‹ Back to podcasts ‹ Biohacking Girls

6/22/2026

356. Solkuren – Hvorfor kroppen din er designet for lys | Med Torkil Færø

Torkil Færø, lege og forfatter av "Solkuren", utfordrer etablerte råd om solbeskyttelse i Biohacking Girls podcast. Han fremhever solens avgjørende rolle for vår biologi, D-vitamin, humør og sykdomsforebygging. Færø kritiserer kreftforeningens syn og solkremindustrien, og presenterer forskning som støtter solarium og økt soling for bedre helse.

00:22

Biohacking Girls utforsker hvordan solen kan brukes som helsehack for å oppnå balanse og velvære.

05:22

Forfatteren beskriver den intense prosessen med å skrive verdens første omfattende bok om solens påvirkning på helse og sykdom.

11:13

Podcasten diskuterer solens helsefordeler og utfordringer med dagens syn på solbeskyttelse, og stiller spørsmål ved forskningsgrunnlaget for solkrem.

25:11

Lys og sol har betydelig innvirkning på kroppens helse, velvære og energifunksjoner, som ofte undervurderes.

39:15

D-vitamin er essensielt for helsen, med solarium som muligens livsforlengende, ifølge nyere forskning og studier.

Transcript

Mentioned in the episode

Torkil Færø

Lege, fotograf og forfatter av boken "Solkuren", og gjest i podcasten. Han deler sin kunnskap om solens helsefordeler og kritiserer konvensjonelle råd.

Solkuren

Torkil Færøs bok som detaljert beskriver solens omfattende helsefordeler og utfordrer etablerte myter om solskader.

Alette

En av vertene i Biohacking Girls podcast, entusiastisk over temaet sol og lys.

Monika

Nevnt av en av vertene som en som har sluttet med solbriller og er interessert i biohacking.

Fredrik Perlun

Forfatter av "Lystrevolusjonen", som inspirerte Torkil. Han har også skrevet en omtale av "Solkuren".

Pelle Lindqvist

Autoritet på området, har skrevet forordet til "Solkuren" og ledet MIST-studien om solarium og dødelighet.

Kreftforeningen

Kritiseres for å ensidig fokusere på solens skadevirkninger og ignorere dens helsefordeler, samt for å bruke tvilsom forskning.

Solkrem

Produkt som kritiseres for å ikke ha bevist effekt mot hudkreft og for å skape frykt for solen.

Primally Pure

Et merke som reklamerer med "Trust the sun, question your sunscreen," et syn som støttes av podkasten.

D-vitamin

Produseres i huden av UVB-stråler, viktig for helsen, men anses som bare én av mange solfordeler. Optimalt nivå er høyere enn offisielle anbefalinger.

UVB-lys

Bølgelengde fra solen som er essensiell for D-vitaminproduksjon og immunregulering. Trengs for å oppnå klinisk betydningsfull effekt.

UVA-lys

Bølgelengde fra solen som frigjør nitrogenoksidlagre fra underhuden, noe som demper blodtrykket og er viktig for helsen.

Solarium

Fremheves som en kilde til UVB-lys vinterstid, med studier som viser livsforlengende effekter og redusert sykdomsrisiko.

Melatonin

Søvnhormon som også fungerer som en kraftig antioksidant i vevet. Produksjonen påvirkes av lys/mørke og sollys.

Serotonin

Nevnes som et råstoff for melatoninproduksjon. Øker med sollys, bidrar til velvære og humør.

Mitokondrier

Kroppens "kraftstasjoner" i cellene. Lys, spesielt infrarødt, forbedrer energiproduksjonen og cellefunksjonen, noe som gjør prosesser lettere.

MS (multippel sklerose)

En sykdom som omtales som en "solsykdom" på grunn av dens geografiske korrelasjon med solmangel, hvor sol er viktig for forebygging og behandling.

Hudkreft

Diskuteres i detalj, med kritikk av hvordan årsakssammenhenger og forebygging (solkrem) ofte misforstås i offentlig debatt.

Krybbedød

Brukt som et eksempel på en rask endring i helseråd da ny kunnskap (mageleie) ble akseptert og førte til dramatiske resultater.

Marcus Aurelius

Romersk keiser og filosof, nevnes for et sitat om motstand og selvutvikling, brukt i kontekst av kritikk mot Torkil Færøs bok.

Max Planck

Tysk fysiker sitert på at endring skjer "en begravelse av gangen" i akademia, for å illustrere treghet i offisielle råd.

Michael Hollick

Fremstående D-vitaminforsker som anbefaler høyere, optimale D-vitaminnivåer enn offisielle myndigheter.

Richard Weller

Forsker fra UK Biobank-studien som sammenligner tap og gevinst ved solmangel versus nok sol, med sjokkerende funn om dødelighet.

UK Biobank-studien

Stor britisk studie som viser betydelige helsefordeler, som redusert hjertesykdom og kreft, hos de som tar solarium.

MIST-studien

Studie ledet av Pelle Lindqvist som viser at de som tar solarium vinterstid, lever lenger. Den er referert som den mest pålitelige.

Hubelmann Lab

Nevnes som en kilde til informasjon om lys og døgnrytme, spesielt for nattskiftarbeidere som bruker rødt lys og blålysbriller.

Biohacking Girls

Podcasten som er vertskap for samtalen, der vitenskap møter livsstil for å ta kontroll over egen helse.

Q-Bus

Sponsor av podkasten, tilbyr rabatter på klær.

Joker

Sponsor av podkasten, reklamerer for matvarer som Grandiosa pizza.

Meny

Sponsor av podkasten, reklamerer for matvarer som spekemat.

Participants

Host

Vert (ukjent navn)

Host

Alette

Guest

Torkil Færø

Sponsors

Q-Bus

Joker

Meny

Points

Claims

Similar

Loading

Kjøp sømøp og selvkjøp. Kjøp sømøp og selvkjøp.

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kropp og sinn. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester

utforsker og lever som vi lærer alt for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

Jeg er helt euforisk i dag for at vi skal snakke om mitt favoritttema, og det er sikkert Alette, fordi jeg er født på årets lyseste dag, 21. juni. Jeg er et solbarn. Jeg elsker det, og jeg har ikke blitt helt enig med meg selv om jeg liker følelsen at solen kommer til meg, eller om jeg liker at

min reseptor, eller innsiden da speiler solen. Det er et eller annet der fra utsiden og innsiden, men uansett så gjør det veldig godt med sol. Det gjør altså så godt, og jeg har jo oppdaget dette med sol veldig tidlig. Det er mange, mange år siden hvor jeg snakket med en på Hawaii som jeg har nevnt til, det er jo ugent kjennelig her, om hva solen gjør med oss. Og det har jo vært veldig i min sfære så lenge vi har holdt på med biohacking. Jeg gikk jo rett inn

og begynte å følge diverse solguder og circadian rhythm-mennesker ganske tidlig, og studert mye av det. Og jeg må bare si at det må være verdens beste helsehack. Det er bare det at det er gratis, og jeg er så glad for boken til Torkil, som vi skal snakke om i dag, fordi han har klart å fylle en lang bok med bare helt forståelig og helt...

saklige ting som alle må vite, og nå skjer det en evolusjon, det er jeg helt sikker på.

Og det er jo litt kontroversielt også, siden vi da har fått beskjed om at solen er noe vi skal skjermes mot, at det er farlig, vi skal helst sitte inne i kunstig lys, og det er ikke oppfordringene akkurat, men det er sånn vi lever. Vi lever borte fra naturens rytmer. Og så så jeg akkurat en Instagram-post her fra, det var Susanne Holstveiler som sendte den til meg, fra New York og LA, hvor det står på reklamekampanjen her «Trust the sun, question your sunscreen». Det er fra Primally Pure. «Trust the sun».

Og det synes jeg var en utrolig kul måte å tenke og være litt sånn framoverlent i forhold til det som vi har fått beskjed om vi skal være frykte og være redde for. Og derfor er det utrolig viktig at vår venn og kollega, doktor Torkel Fære, skriver dette fra et medisinsk perspektiv, men også fra et brukervennlig perspektiv, for vi skal jo lære mye nå her av dette.

Det skal vi. Så la oss slippe inn torkel og bare starte denne podcasten. Velkommen til Biohacking Girls! Takk for det, jenter. Veldig hyggelig å være tilbake. Dere har tydeligvis vært oppdatert lenge før meg, da.

Selv jeg som lege, før jeg leste Lystrevolusjonen av Fredrik Perlun for to og et halvt år siden, så hadde jeg tenkt at sola i utgangspunktet er noe man bør være forsiktig med. Jeg husker faktisk, Torkel, at

Jeg var litt sjokkert over at du brukte solbriller før, for da hadde jeg og Monika sluttet, men det var ikke noe vi ville kommentere, men du var jo veldig fort på banen. Der var du litt tregg. Jeg var nok tregg, og jeg har jo seilt mye, ikke sant? Og sett det som en selvfølgelig at jeg må gå rundt med solbriller hele tiden, da.

Og det eneste gangen jeg tok av solbildene var jo når jeg så at jeg hadde sånn Mickey Moose-fjes, med helt hvite rundt øynene og sånn stripe bakover mot øynene og sånt, med hvit stripe liksom. Sånn at det var en selvfølge at man må beskytte øynene, akkurat som om øynene ikke er konstruert for å være utendørs. Så jeg har lært utrolig mye. Jeg kunne jo ingenting om det som står i solkølen,

Ingenting kunne jeg, mellom mindre, for to og et halvt år siden. Så det har vært en bratt læringskurve. Vi er skikkelig imponert over alt du har klart å lære deg og formidle på den tiden. For det er enormt. Du har virkelig jobbet. Du har vært nede hos Monika, og jobbet i solen selvfølgelig. Hvordan har prosessen vært?

Det har vært helt vild egentlig. Det har vært et ultraløp med sprint. Fordi jeg visste at denne boka må fort ut, for dette feltet her er eksplosiv vekst. Det er mange på banen på en måte, men ikke på det å skrive bok. Så dette er nok faktisk...

etter min tanke, verdens første slik omfattende bok om sol fra A til Å, og mest mulig alle aspektene av det, og med oppdaterte opplysninger. Da snakker vi oppdatert som i mars 26 av studier, sånn at

Det har vært et res som jeg aldri kommer til å gjøre igjen. Det er helt klart. Men jeg visste at nå har jeg en sjanse. Nå har jeg en sjanse til å skrive en betydningsfull bok på linje med de bøkene jeg setter aller mest pris på. Som type Hvorfor vi sover, The Body Keeps the Score, disse klassikerne. Nå har jeg sjansen til å gjøre dette.

da satte jeg alle kluter til da. Jeg har brukt nesten hver ledig stund de siste to årene med å fylle med og få inn kunnskap om sol i full fart, men samtidig få ut kunnskap om sol i full fart. Så det har vært et vilt resa så lenge, som jeg er veldig glad for at nå

Straks er jeg ferdig, og veldig fornøyd i går. I går kom forordet til Pelle Lindqvist, som har skrevet forordet i boka, og det er fantastisk bra. Da har jeg jo på en måte autoriteten på området i ryggen der også. Så det har vært en lang, spennende prosess.

Jeg føler jo at jeg har vært litt med deg da, og følte deg på sidelinjen siden du har bodd i bodbilen din nede på stranden, men her blant annet et par anledninger. Og når du holdt på og hadde dialog med Peter Lindqvist, at du fikk han til å skrive forhåret, som er veldig bra. Og denne uken så hadde jeg lunsj med Fredrik Pølund, og det synes jeg er så fint med deg, Torkel. Du er så

raus til å fremsnakke folk, og du vil alltid legge igjen kilder til der du har blitt inspirert. Du eier kunnskapen med den ytmygheten, og det liker jeg veldig godt. Og jeg skal hilse for Fredrik, for han har jo skrevet en sånn liten omtale, og han koser seg sånn med boken, for den er så full av glimt og humor, og det merker jeg også, for du har jo en fortellerende

selv om det er tungt innhold her, så jeg lurer litt på hvordan du tenkte da, når du har så mye kilder, så mye forskning, og likevel så skal du prøve å engasjere mange, for det er jo, man kan jo tenke at det er tungt fag, men det er jo en frid å lese dine bøker. Ja, tusen takk for det. Ja, det har vært en ordentlig spagat som jeg skriver.

Siden dette er første boka på området, så har ikke jeg kunnet vise til en større bok. Sånn som jeg kunne i pulskuren, så kunne jeg på alle de ulike områdene vise til de autoritative fagbøkene på hvert område. Så kunne jeg lage en forenklet versjon som gjorde at det var lett for folk å forstå.

Men her har jeg måttet gjøre begge deler. Jeg har både måttet skrive den boka med fagkunnskapen helt fra biologi til mekanismer til forskningen i forhold til alle de ulike sykdommene, og i forhold til hva vi bør gjøre som individ og samfunn med dette her. Hvordan kan vi snu dette her så fort som mulig liksom?

Så jeg har måttet tilfredsstille fagfolket, som sitter og verker etter å ta meg, sånn at de får de studiene som de helt sikkert likevel ikke vil være fornøyd med. Det gjør ingenting det. Samtidig har jeg måttet gjøre det såpass enkelt at i hvert fall de helseinteresserte med et visst grunnlag kan forstå det lett.

Den er ikke skrevet for de som, det er ikke den mest lettleste boka med enkel kunnskap, fordi at kunnskapen om sol har vært presentert som veldig enkel. Det har vært hold deg unna, få kanskje litt sol, det gjør oss litt godt, men hold deg unna og for all del bruk solkrem hvis du skal være ute i sola.

Og så har man fått inntrykk av at, og så ta eventuelt D-vitamintabletter, hvis D-vitamin er lav. Og så har man fått inntrykk av at ja, men da var vi ferdige. Og så er altså temaet så svært at det trekkes inn i hele biologien vår. Alle molekylene, prosessene, utviklingen, det henger sammen med hele vårt livsløp fra før vi blir født og helt inn i sykehjemmet.

Det henger sammen med, mer eller mindre, alle sykdommene. Så der man trodde at det hang sammen med én sykdom, eller som for så vidt er tre sykdommer, hudkreft og kanskje også bittelitt grå stær, så henger det altså sammen med, jeg tror jeg har nevnt hundre sykdommer i boka, da har jeg ikke engang prøvd å få med alt den, liksom.

Boka kan jo ikke være på mange bin. Sånn at det er ikke noe enkelt svar på hva vi skal gjøre med sola. Det er litt som om man blir spurt hvordan skal man trene? Hva skal man spise? Ja, det er faktisk like omfattende og

Det er mange sidige ting, det er mange hensyn å ta, det er noe man må lære seg. Selv om det på en måte grunnleggende er enkelt, kom det i hvert fall ut i sola på en måte, så er det en lang historie. Men hvis vi går litt tilbake i den historien, for det er jo ikke veldig lenge siden at vi flyttet inn

og sluttet å bruke solsommedisin. Jeg bor faktisk på min best, Tippoldefars sanatorie, Tomten han, så han brukte jo solsommedisin, og det er jo 100 år siden. Her kom de jo opp og lå ute en og en centimeter oppover på leggene for å bruke solsommedisin før antibiotika. Men hva var det som gjorde at vi plutselig glemte alt som hadde med at vi egentlig er solmennesker?

Ja, det er jo også en av delene i historien det. Som du sier så ble jo sol brukt mot tuberkulose og en rekke ulike sykdommer, infeksjonssykdommer og så videre. Sanatoriene lå jo i høyden for å få mer UV, særlig i Schweiz og Østerrike lå det jo enda høyere i landskapet enn i Norge.

Så det var jo kjent, det har jo blitt utdelt Nobelpriser for den kunnskapen og så videre. Men så kom da, i løpet av 2. verdenskrig, så kom antibiotika. Pensilin var jo funnet før, men det ble masseprodusert og startet, det er en spennende historie for øvrig som vi ikke trenger å gå inn i nå, men det ble masseproduksjonen startet i løpet av og etter 2. verdenskrig.

Da forsvant interessen for at sol kunne redusere infeksjoner. Etter hvert har jo...

kom det noen forsøk på mus, som er et nattdyr, og dette var en sånn genmanipulert mus, kan man si, ikke manipulert som på moderne teknikker, men at man fikk fram hårløse mus, uten da sitt naturlige element, de er jo nattdyr, og de ble bestrålet med kraftig UV-

og tildeles også med UVC, for de brukte tildeles noen kvikksølllamper med UVC. Da så de at hudkreft ble resultatet, at de strålte det med store mengder over unaturlig lang tid. Dermed var det fastslått, sol, UV gir hudkreft.

Når de senere tok lignende forskning med mindre eksponering, så fikk de ikke hudkreft. Men den forskningen var ikke like sensasjonell. Ut på 70-tallet kom problemet med at ozonlaget ble tynnere. Det som de brukte som argument for å få gjort noe med det, var at hvis vi ikke gjør noe nå, så firedobler faren for hudkreft seg. Og dermed ble det ytterligere sementert.

Så så nok solkrempfabrikantene sitt snitt til å

kjøre på med at solkrem er løsningen her hudkreft er farlig, solkrem hjelper og tildels med skremselskampanjer, sånn som den ene som jeg nevner i boka som var i mange magasiner i USA, et bilde av en kvinne som holder et bilde av det som da skal være søsteren sin med beskjed om at hun da tok livet sitt ved å ikke bruke solkrem og få hudkreft da

Det er klart at det slo jo veldig an, og den frykten har på en måte vedvart. Til tross for at det ikke er forskning som tyder på at solkrem hjelper mot hudkreft, så har det inntrykket festet seg vedvart og vedvart. Jeg vet ikke om du har redd å spørre, men det er litt av den historikken bak etter. Ja, og jeg vil også si det at

Omtrent alle bruker solkrem, men hva er det som øker av kreft? Det er jo hudkreft. Så hvis vi bare tenker oss litt om, så det henger jo ikke på grei. Over 90 prosent bruker solkrem, og 98 prosent bruker solkrem på barnehagene sine. Så det budskapet kan man trygt si, det har slått gjennom.

Og det til tross for at man rett og slett ikke kan si at vi har noe god forskning som skulle tilsi denne ivern etter å bruke solkrev. Den forskningen, og det presenterer jeg i boka, kommer bredt ut på null og til og med med noe økt risiko for melanom når du bruker solkrev.

Hva er rettlinjene nå fra kreftforeningen? De har jeg ikke sjekket, men det går jo stort sett på å bruke solkrem og beskytte deg fra sola. Vær forsiktig med sola, oppsøk skygge, ta på klær, ikke være i sola når den er på det høyeste. Og bruke solkrem da, når du likevel er ute i sola og

Det varierer jo hva som er kreftforening og hva som er hudleggende, men budskapet som stort sett kommer fra, det er liksom, altså, er du ute, bruk solkrem, smør deg annenhver time. Og

Det er altså ikke sånn at man kan si at dette har noe støtte i forskningen. Det er jo noen studier, jeg vet ikke hvor mye jeg skal gå inn i det, men det er noen studier som viser effekt, men som har store svakheter. Det er i praksis bare én studie som viser effekt. Store problemer, særlig i forhold til kreft, er jo at sola reduserer kreft.

Så sola ifølge MIST-studien som Pelle Lindqvist har, som kanskje er den studien som vi kan være nærmest og sette to steker under svaret, viser at de som får mest sol har 40 prosent mindre kreft av alle årsaker. Og disse funnene går jo også igjen i enkelstudiene.

De som får tilstrekkelig med sol, altså ganske mye sol, de reduserer kreftfaren betydelig. Det har vi ikke hørt. Disse studiene er ikke nye. De er blitt presentert gjennom årevis studier.

og kreftforeningen vet om dem. For det har det blitt fortalt både av Johan Moan og Pelle Lindqvist, men de har bare oversett det og neglisjert det, og likevel fortsatt kun peker på sol som en årsak til kreft, og ikke som noe som begrenser det kreftet. Så jeg vet ikke hvorfor, det må man nesten spørre dem om. Et litt praktisk spørsmål, hvor er det man får hudkreft?

Ja, hudkreft, da må man ta de tre ulike typene, som er basalcell-karsinom, som er den vanligste formen for hudkreft. Den er så vanlig at det ikke engang registrerer det i kreftregistrene. Og noe av grunnen til det er jo at det ikke spreder seg. Altså, man dør ikke av det, selv om det selvfølgelig kan gi skjemmende arv når dette skal opereres bort av hudkreft.

Og de stedene er jo i ansiktet og på hals, hodet, så det kommer jo på steder hvor det er skjemmende å ha disse hudskadene. Og så har du platepitellkreft, som det er vel rundt 3000 som får, og kanskje 50 som dør av i året, så man får en litt eldre alder. Disse har åpenbart sammenheng med sol, sånn at jo mer sol du får,

jo mer øker det sjansen for å få disse hudkrefttypene. Og så kommer de også på hendene ofte, som også er eksponert. Så 80% av tilfellene her, som sagt, fra snipene opp. Og så har du melanom, som er føflekkreft, som er den dødelige typen, den som 300 dør av i året.

og som kan spre seg, er noenlunde jevnt fordelt utover kroppen i forhold til kroppsoverflate, kan man si. Ting tyder ikke på at det har så mye med UV å gjøre, rett og slett. Amerikanske studier tyder på at det har med diagnostiseringen av dette her, har med tilgang til hudleg å gjøre.

Jo lettere tilgang til hudlegget, jo bedre økonomisk status, slik at du har lettere for å få legekontakt og betale for det, jo høyere andel melanomer diagnostiseres. Da har de krysset det mot UV-stråling, og der har det ikke sammenheng.

Sånn at det er høyst usikkert dette tallet som kreftforeningen ofte presenterer, 9 av 10 tilfeller skyldes hudkreft, det kommer egentlig fra et sted som egentlig nesten ikke burde kalles en studie. Jeg vet ikke om jeg skal si noe om den, eller om det? Jo, gjerne. For det er nesten sånn at jeg tror jeg har dobbeltsjekket og trippelsjekket og 10-15 ganger sjekket dette her. Kan det virkelig stemme at dette er noe som blir brukt som et argument?

For det som de har gjort er å se på økningen av melanondiagnoser, og så har de sett at økningen har vært noe sånn som i England, 10 ganger økning fra 1903 til 2010. Og så har de satt seg ned og bestemt seg for at 1903-generasjonen var den som fikk minst UV, som om det skulle være et slags utgangspunkt.

Og så har det bestemt seg for at 2010-kohortene, altså de som er undersøkt i 2010, ikke de som er født i 2010, de har fått mest UV. Hvordan de har funnet frem til det, det er jo i utgangspunktet veldig rart, fordi at 19-tallet var det utendørs mye mer, folk jobbet utendørs, og var ikke inndørs i den graden her nå, så at de skal ha fått mer UV, det høres i utgangspunktet veldig rart ut.

Men så bestemmer de seg for at denne økningen kommer av UV. Så det har de bestemt seg for. Det er ikke sånn at de har undersøkt hvilke ulike årsaker har bidratt til denne voldsomme stigningen. Nei, de har bestemt seg for utgangspunktet at dette er UV.

Og så har de sett at, ja, du verden, nå er det ti ganger så mange som i 19-3. Ok, det betyr at ni av ti tilfeller skyldes uve. Og det er sånn, presenterer det en eksamensoppgave til en diskusjon i en femteklasse på en måte, og jeg håper at veldig mange av de vil skjønne at dette her kan jo ikke stemme, dette her er jo ikke en årsaksforklaring, dette her kan ikke brukes omtrent noe som helst.

Når da kreftforeningen har kjørt den foran seg i omtrent alle artikler på dette området, så lurer jeg ikke minst på hvor har pressene vært? Hvor har journalistene vært? Er det ingen som har sjekket? Er det ingen voksne til stede her? Er det ingen som har gått bak og spurt? Fortell litt mer om den studien egentlig.

Når de da står med en dårlig solkremstudie støttet av L'Oreal på en blek befolkning i solkysten av Australia med en nøye utvalgt gruppe av folk som også hvor 25% har hudkreft og hvor halvparten har solskader, så da valgte de den gruppa som det er størst sjanse for å få resultat i.

og en rekke andre svakigheter også da, så bruker de den som bevis, så sitter de med to ellendige studier

og kritiserer andre studier som er gode. Så dette er noe av temaet i boka. Og det er jo her problemet med studier og forskning kommer inn, for det man blir så tunnelsynete at man ser bare det ene. Så hvis du da, når man tenker på årsak i forhold til hudkrefter, bare tar den lille biten der, og så ser på andre faktorer som spiller inn, for det er jo livsstil og gener, kanskje du kan bare si litt om det også, Torkel, hva som...

Hører vi i sammenhengen? Ja, som sagt på disse to første tilfellene så har det jo en del med oppsamlet uveksponering over tid, å gjøre soleksponering. Men det har jo også med kosthold, det har med generell tilstand, altså alkoholbruk, røyking, trening, stillesitting, det er totalbildet som avgjør hvilket forsvar du har mot uvestrollene.

UV er en velkjent ting som kan skade DNA. Det er derfor kroppen har utviklet mange ulike forsvarsmekanismer mot det, blant annet melanin, for eksempel. Jo dårligere immunforsvar du har av ulike årsaker, jo svakere er kroppen for å takle det angrepet fra UV-strålene, som er den sterkeste

strålingen som når oss her på jorda da fra sola da så det er et bredere årsaksbilde enn å bare si sol på en måte så en kan likegjerne si blodsukker for eksempel

Og det samme vil nok gjelde i en eller annen grad på melanom. I tillegg så er det jo mange av disse tilfellene skyldes jo også de mange som bruker immundempende preparater, som har vært transplantert, nyretransplantert, lungetransplantert, som er aktuelt nå, slike ting, som må stå på kraftige immundempende. De vil jo også ha en voldsomt økt risiko for å få disse krefttypene.

Hos Q-Bus får du nå 30% rabatt på alle samme plagg ved kjøp av to eller flere. Gjør et kupp på kjoler, shorts, limplagg og badeteig til hele familien. Vi ses hos Q-Bus.

Du har en ny beskjed. Hei Rune, Renate fra Joker Kvammen her. Du sa du skulle se alle kampene fra fotball-VM, så da blir det ikke så mye tid til matlaging. Vil derfor tipse deg om ukens Joker, som er pizza-grandiosa porsjonspizza, 375 grams til bare 24,90. Hei Norge, vi snakkes. Joker, den gode naboen.

Skal vi gå litt inn i optimismens verden og tenke hva sol utenfra kan gjøre med oss? Ja, så er det jo da at solas bølgelengder, helt fra UV og helt til infrarødt, har ulike effekter på kroppen vår. Sånn at UV for eksempel

Det vil jo lage D-vitamin, det vil gi oss endorfiner, endokannabinoider, dette er stoffer som gir velvære og smertelindring. UVA vil frigjøre nitrogenoksidlagre fra underhuden som demper blodtrykket, som vi vet er en stor risikofaktor for sykdom.

UVB vil også regulere immunforsvaret, og ikke minst nedregulere immunforsvaret, slik at det ikke overskyter i forbindelse med autoimmune sykdommer. Det er mange andre funksjoner også, vi kan ikke gå i detalj på alt. Og så har du det synlige lyset, som i stor grad setter døgnrytmen vår.

Det er viktig for en tredjedel av genene våre er døgnrytmestyr, slik at de rette prosessene får optimale betingelser på dagen eller på natta. På dagen for aktivitet og handling og jakt og flukt og alt dette vi har skapt for, og på natten for å restituere og reparere i etterkant.

Og hvis de prosessene ikke, som da fra naturens side er fininnstilt og optimalisert, hvis de blir klusset til med lite lys inne da, på kontorer og arbeidsplasser og i stuer og hvor som helst,

og at det er for lite dagslys, og at gjerne på kvelden er for mye lys, så vil ikke disse prosessene skje optimalt. De vil skje, men de vil ikke skje på optimalt vis da vi lever, men vi lever dårligere på en måte med det. Så går vi over i det innførte spektret, som er halvparten av sollyset, som går inn i kroppen vårt.

Som en regner med når 75 prosent av cellene våre på voksne, og når 100 prosent av et barns celler. Om det er 95 eller 100, det betyr ikke så mye. Det er ikke noe nøyaktig to streker i svaret på dette her. Men når den energien går inn i kroppen vår,

Å forbedre energiproduksjonen i mitokondrene, altså kraftstasjonene, batteriladerne, kan man nesten kalle det, i cellene våre, så har det en funksjon. Noe som gjør at alle organer og prosesser glir lettere, og med mindre dannelse av reaktive oksygenarter under energiproduksjonen.

Så dette lyset går inn i kroppen, langt inn, det sprer seg, treffer de ulike molekylene og cellene, og bidrar konstruktivt. Øker og forbedrer blodsirkulasjonen. Man har for eksempel sett at hvis man stanser hjertet på et kyllingfoster,

så vil blodstrømmen fortsette en liten stund. Og hvis du lyser innenfor et lys på, så tredobler blodstrikulasjonen seg i de årene. Så man kan studere dette her i praksis. Samlet sett kan man si at vi helt fra første liv for fire milliarder år siden og under hele utviklingen helt frem til oss,

så har vi molekyler, prosesser, strukturer, altså vi er laget i samspill med lys, rett og slett. Og vi som leger og helsevesen har totalt undervurdert den effekten dette har.

på oss og på helsa vår da. Men forskningen finnes der absolutt, altså det er tusen referanser i solkuren og da har vi på en måte prøvd å ikke altså ikke ha for mye solkuren var på et tidspunkt dobbelt så lang som den er nå så den har måttet gå, reduseres og reduseres sånn at den i det hele tatt ikke blir en sånn at ikke noen klarer å bære med det på en måte sånn at

Studiene finnes, men det gjennombruddet fram til folk, det har kun skjedd blant en liten opplyst del, sånn som dere, og noen andre. Så det er det som forhåpentligvis kan skje med solkuren og disse andre nye bøkene som kommer nå, at dette også kommer gjennom ned til vanlige folk.

Og det tror jeg det gjør. Jeg tror det kommer til å skje mye bare nå i løpet av et par år hvor vi blir mer opplyst av dette. Og det kommer jo av at alle er syke og at kanskje løsningen ligger litt nærmere enn det vi har trodd. Og det er jo bare å prøve å snu litt på det. Jeg tenker alltid sånn

I forhold til, hvis vi skal tenke på litt hack da, i forhold til det å være ute, det er så lett å bli sittende inne, men begynne å tenke motsatt, hva av det jeg gjør i løpet av dagen kan jeg gjøre ute, i stedet for å sitte inne? Så må du ta en telefon, ta et møte, de små tingene, fordi det trenger jo ikke å være så vanskelig dette her, så

Så er du enig med meg i det? Jeg er enig i det, og den største forskjellen går på det å være klar over at det har en konsekvens om du er inne eller ute. Jeg har jo vært ivrig i fotografi, jeg har jo skrevet kamerakuren, jeg har vært like ivrig på foto som det jeg nå har holdt på med denne boka her.

Og da har jeg jo alltid tenkt at lys, det er noe som gjør oss synlige, det er noe som gjør at jeg kan fotografere et motiv, ikke sant? Og som skildrer det avhengig av hvordan lyset er, med skyer og sollys og skygger, så kan jeg få fram noe fra et motiv. Det er det lyset gjør, og så gjør det at jeg klarer å se dere når jeg snakker med dere.

Så det store skiftet egentlig er bare den bevisstheten om at dette lyset også går inn i kroppene våre og gjør en jobb. Og det er en jobb som sola har gjort under hele evolusjonen. I hvert fall i det jeg skjønte det, så snudde alt. Det var ikke noe mer som skulle til, og så var det å begynne å lære seg det da.

men det store skiftet var å skjønne at sola ikke stoppet på overflaten vår, men at den har oppgaver å gjøre inni kroppen vår, for sola er jo energi. Det er elektromagnetisk stråling, fotoner, kvanter, pakker med energi som alt liv bruker.

Sånn at, og det ville selvfølgelig være utenkelig at ikke en organisme som har måttet kjempe i evolusjonens på en måte ganske rå, på rå vilkår, at en organisme som ikke klarte å bruke det konstruktivt, ja, da er du fort ut av spillet da.

Ja, for hvis man tenker da med lyset litt mer som informasjon, jeg tenker alltid på hormoner, jeg torker av en eller annen merkelig grunn. Hvis det er informasjon og signaler, det er ikke bare varme og brunhet, så er det jo også viktig å tenke på at kroppen leser denne signaleringen som informasjon til å sove bedre, til å forbrenne fett.

til å ha energi og bygge mer immunstyrke eller humør for den slags kjøl. Så det er jo det tankeperspektivet at man må slutte å tenke at det er bare solbrent, solkrem, ligge på strand, at sol er faktisk noe mye mer. Det er helse. Hva tenker du? Ja, helt enig.

Og så i forhold til dette som jeg synes er så fint da, for jeg er jo veldig glad i solen for at jeg opplever at jeg får velvære og kanskje mening eller en slags forbindelse ved å være i solen. Tror du at vi bare kan utlukke dette? Det blir jo ikke mye, altså dette med solen. Eller kan det være andre måter at kroppen kan registrere og respondere, altså i flere nivåer da, sånn kanskje psykologisk og kanskje til og med litt spirituelt? Har du reflektert om det? Jeg har ikke så mye på det, sånn det å

konsentrere på en veste om det rente biokemiske og bioelektriske, ikke minst. Det viser seg jo at vi er mye mer elektriske vesener enn det vi har tenkt. For eksempel så noe av det solstrålene gjør i forbindelse med mitokondrien er jo å opprettholde spenningsforskjellene over membranen i mitokondrienne.

Og den spenningsforskjellen per distanse er like kraftig som energien i et lyn. Så du snakker om ganske sterke krefter som drifter mitokondrier og cellemembraner. De vanlige cellemembranene har mindre spenningsforskjell, men mye av dette går på det rent elektriske og strukturelle og biokjemiske energiprosessen i kroppen vår. Det er den grunnleggende energiprosessen rent elektrisk,

praktisk, konkret, fysisk, altså fysikk. Det er mye av det som ligger i båndet her. Og så føler vi oss bedre, vi trekkes jo mot sola, vi får mer serotonin, dopamin, endorfiner, endokannabin. Vi er konstruert for å søke sola. I et nattdyr, for eksempel, så vil ikke sola ha disse positive effektene. De vil ikke trekkes mot det.

I et nattdyr for eksempel, så vil melatonin, som hos oss er et søvnssignal, et søvnormon, det vil være et våkenhetssignal hos et nattdyr. Sånn at når vi føler oss såpass mye bedre i sola, som jeg har snakket om dette med mange, jeg har i hvert fall enda ikke hørt om noen som føler seg dårligere i sola. Alle kjenner seg inn at de føler seg bedre i sola, og alle kjenner seg inn i en slags

Så jeg pleier litt å sammenligne det med dødelighet, for at dødeligheten i januar er 25 prosent høyere enn på sommeren, type juni, juli og august. Og sykeligheten av en del sykdommer, hjertesykdommer og så videre, er det samme, så det er 25 prosent mer midt på vinteren. Og på samme måte så virker det som de fleste nikker når jeg sier at vi føler oss 25 prosent dårligere på vinteren i forhold til sommeren.

Og det er da ikke bare en følelse, tenker jeg. Du har et dårligere maskineri. Og så er det også litt av forskjellen. For jeg har jo hørt alle rundt meg snakke om at de har det så tungt på vinteren, så har jeg aldri hatt det på en måte. Men det kommer litt an på reservekapasiteten din. Sånn at hvis du så vidt har hodet over vannet sommerstid, og så går du 25 prosent ned, ja, men da går du kanskje over den grensa til at du

blikker over i sykdom, depresjon, du sliter med å få gjort de tingene i dagliglivet, du blir sliten, utmattet og så videre. Sånn at jeg tror de fleste vil kjenne seg igjen at den energien som kommer fra sola, den kjenner de godt da.

Ja, for det er jo et stort problem, for vi bor jo i Norge, og her er det jo særlig nord, det er jo ikke lyst hele vinteren, men vi har jo gjennom evolusjonen også tilpasset oss, men da var vi jo, som du sier, ute hele sommeren, fylte opp D-vitaminlagerne, og hadde veldig mye mer å gå på. Så hvis vi trenger noe heks, hvordan skal vi komme oss gjennom vinteren,

litt bedre enn det vi gjør nå da? Ja, der er jo noen triks da. Først så er det jo det å sørge for nok D-vitamin som et grunnlag da. Og da vil de fleste da som ikke tar solarium eller er i syden, trenge 80 mikrogram er min erfaring. Jeg tar jo mye blodprøve, jeg jobber jo mye som lege, ikke sant? Jobber mye i nordområdene. Og ser at du må opp i 80 mikrogram for å få

Omtrent 100 nanomol per liter er det vel, eller milliliter, liter tror jeg, av D-vitaminen i blodet. Og da er du oppe på det som er optimalt nivå. Ofte vil de offisielle anbefalingene gjelde et nivå som ikke gir deg mangel, ikke sant? Men hvis du vil ha et optimalt nivå som bare betyr at du oppstiller 100 kroner til på prisen,

på boksen, så tenker du 80 mikrogram. Og i tillegg så kan det være lurt å ta solarium. Den studien som jeg sa var den siste studien som vi fikk plass til i boka, heldigvis, og sånn sett var det bra at den er litt forsinke, at det tok litt lenger tid. Det er jo studien til Pelle Lindqvist på solarium. Og den studien viser jo at de som tar solarium vinterstid, i tillegg til vinterstid,

soloppførsel da, de lever nesten ett år lengre enn andre over en 34-årsperiode da. Så nå har den studien gått i 34 år. De som tar solariumvintersid lever ett år lengre enn andre. Og du skal, altså jeg tror ikke jeg har hørt om noe annet som har samme effekten. Slik at jeg tenkte i dag så tenkte jeg at ok, du kan se på solarium som livsforlengende strålbehandling. Og

For dette er jo også radiation, dette er stråler. Så det med at solarium har blitt merket som farlig, det tenker jeg har vært farlig. Solariumsbruken har gått ned fra rundt 35 prosent for nesten 20 år siden til 5 prosent i dag. Fordi man har blitt redd for at solariumet som sum er farlig.

Men nå viser det seg at det sannsynligvis er betydelige helsefordeler å hente fra solarium. Det skyldes bare at direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har bare sett etter skadevirkningene. De har ikke sett etter om UV-strålene kunne ha noe på oppsiden.

Og heldigvis har da Pelle Lindqvist og MIST-studien fulgt med på det, og ser at ifølge studien som er godt gjennomført, så er det en betydelig gevinst å ta solarium. Og det samme finner vi i engelske UK Biobank-studien, hvor det som et solmål på en av de armene på studiet, der har de rett og slett bare spurt, tar du solarium over en gang i året?

Og så ser de at de som gjør det, de har 23 prosent mindre hjertesykdom og 13 prosent mindre kreft av andre årsaker. Bare vi har svart at de tar solarium mer enn en gang i året. Og så er det selvfølgelig ikke sikkert at den effekten skyldes det solariumet. Det kan godt hende at det ligger i at de også oppsøker sola mer i sommerstid.

Men da har Lindqvist studiet funnet ut at forskjellen ser ut til å ligge i vinterstidbruken av solarium. Så der må vi snurre rundt opp ned på alt, og jeg tror ikke det kommer til å skje ut en bråk. Jeg vet at du tar solariumtorker, men...

Jeg har et praktisk spørsmål til dette her. Hva skal man se etter når man skal finne et solarium? Fordi de fleste har jo ikke UVB-lys. Jo, de har UVB-lys. Har de? Ja, og jeg har jo en sånn UVB-UVA-måler.

Sånn at UVB... Jetta, den har du testet overalt rundt meg. Den har jeg testet overalt. Masse UVB. Så du kan si at jeg skulle gjerne ha endret på disse forholdstallene i solariumet, det må jeg si. Mest fordi at hvis du skal ta så mye solarium som du trenger for å få UVB, så blir du så brun at det... Ikke sant? At det... Ja...

Du blir, hva må si, latterlig brun, ikke sant? Jeg er Barbie-brun. Ja, du blir Barbie-brun sikkert. Så jeg tenkte da, du må jo lage nye Barbie-dukker nå, som er helt bleke. Så jeg tenkte, var Barbie-brun da? Var Barbie-brun? Ja, og Ken var jo L.A. 10, 70-tallskjerm. Ja, er de det fortsatt liksom?

Det er lenge siden jeg var doktor. Nå er de sikkert veldig hvite. Nå har de veldig lange negler og store pupper og store lepper. Ikke noen døkklips. Men i alle fall så er det UVB. Men det er en større andel UVA som det blir brunere av. Så jeg ville nok ønske at det var mindre

slik at du kunne ta mer solarium for å få nok UVB uten å bli for brun. Og hudlegger har jo brukt både UVA og UVB mot en rekke sykdommer, psoriasis, mot vitiligo, ulike hudtilstander med god effekt.

og med positive bivirkninger som ellers også, og ikke minst jeg har vært testet gjennom årevis med masse disse behandlingene per person uten å se noen økning av melanom eller melanomdødelighet. Så det er ikke noen spesiell grunn til at et solarium skulle gi deg det. For når ikke disse andre panelene som hudleggende bruker gir deg det, det er ikke noen logisk grunn til det. Og det viser seg da også at

At det ikke er sluttresultatet i Fempel- og baribankstudien og

at det ender opp med økt melanom, med tanke på det. Men bare litt tilbake til D-vitamin, fordi når vi får D-vitamin gjennom solen, gjennom UVB-strålene, så er det noe helt annet enn å ta et tilskudd. Men er det da sånn at det tilskudd man tar på vinteren, Monika og jeg har jo testet dette her, og vi fikk skyhøye nivåer, men

Kan ikke du forklare litt forskjellen, men hvorfor et D-vitamintilskudd hjelper allikevel? Ja, det er slik at huden bruker en kolesterolvariant som den omdanner til D-vitamin, som så blir aktivert i nyre og lever.

Så det er et sinnerikt system, noe som er et hint om at dette er viktig i tillegg til at det er D-vitaminereseptorer i hele kroppen. Alle cellene, sannsynligvis ikke i blodcellene, men ellers har alle det.

Det er tydelig på at dette er viktig. Det er ikke bare et vanlig vitamin, det burde egentlig kalles et hormon, både fordi vi selv produserer det, og fordi det har virkninger på tvers av ting, i stedet for at mange av de andre vitaminene går inn på et enkelt trinn i et enzym, for eksempel. Den D-vitaminen vi får fra sola, da kan vi få i løpet av en

så kan vi få 20 000 internasjonale enheter med D-vitamin. I forhold til de 80 mikrogrammene som jeg snakket om, det tilsvarer 3 200 internasjonale enheter. Sånn at du kan få like mye på en dag som det er D-vitamin i en stor tralflaske. Så mye D-vitamin kan du få fra sola. Men i tillegg til at du får den D-vitaminen som du kan få

I tablettform vil det også dannes flere ulike varianter av D-vitamin. De har vel funnet noe sånn som 40 ulike varianter. De begynner så vidt å finne ut at disse også har effekter.

Flere av de får du ikke når du bare tar tablettene. Noe som sannsynlig er grunnen til at når de ser at folk har mye bedre helseutfall når de har høyt D-vitaminnivå, så klarer de ikke å finne de samme effektene når du tar tilskudd. Nei.

Og huden også, sånn at du klarer ikke å overdosere D-vitamin. Sånn at hvis du er veldig mye til sola, og får liksom 20 000, og får liksom en trannplask om dagen, ikke sant, på en uke, så er det ikke sånn at du blir forgiftet. Det vil på en måte forsvinne, det vil reguleres automatisk, sånn at du ikke overdoserer deg.

Når de undersøker for eksempel massager og slik, folk som fortsatt lever ute under sola som de alltid har gjort, så ser de at D-vitamin-nivået i blodet ligger på rundt 110-120-130, altså ligger det området der. Som sannsynligvis representerer et optimalt nivå, vil man jo tenke seg da.

Så hvis du tar det i tablettform, så vil du kunne overdosere. Der er det ikke noen sånn mekanisme. Der tas det opp, og kroppen er jo ikke laget for å spise så mye D-vitamin, så det har ikke vært satt opp noen beskyttelsesmekanismer for at du skal knaske masse D-vitamin-tabletter, ikke sant?

Men det er nok viktig å få det opp fra et grunnnivå også på D-vitamin. Så derfor sier jeg at det kan være viktig å ha de 80 mikrogrammene som en base, og så eventuelt i tillegg for å få resten av soleffektene, ta enten solarium, eller så finnes det jo også nå den type solpaneler som både har innført lys og sol.

UVB-lyst. Men hva ser du som lege? Står det dårlig til med D-vitamin-statusen? Absolutt. Det står dårlig til med D-vitamin-status. Både hos vanlige folk, særlig i Nord-Norge, og særlig på vinteren, og ikke minst blant de rundt 500 000 mørkhudede innvandrerne, eller adopterte, som

som bor i Norge da de vil ha ekstra lav D-vitamin og de vil ofte kreve flere ganger så mye tid i sola for å få den samme effekten da vi er jo blitt blekere jo lenger bort vi har dratt fra ekvator så

for å fange mest mulig sol, og det virker som om det er D-vitamin vi har, som er grunnen til at vi har blitt så bleke. Og det er ikke sånn at Italia eller Marokko har bedre D-vitaminstatus, det er på en måte det samme, jeg så en fra Marokko som sa,

spurt meg og da viser det seg at 80% av marokkanere også har forlaft D-vitamin så også de er mer inne i forhold til den tiden de hadde trengt å være ute og kvinner selvfølgelig større mangel enn menn, siden de er mer påkledde og D-vitamin det er jo litt viktig å få sagt som konklusjon D-vitamin er i stor grad et mål på hvor mye sol du har fått

og at du har fått alle de andre effektene av sol og da har vi jo da en range at man skal være innenfor en viss range og selvfølgelig så vil vi alltid være i den øverste rangen her og det tenker kanskje du også da, Torkel

Ja, sånn som noe av det seneste som jeg har skrevet på boka, var vel faktisk i dagtidlig, da jeg ble spurt om hvorfor, for å presisere, hvorfor er anbefalesene fra Michael Hollick, han som har vært D-vitaminforskeren overalt, hvorfor ligger de på 80 mikrogram og sånt, så mye høyere enn de offisielle myndighetene på 10-20 mikrogram?

Og det er fordi at Michael forholder seg til hva som er optimalt nivå, mens myndighetene forholder seg til hva som er neder grense før det blir mangel. Og da samlinger jeg litt med hvilke råd som gir seg om trening på toppidrettsskolen, og hvilke råd gir jeg om trening til folk som sliter med å komme seg ut av sofaen.

Så det vil være forskjellig. Så hvis du ønsker å ha det D-vitaminnivået som så vidt er over grenser til å gi deg mangelsjukdom, ja, da bruker du myndighetenes dose. Og hvis du tenker at «Nei, jeg tror heller jeg går for det optimale nivået», i hvert fall på noe som er så enkelt, som å sørge for å kjøpe en annen dose, så vil jeg tenke at det er i hvert fall det jeg gjør. Ja.

Jeg er litt nysgjerrig på dine målinger også. Torkel, jeg vil bare nevne peptider, fordi vi snakket om barbispraytene og melanotan 1. Den har jo vært brukt for å kunne øke kroppens egen melaninproduksjon. Men man sier jo også at den teoretisk kan styrke hudens naturlige beskyttelse mot UV. Så det er jo ikke en verden vi kan snakke om i Norge enda, for det er ikke tillatt. Men det er noe nice to know å notere bak øret.

Men i alle fall, tilbake til dine målinger, for når du har vært så mye i solen de siste tre årene, fordi du har jobbet med boken din, du har jo eksponert deg på en annen måte, vil vi tro, og har kanskje også sett. Har du registrert noen spesifikke endringer i ditt eget målesystem, altså blodanalyser? Kan du se noen bedring i helsen din? Ja, altså nå har jeg jo vært mye i solen alltid, ja da, og seilte

mye, og særlig etter den seilturen i fjor, hvor vi seilte midt på sommeren en måned sør i Karibien, Grenada og Grenadine. Den effekten holdt seg utrolig lenge. Og vi har jo med oss folk ofte med litt som merker ting på kroppen, og som også kan si det samme.

fra slike turer, at en del symptomer, plager, forsvinner som en dygg for solen, vokser av litt alt faktisk. Og jeg hadde jo foredrag også på Gran Canaria, jeg hadde jo bobilen der, og det antallet folk skal fortelle meg, hvor mye bedre de har det i sola, og ikke bare at de føler seg bedre, men smerten er borte, funksjonen er bedre, de går turer, de er aktive, og

Og kommer de hjem, så er de mye, mye dårligere. Fra en lang rekke sykdommer, altså. Men det er minnesvaret. Og jeg tok jo nylig D-vitamin, og da var den på 116. Men da hadde jeg jo seilt i Hellas og Karibien med UV-indeks på 7-8. Så det er jo forventet, tenker jeg.

Men uten tilskudd? Det er uten tilskudd, ja. Når jeg seiler så mye, så trenger jeg vite at jeg ikke trenger å ta tilskudd. Jeg målte såpass mye og fullt, såpass mye med på det før også, at jeg ikke trenger det. Og vi ser det på pulsklokken, ikke sant? Så noe av det som gjorde at jeg med en gang skjønte verdiene av det, når jeg leste Lysrevolusjonen til Fredrik,

Det var jo at i pulskuren så står det ingenting om sol. I hvert fall ikke at det er noen av disse positive effektene, for det ble jeg mer og mer oppmerksom på senere når jeg får alle disse innleggene på Instagram og spørsmålene og så videre. Så ser du ganske ofte da, særlig vinterstid, når folk drar fra Norge,

Og til syden, om det er Thailand eller Kariben eller Gran Canaria, så ser vi at pulsvariasjonen ofte i mange tilfeller dobles. Folk går fra 30 HRV til 60 HRV. Plutselig kan de spise sene måltider uten å få plager og slike ting. Så det gjorde at jeg skjønte at her ligger et eller annet, fordi det er ingen andre ting. Altså,

Det kan være at en sånn oppadgående, bratt kurve som varer akkurat så lenge som de er i syden, det ser jeg bare på sol. Andre ting som kan ha lignende kurver er hvis du slutter med et eller annet skadelig. Hvis du slutter å snuse, du slutter å drikke alkohol, eller du slutter med et eller annet, så kan den samme kurven ha den samme

høyden da. Men utover det så er det bare sol som jeg har sett slike resultater av dem. Hos Q-Bus får du nå 30% rabatt på alle samme plagg ved kjøp av to eller flere. Gjør et kupp på kjoler, shorts, limplagg og badetei til hele familien. Vi ses hos Q-Bus.

Sommeren er bedre med Meny, og denne uken inviterer vi til sommerfest. Vi har spekemat fra Italia, Spania og Norge som er perfekt til santans, fotballkampen eller til en piknik i parken. Ukens tilbud er 30% rabatt på et stort utvalg spekemat. Besøk oss for tips og inspirasjon. Meny. Spiser du bedre, lever du bedre.

Litt annen vinkling nå, vi har gjerne snakket litt om mørket, for vi kan ikke snakke om solen uten å også snakke om mørket og det kunstige lyset og innemiljøet vårt. Vi må få med det at vi lever under ledd lys, blått lys. Har det lyst om natten, litt for mørkt om dagen? Dette skriver det også en del om hva som har skjedd i forhold til lyspærer, vinduene våre, hvordan vi har

absolutt ikke får det røde lyset når vi sitter inne. Så problemet er jo ikke bare at de ikke får nok sol ute, men at både innebelysningen har endret seg, vinduene har endret seg av hva som kommer inn,

Og mange har det da for lyst på kveld og natt. Mange jobber jo også på natt da. Og der viste jeg, hørte jeg senest på Hubelmann Lab, som har en veldig fin 40-minuters oppsummering av lys, at selv de som jobber på natt, men bruker rødt lys og blålysbriller og reduserer da...

den belysningen, de er jo så friskere og har bedre døgnrytme enn andre da. Så i alle fall så lønner det seg, det er nesten like viktig at det er mørkt på natta som lyst på dagen. Det er viktigere at det er mer sol og lyst på dagen, men det er også veldig viktig at det er mørkt på natta. Fordi at vi trenger det melatoninene. Melatonin, som er det søvnehormonet, det er ikke bare sånn at det gjør oss lettere å falle i søvn,

For eksempel, i går skulle jeg på en podd med USA sent i går kveld. Vi hadde faktisk ikke podden, og han møtte ikke opp av en eller annen grunn. Men jeg hadde på det lyset klokka ni, sånn at det er lyst, sånn at han ser meg, ikke sant? Og det er jo leddlys, dessverre.

Og det var å steike meg umulig å sove, og jeg sovner vanligvis på et blunk, for jeg er vanligvis flink til å styre lyset på kvelden. Det var ikke sjans, altså. Eller våken eller annen time, det var ikke mulig å sovne. Og det kommer av påvirkningen på melatonin, så melatonin gjør at det er lettere for oss å falle i søvn. Det skilles ut når det er mørkt.

Og det kan også, hvis det er for lyst på rommet, slik som mange sikkert har det på sommeren, jeg vet at det er mange som nærmest ikke bruker gardiner og tenker at det er veldig naturlig og sånn, men det vil nok forstyrre melatoninutskillelsen. Og melatonin er ikke bare noe som gjør at vi sover lettere, men det er også noe som gjør søvnkvaliteten sterkere. Det regulerer også søvnen. Det er en kraftig antioxidant.

På siden av den melatoninen som skilles ut i hjernen på grunn av mørket, har de også i det senere år funnet ut at 95 prosent av melatoninen som brukes i kroppen vår kommer i vevet rundt omkring i kroppen, og utløses blant annet av sol, blant annet av trening, og virker som lokal antioxidant i vevet.

og melatonin er blant de aller sterkeste antioxidantene vi har ved siden av glutation og kan liksom binde jeg mener at ti reaktive oksygen spesier eller friradikaler kan et molekyl binde opp da pluss at det øker genene som regulerer glutation også sånn at melatonin da som vi får fra sola er superviktig da og

Når vi får nok sol på dagen og øker serotonin, så er serotonin substratet, altså det som blir omdannet til melatonin. Så jo mer sol, jo mer råvare for å lage melatonin på kvelden.

Veldig kult. Men vi må avslutte, Torkel, og vi vil veldig gjerne ta noen litt kjappe ja-nei-spørsmål på deg. Bare for å gi lytterne våre litt pepp hvor de kan starte. Jeg begynner nå med hva du ville foretrukket hvis du måtte velge morgensolen eller kveldssolen? Jeg har morgensolen.

Bra. Ja, så de sykehus for eksempel, der hvor de som har vinduene mot sola på morgenen, de blir friskere og skrives ut før de som får kveldsolen. Allerede Hippokrates visste at de landsbyene som får målsol, som ligger mot øst, de er friskere enn de som får kveldsol, som ligger på vestsiden av øyer og sånt. Ja.

Hvor mye UVB-lystrengekroppen får produsere vitamin D? Det trenger nok for å få noe betydningsfull mengde, så må nok UV-indeksen være på tre. Det tenker jeg at den blir, type begynnelsen av april. Det som kan være noe forvirrende i forhold til det, det er at i april er det jo enda ikke blitt varmt.

vi går rundt i jakker og så videre mens solhøyden er jo like høy type 20. april som 20. august sånn at selv om temperaturen kan det selvfølgelig åpenbart være helt annerledes 20. april i forhold til 20. august men solhøyden som bestemmer hvor UV-indeksen er den kan være lik da

Sånn at fra kanskje april da, og ut til kanskje begynnelsen av oktober, jeg vil tippe at det ligger etterhvert der, det er jo selvfølgelig gradvise endringer, men at det er først da at du får noe UV som gir D-vitamin av noe klinisk betydning da. Hva er forskjellen mellom solforbrenning og adaptjon?

Men adaptjon og tilpassning vil jo være at du får den mengden melanin som du trenger for å beskytte deg mot sola uten at du har oversolet. Hvis du har solt deg mer enn det huden har kapasitet til, da blir du jo solbrent åpenbart. Det har vel alle blitt. Jeg har aldri hørt om noen som ikke har blitt solbrent.

Og da reagerer huden med å prøve å flasse det av, for da har det skjedd en hudskade, og hvis det har skjedd, så ønsker huden å få det bort, for å begrense at det utvikler seg noe problematisk. Og solbrentheten kommer bare av UVB-skjermen.

Dermed er UV-indeksen rettet mot UVB. Det er litt viktig, for selv om du ikke har UVB fra begynnelsen av april og ut i oktober, så er UVA der. På vinteren vil du også ha UVA, selvsagt i mindre mengder, men det vil være til stede og kunne gjøre sine effekter, for eksempel på blodtrykket. Rødlysterapi, kan det erstatte sol?

Nei, det kan det jo ikke. Det vil jo bare være en del av noen frekvenser av totalen. Men det vil jo hjelpe da.

Så mange av de effektene mot covid, mot stoffskiftesykdommer, mot en rekke ulike ting, vil man jo få i en eller annen grad av den rødlystterapien. Men det klarer jo ikke å erstatte hele solspektret selvfølgelig.

Og det er også sånn at en del apparater, som for eksempel Flexbeam, er såpass sterke at der hvor sola kanskje ikke ville klart å trenge inn i et kneledd, for eksempel, så vil det kunne klare det. Fordi det ligger jo liksom klin oppi leddet. Så til sånne ting skal du ikke se bort fra at den behandlingen kan være enda sterkere på en sånn lokalisert ting i forhold til sola da.

Det som er vinduet, det er mange mennesker som ikke klarer av ulike årsaker å komme seg ut. Får man noe nok lys gjennom vinduet,

Ja, det tenker jeg. Du får nok lys gjennom vinduet til at det har en påvirkning på døgnrytmen, og at det er noen stråler som kommer gjennom. Det er jo redusert, men det vil i hvert fall åpenbart komme mer enn om du sitter lenger inne, og de elever for eksempel som sitter nærmest vinduet, de presterer bedre enn de som sitter lenger inne i klasserommet. Samme vil en pasient nær vinduet skrives ut før de som er lenger inne.

en arbeidstager som sitter nærmere vinduet presterer bedre enn de som sitter lenger inn i rommet og jeg har hatt samtale med en bygningsingeniør som også er opptatt av lys som sier at minimumskravet det er 2% av dagslys midt inne i et rom og det er ikke 2% av dagslys med sol men 2% av dagslys i overskyet og

Problemet er at vi har tenkt at det ikke har noen konsekvens helsemessig. Det er det som er den store legetabben, ikke sant som jeg kaller det. At du rett og slett har tenkt at det er for oss mennesker, vi er hevet over biologien på en måte. Det har ikke noen betydning for oss. Og så er det helt feil da. Men Torkel, du er jo også pappa, du har barn. Hvordan påvirker man ungdom, barn, yngre voksne til å ta til seg denne kunnskapen? Hva kan man si?

Ja, man må jo bare opplyse noen om det da. De er jo veldig mye indørs, ikke sant? Om de er gamer eller hva de holder på med. Så jeg tenker jo det å vite om det i hvert fall. Oppfordre til å ha aktiviteter ute. Det skal jo ikke nødvendigvis så mye til.

Det er litt sånn som trening. Det er ikke sånn at det er veldig bra... Det er ikke sånn at du er nødt til å være ute hele dagen. Det aller meste av effekten har du fått bare ved å komme deg ut en halvtime eller en time om dagen. Så har du fått veldig mye av den effekten som du trenger. Så det å fortelle dem at det er veldig bra at du går til skolen. Ikke ta trikken. Du går, og da får du både...

men du får også lys og tar heller en ekstra omvei. Hva vil du si i forhold til hvor mye lys vi trenger, og er det bedre med korte lyspauser gjennom hele dagen så vi får hele spektret, eller en time her og der?

Jeg vil nok tenke da, dette er jo Sachin Panda, er jo flink, han har jo skrevet til Circadian Code, som mener at du bør ha en, det er vel en time, som han mener helst da, ute i hvert fall i løpet av en dag, og kanskje så bør det i hvert fall en halvtime av dette være på morgenen, tenker jeg da, for å få en litt sånn kickstart på døgnrytmen, og så da gjerne jævnlig utover dagen, så mye du kan da.

Så har man nok gjort mye. Og så finnes det jo dagslyslamper som man kan ha på vinteren. Og så nå, særlig på sommeren, så er det kanskje mange eldre som føler seg litt trøtte. Kanskje de mangler B-vitamin og elektrolutter, hva enn jeg vet. Men kan du kanskje bruke solen og noen tips der også til våre foreldre og den generasjonen som er et godt stykke over oss? Hva tenker du om eldre og helse?

Ja, det er nok akkurat det samme for dem. Altså være ute, også på sykehjem, ikke sant? Sykehus og sykehjem er jo de miljøene med aller dårligste lysregulering på en måte. De ser jo når de har såkalt biosentrisk lys da,

i sykehjem så er det mindre bruk av medisiner mindre infeksjoner friskere ansatte til og med ikke sant og det er ofte bare ved å øke lysmengden altså å guffe opp nivået på lyset på dagen da selvfølgelig og så ned på kvelden så det vil jeg si på eldre det er ikke noe

Du kan si at det er ikke så mye forskjell i rådene på en eldre i forhold til yngre, egentlig. Det er ikke noe sånn spesielt.

Men jeg tenkte på da jeg jobbet da jeg var i mine 20 år så jobbet jeg to år på et multipel sklerosesenter. Det stod på Timbland og da hadde vi trilletur eller lufttur. Da trillet vi pasientene for de var jo i rullesol alle sammen. Så da gikk vi en timetur og de hadde seppe på seg. Så det var helt naturlig. Og så også på ettermiddagen så satt vi de ut på disse terassene for dette var en blokk med en lang rad med terasser. Så de satt ute i rullesol. Men

har vi gått litt borti fra dette på 90-tallet? Ja, nå vet jeg ikke akkurat hva MS-pasientene gjør nå i forhold til før, men MS er jo solsykdommen over alle solsykdommer, kan du si. Det er hvor du virkelig har en slik kurve som følger breddegraden fra ekvator og opp mot nord og sammen mot sør, og jo lenger nord du kommer fra ekvator, jo mer MS er det.

Sånn at det er jo en signatursykdom for solmangel. Og det går jo mye på hvordan nervesystemet vil likeholdes, myelin og slike ting. Så særlig når det gjelder MS er jo sol viktig. Og det vil nok være også om du har fått MS, og da trenger du kanskje enda mer trøkk enn du klarer å få tak i i Norge da.

Så da kan det hende at du må ha mer enn bare det du kan få. Hvis det er såpass kaldt og solen er såpass lav at du må ha på deg teppefarer ute, så er det ikke sikkert det er nok til å ha noe signifikant effekt. Men alt er bedre enn ingenting da.

Det er noe av det som er problemet da, når man har blitt råd til å holde seg unna sola, så øker det risikoen for å få MS. Det er det som er problemet med rådene til kreftforeninger og hudleger, at det å holde deg unna sola har en stor, enorm bivirkning. En av de studiene i boka handler om UK Biobank-studiens siste forskning,

som enda ikke er mailet, han er om dagen, han er Richard Weller, den er enda ikke ferdig fagfellevurdert, men den er publisert som preprint i Nature, og han regner med at den, som alle de andre studiene han har hatt derfor, kommer til å bli det. Men den sammenligner hva vi taper hvis folk får for lite sol.

og sammenligningen hva vi vinner hvis folk får nok sol skal jeg ta litt av de tallene? de er jo ganske sjokkerende egentlig ok, hvis du hvis du får lite sol, så da reduserer du også melanomdødelighet da, litt grann det

Hvis du skal redde en person av melanom ved at den får like lite sol som de som får minst sol i den studien, hvis du redder en person av melanomdød, så koster det 75 dødsfall av andre årsaker. 75 dødsfall av hjertesykdom, kreft og andre årsaker, og alt annet enn det på en måte. Hvis du da får alle til å få like lite sol som de som får minst i studien.

Hvis du tenker motsatt vei, hvis du lar alle få så mye sol som de som får mest sol i studien, hvor mye vil det koste av liv i forhold til melanom?

i forhold til hvor mange det redder av andre årsaker. Da vil det koste et melanomliv at alle får så mye sol, men det vil redde 135 folk, fordi de får mindre hjertesykdom, kreft av andre årsaker og død av annet enn det. Så det er enorme bivirkninger med å råde folk til å beskytte seg fra sola og få minst mulig sol.

Og det har vi bare rett og slett ikke vært nok oppmerksom på. Vi har ikke rettet blikk i den veien. Det du ikke ser etter, det finner du ikke. Så i det du sitter med mikroskop og ser etter etter annet, så ser du plutselig ikke alt rundt deg dessverre. Men det er dette som er i ferd med å snu fort, som Alette sier, og som forhåpentligvis kommer til å snu like fort som dette med krybbedød, beskriver jeg i boka.

at når vi plutselig skjønte at det å ligge på magen var årsaken til krybbedød, så fikk jo babyene sånne boddyr med denne siden opp og sånn. Og alle helsestasjonene ga råd om at nå skal de ligge på ryggen og ikke magen. Og så snudde alt det på et blunk. Jeg tror at rundt

I 1989, når det var på det meste, så døde jo 150 barn om 30 året av krybbedød. Jeg var jo voksen da jeg var 20 år, så jeg fikk jo med meg dette med krybbedød. Det hører vi omtrent ikke noe om. Etter at de snudde dem på ryggen, så var det problemet borte, og det var gjort i løpet av bare et par år. Sånn tror jeg vi må gjøre nå også.

Vi må rett og slett gjøre alle oppmerksomhet på dette skiftet her som jeg akkurat fortalte om i hvor farlig er skole i forhold til fordelene. Og det må bare ut ASAP. Og så får de som er våkne og klarer å lese en bok og høre podcast, og de må gjerne dobbeltsjekke kildene og lese andre bøker også. Men først og fremst, i hvert fall de som er våkne,

snu dette rundt for seg selv i hvert fall da og kanskje sine nærmeste og så vil det helt åpenbart være et heng spesielt blant helsevesen og leger og så videre da sånn som det ofte er dessverre jeg er jo sånn foranværende selv, jeg var jo bakoverlent lege i 13 år, regnet ut der om dagen også har jeg vært fremoverlent i 13 år så jeg vet akkurat hvordan det er og det kommer nok ikke til å skje like fort da

men man trenger ikke å vente det er bare å komme seg ut så jeg tror og håper at det kommer til å gå fort også vil det jo være sånn som Max Planck hvordan endrer ting seg og ting endrer seg ikke ved at fagfolk blir overbevist om at det er annerledes Max Planck, fysikeren sa at det endrer seg en begravelse av gangen

dessverre så vil nok det henge etter veldig tregt i de offisielle rådene og hvordan helsevesenet som helhet kommer til å snu på ting Torkel, dette har vært utrolig spennende, vi startet på torp og vi slutter igjen på torp med tanker og motivasjon til å tenke nytt og da er spørsmålet til deg her på slutten, The Sun Warrior Torkel Fære med solkuren som snart alle kommer til å kjøpe

Er du klar til å ta imot kritikk? Er du klar til å møte dette? Ja, ja, ja, veldig. Ja, ja, ja, det har jo begynt allerede for lenge siden. Det var jo litt allerede i fjor, og særlig etter Wolfgang V. podcasten, som er en to-nåltimes podcast. Så vil det jo være kritikk av folk som mener noe helt annet. Så

Jeg synes det er litt artig å se den aggressiviteten koblet med arroganse og ignorans som kommer. Ante skriver jo før boka er ute, de har jo ikke lest noe, de har liksom hørt det sånn, selvfølgelig legger jo Wolfgang og andre ut det mest...

utklippet det setningen, ikke sant? Alle nyanser og plassering i helhetsbildet er jo klippet bort. Og da blir det jo masse sinte folk i kommentarfeltet og sånt. Men det kritikere er viktige kritikere,

Kritikere er både viktige de som tar feil, som da heldigvis er flesteparten av de. De er viktige fordi de bringer oppmerksomheten på det. Thor Heyerdahl sa jo at kritikere er talerstolen hans.

Hvis ingen kom med kritikk mot noe som han presenterte, så forsvant alt i glemmeboka. Kritikere gir deg en mikrofon slik at du kan svare tilbake med det som du mener er rett. Så kan folk velge om de vil høre på kritikeren, eller om de vil høre på Torkel som sier at det er sånn som jeg ser på det. Så kan du velge selv. Jeg bruker ikke noen energi på å overbevise noen.

Så om noen sier til meg at sånn er det ikke, ja vel. Jeg bruker ikke energi på å argumentere for at jo, det er sånn det er. Jeg skriver en bok og forteller om det jeg finner og opplyser, men å bruke masse energi på å overvise folk som har helt andre oppfatninger, det har jeg ikke tid til. Jeg har masse annet jeg har lyst til å bruke tiden min til. Seile og reise og vinne på alt mulig moro.

Sånn at å sitte og diskutere med en eller annen kvarulant, det får bare være. Og så hender jo at det er kritikere som vet hva de snakker om, og som kan komme med et innspill som «Ja, du verden, det aspektet var jeg ikke klar over». Så er de også viktige.

Så jeg tenker ofte at motstandere er veldig så viktige som medspillere. Så det er jo viktig til dere også, ikke sant? Selvfølgelig. Men motspillere er ikke noe jeg ikke vil ha. Det er gjennom motstand også at du blir skjerpet.

Ikke det annet? Altså, Marcus Aurelius har vel sagt at han syns synd på den som ikke har oppnådd motstand, fordi de har ikke blitt klar over hva de er gode for. Jeg vet ikke akkurat hvordan han sier det, men etterhvert i den veien der, da. Så jeg ser absolutt imot det, å få kritikk. Så...

Det viktigste for meg er at jeg har gjort jobben med å få fakta på bordet. Og så vil det alltid være sånn at tro tromfer viten.

Det er lettere å tro på ting, for det kan du gjøre uten å gå grunnig inn i ting. Men å vite noe, da må du gjøre en ganske stor jobb, og det er det mange som ikke er villige til å gjøre det. De vil heller bare fortsette å tro på noe som de føler seg overbevist over.

Torkel, lykke til med denne boken. Vi gleder oss, og vi holder på å tisse på oss nesten. Takk skal du ha.

I slutten av, jeg har jo fått lese pdf'en, så har du de ti solbud, og jeg synes det hadde vært veldig fint å bare avslutte denne podden med å lese om de. Det går veldig fort, for de er kjempefine. Søk solen, men unngå forbrenning. Start rolig og bygg opp toleranse. Lytt til huden, den har sin egen klokke.

Ta solbrillene dine litt oftere. Få dagsløyd hver dag. Skaff deg faste mørketider. Vit at D-vitamin ikke er alt. Varier etter breddegrad og årstid. Bruk solkrem med fornuft. Sol deg med vett hele livet. Yes!

Ja, så bra. Tusen takk, det har vært helt nydelig å prate med deg som vanlig torkel. Takk for det, veldig, veldig hyggelig. Kan ikke du hilse til Tone fra oss, for hun har jo gjort design i boken, og så sier jeg at du er kjempeflink. Ja, jeg ville forsikre meg om å få en god designer, og da fikk jeg Tone til å gjøre jobben, så da vet man at det blir bra. Ja.

Ja, hun er helt rå, og det er så herlig å vite at dere team på dette, for det kreves en kvinne å sende sin mann i bopilverden rundt og holde på å skrive som du har gjort, så hun har en stor ære og en stor takk. Absolutt, absolutt.

Herlig, tusen takk for oss. Håper dere synes dette var spennende og lærerikt, og ikke minst, har du lyst til å kjøpe boken, vi skal legge alle linkene under her, og glede oss sånn til å gå og møte denne boken. Fersk vare i hånden, den kommer ut fra tryggeriet.

Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Oi, her var det jo fullstendig kork. Ja, selvfølgelig. Keks, keks, keks, keks, keks.

Jeg fikk veldig lyst på... Kjekks? Ja, ikke sant? Det var veldig rart. Det var veldig rart. Ja, men finn fra den pakken med safari.