#280. Tips og triks til hvordan spise sunt og næringsrikt i en hektisk hverdag! Med Marit Kolby.
Ernæringsbiolog Marit Kolby besøker podkasten Leger om livet og deler praktiske tips til sunn, råvarebasert matlaging i en travel hverdag: planlegging, matprepping, doble middager, enkle måltider, fisk med smør, omeletter og matglede. Hun advarer mot ultraprosessert mat og småspising, og løfter fett som viktig for metthet.
01:59
Foredraget handler om enkel matlaging og betydningen av å planlegge måltider for et sunt kosthold.
12:22
Effektive matlagingsstrategier som sikrer rask og sunn middag for familien, inkludert bruk av ferdigretter og salatbuffet.
15:42
Optimaliser matlaging ved å forberede flere måltider på en gang, og involver barna for en hyggelig opplevelse.
20:24
Vi må prioritere å lære barna våre matlaging for å sikre deres tilgang til sunn mat i fremtiden.
35:53
Fysisk aktivitet er avgjørende for både kropp og mental helse, og krever bevissthet om kosthold og matvalg.
Transcript
Mentioned in the episode
Marit Kolby
Ernæringsbiolog, forsker, høyskolelektor og forfatter; hovedgjest med tips om sunn hverdagsmat.
Anette Dragland
Lege og programleder for podkasten Leger om livet.
Leger om livet
Podkasten episoden er fra, om kropp, helse og sinn.
Hva og når skal vi spise
Marit Kolbys bok fra 2022, prisbelønnet.
Kokeboka, hva skal vi spise?
Kokebok skrevet med søsteren, med enkle råvarebaserte retter.
Bok om fett
Kommende bok av Marit Kolby (2027) som skal motvirke fettskrekk.
Sats
Treningsskjede som annonserer fri trening og innmelding tilbud.
IKEA
Nevnt om god grønnsakskreller fra IKEA.
Obama
Nevnt som eksempel på beslutningstretthet og rutiner.
I can't believe it's not butter
Amerikansk fetterstatning omtalt som kjemisk produkt.
Instagram
Plattform hvor Marit Kolby og Dr. Anette Dragland finnes.
Facebook
Plattform hvor Marit Kolby er 'Ernæringsbiolog Marit Kolby'.
X
Plattform Marit Kolby bruker for mer vitenskapelig innhold.
Sortland
Sted Anette jobbet som fastlege.
USA
Nevnt om opphold og amerikanske matvaner.
Kiwi
Matbutikk nevnt i kontekst av raske matkjøp.
Håkon
Anettes onkel, nevnt i anekdote om enkel middag.
Participants
host
Anette Dragland
guest
Marit Kolby
Sponsors
Sats
Points
Å ha et råvarubasert og minimalt prosessert kosthold er like viktig som å være i bevegelse.
Marit likestiller tid brukt på matlaging med tid brukt på fysisk aktivitet.
Man skal ikke spise seg «mellommett» – man skal spise seg ordentlig mett på næringsrik mat til faktiske måltider.
Marit går hardt ut mot markedsføringsbegrepet «mellommett».
Småspising mellom måltidene gjør oss bare mer sultne, og saboterer for kostholdets helhetlige kvalitet.
Påstand om at småspising forstyrrer metabolske pauser og metabolismen.
Det å spise for fettfattig fører faktisk til vektproblemer, i stedet for at det løser vektproblemer.
Kontroversiell påstand om fettskrekken i kostholdsrådene.
Ketchup er undervurdert – en liten dash ketchup kan ofte gi tomatsausen helt riktig smak.
Et overraskende praktisk kjøkkentips fra Marit.
Hva er vi her på jorda for? Vi er her for å skape gode minner og gode følelser.
Matlaging og måltider som arena for tilknytning og minner.
Det er faktisk ganske avkoblende å stå og kutte grønnsaker når man ikke har stress.
Om å endre perspektivet på matlaging som belastning.
Man mister matglede hvis man erstatter ordentlige måltider med sporadiske spisehendelser av ultraprosesserte produkter gjennom dagen.
Om forbindelsen mellom måltidsstruktur og matglede.
Claims
Marit Kolby mottok lesernes favorittbok i 2022 for «Hva Når Skal Vi Spise», årets formidler under matprisen i 2023, og Økologisk Norges hederspris i 2026.
Presentasjon av gjesten i podkasten.
Anette Dragland jobber som fastlege på Sortland.
Nevnt i forbindelse med å skrelle granateple i hvit kjole.
Boken «Hva skal vi spise?» (kokeboken) ble skrevet sammen med Marits søster.
Ingen av dem er kokker eller utdannet innen matlaging.
Marits barn er 14 og snart 16 år gamle.
Anettes barn nevnes som sju år for den yngste (Anette nevner «min yngste, han er nå sju»).
Grønne erter fra frysedisken koker på et par minutter og er billige og næringsrike.
Presentert som enkel fast food.
Ved å fylle varm saus på varme glass dannes det vakuum når sausen avkjøles, noe som gjør den svært holdbar.
Forklart ved at lokket «drar seg ned» med et klikk.
Mange ferdigkjøpte pastasauser inneholder mindre råvarer enn hjemmelaget, og bruker ofte stivelse som erstatning for grønnsaker.
Marits vurdering av kommersielle produkter.
Ved konvensjonelt dyrkede grønnsaker kan det sitte jordrester og sprøytemiddelrester både på utsiden og i hele grønnsaken; skrelling reduserer sannsynligvis noe av mengden.
Marit uttrykker usikkerhet med «sannsynligvis».
I en ny studie ga et ultraprosessert enkeltmåltid og et råvarebasert måltid med samme kalori- og næringsstoffinnhold ganske lik blodsukkerrespons, men ultraprosessert måltid ga mye høyere og lengre insulinutskillelse.
Referert studie diskutert i episoden.
I en studie der en gruppe hadde 6,5 timer med krevende kognitive arbeidsoppgaver, hadde de økt glutamat i hjernen, tok raskere beslutninger utover dagen, utsatte belønning i mindre grad og tok dårligere valg i jobbsammenheng.
Marit understreker at konsekvensene er ukjente og at tolkningen er en hypotese.
Obama tok ingen beslutninger han ikke måtte ta selv, som klær og mat, på grunn av beslutningstretthet.
Eksempel brukt av Marit.
Marit bodde i USA i 2003 og spiste masse «I can't believe it's not butter» i et år.
Produktet er fremdeles i salg, men hun vet ikke om det er populært.
Forbruket av naturlig fettrike matvarer som smør og helfett-meieriprodukter øker, og fettskrekken er på vei til å bli borte.
Basert på trendtall Marit refererer til.
Ferdigkjøpte barnesaus inneholder ofte vann, rapsolje og emulgator.
Marit mener man bør lage barnesaus selv.
Marit kommer med ny bok om fett som kommer ut i 2027.
Boken skal blant annet motvirke frykten for naturlig fett i mat.
Marit Kolby spiser ikke mye frukt og er ikke særlig glad i frukt.
Hun foretrekker grønnsaker.
Fysisk aktivitet frigjør anti-inflammatoriske signalstoffer, endorfiner, endokannabinoider, dopamin og serotonin, som påvirker mental helse, motivasjon, humør, oppmerksomhet og stressregulering.
Fra sponsorpartiet om Sats.
Loading
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege, og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. I dag er jeg så heldig å ha med meg min gode venn Marit Kolby i studio. Hjertelig velkommen Marit. Tusen takk, Anette. Mine lyttere kjenner deg jo godt fra før, men for de som ikke kjenner deg så må jeg introdusere deg. Du er ernæringsbiolog, du er forsker, høyskolelektor og forfatter.
og du er en veldig tydelig stemme i ernæringsdebatten i Norge. Du har mottatt masse priser, blant annet lesernes favorittbok i 2022 for Hva Når Skal Vi Spise, årets formidler under matprisen i 2023 og økologiske Norges hederspris i 2026. Marit, det er få av mine gjester hvor jeg får like mange spørsmål etter hver episode som når du gjester.
Og en av de spørsmålene som går igjen er, men hvordan skal jeg gjøre dette i praksis? Hvordan kan vi spise et sunt og godt kosthold uten å bruke syv timer på kjøkkenet hver innasedag? Og jeg føler at jeg og du har forsket på dette i eget hjem i ganske mange år nå. Og jeg tenkte at vi skulle lage en episode her.
som gjorde det så enkelt som mulig for folk, for det må jeg gjøre i mitt eget liv, å spise sunt. Hvordan gjør vi det i praksis? Så nå vil jeg rett og slett ha alle dine aller beste tips på bordet. Ja, ikke sant? Og så kan du supplere litt med dine tips også. Ja. Og kanskje mange tror at
det må være så fancy og komplisert, og man må ha masse granatepple på maten sin liksom, og det er ikke noe granatepple i mitt hjem. Ikke at det er noe galt med det, men det trenger liksom ikke å være så fancy da. Det er veldig mye enklere enn folk tror kanskje, hvis man ser på hva
hva jeg og mine barn spiser og hva slags mat som står på bordet. Det er faktisk granatøppel i mitt hjem. Jeg elsker granatøppel. Jeg kommer
Kan ikke fordra den der prosessen hvor det spruter rød saft som man skal drive og flekkfjerne etterpå. Men, altså, jeg forsker faktisk på dette med hvordan man skreller granateepple enklest mulig når jeg jobber som fastlegger på Sortland, og da hadde jeg jo hvit kjorte, eller hva det heter, hvit kjorte på. Og kunne ikke sprute rød saft på den, for det så jo ikke heldig ut. Og vet du den beste maten å skrelle et granateepple på? Ja.
Nei. Jeg tror ikke jeg vet det. Det første tipset er at du tar den i vasken, og så gnar du den skikkelig godt, så den blir myk. Så du løsner frøene? Ja, du løsner alle frøene. Uten mer skalle på. Og så vasker jeg den godt, siden den er knudden i vasken. Og så tar jeg en bitteliten bolle, og så skjærer jeg den to i bollen i vasken.
langt ned, ikke sant? Og så vrenger jeg bare hver halvdel. Og da kommer jo fruen veldig lett ut, for du har
Knobben ordentlig godt. Har du prøvd det? Nei, jeg har ikke prøvd det. Ja, men det må du prøve. Jeg synes at granatøppelet er litt oppskrutt. Jeg elsker det. Da har vi litt forskjellig granatøppelenivå. Men i hvert fall greia var at vi skulle snakke om enkel matlaging. Mel uten granatøppelet. Men
Det er litt sånne grunnleggende premisser kanskje som man kan diskutere litt også i forbindelse med det. For det første er jo det der med skal vi ikke bruke tid på kjøkkenet? Det tenker jeg er også viktig å ta en liten runde med seg selv om det. I forbindelse med annen helsefremmende adferd som vi kaller det så fint, så er vi veldig enige om at alle bør jo bruke tid på hver bevegelse.
Det er ikke noen diskusjon om det premisset der ute, fordi bevegelse er så viktig, og fysisk aktivitet. Alle bør sette av tid til det, det skal man prioritere foran andre ting. Men jeg mener at det å ha et råvarubasert og minimalt prosessert kosthold er like viktig som å være i bevegelse.
Og dermed så blir jo da premisse skal vi ikke bruke tid på å lage mat? Det blir også noe vi må diskutere, og jeg mener at vi skal bruke tid på å lage mat. Like selvfølgelig som vi skal bruke tid på å bevege oss. Så må vi prioritere det.
Men så blir spørsmålet, hvordan får vi det til? Det er kanskje det viktigste spørsmålet. Da kan du ikke stå klokka kvart over fem i butikken med to slitne barn som har vært hentet i barnehagen og begynne å lure på hva i all verden skal vi spise til middag i dag? Ikke?
Så det er jo det å ikke havne bakpå hele tiden, og ha tenkt litt igjennom og ha planlagt litt. Det er jo det som gjør det mulig å faktisk spise bra i hverdagen. Og så da må man kanskje bruke den tiden på litt andre tidspunkter til å forberede seg. For eksempel planlegge hva man skal spise, at man setter an noen tid til det. Jeg bruker ganske mye tid på å preppe mat.
Å lage både halvferdig mat og ferdig mat på tidspunkter som vi ikke skal spise den, men som da er klart til senere. For eksempel typisk søndag ettermiddag, da står jeg på kjøkkenet og prepper. Så kutter grønnsaker, lager gryteretter, forbereder ting og ting som jeg skal bruke utover i uka. For eksempel noe av det jeg gjør
egentlig hver uke er å lage en god dose med hjemmelaget tomatsaus som kan brukes både til pasta, det kan brukes som base til tomatsupper, bruker den i andre retter, bruker den som pizzasaus jeg kan bruke den på en lasagne jeg kan bruke den i mange forskjellige sammenhenger
Og har den ferdig da på noen glass, ikke sant? Fortell, hvordan gjør du det? Da kutter jeg, eller river ofte, for det går litt fortere å stekke, river masse rotgrønnsaker. Tar det jeg har, men gjerne gulrot og selerirot for eksempel, hakker opp litt løk og hvitløk og sånn. Og så bruker jeg en jerngryte, for jeg vil gjerne ha det i hjernet med meg.
når jeg lager maten. Så jeg steker det i litt olivenolje, eller ikke litt, jeg bruker egentlig ganske mye olivenolje og gjerne litt smør også til å begynne med. Du bare freser det? Bare freser det. Og så plomper jeg opp masse hermetiske tomater og tomatpuré og krydder det godt med
organo, det kan være timian og basilikum og hva jeg nå har og har lyst på å ha oppi der, og salt og pepper og sånn selvfølgelig. Og så smaker man litt til med, da går det å bruke mange forskjellige ting. Jeg bruker gjerne litt sånn balsamico, eddik for eksempel. Kanskje litt, kanskje den skal ha en skje sukker eller to. Det må man liksom smake litt til etter hvert. Og så et lite hemmelig triks. Hvis den liksom mangler noe på smak,
Så en liten dash med ketchup er ofte det som skal til.
Oi! Ja, for da får du sånn, du får salt, og du får litt søtt, og du får en sånn umami-smak, og du får liksom flere sånne ting som brunner av. Altså, ketchup er undervurdert. Ja, så det bare tar du litt sånn inn i? Ja, da skviser jeg litt ketchup opp, og da hender det at da blir plutselig smaken helt riktig. Men i hvert fall, og så kjører jeg dette her med stavmixer, sånn at det får en, ikke helt sånn glatt, men jeg kjører det til en litt sånn halvpurert konsistens.
Og så heller jeg dette her på varme glass, eller jeg bare rett og slett tar varmt vann i glass, slik at de er varme opp, så de tåler den varme sausen. Og så heller jeg den sausen på glass. Eller uten varme i vannet.
Yes, det må man gjøre først. Og så tar du det bare på glass, og så lar du det stå i kjøleskapet, eller fryser du det? Nei, jeg lar det stå i kjøleskapet. Først må det avkjøles på kjøkkenbækken, eller jeg bruker noe som er kaldt ute, så bruker jeg det ute. Så om det står i kjøleskapet, så står det der til de er avkjølt, og så setter jeg det da i mitt eget kjøleskap. Og så kan de stå der til de skal brukes, og dette her er holdbart kjempelenge. Dette blir jo en slags form for en sånn
halvhermetisering. Hvor lenge varer det? Det varer mye, mye lenger enn det tiden det tar for meg å bruke opp disse tingene. Dette er kjempeholdbart.
Og det merker man også på, når sausen avkjøles, så kan du høre et klikk når lokket drar seg ned, og da vet du at du har fått vakuum i dette glasset, og da er det ikke noe luft der, det holder seg kjempelenge. Hvordan får du det? Det gjør du ved å fylle varm saus på varme glass og la det avkjøle. Da vil det dannes vakuum der når sausen avkjøles av seg selv i glasset. Se her, her får vi tips på rekke og rad. Ikke sant?
Så dette kan jo da bli enkle middager. Da kan jeg for eksempel koke pasta og steke kjøttet og plompe dette opp i kjøttet og så har du spagetti bolognese. Da har du middag på ti minutter
med et veldig bra tilskudd av mye grønnsaker og god smak og mye bedre kvalitet på sausen enn det man får kjøpt ferdig. Du kan jo få kjøpe ferdig pastasauser også, men mange av dem inneholder mye mindre råvarer enn det mine egne gjør, og de inneholder ofte litt erstatninger for råvarer. De har smelt opp på litt stivelse for å slippe å ha så mye grønnsaker oppi der. Det er i det hele tatt et dårligere produkt da.
enn det man lager selv. Så det er en sånn typisk ting jeg gjør. Jeg lager også mye gryteretter. Og ofte uten oppskrift. Det er rett og slett bare masse forskjellige grønnsaker. Og gjerne rotgrønnsaker bruker jeg masse av. Men også sånne ting som paprika og skors. Hvordan skreller du dine rotgrønnsaker?
Er vi på det nivået da? Jeg har diskutert dette Du bruker grønnsakskreller Ja, IKEA sin faktisk Den er dritbra Den er tung og spiss, nei og skarp
Jeg er litt uenig med min kjæreste om dette, for han bruker også den fra IKEA min, det er den beste. Jeg bruker bare, for jeg tenker litt skal det være bra, så jeg bruker bare kniv full fart rundt. Ja, ja, men det er også helt greit. Ja, ok, men greit, vi er på det. Vi kan gå videre fra det. Jeg tror ikke at det er det som er så
som avgjør hvor vidt kostnaderne ditt er. Er det bra eller ikke? Men det er ikke farlig at det kommer litt skall? Nei, men da igjen så er vi jo på da kommer det et annet spørsmål inn i bildet der. Er disse grønnsakene økologiske eller ikke? For hvis det er økologiske grønnsaker så vil jeg gjerne ha med litt skall. Jeg tenker at det er helt fint. Men hvis det ikke er det så vil jeg definitivt skrelle dem godt. Fordi at det sitter jo
mer, altså det kan jo sitte jordrester og sprøytemiddelrester ytterst på grønnsakene, og de er jo ikke bare ytterst, de er jo i hele grønnsaken, hvis det er konvensjonelt dyrket. Så du unngår ikke ved å skrelle, men du reduserer sannsynligvis noe av mengden da, ved å skrelle. Men i hvert fall,
Gryteretter med masse grønnsaker oppi Og gjerne bruker mye kjøttdeig Bruker, og kjøttdeig Ikke karbonaldeig, for jeg vil ha det fettet For det gir metthet og næring Og i det hele tatt
Så ofte sånn en gryte som er basert på det, på kjøttdei og grønnsaker. Altså hvordan gjør du det? Fresser grønnsakeren? Fresser grønnsakene, ja, steker kjøttet, blander alt sammen. Kanskje jeg har noe her med et skuttemat oppi, kanskje ikke. Jeg bruker alltid noen forskjellige krydder. Der må man jo prøve seg litt fram med hva man liker, men det er jo noen ting som passer godt sammen, ikke sant? Og du kan kombinere noen typer krydder, og så får du litt sånn...
indisk-aktig smak. Hvis du bruker kumin sammen med noe koriander og sånn, så får du litt mer indisk-aktige smaker. Hvis du tar oregano sammen med timian og sånn, så smaker det litt mer italiensk, kanskje. Det kan man jo variere med hva man liker best selv. Men i hvert fall disse grytene der, det er løsningen på hverdagen for meg. For det er...
Det er både noe ferdig mat som kan varmes veldig fort, da koker vi ris for eksempel, og har vi siden av, igjen, da har du middag på ti minutter, ikke sant? Så bare varme opp gryta, og så skal du koke den risen. Og så blir jo dette igjen skolemat for barna, så da får de dette på termos, varm mat på termos med seg på skolen.
Så kan det være bare stående, jeg bruker sånne gjennomsiktige glassbokser, så står det etter kjøleskapet, så er det det som syns når du kommer sultne tenåringer hjem, åpner kjøleskapet og lurer på om det er noe å spise her, så er det veldig gunstig at det er noe som lyser mot dem, som er ferdig, så bare til å varme opp, sånn at de vet at de liker, og så spiser de det i stedet for å spise et eller annet random greie, for dette...
Det blir jo raidet. Kjøkkenskap og kjøleskap blir jo raidet. Hvis jeg har noe ferdig mat der, så unngår jeg for eksempel at noen spiser seg mettet på tørrpasta. Ja, nettopp. Smart, skikkelig smart. Så det er noe av det jeg gjør masse. Jeg kan lage ferdig dressinger for eksempel, kan preppe ferdig salater,
som da har ferdig oppkuttet salat, ferdig oppkuttet agurk og andre grønnsaker, og så har jeg en ferdig laget dressing og sånn, og så kanskje jeg steker opp noe kylling for eksempel, og så har jeg dette her i forskjellige bokser i kjøleskapet, og så er det egentlig mix og match, ikke sant, gjennom uka både til lunsjer og til middager og sånne ting. Men salatet, altså akkurat det sliter jeg litt med at de varer så kort i kjøleskapet, hvordan gjør du det? Ja.
Ja, altså de varer jo lenge nok til at jeg får spist dem opp. Det varer jo et par-tre dager. Kanskje vi har en salatmiddag. Det er noe vi gjør ganske mye hjemme hos meg. Hvis ikke jeg har noen plan for en middag, så bare lager jeg en salatbuffet. Og da er det...
Da er det kanskje noe grønn bladsalat der, men det er veldig mye annet. Det koker veldig pasta, og så har vi kanskje noe ferdig hermetisk mais, og så har vi alt i agurk og tomat og paprika og sånne ting. Da er det bare å sette alt på bordet, så
så er det noen ostterninger, og så er det kanskje noen ristet frø, noen nøtter, og det kan være noen kylling man har stekt der og da, eller noen rester fra tidligere, eller bare sette alt dette her i skålet på bordet, så blander alle den salaten de vil ha, og så er det triks å ha en god dressing, for dette da blir godt uansett. Og så kan man spise dette som middag, og restene kan man spise til lunsjdagen etterpå, ikke sant? Så det er litt av trikset med å få til å spise bra og råvarerbasert, det er jo å hele tiden tenke...
Kan jeg bruke dette i noe mer? Så hvis jeg for eksempel står og skjærer opp gullrøtter, så tenker jeg på sånn, ok, nå skal jeg ha dette til denne gryteretten. Kan jeg samtidig skjære noen flere gullerotstaver som skal være til min lunsj eller til barnas matbokser, eller tenke noen hakk fremover hele tiden, sånn at man har ferdig lagde ting.
Sånn at man ikke hver eneste gang skal dra fram både råvarene og denne grønnsakskrelleren, og hele apparatet, og begynne å skittne til på kjøkkenet, og man må utnytte momentet når man er i det, til å lage litt mer. Er det sånn som å skjære opp guldrøyter og ha det i vann i kjøleskapet for at det skal vare lenge?
Nei, ikke i vann. Jeg har bare noen bokser. Du har det i boksa? Du har det klart skjert opp i boksa? Det kan jeg godt ha, men dette er ikke noe ordentlig system på dette her. Det er liksom tilfeldig hva jeg finner på.
Men det er i hvert fall veldig nyttig å tenke på når man først er i gang med et eller annet, om man kan gjøre noe mer ut av denne prosessen. Skal jeg bruke dette her i en setting i morgen, eller i over i morgen? Og så da utnytte det, ikke sant? Så jeg bruker mye sånne triks og lager
alltid mer enn det jeg trenger. Jeg lager nesten alltid doble middager, fordi det betyr en middag du ikke skal lage, og det er ikke så mye ekstra jobb når du er i gang med å lage den middagen. Så det er jo også et veldig bra triks. Det føles kanskje mye akkurat der og da, at man tenker, nå skal jeg steke opp dobbelt så mye av dette, jeg skal lage dobbelt så mye av dette, men det er jo all den tiden du ikke bruker når du bare varmer opp, er jo helt fantastisk.
Ja, det er helt genialt, fordi du sparer masse, masse tid, og så sparer du ikke minst hjernekapasitetet på torsdag, når du har spist på tirsdag, at oi, da har jeg faktisk noe å spise med ungene på torsdag. Ja, ikke sant? Og det er jo noe av det som...
som tar mye energi, synes jeg, i hverdagen, er jo å tenke på og planlegge hva vi skal spise. Og så får man det spørsmålet når man kommer hjem. Hva skal vi ha til middag? Og så, hvis man ikke er litt sånn i forkant av det, så kan jo det spørsmålet nesten være litt sånn provocerende. Hva skal du lage til middag? Det hender jeg tenker da, eller sier. Hvis jeg er i forkant av det, så føles det veldig deilig å si, ja, vi skal ha den
Grytteretten eller det vi spiste for tre dager siden. Så det gjelder å lage mat når man har tid til det. Så da er vi tilbake til premissen om vi har tid til å lage mat eller ikke. Vi nordmenn ser på TV gjennomsnittlig, eller ser på serier og sånn. Jeg tror det er mer enn tre timer hver dag.
Ja, jeg mener det. Hvis ikke jeg arresterer meg på akkurat det der, men det er en ganske betydelig mengde tid vi bruker på å se på TV. Og hvis man da tenker at den tiden man vanligvis setter seg ned og ser på TV, ja, men nå skal jeg preppe litt mat i stedet for. Og så trenger jo ikke det å være... Det er jo ikke sånn at det er stress. Det er faktisk ganske avkoblende å stå...
kutte grannsaker når man ikke har stress, når det ikke er haster, når det ikke er noen som venter og middagen burde vært ferdig og du skulle kjøre til trening etterpå. Når du er i en ganske rolig situasjon, og det å stå og lage mat, da kan man jo ha musikk på, man kan ha podcast på, hvis man vil, og ikke minst så bør man jo absolutt ta med barn inn i den matlagingen.
Stå og lage mat sammen, så kan man prate litt om dagen. Og det er egentlig en ganske hyggelig sosial aktivitet å lage mat sammen. Så det er noe med å endre perspektivet litt på, er dette en belastning? Eller er dette egentlig en ganske fin ting? Og det er jo selvfølgelig utrolig viktig at vi også lærer barna våre å lage mat. Og det har jeg egentlig gjort siden mine barn var små.
Så har de vært med å lage mat. Jeg har en som er veldig glad i å lage mat, og så har jeg en som er ikke så glad i å lage mat, men han er ikke så verst allikevel. Og hun som er mest glad i å lage mat, hun er jo fullstendig selvgående på alt.
og virkelig kan lage nesten hva som helst. Hvor gammel er de i sånn kirke? Mine er nå 14 og snart 16. Og det betaler seg jo også veldig senere, og det er klart det har jo vært noen har kuttet seg i fingeren, og det har vært ting og tang utover kjøkkenet, og det blir griset til, og man må rydde opp og alt sånt, men
Det som kommer ut i andre enden av det er så verdt det, og ikke minst det at barna kan, jeg vet at når barna begynner å flytte hjemmefra, så er de i stand til å lage seg enkel mat selv, og er fullstendig selvgående på det, og det vil aldri være en barriere for dem. Så tenker jeg at det er faktisk noe vi
må prioritere opp og fram, fordi at det samfunnet vi lever i i dag, så er det ikke noe selvfølge at barna våre, når de blir voksne, vil kunne skaffe seg bra kvalitet råvarebasert mat. Så det må de ha med seg hjemmefra. Det må de rett og slett lære seg, og den opplæringen de får i skolen er jo ikke bra nok, eller ikke nok,
Og veldig varierende kvalitet avhengig av hvem som underviser og så videre. Så de ferdighetene de kommer ut med, det er ikke nok til å holde dem vekk fra det problematiske matmiljøet som de havner i som unge voksne når de skal flytte hjemmefra. Og så kan man begynne ganske tidlig. Min yngste, han er nå sju, men han begynte veldig tidlig med at han fikk en sånn handske som du ikke kan skjære gjennom. Har du sett det? Nei.
er helt genial. Du kan kjøpe det... Han har fått skjære seg finger. Ja, og det... Han vil ikke bruke den så mye nå lenger, men når han var fire, så tok han på seg denne handsken, og da kunne han bruke den. Ikke de spisseste knivene, men han brukte en ordentlig kniv.
Og så skjerte han gurket det artigste han vet i hele verden å skjære. Og da gjorde det ikke noe at han kom bort i fingeren, for han kan ikke skjære seg. Så søk opp det, helt genialt. Det har gitt så mye mer ro for meg når han driver skjær, for han synes det er kjempeartig å skjære opp grønnsaker og rukt, og gjerne rundt steiner, plom, mens han skjærer rundt plommer, han synes det er så artig. Og da
får jeg ikke hjerte i halsen da når jeg ser han med den kniven der og så ser jeg jo hvor enormt glede det gir barn å lage noe de synes det er så stas
Det er masse mestring og glede i det. Og så kan man jo, når de er små, så kan det jo være enklere å få dem med på sånn baking, for eksempel. Jeg synes barn er fantastisk gøy å holde på med. Altså baking av boller, men også brød og sånne ting. Og det der å
bake brød, og så skjærer man en skive av dette varme brødet og spiser det med smør på kjøkkenbenken. Det er jo en fantastisk følelse. Man må huske på at man får mye tilbake av dette her også. Man får jo ikke den mestringsfølelsen og den brødlokten i huset og alt det hvis man ikke gjør disse tingene selv. Så vi må liksom...
Vi må utføre litt premisse om at matlaging er stress, og det skal vi ikke bruke tid på. For det kan være ganske givende hvis man bare sørger for å putte det inn i lommer av tid hvor det ikke er stress. Hva er vi her på jorda for? Hvis man ser det litt utenfra, vi er her for å skape gode minner og gode følelser. Gjennom alle generasjoner har vi
så har matlaging og det å spise sammen vært en arena for å skape gode minner og tilknytning. Ja, det er der vi mennesker samles og sosialiserer og vi kan sette oss ned og vi har ro og vi prater sammen, ikke sant? Og
forhåpentligvis, det er jo så veldig, kan jo være, jeg husker jo at det var måltider som kunne være ganske stressende når barna var veldig små, men det er jo sånn, hvis man bare forblir sterk i troen på at det der og der går seg til, og man finner ut av ting, så blir måltidene veldig hyggelige, og at noe man
Jo, faktisk, det er jo det man husker. Man husker jo sånne ting. Nettopp, hva er dine barndomsminner? Veldig ofte er i hvert fall mine at vi sitter rundt, jeg og alle mine tre brødre, og spiser vaffler på kvelden. Det er en sånn utrolig god...
godt minne da for meg. Ja, og tenk på også det der med hvor sterkt vi hegner om disse tradisjonene i forbindelse med jul og sånn, ikke sant? Det er så viktig for folk at man omtrent går ut av sitt gode skinn hvis man ikke får riktig mat på julaften og så videre. Og dette handler jo ikke om den faktiske maten. For du kan jo gå og kjøpe deg
pinnekjøtt eller ribbe i ferskvaredisken på en eller annen butikk og sette deg og spise det alene foran TV-en. Men det er jo ikke det vi søker. Vi søker jo dette måltidsfellesskapet. Og det er jo de minnene, og det er det som er så stert for oss, som gjør at dette blir så viktig for oss, at vi skal...
ha akkurat dette her på julaften og sånn da, ikke sant? Og vil ønske å videreføre disse tradisjonene og sånn. Og det sier noe om, eller poenget mitt er at det bekrefter hvor viktige måltider er for oss mennesker.
For vårt samhold og for de sosiale relasjonene og så videre. Kjempeviktig. Så det må se utenom selve maten også. Ja, det er veldig mye mer der enn bare selve maten. Men når vi snakker om triks og tips og sånn, det er jo også viktig å bare ta det helt ned og gjøre det så enkelt som overhodet mulig.
Det der er veldig god. Jeg også er kjempegod på det, og har jo også prøvd å rendyrke den ganske mye, og det var jo så, etter at jeg skrev den boka, Når skal vi spise, som kom i 2022, så var jo spørsmålet, hvordan gjør man dette her i praksis? Mange skjønner det helt intuitivt, åja, råvarer, jeg skal ha et råvarerbasert kosthold, fint, da går jeg mot råvarer, og så lager jeg mat av råvarer, for mange har den
på en måte ryggmargen og den grunnleggende forståelsen, så er det også en del som aldri har vokst opp med det, og som ikke vet hvordan gjør jeg det sånn helt intuitivt. Så derfor så lagde jeg jo da kokebok sammen med søsteren min, som også er veldig god på å lage mat. Det er jo ingen av oss som er kokker eller utdannet innenfor det, men vi har bare holdt på å lage mat i hele vår voksne liv som fred.
delvis som følge av at vi har kranglet det fordøyelsesystemet som har krevd at man må lage mat fra scratch. Så da må man jo finne ut av hvordan får jeg dette her til i en hverdag med full jobb og barn og hele fordrullene,
Så da lagde vi den boka som heter Kokeboka, hva skal vi spise? Og det er jo nettopp en ganske sånn rendyrking av det enkle. Og det er jo noen tingene der som er så enkelt at det var sånn, kan vi ha dette med i en kokeboka? Dette er jo ikke en oppskrift på en måte, men det er jo også påminnelser om de helt, helt enkle tingene. For eksempel så har vi med rett og slett grønne erter. Fordi at vi glemmer sånne ting som det. Grønne erter fra frysedisken er jo
fantastisk fast food. Du kan bare rett og slett, du bare slenger det i litt vann og koker det et par minutter, eller i mikrobølgeovnen, ikke sant? Og så har du litt smør og litt salt på etterpå, og så smaker det helt fantastisk. Og så er det billig, og så er det næringsrikt. Og mange barn liker det, for de kan trø en og en ert på den gaffelen. Ja, det kan de gjøre, så kan de leke med dem og kaste dem på hverandre og i det hele tatt, ja. Nei, men erter er fantastisk, men det er en påminnelse om de
enkle tingene som vi nesten glemmer og som er rett foran nesa på oss da, hvis vi tenker at råvarebasert mat må være så himla komplisert. Det trenger ikke å være det. En av min søns favoritteretter, det er rett og slett stekt lammekjøttdeig, og så er det kokt ris, og så er det grønne erter. Hvis han får det sammen, så er han overlykkelig. Det er noe av det beste han kan spise. Det er jo ikke akkurat det du vil forvente å få på restaurant, men det er...
Det er rene råvarer, og han synes det smaker fantastisk. Ja, og så enkelt kan man gjøre det. Ja, så enkelt. Det kan man gi til barn som et måltid. Og så er det bra nok i massevis i hverdagen. Så det er noe med å ta det helt ned, og ikke lage det så komplisert. Så fort man har en oppskrift som har 18 ingredienser,
så blir det plutselig veldig mange ting som skal handles, eller som man skal ha mentalt grep om, ikke sant? Og derfor så, det vi gjorde i den kokeboka, var jo å prøve å lage mange oppskrifter som bare har kanskje tre-fire ingredienser i tillegg til det du typisk har hjemme, ikke sant? Da antar vi at du har smør, og du har salt og pepper, og så trenger du bare kjøpe en paprika, en kyllingfilet og en kartongfløte, så har du liksom en middagsrett.
Hvis man har retter som er så enkle, med så få ingredienser, at man kan det uten at etter å ha laget det en gang, så har du også et hjelpemiddel når du står der i butikken, og klokka er kvart over fem, og du har to sliten unge med deg, og du må komme opp med noe,
Hvis du da kan huske den, åja, det stemmer, du kan lage den retten der, da trenger jeg bare det og det og det, resten er hjemme, og så tar retten ti minutter, så går det faktisk også i hverdagen. Jeg bare har fem-seks oppskrifter i bakhodet, som jeg går tilbake til tre, som er verdens enkleste. Så gjør det at hverdagslogistikken går rundt da. For jeg synes også det er
Jeg elsker å lage de sånne kyllingryteretter, fordi det smaker så godt, og du får den der kraften fra kyllingen. Men jeg har ikke tid til det. Gutterne mine har idrettet nesten hver dag i uka. Og ofte er det en dag klokka fem, en dag halv seks. Man har så dårlig tid. Så jeg har bare...
og strippe det ned til hvordan jeg kan gjøre det enklest mulig, men også vite at jeg og guttene mine får det vi trenger. Og jeg hadde min onkel, min onkel Håkon, på besøk her om dagen, og ofte når han er på besøk så bruker jeg å lage ordentlig mat, kjente foran gryterett med ris og sånne ting. Men så dette var på en hverdag, og så tenkte jeg bare sånn, du skal lage akkurat det jeg pleier å lage. Så jeg lagde lammekoteletter i ovnen, og kokte brokkoli og julrot.
Og det var det. Fordi det er titel før han bar trening klokka fem. Og så kommer han, og så ser han rundt på bordet, og jeg ser at han ser videre sånn, hvor er risen, hvor er sussen? Så sier jeg bare, du onkel, det er kun det vi skal ha i dag. Og han bare, åja, han tok det jo greit, men det er jo ikke...
I vårt hode har vi fått følelse av at vi må lage ris eller pasta, vi må ha garnityr, vi må ha saus. Men i mitt hus er det veldig sjeldent det. Jeg vet at mine gutter får alle de næringsstoffene de trenger.
Men jeg gjør det så enkelt som overhodet mulig. Ja, men det er det som fungerer. Men jeg har jo vokst opp med smeltet smør. Ja, og smeltet smør er genialt. Det fungerer jo kjempefint. Poteter og smeltet smør og et eller annet, så får du, da har du den der sausen. Det jeg bruker veldig mye, eller vi bruker mye hjemme hos meg, er å rømme. Og da seter jeg rømmet for det
Fordi at man skal ha den gode smaken, og man skal ha den næringen fra fettet, og man skal ha den mettheten som følger med. Kan du bruke det til? Nei, i stedet for saus. Du kan jo ha det til hva som helst, egentlig. Du kan ha rømme på. Hvis du har poteter og ovnsbakt fisk, for eksempel, så er det noen som tenker, ja, men da må jeg ha en fancy saus på den fisken. Nei, det tror jeg ikke det. Du kan bare bruke rømme på. Det er jo fantastisk godt.
Og enkelt. Og næringsrikt. Og så er det sånn, hvorfor har vi fått for oss, for jeg gikk på den der fellene, at det måtte være, for at det skulle være en middag, et fullverdig måltid til mine barn, så måtte det være alle disse forskjellige ingrediensene som vi ser for oss på et
middagsbord som at det må være ris og det må være pasta eller, men hvorfor må det det? Det er jo ikke det som gir den beste næringen på det bordet. Det er jo proteinerne og de grønnsakerne og det er der vi får mest næring. Så jeg prøver på en måte, tenker jeg, ok, men så lenge jeg får i
guttene mine akkurat dette. Sånn som den fisken. Og da fisk med vi har ofte fisk med erter. Kjempeenkelt. Og så smelter smør oppå. Jeg gidder ikke engang å smelte smør. Jeg bare legger smør oppå den varme fisken som den smelter av seg selv. Så vet jeg at herregud, nå får de i seg skikkelig god næringsrikt mat. Og ofte på kveldene så lager jeg
vaffler fra bunnen av som tar kjempekort tid havregryn, litt bokvetemel vi spiser ikke gluten flere i husholdninga så det er havregryn, bokvetemel masse egg tar jeg i det er veldig ukomplisert jeg tar det helt på gefylen
Så vet jeg at her får de i seg masse sunn næring til kvelds, og så kan jeg bruke det i matpakken neste dag. Ja, akkurat det samme gjør jeg. Og så lager jeg sånne havrevafler. Og hvis det er havregrøterester, kan jeg plompe det oppi. Men mye egg da. Det er så mye egg at det er vel nesten to egg per vaffelplate, tror jeg. Og det begrenser jo også hvor mange vaffelplater man orker da. Når det er såpass mye egg oppi, da blir det veldig næringsrikt.
så bruker de matpakkene. Og smør. Ja, mye smør også. Jeg kjente også at de liket det. Det smaker utrolig godt. Og i og med at det er så mye protein i fettet, så får man ikke den der veldig høye blodsukker, raske blodsukkerstigninger, som gjør at veldig mange, i hvert fall meg, jeg får tåkehode, jeg føler meg uvel hvis jeg spiser en baffel som er nesten bare karbohydratet i. Så det er sånn små ting som bare har...
revolusjonerte min hverdag da. Ja, jeg høres ut som vi bruker mye av de samme triksene. Men en annen ting som jeg bruker veldig mye, det er omeletter. Eller bare eggrører faktisk. Altså jeg kan godt spise som et måltid til meg selv, hvis jeg bare skal ha et eller annet ordentlig å spise, så kan jeg godt lage eggrører av tre-fire egg, og så river jeg masse ost opp på den, og så spiser jeg den med litt salat eller bare noen grønnsaker ved siden av. Rett og slett noen rå grønnsaker eller noe sånt. Det kan være et måltid-
Det trenger ikke være noe mer fancy enn det, men jeg kan også hende jeg gidder å lage meg en ordentlig omelett da, med ost og chorizo inni og...
basilikumblader hvis jeg har det, og litt sånne ting. Men det er også undervurdert mat, mener jeg. Altså disse omlettene. Fordi at det kan man jo variere i det uendelige. Man kan også putte middagsrester inni dem som fyll. Og så har du en eller annen gryterøtt. Eller har du takokjøtt eller noe sånt. Så kan du putte det i omletten. For det takoomlet smaker fantastisk godt. Oi, det har jeg aldri prøvd. Skal du rømme på toppen igjen? Takoomlet er...
Greier. Men veldig enkel mat, da har du virkelig, du har varm, kjempenæringsrik mat på fem minutter ved å lage omelett. Så det er også noe som jeg bruker veldig mye, særlig til meg selv da. Raske måltider i hverdagen. Denne annonsen er gjort i samarbeid med Sats. For de som har fulgt med en stund, så vet dere kanskje at jeg de siste årene har blitt mye mer motivert for styrketrening.
Og for meg kom egentlig motivasjonen derfor stod mer om hvorfor det er så viktig. For når vi beveger kroppen påvirker vi så utrolig mye mer enn bare musklerne.
Da frigjør vi anti-inflammatoriske signalstoffer som kan dempe inflammasjonen i kroppen. Vi påvirker produksjonen av viktige hormoner, vi frigjør endorfiner og endokannabinoider, dopamin og serotonin som igjen har stor betydning for vår mentale helse, for motivasjon, humør, oppmerksomhet og stressregulering. Og det er det jeg synes er så fint med trening. Fordi det er lett å bare prioritere fysisk aktivitet når vi har overskudd.
men fysisk aktivitet i seg selv gir oss overskudd. I oktober har sattes ekstra fokus på sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse 10. oktober. Og det gjør meg veldig glad, for bevegelse har så enormt stor betydning for vår mentale helse. Hvis du er ny å satse, får du nå fri trening frem til 1. desember, og fri innmelding når du melder deg inn innen 31. oktober med 12 måneders bindings tid.
Og med det så sier jeg god økt! Men hva gjør du når du ikke har klart å planlegge, og du skal spise ute første måltid? Hva gjør du da når du, la oss si at du er på vei til et møte, og så blir det klokka 12 og du må ha i deg noen mat. Hva gjør du da?
Veldig ofte så dropper jeg å spise hvis jeg er på farta og bare skal et eller annet sted og skal gjøre et eller annet. Hvis jeg skulle holde et foredrag for eksempel, så presterer jeg ofte mye bedre hvis jeg ikke har spist enn hvis jeg akkurat har spist. Så jeg kan godt bare droppe det og vente til jeg har tid til å sette meg ned og spise et ordentlig måltid. Men hvis jeg da må ha et eller annet
Du tenker på farta, at man må stikke innom en kiwi og kjøpe seg noe. Dette har jeg forsket litt på i eget liv. Hvis jeg har tilgang på et kjøkken, for eksempel på jobb, så har jeg tilgang på servise og sånn. Da vil jeg for eksempel kjøpe ferdigkuttet grønnsaksblanding. Enten rotgrønnsaksblanding eller salat, eller begge deler, så blander jeg litt. Så kjøper jeg gjerne noe
Parmaskinke for eksempel Kanskje noe ost Som man bare kan kappe i terninger Og ja, eventuelt noen andre grønnsaker Noen nøtter og noe sånt Og så tar jeg rett og slett Der er vi tilbake på rømmen igjen Rømme og salt og pepper Og så er det dressingen Jeg kan lage en mye bedre dressing enn det Men den er bra nok Til at det smaker godt og at jeg blir mett
Men hvis jeg skulle spise noe som er fullstendig på farta... Uten kjøkken, uten kniv. Ja, ikke sant? Da må du nesten bli...
Noe jeg har gjort er å kjøpe osteskiver og skinkeskiver, og så lager jeg en rulle av de to, ruller de sammen, og så spiser jeg kjærutomater ved siden av, for eksempel. Eller sånn, man kan jo spise en grønnsak som om det er en frukt. Man kan spise en paprika eller en agurk som om det er en frukt. Så jeg gjør heller det, egentlig. Jeg er ikke så innmari glad i frukt, og spiser ikke veldig mye frukt, da.
Det er liksom ikke min greie. Jeg vil heller ha mer av grønnsakene.
Så jeg kunne finne på å spise noe sånt nå. Og så kanskje litt nøtter og melksjokolade til dessert, til det måltidet, for eksempel. Men jeg vil gjerne høre dine triks. Hva gjør du? Jeg lærer masse av det. For jeg er jo distret, og ofte har jeg laget matbake, glemt den. Det er sånne ting som skjer i mitt liv. Og da har jeg jo mange ganger måttet
på farten for innom en matbutikk og funnet ut hva skal jeg spise som er næringsrikt som du sier, hvis du skal holde et foredrag og så spiser du bare karbohydrater så får jeg hjernetåke og fungerer ikke og føler ikke jeg får ut ordene mine
Så det er gjort at veldig ofte så går jeg og kjøper meg en av de sånne... Det finnes masse sånne protein- knekkebrødene. Ja, de er jo så bra. Disse rene frøknekkebrødene. Ja, råvarebaserte. Det finnes flere og flere nå. Det er enklere og enklere. Ofte så...
Kjøp en avokado Ferdig sånn der Papp, kniv og Gaffel Det har jeg nå i bilen For at jeg tar meg selv i at Jeg glemmer å lage meg matpakke Eller glemmer den Så tar jeg for eksempel bare det knekkebrød Kjøp en makreltomatboks Den der hele store Spis den rett ut Av boksen så jeg ikke såler på meg Med en gaffel Hahaha
Skikkelig næringsrikt. Og så hvis jeg da er god, så spiser jeg da avokadoen og kanskje ferdig skiva ost på disse knekkebrødene. Og det er jo et skikkelig godt måltid.
Og så her får du i deg masse gode proteiner, fett, tar ofte gjerne skjer i tomater eller en hel paprika og spiser den. Det jeg bare ser, jeg gjorde veldig annerledes før. Det jeg gjorde veldig ofte før, hvis jeg glemte neste pakke når jeg jobbet på sykehuset, var at jeg gikk ned og så kjøpte jeg meg de sånn ultraposserte knekkebrødene med sånn smørost i midten. Det er så lett
å ty til det når jeg ikke mentalt har forberedt meg på hva jeg faktisk kan kjøpe inne på kiwien. Og også det, når jeg skal på kafé, så har jeg lært meg til at hvis ikke jeg kommer forberedt, så ender jeg med å kjøpe
Boller eller noe jeg ikke har lyst på egentlig. Lyst til å spise. Men jeg er forberedt på at når jeg skal møte venninna min så bare, åh, men det kan jeg spise. Og mange kaféer nå lager ferdig knekkebrød der du kan ta masse forskjellige grønnsaker på. Og så kjøper jeg det i stedet for. Men det er sånn at jeg føler hele tiden gikk i før
for det er at jeg var ikke bevisst det, og så kommer du, så står du der og bare, å, men det ser så godt ut, og så bare tar jeg det, og så føler jeg meg uvelattet på. Så for meg å bare bli sånn småbevisst på ting, det er veldig enkelt. Men det var ikke enkelt for meg, for bare fem-seks år siden, så var jeg mye mindre bevisst på det. Ja, det krever litt mental omstilling, og da, når du sier det, så kommer jeg også på en annen ting som
Som jo er en veldig stor kilde til dårlig mat i kostholdet vårt. Og det er disse mellommåltidene, og det som står fremme hele tiden, og det man blir tilbudt her og der. Du kommer på et møte, og så er det noen som har kjøpt inn noe bakst, og et eller annet sånt nå. Så det er også noe som kan sabotere ønsket om å spise mer råvarerbasert i hverdagen. At man blir liksom...
føler seg nesten forpliktet til å ta noe, fordi at noen har anstrengt seg og kjøpt inn noe, og man ikke vil...
Man både blir fristet og vil ikke takke nei, og så videre. Så der er også noe bevisstgjøring som kan være litt fint i forbindelse med det. Og jeg vet jo også at det er veldig mange som har endret på spisemønstret sitt og begynt å for eksempel utsette frokosten, eller drive tidsbegrens av spising. At man har et kortere spisevindu. Og bare det å liksom ha en slags hverdags...
som ikke er religion, ikke er så streng, men at man har en slags rutine med det. At det er sånn, ja, men jeg spiser mitt første måltid da og da, og jeg venter til jeg er ordentlig sulten før jeg spiser noe, for eksempel, så er det mye lettere å takke nei til vetebakst på et møte, hvis du vet at, ja, men jeg spiser ikke før jeg kan spise ordentlig.
ordentlig mat, og så trenger man ikke å jobbe så mye psykisk med å takke nei eller vurdere hvorvidt man skal spise eller ikke. Da måtte jeg bestemme seg for å være en person som setter seg ned, spiser seg mett når man spiser. Gjør det også mye enklere å ikke spise ting mellom måltidene. Hvis man rett og slett omdefinerer seg til en person som ikke spiser gående mat,
på gata ikke tar en mellombar mens man er på vei herfra til derfra men rett og slett venter på det ordentlige måltidet og legger matinntaket sitt til de så trenger man heller ikke jobbe psykologisk med å tenke på hvorvidt man skulle spist et eller annet mellom måltidene for eksempel så det er å rydde litt opp i det for da luker man ut mye av kildene til den dårlige maten
Det er det som skjer mellom måltidene for mange. Det er et eller annet måltidsbar her, og det er en god morgenjoghurt der, og det er en iskaffe der, og det er lett brus. Det er mange kilder til ting som ikke er bra for oss, som egentlig påfører kroppene våre mye belastning i form av negative stoffer.
som saboterer for disse viktige biologiske mekanismene som handler om å holde tarmen frisk mellom måltidene for eksempel, børstebilen og dette her, ikke sant? Disse viktige pausene fra maten da. Så er det også en nyttig ting. Og det som også er litt sjokkerende å finne ut, er at når du
Har mer pause fra maten, og blir litt flinkere til å hente ut og frigjøre lagret energi mellom måltidene faktisk. Kroppen blir bedre på det da. Og så finner man ut at man blir mindre sulten også. Og da blir det også lettere å holde seg til det gode måltidsmønstret, som består av noen få større, ordentlig mettende og næringsrike måltider. Men det må man nesten erfare i praksis for å skjønne at det faktisk er sånn.
Men den der småspisingen av små måltider utenom måltidene, den gjør oss bare mer sultne, faktisk. Så saboterer det egentlig for kostholdets helhetlige kvalitet, da.
Ja, og så gjør det også at vi får blodsukkertopper, som gjør at vi føler oss uvel, og så blir det en negativ spiral der vi trenger mer, og så får vi tåke, hjernetåke, og klarer ikke å ta de rette beslutningene. Det er så mange negative ting.
Ramifications, jeg vet ikke hva det er på norsk, men konsekvenser av det. Kan jeg bare si en ting? For det er ikke sikkert at det bare er blodsukker en gang. Nå kom det jo akkurat en ny studie som er veldig interessant. Ok, fortell. Der har man egentlig bare testet enkeltmåltider. Hva skjer hvis du spiser et ultraprosessert enkeltmåltid versus et råvarebasett?
enkelt måltid, og de er nøyaktig like store med tanke på energi og har nøyaktig det samme innholdet av enkelte næringsstoffer da, som man har proteiner, karbohydrater kalorier, fett nå husker jeg ikke alle sammen, det var sikkert også salt og fiber og sånne ting som man typisk er disse merkelappene som vi bruker til å vurdere maten vår, ikke sant og det man så i denne studien da var at disse to måltidene ga egentlig
ganske lik blodsukkerrespons, men det som ikke var likt var insulinutskillesen. Og insulinet er jo det som må skilles ut for å håndtere måltidene, å håndtere næringsstofftilgangen etter et måltid. Og de som da hadde spist i ultraprosesserte måltidene hadde mye
høyere insulinutskjedelse, og den pågikk mye lenger. Det har noe å si for hvorvidt du egentlig kan snu om på metabolismen igjen og begynne å frigjøre fra egne lagre. Hvis insulinsignaliseringen blir stående på, blir det vanskeligere for deg å hente ut energi mellom måltider.
Tenk det. Og det kan, jeg tror, nå bare hypotetiserer jeg litt. Jeg tror kanskje at det kan være noe av årsaken til at man føler at man blir, at man mangler energi mellom måltider. At man ikke helt klarer den der switchen om til å hente ut fra egne lagre.
For det er jo det vi skal gjøre mellom måltider, da skal vi jo begynne å frigjøre fra egne fettlagere. Dette er litt spekulasjon, men det så man altså i den studien her, og det der med at insulinene blir stående på høyere og lengre etter et måltid, er et interessant funn. Fordi det sier noe om at
Blodsukkeresponsen er ikke det eneste som insulinet må håndtere. Her er det flere ting. Vi vet at det er mange ting i maten vår som kan påvirke insulinutskildelsen. Blant annet ting som tilsetningsstoffer, kunstig søteningsstoffer og så videre.
Så det blir en belastning på kroppen da, ikke sant? Så kroppen kjenner at her er det stoffer som sirkulerer som jeg må håndtere, blant annet for å skille ut insulin. Oi, det er skikkelig interessant. Og når vi er inne på studier, så leste jeg en studie her om dagen som jeg synes var skikkelig interessant, og vi vet jo ikke hva det vil si.
Men der de hadde tatt to ulike gruppemennesker, og så hadde de gitt ene gruppe 6,5 timer med ganske lette arbeidsoppgaver, men det var en 6,5 times arbeidsdag. Og så hadde de tatt andre grupper, der de hadde 6,5 times arbeidsdag med masse krevende oppgaver, masse beslutninger, så de virkelig måtte bruke hodet ditt.
Og så viste det seg at de som var i denne arbeidsdagen der de hadde tenkt mye og brukt hjernen sin mye, så hadde de et tipsent økt glutamat, som er et hjernesignal som nervecellene våre bruker.
Og så vet vi jo ikke konsekvensene av det, men det man så i den gruppa som hadde krevende arbeidsoppgaver var at utover time for time så tok de raskere beslutninger for at de ville bli ferdig med ting. De utsatte ikke belønning. Det gjorde de i mindre og mindre grad. Og de tok dårligere og dårligere valg i jobbsammenheng. Og så har jeg tenkt på det så mye ettertid, for at
hvis de gjorde det i jobbsomheng, så klart vil det også gå ut over de personlige valgene de tar. Hva de spiser, om de orker å fære ut på den løpeturen etter jobb. Vi kan for lite om hvordan glutamat fungerer i
og hvor raskt de da fikk det tilbake til baseline. Men det jeg tenker, og det er en ny hypotese da, at når du har oversvømmet hjernen din med masse signalstoffer, og hjernen din blir veldig sliten, så viser jo studien svart på hvitt at du tar litt dårligere beslutninger. Og det gjør det jo også vanskeligere å ta de der riktige beslutningene når du kommer hjem. Hva skal jeg spise? Hvordan skal jeg velge mat?
som er god og næringsrik for meg, uten at det skal ta mye tid. Så jeg tenker for de som, og det er de fleste av oss, har krevende arbeidsdager, så vite det at beslutningene de i løpet av dagen blir kanskje litt dårligere. Og være klar over det, at det blir lettere hvis du gjør det da på en søndags ettermiddag, sånn som du gjør. Du har ikke tatt masse andre viktige beslutninger. Vi vet for eksempel at Obama, han tok jo ingenstans
ingen beslutning han ikke måtte ta selv. Så klærne han gikk i, maten han spiste, alt det ble tatt utenom fordi han visste dette med beslutningstretthet. At han måtte bruke den på de viktige tingene. Ja, og det setter meg på en annen tanke igjen der, at vi mennesker vi trenger jo pauser.
Og det er også noe av det vi faktisk gjør når vi setter oss ned og spiser et ordentlig måltid, så tar vi pause fra arbeidsdagen og fra de andre tingene som krever konsentrasjonen vår. Så det kan jo fort bli litt sånn at hvis man har veldig mye å gjøre, så offrer man pausene og blir sittende på PC-en og skal jobbe konsentrert og prøve å bli ferdig med ting, og så påstår
Da påfører man seg egentlig problemer som følger av det, at man ikke bevilger seg de faktiske pausene man trenger. Og så blir det ofte sånn at man føler seg sliten, og så prøver man å kompensere med å spise et eller annet. Det er jo sånn vi mennesker gjør, vi gjør dette egentlig litt sånn instinktivt. Når vi er slitne, så går vi gjerne mot...
noe mat som vi føler at dette kan kvikke meg opp litt, og så kan det også være kanskje litt sånn ond sirkel, for det er kanskje det man egentlig trengte når man får det som folk kaller toknekken, som liksom skal kureres med et eller annet mellommåltid
Det kan jo egentlig være et behov for å hvile. Egentlig så trenger du å gå vekk fra skjermen, kanskje ut i dagslys, rett og slett bare puste litt og se litt på noe grønt og litt natur og få noe andre stimuli enn noe mer inn i munnen da. Så det er jo noe med det også, våre grunnleggende behov, at vi har en tendens til å overkjøre en del av de, og så...
Formaten har en uheldig rolle i det der. Nå kommer jeg på en ting jeg må bare si deg med en gang, for jeg kom på det der med mellommåltider. Er det fjolene, tror jeg, som kaller det for mellommett?
Nei, det har jeg ikke sett. Mellommet. Det er et nytt egg. Det er markedsføring for mellommåltider, hvor man da argumenterer for at man skal spise seg mellommet. Og det må jeg bare si, at det synes jeg er noe man absolutt ikke skal gjøre. Man skal ikke spise seg mellommet. Man skal spise seg ordentlig mett.
på nok og næringsrikt mat til faktiske måltider. Ja. Det må jeg bare si. Det begrepet der, det synes jeg vi skal ta livet av. Det tok du allerede livet av. Det fikk jeg gått ut i dagen for å bli, forhåpentligvis.
Uansett, Marit, dette har vært skikkelig bra. Nå har vi fått masse gode tips til hvordan vi kan leve mer sunt og på lag med egen helse i praksis. Er det noe mer du har lyst til å dele her? Jeg kom på et triks vi ikke har snakket om, det vi ikke har snakket om er dessert. Og litt sånn hverdagsdessert. Det er jeg litt tilhengere av. Det er også noe vi bruker en del hjemme. Og så trikset for å
spise dessert er jo å spise, eller også kake og søtsaker og sånn. Så det høres ut som jeg er 100 år gammel. Jeg bruker ordet søtsaker. Men jeg er jo også snart. Jeg er i hvert fall et halvt hundre og litt til. Men i hvert fall greia er jo at man legger disse tingene etter et ordentlig måltid. Fordi at da har man først sikret det viktige næringsinntaket. Så tåler man bedre å legge litt sånne ting på toppen av et måltid.
ordentlig måltid, for da er allerede dissefordøyelsesprosessen i gang, og så mater du ikke dørfloraen din med feil ting først, på en måte, som gjør at man kommer feil ut da.
Man legger det hele på toppen av et bra måltid som allerede har satt i gang viktige mekanismer som styrer disse prosessene og så videre. Og så begrenser det selvfølgelig hvor mye man orker når man tar det som avslutning på et måltid. Og så er det digg. Det er veldig behagelig å avslutte en måltid
god middag med en liten dessert. Og hva gjør du da? Da kan man for eksempel gjøre det veldig, veldig enkelt. Så kan man ha et eller annet frukt med krem. Noe vi bruker en del hjemme, det er også litt sånn kveldskos. Det er rett og slett eplebåter som er dyppet i krem. Bare et piskekrem, som
Så dypper du eplebåter i kremen. Det er kjempegodt. Men tar du sukker i kremen, eller? Kanskje litt, litt eller annet. Men veldig, veldig lite. Så det er bare en antydning til søt. Ok, så bare pisk av det, og så eplebåter. Ja, det er en fantastisk enkel dessert. Siden vi er på rendyrket, det er helt enkle da. Men det kunne også vært en...
en fruktsalat, hvor du egentlig bare har kanskje banan og en annen frukt, og så har du den med krem til for eksempel. Eller så kan man ha hermetisk frukt. Det er jo, på engelsk så har de et uttrykk som heter peaches and cream, som jo betyr noe som er egentlig veldig enkelt og behagelig og godt. Når alt er bra, da er det peaches and cream. Det er også en veldig god dessert, hermetiske fersken med krem på.
Ja, det er enkelt. Og det er matprepping. Det å ta bare sånn dadla og kakao og rulle sammen og ha i fryseren. Åh, det er så godt. Og det er bare så enkelt. For jeg får ofte behov for noe søtt på kveldene. Eller bare mørk sjokolade. Ja, mørk sjokolade er også... Jeg tror 20% av kroppen min består av mørk sjokolade. Så det er ikke sant. Og det er også kanskje en nyttig ting å ha med at...
Vi som ivrer for sånn råvarebasert kosthold, det er ingen av oss som snakker for noe askese. Det er ikke sånn at man skal holde noe tilbake. Vi er tvert imot veldig ivrige forkjempere for matglede, og det er noe av det som kommer mer tilbake også, med grunnleggende matlaging basert på råvarer. Det å sette seg ned og spise ordentlig måltider, og tillate seg å spise seg ordentlig mett,
Når man er sulten, det skaper masse matglede. Og det tror jeg også det er mange som ikke er så klare over, at man mister matglede hvis man går og spiser en mellombar som man har hatt i veska på vei fra A til B og erstatter måltidnodd og hele det.
Det som hører til måltidene, erstatter det med sånne små, sporadiske spisehendelser av ultraprosesserte produkter gjennom dagen. Da mister man altså all matklæden. Jeg føler hvertfall at
Jeg kan spise utrolig mye. Jeg føler meg så heldig jeg kan spise utrolig mye god mat, og det er i tillegg næringsrikt. Ja, det er det. Og når man bruker det som rettesnor, at man skal spise råvarubasert, og man skal spise næringsrikt, så er det så mye deilig mat som er innenfor. Ja, virkelig. Og det at man igjen kan spise fett,
som var strengt forbytt for ikke lenge siden. Så har jo måltiden blitt veldig mye bedre for de fleste, tenker jeg. Ja, og det er jo fortsatt mange som tenker at det er viktig å redusere på fett, altså.
Fettskrekkene lever jo i verste velgående der ute Absolutt Og du skriver bok om dette Og den gleder jeg meg altså sånn til å lese Ja, det gjør jeg også Hvordan går det? Det går sakte Ja Den kommer ut 2027? 2027 kommer den Ja Helt, 100% sikkert Og den skal vise at fett er bra
Den skal i hvert fall kurere forhåpentligvis frykten for naturlig tilstedeværelse av fett i mat. Det er ikke sånn at vi skal begynne å
pøse på med sinnssyke mengder fett. Men det å ikke være redd for naturlige fettkilder, sånn som for eksempel helfett og meieriprodukter, naturlig fett til stede i kjøtt og så videre, slike ting, og selvfølgelig oster, men også de naturlige fetter ikke blant matvarene, som nøtter og frø og slike ting. Alt det der er viktig.
viktig mat, næringsrik mat, og mat som trykker på både matgleden og appetittreguleringen og disse metthetsmekanismene som er så viktige for oss. Vet du hva jeg kom på nå?
at når jeg bodde i USA, det er veldig mange av de tingene som, når jeg bodde i USA i 2003, så har det kommet til Norge. Vi blir jo påvirket av USA. Men en ting jeg er veldig glad aldri har kommet hit, vet du hva det er? Og det var noe vertsmora mi spiste. Altså, hun tok det på alt. Og det var noe som heter «I can't believe it's not butter».
Det er smør uten nesten kalorier, uten fett. Det smaker som smør, men det er bare en kjemisk bombe av et eller annet, i og med at det ikke har noe
kalorier nesten i seg. Og tok det på, selvfølgelig, brødskiven vår og alt sånn her med popcorn. Altså det var, I can't believe it snart bare har det smakt det. Jeg har også bodd i USA og sett denne boksen med dette greiene og lest det bakpå og kompensert
konkluderte ganske raskt med at det skulle jeg ikke spise. Ja, jeg spiste det masse i et år. I can't believe it's not bare for det var liksom, det var det man spiste. Jeg lurer på om det fremdeles er populært. Det er hvertfall i salg fortsatt, men jeg vet ikke om det er populært. Jeg tror kanskje at altså, folk
kvitter seg jo mer og mer med frykten for fett, og det kan vi se veldig tydelig på tendensene for forbruk av naturlig fetterike matvarer, sånn som for eksempel smør, helfett og meriprodukter, kjøtt og så videre.
Så ser man jo at den frykten er i feil med å bli borte. Men så går det litt sakte, og så er det jo fortsatt mange som henger igjen i den gamle oppfatningen at fett er noe vi skal begrense, og at det også vil påvirke vektutvikling. At vi skal unngå fettforbruk.
fett for å ikke legge på oss, og det er også helt feil, fordi at vi trenger fett for metthet, rett og slett. Så det har vært en forferdelig feilslutning vi har gjort, og som har ført til egentlig akkurat de problemene man håpet at man skulle unngå, faktisk. Og det å spise for fett fattig, fører faktisk til vektproblemer, i stedet for at det løser vektproblemer. Så
Så den frykten på fett lever der ute, og sakte men sikkert så håper jeg at vi kan få tatt liv av den, og at folk kan vende seg mot mer også naturlig fettrik mat, som en naturlig del av kostholdet, akkurat som vi søker andre ting også.
Ja, og det jeg gjør hvis jeg ikke, altså hvis jeg har et måltid der jeg bare har brødskivla og ikke så mye suntfett eller protein, så strøer jeg i hvert fall alltid på ekstra virgin økologisk olivenolje. Det er en sånn enkel kilde til suntfett. Eller avokadoen. Finne ut hva kan jeg gjøre i akkurat dette måltidet, så du får litt mer sunnefettkilde, eller litt mer proteiner. Ja.
Det blir litt mer næringsrikt. Sånn er tenket på det. Det går etter metthet, og det må man også finne ut selv hva det er som gjør en selv mett og tilfredsstilt. Og man merker egentlig veldig fort om det man har spist er nok og næringsrikt nok. For det er bare å måle på hvor fort blir man sulten igjen, og driver man og er snokete etter et måltid. I så fall så har man ikke spist nok og ikke næringsrikt nok. Så det er en veldig fin sånn
kalibreringsgreie da hvis man kjenner at man blir sulten og fysen rett etterpå, ja da var det ikke nok mat snokete faktisk det likte jeg jeg kjenner meg igjen, det kan jeg bli etter noen måltid gå i skapene igjen men jeg har jo akkurat spist nei men du, fantastisk Marit, tusen hjertelig takk for at du gjesta igjen takk for at jeg fikk komme igjen
Har du et siste råd til oss som lytter på hvordan vi enkelt og greit kan få i oss næringsrik mat? Nå har vi jo... Det er jo ikke det vi har snakket om, da. Nei, nå vet jeg ikke om jeg har flere triks også. Det kan gå til henne. Det kommer sikkert til meg etterpå. Hva er din ynglings lørdagsmat?
Det er jo da biff med barnesaus. Det er noe av det beste jeg vet. Jeg må si det selv at jeg har blitt ganske god til å lage barnesaus. Jeg har funnet ut at trikset er at det ikke skal bli for varmt. Man må heller være litt forsiktig med oppvarmingen. Det er altså så fantastisk godt. Men man må lage den selv. Fordi at de ferdig kjøpte barnesausene er, mange av dem i hvert fall, er bare joks og fanteri. Og ikke er de gode heller.
Det er vann og rapsolje og emulgator og greier. Så det må man ikke spise. Ok, det var fint. Og hva topper du desserten med da? Da er det ofte mørk sjokolade igjen. Da blir det et par biter mørk sjokolade.
Jeg gidder ikke å lage dessert etter at jeg har laget biff og barnesøs. Nei, det forstår jeg. Og med det så sier vi tusen takk for i dag, og hvis min lytte skal nå deg, eller finne bøkene dine, kokeboka di, hvor finner man det? Nei, det er det bare å google. Hva og når skal vi spise, etter den første boka jeg skrev? Der er det mange sånne grunnleggende rettesnorer for hvordan vi bør tenke om mat, da.
Og så er det kokeboka, hva skal vi spise? Der finner man alle disse enkle rettene, men man finner også ganske mye matfilosofi. Hvordan man igjen bør tenke om kostholdet, hvordan man skal velge mat og matvarer. Fantastisk. Ellers så er jeg jo på Instagram, Marit Kolby, og jeg er på Facebook på Ernæringsbiolog Marit Kolby, og så er jeg på X. Men der er det litt mer vitenskapelig nærming egentlig.
Ja, men det er spennende. Så ja, jeg er der. Der ute. Du er der ute. På disse plattformene.
Og du kommer snart ut med bok om fett, og det blir veldig spennende. Og til deg som lytter til og tenker at, ah, det her gav meg noe, nå blir det mye enklere for meg. Del kunnskapen, det er sånn vi får ut den viktige kunnskapen. Og med det når dere på Dr. Anette Dragland på Instagram. Og med det så sier vi tusen takk for i dag. Podcasten kommer ut hver tirsdag. Hvis du vil få den rett på telefonen, så er det å trykke abonner. Og med det sier vi takk for i dag. Ha det godt!