‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

4/22/2024

#149. Sprøytemidler, lytterspørsmål, barnemat, oljer og guilty pleasures. Med ernæringsbiolog Marit Kolby.

Næringsbiolog Marit Kolby diskuterer unngåelse av sprøytemidler og viktigheten av variert kosthold for helse.

00:00

Unngå sprøytemidler, prioriter høykvalitets mat for god helse og forebygging av sykdommer og lidelser.

08:54

Viktig å spise variert for et godt kosthold, fokus på kvalitetsmat fremfor nøyaktige mengder, spesielt viktig med tilstrekkelig protein.

12:44

Matkvalitet, variert kosthold og økologisk mat diskuteres med fokus på helsefordeler og forskningens betydning for kostholdsvalg og helseutfall.

29:26

Matvarelister viser viktigheten av å velge økologisk for å unngå sprøytemidler og fremmedstoffer, spesielt med tanke på bær.

40:05

Michael Pollan diskuterer potetdyrking i USA og poteten som er sprøytet med giftige stoffer, samt viktigheten av å ta informerte valg om mat.

Transkript

Lignende

Laster

Jeg synes det er interessant det perspektivet til den norske toksikolog som heter Kjetil Hillan som også har vært tydelig på dette her med bruk av sprøytemidler. Han mener at den tilnærmingen med at vi på en måte prøver å finne ut av hvor mye vi tåler med alt for dårlige metoder. Ikke sant? At det er feil tilnærming. Vi må prøve alt vi kan å unngå disse stoffene. Og det er faktisk ikke det vi gjør nå.

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg heter Anette, jeg jobber som lege og ønsker å gjøre nyttig og god kunnskap lett tilgjengelig for alle. I dag skal jeg snakke med en av mine ynglingsgjester, Marit Kolby. Hun er næringsbiolog og underviser på høyskolen. Hva heter den høyskolen? Den heter Oslo Nye Høyskole. Ja, for den har byttet navn Oslo Nye Høyskole.

Marit, i dag skal vi snakke om mange forskjellige temaer som vi skal gå gjennom, for vi får så mange spørsmål etter hver episode med meg og deg, så vi skal gå gjennom en god del temaer i dag. La oss bare begynne fra begynnelsen av. Hvorfor er det så viktig å ha et sunt kostal?

Hvorfor er mat så viktig? Ja, det er jo det eneste vi består av. Kroppene våre består jo bare av maten vi har spist. Så det er jo egentlig litt logisk at hvis vi skal bli sunne og friske mennesker, så må den maten vi spiser ha høy kvalitet.

Maten skal jo da gi oss alt hva vi trenger. Den skal jo gi oss energi til å kjøre alle disse prosessene som alle cellene, alle de milliardene av celler i kroppen er nødt til å gjøre hele tiden.

Vi trenger den energien, men vi trenger også masse næringsstoffer. Tidligere har vi fokusert utelukkende på den energien og disse næringsstoffene og tenkt at det er selve maten, fordi det er det vi skal ha tak i fra maten.

Men så er det sånn at man kan jo spise noe som inneholder helt riktig gåseøyne, mengdeenergi, næringsstoffer, og så kan man bli syk allikevel. Så det er ikke nok å bare få tilført disse stoffene i antatt riktige kombinasjoner. Vi må også spise, vi må få dem via mat som har god kvalitet. Så det er rett og slett, det er helt grunnleggende for å kunne ha god helse, og det er klart

De fleste er jo opptatt av det, å ha god helse. Det er viktig for hvert individ å være frisk og sunn, og det skjønner man kanskje ikke helt før man mister helse. Hvor mye det er verdt. Og så er det selvfølgelig utrolig mye verdt på et samfunnsmessig perspektiv.

Vi trenger fungerende mennesker, og vi trenger å kunne bruke pengene minst mulig på helseproblemer som kunne vært unngått. Så kosthold handler veldig stor grad om forebygging. Det handler også om å behandle lidelser. Men det er noe av det som vi som jobber med kosthold er opptatt av. At et bra kosthold kan forebygge utrolig mye sykdom og lidelse.

Det er det som er helsearbeid på ekte å forebygge sykdom i stedet for å behandle når man har blitt syk.

pengene, de budsjettene på å behandle for eksempel genetiske sykdommer som ikke skyldes for eksempel kosthold og behandle akutsituasjoner og slike ting. I stedet for å bruke masse, masse penger og ressurser på å behandle ting som kunne vært unngått. For det er jo det vi gjør i dag. Vi bruker enorme sumer på helseproblemer som kunne vært unngått.

Ja, og det er jo bare veldig trist å tenke på at det er så mange mennesker her som kunne hatt et godt liv og hadde en god helse. Hadde de fått kanskje andre råd? Absolutt. Og så synes jeg vi fokuserer jo alt for mye på dette med levealder og dødsfall. Altså vi burde jo fokusere mye mer på dette med å ha friske leveår. Så dette handler jo mye om også, ikke sant?

Vi kan i veldig stor grad behandle sykdommer som er kostrelaterte, og gi medisiner og behandlinger som kan holde folk gående i mange år til, men det kan være en veldig redusert livskvalitet. Hvis man for eksempel får diabetes type 2, så lever man et

et liv med dårligere kvalitet etterpå enn det man ville gjort hvis man kunne unngå det, ikke sant? Så det å unngå disse sykdommene fører jo da til mange flere friske leveåre i befolkningen. Og jeg tenker at det å leve et friskt liv, ha friske leveår, det er viktigere enn å bli 86 i stedet for 84, liksom.

Også handler det jo om ikke bare det å ikke ha sykdom, men det er så mange som går rundt og føler seg sliten, de har hatt fatig, de føler seg svimmel, de føler seg dårlig, de føler seg ikke helt skarp og fokusert. Det er mange sånne symptomer man kan få når man ikke spiser sånn som man kanskje bør.

som ikke blir kategorisert som en sykdom, men som får deg til å føle deg veldig dårlig, og man vil jo føle seg bra. For vi skal jo føle oss bra. Vi mennesker er jo ikke evolusjonsmessig laget for å føle oss dårlige den hver tiden. Vi skal jo føle oss bra, ha masse energi, og få til ting i livet våre uten at alt skal føles tungt. Ja, det er jo det som er normalt tilstand, ikke sant? At vi skal ha energi og

pågangsmot og kunne ha overskudd til å ta tak i de tingene vi har lyst til å holde på med, det vi må holde på med. Kunne fungere godt i en jobb og kunne fungere godt i familien. Egentlig så er det det som er normalt tilstanden vår. Det er jo som du sier, det er veldig mange som går rundt med det vi kaller på en måte litt sånn diffuse plager som er vanskelig å sette fingeren på. Hva skyldes egentlig dette her? Og så

I tillegg kan jeg nevne dette med hodepinemigrene, som er veldig utbredt og koblet mot kosthold. Ikke minst dette med ledd- og muskelsmerter, som også er en kjempe stor sykdomsbyrde og som også er koblet mot kosthold.

Vi har på en måte ikke kommet så langt i forskningen ennå at man har greid å etablere de sammenhengene så godt. Men det er jo så mange, hvis man ser på folk som gjør endringer i kostholdet sitt og klarer å forbedre helsen sin, så er det altså så mange som melder tilbake om at det er typisk sånne plager også som blir veldig mye bedre. Dette med hodepinne, migrene, også dette med konstrasjonsvansker og det vi kaller brain fog, altså hjernetåke.

Man føler at man ikke klarer å tenke klart. Ikke minst dette med ledd- og muskelsmerter. Veldig, veldig kraftfulle effekter. Det kan ha veldig stor innvirkning på dette. Da har vi i hvert fall konstatert at maten man spiser kan ha en enorm innvirkning på hvordan vi har det. Da må man jo også vite litt.

Hva er det man skal spise? For jeg får jo mange spørsmål fra lyttere som spør, ja, hvor mange prosent protein trenger jeg? Hvor mange prosent fett? Hvor mange prosent karbohydrater? Hva vil du ha svart på det spørsmålet?

Ja, det er jo en litt sånn vanskelig greie å snakke om, for vi har jo kostråd som anbefaler gitte områder som man skal holde seg innenfor. Man skal ha for eksempel mellom 10 og 20 energi prosent protein. Man skal ha mellom 25 og 40 energi prosent

Fett og så videre. Men jeg tenker jo at sånne avgrensninger gir jo ikke mening for folk. Det er jo ingen som driver å loggføre kostholdet sitt på en måte som gir den informasjonen. Så hva skal man egentlig bruke det til? Jeg synes jo at det ikke er nyttig. Det er ikke matnyttig opplysning. Men grunnen til at man har satt det sammen sånn er jo for å på en måte

prøver å sikre at man får i seg forskjellige matvarugrupper som sammen vil bidra til et godt kosthold. Og så ser man at hvis man da setter sammen kostholdet sitt på en sånn måte, så vil man omtrent få en cirka slik energifordeling.

Men problemet er jo da at det er jo ikke sånn at vi skal drive og logge kostholdet vårt på den måten. Så derfor mener jeg at det er mer hensiktsmessig å gi råd om hvilke matvarer er det som er bra å spise, og så sette sammen kostholdet ditt av disse matvarene. Og så mener jeg at det er mindre viktig å

og se på akkurat de faktiske mengdene. Og de vil også uansett variere fra dag til dag. En dag spiser du kanskje litt mindre protein, en dag spiser du litt mer protein. Det som er viktig er at du får det du trenger på sikt. Og at man får det man trenger fra mat med god kvalitet. Og da er det selvfølgelig viktig at man spiser noen proteinrikke matvarer, men da må vi gi råd om det. Da må vi si at du bør inkludere

både kjøtt, fisk, skalder og egg for eksempel, og mer i produkter i kostholdet ditt. Og det er jo selvfølgelig noen plantematvarer også som gir greit med protein, men det er jo hovedsakelig de animalske matvarene som tilfører det da, ikke sant? Slik at man får det man trenger. Ja, men man kan jo også spise vegetarisk og få i seg nok protein og fett. Ja, man kan det, men det er mye vanskeligere. Så det krever jo mye mer planlegging.

Så jeg tenker at vi skal gi råd om hvilke matvarer som er bra å spise, og hvis man velger et bredt utvalg av disse matvarene over tid, så vil man få i seg det man trenger av disse her.

makronæringsstoffene, som er fettproteiner og karbidrøtter. Det er viktig, både for funksjon og for mettet, å få i seg nok protein. Det er noe av det man har funnet i studier. Hvis proteininnholdet blir for lavt, kan man overspise uten å være klar over det. Vi har en slags

drive for å spise til et visst proteinnivå. Det er noe som kalles protein leverage hypothesis, som sier at hvis vi søker et visst proteininntak, og hvis maten har for lite proteininnhold, så kan det drive overspisning. Det er noe av det vi ser i den ultraprosesserte maten, den har ofte veldig lavt proteininnhold i forhold til råvarer.

Veldig interessant. Ja, ok, så bra. Så det handler om rett og slett å spise ren, hel mat. Og da får man som regel i seg det man trenger. Man trenger ikke å telle antall gram proteiner og fett.

og slike ting. Ja, jeg mener at man ikke trenger det og det, og heller hvis man ser på disse tradisjonelle befolkningene for eksempel, som har vært studerte og som har levd slik de alltid har levd på sitt naturlige ressursgrunnlag og levd slik som forfatterne deres har levd, ikke sant? Man har noen av disse befolkningene, man har Simane-befolkningen i Bolivia for eksempel, man har

befolkningen på Kitabøyene, Stillehavet, man har Maasaiene. Hadsa-folk. Hadsa-folk. Det er jo ingen av de som har drevet å logget hva de har spist, og de har jo veldig god helse. Så jeg mener at ikke det er nødvendig, og jeg tror ikke det er bra heller. Jeg tror ikke det er bra å ha en sånn detaljorientert tilnærming til maten vi skal spise, og tenke at man skal på en måte krysse av i alle disse rette rutene, fordi det skaper en

et forhold til maten som ikke er bra. Så jeg mener at vi bare skal velge blant de bra matvarene, men så skal man jo da velge så mange som mulig av disse bra matvarene. Spise så bredt som mulig, få i seg alle forskjellige matvarergrupper. Det mener jeg er en bedre tilnærming til kosthold. Så det er viktig å ikke da bli snever i valg av matvarergrupper. At man liksom prøver å sikte seg inn mot bare

Den og den og den matvarugruppen, for eksempel. Og så ser man jo studier som viser at man kan spise ganske forskjellige typer kosthold og leve like lenge hvis man tar høyde for hvordan du lever ellers. Og det synes jeg er veldig fascinerende, for fra et evulsjonsmessig standpunkt,

Vi mennesker levde av og til tre måneder uten å få tak i noe særlig av grønnsaker. Man spiste kanskje animalsk mat, for eksempel. Eller at man gikk tre måneder uten å få tak i noe av animalske produkter i det hele tatt, og bare spiste plantafrø.

Kroppen vår er rustet til å spise ganske forskjellige typer kosthold, så lenge man får i seg de næringsstoffene man trenger. Det er derfor man ser at de som er vegetarianer, mange studier viser at de lever lengst, men tar man høyde for

Andre kofaktorer, sånn som at de som spiser vegetarisk ofte har et sunnere levevana, så ser man at mennesker som også spiser kjøtt, de lever like lenge.

Da må man ta bort disse anko-faktorene. Vi mennesker kan spise ganske forskjellige typer kosthold, og fremdeles være friske, sunne mennesker. Det er det jeg prøver å få fram, og det synes jeg er viktig å få fram. Det finnes ikke det perfekte kostholdet for deg, det finnes i

at de produktene skal du spise, skal du leve lenge og frisk resten av ditt liv. Det handler om variasjon, og det handler om å få i seg nok næringsstoffer. Og det er vanskelig, er det ikke det?

når du spiser mat som ikke er fra råvarer, altså hvis man spiser de ultraprosesserte, det er ikke det man ser, da får man kanskje ikke i seg noe av disse næringsstoffene. Ja, men da er vi liksom tilbake på det der med næringsstoffer igjen som vi snakket om tidligere. Det er jo ikke det som er det sallegjørende her, men det er en del av kosttallet.

Men det som er viktig er at den maten man spiser har god kvalitet. Og hvis man da vender seg mot råvarene som har god kvalitet, og de næringstette råvarene, altså de som er rike på næringsstoffer, så vil man få i seg det. Da vil man få i seg de næringsstoffene man trenger, men i en form som gjør at vi kan holde oss friske.

Det er det som er hemmeligheten, at vi trenger å spise og få disse stoffene fra de hele råvarene. Eller fra mat, hvor råvarens kvalitet er bevart.

Så det er jo det store svaret da. Å spise råvarer. Det er jo det som er fellesnevneren til alle disse tradisjonelle befolkningene som har levd godt og hatt god helse. Som har hatt totalt fravær og overvekt og det vi kaller for moderne sykdommer.

Totalt fraværet av slike sykdommer. De har alle sammen spist råvarer, men de har spist veldig forskjellige råvarer og veldig forskjellige sammensetninger. Noen steder har de spist veldig stor overvekt av karbohydrater i kostholdet, og andre steder har de spist veldig stor overvekt av fett i kostholdet.

Så det er jo heller ikke sånn at vi skal lete etter en gitt sånn andel fett eller karbohydrater i kosthold. Den kunnskapen om tradisjonelle kosthold støtter ikke det, at det er viktig i seg selv.

Men vi har fått masse, masse spørsmål, Marit. Så jeg tenker at vi skal gå igjennom det. Det første spørsmålet jeg skal stille deg nå er veldig kontroversielt. Og det er mange følelser, og det er mye meninger rundt omkring om det. Og jeg har lyst til å snakke om dette uten at vi tar inn følelsene, men at vi ser på forskningen. Og det er dette med økologisk mat.

Det er jo litt artig i gåsøynene at det skal være så veldig kontroversielt. Jeg opplever at det er mye mer kontroversielt i Norge enn i mange andre land, som det er naturlig for oss å sammenligne oss med. Det er ikke kontroversielt i det hele tatt å snakke frem økologisk mat i Sverige eller Danmark eller Tyskland for eksempel, hvor de har mye større økosatsninger i landbruket, har et uttalt mål fra regjeringene om at man skal øke inntaket av økologisk mat.

Det er noe vi egentlig bør stille spørsmålet. Hvorfor er det en betent greie i Norge? Hvorfor skal vi ikke kunne snakke om økologisk mat og fordelene med det? Hvorfor tror du det har blitt sånn i Norge?

Jeg tror ikke jeg skal spekulere så mye på dette i denne podcasten, rett og slett. Vi kan heller snakke om dette med hva vi vet om helse og økologisk mat. Og hva vet vi, Marit? For det er jo sånn at vi bor i et land langt nord, og det er ikke alltid like lett å få tak i økologiske grønnsaker og frukt.

Det kan vi gå tilbake til, men hva vet vi om økologisk mat? Har det en helsefordel? Og er det noe endringer som skjer om den er sprytet eller ikke? Ja, det er absolutt forskjell på det.

Tidligere har vi hatt alt for lite data på det, og det er jo rett og slett fordi vi ikke har hatt noen metode for å undersøke det. For hvis man skal undersøke slike ting, så må man jo gjøre noen studier. Og mange av de studiene vi belager oss på innen næringsvitenskapen, det er jo det vi kaller for

Altså sånne populasjonsstudier, hvor man da studerer en befolkning og ser hva slags type helseproblemer de har. Og da har vi jo... Vi kan jo i prinsippet gjøre randomisert kontrollerte studier også, som er gullstandarden innen forskning, ikke sant? Men det å sette mennesker da på et kosthold som inneholder mye sprøytemidler, og så se om de blir syke av det, det er jo typisk noe man ikke får etisk godkjenning til å gjøre, ikke sant?

Det man kan gjøre er å sette folk på et økologisk kosthold og se hva som skjer med dem. Det som er utfordringen er at det er vanskelig å få til dette over veldig lang tid. Det tar lang tid både å bli syk av og friske av endringer i kosthold. Da snakker man kanskje over år.

Så da må man kanskje gi disse personene all maten de skal spise, hvis du skal få folk til å endre til et økologisk hoshold og spise det i mange år. Det blir veldig, veldig dyrt å utføre sånne styrker.

Sånne studier har vi rett og slett ikke, men vi har noen kortvarige studier, hvor man har gitt mennesker økologisk mat. En studie som ble publisert i slutten av 2021, det var veldig interessant i det så måtte, da hadde man gitt et middelhavskosthold, hvor det ene var

et konvensjonelt middelhavskostål, og det andre var et økologisk middelhavskostål. Og da var det over 90 prosent reduksjon i sprøytemiddelrester i urinen til de som spiste det økologiske kostålet. Og det er mange andre studier som har bekreftet det samme, at hvis man bytter til et økologisk kostål, da bare stuper nivåene av sprøytemiddelrester i urinen. Så vi vet jo at disse stoffene sirkulerer i kroppen våre,

Ja, og det er jo, det må vi bare ta en pause på der. Fordi det er det man tenker, ikke sant? Man tenker at man får ikke i seg sprytemidlene, for man må vaske dem av, eller de er i skallet, og spiser bare kjøttet. Det er veldig lett å tenke at de sprytemidlene, at vi ikke blir påvirket av dem.

Jo, absolutt. Det gjør vi i aller høyeste grad. De fleste sprøytemidlene som brukes nå, de er jo det vi kaller systemiske, så de går jo inn i selve matvaren. Og det er også viktig å vite at det er jo selve den spiselige delen av matvaren som testes. Så når Matilsynet lager rapporter på funnet sprøytemidlerester hvert år,

og publisere hva det er de har funnet, og når de da viser for eksempel at 20 av 20 prøver av banan inneholdt rester av sprøytemidler, så betyr det at det var den spiselige delen av bananen. Hvis de hadde testet skallet, så hadde det nok antageligvis vært mye høyere nivåer også, for vi vet jo at frukt for eksempel som skrelles, sprøytes veldig mye også for å for eksempel unngå mugg og slik ting, ikke sant, under transport. Så det er den spiselige delen.

Så det er absolutt sånn at disse spøytemidlene finnes i matene, og de går inn i kroppen våre. Og så er noe av problemet at vi vet alt for lite om hva som skjer der.

Jeg har snakket om hvordan vi kan undersøke slike ting i sted. Det er mange kohortstudier hvor man kartlegger hva folk spiser og følger dem opp over tid og ser hva slags helseproblemer man får. Det er veldig få studier rundt om i verden som har inkludert spørsmål om økologisk mat. Derfor har vi så dårlig datagrunnlag.

Vi har ikke noe grunnlag for å si at økologisk mat er bedre. Vi har jo ikke egentlig undersøkt det. Og de studiene som faktisk har undersøkt det, har jo etter hvert begynt å publisere resultater på det, og da ser vi at det er en forskjell mellom de som spiser økologisk mat og de som ikke spiser det.

Men først vil jeg bare nevne det at vi vet jo det at det å spise mye frukt og grønt og plantemat og så videre, det er bra for oss. Også vet vi det at i mange tionger så har det meste av produksjonen vært konvensjonell, som vi kaller det da. Altså med bruk av sprøytemidler. Det betyr at de som spiser mye av denne maten her, de har fått i seg sprøytemidlerester også. Likevel så har de bedre helse enn de som ikke spiser den.

Ikke sant? Så det er ganske tydelig at det er mye bedre å spise konvensjonell, hel plantemat enn å ikke gjøre det. Det synes jeg er veldig godt å høre. Ja, ikke sant? Så da har man på en måte en slags grunnholdning der da. Spis denne hele plantematen for all del. Det er bra for oss uansett. Så er jo spørsmålet da, men er det bedre for oss å spise den økologisk? Og da ser det jo absolutt ut som om det er det.

Og da er det tilbake til disse studiene jeg har snakket om, hvor vi egentlig bare nylig har fått gode data på det. Det er egentlig fra ca. 2014 og fremover at det har kommet en del gode studier på det fra

fra da slike kohorter, hvor de faktisk har såpass detaljerte spørreskjemer at de kan skille ut hvem som har spist økologisk og ikke økologisk. Og noen av disse resultatene kommer jo fra vår egen mor-far-og-barn-undersøkelse, altså den MOBA-undersøkelsen. For de som designet denne studien, de var jo forutsendte nok til å inkludere spørsmål om økologisk mat når de lagde det. Det var vel tidlig på 2000-tallet.

Oi. Og der ligger det nok også ganske mye interessant av datamateriale som ikke har blitt analysert på, for dette her handler jo da om hva slags prosjekter er det man får støtte til, ikke sant? Hva er det man jobber med til en hvert tid? Men det har vært, så vidt jeg vet, bare ett prosjekt som har sett på helseutfall og da mellom

økologisk og konvensjonell mat i MOBA-studiene. Der fant de blant annet

en lavere forekomst av mistandelser i kjønnsorganene til guttebarn. Og så fanns det også lavere forekomst av svangerskapsforgiftning hos mor i svangerskapet. Og jeg skulle ønske meg mange flere forskningsprosjekter som handler om å analysere på disse datene fra MOBA-studien, for der tenker jeg at det ligger masse, masse interessant.

Men så er det også andre studier. Det er i hvert fall en i USA, og så er det en veldig nyttig, veldig fin befolkningsstudie som står og går i Frankrike, som har kjempedetaljerte spørreskjemaer, og som oppdaterer disse veldig oftest. De har veldig gode kostdata.

De har blant annet funnet ut at de som spiser mest økologisk mat, sammenlignet med de som spiser minst økologisk mat, men som fortsatt spiser mye frukt og grønt, de har blant annet lavere forekomst av kreft og av metabolisk syndrom.

Nå husker jeg ikke akkurat om det var den franske eller om det var den amerikanske, men det er også de samme resultatene på FEDME og på diabetes type 2. Så det er jo disse helseproblemene som er så utbrett, ikke sant? Og som bidrar til så mye uhelse i befolkningen. De er også da koblet mot fremmedstoffer i maten.

Ja, men det som en del motbør mot i studiene er at de som er veldig økologiske, de som regel også spiser mye sunnere generelt. Og at det kanskje er derfor. Så det er det kritikken går på da. Har vi studier der man har tatt høyde for levevaner?

Ja, det man i hvert fall har er at man kan sammenligne et høyt inntak av konvensjonell frukt og grønt mot et høyt inntak av økologisk frukt og grønt. Og man kan jo også anta at de som spiser mye frukt og grønt ellers også er opptatt av helse, men da ikke så opptatt av økologi. Ikke sant? Så det er ikke sånn at vi sammenligner et kosthold som består av mye frukt og grønt og annet sunn plantemat mot et junk-kosthold. Det er ikke det vi snakker om her.

De skal tilsvare ganske like kosthold når man sammenligner dem. Det er veldig bra at du sier det. Det som gjør at jeg mener at vi kan tro på disse resultatene her i større grad, det er også at vi finner gjennom disse samme helseutfallene når vi gjør dyrestudier og gir sprøytemidler til dyr. For det kan man gjøre i dyrestudier. Og da er det de samme helseproblemene som oppstår der.

Også et som jeg må nevne, som jeg også synes er veldig viktig, og det er dette her med fertilitet. Og man ser at hos mannlig fertilitet, at de som spiser mye økologisk mat, har mye bedre seddkvalitet enn de som ikke gjør det. Det er også noe man har funnet igjen i dyrestudier. Så når man på en måte ser at det henger på greip hele veien, så mener jeg at

Det skal jo litt til, at det bare er tilfeldigheter. Man har også gjennom dyrestudier etablert de biologiske mekanismene. Man kjenner biologisk mekanisme, man ser at dette oppstår i dyrestudier, og så finner man det igjen i

observasjonstudier i mennesker, så blir det litt merkelig å ikke være litt mer før var, hvertfall å tenke at kanskje vi skal ta dette her litt mer på alvor og være litt forsiktig, siden det er så mye vi ikke vet. Men jeg kjenner at veldig mange sier at det ikke er nok økologisk mat til alle, økologisk mat er for dyrt. Jeg kjenner at det er mange gode

spørsmål som blir stilt ved det her. Ja, men jeg har noen innvendinger på det, vet du. Ja, kan ikke du fortelle? For det første så er det sånn at vi har utrolig stor betalingsvilje når det gjelder å skaffe oss næringsstoffer, for eksempel. Vi bruker i gjennomsnitt hvertfall tusen kroner i året på kosttilskudd, for eksempel. Vi er veldig opptatt av å kjøpe mat som har mye

næringsstoffer og antioksidanter, som de kalles. Det heter jo egentlig fytokjemikaler. Men altså da gunstige kjemikaler i maten, eller kjemiske stoffer i maten, når det på en måte er de som vi forbinder med noe positivt. Og så er vi lite opptatt av å bruke penger på å unngå negative stoffer. Jeg mener jo at det er et lite paradoks. Ikke sant? Hvorfor har vi betalingsvilje bare den ene veien? Så det er jo noe.

Men jeg er helt enig at det er for dyrt, og der mener jeg at kjedene har et stort ansvar der, for jeg er helt åbevist om at de priser veldig strategisk etter

De vet at de som er veldig opptatt av dette har høyere betalingsvilje, derfor priser de også matvarene høyere. Det ser man jo. Jeg nøkter å tro at den faktiske prisforskjellen i innkjøp er så stor at den forsvarer den prisforskjellen vi ofte ser mellom økologisk og konvensjonell mat.

Noen ganger er det helt håreisende forskjell. Så dette er strategisk prisning fra kjeden, og jeg skulle ønske at de kunne være med på den drajobben, og rett og slett prise maten litt bedre. Og der er det noen, for eksempel Coop har gjort en kjempeinnsats der med å både øke tilgangen på økologisk mat, men også å prise den mer fæl.

Men jeg tenker jo også at dette her, igjen så blir det sånn, noe av det jeg har snakket om ofte, at jeg synes det blir så feil at alt dette her skal hvile på forbrukerne. Hvorfor kan vi ikke ha politiske tiltak som gjør at vi kan få velge den sunneste og beste maten hele tiden. At det fremstår som et godt valg i butikken. Vi skal ha skrotet vår økosatsning i Norge, mens andre land øker sin økosatsning.

Hvorfor skal ikke vi ha satsing på økologisk mat og også formidle det overfor at vi ønsker at det skal være mer tilgjengelig for brukeren? Så jeg synes at dette burde absolutt også komme overfor. Ja, det er helt måttestakelig. Men det er jo litt forskjell i hvordan frukt og grønt og bær som innhold mest brytemidler.

Kan du fortelle litt om det, sånn at man kan ta litt valg? For jeg forstår at en student ikke har råd til å spise helt alkalogisk. Det er jo sant. Det er kjempedyrt. Kan man kjøpe litt strategisk, hvis man ønsker å ha mindre spriterester i blodet sitt? Ja, man kan det. Nå er det sånn at

Hvis man ser på mattilsynesrapporter over funnet sprøytemiddelrester, så er det generelt mer funn i importert mat. Så generelt sett vil det lønne seg å velge norsk. Men det er ikke slik at vi ikke sprøyter maten vår i Norge. Absolutt ikke. Og når det gjelder bær, så er vi faktisk bærre i Norge enn andre land. Så jordbær, bringebær og da blåbær også, bortsett fra visse vilde blåbær selvfølgelig.

De har sprøytet mer når de er norske enn når de er importerte. Så dette her, det er ikke så lett. Jeg skulle ønske at vi hadde, at det igjen, at det ble bedre styrt fra politisk hold, at det var mindre av dette i maten vår, slik at vi slapp å ha ingående kunnskap om det.

Men stort sett gjelder det at norsk er bedre. Når det gjelder urter, for eksempel, så er det veldig effektivt å velge norsk. Det er absolutt mest i de importerte matvarene. Men det er veldig mange matvarer som inneholder rester av sprøytemidler, dessverre.

Jeg tenker at noe av det som kan være strategisk er å finne disse økologiske matvarer som er rimelig og bra prisa i butikken. For det er mange bra matvarer som er det. For eksempel økologiske egg er ikke dyre.

økologiske havregryn for eksempel, det er masse bra belgvekster og sånn for eksempel, som man får i økologiske utgaver som absolutt ikke er dyre. Nei, det er fantastisk, linser og sånn, de er nesten like billige. Men det er jo noen av disse, du har jo gått ut og skrevet om 1719,

Det er jo en kampanje fra økologisk Norge som de lansert i høst, for de kommer plakater hvor de viser frem de mest sprøyte av både frukten og grønnsakene. Men det som er litt problemet er at det er veldig mange av de matvarene som er våre daglige matvarer som er på disse listene.

Men hva velger du selv da, når du ser at det er økologiske tomater fra Spania, eller norske tomater som ikke er økologiske? Man ser jo en stor forskjell ofte at de man kjøper fra Spania er nesten gul, de er ikke blitt ordentlig røde. Det er jo andre faktorer som jeg tenker også er viktige i det vi spiser, ikke bare om det er sprøyt eller usprøyt. Hva velger du selv?

Ja, akkurat når det gjelder tomater så er det faktisk noe av det som vi er veldig flinke på i Norge. Hele bønnene må jeg si. Vi, det er bønnene som dyrker disse tomatene, er veldig flinke på å bruke lite sprøytemidler. Så Drivhus dyrker tomater i

Norge, der er det veldig, veldig lite sprøytemidler på. Så der, jeg velger jo konsekvent norsk, men så er det jo også da noen gartnerier som har vært veldig tydelige på at de ikke bruker sprøytemidler i det hele tatt. Så for eksempel Miljøgartneriet, så på Jælen er jo et sånn foregangseksempel, hvor de både driver veldig miljøvennlig og helt uten sprøytemidler. Men det har igjen, det krever litt sånn der inngående kunnskap da, ikke sant, om de spesifikke produsentene, som jeg forventer, jeg skjønner jo at ikke

at den jevne forbruker kan ha den kunnskapen. Men det kommer til å være veldig, veldig mange spørsmål etter at denne episoden var hit. Hvis man er veldig interessert i det, så kan man gå inn på økologisk.no, og så kan man se der. Eller på Økologisk Norge sin nettside, der kan man finne de 19 plakatene. Ja, for det er ikke samme sida.

Nei, økologisk så er det en annen nettside. Det er greit å vite. For å se om de er av de mest sprøyta, hvis man ønsker å spise litt økologisk, må vi gjøre noen politiske tiltak her.

Du gjør kjempe mye bra arbeid der, Marit, og du har mange i ryggen. Dere snakker høyt og mye om dette, så jeg har veldig troen på at det kommer til å skje en endring etter hvert. Ja, jeg håper absolutt det. Jeg tenker også at det er litt viktig å se på mengden fremmedstoffer under ett, ikke sant, av hva vi får i oss, for vi vet jo at fremmedstoffer er skadelige for oss, enten det er sprøytemidler eller om det er miljøgifter eller hva det er. Og det som er viktig er at dette med økologisk mat er jo

Det er et område hvor vi har mulighet til å påvirke selv, mens mange andre slike stoffer er til stede i miljøet vårt på en måte som gjør at vi ikke klarer å luke dem ut. Så det er noe med å kunne ta litt grep selv hvis man ønsker å redusere eksponeringen for skadelige stoffer.

Og så må jeg nesten bare nevne det der med rosiner. For det er jo en sånn ting som, er det noe man som forelder skal prioritere til barna sine, så er det økologiske rosiner. For det er en sånn versting som gjør at de får jo et eget avsnitt i materielsynets rapport hvert eneste år. Så skilles rosiner ut fordi at de sprøyter så mye.

Det er jo ikke bare rosiner, det er spisedruer, det er rosiner og så er det vin. Så druer er noe som sprøytes veldig mye, og det er der vi finner flest sprøytemidler i kombinasjon.

I rosiner finner man prøver med 15-16 forskjellige sprøytemidler i samme prøve. Da tenker jeg at hvis vi ønsker å gi barna sine litt sunnere snacks, og så gir de rosiner, velg for all del i økologiske rosiner. Vi har jo ikke testet disse sprøytemidlene i kombinasjon.

Det er ikke en del av godkjenningsgrunnlaget for sprøytemidler å teste de i kombinasjon, men vi vet at når vi gir forsøksstyr sprøytemidler i kombinasjon, så oppstår negative effekter i doser som ellers skulle vært trygge. Ja, for det handler om den kokteileffekten, rett og slett. Ja, det er ikke sant. Mattilsynet har jo vært tydelig på det, at vi ikke har metoder for å undersøke kokteileffekten.

Det har de sagt tilbake fra aviser og artikler fra 2012, har jeg i hvert fall lest. Vi har ikke disse metodene. Håpet på en måte på å få det etablert og få det på plass, de er fortsatt ikke på plass. Vi har ingen metode for å teste det. Samtidig så vet vi at de opptrer i kombinasjon. Så det er noe å tenke på når man sier at det er trygt. Nei, vi har ikke undersøkt det.

Og det synes jeg er litt sånn, når man sier at det er trygt, ikke sant? Man sier at det er trygt å sprøyte maten, og vi ikke har egentlig data for det. Min svigerfar, han var på sykkeltur i Frankrike for et par år siden, og kom tilbake og fortalte meg at de hadde syklet forbi en åker som ble sprøyta.

Og han mannen som satt inne i traktoren som sprøyta, det var jo en tett traktor, han satt med altså en romdrakt på seg, med romhjelm som han forklarte det, for at ikke han her mann skulle bli påvirket av sprøytemidlene. Og jeg tenker at når sånne tiltak må til for å sprøyte noen, så vet man at da kan det være et ganske klart signal om at det

Disse stoffene egentlig ikke lager for våre kropper.

Det kan jeg komme med min egen anekdote. Det er fra en bok som heter The Omnivore's Dilemma, av Michael Pollan, som har skrevet veldig mye om dette med matsystemet. Han forteller om dette med potetdyrking i USA. McDonalds ønsket å kjøpe en spesiell potettype fordi den gir en lang, fine pommes frites.

Men denne potettypen var veldig utsatt for råta, var det vel. Så den blir sprøytet mye med et sprøytemiddel som heter Monotor. Og når de akkurat har sprøytet disse åkerne, så er det så farlig at hvis det da skjer noe på disse potetåkerne, et vanningssystem for eksempel går i stykker eller et eller annet sånn, så lar de heller hele avlingen gå til grunne enn å sende noen ut der, fordi at det er så farlig å bevege seg ut på disse åkerne når det er nysprøyta.

Det er jo veldig betenkelig at vi tenker at det er greit å sprøyte maten vår med stoffer som er så giftige for oss. Selv om det er mye mindre igjen når vi faktisk spiser denne maten. Jeg mener at vi ikke har undersøkt det godt nok. Vi har kunnskapshull her.

Ja, det er et stort kunnskapshull. Og jeg skulle så ønske at jeg slapp å få en ekspert som deg til å snakke om dette i podcasten her. Jeg skulle ønske at det ikke var et tema. Ja, jo. Men det er dessverre det, og da føler jeg det er viktig å snakke om, selv om det er kontroversielt, og jeg får masse motbør etter en sånn her episode. Og vi har ikke alle svaren enda.

Men det å for eksempel bare gi økologiske rosiner kan faktisk ha mye å si. Og jeg fordømmer ingen som velger å ikke spise økologisk. Alle må få lov til å ta de valgene man vil for seg selv. Men jeg er opptatt av at alle skal få lov til å ta informerte valg. Ja, det er en viktig prinsipp at man må kunne

Man må vite litt om hva det er man velger mellom. Ja, nettopp. Og vi vet jo også at disse sprøytemidlene, det er ikke blitt forsket på hvordan det påvirker tarmfloraen vår heller. Men mye av den maten som blir sprøyta, de tar jo livet av bakterier. Og vi vet jo at i tarmen vår har vi trillioner av bakterier.

Ja, og ikke bare bakterier, men vi har også mye sopp. Det er også en del av mikrobiotene våre, som vi har hatt alt for lite forskning på. Det vi kaller for mycobiome er også en viktig del av dette, og mye av disse sprøytmidlene er jo sopptrepende midler.

Så ja, de er jo designet for å spesifikt gå på disse mikroorganismene. Det er jo riktig som du sier at vi har for lite kunnskap om det, men vi vet at i forsøksdyr så påvirker de jo tarmflora negativt. Det har vært vist med mange forskjellige sprøytemidler. Og det er jo også antageligvis noe av virkningsmekanismen til hvorfor sprøytemidlene dreper insekter. At det rett og slett ødelegger tarmflora deres, ser det ut til.

Så dette her går igjen på en måte i alle organismene, fra de enkleste organismene og lenger oppover.

Og jeg synes det er interessant det perspektivet til den norske toksikolog som heter Kjetil Hyllan som også har vært tydelig på dette her med bruk av sprøytemidler. Han mener at de bør forbys, og han mener at den tilnærmingen med at vi på en måte prøver å finne ut av hvor mye vi tåler med alt for dårlige metoder. Ikke sant? At det er feil tilnærming. Vi må prøve alt vi kan å unngå disse stoffene. Og det er faktisk ikke det vi gjør nå.

Ja, veldig bra. Vi må gå videre, for vi har så mange spørsmål. Dette skjer hver gang jeg og du skal spille inn en episode, og vi skal ta masse spørsmål. Vi kommer oss ikke videre, for det er så mye å snakke om hver tema. Men jeg får veldig, veldig, veldig mange spørsmål om hva jeg kan gjøre. Kan jeg ta proteinpulver, eller kan jeg ta litt kosttilskudd? Sånn at jeg slipper å tenke så mye på maten jeg spiser. Hva er ditt svar til det?

Ja, det korte svaret til det er jo at nei, det hjelper ikke. Dessverre, de eneste som profiterer på kosttilskudd og pulver og sånt, det er jo produsentene av det. Selvfølgelig, kosttilskudd kan jo absolutt ha sin viktige rolle. Det er vitamin, omega 3.

Når det gjelder å korrigere mangler må man jo bruke kosttilskudd. Men det må være en maten først tilnærming til å få næringsstoffer. Det handler om dette som vi har snakket om før. Det er viktig at vi får i oss de næringsstoffene vi trenger i en

en struktur som er tilpasset til fordøyelsen vår og opptaket vårt. Og det er nettopp det vi ikke gjør hvis vi tar tilskudd og pulver og så videre. Fordi de mangler jo denne matens struktur som skal sørge for at maten samspiller med mikrobiotaen vår og med fysiologien vår på en optimal måte.

Jeg kan bare nevne et eksempel når det gjelder dette med tilskudd. Det man for eksempel har sett er at det å gi hjerntilskudd

Da får man frigjort en stor mengde jern på en gang. Det kan tilrettelegge for negativ vekst av mikrober i fordøyelsesystemet. Vi har en del av de opportunistisk patogene mikroorganismer som kan bli sykdomsfremkallende. De kan være spesielt jernelskende. Derfor kan man drykke fram en negativ tarmflora ved å ta for eksempel jerntilskudd.

Og det er også... Ja, men bare tenk det. Ikke sant? Man tenker at det er så beningt, det å ta hjerntilskudd. Og hvis man har hjernmangel, så må man ta hjerntilskudd. Det er sannsynligvis forbyggående det her, men bare det at man ser at det kan endre tarmflåen din i en ganske stor grad, det er veldig interessant. For da er det kanskje også masse av de andre kosshjelskuddene man tar som kan endre litt på hvordan

tarmfloren din fungerer, som kanskje ikke er helt heldig. Så det å bare stappe innpå med masse kostelskudd, som veldig mange gjør i velmeinandes hensikt, kan stå faktisk negativt ut i stedet for positivt. Så man må velge litt med omhø.

Ja, men vi har hatt intense til å ha en jo mer jo bedre tankegang når det gjelder dette med næringssoffer, og det er absolutt ikke sånn det er. Og det ser ut som at det er når vi får det via maten, at vi får den rette balansen på en måte mellom forskjellige næringssoffer, og får det mest optimale opptaket. Og det er også interessant sånn som det er med jern, ikke sant? Hvis man

heller gå på de naturlig hjernerike matvarene for å ivareta hjernbehovet sitt, så vil de også samspille på en fin måte. For eksempel disse animalske matvarene er de som inneholder mest hjern.

Det er jo en del matvarer vi har sluttet å bruke som vi burde bruke mye mer, som for eksempel lever, mat, blod og slik ting. Men når man da spiser også hjernerike

plantematvarer sammen med animalske matvarer, så øker de opptakene også gjerne fra plantematvarene. Så vi har et samspill mellom matvarene som gjør at vi optimaliserer opptak av næringsstoffer som man ikke får hvis man tar et tilskudd.

Det er så mange intrikate prosesser som vi ikke har kontroll over. Det er veldig fascinerende. Ja, absolutt. Det er kjempe mye spennende der. Men dette er jo kanskje grunnen til at vi ser at det å ta multivitamintilskudd og slik ting, det fører jo ikke til noe bedre helse i befolkningen. Det har man veldig gode data på. Så jeg ville jo heller da

Det legger litt av disse pengene i skikkelig kvalitets råvarer av mat i stedet for å kjøpe disse tilskuddene. Det samme med disse proteinpulverne. Det er det samme problemet. Da har du et isolat av matvarer i stedet for den hele matvaren.

komme på en form som ikke støtter vårt samspill mellom maten, mikrobiotene og fysiologien, og som også kan påvirke negativt. Det er også noe vi har litt for lite kunnskap om, men det skjer jo noen kjemiske prosesser når disse

proteinisolatene lages, man kan få oksidering av aminosyrer for eksempel, som muligens ikke er så veldig bra for oss. Og jeg tenker slik at i stedet for å ta disse her protein-shakene, spis noen egg da.

Spis noen gode, naturlige proteinkilder. Egg er jo det nærmeste du kommer et multivitamintilskudd, egentlig. I en ren matform. Ja, det er helt sant. Spis fisk, spis nøtter.

Jeg må si at jeg har utrolig mange pasienter med D-vitaminmangel. D-vitamintilskudd, det skal vi ha. Det er kjempeviktig. D-vitamin brukes i så mange prosesser i kroppen.

Det er viktig for å holde seg frisk, så det og omega-3, det snakker jeg i hvert fall bare om. Men Marit, bra, nå har vi gått gjennom det. Det er så mange spørsmål om enkelte matvarer. Er ris sunt? Er plantebasert melk sunt? Hvordan skal vi gå inn på dette, så vi får svart på flest mulig på korteste mulig tid?

Ja, jeg tenker at det perspektivet vi har snakket om mange ganger er dette med råvarer versus ultraprosessert mat. Men ris er jo en råvare. Ja, så er det en råvare så kan utgangspunktet gå ut fra at det er bra.

Det er bra for oss, men det betyr ikke at man skal spise så mye som mulig av det. Det betyr ikke at man skal gå på en ren risediett. Det vil jeg absolutt ikke anbefale. Men at du kan la ris inngå som en del av de råvarene du har i kostholdet ditt. For all del.

Absolutt, men varier da, mellom de forskjellige tingene. Spis noe ris, spis noe potet, spis noe... Altså, varier mellom så mange matvarugrupper som mulig. Ja, for det er så lett at en matsort blir fyfy. Bare ikke spis den, selv om det er for eksempel potet.

Den har jo fått veldig masse pæs, men den har jo faktisk mye næringsstoffer. Man ser jo for eksempel at når potetene blir kald, så kan den være veldig bra for tarmflora. Det er mange prosesser vi ikke vet.

Det er vanskelig å måle, men så man ser at poteten faktisk kan være ganske sunn for oss. Potet kan være kjempebra. Jeg har en egen liten serie om potet på Instagram, som er en forsvarstale for poteten. Og jeg synes at det er noe av det vi absolutt skulle spise mye mer av, for den er sunn og næringsrik. Vi kan dyrke den på vårt eget ressursgrunnlag.

Det er matkulturen vår. Det er mange gode grunner til å spise mer potet. Det er veldig synd når enkelte matvarer, særlig råvarer, trekkes frem som en slags årsak til uhelse.

en ernæringsfysiolog som jeg følger på Twitter her om dagen, skrev at det er helt utrolig hvor mye tid jeg må bruke på å forsvare bananer i kosten. Fordi det er mange som har disse feilaktige oppfatningene om at en gitt

råvare er et problem i seg selv, ikke sant? Når det er helt andre ting vi skal fokusere på. Det er ingen som blir syk av å spise bananer, men vi blir syk av å spise den ultraprosesserte matten, så kan vi bare være så snille å fokusere på å redusere den da, før vi begynner å gå løs på poteter og bananer. Men jeg tror det er veldig befriende for folk å høre dette, for jeg tror det er veldig mange som går rundt og tenker, å nei, hvorfor spiser jeg poteter? Jeg burde jo heller spise den der annen.

Byggryne og at man får dårlig samvittighet for ting man ikke skal ha dårlig samvittighet for. Vi må se på hvordan de påvirker oss totalt sett. Ja, nettopp. Så det gjør jo også at vi ikke trenger å bli så streng med oss selv. Så det er veldig bra at vi kan fremheve ting som kanskje folk går rundt og har dårlig samvittighet for at de spiser. Jeg håper ingen går rundt og har dårlig samvittighet for at de spiser poteter og bananer.

Det må vi slutte med i somma. Ja, det må vi slutte med. Jeg har litt lyst til å gå inn på dette med vegtbilske oljer. Fordi det er veldig mange som tenker, ok, yes, nå får jeg i meg solsikkeolje. Det høres jo kjempesundt ut, og det kan jeg steke mine friterte poteter i, og det er null stress. Kan du fortelle litt om vegtbilske oljer kjapt?

Ja, det der er et vepsebord, føler jeg. Det der med disse oljene. Det som er vanskelig er jo selvfølgelig at de er anbefalt. En del av disse vegetabilske oljer, men det er jo forskjell på dem. Det er veldig stor forskjell på dem. Jeg mener jo at vi igjen skal bruke dette med prosessering som rettesnor, og det vi lander på da blir jo de kallpresset oljene.

som olivenolje for eksempel, ekstra virgin oljenolje. Jeg har ikke til dags dato greid å se, jeg har ikke sett en eneste studie som kobler høyt inntak av oljenolje mot noen negative helseutfall. Tvert imot, det ser ut som om det er en ting vi skal bruke med stor ro, men det betyr jo ikke at vi skal drikke rett av flasker, altså man skal jo bruke disse oljene til å tilbrede mat.

Ikke sant? Det er jo ikke noe sånn at det er noe magisk i seg selv. Det er noen bra stoffer i olivenålet, men det handler mye om at når man lager

på den måten som inkluderer denne olivenoden, så lager man mat på en bra måte. Da lager man for eksempel mye, bruker mye salater eller slike ting som er bra for oss. Eller grønnsaksretter, som man gjør i middelhavskostholdet. Mye bakte grønnsaker med olivenoder på. Det handler mye om det. Det handler om hele denne konteksten.

Og ikke bare om matvarene i seg selv. Vi kan ikke ta de enkelte matvarene ut av sin kontekst. Og det mener jeg er et alt for lite vektlagt da, når vi snakker om kosthold. Denne kostholdskonteksten. Også med andre

Hvordan er det du får i deg disse oljene? Får du det som del av en billig, dårlig muffin som du omtrent fikk med på kjøpet fordi du hadde lyst til å kjøpe deg en kaffe? Eller får du de oljene som følge av at du steker en bok hjemme? Det kan ikke sammenlignes, og derfor blir det feil fokus.

på disse oljene også. Men som sagt, jeg mener at prosessering er viktig, og da bør vi velge de minst prosesserte oljene. Og jeg personlig styrer unna slike ting som søyaolje, solsikkeolje, rapsolje, med mindre den er kaldpresset.

Det er noe av det mest omfattende prosesseringen vi gjør av matvarer i det hele tatt, eller når vi lager disse ekstraktene. Det er når vi lager disse oljene. Når man da setter sammen disse oljene igjen,

til igjen et omfattende prosessert produkt, så er jeg veldig i tvil om det faktisk er noe helseeffekt i andre enden av det. Så jeg mener at vi skal gå for de minst prosesserte variantene. Ja, det er en god leveregel. Jeg får mange spørsmål fra mine følgere om barnemat og

Babygrøter, middagsklass og mors melkerstatning. Dette er et enormt stort kapittel i seg selv. Hvis du kunne svar på det på fem minutter, hva ville du sagt?

Ja, det er interessant. Jeg leste akkurat en sånn position paper, som det heter, som er en slags sånn... Jeg husker ikke hva den organisasjonen heter. Men det var i hvert fall en nylig publisert artikkel som tok for seg akkurat dette her med barnemat og denne oppfatningen om at barn skal ha annen mat. Og det var veldig fint deres

tilnærming var veldig fin, synes jeg, fordi at de sier at det som er sunn mat for barn, er det samme som er sunn mat for voksne. Og det er næringsrike råvarer og ikke ultraprosesert mat. Hva er det barna skal spise? Jo, de skal spise det samme som oss, og de skal selvfølgelig spise det samme som er sunn mat for alle, men så skal man selvfølgelig tilpasse med

porsjoner og med konsistens. Man legger jo ikke en svær biff på tallerkenen til et lite barn. Man må sørge for at det kommer i en form hvor de faktisk kan tygge det og spise det og nyttiggjøre seg det.

Men det at barn skal ha et eller annet most på et glass, det tror jeg kanskje vi må snart komme oss litt vekk fra. At vi må heller gi litt sånn tilpasset variant av voksnes kvalitetsmat også til barn, og la de kjenne på konsistensen, la de lære seg å tygge, bearbeide mat i munnen, kjenne på smaker, bruke, altså trene opp mot drikken sin, ikke sant, i forbindelse med å spise.

og gi barna mye kvalitetsråvare av mat. Og det finnes masse bra mat man kan gi til barn som er mye mer næringsrikt og mye bedre, og med bevart konsistens, enn mye av denne barnematen. Vi gir mye glass, mye grøt, mye klemmeposer, slike ting. Der bør vi også prøve å vende oss mye mer mot råvare hos barna også.

Jeg kan forstå at man blir forvirret, ikke sant? Fordi man får høre at man må spise de samme barneglassene for å få i nok jern. Jeg tenker at en god leveregel er å tenke på det evulsjonsmessig. Hvordan gjorde man det før i tiden? Og barna, de overlevde på den samme maten som vi spiste.

Det handler egentlig bare om, hva spiser du? Er det sunt? Ta og mose det litt, eller skjær det i bittesmå biter, og gi det til barnet ditt. Og så litt etter litt vil de like det, og spise mer og mer av det. Jeg har en gutt på snart tre år, han nøkter å spise egg.

Det er greit det han prøver av og til. Jeg prøver ikke å dytte det på ham. Helt fra han var liten har jeg skjert opp det jeg selv har spist. Og bare gitt han det. Eller mosa det med en staver. Sånn at han kunne få i seg det.

Jeg spiste gullrot og brokkoli og litt kylling. Så bare mosede jeg det i en stave og sånn, ta noen smak på det. Og så sakte med sekert, så vendte man de tell i smaken. For det vi spiser, det som er sunt for oss, er også sunt for barna våre. Jeg tror vi har komplisert det så mye. For at man blir redd for at man ikke gir nok næringsstoffer til barna sine.

Det er også veldig sterke kommersielle interesser som spiller på foreldrene sine frykt for å ikke være gode nok foreldre, og som fører til at man mister selvtilliten og tror at man kan vurdere hva som er bra mat for barna.

Så det er veldig synd at det har blitt sånn. Det er veldig synd, og jeg ser jo også at man sier at man ikke har tid til å lage den maten til barna mine. Jeg må bare kjøpe middagsklass, og det er helt greit om man kjøper middagsklass av og til. Herre min, sånn er det. Men jeg ser heller på hva jeg lager til meg selv til middag. Ok, jeg gir det samme til mitt barn som er et år bare i litt mer moststand. Så slipp til å lage to forskjellige retter.

For det er blitt alt for mye fokus på at man skal gi de noe helt annet enn man selv spiser. Det er ikke sånn det fungerte rundt bålet før 10.000 år siden. Nei, det er det absolutt ikke. Også viktig, tenker jeg, på restaurant. Der har det blitt bedre. Før var barnemenyene, det var pølse og panfrit. Det skulle ungene få når man går på restaurant.

Det er noe som er så trist. Skal vi gi noe av det dårligste vi har til barna når man er ute og spiser? Jeg ser at det er mange flere restauranter nå som kommer med at barna kan få hva de vil. De kan få en halvperson av alle de andre rettene. Ja, det er fantastisk. Ikke sant? Det synes jeg er en fantastisk utvikling og en oppfordring til alle som driver restauranter til å kutte disse barnemenyene. Ikke ha barnemeny, rett og slett.

Småspiste kan få en halvperson av en voksen person. Ja, helt enig, Marit. Nå må vi runde av, for vi har gått langt over tiden igjen. Men jeg er jo veldig opptatt av at denne podcasten ikke skal gjøre at menneskene får dårlig samvittighet, for vi alle prøver så godt vi kan, og jeg ønsker bare å gi informasjon som gjør at det blir lettere å ta de valgene som er riktige for akkurat

Det er så forskjellig med tanke på tarmflora, hvordan din kropp er bygd opp, hva du tåler. Så man må prøve seg litt frem her. Og det er ingen skam i å ta usynne valg av og til.

Det jeg er så opptatt av er å kunne gi kunnskapen, for da kan man ta de informerte valgene. Og Marit, du som er sett på som den store allviter innenfor meg, har du selv noen guilty pleasures?

Jeg har det, vet du. Noen tror kanskje at jeg bare spiser juleetter og torsk, men jeg gjør ikke det. Det er godt å høre. For det første så er jeg utrolig glad i å gå ut på reservang da. Jeg koser meg sånn når jeg går ut og spiser. Men jeg koser meg jo da med ordentlig bra mat som er tilberedt av råvarer. Jeg er veldig glad i mørk sjokolade da. Jeg spiser mørk sjokolade nesten hver eneste dag.

To sånne ruter. Det orker jeg nesten ikke å tenke på å leve uten. Og så har jeg en veldig fin venninni-gjeng ute på Nesodden hvor jeg bor, og vi har laget oss en liten vinklubb.

Vi begynte å smake litt på vinen min, i stedet for å bare drikke den. For det er også en av mine guilty pleasures, jeg er innmari glad i vin. Ja, så bra da! Og når vi møter så har vi en tendens å spise potetguld og drikke vin. Og da kan jeg spise veldig mye potetguld. Det kan disse venninne mine skrive under på. Så selv du skjea ut. Ja, jeg gjør det. Men det er jo da, det er ikke hverdagskostet mitt da. Og da tenker jeg at det er helt greit.

Så bra! OK, Marit. Da må vi takke for oss. Vi fikk ikke dekt mer enn 2,5 prosent av spørsmålene. Så vi tar en ny Q&A en annen gang. Jeg synes det er så artig at det er så mye engasjement rundt mat og kosthold. Jeg er kjempeglad for at det er så mye.

Nysgjerrighet er ute og går, og det er masse, masse bra spørsmål som jeg selv lurer på. Så vi skal ta de opp, vi tar opp denne tråden i en annen episode, Marit. Tusen takk for at du tok deg tid til å være med igjen. Det var hyggelig.

Ja. Alt er hyggelig. Og hvis dere føler at denne episoden er nyttig for noen, eller gøy for noen, send den til deg. Og jeg har nødt til å få vite at det er så viktig det her med rating, for at andre skal få vite om podcasten. Og jeg visste jo selv ikke hvordan man rater en podcast, men man går inn på iTunes, og så trykker man de stjerna man føler den fortjener, eller skriver en kommentar. Så dette er kjempestor pris på for det.

blir den lettere tilgjengelig for andre. Og jeg er så opptatt av at vi må få ut denne kunnskapen til flere. Så det var det for i dag. Tusen takk Marit til deg, og ha en kjempefin dag til deg som lytter. Ha det godt!