#448 Nordmenn dumper globale fond: Bør du gjøre det samme?
00:03
Nordmenn har dreid mot norske aksjefond i år, og det diskuteres om dette er en smart investering.
05:31
Odin fikk et nytt hjerte som treåring, og taleren oppfordrer til organdonasjon for å redde liv.
12:29
Norske fondsparere har solgt globale aksjefond og kjøpt norske aksjefond, delvis grunnet bekymringer om USA-dominans.
16:42
Argumenter for å unngå norske aksjefond inkluderer lav diversifisering og høy følsomhet for oljeprisen, noe som øker risikoen.
21:51
Diskusjonen om norske aksjefond versus globale fond belyser forskjeller i teknologi, valutasikring og markedspriser.
Transcript
Points
Det er en huskeregel som heter «stopp, tenk og sjekk».
Fra svindel.no – god regel mot svindelforsøk, spesielt rettet mot eldre.
Norsk aksjefond fungerer som en slags gratis valutasikring.
Fordi norske fond primært er eksponert mot norske kroner, slipper man gebyret ved valutasikrede globale fond.
I Norge skal du ikke gå for indeksfond som hovedregel – det skal du gjøre globalt.
Kontroversielt, men støttet av undersøkelser som viser at aktive norske fond i snitt slår indeksen.
Forvalterne vant NM, men falt igjennom i VM.
Folkelig oppsummering av at norske forvaltere presterer godt hjemme, men svakt utenlands.
Å droppe globale fond er teknisk sett nesten det samme som å shorte Microsoft, Nvidia og Apple.
Vidunderlig poeng om at kritikken av USA- og teknologivekting implisitt er et veddemot mot amerikansk teknologi.
Kall det gjerne en slags kapitalistisk idealisme.
Om å eie norske aksjer for å styrke det norske kapitalmarkedet – noe som gir mening for sparemotivasjon.
Hvis du velger forrige års vinner, kan det være neste års taper.
Om farene ved å velge fond kun basert på tidligere avkastning – risikojustert avkastning er viktigere.
Claims
Tall fra Verdipapirfondenes forening (VFF) viser at nordmenn i 2025 nettokjøpte aksjefond med norske mandater for 6,2 milliarder kroner og nettosolgte globale aksjefond for 7,9 milliarder kroner.
Sentral statistikk for episodens hovedtema.
For rundt 20 år siden var andelen norske aksjefond i privatpersoners fondssparing rundt 30 prosent, mens det i dag er 16 prosent.
Trend over tid i norske fondsspareres allokering.
207 milliarder kroner av totalt 523 milliarder kroner i aksjefond for norske privatpersoner er investert i globale aksjefond.
Forvaltningskapital i globale aksjefond.
I samme periode i fjor nettokjøpte nordmenn globale aksjefond for 20 milliarder kroner og norske aksjefond for bare 1,5 milliarder kroner.
Sammenligning med 2024.
Rundt 40 prosent av markedsverdien av selskaper på Oslo Børs er i eller følsomme for olje- og gasssektoren.
Konsentrasjonsrisiko i det norske aksjemarkedet.
Nesten 30 prosent av globale fond er investert i teknologi, mot 4–5 prosent på Oslo Børs.
Sektorsammensetning av globale vs norske aksjemarked.
SSBs inflasjonstall for oktober var høyere enn eksperter forventet, og høyere enn det Norges Bank la til grunn.
Nyhetsbegivenhet omtalt i episoden.
I Forbrukerrådets undersøkelse var differanseavkastningen for globale fond i snitt minus 0,89 prosent årlig, mens den for norske fond var pluss 0,86 prosent.
Sammenligning av aktive fond mot referanseindekser.
Forbrukerrådets undersøkelse av norske fond, foretatt av Geir Omseth, ble revidert i 2020.
Nevnt som begrensning ved dataene.
De siste ti årene har bare fem aktive norske aksjefond gjort det dårligere enn indeksen, mens 22 fond har gjort det bedre.
Basert på regi av avkastningsmål omtalt i episoden.
Fond som Holberg Norge, Fondsfinans Norge, Alfred Berg Gambak, Fondsforbundet Norge og First Opportunities har ligget på mellom 13 og 16 prosent årlig avkastning på ti års historikk, mens de vanligste indeksfondene har levert rundt 9,7 prosent.
Konkrete avkastningstall for norske toppfond.
Fondsfinans Utbytte innførte et kjøpsgebyr på 5 prosent som en «soft close» fordi fondet ikke ønsket nye kunder.
Eksempel på hvordan fond begrenser vekst.
Det beste norske aktive aksjefond bør ha en forvaltningskapital mellom 1 og 5 milliarder kroner, ifølge programlederen.
Et faglig råd fra episoden.
Programlederens favorittliste av norske aksjefond består av Holberg Norge, Fondsfinans Norge, Sparebank 1 Norge Verdi, Heimdal Utbytte og DNB SMB.
Anbefalinger fra podkasten.
Det anbefales 10–15 prosent i et fond for fremvoksende markeder og 10 prosent i et globalt SMB-fond som tillegg til et globalt indeksfond.
Konkret sparegradsråd fra episoden.
Flere kjente personer, blant annet Petter Stordalen og Fredrik Skavlan, har tidligere blitt brukt i lignende falske kryptoartikler på Facebook.
Om utbredt svindelmetode rettet mot eldre.
Programlederen sier at han selv har rundt 10–15 prosent av sin frie sparing i norske aksjefond.
Personlig opplysning fra deltaker.
Loading
Nordmenn har dumpet globale aksjefond og kjøpt norske aksjefond med begge hender i år. Har det egentlig noe for seg det da?
Ja, Hageir, det er dagens tema, men som vi pleier å gjøre, noen kunngjøringer til å begynne med. Og vi kan jo begynne med ditt engasjement innen krypto, eller? Innen den nederlandske kryptoplattformen som jeg aldri har hørt om. Det kan vi gjerne begynne med. Fortell hva du har blitt utsatt for. Ja, jeg har blitt utsatt for en svindel. Ikke noe som er...
direkte har involvert meg, men jeg har blitt brukt da i en artikkel som liksom skal være en nettavisen artikkel. Og mange vil gjenkjenne, kanskje nikke gjenkjennende til dette, til denne historien, for den har blitt brukt også om flere andre. Jeg husker, tror jeg, Petter Stordalen, Fredrik Skavlan, er blitt brukt på samme måte, altså til
I en artikkel som omhandler at type Petter Stordalen fortalte noe på Skavlan som ingen andre må forhøyre om, for det er historien om hvordan han ble så steinrik, ikke i hotell, men på en obskur kryptoplattform. Og dette er bare svindel etter svindel.
Men det ligger seg ut da på Facebook. Ja, for det er utelukkende Facebook dette er. Jeg tror det. Det er for de tilbakemeldingene jeg har fått siste døgnet. Noen tilbakemeldinger fra eldre personer som har... Godt voksne, tror jeg vi sier. Ja, nei, eldre. 70 pluss, i alle fall. Det er det. Altså, de er vel...
noen på 80. Og de har ikke den kanskje garden like høyt oppe som en del yngre folk, og eller rett og slett, som jeg mistenker, at Facebook, eller ikke Facebook da, men disse som legger inn annonsene, selvfølgelig kan ha et filter på alder. Og det virker som om de treffer best de eldre på den type svindel som dette er da. For det som skjer, dette er jo da en artikkel der det står gjerne at jeg
på God Morgen Studio eller noe sånt nå har sagt at du må ikke finne på, altså du må gå på denne kryptoplattformen. Og så tror kanskje folk det, og så melder de seg inn, og så koster det kanskje et par tusen lapper eller noe sånt nå,
Og heldigvis, de som har ringt meg, de har jo da enten ikke betalt de pengene, eller betalt en innmeldingsavgift på 2000, som de sier, de pengene kan de godt tape av, men så lurer jeg på, skal jeg investere noe mer? Og da sier jeg selvfølgelig at det holder jeg langt, langt, langt ikke fra dette. Og det er jo kjipt å være om en indirekt involvert i noe sånt,
Selv om det er jeg, bare i rekken av ganske mange kjente personer som har blitt
i akkurat det samme opplegget. Og jeg trodde kanskje at det var velkjent nå, for jeg har selv sett ganske mange artikler om og advarsler om dette type opplegget, men de får en tydeligvis nye fjes, og nå er det min tur, for å lokke folk inn i og ta noen penger fra dem. Og dette er jo...
skreve på godt norsk. Artiklene virker som de kommer fra nettavisen. Jeg tror nok hvis du går videre, så avdekker du ganske fort at det ikke er det. Tidligere så hadde det vært, tror jeg, Dagblad involvert. Dette er ikke nettavisen Dagblad, det skjønner mange. Men like fullt. Men poenget er hele tiden at du skal bare gå videre og komme til en type kryptoplattform som er
Jeg har ikke fått noen lenker som gjør at jeg kan se mer grunnleggende på hvilken type plattform det er, men det er helt opplagt at det er et syndelig opplegg, fordi når folk prøver å få tilbake de pengene, så er det plutselig umulig å få noe kontakt med vedkommende i andre enden. Og det er fra utlandet, det ringer fra Nederland og andre land da.
Det er en huskregel som heter stopp, tenk og sjekk. Det er vel svindel.no som har, det er et samarbeid mellom medlemmer i FinansNorge som har hos deg de, sikkert et PR-byrå da, som har tatt seg godt betalt for å finne det, men det har noe for seg. Du har ikke dårlig tid, tenk på det. Stopp, tenk
Tenk litt nøyete, hør kanskje, hvis dette retter seg mot godt voksne eldre personer på Facebook, så kanskje man bør gi dem en liten vink om at de bør svinge dette forslaget innom noen yngre hus. For jeg føler at de er litt lettere for å lukte røyke ut, om det er svindelig eller ikke. Litt enklere i hvert fall. Og så mitt budskap her er bare fordi at vi har ikke veldig mange...
det du kaller godt voksne lytter, men har en del yngre, så spør mor, far, bestemor, bestefar, oldefar, oldemor, om de har fått den type tilbud på Facebook spesielt.
Og advær de da. Ta en ekstra runde. De går på limpimmen rett og slett, og det kan koste de dyrt om så bare, i alle fall en par tusenlapper eller tre tusenlapper, så er jo det også surt.
Ingen sa for seg at jeg måtte bytte ut et organ før det plutselig er det eneste som kan redde livet. Odin fikk nytt hjerte som treåring. Jeg var unødt til å unngå, men da jeg fant ut at det var noe som ikke stemte der. Jeg var blå etter fødsel. Ingen visste om han ville overleve til neste dag. Hjertet han til slutt fikk tilhørte et annet barn. En familie i sorg ga Odin livet tilbake. Dette barnet kan være et organdonor og redde mitt liv og mange andre liv kanskje. Bli organdonor du også. All informasjon finner du på organdonasjon.no
Bra, vi går videre til SSB. Det har kommet inflasjonstall for oktober. Hva sa de? De var høyere enn det man, i hvert fall eksperterne, trodde. Og forsovet også det Norges Bank la til grunn, selv om som en sjeføkonom påpekte, ok, hvis du legger snittet av det som var i september-
Og snittet av det som er i september, da var inflasjonen litt lavere enn forventet. Mot oktober, da inflasjonen var litt høyere enn forventet, så er det ikke så langt ifra det som er Norges banks inflasjonsbane. Så det er ikke gitt at man skal avblåse fremtidige rentekutt bare på grunn av dette inflasjonshoppet. Men det var høyere enn de aller fleste forventet.
forventet. Og Norgespris var ikke med på å dempe prisveksten som en kanskje trodde. Jeg tenker at alle hadde hatt vanlig spotpris, da hadde det vært høyere prisvekst, da. Det var en kjempesuksess for de som valgte Norgespris i oktober, da. Ja, noe i hvert fall. Det var ikke veldig høye spotpriser i oktober.
trådbar heller, men det ville definitivt ha dratt i feil retning. Så ja, det er jo fortsatt høy prisvekst, spesielt på det du kjøper i matbutikkene, som drar veksten opp. Og så er det noen sånne sesongrelaterte ting også som er inn i bildet, men mer og høyere enn det man hadde forventet på i forhånd. Også at
Om ikke det er endelige stengseler for rentekutt i desember, så er det nesten usannsynlig at det vil komme et rentekutt i desember. Når kommer rentekuttet da?
Nei, det kommer Norges Bank for lenge. Jeg sier, Halge Kvartsheim sier at rentekter kommer i juni. Nei, det vet jeg ikke. Håper på et, kanskje, eller håper, håper, det kommer kanskje et i 2027. Jeg tror ikke vi skal regne med flere i hvert fall. Nei.
Bra, skal vi gå videre til hovedtema for denne ukens episode av pengerådet, og den spilles jo ikke inn på torsdag, men den slippes på torsdag, og da er det jo perfekt å ha Norge, Norge, Norge som tema, eller hva? Nå skal vi endelig til VM. Det skal vi.
Sannsynligvis så skal vi jo ikke det, for vi kommer til å drite oss ut. Nei, det skal vi ikke. For nå er jeg koselig med, en liten podd-belaget har laget en episode tre, hva var det, tre forskjellige episoder om liksom
alle kvaliktene fra 2002 da, frem til nå EM sist, hvor alt har gått i helvete på en eller annen måte. Som regel på noen playoff mot Serbia, eller bare at man har vært uduglet eller noe sånt. Jeg tror jo ikke, selv om Norsk regnesentral sier 99,9 prosent sannsynlighet med seier mot Estland, så tror jeg ikke på det, før det er klart.
Jeg gjør det, jeg tror på det. Du kan jo ikke nevne en eneste spiller, jo kanskje, som du vet kommer eller spiller på estiske landslager. Nei, det kan jeg faktisk ikke. Jeg vet at de har veldig morsomme navn på gater og sånt i Estland. Det passer seg ikke på riksdekkenet på en plass, men det er det eneste jeg kan om Estland egentlig. Jeg har ikke vært der. Jeg har vært i Riga. Det er ikke det jeg vil...
Det er vel Estland, jeg tror det. Det er en Fredrik som spiller på landslaget. Han heter vel Rein eller Schein eller noe sånt. Men det er jo det eneste jeg også vet om det er landslaget. Så dette skal jo være greit, og vi kan da vrenge lommeboka eller makse kreditkortet. Vi er i latter, da, det vet vi alle sammen, før du sender mail. Ja, fjer meg.
Det må nesten klippes ut, det er jeg ikke helt sikker, men nei, jeg liker ikke å klippe, så vi tar det med. Begge to er tema verdt, altså det er jo ganske flaut. Men, altså i Riga da. Men, ja, vi skal bringe lommebøkene, vi skal makse kreditkortet for å komme oss til Vancouver, eller Monterey, eller til Los Angeles, eller New York. Eller til sommerkampen,
Til sommeren, sant? For det er jo nyttig sikkert. Og der blir det ikke noe billig affære hvis den i hele tatt får tak i billetter. Og hvis den ikke får tak i billetter, så blir jo dette sikkert vi er også solgt, og vi er et sånt
lukke ut på et FIFA-system hvor de også skal ta 15% eller hva det er for noe av prosenten og ikke vil regulere prisen. Så dette blir dyrt, Andreas. Kommer du til å dukke opp som en reklamen ny svindel for billigbiljetter til USA, tror du? Ikke sant. Det er i hvert fall mulig nye podder fremme ved våren når vi skal gi tips om hvordan du billigst mulig skal komme deg til
Det var en kul monterey i Los Angeles. Men, la oss nå komme i gang med det vi skal. Nå må vi komme i kjernen. Jeg sa noe innledningsvis, at nordmenn har dumpet global aksjon og kjøpt norsk aksjefond hittil i år, med begge hendene.
Og det er jo tallene fra VFF som sier dette her, for det er nettopp det vi har gjort. Det var de papirfondenes foreninger. Og bare for å ta det helt sånn basic-like her, hva er forskjellen på et norsk og et globalt fond? I hovedsak kjøper du jo fond fra norske fondsforvalterer. Men de kan jo da selge aksjefond som investerer i
eller mye av verden, det kalles globale fond, eller bare et enkelt land i USA, eller en region som Norden, eller da Oslo Børs. Altså aksjefond som investerer primært på Oslo Børs. De kan ha en landslenger utenfor også, men stort sett de norske aksjefondene, altså de som investerer i norsk aksje, primært er investert
I børsnatur til selskapet på Oslo Børs. Og dette kalles vel på finansk mandate til fondet, gjør det ikke det? Ja, finansk mandate er slikt.
Og hvis vi ser på tallene hittil i år da, fra VFF, så har vi da nordmenn, Ola Akari fondsparer, har nettokjøpt aksjefond med norske mandater for 6,2 milliarder kroner, og nettosoldt global aksjefond for 7,9 milliarder kroner. Ja, det er det. Men trenden er vel annerledes, er den ikke det? Trenden er annerledes, ikke sant? Så det har skjedd noe i 2025 som er interessant, eller la meg spole deg enda lenger tilbake. Altså, i 20 år siden da,
og da virker det tilbake, så var andelen, altså andelen norske aksjefond for Ola Kari Norman var rundt 30%. Så vi satte 30%, eller hvert tredje fond holdt opp å si var et norsk aksjefond da, kan du si.
I dag er bare 16 prosent av andelen i aksjefond for norske privatpersoner investert i norsk aksjefond.
Så den har altså sunket med rundt halvparten, selv om forvaltningskapitalen er jo mye, mye høyere enn den var i 2020. Men trenden har vært definitivt mye mer globalt fond, mye mindre norske aksjefond.
og 207 milliarder kroner av totalen på 523 milliarder fra norske privatpersoner er nå investert i globale aksjefond. Og så i tillegg så har du jo altså det er en potse etter norsk internasjonal aksjefond, du har bransjefond, altså teknologifond, som i hovedsak er investert i globale selskapet, men i den regne sektoren da, globale aksjefond, så er altså, ja...
Noe under halvparten av våre fondspenger har gått til, og mindre i norske aksjefond. Men som du sier, akkurat i 2025 så har vi solgt globale fond og kjøpt, nettokjøpt så det heter, norske aksjefond.
Og det henger vel sammen med at man er redd for en veldig sterk USA-vekting. Altså det er veldig mye amerikanske aksjer i globale fond.
Og spesielt amerikanske teknologiaksje, som man synes kanskje det har gått litt sånn langt og vært nervøs for Trump, ikke sant? Altså her har vi jo hele tidsskalaen ifra han inntok hvite hus til han kom med trussel om tariffa til han trak tilbake truslene.
til han satte frem nye trusler om tariffer, til han trakte baket. Nå driver han og pusser opp det hvite huset, så da er han jo veldig opptatt med det, i stedet for å krige med mye annet. Ja, det er kanskje bra. Men det har gjort norske fondsparere, og for så vidt europeiske fondsparere, til mer amerikanske fondsparere litt nervøse, og derfor har de kjøpt
Europeiske aksjer, men også norske aksjer. Ja, for det er jo ikke sånn at selv om de har nettopp solgt 7,9 milliarder fond for 7,9 milliarder kroner, så har ikke alt det blitt most inn i norske fond. Det er jo europeiske fond, og det er teknologifond som man kanskje kan argumentere for at det er kanskje litt samme sammensetningen som et rettefond og banken og så videre.
Men hvordan var dette her i fjor da? Det var jo ikke noe mindre USA-dominans i markedene i fjor. Nei, det var ikke det, men det var kanskje litt mindre fokus på det. For det ble mer og mer fokus på det ute hva 2024, og spesielt inngang i 2025 sikkert, som er initiert av Trump, at vi har for mye USA-vekting. Så hvis vi ser på samme periode i fjor,
så kjøpte vi, altså nettokjøpte vi for 20 milliarder kroner i global aksjefond, og bare 1,5 milliarder kroner i norsk aksjefond. Så det snudd helt rundt i 2025. Og som er interessant, synes jeg. Men bakgrunnen har vi jo da gjort litt redde for. Men det har jo vært de siste årene veldig smart da, å ha en global fond. Definitivt. Så det har jo vært, vi har jo vært smarte. Ja, det har det. Både
kursmessig, men også valutamessig. Men den første generasjonen, holdt jeg på å si, på en aksjefondsparer, de vokste nok opp med at hvis du skal spare et fond, så valgte du egentlig stort sett å ha det på Oslo Børs. Så jeg tror nok hvis du, jeg trak jo tilbake QA, men hvis du tar tilbake til kanskje
30-35 år har du en enda større andel av fondspar som gikk på Oslo Børs som norsk aksjefond. Dette med globalt er blitt litt nytt, og selvfølgelig også fått en kraft i seg selv gjennom at man har sett at global aksje, spesielt i USA, har gått mye bedre enn Oslo Børs de siste fem årene.
Kan du ikke være litt djevelens advokat på hvorfor man ikke bør ha Norgefond først til å begynne det? Ta det bare helt i starten. Hvorfor skal du ikke investere i norske fond? For det første så har du jo da det vi kaller en mindre diversifisering enn hvis du tar det i et globalt fond. Du blir veldig sårbar for spesielt olje, gass og kjøkken.
kall det industri da, 40% tror jeg det er av hovedindeksen, altså markedsverdien av norske selskapet er følsomme for den sektoren, eller er da i den sektoren, olje- og gassindustri. Det er nesten ingen
ingenting. Jeg tror det er 4-5% Oslo Bør som er teknologiselskapet, mot da nesten 30% i globale fond. Det er også helt marginalt i farmasi. Jeg tror det er 0,15-0,20. Men siden global fond så er vi oppe på vel 5-6% i hvert fall. Så det er en få pilletrillere i Norge, og det som har vært er stort sett blitt solgt ut, blant annet for de som husker det, nykommer at farma har blitt solgt ut, og ja, i det hele tatt.
Vi er svært avhengig av oljeprisen. Når den går opp, så går ofte norsk aksje opp. Når den går ned, så går også norsk aksje ned. Sånn at det kan si at det er en viss hedg mot verdens aksjemarkedet. Man vil jo gjerne tro at det er en slags trygg havn, fordi når oljeprisen stiger veldig mye, så kan det gi utslag på dårligere verdensøkonomi.
internasjonale selskap må betale mer for veksten da, for noen av de bruker gjerne mye penger på olje, men det har ikke slått ut på den måten. Tvertom så har jo gjerne Oslo Børs, ja,
svingt mer enn internasjonale børser. Så vi er jo en liten åpen økonomi og er dermed mer sårbar for alt fra det Trump mener til generell markedsuro. Det vil si at både norske, men spesielt utlandske investorer, de rømmer jo Norge når det blåser stiv kuling på
på valutamarkedet og aksjemarkedet. Så derfor kan den faktisk argumentere for at risiko i norsk aksje er høyere enn global aksje. Og hvis vi måler dette sånn rent matematisk, så har standard av ikke da, som gjerne defineres som risiko i et marked, har vært høyere, vesentlig høyere i det norske aksjemarkedet enn det globale aksjemarkedet.
Så det er den ene faktoren. Og det andre som jeg mener er veldig viktig er at du er jo allerede veldig eksponert for de samme faktorene som styrer Oslo Børs allerede i din privatekonomi.
Altså, en høy oljepris, det er bra for børsen, men det er også bra for statsbudsjettet, for norske statsfinanser, for din skatt, da du i ukansk punkt skal måtte betale i teorien mindre skatt når oljeprisene er gått. Det går bra, fordi i hovedsak så får jo staten inntekter fra skatt, avgifter og fra oljeom.
Så det er spillet inn på din økonomi, altså din pensjon, din lønnsvekk, selselsettinger. Konjunkturen i Norge er veldig avhengig av olje, altså hvorfor skal du i tillegg ha sparing som er såpass knyttet til oljeprisen? Så det er jo argumentene mot at du skal ha norske aksjefond. Men i dag vil jo vi være glasset halvt fullt her. Vi vil også argumentere litt på hvorfor du skal ha litt Norge inn i miksen. Hva er liksom det...
det viktigste argumentet for å ha litt Norge i, for du sier ikke at du skal ha 100%, men du skal ha litt Norge i en god fondsportefølje. Ja, absolutt, og det går det fint an å argumentere for. Så ikke selv det du måtte ha nødvendigvis av norsk aksjefond, fordi bare for å ta det som har skjedd de siste halvåret, viser jo at norske fondsportefølje
eller norsk aksjefond da, er på en måte en slags, ja, kaller det da en, ja, kaller det en hedge, eller hva du vil si, men det er i hvert fall noe diametralt motsatt av det som du kunne få i et globalt aksjefond. Så hvis du vekter deg opp i norsk aksjefond, så vil du effektivt sett også, ja, både direkte og indirekte vekter deg ned i globalt aksjefond, fordi, ja,
som jeg er inne på, norske aksjefond, norske selskapet på børsen, høy vekting innenfor olje og gass, innenfor industri, til viss grad også forbruksvar, spesielt laks. Der de har lite av er jo naturlig nok amerikanske aksjer og teknologi. De
De to faktorene, de to momentene som ofte brukes for å kritisere globale fond, og spesielt globale indexfond. At det er for mye USA i monitor, at det er for mye teknologi i monitor, at da spesielt i kombinasjonen amerikanske teknologi i aksje er for høyt priset,
og hva skjer om AIB-bobla sprekker. Det er det kritikerne ofte trekker frem for hvorfor du skal ha mindre globale indexfond spesielt, og kanskje globale fond generelt. Globale fond har fond i USA.
Ingen ser for seg å måtte bytte ut et organ før det plutselig er det eneste som kan redde livet. Siri fikk nyresvikt da hun ble gravid som 20-åring. Da var det dialysestativet på den ene armen, og så babyen i den andre. I dag er Siri 40 år og har fått ny nyre tre ganger. Den siste av henne er hun nå gift med. Da jeg vokta opp så skjønte jeg jo forskjell med en gang. Masse energi. Siri lever i dag fordi noen sier ja til organdonasjon. Bli organdonor du også. All informasjon på organdonasjon.no
Men da blir jo kritikken mot globale fond da, blir jo det samme som kritikken mot norske fond også. Altså, det har ikke noe teknologi her, har ikke noe helsevesen her, har ingenting her. Hvis du mener da, hvis du skal bare si ok, premiss er at teknologi er for høyt pris her, så er det rasjonale bak å gå til for eksempel norske aksjefond. Det kunne gått til europeiske aksjefond også, så de har heller ikke teknologi. Så det som er på en måte blitt brukt som den store
kritikken mot norske børser og europeiske børser at de har manglet de gode teknologimotorene. Det brukes nå nesten for å forsvare at man går tilbake til norske og europeiske aksjer. Det er jo egentlig samtidig
Teknisk nesten er det som å shorte Microsoft, Nvidia og Apple. Og vil du det? Jeg vet ikke. Ikke hver dag. Så du tar jo et annet syn enn det markedet gjør når de tross alt priser disse amerikanske teknologiselskapene såpass høyt.
Det var et argument. Det er en liten motvekt altså mot globale fond i og med at Oslo Børs rett og slett er satt sammen på en annen måte enn det globale markedet. Hva er de andre gode argumentene for at du skal ha litt Norge i miksen? Jo, fordi det fungerer som en gratis valutasikring. Altså, det er ikke så mange som har valutasikret fondene sine uansett, men det har blitt mer aktuelt.
spesielt hvis du ser litt i bakspeilet, da hadde det vært lurt å valutasikre ved inngangen til 2025. Det vil si, altså låse, kan du si, dollarkursen, slik at det var kun avkastningen i ditt globale fond, altså avkastningen kun avhenger av hvordan selskapene gjør det, og ikke hvordan dollaren utvikler seg i forhold til norske kroner. For det er altså to
momenter når du investerer i utlandet, både avkastningen og dollarkursen i forhold til norske kroner. Og de siste fem, ja, egentlig ti årene, så har det vært veldig gunstig å ligge usikret, altså ligge med en
amerikanske aksjer som er notert i dollar, fordi at norske kroner har svekket seg overfor den. Så vi har fått en ganske stor verdigøkning, ikke bare på grunn av aksjene, men på grunn av at dollaren har vært i vår favor. Nå i 2025 har det gått litt motsatt vei. Da har norske kroner, og også euroforsøvet, styrket seg overfor dollaren.
Og der har altså din avkastning vært lavere i et globalt fond enn den selskapsavkastningen skulle tilsi. Med andre ord, du kunne fått enda mer hvis du hadde valutasikret ved inngangen til året. Nå er det mange som tenker fortsatt at det kanskje er verdt å gjøre det hvis Trumps stadig utspill
enda større grad kanskje svekke amerikansk økonomi, i alle fall sett fra investors ståsted, så kan det være en idé å valytte å sikre i alle fall noe av fondsportfølgen din. Det er mulig å gjøre. Du kan jo kjøpe, altså bytte fra for eksempel et
Globalt indexfond til det egentlig samme globale indexfondet, bare at det er valutasikret. Da må du betale riktig nok noen hunderdeler i gebyr. Det slipper du hvis du går over til norske aksjer, fordi de er naturlig nok primært eksponert mot norske kroner.
Altså, de er notert på en oppslåbør som er notert i norske kroner. Så er det jo en sannhet med noen modifikasjoner, fordi at Equinor og Movi og Salmar, Jara og så videre, er jo definitivt eksponert også mot dollar og euro, fordi de selger i det markedet.
Så det er jo ikke slik at man er helt fristilt fra valutamarkedene, men man har i alle fall en mye billigere valutasikring enn hvis man kjøpte et valutasikret globalt fond. Så det er også et argument. Men, siden Norge er et flott land å bo i, så er det jo fortsatt noe av det mest populære man kan gjøre hvis man har litt penger på bok.
Ja. Ja.
Vi må opp i milliardnivå, føler jeg, for at det skal være en god skatteflykting. Men her begynner småfolket også å rømme til Schweiz. Er det fått nok av dette potetlandet her oppe i Norge? Jeg tror Andersker tenker nok at det kan godt være at han vil tjene såpass mye årene fremover at det vil være i hvert fall for... Han gjør det som noen grunnere, noen unge grunnere gjør. De tenker at de kommer til å tjene så mye at det vil være på sikt mye bedre å gjøre det fra Schweiz enn i Norge.
Men, altså, vanligvis, i teorien i hvert fall, så har han ofte trukket fram spesielt Norden, men også Norge, som et godt investeringsland. Fordi vi har
God rammevilkår for næringslivet, i hvert fall stabilitet. Ikke følge folka på X, så er dette potet landet her, det er ikke sted å bo. Jeg tror nok også det har snudd litt de siste årene, skal man være objektivt her. Lytter man til investorer, lytter man til utlandet, så har de blitt litt skuffet over det som Arbeiderpartiet har gjort med
med forutsigbarheten. Man kan si mye om de grepene de har faktisk gjort, innføring av lakseskatten og så videre, men at det skjer så raskt har jo gjort oss sverta litt på vårt omdømme, kan du si, på rammevilkår for en investor. Men
Ellers så blir det jo trukket frem at i et demokratisk land at man risikerer ikke at en investering nødvendigvis blir nasjonalisert, ekspropriert og så videre, slik man kan risikere i enkelt andre land. Så det skal i seg selv være en fordel for å investere i Norge. Det er ikke en stor faktor, men en liten i hvert fall.
Men hvis man skal ha fond i Norge, er det da reglene om at, ja ja, putt alt sammen inn i et billig indeksfond? Nei, for her kommer, mener jeg, kanskje det viktigste argumentet for å ha norsk aksjefond i porteføljen. De er rett og slett gode.
De kan kanskje gi en mer avkastning for deg, fordi de beste norske aksjefondene er såpass mye bedre enn det markedet de måler seg mot, altså Oslo Børs.
Så i Norge så skal du ikke gå for indeksfond som hovedregel. Det skal du gjøre globalt. Der viser undersøkelsen at de globale aktive fondene ikke kan slå indeksfondene. Motsatte viser undersøkelsen i Norge.
Det har blant annet blitt støttet av en undersøkelse fra Forbrukerrådet. Den ble vel revidert i 2020, så vi har ikke siste fem årenes historikk. Men sånn jeg regner på det i hvert fall, så virker det som om den trenden som Forbrukerrådet hadde fra, tror jeg, siste 20 år,
definitivt er blitt vira ført, nemlig at aktive norske fond i snitt viser og har bedre avkastning enn markedet.
Så det de konkluderte med forbrukerrådet i sin undersøkelse, og man har jo en av de største fondsekspertene i landet som har gjort denne undersøkelsen, nemlig Geir Omseth, som nå jobber i Finansstyrelsenet. De skrev at som eneste inntak viste Norgefondene god kvalitet gjennom bedre avkastning enn indeksfondene.
Norske forvaltere viser seg å være dyktige på hjemmebane. Problemet oppstod når de plukket aksjer utenfor Norge. Og som litt tabloid kan man kanskje si, konkluderte Nemi med å si, man kan litt folkelig si at forvaltene vant NM, men falt igjennom i VM. Godt sagt. Godt sagt. Godt sagt. Bare dårlig omen for kampen senere i dag, men ja, ja. Ja, ja.
Sånn rent matematisk så hadde den såkalt differanseavkastningen over tid i forbrukerrådets undersøkelse, som viser årlig gjennomsnittlig avkastning i forhold til fondenes referanseindekser. For globale fond så hadde den vært nesten minus 0,89. For norske fond så hadde den vært pluss 0,86, nesten det samme bare på plussida.
Så, med andre ord, for å bare spole frem til konklusjonen nesten, altså det er mulig å finne veldig gode norske aksjefond som over tid gjør det bedre enn indeksen.
Nå begynner jo den undersøkelsen til forbrukerrådet å bli noen år på bakken. Tror du det er noen sånne store endringer? Nei, det er det jeg mener at det kan du virføre nå, kanskje vil jeg tro i enda større grad så har de aktive fondene gjort det bedre enn de indeksfondene. Hvis du ser på regn avkastningsmål og ser på de siste ti årene da,
så er det bare fem aktive fond som har gjort det dårligere enn index blant de norske aksjefondene. 22 fond har gjort det bedre, og noen vesentlig bedre, slik som DNB-SMB, Holberg Norge, Alfred Berg Gambach, Fondsforbundet Norge og First Opportunities. De ligger jo på, altså på ti års historikk, på mellom 13-16% årlig fondsforbund.
Det er årlig avkastning, mens indexen har levert rett under 9,7 for de mest vanlige indexfondene. Så definitivt har det vært sånn de siste årene at de gode aktive fondene har levert bedre. Og så er det jo også når søkere viser at i snitt leverer de aktive norske fondene bra,
Men hvilke aktive fond er det man skal gå for? Det er jo dritenkelt når du er dine penger abonnent. Ja, det kan du si, men hvis du skal måle dette, og det er gjort noe forskning på det, men jeg har ikke sett på det i de siste årene, det er gjort noen masteroppgaver, Ola Kvarløy fra Universitetet i Stavanger har også gjort det tidligere, og konkludert med at det er litt grann sånn lotto å velge basert på avkastninger for alene,
Med andre ord, hvis du velger forrige års vinner, så kan det være neste års taper. Men i dine penger så gjør vi det ikke så enkelt. Vi ser også på det vi kaller en risikogjustert avkastning. Vi tar hensyn til at, ok, dette årets vinner,
vant kanskje på grunn av at de satt seg veldig risikabelt, men da kan de også fort bli neste års taper. Så vi ser rett og slett på om fondene svinger veldig mye eller lite, og applauderer jo mer til et fond som svinger veldig lite, men får en avkastning som nesten er like høy som det fondet som svinger veldig mye. Da vil vi gjerne gi en bedre karakter for
til det fondet som, ja, gjorde det litt dårligere enn fondet som svingte veldig mye, men like fullt ga deg en litt roligere seilast da på dette store havet som vi kaller det.
Det er fint sagt til slutt. Jeg synes det var ganske poetisk. En god finansklisje. Men hvis de som lurer på du har jo plukket ut noen norske fond. Det har vi. Så de som har
orka å følge med hele tiden, og antar at det er alle sammen, eller så? Jeg har hatt gleden av å følge med. Da skal dere få nemlig en liten guldrått på tampen. Ikke helt på tampen, men en guldrått her. Du har jo dine såkalte favoritter. Hvilke av dine såkalte favoritter har Norge som mandat?
Det var fint sagt. Ja, alle har det. Ja, alle har det. Men hvilke av dine, ja, du har, alle dine favoritter har jo ikke Norge som... Nei, nei, nei, sånn ja, unnskyld. Ja, av alle mine 29, så er jeg fem norske aksjefann. Ja. Stemmer. Skal jeg hente en, jeg har en flis her, så kan du spikke litt på den, hvis du vil det. Ja, det er litt tregt oppi knoppen her, så er det jo...
Ja, ja, ja. Til og til har jeg så høy penne, så jeg har en liten hjerne av og til. Jeg henger ikke helt med. Nei, det er jo helt rett i det. Det er jo fem av de nye kjulene og sånt nå som er mine fondsfondskatteriet til far for Norge. Og det er Holdberg Norge, Fondsfinans Norge, Sparbakk 1 Norgeverdi, Heimdal Utbytte og DNB-SMB. Tidligere hadde jeg også Alfred Berg Gambach. Den røyket av den grunn at
De hadde en av disse faktorene som jeg misliker. Jeg har fem faktorer, eller nei, jeg har ikke fem faktorer, men jeg har Vi ser jo da på avkastning versus risiko, som jeg var litt inne på. De må levere bra avkastning, det er det viktigste, men må ta hensyn til også risikoen de har tatt.
Så må man også se på forvalterteamet. Er det ungt? Er det erfarent? De kan være unge, men like fullt, ha en ganske god erfaring. Kanskje også bransjerfaring hvis det er det, så er det stjerne i boka.
Mange av disse forvalterne har veldig lang erfaring og har gjort det bra, ikke bare i oppture som vi har hatt, men også til vi har vært med i finanskrise eller senere krise. Det er bra. Så vi ser på størrelse. Det bør ikke være for stort, og av den grunnen er jeg rett og slett rark ut Alfred Berg Gambach.
Fordi det er et fantastisk fond, det har vært et fantastisk fond, begynner å bli litt stort. Og jeg er litt redd for hvilke følger det vil få framover. For vi er framme hos guberne her. Og du hadde jo også fondsfinansutbytte inne i miksen for en god stund tilbake. Ikke noen stund tilbake, men de stopper jo rett og slett inntaket. Ja, for å se på kostnadene også. Det er jo viktig. De skal ikke få alt for høye kostnader. Og fondsfinansutbytte rett og slett sa at ok, vi gjør en såkalt soft close hvis vi øker tegningsgabyrer så mye.
eller det er egentlig ingen andre som har innført tegningsgebyr, et kjøpsgebyr som er 5% som gjør at dette blir mye mindre interessant rett og slett.
Så vi tok det vekk. Og det var jo en villet strategi, fordi de ønsker rett og slett ikke nye kunder. De vil serve de som er der allerede, fordi de vil ikke bli for stor. For det er klart at hvis du er i et globalt marked, et globalt fond, de kan være både 13, 130 og kanskje nesten 1300 milliarder.
uten at det vil få noen følge for vaksjeplukkingen. Men hvis du er fond på 13 milliarder på Oslo Børs, så får du noen helt andre følger. Da kan ikke du plukke like lett vinnere som du gjorde når du kanskje hadde en størrelse på 1,3 milliarder for eksempel. Fordi at hvis du da vil putte, for enkelte skyld, 10% av vaksjen dine i en fremtidig vinner,
så vil jo det si da at hvis du er et fond på 1,3 milliarder, så vil jo det si 130 millioner. La for enkelt sier at det selskapet har vært 5-6 milliarder kroner, så er 130 milliarder
Det er ganske mye for en enkelt handel, men kjøpt over noen dager i uke, så vil ikke det flytte kursen nevneverdig. Hvis du derimot ser dette selskapet og tenker «Her skulle jeg gjerne hatt 5 eller 10 prosent av aksjene mine»,
og allerede har en fondskapital på 13 milliarder, så vil du altså bruke 1,3 milliarder på et selskap som er verdt 5-6. Det er umulig, sant? Eller det er mulig, men du vil da hause opp kursen med 30-40 prosent. Så du er mye mindre fri til å gjøre de kanskje beste dealene. Den grunnen så mener jeg at helst så bør et godt norsk aksjefond kanskje ligge med forvaltningskapital på mellom 1 milliard til 5 milliarder eller noe sånt noe.
Det må ikke være for små heller, for da kan du kanskje gå utover kostnadsstrukturen og tildelingen i emisjon og så videre. Men hvis vi ser på en kjapp analyse av de fondene du har som dine favoritter, så er det jo fire som er relativt like. Ja, det vil jeg si. Men så har du også DNB, SMB, som er et litt sært
særfond egentlig. Ja, for de investerer altså som navnet tilsier i små og mellom store selskaper på slåpørs, altså vesentlig mindre verdi enn det som de andre fire i hovedsak investerer i, har også høyere risiko, men på tross av den høye risikoen så har de gjort det veldig bra da. Men der finner du ut et helt annet sånn investerings univers enn hvis du plukker for eksempel opp Holdbank Norge eller Sparbank 1 Norge-verdi.
Fondsfinans Norge og First Opportunities ja for de er jo også med, unnskyld meg men de er også med på denne lista ja
De har også et, jeg vil ikke si mandat, det er breiere, men når du ser på hva de faktisk eier, så er det ganske forskjellig fra et litt sånn breiere verdifokusert fond som eksempelvis Sparbank 1-verdi. Hvis du ser på topp 10-lista der,
På First Opportunities, for eksempel, så finner du blant topp fem selskaper som Bakker Frost, Oddfjell Drilling og Kitron, som har en, selv om de har fått en god verdistigning, fortsatt langt unna liksom tungvektene. Mens i Sparbakk 1-verdi så har de jo topplister, det er jo Equinor, Yara, Aker, Movi, Aker BP, Kongsberg-gruppen, det ligner jo
mye mer på hovedindeksen, og selv om de har gjort det bra, altså med denne filosofien, så er det mye større selskapet med høyere markedsverdi, mens First Opportunities nok har et mer fleksibelt, hva skal vi si, mer fleksibel aksjeplukking, rett og slett. Så du må jo kanskje se litt på det også, om du skal velge et fond som er mer verdibasert, så
eller et fond som i større grad velger litt sånn
aksjeplukking i stedet for å ta med hele den store tråden. Nå sier du verdi, du snakker om gode kristne grunnverdier i bond, ikke sant? Nei, da er det gjerne i finans, så er det gjerne god inntjening, lav gjeld, kanskje også må ikke ha høy utbytte andel, men det går gjerne hånd i handske med disse selskapene. Hvis vi kan bare prøve å konkludere litt her, så er det jo...
Alt i alt tenker jeg fortsatt at det er helt greit å ha bare ett globalt indexfond. Hvis du skal gjøre det lettvint for deg selv og ikke vil følge med så mye, helst et med fremvoksende markeder. Men hvis du da i utgangspunktet har valgt et av de to store globale indexfondene som vi har, D&B Global Index eller KLP Aksjeglobal Index,
Hvis du skal tette de hullene som et slikt fond mangler, så bør du nok ha 10-15% i et fond som dekker fremvoksende markeder, altså type Sør-Korea, Kina, Brasil, India, Singapore.
Dette var vi jo inne på i en podd for et par uker siden. Eller, og eller, nei ikke og eller, og vil jeg si, 10% i et globalt SMB-fond. For det er også et marked som et vanlig globalt indeksfond mangler. Da får du langt flere aksjer inn i folien din, sånn indirekte ved at du eier et fond.
Du er fortsatt egentlig godt nok diversifisert, vil man kunne si, når man har et globalt indexfond, men hvis du skal ta den ekstra rosin i pølsa, så får du en også globalt SMB. Så hvis du da...
Ja, lure på om du skal ha et norsk aksjefond, så blir dette litt sånn smakebehag egentlig, og ikke nødvendigvis. Selv om jeg sier at de gode aktive aksjefondene gir en fenomenal meravkastning i forhold til index, så er det ikke gitt likevel at du får en sånn langsiktig meravkastning versus å ta et...
og versus å utlukke norske aksjer de siste årene, så har det definitivt, som du var inne på Andreas, vært gull å ikke ha norsk i blenden din. Men jeg tenker jo at for det første, ja, det kan motivere døgsparing når du kjenner faktisk selskapene som du har investert i. Kanskje du tar med jobbet i ett av de, Kongsbergruppen eller Equinor eller Arcar,
I tillegg så tenker jeg jo også at du er med da, indirekte, som en bitte, bitte, bitte, liten aktør, med på å gjøre det norske kapitalmarkedet bedre, det fungerer bedre når vi har også norske aksjesparene som eier norske aksjer for innhenting av kapital for nye bedrifter for eksempel. Så kall det gjerne en slags kapitalistisk idealisme, selv om det er litt sånn nytt på nytt.
Finn to som ikke passer sammen Og hvis du lurer på nytt på nytt der Så er det Annekatt Herland Og Knut Nærum og Jon Almos Som har et show på fredagen Som er veldig morsomt da Om nyheter og sånt Kapitalistisk idealisme Det er liksom ferd Det er det nærmeste du kommer Kapitalistisk idealisme Så hvis du vil ha litt av det
Eller går for noen av de andre grunnene til at jeg fremsnakker norske aksjefond, så kan du gjerne ha 10% eller 15% i miksen din. Jeg personlig har ingen penger i norske aksjer. Du har ikke det? Nei. Jeg har noe. Det ser du. Jeg holder meg til det jeg predikerer, eller det som jeg... Hva heter det for noe? Jeg...
gjør det jeg predikerer, kanskje. Så jeg har nok, jeg tror, i den frie sparingen har jeg nok 10-15% norske aksjefond. Og to av de er i den miksen som jeg nevnte, to av de er blant mine favoritter. Jeg sier ikke hvem da.
Det får være det forståelige. Den som hacker seg inn på nettbanken din får se, som man pleier å si. Vi er ved vei senere, men frykt ikke, allerede neste tirsdag, da er vi tilbake igjen på Podmy med spørsmål og svar-episode, og så er vi tilbake igjen her på alle mulige plattformer neste torsdag med en ny episode av Pengerådet. Inntil da, vi snakkes!
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.