Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn meg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere av Shadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle.
De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelig for alle. Og den livsoppgaven støtte jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med.
En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka Alkemisten av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fort der, hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no-live. Det skrives N-E-X-T-O-R-Y.no-live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg jobber som lege og har startet denne podkasten for å fylle midlet spennende og god kunnskap om kropp, helse og sinn.
I dag er jeg så heldig å ha en gjest som jeg har vært veldig nysgjerrig på. Han heter Marius Søli, og han er fokustrener. Han jobber som foredragsholder og er medgrinder av Heart Mentality-appen. Du, Marius, du har jobbet med personlig utvikling og mentaltrening de siste ti årene.
Så du har mye erfaring innenfor feltet. Ja, det er veldig gøy. Dette er noe jeg brenner skikkelig for. Jeg digger den podcasten her, for her er det masse nerding om akkurat det. Så jeg føler meg privilegiert og veldig heldig som får lov til å være her i dag. Jeg digger podcasten og det du gjør og det du står for. Så det er en ære å få være her og bidra litt. Tusen takk, Marius. Du har en ganske...
sterk historie egentlig. Og jeg har lyst til å bare gå inn på det før vi begynner med temaet som er fokustrening og mentaltrening. Fordi at det har nok formet deg til der du er i dag. Og allerede som 20-åring kom du inn i dette og begynte med mentaltrening. Hva var det som skjedde? Hva var det som gjorde at du kom inn i denne verden? Nei, det var jo veldig...
Ufrivillig, kan jeg si det sånn. Det var i starten av 20-årene så var jeg en gutt som, ja, jeg gikk rundt og smilte, og var den gutten som alltid var å bli, og spilte fotball, elsket å spille fotball.
Men det jeg sleit veldig med, det var fokuset mitt. Jeg sleit veldig med å se de tingene som var bra. Så jeg kunne ha sånn, og jeg var også en av de beste på laget. Jeg kunne score tre mål i en omgang, målgivende passninger. Men når kampen var ferdig, så var det eneste jeg fokuserte på, var feilpassningene, bomskudda, det jeg ikke fikk til. Så folk kunne jo komme til meg etter kampen og si «Åh, Marius, skikkelig bra i dag, og hat-trick, og oi, oi».
Mens når jeg så på kampen, i mitt hode, så jeg feilpassningene og bomskuddet. Så jeg lagde en historie om at jeg var dårlig i dag. Så du ikke den feilpassningen? Kan ikke spille tilbake den der, det er jo livsfarlig. Så jeg hadde et fokus som jeg var veldig trent i, å se feilpassninger, å se bomskudd, og se det jeg ikke fikk til.
Men så hadde jeg masse støttende venner, jeg hadde støttende familie, jeg hadde så mange grunner til å ha det skikkelig bra. Men det hjalp egentlig ikke så veldig mye, for jeg klarte ikke å se det selv. Og da hjalp det egentlig ikke hvor mye bra jeg gjorde når jeg ikke klarte å se det. Så det var det som skjedde når jeg var i starten av 20-årene, så var jeg på en fest. Og den festen ender med at jeg setter meg inn i en bil, og så kjører jeg gårlig i høy hastighet, og så krasjer jeg bilen min inn i et autovern.
Og når det skjedde, så snudde det egentlig opp ned på livet mitt. Det var en periode hvor jeg opplevde masse motgang. Jeg husker jeg hadde så mye spørsmål. Hvordan kunne jeg la det her skje? Hvordan kunne det gå så langt? Hva har jeg gjort for å fortjene det her? Jeg gikk inn i en sånn offerrolle hvor jeg ble veldig... Jeg tenkte sånn, jeg smiler hele tiden. Jeg setter alle andre først. Jeg prøver å gjøre mitt beste, og så er det her belønningen. Altså, hvorfor? Så jeg hadde så mange spørsmål, og jeg hadde ingen svar på...
hva det var som skjedde, eller hvorfor jeg gjorde det jeg gjorde. Og det var etter den perioden der, når jeg fikk de konsekvensene av den krasjen, så måtte jeg betale masse gjeld. Jeg mistet lappen i flere år, og det toppet seg med at jeg måtte inn i fengsel. Å, fytti rakel. For dette var første gangen du noen gang hadde fylle kjørt. Ja, ja. Og det var noe du selv og de rundt deg aldri kunne skjønne at du kunne gjort. Men så skjedde det. Ja.
Og det å bli satt i fengsel er jo forskningvis noe av det mest traumatiske som kan skje. Og det var veldig vanskelig, for jeg hadde en greie med at jeg aldri kommer til å havne i fengsel, det kommer ikke til å skje, så det er ikke noe jeg tenkte på. Men når jeg ble satt om for den situasjonen, så var det sånn, hva skal jeg gjøre nå? Hvordan skal jeg deale med dette her?
Og jeg merket at jeg hadde tusen tanker, men jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med dem. Så det var noe jeg lærte da, at jeg hadde jo opplevd den motgangen der. Jeg opplevde noe som var tøft og vanskelig i livet, og så satt jeg der, og så hadde jeg ikke noen strategier. Jeg hadde ikke noen måte å håndtere det på, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle møte det her. Jeg hadde jo så mye følelser av skam, følelser av å skuffe andre. Jeg følte jeg hadde skuffet vennene mine, familien min, det å dra på jobb rett etter at det hadde skjedd, og sagt at, vet du hva, sorry, jeg har dritt meg ut, og jeg vet ikke hva som kommer til å skje akkurat nå. Og
Det var i den perioden der jeg kjente at jeg var veldig langt nede. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, eller hvordan jeg skulle takle det. Det jeg husker at jeg gjorde, var at jeg sammenlignet meg en del med venner mine. Når jeg startet når jeg var 20 år, så skal livet starte. Jeg hadde jo kommet inn på utdanning, og var egentlig ikke klar for å starte livet. Men jeg måtte sette alt på vent, og
Hvorfor måtte du sette deg på vent? Det var å få så mye gjeld blant annet, så jeg fikk jo over 100 000 gjeld, og så det å være student da, og så husker jeg også fikk en regning på, jeg tror det var 82 000 eller noe sånt, og så ringte jeg til det da innkrevingsselskapet og bare 82 000, jeg har ikke råd til å betale en regning på 82 000, og så får jeg til svaret at det er ikke vårt problem.
Og jeg bare, ja, men hva skal jeg gjøre da? Hvordan skal jeg klare å betale det? Og da måtte jeg jo finne ut av, hva kan jeg gjøre da for å deale med for eksempel en økonomisk krise? Jeg måtte deale med så mange forskjellige ting. Og jeg hadde jo ikke peiling på hvordan jeg skulle gjøre det, men da måtte jeg for eksempel ta opp lån i banken, og da måtte jeg ta opp, jeg hadde jo krasja bilen, jeg hadde krasja et autoveren, så det var masse greier da. Og da følte ikke jeg at det var forenlig å dra ut og studere og sånne ting, så jeg flytta jo da inn
sammen med store søsteren min, inn i et lite hus, en liten leilighet, for å spare penger. Jeg skaffet meg to jobber for å betale ned gjelda, og prøve å bli så gjeldsfri som mulig, før jeg kunne dra ut og studere igjen. Så,
Og så skulle jeg jo i fengsel også, så det var litt sånn... Tok det lang tid før du fikk dommen til du skulle i fengsel? Det tok litt tid. Jeg skulle også studere i utlandet. Jeg studerte personlig trening i Bali, blant annet, på det tidspunktet der. Og da var det to uker før jeg skulle reise til Bali, som det skjedde. Så jeg ringte jo politiet dagen etterpå og spørte hva jeg skulle gjøre nå hvis jeg prøver å...
dra fra landet her, ta dere og sleng meg inn i fengen, hva skjer da liksom? Men så fikk jeg lov til å dra da, og jeg fikk lov til å
fullføre det jeg skulle gjøre der på skolen. Men da jeg kom tilbake igjen, da skulle jeg jo i retten, og så skulle jeg da få konsekvensene mine. Og det var jo det som var vanskelig da, det var å komme tilbake igjen. Og egentlig, jeg hadde kommet inn på nye studier i Lillehammer, og var sånn klar da. Vennene mine var klare, og alt var klart. Og så måtte jeg bare trykke på stopp-knappen, og bare, sorry, jeg får ikke vært med. Jeg har gjeld. Skal jeg fengsel?
Jeg følte at livet sugde. Det var i den perioden her som jeg for første gang husker at jeg tenkte, jeg husker jeg satt på sofaen og så bare så jeg opp i taket, og så tenkte jeg bare sånn, hvem er det som kan hjelpe meg med dette? Jeg hadde aldri tenkt på å spørre om hjelp eller bry andre, det var noe av det verste jeg visste.
bry andre om hvordan jeg hadde det. Og jeg tenkte at nå trenger jeg faktisk litt hjelp, fordi at nå har jeg tusen tanker, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre dem. Så det jeg kjente av, det følte jeg egentlig som en tape, da. Det var egentlig den historien jeg lagde om meg selv, fordi at
skrullet på telefonen, og så ser du vennene som har kommet inn på studier og fått seg kule jobber og lever livet sitt, da. Og så ligger jeg her, og ja, kult, jeg skal inn og bo et år med søstrene mine, liksom. Jeg er veldig glad i søstrene mine, da, så det har ikke noe med det å gjøre, men jeg hadde jo en forventning om hvordan livet mitt skulle bli, og så ble det jo ikke sånn i det hele tatt. Mhm.
Og det var jo da jeg første gang faktisk gikk inn og prøvde å finne noe hjelp til det der. Og jeg visste ikke helt hva det skulle være, eller hvordan jeg skulle gjøre det. Og mamma spørte sånn, har du lyst til å snakke med en psykolog, eller sånne ting. Og så sier jeg at da må vi slappe av litt her, vi må ta det litt rolig. Så det jeg gjorde var at jeg gikk inn på YouTube, blant annet. Og så skrev jeg inn i søkefeltet der, Why am I a loser? Og så trykket jeg på søk.
Og da dukket det opp en video der, som det sto det. Jeg bare, you're not a loser, are you? Spørsmålstein. Og jeg bare, what? Hva er det her for noe? Så trykket jeg på den videoen, og det var en video som kom til å forandre livet mitt. Fordi det var en kar der, som gikk ut på en scene, og han snakket ut til en forsamling, og det han sa det var at, vet du hva tapere gjør? Og jeg lå der og bare, nei, det var akkurat som han snakket til meg da. Han sa at tapere, de ligger på sofaen, og de syns synd på seg selv.
Og jeg lå faktisk på sofaen da jeg så den videoen, i liggestillingen bare. Å, synd synd i det, sa jeg. Ja, og synd synd i det. Jep, greit, tjekk. Ja, og da var det Sannis. Da kan du se, da er jeg en taper da. Til og med du sier det. Og han bare fortalte videre. Ja, taper, de tenker på alle de tingene som de har lyst til å gjøre noe med, men de gjør aldri noe med det. Og de tenker på at det hadde vært kult å gjøre ting, men de gjør aldri noe.
Og jeg var sånn. Jeg var sånn som alltid var stille og alltid var snill. Og jeg hadde ting jeg hadde lyst til å gjøre, men jeg tørte aldri å gjøre det. Fordi at jeg tenkte så mye på konsekvenser. Jeg var så redd for å feile. Jeg var så redd for å drite meg ut. Og så lot jeg egentlig konsekvensene styre livet mitt da. Men det han sa da, videre, det var jo at han sa at du har et valg. Fordi du kan fortsette å ligge her og fortsette å syn på deg selv. Fortsette å tenke at livet suger og at livet er utferdig og sånne ting. Du kan gjøre det hvis det hjelper deg. Fortsett. Jeg skal ikke stoppe deg fra det.
Og så begynte jeg å tenke på det, er det noe som egentlig hjelper? Og så tenkte jeg, nei, det er egentlig ikke det. Og da sa han videre da, at det er ikke noe som er positivt alltid som er nøkkelen, for vi hører ofte det, tenk litt positivt, vær litt blid. Det er ikke sånn at du tenker, åja, takk, det var bra du sa, da skal jeg tenke mer positivt, det er jo ikke sånn. Men da sa han det, og da sa han at du har et fokus, og det du kan velge nå er hvor du plasserer det fokuset ditt. Så jeg pleier å se på fokus som en kameralinse da.
Så i den kameralinsen der så ser du tydelig og klart det som er inni kameralinsen. Det som var tydelig og klart for meg, det var jo feilpassningene, det var krasjen, det var motgangen, det var gjelda mi, det var alle de tingene som ikke jeg fikk til, alle de tingene jeg ikke var, det så jeg krystallklart i den kameralinsen min. Men det han sa, det er at i en kameralinse når du fokuserer på noe, så er det også blurry ting rundt, og hva er det som er blurry?
jo, det er jo de gode vennene mine, det er jo de tingene som jeg faktisk får til, det er de tingene som går bra, og det er læring, det er utvikling, alle de tingene her, det er også en del av sannheten, det er også en del av historien, men du fokuserer ikke på det, og derfor så ser du det ikke, og det du ikke ser, det er det vanskelig å tro på. Altså det gikk til et punkt hvor du ikke trodde på julenissen lenger, fordi du skjønte at det var ikke sant. Og
Og da gikk det opp for meg at, oi, jeg fokuserer på ting som drar meg ned. Det er ikke rart at jeg føler meg dritt. Det er ikke rart at jeg synes at livet er kjipt, for det er det jeg fokuserer på, og det bekrefter bare denne historien om at livet er sånn. Men så sa han at du kan styre det fokuset ditt, og du kan plassere det på et annet sted, men da må du faktisk ta ansvar for det, og så må du velge å gjøre det, for du får ikke gjort noe med det som har skjedd, men du kan gjøre noe med det som skjer fra det øyeblikket her og fremover. Og når han sa de orda der, så var det akkurat som at jeg fikk en sånn, wow, det er faktisk litt logisk.
og ja, jeg får ikke gjort noe med det som har skjedd, det er også sant, men jeg bruker masse tid å tenke på det, ja, og er det noe som hjelper meg? Nei, det er egentlig ikke det. Så han lærte meg at jeg har et fokus, han lærte meg hvordan jeg kan styre fokuset mitt, og så er det jo da en ting å lære noe, men en annen ting er å bruke det, og jeg synes fortsatt at det var litt sånn positivt og optimistisk og sånne ting, det var litt sånn, ja, jeg hører hva du sier, og det høres veldig flott og fint ut, og han sa også sånn, ja, du kan tenke på hva du lærte, og motgang, og så tenkte jeg, ja,
Jeg lærte at det var dumt å kjøre i fylla. Hva annet kan jeg lære? Så jeg skjønte ikke med en gang hva jeg skulle se i den kameralinsa mi, eller hva jeg skulle finne. Men det var deilig å vite at du har et alternativ. Og det var det som jeg trengte å høre, å ha et alternativ. Fordi folk rundt meg kunne si at dette kan skje den beste. Ja, men det går bra. Du kommer deg videre, og bla, bla, bla. Å få den støtten her, det er jo egentlig veldig fint.
Og jeg satt også veldig pris på det, men det jeg ville ha var jo å finne ut av hvordan kan jeg ha det bedre med meg selv nå, hvordan kan jeg håndtere det som skjer akkurat her og nå, så at jeg ikke føler at jeg må vente til at det bare går over, for det var ikke det som føltes rett for meg, det føltes ut som det var noe mer, noe annet. Og når jeg ble presentert for det her, så var det akkurat som at det var sånn, oi, fett, her har du det alternativet.
Så nå har du valget da. Skal du fortsette å gjøre det gamle, fokusere på dritten, eller skal du prøve å tenke litt på hva du kan fokusere på som er annerledes? Hvordan kan du reise deg opp igjen? Hvordan kan du fokusere på noe som kan hjelpe deg her og nå? Da tenkte jeg at jeg testet det andre, det funker ikke. La meg teste det nye og se hva som skjer da. Det var da jeg tok med meg det fokuset inn, og det var egentlig det eneste som var forskjellen. Jeg møtte opp i fengsel for eksempel,
Mora min kjørte meg i fengsel. Kjempekult. Hadde bra. Stikker inn her noen uker. Snakkes. Tytter akkurat. Jeg har veldig mye skam. Jeg hadde jo lyst til å være et forbilde. Jeg hadde lyst til å være en god sønn. Jeg hadde lyst til å være en god person. Så jeg merket hvordan fokuset mitt også ble dratt til. Nå er du her, og nå gjør du det her, og du har så mye slik av blau bla. Men jeg skjønte også at når det fokuset dukket opp, så er det akkurat som at den kamera linsen min bare ser det som drar meg ned. Så jeg skjønte at jeg må begynne å se ting annerledes, så jeg må begynne å lete etter andre ting å fokusere på.
Så gjennom den perioden der i fengselet så møtte jeg blant annet en, jeg bodde på rommet med en som var narkoman, en som heter Birger, og han var en som, han tok livet veldig med ro da. Han bare, han sa til meg at det er bare noe å ta ned helt med ro liksom. Og jeg var jo så stresset da jeg kom inn dit, jeg hadde jo skulle vært oppe her, ikke sant? Jeg hadde sett på Prison Break og fengselsfilmer og sånt. Dette kan alt skje, og jeg må ikke miste såpa og liksom, jeg var helt der.
Så jeg hadde jo tusen takk for at jeg kom inn dit også, men da merket jeg hvordan for eksempel å fokusere på Birger da, var sånn, åh, yes! Jeg kunne jo fått en gangster som var slem mot meg, men jeg fikk Birger. Yes! Det var bra! Så puttet jeg Birger inn i kameralinsa mi, så kjente det ut sånn, oi, det føltes bra. Og så fikk jeg en god følelse. Så jeg drev å lete, hver eneste dag så letet jeg etter hva jeg kunne fokusere på som kunne hjelpe meg. Og når de drittankene kom opp, når jeg fokuserte på den
feilpassningene, altså hvor dritt jeg var og sånne ting, så minnet jeg meg selv på at dette er i midlertidig. Dette er noe som har skjedd, men jeg jobbet med hvordan jeg kan deale med det her og nå, da.
Så jeg gikk gjennom den perioden i fengsel, jeg gikk gjennom det året der, hvor jeg hele tiden hver dag jobbet med fokuset mitt, jeg begynte å studere, jeg begynte å lese bøker, altså jeg hadde aldri, jeg leste veldig lite på skolen, men når jeg fant en interesse utenfor skolen, så begynte jeg å lese masse, masse hjerneforskning, masse bøker om utvikling, motivasjon, suksess, you name it, alle de tingene her.
Og jeg brukte tid på det hver eneste dag, da jeg fikk en sånn enorm gnist for det her, fordi jeg kjente hvordan jeg ble oppløftet. Jeg kjente hvordan jeg kunne fokusere mindre på det som dro meg ned, og jeg kunne fokusere mer på
og det som kunne dra meg opp, det som kunne utvikle meg, det som kunne gjøre meg sterkere. Og det var en sånn transformerende opplevelse å se, fordi jeg trodde at det året skulle være det kjipeste året, flytte inn med søstre og si alle de tingene her, men det ble faktisk et ganske spennende år, fordi jeg dyrka en ny interesse, og jeg brukte tid på ting som engasjerte meg, og jeg holdt fokuset mitt opptatt med det som ga meg en god følelse, det som gjorde at jeg kunne deale med situasjonen. Og ja, det var mange tøffe dager, og ja, det var mye ...
Det var ikke alle dager som var like morsomme, men jeg skjønte at det er alltid noe i dagen som du kan fokusere på.
som ved å fokusere på det, så gjør at du får en litt bedre dag. Så jeg ble veldig bevisst på fokuset mitt, hvor jeg plasserer det, og så skjønte jeg også gjennom for eksempel gjerneforskning og neuroplastisitet og den biten der, at du kan trene det. Du kan trene fokuset ditt. Hjernen din er formbar. Det er ikke en porslenskål. Det er en modellærerklump. Du kan forme den, og du kan fokusere på ny ting, og det var sånn, wow! Og det betyr jo at jeg er jo ikke dum. Jeg er ikke bare født sånn og blitt sånn, og ja, det var synd, eller ja, det var flaks.
men jeg kan skape den jeg har lyst til å være, jeg kan forme den jeg har lyst til å være, jeg kan tenke på hvor fokusen blir plassert, for det påvirker også blodgjennomstrømming i hjernen og de veiene i hjernen. Og det ga meg håp, for da skjønte jeg at det som har skjedd tidligere, det har skjedd tidligere.
Men det som er i øyeblikket her og nå og fremover, det har enda ikke skjedd, og det kan jeg gjøre enormt mye med. Så etter det så fikk jeg bare mer og mer interesse for de tingene her, og jeg har aldri sett meg tilbake igjen. Det å lære meg om fokus og lære at jeg kunne styre det, var litt som å lære seg å sykle. Fordi at første gang du lærte deg å sykle, så var det ikke sånn at du tenkte «Yes, det kommer til å gå skikkelig bra», og du har blod nedover hele albuen og sånn. Det er ikke sikkert du tenker «Yes, jeg kommer til å bli råd til å sykle».
Men når du først lærer det, og du finner balansen, og du reiser deg opp igjen, så skjønner du at «Oi, jeg kan jo sykle». Og så er det veldig få som går tilbake igjen til å ikke kunne sykle. Og det var akkurat sånn som sammen med fokuset mitt, at jeg aldri går tilbake igjen til å dra meg selv ned, til å fokusere på hvor dritt ting er, til å fokusere på hvor kjipt ting er, øhm...
hvor ubrukelig jeg er. Altså jeg har trent på hver eneste dag siden jeg lærte det, på å plassere det på noe som kan hjelpe meg å skape det livet som jeg egentlig innerst inne har lyst til å leve, og det har gjort en enorm forskjell for livet mitt. Og det er derfor jeg er så glad for å være her, for å kunne gi det videre, og ikke minst høre mennesker som deg som deler den kunnskapen her, fordi det var sånn det startet for meg da. Ny informasjon, det forandrer kommende situasjon, så
Det er noe jeg virkelig brenner for, og håper at flere lærer seg, og tar innover seg, og forstår at de faktisk kan gjøre noe med. Jeg synes det er så utrolig. Jeg blir sånn fengslet av det du sier, Marius. Jeg synes det er skikkelig artig å høre på deg. Du kunne ha endt opp med en som var i fengsel, og ble bitter, og valgt å se på hvor ille det var, og at det var urettferdig at du endte opp med gjeld så ung som du var. Ja.
Men så har du gått en helt annen retning. Og ser på det som noe som lærte deg noe. Og nå skjønner jeg hva du mener når du sier at du er fokustrener. For du skifter fokus. Helt og totalt. Jeg likte veldig godt det du sa om det kamera linsa. Åh, jeg får så mange spørsmål opp i hodet mitt nå. Men Marius, hva gjør du da? Nå er jo du blitt veldig god på det. Men la oss si at jeg har en dårlig dag. Vi alle har dårlige dager. Ja.
Jeg har bulka bilen, ble for sent til å hente minste i barnehagen, får dårlig smitte for å ha en dårlig mor, alle de sånne tingene, fikk til jobben. Altså jeg bare, dette har ikke skjedd, jeg har ikke bulka bilen, men visst det hadde skjedd. Og så kommer jeg hjem og bare kjenner på skammen, og på følelsen av at jeg ikke er strekt til noe.
og klarer liksom ikke å endre fokus. Det eneste jeg klarer å tenke på er hvor lite jeg får til. Hva gjør du da? Hvordan trener du opp en person som hadde denne historien til å endre fokus? Det er et kjempe godt spørsmål. Og der er det jo virkelig mange ting som har balla på seg, og
Det er ikke alltid det å tenke positivt som er løsningen. Det er også viktig å tenke på, for noen ganger er det viktig å tilhatte seg selv at noen ganger skjer det dritt, og noen ganger føler man ikke helt opp, men strekker til. Det er helt vanlig å føle seg sånn. Men samtidig vil jeg også utfordre på når du opplever de tingene her. Hvis du tenker på fokuset ditt, hva er det du egentlig gjør? Et sitat som jeg liker veldig godt er
Var det en dårlig dag? Eller var det fem dårlige minutter som du gikk og bekymret deg for resten av dagen? Og det er jo ofte litt sånn også, hvis du for eksempel har bulka bilen, for eksempel. Det er kjipt. Og det er ikke noe gøy det. Og du vet at det blir skademelding, og det er masse greier, og
Det er masse ting som skjer, men det som ofte hjelper da, det er å tenke på, ok, men hva er det jeg kan gjøre noe med, og hva er det jeg ikke kan gjøre noe med da? Og jeg får dessverre ikke gjort noe med den bulken, med den krasjen, og ja, det er kjipt, og man skal få et følelse sin nå, åh, hva er frustrert å få det ut?
Men tenk også på, men hva kan du gjøre da? Kanskje det da hjelper å faktisk tenke på, ja, men ok, hva skal til for at du kan fokusere mer på det du kan gjøre? Kanskje du kan tenke på, ok, men det skjedde, hva kan jeg gjøre? Hva er det jeg ikke får gjort noe med? Ok, og så prøver du å gjøre det opp en mening rundt det. Og så kan det være en måte å trene fokuset på, at du prøver å plassere det på noe som er litt mer konstruktivt.
Men hvis du kjenner på skam, hvis du ikke kjenner at du strekker ordentlig til, så tenker jeg at det er jo noe som ligger dypere da, enn bare de hendelsene. Og det er jo litt sånn, som jeg også skulle si, at når du bulker en bil for eksempel, det er jo egentlig bare noe som skjer i bare noen få sekunder.
Men så er det det historien du lager om det etterpå. Det er jo den som skaper om det blir en forferdelig opplevelse, eller om det blir en... Ja, ja, så skjedde det. Jeg har ikke gjort noe med opplevelse. Så hvordan jeg ser ting, det er enormt kraftfullt. Hvordan ser jeg det å gjøre en crash? Hvordan ser jeg det å ikke...
til rett tid i barnehagen. Og det er også noe man kan jobbe veldig mye med, og det har vi sikkert snakket om, altså forskning på placebo og tankene våre, og hvordan forholdet vårt til det vi tenker på skaper fysiologiske endringer i oss. Og det er for eksempel med stress, for eksempel. Noen tolker stress som noe som er helt forferdelig, og det er det verste vi kan ha, og sånn ting, og så kjenner de faktisk på at
de blir sykere av det, mens noen kan tolke stress som noe positivt, gjør meg skjerpet, gjør meg bedre. Forholdet jeg har til det, det har enormt mye å si.
For å få fysiske helse. Det viser at de som tror at stress er bra for dem, ikke blir fysisk påvirket. Mens de som da tror at stress er farlig, faktisk får fysiske plager av stresset. Så det mentale er så mye å si. Ja, så det kan også være en ting med hvilken historie er det som dukker opp da. Ok, du bruker bilen, hvilken historie er det som dukker opp? Og kanskje det dukker opp en historie om at det var så kjipt, og det var forferdelig og sånne ting. Ja.
er det en historie som du tenker hjelper deg i situasjonen, eller er det kanskje noe som kan være en hindring? Og hva kan være en historie som kanskje kan være litt bedre å fortelle seg selv? Og det kan også være en strategi at man tenker på, ok, men hvordan tolker jeg det som skjer? Betyr det at fordi jeg ikke rakk å hente barnehagen, betyr det at jeg er en misslykka mor? Er det sant? For at du den ene gang der ikke husker på det, er det sant?
Og så kanskje du tenker, nei, det er jo egentlig ikke sant. Du lagde den historien nå, og da ble det sant for deg. For dette var det du puttet inn i kameralinsa di, og du tenkte på, å, det var så kjipt, og jeg burde gjort det annerledes, og jeg burde gjort det sånn og sånn og sånn. Så du lager en historie om ting.
Og da er du inne på det her med forholdet du har til det som skjer, har enormt mye å si. Så det å bare være en liten skjerri, ok, men hva var det som skjedde? Hva var det som faktisk skjedde? Og hva er det du ønsker å gi energien din til? Og hva kan du gjøre noe med, og hva kan du ikke gjøre noe med? Så det er kanskje et sted jeg ville starte av. Men hvis du kjenner på en skam, hvis du kjenner på at når du ikke føler at du lever opp til noen forventninger, så tenker jeg også at det ligger noe i bånd i forhold til å kunne se hvordan du har det inni deg da.
og hvordan er det du egentlig har det. Og ofte så er det sånn at i en hektisk hverdag, hvis vi sover litt, trener litt, spiser dårlig, alle de tingene her, så akkumulerer det til at vi også ofte får en veldig mye kortere lunte. Og det kan gjøre til at små ting blir ganske store, fordi at kroppen vår er ikke overskuddssaktig, og det er også vanskelig å kjenne på
At man kan håndtere ting da. Mye lettere å deale med ting når du har for eksempel hatt en god natt søvn. Jeg kjenner at jeg kan være et bedre menneske hvis jeg har hatt en god natt søvn versus ikke. Så det er også en sånn ting som jeg vil ha gjort, men så er det også den kraften av å være kul mot seg selv da.
Det er kanskje en av de mest kraftfulle tingene som jeg har jobbet med, for jeg kjente meg veldig gjenvendig i det. Jeg følte at jeg hadde skuffet folk hvis ikke jeg skårte, hvis ikke jeg sa noe kult, eller hvis ikke jeg gjorde noe fint for andre, så følte jeg at jeg ikke strakte til. Nei, da er jeg ikke god nok. Jeg var veldig opphengt i resultater, og jeg må gjøre, gjøre, gjøre for å være bra nok. Men den skiften der, måten jeg skiftet det fokuset, det handler jo om å tenke på at
Hvordan er det jeg egentlig ønsker å ha det? Og hva er det jeg trenger å trene på? Og det jeg trengte å trene på, det var jo å tenke litt på de skyhøye forventningene jeg har til meg selv. De skyhøye forventningene skaper også veldig ofte en veldig stor skuffelse. Så det å møte ting med nysgjerrighet, det å møte ting med at, ja, ok, mest sannsynlig så prøvde du ditt beste.
Hadde du visst at du fikk bulk, hadde du visst at du kom for sent i barnehagen, så hadde du mest sannsynligvis gjort noe med det. Vi er jo ofte sånne vi mennesker også, når vi vet bedre, så gjør vi det ofte bedre. Så det å møte seg selv med nysgjerrighet, og kanskje litt omtanke og tenke på, ja, men hvordan ville jeg
Hva ville du sagt til en god venn? Det har du sikkert hørt mange ganger. Det er litt klisjeaktig, men når jeg begynte å ta det innover meg og trene på det, hvordan er det jeg snakker til meg selv som jeg snakker til en venn som jeg bryr meg om, så kunne jeg bytte ut den indre dialogen, for da hørte jeg den neggete stemmen som sa «Åh, du er så revan, nå klarte du ikke å hente det her, og det er mislykka». Da kommer den stemmen. Men
når du kan møte det med litt mer støtte da. Og det er også en sånn ting som jeg synes er utrolig spennende å snakke om, det er hvordan kan du støtte deg selv? For når du kan støtte deg selv i en situasjon som du kanskje kjenner at, åh, det hadde vært fint å fått litt støtte fra andre, men man kan også gi den støtten til seg selv da. Og måten man gjør det er jo ofte å være litt nysgjerrig på hva kan hjelpe meg i denne situasjonen? Hva kan være gode setninger å fortelle meg selv? Hva kan være en god måte å møte deg på da? Og
Vær også kritisk til den stemmen som forteller deg at du ikke er god nok. For ofte så bare tror vi på den, men det finnes også et annet fokus i den situasjonen der som man enda ikke ser, fordi man har kanskje ikke trent på det. Men det å møte seg selv som man ville møtte en venn som man bryr seg om, da kan du ofte kjenne at dialogen blir annerledes. Da kan du heller snakke til deg selv sånn,
Åh, det var kjempeskipt at den bulken skjedde. Åh ja, det var kjempeskipt, men jeg får ikke gjort noe med det nå. Men ja, jeg kan gjøre noen ting. Jeg kan fikse en skademelding, eller jeg kan ringe den personen der. Det kan jeg gjøre. Og så fikk jeg ikke hentet i barnehagen. Og det var også kjipt, men jeg prøvde virkelig å komme til tida. Og
Hva lærte jeg da? Jeg kan kanskje tenke litt på det her neste gang. Hadde jeg ikke fått den bulken, så hadde jeg kanskje rekt det. Da hadde jeg kanskje ikke vært så ubrukelig som jeg tenkte at jeg var. Og da kan du merke det på dialogen, for da merker du at dialogen blir annerledes, for nå har du en intensjon om å være støttende mot deg selv, i stedet for at du tidligere er dømmende mot deg selv. Og det er jo det skiftet der, å flytte den kameralinsen fra å dømme deg selv til å støtte deg selv, det er ofte en sånn
det handler om å ha mer connection med det som er ekte, det som egentlig er i hjertet, for der får vi ofte mer omsorg og kjærlighet. Det høres veldig sånn, jeg skulle ønske det fantes noe litt mer sexy måte å si det på, men det er sånn å gi deg selv støtte, det handler ikke om at du bare skal puse og kose med noen, men det handler også om å liksom, øy,
Jeg bryr meg om deg. Hva lærte vi? Hvordan kan vi gjøre det litt bedre neste gang? Og så møte seg selv på en måte som vi kan være mer støttende. Så kan du faktisk gå inn i situasjoner og du kan ha med deg selv og den stemmen som faktisk backer deg mer. Og det kan gjøre at du kan få en mer trygghet og kanskje kjenne på en bedre følelse fordi at du har fokus på noe som hjelper deg i situasjonen, i stedet for at du har fokus på noe som dømmer deg og tar deg vekk fra det som kan hjelpe deg i situasjonen. Så...
Jeg bare tenker, du har gått fra en situasjon der du var i offerrollen, til å nå, jeg merker jo på hele dagen når jeg snakker med deg, at du er fornøyd, du er engasjert, du er et sted i livet du ønsker å være.
Hvordan ser en vanlig uke ut for deg? Hva gjør du? For det er sikkert mange små ting du gjør for å nå målene dine og for å være grei med deg selv og for å ha det bra. Ja.
Kan du gå igjennom noen av de tingene du gjør? Ja, og jeg er kjempefan av å mate det fokuset med ting som er bra for oss. Så det er jo sånne ting jeg også legger inn. Så det er jo ofte så har jeg sånne perioder med ulike ting jeg jobber med, og jeg har også en veldig sånn lærende approach til meg selv. Altså jeg føler at det er så, jo mer jeg lærer, jo mindre vet jeg da. Så det er jo som å ha,
Ha et åpent sinn, møte seg selv med nysgjerrighet. Hva trenger jeg nå? Hva er det som er viktig for meg nå? Det synes jeg er veldig spennende. Så jeg pleier å starte dagen med å plassere ting inne i kameraet min som er bra for meg. Så jeg pleier å starte dagen med meditasjon. Så pleier jeg også å skrive ned ting som jeg er takknemlig for. Jeg pleier å tenke på det. Jeg pleier ofte å bli dratt mot mennesker i livet mitt som jeg setter pris på.
Noen ganger så sender jeg en melding også, for da gjør jeg en action også, jeg tar tak i noe, jeg får ofte energi av det. Og da får man jo satt i gang positive prosesser fra starten av dagen, veldig godt. Og så hender det ofte at jeg også isbader, hvis jeg er i Larvik. Så det er også noe jeg synes er veldig gøy, nå er det jo litt kaldere igjen, så det er deilig å...
Det er deilig å kjøre det seg litt. Det er kanskje litt sært for de som aldri har testet det og ikke helt vet hvordan det er, men for meg så får jeg enormt mye energi og gode vibber når jeg isbader. Så det er også en ting som jeg gjør for å
Rett og slett endrer fysiologien min å fylle opp systemet med gode hormoner. Hver gang jeg kommer inn fra isbadet, jeg bor nede og har vi i Larvik, så kommer jeg inn, og så er jeg kanskje rød over hele kroppen, og så kjenner jeg at det prikker, jeg kjenner at det iler, det er sånn kroppen min er bare vekket til livet. Så går jeg inn på badet,
setter jeg på skikkelig god musikk, og så pleier jeg bare å riste litt i kroppen for å få igjennom energien, og da får jeg ofte en sånn der, wow, deilig følelse, det bare røsjer gjennom kroppen, og da kjenner jeg at jeg blir så enormt klar for den dagen jeg har foran meg, og man kan også ta en kald dusj, funker like bra, men det er i hvert fall sånne ting som jeg liker å gjøre da.
Og så varierer det jo litt hva jeg gjør gjennom året, men jeg pleier også å fylle på med litt trening, litt bevegelse. Kanskje jeg lytter til podcast, kanskje jeg leser en bok. Noen perioder liker jeg å lese når jeg står opp, så det endrer seg litt på hva jeg trenger. Og så tenker jeg også på å sette en intensjon for dagen, for det er også mye å si for fokuset mitt, for jeg kan...
stå opp i dag, og så kan jeg bare gå gjennom dagen og bare reagere på det som skjer. Men i øyeblikk setter jeg en intensjon, og det kan være for eksempel i dag så ønsker jeg å gi god energi til andre. I dag så ønsker jeg å være til stede når jeg møter de menneskene som jeg møter. I dag så har jeg en intensjon om å ha disiplin i det jeg gjør. Jeg ønsker å være fokusert, jeg ønsker å få ting gjort, for nå er det en ting som har peilet seg opp.
Så setter jeg en sånn type intensjon, og det er egentlig en måte som drar fokuset vekk fra alle kanter, og mer til «ok, det her er viktig for meg i dag». Så det driver ofte handlingene mine, for når jeg har en intensjon om at jeg skal være til stede med deg, for eksempel før jeg møter deg, så påvirker det meg i møte med deg. For da kan jeg kanskje merke at hvis jeg ikke er helt til stede, så kan jeg tenke «ja, men jeg er til stedeværelse, og så har jeg jo teknikker for det som jeg synes er veldig spennende».
Det er å komme tilbake en til øyeblikk her, og da er det viktig for meg. Så da har jeg satt den intensjonen, og det driver også fokuset mitt. Så da er det større sjans for at jeg ser det i kameralinsa mi, det jeg setter intensjonen for. Så det er noe som ...
Altså vi har jo en app hvor vi også gjør det her sammen med mennesker, og da er det så fint, for da pleier de ofte å dele, vi pleier å dele hva er din win i dag da, what's important now, hva er det som er viktig for deg i dag. Og da pleier de å dele sånn i dag, så er det viktig for meg å se barna mine. I dag så er det viktig for meg å gi god energi til kollegaene mine når jeg kommer på jobb. I dag så er det viktig for meg å ta meg en treningsøkt, for da kjenner jeg at jeg blir gladere, og da kan jeg gi mer til andre mennesker.
Og det synes jeg er så inspirerende når mennesker jobber med de tingene der, fordi da vet jeg at ved at man jobber litt med fokuset sitt på starten av dagen, så får du ofte de ringvirkningene som går ut over dagen. Så det er noe som jeg pleier ofte å gjøre, som jeg pleier å ha som en base, fordi jeg ønsker å ha en viss energi, jeg ønsker å ha et fokus som kan hjelpe meg gjennom dagen, og som kan oftere plasseres på det som betyr noe for meg. Fordi det er jo
Det er jo så lett å være distrahert i dagens samfunn nå, og vi må virkelig jobbe og ta tak i fokuset vårt og plassere det oftere for at det skal kunne lande der vi ønsker å ha det gjennom dagen. Så er det ulike ting jeg gjør gjennom dagen, så noen uker reiser jeg mye på foredrag,
Forrige uke var jeg i Bode, Raufoss, Fredrikstad og Sverre blant annet. Så da var det mye reising. Og da er det også det å finne ut av hvordan jeg kan starte dagen på en god måte. For eksempel hvis jeg har foredrag i Bode, og så starter det klokka ni, og så skal jeg kanskje se på noen, og så er det kanskje klokka elve jeg skal på, eller tolv. Så tenker jeg på hvordan jeg kan...
hva er det som er viktig for meg da, for at jeg skal kunne være påfylt og være klar for action når jeg skal på. Så da tenker jeg jo på hva kan jeg gjøre i forkant, når skal jeg spise, hva kan jeg gjøre, kanskje jeg skal gå med en tur før jeg går inn i rommet, kanskje jeg skal meditere litt ekstra fra starten av dagen, sånne type ting da. Så da blir det å tilpasse det til de ulike settingene som jeg er i da. Så det kommer litt an på, og så jobber jeg mye med
appen vår også, lage lydfiler, meditasjoner, treninger, program. Og da er det også viktig at jeg er på et godt sted når jeg skaper det, for jeg ønsker å skape noe som bidrar for folk og betyr noe for folk. Og da kan ikke jeg være i en stresset utgave av meg selv som prøver å raske opp noe
som jeg tror er lurt, da trenger jeg å jobbe med for eksempel meditasjon og kjenne på hva er det som er viktig for meg i dag, hva er det jeg ønsker å gi, hva er det jeg ønsker å bidra med, og så skape ut ifra det stedet. Så da er det en sånn, i forhold til kreativitet for eksempel, da er det kanskje sånne type ting som er litt mer viktig da. Så
Det kommer helt an på. Og så har jeg også en ting som jeg også digger å gjøre når jeg skal møte folk, og det er, jeg vet ikke om jeg kan kalle det for dørøvelsen, men jeg liker det når ting er litt sånn konkret, og jeg vet hva jeg kan gjøre. Men sånn før du tar i døra til du skal møte noen, det kan være barna dine, det kan være kollegaene dine, familie eller whatever, så pleier jeg å plante en sånn liten sånn, ok, men hvordan kan jeg være
på mitt beste i den situasjonen her. Og det betyr ikke hvordan kan jeg plise eller fikse eller liksom sånne ting, men hvordan kan jeg være på mitt beste i form av at hvordan kan jeg være en person som jeg føler er ekte for meg å være da, når jeg møter disse menneskene. Og det er bare sånne litte spørsmål som man kan stille seg, som kan gjøre en liten forskjell på om man bare går rett inn og bare har en samtale og begynner å snakke om
krig eller nyhetene eller samme ting. Jeg ser veldig lite på det også, fordi det påvirker fokuset vårt. Men det å stille seg selv det spørsmålet, spørsmål, når du stiller deg selv spørsmål, så begynn gjerne å lete etter svar. Så det kan også være en sånn intensjon før du går inn og møter henne. Hvordan kan jeg være med på mitt beste nå? Og så går du inn i situasjonen, kanskje i en litt annen tilstand enn hvis du bare gikk rett inn døra.
Du har virkelig tenkt over mange ting. Ja, og så er det også viktig å si en annen ting også, det er at jeg er ikke sånn som er sånn, jeg må gjøre disse tingene, for hvis ikke så er dagen mislykka, overhodet ikke. Jeg er også støttende mot meg selv, også i sånne her ting, og jeg vet at jeg, altså før så kunne jeg vært sånn at jeg må ispa, jeg må trene, jeg må meditere og sånne ting her, for ellers så kommer jeg til å ha en rebbadag. Ja.
Og det er jo ikke noe som hjelper meg. Det er jo bra hvis jeg kan ha litt fleksibilitet, hvis det ikke går etter plan også. Så det er jo det å møte det som skjer. Noen ganger så trenger man kanskje å sove litt ekstra, og så må man bare drite i rutinene. Og så er det det du trenger, og så er det akkurat det som er perfekt å gjøre den dagen, fordi det er det du trenger, og det er det som er viktig. Så det er også veldig viktig å tenke på. Og så er det jo
Nå har jeg ikke noen barn heller, så jeg vet jo hvordan det er, men jeg har venner som har barn, og som jeg også ser har laget seg rutiner. Da er det ofte at man trenger å være litt mer fleksibel, og det kan dukke opp ting, og plutselig blir det ikke sånn som man hadde tenkt. Da er det i hvert fall viktig å være god mot seg selv, og finne ut av hvordan man kan møte det med kjærlighet, og ikke med den negete stemmen som sier at man må senke litt forventningene, og være litt mer til stede med det som skjer der og da.
Det handler litt om, nå bare jeg tenker nå når jeg snakker med deg, så handler det litt om å bare planlegge bittelitt. Trenger ikke å skrive ut hver dag, time for time, men bare planlegge. Det har jeg blitt bedre på i det siste, så er det på søndager så setter jeg meg ned og ser hvordan uka mi er. Mhm.
Og det har vært så utrolig bra for meg, for jeg er en distret type, og jeg er litt sånn virateret der og glemmer av ting. Og det gjør at jeg visuelt kan se før meg uka mi. Og da synes jeg det er lettere å få til de tingene jeg ønsker å få inn, som ikke er i plan. Hvis jeg har podcastinnspilling på mandag og skal møte et konsern på tirsdag og annet,
så ser jeg, ok, hva til kan jeg få tid til å gjøre de tingene som gjør at jeg har det bra i denne uka? Ikke bare alt jeg må få gjort. Og det krever ikke mer enn ti minutter på søndagen. Men det setter tonen for hele uka, hvertfall for min del.
Så planlegger jeg mer med min samboer. Hvem tar ungen på tirsdagsmorgen? Sånn at jeg får ti minutter til å meditere. Da vet jeg at tirsdag og torsdag tar han de på morgenen før vi skal på jobb. Da vet jeg at tirsdag og torsdag får jeg tid til å meditere først. Det er veldig greit. Da er jeg så mentalt forberedt. Jeg synes det er så deilig. Det har gjort mitt liv mye lettere. Da vet jeg litt mer hvor ...
hvordan jeg skal få tid til å gjøre de tingene som ikke bare jeg må gjøre, men også de tingene som er veldig bra for meg. Jeg digger det der. Og det å være, altså, det er mange som sier det, at det
Dagen i morgen starter vi i dag. Hvis du kan tenke på dagen i morgen, men tenk på i dag. Hva skjer i morgen? Hva er det som er viktig for meg? Så får du en mulighet til å være i forkant. Når man er i forkant, får man ofte muligheten til å styre retningen mer. Hva vil jeg få ut av det? Hva vil jeg gjøre? Hva er det som er viktig for meg? Sånne ting er mye lettere enn å bare reagere på. Nå skjer det, nå skjer det. Nå fikk jeg plutselig den lomma der. Nå kunne jeg meditert.
Men nå har jeg ikke tenkt på det, og så er jeg ikke forberedt. Og så blir man sånn, vet man ikke helt hva man skal gjøre, men det å være, altså jeg liker å være intensjonell med det man gjør, og jobbe med å finne ut av hva som er viktig for deg. Så er det også mye lettere å vite at meditasjon gjør en forskjell for eksempel. Så da setter jeg tid der, og da prøver jeg å legge til rette for å få til det. Og det å være i forkant på sånne ting, det er ofte da man får muligheten til å kunne gjøre det. Så
planlegge dagen sin eller uka sin på søndag, det er en magisk øvelse, jeg digger den, så den er jeg altså skikkelig fan av, så det er veldig kult å høre hvordan det påvirker ditt fokus, og hvordan du merker at du kan være litt mer i forkant og litt i føresette da, og jeg også er sånn ofte veldig dystrig og mange ting som skjer, og er
En ting som jeg merket når jeg hadde alle de foredraget på alle de forskjellige dagene, så skle maten litt ut for eksempel. Men da lærte jeg også det, at når det er mye reising, det er faktisk viktig at jeg tar med meg mat, det er faktisk viktig at jeg gjør de tingene her. Og da får du læring til kanskje en litt bedre planlegging neste gang. Så da har du fått noe som du kan bruke til noe neste gang. Så da kan du heller tenke, ja, det gikk ikke helt i plan. Men hva lærte jeg, og hva kan jeg gjøre neste gang? Og så kan det være at du kanskje møter litt bedre forberedt
til situasjonen neste gang, fordi at du gikk litt på drydene den ene uka, eller det gikk ikke helt etter plan? Ja, det er akkurat det man lærer av deg i en periode nå, da jeg prøver å kutte ned litt på kaffen. Kaffe er bra for oss, men for min del så merker jeg at det ikke er så bra for meg i for store mengder. Jeg kan lett få hjertebank og føle meg litt uvel, så jeg har bevisst nå kuttet ned.
Og det som er veldig interessant er at hjernen vår er så vant til å gjøre ting igjen. Så hvis jeg blir tilbytt kaffe, så sier man jo som regel ja hvis man har gjort det i ti år. Så nå har jeg tokket meg selv i å bare drikke kaffe når jeg hadde bestemt meg dagen før for at jeg ikke skulle gjøre det. Så nå måtte jeg visualisere, ok, i morgen skal jeg dit, og så kommer det dit og spør meg om kaffe. Og så må jeg bare tenke, åja nei, da skal jeg si nei.
Fordi da gjør det så mye enklere å si nei. Eller så har alle gått på kafé, og så har man tenkt, å nei, nå skal jeg begynne å spise sunt. Og så går du på kafé med venninna di, og så sitter du der plutselig med to boller og en kakao. Og det bare skjer, for man går på ute-pilot. Og jeg bare ser, jeg bare kom på forskjellen på morgenen min nå, enn for morgenen min for fem år siden. Og det var ofte sånn,
stopp, alarmen ringte bare våkna med et adrenalinrøsj for at jeg visste at jeg hadde stilt på klokka akkurat før sent egentlig, til å rekke alt jeg skulle gjøre, så jeg måtte gjøre alt skikkelig kjapt, mens jeg var på bad og pusset tennene, så så jeg på nyheten bare var inne i den der verden, ut, få på barna og klærne, bare alt var så kaotisk, og så
Både et sånn bittelite skift som, ok, jeg skal ikke lese nyheter på morgenen. Det gjør meg ikke godt i det hele tatt, og jeg har i hvert fall ikke tid til det. Jeg stiller klokka ti minutter før. Jeg tenker, ok, barna mine har også godt at jeg er rolig. Det er så lite som skal telle, for at hele morgenen min har blitt så annerledes.
Så ja, jeg kan liksom ikke forkynte noe at det er verdt å prøve. Ja, og jeg synes det er så kult det du sier også, hvor lite man trenger å gjøre. For man tenker jo ofte at det er så mye greier, og kanskje man har hørt at du må ha en times morgenerutin og masse sånne greier, power hour og masse sånne greier. Småbarnsforeldre har ikke tid til det der. Det er bare noen minutter hvor du bare jobber med litt ting som er viktig for deg. Det kan gjøre masse forskjell. Og det er det jeg også tror er så viktig at man også prater om. Fordi det å...
For eksempel å jobbe med et treningsprogram for hjernen, for eksempel. Du trenger ikke å jobbe timesvis om dagen for å ha effekt. Meditasjon for eksempel, jeg vet ikke hvordan det var når du startet med å meditere, men jeg husker at jeg startet med ti minutter, fem minutter, ti minutter, og så merket jeg en massiv forskjell. Det er jo ofte det at når du gjør det over tid, det er jo da effektene kommer. Hvis du bare gjør det en gang, så ja, du blir litt større der og da.
men du blir ikke nødvendigvis sterkere bare fordi du gjør masse i løpet av en dag. Og det synes jeg også er så spennende. Og det gjør jo også at vi kan senke forventningene litt til hva
hva det her trenger å være. Fordi det trenger ikke å være masse greier, det trenger ikke å være mange timer, det kan bare være noen sånne små tweaks i dagen din, og hvor du bare faktisk tenker på dagen, eller tenker på uka, bare det i seg selv gir deg muligheten til å kunne forme den litt i den graden som du ønsker. Så det er så kraftfullt, og det synes jeg var et så bra eksempel på det, at
Det her er ikke rocket science, det er ikke mange ting du må gjøre for å kunne oppleve effekter ganske raskt. Det er så mange som går ut og sier gjør sånn og gjør sånn, og man kan bli overrumplet. Det er mye enklere enn man kanskje tror, for man får så masse råd og da virker det så komplisert. Men dette er veldig konkrete, enkle råd. Jeg lurer på, Marius, hvordan ... For du klarte å gå ut av offerrollen.
Og det er veldig mange som er i offerrollen. Jeg har selv vært i offerrollen. Det er en forferdelig sted å være. Fordi du føler at livet skjer mot deg. Du føler at du ikke har noe kontroll. Alt er så uflaks, og hvorfor skjedde dette med meg? Det er typisk at det skjer med meg.
Hvordan klarte du å skifte det? Du sa at du skiftet fokus på linser. Men i starten fikk du jo sikkert ofte tilbakefall. Du tenkte at du hadde 100 000 gjeld, og at du tjene 150 kroner i timen. Hvordan skal jeg få betalt det? Dette er så typisk at skjer med meg. Hvordan klarte du å gå tilbake? Jeg brukte mye spørsmål.
Så jeg begynte å stille meg selv den nye spørsmålet, og det gjorde en veldig stor forskjell for meg, fordi at når du står i det, og du opplever det, og du kjenner på den følelsen her, og den håpløsheten, det er, som du sier, det er skikkelig kjipt. Men jeg husker at det var noen kraftfulle spørsmål jeg stilte meg ganske tidlig i starten, og det var litt det her med at jeg sa, ok, men du kan fortsette. Og det er litt sånn her, hvordan er det jeg ønsker å ha det? Hva er det jeg...
ok, hvis jeg fortsetter å gjøre det her da, jeg fortsetter å være i off-rollen nå, hva vil skje ett år frem i tid? Hva vil skje fem år frem i tid? Hvis ikke jeg gjør noe, hvis jeg bare sitter her og bare skyller på andre, skyller på meg selv og skyller på verden, hvordan blir livet mitt da? Og det å se for seg det, så tenker du sånn at, ja, men da kommer ikke til å skje en dritt. Og jeg husker at et sånn type spørsmål, og jeg tørte å gå inn egentlig i den smerten der, av å fortsette i det sporet som jeg ikke hadde lyst til å gjøre, det skapte en slags drive for meg til å ville bryte ut av det.
Fordi at det jeg begynte også å gjøre i den perioden her, det var at jeg også begynte å tørre å drømme litt. Jeg tørte å se for meg litt hvordan jeg faktisk ønsket å ha det ett år frem i min tid, tre år, fem år frem i min tid. Og det var ikke noe at jeg fant helt konkret, sånn her har jeg lyst til at det skal være, og sånn skal det være, og sånne ting, men
Jeg begynte å se for meg mer av hvordan jeg ville ha det, og så begynte jeg også å se for meg hvordan jeg ikke ville ha det. Og så når jeg gikk inn i de følelsene der, det er litt den der følelsen av å unngå, følelsen av hva du vil oppnå, da kjente jeg på den frykten for at jeg har ikke lyst til å sørde bort livet mitt mer. Jeg har ikke lyst til å bare stå og være han stille hele tiden. Jeg er så drittlei av å bare stå der og smile og late som alt er greit. Og så er det jo ting som ikke er greit. Så jeg kjente på den smerten her av å
ikke være den personen jeg hadde lyst til å være. Og det var en ting som hjalp meg med å for eksempel bli modigere i sosiale settinger, for jeg tørte ikke å snakke med folk som ikke jeg kjente når jeg var yngre. Jeg kunne være klovn med venner mine, men ikke sammen med de jeg ikke kjente. Og jeg husker det kom til et punkt hvor jeg bare var sånn, nå står du bare her, og du gjør ingenting. Og så var det litt sånn at jeg stilte meg selv spørsmål, er du ikke drittlei av å bare ikke gjøre de tingene som du egentlig vil? Når er det du skal begynne å gjøre noe med det?
Og da var det litt sånn, det var jo litt sånn, men det var en slags ...
kraft som også var støttende, fordi den tok vare på meg i form av at du har egentlig ikke lyst til å ha det sånn. Kan du prøve å tenke og lytte litt til hva det er du egentlig vil? Og det er da jeg tørte faktisk å sette meg ned og drømme, for jeg tørte ikke det heller når jeg var yngre. I starten av 20-årene så tørte ikke jeg å drømme, for jeg tenkte ja, men det kommer ikke jeg til å klare. Jeg kommer fra en liten bygd som heter Ørje, jeg kan ikke få til noen som helst. Nå har jeg i hvert fall det her dritten her som har skjedd, så det er i hvert fall ikke noe vits å prøve engang. Og så lagde jeg de historiene på hvorfor jeg ikke kunne gjøre ting.
Men hva hvis du kan gjøre det? Hva hvis du kan drømme? Og hva hvis du kan se for deg hva du egentlig har lyst til å gjøre? Det for meg var en sånn... Jeg hadde aldri gjort det før, men når jeg begynte å gjøre det, hadde jeg kanskje gjort det sånn, jeg har lyst til å bli fotballproff og sånne ting, men det var liksom ikke sånn... Jeg trodde ikke på det. Det føltes bare...
eller det føltes bare nesten falskt, for jeg trodde egentlig ikke på det selv. Men når jeg begynte å se for meg hva jeg egentlig ville i livet mitt, så fikk jeg også den der, plutselig så begynte jeg å se for meg at jeg begynte å bli som de menneskene som hadde inspirert meg når jeg var på bånd. Plutselig begynte jeg å se for meg at jeg sto på de scenene og reiste landet rundt, og jeg delte de verktøyene her som hadde hjulpet meg. Og da husker jeg det var sånn, «Uh-oh, hvorfor dukker det her opp? Hvorfor føles det her så godt? Hvorfor gir det her meg en så god følelse?»
Og så når jeg begynte å drømme igjen og igjen, så dukket det opp igjen og igjen. Og da var det litt sånn, oi, nå er det faktisk en grunn til at det dukker opp nok ganger. Og da får du valget da. Fordi det er veldig mange som har drømmer, og det er veldig mange som drømmer stort og har store ideer. Man kan ha tusen ideer, man kan ha tusen drømmer, men hvis man ikke gjør noe med de, ja, da er det fortsatt bare luft. Og da står det ofte bare på status quo.
Fordi det skjer ikke noe nytt. Det er jo det KT til Einstein, at hvis du gjør det samme om igjen og forventer et annet resultat, så er det definisjonen av galskap. Jeg skjønte det, det er jo galskap, at jeg skal tro at livet mitt skal forandre seg med de samme valgene, med de samme tankene, med det samme fokuset som jeg har hatt frem til nå. Jeg er nødt til å endre det. Jeg er nødt til å plassere den kameralinsen min på et annet sted. For hvis ikke, så kommer jeg bare til å ødelegge meg selv.
Og jeg er ganske sikker på det, at jeg hadde gravd meg ganske heftig ned i dritten hvis jeg ikke hadde fått de verktøyene her, ikke fått den hjelpen her, gjennom alt det jeg lærte på den tiden her. Så jeg er ganske sikker på at jeg hadde blitt etterlatt med et fokus som dro meg ned hele tiden. Og jeg vet ikke hvordan livet mitt ville vært da, men det ville vært i hvert fall veldig mørkt, fordi jeg hadde ikke kjent på at jeg kunne gjort noe annerledes.
Men jeg kjente at måten jeg kunne bryte ut av det mønsteret og gjøre noe annerledes, det var å se for meg hvordan livet mitt ville være hvis jeg fortsatte der jeg var. Og det var bare en sånn, ah nei, jeg har ikke lyst til å være han stille, jeg har ikke lyst til å være han som andre gjør noe med drømmene sine. Og det å tørre å begynne å drømme, det å tørre å skape det bildet der fremover, som kan drive deg fremover, det ga meg håp, det ga meg optimisme. Jeg hadde ikke peiling på hvordan jeg skulle gjøre det, men da lærte jeg også det mindsetet om å lære, være en student.
ok, det er tusen ting jeg ikke kan, men det finnes mennesker som kan det. Det finnes bøker du kan lese, det finnes kurs du kan ta, det finnes så utrolig mange ting du kan gjøre med det du enda ikke vet og det du drømmer om. Og det er sånn, de spørsmålene her og de måtene her og det som ser for meg worst case, ser for meg best case, det skapte en sånn symbiose av følelser og ikke minst en drive da, til å ville gjøre noe nytt, til å ville bryte ut av forhold. Så jeg ble veldig sånn,
Jeg vil ikke være i off-roll, fordi jeg så hvordan den hindret meg. Så jeg tenkte på, hvordan er det jeg har lyst til å ha det? Og så begynte jeg å tenke på, hva er de tingene som kan hjelpe meg med det? Og da begynte jeg å skrive ned ting, jeg begynte å gjøre ting som var i samsvar med den retningen som jeg ønsket å ha. Og så trente jeg da med å plassere fokuset mitt der, og valget mine der, som var mot noe som betydde noe, i stedet for å bare gjenta den samme gamle mønstra som jeg egentlig ikke hadde lyst til å gjøre. Og det var det som gjorde at jeg ville bryte ut, og det som gjorde at jeg fikk lyst til
Og det har jeg faktisk tatt med meg også, sånn som hvis jeg skulle begynne å meditere om morgenen, så var ikke det sånn at jeg leste det et sted, ja det er lurt, og det er sånn suksessrutiner eller sånt, men det var sånn, jeg kjenner hvordan jeg har det når jeg mediterer om morgenen. Jeg får en ro, jeg får en klarhet, jeg får en bevissthet på hva som rører seg opp i topplokket. Jeg har lyst til å gjøre det. Og i starten kan det være vanskelig,
For det er ikke en vane for deg, og du må jobbe litt i starten for å få til å bli en rutine. Men når du kjenner på den effekten, og du kjenner på hvordan du har det, og hvordan du opplever det når du gjør visse ting, så er min erfaring at da får man lyst til å gjøre det mer. Så det var sånne ting som hjalp meg veldig å stille meg selv spørsmål, tørre å gå inn i smerten, og tørre å gå inn i det optimistiske, drømmene, og de tingene som jeg ønsket å skape mer av fremover.
Det til ettertanke, virkelig. Og jeg liker så godt at du sier det du sa, den siste setningen der, var at du torte å kjenne på det, samtidig som du så for deg noe bedre. Og det er det jeg har så trua på, det der med at
Det hjelper ikke å bare si sånn, å, nå skal jeg tenke positivt, alt blir bra, å, alt blir bra, og ikke tørre å kjenne på dritten, ikke sant? Det er skikkelig ille som kjennes inni deg når du vet at du har en dom på deg, for eksempel. Når man tørrer å kjenne på hvordan er det for meg å være akkurat her jeg er, akkurat her og nå, og så tenke fremover. Men jeg har så tro på at det er,
Hvis man prøver å gå fremover med en sånn måte å tenke på at man skal bare fortrenger alt man føler, så klarer man ikke å utvikle seg videre. Det er akkurat som om man prøver å bygge på gelé. Det er så kjørt. Man vil bygge på et fundament som er sterkt. Og for at fundamentet skal være sterkt, så må man ha tort å gå inn i følelsene sine. Og jeg vet hvor vondt det er, for det har jeg prøvd for ti år siden når jeg hadde skikkelig lege.
Så kjente jeg på det, og jeg synes det var skikkelig vanskelig. Jeg klarte ikke å kjente på det mer enn to minutter før jeg stormet utover et rom. Og så måtte jeg gå tilbake og kjente på det alene. For noen så hjelpte det å kjente på det sammen med andre, men for meg så var det den måten jeg måtte gjøre det på. Og fra det av så bygger man stein for stein. Og da har man bygd på et sterkt fundament, og det er
Ja, det høres ut som en oppskrift du også har fulgt. Ja, og da bygger du på noe hvor du facer ting sånn som det faktisk er. Hvis du har en følelse, hvis du opplever noe, så er det ikke fordi det er noe feil med deg, men det er fordi det er en grunn til det. Det er fordi kroppen prøver å fortelle deg noe. Og ubehag er det også av en grunn. Og det er også en av de tingene som jeg har lært de senere årene,
Det er at motgang, kjipe ting, altså de kontrastene i livet, det skaper jo også ofte enda mer kraft og energi til de gode tingene i livet. Og det er jo omfavnet det da. Å tenke på det, bare det å si til seg selv, vet du hva? Nå opplever jeg motgang, det er en del av livet. Nå opplever jeg kjærlighetssorg, det er en del av livet.
Men det er også en healing, da. Fordi feeling is healing, er det noe som heter, og jeg tror veldig på det. Og det er også noe som jeg synes har vært dritskummelt. Kjenne på følelsene mine, det er veldig ubehagelig. Jeg vet ikke hva som er der heller, og det er så mange ting der som ikke jeg vet hva er. Men som du sier, gradvis kunne kjenne litt på det. Det er ganske kraftfullt å
Jeg har jo blant annet en lotusblomst på hånda her. Bak her står det litt sitat, men man må se litt for å se det. Det er litt metafor for livet. Det er ikke alltid vi ser det, men hvis vi ser nærmere så kan vi se det. Men her står det «grow through it». Det er et kult sitat med han Tiknat. Han er en veldig kjent mindfulness-did. Han sa det at «no mud, no lotus». Så ikke noe dritt, ikke noe.
Så det er en kul måte å se det på, for da blir ikke motgang noe du skal unngå, men det er noe du skal omfavne, og det er noe du skal ønske velkommen. Og når du ønsker velkommen til dritten, og du tenker at dette er en del av prosessen, er en del av reisen, så trenger du ikke prøve å ta den feite og skive det vekk hele tiden. Og det er jo litt sånn som man også merker i meditasjon også. Det er jo kanskje noen av de tingene som
Jeg synes det har vært utrolig kraftfullt at du blir feisa med deg selv. Du blir feisa med det som dukker opp i dag. Og det kan du på en måte ikke alltid vite hva er. Men når du blir kjent med det, så er det litt sånn, oi, nå kan jeg faktisk forstå meg bedre. Nå vet jeg hva som dukker opp, nå vet jeg hva som er her, nå vet jeg hva som rører seg inn her. Og nei, det er ikke alt jeg vet, men jeg vet at alt ...
Alt det er av en grunn, og kroppen prøver å fortelle oss ting, kroppen prøver å hjelpe oss å overleve og ha det bra, egentlig. Den vil jo at vi skal overleve hele tiden, men hvis vi overskygger og overstyrer de responsene og prøver å presse ting vekk, så blir det ofte bare som å presse ned en trykkoker, til slutt så bare kommer den dampkokeren, og så kommer det ut på en eller annen slags måte, så ...
Jeg tror også det har vært en av de tingene som har hjulpet meg mest, fordi når jeg lå på den sofaen der og syntes ikke på meg selv, så hadde jeg et sterkt ønske og håp om at kunne jeg ikke bare unngått å oppleve dette her? Kunne jeg ikke bare fått minst mulig motgang? Og så begynte jeg å forstå at de som blir sterke, de som klarer å deale med ting i livet sitt, det er jo de som også står i motgang og jobber med det, fordi de må lære seg faktisk å håndtere noe som er vanskelig. Og det er litt sånn som å
Møte en utfordring. Det er som å ha en stor stein foran deg på veien. Hvis ikke du klarer å døtte vekk den med en gang, så ja, hva skjer når du begynner å trene? Hva skjer når du blir sterkere? Jo, det er det samme stein. Men forskjellen er at du klarer å vippe den til siden og komme ned videre.
Så det er en måte som jeg liker å se livet på, at motgang er faktisk noe som jeg de senere årene har begynt å ønske velkommen, og som jeg har begynt å bli takknemlig for, fordi det gir meg en mulighet til å vokse, til å være en lotus i dritten, og til å kunne være sterkere mennesker. Så tolkninga blir ...
og det betyr ikke at det føles positivt der og da, men jeg vet at alle de tingene som vi blir faceet med i livet vårt, det er utfordringer som vi står overfor, og når vi dealer med utfordringer så får vi mer XP, som det heter, når man spiller det sånn, man får experience points, og jo mer man dealer med, jo sterkere blir man, tror jeg. Også bare det å godta, for meg så var det sånn at jeg trodde at det var feil å føle noen følelser,
Jeg hadde jo sett rundt meg, og alt jeg hadde lært var jo at man skulle bare føle på lykke. Så hvis du følte på smerte, så var det noe galt. Ja.
Og det å for meg å ha forstått at det ikke er galt å kjenne på smerte, eller skam, eller vonde, veldig, veldig vonde følelser, det er ikke noe galt med meg. Det er bare noe som jeg må tørre å kjenne på. Og så på et eller annet vis så forsvinner jeg igjen. Hva var det som gjorde at du klarte å kjenne på de tingene her, og kanskje møte de tingene her på en annen måte? Hva var det som hjalp deg? Jeg har alltid takket meditasjon for det. Mm.
Jeg leste en bok midt oppi alle ellendigheter, og den viste meg at meditasjonen var måten å gå på, og det stod forskning, og jeg bare tenkte «Dette er så bra». Jeg satt meg på et rom på barndomshjemmet mitt en vinterferie, femte år på medisinstudiet,
Så tenkte jeg, ok, nå skal jeg meditere. I en halvtime blir dette så bra. Nå skal alt lyse seg. Halvtime, den er sterk. Jeg satt der i to minutter og begynte å kallsvette. Jeg kjente at hjertet begynte å dunke fort. Det var veldig masse uvante følelser. Herregud, dette er jo helt forferdelig. Så jeg stormet ut av det rommet og ble så irritert på den boka som sa at meditasjon var greia. For det funket jo ikke for meg i det hele tatt.
Men så måtte jeg lese mer, jeg måtte lære litt mer om dette, for det er ikke bare sånn at du må bare meditere og så ordner det seg. Jeg måtte også skjønne at alle følelsene mine er der for en grunn, og at det er greit for meg å føle på de følelsene. For jeg trodde at meditasjon er det golden arrow som bare får meg til en bra plass. Men det var ingen som hadde fortalt meg at
gjennom meditasjon så kommer du til å føle på veldig mye følelser som har lugget deg som jeg ikke hadde tort å kjenne på da jeg var vel 26 år da så ja det var meditasjon men det var masse prøving og feiling over mange mange år ja, det er vi kjempemodige av da og fortsatt tørre å gå inn i det og fortsatt tørre å feise det for det er
Sharon Salzberg, har du hørt om henne? Ja, den boka var en av de som hjalp meg. Ja, fett. For der skrev hun faktisk om det. Ja, kult. Men hun har jo et kvot som er sånn «Vi mediterer ikke for å bli god på meditasjon, vi mediterer for å bli god på livet». Og det synes jeg er en veldig god beskrivelse av meditasjon, fordi jeg setter meg ikke ned for å meditere for å få pause fra livet mitt i ti minutter, eller tredje,
Jeg setter meg ned for å meditere for å bli kjent med, ta en check-in med hva er det her i dag, hvordan føler jeg meg, hvordan har jeg det, hva er det som er viktig for meg i dag. Det hjelper meg med å se klarere, og derfor er det noe som hjelper meg med å få kontakt. Det er ikke noe som hjelper meg med å rømme vekk, eller ta en pause, eller sånne ting. Men jeg føler at det hjelper meg med å håndtere ting i livet, møte ting i livet, og da forstår jeg den kraften av å
meditere for å kunne akseptere ting som de er, ikke sånn som vi håper og ønsker at de skal være, eller burde vært, eller skulle vært, for det er ofte der vi får de forventningene, og da vi ofte får de skuffelsene og følelsen av at det skulle ikke vært sånn, jeg burde vært lykkelig, jeg burde hatt mer lykke, jeg burde hatt mer, mer, mer, mer, mer, men når du tør å meditere og tør å feise det som er der, og tør å se det som er, så kan du bli kjent med noe som
Det er noe som heter at det som er ekte, det er det som er konstant. Og hvis man tenker på det, fra du ble født, så hadde du en slags bevissthet. Og når du ble barn, så hadde du en slags bevissthet. Når du gikk rundt, så hadde du med deg en bevissthet. Når du er ungdom har du det. Man føler seg kanskje litt forvirret, men hvis du tenker på en ting som har vært konstant i livet ditt, og som alltid kommer til å være konstant,
Det er jo den bevisstheten din, den opplevelsen av å være deg, altså den som observerer tankene. Den er faktisk noe som du har med deg hele livet, og den er egentlig noe av det aller mest ekte hos oss, for den er med oss hele tiden. Tanker kommer og tanker går. Mange tanker er helt crazy å tenke, og hvis du tenker på alle tankene du tenker i løpet av en dag, så er det ganske mye rart.
Men det som alltid er ekte, det er at du alltid kan være en som observerer det som skjer, og du kommer alltid til å ha med deg bevisstheten din i det du gjør, med den du er, og den er konstant. Og det er noe som er ekte, og den føler jeg også at det er mulig å få litt mer kontakt med, som kanskje er litt vanskelig å forstå hvis man ikke mediterer, men som man kan kanskje møte på en
Man kan hilse litt på den, som er ekte og som er der, og som ofte har gode svar. Det vet sikkert du mye om også, det å kjenne på intuisjonen versus det å bare kjenne på det som skjer oppi hodet, fordi at hodet kan fortelle oss mange ting. Men så er det det å komme ned til hjertet vårt. Og det er noe som også heter at lengste reisen vi mennesker tar, det er fra hodet til hjertet vårt. Og når vi kommer ned dit og vi får kontakt med det som føles ekte for oss, verdiene våre, de kvalifisere,
gode opplevelsene, de tingene som betyr noe for oss, så blir vi ofte sterkere og kjenner på en slags kraft som er med deg, som er litt blurry ofte, men når du setter deg ned og du kjenner etter, så er den alltid der, og den kommer alltid til å være med deg også. Det er også ganske fascinerende. Det er vanskelig å beskrive det, men det er sånn ...
Men jeg husker jo meg selv som barn. Jeg husker jo bevisstheten min. Det føles som meg, når jeg ser på minnene mine fra barndommen, så føler jeg at det er akkurat meg, bare med mindre erfaring. Så det er jo konstant.
Det er så spennende å prate, og nå har vi gått langt over tida, Marius. Jeg tror episoden jeg hadde vært mest stille. Jeg har bare hørt og hørt og hørt på deg, for jeg synes det er så givende å høre på deg snakke, Marius. Tusen takk. Jeg har et siste spørsmål jeg pleier å spørre min gjeste om.
Og det er hvis du skulle forlate jorda i dag, og alt du har sagt og gjort ble visket bort, bortsett fra tre ting. Hva hadde du ønsket stod igjen etter deg? Råd eller sitat eller objekt da? Et sitat, det kunne for eksempel vært, hvis du er venn med deg selv, så er du aldri alene. Hvis du fokuserer på læring, så vil det alltid bli litt bedre. Ta ansvar for å fylle livet ditt med det som er viktig for deg, fordi det er ingen andre som gjør det for deg.
Tusen, tusen takk for at du tok deg tid til å være med, Marius. Tusen takk for at jeg fikk være med. Det er en superpodcast. Jeg digger den så, så mye. Jeg må bare si det, det er jo, altså når jeg hørte deg snakke om meditasjon, du hadde med venninna di Ida. Ja. Og dere hadde så god energi, og dere hadde så god stemning, og jeg kjente bare at, wow, dere...
dere brenner for det her, dere er så engasjerte i det her, og dere deler kunnskap som er så spennende, og som er så, får det noe nytt, selv om det egentlig ikke er så nytt, men dere legger det fram på en måte som gjør det kanskje enklere for folk å forstå, og det er derfor jeg blir så takknemlig for at ressurser som det her finnes, og mennesker som deg finnes, fordi at du tør å gå i front, og du tør å vise vei mot noe som kan hjelpe folk til å få det så enormt mye bedre med seg selv, så det vil jeg bare si tusen takk for at du bidrar med, og
og gir videre til verden. Fordi du kunne også latt være og ikke gjort noe med det, men du har valgt å ta med deg den kraften din og så gå inn i det. Og det er så utrolig mye respekt. Derfor betyr det også veldig mye for meg å få lov til å kunne være her og bidra. Det betyr litt ekstra mye når det er for mennesker som deg som tør å gå i front. Tusen, tusen takk.
Og jeg er så takknemlig. Jeg hadde jo min svikerinne Ida med første sesongen, og det var helt fantastisk å ha henne med. Jeg tror aldri jeg hadde tort å gjøre dette hadde det ikke vært for henne. Så jeg er evig takknemlig for henne. Og jeg skal viderebringe de ordene. Skjæra til Ida! Skjæra til Ida!
Hvor kan litterene vinne nå deg? Vi har jo en app som heter Heart Mentality. Der pleier vi å ha livesendinger. Hver mandag har vi meditasjon og fokustrening.
Det er litt kult, for på mandag klokka syv så har du en sånn fokus-trening. Det er veldig artig. Jeg liker å stå opp tidlig og trene fokus med gjengen. Den heter Heart Mentality, der bruker jeg masse tid. Og så heter jeg atmarusswerly på Instagram, så man kan gå inn der, og så har jeg en sånn link hvor man kan da
Se på podcasten og appen og gratis visualisering og litt sånne ting, så kan man gå inn der og sjekke ut det hvis man har lyst til å trene mer fokus. Så hjertelig velkommen. Kult. Heart Mentality på App Store, eller der man finner appene, og Marius Swerli på Instagram.
Takk for at du ble med. Og hvis du synes denne episoden var til nytte, og du tenker at en spesiell person hadde hatt glede av denne, så send den til oss. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og ja, med det så ønsker jeg deg en kjempefin dag. Jeg håper du har fokus på de gode tingene. Ha det godt!