‹ Back to podcasts ‹ Leger om livet

6/2/2026

#258. Sol, hudkreft, solkrem, UV-stråling og infrarødt lys. Med lege Torkil Færø.

Denne episoden med lege Torkil Færø utfordrer det tradisjonelle synet på solen. Han argumenterer for at solens biologiske effekter er avgjørende for vår helse, påvirker alt fra døgnrytme, hormoner og immunforsvar til forebygging av hjertesykdom og kreft, og kritiserer feilinformasjon og overdreven bruk av solkrem.

00:01

I denne episoden diskuteres solens betydning for helse, døgnrytme, immunforsvar og velvære, og dens oversette effekter.

06:13

Legen advarer om at sykehusets lysmiljø overser viktigheten av solens helseeffekter, noe som kan påvirke pasientenes bedring.

10:31

Menn har fått feilaktig oppfatning om solen som farlig, mens forskning viser at mangel på sol kan være mer skadelig.

24:54

UVA-stråling senker blodtrykket ved å frigjøre nitrogenoksid i huden, en effekt som kan overskygge solkremens beskyttelse.

29:41

Lys og sol styrer døgnrytmen vår og påvirker kroppens biologiske prosesser, inkludert immunforsvar og hudreaksjoner.

Transcript

Mentioned in the episode

Anette Dragland

Programleder for "Leger om livet" og samtalepartner i episoden.

Torkil Færø

Gjest og forfatter av "Solkuren", diskuterer solens helseeffekter og utfordrer etablerte sannheter.

Florence Nightingale

Forkjemper for solens helsefordeler for pasienter på 1800-tallet, revolusjonerte sykehusbygg.

Socrates

Nevnt som en som snakket om solens effekter for mange hundre år siden.

Hippokrates

Fremhevet viktigheten av årstider og morgensol for helse, urgammel kunnskap.

Johan Moan

Norsk solforsker som har hevdet at for lite sol er farligere enn for mye.

Richard Weller

Hudlege som kritiserer tradisjonelle solråd, mener vi har oversett solens fordeler for kreft/hjertesykdom.

Per Lindqvist

Leder av MISS-studien, sentral i å snu synet på solens effekter.

Rowan Jacobsen

Amerikansk forfatter av "In Defense of Sunlight", bok med lignende tema som "Solkuren".

Glenn Jeffery

Fremste forsker på infrarødt lys, dets penetrasjon og positive effekter i kroppen.

Christopher Palmer

Psykiater og forfatter av "Brain Energy", fokuserer på mitokondrier og mental helse.

Øyvind Torp

Forfatter av "Selvforsvar mot psykisk sykdom", med fokus på fysiologi og mental helse.

Trond Markestad

Fant sammenheng mellom sovestilling og krybbedød, førte til rask endring i praksis.

Dr. Spock

Anbefalte barn å sove på magen, noe som senere ble knyttet til krybbedød.

Leger om livet

Navnet på podcasten der episoden sendes.

Solkuren

Torkil Færøs nye bok om solens biologi og helseeffekter.

Pulskuren

En tidligere bok av Torkil Færø, nevnt i forbindelse med HRV.

UV-stråling

Inkluderer UVB, UVA. Tradisjonelt sett som farlig, men også med vitale helsefordeler.

Hudkreft

Hovedfokus i soldebatten, men dens årsakssammenheng med sol og dødelighet utfordres.

D-vitamin

Produseres i huden av UVB, viktig for immunforsvar, kreftforsvar og generell helse.

Mitokondria

Forbedret funksjon av infrarødt lys, avgjørende for energiproduksjon og alle kroppsfunksjoner.

Melanin

Kroppens naturlige beskyttelse mot UV-stråling, fungerer som en antioksidant.

Melanom

Den farligste hudkreften; diagnostiseringen har økt, men dødeligheten er stabil.

Solkrem

Kritiseres for å blokkere solens fordeler, inneholde skadelige kjemikalier, og ikke redusere melanomrisiko.

Solarium

Ny forskning antyder at moderat bruk kan forlenge livet, uten å øke melanomdødelighet.

Kreftforeningen

Kritiseres for sine solråd og tolkning av forskning på hudkreft og sol.

FDA

Amerikansk mat- og legemiddelverk. Kjemikalier i solkrem er ikke på FDAs liste over trygge og effektive stoffer.

Statens strålevern

Kritiseres for å godkjenne solkremkampanjer for barn uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag.

MISS-studien

Svensk studie som følger 30 000 kvinner og viser solens positive helseeffekter og redusert dødelighet.

Norge

Land der podcasten foregår, med utfordringer knyttet til lite sol om vinteren.

Participants

Host

Anette Dragland

Guest

Torkil Færø

Points

Det dør fler av for lite sol enn for mye.

En gjentatt uttalelse fra fysiker Johan Moan, som understreker de oversette farene ved solmangel.

Sola er et av kroppens viktigste biologiske signaler.

Introduserer podcastens hovedtema og understreker solens helhetlige innvirkning utover UV-stråling.

Sykehus er jo de dårligste lysmiljøene av alle, både i mangel av lys på dagen og for mye lys på kvelden.

En kritikk av moderne sykehusdesign, som kontrasterer med historiske praksiser og ny forskning om lysets helbredende effekter.

Det å bli brun er kroppens 500 millioner år gamle mekanisme for å beskytte seg fra UV, som har fungert i 500 millioner år, og som sikkert vil fungere i 500 millioner år til.

Fremhever kroppens naturlige og evolusjonære visdom i solingsresponsen.

Det farligste for kunnskap er ikke ignorans, men illusjonen av kunnskap.

Et dypt sitat som brukes for å forklare hvorfor viktige vitenskapelige funn om solen har blitt oversett.

Vi er underernært, på en måte feilernært på lys.

En konsis oppsummering av den biologiske effekten av moderne innendørsliv og kunstig belysning.

Claims

Sol-eksponering øker pulsvariasjonen (HRV) dramatisk, spesielt ved reiser fra nord til solrike strøk om vinteren, og kan doble HRV.

Dette er en direkte observasjon Torkel Fære har gjort, som han kobler til forbedret helse og mitokondriefunksjon.

Sol reduserer risikoen for kreft av alle årsaker med rundt 30 prosent.

En samlet effekt på tvers av mange kreftformer, en betydelig påstand som utfordrer den rådende oppfatningen om sol og kreft.

Sol reduserer sjansen for hjertesykdom, som er den store dødsårsaken, med rundt 60 prosent, primært via UVA-stråler som frigjør nitrogenoksid og senker blodtrykket.

En svært høy reduksjon i dødsårsak, koblet til en spesifikk biologisk mekanisme som minner om effekten av medikamenter.

Bruk av solbriller forstyrrer kroppens naturlige lyssignaler som regulerer døgnrytme og hudens beskyttelse mot solen, og det er ingen forskning som støtter at solbriller beskytter mot øyesykdommer, unntatt en liten andel av grå stær (kortikal katarakt) der effekten heller ikke er bevist.

Utfordrer en svært vanlig helseanbefaling med argumenter om manglende forskningsstøtte og potensielle negative biologiske konsekvenser.

Infrarødt lys fra solen forbedrer energiproduksjonen i mitokondriene i 75-100% av kroppens celler, og påvirker dermed nesten alle sykdommer. Infrarødt lys penetrerer også hodeskallen og går noen centimeter inn i hjernen.

Fremhever en lite kjent, men potensielt svært viktig mekanisme for solens helseeffekter.

Påstanden om at '9 av 10 melanomtilfeller skyldes sol' er basert på dårlig forskning (sammenligning av melanomdiagnoser i 1903 og 2010), og den økte forekomsten av melanom er primært overdiagnostisering, ikke økt dødelighet.

Direkte kritikk av en sentral påstand fra kreftforeninger, basert på metodologiske svakheter og observasjon av flat dødelighet.

Solkrem beskytter ikke mot melanom, og forskning viser at bruk av solkrem kan føre til at folk er lenger ute i solen og dermed øker sjansen for solbrenthet og diagnostisering av melanom.

Utfordrer solkremens primære markedsføringsargument og indikerer potensielt negative konsekvenser av bruken.

Ifølge UK Biobank-studien (i preprint), vil det å spare ett melanomliv ved å unngå sol koste 75 liv fra andre årsaker.

Kvantifiserer den overordnede risikoen ved solmangel versus risikoen for melanom, med et slående forholdstall.

Personer som tar solarium lever i gjennomsnitt 10 måneder lenger enn andre, og solariumbruk øker ikke sjansen for å dø av melanom.

Dette er en svært kontroversiell påstand gitt gjeldende folkehelseråd om solarium, basert på langvarige studier.

Kjemiske solkremer inneholder stoffer som absorberes i blodet og overskrider FDA's trygge grenser etter bare én dags bruk, og ingen av disse stoffene er på FDA's liste over trygge og effektive ingredienser.

Fremhever en kjemisk/toksikologisk risiko ved solkrembruk som ofte overses.

Similar

Loading

Musikk Musikk

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, er utdannet lege og er laget denne podkasten for å gjøre nyttig god og spennende kunnskap om kropp, helse og sin lett tilgjengelig for oss alle. I dag skal vi snakke om noe som påvirker absolutt alle mennesker på jorda hver eneste dag, men som vi kanskje har forstått litt for snevert, nemlig sola.

For de fleste av oss har soldebatten handlet om en ting, UV-stråling og hudkreft. Men hva om det er bare en liten del av historien? Hva om solen også er et av kroppens viktigste biologiske signaler? Et signal som påvirker døgnrytme, hormoner, søvn, blodtrykk, immunforsvar, energi, psykisk helse, mitokondria og kanskje til og med kan gjøre at vi lever lengre.

Dagens gjest er lege, fotograf, forfatter og min gode venn Torkel Fære. Han har tidligere skrevet Pulskuren, Hvilekuren og en drøst med andre bøker, og han er nå aktuell med boka Solkuren. En bok som samler hele solens biologi i en fortelling. Dette er en episode som virkelig utfordrer mye av det vi tror vi vet om lyshelse og modern livsstil. Så her gleder meg veldig til denne episoden, og så har jeg også vært litt spent. Hjertelig velkommen, Torkel!

Takk for det. Takk for denne tatt. Her sitter du solbrun i gul t-skjorte og representerer sola. Ja, ja. Ikke sant? Solfård kjemper. Solsoldat. Men Tarkil, du har jo lært hele Norge om nervesystemet HRV og at vi skal sjekke inn. Og nå ønsker du plutselig at vi skal se utover. Ut mot sola. Ja, vi skal i hvert fall være ute med

Men effekten av sola skjer jo inni oss, og det er jo forsåvidt via både pulskulen og kamerakulen at jeg har fått de inngangsportene inn til solkulen faktisk. Sånn at jeg tenker at det henger sammen. Altså pulskulen først da, så har det jo vist seg til min overraskelse,

at det å få sol øker HRV, øker pulsvariasjonen ganske dramatisk. Og det gjelder spesielt når folk drar fra nord på vinteren etter Gran Canaria eller Karibien, så kan mange se at HRV dobler seg, og at de tåler mye mer enn det de har gjort hjemme, at smerte forsvinner, at plager jeg har hatt fra ulike kroppsdeler går bort, sammen med at HRV stiger.

Så det var en av de inngangsportene som gjorde at når jeg begynte å bli klar over dette med soleffekten, så så jeg den sammenhengen med pulsen med en gang. Som er et håndfast, målbart bevis på at blodsirkulasjon og mitokondrier og alt dette fungerer bedre. Og kamerakuren også. Jeg har jo vært supervillig fotograf. Jeg har jo holdt 60 fotokurser rundt hele verden, hatt fotostillinger, gitt ut 4-5 fotobøker, holdt på med fotografi.

og vært veldig opptatt av lys for å lage bilder, ikke sant? Materialet ditt er jo lys. Men det at lyset gjorde noe mer enn bare gjøre ting synlige sånn at jeg kunne ta bilder av det, det at sola faktisk går inn i kroppen og endrer biologiske prosesser, og særlig den grad det faktisk gjør, det tenkte jeg jo ikke på da.

Og det jeg så blant fotograferne, for jeg var jo mye i internasjonale miljøer, var å se på foredrag av fotografer. Jeg ble ofte overrasket hvordan kunne den personen som ikke nødvendigvis så så helsefull ut, bli så gammel og virke så frisk, sammenlignet med de pasientene jeg kjente fra hjemme. Og da tenker jeg nok at det å være ute, fotografere, jakte på bilder, kamerakul dreier seg jo mye om det.

Og at det er det som er effekten av den helsebringende, derfor mange sier at fotografi er terapi for dem. Men hvor er det når du fotograferer da? Jo, du er jo ute, utendørs. Og gjennom arbeidet med solkølen, selvfølgelig, så har jeg jo blitt overveldet, rett og slett, av all forskningen.

som viser effekt på helsa vår på omtrent alle områder. Akkurat nå har jeg jo holdt på med å samle lenkene til referansene, sånn at de er lett å få tak i. Og det er nesten tusen referanser, og når du ser det samlet, så blir det liksom sånn at hålen nærmest reiser seg. Når du ser det, og samtidig når du vet at dette har vært oversett, hvordan er det mulig? Altså det har jo ikke vært oversett for at...

resultatene går jo hundre år tilbake. Det er ikke at referansen er fra de siste fem årene. Nei, de er spredd gjennom hundre år, liksom. Og selvfølgelig mer og mer og mer konkret ned på cell- og nano- og mitokondrinivå, ikke sant? I takt med teknologisk revolusjon, da. Men likevel, dette er ikke noe nytt. Men jeg forstår ikke hvorfor vi overskjedde det, da. Jeg tror rett og slett, for det tenkte jeg faktisk på i dag, for at en del av

tankegangen er hvordan kunne så mange ta så feil så lenge? Det er jo et spørsmål som har undret meg gjennom hele prosessen. Hvordan gikk dette her an? Og jeg tenker at det er noe til felles med alle de andre områdene som du også tar opp mye på podcastene, med søvn, med kosthold, med trening, med stressbalanse. Og den ene tingen er at det er gratis. Det er ingen som har noe å tjene på det. Og den andre tingen er at det går på tvers av spesialitetene.

Og at det er i forkant av sykdom. Det er kanskje den tredje tingen. Fordi det som vi som leger stort sett holder på med, det er å skrive ut resepter, og det er å forholde oss til sykdom etter at den har oppstått.

På vårt departement da, jeg er jo allmenn leger, så jeg er jo litt inn i alle områder, fra topp til to, fra før folk blir født til etter at de er døde, så jeg er med på hele den prosessen. Men de aller fleste legene, og særlig de som har prestise, og de som regnes som kvalifisert til å uttale seg, de har jo ofte en veldig spesialisert holdning til sitt fag.

Og på dette faget her, ikke sant, så har jo hudlegene gjerne dominert, og

De effektene som sola har på nærmest alle de andre spesialitetene har ikke vært... Jeg vet ikke hvorfor det ikke har slått gjennom, men det er altså på alle felt som har effekt av sol. Ja, men denne kunnskapen har vært så utrolig lenge. Før i tiden, sånn som Florence Nightingale, som er moder av sykepleien, hun sa jo at etter...

kvaliteten på luft, hun var veldig opptatt av luftkvaliteten, så var sol det aller viktigste for å få pasientene frisk. Og hun var sykepleier under krimkrigen på 1800-tallet. Og da så pasientene som hun lot få lov å gå ut i sola, ble mye fortere frisk. Så det er jo mange som har forkjempet effekten for sola i mange hundre år. Hvis vi går tilbake til Socrates, de snakker jo om det. Og

Og så har det bare vært hundre år nå da vi ikke har sett effekten lenger, eller vi har sett effekten, men vi har ikke brukt den. Ja, vi overså det, og for å si noe, med erfaringer fra krimkrigene, hvor de som fikk mer sol var åpenbart friskere enn de andre, de som ikke fikk plass inne på sykehus og sånt nå, så var det jo ofte litt sånn art by accident liksom, health by accident kan man si.

Og hun revolusjonerte hvordan de bygde sykehus slik at romene skulle få mest mulig lys og være mest mulig friske. Og så kom jo antibiotika, og så kom jo effektivitetssystemet på en måte.

Dermed blir det oversett, og nå vil jeg si at sykehus er jo de dårligste lysmiljøene av alle, både i mangel av lys på dagen og for mye lys på kvelden. Og for mange, selv blant de som jobber der, er det nesten konstant skjermet fra lys med vaktrom og hvor man oppholder seg i gangene på sykehus. Og da tenker jeg på Hippokrates, den eden, det å først og fremst ikke skade.

Og da kan ikke lysmiljøet på sykehus fortsette å være sånn, når vi nå vet så mye om de biologiske effektene av hvordan lys og sol påbygger oss. Og der er det jo masse forskning som viser at de pasientene som ligger nærmest vinduet skrives ut raskere enn de som legger lenger til senga innenfor.

De pasientene i psykiatrien som har et vindu mot sørøst, hvor sola står opp om morgenen, de skrives ut før de som har i nordvest, hvor sola går ned. Og dette var jo kjent også på Hippokrates tid, som sa at de landsbyene som hadde morgensol, var friskere enn de som hadde kveldssol. Og Hippokrates sa jo at hvis du skal forstå medisin, så må du først se på årstidene og sesongene.

Sånn at dette er jo urgammel kunnskap, og at sola hadde den effekten som den selvfølgelig har. Sola står jo for alt biologisk liv på jorda.

Det er jo det som driver all energi. All energi vi bruker for å få strøm i batteriene våre her, og lys og datamaskiner og alt som er, kommer jo til syvende og sist fra sola. Enten det er solenergi, enten det er vannkraft, enten det er vindenergi, enten det er fossilbrensel som i sin tid ble konsert av sola.

Det å tro at vi som organismer, utviklet fra de første cellene i fire milliarder år, under sollyset, at vi skulle ta skade av å være utendørs, på en måte. Den tanken bare avslører en såpass mangel på forståelse for biologi og evolusjon, at det er nesten flaut. Ja.

Men det er ikke bare det at vi har mistet forståelsen av hvor viktig sol er for oss, men vi har jo gradvis gått mot at sol er farlig, ikke sant? Vi har gått helt på en andre enda skala, og det er ikke, jeg forstår ikke hvordan det ble sånn. Det ble sånn, for det første så fikk man jo da medisiner, og hele helsevesenet dreide seg mot å medisinere på ulike måter da.

Og så kom det da noen forskning fra noen som forsket på mus, altså som er barberte, altså sånn genetisk slik at de ikke lenger hadde pels, som da selvfølgelig er et forsvar for huden, og dette er nattdyr. Og så satte de dem under ganske kraftig UV-lys over mye lengre tid enn det som ville vært naturlig.

Og til og med noen av forsøkene var med sånn kvikksølllys, som da også har UVC. Ja, som blir filtrert bort av atmosfæren. Filtrert bort av atmosfæren. Og så så de at da fikk de sannelig meg huskrevd, disse musene. UVC er jo kjempeskadelig. Ja, og vi får jo ikke det, og vi har dermed ikke noe forsvar mot UVC. For det har aldri vært behov for å utvikle det. Men UVB har vi forsvar mot, det kommer vi til senere. Men uansett så så de at

Disse musene får hudkreft av for mye UV-stråling direkte i kraftige doser, og senere forskning viser at hvis de bare reduserte de dosene til noen runde normale påvittning, så skjedde det ingenting. Men det var jo ikke like sensasjonelt, ikke sant?

Og så kom da denne ozonlagskrisen på type 70-80-tallet, som i hvert fall jeg vokste opp med at det var en svær greie. Og noe av truslene de på en måte brukte for å få til ting, var at hvis ikke vi gjør noe nå, så vil antall hudkrefts firedobles. Og så ble alle redde, ikke sant? Ekstra redde, ikke sant? Nå er det enda verre.

Og så var det nok sånn da at ok, solkrem er løsningen, vi må ikke bli solbrent. Man tenkte på det som så åpenbart at man tenkte ikke sjekke en gang. Solbrenthet gir hudkreft, det må det liksom gjøre. Og dermed så må vi gjøre det vi kan for å unngå å bli solbrent, og da kan vi bruke solkrem. Og etter det så var det jo da...

etter hvert fall sånn som jeg ser det da, så var det såpass mye kommersielle interesser i å selge solkrem og gjøre nører opp under den frykten. Det var jo aviskampanje for eksempel da,

I USA, hvor det stod, som ble spredt i masse av disse her damebladene og magasinene, som var et bilde av en person som holdt et bilde av det som skulle være søsteren, hvor hun sa, hun sier ikke navnet på den, men hun tok livet sitt.

Ved å ikke bruke solkrem. Å, herregud. Oi, det er aggressivt, altså. Aggressivt. Og den framstod som om den kom fra en organisasjon, men det var neutrogena som hadde betalt for den. Sånn at... Kosmetisk industri. Og så var det ingen som var på andre siden. Eller det var mange som var på andre siden, men ikke ble hørt, da. Sånn at disse advarslene...

For eksempel, vi har jo en av verdens fremste forskere på området, det er jo norsk, Johan Moan, fysiker. Han har jo forsket på sol, solarium, han har 600 vitenskapelige artikler.

og har vært blant de fremste på feltet, nå er han jo over 80 år, men i sin tid som arbeidsføralder, så er han en av de som er mest sitert av alle på dette feltet her. Og han har hele tiden, helt fra cirka 25 år,

Og det tidligste eksempelet jeg har med i boka er fra 2005, altså 21 år siden, hvor han hele tiden presiserer «Det dør fler av for lite sol enn for mye». Og vi snakker om tidgangeren, ikke sant? Og det er det blitt fortalt hver gang i disse årlige forsommerartiklene, ikke sant? I avisene med kreftforeningen og med apotekere og så videre, og gjerne en som har fått melanom, da.

som han henter fram, og så er han hele tiden kommer og sier at nei, det er farligere å ikke få sol. Og så har da kreftforeningen og de andre bare avvist det. Nei, ikke... Vi hører hva han sier, men vi tar ikke hensyn til det i rådene våre da. Han har jo blitt behandlet litt dårlig også, må jeg si. Ja, han har blitt behandlet dårlig, og

Man skal kanskje ikke gå akkurat inn i detaljene på det, men det har i hvert fall ikke vært til en fordel for han å komme med slike upopulære usang. Som vi nå ser, når forskningen samles, er helt riktig, og enda mer. Han har vært forsiktig. Det er et enda mye større forholdstall mellom hva man har å hente på for lite sol, og hva det koster å få lite sol. Hovedsakelig fordi at den delen av

Faren for å få melanom og for å dø av melanom på grunn av solen, den er mye mindre enn det som han la inn da. Han la inn dermed som om de aller fleste som får melanom har sammenheng med UV. Men når den krympes til den delen som faktisk i følge forskningen har sammenheng med UV, så blir det forholdsalet enda mye større da.

Ok, så vi skal gå inn på dette med hudkreft og sol. Vi skal ta denne debatten over, for det er viktig. Men før det, hva er det sola gjør for oss? Hvorfor er sol så viktig for oss?

Har du tre timer? Sola inneholder jo bølgelengder, ulike bølgelengder, helt fra UVB, som er det meste energirike, via UVA, noe mindre energi, via det synlige lyset som vi ser, og det allermeste, altså ca. 55% av energien som sola sender ut, det er innfrøret lys som ikke vi ser, men som er noe, kanskje det som påvirker oss allermest da. Mhm.

Og disse ulike lysbølgene går inn og gjør helt ulike ting i kroppen vår. De kommer fra sola. Forskjellige bølgelegn da. Riktig. Og selvfølgelig jo høyere sola er på himmelen, jo kraftigere. Slik at vi som lever i Norge har jo veldig store deler av året veldig lite sol.

fordi at den ligger så lavt nede på horisonten i forhold til land nærmere kvator, for sola går nærmest tvers over himmelen. Og derfor er vi så lys for at vi skal klare å observere. Vi er lys for å klare å ta imot nok sol for å skape nok D-vitamin og de andre tingene som hører med.

Så vi kan ta noe av det som UVB gjør da. UVB skaper jo D-vitamin, det bruker kolesterol, en variant av kolesterol som gir huden, og når UV-lyset skinner på den, så omdannes det i huden, og så bidrar det til nyrene og leveren. Det er et komplekst maskineri.

Omdannes til D-vitamin som kanskje er en av de viktigste tingene i forhold til helse og kreftforsvar. Har en rekke ulike funksjoner i kroppen. Det kalles til vitamin, men er egentlig et hormon. Fordi at alle cellene i kroppen, mellom mindre, har en reseptor som den går inn og gjør noe med.

Sånn at bare det, at vi har dette kompleksapparatet, og som da vi har blitt blekere av å måtte fange mer, bare det er jo et ødelite hint da. Så det vitaminkort, hva er det bra for? Hvorfor er det viktig for oss? Ja, det er viktig særlig for kreftforsvaret. Det er en såpass lang liste at jeg har den i boka. Ja, immunforsvar, hormonproduksjon, altså det er... En rekke...

En rekke ting, altså. Så det er viktig, og det er også en sånn mekanisme som gjør at det, hvis det dannes for mye, eller at man allerede har nok, så vil det bare forsvinne, sildre bort på en måte, altså biokjemisk sett. Da skiller vi det. Så du vil ikke overdosere deg, og du får faktisk like mye D-vitamin på en solrik dag, 20 000 internasjonale enheter, som det er i en hel stor flaske med tranen.

Så det er ganske store mengder, og likevel vil du ikke bli overdosert. Så den mengden med D-vitamin i innhold i blodet, som man da kan måle for eksempel på de som lever utendørs, altså massager, de som fortsatt lever utendørs, så ligger den på ca. 120-140 i nanomål per liter, som da kan regnes som en dose som man kanskje optimalt sett bør ha.

I tillegg så vil jo UVB også gå inn og regulere et gen som heter POMC, altså pro-opio-melanokortin, som er en sånn leatherman-kniv, med mange ulike funksjoner i kroppen.

Det vil også gjøre at du blir brun, det vil stimulere til melanin, melanosyttene, til å lage melanin. Men det vil også føre til at det gjøres endorfiner. Endorfiner er per enhet enda sterkere enn morfin. Det gir velvære og det gir smertelindring, og er kroppens egen måte å trekke oss mot solen.

Og det ville vært utrolig dumt da, hvis det var skadelig totalt sett, selvfølgelig. Da ville jo vi vært ute av revolusjonsmessig spillet, ikke sant, før vi fikk startet en gang. Så det er en funksjon som gjør at vi trekkes mot sola. Vi trekkes mot. Det føles godt, og det merker man jo alle. Det merker man, og vi har jo alle sett det før noen måneder siden når sola begynte å poppe opp igjen, at da.

folk står der og ser mot sola, ikke sant? Det er et norskt fenomen. Og ser jo helt annerledes ut. Ikke sant? Det er jo nesten sånn to ulike utgaver av seg selv. Winterstid og sommerstid. Og det ser jo jeg veldig tydelig som lege, ikke sant? Som jobber også ofte i nordområdene, ikke sant? Både sommer- og ventetid. Nå ser jeg denne forskjellen. Og nå er poenget at når du føler forskjell, så

er det forskjell. Og det vil også da som sagt vise seg i hvordan pulsen, pulsvariasjonen oppleves da, eller kan måles. Og i tillegg så vil UVB-strålene også frigjøre endokannabinoider, som også er med på denne type runners high-følelsen som man får da. Så det er mange mekanismer som trekker oss mot sola da, UVB. Det finnes flere også. Det er immunregulerende

Så du vil regulere T-cellene i huden til å oppføre seg annerledes og sånn at det blir mindre autoimmunesykdommer. Så en ting er kreft, men det på autoimmunesykdommer å regulere ned aktiviteten for å hindre dem,

Det er nok en av de aller viktigste funksjonene til D-vitamin og til sollyset over hodet. Det vil både påvirke D-vitamin, men også T-cellene mer direkte. Og det er jo interessant at det er mer barneleddikt for eksempel i Nord-Norge enn det lengre sør i Norge. Mindre sol. Ja, diabetes type 1, Crohn's, ulcerøskolit, hermokrit,

Mange av disse autumenssykdommene, også stoffskiftesykdommer, omtrent hele linja har sammenheng med sol, døgnrytme og D-vitamin. Og det er mer av det i Nord-Norge? Mer av det i Nord-Norge, og ikke minst den der breddegrad-gradienten, der man ser at jo lenger sør, jo mindre er det disse sykdommene til omtrent null, når man kommer nærmere ekvator. Det tjener til å være et type...

type lungekreft. Man skulle jo tro at lungekreft, det avhenger jo bare av hvor mange pakker, ikke liksom en pakke vekka, som jeg husker fra Nord-Norge, eller to pakke vekka var det kanskje, på mange. Men det har også noe å si på hvor mye sol du får. Så jo mer sol du får, jo mindre dødelighet er det av lungekreft da, for eksempel. Tenk det.

Ikke sant? Og som sum da, vi kommer sikkert tilbake til kreft, men som sum så ser det ut til at det ligger omtrent på 30 prosent. Så sol reduserer kreft av alle årsaker, på en måte, som en sekkepost da, med rundt 30 prosent. Brystkreft og prostatakreft og tarmkreft og lungekreft, disse vanlige sykdommene og mer da. Så det er en ganske stor effekt som ikke det er blitt

frontet da. Så sol reduserer risikoen for flere kreftformer, vil du si? Ja. Det er så vanvittig at dette ikke har vært allmenn kunnskap, at det er nesten uforståelig. Nesten uforståelig, og svenske Per Lindqvist, som prøver også å skrive forordet i boka, omtrent som har fått Gud til å skrive forordet, på dette området da. For det er jo nesten han

alene, og hans forskningsprosjekt alene, som står i spissen for denne snuoperasjonen,

Vi kan jo komme tilbake til den, tenker jeg, for at vi tar disse bølgelengene først. Så det synlige lyset da, det påvirker oss på mange måter, men først og fremst gjennom å lage døgnrytmen tydelig. At vi får lys i øynene på morgenen, og så at det setter døgnrytmen, sånn at melatonin skilles ut til riktig tid på kvelden da. Ja, og det er kjempeviktig, men føler du, uva?

UVA, ja. Så du gikk på UVB? Jeg gikk på UVB, og UVA er også viktig. Og det er kanskje den viktigste for hjertesykdomsdelen. For studiene tyder av på at de som får mest sol reduserer sjansen for hjertesykdom, som er den store dødaren, med rundt 60 prosent i våre områder. Mye! 60 prosent? 60 prosent, det er høye tall. Og sannsynligvis er det UVA som...

som står for en del av det, fordi det som UVA gjør, det er at den går inn i underhuden litt lenger enn UVB, og så frigjør den nitrogenoksid fra nitrogenbindinger som ligger lagret i huden.

Og når de frigjøres, så går blodtrykket ned med cirka 6 mm kvikksøl, som betyr ganske mye, og som er på linje med medikamenter. Nitrogen utfyrer blodåret. Ja, det er det vi bruker når vi gir folk nitro, ikke sant? Så vil det, og det gjør vi jo, ikke sant? Kommer det med brystsmerter, nitro, og så vil det slappe av blodårene.

Og det kan også sola gjøre. Tenk det. Sånn at det er UVA-effekten. Det kan sikkert være andre effekter også. Men når vi bruker solkrem, så beskytter vi oss mot UVA og UVB, ikke sant? Ja, så i en eller annen grad vil det dempe det også. I hvert fall ifølge hudlegen Richard Weller, som den andre store driveren på feltet er, det er Richard Weller som er hudlege og som har skjønt at vi har gjort alt feil.

Han sier at vi har vært redde for en mus, altså melanom, og vi har oversett elefanten. Hjertesykdom og kreft og alle andre årsaker. Og det er jo ikke bare han, det er ikke

bære deg og det er ikke bære han, altså det er heldigvis, det er kjempe mange leger, forskere, masse hudleger, som snakker om dette, hvor viktig sola er for. Absolutt, Theo Soleimani i Los Angeles og mange andre, altså sånn at det er ikke, solkølen er ikke min bok, det er ikke mine teorier,

Det er ikke noe jeg finner på. Det er en samling av kunnskapen både om hvordan sola oppfører seg biologisk helt ned til mitokondri og elektrontransportskjedenivå, men også hvordan den i praksis

har effekt på sykdommene som vi som leger lever av å behandle, og helt til hva skal vi gjøre i samfunnet for å få dette her på rett spor igjen. Men jeg har ikke lest en annen bok om sola som den boka du har skrevet, Solkølen torker. Nei, dette er den første, og den kommer parallelt med en amerikansk bok som heter In Defense of Sunlight.

av en veldig dyktig vitenskapsjournalist, og jeg ser at han har hele A-laget med seg, inkludert Richard Weller som skriver forord i den da. Og den kommer dagen etter jeg gir ut min. Så du er først i verden? Jeg håper det, hvis alt nå, man vet jo aldri med alt med trykk og hvor lang tid ting tar, men Forløpets er i hvert fall beregnet å komme før det, og det er altså noe av grunnen til at jeg måtte dra ned til Spania

Ta bobilen, kjøre ned til Spania, være der i fem måneder og bare konsentrere meg om å få dette her gjort. For jeg skjønte at dette materialet er så svært, det er så komplekst, at for å klare å komme i mål med dette her før den andre boka, så må jeg rett og slett bare dra og gåre. Og bare skrive og skrive. Ja, du har vært borte lenge. Ja, borte lenge altså.

Og noe av grunnen er også fordi at når den kommer, så vet jeg at han refererer til det samme materialet som meg. Så hadde jeg kommet til denne boka et halvt år etterpå, så kunne man sagt at du har bare plagiert Rowan Jacobsen. For vi sitter på, det er jo de samme forskningene, de samme konklusjonene. Men altså den forskningen og den konklusjonen du kommer med, Torkel, den

Den er så utrolig viktig da. Det er så viktig at vi endelig får det stadfestet og at du har så mye referanse og vis til, fordi det er sånn vi får til endring. Så ok, nå har vi vært gjennom UVB, UVA, UC, det filtrerer ozonlaget bort.

eller atmosfæren bort. Så nå er vi kommet til dette synlige lyset som det vi ser. Og jeg synes bare det er så fascinerende å sette med lys og bølgelengde. Hvis det har en annen bølgelengde, så oppfatter vi det som blått eller rødt. Jeg bare synes det er veldig artig da, å forstå hvor. Ja, fordi disse tingene har jo egentlig ikke farger. Det er jo vårt syn og våre celler på netthinden.

som via hjernen tolker dette til å være en spesiell farge. De tror jo at i starten så var det ikke så mye farge på jorda, men så er det jo blitt farger, også fordi at synsansen vår på en måte skaper dem. Sånn de ulike bølgelengdene vil trigge ulike celler på nettinnen. Nettinnen er for øvrig det vev i kroppen med mest mitokondrier, som er mest avhengig av gode mitokondrierfunksjoner. Ja.

Og synlig lyse, det vil jo gjøre at døgnrytmen settes da. Og det vil i tillegg, lysmengden vil også gjøre at kroppen klarer å spå hvor kraftig lysmengde blir det denne dagen her. Og hvilke prosesser skal jeg sette i gang på bakgrunn av det. Så øynene er ikke bare noe som gjør verden synlig for oss, det er også en lysmåler.

som måler intensiteten i det lyset som treffer oss, og tar avgjørelser på de biologiske prosessene inni kroppen. Og en tredjedel av genene våre er døgnrytmestyrt. Vi har jo ikke ubegrenset med energi disponibel til enhver tid, sånn at kroppen har en slags klokke styrt av sola, som den aldri har trengt å gå bort fra.

som da regulerer opp og ned immunforsvar, opp og ned fordøyelse, opp og ned alle de prosessene da, som skal være på topp på dagtid og på natten. Og så bruker han sola og lysmengden som et tegn på det da.

Ikke minst så vil den jo også med lysmengden regulere hvor mye forsvar må huden ha mot sola denne dagen her. Og det er noen grunn til at så mange etter alle de debattene som var i fjor sommer, hvor jeg var litt fremme på, som da sluttet eller reduserte solbrillebruken sin betydelig, og særlig om morgenen, kunne fortelle at de blir ikke lenger solbrent.

Oi! Og det er sånn type, og de som har lagt best merke til det selvfølgelig, det er jo den type rødhåret der, som har vært alltid hatt veldig lett for å bli solbrent. Det er de som sier at i år har det gått helt fint. I sommer så trengte jeg bare litt solkrem, og jeg ble ikke solbrent. Så det du sier at solbriller i seg selv er kanskje at det er lurt å minimere bruken av det? Ja.

Det virker sånn. Det virker sånn. Og det som er fordelen med huden, er at du ser resultatet. Ja. De ville jo ikke klart å se om det var noe forskjell på nyrene sine, eller leveren, eller hva som helst. Men huden ser du. Og dermed vil du se forskjellen på med og uten, da.

Og det som er interessant er jo at man får råd av øyeleggene om å bruke solbriller hele tiden, for det er US-roller, men det er ikke basert i forskning. Det er ikke noe forskning som sier at det har noe som helst effekt på hva som skjer med øyet ditt. Jeg er jo vant som lege til at det jeg sier og snakker om er basert i forskning, er basert i reelle resultater.

Og da tenker jeg at da kan du si at vi anbefaler solbiler, men vi har ikke noen data som tyder på at det stemmer. Det synes jeg da at både en hudlege burde si med tanke på hudkrev, for der har jo ikke solkrev noe effekt, og de burde også si det med tanke på solbiler hvor det heller ikke er noe påviste effekt.

Og det er jo sånn at en stor del av befolkningen bruker jo briller gjennom hele livet, som også har UV-filter, og da skulle man tro at det var et stort skille i øyehelse mellom de som brukte briller gjennom livet og de som ikke gjorde det. Disse stakkarene som har fått UV-lyse skulle jo tro at ikke øynene er laget for å brukes utendørs, ikke sant? Men det er det ikke noe forskjell på. Og det

Og den eneste sykdommen, bortsett fra melanom, som blir negativt påvirket av sol, det er grå stær, men bare en variant av grå stær, altså den kortikale delen av grå stær som utgjør 25%, og den delen øker 10% avhengig av UV. 10% av 25%.

Og det er heller ikke bevist at det hjelper noe med UV-beskyttelse heller. Det er ikke noe forskning som tyder på det. Så solbriller er ikke så beskyttende som vi kanskje har tatt ut? Nei, og jeg ser jo det som løper mye langt til Akerselva og ser mye folk, så er det jo nærmest sånn at når vi passerer april, så er det solbiller på uansett ute.

Og det viktigste er å være klar over at det sannsynligvis har noen bibistninger, for at du forstyrrer noen signaler som øyet er laget for, og kroppen er laget for, og det er denne

Litt sånn reduksjonistiske måten å se kroppen på da. At øyeleggene tenker bare beskyttelse av selve øyet, men har ikke blikket for, ja, men hva skjer når det lyset ikke kommer frem til hjernen, og de riktige biologiske prosessene ikke kan skje? For dette er jo et veldig finstemt system vi bærer på, og når vi forstyrrer det, så bør vi i hvert fall sjekke ut om det har noen konsekvenser da.

Selv om både for meg og, altså hallo, jeg har jo jobbet som lege alle år, men frem til inntil for tre år siden, så hadde jeg aldri tenkt disse tingene selv heller. Jeg brukte jo solbiler hele tiden, alltid.

Og det eneste gang jeg tok det av hjernen var jo når jeg så at jeg hadde sånn mikke musansikt på grunn av solbillene, så kanskje jeg passet på å få litt sol på høyden også. Men hvis man ser til barn, det synes jeg var så fascinerende når jeg fikk barn, var at de rivde i adelssekk. De ville ikke ha på solbillene. De leka ut det fint og synes ikke sola er så sterk som de voksne. Og etter hvert som jeg har sluttet å bruke solbiller, så går det jo helt fint.

Så har jeg vært og seilt både i Seychellene uten og i Kariben, sør i Kariben, midt på sommeren, mer eller mindre uten. Her så bare bruker jeg visse situasjoner hvor det liksom er nyttig da. Å lese bok på dekk, eller at du sitter på en kafé og du har ikke lyst til å sitte og være opptatt av at sola er på øynene dine og har lyst til å konsumere samtalen med andre. Men det viktigste er å være klar over balansen her da. Ja.

Vel, det var synlig lys, og så går vi over til kanskje den aller viktigste delen av det. Men kan vi før det bare si det at de lysbølgene vi ser, det blå lyset er det som påvirker døgnrytmen?

som da selvfølgelig kommer av blåfargen på himmelen, det er det som påvirker den døgnrytmen allermest, og problemet som vi kanskje da sikkert kommer tilbake til, er at det er det samme lyset som dominerer i leddelys.

Ja, og det er greit å bare være klar over at dette påvirker oss forskjellig. Og så nå må vi gå over til det du sier er det viktigste. Jeg får høre, Torbjørn. Gi oss alt du kan. Det aller viktigste, det er sannsynligvis det innfører lyset. Det som ikke vi klarer å se, men som er mye av varmefølelsen fra sola,

Og det lyset, det går rett og slett tvers gjennom oss. En liten prosent går tvers gjennom, men det allermeste brukes inni oss. Sånn at Glenn Jeffery, som er en av de fremste forskerne på området, han har jo da satt

plate på baksiden av brystet til voksne menn, og ser at en prosentandel av lyset går tvers gjennom, og det er den infrarøde delen som går tvers gjennom. Men det aller meste blir da brukt og spres på samme måte inni kroppen, som det blå lyset spres på en måte i atmosfæren, så går dette lyset inn i kroppen, og så spres det inni oss. Og en regne med,

Her har man jo ikke sånn to strekker under svaret, men en regne med at 75 prosent av cellene våre som voksne nås av dette lyset, og en regne med at 100 prosent av cellene til barn nås av det.

Tenk det! Ja, og da begynner du å skjønne at, ok, kanskje ikke det er så lurt å holde barna unna sola, når åpenbart hele systemet kan nå seg etter lyset. Og biologisk og evolutionsmessig så er det omtrent utenkelig at en organisme som ikke klarte å utnytte dette lyset her i konstruktiv retning, det er...

Og det viser seg selvfølgelig at det gjør. Så det lyset er ikke bare ubrukelig inni kroppen vår, det går inn i mitokondrene og forbedrer energiproduksjonen i mitokondrene. Og det påvirker alle vev. Og det er noe av grunnen til at sollyset påvirker alle sykdommene. Fordi at når du har gode mitokondrier og god energiforsyning til alle de ulike organene i kroppen, og ikke minst stjernen som har aller mest mitokondrietett, ikke sant?

så vil det påvirke alle sykdommene i prinsippet. Nyrernes mitokondrer fungerer bedre, sånn at det gjør hele cellenjobben sin bedre. En del av det som mitokondrene gjør, det er å lade cellen, kan man si, hvis man skal prøve å gjøre det litt sånn billedlig.

Så den maten vi spiser, sluttproduktet i maten, det er elektroner. Så elektronene går inn i elektrontransportskjeden som lager ATP, som er på en måte kroppens energivaluta.

Og dette her, det gjør sola bedre. Den går inn og påvirker hvert enkelt av disse proteinene i den kjeden, og gjør den prosessen bedre, inkludert at den frigjør melatonin lokalt i cellene, som er antioxidant, og som gjør at alt dette her, det glir litt lettere. Ja, for vi er kjent med melatonin med tanke på søvn, men

Denne melatonin fungerer som en antioxidant som hjelper cellene våre. 95% av melatonin i kroppen vår er da lokalt i vev, og dette er forholdsvis ny informasjon. Vi snakker kanskje 6-7 år siden, og dette er vel Scott Zimmerman og Russell Wright som står for den. Og grunnen til at man kan si at dette er batteri, er at når da denne

Når energiproduksjonen går bra, så er det nok energi til å sørge for at selve cellemembranen klarer å opprettholde det elektriske potensialet og holde cellen i funksjon.

Sånn at disse mitokondrene er helt essensielt for at vårt hele apparat skal fungere optimalt. Og den delen har vi som leger også oversett mitokondrenes viktighet i vår fysiologi.

Vi kan faktisk ha en metokondreeffektivisers reduksjon på kanskje 50% før det blir synlig på labprøver og gir seg utslag som sykdom.

Sånn at hvis vi bare tar de vanlige prøvene, så ser vi ikke det. Men mitokondrifunksjonen er også speilet i pulsvariasjonen. Så en mitokondridysfunksjon, som da er grunnlag for betennelse og sykdommer, det vil vise seg i HRV. Og det er jo litt fascinerende dette med at hjernen vår har jo

en enormt stor tetthet av mytokondria og er helt avhengig av at vi har god mytokondrifunksjon for å fungere godt både i tanke på neurologiske lidelser, jeg kjente Parkinson men også vår psykisk helse, mentale helse

Ja, og vi har vel begge vært på foredrag med Christopher Palmer, som har skrevet Brain Energy, og Øyvind Torp i sin siste bok Selvforsvar mot psykisk sykdom, er jo også mye inn på den fysiologiske delen av mentalsykdom, som vi nok også har undervurdert, og da går det mye på mitokondrienes effektivitet. Og det er vel kanskje ikke uten grunn at hjernen er det organet som er nærmest sola, for å si det sånn.

Og det viser seg jo at sollyset og den innførte delen går inn i hjernen, passerer skallen,

går noen centimeter inn i hjernen. Hjernevesken er spesielt god på å formidle innført lys, og går inn i hjernevidningene våre. Sånn at det er ikke sånn at hodeskallen vår er et værn mot sol, den går rett inn. Og da kan du tenke deg som barn, når de er små, helfer av de er små, ikke sant?

så er det jo spesielt penetrerbar på dette med at sola går inn og gjør noe. Og hva konsekvensene er, når for eksempel Helse Norge anbefaler barn å ikke være i direkte sollys på det første året, og gir et tydelig råd om at de ikke skal være ute i direkte sollys i lengre tid mellom de er ett og tre år, så må de da i hvert fall for Guds skyld sjekke at det ikke er noen bivirkning med det.

Men det har de ikke gjort. Og forskningen er helt tydelig, jo mindre sol de får, jo mer av mange av de sykdommene som er nevnt her i stad. Slik at vi har ikke klart å se hele denne balansen her. Og vi er tross alt et dyr utviklet på savannen i Afrika. Vi kommer fra Rift Valley-området, rett under ekvator, og også til og med på en viss høyde.

Det er liksom høyfjellet i tilsvarende Norge, ikke sant? Sånn at det å tenke at vår fysiologi i sum skulle ha vondt av å være ute i direkte lys, jeg skjønner at vi må forholde oss til det på en klok måte.

Men fortell da, fortell om disse studiene du viser til. Jeg kan si en ting til om de inntilrørt lys. Det som er interessant er at blader og planter og gress reflekterer det bort. Fordi det ville skadet dem om de tok det til seg på samme måte som vi gjør.

Og dermed så reflekteres det bort effektivt. Og det vil si at når du er ute og går i naturen, så vil du bli omringet av refleksjoner fra det. Og da kan du tenke deg det, og det vil være usynlig for oss, men jeg pleier å tenke det som om alt er snøkledd. For hvis du er ute og går på ski, så skjønner du jo at lyset og det hvite lyset som reflekteres fra trærne og fra bakken og skispor og alt det, at det treffer deg.

Men på samme måte så vil det usynlige lyset treffe deg med innført lys hvis du er ute og går i skogen for eksempel. Og dette kan jo være noe av effekten at vi vet at den type skogsbading, skinnerinjoke fra Japan og så videre, at vi har jo hele tiden sett at de som er ute mye og går i skogen,

og går utendørs, sånn sett, at de virker friskere enn andre, og at det har en effekt, det å komme seg ut. Ja, altså, apropos det, vi har jo levd under åpen himmel hele vår levetid som menneskehet, men vi har jo ikke vært, vi har jo hatt respekt for sola alltid, vi har ikke levd uten

i ørken uten å bla eller i natur rundt oss. Og vi har jo skjermet oss også, ikke sant? Når sola har stått høyere, så har vi skjermet oss inn i junglene og inn mellom bladene, ikke sant? Så vi har fått den type, sånn som du sier, infrarød stråling gjennom trærne, og vi har jo beskyttet oss alltid. Ja.

Så det handler ikke, du sier jo ikke at vi skal gå ut på en ødeslette og stå der og brenne fra klokka åtte om morgenen til åtte på kvelden. Ja, det er det som er morsomt, når det er disse diskusjonene, så blir det med en gang, ja, men vi skal jo ikke bli solbrent, men verden er som har sagt at man skal bli solbrent da.

Det er mange som har lyst til å bli solbrent. Det er jo ingen som vil det. Jeg gjør jo det jeg kan for å unngå å bli solbrent. Det er ikke så mye på grunn av solbrentheten i seg selv, men det vil jo hindre deg å være ute, kanskje dagesvis, hvis du først har fått en solbrenthet. Ja, og det er jo en varse fra kroppen at dette er for mye. Solbrentheten for øvrig i sånn klinisk forstand, det er at du fortsatt er rød,

24 timer etterpå. Så det er ikke det at du den dagen på kvelden er litt rød i huden, det er ikke den type klinisk solbrenthet som man tenker da. Det er mer det at du fortsatt er rød dagen etter, og kanskje får noen blemmer og flasser og sånt nå da.

Så hvis man er rød på kvelden, så tennes det ikke? Ja, det er ikke den type solbentent som man forholder seg til i forskning. Det er en sånn minimal erotema-dose, som man kaller det. Det vil si at du fortsatt er rød 24 timer etterpå.

Men hva med at man blir brun da? Det er jo en del som mener at det er et tegn på solskade. Ja, og da tenker jeg at det viser en mangel på forståelse for biologi og evolusjon, for det det gjør er jo bare at det har ført til melanin.

Altså at det blir produsert melanin, som da er kroppens egen beskyttelse mot UV-stråler. Ja, for vi har celler i huden som heter melanocytter, som produserer melanin for å beskytte oss når den ser at her er det veldig mye sol. Ja, trigget av dette POMSI-systemet som jeg nevnte i sted. Så det kommer derfra.

Det å bli brun er kroppens 500 millioner år gamle mekanisme for å beskytte seg fra UV, som har fungert til 500 millioner år, og som sikkert går til å fungere i 500 millioner år til.

Og spesiallag, det er ikke bare at det beskytter mot UV-skader, det er også en antioxidant som fungerer. Et komplekst molekyl som er veldig effektivt. Og for dette er det ikke bare mennesker som har det, det går på tvers av arter. Til og med sopp og sånt har det. Vi som celler er jo utviklet under sola hele veien, og har måttet forholde oss til at den sterke energien fra UVB, solblenthet, går på UVB.

Selv om også UVA også vil føle ut at du blir brunere da.

Men i hvert fall så er da kroppen måttet forholde seg til denne kraftige elektromagnetiske strålen, utnytte den positivt, men samtidig beskytte seg fra den på en smart måte. Og denne smarte måten da, det er melanin. Og hvis du er flink, som jeg er blitt etterhvert, jeg er jo knappt nok solbrenn, kanskje en liten flik på nesa og ikke sant på kinnene av og til, hvis jeg er skikkelig ute. Det er mulig å

å få til å unngå å bli solbrent uten å bruke solkrem. Faktisk så viser jo solkremforeningen, krefforeningens egen undersøkelse, at 30-40% av de som blir solbrent bruker solkrem.

Så det er ikke sånn at du bruker solcrem, da blir du ikke solblent. Nei, det viser Kreftforeningseningen undersøkelse, at det blir 30-40% likevel. Og det har noe med at det er jo litt vanskelig å nå alle steder. Når jeg har brukt solcrem ofte, så har jeg smørt på skulderen, så ser du midt bak på ryggen, så er det jo knallerød, ikke sant? Man ser jo det når man er i skyden, så ser du jo hvor mange som ikke er så flinke til å smøre seg, for noen steder har de fått det til, andre steder ikke så bra. Så...

Solkrim er ikke noen garanti mot å bli solbrente heller. Det som er det smarteste, det er å gradvis eksponere seg i forhold til det grunnlaget man har, slik at man oppnår en brunnfarge som beskytter cellene mot UV-strålene. Og det viser seg også i forskningen at de som jobber utendørs dør mindre av melanom enn andre. Så denne

fisker og bønder og folk som da er utendørs, de har mindre melanom i forhold til mer melanom, skulle man jo tro da. Hvis det var det som var årsaken. Det er et gjennomgående funn. Det som jeg synes er interessant, jeg har jo jobbet som lys i

på hud. Jeg skulle jo bli hudlege. Vi får se om jeg fullfører spesialiseringen min, men akkurat nå har jeg ikke tid. Men jeg synes jo at huden vår er et trulig spennende organ. Og det synes jeg er litt interessant i at når jeg hadde pasienter med melanoma, altså den mest alvorlige hudkreften, så er den jo

veldig ofte rasser der man har dekket huden med klær, der det ikke naturlig har vært mye eksponert for sola. Det er ikke så ofte du ser melanomitt i panna. Nei, sånn at de to andre typen hudkreft, basalcellekarsinom og platepetelekarsinom, de oppstår jo noe sånn som 80% på det området som får mest sol fra ansikt, bryst, rygg, t-sorte, grenser og oppover. Ja.

Mens melanom det sprer seg mer eller mindre i tråd med hudoverflaten. Altså det er mer eller mindre prosentandelen er liksom, ok, hvor mye prosent er det med din? Jo, det er omtrent det samme. Mengden, altså prosentandelen som får melanom der på de ulike kroppstelene, mer eller mindre. Sånn at forskningen tyder ikke på at det er noe særlig forskjell på UV-stråling i forhold til det å få melanom da.

Og der sier jo kreftforeningen at 9 av 10, vi kan jo godt ta den forskningen mens vi husker det. Fordi at det som kreftforeningen og den engelske kreftforeningen fronter, det er at 9 av 10 hudkrefttilfeller og melanontilfeller skyldes sol. Og den forskningen, hvis du skal sette et mesterskap i dårlig forskning, og kanskje ikke kalle det forskning engang, vil jeg si da,

så er det virkelig... Det er slik at jeg har måttet sjekke dette her ti ganger. Kan det stemme at dette er grunnlaget? Jo, det er det. Og grunnlaget for at de hevder at 9 av 10 tilfeller skyldes UV, det er forskning fra England, hvor de sammenligner en populasjon fra 2010 og med en populasjon fra 19-3. Og så ser de på hvor mange har fått diagnostisert melanom,

i forhold til nå, i forhold til før. Og så har de allerede bestemt seg for at den forskjellen er UV. Så det er ikke sånn at de undersøker hvilke ting kan ha ført dette her, nei, det er satt inn i modellen allerede fra start. Forskjellen på melanomdiagnostisering nå og før, det er UV. Og så ser de, ok, ja, men nå er det jo ti ganger flere tilfeller av melanom enn det var i 1903.

Og dermed så får vi tallet 9 av 10 skyldes UV. Det er ikke forsket fram. Det er bare vedtatt at det er forskjell. Og så i tillegg da... Jeg forstod ikke det. Si det en gang til. Så de mener at 1903. Ja, 1903. Og så skulle du tenke, hadde de mindre UV enn oss...

Hvorfor skulle de ha det? Nettopp. Hvordan har verden kunnet tenke det? For nå vet vi fra forskningen at vi er inndørs over 90 prosent av tiden. Ja. Og det kan jeg garantere at ikke de var i 1903. Og hvis du skulle treffe noen, du kunne jo ikke sende en mail eller ta det på FaceTime eller sitte og game med kompiser. Hvis du skulle treffe noen så var du utendørs. Folk var ute hele tiden. Og jobben var utendørs. Ja.

Sånn at det er allerede der. Så jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være helt verdiløs forskning. Og jeg vil tenke at hadde du spurt en femteklassing, og spurt om kan dette her være god forskning, så måtte du si at nei, hvordan kan dette være bra forskning? Og når de går etter tallene og undersøker de som har melanom da, i forhold til andre, og ser om er det noe forskjell på UV i forhold til det? Nei, det er ikke det.

Sånn at når du går og faktisk undersøker sammenhengene, så finner du den ikke. Tenk det. Så vi må bare ta melanomdebatten med en gang, for vi har forskjellige typer hudkreft. Basalcellerkarsinom, platepitel, vi har melanom, dette er de tre vanligste. Men

Melanom er jo den farlige, den som kan være skikkelig skummelt. De kan de andre også være, men veldig sjeldent. Det handler om lokalisasjon. Men melanom er jo det vi er redde for. Det er det vi er redde for. Det sprer seg, og det er skikkelig skummelt. Melanom er skikkelig skummelt. Jeg har sett det på nærthold, jeg har sett pasientene mine. Det er ikke en lidelse, en kreftform man ønsker å ha.

Så jeg har full forståelse at vi har vært veldig redde for det, at vi ønsker å beskytte pasientene våre mot det. Men vi har jo da, som leger har vi anbefalt å bruke solkrem, og ganske heftige mengder med solkrem, for å beskytte befolkningen mot melanom. Men virker solkremen mot melanom? Nei, forskningen viser at det ikke virker. Det er masse forskning, mange studier,

Særlig på melanom da. Mindre på platepitellkreft og basalceller. Altså overraskende lite forskning på det da faktisk. Men på melanom så er det jo en del studier som ikke viser sammenheng. Så hvorfor kreftforeningen blander seg inn i hvorvidt man skal bruke solkrem eller ikke, det skjønner jeg ikke. Men det kan beskytte mot de andre? Nei.

Nei, det beskytter ikke mot noen av dem. Det er en studie som viser effekt, men den er sponset av L'Oreal, og den er fra solkysten i Queensland. Og der er det aldri så lite UV-indeks på vinteren som det ikke er i Oslo på sommeren.

Der vil du jo få, er du går utendørs på vei til butikken, ikke sant, i 40 grader, så har du fått det D-vitamin du trenger, og så videre. Så den kan ikke brukes til hvordan skal vi her i Nord oppføre oss. Og det er også bare, som sagt, bare en studie, utført på 1600 mennesker, og som sagt, den eneste som er sponset av solkremenfabrikantene. Ellers er det veldig overraskende at de studiene mangler

Det har ikke vært sånn at solkempfaget-brikantene har hatt masse studier som de tester ut. Det er bare den ene. Nei, for det som jeg synes er så fascinerende, for vi vet jo at melanom øker. Melanomdiagnostiseringen, og det kan vi jo, det må vi også ta opp, dette med overdiagnostisering. Men melanomdiagnosene har gått opp 15 ganger i Norge. Det er en sånn stupbratt kurve oppover. Og så har melanomdødeligheten ligget mer eller mindre flat siden 50-tallet.

Sånn at det er en stor, og dette er typisk overdiagnostiseringskurver. Ja, men jeg tror også, Torkel, jeg tror at vi har fått, jeg forstår det dødelig, men vi har også fått bedre behandling, men jeg tror samme som brystkreft har økt,

jeg tror at vår livsstil har gjort oss mer mottakelige for melanoma. Ja, det kan være det. Den delen av overdiagnosisering, den vil jo variere. Men det som de ser for eksempel fra amerikanske studier er at

tendensen til å få påvist melanom, og da dreier det seg mye om den melanom som er tynn, altså melanoma in situ, som det heter. Der snakker du om at kanskje 80-90% av de, altså ikke av den typen som har spredt seg, men av den typen som er tynne, det dreier seg om vårdgjørelsesering. Og de har sett at det som viser om du får påvist den typen eller ikke,

Har ikke noe særlig sammenheng med UV, men det har sammenheng med økonomiske forhold og tilgang til hudlegget.

Sånn at jo mer du sjekker, og dette er jo en slags screening-problematikk, sånn at når vi går inn og screener etter brystkreft, screener etter prostatakreft, i boka viser jeg til en kjent screeningsproblematikk i forhold til skjoldbrystkjertelkreft fra Korea, det kan vi jo snakke litt om også, for den demonstrerer veldig tydelig hva som skjer. Men det at du kan sjekke huden din,

og se etter en mistenkelig forandring, og så få den sjekket, og bli oppfordret til det, det er på en måte en slags skrining, som du selv kan stå for. Og dermed så får du mange flere som sjekker seg, og dermed så får du påvisst mange flere av disse tynne melanomene, som da mest sannsynlig aldri vil utvikle seg til noe. Ja.

Det er hudleger, det jeg snakker om nå, det er ikke mine tanker, det er hudlegers funn av hvordan sammenhengen er. Og det gir et stort problem når du skal finne årsakene til melanom. For da kan du se, er det årsaker til dødelighet, eller er det en årsak til diagnostisering?

Og hvis du da har funnet en ting som samsvarer, for eksempel om du tar solarium eller om du har vært i syden, så vet du ikke, er dette noe som samsvarer med en økt tendens til å ta kontakt med hudlege? Eller samsvarer det med risiko for å dø av melanom? Ikke sant? Så da får du en sånn...

en forvirring, confounding faktor, som de ikke har lagt inn i modellene sine. Og dermed kan du peke på at dette øker sjansen for å diagnostisere melanom, men så betyr det egentlig bare at dette øker sjansen for at du kontakter hulege.

Vi har jo statistikk. Bare de siste ti årene, eller fra 2013 til 2023, så så vi at barn nesten 50% lekte ut i natur og skog i 2013 mot 30%.

i 2023. Så vi vet jo med tall at vi er mindre og mindre ute. Det trenger vi ikke egentlig å overtale noen til. Det vet vi. Du sier vi tilbringet 5% indørs. Så hvis det var sola som var eneste årsak til hudkreft, så ville veldig mange ha dødd som fluet.

på 18-tidlig 1900-tallet, for da var vi så veldig mye ute. Ja, du måtte være ute da det jobben var. Ja, så vi er mindre og mindre ute, men

Men økninger av melanomer er økt, så det stemmer ikke. Og det viktigste er at det er diagnostisering som er økt, det er ikke dødeligheten. Men det er jo faktisk, vi nordmenn, vi må jo ta det til oss da, at vi er veldig god på å være likblikk, reise til syden, brenne oss i to uker og komme tilbake, og det er ikke bra for oss, det er ikke bra for helsa vår. Det er ikke bra, absolutt.

Det er jo ingen som har lyst til det, og hvem er det som har lyst til det da? Dra ned til syden, bli så solbrent at det er vondt å legge seg, du får litt feber og føler deg dårlig, og så kan du ikke gå ut i sola på to til dag etterpå. Det er jo ingen som vil det. Og det har jeg jo tips i boka til hvordan du skal gjøre det da. Men hvorfor er normen i topp på hudkreft? Det er mer hudkreft jo lenger bort fra ekvator du kommer da. Igjen, diagnostisert er viktig altså.

Men forskjellen i dødelighet, den er antrent like i Australia og Norge, for eksempel. Sånn at...

Det er ikke godt å si, det kan også ha noe med fokuset på det rett og slett, som gjør at det øker såpass mye vår del av verden, til tross for mer innetid og til tross for mye mer bruk av solkrem. Nå bruker jo 98 prosent av foreldre solkrem på barna, og noe sånt som andelen som bruker det på seg selv også ligger på rundt 85-90 prosent.

Sånn at det er en veldresert befolkning, hvor det likevel øker i melanomediagnoser. Ja, for vi ønsker jo å tro at sånn som vi bruker sola nå, der vi

Her på stranden, vi er inne hele dagen, framfor skjermen, så er vi på stranden mellom 12 og 3, og at vi da kan bruke solkrem, at da går det fint. Vi bruker jo solen på en helt annen måte enn veldig mange andre nasjoner gjør. Og en del forskning tyder på at det blir mer melanom av å bruke solkrem, nettopp fordi at de da er lenger ute i sola. Og noen av studiene tyder på at det er en ganske betydelig forskjell også. Oi!

Sånn at Pelle Lindqvist, den svenske som driver Missstudien, som vi også kan gå inn på etter hvert,

Han sier jo at problemet er oversoling, at du soler for mye ute i forhold til din opparbeidet grunnlag, og det kan være både om du blir solbrent, men det kan også være fordi at du bruker solkrem og har oversteget det. Solbrenthet er jo kroppens signal på at nå har du fått for mye. Og det får du ikke når du bruker solkrem på samme måte. Du får ikke de signalene tidlig nok. Det er interessant. Du har understrykt det, du har erstattet det på en måte med solbrenthet.

solkremen da. Ok, men bare for å runde av hudkreft, du har jo så vidt gått inn på det, men hvor farlig er det, ikke sant, vi er redde for hudkreft, men hvor farlig er det å unngå sola? Ja, da er det da, hvis vi går på den siste UK Biobank-studien,

som riktig nok er i preprint, men det er fra Richard Weller og gjengen som alltid har fått fagfeilet vurdert. Ja, det spør jeg. Men det er såpass tidlig, den kommer ut i januar, februar eller noe sånt nå. Den beregner denne forskjellen. Og da viser det seg at hvis man skal få like lite sol som de som får minst i denne studien får da,

Så vil du spare et melanomliv, men det koster deg 75 liv av andre årsaker. Så skal du på en måte spare 100 melanomliv, så koster det 7500 liv av hjertesykdom, kreft og andre årsaker. Og de beregner også på en annen måte. Hvis du flytter alle over i den gruppa som får mest sol, hva skjer da? Da får du et mer melanomdødsfall, men du redder 135 av andre årsaker da.

Så det er store tall, det er store forskjeller. Det er viktige tall. Sånn at, og det er jo disse studiene som også stemmer overens med den svenske MISS-studien, som kanskje er den grunnigste, den som vi er nærmest av å kunne sette to strekker under svaret på. Det er jo en studie som ble startet i 1990 i Sverige.

Og den heter Melanomi sydsverre-studien. Og var i utgangspunktet designet for å se hvor mye sol er det som er så og så mye farlig for melanom da. Og dermed så har han tatt 30 000 kvinner som nå er fulgt i 35 år. Dette er store tall. Det er en nøye studie. Det er justert for selvfølgelig for sånne confounding factors, forvirrende faktorer. Og

Jeg har fulgt av disse 30 000 gjennom dette her, de har spurt dem om hvor mye de oppsøker sola. Sånn at de har delt dem i tre kategorier da, basert på fire spørsmål. Tar du solarium, drar du til syden vinterstid, oppsøker du sola i Sverige, og drar du på en måte til sydlig strøk sommertid også. Hvor mye sol oppsøker du da?

Og så ser de at det er en doserespons fra de som da ikke, det er ikke det at de ikke oppsøker sola, men de går ikke ut for å sole seg.

Sånn at fra de som da ikke oppsøker sola, til de som oppsøker sola moderat, til de som oppsøker sola mest, som kan krysse seg på tre av de punktene, så er det en gradvis reduksjon av hjertesykdom, av kreft av alle årsaker, og død av alle andre årsaker også, som følger hvor mye sol du har fått.

Og det er da betydelig, som sagt, det er 60% reduksjon av hjertesykdom blant de som får mest i forhold til minst, og 40% cirka, mellom 35 og 40%, av kreft og andre årsaker, mellom de som får mest og minst sola. Det er store tall. Store tall, konsistent gjennom år.

Og jeg har jo også i boka med de andre konkrete studier på de samme dødsorsakene av kreft og hjertesykdom, som viser akkurat det samme. Så dette stemmer overens med, hvis man går inn på den enkelte prostata, på den enkelte brystkrev, på den enkelte av de ulike krefttypene, så er den samme prosentandelen, mer eller mindre. Og det kanskje aller mest interessante, og det som...

Jeg nesten snur alt helt opp ned, for jeg har jo hele tiden tenkt at hvordan kan solarium være skadelig? Solarium inneholder bare akkurat de samme UV-strålene som vi får fra sola, som også viser seg å være helsebringende. Og siden solarium har vært et av spørsmålene både i biobankstudien, i UK og MIST-studien,

Sånn ligger vi nærmere et svar på dette her nå da. Og det siste som kom fra Pelle Lindqvist nå er da solarium, det er fulgt gjennom 35 år, som viser seg at de som tar solarium lever 10 måneder lenger enn andre. Og i sånne studier så er dette massivt altså. På mange andre ting vi utforsker så er det snakk om ok, noen lever 30 dager lenger og 20 dager lenger, og så synes man at det er bra nok måte til å gi en viss medisin eller noe sånt da.

Men ti måneder lenger, og da er forskjellen bare å ta solarium, rett og slett, vinterstid, i forhold til de som ikke tar solarium. Og her er det også noe som er utrolig interessant, fordi at i den studien så er det tre grupper. Det er en som bare ikke tar solarium, 80-80% av dem oppsøker sola, men de tar ikke solarium. Og så er det en gruppe som tar solarium,

og som ikke har det de kaller for risikooppførsel, altså det at de ikke drar til syden, og de har ikke blitt solbrent. Så de, og så har du en gruppe som tar solarium, men som også drar til syden, som også har blitt solbrent, og som også oppsøker sola i Sverige. Og så sjekker de hva er konsekvensen på melanomdødelighet? Helt lik på tvers av gruppene.

Men det som også er interessant er at i den gruppa som har hatt den risikoattferden, altså blitt solbrent og oppsøkt sola i syden, der er det 60% økning av diagnoser.

men ikke dødelighet. Så dødeligheten er lik. Så det tyder på i hvert fall at solarium ikke øker sjansen for å dø av melanom. Men kan øke sjansen for å få melanom? Det kan øke sjansen for å få diagnostisert melanom. Det var hvis de hadde risikoattferden. Det var hvis de dro til syden og ble solbrent. Ja.

Ja, så ikke bare de som tok solarium, men ikke hadde risikoerfærd, hadde de ikke økt risikoen? De hadde ikke økning av melanom. De som tok solarium og var ute i sola i Sverige på sommeren, de fikk ikke økt melanom. Det er veldig interessant. Vi mennesker, vi tenker jo at vi skal klare å hekke oss ut av det naturen gir oss. For det er et ønske, ikke sant? Vi har funnet opp

solbriller for å skjerme oss fra lyset. Vi har funnet på utholdelige medikamenter som skal gi oss bedre effekt mot forskjellige livsstilsvalg som er utrolig mye mer potent. Vi har ikke funnet

noe som, det er veldig sjeldent vi klarer å finne noe som er bedre enn det naturen gir oss. Og det tenker jeg litt med solarium også, bare sånn det er greit å være klar over at sola gir deg jo det perfekte, det du er meint til å få. Du får mye mer UVA gjennom solarium. Så jeg tenker at sol

under åpen himmel er jo det aller beste for oss. Absolutt. Det solklare beste, åpenbart, det er sola. Så lenge den er der. Men så er jo da problemet at veldig store deler av året i Norge så er det ikke så mye sol. Og det har konsekvenser. Dødeligheten er 25 prosent høyere på vinteren enn sommeren. Sykeligheten, innleggelser, tilsvarende høyere. Vi også føler oss på en måte

tilsvarende redusert, ikke sant? Man er 25% redusert på vinterstiden. For noen så er det vipper over, ikke sant? For meg så har det på en måte ikke vært et problem. Altså jeg har kanskje hatt en god kapasitet. Men for noen som ligger på vippen, til depresjon, til sykdom, til utbrudd av ulike sykdommer, så kan jeg vippe dem over fra frisk til syk.

Sånn at det har konsekvenser, og noe av det som jeg tenker etter å ha skrevet solkuren, det er at vi er nødt til å klare å erstatte dette vinterstid på en eller annen måte. Det er ikke noe vanskelig. Det finnes allerede. Det finnes lamper med infrared, med UV-stråler, det finnes lysterapilamper med bare en lysmengde.

Sånn at det å få en erstatning for de fotonene vi ikke får vinterstid, og også fordi vi i stor del jobber inne, det er ikke noe heksekunst. Dette er i forhold til alt andre vi gjør av teknologiske ting, og som vi bruker penger på, så er ikke dette noe spesielt vanskelig. Og det beste hadde jo vært å ha noe som...

på en måte mimer eller mimiker solen så godt som mulig. Men det viktigste er nok et slags minstemål, og det viser jo de solariumstudiene, for eksempel som Johan Moan gjorde, at ok, ti minutter hver tiende dag eller sånt, det er nok til å holde D-vitamin for eksempel da.

oppe gjennom vinteren da. Ja, kun så lar de bare lage litt omvendelse, for de lager for å gjøre deg brun, ikke sant? Ja, de lager for å gjøre deg brun. Og derfor mye UVA-stråler. Ja, og det som egentlig er problemet med det, er at du ikke får nok UVB.

Fordi at hvis du skulle bruke solariumet så mye at du fikk ideell mengde UVB, så ville du blitt så brun at alle ville peke på deg, ikke sant? Sånn at jeg ville nok tenkt at det hadde vært smartere i solariumet å ha en mer helseinnstilling som ga en mengde mellom UVB og UVA som var mer myntet på helseeffektene av det da.

Det jeg synes er interessant, Horkelie, er at man har jo...

Vi har jo ulik etnisitet, ulik hudfarge, og noen av mine pasienter som har mørk hud, de var så syk på vinteren. De var egentlig syk på sommeren også, for de fikk alt for lite sol. De kom med store utemunner, lesjoner på huden sin. De har oftere hudplager enn vi som har veldig lys hud, og det snakker vi for lite om.

fordi vi får jo i samme grad sola her i Norge som uansett hudfarge, men det er viktig å være klar over at hudfargen din påvirker. Absolutt, og det er jo en del av boka også, selvfølgelig, fordi her får jo de de samme rådene om sol og solkrem som andre, altså det er ikke skilt ut. I Norge, australierne har snudd, så australierne har snudd og sagt at de som er mørke i huden ikke trenger å bruke solkrem.

Fordi jeg har sett at ulempene, sånn som du sier, har vært for store, og særlig i forhold til melanom, for de får ikke melanom på samme måten da, som oss som er bleke, rett og slett. Så dermed så er ikke den stimulinen der, altså insentivet for å ta det, for den uheldige potensielle konsekvensen er ikke der for dem da.

Men de får alt for lite sol, og det viser seg at de kan trenge fem ganger minst mer sol enn det vi trenger. Eller fem ganger så mye tid i solen for å få de samme effektene. Og de har også en rekke utfall, for eksempel på autisme, hvor det er en studio fra Trondheim som tyder på at det er åtte ganger mer autisme, for eksempel.

Blant? Blant mørkhudere. I Norge? Ja, i Norge. Og det samme studiet har vært også fra Sverige, hvor det også har vært på den størrelsesorden. Sånn at det

Det har betydning også på slike ting, og på mange andre ting. Og jeg ser jo, jeg som jobber, jeg jobber jo fortsatt full tid som lege, selv om noen tror at jeg ikke gjør det, jeg er jo nødt til det, ikke sant? Jeg er jo nødt til å få penger. Og ser jo ofte at når det kommer en mørkudød, så har de på en måte sykdommer og en klinisk framtoning som er ti år eldre.

enn tilsvarende. Jeg forventer alltid, for du ser jo alltid når folk er født, så er jeg vant til at de ser ti år eldre ut enn de burde vært, og har de samme type diabetes, ikke sant, som også har sammenheng med sol, diabetes og hjertesykdom og ulike komplikasjoner til dette her, som de har mer av da, i en tidligere alder.

Og ofte lavere D-vitamin. Når jeg tar D-vitaminprøver på dem, så ser jeg at det er kjempe lavt. Ofte skikkelig. 15 og sånt, ikke sant? Ja, ja, det er skikkelig alvorlig D-vitamin. Alvorlig D-vitaminmangel, sånn at kroppen begynner å tære på bein og sånt nå, for å få nok kalsium og så videre. Sånn at det har store konsekvenser, og jeg så jo på dette her, altså her på Snarøya, så har det begynt med, på SFO, så har det begynt med sånn gratis solkrem.

og oppfordret også, det holder liksom ikke med at det begynner i barnehagene, men nå skal de ha det også på SFO. Og da har de fått en navngitt solkrempavrikant til å utstyre med sånne dispensere med solkrem, som de oppfordres til å bruke, og jeg kunne se på bildet, der ser du også alle hudfargene. Noe som også betyr sannsynligvis at de tenker at de skal også ha like mye solkrem, og ha den samme behandlingen da.

Studiene viser at dette ikke stemmer, og dette har potensielt alvorlige bivirkninger, og de har ikke sjekket det ut. Og jeg mener at de er nødt til å sjekke ut sånt før de setter igjen sånne kampanjer. Jeg la jo ut, som du så innlegg på Instagram, vi fikk jo masse pepper, men nå som jeg har lært så mye om solas effekter,

Så skjærer det meg i hjertet, altså. Å se sånne bilder hvor da solkremmmannen kommer på besøk med gratis solkrem med faktor 50, og det er klart at bedre reklame får du jo ikke for solkremmen din. Når statens strålevern har gått god for at den skal være på dispensi, da må jo enhver foreldre tenke at ja, men dette må jo være den beste solkremmen for mitt barn. Og det er ikke verre på snarere, ja.

Nei, det er mange. Fra før er det jo 2000 såkalt solsmarte barnehager med regler for hvordan de skal kunne være trygt i sola ute.

hvor de da skal smøres annenhver time, hvor de skal passe på at de har noe på hodet og påkledd på kroppen, og de skal trekke inn i skyggen når det er mye sol, og finner ikke nok skygge i barnehagen, så må de kontakte kommunen ansvarlig for å få det til. Og det er klart at ingen kan sitte igjen med noe annet inntrykk av dette her, enn at sola er farlig, og jo mindre du får, jo bedre er det.

Vi lærer jo barna våre å sette sol i bæren. Du lærer det fra de er den alderen der, at det er helt uproblematisk å holde seg under sola. Om du sitter inne og gamer og bare sitter på inndørs, så går det helt fint. Men det gjør det ikke. Og undersøkelser i så å si, skoleresultater, skoleprestasjoner, er bedre blant de som sitter nærmest vinduet, blant de som får mest lys, og så videre. På arbeidsplasser, akkurat det samme.

De som sitter nærmest vinduer og får mest lys, sover bedre, presterer bedre, både på hjemme og på jobb, liksom. Jeg får litt sånn ondt i magen når jeg tar denne debatten, Torkel, fordi dette er noe jeg ikke har... Jeg synes det har vært så vanskelig, også siden jeg har hud som fag, så har jeg syntes at denne solkrem-debatten og sol-debatten har vært kjempevanskelig. Så jeg tenker at vi må faktisk bare ta denne, Torkel, fordi at...

Vi vet nå, nå har du snakket så lenge at de som hører på skjønner at sola er bra for oss. Vi skal ikke bli brent, og vi skal være forsiktige mellom 12 og 3 når det er verst, så skal man egentlig. Det er ingen som driver... Hvis uindeksen er høy. Ja, hvis uindeksen... Midt på sommeren, kanskje. Ja, men...

Men gå fra likbleik til å grille, det skjønner de. Det er bra for oss. Men jeg synes det er så vanskelig. For det første, jeg dømmer ingen for at de ønsker å bruke mye solkrem på barna. For jeg forstår det så godt. Før jeg fikk denne kunnskapen selv, så tenkte jeg at solkrem er kjempeviktig. Men det jeg har gjort...

Med mine barn da, etter å ha fått denne kunnskapen, at klær i seg selv beskytter jo i stor grad. Så det å bruke klær som beskyttelse er helt genialt for å minimere sjansen for at de blir solbrent. Og så det andre er at, som jeg synes er veldig urovekkende, er at når vi smør barnet vår med solkrem, så trekkes jo disse stoffene

inn i kroppen til disse små barna. De vet det med forskning at de får økt nivå av bensoner som er hormoner, de påvirker hormonene våre, det påvirker munnforsvaret, altså det er dette

Vi vet jo at når jeg gir et plaster til mine pasienter med smertebehandling, så trekkes det inn i huden. Kvinner i overgangsalderen får spray som de sprøyer på huden. Huden vår er et organ som trekker inn stoffene fra det vi smør på eller sprøyer på kroppen vår.

Dette er ikke risikofritt, det er det jeg prøver å si. Det er ikke risikofritt å smørre et barn fire ganger om dagen med solfaktor 50. Og det er det kanskje vi har trodd. Men nå vet vi at det kanskje ikke er så trygt, og da må vi begynne å handle annerledes. Og det er derfor jeg blir så, jeg får sånn klump i magen når du sier at solkremmene kommer og gir barnet solkremmen faktor 50, og så skal de smørre seg hver andre time gjennom dagen. Da har vi ikke sett det store bildet da.

Ja, absolutt. Det er helt riktig. Jeg kunne ikke vært mer enig. Og det viser seg jo at når de tester for nivået i blod og urin, så er det over de grensene som FDA, det amerikanske Food and Drug Administration, setter som trygt og sikkert. Og det er bare etter én dag med smør i. Ja, ja. Og som holder seg lenge. Og viser store forskjeller. Sånn at noen har mye av disse stoffene i urinen, og andre mindre. Ja.

som sikkert speiler da hvor ofte blir de smørta. Men generelt så er da ingen av stoffene i kjemiske solkremer er på FDA sin liste over trygg og effektiv. Sannsynligvis for at de bommer på begge. Ja, og da kan man man blir jo opptatt av hvordan solkremer man skal bruke da, men da tenker jeg at hvis man har et barn som blir fort solbrent, først tenker jeg på hatt og klær og sånn, men annerledes

Andre ting er at det finnes noen solkremer som ikke absorberes i så stor grad. De mineral-solkremer med zinkoksid og titanoksid, de trekkes ikke like fort inn. Og heldigvis er bestilt det fra USA i mange år. Nå heldigvis selges det også i Norge. Ja, så det kan være en løsning. Og jeg bruker jo solkrem selv når jeg trenger det, så poenget mitt er ikke at man ikke skal bruke solkrem,

Det vil jeg jo bruke hvis jeg ser at denne dagen her er det for mye sol i forhold til det grunnlaget jeg har, om jeg er ute og seiler eller er på fjell eller hva som helst. Da bruker solkremp, jeg har jo ikke lyst til å bli solbrent. Det viktigste er å gjøre folk klar over at det påvirker ikke risiko for hudkreft.

Du bør ikke ta det for å ikke få hudkreft, du bør ta det for å ikke bli solbrent den dagen, og så bør du vite at det er andre bedre alternativer.

alternativer, og det er å danne ditt eget melanin, sånn som du har gjort med barna dine, og sånn som jeg holder på med meg selv. Og sånn som man har gjort i mange hundrevis av tusenvis av år. Ja, det er jo sånn vi har laget. Vi har konstruert med et forsvar mot UV-strålene. Og så...

Vær litt oppspåk av hva det er slags solkrem du kjøper. For det er utallige varianter her, og noen av disse solkremerne vil jeg ikke røre med iltang. De har så masse stoffer i seg som jeg ikke ønsker å få absorbert inn i kroppen. Det er 30-40 ulike. Du kan se bakpå solkremen. Det er gjerne 30-40 ulike stoffer i seg. Noe av problemet her er at solkrem regnes som et kosmetisk produkt.

og dermed så har du ikke det samme sikkerhetsmålet

testene da, over tid som hvis det var, regnes som et legemiddel da, som krever kraftigere sikkerhet og hvordan disse stoffene påvirker oss over lang, lang tid og dette er blitt mer og mer oppmerksom på hvordan plast, hvordan de ulike stoffene hvordan navlesringsblod er fullt av ulike stoffer sånn at det er som du sier vi har ikke god nok oversikt over blivitningene ved solkrembruk

Men bivirkningen ved melanin, som kroppen da lager selv helt gratis, og som da er testet gjennom 500 millioner år, jeg tenker at vi kan stole litt mer på det. Men hva anbefaler du de som har barn som blir kjempe lett solbrent? Da må det være å så gradvis gjennom våren eksponere dem konkret, for eksempel da å

Kanskje at de er ute 15-30 minutter, og skal være ute lenger, så kan de da smøre på solkrem. For da vil de ha fått det grunnlaget, begynt å jobbe med det, og sett hva de tåler, eller være på den forsiktige siden. Ingen vil jo at man skal bli solbrent. Men nå gjelder det også at solbrenthet er forbundet med lenger liv. Så det viser seg i forskningen også at de som blir solbrent lever lenger enn andre, og er friskere.

Og for visse kreftsykdommer også, så viser det at de som blir solbrent får mindre av den, altså jeg husker ikke hva en eller annen underlivskreft er i hvert fall. Sånn at det er ikke sånn at det bare har negative sider heller, men da er det jo ikke solbrentheten i seg selv, men at det er et tegn på at det er en person som får sol da.

Men vet vi noe om hvorfor noen blir mer solbrent enn andre? Det er ikke nødvendigvis... Nei, maten og solbiller ser ut til å ha en del å si, ikke sant? På voksne da. Man bruker jo veldig mange barn også solbiller. Men kan med mat. Jeg har hørt mange si at dette med frøoljer, alkohol har noe å si. Sånn at det som har noe å si på immunforsvaret ditt, det har nok noe å si på hvorvidt du blir solbrent også. Fordi at

Det at du blir solbrent er jo en immunreaksjon. Jo bedre immunsystemet ditt er på takleting, jo bedre vil det fungere da. Også mot dette her da. Så dermed så vil dårlig kosthold, ultraprosessert mat og så videre, alkohol, også virke på din evne til å tåle sol. Og det tror jeg vil ha stor innvirkning for risiko for melanoma, og vi har for lite forskning, men det at man...

har økt risiko for ulike kreftformer, vet vi er associert med livsstil. Og det vil de jo også være med mellom noen, det er heldig å bevise det. Ja, det vil jeg tenke også. Så, ok, hva gjør du selv da i eget liv, Torkild? Du smørder altså hvis du skal være lenge ute i sola. Du gjør det. Ja, jeg har jo, fordi vi er en sånn seilende familie, vi er ikke noe flinke til å seile, men vi seiler mye. Hahaha.

og bruker det på en måte som en slags ferieform, en slags måte å leve på. Vi har jo seilt i kanskje tre-fire år til sammen, og det er jo ofte sånn at vi er ute og seiler på vinteren. Det kan være i Karibien for eksempel, og stille av og slikt. Og så er jeg kanskje forsiktig de første dagene, veldig rask med å ta på meg klær. Jeg bruker alltid en sånn cowboyhatt,

Det ser jo sikkert litt rart ut når seilere er vant med sånne kule caps og sånt, men jeg har en kobbehatt som dekker mye, og jeg har også sluttet med å bruke solbiler mest mulig. Og jeg har jo en helt annen livsstil. Jeg ser på bilder av meg selv da vi holdt på å seile i starten av vi seilet jorda rundt, før faren min døde og før jeg begynte hele livsomleggingen min da.

så ser jeg at jeg var jo solbrent. Jeg var kraftig solbrent, og det kommer nok av at jeg drakk jo alkohol hver dag, jeg spiste jo dårlig, jeg snuste, jeg trente ikke, jeg veide 20 kilo mer enn det jeg gjør nå. Så jeg hadde nok en livsstil som ikke hjalp, og at den solbrentheten min, som jeg ser på bildene, som jeg hadde veldig tendens til, den får jeg ikke lenger. Så nå har jeg blitt flink på dette her da. Og

Ja, mer eller mindre så trenger jeg ikke å bruke solkrem. Jeg har akkurat vært i Hellas nå, seilt, UV-indeks 8. Jeg var på Kanarieøyne og skrev boka, UV-indeks 8. Kanskje jeg brukte solkrem på nesa igjen en dag, på en måte, av dette her. Så dette er jo oppnåelig.

og klarer å bli flink på dette her da og alle tilbakemeldingene jeg får på Instagram så har også folk klart det akkurat som du med både seg selv og barna sine så dette er ikke noe heksekunst men vi må lære oss soloppførsel da akkurat som du vil jo ikke starte å trene rett fra sofaen til Marathon rett ut på Marathon du vil jo skjønne at ok huden må bli vant til dette her

og må på en måte trenes opp til plutselig få UV-stråler som kanskje har blitt beskyttet for så lenge, så er jo det noe som må gradvis innføres. Ja, Torkel, da har du fått virkelig delt hvor viktig sola er for oss, og

Jeg tror vi er på vei til å ta tilbake sola. Tror du ikke det? Jeg tror det, og jeg tror at det snur fort også. For dette må være en sånn 180-gradersving ASAP, liksom. Og jeg ser jo, jeg som følger meg på det internasjonale bildet, ser at dette her ser ut til å være en sånn tsunami nærmest, som jeg er veldig glad for å være i fronten av. Ja, det er svart det. Men ser jeg at dette her...

dette her er virkelig noe som er høyt opp internasjonalt i podcaster og i boka, så nevner jeg altså de folka som man bør høre på podcastene til. Man kan for eksempel høre på en som heter Sunlight Matters. Han har mange av de ulike ekspertene på. En annen podcast man kan høre, den heter Regenerative Health med Max Gullhain, som er en australier. Han har også mange av disse flinkeste folka på podcast.

Eller man kan lese boka di.

og skrive den sånn at fagpersoner som leger og ansatte i helsevesenet forstår hele grunnlaget. Så det vil nok være noen deler av boka som er litt mer myntet på det. Det skal være forståelig likevel, men jeg har prøvd i boka å lage sånn at både vanlige folk uten noe særlig bakgrunnskunnskap får mye ut av det,

Men jeg har også måttet, siden dette på en måte er den første boka på deg, lage det kunnskapsgrunnlaget som du trenger for å forstå hvorfor er det sånn. Så det har vært noen travle måneder. Jeg har brukt like lang tid på denne boka her,

som på alle de andre bøkene til sammen, det er jeg helt sikker på. Jeg har helt sikkert lest og fordøyd materialet på linje med hele medisinstudiet, eller som hvertfall det som jeg gjorde av innsats på medisinstudiet, det er den mengden kunnskap som ligger bak denne boka her. Så det har vært et, jeg tror ikke jeg skal gjøre noe sånt igjen, for å si det sånn.

Det har vært en heftig reise, men det må jo vært utrolig spennende å ha lært alt dette. Ja, utrolig spennende. Jeg kunne jo ingenting av det annet. Null av det som står i boka, eller kanskje litt om D-vitamin. Men det har vært ingenting av det kunne jeg for tre år siden, før jeg ble oppmerksom på dette feltet her. Men bare kort på slutten her.

Dagslys gjennom vinduet gir oss ikke det samme som det å være ute. De gir ikke det samme, så de filtrerer både UVB, og nå er også de nye moderne energieffektive vinduene vil også skjerme oss fra innføret lys som vi trenger. Oi, gjør de det? Jeg visste det ikke. For å gjøre det mer energieffektivt. Ofte i stor del av verden vil du slippe å

å ta airconditioner. Men det er jo helt forferdelig. Ja, så vi lever inne i en LED-lys, men også LED-lysen er også fjernet innfør lyse. Altså vi lever i et ultraprosessert lys inne, som er biologisk sett fattig. Vi er underernært, på en måte feilernært på lys. Ja, for det lyset vi har inne, hvordan er det?

Ja, det er jo LED-lys som da har tatt mye blått lys og som har tatt den synlige delen av lyset og fjernet det som på en måte har vært sett på som overflødig energisløsing da, med det innførøve, som bare, altså de gamle lysepærene som når vi var små, de brukte jo 95 prosent av energien gikk jo bare til varme.

og 5% til lys. Og nå har de på en måte isolert de 5% med lys, og fjernet innfor rød. Men det viser studiene til Glenn Jeffery, at det har konsekvenser, både på blodsukker og mange andre ting. Konsentrasjon har det vist seg. Det er en ting til som jeg tenker er superviktig også, det er at sol under svangerskap, og jeg har også super mye å si. Det har noe å si på om du blir gravid,

fertilitet, det har nå å si på omtrent alle svangerskapsutfall, både for deg og for barnet. Sånn at det er jo en egen podcast, men jeg vil bare si at der er det også et stort felt da. Oi, det er interessant altså.

Nei, men Torkel, hjertelig takk for at du ble med, og for at du igjen tar debatten, og det er ganske heftig å stå i stormen. Hvordan synes du det? Jeg trimmer seg egentlig med det, altså. Og ser at man får ikke gjennom dette her uten, dette kommer ikke til å gli smertefritt gjennom. Det er mange som har mye prestise og tape på dette her. Ja.

Det er mye som bør gås opp i ettertid av hvordan dette har skjedd. Det er økonomiske interesser som nok er innblandet her. Og jeg vet av erfaring at hvis ikke det blir konflikt, så går det under radaren. Sånn at for meg er det helt topp å få motstand. Det er det som gjør det synlig.

Og jeg tar gjerne debatten, ja. De må gjerne komme og invitere meg til noe. Jeg er ganske sikker på, Torkel, at du kommer til å være på debatten med dette. Ja, eller hvor som helst sånne ting debatteres. Jeg var jo på Dagsnytt 18 i fjor, og på de fleste aviser, egentlig. Sånn at dette kommer ikke til å, denne snuopera sin, kommer ikke til å skje med lite støy, da. Så, men det ser jeg frem til, da. Så...

Det verste, og det som da sannsynligvis de involverte ønsker, er at dette bare skal gå over. At dette bare er en bok som kommer og forsvinner. Men det kommer ikke til å gjøre, og jeg er på en måte bare den første i rekka her nå. Sånn at de må nok allerede begynne å se hva de skal gjøre for å snu dette her. For problemet da, og det ser jeg når jeg har gått gjennom alle disse her studiene, er at de har jo, alt finnes jo i artikler,

Alt finnes jo i vitenskapelige forum, men det hjelper ikke det når leger bare snakker seg imellom. Du er nødt til å få det ut blant folk. Jeg starter jo boka med et sitat som jeg synes treffer ganske bra. At det farligste for kunnskap er ikke ignorans, men illusionen av kunnskap.

Så hvis du har trodd at du har hatt oversikt over ting, og at du tror at du har funnet sannheten, så er du ikke mottagelig for ny informasjon. Og det er nok noe av det som har skjedd på dette feltet her, tenker jeg. Man har trodd at man har skjønt hva som skjer, og så er det da et helt annet bilde som ligger bak.

Ja, det er så godt sagt faktisk. Gradvis går vi mot en større forståelse av hva helsa vår er. Og gradvis så vil vi

korrigere disse misforståelsene som vi har trudd på litt for lenge. Og det har jo ikke vært vondt ment. Vi ønsker jo det beste for hverandre og for pasientene, men nå når vi ser at lidelsen øker i befolkningen og at flere og flere sliter, så må vi ta en usving. Vi må gjøre det fort. Vi må gjøre det litt sånn som skjedde med barn og krybbedød.

at da hadde jo han doktor Spock anbefalt barn å ligge på magen, og dermed hadde barn og småbabyene ligget på magen i mange år. Og dermed så hadde jo etter hvert så fant man ut at det var det som var en av hovedgrunnene til krybbedød.

Og det var en norsk forsker som fant det, det var Trond Markestad. Og i det de fant det, så snudde de dem umiddelbart rundt på ryggen. De hadde disse her boddiene, ikke sant, som de fikk med denne siden opp og så videre. Og dermed så snudde de rundt dette her på bare løpet av et par år. Og jeg tenker at vi må faktisk ikke til med noe sånt på dette området her også. At det må bare snus så raskt som overhodet mulig.

Og der er du virkelig i gang, Torkil. Du gjør noe skikkelig viktig nå, og så kommer det til å bli en del... Jeg kommer til å få en del mailer på denne episoden, så de er klart å ta. Men et sitat som jeg synes er artig, og jeg klarer ikke å huske hvem som sa det, og akkurat hvordan det er, men det er sånn at...

For å få til endring så vil du først møte på ekstremt mye motbør, og så når det er så åpenlyst at det er sant, så kommer alle til å si «Ja, men det har jeg visst hele tiden». Ja, ja. Det er jo litt det som kommer til å skje. Så vi får håpe at den prosessen der går fort.

Vi trenger sola. Og så må vi også ta vare på hverandre og ha respekt for sola og ha respekt for at vi har forskjellige meninger. At denne debatten blir en god debatt. Fordi, ja, vi har ulike oppfatninger av det, men hvis vi ikke kan ha en åpen debatt i samfunnet, så...

påvike fremgang. Da kommer vi sikkert fremover, og alle medisinske fremskritt har jo kommet mer kontrovers. Så det som nå er konsensus, det aller meste av det har startet med å være kontroversielt. Også dette. Ja, tenkte jeg.

Tusen hjertelig takk for at du ble med i dag, Torkil. En glede som alltid. Hvor kan mine litterne nå det? Ja, jeg er jo på Instagram og Facebook. Jeg er doktor.torkil. Så der er jeg mye. Og boka, hvor kommer du til å finne den? Boka, den kan forhåndsbestilles. Eller så hører jeg at den er kommet ut, så er den jo tilgjengelig overalt. Jeg er bokhandler da, så en helt vanlig Kaplund Dambok.

Så kommer det sikkert på lydbok etter hvert også, men den må vel da spilles inn. Spennende. Og til deg som lytter til, hvis du tenker at

Dette må flere få vite om, og det håper jeg at du tenker, for vi må få ut kunnskapen, så del den sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og meg nødvendigvis på doktoren etter Dragland, og med det så sier vi tusen takk for i dag, gjør vi ikke det? Tusen takk for at du lyttet. Ha en fin uke. Ha en nydelig uke under sola. Og, viktig poeng, det er jo ikke bare sol når man ser sola, men også skyene, hvis det er strengende sol,

man får de gode solstrålene gjennom med tunge skyer. Absolutt. Ok, ha det godt!