‹ Back to podcasts ‹ 198 Land med Einar Tørnquist

12/11/2025

Tema: Kamerun - verdens mest neglisjerte krise med Torstein Bae

Episoden diskuterer Kamerun, omtalt som verdens mest neglisjerte krise med tre separate konflikter. Gjest Torstein Bae deler sine sterke opplevelser fra feltarbeid med Flyktninghjelpen, inkludert møter med flyktninger og utfordringer med manglende hjelp. Han understreker viktigheten av engasjement og kunnskap for å skape endring.

00:02

I denne episoden fokuserer vi på den negligerte krisen i Kamerun, med innsikt fra en tidligere ansatt i Flyktninghjelpen.

09:08

Taleren diskuterer Kamerun som en av verdens mest negligerte kriser, med fokus på behov, midler og medieengasjement.

13:52

Podcasten diskuterer de komplekse konfliktene i Kamerun, inkludert separatistbevegelser og innflytelse fra terrorgrupper som Boko Haram.

19:24

Talen belyser nøden og urettferdigheten i lokalsamfunn der folk tigger for livsopphold, med lite støtte og få muligheter.

25:24

Podcasten diskuterer livene til flyktninger i leirer, fremhever utfordringer, håp og resiliens gjennom personlige historier.

Transcript

Mentioned in the episode

Kamerun

Landet i fokus, omtalt som verdens mest neglisjerte krise med tre separate konflikter.

Torstein Bae

Gjest i episoden, tidligere advokat og talsperson i Flyktninghjelpen, deler sine erfaringer.

Einar Tørnquist

Vert for podcasten «198 Land med Einar Tørnquist».

198 Land

Podcasten som diskuterer verdens land og kriser.

Podimo

Strømmetjeneste hvor «198 Land» publiseres.

Flyktninghjelpen

Humanitær organisasjon som hjelper flyktninger; Torstein Bae jobbet der fra 2011.

NRK

Norsk rikskringkaster, hvor Torstein Bae var kjent fra sjakkstudio.

TV2

Kommersiell norsk TV-kanal, nevnt i forbindelse med kjendisreality.

Ukraina

Land med krise som får mye internasjonal oppmerksomhet, i kontrast til Kamerun.

Sentralafrikanske republikk

Naboland til Kamerun, preget av borgerkrig siden 2012, som driver flyktninger over grensen.

Nigeria

Naboland til Kamerun, utspring for terrorgruppen Boko Haram.

Boko Haram

Terrorgruppe aktiv i Nord-Kamerun og naboland, driver folk på flukt.

Paul Biya

Kameruns president, nevnt for sin høye alder og lange regjeringstid.

Jan Egeland

Tidligere leder for Flyktninghjelpen, inspirerte Torstein Bae til å jobbe der.

Donald Trump

Tidligere amerikansk president, nevnt i forbindelse med kutt i bistand til Flyktninghjelpen.

USA

Land hvis bistandskutt påvirket Flyktninghjelpens ressurser og arbeid.

Oslo

Hovedstaden i Norge, nevnt som mulig kontorsted for Flyktninghjelpen.

Jaunde

Hovedstaden i Kamerun, hvor Torstein Bae landet.

Shad

Naboland til Kamerun, hvor nigerianske flyktninger tidligere ble utvist fra.

Maroa

Hovedstad i Far North-regionen i Kamerun, hvor det er aktive terrorgrupper.

Moldova

Land hvor Flyktninghjelpen jobbet med å hjelpe flyktninger fra Ukraina.

God Morgen Norge

TV-program hvor Torstein Bae snakket om situasjonen i Kamerun.

FN

Forent Nasjoner, nevnt i forbindelse med nødhjelpsappeller og flyktningleirer.

Verdens matvareprogram (WFP)

FN-organisasjon som måtte trekke seg ut av deler av Kamerun grunnet ressursmangel.

Hava Haida

Alenemor i Nord-Kamerun som lever i ekstrem fattigdom og drømmer om grønnsaksdyrking.

Mohammed

Driftig nigeriansk flyktning, jaget flere ganger av terrorgrupper, bosatt i Minnavao.

Minnavao

Stor flyktningleir i Nord-Kamerun, med rundt 200 000 innbyggere.

Daniel Matakon

Gutt i Nord-Kamerun med drøm om å bli lærer, som får skolegang takket være morens kiosk.

Ngoza

Mor til Daniel Matakon, som fikk startkapital til en kiosk for å forsørge familien.

Participants

Vert

Einar Tørnquist

Gjest

Torstein Bae

Sponsors

Lenovo

RTL Plus

HBO Max

Points

Hvis man bare gir seg kast med ting, så er det i grunnen det aller mest interessante.

En personlig livsvisdom delt av gjesten om å omfavne nye utfordringer og finne interesse i det uventede.

De kan i stedet for å dø av kuler, så kan de heller dø av sin fattigdom da, når de har klart å komme seg over grensen.

En skarp og tankevekkende observasjon om konsekvensene av å flykte fra krig til en tilværelse med ekstrem fattigdom og mangel på hjelp.

Og hvor da også verden trekker seg ut, det er jo det som er konsekvensen av disse konstante bistandsnødhjelpskuttene.

En klar kommentar om de negative effektene av redusert internasjonal bistand på allerede sårbare befolkninger.

De trenger ikke å lære dere noe, for dere skal aldri bli noen av dere.

En hard tolkning av den underliggende meldingen bak mangelen på skoletilbud for barn i flyktningleire, som reflekterer en utfordrende fremtidsutsikt.

Det er veldig grunnleggende for mennesker, ikke sant? Hvor utrolig langt inni det sitter å forlate sitt hjem, det stedet man er fra, det huset man har.

En refleksjon over den dype menneskelige tilknytningen til hjemmet og hvor vanskelig det er å forlate det, selv under ekstreme omstendigheter.

Claims

Kamerun er omtalt som verdens mest neglisjerte krise.

Dette er hovedpåstanden som danner grunnlaget for episoden, basert på Flyktninghjelpens rangering.

Krisen i Kamerun er en sum av tre separate kriser: en flyktningkrise i øst, en separatistkonflikt i vest, og en krise i nord grunnet terrorgrupper som Boko Haram.

Beskriver kompleksiteten og de geografisk og årsaksmessig forskjellige krisene som bidrar til den totale situasjonen i landet.

Paul Biya, presidenten i Kamerun, er 92 år gammel og skal sitte 7 år til, noe som er spektakulært i seg selv.

En bemerkelsesverdig påstand om den sittende presidenten og hans lange regjeringstid, korrigert fra transkriptets feilaktige '2 år' til '92 år'.

Terrorgrupper som Boko Haram er ikke bare motivert av religiøse dimensjoner, men også en reaksjon på korrupsjon, enorm fattigdom og mangel på levebrød.

Utvider forståelsen av årsakene til terrorgruppens fremvekst utover kun religiøse motiver, og peker på sosioøkonomiske faktorer.

En liten startkapital, som for eksempel til en kiosk, kan muliggjøre et levebrød for en familie og inntekt til å sende barn på skolen, noe som kan ha store ringvirkninger for samfunnet på sikt.

Fremhever den transformative effekten av små, målrettede intervensjoner for å skape positiv endring og håp for fremtiden for enkeltpersoner og samfunn.

Similar

Loading

Du kan i avgjøringen søke for den riktige filmen eller den riktige serien. Eller vi forteller deg en historie om en helge. Han forlover seg i en kvinne. Vi døter henne. Da døter vi henne. Da kommer han tilbake. Han forlover seg igjen. Dette gangen til hans tante. Han blir kjønner. Da ikke mer. Vi bringer ham til en veldig kald sted. Slik at han frier og tenker på livet hans.

Hva er det du gjør?

Hjertelig velkommen til en ny temaepisode av 198 land, og i disse dager så har jeg fokus på Kamerun.

Det er ganske sjeldent at folk har fokus på det i det hele tatt, som er omtalt som verdens mest negligerte krise. Det har vært en interessant periode når jeg driver og lester meg opp om kamerun, for jeg snakker mye om kamerun, jeg gjør ofte det når jeg leser opp blant, men ved en tilfelle som folk på bordet bak meg har sagt sånn, unnskyld, snakker du om kamerun? Og kommer bort til meg stadig vekk noen nye kamerun-eksperter jeg treffer.

Og det er jo et land som havner i skyggen på... Det er jo mye annet som skjer i verden som kanskje er mer sånn i øynefallene for media og den type ting, og Kamerun er kanskje ikke så involvert i de

Geopolitiske Knutene Vi er mest viklet inn i Men vi Har å gjøre med en veldig stor Stort land med en stor krise Og vi må snakke om det, og det gjør vi her I 198 land hos Podimo Så kan dere gå inn der, der dekker jeg landet Over to landepisoder, men vi skal også Ta en prat om landet med deg Kjendis, rampenissen stjerne

Kjendis, det er litt sånn tvilsomt titel. Jeg har ikke blitt redusert til at det er det man er i livet. Synes du det er flaut når TV2 inviterer en gjeng kjendiser skal konkurrere om... Nei, nei, nei, jeg har jo liksom lært meg å leve med det, og jeg har jo egentlig også vært som en, skal jeg si kjendis da, vært utrolig heldig, fordi jeg egentlig alltid bare har fått positiv tilbakemelding fra folk, på grunn av det at folk koser seg så glugg med sjakk på TV og alt det der, så det har bare vært alltid så...

Ellers er det jo mange dessverre, og allermest damene, som får mye dritt

også av å være på TV og sånn, men jeg har liksom alltid vært skånet for det å bare ha hatt moro. Så derfor kan jeg egentlig omfanne det litt av å være et kjent ansikt som folk etter hvert har i forhold til. Kjendiser. Det er noe... Bare kjendiser. Derfor er jeg glad for å bli invitert til å snakke om kamerun da. Ja, og det skal vi gjøre da. Vi skal bare gjøre sånne tvilsomme ting på TV2s kjendisreality. Nei, men jeg ønsker da legger vi det bak oss for denne gangen, og så går vi over på det vi skal snakke om i dag, som er...

kamerun, og da vi avtalte innspilling til denne episoden, så spurte du om gjesten i disse landepisodene, om det var din gamle kollega Tiril. Ja, det tror jeg kanskje det er. Hvor kjenner du henne fra? Nei, det er jo fordi vi var kollegaer i flyktninghjelpen. Jeg jobbet jo der fra 2011,

En til jeg slutta tidligere i år Det er det ikke så mange som vet, tror jeg Nei, det er jo noe med å bryte gjennom Lydmulen på en eller annen måte Det er også veldig mange som tror at jeg egentlig Bare jobber i NRK Og at jeg resten av året, bortsett fra romhjula Sitter på noe slags kott Og holder på da Med mine sjakktrekker også Og så tyter jeg, men nå viser det seg at jeg er på ramperisten Så det er ikke riktig

Nei, jeg har jo egentlig alltid hatt annen jobb. Først var jeg advokat i mange år, og så ble jeg litt mett på å drive business og drive advokatfirma, og så bytta jeg over til mer idealistisk arbeid i flyktinghjelpen, først som internrevisor da, med å vurdere systemer og sånn, litt advokatorientert, og så var jeg talsperson tidligere.

Jeg drev med både media og innsamling også en stund før jeg slutta i år, og det var jo sånn livets tilfeldigheter litt, fordi Trump kutta så mye i USA, ikke sant? Kutta USA, og kutta nesten på dagen utrolig mye USA.

Og da kom jeg, siden jeg nå har såpass mange bein å stå på med sjakk og juss og forskjellig, så kunne jeg egentlig tenke at da kan vel jeg være en av de som da kan finne meg noe annet å gjøre. Fordi det var åpenbart at det måtte til en ganske betydelig nedbemanning. Noen skulle stemmes ut. Noen skulle rett og slett rykke ut. Ja, sånn, ja, men da skjønner jeg på en måte hva du tenker på, ja. Så derfra var jeg, det var veldig spennende tid å være i flyktinghjelp.

å forstå litt mer av verden, føler jeg. Kan jeg spørre, hvordan du da, for da hadde du jobbet med just mye og sånn, hva var veien derfra til flykthjelpen? Begynte du å google, hva kan jeg gjøre som er sånn

meningsfylt. Ja, det du kan si faktisk, så er det jo et godt spørsmål. Det var ikke at jeg tenkte på det. Ja, nå har jeg lyst til å gjøre noe mer idealistisk. Ja vel, men hva da? Det var det. Det var da jeg kom til å tenke på at jeg hadde jo en gang truffet Jan Egeland i NRKs sjakkstudio.

Og han var jo en veldig storslagen fyr da, ikke sant? Veldig imponerende. Og så tenkte jeg, faen, det hadde vært et bra sted å jobbe da i flyktinghjelpen. Men så var jo min utfordring selvfølgelig at jeg har jo ikke noe bakgrunn med humanitært arbeid. Noe i utgangspunktet er det utrolig få jobb.

som er aktuelle for meg i en profesjonell organisasjon som flyktinghjelpen. Men så tilfeldigvis da, så var det faktisk da akkurat ledig stilling som internrevisor, som kanskje var egentlig den eneste jobben jeg nesten kunne ha der. Og så tenkte jeg,

har du noen gang hørt om noe kjedeligere enn å være internrevisor? Nei, ikke egentlig. Nei, det høres jo ikke engang ut. Internrevisor? Ja, ikke sant? Men det var i hvert fall så tenkte jeg, ja, men ok, da prøver jeg å gi meg kast med det. Ja.

Og så viser det seg jo, som min erfaring er, at hvis man bare gir seg kast med ting, så er det i grunnen det aller mest interessante. Helt, det er en av de største livsvisståndene jeg har plukket opp selv da. Så internrevisor, for de som ikke vet det, betyr jo, det er jo ikke en sånn finansiell revisor først og fremst, men er da å vurdere alle sider, eller de mest sentrale sidene ved virksomheten da. Ettersom ledelsen bestemmer, så rådgiver på for eksempel hvordan man

med lokale partnere i felt eller lønnssystemer eller

dokument, systemer, eller egentlig hva det skulle være. Da tenker man jo at da ble du plassert på et kontor her i Oslo, i skytskraperen til flyktinghjelpen. Men jeg har jo sett klare bevis på at du har vært i felt. Hvordan skjer det da? Nei, og det var jo egentlig fordi etter at jeg hadde vært internevisor, nå var jeg litt i felt før det, og for det tror jeg jeg skulle vurdere forskjellige

for eksempel da hvordan vi jobber med lokale organisasjoner og hva er da noe på reise...

For oss å snakke med noen da. For eksempel snakke med folk i Moldova om hvordan vi samarbeidet rundt å hjelpe flyktninger fra Ukraina. Men så ble jeg også talsperson senere og skulle jobbe med å prøve å få fram noe mer om verdens kriser og behov for at vi

Både få med oss det og støtte folk som er rammet av krig, så det var jo den forbindelsen jeg senere var nå på reis også da, blant annet i Kamerun. Og dit dro du når? Det var i fjor, det var, så det er et, det var vel sånn, nå begynner det vel å bli halvant år siden da, tror jeg, for det var vel før sommeren.

I 2024. Ja, ikke sant. Du reiste ned av det med flyktinghjelpen. I hvilket medfør var det du reiste ned? Nei, det var jo egentlig opp mot at flyktinghjelpen hvert år har en liste som kommer ut med hvor man da etter veldig tungt faglig arbeid på forskjellige parametre prøver da å skåre hva er verdens ti mest negligerte kriser. Mhm.

På en måte kan man si kanskje for folk flest så er jo kanskje formuleringen glemtekriser vel så god. Men samtidig er det en litt fornuftig å kalle det neglisjerte fordi det er klart at beslutningstagere og utenriksdepartementene rundt omkring kjenner jo til disse krisene og da blir det på en måte at man også tar et valg om at

vi forholder oss ikke så mye til krisen i Kamerun. Det er som du sier, det er ikke geopolitisk like spennende for oss som krisene i Ukraina eller andre steder. Men

Og da var liksom min reise også med den bakgrunnen at når da denne lista kom ut, og hvor vi visste at Kamerun kom til å være høyt på lista, så har den blitt enda høyere etterpå, som du sa, og topper til og med lista nå da. Men at jeg da kunne snakke om det i forskjellige sammenhenger, som jeg også gjorde da etter det jeg var på God Morgen Norge og i diverse intervjuer i aviser og sånn, hvor jeg da kunne formidle

om kamerun. Og da er det bare for å få brakt det på trenden når man skal avgjøre hvor en reglisjert en krise er, så gjør man en slags estimat av hvor mye midler som trengs for at man skal si at man kan drive tilfredstidende arbeid, og så hvor langt unna det er vi.

Ja, midlene er et av parametrene, så det er det jeg må se på. Absolutt, hva er behovet? Det er jo en sånn nødhjelpsappell som også FN setter sammen hvert år, som er behovet for å dekke det mest fundamentale. Så det er hvor mye av det som møtes av verden, at man klarer å dekke det.

Så er det jo media, ikke sant? Medieinteressen også, hva er det... Hvis man gjør søk i globale medier, er det noen som i det hele tatt...

følge med, ikke sant? Det blusset opp litt når det var presidentvalg nylig, for det er jo så spektakulært med den Paul Bia som er 2 år og skal sitte 7 år til. Så da fikk de litt fart igjen. Det er vel tredje parametret, politisk engasjement. Hva er vår engasjement for å prøve å få til løsninger på krisene?

Likviditet er ditt fagområde, ikke sant?

Det er en god gang.

Med en palett av grupper for hver playstyle er Lenovo den perfekte miskningen av performance og myndighet. Nå kjøper du på Lenovo.com.

Ok, så det er Basert på dette her så handler det altså på Førsteplass inneverdena vår Mest negligerte krisen i verden Og du reiste ned Hva var det som møtte deg? Hva slags, eller hvor Liten bord du var Og hva du møtte da? Ja

Ja, og jeg tror jeg kommer egentlig til det som veldig mange som hører på dette også vil gjøre, fordi jeg er jo som jeg var inne på, ikke en humanitær arbeider, ikke sant? Så jeg har jo ikke den erfaringen at jeg har vært masse steder og sett mer eller mindre alt av det helvete som er på jord av lidelse, ikke sant?

Så jeg tror jeg er så veldig mange som vil, så jeg stålsetter meg selvfølgelig noe. Men som sier, etter en nok så lang reise, så landet vi da i hovedstaden Jaundet.

Og var det noe? Men det som er spesielt med Kamerun også, er jo at de har jo egentlig ikke, man sier jo verdens mest negligerte krise, men det er jo tre kriser som egentlig er nok så separate. Det er det jeg har forstått. Det er jo ganske sånn geografisk avskiftet. Både geografisk og årsaksmessig er det veldig forskjellig.

Så det er jo også en grunn til at totalen blir så stor selvfølgelig. Så det er jo tre kriser. Det er jo i øst mot den sentralafrikanske republikk, og så er det i nord. Der er det en flyktningskrise der. Der er det en flyktningskrise. Du får komme inn i Kamerun. Ja, for der har det jo vært borgerkrigen, sentralafrikanske republikk. Det er vel fra 2012, tror jeg. Ja, et land som har alltid vært helt på gnestående. Ja.

Så der kommer det selvfølgelig folk over grensen til Kamerun, og så er det i vest, hvor det er en slags separatist-konflikt mellom

uten at jeg kjenner faktisk akkurat et tall, men det handler jo også om etterlevninger fra kolonitiden og de engelskspråklige og franskspråklige fraksjoner og maktforhold i landet og slikt. Riktig. De gamle britiske kolonidelene føler seg på en måte neglisjert igjen i Kamerun, som i hovedsak er dominert av franskspråklige maktpersoner. Ja.

Og så er det da i nord. Så er det da i nord, i far north, som de sier, og der er det jo mer en regional faktor, fordi det er da Boko Haram, som man sier, eller da terrorgrupper, egentlig da, som vel egentlig har sitt utspring kanskje i Nigeria, som også er naboland i vest til Kamerun. Stort naboland. Ja.

Men som da sprer seg over flere land, både Nigeria og Kamerun. Både driver folk på flukt, men også at det er operative terrorgrupper i nord, og så videre til Shad på andre siden. Så det er jo noe...

annet igjen, men det er summen av disse tre krisene som er det store. Så var jo, jeg kunne ikke reise til vest, og det er også en grunn til å si at jeg kjenner ikke det så godt, fordi rett og slett av sikkerhetsgrunner. Flyktinghjelpene har jo utrolig flinke sikkerhetsfolk. Det er jo nødvendig for det hele tatt å kunne

kunne reise egentlig et sånt sted hvis ikke man skal være helt liksom bias og holde på med ting. Det er jo ikke militære. Det er jo ikke en guerrilla-gruppe, rett og slett. Vi er jo uvepnet, ikke sant? Og man må vite hvor man kan dra, rett og slett. Så det også er jo en grunn til at en reise for eksempel til nord

Det er jo begrenset vår kurant, det vi vil være for, særlig hvis man skal reise ut av, det er vel Maroa som hovedstaden heter der i far nord, som er den aller nordligste delstaten. Men hvis man skal reise utenfor Maroa, så er det nok så krevende på egenhånd, fordi det er aktive terrorgrupper, og man må rett og slett ta hensyn til det, og så det husker jeg også at det,

Man har sikkerhetsbriefing, så får man beskjed. Jo, vi kan kjøre så langt på den veien opp til det punktet, og da blir det for farlig, og når vi stopper der på den skolen, så kan vi være der.

Så og så lenge, si en time eller to timer eller noe sånt, men hvis man holder på noe særlig lenger, da blir en risikoen for høy. Ja, for da vil det spre seg at noen er der, og så vil noen kunne... Det hadde skjedd kidnappinger av hjelpearbeidere der, ikke sånn veldig hyppig, men ikke... Jeg mener det var en fransk hjelpearbeider som var blitt kidnappet et år tidligere, eller noe sånt, så det var i hvert fall måtte...

Men jeg har veldig tillit til de folkene, så derfor følte jeg ikke selv at det var noen personlig risiko. Man må bare vite, man må ha respekt for det regime som er, og...

forholde seg til det. Så du, ok, og hva slags menneskelige møter hadde du i løpet av den reisen du gjennomførte da? Nei, det var jo det som gjør størst inntrykk, og det er det jeg er mest glad for egentlig, at jeg, det er det kanskje jeg sitter igjen med også allermest, er de menneskene jeg fikk prate med da, via tolk,

på de stedene jeg var, både i øst og i nord. Så i øst var jo det som var veldig slående i øst på grensen mot den sentralafrikanske republikk, var jo at det, og det sier det jo er, i hvert fall når jeg var der, så var den mest negligerte krisen i verden, så er den situasjonen i øst aller mest negligert. Og det følte jeg etterpå var litt interessant, fordi der er det jo forsåvidt

Det er jo ikke det at det er noe aktiv konflikt der, øst i Kamerun. Folk har jo kommet seg i trygghet, og da var det sånn paradoksalt, så følte jeg nesten at fordi det da ikke er noen krigshandlinger der, så blir jo interessen rundt det og engasjementet rundt det kanskje enda lavere da. Så folk kan i stedet for egentlig flykte da og ende opp i den andre

aller mest forferdelige fattigdom, ikke sant? Og de kan måte i stedet for å dø av av kuler, så kan de heller dø av sin fattigdom da, når de har klart å komme seg over grensen. Så der snakket jeg med folk, ikke sant, husker en i en

Alene mor der som hadde... Hun livnært seg vel på å plukke noe ved eller noe sånt. Men det er jo også sårbart, ikke sant? Fordi man stadig vekker, tar sitt nærområde. I tillegg til at det er jo kjent for det er fryktelig farlig arbeid for enslige kvinner å gjøre det. Det er jo veldig stor fare for seksuell vold også, særlig. Når man sånn alene skal gi seg ut og sanke ved. Ja.

Men i tillegg så tar man jo gjerne sitt brensjen, ikke sant, sånn at det blir lengre og lengre å gå, så hun også sa at hun var jo etter hvert

vil jo etter hvert være henvist til å tigge, ikke sant, i sitt lokalmiljø. Ja. Og det er jo det som var... Også i det lokalmiljøet hvor midlene er på et nullnivå nesten. Ja, ikke sant. Og så kan man spørre, ja vel, men hvorfor er det ikke aktuelt å prøve å komme seg til den nærmeste regionbyen? Ja, det er det. For det er jo et spørsmål jeg har stilt deg, ikke sant. Ja, hva gjør man selv i en sånn situasjon? Det er ikke så langt, liksom, og vi tenker sånn, men da var vi enige, ikke sant, at bare den ytelsen

bussbiletten da for å komme seg et par timer vestover bare det er jo er jo utilgjengelig men så i tillegg selvfølgelig så er det jo ok, men så kom du da til den byen som ligger der hva da? ja, det er å tigge på gata der er det bedre enn å tigge der du er og hvor du i hvert fall har noe kanskje familie eller bekjent eller noe så det er liksom

Men jeg synes det var veldig grusomt. Folk har ikke helsehjelp, folk har ingenting. Hvis unga blir syke, så er det jo liksom... Hvis det er noe mer alvorlig, så er det jo game over fort. Og foreldre som også... Det var jo gullgruver der som også drives av store utenlandske selskaper. Gullindustri.

Hvor foreldre da også må ta liksom det valget om at vi må sende våre unger i gullgruva. Ja. Som er jo, når de er utrolig små, ikke sant? Som er jo et veldig farlig arbeid. For å gå inn der hvor det er trangest og farligst. Ja, ikke så farligst. Bare alt gruvarbeid er jo farlig egentlig, men i tillegg der. Og hvor man jo da kanskje kunne innbilde seg at det var en eller annen veldig stor gevinst for den heldige som fant noe gull. Mm.

For det var sånn jeg forstod det, at det var lønna liksom, var når du fant noe gull. Da får du en promille av det. Da fikk du en promille av det, da kunne du kanskje få noe som, jeg skjønte som tid for det, kanskje 50 kroner da. Og så er det jo noen som sitter og skommer fløten her, ikke sant? Så det også er jo... Så man kan jo bli litt forbanna også på verdens urettferdighet på et sånt sted. Når folk har sånn forferdelig nød, og har ikke...

Har ikke mat, og har ikke helsehjelp, og har ikke noe de trenger. Og hvor da også verden trekker seg ut, det er jo det som er konsekvensen av disse konstante bistandsnødhjelpskuttene. Hvor jeg snakket med en dame som hadde en svær familie, også med slektinger som hun hadde tatt til seg, og

Men som levde da på en liten pengestøtte fra verdens matvareprogram, som gjorde at hun da hadde råd til ris og at de klarte seg. Men som da hadde fått beskjed nylig da jeg var der om at nå skulle WFP trekke seg ut, for de hadde ikke lenger ressurser til å støtte folk der.

Men hvor hun da igjen var sånn, hva skal jeg gjøre da når jeg ikke har det? Da var jo tigging antagelig også hennes, men altså hva med den familien og hva med... Det er jo ikke selvopperetålende engang, et system hvor alle tigger. Det er jo ikke... Noen må jo ha...

Nei, det er jo det. Det er jo det, og ingen har noe. Sånn sett ble jeg jo også imponert, kan jeg si. Både der og i nord, hvor gjestfrie samtidig folk er. Det er klart at dette er folk som ofte har veldig felles kultur på tvers av en landegrense som er satt på et tidspunkt. Men hvordan når det kom nye folk til et samfunn som allerede er så ufattelig

utfattig, ikke sant? Hvordan de likevel var sånn som oppe i nord da. Ok, men hvordan da trommet de sammen, ikke sant? Hvordan skal vi nå sørge for at dette nye mennesket som har kommet til oss skal få tak over hodet hvertfall da? Ja, og så husker jeg snakket med en dame der oppe i nord, en alenemor

Men er jo ofte borte, ikke sant? Av den ene eller andre grunnen, enten fordi de...

Noen er jo drept selvfølgelig i stridigheter, så det er en grunn, eller det kan være andre grunner til at det er borte, men det er jo ofte damene som er igjen med sine familier. Men hvor hun kom da her også med sin familie, og hvor de da hadde en sånn liten jordhytte, veldig liten jordhytte som da sto ledig, og hvor hun da ble tildelt av den hytta hun hava, Hava Haida, som jeg snakket med, og bodde der med sin familie,

Hun hadde jo også et med V-sanking som sin eneste mulig inntektskilde. Hennes drøm da var at hun skulle få en liten grønnsaks. At hun kunne dyrke et lite jordstykke med grønnsaker. Det var hennes drøm da. Som er så utrolig lite å be om. Bare ha en flekk som du kan få anledning til å så ut.

og vannet og la noe gro opp. Ja, men dette er klart oppe i nord så er vi i Saharas ytterkant da, ikke sant? Ja, den kommer jo stadig nærmere. Og kommer stadig nærmere, så det var egentlig ingenting som tydet på at Haida skulle få oppfylt sitt ønske om det. Så jeg spurte henne også, hva gjør du da hvis unga dine blir syke da? Hvilke grep har du da? Og det hun sa da var at da kunne hun

Det hun måtte gjøre da var at hun kunne sanke ved, og så måtte hun gjøre det, det var jo i betydelig omfang da, men til slutt kunne hun da sanket nok ved til at hun kunne dra på det lokale markedet, og da kunne hun få solgt sin ved der for ti kroner, og med ti kroner så kunne hun få kjøpt en pakke parasett.

Ja. Så det var det som var hennes helsetilbud der hun bodde. Så jeg tenkte litt på det. Jeg skrev jo bok i år, og egentlig det jeg har holdt på med i år er også å skrive sjakkbok, og det er noe helt annet. Men jeg tenkte på, fordi jeg har en sånn historie som jeg hadde lyst til å fortelle, liksom om at sjakklæreren min da jeg var barn, han hadde alltid en sånn oppgave. Han satt opp på sånn stort sjakkbrett på veggen, og så var det sånn, den som klarer oppgaven får en tier. Ja.

Og da tenkte jeg på det når jeg skrev at, ja, det var jo den gangen, ikke sant, på 80-tallet, så da var jo en tier litt mer, men nå er jo ikke tier en tier nå. Men det er ingenting. Men så tenkte jeg likevel på, da tenkte jeg på hun Hava, jo, noen steder så er en tier faktisk ganske fortsatt, ikke sant? En tier er det du, ja da. Så det er egentlig, det er skjebner, ikke sant, og folk...

I nord var jeg i en flyktningleir som FN driver for flyktninger fra Nigeria. Som kommer inn fra Nigeria? Ja, det er flyktninger. Boko Haram var jo før regnen. Det er jo en slags samlebetegnelse nå på...

på mange terrorgrupper, som jo ofte fremstilles kanskje med en slags veldig tydelig religiøs dimensjon, eller islamsk dimensjon. Ja, de har blitt tittet på, de islamske statene og de tingene der. Så det er absolutt klart at det er en del av det mobiliserende, men det er klart også at dette er en reaksjon på korrupsjon, på enorm fattigdom, hvor også mange egentlig

ikke har faktisk noe særlig annet valg for å ha levebrød, i hvert fall ikke mange enkle valg å ha levebrød, enn å slutte seg til disse vepnede grupperne, som jo ofte angriper landsbyer og tar mat og dyr der, driver da enda flere mennesker ut i akkurat den samme elendige tilværelsen,

som da igjen potensielt blir nødt til å skjutte seg til disse grupperne, sånn at de også kan overleve. Så det er noen forferdelig onde sirkler her. Det er vel liksom tusen år tilbake i tid på utviklingsstadiet, sånn som vikingtida, alle døde av tannrådet, og de som overlevde var de som dro rundt og plundret andre, ikke sant? Jeg tenkte på en av de karene, en veldig flink kar, tror jeg, som jeg traff der oppe, som hadde da fått til delt et telt i denne svære flyktingeren, da min av A og...

nordvest i Kamerun mot Nigeria som da var fra Nigeria og så hadde han blitt drevet på flukt av disse terrorgruppene og kommet seg til Shad og så hadde han egentlig bygget opp et bra liv der i Shad han flinke karen Mohammed heter han karen ja

Så han bygget seg opp. Han hadde jobbet som yrkesjåfør i Shad, og han hadde jobbet som lærer på siden også. Det var litt sånn frivillig. Men så ble sikkerhetssituasjonen i Shad sånn at i Shad så ble det besluttet at alle, og det var sikkert igjen opp mot disse terrorgrupperne, men de anså da nigerianerne som en sikkerhetsrisiko. Så alle nigerianere måtte da igjen ut av Shad og tilbake til sitt hjemland. Så han prøvde da igjen å bygge opp et liv i Nigeria.

Så ble han selvfølgelig igjen da rammet av disse terrorgruppene i sitt hjemland, og det var derfor han da etter det igjen kom til flyktingleiren i Minnavao, hvor jeg traff ham.

Så det er jo også typisk at folk blir jaget sånn flere ganger. Så jeg traff han da utenfor teltet der. Han hadde med en gang prøvd å... Han hadde måttet klart å komme i gang litt. Han hadde klart å plante et lite tre utenfor sitt lille telt der. Og det var jo godt jobba i Sahara Sand at han hadde klart å komme i gang med det. Han hadde klart å få tak i litt sånn murstein og forskjellig. Så han hadde prøvd å komme i gang da med selvfølgelig å ha et bedre hus.

husvær for sin familie enn bare å ha et telt. Så han var åpenbart en meget driftig kar som

nektet å gi seg. Men fader, altså, for... Takk for å jobbe motvinn, da. Ja, ikke sant? For å bli rammet igjen av en og likevel stå. Og det var imponert, men også, folk står på en måte... Selvfølgelig, det er jo mange som ikke orker dette her, og så skal det bli sånn. Folk, noen står i hvert fall oppreist, tross utrolig mye, da. Ja, for det er jo altså klart at disse situasjonene, karrelivs...

utfoldelsesmulighetene her gjør jo at selvfølgelig man blir tvunget til å gi alt man har, men det er jo noen som har mer å gi enn andre. Det er klart at de som er mest driftige og alle mest sånn

holdt på å si som Birgit Skarsteinske som møter den der utfordringen med et smil og gønner på det. De har en fordel, men det er jo ikke alle som har dette heldige personlighetstreket. For det er jo plutselig forskjellig. Noen er jo litt mørkere til sin, så skal du leve i det forholdet der. Det er jo helt forpløst. Men også sånn som Mohammed, som åpenbart har den evnen likevel. Han sitter fast i en flyktningleir i nordvest i...

Kamerun og tenk hva han kunne bidra til vår verden, og kanskje jeg håper jo nå han har kommet til halvandet år siden, så hvem vet hva han har utrettet etter den tid. Men likevel, ikke sant, det er jo... Og det er jo grunnen til at man er i en sånn leir, som jeg også har vært i andre steder, i Jordan for eksempel, med utrolig mange syriske flyktninger, ikke sant, som...

etter hvert sitter der i ti år, ikke sant? Og for så vidt i palestinsk flyktning der i Libanon. Ikke sant? Hvor

trøstes, folk ønsker å komme videre med sine liv, ikke sant? Men de sitter der, de får barn, barna vokser opp der, og også den liksom, tristrasjonen og sinne selvfølgelig, og alt liksom som henger sammen med å bli sittende fast i en sånn, så det er, det er i grunnleggen, det er ganske grusomt egentlig, altså, å komme liksom og være i en sånn tilværelse hvor du

Hvor du ikke helt ser veien videre, fordi du bare, ikke sant, hva er veien videre for vår familie? Eller hva er det hele med meningen med vår eksistens? Ja, det er det. Jeg husker at jeg traff der oppe i samme flyktninger, så traff jeg en dame som var da intern flyktning i Kamerun, som da hadde blitt drevet på flykt fra sitt hjem av de samme terrorgruppene, og hun hadde da faktisk levd som intern flyktning i Kamerun.

I et tiår, tror jeg, i Kamerun. Men hun var da egentlig nigerianer. Ja.

og hadde kommet for lenge siden, og så det viste seg da at, og så oppdagte hun plutselig at, jøss, det finnes jo en sånn flyktningleir da, som kan være et sted jeg kan leve. Det som var veldig slående med henne var at hun kom da til den leieren, og så hadde hun da fått dette med sin familie, telt og ris og vann. Og hun var da så utrolig takknemlig for denne tilværelsen hun der hadde fått, som da, tross det absolutte minimum, var da

tydeligvis på et ganske annet nivå enn det hun hadde hatt før da. Ja, tydeligvis. Ikke sant? Så hun, ris og vann og telt, det var liksom, så det sier også noe om hvilke forhold folk lever under. For det er det man får, bare for å forstå det, når man kommer til en flyktningeleier, så er disse teltleierne, jeg vet ikke hvor store de er, men sånn er det liksom som byer. Ja, det er jo svært, i hvert fall sånn som minne av vann, vet ikke om mange sier, det er 200 000 som bor der da. Ja, som Bergen by nesten er det, litt mindre annet.

Ja, og de vokser jo fort, ikke sant? De vokser og vokser, og det skaper selvfølgelig press på alle tjenester. Men hva er det de får når man blir plassert eller havner inn i en sånn leir? Velkommen hit, her skal du bo. Hva er det man får? Ja, de får et telt, som du sier, og så får de en sånn nødhjelps-emergency-kit.

Gjerne Som også hun Havaheida oppe i jordhytta si Hadde fått en sånn med noe Utstyr for å kasse rolle For å klare å lage mat Noe presenning Gjerne for å få Over taket for å unngå regn Og så får man noe Noe å sove på Så det er egentlig det som er i en sånn Sånn nødhjelpspakke Man sover på en sånn madrass Ja, ikke sant, madrass

Ikke et glass med akkehvit? Nei, det er ganske... Jeg har jo så på det også. I denne tiden er det faktisk en del som så på det. Så det er liksom minimum. Så får man da tildelt et lite telt for familien sin. Så de kan også være litt forskjellige stand

Men fra dag til dag, hva skjer der inne? Det var mandag, så har du vært der i tre uker. Hva skjer fra dag til dag? Hva skjer der, men det tenkte jeg også veldig på i Niabi, der på grensen til den øst-afrikanske republikken. Hva skjer, særlig for barna? Det skjer nesten ingenting et sånt sted, og hvor unger liksom bare blir gående, og det er også noe å tenke på kanskje med skole og sånn, bare liksom at det er

Det er et tilbud hvor man får sosialisert, man får lært selvfølgelig, og forskjellig. Hvis ikke det er et ordentlig skoletilbud, for eksempel, det forteller jo også de som bor der noe om hva man tenker om...

hva de skal brukes til. De trenger ikke å lære dere noe, for dere skal aldri bli noen av dere. Nei, det er veldig kjedelig. De unge blir vandrende rundt, ikke sant? Så jeg hadde jo med et lite sjakkbrett da, for jeg pleier å ha med et lite sjakkbrett selvfølgelig når jeg er på reise, så det var jo litt, vi hadde litt moro med det da, men de kunne jo ikke spille sjakk da, men likevel det bare det å ha en ny greie med et sånt lite spill bare, det kunne være litt morsomt. Du banket noen størrelsebøyler? Selvfølgelig, så gikk vi dørene. Hahaha!

Dyptusentotisk. Selv om, ja. Det er klart at selv om de har en forferdelig njami, så kan jeg ikke gi meg døren som sjaks.

Og streamen på RTL+.

Men som du sier, det er til verds der og veldig mange steder mange steder i verden hvor folk har flyktet til den type leir som som nok

Man prøver å ha tilbud selvfølgelig som gjør at det er noe mer enn det, og noen steder er det jo også det at man klarer å ha noe yrkesutdanning, for eksempel når jeg var i Jordan en gang, så var det så fantastisk rørende. De hadde funnet ut at jeg var sjaksspiller da jeg kom til en av de store flyktingleierne i Jordan for syriske flyktinger, og da hadde de

i sin yrkesutdanning disse syriske flyktningene da i syriske ungdommer i Sattari de hadde da lagd i et sjakkbrett hadde de lagd til meg i snekkerutdanningen og så hadde de lagd en bag i syutdanningen og så hadde til og med de som var på broderutdanningen de hadde da sydd på sånn flyktninghjelpens logo det brettet har jeg da raste du selvfølgelig og sa dette er det eneste jeg har masse av fra før

Det er det det dere tenkte på til? Hva er det dere tenker på? Jeg har ikke så mange sjakkbrett som folk tror. Nei, jeg har veldig mange sjakkbøker, men ikke så mange sjakkbrett, for det trenger jeg egentlig ikke. Det trenger du ikke med deg et. Så det er kanskje andre med sånn hobbyspill som har sånne veldig flotte sånne fra alle verdens hjørner. Ja, riktig. Det blir jo veldig mørkt, men det er jo litt håp

Han hadde en litt håpefull historie også med en gutt. Kan vi ikke sørge for at det blir den siste historien, så vi får noen litt fart oppover her nå? Jo, kan vi ikke det, så dere ikke sitter igjen og er helt bedrøve av alle som har hørt på dette over verdens elendighet, selv om det er visse grunner til det også, selvfølgelig. Men det var en gutt som het Daniel Matakon. Han hadde da bodd i en landsby oppe i nord.

Faktisk, han og hans familie, hans mor, de hadde blitt denne landsbyen gjentatte ganger angrepet av vepnede grupper, terrorgrupper som var ute etter dyr og vann. Men flere ganger så hadde de bare rømt opp på det nærmeste fjellet, for de hadde tenkt at det er bare de rikeste i denne landsbyen som egentlig er veldig utsatt, og de var ikke det. Så derfor tenkte de at når

Når de vepne gruppene hadde dratt, så kunne de vende hjem igjen til sitt hjem. Det er jo veldig grunnleggende for mennesker, ikke sant? Hvor utrolig langt inni det sitter å forlate sitt hjem, det stedet man er fra, det huset man har. Utenkelig for meg. Ja, ikke sant? Så det er noe med det, så det viser også den historien, kanskje selv om du har vepne grupper. Men det som skjedde til slutt var at naboene ble drept. Mm.

Som også da var i samme økonomisk situasjon, og da fant de ut at, nei, nå måtte de bare forlate det stedet. Og så kom de da etter hvert til Orotada, hvor jeg traff de. Men det som var så flott der, da hadde hun mor, mor som het Ngoza, hun hadde fått...

bittelitt startkapital til å sette i gang med en liten kiosk på markedet. Hun hadde kjøpt inn litt tyggegummi og såp og sånn. Ja, så det gjorde faktisk at hun da hadde en liten, liten inntekt. Og den inntekten gjorde at hun kunne sende sin sønn, han Daniel, på

skolen. Og han var altså så utrolig glad i å gå på skolen. Så det var så rørende, for han hadde da så store forhåpninger, og hans drøm da var at han selv kunne bli lærer

sånn som hans lærer da, å hjelpe andre barn da i neste omgang, å få undervisning og skolegang og bygge sitt land. Så det synes jeg var så, og det følte jeg var litt sånn, også kanskje litt opp mot sånn bistandsdebatt og sånn, ikke sant, hjelp det. Fordi det er egentlig bare en liten intervensjon, engangsintervensjon, at denne damen da, Ingo sa hun fikk denne lille startkapitalen, for ellers hadde hun aldri hatt råd til å kjøpe inn tyggegummi og såp og sånn. Men så etter det

Etter det så har hun da en business som går, som hjelper gjør at hennes familie har et levebrød, og som selvfølgelig hjelper henne, men også da i neste omgang at han Daniel, drømmer jeg om da faktisk, blir lærer. Og så i neste omgang kan lære andre i Kamerun, ikke sant? Og at på sikt så er dette måten på en måte, en historie av mangspølgelig, men at det er det som er liksom løsningen og

å komme i gang med en bedre fremtid for folk som lever under forferdelig tøffe forhold. Da er det vel egentlig bare å komme med et lite tips på hva folk kan gjøre hvis de har hørt på dette og tenkt at det her er grunthjert. Jeg har fem

500 kroner er ikke helt verdt at jeg skal gjøre med. Ja, nei, jeg tror jo. Jeg kunne komme bort fra at ressursene mine, og det er utrolig mange gode formål man kan støtte som gjør viktig arbeid, så jeg kommer ikke bort fra det, at hvis du har noe du kan donere til noe,

og det trenger ikke være flyktinghjelpen det er veldig mange andre også som gjør flott arbeid om det er Røde Kors og leger uten grenser og redd barna og veldig mange så er det klart at det får en betydning så det trenger man ikke gå og tenke på føler jeg men man kan ikke på en måte ja, tenk så store behovene her så hva er mine 500 kroner men samtidig tenk på tideren til Hava Haida så det har noe å si

Men ellers så er jo det det jeg alltid sa også da jeg var talsperson nå er jeg jo ikke flyktinghjelper lenger, vet du, så jeg kan ikke snakke med en av de, men det er liksom vi kan jo utfordre oss selv litt likevel til å prøve å fange opp disse krisene, ikke sant? Og det er jo en veldig flott

stor arbeid som er gjort hos flyktinghjelpen med de ti mest negligerte krisene. Kan man klikke seg inn på flyktinghjelpens nettsider og lese masse om hva er bakgrunnen og hvorfor er Kamerun nummer en og hvorfor er de andre lenger ned og alt dette her. Og så selvfølgelig i neste omgang da, når man først kan litt om dette, så kanskje man kan snakke

med noen kompiser om det, eller familien i et juleselskap, eller noe. For vi vet jo det, at når det er engasjement og kunnskap, så fører det også til ressurser. Det er sånn våre samfunn, og hvis ingen vet om det, og ingen bryr seg om det,

Hvorfor skal egentlig da også våre politikere beslutte at vi skal gjøre noe med det? Og vi selv selvfølgelig, hvorfor skal vi pushe våre politikere til å gjøre noe i Kamerun, eller i andre av de store krisene, hvis vi ikke engang vet egentlig om at det er noe der? Så det kan være vår lille utfordring, Einar, til folk også, at de kan klikke seg inn og lese litt, og bruke litt, og prate om med venner og familie når de får sjansen.

Det høres ut som en appell vi kan stå innenfor uten å løpe de største kostnadene her i underhånden ditt i 8 land. Tusen takk for at du smalt innom studio her med litt vettukt om kamerun da. Tusen takk, Einar. Da ses vi på alle mot alle. Ja, det gjør vi.

Doppelte underholdning, en prinsess med RTL Plus og HBO Max i bundling. Kampen om droger går videre. Du skal dø. Med den nye stafelen Mokromafia på RTL Plus. Kampen om drachen begynner bare nå. Med HBO Original House of the Dragon på HBO Max. Kjøp deg bundling nå på RTL Plus.

Nå kjøper du på Lenovo.com

Inspirert av antripp, styrkt av innovasjon.

Psst, det er meg, Einar Tønkvist her. Han fra 198 land. Nå har jeg lagd en 198 land app, hvor du kan surre rundt på forskjellige kart og lære masse om forskjellige land, og du kan ordne og fikse. Men det er også en hel haug med quizzer, hvor du kan teste deg selv mot resten av Norges befolkning. Du kommer inn på topplist, sånn kan du se hvordan du gjør det i geografikviz, pluss at det kommer en daglig utføring, dagens utføring, kan du teste deg selv. Vet du hva? Det her er en utrolig bra geografi-app.

relativt lol pakke. Prøv en sånn 7-dagers gratis kreie. Hvis du liker den, så kan du betale litt under en kroner om dagen, så har du den for leif.