Du kan bidra med å stoppe den negative utviklingen på ultraprosessert mat. Du kan være herre over din egen helse. Ja, spise renere som Meketo, og du kan tilegne deg mer kunnskap ved å lytte til banebrytende viktige stemmer innenfor helse. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet. Dette er Molika.
Dette er å lette via biohacking-kollegaer og legge sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din.
Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner.
Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen!
Hei Monika, så hyggelig å se deg. Nå savner jeg deg, det er vel tre uker siden vi har sett hverandre nå. Så det er hyggelig å se deg på skjermen. Nå må vi ta en liten fot i bakken og snakke litt om hva vi holder på med. Ja, det er kjempefint å se deg også. Det er jo gry tidlig for deg å se en tær som har det mørkt i begge ender og sitter begge to med sånne blue blockers på. Du har dine fordi det er morgen, og jeg har mine fordi det er kveld.
Så her er vi helt isynk, men usynkrone likevel. Hvordan har du det? Jeg har det kjempebra. Det er et veldig lite tidsvindu man har å snakke på når man har så stor forskjell på tiden som det er for meg på Hawaii. Men jeg må bare få dele hvor utrolig det er å leve et liv i varmen.
Og dette med at døgnrytmen er helt lik, det har jeg tenkt litt på nå, at det er 12 timer lyst og det er 12 timer mørkt. Og det lever man etter. Her nede så kaller de faktisk klokken 8 om kvelden heter Hawaiian Midnight. For alle går og legger seg. Her er det ikke mye lysforurensning og ingenting som skjer etter at det er mørkt.
Så jeg må bare si, søvnskålen min er jo sånn, jeg har litt av en streak på kanskje tre dager på rad, hvor jeg har mellom 90 og 100, og det kan vi jo si er ganske bra. Så ja, jeg lever og koser meg på den måten. Og du da? Jo, og så er det jo litt kombinert med at du faktisk er borte fra alt stresset og julemålet og alt som skal skje her hjemme, så du har jo på en måte...
selv om du jobber litt innimellom, så er det jo en annen ting som påvirker søvnen, helt klart, den døgnrytmen og det mørke. Men en annen ting jeg har tenkt på er at vi to er jo født på sommeren begge to. Så noen krever jo ski og vinter og være ute og sånn. Jeg har bare lyst på sommer hele året. Og så synes jeg at når vinteren kommer, så gjør jeg det beste ut av det. Hopp ut i cold plungen og ut i sjøen. Men jeg er ikke helt motivert. Jeg synes det er ganske mørkt og trist hjemme. Jeg er helt enig i det.
det er nok kanskje noe med det at vi begge to er født på sommeren og er veldig glad i dette her og jeg har alltid likt veldig godt varme i forhold til kullet ja du vet jo hvordan jeg var når vi begynte med biohacking det var ikke lett å få meg ut i det
kalde vannet. Men det er jo ting som vi faktisk må gjøre når vi bor i et kaldt land. Ja, jeg hadde en liten svipptur nå i helgen ned til Marbella, og det er jo sånn reise to timer, men jeg har jo på meg da EMF-skjerfen mitt, EMF-luen, og jeg har den lille steinen rundt halsen, så jeg føler meg sånn pretty protected. Men når jeg kom ned der, så var det verdt de fire timene på fly ned. Og jeg får også hvilepuls, jeg går tur og er ute og bare får så...
oppladning, og det er deilig, og jeg skal jo ha en ny reise til Bahamas, så vi skal jo snakkes igjen fra disse strendene våre, reise igjen på søndag, men nå bestemte vi oss for å ta en liten fot i bakken oss to, for det var en stund siden, vi har hatt masse gjester, og touch innom det med strender og grounding og døgnbiologi, men også om keto-kurser som kommer nå 12. desember, Biohacking Weekend, og ikke minst det tema som har vært veldig hot de siste ukene, det er vegetabilske oljer,
Velkommen, kjære lyttere. Vi er i gang med en ny episode.
Som vi snakket litt om innledningsvis, så er det dette med sommer og vinter, og vi bor i Norge, og det liker vi, og det vil vi, selv om vi også er glad i varme. Men det jeg har brukt mye tid på her nede er jo å lese om Circadian Rhythm og de tingene som jeg driver og studerer litt nå, og synes er veldig spennende. Og også for min eget hode, å klare dette med vinteren. Det har gått bedre og bedre, synes jeg, de siste
årene, det der å embrace den kullen ikke bare alt er kaldt og være inne der hvor det er varmt og sånne ting, og i fjorvinter så husker jeg da måtte vi bare for da drev vi oss stengt av huset på grunn av
på grunn av strømpriser, så vi hadde jo ikke noe mer enn 15-16 grader inne. Og det gikk faktisk fint, man kan kle på seg, man er mer ute, og så heller prøve å snu dette her til å tåle
tåle den kullet litt, la det bli en del av hvordan man skal leve om vinteren, og tenk at vi faktisk trenger det om vinteren, for det er mørkt, og vi trenger kullen for å skape den indre varmen vår. Vi kan ikke leve i det samfunnet hvor alt er 18 grader hele tiden, bare inn og ut. Alt er behagelig, sånn. Ja.
Jeg gjør litt det samme nå. Man får jo litt sånn dilla på forskjellige ting da, så akkurat nå hopper jeg jo da i shorts og BH, men jeg har vått opp på trampolinen. I dag var det tre minusgrader ute i hagen, og det er ikke lenge det bare får kjølme ned før jeg går og dusjer. Og det er superteilig friskt og godt, og det er jo ikke noen morgenlys engang, for det er mørkt nå, men det er den følelsen av å få busstøtt, så bruker naturen eller vinteren og årstiden sånn som det er. Og den cold plunge har vi jo brukt litt, men nå skal vi
Faktisk har dette Simen Løset, som er ukens gjest, vi har tekstet litt frem og tilbake, så nå skal han komme og få låne min Code Plunge, for nå reiser vi til Bahamas. Så her kan vi resirkulere og låne hverandre, det synes jeg også er veldig fint. Men det som du sier,
jeg tenkte litt på det med studiene når man studerer døgnbiologi og sånn. Så det er en ting å få alt det teoretiske opp i hodet, men så må man ut av teoriene og føle dem på kroppen. Og det er jo litt gøy når man biohekker. At du får teoriene, du leser forskningen og studiene rundt det emnet man holder på med, men
Men så er det rett og slett å ta den runden og stå opp morgenen og kjenne etter og blokkere lyset både morgen og kveld og få det inn under huden på en litt mer kroppslig erfaringsbasert måte. I går var jeg med på et webinar om døgnbiologi i forhold til vinter, og jeg satt ute i bikini og tenkte at dette var veldig rart.
Men da var det snakk om dette med å prøve å skape den indre varmen, den infrarøde varmen som vi kan skape selv veldig enkelt, både med bastu, med å ta noe varmt å drikke, og ta på oss varme sokker og sånne ting, og skape den varmen selv samtidig som vi har det kalde ute. Og så er dagene kortere, vi må spise mindre om internen, vi må slappe av mer, vi må gå litt mer innover.
å bruke vinteren annerledes enn det vi gjør i sommeren, og særlig vi da som har disse lange somrene, vi har jo store kontraster i forhold til hvordan man kanskje sånn opprinnelig skal leve da så mye av dette med circadian går på. Men det er gode påminnelser det du sier, det har lett å skape varmen igjen litt selv, for det er jo fort at det
Da kan det være så hektisk at du glemmer, men det går an, og så gjør akkurat det. Ta opp et ekstra pledd og sette til en god kopp te, og lag litt opplevelse ut av det. Vi hadde litt lyst til å snakke sammen i dag, dere kjære lyttere der hjemme i Stubøen, som hører på oss enten på tur eller hvor enn dere går. Dere er så utrolig gode til å skrive til oss, og man må bare si at vi er veldig rørt over engasjementet.
Og vi er jo her fordi vi har lyst til å gi en stemme til forskjellige utfordringer som vi ser i samfunnet. Ikke nødvendigvis alltid for å pirke og pirke og pirke, men det er også å skape såpass mye opplysning og bevissthet slik at alle kan bidra til å ta et tak. Og dette synes vi var litt viktig å dvele litt oss to da, siden vi nå snakker om for eksempel vegetabilskål og mye som skjer.
Vi har masse på agendaen her i dag. Vi kunne kanskje begynne litt med at vi har flyttet Biohacking Weekend til vårparten. Og det er jo også litt interessant i forhold til hva man blir vant til. Det ble jo 30 år med Biohacking Weekend, altså det er 30 år med Skandinavias eneste biohacking-kongress.
Og det er da 20. april neste år. Hva tenker du rundt det, Aletta? Jeg gleder meg veldig. Jeg gleder meg veldig til det også. Vi tre som skaper denne Biohacking Weeken sammen, sammen med Kristin i Kongresset, at vi faktisk landet på, fordi det skjer så mye på høsten, den er liksom så kort.
Det er så mye. Det å kunne glede seg til sommeren, det blir lysere. Jeg føler at vi har gjort en fin løsning nå med dette one day event-
dette året, fordi det kan bli litt mye med en helg til om bare seks måneder. Og så fra 2025 så kjører vi på igjen med full pakke. Og det var litt bra, for da satte vi også litt grenser for oss selv, for vi jobber veldig mye, og det er tidkrevende å skape innhold, og de store foredragsholdene skal på plass, så vi var litt glad for at vi klarte å lage en god løsning, den mellomløsningen da,
Men skal det være litt gøy også, vi har jo noen helt vanvittig bra navn og kule opplevelser som skjer, så det kommer druppende inn litt informasjon her og der. Snart programmet begynner å spikres, men vi har allerede lansert Martha Roa Syversen som foredragsholder. Hun skal snakke om den nyeste forskningen på avhengighet og hvordan vi kan hekke de mekanismene i hjernen selv.
Så nå på mandag så kommer det en podcast om avhengighet med henne. Men det er nye ting som kommer på disse kongressene våre alltid. Vi tar ny forskning og nye temaer i forhold til det som skjer på selve kongressen. Men den podcasten den kommer på mandag. Og så har vi jo Annette Lønå, som hun har vi også hatt på podcasten tidligere. Og vi gleder oss skikkelig til at hun skal snakke om denne biohackernes superpower, nemlig vagusnerven.
Det skal bli veldig, veldig. Hun er utrolig up-to-date på alt med vagus, og det er kjempespennende. Ja, og så siden vi først er i gang med alt det vi holder på med, så kan vi jo si at vi var veldig heldige å få lov til å samarbeide med doktor Torkel Færø for å lage dette keto-kurset. Vi har jo holdt keto-kurset i flere år. Litt lengre sånne type kurs som har vært i tre-fire uker. Med suen kålst og sånn, så fant vi ut at nå skal vi gjøre det så mye enklere.
Vi har altså så mye erfaring nå, du og meg har lett det, og vet hva som fungerer, så vi trenger ikke holde på å dvele så lenge med det. Det kan også skape litt mer komplikasjon for folk hvis de skal ha så mye informasjon på et sånt type kurs.
Ketokurset 12.12. på pulskuren.no er et unikt kort intensivkurs hvor det handler om å skrable ned alt vi skal dele og hvor den skal komme i gang. Det er et kurs som passer for alle som er nysgjerrig på dette og ikke har prøvd dette med keto-type kosthold.
Fordi vi vil lære dere helt basic ting, vil vi begynne med. Og så bare kjøre på med alle de erfaringene vi har gjort oss, hva vi har lært, hvordan du kan gjøre det til din keto-reise. Ja, det blir kjempe... Vi har masse innhold og gleder oss til å dele med dere. Ja, og så vil vi også da bare informasjonsmessig kunne hjelpe til med litt forskjellige varianter av denne keto-reisen.
med mer grønnsaker, mindre grønnsaker, mer fett, mindre fett, så alt dette, det er mange måter å nå den, både ketosen, eller i alle fall den ketogene livsstilen på, så det blir superfint. Så da går du inn på pulskuren.no og velger arrangementer der, og da koster dette 500 kroner hvis du er medlem hos Torkel,
Og hvis du ikke er medlem, så koster det 700 kroner. Og det var jo da et nettbasert kurs, som vi sender ikke link på, for vi vil at opplevelsen skal være litt unik for de som er med oss. Og det er veldig mange påmeldt enda allerede, så det er kjempegøy. Men ja, så da synes jeg at vi kommer litt tilbake til denne kursvirksomheten vår, Alette, for det passer fint nå før jul. For folk vil jo kanskje sette startskuddet på 2024 og begynne å forberede seg litt, ikke sant? Ja.
Ja, helt klart. Og som biohackerne vi er, så er det jo dette med individualisert, som jeg synes var veldig fint at du fremhevde, at dette her er noe som noen liker den måten å spise på, og noen liker den måten. Og dette kommer vi til å snakke om, hvordan man gjør det til sin ketoreise. Og ikke minst hvordan den maten påverker hv da også, sånn at vi kan kanskje hjelpe
Mange som føler seg ha litt for lav hv, den kan bli litt høyere med noen gode tips fra oss. Men du, denne uken, matprisen ble utdelt!
Marit Kolby vant jo som årets formidler, og det var virkelig velfortjent. Stor klapp til henne. Ja, det var kjempegøy. Og så synes jeg også at Oppak og Gård vant for debutprisen, og det var også veldig bra. Veldig, veldig bra. Og Kolonihagen, som har satt sitt preg på mat i Norge over lang tid, de også. Så grattis til alle som har fått
priser her, jeg synes det er fint at man har sånne priser. Ja, man fremhever i alle fall budskap som trenger noe fram, som ikke kommer så lett kommersielt fram, at man blir satt pris på for det arbeidet man gjør, og
Da må vi bare si at vi fortsetter vår formidling og det vi tror på og kjemper for, og det er nemlig vegetabilske oljer. Vi kan jo kanskje begynne med å oppsummere litt, for vi hadde jo først Tucker Goodrich på podcasten for noen uker siden, og så hadde vi Simen nå på mandag, Simen Løset, som er lege og psykiater. Der har vi fått veldig god respons, og nå så jeg at Hemali har lagt ut...
Blog-artikkelen til Simen løset også i kjølvannet vår episode, så det er også gøy. Vi er jo med på å skape litt debatt her nå, og det er fint, Alette. Du, vet du hva? Jeg er så glad for det virker sånn. Dette er noe som engasjerer folk, og noe folk er interessert i å ta tak i, og det er kjempebra. For det eneste måten å få forandring på er at vi er flere som står sammen og snakker om dette.
Men jeg har jo ikke fått sett disse fantastiske kortene, nå har du vist meg de så godt du kan, som vi da etter episoden med Simen ble enige om å lave, for han hadde jo sett disse kortene i USA. Kan ikke du lese opp og fortelle hva det er for noe? Ja, og til dere som ikke har fått det med dere enda, er jo det et forsøk fra oss, en liten gave til dere, et samarbeid med Simen Løseth, Alette og meg da,
og gi dere disse kortene som heter Sensitivitet til vegetabilske oljeår, en guide til kokker og kellnere. Så du kan bare gå inn på hjemmesiden enten vår, biohackengirls.no eller Simen Løshets hjemmeside, vi legger linken under, og printe dette ut. Og her på dette kortet her, så står det bare at du er sensitiv til vegetabilske oljeår, som brukes til fritering og til steking og alt dette, som man ofte gjør på restauranter, for det er der det er vanskeligst.
og forholde seg til oljene, for vi vet ikke hva som finnes der. Ja, det er skikkelig kult, og så er det veldig fint også. Så det er helt superkult. Og det du sier da, er at med det kortet du gir til kellene og kakene, så sier du bare at du ikke kan spise de oljene, om de kan komme med et bedre forslag?
Og så at vi er litt sånn ydmyke, at det finnes noen andre retter som vi kan bestille hvis vi ikke har smør og olivenolje, extra virgin, eller de fettkildene som vi setter pris på. Og så sier vi bare takk for forståelsen, og prøver på en måte å ikke være kritiske eller kritisere restaurangene, men heller komme et ønske, så det er hele hensikten.
Så vi får nå se om det gir noe effekt. Vi får se på responsen, hvordan det går, og om noen tør å bruke de. Men la oss gå inn i disse temaene med vegetabilske oljer. Simen Løseth synes det er en bedre definisjon å si frøoljer. Vi bruker begge deler. På engelsk sier de både seed oils og vegetable oils. Så i alle fall, bare for å fortelle hvilke oljer det snakker om, så er det jo raps, solsikke,
Safflorolje, pionøft og maisolje, sojabønnoldje, bomullsfrøolje, druefrøolje, margarin og den der criscon, riskliolje og en olivenolje eller smørblanding, for de er ofte tilsatt flere forskjellige ting.
Så de vil vi prøve å unngå. Og så kan du, Alette, fortelle hva vi to spiser, kanskje? Ja, fordi vi har jo mer eller mindre klart å eliminere disse oljene i hverdagen, i hvert fall det vi har kontroll på. Jeg vet jo at du er veldig glad i olivenolje.
Og smør, og det jeg bruker egentlig mest smør, eller talg, er jeg også veldig glad i. Nå har de jo det på Supersteet, så det er lett å få kjøpt det. Ellers så får man jo det hos slakteren, det er jo bare dyre fett. Noen bruker sånn avkok fra bacon også, jeg spiser ikke noe videre bacon, så det har jeg egentlig aldri tilgjengelig. Så det er da kokosolje, olivenolje,
Avokado-olje, der er jeg litt mer skeptisk, fordi det er så ofte det er litt blandet inn ting der. Og så er det dyrefett. Ja, andre fett også. Primal Kitchen har faktisk en god avokado-olje, som du kan kjøpe på nett. Spiser du ikke bacon eller noe sånt? Ikke noe videre, nei. Jeg synes det er så deilig fra vildgris. Ja, det er godt. Jeg bare synes det er så styrt å lave det der som er gris.
Åh, jeg griser. Veldig mye gris. Nei, det synes jeg er virkelig godt, og da bruker jeg det fettet. Jeg synes det er veldig greit å steke egg og sånne gjeter på. Ja, men du, hvorfor er disse oljene så problematiske for oss?
Skal vi ta en liten oppsummering på det? Det er jo fordi de er rett og slett ultraprosesserte. Så hvis du da spiser et måltid, jeg vet at Simon har et kjempefint eksempel med at hvis du laver deg en salat, så er den helt ikke prosessert i det hele tatt, kanskje. Og hvis du da putter på en dressing lavet av frøolje, så blir den kategorisert i ultraprosessert grad nummer fire, bare på grunn av den oljen.
Så det er en veldig fin ting å tenke på, at disse oljene finnes jo i alt av ultraprosessert mat. Det er derfor det er så vanskelig å komme unna det. Og som du også snakker om, på restauranter blir jo alt dynket i det. Jeg skjønner ikke hvorfor, men det gjør det. Vi skjønner det fordi det er et prisspørsmål. Det er enkelt, og det er lettere å steke oljene, fordi det er sånn teksturen på de oljene
har gjort at maten blir lettere og behageligere å tygge. Det kommer mer crisp på kjeksene, det blir mer fluff på kremen og ostene.
Det kommer mer krem på havremelken, når du skal lage skum til kaffelatten din. Iskremen blir fulldyre. Så det er jo den smaksopplevelsen som lurer oss. Og det er også den kombinasjonen mellom, når man spiser prosessert mat, så er det søtt, salt og fett sammen. Og dette er jo ikke skapt fra naturens side. Du finner ikke matvarer som har de tre tingene i en og samme ingrediens.
Og du vet jo selv når du begynner å spise chips. Det er helt umulig å stoppe. Det er jo ikke umulig å stoppe, så det beste er jo bare å ikke begynne. Eller så bare begynner du, så kjenner du litt på hvordan det er, og så husker du hvordan det var etterpå, og
Så får du en kroppslig reaksjon, kanskje du blir litt sjelven. Jeg skjønner at kokkene tenker at det gir mer smak. Men det er jo smakløst, så det er derfor jeg ikke skjønner det. Jo, det gir mer smak og fylde i opplevelsen. De må jo selvfølgelig ha med masse emulgatorer og stabilisatorer og masse smaktilsetninger i tillegg. Men dette sammen skaper en annen type opplevelse for munnen vår og opplevelsen av mat.
Så det perspektivet er jo greit. Men, og problemet med oliven, olje og talg og smør er at det har jo sin særlig smak som ikke passer til alt, men da får man bare velge litt og
heller ha ren fettkilde oppå det grillede kjøttet eller fisken hvis du skal unngå å ha smakt av det som er målet. Men så er jo dette også et utrolig komplekst materiale å gå inn i, for disse oljene er jo rett og slett, hvis du ser det sånn evolusjonsmessig, så er det veldig
veldig nytt. Kroppene våre klarer jo ikke å følge med på utviklingen. De har ikke tilpasset alle disse nye produktene, og det er klart at i et helsebilder så er det jo ikke bare dette. For Tucker Goodrich, han var jo veldig sånn, når vi snakket med han, han skyldte jo på vegetabilske oljer for absolutt alle sykdommer. Han har jo sett på
alt gjennom tidene hvordan sykdomsbildet har økt med inntaket vårt av vegetabilske oljer. Jeg mener også at vi gjør vel egentlig begge at det er et sammensatt og komplekst tema, så er det mange andre ting også, men det er jo helt tydelig at noe har skjedd i det vi har innført disse
vegetabilsk oljene i vår diet. Ja, og Simen Løsat sier jo også at det er to ingredienser som bare øker på. Det er sukker og det er vegetabilsk oljer. Og dette i takt med alle disse sykdomstilstandene som vi ser nede til barn, men også hos voksne med insulinresistens og diabetes og autoimmunsykdommer, fibromyalgi, hudproblemer, akne, altså ja,
fordi den balansen mellom omega-3 og omega-6 blir så veldig sprikende. Den er langt fra det naturlige lengre. Og så er jo dette veldig ustabile fettsyrer som lett oksiderer, og da skapes det jo disse frie radikalene, og det med at det er mye høyere omega-6-fettsyre, disse linolsyrene, enn det vi faktisk trenger. Vi trenger linolsyre, for det er essensielt, men vi får i oss mye
mer enn nok uten å tilføre disse unaturlige oljene. Dette er jo sånn som kan lagres i fettvevet vårt i kroppen opp til tre til fem år, disse oljene, uten at de forsvinner. Ja, det er akkurat det. Når du begynner å tenke på det, så er det jo at man begynner å sammenligne dette med røyking igjen, at det forsvinner ikke over natten, eller du kan ikke bare detoxe og ta en liten faste runde på 36 timer, og så er du ute av kroppen, det lagres i fettokanene.
Og dette med kaldpresset rapsolje, vi har jo fått veldig mange spørsmål på det. Og det var utrolig oppklarende å snakke med Simon Løseth om det, at den kan jo være litt bedre. Men den består jo av de samme stoffene, men i den kaldpressede prosessen så blir de bioaktive stoffene bevart, altså fyto, kjemikaliene og antioxidantene, så det høres jo litt bedre ut når du leser salgspitchen der. Men problemet er vel at du ikke bruker rapsolje sånn og
å tømme opp på salaten, for det smaker ikke så godt, med mindre du blander den til med masse annet sukker og balsamik og sånn. Så da blir jo oljen ultraprosessert når du bruker den, for du steker den, og da oksiderer den. Så da er det liksom like langt. Men det er jo det samme, som Bill Kindler sa også, det kommer fra samme kilde.
Men den er nok bedre rå oppå skiven. Men synes du rapsolje smaker noe godt? Nei, jeg ville jo heller valgt olivenolje. Det smaker jo virkelig godt. Jeg tror i mitt liv før vi begynte å biohekke offisielt for de sårende siden, at jeg har kjøpt to flasker av den kaldpressete rapsoljen. Og jeg synes det var forferdelig hver gang jeg satte på rapsoljen.
på jernpannen min og skulle støke noe i den for det luktet sånn harsk sur, ekkel fisk nesten jeg er helt enig, det er skikkelig ekkelt men vi har jo blitt fortalt at dette er det aller sunneste og det er norsk som Simon igjen sa skikkelig bra salgspitch men i det du varmer opp den så er den jo rett og slett blitt oksidert ja
Den kan ødelegge både metabolismen og forbrenningen vår. Dette handler jo om at metokondriene skades. Dette kan lede til selvfølgelig flere sykdommer enn de fysiologiske. Det er skade på DNA. Og dette med den kipsen, du blir jo rett og slett satt ut, for du klarer ikke helt å kontrollere inntaket ditt. Dette handler litt om hva vi prøver å gjøre i livene våre. Vi er langt fra perfekte,
Her forleden så spiste jeg en sjokolade som hadde noe støtning i seg. Jeg fikk en skikkelig reaksjon. Det var nesten sånn at jeg skalv litt. Jeg fikk en allergisk reaksjon. Så tenkte jeg at nå prøvde jeg igjen. Jeg må inn og prøve litt innimellom. Jeg drakk også litt vin her i Marbella i helgen.
like dårlig, og hårviden bare dalte. Så det er greit å sjekke inn og se hvor stor effekt det har. Hvis jeg aldri gjør det, så får jeg ikke målt hvordan ting funker. Jeg synes det er veldig viktig at lytterne våre også får med seg at vi er langt fra perfekte. Vi prøver og feiler like mye som alle andre,
Men vi dveler kanskje litt mer med det, fordi vi snakker om dette til daglig. Men det er helt, helt naturlig. Og det vi ønsker å formidle er jo at selv om du spiser rapsolje en dag, så er ikke det verdens undergang. Da kan vi begynne igjen i morgen og begynne i det små og fortsette fremover og ikke tenke bakover. Men det er vel helst bare det hvis det skjer på alle planer i nesten alle matvarene våre. Det lille blir veldig mye til slutt.
Så er det jo kanskje lurt å teste ut, ta en omega 3-6-fettsyretest. Vi fikk jo melding fra Trine Grung her, som har disse fettsyretestene. Så jeg snakket med henne i går, og det var så interessant, fordi de har gjort så mange hundre tusen, og kanskje hun har hatt høyere tall også.
av de testene og sett på ratioen hvor mange mennesker faktisk er helt i ubalanse. Så det er kanskje også en god start å ta en liten test. If you can't track it, you can't hack it. Så det er jo også litt av vårt mantra at du må på en måte være og en må måle hvordan det er. Og vi responderer forskjellig på disse oljene også. Det er ikke alle som responderer like mye. Noen trekker det seg mye mer enn andre. Ja, ikke sant? Og det er jo noe med mengde også her. Det kan være fint å ta noen blir jo motivert av sjekking
for å gjøre endringer. Er du en av de, så prøv å sjekke. Kanskje alt er kjempebra. Men la oss se litt på hvordan man leser ingredienser. Hvordan leser man egentlig ingredienser? Hvilke briller setter man på? Hva betyr det som står på denne labelen? Det som er viktig å vite når du ser en label, er at det som står først på labelen, det er det som er mest i det produktet. Så går det i fallende rekkefølge nedover.
Og så er det jo alle disse E-ene og alle disse bokstavene som står bak, det er da tilsetningsstoffer som også blir brukt. Og da er det noen av de som ikke er så heldige, og andre som ikke er farlige i det hele tatt.
Så det er vel egentlig det viktigste å se på. Og jeg tenker jo mer sånn at jo mindre ingredienser det er på en pakke, jo bedre er det, som regel. Ja, så for å oppsummere det litt, det som står først på boksen, eller det glasset du finner, det er det meste. Hvis det står for eksempel 25 prosent av lever, så er det 25 prosent lever, og da er det 75 prosent av andre ingredienser.
Så håper vi bare at den ingredienslisten er kortest mulig. Men vi tok for oss den kjente staburrets lever på seg, som Orkla Foods har i dag. Den ble jo etablert på 50-tallet. Og den i dag så inneholder den
svinelever med 31%. Det første som står på ingredienslisten der. Så det betyr at det er 31% med svin oppi den. Og så kom rapsolje, vetemel, salt, ansjos, sukker, druesukker, tomatpuret, sitrosfiber, fortykningsmidler, agar, guan, kjernemel, surhetsregulerende middel, natriumcitrat, krydder, antioxidant, ascorbinsyre, aromakonserveringsmiddel, natrium
Så alle de tingene jeg leser opp nå er da de resterende 69 prosentene. Shit altså. Men vi prøvde å ringe Orklafus for å få tak i en på forbrukersiden som kunne fortelle oss hvordan disse første leverposteinene faktisk bestod av. Men det fikk vi dessverre ikke noe svar på. Det hadde vært veldig gøy. Så vi får fortsette å ha på oss briller og lese ingredienser.
Hvis noen av dere som lytter på har lyst til å ta den jobben der, så ring hjem til Orkla Food og hør hvordan den første leverposteien utfra 1955 såg. Hvilken ingredienser? Hvor mye mer svin var det i den? Det hadde vært gøy å vite. Kjempegøy. Det er bra at det er akkurat det. Vi jobber med forskjellige ting. Vi jobber med å inkludere gode ting. Legge på de tingene, sette på briller og se morgenlyset når solen står opp, bevege oss.
faste litt, hoppe på trampolinen, være takknemmelig, søke naturen, søke spiritualitet. Vi gjør alle de tingene. Og så jobber vi med å eliminere de tingene som tar helsen fra oss.
Hvis du hørte på denne episoden med Simen, så kom vi inn på veldig mange fine måter hvor vi kan starte en helsereise. Han hadde veldig mye fine triks og tips på hvordan vi kan starte det. Man må starte i det små, ikke favne for stort. Selv om man er full av pepp i begynnelsen, så ta det steg for steg og la det bli vaner i livet ditt.
Så jeg synes det er et utrolig bra tenktøy. Jeg bare tenker tilbake på meg selv, hvor langt jeg har kommet gjennom alle disse årene jeg har holdt på med dette, fordi jeg har gjort det kjempesakte. Det har gått over tid, og så plutselig så er jo dette bare en reise. Det er ikke det er sånn jeg lever. Og stadig utvikling, men man kan ikke gjøre alt over natten. Det er veldig, veldig viktig, synes jeg, at vi får frem det budskapet.
noen ting som blir vaner som er varige for eksempel at du kanskje du tar litt kald dusj for du skal gi dusjen likevel så blir det en del av din rutine eller at du skriver en dagbok eller at du tenker over noe du er takknemlig for
Men så er det andre rutiner som kanskje går litt i bølgedalere i takt med sesongene som endrer seg over tid. Så alt er ikke alltid hele tiden. Det er fint å endre litt på det også. Men det var en god liten oppsummering her. Og vi kan jo da si at det er på mandag neste uke som jeg nevnte at Martha Roa Syvotsen kommer og snakker om avhengighet.
Det er jo en veldig interessant episode nå, i forbindelse med at vi snakker om disse avhengighetsskapende plantoliene. Veldig aktuelt. Ja, og en liten teaser til vår Biohacking Weekend i 2024. Neste uke har vi også en ekstra episode. Det er ikke alltid vi har to slags episoder, men vi gjør det av og til litt sånn for å enten belyse en internasjonal gjest og snakke litt om det på norsk, eller hvis vi har litt kortere episoder. Vi snakket med en som heter Henrik Berntsen,
som går under navnet helsehenrik på Instagram, og han neste uke deler sin historie, fordi han har en sakte voksne lymfekreft, og han har blitt litt biohacker som oss, og har reversert mange av de symptomene, så vi var interessert i å høre hans historie, særlig fordi vi også snakket om plantoljer med han. Kjempespennende. Vi gleder oss til det. Så da, tusen takk for at du lyttet, og da sier vi track it and hack it!
Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dietter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.