn. Takk til deg, Ole Petter.
for bidraget, og så takk til lytterne våre, som sagt, takk til Moderne Media, og takk til samarbeidspartnerne våre. Vi er tilbake med mer podcasten i Jernsterk neste uke. Takk for oss!
Jeg lurer på hvor mye strøm vi bruker på en dag, ja. Sjekk appen da, vel? Hvilken app? Fortum-appen. Fortum-appen gir deg oversikt og trygghet. Kanskje det er derfor vi er Nordens mest valgte. Sundkost? Er ikke det litt sånn? Neida, vi er ikke i det hele tatt. Vi kan bare alt om økologisk mat, nøtter, proteinpulver, sukkerfritt godteri, kosttilskudd. Vi kan alt dette, så du slipper å tenke på det.
Akkurat nå får du triple omega 3 til kun 79 kroner. Omega 3 er faktisk livsviktig for kroppen din og må tilføres via mat eller kosttilskudd. Kom til Sundkost, så hjelper vi deg.