#181. Verdens sunneste kosthold, blodsukker, biologisk alder, fertilitet og epigenetikk. Med lege Fedon Lindberg

Musikk Musikk Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. I dag har jeg med meg en gjest som jeg gleder meg skikkelig til å ha med i studio. Han heter Fedon Lindberg og du har sannsynligvis hørt om han. Han er spesialist i indremedisin, han er kostholdsekspert, matentusiast, foredragsholder og forfatter. Jeg kom over en undersøkelse som viste at 95% av alle nordmenn over 18 år vet hvem du er. Visst det i hvert fall, for den undersøkelsen du viser var gjort av Ipsos i 2013, hvis jeg ikke tar feil. Så jeg tror det er flere yngre som ikke har hørt om meg i hvert fall nå, men ja, det var ganske mange. Det er jo nesten på høyde med kongen og dronningen det. Hahaha. Du har vært ute i media mye før. Du var jo en av de første som begynte å snakke om dette med at fett er sunt. Mange fettgilder er sunt. Noe fett er sunt. Ja, noe fett er sunt. Og... Jeg har så mange spørsmål til deg, for du har levd et veldig spennende liv. Du er født og oppvokst i Hellas. Det er riktig. Men du kom til Norge litt sånn tilfellig, kan du fortelle? Ja, jeg kom til Norge for 40 år siden. Egentlig litt før, aller første gang, så var jeg bare på den internasjonale sommerskole på Blindern en sommer i 1984, det var et år før jeg ble ferdig. Og Og det var tilfeldig så måte at jeg er veldig glad i språk, så jeg kunne allerede en del fremmedspråk, så jeg har hatt i mange år som fransk og tysk, ikke på tysk skole, og så hadde jeg engelsk selvfølgelig som fremmedspråk på den tyske skolen, og så hadde jeg italiensk fire år mens jeg studerte medisin, og så ville jeg lære meg et skandinavisk språk. Det hadde Også var jeg seks måneder innom kinesisk, skal det sies. Men så var det jo svensk. Det var ingen spesiell grunn. Jeg var bare nysgjerrig. Jeg liker språk, egentlig. Jeg er nysgjerrig, punktum. Og... Og så skulle jeg melde til meg på svensk kurs i Aten, og skulle kjøpe meg en sånn lærdeselmetode, sånn at jeg ikke var helt blankt. Skulle begynne. Og så gikk jeg til bokhandelen, så spurte jeg etter svensk, og så kommer betjent tilbake og sier dessverre så er det utsål, men vi har jo dansk og norsk. Og egentlig det mest naturlige for meg ville vært egentlig å si ok, men når får du det tilbake? Men jeg tenkte som så at jeg kommer jo ikke til å bruke hverken svensk eller norsk, eller hva det spiller ingen rolle, så jeg synes jeg må gi meg i norsk. Så begynte jeg å lese det, og så etter at jeg gjorde det, så tenkte jeg, jeg kan jo like så greit fortsette. Jeg visste jo en del om språk, og norsk var sannsynligvis ikke dumt valg, hvis man skulle forstå de andre skandinaviske. Så kontaktet jeg ambassaden, og så begynte jeg egentlig med noe privatundervisning i norsk, og så fikk jeg et stipend. Senere jeg søkte, fikk jeg et stipend for å komme til den internasjonale sommerskole på et kurs om det norske helsevesen. Da var jeg fortsatt student da. Og Likte meg veldig godt her. Min plan da var, jeg var fortsatt student, medisinsstudent i Aten. Vi hadde planen om å spesialisere meg i Tyskland. Men så likte jeg veldig godt egentlig, jeg likte Oslo veldig godt, og jeg likte også nordmenn. Jeg hadde kanskje fått litt nok også av tyskere i skolen. Det er mye positivt jeg kan si om tyskere, det er ikke det. Så begynte jeg å tenke, kanskje hvorfor klokken... kunne vært Norge, så jeg skrev et brev til legeforeningen, spurte hvem som hadde endokrinologi, som var mitt interesse. Og det var to rikshospitaler og akersykehus. Så jeg skrev et brev på norsk til akersykehusoverlegen der. Og så fikk jeg jo et brev tilbake, fordi vi er jo, på den tiden så gikk det jo med brev. Så det var på engelsk. Og han sa at kanskje så kunne det være aktuelt, men jeg måtte gjøre norsk. Så da tok jeg telefonen og ringte og snakket norsk, og så ble han litt vaff i stedet. Så sa jeg, ok, du kan komme, og så kan vi treffes. Dette var jo en måned etter at jeg hadde fått embedseksamen. Så jeg kom hit og traff overlegen på Akers sykehus, og ble så tilbudt egentlig å begynne med et forskningstipendiat i april 86, som jeg så begynte. Så det er 40 år siden. Herre min, så nå har du 40 års feiring av legeyrket rett og slett? Ja, og 40 år i Norge også, så det er jo mye å feire. Ja, hvor artig! Men hvordan har veien vært? For du var jo en av de første som begynte å snakke om hvor viktig mat var for helsa vår. Ja. det er jo det er jo ikke uten grunn at du er en av de mest kjente legerne vi har i Norge, for du har jo kommet med veldig mye ny informasjon. Og som jeg leste i et intervju så stod det ikke rart det ble spetakel. Fredon talte poteten mitt imot, han advarte mot de mange brødskivene i det urnorske matpakket og han sammenlignet brunåsten med sjokolade. Og da ble det spetakel. Hva skjedde? Ja, altså jeg har alltid, i hvert fall fra jeg var kanskje ti år, så har jeg hatt veldig interesse for matlaging. Jeg kommer fra en matglad familie. Mat og spising, altså å spise rundt bordet var veldig viktig. Det var en stor familie, vi har fem søsken, pluss foreldre og besteforeldre. Så det har jeg vært med meg hele tiden. Samtidig så har jeg jo også opplevd ganske tidlig hvilken glede mat gir, men hvilke problemer det kan også skape. Min mormor hadde da fått diabetes og også høyt blodtrykk. På det tidspunktet så hadde man ikke de nyere... altså legemidler mot høyt blodtrykk, så noen ganger så fikk hun sånn blodtrykkskrise. Og da var jo faktisk behandlingen årelating hjemme, som liten gutt fikk sett og opplevd. Det er jo min far som gjennomførte det, for han var lege i indre medisiner selv. Og Og det var jo ganske skremmende på mange måter, og samtidig så var det jo liksom så hvor stor forskjell det var. Vi spiste samme mat, min morfar spiste samme mat, han var tynn som en strek. Så jeg fikk veldig interesse for det med diabetes i hvert fall ganske tidlig, og min far fikk så diabetes, og litt senere så min eldste bror fikk det, type 2 diabetes, som jo er veldig arvelig. Så... Og jeg har jo enn så lenge ikke fått det, heldigvis. Men det førte til at jeg var både interessert, for jeg var fem års, så sa jeg at jeg ville bli lege. Sikkert påvirket også at min far var det, uten at han pushet på noe som helst måte. Og så ble det dette med at jeg fikk dette stipendiatet som gikk på insulinresistens, som jo da er en tilstand man trodde på det tidspunktet kanskje noen få med type 2 diabetes hadde. Nå vet vi at det er svart utbrett, og at også de som ikke har diabetes har det. Det kan være med overvekt rundt midjen og problemer med blodtrykk og så videre å gjøre det. Og begynte med det, og så for alvor ble jeg oppmerksom på kosthold og kostnadsaviseringer og ernæring under mitt arbeid i USA på Universitetet i Kalifornien, San Diego, hvor jeg var også forskningsstipendiat. igjen på insulinresistens, men da jobbet jeg på en avdeling som hadde skikkelig alvorlig overvektet fete mennesker. Altså vi snakker om, mange av de var jo da sengeliggende, de kunne ikke stå opp på grunn av den store vekningen, de kunne være 250 kilo. Og da begynte jeg å se egentlig at det hele ikke dreide seg bare om å redusere kalorientaket, fordi det gjorde de, og så jammen på et tidspunkt så stoppet de å gå ned i vekt. For du har jo såpass mekanismer i kroppen, ikke sant? For å motvirke dette. Så begynte jeg å sette meg litt mer inn i de hormonelle effekter av mat. Altså ikke bare hvor mange kalorier du får i deg, men hvor disse kaloriene kommer fra. Hva gjør de i kroppen? Hva er det som kroppen rett og slett gjør med de forskjellige tingene? Og så ganske fort fant jeg ut egentlig at en del av det som fortsatt var til del, men ikke så mye, det som ble anbefalt på mange måter, og dette fokuset som var på fettreduksjon og kalorireduksjon alene, ikke var løsningen, og at det spilte veldig stor rolle egentlig sammensetningen av kosthold, og ikke minst egentlig disse raske karbohydrater som var relativt nytt i vår evolusjonshistorie. Så kommet jeg tilbake til Norge, jobbet jeg delvis på sykehus og delvis med legevakt på Røde Kors klinikk. Og så begynte jeg å bli mer og mer interessert i dette, foreslo for Lovisenberg sykehus at vi skulle etablere kanskje en fedme-poliklinikk. På det tidspunktet, vi snakker nå om 1995, så var FEDME ikke engang en diagnose. Og den første reaksjonen var, men hva har leger med det å gjøre? Og hvis du spoler tilbake til i dag, hvor en kvart million mennesker går på FEDME-legemidler, så ser du egentlig hva vi snakker om. Det er stor forskjell på hvordan det var. Så Så jeg begynte egentlig å så, jeg hadde flere med diabetes hvor vi forandret kostholdet, og de kunne enten, noen som var på insulin, kunne slutte med insulin, type 2 diabetes kan det sies, og andre som kunne enten slutte med medikamenter, få mye bedre både blodtrykk og alt mulig, gjennom en kostomlegging og vektreduksjon på riktig måte. Og da var det en pasient, Du vet at det ble fort egentlig sånn mini-foredrag, disse konsultasjonene, og det er det fortsatt, når jeg jobber med pasienter. Som sa, vet du hva, det du sier, det du snakker om, det du forteller nå, det er så viktig, det kan hjelpe så mange mennesker. Du burde skrive en bok. Og jeg hadde aldri tenkt tanken, men så begynte jeg å tenke, ok, jeg vet ikke om jeg kan skrive, men jeg vet at jeg kan snakke. Så hvis jeg kan snakke, så kan jeg skrive det, og mer eller mindre som jeg snakker. Så begynte jeg å lage et synopsis, et sammendrag på den bok som jeg sendte til de tre største forlag på det tidspunktet, og så endte det opp egentlig med Gyllendal i 2000, og den første boken som da het «Naturlig slank med kostig balanse». Og da fikk jeg også beskjed fra forlaget at en sånn bok ville vært suksess hvis den hadde solgt 2500 eksemplarer. så ble det jo ganske mye spetakel som jeg også var helt utforberedt på. Ja. Vi kastet ut i det. Ja. Og så det er nesten som du vil kaste ut uten å kunne svømme, så må du nesten bestemme om du skal drukne eller rett og slett svømme. Den boken endte opp med å selge 170 000 eksemplarer. Det er faktisk til dags dato så er det den mest solgte faktabok i Norge, for i Romaner kan selge ganske mye, men faktabøker når ikke disse tallene. Og det ble jo, nå er du sannsynligvis litt for ung til å huske det, precis hvordan det hele var, men det ble ganske litt sånn Texas, vil jeg si, og det ble også problematisk for meg etter hvert. Hvordan da? Altså, du vet at jeg utdannet meg til å bli lege og ikke skuespiller eller sanger, så mitt mål var aldri å bli kjent. Og boken som jeg var forberedt skulle kanskje være suksess for 2500 eksemplarer, det ble plutselig egentlig en stor debatt, hvor også noen dessverre egentlig ellers vil jeg si, professorer som jeg fullt og fullt respekterte, de kom ut med, på en måte, i stedet for å gå på saken, fordi en del av det jeg formidlet, kanskje gikk litt imot det som fortalt hele tiden så ble jeg føler jeg at jeg ble faktisk angrepet også personlig, det gikk liksom på min troverdighet på at jeg ikke kunne det jeg snakket om og så videre og jeg tror at jeg kan beskylles for veldig mye men jeg er utrolig, men ikke for å være grundig, jeg er svært grundig med det jeg gjør og jeg hadde både sett på litteraturen som allerede eksisterte på det tidspunktet men ikke formidlet og hadde også hatt selvfølgelig sett det i praksis med mine pasienter hvor jeg hadde sett på resultatet av dette. Så jeg sto midt oppi dette, det ble voldsomt. Jeg hadde på en måte kan du si valget å på en måte glemmer det hele og så går hjemme i det eller står i det jeg må si jeg ble litt stav på det sånn at dette er faktisk viktig og det er viktig og da må jeg svelge alt dette og stå i det men Det endte opp med at jeg, det ble for mye på et tidspunkt, og jeg utviklet en form for sosial fobi, så jeg, det var helt i orden. Så lenge det var i en profesjonell sammenheng, så kunne jeg holde foredrag, eller være på TV. Jeg var jo en lengre periode, var jeg blant annet næringsekspert på Puls i NRK. Men I andre normale situasjoner, altså det å rett og slett gå ut og handle eller reise og så videre, så hadde jeg problemer med det. Så jeg måtte jo til slutt da få hjelp, og det er jeg veldig takknemlig for at jeg gjorde. Herre min, tenk deg det. Du bare selgte 170 000 første bok, og du kom med ganske... Altså den informasjonen du kom med... er jo nå allement godkjent som... Du sa jo ikke veldig mye kontroversielt nå, men det var veldig kontroversielt den gangen. Kan du fortelle litt om hva det var som skapte så vanvittig debatt? Altså... Du vet at det som ble formidlet på et ettertidspunkt som på en måte sunt kosthold, det var jo preget av relativt mye karbohydrat og brød og poteter. Jeg skjønner jo at både brød og poteter har vært svært viktig både kulturelt og historisk i Norge. og at man skulle begrense fett. Det var jo, og kalorier sånn sett, gjennom fettreduksjon. Det var jo det som var formidlet på det tidspunktet, og så det det jeg formidlet da, det var og introduserte var at akkurat som det finnes ulike typer fett, og noen er gunstige og andre ikke, så er det også slik med karbohydrater. Det er noen karbohydratkilder som er gunstige og noen som er mindre gunstige. Og fortalte egentlig om betydningen av blodsukker og blodsukkerregulering. Og hva det medfører av av hormonendringer som bidrar både til overvekt, men også til diabetes og inflammasjon, vet vi i dag, som vi finner bak de fleste afkroniske sykdommer. Så Så det jeg sa, at konsekvensen av det, jeg sa aldri egentlig du skal aldri spise brød, eller at du skal aldri spise poteter, men at det måtte vektes annerledes, slik at man fikk mer av grønnsaker og belgfrukter. På det tidspunktet så var belgfrukter veldig lite brukt. Det er mye mer brukt i dag. Det er fortsatt stor avstand fra... hva man gjør i Norge og for eksempel Middelhavsland eller som jeg kjenner godt til. Det samme gjør det med olivenolje. Vi snakker så mye om olivenolje, men i Norge så har det fortsatt halvannen kilo per innbygger per år versus 17 i hela. Så det er så stor forskjell det er. 17 kilo i år? Ja, og på Kreta som er det høyeste i verden, det er 22 kilo per innbygger. Og Og det skal sies at mesteparten av fettet i Norge fortsatt i dag, det er, mange tror egentlig at smør, det er noe man spiser veldig mye av, det gjør man ikke, det er cirka 3 kilo, og så cirka 11 eller 12 kilo av margariner. Så sånn sett så er det jo, jeg introduserte noen ting, jeg sa at nøtter var gunstig, selv om de hadde mer fett, men de hadde også, de har så mye protein og mye fiber, at de var gunstige matverder, og forskning viser at det, i forhold til hjertekarsykdom, så for å forebygge det, så er det viktigere med en håndfull med rå, blandede nøtter per dag, enn grønnsaker. Og det er jo sånne ting som man ikke, tenker, og du nevnte brunost før, og det var også litt sånn interessant. Det var NTB som laget skulle intervjue meg. Og temaet da de valgte var matbakken. De tenkte matbakken selvfølgelig fordi det er brød, sant? Og så sier de, hva med brunost da? Så tenkte jeg altså brunost, hvis jeg ser på sammensetningene av brunost, det er jo faktisk melkesukker som er karamellisert, brenn, også fett og litt protein. Og så sier jeg, ja, det er jo på en måte som melkesokolade uten kakao, og sånn sett kakao er sunnere. Jeg tenkte, det jeg vil si nå, det er at mitt mål var ikke å provosere. Kanskje så var jeg naiv også, på en eller annen måte, fordi jeg svarte... Med fakta. Det er fakta. Ikke sant? Og apropos, i Danmark så er det veldig vanlig man spiser brødskive med sjokoladepålegg i sånne tynne skiver. Så sånn sett så er det jo veldig parallelt, kan man si. Så jeg svarte bare med fakta, og så ble det da neste dag, så var det, jeg husker ikke om det var Dagblad eller Vegum, så var det liksom «Vil ta fra oss brunosten». Å herregud. Det var liksom fåside. Ja. Men, oi, jeg får så mange spørsmål her. Men, nå, nå når du er på andre siden av det her, og du har skrevet to bøker, og kunnskapen har tatt deg igjen, eller forskning har tatt deg igjen, hvordan er det å være der nå, og vite at det jeg snakker om er jo vet at det er sannheten nå. Det er viktig med sunne, fett kilder. Altså det du sier om brunåsbær, når jeg flyttet til USA som 16-åring, så sa en jeg kjente, hun var professor ved et universitet i Boston, så så på innendelsesfortegnelsen til brown cheese, og så sa hun bare, but this is like chocolate. Det var det første hun sa, det er som sjokolade. Men vi er jo veldig glad i brunåsen, og det må vi få lov å spise, det er ikke det. Men det er mye som smaker veldig godt, og vi kan spise. Spørsmålet egentlig selvfølgelig er om det er lurt at det er hverdagsbåleg, det er en annen. Nettopp. Men hvordan er det å være der nå, Fedan, på andre siden, og det du har formidlet, har fått, det er ikke lenger så kontroversielt som det en gang var? Altså generelt så vil jeg si at jeg føler jeg er veldig takknemlig for det livet jeg har hatt og det jeg har opplevd. Jeg føler også at jeg valgte, jeg ønsket å bli lege fra jeg var fem år, og jeg har ikke ønsket egentlig noe annet heller. Jeg føler på mange måter at jeg har vært så utrolig privilegiert å havne i en situasjon hvor jeg har kunnet formidle Noe som jeg mener både var og er viktig, og når såpass mange mennesker, både i Norge og utlandet. Så det tror jeg er en utrolig, det er utrolig tilfredsstillende, og sånn sett så velger jeg å fokusere på det, og ikke på... noen vanskelige perioder som har vært i livet. Sånn sett kan du si at alle mennesker, livet er jo ups and downs, sånn er det, og jeg har vært så heldig å ikke ha alvorlige downs, som jeg vil da si har med helsen blant annet å gjøre. Så det spiller ingen rolle, det er ikke sånn at jeg sitter i dag og sier «OK, sånn, «See what I said». Det er viktig at kunnskap ikke bare produseres, men at kunnskap formidles. Derfor er jo også for eksempel det du gjør svært viktig. Fordi det som er fakta er at det produseres utrolig mye viktig kunnskap, men med mindre det finnes opplevelser det er knyttet ofte til medikamenter eller noe annet som på en måte hvor det finnes også da finansielle interesser bak, så blir de rett og slett ikke formidlet. Så det ender opp med at det produseres kunnskap, altså forskning, som kan gi glede til forskere, og de kan få sine doktorgrader og hva det måtte være, men det ender ikke opp med å hjelpe folk som jo må være målet. Målet må være å hjelpe folk å forebygge eller få bedre helse. Og der er det egentlig hvor pressen i vi forstand og alle de som formidler, og ikke minst at leger, det burde være langt flere leger og langt flere forskere som hadde formidling som et stort på en måte, i stedet for å bare produsere og ikke markedsføre, for å bruke det ordet. For kunnskap må også markedsføres. Ja. Ja, og jeg er helt enig med deg i det, for det er veldig, veldig mye informasjon. Nå er vi jo i en helt annen tid, at nå er det informasjon overalt, og Og man blir usikker. Og det er mange interesser her som vi ikke kan kontrollere, men som påvirker oss alle. Selv du som er veldig interessert i mat, for eksempel. Vi blir jo påvirket av det som skjer rundt maten. Men Jeg har vært veldig glad for at du har fortsatt å formidle, og jeg er veldig takknemlig for at du kom hit i dag. Jeg snakker med folk som kjenner deg, Fedon, og de sier at du er et levende sleksikon. Så jeg har ti tusen spørsmål til deg. Men jeg vil bare nevne noe av det du sa. Du sa at bestemoren din spiste mat, og hun ble syk av det, men bestefaren din tålte det. Er det sånn at vi reagerer forskjellig på mat, og hvordan? Det er ikke noe tvil om at vi gjør det overalt. og på en måte fremtidens, vi skal si, næring. Det gjelder fremtidens medisin også, er det man kaller person tilpasset, eller det må være det. Vi reagerer ikke likt. Det er noen overordnede grunner viktige prinsipper som gjelder. Vi har jo blant annet alle såkalt essensielle næringsstoffer. Vi kan ikke leve uten tilstrekkelig protein, uten tilstrekkelig med disse omega 3 og omega 6-fettsyre, uten vitaminer og mineraler. Det må vi ha. Hvor mye man vil ha, det varierer selvfølgelig, både genetisk og av måten vi lever, og hvilken fase i livet vi er. men det er ikke noe tvil om at vi reagerer forskjellig på ulike ting og men når det er sagt så tror jeg nok at jeg tror ikke at det er noen som har glede av denne av denne mengden med ultraprosessert mat som både er utarmet i forhold til viktige næringsstoffer, og som er belastet med veldig mye fra miljøet, som brukes i produksjon. Så hvis vi skal snakke om de store problemene på en måte, hvis man bare begynner med å både lage mat, lage mer mat selv, begynne med litt mer råvarer, være litt oppmerksom på når man handler, altså når man kjøper inn, vite litt om hvilke matvarer er såpass belastede, for det finnes jo lister med det, som er belastede med mye med plantevernmidler og så videre, som man bør kjøpe økologisk, og hvilke som ikke er det, som eksempel broccoli, av helsemessige orsaker, det trenger du ikke å kjøpe økologisk, eller løk. Men Men tomater og paprika ikke minst, og jordbær, absolutt. Det finnes lister med dette. Så begynne egentlig med noen grove ting. Prioritær disse essensielle stoffene. Redusere disse raske karbohydrater som, jo de kan smake bra, man kan spise dem innimellom, det er jo helt i orden. Det er ingenting som man trenger å utelukke helt. Men I bunn så ligger det ordet som heter bevissthet. Å være bevisst. Selv når man gjør noe feil, og det kommer man til å gjøre, også matmessig, det gjør jeg også, så er det en situasjon hvor jeg velger å spise, si at jeg blir tilbudt X kake som ikke... er laget på den sunneste måten. Det finnes måter å lage veldig sunne kaker også. Så hvis jeg velger å spise det på en eller annen situasjon, fordi det rett og slett smaker godt, og jeg velger på det tidspunktet å spise det, så så skal man gjøre det med god samvittighet. Det er ikke noe poeng, hvis du først velger å gjøre noe, for vi har et valg når det gjelder mat også. Vi kan velge å spise eller ikke spise noe. Det har vi, uansett situasjon. Men hvis man velger å gjøre noe, så har man gjort det bevisst, og gjør man ikke ofte, Og så har man heller ikke dårlig samvittighet etterpå, for da har man gjort to feil da. Ja, nettopp. Men hvordan er det vi reagerer forskjellig på mat? Hva er det som skjer der? Handler det om insulinresistens, tarmbakterier, hva er det? Alt som har med kroppen og fysiologien å gjøre er jo sammensatt, veldig. Og i bunn så består vi egentlig, vi har jo de genene som vi har arvet av våre foreldre, og de aller fleste av de genene vi har er inaktive. Du kan sammenligne gener med brytere, med lysbrytere for eksempel, hvor du har en hel masse brytere, flere tusen av disse brytere, og bare en liten brøkdel av disse er aktive, og faktisk veldig mange av de andre, de som er inaktive, de er de samme hos fluer og andre dyr, ikke sant? Og bakterier. Fordi vi har arvet veldig mange, på en måte, inaktive gener gjennom evolusjonen vår. Så vi har de genene i hvert fall som er aktive, og som gjør oss til mennesker. Og de gener er ikke identisk, så det er forskjell heldigvis, derfor så ser vi også litt forskjellig ut. og de varierer fra person til person. En liten del som er annerledes, det er en liten del, men den lille delen der, det spiller så veldig stor rolle. Men så kommer kanskje noe som er viktigere enn gener, og det er hvordan gener får lov til å uttrykke seg. Det som kalles epigenetikk. Og det skjer faktisk, epigenetikk begynner fra før genetikk, Fordi det miljøet som på en måte jeg forstår, og spermie har opplevd, det har allerede bestemt veldig mye av det som kommer til å skje senere i livet. Tenk det! Og så hvilke av de to velger. Så det som også er litt nyttig å si for de som planlegger å bli foreldre, det er at for kvinnen så er det spesielt viktig å planlegge og gjøre en del riktige ting den siste måneden før unnfangelse. fordi du får et nytt modent egg en gang i måneden. For menn så tar det fire måneder å skifte alle spermier. Så det er viktigere at menn forbereder seg bedre enn kvinner gjør, noe som kanskje mange ikke er klare over. Og det er ikke nødvendigvis hokus pokus, men det er noen viktige ting, og de Hvis man først forstår det, så forstår man egentlig at man, altså foreldre, bestemmer direkte, indirekte, bevisst eller ubevisst, bestemmer veldig mye av det som kommer til å skje med barnet senere i livet. Og så er det selvfølgelig hele graviditeten, det som skjer. Men nå er det mange som tenker seg, hva er det jeg skal gjøre før jeg blir gravid? Hva er sånn trekjappe? Nei, altså... minimere miljøbelastninger. Så hvis du røker, så må du slutte. Før du blir gravid. Før du blir gravid. Altså kvinner, en måned. Og snus da. Ja, og snus. Jeg vil anbefale alle et godt vannfilter, både for det man drikker og det man dusjer, fordi man opptar veldig mye huden hopper veldig mye. Bare for å begynne med to viktige ting. Det andre er å gå på et betennelsesdempende kosthold, som i prinsippet er å øke grønnsaker, velge økologisk de som er belastet, og de andre kan du kjøpe konvensjonelle, i hvert fall av helsemessige årsaker. Å være forsiktig for kvinner spesielt, det er jo store fisketyper som kan være problematiske. Ta noen prøver og se på spesielt vitamin D-nivået, men også mikronæringsstoffer. Da er det nok viktigere å ta det kanskje i hår eller i negler for å se på hva som er i vev, ikke i blod, for det er sånn øyeblikksbildet. å få tarmen på plass. Altså hvis man har problemer med fordøyelsen, løsemaver, harmaver, så det som kalles irritabel tarm, så har det veldig stor betydning for det som skjer ellers i kroppen, og stresset ned. Jeg kan fortelle, dette er anekdotisk, fordi jeg ikke har... Altså, jeg har ikke jobbet primært med fertilitet, men det så skjedde at jeg hadde på forskjellige tidspunkter, det var to par som kom til meg. Unge mennesker, helt slanke, friske for øvrig, som hadde også blitt ferdig med IVF flere omganger uten å klare å få barn. Og så vet jeg ikke hvordan de endte med å komme til meg, men i hvert fall så gjorde de det. Og så sa jeg at, vet du hva, jeg kan jo... Jeg vet... dere har utelukket jo masse men det er noe da med kjemien som sikkert forteller at det er et eller annet som står i veien og det kan gjøre til at vi kan prøve en seks måneders optimalisering på en måte vi tok flere prøver og basert på de så gjorde vi også flere endringer i deres kosthold og livsstil og noe tilskudd I seks måneder så sier jeg at etter det, og dere må begge gjøre det, fordi vi vet jo ikke hvem har problemer, kanskje så er det begge problemer. Og så avslutte med en tre ukers ferie. For vi vet jo, det finnes jo forskning, at fertilitet går opp under ferier, og det er jo fordi stressnivået går ned. Så vet du hva? utrolig, begge fikk barn så jeg fikk jo så hyggelig begge par fikk barn og jeg fikk jo sånn veldig hyggelig selvfølgelig da bildet med det barnet det har jeg også så utrolig sånn hyggelig historie og jeg kan du vet at for til litt nedsatt for til dette er det et kjempetema nå å være hos menn egentlig en kvinne men det er for stengelig spermkvaliteten har jo stup det er jo helt, det er virkelig alvorlig Så nei, det er jo i hvert fall en del ting. Jeg har skrevet, det er ikke alle som vet, men jeg har skrevet en bok om barn til barn i balanse, eller smart barnemat. Og i den første utgaven, denne barn i balanse, så har jeg et stort kapittel om hvordan man forbereder seg før, på en måte, graviditet og under graviditet. Men dette er skikkelig, skikkelig interessant, Fedon. Fortsett, så når barnet er i magen da, hva er det... Vi vet jo nå, forskning på epigenetikk, så ser man at det mor går igjennom kan påvirke barnet, og demmes barn igjen. Det er helt vanvittig, dette med epigenetikk. Mikroplast, for eksempel, går igjennom placenta, det går videre til barnet. Så det er jo selvfølgelig... Det er ingen som kan gå helt fri for alt mulig som vi har rundt oss. Men vi kan planlegge litt, og vi kan redusere belastningen, og vi kan også styrke kroppen. Du kan sammenligne livet som en balanse mellom de, som en reise hvor man bærer en bagasje. Så har man blitt født med en bagasje som, hvis man er heldig, så er den tom. Så noen som er ohalfylt da. Og så går man gjennom livet og bærer denne bagasjen da, og så er det noen ting som vi putter inn som vi vet om, våre valg, og så er det andre ting som kommer fra miljøet som vi ikke nødvendigvis vet om. Mikroplast vet vi nå finnes, men vi visste ikke om det før. Og så blir den bagasjen tyngre og tyngre, så etter hvert så blir det et misforhold. Og hvis kroppen blir, og så svakere etter hvert, så blir de eldre. Så blir det en misforhold mellom bagasjens tyngde og evnen til å bære det. Og da begynner problemet ofte symptomer, som man kanskje ikke adresserer og finner årsaker til. Og da får de lov til å fortsette, og til slutt så blir det sykdom. Den epigenetikken begynner altså med før unnfangelse, fortsetter under graviditeten, så ting som, ikke bare hva man spiser, hva moren spiser, men opplevelser, stress, det spiller veldig stor rolle, vet vi. Og så kommer jo fødselen, og da får vi et stort kapittel som heter tarmflora. Blir man født med normal fødsel, så arver man da i stor grad motens tarmflora. Og på godt og vondt. Fordi hvis det er en forstyrret tarmflora, så er man en forstyrret tarmflora. Hvis man har en god tarmflora, så er det å sørge for en bedre tarmflora også under graviditet, og før fødselen er jo også veldig viktig. Og det får ikke barna hvis man er født med keisesnitt. Så da blir barnet født med en veldig fattig, på en måte, flora. Og det blir sånn sett aldri det samme heller. Men vi arver, og det som skjer, du var inne på, at det går i generasjoner. Da tarmflora går i relasjoner. Så hvis jeg tar som et eksempel, fra 1944 omtrent, så fant man ut i USA først at å bruke lav dose med antibiotika i fôr, førte til økt vekst hos dyr. Ikke, altså ikke vanlig dose antibiotika som man bruker for behandling av sykdommer, men at det var rett og slett en vekstfaktor. Gjennom påvirkning av tannflora. Og så har den blitt brukt siden og fortsatt blitt brukt i USA. I Norge så ble det avskaffet i 1996 og i EU i 2004. Som betyr egentlig at generasjoner har opplevd å få små mengder antibiotika via maten vi har spist også. Utover det som har blitt brukt for behandling av sykdommer. Tenkte jeg. Akkurat den forstyrrelsen, den arves videre. Så det er jo mange, mange faktorer som bidrar til for eksempel at man får insulinresistens. Det er både genetikk, Men det er altså i stor grad epigenetikk som er jo en kjempestor sekk med forskjellige ting. Ja, ja, ja. Epigenetikk er skikkelig interessant. Jeg skriver bok nå, og da har jeg skrevet eget kapittel om epigenetikk, for det er så interessant, og det er så mye vi kan gjøre for å skru av og på bryterene. Alt vi gjør, og miljøet rundt, vil jo påvirke det. Og det vil jo også si at vi kan kunne bli friskere, reversere ting. Og det er jo du veldig interessert i, du, da. Men du har skrevet bok nå, ikke sant, Middelhavskoden, og der snakker du om matens viktige betydning. Hvordan påvirker maten vår, så hvorfor skal vi ha fokus på det? For det første så enkelt sagt så alt som vi har i kroppen vår kommer fra den maten vi har spist opp igjennom fra, ikke sant? I hvert fall etter først det moren spiste under graviditet og så siden alt det vi har fått i oss. Så mat er både bestanddeler av kroppen, strukturelle deler, deler av alle cellene våre. Så det sier seg selv egentlig at hvis du skal sammenligne med en bil, hvis du begynner å mangle forskjellige deler, så kommer den ikke til å fungere på et tidspunkt. Og så må den vel likeholdes, den trenger å bytte ting hele tiden, så da er det jo så viktig da vi mister ganske mange celler hver dag, nye celler dannes, og da må vi få i oss det som er nødvendig Som på en måte byggesteiner. Men så er også matbrensel. Den er den som egentlig gir oss energi, eller det som finnes som energi i maten blir så omdannet i våre celler, i noe som heter mitokondrier, så blir det jo da omdannet til den energien vi kan bruke for å leve. ATP. ATP er egentlig energivalutaen vår, og det å ha mitokondrier som fungerer normalt, det er svært viktig, og ikke minst i forhold til flere såkalte degenerative, altså slittasjesykdommer, både i nervesystem, men ikke minst kreft. Så derfor er det jo så viktig med en god evne til å omdanne energi. Og så er det flere ting som kan påvirke da de forskjellige næringsstoffene blir behandlet på forskjellig måte i kroppen og føret til forskjellige ting. Og da er det sånn at alt det som fører til veldig stor belastning av blodsukkeret, og det virker negativt på mange måter, både hormonelt, du får mer insulin, mer fettlagring og så videre, det er jo en ting, men vi vet at økt blodsukker, selv om man ikke har type 2 diabetes, etter måltider, er en viktig faktor som øker harskning i kroppen, altså oksidasjon. Og som påvirker spesielt da, på en måte, bitokondriene. Og over tid, så kan det skape veldig mange problemer. Så derfor så er det jo viktig å være bevisst med å ikke ha for mye raske karbohydrater, i kosten. Jeg har ikke noe imot hverken brød eller poteter eller noe annet matvære. Man må forstå hva de forskjellige matværene gjør. Og spesielt hvis man er gjennomsnittlig lite fysisk aktiv, da forbrenner man jo heller ikke. Da har man mye lengre det blodsukkeret gående i blodbanen, og det får lov til å skape større problemer. Så sammensetningen av kostholdet, er veldig viktig, og da kommer Middelhavskosthold inn i bildet. Middelhavskosthold er egentlig en sånn som et konsept, er egentlig amerikansk. Fordi for det første så finnes det ikke noe enhetlig middelhavskosthold. Det som vi kaller middelhavskosthold, og i forskning ikke minst, for det er massivt med forskning som har gjort, som har vist egentlig hvilke helsefremmende egenskaper det har, så Så det som førte til det begrepet og studienes siden, så var det studier som ble gjort på 50-tallet, og hvor man så hva som ble spist, og hvordan man levde på Kreta og Sicilia. Og det er det som er på en måte definisjonen i dag, så det er ikke det man møter når man reiser bare til syden liksom da. Og det finnes ikke noe annet kosthold, eller kostholds mønster som heter, som har denne massive dokumentasjonen som middelhavskosthold har i forhold til mange helseaspekter, både hjernehelse, hjertehelse, inflammasjon, metabolisme, vekt og diabetes og så videre. Så det er et kosthold, selv om Begynte med dette med at vi er forskjellige, det er vi, men som en grunnmur er det noe som man kan trygt anbefale som noe som er helsebringende, i hvert fall statistisk sett med stor sannsynlighet. Og hvordan gjør man det? For du snakket om olivenolje, ikke sant? Nå er det jo en mye større forståelse for at vi trenger fett. Sunne fettkilder. Hva er sunne fettkilder? For å gjøre det praktisk hjemme, så tror jeg at man trenger i prinsippet to typer fett for matlaging. Fordi fett får vi også fra mange forskjellige matvarer, ikke sant? Som er en del av matvarer. Man trenger olivenolje, extra virgin olivenolje. Da kan man ha to forskjellige i hvert fall. En som er det som er tidlig høstet, på italien så kalles det fruttato, eller så har du altså høy polyfenol. Det er noen olivenoljer som har, når oliven blir høstet tidlig, så er oliven grønn og har lite fett. Og når man presser den, så får du sånn sett mindre olje ut, men den oljen har veldig mye polyfenol. Fordi det som er positivt med olivenolje, det er to ting primært. Det er altså typefett, ennå mettet det er det ene, men veldig viktig og unikt for olivenolje har jo disse olivenpolyfenoler, som da... både harskning, oksidasjon og betennsinflammasjon. Det er antioxidanter. Antioxidanter. Og det har du mer av i olivenåret som har høstet tidlig. Måten man kan merke det, rett og slett, det er hvis du tar en liten tesje og svelger den, så vil du merke etter noen sekunder, så vil du merke en brenning på baksiden av gannen. Og jo sterkere denne brenningen er, jo mer polyfenoler finnes det. Så det er en måte å vite om en olivenolje har mye eller mindre. Fettkvaliteten er den samme, så det er ikke noe forskjell på om det er tidlig høstet eller senere. Det som skjer da senere, etter hvert som oliven blir mer og mer modent, så inneholder den også mer og mer fett, så det gir større olivenoljeproduksjon. Smaken blir mildere, og antioxidanter blir brukt i denne prosessen av planten så disse veldig milde olivenolje som mange sier å det er veldig god olivenolje for det er så mild helsemessig så er det jo ikke det samme det er ikke den som er sunnest men den er rimeligere og det er den man skal bruke ved varmebehandling fordi det andre det må man jo heller bruke til kald bruk Så to typer olivenolje. En på en måte litt dyre, ofte dyrere er den. Det er ikke alltid det som er dyre, men sånn tidlig høstød. Og en som man bruker da hvis man skal bruke til matlagging. Og så kan man bruke smør. Og smør i definitivt mindre mengder enn olivenolje. Men ønsker man smørsmak, så er det en bedre. Personlig så har jeg aldri egentlig kjøpt og brukt margariner i mitt liv. Det gjorde vi heller ikke under oppveksten. Så Og hvis du skal varmebehandle smør, så bør den være klarnet. For det er i hvert fall det å unngå at du brenner melkedelen i smør. Vi vet at det kan være kreftfunkallen over tid. Ja, så klarnet er gi. Korrekt. Og være litt oppspåret spesielt til innvandrerbutikker som har både buttergi, altså smørgi, de har også plantegi, som er jo margariner, som er klarnet margariner. Ja. Man vil ha butter i. Ja, men det er veldig lett å lage det selv, så det er jo ikke noe du bare varmer det opp, ikke engang koker, og så lar du det stå, så får du liksom den fettdelen. Så det er det du bruker til steking? Jeg bruker til steking egentlig olivenolje primært, da jeg ønsker å ha... Nå har jeg vokst opp egentlig i en kultur hvor olivens smak er jo veldig... vanlig akseptert. Men der jeg ønsker å ha også smørsmakt, det gjelder også kaker for øvrig, så bruker jeg en blanding av begge to. Og du kan også lage smørbart smør. Ved å ta smør ute, la det bli romtemperert, blande ca 25-30% olivenolje, Blande det sammen, for da blir det emulgert Og så inn i kjøleskapet Da blir det smørbart Det er et godt tips, det har jeg alltid prøvd Og du har også en liten del Hvis du vil også med linnfrøolje Kallpressed linnfrøolje Da får du også omega 3 Som jo hverken smør eller olje Olivenolje har noe særlig av Men når du snakker om omega 3 og omega 6 Kan du fortelle den der debatten har jo gått lenge Hva er det? Vi trenger begge. Begge er essensielle næringsstoffer, og begge har betydning både som byggesteiner for cellene våre, cellemembranen spesielt, men de har også betydning for til inflammasjon. De styrer prosesser som kan enten øke betennelse eller dempe betennelse. Og det som har skjedd etter at disse billige planteoljer og margariner ble innført, og vi snakker om kanskje 50-60 år, ikke lenger det, så har omega 6 i kosten gått veldig opp For øvrig så er det en veldig stor kilde av omega 6 er også brød, så hvis man også spiser mye brød på toppen. Fikker den av kornet? Nettopp. Så kan det bli en, og hvis man ikke får i seg nok omega 3, som er veldig få matvære som her, raps litt, malenøter litt, Primært fisk, fettfisk, og hvis ikke man spiser nok av det, så får man en ubalanse mellom omega 3 og omega 6, og det fremmer veldig betennelsestilstander, i tillegg til at det skaper store problemer med hjernehelsen og hjernestruktur og syn. Kan du fortelle litt mer om det? Hva bør det være på hjernehelsen? Et eller annet sted mellom 1-1 til 1-2. Oi, oi, oi. Der er vi langt ifra. Langt ifra. Og kanskje det første man bør gjøre, jeg er veldig forkjemper av å måle ting, for da kan du også se hvor du befinner deg og se på effekten av ting du gjør. Så man kan få målt, det koster kanskje 800-900 kroner, kanskje mindre, å få målt fettsyre og se hvordan det er. Og så kan man da justere, enten justere ofte, må man justere omega-6 ned. Ved å bytte olje, eller bytte fett man spiser, og kanskje redusere noe på brødmat. Og så kan man da parallelt eventuelt øke omega 3. Det er ikke ønskelig å ha alt for mye av begge. Den totale mengden omega 3 og omega 6 er ikke lurt at den ligger høyt. Totalt sett, det er forholdet dem imellom som spiller større rolle. Ja, nettopp. Fordi, hvorfor det ikke skal være for mye av de, begge er flerumettede fettsyrer som harskner lett i kroppen, så de trenger mye mer beskyttelse, og de kan skape problemer når de er oksiderte i kroppen. Eller før man spiser dem. Men hvordan er det med tran da? Trann nå, det som produseres nå, skal være behandlet på en måte som gjør at såkalt peroksiderte, altså oksiderte produkter ikke er til stede. Og den skal også være fjernet, det skal være fjernet ymse, tungetaller og alt mulig som kan være i råmateriale. Tran er helt i orden, men for de som tror at de får nok vitamin D på grunn av tran, da kan jeg avlive denne myten. Det er ikke tilstrekkelig med tran, spesielt i Norge, på vinterstid, for å ha optimale nivåer av vitamin D, da må man ta vitamin D separat. det er litt andre forhold her enn i Hellas, og det er jo det er ikke alltid så lett, særlig på vinteren for oss. Nei, så Og vitamin D er jo, kanskje har du laget et program allerede på det, men det er jo et så utrolig, utrolig viktig stoff som er egentlig et hormon. Og det å vite hvor du ligger i vitamin D og sørge for at du ligger med optimale nivåer er svært viktig for veldig mange sykdommer. Hva er optimale nivåer? Det er mye, som veldig mye er innfor medisin, så er det ikke klar enighet rundt dette, men det er jo, i hvert fall det jeg kan si, det er at nivået man trenger for å forebygge inflammasjon spesielt, og er... en god del høyere enn det som trengs for å kunne oppdage nok kalsiumkalk. Fordi det trenger man ikke så mye for å kunne gjøre. Jeg har landet i hvert fall på det jeg har sett, at et eller annet sted, og det varierer veldig, og jeg skal fortelle hvorfor tilbake til genetikk, et sted i blodnivå mellom 100 og 150 nanomol per liter. Nått sent bør man være året rundt. Og vi ser at selv på sommertid så er det jo veldig mange som ikke er der. For ikke å snakke om eldre. Og personer med, jeg ser det hos mine pasienter, de som har mye inflammasjon i kroppen, de som er syke på forskjellige måter, de sliter med å få opp vitaminene jo. Hvorfor er det sånn? Altså for det første så er det fordi vitamin D er fettløslig, så den distribueres i fettmassen vi har. Så hvis du ligger relativt lavt i vitamin D, Så for å få opp nivået, så er det ikke nok bare å si å ta 4000 eller 5000 eller 6000 enheter, så må først fylle kroppen med mye mer. Derfor så tar det mye lang tid, så at du tror at hvis i det øyeblikket du begynner å ta en større dosis, så vil nivået, men det finnes algoritmer for dette nå, som kan fortelle deg hvor mye du må ta for å få nivået hvor det skal være og over hvor lang tid. Så har du genetikk. Ja. For du har jo noe som heter VDR-reseptor, altså vitamin D-reseptor, som er en reseptor som finnes i kjernen av cellene. Og den bestemmer veldig mye faktisk på hvor mye D-vitamin som du trenger for å ha de effektene som vi snakker om her. Så der finnes det genprøver som man kan ta også. Fordi noen trenger å ligge høyt, eller å ta mye større doser enn andre. Så det er også noe som genene bestemmer til dels. Det er så interessant når man går inn i det. I boka ditt skriver du at det er fire søyler i middelavskoden. Hva er de fire søylerne? Altså ... Det er egentlig, vi har snakket om fett allerede, så sunne fettkilder er den ene, blodsukkerregulering er den andre, det vil si sunne karbohydrater, og så er det jo fermentert mat, og selvfølgelig ikke minst proteiner. Proteiner er jo Ikke noe som vi kan velge, ok, jeg velger å ha eller ikke ha protein. Vi trenger alle sammen et visst nivå. Og det er også avhengig av både alder og kjønn, og graviditet og trening. Så det er veldig mye som bestemmer egentlig hvor mye protein man trenger. Man trenger ikke overdrive med den heller. Og så er det jo fermentert mat. Det har blitt så å si borte fra vestlig kosthold. Ja. Og det kan forklare blant annet hvorfor Kina, Japan og fjerne Østenland har så bra faktisk helse som de har. For hvis du ser det også, Kina bruker en brøkdel av penger som USA bruker. En virkelig brøkdel, det er fascinerende å se. På helsevesenet? På helsevesenet, og så kommer de veldig vesentlig bedre ut på det meste. Inklusiv barnedødelighet og så videre. Det er ganske utrolig. Så det er ikke sånn egentlig at bare du bruker mye penger, så får du like mye helse i den andre enden. Så jeg tror egentlig at I disse landene så de har en sterk kultur på fermentert mat fortsatt, som de spiser mye av, og det er jeg oppbevist er en i hvert fall av de viktige forklaringene. Kanskje det kan være en av grunnene til det, for jeg har jo lest masse, masse om de der blå zonene, men så ser man jo også at det er mange andre zoner i verden som har... priske 80-90-åringer på lik linje som de blåsonene. Og så blant annet så har jeg lest om Hongkong, der spiser de jo vanvittig mye kjøtt, men de blir jo veldig gammel. Så jeg er litt sånn imot det vi har blitt lært opp. Kanskje de spiser mye fermentert mat der også? Det gjør de. Garantert. Overalt i både Kina og Japan, Korea og så videre har de jo stort, stort innslag av det. Det er fascinerende å bare ta jeg har besøkt, jeg var så heldig å besøke over 120 land. Å besøke og se på markedet der, der skjønner du egentlig forskjellen. Åh, hvor artig! Så det har jo definitivt en stor betydning. Jeg tror ikke det finnes sånn at du kan finne liksom en faktor som du kan si det forklarer egentlig blåsonene og i boken også i Middelhavskoden for du har jo i hvert fall to steder i hvert fall i Middelhavet hvor du har sånne blåsoner, en er i Hellas en er i Sardinia så så har man hadde en endt opp han som har faktisk kommet med det begrepet, og det finnes også en veldig interessant serie på Netflix om disse blodsolene. Så har han kommet egentlig på at det er noen fellesting som det han endte opp med å si, det var at det var selvfølgelig på kostholdssiden så var det mye lite bearbeidet mat. Det er jo det ene. Råvarebasert. Råvarebasert, det er det ene. Og i storglad plantebasert, men ikke utelukkende plante. Så fant de ut noe helt andre ting som er svært viktig, og det er det sosiale nettverket. Og og det motsatte av ensomhet, som jo er kanskje den største sykdommen vi har i Vesten. Og så fant den ut egentlig daglig fysisk aktivitet, det var veldig viktig, og outlook på engelsk, altså innstilling til livet. Det å på en måte ikke, altså det å... og se på at glasset er halvfylt og ikke halvtomt. Det er disse tingene som er veldig viktige, og søvn. Selv har jeg havnet nå på den konklusjonen at tilstrekkelig med bra søvn er mye viktigere enn hva du spiser. Det er ikke noe tvil om det. Og det har vi også fått som et problem her, ikke sant? At folk sover for lite, de forstår ikke betydningen av det. Og når de søver så får de dårlig kvalitet på den søvnen. Tarmakteriene våre påvirker jo søvnen da. Alt. Alt påvirker søvnen da. Men det kan man jo endre. Man kan få igjen god søvn. Det gode budskapet er jo nettopp det. Og det er aldri for sent. Det er også viktig. Er det liv, så er det håp, heter det. Så det er jo ting man kan gjøre, og man kan begynne egentlig med små endringer. Du trenger ikke å revolusjonere livet ditt fra en dag til en annen, fordi det må være bærekraftig i forhold til endringer. Så du har jo veldig liten glede til syvende og sist, vil du ha av store endringer som du gjør en veldig kort periode. Derfor er jeg også litt imot kurer og detox, for det som er et eksempel. Er avgiftning viktig? Superviktig. Enormt viktig, og vi har et enormt avansert system for å avgifte, opp til en viss grense selvfølgelig. Men å ta en kur en uke eller ti dager, for så å gå tilbake og fylle på med giftstoffer, det løser jo ingenting. Så endringer som du kan leve med over tid, det er veldig viktig, og så skal man også, det er veldig viktig at man trives med det livet man har også, et eller annet sted. Ja, det er helt sant. Jeg må bare spørre deg om, Før du skal videre i dag, Fedon, du er opptatt av dette med biologisk alder, og da tenker jeg, hva er egentlig biologisk alder? Hva er aldring? Du snakker om longevity, health span, marginal decade. Hva er dette? Altså den kronologiske alderen, kronologisk betyr altså tid, den er lik for oss alle. Er man 20 år, så har man 20 år, så har man levd 20 år. Og det er likt. Men både gener og epigenetikk, hvordan man har levd, bestemmer i stor grad den biologiske alderen. Så det vil si egentlig at det er ikke sammenfallende den koronalogiske, altså hvor mange år man er, er ikke det samme hvordan biologisk alder er. Man kan være 40 år og være biologisk 60, man kan være omvendt 60 og være biologisk 40 år. Yes. Det kan man påvirke i stor grad. Ikke 100%, fordi gener spiller fortsatt en rolle. Men man kan påvirke i stor grad med våre valg. Inklusive for den saks skyld hvilken sted man lever. Velger du å bo midt i en stor by, så må du jo akseptere at det kommer til å være mer forurensing, for eksempel. Så, og så har du egentlig helseband, det er hvor lang tid, det er helsealder, det er hvor mange år du lever med god helse. Og det vi ser, det er at du har i det store av det hele, så har du egentlig de ti siste årene i livet, er jo år med dårlig helse, for veldig mange. Og det er der hvor mesteparten av kostnadene og helsevesenet går. Faktisk ikke engang de ti siste årene. Det meste går det siste året, og de siste månedene til og med ofte, så ser du. Så man bruker, for å overføre til noe annet, vi bruker ekstremt mange ressurser og penger på bransjelukking, på en ineffektiv måte også. forlenger livet, ja, men med mange plager, med stort behov for pleie etter hvert, og belastning, sånn sett, både for den enkelte og for samfunnet. Å gjøre noe med det, å være bevisst, vi kan ikke kontrollere alt mulig. Det er også en viss fare for at man skal tro at man skal kontrollere alt, og da kan man få psykiske plager av det. Men innenfor rimelighetens grenser, og med kunnskap, det er jo egentlig der man begynner, kunnskap og bevissthet, så kan man gjennomføre gradvisse endringer på en positiv måte, vannfilter, det er jo, koster veldig lite å få det installert og har stor betydning som et eksempel. Og så så Og det jeg tror egentlig kanskje, hvis vi tenker litt på hva er de aller største utfordringene som et land som Norge faktisk har, hvis man skal prøve å sortere det. Altså miljø, det kommer til å påvirke hele verden, det påvirker hele verden, og så Norge. I varierende grad, det ser vi allerede. Både med forurensning og med temperatur og klimaendringer og så videre, men forurensning er kanskje det største problemet. Og så har du det andre problemet, det er det demografiske. Det er at befolkningen blir eldre, og det er færre yngre som kan egentlig jobbe, blant annet, og de eldre lever også lenger, og det er bra det, men vi hadde denne marginale tiår hvor man trenger veldig mye ressurser som man ikke har, ikke sant? Helsevesenet mangler jo ressurser. Også vil jeg si at kanskje noe av det aller største problemet er å si det er ensomhet. For det påvirker så til de grader både livskvalitet og helse. Så det å skape større arenaer, mer, hva skal jeg si, muligheter for sosial omgang etter hvert, og man blir eldre også, hvor man mister veldig mange, rimeligvis, Anders-messig. Så det er jo de viktige tingene som, ja. Åh, det er så fint. Jeg bare tenker på min farfar, han ble 96, og han til siste pust nesten, så gikk han inn, jeg vokste opp på Sortland i Vesterålen, så gikk han den ene kilometer lange turen fra hjemmet sitt til kaféen, så satt han der hver dag og fikk seg nye venner. Alle hans venner døde jo ut. Sånn var det jo. Så han fikk seg nye venner ved å oppsøkte, og han spilte bridge og var aktiv. Jeg tror det var en av grunnene til at han var så frisk så lenge. Ja, du har helt sikkert rett å Et godt råd kan man si det er etter hvert som man blir eldre, sørg for å få deg noen yngre venner. Det er jo helt å begynne tidlig slik at du ikke plutselig havner i en situasjon hvor du nettopp har flere av dine venner. jevnaldige kanskje går bort eller er på sykehjem eller eldershjem eller hva det måtte være det er så spennende å snakke med deg Fredan og jeg tror at mine litter har sittet igjen med veldig mye kunnskap Jeg lurte på et sånt siste spørsmål som jeg spør mange av mine gjester. Du har jo levd et veldig rikt liv. Du har en enorm kunnskap. Hvis du fikk beskjed om at du skulle forlate planeten i dag, men du fikk lov å gi tre meldinger, råd eller tips eller sitater til alle mennesker på denne jorda før du forsvant, hva ville det vært? Gjør så godt du kan, og ikke mer. Vær takknemlig for det du har, i stedet for å fokusere på det du ikke har. Og lær deg betydningen av ordet nok. Hva legger du i det? Vi... Et problem med veldig mange av oss, for å si det sånn, det er at vi vil ha mer hele tiden. Tenk bare på økonomien og Vesten, ikke sant? I Tyskland, når økonomien ikke vokser, så er det kjempeproblem. Og det er ikke noe problem i det hele tatt, fordi det er et problem for land i Afrika som trenger å vokse, som trenger å bli bedre. Men vi har jo mer enn nok. I Vesten har vi mer enn nok av det meste. Og det å forstå dette, også selvfølgelig i ens liv, det jage etter mer, og spesielt når det gjelder materielle ting, det er noe som bare skaper stress, i prinsippet, og som til syvende og sist ikke gir noe Du har kjøpt en ny bil, og større bil, og større hus, og det ene til det. Og til syvende og siste, kort tid etterpå, så er du ikke fornøyd heller. Så den evnen til å være på en måte også fornøyd med det man har. Du ser det mye oftere i fattige land enn du gjør det faktisk i rike land. Det er jo et paradoks, ikke sant? Så jeg tror dette her med, spesielt i vestlige land, og vi må lære oss dette her med nok. Vi har nok. av det meste, og vi trenger ikke at økonomien skal vokse, vi trenger ikke mange flere ting, ikke sant, som vi ser hva det koster for planeten å produsere mer. Og så kaster vi hele tiden, ikke sant, og så ting blir laget for at vi skal kaste så ordentlig nok, tror jeg egentlig er veldig viktig. Ja, det er veldig fint. Siste spørsmål. Hva gjør du selv for din egen helse? Sånn topp tre ting som er viktige for deg. Jeg prøver å for det første bedrive, altså jobbe med ting som jeg virkelig liker. Og jeg er svært takknemlig for at jeg har fått lov til å gjøre det i livet mitt. Nå, i tillegg til det, så har jeg også stor fleksibilitet i forhold til hvor jeg er når jeg jobber. Det er veldig viktig. For meg så er en god omgangskresa for både familie og nære venner og Let's face it, det er ingen som har veldig mange nære venner. Så det å få nære venner, det må man pleie. Så derfor er jeg ikke så veldig opptatt av å jeg bruker ikke sosiale medier personlig, vi bruker det profesjonelt, men ikke personlig så veldig mye, fordi jeg tror det tar også en god del av den tiden som du skal bruke faktisk med de menneskene som står deg nært. Og vi har jo så mange timer per dag, det er ingen som har mer enn 24 timer, så det er hva vi bruker den til som betyr noe. Så Og så tenker jeg at jeg er bevisst på det jeg gjør, også det jeg spiser uten å være fanatisk. Jeg tror ikke det er nødvendig egentlig å være det, og jeg tror ikke at man kan ha garantert lengre liv enn hvis man... teoretisk streber etter det perfekte som ingen vet hva er heller. Så innenfor rimelighetens grenser så har jeg noen grunnleggende ting som jeg gjør også i hverdagen. Nå elsker jeg å lage mat, så jeg bruker jo jeg lager mat fra bunn av selv. Så jeg tror at og en ting det er at Jeg lærte også, jeg var på en reise i Vietnam, så var det jo en guide vi hadde, som var ganske oppgjørende, han var sikkert rundt 75 kanskje. Og så baserte vi, vi var jo også forbi dette krigsmuseum som vi har der. Og så spurte jeg ham, hva tenker du egentlig nå Alt som skjedde med krigen med Amerika og alt dette og så videre. Så sier hun, vet du hva, jeg praktiserer en enkel regel. Og det er at når jeg står opp på morgenen, så sier jeg til meg selv, dette blir en fin dag. Og så sier jeg når jeg går og legger meg, så sier jeg at jeg skal glemme å tilgi. Og det er jo egentlig veldig mye visdom i dette, ikke sant? Det å ikke la ting fra fortiden hele tiden på en måte belaste deg, for du kan ikke gjøre noe mer, du må ikke slippe på dette. Fokusere på det du kan gjøre i dag, og hva som kan være positivt, og lev livet ditt. Det er liksom det det er. Og det er mennesker som teller mest, det er ikke hva du eier. Det vil han vel som en del også si at bitterness is like drinking poison, men det var et eller annet med trying to poison the other. Ja, det er du som gjør det. Så det er veldig godt sagt. Tusen takk for at du ble med i dag, Fedan. Det er jeg som takker. Kan min litter nå deg et sted? Ja, vi har altså for det første en nettside som heter fedan.no Der har vi både videoer veldig gode digitale kurs og foredrag der, blant annet. Også noen matvarer og tilskudd, og noen viktige funksjonelle tester som deler. Også har vi både, vi er på Facebook, vi er på Instagram også, og man kan abonnere også på nyhetsbrev. Så hvis noen vil ta kontakt med meg på en måte som pasient. Jeg har begrenset kapasitet, men man kan ta kontakt og skrive hva man ønsker. Man kan sende det til resepsjonen av alfakrøllfedon.no, så kan vi jo se på det om det er noe jeg kan hjelpe med. Men jeg har som sagt begrenset kapasitet. Tusen takk til deg, Fedon, og takk til deg selv litt. Hvis du tenker at denne episoden var til nytt, del den, det er sånn vi får delt den gode kunnskapen og med når dere på doktoranette dragland rundt omkring og med det så sier vi takk for i dag ha en kjempefin dag ha det godt