‹ Tilbake till podcasts ‹ Leger om livet

4/21/2026

#252. Hjernetåke, tarmhelse, diffuse plager, matintoleranser og veien til bedre helse. Med lege Sofie Hexeberg.

Podkasten diskuterer "hjernetåke", dens symptomer og mulige årsaker, spesielt matintoleranser og tarmhelse. Lege Sofie Hexeberg forklarer hvordan peptider fra mat kan påvirke hjernen via en lekk tarmbarriere, og vektlegger kostholdets rolle i forebygging og behandling av diffuse plager.

00:01

I denne episoden diskuterer Annette Dragland og Sofie Hekseberg hvordan mat kan fungere som medisin, med fokus på hjernetåke.

10:08

Kronisk betennelse i tarmen kan påvirke hjernen og bidra til tilstander som autisme gjennom lekk blod-hjernebarriere.

13:16

Lektarm er en kompleks tilstand der noen pasienter opplever immunologiske problemer, mens andre plages med hjernetåke.

16:31

I denne segmenten diskuteres sammenhengen mellom matintoleranse, smertebehandling og avhengighet av visse matvarer som melk.

21:49

I denne episoden diskuteres betydningen av kosthold og eliminering av matvarer som melk og gluten for helse.

Transkript

Nämnd i episoden

Annette Dragland

Programleder og lege for podkasten 'Leger om livet'.

Sofie Hexeberg

Gjest, lege, forfatter, kurs- og foredragsholder, ekspert på mat som medisin.

Erik Hexeberg

Sofie Hexebergs mann, meddriver av klinikken, medforfatter av bøker.

Carl-Ludvig Reichelt

Forsker på peptider og autisme ved Universitetet i Oslo.

Dag Tveiten

Jobber ved Lab 1, samarbeider med Reichelt om forskning.

Alessio Fasano

Forsker ved Harvard på lektarm i forhold til gluten.

Christopher Palmer

Lege ved Harvard, forfatter av 'Brain Energy', forsker på mental helse og kosthold.

Marit Kolby

Nevnt som forfatter som har skrevet om tykningsmidler i mat.

Arne Albertstad

Professor i gastroenterologi, forsket på IBS, fibromyalgi og fatigue.

Leger om livet

Tittel på podkasten.

Dr. Hexebergs klinikk

Klinikken til Sofie og Erik Hexeberg i Tønsberg og Bærum.

Tønsberg

Sted hvor Dr. Hexebergs klinikk er lokalisert.

Bærum

Sted hvor Dr. Hexebergs klinikk er lokalisert.

Foreningen Kostreform for bedre helse

Organisasjon Sofie Hexeberg var med å grunnlegge.

Statens Legemiddelverk

Arbeidssted for Sofie Hexeberg som seniorrådgiver og overlege.

Fornebu

Sted for podcastinnspillingen.

Universitetet i Oslo

Institusjon hvor Carl-Ludvig Reichelt forsket.

Lab 1

Laboratorium hvor Dag Tveiten jobber.

PubMed

Database for medisinsk forskning, anbefalt for å søke om autisme.

Harvard

Universitet hvor Alessio Fasano og Christopher Palmer jobber.

Bergen

By hvor Arne Albertstad var professor.

Cappelen Damm

Forlag som har utgitt Sofie Hexebergs bøker.

NK

Forkortelse for Norsk Kommunikasjon, nevnt i forbindelse med MUPS-artikkel.

Hjernetåke

Symptom preget av redusert konsentrasjon, tretthet og hukommelsessvikt.

Matintoleranser

Kroppens reaksjon på visse matvarer, kan forårsake diffuse plager.

Lektarm

Tilstand der tarmbarrieren er skadet, tillater uønskede stoffer inn i blodet.

Peptider

Deler av matproteiner som kan passere en lekk tarmbarriere og påvirke hjernen.

Blod-hjerne-barrieren

Beskyttende barriere som regulerer hva som kommer inn i hjernen.

Autisme

Nevroutviklingsforstyrrelse, nevnt i sammenheng med peptider og lekk tarm.

IBS (Irritabel tarmsyndrom)

Vanlig fordøyelseslidelse, ofte assosiert med andre symptomer som fibromyalgi og fatigue.

Deltagare

Host

Annette Dragland

Guest

Sofie Hexeberg

Co-worker/Co-author

Erik Hexeberg

Poäng

Hjernetåke er ikke en diagnose, men et sett med plagsomme symptomer som redusert konsentrasjon og hukommelse, tretthet, og følelsen av å ha 'bomull i hodet'.

Understreker symptomets natur.

Mange pasienter med hjernetåke har også andre symptomer som vondt i magen, vondt i kroppen, eksem, forstoppelse, diaré og irritabel tarm – det går ofte igjen som en triade: mage, kropp, hode.

Fremhever sammenhengen mellom diffuse plager.

Matproteiner kan brytes ned til peptider som, hvis de kommer seg inn i hjernen via en lekk blod-hjerne-barriere, kan hekte seg på morfinreseptorer og ha en morfinlignende effekt.

Forklarer mekanismen bak hjernetåke knyttet til matintoleranse.

Lekk tarm er en tilstand hvor bindingene mellom tarmcellene løsner, slik at ufordøyde peptider kan passere inn i blodet og trigge immunforsvaret, noe som kan føre til kronisk betennelse.

Beskriver mekanismen bak lekk tarm.

IgG-målinger for matintoleranser bør tolkes i samråd med lege, da de kan vise falske positive og begrense kostholdet unødvendig hvis de ikke tolkes korrekt.

Viktig advarsel om tolkning av tester.

Det er respektløst å avfeie pasienters erfaringer med kostholdsendringer som 'motediet', da mange gjør det fordi de kjenner at det gir dem en betydelig bedre helse.

Etisk standpunkt mot avvisning av pasientopplevelser.

Mennesker har bare spist korn og melk i omtrent 5 000-10 000 år, en kort periode i menneskets evolusjon, noe som kan forklare hvorfor mange ikke er genetisk tilpasset til å fordøye det.

Historisk og evolusjonær kontekst for kosthold.

Kumelk er for kalver, og det er naturstridig for mennesker å drikke melk fra et annet dyr gjennom hele livet, i motsetning til andre dyrearter.

Provoserende perspektiv på melkekonsum.

Mange som kutter ut melk eller gluten, kan oppleve abstinenslignende symptomer eller sterk craving, likt en avhengighet, på grunn av de morfinlignende peptidene.

Beskriver avhengighetsmekanismen.

Medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) er en økende gruppe lidelser, og omtrent en halv million konsultasjoner hos fastlegen merkes med dette hvert år.

Understreker omfanget av MUPS.

Det finnes ingen 'one size fits all' når det gjelder kosthold; vi er alle ulike og må prøve oss frem for å finne det optimale kostholdet for vår egen kropp.

Viktig prinsipp for personlig helse.

Mat er medisin og kan både forebygge og behandle sykdom, og vi bør leve mer naturlig, som 'dyr av naturen'.

Kjernemelding fra intervjuet.

Påståenden

Folk som opplever 'hjernetåke' beskriver ofte redusert konsentrasjon og hukommelse, tretthet, og følelsen av å ha 'bomull i hodet' eller 'ulldott i hodet'.

Beskrivelse av vanlige symptomer.

Veldig mange av pasientene med hjernetåke har også andre symptomer som vondt i magen, vondt i kroppen, eksem, forstoppelse, diaré og irritabel tarm.

Påstand om korrelasjon av symptomer.

Peptider fra ufordøyde matproteiner kan krysse en lekk blod-hjerne-barriere og feste seg til morfinreseptorer i hjernen, noe som gir en morfinlignende effekt som bidrar til hjernetåke.

Mekanistisk påstand om årsak til hjernetåke.

Forskning har vist en sammenheng mellom peptider i hjernen og autisme, spesielt i forbindelse med lekk tarm og lekk blod-hjerne-barriere.

Påstand om forskningsfunn, delvis kontroversiell.

Lekk tarm er en tilstand som er vanligere enn vi tror, og kan trigges av faktorer som gluten og andre matintoleranser, samt infeksjoner som kolera.

Påstand om utbredelse og årsaker til lekk tarm.

Morfinlignende peptider fra melk kan bidra til forstoppelse og kan skape en 'avhengighet' til melkeprodukter, slik at man får abstinenser om man kutter dem ut.

Påstand om effekter av melkepeptider.

Moderne korn og melkeprodukter inneholder høyere konsentrasjoner av problematiske proteiner (f.eks. gluten i luftig grovbrød, mer protein i magre melkeprodukter) sammenlignet med tidligere, noe som kan forklare økende intoleranser.

Påstand om endring i matvarer som bidrar til problemer.

Omtrent en halv million konsultasjoner hos fastlegen hvert år får merkelappen MUPS (Medisinsk Uforklarte Plagesymptomer), noe som indikerer et økende problem med diffuse helseplager uten klar diagnose.

Statistisk påstand om helseproblem.

En studie fra Arne Albertstad viste at 78% av pasienter med irritabel tarm syndrom (IBS) også hadde fibromyalgi og fatigue, noe som antyder en sammenheng mellom disse symptomene.

Påstand om forskningsresultat.

Mange mennesker med psykiske lidelser kan oppnå betydelig bedring ved å endre kostholdet, for eksempel ved å spise lavkarbo eller eliminere visse matvarer.

Kontroversiell påstand om kostholdets rolle i psykisk helse.

Referanseområder for vitaminer og mineraler er ofte basert på en 'frisk befolkning' som kan ha et suboptimalt kosthold, og det er ofte bedre å ligge i toppskiktet av referanseområdet for optimal helse.

Påstand om tolkning av blodprøver.

Lignende

Laddar

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Annette Dragland og jeg er utdannet lege.

I dag skal vi snakke om mat som medisin, og sammen med meg her er hun Sofie Hekseberg. Hun er lege, forfatter, kurs- og foredragsholder og driver Dr. Heksebergs klinikk i Tønsberg og Berm sammen med sin mann Erik Hekseberg. Med mat som medisin som spesialfelt.

Hun er en av grunnleggerne av Foreningen Kostreform for bedre helse. Og Hekseberg har tatt doktorgrad på effekter av fett, fiber og kolesterol i maten, og har arbeidet ved ulike indre medisinske avdelinger som seniorrådgiver og overlege ved Statens Legemiddelverk. Hun har utgitt en rekke bøker med sin mann Erik Hekseberg om mat og helse, som har solgt overraskende.

Over 150 000 eksemplarer, blant annet bøken «Ut av bjerntåken», «Nytt blikk på kolesterol» og «Nytt blikk på autoimmunsykdom». Hjertelig velkommen, Sofie! Tusen takk, veldig glad jeg får komme hit. Veldig hyggelig ny sitt vi her på Fornebu, og vi har så masse å prate om, Sofie. Det har vi. Gleder meg. Jeg har nettopp lest boka di til deg og din mann Erik.

som heter Ut av jerntåken. Hvorfor har dere skrevet akkurat denne boka? Ja, altså jeg begynte jo å jobbe med mats og medisin i 2006.

Og siden da så fikk jeg høre veldig mye om dette med hjernetåket. Altså pasientene fortalte om det. Av og til så brukte de ordet hjernetåket, men de brukte ofte sånn Åh, jeg har redusert konstruksjon, ukommelse, jeg er så sliten, jeg er trøtt, jeg faller litt ut, jeg finner ikke ordene. Og så sa de ofte jeg har bomull i hodet, jeg har en uld dårt i hodet. Så det var veldig mange som snakket om det, og etter hvert så begynte jeg da å spørre om det. Veldig mange av disse har jo også vondt i magen, vondt i kroppen.

kroppen, og så da har jeg begynt å legge det inn, liksom, når jeg snakker med folk, så sier jeg, hvordan er det med konsentrasjon og høykommelse, og så kommer det frem. Veldig mange forteller om det helt selv, og andre spør jeg, og så kommer det. Og derfor har jeg hatt så mye erfaring med det, at jeg tenkte at det var greit å skrive en bok om.

Ja, for det er jo et spennende felt, og det er jo, jeg også hører jo mye om det når jeg jobber som fastlege og hudlege, så var det veldig mange som nevnte det som symptomer. Og gjelder hvis man spør etter, hvordan fungerer hjernen din før jeg føler at du klarer å konsentrere deg? Nei, nei, det klarer jeg ikke, og det er noe som har skjedd. Så dette er jo et symptom som er ganske vanlig, har jeg i hvert fall erfaring med. Ja, helt enig, det er veldig vanlig. Og vi har jo

konsultasjoner på tre kvarter. Så vi har jo liksom god tid, så når du først begynner å bli varm i treet og du får snakket litt sammen med de, så kommer det frem. Så det er noe med tiden også, at man må ha tid til å prate med pasientene, så kommer det frem. Men hjernetaket er ikke en diagnose? Det er ingen diagnose, så hvis du prøver å skrive det i journalen, så kan du ikke bruke det.

Men hva er symptomerne da? De fleste som hører på tenker, ja det der vet jeg akkurat hvordan det føles ut, eller har hørt om det, men hva er egentlig symptomerne som dere ser på klinikken? Altså mange kan jo ha hatt hjernetåk en dag eller to, hvis de er veldig stresset og har hatt masse å gjøre for eksempel, så kan du føle at du er helt i tåka. Så det er jo greit, men dette er jo mer noe man har over lang tid, det er kronisk.

De føler at de ikke klarer å utføre jobben som de gjorde før. De klarer ikke å konsentrere seg om noe stykke arbeid. De husker ikke hva filmen handlet om, eller hva de snakket med veninnen om i går. De kan stå og undervise på skolen, og kan frage ut og inn, og så ramler det ut ord. De finner ikke ordene.

Og så går det en halvtime, og så kommer ordene tilbake, ikke sant? Ja, og de føler seg bare sånn grogge opp i hodet, og har dårligere kreativitet, dårligere arbeidsevne, på alle mulige måter. Det er liksom det som går igjen når de beskriver det. Og det har de over lang tid. Ja.

Altså de har det, kronisk. Det er ikke bra. Det jeg har sett hos mine pasienter er at mange som kommer med at de føler at de har jerntåk eller bomull i hodet, eller ikke klarer å konsentrere seg, ofte har mange andre symptomer.

Ser du det du også? Ja, ja, de har veldig ofte mange symptomer. Så de har dette med hjernetåken, og så har de vondt i kroppen. De kan ha eksem, de kan ha forstoppelse, diaré, irritabel tarm, vondt i magen. De har veldig mange. Og det er ofte det som går igjen da. Tenk mage, vondt i kroppen, hodet.

Det går veldig ofte igjen. Så de har ofte veldig mange ting, og hvis du da får dem til å legge om kosten i den retningen vi synes er fornuftig, så forsvinner jo ofte mange ting. Så vi skriver jo ofte lange lister over alle plagene de har. Vi går gjennom, nærmest har en indremedisinsk anamnese, en journal. Og hvis vi da sjekker ut alle tingene, vådene med huden, vådene med hodet, vådene med leddene, vådene med muskler, vådene med magen, avføringen for døgelsen, ikke sant? Vi kan få en sånn liste på 10-15 ting, og så da kommer de igjen etter fire uker, vådene er det nå. Ja.

og da liksom, oi sant, da var det veldig mye bedre, ja, ikke sant, men mange ganger så har de ikke tenkt så hardt på det selv, men hvis du begynner å spørre dem, ja hvordan er det nå med det hvordan er det nå med det, så, oi der sier du nei, det har jeg ikke tenkt på, det har blitt mye bedre, det har ikke vondt i kroppen lenger nå

Men i og med at det er så mange av dine pasienter som forteller at de har hjernetåke, og jeg har også opplevd at det er veldig mange av mine pasienter som sier det, så er det jo kanskje ganske vanlig. Men hva er grunnen til det? Hva er det som skjer? Hvorfor er det så mange som sliter med det? Er det en spesiell årsak, eller er det mange ulike årsaker? Hva tenker du om det her? Som regel er det jo mange årsaker til en

til en ting. Men denne boken den handler primært om dette med peptider, som jeg kanskje kan forklare for deg etterfor, men dette handler om matproteiner, deler av matproteiner, som kan komme seg inn i hjernen.

Det er det denne boken handler om, men det er jo mange andre årsaker. Vi har jo alkohol, medikamenter, vi har dårlig søvn, for lite hvile, for mye PC, for mye digitale greier, mobiltelefoner, SMS'er, aldri fred, aldri hvile. Så klart det virker jo også inn.

sykdom, begynner med demens, det er jo veldig mange ting, hormonelle ting, overgangsalder, hypotirose, mange ting kan spille inn, men akkurat denne boken handler om disse matintoleransene.

Primært. Men de andre er nevnt. Ok, men det er veldig greit at du nevner de også, for det er mange årsaker. De fleste tilstander er multifaktorielle, altså at det er flere faktorer som kan føre til et symptom. Riktig. Men jeg synes det er fint at du nevner det. Men nå sa du noe som kan høres veldig vanskelig ut. Du sa peptider som går gjennom blod-hjerne-barrieren. Vi må ta det helt ned her. For det første, hva er blod-hjerne-barrieren?

Ja, vi har jo heldigvis en blod-hjernebarriere, slik at det

Altså hjernen er jo et veldig viktig organ, vi vil ikke ha hva som helst inni der, så den barrieren styrer jo litt, det skal få komme inn, men ikke det. Så det er akkurat som du har i tarmen, du har en barriere, sånn at det skal få komme inn i kroppen, men ikke det. Så det er jo en beskyttelse for oss. Så hvis du har, da skal vi kanskje begynne med den brutte barrieren i tarmen. Ja, det du sier at hjernen vår er jo et kjempeviktig organ som blir beskyttet,

av en barriere, rett og slett. Og det er veldig lite egentlig som skal gå gjennom der og komme inn til hjernen. Det er bare det aller viktigste, vi beskytter hjernen vår. Men så kan enkelte stoffer komme inn i denne barrieren, gjennom denne barrieren og påvirke oss. Og det skal vi gå tilbake til. Men da er det veldig greit å begynne fra starten av. Du er veldig opptatt av tarme. Ja.

Du er oppsatt av kosthold, du er oppsatt av hvordan mat kan hjelpe oss enten med å bedre helsa, eller så kan du gjøre motsatt at det gjør at helsa vår blir dårligere.

Hvordan visker tarmen her i dette bildet? Ja, hvis vi for eksempel da tenker fordøyelser på at det er som et rør, eller en hageslang omtrent. Det starter ved munnen, slutter ved endetarmen. Det er et rør som går gjennom kroppen vår, og dette røret er jo da kledd av en slimene. Så hvis vi da, og denne slimene er jo toppet med et epitel, eller et cellelag. Disse cellene ligger tett i tett i tett og utgjør denne barrieren.

På innsiden av dette røret? Ja, på innsiden av røret, ja. Og disse cellene er jo bunnet sammen av det som heter tight junctions, det er bare tette bindinger. Så sånn skal det være. Så hvis vi da beveger oss ned i tyntarmen, og for eksempel tenker at det fungerer alt normalt. Så for eksempel så spiser du brødskiver, forer det gluten, gluten er jo et protein.

Det skal da deles opp i mindre proteiner, de kalles peptider. Så skal de brytes opp i aminosyrer, og de er vi interessert i, så de går via cellene

og gjennom tarmen og inn i blodet, og vi bruker det som byggestender. Så da er alt fint. Men hvis du har fått det som heter lektarm, like gøtt på engelsk, så er det sånn at disse cellene, de tight junctions, de bindingene av en eller annen grunn, så ryker de sånn at du får et mellomrom mellom cellene. Og da kan peptidene, altså før de er brutt ned til aminosyre, komme seg mellom cellene.

Og da skjer det sakre ting, for da møter du de på masse immunceller, som er jo da rett ut fra der. Masse immunceller der. De begynner å reagere på disse fremmede proteinerne. Så det blir jo på en måte samme prosess som om du får en virusinfeksjon. Men hvis du får en virusinfeksjon, så aktiveres jo immunforsvaret, og så blir du syk kanskje en ukes tid, og så vinner immunforsvaret, så blir du frisk. Men hvis du spiser brødskiver med gluten tre ganger om dagen og ikke tåler det, så blir du frisk.

så har du en kronisk betennelse gående i tarmen, og hvis dette kommer seg videre, så farter du rundt i blodet, og så kan det gi en kronisk betennelse i kroppen. Og så har vi litt forskjellige svake sider, noen for psoriasis, noen for lavstørtskifte, noen for eksem, noen for fibromalgi, og så videre. Og disse peptidene, hvis du i tillegg har fått en lekk blod-hjernebarriere,

så kan jo de komme seg inn i hjernen. Og hvis de kommer seg inn i hjernen, så hekter de seg på morfinmottakere, så de har en morfinlignende effekt. Og hvis du har en morfinlignende effekt, ja, da blir du trøtt og sliten og går og gjør skal og får hjernetåk og litt forskjellig.

Det som er forsket mest på i forhold til peptider i hjernen, det er autisme. For de som er interessert i det, så kan man gå litt på PubMed og søke på likegøtt og lekke blod-hjernebarriere og autisme. Det er det som er forsket mest på. Hjernetoken er jo lightversjonen. Autisme er jo en alvorlig diagnose.

Og vi har jo da, altså Carl-Ludvig Reichelt, han forsket masse på det på Universitetet i Oslo, og Dag Tveiten som jobber på Lab 1, som jo vi har god kontakt med, han har jo lært mye og samarbeidet mye med Reichelt om dette. Hmm.

Så på en måte akkurat det med lekk-blod-hjerne-barriere, det er mest forskning når det gjelder autisme. I hvert fall en årsak til autisme, man kan jo ikke si at det er 100% av alle det. Det er mange årsaker til det. Ja, ikke sant? Men en årsak kan være da, i henhold til det som er studert, lektarm, peptider, lekk-blod-hjerne-barriere, inn og påvirke hjernen. Oi! Ja. Åh, det er mye kontroversielt her, Sofie. Ja, ja, men det er det jo, vi har jo...

Der er skrevet bøker om det av foreldre som har fått friske barn med autisme, altså ved å for eksempel kutte ut kor og melk på dem. Men da må du starte tidlig, så du ikke får noen permanente skader. Ok, jeg synes dette er veldig interessant, og jeg tenker at vi skal gå gjennom det litt kjapt igjen. For det du sier er at vi har et rør som er dekket,

av et encellepitel, som har veldig, veldig tette koblinger seg mellom, slik at ikke uønsket partikler og stoffer skal komme inn i blodet vårt, hvis ikke det er det som er meningen. Men så sier du at vi kan få en tilstand som heter lektarm. Og lektarm er det jo forsket en god del på, er det ikke det? Bare lektarm kan, det å si det ordet, kan oppfattes

Men nå begynner man å få såpass mye forskning på det at man ser at det faktisk er en tilstand som er vanligere enn vi tror. Og så kan da for eksempel peptider fra maten som egentlig ikke skal komme inn i blodet komme inn gjennom disse områdene som er lektet og inn i blodet og kan forårsake

uhelse. Ja, de trigger immunforsvaret. Og så har vi jo da i tillegg, hvis de kommer så skikkelig av gårde og kommer rundt i blodet, så har du peptidene som da kan gå inn i hjernen, men det er jo ikke alle som har lekkblod-hjernebarriere. Det er også en del pasienter som har veldig utslag, for eksempel på matintoleransetester når vi sjekker IgG-antistoffer, men de har ikke peptider i urin, og de forteller at

eller at de har ikke hjernetåk. Så noen har mer det immunologiske, mens andre er mer preget av den hjernetåken. Og så tenkte jeg bare å si, for dette her med lektaren, når man begynte å se litt nærmere på det, vi har forholdt oss mye til en som heter Alessio Fasano, som har forsket mye på det i forhold til gluten, men sånn som det er. Han jobber vel ved Harvard? Riktig, ja.

Og han var her senest i januar, og foreleste nå flere ganger noe for en gift med en norsk dame, så han liker å komme til Norge og holde foredrag. Ja, det var derfor han var her. Jeg var og hørte av han. Riktig, ja. Så det var. Men det som det hele startet med egentlig, som kanskje leger kjenner seg litt mer igjen da, hvis du for eksempel får kolera,

så har du jo lyst til å bli kvitt koleran. Og hvordan gjør du det? Jo, du må skylle gjennom tarmen. Du må få det ut til å bli kvitt det. Og hvordan gjør du det? Jo, du har lyst til å lage diaré. Hvordan får du til det? Du må vann. Hvor får du vannet fra? Jo, du ødelegger dine egne tight junctions. Altså, du skader tight junctions slik at du får en lektarm. Og du har jo fem liter blod.

Det er der du får vannet fra. Så du tar vann fra blodet inn i tarmen, skyld ut, og du får masse diarer. Så det største problemet med kola er jo egentlig deodrering. Men det var sånn man begynte å skjønne det med lektarm. For det er noe vi evolusjonert har som en beskyttelse mot infeksjoner i tarmen. Ja, nettopp. Ja.

Men lektarm, ser du det som et vanlig problem, eller tilhører det sjeldenheten? Du kan si, vi er jo en klinikk som får veldig mye av disse pasientene, så for oss viser jeg jo masse av det. Men de som kommer til oss, de kommer jo med de problemene, ofte tarmproblem. Men så er det jo noen da som ikke har mye høykevondt i magen, de har ikke fått opp, de har ikke det reelt i orden.

Men så er det en del av de der, la oss si at de reagerer på et melkeprotein, og så kutter de ut melkeprotein, og så får de i seg melke igjen. Da kan de få vondt i magen, for du må huske på det at hvis du for eksempel har masse peptider i forhold til melk, så er jo da dette proteinet, det er jo morfinlignende, så det gir jo smertestillende effekt.

Typisk sånn, klassisk. Vi kjenner en ung dame, hun var litt trøtt og sliten, gikk til fastlegen og hadde ikke måttet i magen, og fastlegen var litt våken og sa, ok, kanskje du har sylaki, kanskje du tar opp næringsstoffer dårlig. Så han tok en sylaki-test, og så hadde hun sylaki. Ok, hun tok vekk gluten, og så følte han at hun ble litt kvikker og tar opp mer vitaminer og mineraler og så videre, og ting ble bra. Og så havner hun i et selskap, får i seg en søvn som ikke visste hva var, og det hadde vært

betemel, og da får hun vondt i magen og ligger omtrent i fosterstillingen i uke. Men da har, sant, men hun tålte det jo før, men da hadde hun også disse morfinlignende stoffene som hjelper henne som ikke kan ha smerte, ikke sant? Er det forsket på dette også? Nei, det tror jeg ikke, men vi tror ikke, jo, altså nei, det er ikke, tror ikke det er forsket på det, men vi har lest om de andre artiklene med andre leger som har samme erfaring, og de antar

at det er det som er årsaken, og det stemmer i hvert fall veldig med vår erfaring. Ok, dette er interessant. Jeg gleder meg til det kommer mer forskning på dette. Det blir utrolig spennende. Men det er mange som sier akkurat det. Jo, men jeg kan ikke slutte med det, for da tåler jeg det dårligere. Men du tålte det like dårlig hele tiden, men du hadde faktisk litt morfin som hjalp deg. Og dette med morfin er veldig interessant, fordi veldig mange pasienter er jo også forstoppet. La oss si at du ikke tåler melk.

Og så har de forstoppelser. Det er veldig mange som er forstoppet. Men du kan tenke, hvis du leser på biverkningen på morfin. En av de viktigste biverkningene på morfin og morfinlignende stoffer er jo forstoppelse. Tenk bare på alginforte på et sykehjem.

Så når de der tar vekk for eksempel den melken og får vekk det morfinet, så er det ikke forstoppet lenger. Vi har veldig mange barn de har forstoppet inn på sykehuset, skyller gjennom, ut igjen, spiser brød med hvitås på, blir forstoppet. Da må vi kåle. Det er jo standardprosedyret. Men så det du sier er at melk, de sånne peptidene, ligner på morfin. Ja.

som igjen kan ha sine bivirkninger hvis du ikke tål melk.

Riktig. De har rett og slett morfin-lignende effekter, både effekter og bivirkninger. Ja, det er ganske utrolig det her. Ja, for Annette kan jo bare også si det, for vi har jo noen, uten å skremme folk, men vi har jo noen pasienter som sier, jeg har gått på et legemiddel, så jeg var avhengig av en periode, jeg måtte det på grunn av noe smerte og noe sånt, tok det vekk, gradvis, fikk abstinenser. Og når jeg tok vekk melk,

fordi vi hadde jo tatt de testene og sånn, så fikk jeg akkurat samme abstinenser. Jeg fikk abstinenser. Og veldig mange av de som ikke tåler melk eller gluten, de er jo sånn, de bare krever det, de bare må ha det. Ja. Som om, ikke sant? Som en avhengighet, nesten. Ja, rett og slett. Og veldig mange sier, akkurat som man sier at jeg er sukkeravhengig, ikke sant? Eller jeg krever ost, jeg bare må ha det. Mm.

Det er veldig interessant. Men disse tingene får vi frem hvis man spør. Det forskes jo en del på dette med matintoleranse og allergier. Vi vet at allergier øker, men intoleranse er litt sånn diffust. Tåler egentlig vi mye mer enn vi ... Det jeg som lege er redd for er at når man tar matintoleransetester, at ...

plutselig slår ut på veldig, veldig mye, og så blir de veldig begrenset på hva de kan spise. Riktig. Og at de da får ernæringsvikt, og jeg har jo hatt en mor som kom inn om det eneste hun hadde gitt barnet sitt i to måneder var kylling og ris, ikke sant? Og barnet var blitt ganske dårlig av det. Så...

Det her med å ta sånne tester som vi skal gå inn på, er jo også viktig at man gjør i samråd med en lege, vil du ikke si det? Det vil jeg absolutt si, for du må jo ha litt erfaring med det, og du må kunne tolke det. Så hvis du ser på en sånn tester, hvor vi sjekker for eksempel IgG-antistoffer. Hva er det for noe? IgG er den klassiske allergien, en straks allergisk reaksjon.

Det er jo typisk sånn, hvis du spiser hasselnøtter og ikke tåler det, så kan du plutselig begynne å klø veldig i munnen, ikke få puste, eller du får et eller annet skjer akutt, ganske akutt. Det er straks allergisk reaksjon, og det er jo den man tar på et vanlig legekontor, ikke e-antistoffer. Mhm.

Men det er veldig mange som har IgG-reaksjoner, som da er en mer langsom allergi, kan vi kalle det, eller en intoleranse. For den skjer ikke med en gang. Så den kan du for eksempel spise nå i dag, og så har du problemer tre dager etterpå, men du vet jo ikke hva det var. Det er en langsommere reaksjon. Det er IgG-antistoffene. Og det er jo de vi bruker når vi tar disse matintoleransetestene.

Så vi har jo mange som ikke har allergi, men de har IgG-allergi da, men ikke IgE. Ikke sant? Men de kan også begge deler. Ja. Og så har vi da, så sjekker vi også IgA-antistoffene. Og IgA er veldig relatert til slimhinnene. Så hvis slimhinn reagerer veldig på noe, for eksempel gluten eller melk eller egg, så er det, men vi har nå testet på melk og gluten da, så da får vi svært utslag på IgA-antistoffene.

For eksempel den forleden dagen, så hadde jeg en med et aldri sålt så høyt utløp i IGA før, og hun var ved hennes plage. Hun hadde svære sår i munnen. Kjempevanskelig å spise, altså slim henne, ikke sant? Kjempevanskelig å spise, vondt, fikk noen lignenter, det var jo ikke så lett å helbrede med det. Så det ble kjempespennende å se. Når hun kutter ut, så slår hun ut masse på melk, både på IGA og peptider i urin. Så det er veldig spennende hva skjer med henne da. Men jeg som har jobbet som hudlegge i flere år,

De kan være ganske uspesifikke, de her IgG-målingene. De kan slå ut på ting som du faktisk tål. Ja, så det som vi snakket om nå, altså du kan si, når du måler IgG, så måler du IgG, så svarer jeg korrekt.

men de må tolkes. For eksempel, la oss si at du har en pasient med kronsykdom, da er på en måte hele tarmen omtrent din sårflate, og det er klart at da liker det jo litt å være igjennom. Så de kan få rødt på absolutt alt du måler, altså kjempeutslag på alt, men alt er ikke årsak.

Men det bare lekker gjennom, og hvis ting lekker gjennom, så får du antistoffer mot alt, for immunforsvaret reagerer jo. Veldig ofte så reagerer det ikke på animalsk mat, da vi har en sånn kvadrant oppe i høyre hjørne. Det reagerer det ikke på, men alt annet, ofte. Så da må vi starte, hvis vi har en sonnen hvor alt bare er rødt, så starter vi med det som er det vanlige, og det vanlige er på en måte gluten, melk og egg for eksempel.

eller i hvert fall korn og melk, så tar vi det vekk, og kanskje jeg også, og så ser vi hva som skjer. Og veldig ofte så går det seg til. Så de må tolkes disse prøvene. Så er det jo også sånn da at ...

At noen, ikke sant, noen kan jo ha kryssreaksjoner, kan jo også være. Og det kan være at hvis du spiser veldig mye av noe, så kan man få noen sånn småutslag på det, uten at det betyr så veldig mye. Ja. Så man bør ha, dette bør gjøres i samråd med lege, for at det er litt komplisert. Ja, det vil jeg si. Men samtidig så, for at det er jo også...

En del leger og allergologer som mener at disse prøvene kan vise falske positive. De begrenser hva du kan spise i for stor grad til at det har noen nytteverdi. Hva tenker du om det? Det er veldig vanskelig å si noe om, men du kan si prøvene er ikke diagnostiske, men de er et utgangspunkt for en eliminasjonsdiett. Så hvis du har en størrelse

svær blokk på melk og gluten, men alt annet til fint. Jeg bare så tenker, ok, da starter vi med å ta vekk melk og gluten. Gjerne ta vekk korn, absolutt, men hvis for noen blir det litt vanskelig, så da sier vi, ok, hvertfall glutenfritt. Men liksom alt som er melk, hvertfall fra en ku, veldig mange tåler jo dette med geitemelk og saumelk og bøffelmelk bedre. Men liksom i prinsipp på all animalsk melk. Og så kan vi si, kan du ikke gjøre det i fire uker? Og så ser du hvordan du har det. Hvis du føler at du er helt bra i magen da, ting og tang blir noe

ordne seg, så kan vi si, så kan du eventuelt, selv om du har et utslag på egg der også, som kan da være sekunderte den lekkete armen, så kan vi si, du kan jo prøve å spise et egg og se hva som skjer. Og så sier noen, ja, det går helt fint. Andre kan si, nei, da blir kvalm og uvel, og eksemen kommer tilbake med en gang. For eksempel, ja, da må du vekke igjen. Og så kan du godt prøve tre måneder igjen. Så det er jo ikke om å gjøre at folk skal spise minst mulig, eller minst mulig variert.

Men det er jo et poeng å ta av det som gjør deg syk. Så vi prøver jo å ta inn igjen det som kan. Men veldig mange kan si sånn, ja, faktisk jeg kan spise noen brødskiver i ny og ned, det går helt fint. Men med en gang spiser jeg melkeprodukt, rett på do, diarrea med en gang. Altså noen får diarrea, noen får forstoppelse, det varierer litt. Eller vondt i magen. Så det er litt sånn, man eliminerer, og så prøver man med provokasjon igjen, at man prøver å gi det igjen, for å se om det faktisk stemmer.

Og da får man et mye bedre bilde på om dette er faktisk noe man tåler eller ikke tåler. Men det jeg tenker, Sofie, for jeg har jo lest boka dere, og dette med melk og gluten går igjen i veldig mange bøker jeg leser, og veldig mange leger og forskere går ut og sier at det er mange som ikke tåler det.

Men så får man jo også, jeg hørte nettopp en sang der de jo narrer folk som kutter melk og gluten, og herregud, vi er så utrolig vare på melk og gluten, men det har vi spist i alle år. Hva tenker du om det? Er det sånn at vi tåler det mindre nå enn vi gjorde før, eller er dette bare en ny trend at man ikke tåler det?

Hva er dine tanker? Du har jobbet så lenge som lege, og du har jo sett på pasienter som har fått det bedre. Du har også sannsynligvis sett pasienter som, ah, de tålte glutene likevel. Du har jo sett veldig mange forskjellige scenarier. Hva tenker du om dette temaet som helhet er så mye mening, og det er så mye...

Ja, det er mye uenigheter da. Jeg tenker i utgangspunktet at det er respektløst overfor en pasient eller en person å si at det er bare tull, det er bare en motediet. For dette er det ingen som velger å gå på glutenfritt bare på gøy, liksom. Det gjør det fordi at de kjenner at når jeg går på glutenfritt så har jeg det veldig mye bedre i magen min. De fleste liker boller og brød.

Jeg gjør også det. Det gjør det ikke bare for gøy, det er en trend, en måte de kjenner at det er mye bedre, og da må de få lov til å gjøre det, tenker jeg. Og så er det jo sånn da, ja, vi har spist i umiddelige tider, det har vi jo ikke, ikke sant? Så det er jo bare 5000 år siden vi bodde inn i hulene våre, og stakk hodet ut, og hva skulle vi spise i dag, ikke sant? Og hvis du tenker at du bor i Norge for 5000 år siden, så var det ikke så veldig mye å spise hvis det var en meter snø ute. Da gikk det i animalsk mat, det var der, ikke sant? Vi var jegere og sankere.

Så gjerne i ni måneder så gikk vi jo stort sett på animalsk mat. Om sommeren så kom det kanskje noen grønne blader, under røtter, under blåbørn, nøtter vi kunne spise, og så var det fullt kjør igjen på vinteren, bare animalsk mat, som en inuit antrent, ikke sant? Og vi vet jo at inuitene levde jo best vel gående de. Inntil de fikk cola, pizza og brød, og en iglo med en matpyramide som var brød i bånd, ikke sant? De levde jo på animalsk mat og var friske.

Jeg må bare si, Sofia, at denne episoden kommer å få masse mailer på. Men likevel, hvis vi går til, det er bare 5000 år siden da begynte menneskene med jordbruk. Jeg trodde det var 10 000 år siden. Ja, 10 000 år nede i Asia, ja. Det er jo fra at du tiger seg de områdene der, men ikke i Norge. Vi lå jo litt etter. Ja.

Ja, ja. Så 5 000 år er jo veldig kort tid i forhold til menneskets evolusjon. Og så begynner å hoved, det vi spiser mest av nå, det er jo det som vi faktisk ikke er genetisk tilpasset, det er jo korn og melk.

Kumelk er for en kalv. Vi har melk av mammaen vår når vi er babyer, men vi fortsetter å drikke melk fra et annet dyr til hele livet. Det er jo ingen andre dyr som gjør det, så det er jo naturstridig utgangspunkt det. Vi spiser masse korn. Ja, ja, noen tåler korn greit, men altså korn er egentlig for frøspisere som har fulle noen andre som er frøspisere. Vi er ikke kornspisere, vi er jegere og sankere.

Ja, men sånn midt- og langstegjetten, der er det jo mye belgfrukt og korn, og de lever jo i beste velgående. Ja, de er jo ikke, altså du kan si, det er jo alltid forskjell, det er mye bedre å spise sånn enn å spise masse prosessert mat, så det er alltid noe som er bedre enn noe annet. Men hvis du tenker hva egentlig vi skulle spise...

så er jo det den maten vi hadde ute i naturen. Det blir jo på en måte det samme som at nå i dyreparken, nå så gir vi løvene gress. Altså det går jo veldig dårlig, de vil jo dø. Eller vi kan si, nå skal kua få kjøtt, den vil jo bli syk og dø. Så vi har et kosthold, også vi menneskene, som er vår mat når vi lever ute i naturen. Og en ting å begynne med korn og melk, men så hvis du kommer på det da, så er det jo, det er jo veldig forskjell på den maten, hvis du bare går 50 år tilbake da.

For 50 år tilbake så spiste man seterømme, man hadde helmelk og feitost og alt sånt. Og så skal vi spise magert, for da kommer det til fettet, og det skal vi ikke snakke om kolesterol. Fettet er farlig, da må vi spise magermelkeprodukter. Når du spiser magermelkeprodukter, så må du jo spise mer av det for å bli mett. Og hvis du spiser mer av det, så får du i det mer protein. Så på en måte, du får mer melkeprotein i kosten enn før, fordi det er magert, og du må spise mer.

Og når det gjelder brød, når jeg var barn og våre mødre bakte brød, så var det jo sånn mursteiner, ikke sant? De brukte samme alt mel, og det var grovt.

Men det er ingen som vil ha sånne brød lenger. De vil ha luftig brød, men samtidig så skal det være veldig grovt. Så hvis du skal få til det, så må jo bakeren da putte en masse gluten, for da hever det i seg. Så hvis du går på disse grovfaktorkategoriene i butikken, hvis du kjøper grove brød, veldig mange av de er jo tilsatt masse glutenmel. Så på den måten så får vi jo, altså så belastningen i befolkningen er jo mer gluten og mer melk.

melke protein da. Så kanskje det er en årsak til at flere ikke tåler det også, for at det blir så stor belastning. At man hadde ikke så stor belastning tidligere, og fikk ikke så mye symptomer. Og så er det jo denne diskusjonen med kjøtt og plantebasert, den tror jeg vi skal bare la ligge. Den kan vi legge det, helt i orden. For der er det så mye uenigheter. Jeg synes det er interessant å se på

Hva er det som skjer i kroppen vår? Hvorfor er det så mange som sliter med helsasikk? Hvorfor er det så mange som sliter med irritabel tarm? Hvorfor er det flere og flere som forholdsvis røsker litt og kroner? Det har jo skjedd en endring i befolkningen. Ja, vi lever lengre enn vi noen gang har gjort, men veldig mange lever med dårlig helse. Og derfor føler jeg at det er viktig at vi tør å ta denne praten og snakke.

Hva er det maten? Og det er ikke sånn at jeg eller Sofie sier at alle skal spise bærekjøtt, eller alle skal spise bære på den og den måten. Vi er jo ulike, men vi må tørre å snakke om at det finnes kanskje noen av oss som ikke tåler uten, kanskje noen av oss som ikke tåler melk, kanskje noen av oss som kan spise alt uten problemer.

Men har man plager, så er det greit. Og mange av disse pasientene som du sikkert ser, Sofia, har jo gått og gått og gått med plager, og så har de ikke klart å finne ut av hva det er for at det er vanskelig å få svar. Og det er den gruppa du jobber mye med. Ja, og omtrent alle de som kommer til oss, de har vært...

Hos alle mulige leger, alle mulige spesialister, de har vært av gastroskopi, koloskopi, MR, CT, ultralyd, masse blodprøver, allergitester, de har tatt det meste. Så de er veldig godt utredet ofte når de har kommet til oss, og det har forstått fint, for da har vi eksplodert det alvorligste. Det er jo greit. Men de er likevel ikke friske, og det er ikke bra, eller de vil ikke ta alle de medisinerne, og selv om de tar medisinerne, så blir det ikke bra. Så det er jo, jeg tenker sånn, altså medisin er jo veldig sånn, vi har et problem, vi gir en pille.

Men vi tenker jo sånn, det er jo en årsak til problemet, og veldig mye av årsaken ligger i den maten vi spiser, og da er det jo sånn at vi tåler forskjellig mat. Altså noen stortrives som veganere for eksempel, og noen stortrives bare ved å være carnivore og bare spise kjøtt.

Noen har en mellomting. Men vi er forskjellige. Og så er det sånn da, en ting at hvis du i utgangspunktet er frisk og spiser mat laget for grunnen og du tåler det godt og sånn, da er alt fint da. Du kan ikke gjøre noe da. Men hvis du først har blitt syk, så må du kanskje gjøre noen radikale ting for å bli frisk. Og hvis det er å kutte ut melkeprodukter eller gluten eller gå på lavkarbo, så er det kanskje det måtte til for å komme tilbake til start, for å si det sånn. Ja. Ja.

Jeg synes det er kjempespennende. Jeg har hørt nettopp lest en bok av Green Energy av Christopher Palmer. Han er lege, jobber under Harvard, og snakker mye om det som jeg så at dere hadde likhet av i bøkene deres. Han snakker om at det er en

en god del mennesker med mentale lidelser som får det mye bedre ved å spise for eksempel lav karbo, eliminere enkelte produkter eller ingredienser. Det kommer så mye forskning på dette området. Jeg vet at det er kontroversielt, og jeg har veldig mange leger som lytter til, og forskere som kommer til å stile litt her, men

Vi må hvertfall tørre å ta denne praten, fordi at jeg og også er det utrolig mange pasienter som får det så mye bedre når de eliminerer enkelte matvarer. Og de kan jo spise et hav av andre matvarer, og alt av frukt og grønt. Men ja, jeg tenker jeg må bare si det, Sofia, for vi snakker om et tema som er fremdeles kontroversielt i Norge. Riktig. Men jeg tenkte sånn, hvis du har mange plager og er syk,

Så det å gjøre noen justeringer på kosthold er jo ikke noe farlig, det er jo ikke noe problem, det er jo bare naturlig mat laget for grunnen. Om du kutter og du spiser brød, så what? Du har jo masse god mat allikevel, hvis det gjør det frisk, fremfor å gå på masse piller, så er vel det en grei ting, det er jo ikke noe farlig å prøve. Ja. Men dette med peptida, ikke sant? Dere tar IGG, og så tar vi også urinprøver. Riktig. Er det for å dobbeltsjekke?

at dette faktisk stemmer. Hvordan fungerer det her? For nå har du jo forklart at peptider kan komme inn i blodet, du kan få reaksjoner der, men hva fortaler man da om urinprøver?

Ja, det er litt fordi at det er to forskjellige ting, ikke sant? Den IgG-analysen, MAT44, som vi bruker ofte da, den tester jo immunforsvaret, egentlig. Mens peptid og riurin, den sjekker jo, lekker dette virkelig gjennom, og kan vi prøve sydurin? Så det er på en måte en helt annen undersøkelse. Og veldig ofte så samsvarer de veldig godt, for det har vi sett litt på, veldig ofte, ikke 100%, men ofte. Ja.

Og da er jo det fint, for det er to forskjellige tester som støtter opp under det samme. Så det er på en måte en dobbelt sjekk for oss selv også, og litt tydeligere resultat. Men jeg vet ikke om vi fikk snakke om det, men ser du av erfaring at vi nordmenn, hvordan synes du det står til med helsa våres?

Ja, altså, det er jo økende helseproblemer, og det kan man jo egentlig bare se på. Det er økende overvekt, økende fedme, økende diabetes, økende forskrivelser av diabetesmedisiner, økende uføretrykk, så er det ikke noe tvil om at det blir mer og mer sykdom og plager.

Tror du at flere og flere får intoleranser?

Ja, altså tarmfloraen har jo betydning, men jeg tenker sånn, tarmfloraen den er det den er i forhold til det du spiser. La oss si at du er en inuit og lever på et inuitkosthold sånn tradisjonelt, så har du en tarmflora og du er frisk. Det er ikke sikkert at inuiten har noe som du vil synes var en veldig fin tarmbakterie, fordi de spiser kanskje ikke det som...

som passer med den tarmbakterien, ikke sant? Så jeg på en måte, og det kan godt være at du går til en hadsastam i Tanzania, og så har ikke de den tarmbakterien som du synes er veldig bra, men for de spiser annen mat enn vi gjør. Så jeg tenker sånn, hvis du spiser mat som er naturlig, laget for kunden, som du tåler, så har du den floran du fortjener, hvis vi kan si det sånn. Og som regel, vi tenker om det,

Som regel så går det seg til helt normalt. Når folk har det bra i magen, normal avføring, så blir det på en måte det samme. Hvis du har menstruasjon, regelmessig menstruasjon, så har du som regel orden på hormonene dine. De fungerer. Så når ting fungerer, så tenker jeg at da er den fin, den termoflån du har. Ja, men det er fint. Vi er jo opportunistiske etter å spise det vi hadde mulighet til å spise der vi bodde. Riktig, og det er forskjellig fra hvor du bor i verden. Ja.

Men i boka så skriver det også om MUPS, medisinsk uforklarte plagesymptomer, og skriver at omtrent en halv million konsultasjoner hos fastlegen får denne merkelappen hvert år. Det er ganske vilt. Hva er denne diagnosen, og hva tenker du er årsaken bak det? Ja, altså vi ble jo observant på det i høst, i oktober, jeg tror det var 22. oktober, på radioen. Og der ble det jo skrevet en artikkel, hvis man bare søker NK og så MUPS, så finner man det.

Og nei, det er jo almenleger som har funnet ut dette da, at det er en halv million konsultasjoner som har MUPS. Og MUPS er jo egentlig, vi er jo egentlig en MUPS-klinikk da, hvis vi kan si det sånn, for det er de pasientene som kommer til oss, det er MUPS-er. Og de har alle disse tingene, de har fibromalgi, vondt i magen, hjernetåke, de har hudproblemer, de har alle de tingene som almenlegene ikke vet hvordan de skal behandle med den klassiske medisin. Mm.

Så det jeg vil tro er økende. Du viste til en studie fra Luisenberg. Ja, det er Arne Albertstad, som var professor gastroenterolog i Bergen, og på sine eldre dager så ble han veldig opptatt av IBS. Og da så han jo på de med eretabel tern. De hadde jo ikke bare eretabel tern, de hadde vondt i kroppen, fibromalki, og de hadde hjernetåk eller fatig.

Så han skrev en artikkel om dette her, og det var en triade, altså 78% med IBS hadde både fibromarki og fatig. Og det var jo bare som musikker våre gjør, for det bare støtter opp unn av det vi ser hele tiden. De har det. Det er flere symptomer som... Man har som regel ikke bare ett symptom når man sliter med helsa, sier jeg.

Så hvis du tenker litt sånn utvidet irritabel bowel syndrom, irritabel tarmsyndrom, så er jo det også ting utover hverken det som foregår i magen.

Ok, men la oss gå tilbake til dette med hjernetåket da. Fordi at nå har du beskrevet ganske godt hva hjernetåket er, men hva tenker du hvis en som lytter på nå merker at jeg sliter med konsentrasjon, jeg føler at jeg er bomull i hodet, jeg har også diffuse plager som jeg har fått beskjed om at det ikke er noe farlig, jeg har lyst til å bli kvittet. Hva kan hjelpe?

Jeg vil anbefale å ta matintoleransetester, både de der med IgG og peptider og urin. De kan komme via oss eller andre som driver på med det, eller de kan gå rett via Lab1. På Lab1 kan du bestille alle de prøvene du vil, bare du betaler for det. Men det er klart at hvis du får et svar og ikke skjønner noen ting, da bør du ha en som hjelper deg å tolke det. Jeg tenker det er viktig det. Ja, jeg synes det er veldig viktig. Men man kan starte med det.

Og hvis man finner årsaken der, så er det jo greit. Hvis ikke, så må man jo se på, er det noe, har jeg for mye stress, må jeg begynne å meditere, skal jeg gå på yoga-kurs, trenger jeg mer søvn, veldig mange sover jo alt for lite, har jeg hypotirose, får en sjekk hos legen, mangler vitaminer og mineraler. Og veldig ofte dette med vitaminer og mineraler, vi vil jo gjerne, du vet du har jo et referanseområde,

hvor da 95 prosent skal ligge mellom det ene tallet og det andre tallet, ikke sant? Og det er såkalt 95 prosent av en frisk befolkning, hvem det måtte være, det lurer jeg på mange ganger, men det er liksom utgangspunktet friske mennesker da, ikke sant? Men det er jo ofte bedre å ligge i toppskikt enn når det gjelder vitaminer og mineraler.

For disse referansene, de endrer jo seg med befolkningen, for eksempel på silen, som er et viktig mineral. Det var referansen før, 1 til 1,8, og så ble 1 plutselig 0,6. Og denne 0,6, der ligger jo de som bare spiser junkfood og prosessert mat, de får alfa-lite silen. Så man må jo tolke de også, altså det er bedre å ligge toppskiktet på disse her. Ok, men kan ikke det bli for mye er det gode?

Jo da, men det er stadigvæk opptalinger i USA, det er ingen som dør av overdosekosttilskudd, men det er klart man trenger jo ikke ta for mye, man trenger å ta akkurat det man trenger. Ja, nettopp. Så det beste er jo, men du kan si det samme, det beste er jo å få det via maten, men forutsetning er jo en tarmslimine som tar opp næring sånn som den skal, hvis den er dårlig, akkurat som ved psykiatri, så har du ofte hjernemangel for eksempel, så tarmsliminen må gjøre jobben, siden den må være frisk.

Så det beste er maten, ja. Ja, og hvordan gjør man tarmslimhinn frisk? Det er tusen kroner spørsmålet her, for det er jo mange som sliter med tarmen. Ja, altså det viktigste, tenker jeg, det er å spise naturlig mat laget for grunnen, og unngå det du ikke tåler. Så hvis du for eksempel ikke tåler korn, føler at det er plagsomt, så bare kutter du ut korn, eller i hvert fall gluten. Eller samme melk og melkeprodukter. Eller om du ikke tåler egg, eller nøtter, eller frø, eller hva det måtte være.

Det kan man sjekke, eller det kan man prøve å registrere seg på seg selv, men det er jo veldig vanskelig. Det er jo derfor de ofte kommer til oss, for de vil vite hva er det de ikke tåler, for det er noe galt med meg. Det er noe jeg ikke reagerer på. Så det jeg tenker sånn, det viktigste er å få vett det du ikke tåler, det som skader tarmen. Det er jo masse som kan skade tarmen.

Det kan jo være gluten, det kan være melk, det kan være eik, det kan være alkohol, det kan være medikamenter, det kan være stråling, det kan være selvgift, det kan være giftstoffer, utrolig mye som kan skade den samfunnen. Stress.

Så du kan si det er jo lurt å ta tak i litt flere ting enn akkurat bare maten, men vi kommer veldig langt med den kosten for alle vi da, men vi er også veldig opptatt av dette med stressmestring og minst mulig giftstoffer, mest mulig økologisk og så videre. Men når du sier den kosten, du sier mat fra bunnen av helst?

Og så prøv å spise variert. Er det noen mer gode råd her for de som ønsker å prøve å få det bedre i magen?

Ja, altså du kan si det, for eksempel, det er jo veldig mange som reagerer på sånne tykningsmidler. Det skrev vel hun Marit Kolby litt om. Sånn emulgrator og sånne ting. Så når du lager mat fra grunnen, så er det jo sånn, her har vi et kjøttstykke, der har vi eget, der har vi grønnsak. Det er liksom en ingrediens du holder på med. Så færrest mulig ingredienser, tenker jeg da. Det hjelper. Det hjelper. Det er jo det vi lager for å spise. Ja, det hjelper veldig. Du kommer veldig godt

med å bare lage sånn oldemommat, hvis vi kan si det sånn. Men hvis, for du har jo sikkert mange som sier, jeg har ikke tid til det her. Har du noe sånn ferdigrettet som du anbefaler? Sånn som jeg, for eksempel, jeg lever jo et ganske hektisk liv, og jeg spiser for eksempel fiskekake, som jeg kjøpte i butikken, men er opptatt av at det ikke er et ultraprosessert produkt. Har du noen andre tips vi kan bruke som er

men som ikke er skadelige for oss, eller som faktisk gir oss det næringen vi trenger. Du finner jo det i butikken som du sier fiskekaker, du finner jo 86% fisk, og så finner du også de som står uten gluten og melk på, hvis du vil ha det, ikke sant?

Hvis du skal kjøpe leverpostei, så kan du kjøpe en skikkelig leverpostei, men du kan kjøpe den uten gluten og melk, hvis det er problemet. Så jeg tenker sånn, det er klart det er best å lage leverposteien selv, men det er jo de færreste som gjør. Så vi trenger jo ikke, ofte er det sånn, 100% er bra, men hvem har tid til det? 80% er kanskje godt nok til å holde det frisk. Men kanskje du skal unngå en ting, for det er det som gjelder deg. En annen kan gjelde noe annet. Så jeg tenker sånn,

Jeg tenker sånn, det tar tid å steke en pizzagraniosa. Den skal inn i ovnen den også. Men hvis du i stedet for tar laksefilet inn i ovnen, det tar ti minutter. Og så tar du bare en pose med frostspinat. Altså bare til å si enkelt. Frostspinat, hibapp i masse smør, noen krydderier, da har du middag.

Og så skjer det opp en tomat. Altså det går jo veldig fort, så jeg kan ikke skjønne at det er så veldig fort å steke noe kjøtt eller fisk eller ful med noen grønnsaker til. De må gjerne være frosne. Det er fint med frosne grønnsaker, det er jo høstet og frosne ned, så de kan være mer næringsrikke enn de som ligger og tørker opp i butikkene.

Ja, ja, ja. Alle lager linsegryter, det tar kjempekort tid. Det er så mye som tar. Men jeg husker selv at jeg synes det var vanskelig før jeg begynte å lage, jeg lager ikke alt fra bunnen av, men før jeg ble god på kjøkkenet da. Nå bruker jeg kort tid.

kort tid. Altså jeg tar bare rotgrønnsaken inn i ovnen, lar det stå, og så tar jeg kanskje lammekoteletter på etter klart. Så jeg får minst mulig oppvask. Men det er liksom det å lære seg til det litt etter litt, og det er ganske vanskelig når du starter og er full forståelse for det. Det kan være vanskelig å høre, åh, jeg må bare lage det fra bunnen, og da blir jeg helt forvirret hvordan skal jeg begynne. Men anbefaler jeg deg bare prøv, i hvert fall bare en dag i uka, og så se hvordan du

hvor kjapt det går egentlig etter hvert, og så skriver de oppskriftene man liker. Riktig. Og som er raske. Men du kan si, vi har jo kanskje nå et par generasjoner som ikke har lært å lage mat. Nei. Ikke sant? For det har vært så mye ferdig mat, og det er bare å hive i ovnen og opp i gryter og poser og så videre. Så jeg vet ikke hvor den er i skolen nå, men vi burde jo hatt det som et fag. Altså lage mat som vi hadde i huset, eller før i tiden i hvert fall hadde vi det på skolen. De har det kanskje nå også, men...

jeg har hørt om det, ok, pizza, og så har de jo oppgave å tegne pizza, altså på en måte det går på det nivået der. Man burde lært litt mer på skolen. Bare kunne lære seg å lage en vanlig middag, råvarer basert, det hadde vært kjempebra. Men

Du har jo nevnt at vi skal ikke spise alle likt. Vi er ulike, så man må nesten prøve seg frem. Det finnes ikke en sånn one size fits all. Og det synes jeg er veldig fint at du sier, Sofie, fordi vi er større

skrudd sammen forskjellig. Det finnes ikke en skosørelse som er universal, akkurat som det finnes ikke et kosthold som er universal. Noen sier du fungerer kjempegodt på vegetarisk, mens noen trives veldig godt med keto. Så det å finne den der som passer deg. Men den finner man ikke med mindre man er villig til å prøve. For du vet jo ikke hva som er optimalt for deg før du har prøvd.

Hvis du bare går i den vanlige rutinen, så tror du at det er sånn som er greit. Men du har jo ikke prøvd noe annet. Du må prøve. Følg med vel på det. Ikke så bra på det. Finne ditt kosthold. Men det jeg har hørt fra mange av mine pasienter, er at de synes det er vanskelig, og de tør nesten ikke si det høyt. De kjenner at de ikke tåler melk, men så er det selskap eller middag, og så ...

tør de ikke å snakke, de tør ikke å nevne at de er allergisk eller intolerant, for at de vil ikke være utenfor, og de vil ikke bli sett på som alternativ på noe selsvis. Hvordan...

hvordan anbefaler du å gå fram til hvis du har hvis du merker at ok, melk gjør meg dårlig i magen hvordan ville du snakket med de rundt deg eller når du kommer på middag uten at de føler seg for man vil ikke at de skal føle seg ubekvem at de ikke har laget den maten du tar det er jo ofte problemer altså vanligvis så klarer de fleste det hjemme

Og på en måte det å være melkefri for ti år siden var mye verre. Nå er det veldig mye sånn alternativer, disse veganalternativene. Så det er veldig lett å gjøre det hjemme hvis du vil. Men det er klart det er et litt vanskeligere selskap, men du må jo begynne å gi beskjed til nære venner og familie, og de vil jo som regel forstå deg og hjelpe deg, ikke sant? Og tenker at ok, vi kan lage melkefri til deg, eller til alle, eller i det hele tatt, så de forstår det. Hvis du skal ha noen som du ikke kjenner så veldig godt, det er litt vanskeligere.

Men det er klart, det er rett og slett trening. Og så er det sånn, jo viktigere det er for deg, jo sykere du er,

jo mer vil du si det. Eller så bare dropper du det selskapet, eller noe sånt. Det kommer an på hvor syk du er. Hvis det er sånn at jeg har fått litt vondt i magen, så står du kanskje over den kvelden. Jo sykere du er, hvis du får liksom, kjenner at det der gir meg vondt i kroppen en uke etterpå, da er du mer ivrig til å gå all in, ikke sant? Men jeg bare nevner en sånn artig historie på det. For det at jeg hadde en dame, og hun var typisk sånn, hun tålte overhodet ikke melk. Da var det bare rett.

på domen i full eksplosjon og diarrea og vondt i magen og alt. Og så var hun i forening, og de sa, ja, men du må jo smake litt med polenskaker, det er jo så godt, du må jo kose deg litt og sånn og sånn. Og så ble hun så irritert en dag, så sa hun sånn, ja, men vil dere virkelig at jeg nå skal spise dette, og så skal jeg sitte på domen med vondt i magen i to timer etterpå, og så skal dere sitte der og kose dere, vil dere egentlig det?

Og da liksom, da ble det tyst liksom, så den var liksom grei. Så det er noe med at du må bare gi beskjed, det er jo ikke uvilje, det er bare at du får så mye plager, og det synes jo folk må akseptere. Ja, jeg tror det handler om at man kanskje ikke skjønner så godt hvordan plager de faktisk får. Så det jeg opplever er at folk har større forståelse nå enn bare for ti år siden, og hvis du sier sånn,

tusen takk for at du laget den middagen men jeg får vondt i magen av melk så jeg kan ikke spise det så vil de fleste ha stor forståelse for det jeg hadde også en annen sånn artig historie for det er jo noe med livskvalitet også da en lenge siden da en dame helt sånn frankofil var i Frankrike to ganger i året elsket croissanter og tålte ikke vetemel men så når jeg er i Frankrike da skal jeg ha croissanter og da visste hun når jeg spiste det så satt hun på do et par timer og det var ikke greit men hun tenkte det var verdt det

jeg to ganger gjør det, jeg tåler det jeg må spise croissanter, og så du kan si av og til ser vi litt sånn nå da, vi skal jo ha litt livskvalitet, og hvis det er viktig så kan man gjøre det av og til, men du får liksom tilbakemelding fra kroppen, det var ikke bra

Ja, ja, ja, det er fint. Det er herlig. Ok, nå har vi gått inn på hjernetåket, matintoleransen. Det viser seg, dere har sett av erfaring over lang tid nå, at enkelte kan få hjernetåket av intoleransen eller allergier, og at det kan forsvinne når man får bort enkeltmatvarer, eller får en tarm som fungerer bedre.

Jeg tenker at det er veldig fint at vi har fått fram, Sofie. Tusen takk for at du har skrevet denne boka, Hjernetåket. Og så lurer jeg på, du har jo jobbet veldig lenge som lege, du har bred erfaring, du har jobbet innenfor veldig mange felt. Hva gjør du selv for din egen helse?

Ja, jeg spiser jo lavkravo der, så stort sett også uten korn og melk, for det at jeg kjenner at det ikke er bra for meg, og har jo forsøkt å teste og vise det der.

Så vi spiser et lavkarbokosthold, det kan være ketogent i perioder med det, bare for det er et sånt tilfeldig dag så får jeg bare i meg 20 gram karbo i form av noen grønnsaker til middag for eksempel. Men andre dager så kan jeg spise mer litt frukt og sånn, så jeg varierer litt på det da. Men jeg lager stort sett mat for grunnen, så det som jeg tenker at jeg kan bli flinkere på, det er mer sånn økologisk, mindre giftstoffer, det tenker jeg skal jobbe litt med.

Men jeg kjøper av og til sånn gressfôr og kjøtt og den type ting, så jeg er litt opptatt av det også, men det tar jo også litt tid hvis du skal gå på rekoringen og handle litt der og sånn. Men det kan jo være et mål for meg, og så...

Så prøver jeg å gå på ski og på tur og sånn, men ikke så veldig mye trening. Det er noe med tiden da, så jeg kunne gått bare flinkere til å trene. Jeg er jo opptatt av det. Jeg kunne godt tenke meg å ha litt mer fri. Det blir mye jobbing, ikke sant? Når du har pasienter nærmest hele uka, og så skal du skrive bøker og revidere bøker og ha podcaster og holde kurs og så videre, så blir det veldig mange helger som også går med til jobb. Jeg skjønner ikke hvordan du og Ann-Erik får tid til å gå rundt, for dere er så produktive. Men vi har jo mye energi der, vi

går på den drivstoffet vi trenger. Så det tenker jeg går litt på det da, i forhold til alder og sånt. Så vi er friske og raske begge to. Søver du godt? Ja, det kan være noen etter ikke sove så godt. Hvis jeg ligger litt urolig for ting. Men stort sett, jeg prøver å komme i seng sånn 10 eller 11. Sånn at vi får, jeg trenger 8-9 timer søvn, ja, og det prøver vi å få. Så jeg prøver å prøve med det da, men det blir litt for lite fritid, kanskje. Så det...

Vi har blitt med etter hvert, men det er jo så mye kjekt å være med på da. Så det er jo noe med det. Det er jo litt det der med at man anbefaler andre å ikke stresse og trene og sånn, men det gjelder å finne en sånn balanse der, for det er vanskelig. Man får ikke til å gjøre alt. Så jeg lever litt etter Pareto-prinsippet. 20% innsats gir 180% resultat. Ja, det er fint. Men...

Det jeg bare tenker å stille deg som et siste spørsmål da, Sofie, for at du har jo sett ut tall i pasienter, og du har en stor forståelse for helse. Hvis det var tre ting, hvis du måtte forlate planeten i dag, og så var det tre ting, eller tre råd, eller et sitat, eller noe du ønsket at de som var her igjen skulle få vite, hva hadde det vært?

Ja, det måtte jo være at mat er medisin, og mat kan forebygge og behandle, ikke minst behandle. Det viktigste er jo å forebygge, men det med mat som medisin, det er jo viktig.

Og at vi er, kanskje litt provoserende her, men vi er jo egentlig dyr av naturen vi også, og vi bør leve mer naturlig. Altså i naturen, med naturen, være ute mer, mindre, vil ikke si at vi må ha litt pauser for alt det teknologiske hele tiden. Så det er vi jo selvfølgelig opptatt av. Og så er vi jo opptatt av toleranse, at vi er forskjellige, at vi må tolerere hverandre.

Det var jo tre ting litt i forhold til dette med mat og livsstil og toleranse, men det er jo veldig mye som er fint. Ja, det synes jeg var fint, og det er så viktig det du sier. Etter å jobbe så mye med pasienter, med ulike pasientgrupper, så blir man jo, jeg merker det selv, at det er stor forståelse for andre sine plager, og at vi ikke alle trenger det samme.

er så ulikt sammensatt at noen kan bli utrolig mye bedre ved for eksempel kostholdsendringer, andre kan få det mye bedre bare at de slipper å være så ensomt. Absolutt. Vi trenger forskjellige toleranser. Det synes jeg var fint at du tok opp, Sofia.

Hvor kan mine litter nå da, hvis de ønsker å få vite mer informasjon, eller ønsker en time hos deg? Ja, vi har jo en hjemmeside som heter derhegseberg.no, så der står det om oss og vår klinikk. Og så har jeg jo, jeg er vel på den trettende boken nå, disse bøkene er jo på, som jeg har gitt ut, de er på Kappelen Dam. Så der finner man det, og man finner jo det på de fleste nettbutikker, altså alle de bøkene jeg har skrevet. Eller det er noen som ikke er på markedet lenger, men de fleste da. Ja.

Tusen takk for at du tok deg tid til å komme hit til Fornebud. Det har vært en frid å snakke med deg, og jeg synes det er kjempespennende å lære mer om dette, så tusen takk. Tusen hjertelig takk, det var veldig hyggelig. Og hvis dere vil nå meg, så kan dere nå meg på Dr. Anette Dragland på Instagram eller Facebook. Jeg er mest aktiv på Instagram, særlig under kommentarfeltet, for jeg rekker ikke å svare absolutt alle nå, for det kommer så mye inn. Men vite at jeg leste i oss et skikkelig stor pris på tilbakemeldingen. Og

Og hvis dere tenker at denne episoden er til nytte for noen, så send den til dem. Det er sånn vi får ut denne kunnskapen. Og tusen takk til deg som abonnerer, som gjør det mulig for meg å lage denne podcasten hver tirsdag. Og med det så takker vi for i dag. Ha det godt!