Hege og mannen hennes vurderer å bruke lånerammen til å øke aksjefondsparingen. Hallgeir Kvadsheim mener at de kan gjerne låne opp mer og sette pengene i fond, ettersom de allerede har 2 millioner i fond og 2 millioner i lån, og dermed er i en god finansiell posisjon. Han anbefaler å investere alt på en gang basert på historisk markedsutvikling.
Transkript
Nævnt i episoden
Pengerådet
En podcast om personlig økonomi
Hege
Lytteren som sendte inn spørsmålet
Aksjefond
En type investering i aksjer
Indeksfond
En type aksjefond som sporer et bestemt marked
Utleieleilighet
En bolig man leier ut til andre
Pensjon
Spareordning for å sikre inntekt etter pensjonsalder
Facebook
Sosialt nettverk
Instagram
Sosialt nettverk
Dine Penger
Podcasten som sender ut Lyttespørsmål
Deltagere
Ekspert
Hallgeir Kvadsheim
Lytter
Hege
Host
Andreas Fredriksen
Produsent
Sunniva Glessing
Loader
Hei, og velkommen til dagens Lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Hege som har sendt inn et spørsmål, og det er som følge. «Mannen min og jeg er tidlig 40-årene og har felles økonomi. Vi eier et hus i ca. 9,5 millioner og en hytte hvert ca. 3 millioner. Totalt lån er ca. 2 millioner.»
Vi kjenner totalt nærmere 2 millioner kroner brutto. Vi har generelt betalt ned mye på lånet, men ser jo at det ikke er så lukrativt. Vi begynte dermed fondsparing for ca. 14 måneder siden. Status nå er ca. 2 millioner totalt i lån og ca. 2 millioner i globale indeksfond. Vi har mulighet til å spare ca. 45 000 kroner i fond per måned. I tillegg har vi et rammelån med ramme på nesten 5 mil.
Spørsmålet er da, bør vi putte mer av pengene fra lånerammen i aksjefond? Eventuelt hvor mye? Vi trenger ikke disse pengene nå likevel. Mange har jo kjøpt utleieleilighet, men det er ikke så fristende. Det kan jo ses på som et alternativ til å investere i bolig. Hva ville dere gjort? Hvor mye bør vi eventuelt satse? Sette inn alt med en gang, eller sprede utover? Målet er å spare til pensjon, og til å kunne hjelpe våre tre små barn om 15-20 år.
år med vennlig hilsen Hege. Og her var det jo en del spørsmål, Hager. Jeg vet ikke hvor du har lyst til å begynne. Ja, vi kan jo bare begynne med å slå fast at her er det veldig langsiktig spar og sånt. Vi snakker om 15-20 år i alle fall, minst. Det er også pensjonen.
Og mange vil nok kanskje reagere når jeg sier, ja, det er en god idé å ta opp lån her for å investere i aksjemarkedet, eller fondsmarkedet, mer presist. Men grunnen til at jeg sier det, er jo fordi det er mulig å omformulere dette spørsmålet. Hvis vi da sier at totalt lån hos de var 4 millioner,
Det vil si cirka to ganger inntekter, og de hadde jo da 32 prosent gjeldsgrad. Altså i det at de hadde en langt høyere lån, dobbelt så høy lån egentlig enn det de har i dag. Bør, og da kan vi, det kan jo være spørsmålet verdt da, bør de fortsette nedbetaling av lån sånn som de gjør nå, eller kanskje velge avdragsfrihet og putte de ekstra pengene i fond, ikke sant?
Og der vil jeg jo si, ja, de kan gjerne velge avdragsfrihet. De er jo innenfor en gjeldskatt som gjør at de har mulighet til det, altså avdragsfrihet, og putte pengene i fond i stedet for å betale ytterlig ned på et lån som er bare 32% av de verdiene de eier. Så der vil en jo, og der er det kanskje ingen som vil reagere nødvendigvis på at jeg har sagt
velge avdragsfrihet, putt pengene i fond. Men det er egentlig akkurat det samme. Det er nesten akkurat det samme
som at jeg sier til et par som har ikke fire, men to millioner i lån, at de kan gjerne låne opp med da for eksempel to millioner utenliggere, og havne på et lån på fire, og putte de i aksjemarkedet. Det er egentlig samme type problemstilling for et par som er i begynnelsen av 40-årene. Så det synes jeg de absolutt kunne gjøre, ikke minst fordi at de har nå veldig mye av sin formue bondet til å
boligverdier, eiendomsverdier. Og det som ytterligere taler for det fordelen for fondsparring for dette par er jo at de allerede har 2 millioner i fond. Egentlig er de på null, ikke sant? De har...
De har ikke noe gjeld hvis du nett og finanskapital er jo null, altså to millioner i lån og to millioner i fondsparing, så de kunne gjerne tatt opp den låne ytterligere. Og de er jo da gjeldsfri i en alder av 40 år, ikke sant? Så svaret der, mener jeg da, er et klart ja, de kan låne opp mer, for eksempel to-tre millioner.
Så spørsmålet blant annet om du bør sette alt på en gang eller spreide utover, det har vi jo vært gjennom noen ganger før, og vi både har gjort den regnejobben selv, og andre finansinstitusjoner har gjort det, at egentlig så er det jo lurer å gå inn
alt på en gang, det har lønt seg historisk, i en av tre av fire rullerende femårsperioder eller noe sånt, så har det lønt seg å gå inn med alt på en gang, fordi vi har jo hatt et historisk sett stigende aksjemarked, eller en spreide utover, men det er klart at trygghetssøkingen hos oss er jo såpass stor at vi gjerne egentlig da vil spreide litt utover, vi risikerer ikke om
å ta i meg det galt, men i stort sett, hvis man skal støtte seg til at det gjentar seg, så er det bedre å investere alt på en gang.
Flott. Takk for spørsmålet, Hege, og takk for svaret, Hage. Hvis du som hører på så lurer på noe, send spørsmålet til oss til tipset dinepenger.no eller kjenn oss en melding via sosiale medier. Vi er på Facebook og Instagram og heter Dinepenger begge steder. Og så kan du melde deg inn i vår Facebook-gruppe som heter Pengerådet. Takk for at du hørte på.
#307 Børsen går ned, skal jeg fortsette fondssparingen? Hør hva Hallgeir Kvadsheim foreslår
Skal jeg fortsette med fondssparingen nå som nbørsene faller, eller er det på tide å nedbetale ekstra på boliglånet? Hallgeir Kvadsheim snakker om hva du kan gjøre med sparepengene i urolige tider. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver onsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger