‹ Back to podcasts ‹ Helsetipspodden

6/20/2026

142. Solens helsefremmende effekt. Del 2. Gjest: Torkil Færø

Episoden, del to med lege Torkil Færø, understreker solens helsefremmende effekter og farene ved å tilbringe for mye tid innendørs. Mangel på sollys og overeksponering for blått LED-lys påvirker søvn, hormoner, blodsukker og øker risikoen for en rekke sykdommer. Det oppfordres til gradvis soleksponering og solvett for optimal helse.

00:00

I denne episoden diskuterer vi solens helsefremmende effekter med Torkel Fære, og viktigheten av å være ute i lyset.

03:25

Lysmålingsteknologi og tilpassede lamper kan forbedre helse og velvære for innendørsarbeidere ved å etterligne sollys.

10:10

Blått lys påvirker melatoninproduksjonen, søvnkvaliteten og kan føre til helsemessige problemer hvis det brukes om kvelden.

15:22

Lysforholdene på arbeidsplasser og i hjemmet påvirker helse negativt, så bedre belysning og kompensasjon for nattarbeid er nødvendig.

23:20

Sollys kan redusere risikoen for hjertesykdom, kreft, autoimmune sykdommer og mentale lidelser gjennom flere biologiske prosesser.

Transcript

Mentioned in the episode

Nette Lønno

Programleder for Helsetipspodden.

Helsetipspodden

Podcasten som gir enkel tilgang til kunnskap om kropp og helse.

Torkil Færø

Lege, forfatter og foredragsholder, gjest i podcasten som snakker om solens helseeffekter.

Recharge House

Sponsor av episoden, selger rødlysterapi-apparater.

Flexbeam

Bærbart rødlysterapi-apparat fra Recharge House, brukt av programleder for restitusjon og energi.

Fredrik Paul Lund

Forfatter av 'Lysrevolusjonen', nevnt for å ha flyttet til Marbella for mer sol.

Marbella

Sted Fredrik Paul Lund flyttet til, assosiert med mye sol.

Karibien

Sted Torkil Færø vurderer for intense seilturer for å få nok sol.

Stillehavet

Sted Torkil Færø vurderer for intense seilturer for å få nok sol.

Lysrevolusjonen

Bok skrevet av Fredrik Paul Lund, nevnt i forbindelse med sol og lys.

UV-måler

Teknologi for å måle ulike spekter av lys for å sjekke tilstrekkelig eksponering.

LED-lamper

Gir et 'ultraprosessert lys' med mye blått spekter og lite infrarødt lys, som kan være skadelig.

Blått lys

Problematisk når det eksponeres til feil tid, forstyrrer døgnrytmen og melatoninproduksjonen.

Melatonin

Søvnhormon og antioksidant som er viktig for nattereparasjon, forstyrres av blått lys på kvelden.

Infrarødt lys

En viktig del av solspektret som går inn i cellene og bedrer blodkirkulasjon, ofte filtrert bort av moderne vinduer.

Mitokondrier

Cellenes kraftverk, avhengig av infrarødt lys for optimal funksjon.

Hjertesykdom

Sykdomsgruppe som sollys reduserer risikoen for, blant annet via UVA og infrarødt lys.

Kreft

Flere krefttyper, som bryst-, lunge-, tarm- og prostatakreft, har redusert risiko ved tilstrekkelig soleksponering.

UK Biobank-studien

Stor studie på 400 000 personer som viser solens effekt på hjertesykdom og kreft.

Autoimmune sykdommer

Sykdommer som MS, diabetes type 1, Crohns og ulcerøs kolitt, som har sterk sammenheng med mangel på sol.

MS (Multippel sklerose)

Autoimmun sykdom som nesten er en 'ren solsykdom' med null forekomst ved ekvator.

Depresjon

Mental lidelse som påvirkes av sollys og døgnrytme.

Kreftforeningen

Organisasjon som tradisjonelt har advart mot solens kreftrisiko, men som nå utfordres av ny kunnskap.

Apotekene

Nevnt som kilder til råd om solkrembruk.

Optiker

Nevnt som fagpersoner som ofte anbefaler solbriller, uten å ta hensyn til øyets biologiske funksjon som lysmåler.

Solbriller

Blokkerer gunstig lys og kan ha bivirkninger, som redusert toleranse for sol.

Solarium

Brukes som forberedelse til intens soleksponering, for å bygge opp toleranse.

Mineralsolkrem

Anbefalt type solkrem, da den har færre kjemiske stoffer enn annen solkrem.

D-vitamin

Viktig vitamin produsert av solen, men bare en del av solens helseeffekter; en markør for soleksponering.

In Defense of Sunlight

Amerikansk bok som siteres for et enkelt solvett-budskap: 'Få sol, ikke for mye, kom deg ut'.

Michael Pollan

Forfatter kjent for mat-ordtaket 'Eat food, mostly vegetables, not too much', som parallelliseres med solvett.

Etiopia

Land hvor rådet er at barn skal være mest mulig ute i solen fra to ukers alder, grunnet helsemessige fordeler.

Participants

Vert

Nette Lønno

Gjest

Torkil Færø

Sponsors

Recharge House

Points

Vi er på en måte feilernært på lys. Det er en slags ultraprosessert lys som vi får fra LED-lampene, som da er veldig fattig på det infrarøde lyset.

Sammenligner moderne LED-belysning med ultraprosessert mat, og hevder den mangler viktige spektrale komponenter, spesielt infrarødt lys, som kroppen trenger.

Det er egentlig en ganske grov tjenesteforsømmelse. Og jeg har jo kalt det vår største kollektive legetabbe, dette her.

Refererer til legestandens mangel på oppmerksomhet rundt solens positive effekter og helsekonsekvensene av å leve innendørs (mer enn 90% av tiden).

Det som er problemet er det blå lyset til feil tid.

Forklarer at blått lys i seg selv ikke er skadelig, men at eksponering for det om kvelden forstyrrer kroppens naturlige døgnrytme og melatoninproduksjon.

Øyelegger vet ikke at øyet har dette apparatet som preger biologiske prosesser.

Kritiserer mangelen på kunnskap blant øyeleger om øyets rolle som en lysmåler som påvirker systemiske biologiske prosesser, utover bare synsfunksjon.

Studier viser også at de som blir solbrent lever lenger. Og er friskere av en rekke sykdommer også. Men da er det ikke solbrentheten i seg selv, men det er fordi at det er en markør på at de har fått mer sol.

Utfordrer den vanlige oppfatningen om at solbrenthet er entydig negativt, og forklarer at økt soleksponering (som noen ganger kan føre til forbrenning) er assosiert med bedre helse og lengre levetid.

Sola er til for å styrke melanin og styrke kroppens forsvar mot solen.

Poengterer solens rolle i å bygge opp kroppens naturlige forsvar mot UV-stråling, i motsetning til å unngå solen helt.

Det viktige med vitamin D er å være klar over at det bare reflekterer en del av solas effekt.

Understreker at D-vitamin er en markør for soleksponering, men ikke den eneste eller fullstendige forklaringen på solens helsefordeler, og at solprodusert D-vitamin kan ha bedre biologisk effekt enn tilskudd.

«Få sol, ikke for mye, kom deg ut».

Torkels forenklede råd for solsmart oppførsel, sitert fra boken 'In Defense of Sunlight'.

Claims

Jeg kommer nok til å være veldig, veldig mye borte fra høsten og til mai. Absolutt. Jeg vil leve lengst mulig og være friskest mulig. Og da må jeg ta konsekvensen av det.

Torkel Fære planlegger å flytte til varmere strøk deler av året for å optimere sin egen helse basert på sin forskning om sol og dens helsefremmende effekter.

På en skikkelig solrik dag kan det være 100 000 lux ute, og 500 inne.

En direkte sammenligning av lysintensitet innendørs i et typisk kontorbygg versus utendørs på en solrik dag, som illustrerer det store underskuddet på lys innendørs og dets potensielle helsekonsekvenser.

Hjertesykdom er kanskje den gruppa som det blir mest forskjell på [ved tilstrekkelig soleksponering].

Fremhever hjertesykdom som den sykdomskategorien som mest signifikant påvirkes positivt av soleksponering, basert på store studier som UK Biobank.

MS er jo nesten en ren solsykdom.

En sterk påstand om sammenhengen mellom soleksponering og multippel sklerose (MS), basert på breddegradskorrelasjon der forekomsten er nesten null ved ekvator og stiger jo lenger fra ekvator man kommer.

80% av de skadene og aldring oppstår på hals og opp på hodet og ører og så videre. Og mye av det har de jo dekket da. Bare med en solhatt.

Angir hvor mesteparten av solrelatert skade og aldring skjer, og foreslår en enkel, effektiv beskyttelse i form av en solhatt.

Rådet fra Helse Norge er at de som er under ett år skal ikke være i sola... inntil de er tre år, så skal de ikke være lenge ute i direkte sollys. Og da har man ikke sett etter Hvilke konsekvenser har det?

Kritiserer de offisielle rådene for barns soleksponering i Norge, og hevder at de ikke tar høyde for de potensielle negative helsekonsekvensene av manglende sollys i kritiske utviklingsfaser for nervesystem og immunforsvar.

I Etiopia så er det rådet der, er at fra de er to uker, så skal de være mest mulig ute i sola.

En kontrast til norske råd, som illustrerer forskjellige kulturelle og medisinske tilnærminger til soleksponering for spedbarn, basert på observerte helseutfall der mangel på sol fører til sykdom.

Similar

Loading

Hei og velkommen til Heltipspodden. Mitt navn er Nette Lønno, og denne podcasten lager jeg for å gi deg enkel tilgang til god kunnskap om kropp og helse, og hva vi selv kan gjøre for å leve friskere og mer robuste liv. Denne episoden er en fortsettelse av forrige episode med lege, forfatter og foredragsholder Torkel Fære. Vi snakker om solens helsefremmende effekter, og temaet er så spennende og viktig at vi valgte å ha en lengre samtale og dele den i to episoder.

Har du ikke hørt del 1 enda, anbefaler jeg deg at du starter med episode 141. Og har du lyttet allerede, så håper jeg den allerede har inspirert deg til å komme deg mer ut i lyset. Nå går vi inn i en fantastisk tid med lange, lyse dager, og jeg kjenner selv hvor godt det gjør både for kropp, sjel og sinn. Men først vil jeg fortelle om episodens annonsør, som er Recharge House, som selger rødlysterapi-apparater Flexbeam.

Det er et bærbart apparat som bruker rødt og nærinforret lys for å støtte kroppens naturlige restitusjon og energiproduksjon. Jeg bruker selv Flexspim flere ganger i uka som en del av min egen helserutine. I fjor lot jeg han faktisk ligge igjen hjemme da vi dro på ferie, og det angrer jeg på. Så i år blir han definitivt med.

Det jeg liker aller best med Flexbeam er hvor enkel den er å bruke. Du kan feste eller legge den på det området du ønsker å behandle, enten du sitter og jobber, gjør husarbeid, tar en liten mikropause, mediterer eller ønsker støtte til restitusjon og søvn. Nå har de også lansert en egen app med ferdige protokoller, noe som gjør at den er enklere å bruke.

Du får alltid rabatt med koden helsehjelpsfoden, men ut juni får du hele 20% rabatt. Så dersom du har vært nysgjerrig på rødlysterapi, er dette et godt tidspunkt å prøve. De tilbyr også 60 dagers åpenskjøp og 5 års garanti. Jeg kan varmt anbefale Flexbeam. Og med det, la oss fortsette samtalen med Torkel om solen, lyset og hvorfor det å være mer ute kan være det viktigste vi gjør for helse vår.

Og så synes jeg det er gøy da at jo mer du lærer om sol, så skjønner du jo bare at du kanskje sitter hjemme her i Norge i mørketid og skriver bok om sol. Så du blir jo solflyktning selv underveis i prosessen. Og nå er jeg nesten redd for at du har lest så mye om sol at vi ikke kommer til å se deg i Norge her.

Jeg kommer nok til å være veldig, veldig mye borte fra høsten og til maia. Absolutt. Jeg vil leve lengst mulig og være friskest mulig. Og da må jeg ta konsekvensen av det. Fredrik Paul Lunds, man skriver ut Lysrevolusjonen, flyttet jo til Marbella. Ja, så det er sikkert ganske mye. Ja, så jeg kommer nok til å være veldig påpasselig

Med den delen av det, altså. Å være i sola mye. Om det betyr at jeg tar to uker intensivt og seiler i Karibien eller Stilla eller hvor som helst for å kunne være hjemme i tre uker. Det er på en eller annen måte som jeg balanserer det. Det er helt åpenbart. Har teknologien nå kommet såpass langt at det finnes lamper som kan herme mer på det

breie spektere av lys og stråler som solen gir. Jeg sitter jo her med en dagslyslampe selv her nå. Den har jeg nå når jeg spiller en podcast, for den gir litt bedre lys enn det som ellers er i rommet. Men det har jeg brukt i mange, mange år på kontoret, spesielt i mørketid. Rødlysterapi finnes det jo, men finnes det noe nå

For de som jobber på kontoret da, for det er jo litt sånn, ja, jeg skjønner at sol er bra for meg, men jeg må jo jobbe inne. Hva gjør jeg da? Ja, det er jo det som er så spennende, at det er mulig å få til sol inne. Og jeg har jo kontakt med mange av disse selskapene og sånt. Det som er så spennende på dette området her da,

Det er at det både er masse utvikling på teknologi som lar deg måle lyset, med den type ringer som kan måle uve, synlig, innført lys på ringen.

I app, akkurat nå har jeg på meg en sånn svart lysmåler her på skjorta, som måler, den er litt sånn grovere, den måler om jeg får nok lys om dagen, altså at jeg får mer enn to timer med tilstrekkelig dagslys, så er det liksom den i boks, kan du si, og så måler den to timer på kvelden og sjekker at jeg ikke får for mye lys på de to timene, slik at det er mørkt nok.

Så det er det denne gjør, men dette filmet også har allerede utviklet en som tar mye, mye større deler av solspektret, og som kan fortelle deg om du får nok av alle de ulike næringsstoffene. Så det vil nesten være som om du har hatt en måler i magen, ikke sant? Du har sjekket at jo, du får nok grønnsaker her, ja da, den og den trettdypen får du nok av og sånt nå, ikke sant? Det er nesten sånn tilsvarende i forhold til lys, altså at du får hele den næringsrike delen av lyset da.

som man trenger. Og vi er på en måte feilernært på lys, jeg kaller det i boka. Det er en slags ultraprosessert lys som vi får fra LED-lampene, som da er veldig fattig på det innfører lyset, som er det som går inn i cellene våre, og det har en eller annen pris, og det er forskerne begynner å finne mer og mer ut av hvor viktig det er faktisk.

Dermed er det også firmaer som lager lamper både med UV-innføret synlig lys, lamper som prøver å etterligne den naturlige sola som vi kan få inni.

Fordi det er ingen heksekunst, vi gjør langt mer avanserte og dyrere ting i vår moderne verden, enn å sørge for at disse lysfrekvensene i en tilstrekkelig grad er til stede på kontoret, hjemme, i barnehagen, på skolen, i fengsler, sykehus, sykehjem, alle de stedene som vi nå er indørst av, nå som vi er mer enn 90% av tiden indørst av.

til en høy pris, og til en høy pris som vi som leger ikke har sett etter. Det er egentlig en ganske grov tjenesteforsømmelse, vil jeg si altså.

Og jeg har jo kalt det vår største kollektive legetabbe, dette her. Både mangelen på oppmerksomhet rundt de positive effektene av sola, og mangelen på oppmerksomhet ved at du har flyttet et utedyr inn 90% av tiden, uten å se etter, har dette noen helsemessige konsekvenser da? Som vi da ser at det har da.

Så i alle fall det at vi nå har muligheten både til å måle lys og sjekke at vi får tilstrekkelig av det, det er at det finnes penger i dette her, det er veldig bra. For dette betyr at det finnes penger på forskjeden av sykdommen.

Det er alt for mye penger å hente på syke folk i etterkant av at de har blitt syke. Både jeg som lege og mange terapeuter, legemiddelbransjen lever av at folk har blitt syke og trenger terapi.

Men får vi styring på lyset, soleksponeringen, lysmengden innen kveldstiden og på natt, til å bli i riktig, mest mulig tråd med det som biologien var utviklet for, så kan vi i mye større grad unngå sykdom.

Ikke sant? Hvis det var veldig mange som skulle bruke tida på det, vet jeg ikke, men det ser ut som det kommer til å bli nok syke folk uansett. Da kan du bare seile i Karibien hele året, så det ordner seg. Ikke sant? Jeg tror ikke du blir arbeidsledig med det. Jeg kan fiske, og så kan jeg seile, da trenger du jo bare en båt, og det har jeg jo.

Nei, du blir ikke arbeidsleder med det første, og det slår meg jo det der at med feil ernært på sollys og

og ondene er på det men så en ting er det at med 90% inne men så har du den negative delen av lyset som du har inne som også forstørrer oss som har jo to ting som spiller inn for lite ut i dagsløs for mye av det blå lyset for hva er det det blå lyset gjør med oss? det blå lyset i seg selv er ikke noe problem det som er problemet er det blå lyset til feiltid

Altså, hjernen i øynene våre, og det er ikke så mange år siden de fant det, kanskje 20-30 år siden, at det er ikke bare synsreseptorer, det er disse melanopsinreseptorene, og et annet ord som alltid er så vanskelig å huske, intrinsic syn.

Intrinsic, photosensitive, retinoid, ganglion cells. Wow, den er så vriend. Men det er i hvert fall noen celler, jeg tror jeg dreier som rundt en femtedel av cellene nå, i nettiden, som registrerer lysmengde.

Og den lysbølgen, eller bølgelengden som dette systemet er innstillt på, det er ca. 480 nanometers bølgelengde, som da tilsvarer blått lys. Og det er ikke så rart, for det er den blå himmelen som på en måte har kodet for at nå er det dag. Så når vi lager ledd lys som har ganske kraftig blått spekter, og det er fordi at dette blå spekter er det mest kraftige,

energieffektive bølgelengden og lage lys. Du får mest mulig lys for minst mulig penger. Og dermed så trigger det blå bølgelengden, den trigger dette systemet i stor grad da. Lys generelt selvfølgelig, kan jeg enda mer å si, det kan godt være at

Hadde du hatt en lampe som ikke hadde blått lys, men hadde hatt mye rødt og oransje og sånt nå, og som da kanskje var ti ganger sterkere, så ville det påvirke mer. Det kan godt være. Men poenget er at det blå lyset spesielt trigger dette systemet. Og når vi har ledd lys på etter det som normalt ville vært en solnedgang, klokka 7-8 ved ekvator, så vil det gjøre at dette systemet tenker at det er fortsatt dag.

Vi kan ikke begynne nattereparasjonen, vi kan ikke sende ut melatonin nå, det er jo tydeligvis dag fortsatt her. Og dermed så senker du utskillelse av melatonin, som ikke bare er et hormon, et superhormon da, som også er antioxidant, som kanskje kroppens mest effektive antioxidant ved siden av glutation.

som da trer inn på kvelden for å gjøre jobben sin på natta. Så det er både det at du blir mer søvnig, men de prosessene som skal skje i søvnfasen fungerer også bedre med melatonin da.

Sånn at, og her om dagen så skulle jeg ha en podcast på kvelden, for det er litt sånn interessante eksperiment da. Jeg skulle ha en podcast på kvelden med Los Angeles, og så møtte ikke den opp av en eller annen grunn. Tror jeg det var første gangen at jeg, eller i hvert fall veldig få, jeg har vært på 150 amerikanske, ikke at det var engelske podcaster, men

Men da møtte den ikke opp. Men jeg hadde gjort klart med en lampe og sånn, ikke sant? Som da er en leddlampe da. Jeg burde kanskje hatt en annen type. Og det var nesten umulig å sovne etterpå. Og det kunne jeg tenkt, hvis jeg hadde hatt podcasten, så ville jeg tenkt at, ja, men det er fordi at jeg akkurat gunna på i en podcast, ikke sant, i en time, og så legge seg. Det er klart at det kunne vært vanskelig å sovne da. Men her var det bare lyset da.

Og det var ikke sjans å sovne på to timer. Og jeg sovner vanligvis veldig fort, for jeg er vanligvis veldig flink på å mørkne lyset på kvelden. Eller ta på sånne blålysbriller for å gjøre det. Sånn at, nå som det er sommer da. Så da var det veldig tydelig at det var som om jeg hadde drukket ti kopper kaffe, liksom. Og det er klart at hvis ikke du da vet om dette systemet, og har leddlysene på...

og sitter på telefonen med kraftig skjerm og så videre, eller på datamaskinen, eller på TV-en, eller hva som helst, så bør du i hvert fall vite at det er et system som dette her griper inn i. Og så kommer de til deg på legekontoret, og så sier de sliter med søvn, og det over tid vil du ha dårlig energi på dagen, og så vil du ha sovemedisin.

Og hvis jeg spør en, hvis de på legevakta da, kommer og er deprimerte, omtrent hver dag, så er det jo en som vil ta livet sitt, ikke sant? Og så blir det en sånn diskusjon rundt disse tingene, og da trenger jeg nesten ikke å spørre om de sover dårlig. Jeg kan nesten bare bekrefte, ja, og søvn, den er vel ikke så bra for tida, liksom. Nei, nei, jeg sover bare tre-fire timer om natta. Sånn at søvnens innvirkning på...

Alle deler av helsen er jo superviktig, selvfølgelig. Og så forstyrrer vi søvnene med at vi ikke får dekselys på dagen, og har blått lys på kvelden. Men det får meg godt å undre, for det er blå lyset for øvrig. I forskning viser det seg å øke blodsukker. Så der hvor innfor et lys og et lys senker blodsukker,

på tvers av arter, altså det forskes håpentlig på hva det skal være, så øker blått lys blodsukker. Så det er noen effekter der også, og for mye blått lys på natta og så videre, øker faren for bryskerødt for eksempel, blant kvinner som jobber skiftet på natta. Og det viser seg at en del av døgnrytmen blir mindre forstyrret hvis de på natta har mer rødt lys da, i forhold til blått lys da. Sånn er det.

Ja, det får meg til å tenke. Jeg jobbet jo skiftarbeid en del år i hotellbransjen. Jobbet natt ved siden av hotellhøyskolen. Og så når jeg da gikk over på dagtid, så var det jo det der døgnskiftet. Og spiste gjerne sen på kvelden. Jobbet til 11. Stod i skarp lys.

skulle prøve å legge meg, for jeg skulle på jobb neste dag klokka syv, og da måtte jeg heller stå opp i hvert fall halv seks, jeg hadde for få timer, altså den der belastningen, og det var jo etterkant av den perioden jeg også ble så enormt syk med migrene, og etter hvert var langtidssykemelte, så det også når jeg leste boken nå, så var det så mange ting som

Jeg har etter hvert falt på plass på hva som gjorde at jeg ble så syk, og det er mange faktorer, men det med forstørrelser av døgnrytme, og da vet vi jo at de som jobber med skiftarbeid over mange år har økt risiko for de fleste sykdommer.

Ja, det er en betydelig belastning som blir alt for lite kompensert. Og jeg jobber jo selv masse natt. Jeg drever å snurre frem og tilbake på døgnet. Jeg er som en spinningmaskin. Det kunne man jo gjerne tilrettelekt om et annet type lys på jobb, altså på natt og kveld, kontra det en får på dagen, for å tilrettelegge og tilpasse for mindre belastning enn bare det å jobbe av skiftarbeid.

Absolutt, absolutt. Og det burde ikke minst også kompenseres mye mer lønnsmessig, i stedet for at vi hadde 25 prosent mer lønn, eller 20 prosent, men det burde jo 50 prosent vinst. Og det er klart på legevakta, det var jo fullt lys på. Og det vi ser også er at de steder med størst behov for bra lys,

Hygiene er jo de med verst, som er sykehusene, med minst lys på dagen, og også blant de ansatte, som i enda større grad er borte fra vinduene, hvor det i hvert fall kan komme litt inn. Og med lys på natta, man skal sjekke blodtrykket og undersøke og få mye lys på natta.

Og der kommer du jo inn på noe, Torkel, for nå sitter jeg med et vindue her. Hvor mye blokkerer vinduet? Er det nok for meg å bare sitte inne på kontoret og sitte og holde på å skrive ny bok? Hva lys får jeg inn via vinduet som er til fordel, og hva går jeg glipp av med at jeg ikke sitter ute? Ja, da er det det også en litt lengre historie, fordi at det er vinduer nå og vinduer før, det er ikke det samme.

Så de gamle vinduene da, som jeg tror vi har i leiligheten vår her da, som er fra 1986, de vil kutte all UVB, de vil slippe gjennom kanskje 60% UVA, kanskje, og de vil slippe gjennom en del infrarødt lys. Slik at når sola står på her, rett inn, så blir det skikkelig varmt i leiligheten vår, for at infrarødt lyset går inn.

Det er noe som de har endret på. Nå lager de fleste bygninger, de fleste energieffektive hus, vinduer som har et belegg som demper det innføre lyse, slik at det blir lettere å holde kontroll på klimaet inndørs. Nå er det kontorbygg og sånt som vil ha det.

Og dermed så har du fjernet enda en kilde til det infrarøde lys som mitokondrene og biologien vår er tilpasset. Sånn at da har du filtrert lyset som kommer utenfra, og så har du økt en feil type lys i forhold til biologien vår innenfra. Og ikke minst så er det for lite lys, sånn at det er typisk i et kontorbygg så skal det være 500 lux.

Lux er en mål på lysintensitet, eller lysmengde. 500 lux, hvor det på en overskytt dag som i dag kan være 20 000 lux ute. Og på en skikkelig solrik dag kan det være 100 000 lux ute, og 500 inne. Men øynene våre justerer seg utrolig bra, og klarer nesten som iPhone-ene, eller enda bedre enn iPhone, å justere for dette her i et bilde.

Og det gjør oss syke, og kravene for lys, jeg har snakket med en bygningsingeniør, kravene for lys inni et rom, det er at det er to prosent av dagslyset. To prosent av dagslyset. Og det er målt midt inne i rommet, og det er ikke målt i forhold til sollys, det er målt i forhold til en overskydd dag, sånn som i dag. Sånn at her er det en ganske svær jobb da,

med å gjøre lyssikre arbeidsplasser, skoler, barnehager og svengseler og alle de som institusjonene da som ja, vi får en stor grad av det slår meg, vi skal bytte ut alle vinduer nå, så vi har gamle vinduer og balkongdører og nå skal alt byttes til noe nytt så da tipper jeg at det vi får nå er å blokkere mer enn de gamle slitte som trengs å byttes ut nå

Ja, og de gamle type glødelampene som vi hadde før, før ledelysene kom, de kom vel rundt 2012, eller at det ble en ordentlig masse produsert og tilgjengelig da. Det husker jeg litt, for vi bytta alle lysene på seilbåten vår og sparte jo masse strøm, ikke sant? Så vi slapp å gå like mye for motoren.

Så, hva var det jeg skulle si nå på lys? Jeg husker ikke hva jeg skulle si. Ja, nå snakket vi om vinduer og type lys. Du kom inn på glødelamper. Ja, glødelamper. De gamle glødelampene inneholdt jo dette infrarøde spektret. De gamle glødelampene var ganske likt solspektret faktisk.

slik at det var ikke så stor forskjell. Vi fikk ganske mye innført lys på oss bare med de. Og Glenn Jeffries forskning fra University College London viser jo at bare det å ha en lampe der hvor du ellers har leddlys, betyr noe energimessig, hvor de da spesielt kan måle det på synskontrastsynet.

Men som er et uttrykk for at mitokondrene i syncellene, som er det mest mitokondrieavhengige og mitokondrierike vevet i kroppen vår, ved siden av hjernen, de er veldig avhengige og fungerer bedre med dette innfører lyset. Som er det samme som du finner i flexbeam og andre steder. Så...

Og disse glødelampene blir jo forbudt å selge. Jeg tror kanskje de er forbudt å selge. Og en prøver da på grunn av at det sparer energi å gjøre det rett og slett forbudt å selge da. Fordi vi har tatt hensyn til å spare penger, men det spørs virkelig altså om vi sparer penger når vi ser det potensielle sykdomsgrunnlaget som kommer av det da.

Og vi må jo inn på dette her med, altså nå har du nevnt noe, og nå sier jeg selv, når sollyset har såpass effekt på, altså mitokondria, ATP, altså alle cellene våre gir energi, men sånn rent forskningsmessig, hvilke typer sykdommer er det som kan oppstå av for lite solnøkkel?

Eller igjen, som vi snakker om kreft, hva type krefttyper ser vi? For nå kommer du å si at, eller ikke du sier, du formidler at ved for lite sol er det økt risiko for ganske mange krefttyper. Mange av oss har vært så redde for å være ute i solen, for vi er så redde for å få kreft. Så hvordan skal vi vende om på dette her? Det er helt hårdt, Gull.

Ja, der har jeg jo nesten egen podcast i seg selv. Men i boka så har jeg vel opp under hundre ulike sykdommer som jeg skisserer, og da har jeg ikke ansengt meg for å finne så mange som mulig. Men tenkte at rundt der, det er liksom ok, vi får i hvert fall ha noe rundt der da. Og da er det jo spesielt...

hjertesykdom som det reduserer, som det reduserer, sannsynligvis både gjennom UVA, som da senker blodtrykket, men sannsynligvis også gjennom det infrarøde lyset, som ser ut til å bedre blodkirkulasjon. Akkurat hva det kommer av, det vet man ikke helt, men det er for eksempel forsøk som viser at hvis du stopper hjertet i et kyllingfoster, så vil blodet fortsette å gå gjennom blodene og de små blodene,

I en eller annen hastighet, og hvis du i tillegg lyser inn for et lys på det, så tredobler det omtrent hastigheten videre, bare med lyset, uten å gjøre noe med hjertet. Sånn at det kan være flere ting som gjør at blodsikrasjon og hjertesykdom blir bedre. Det er jo mindre inflammasjon, som også har en stor sammenheng med hjertesykdomen.

Slik at hjertesykdom er kanskje den gruppa som det blir mest forskjell på. Det viser jo også den UK Biobank-studien på 400 000, fulgt i noe sånn som 15 år, viser også at det er hjertesykdom som har en stor effekt på. Og i tillegg så virker det på kreft og andre årsaker. Der viser Biobank-studien ca. 13-14% målt på de som tar solarium, for øvrig også uten noen økning i melanondødelighet.

Og så virker det da også på de ulike krefttypene. De jeg har trukket frem, det er de fire store, eller jeg har trukket spesielt frem da, som er brystkreft, det er lungekreft, det er tarmkreft og endetarmskreft, og det er prostatakreft. Så der ser det ut til at de studiene som skiller nok

På solmengden snakker du om disse 30-40 prosentene i forskjell. Det er ulike grader av forskjell i soleksponering i studiene. Noen kan ha undersøkt, de som bor i en viss breddegrad i forhold til en annen, de som tar litt mer sol og så videre. Men der hvor det er en ordentlig forskjell i soleksponering, så ligger det på dette nivået med 30-40 prosent.

Og det gjelder også mange av de andre kreftsykdommene da. Så jeg tror kanskje jeg er oppe under 20 kreftsykdommer som jeg har nevnt da, i kortere grad. Ellers hadde jo boka nesten bare handlet om det, ikke sant?

Og så i tillegg så virker det veldig mye på autoimmunes sykdommer, og det er jo mye av. Det virker jo i forhold til MS. MS er jo nesten en ren solsykdom. Det er jo en stor sammenheng med Epstein-Barr-virus, men det er jo veldig vanlig befolkning uansett. Men der er det en veldig stor sammenheng med breddegrader, hvor det nærmest er null ved ekvator, og stiger gradvis jo lenger fra ekvator man kommer.

Samme kurvene ser man også på diabetes type 1, som har blitt mer og mer av. Man ser det på ulike inflammasjonssykdommer som krons, ulcerøskolit, du ser det på barneleddikt, du ser det på en rekke autoimmune sykdommer. Så det kapittelet med sykdommer i boka er jo ganske langt, hvor det går inn på nærmest alt som er av sykdom, inkludert depresjon, mentale lidelser,

Selvmordsrate ser ut til å ha sammenheng med hvor mye skyer og sånt det er. Er det mer overskyet? De kan jo koble inn tall fra NASA og steder som har oversikt over skylag og UV-stråling, og koble det opp mot masse ulike helsedata. De kan koble opp disse datene med data fra de som tar...

en sånn dialyse, for de tar jo blodprøver jævnlig, og så kan de se, altså det er masse ting de kan kontrollere mot den type forskning. Og det kommer jo, det at de må ta sånne omveier til forskning skyldes jo av at man har vært så sikker på at sol er skadelig, at en randomisert kontrollert undersøkelse ikke har vært etisk da. Så man må gå omveier for å finne disse forskningsresultatene. Vi har D-vitamin i blod, vi har

breddegrader, via slike sol-UV-tall, via å se forskjeller i høydemeter, er det mindre sykdom på 1000 meter enn ved havenivå og sånne ting da. Så, og da har jeg i hvert fall funnet ut at det påvirker omtrent alle sykdommer, og det er jo fordi at det påvirker så utrolig mange biologiske prosesser i kroppen, og inkludert immunforsvarets generelle tilstand da.

Så det har blitt en veldig lang episode etter at vi har gått gjennom alle sykdommene. Ja, og du dekker noe du har sagt, og det er jo det som jeg faktisk sier, du tar jo med de viktigste som flertallet av oss kan risikere å få, og så er det jo så spennende å se det at med å være mer ute, så er det redusert risiko, og så gjennom tilbake igjen til det med egentlig

Det er så banalt at vi ikke har forstått det i så stor grad at vi må forske på det. For det første så kjenner vi det, men det kommer tilbake igjen det der å leve mer i tråd med naturen. Og der får jeg også enda snakke med mennesker, men hva skjer med dyr som står inne i en bås utendagsløs?

For oss har vært få, og de får ikke gå ut og gresse en gang lenger, for vi skal skjønne oss, og dyrene må vokse fort nok for at vi skal spise. Det er så mye som har gått i så feil retning med at vi ikke har forstått og hatt respekt nok for naturen, og hvordan vi har overlevd gjennom evolusjonen og tidene.

Ja, ja, undervurt det. Og det er jo mye for at det er jo gratis også, ikke sant? Og så er det litt sånn, jeg vet ikke om det er noe med oss leger at ting som er litt kompliserte og vanskelige har større prestise da. Men det har jo skjedd mye, ikke sant? Det begynner å bli nærmest et liv siden jeg studerte, ikke sant? Forrige årtusen.

Men hadde du tidlig i min karriere snakket om søvn, om faste, om døgnrytme, om lys, om tarmbakterier, da hadde du vært flytet, ikke sant? Trening, det var jo ikke fokus på det i det hele tatt. Det var mer sånne snevre, små, kompliserte mekanismer og ting som var vanskelig da.

Dette du trenger for å bli frisk er jo i stor grad veldig lett. Og i stor grad, som du sier, det å leve mer i tråd med hvordan vi er laget. Og ikke bare sånn omgivelsesmessig, men også sånne ting som i relasjoner. Vi er jo laget for å være i små stammer på 150 personer med folk rundt oss hele tiden. Og nå sitter vi i mye større grad alene. Så slike ting spiller jo også inn.

Bare det å være sammen med noen, finne på noe sammen med noen, er jo også masse helse i, også utenom fasta, kulla, sol. Og det får meg litt til å tenke at akkurat dette med sol, for det kommer jo fra mange plasser. Kreffforeningen sier at

Hvis vi får tolke det veldig raskt, så er det at solen gir et økt risiko for kreft, at vi må være forsiktige. Så er det apotekene som sier at vi må bruke solkrem, unngå å bli brent. Så er det optikker og øyelege som sier at vi må bruke solbriller, for ellers kan vi få øyesykdommer. Så det kommer jo fra, og når jeg var hos...

optikers siste, så var jeg sånn, ja, men det er jo viktig med å få dagslys inn i øynene. Nei, du må gå med solballer så mye som mulig. Ja, og de har altså ikke tatt for seg hele de biologiske spektra, altså de har ikke, og jeg har snakket med øyelegger nylig, altså i en sånn mer sosial sammenheng, og de vet ikke at øyet har dette apparatet som preger biologiske prosesser

Ikke sant? Det har de jo funnet ut til siden det var en øyelege som drev med grå stær-operasjoner, og så at hvis de testet for kortisol og melatonin, og så disse hormonene, før og etter grå stær-operasjoner, så endret det seg. Så dette er liksom, og det tror jeg var nesten 100 år siden,

Fordi at når du har grå stær, så er det jo det som har gått med konstant solbilder, for det er liksom fortettet, så det kommer mindre lys inn på netthinden. Så den tror, ikke sant, den klarer ikke å justere døgnrytmen og kortisol og melatonin like godt. Og når de da fjernet det, slik at lyset kom inn på netthinden slik som før, så endret da døgnrytmen og melatoninutskillelse seg tydelig da. Så...

Men bevisstheten rundt at øyet også er en slik lysmåler med justering av biologiske prosesser, det vet de ikke. Og dermed så tenker jeg at her skal det bare beskyttes, akkurat som øynene våre ikke er konstruert for å være ute i dagslivs, ikke sant? Og på samme måte som melanin da, så er sånn som våre øyne er laget,

med nett inne og horn inne og linse og så videre, det er 500 millioner år gammelt. Fra den kambriske eksplosjonen så har det vært øyner som er som dette her, og som har tålt å være utendørs rett og slett i alle disse årene, og som har utviklet å bruke de ulike lysmengdene og lysbølgene konstruktivt.

Og jeg ser jo nesten mer tilfeller av at de som begynner å bruke solbiler og stadig bruker det mer og mer og mer, tåler mindre og mindre sol, og til slutt så bruker de solbiler innen dørs. Det har jeg hørt flere eksempler på. Så det har en bivirkning å gå med solbiler. Det gjelder bare å være klar over det. At når du da legger dette filtret foran, så...

Har det biologiske konsekvenser da? Blant annet på dette her med å skille ut og styrke melanin og styrke kroppens forsvar mot solen. For noe av det som selvfølgelig er det viktigste på morgenen, hvis det er en solrik dag, er å vurdere hvor mye jeg trenger nå å forsvare kroppen mot den forventede UV-bestrålingen.

Alt koster krefter, så hvis den kan spare på det, ved at det er en overskytt dag og det er mindre behov for beskyttelse her nå, da sparer kroppen de kreftene. Det trengs ikke å bruke denne dagen, og har den klart å lage et system som gjør at vi har noen reseptorer på nettiden, klarer å unngå at millioner, for ikke å si milliarder av hudceller nå skal sette i gang en prosess som er unødvendig. Såpass precis og god er biologien vår.

Og dette er jo noe som mange, utrolig mange altså, har sendt meg både på meldinger og sier til meg ved foredrag og så videre, at etter at de har sluttet å bruke solbryder, eller i hvert fall minimert det veldig bare til når det faktisk virkelig trengs for at solen er så sterk,

så har det i mindre grad blitt solbrent da. Mange sier at det ikke engang blir det. Og blir brunere, sant? Det er jo mange deler. Jeg har alltid vært rød og bleik på sommeren, og etter jeg slutter med solbriller, så får jeg en jevn og fin brun farge, og har ikke blitt solbrent. Det er ganske kult. Ja, det har jeg hørt utrolig mye av, ikke sant?

Så jeg ser jo det at jeg er jo mye langsaker selv her og løper, og ser jo det at folk bruker jo solbiler selv om det er overskyet. Men det er for det at øyeleg og optiker sier at vi må ha det med en gang det er litt sol.

Ja, og det har det ikke noen grunnlag for å si. Dette er jo selvfølgelig undersøkt, ikke sant? Hva er det medisinske forskningsbaserte da, hvis man skal ta det som grunnlag? En øyeleg kan jo sikkert si at det er det jeg synes at vi skal gjøre, men hvis vi skal være åpne overfor kundene med å si at vi har ikke noen forskningsgrunnlag å backe dette opp med,

så finnes det ikke forskning som har sett etter, eller undersøkt, eller i hvert fall funnet, at det at du bruker solbiler, det gjør at du har en helt annen øyehelse. Og det er klart at jeg jobber jo som lege jeg. Det er ikke sånn at de som bruker briller eller solbiler opp til eldre alder har noe bedre eller annerledes øyehelse enn andre. Ikke annet for at dette gjelder UV-fotografi.

Og du som har på deg briller nå, og alle andre som har på seg briller, mange bruker jo briller hele livet, ikke sant? Fordi at de trenger det, fordi de har synskorrigeringen. Da skulle man jo tro at de skilte seg veldig ut med en mye bedre øyehelse, de som da hadde fått UV-beskyttet øynene hele livet sitt, ikke sant? I hele tiden.

Men det er det ingenting som tyder på. Det er ikke noe forskning som har noe markert forskjell på det at brillbrukere har bedre øynene bak brillene på en måte, enn de som hele tiden har den eksponert for denne farlige sola. Så det er ikke noe forskning som tyder på det. Ja, og der lørte jeg litt sånn, går mye blokke, sånn som med UV-filter både på linser og på briller, går mye... Ja, det blokker helt. Ja.

Det blokker helt. Det burde jeg selvfølgelig tatt. Jeg har jo en sånn UV-måler. Kanskje jeg skulle sjekke det litt nøyere, hvor mye det blokker. Men det blokker i betydelig grad. Og glasset blokker helt UVB, som er den mest energirike. Så om det slipper noe gjennom UVA, det kan nok være. Nei, det har logiske konsekvenser. Men det som man har vært redd for, det som har vært i fokus, så sier de at

Ja, det øker sjansen for grå stær. Og så hvis man da går litt bak tallene, så ser man at det øker en type grå stær. Og den type grå stær, den er 25% av tilfellene av grå stær. Og mengden de har mer av i uverrike områder, det er 10% økning. Så det øker den 25% med 10%. Så det er i praksis...

Omtrent ingenting å ta hensyn til da. Og uansett så får jo veldig mange gråster uansett. Altså det er jo en sånn type 60-70 prosent hvis du bare blir gammel nok. Og veldig mange ender opp med å operere slik at du setter inn en kunstig lins i steden. Og det som kanskje har mer innvirkning på gråster, det er høyt blodsukker, det er livsstilen, det er din generelle inflammasjonstilstand i kroppen da.

Sånn at da må de i så fall si at da burde de droppe isen også, ikke sant? Sånn at få med det, altså det gjelder huden også generelt.

Det er i hvert fall ikke noe tvil om at solen har en viktig helsefremmende effekt. Og det som noen av disse her motstandene uten å egentlig sette seg inn i det, jeg har bare hørt de 20 sekundene som Wolfgang har delt, er jo det der med at jeg har med en lege som anbefaler oss å bare ukritisk være ute i solen og bli brent og

ikke ha respekt for solen og det synes jeg er litt viktig å poengtere at det er jo ikke det det handler om og du har noen veldig fine solvettregler med deg for hvordan skal vi forholde oss til solen når vi bare skal forenkle det helt sånn

Ja, nå skal jeg prøve å forenkle det, ikke sant? Det enkle budskapet er jo forstått at det ikke er enkelt, at det er faktisk litt komplekst. Det avhenger av hudtypen din, det avhenger av årstid, det avhenger av hva du har spist, det avhenger av en rekke ulike ting. Og så er det selvfølgelig sånn at det er jo ingen som har lyst til å bli solbrent.

Det er liksom som om det eneste alternativet til solkrem er å bli solbrent. Men det er en ganske stort spenn mellom der som jeg tenker er solsmart. Så det ligger et eller annet sted mellom solbrent og solkrem. Der ligger solsmart oppførselen som vil være å gradvis eksponere deg uten å bli brent. Og å bli solbrent for øvrig i medisinsk forstand, det vil si at du fortsatt er rød 24 timer etterpå.

Så det vil ikke si om du ble litt rød på kvelden eller noe sånt nå, og så er det borte dagen etter. Så det er liksom 24 timer etterpå, og da har du fått det som kalles minimum erytermal dose. Og det er det ingen grunn til å få. Det er ingen som har lyst til å bli solbrent. Jeg har i hvert fall ikke lyst til å bli solbrent. Jeg gjør ganske mye for å unngå det. Jeg tar solarium for å, sånn som nå skal vi snart seile i Belize, ikke sant? Det er midt i Karibien sommerstid. Da er det bare å forvente ganske mye UV-syn.

Så da må jeg på en måte forberede litt med solarium, som jeg tar kanskje to-tre ganger før en sånn tur. I tillegg så vil jeg da bruke solhatt. Jeg har alltid en sånn litt teit stråhatt som jeg har på hodet da. Jeg er jo litt sånn tynn i luggen, så da bruker jeg det. Og når man da skjermer seg på den måten med solhatt,

som da er spesielt effektiv når sola er på det aller høyeste rett over deg, hvor samtidig UV-strålingen er uforholdsmessig mye større enn den er når den ligger nærmere horisonten, så har du dekket mye av det området hvor de UV-solavhengige solskadene oppstår. 80% av de skadene og aldring oppstår på hals og opp på hodet og ører og så videre.

Og mye av det har de jo dekket da. Bare med en solhat. Så det er jeg alltid med. Og

så gjelder det å følge med på UV-indeksen, for som sagt, den stiger litt sånn voldsomt mye jo høyere sola kommer på himmelen. Så følg med på den hvis du skal et sted, og ta og sjekke og se deg i speilet hvor mye brunnfarge, altså toleranse, har du opparbeidet deg, og hvor stor UV-mengde tåler du i denne tiden. Tåler du en halvtime i UV-indeks 3? Eller tåler du kanskje sånn som meg da?

så tåler jeg kanskje to timer på index 8 for eksempel, sånn som jeg tålte nå i Spania når jeg var på Gran Canaria. Så sikk litt på det, og hvis du vet at nå skal jeg være ute på en seiltur, det er en piknikk, nå skal jeg være ute såpass lenge at her overskrider jeg den toleransen jeg har opparbeidet meg, da er det helt uproblematisk, tenker jeg, å bruke solkrem da.

Så mye kan du mulig ha å bety. Bruk helst mineralsolkrem hvis du kan, som har mindre av de kjemiske stoffene som man kan finne i blodet til barna, i urin til barna, i brystmelk, man ser i blodprøver og ligger over de grensene som FDA regner som sikre.

Ja, og der er det jo en sånn, for vi har brukt en solkrem noen år som ble vurdert til å være trygg. Og fra den ene sommeren til den andre, jeg tror det var i forfjor sommer, så plutselig havnet den på verstingelista. Så det er jo der igjen at det der, nå har jeg små barn, skal jeg smøre i med potensielt hormonforstørende stoffer som blir tatt opp i blodbane,

Hvordan velger jeg det tryggeste alternativet når vi trenger å bruke solkremer? Det er å la dem være ute, og så bare kontrollere, sjekke UV-indeksen, hvor lenge de tåler å være ute, og så ta det gradvis da, uten å bli solbrent. Men studiene viser også at de som blir solbrent lever lenger.

Og er friskere av en rekke sykdommer også. Men da er det ikke solbrentheten i seg selv, men det er fordi at det er en markør på at de har fått mer sol. Så solbrentheten, det å bli solbrent, øker ikke risiko for å dø tidligere? Nei. Nettopp? Det gjør det ikke.

Og så har jo huden en fantastisk evne til å reparere seg også. Og særlig som barn, ikke sant? Altså alle mytokondrene, og særlig frem til femårsalderen, hørte jeg på en podcast av en som er mytokondereksperten over alle, altså Martin Picard, altså frem til de er femårsalderen så er det jo super effektive mytokondrer her.

Som sannsynlig er sammenheng med at da skal nervesystemet bygges, altså da bør ting være optimalisert for funksjon. Og så etter hvert som man kommer opp til 20 år, så synker og synker det, og så flater det ut derfra. Det er en alder hvor vi har et system som er veldig tilgivende. Sår tillegges mye raskere, alle skader, sånn.

det at om de skulle bli solbrent, om det skulle bety så mye når 50 år senere kanskje, når snittalderen på melanom er vel 67 år eller noe sånn, det er nok usikkert. Sånn at akkurat jeg ville ikke tenkt så mye på det, men jeg ville jo unngått hvorfor verden skal bli solbrent liksom. Det vil jeg jo unngått. Så det er jo det med sent bruk solvett.

Søk skygge. Vi kan jo være ute uten sol og stege direkte på oss. Vi får jo disse her strålene selv om vi har en parasoll eller markise eller et halvtak eller hva enn det skulle være. Jeg har brukt UV-drakter på ungene.

Men så må vi si at det er jo det som er problemet, at man har rådet til at de som er under ett år skal ikke være i sola. Det er mulig at det er seks måneder et år. I hvert fall skal de ikke være i direkte sollys, er rådet. Og så er rådet inntil dette ligger på Helse Norge, inntil de er tre år, så skal de ikke være lenge ute i direkte sollys. Og da har man ikke sett etter

Hvilke konsekvenser har det? Hvilke konsekvenser har det i en periode hvor nervesystemet er i en ekstrem utvikling, hvor vi vet at sola når disse nervecellene inn i hodet, inn i kroppen, inn i immunforsvaret, som på en måte i denne perioden utdannes på en måte da, ikke sant, biologisk sett, til å fungere presist da.

Og det er der vi liksom da ikke har rettet blikket mot det. Sånn at av det jeg kan skjønne da, jeg kan ikke si det med to streker under svaret, av det jeg kan skjønne til å ha lest og satt meg i dette her, så har dette potensielt enorme konsekvenser for barnas helse. Både der og da som barn, og hvilke sykdommer de kan utvikle i barndom og ungdom,

men kanskje også for hele livssyklusen etter hvert da og jeg ser jo at folk er jo nå og barna er like bleike på sommeren som på vinteren det slår meg jo for nå har jo små barn de har begynt å bli større men frist i minnet med at

Det som var normalt når de var bittesmå, var jo at vi var inne, og når vi først var ute, så lå de jo i en vogn med skygge over, sånn at det absolutt ikke skulle komme noe lys på dem. Og det er jo egentlig sett i dette perspektivet nå ganske urovekkende at det er sånn vi gjør det, for det er at en baby får gjerne ikke noe så helst dagslys.

Ja, og selvfølgelig er det jo ikke sånn vi er utviklet. Selvfølgelig er det ikke sånn det har vært gjennom evolusjonen. Selvfølgelig gjorde ikke... Nei, jeg husker vi var på ferie i Sør-Afrika, så henger jo babyen bare på en sånn tøystykke bak på ryggen på mor og ut i sola. Ja, ja.

De er mørkere hudfarge og har større beskyttelse. Men ja, de er ute hele veien med familien sin, mens vi pakker dem inn i en vogn, i en vognpose og bare ikke gjør de dagslys.

Ja, og det er jo interessant, i boka så har jeg hva som er solsmart oppførsel i Etiopia. For i Etiopia så har du ikke noe sånn veldig godt helsevesen, og da er det jo blitt veldig klar over at jo mer et barn er ute av sola, jo sykere blir de. Og dermed så er det rådet der, er at fra de er to uker, så skal de være mest mulig ute i sola. Men de skal sikre at de får nok sollys.

Fordi at der ser de at det er noe som kan skape sykdom da. Så solsmart oppførsel i etiopiske studier og etiopiske rådgivning, det er å komme deg ut i sola etter to uker. Så det er forskjeller. Og på dette området så er det jo

Vi er jo også på et område hvor medisinen først til senere årene virkelig har tatt av. Dette er jo et supereksplosivt felt. Det er masse forskning, masse nyheter. Så det er viktig å være klar over at her kan utrolig mye forandre seg på kort tid, for det er så mye aktivitet på dette feltet her. Og fordi kunnskap nå spres mye raskere enn før. Så det skal bli utrolig spennende å følge dette feltet

videre, synes jeg da. Og da, som synes Stavanger nå, så er det Stavangerverk som betyr selv om det er juni, så hølger det ned og det gårtt ute. Det er faktisk Stavanger her også nå. Ja, det er det. Ja, da ser du, jeg har sånn tendens til å sende deg gårde til Oslo når jeg kommer dit, så men at du også skal få det nå når vi skal være sammen i podcast, ja, det er jo Norge...

Norsk sommer, det også, men er det noe, for det er jo mange som sier, har det også effekt med når det er overskyet, når det også er drittvær? Ja da, det har det. Må det være dags? Det må ikke være sol, det kommer innført lys gjennom, innført lys går også gjennom klær, gjennom en grad, så det kan også lønne seg å ha minst mulig på seg i forhold til det som er naturlige omgivelsene da.

Så det kan være viktig å være klar over at selv om det da er vinter, så vil de innføre lyset ut. De kunne trenge gjennom noen kleslag også da, eller på høst og vinter og sånt. Så det vil være gevinster å hente på å være ute hver dag da.

Ikke minst ville det være viktig på våren da, når du kan bygge opp et grunnlag sånn gradvis. Og kanskje ikke minst også utover høsten, at det er mest miljøtet, slik at det grunnlaget du har skapt gjennom sommeren vil likeholdes da, i en eller annen grad da.

Og så er det jo hver på måned et mål med at du har fått nok sol på sommeren ved at du har gode nok D-vitaminnivåer. Men så er det jo ikke alle som får så mye stigning av D-vitamin selv om de er i solen. Så det er jo derfor også, tenker jeg, viktig å få sjekke seg litt. Hvor slik er jeg an? Og det som jeg synes jeg har merket de siste årene, nå har jeg jobbet med behandling i 20 år, at

tidligere å arrestere meg hvis jeg tar feil så hvis de var mye ute i solen på sommeren så var det liksom de gode målingene på vitamin D utover høsten i alle fall og mot jul men det jeg synes jeg har sett nå når jeg har sett, fulgt med på blodprøvene til mine pasienter er at det dropper så fort

Men det kan jo også igjen være at de ikke er så mye ute i solen, eller bruker mer solkrem enn vi gjorde for bare ti år siden. Så her er det vel flere ting som spiller med. Jeg hører mens jeg snakker at det... Ja, det kan være flere ting, ikke sant? Det brukes mer solkrem, det vil jo hindre D-vitaminproduksjonen i en eller annen grad da. Og stressforbruk er jo også... Altså høyt stress er jo også at vi får bruke mer vitamin D, har jeg hørt.

Ja, det vet jeg ikke noe om. Det viktigste med vitamin D er å være klar over at det bare reflekterer en del av solas effekt. En viktig del selvfølgelig, ettersom vi har det produksjonsapparatet i kroppen innebygd. Det ville jo ikke vært utviklet hvis ikke det var viktig.

Men før så vi at de som hadde høy D-vitamin, de var friskere enn andre. Og så tenkte man at «Ja, men så bra, da kan vi jo gi folk D-vitamin, og så blir de friske». Og så viste det seg at «Nei, det kommer ikke på langt nær opp i den effekten da, som det man skulle tro».

Og det som er tydelig da er at det er alle de andre effektene av sol som også følger med at D-vitamin i stor grad er en markør for at denne personen har fått nok sol, eller eventuelt har fått alt for lite sol, og at det er det som er årsaken til helseforskjellene da.

Men det er viktig å ha D-vitamin, sånn at gjennom vinteren kan det lønne seg å sørge for at det nivået er høyt nok. Og som regel vil det for en voksen person være 80 mikrogram for de aller fleste. Det kan være litt mer hvis man er overvektig, for at D-vitamin er fettløselig, så det vil ofte fordele seg ut i fettvevet, i stedet for å være i god sirkulasjon i kroppen.

Det er viktig å være klar over at den D-vitaminen som kommer fra sola også ser ut til å ha flere underarter. Det kan være over 40 ulike D-vitaminvarianter som kommer fra sola, og det er mer enn det som kommer fra tablettene. Det kan også være en grunn til at D-vitamin fra sola kan ha en bedre biologisk effekt enn tablettene.

Nå har vi snakket lenge, Torkel, og dette er et tema som trengs å snakke om. Det vi kunne gjort er at lytterne sendte inn konkrete spørsmål, så kunne vi fått en Q&A-episode. Jeg kunne jo svart timesvis på teamet.

Men det kunne vært artig å svare på rent konkrete spørsmål, faktisk. Ja, men bra forslag. Så du, Lutte, hvis det nå dukker opp masse spørsmål undervei, så det gjør alltid mitt hoved når jeg har gjester i podcasten, og så er det ikke alt den får gått inn på, men godt forslag. Så finn meg på Instagram,

Annette, jeg legger link i episodeteksten, gå inn der og kom med konkrete ønsker på spørsmål så du vil jeg skal spørre Torkel så skal vi ta en egen episode på det for jeg tipper det er mange som sitter med sine erfaringer og opplevelser og tanker og tro som en ønsker å få svar på så det gjør vi

Så håper jeg at du som har lyttet nå, inspirert til å være mer ute. For vi trenger å være mer ute. Og det påvirker hele helsevåren. Nå har vi jo så vidt nevnt inn på det med depresjon og psykisk helse. Men for alt i hele kroppen vår, så trenger vi mer utetid. Og vi lever i en tid der vi...

egentlig ikke trenger å være ute i det hele tatt

for å få gjort jobben vår, men vi trenger det for hele helsen vår. Så takk for det enormt grunnlige arbeidet du har gjort, Hårkel, og at du tar debattene, bruker tid på å være gjest i podcaster for å få delt dette her, og så gleder jeg meg til å se boken i butikken med en helt nydelig forside. Er det Tone som har vært med denne gangen også? Ja, Tone, jeg måtte sikre meg at designen ble...

matcha innholdet på en måte så jeg fikk trompet gjennom at Tone skal ha design både på innhold og coveret denne gangen her Tone er altså Torkels fantastiske kone som er med og setter bidrag på at bøgen ser veldig fine ut

Så et siste tips på veien. Jeg mistenker litt hva det blir, men hvis det er et tips nå som lytterne skal ta med seg og bare gå i gang umiddelbart, hva er det?

Ja, da skal jeg faktisk sitere den andre gode solboka. Dette er sannsynligvis de to første virkelig ordentlige gode solbøkene faktisk, ubeskjedent nok. En amerikansk bok som kommer nå som heter In Defense of Sunlight, jeg tror den kommer neste uke, som man kan bestille fra USA. Og han sier det så fint og enkelt. «Få sol, ikke for mye, kom deg ut».

Så det er egentlig det jeg ville si, tenker jeg. Han sier jo da, get sun, not too much, go outside. Såpass enkelt kan det gjøres da. Det er jo en slags måte å ta det ordetaket fra Michael Pollum på mat da. Eat food, mostly vegetables,

og så et eller annet helt enkelt, eat real food liksom, ekte mat. Veldig enkelt sagt, og så gir det oss så enormt mye, så det er en bra avslutning å ta med seg videre i dagen. Ja, hva sier du på? Eat real food?

Mostly vegetables and not too much. Sånn er Michael Paul. Og sånn kunne vi egentlig sagt med det meste. For sånn, vi trenger ikke gjøre det mer komplisert enn det er. Nei.

Og så lever vi i en tid nå der vi må ha forskning som beviser hva effekt solen er for oss, for at vi skal være ute i solen. Det er jo egentlig helt tullete, men vi har kommet så langt vekk fra det som vi egentlig alltid har visst, og så må vi bare hente oss inn igjen. Så det er jo det det handler om. Så...

Vær ude i dagslys og ta med deg andre og del episoden sånn at flest mulig får tilgang på denne kunnskapen sånn at vi kan få alle den gode helseffekten helsefremmende effekten som solo gir oss. Så takk for at du har lyttet. Ha det godt! Ha det bra!

Hei, Annette her. Som du hørte om i denne episoden, ønsker Torkel og jeg å lage en egen spørsmål- og svareepisode om sol og helse. Så hvis du sitter igjen med spørsmål, og er nysgjerrig på noe vi ikke har vært inne om, eller tema du ønsker vi skal utdype, vil vi gjerne høre fra deg.

Du kan sende en e-post til post1nervesklinikken.no eller sende meg en melding på Instagram. Du finner også kontaktinformasjon i episodeteksten. Vi gleder oss til å høre fra deg, og kanskje det er nettopp ditt spørsmål som blir tett opp i en kommende episode.