‹ Back to podcasts ‹ Biohacking Girls

4/20/2026

347. Å være journalist på egen helse: Et år med Hashimoto, hva skjedde egentlig, Janne?

Janne Amble deler sin ettårige reise med Hashimoto's thyroiditis, hvor hun reverserte symptomer og forbedret blodprøver uten medisinering. Hun fokuserte på livsstilsendringer som AIP-dietten og periodisk faste, og understreker viktigheten av å være en "journalist i eget liv" for å ta kontroll over egen helse. Hun reflekterer også over arbeid og balanse.

00:08

Podcasten diskuterer Janne Amble's reise mot bedre helse med autoimmun sykdom gjennom dietter og selvstendig utforskning.

16:41

Janne deler sin reise med helse og hormonregulering, og hvordan hun har oppnådd velvære uten medisiner.

23:21

Det er viktig å være bevisst på helsevalg og finne balanse i en stressende hverdag uten å gi avkall på sosiale opplevelser.

30:17

I denne episoden diskuteres kostholdsbevissthet, helseutfordringer og hvordan individuelle tilpasninger kan forbedre velvære.

45:47

Ungdomsjenter ser ut til å bruke lite sminke, noe som står i kontrast til tidligere tider, og det vekker undring.

Transcript

Mentioned in the episode

Janne Amble

Gjesten i podcasten, programleder for «Norge bak fasaden», deler sin personlige helsereise med Hashimoto’s.

Kaddafi Saman

Janne Ambles kollega og medprogramleder for dokumentarprogrammet «Norge bak fasaden».

Dr. Jøgått

Legen Janne Amble konsulterte, som anbefalte AIP-dietten og hjalp henne med å snu helsen.

Hekseberg

Forfatter av boken «Nytt blikk på autoimmun sykdom», som inspirerte Janne Amble til å utforske alternative metoder.

Alette

En av vertene i Biohacking Girls-podcasten, som deltar i samtalen.

Hashimoto's thyroiditis

En autoimmun sykdom hvor kroppens immunforsvar angriper skjoldbruskkjertelen, som Janne Amble ble diagnostisert med.

Autoimmunprotokoll (AIP-dietten)

En eliminasjonsdiett Janne Amble fulgte for å reparere tarmhelsen og redusere autoimmun reaksjon.

Lektarm (Leaky gut)

En hypotese om økt gjennomtrengelighet i tarmen, antatt å forårsake autoimmun reaksjon mot skjoldbruskkjertelen.

Skjoldbruskkjertelen

Kroppens gasspedal, hvis funksjon ble påvirket av Hashimoto’s. En sentral del av kroppens hormonsystem.

Anti-TPO

Antistoffer som forblir høye hos Janne Amble, selv etter bedring, og er et tegn på tidligere stoffskifteutfordringer.

MTHFR-genvariant

En genvariant som påvirker kroppens evne til å ta opp B-vitaminer, nevnt i diskusjonen om kosttilskudd.

Homocystein

Et nivå som kan sjekkes for å overvåke helsen, og er bra hos Janne Amble takket være tilskudd.

Perimenopause

Perioden før menopause, som Janne Amble er i aldersmessig, med mulige hormonelle endringer som hetetokter.

Metylert B-vitamin

En spesifikk form for B-vitamin nødvendig for optimalt opptak, spesielt for de med MTHFR-genvarianten.

Spermidine

Et kosttilskudd fra mat som bidrar til cellefornyelse, anti-aging og mitokondriestøtte, nevnt i diskusjonen om kosttilskudd.

Biohacking Girls

Podcasten hvor vitenskap møter livsstil, og der Janne Amble deler sin helsereise.

Norge bak fasaden

Dokumentarprogrammet Janne Amble er programleder for, som hun spilte inn da hun fikk sin Hashimoto's diagnose.

Kompanie Lauritsen

Et fysisk krevende TV-program Janne Amble deltok i, som påvirket menstruasjonssyklusen hennes midlertidig.

Lab1

Laboratoriet som utfører tester for lekk tarm, brukt av Janne Amble for å overvåke fremgang.

Periodisk faste

En praksis Janne Amble har adoptert for å stabilisere blodsukker og forbedre tarmhelse, og som hun vil fortsette med.

Biohacking Weekend

Et arrangement hvor Janne Amble deltok og ble nysgjerrig på å ta eierskap til egen helse.

Biohacking-praksiser

Generell kategori for metoder som isbading, bastu og lysbehandling, som Janne Amble inkluderer i sin rutine.

Natron

Anbefalt for å fjerne sprøytemidler fra frukt og grønt, en praktisk hack for renere mat.

Alkohol

Janne Amble har blitt mer bevisst på alkoholens negative effekter på stress og søvn, og drikker mindre.

Kosmetikk/Deodorant

Produkter Janne Amble har redusert bruken av, for å unngå unødvendige kjemikalier på huden.

Plast

Nevnt i forbindelse med en studie om å kutte ut plast i hjemmet for bedre helse og velvære.

København

Byen hvor en av vertene studerer hormonterapi, og deler et hack om stressrelatert tinnitus.

Gran Canaria

Et feriested hvor Janne Amble opplevde frustrasjon over dårlig og ultraprosessert mat tilgjengelig for barn.

Jerka

Et gammelt, mørkerødt vann som en av vertene brukte som ung for å stoppe svette, reflekterende over mulige skader.

Holte (økologisk kyllinglever)

Et merke for økologisk kyllinglever, anbefalt av en av vertene som et næringsrikt alternativ.

Participants

Gjest

Janne Amble

Vert

Alette

Vert

Monika

Sponsors

Ice Max

Toro

Points

Claims

Similar

Loading

Du, se her da. Ice Max med ubegrenset data. Hadde ikke det vært luksus, da? Sikkert luksus i starten, ja. Men så kommer familien på banen.

Skal ha kloa i datariktommen? Søsken blir fiender? Maktkamp på alle fronter og et grusomt arveoppgjør? Den datan blir lovet meg! Det synes jeg faktisk ikke vi skal utsette unga for. Herregud, Gunnar. Det er et mobilabonnement. Enig. Men det er et veldig bra mobilabonnement, da. Prøv Ice Max med ubegrenset data til bare 3,99 i måneden. Ja.

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kropp og sinn. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester

utforsker og lever som vi lærer alt for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta seg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen. ... ... ...

For omtrent et år siden så hadde vi en gjest i podcasten som mange av dere som lytter kjenner godt. Hun er programleder for et av Norges mest spennende dokumentarprogrammer, Norge bak fasaden. Der hun sammen med Kaddafi Saman møter mennesker som deler historier vi sjelden snakker så veldig høyt om i det landet her.

I dag skal vi snakke med Janne Amble igjen. Det er mange av dere som lytter som har lurt på hvordan det går med henne etter at vi hadde den siste praten med henne for et år siden.

Ikke bare det, Alette, men det er kanskje den mest lyttete episoden vi har hatt, fordi mange kjente seg så godt igjen i historien til Janne og måten hun delte på. Etter hun deltok på Biohacking Weekend, og kanskje parallelt litt før også, så begynte hun å bli mer nysgjerrig på hvordan hun kunne ta mer aktisk eierskap til sin egen helse, og hva som skjer i kroppen når vi begynner å se på livsstil, på biologien, hormoner og selvregulering på en litt mer bevisst måte.

For hun fikk jo diagnosen Hashimoto's under innspilling av programmet Norge bak fasaden, etter å ha opplevd sterke symptomer som ekstrem trettet og hun fikk hukommelsessvikt. Og dette er jo en tilstand der kroppens immunforsvar angriper skjoldbrukskjerten, noe som ofte kan føre til lavt stoffskifte.

Selv om hun ble fortalt at hun måtte gå på medisin resten av livet, har hun utforsket mot metoder som kostholdsendringer, stressmestring og andre ting for å gjøre helsen sin bedre. Ja.

Ja, og den gang så fortalte hun jo at hun stod foran et veikille. Hun vurderte å starte med medisiner, samtidig som hun ønsket å utforske dette med livsstil, hormetisk stress, kosthold og biohacking da, for å se om hun kunne gjøre noe selv. Og nå har det gått et år, og hva har skjedd siden sist? Hvordan har kroppen reagert? Og hvilke valg har Janne tatt? Og hva har hun lært på veien? I dag skal vi få en skikkelig grunnig oppdatering fra livet bak fasaden.

Velkommen tilbake til Biohacking Girls. Janne, så koselig å se deg igjen. Vi er så spente med å glede til oss og har ventet så lenge på samtalen med deg. Hvordan har du det? Jeg har det veldig bra, ja.

Det var en veldig fin intro. Jeg begynte å tenke sånn, herregud, hva har jeg gjort? Har det gått i år? Oi, kjæreste, nå må jeg huske tilbake. For det har skjedd så mye. Herregud, ja, det er helt utrolig.

Når vi avsluttet sist samtale, da hadde du ikke begynt på medisiner, men du hadde bestemt deg for at du skulle starte. Så kan vi ikke starte der? Jo, ikke sant? Jeg hadde jo egentlig tenkt at jeg skulle gi meg selv frem til sommeren, 2025. Hvis jeg kom tilbake i august og ikke følte at jeg hadde fått kontroll på blodprøvene, for det er jo ofte på blodprøvene man...

ser om man på en måte har kontroll. Man må jo kjenne etter det også, men det er en kombinasjon. Jeg er i hvert fall veldig glad i dokumentasjon, så for meg var blodprøvene viktig. Så jeg hadde egentlig bestemt meg for, hadde ikke de på en måte begynt å endre seg innen den sommeren, så ville det være uansvarlig å ikke begynne på medisiner. Så husker ikke jeg om jeg hadde gikk jeg til legen, hadde jeg begynt på denne dietten og holdt på med alt dette

gærne greine sist

Nei, du hadde ikke begynt på noe spesiell diet. Nei, ok. Da skjønner jeg. Jeg følte jo på en måte etter at jeg tok en del grep som vi snakket om sist, så følte jeg at mange av symptomene ble borte. Og at jeg følte meg bedre. Men blodprøvene mine var jo ganske dårlige. Og når du har stoppskifteproblemer, så tar du blodprøver ganske ofte. Så jeg tok det regelmessig. Og

Jeg følte ikke at blodprøvene mine snudde. Men så kom jeg i kontakt med en lege. Jeg skal jo være forsiktig med å driv å reklamere for produkter. Hun heter Jøgått. Jeg tror kanskje folk som er i bransjen vet hvem hun er. Men jeg dro i hvert fall til henne. Hun sa...

Jeg tok en hel haug med blodprøver, forskjellige typer blodprøver, og så sa hun, har du hørt om AIP-dietten? Autoimmunprotokoll.

Og det hadde jo selvfølgelig ikke jeg. Men da dro jeg på hytta, husker jeg. Og så tenkte jeg, ok, nå skal jeg gå all in på den dieten. Og det er jo en diet som egentlig... Altså tanken er jo å fjerne all kost som kan være med på å beklage. Jeg har en liten kompis i sofaen her, så hvis jeg passer på en liten valg. Men...

Ja, nei, så skal vi prøve den, og da fjerner du på en måte alt av mat som du spiser til vanlig, bortsett fra noen veldig få produkter, og ideen er jo å se hva er det du reagerer på.

og hele på en måte grunnfilosofien her handler jo om lektarm, og at det er lektarm som er med på å forårsake den autoimmune reaksjonen mot skjoldbruskjertelen. Så for å reparere skjoldbruskjertelen, så måtte jeg begynne å jobbe med tarmen, tarmhelse. Og da fjernet jeg alt

av mat i livet. Altså sånn omtrent alt. Og jeg er jo ikke noe kokk, og jeg hater jo å lage mat. Og er skikkelig dårlig på det også. Sånn at jeg spiste i en periode, så spiste jeg nesten bare kjøtt. Men da spiste jeg bra kjøtt da. Altså grassfåret, anguskjøtt og sånn. Det er ikke sånn en ordentlig kjøtt. Og så spiste jeg søtpotet, avokado, og så drakk jeg ikke kaffe. Kuttet all kaffe. Kuttet alt av, altså jeg drakk bare vann.

Og kombucha kunne jeg drikke. Så i en lengre periode spiste jeg bare det. Ingenting annet. Og det var jo et sjokk for kroppen. Jeg går jo rundt med en sånn pulsklokke, så jeg følger jo med på HV og søvn og batteri og sånn. Da stupte jo alle parametre, og jeg følte meg skikkelig dårlig. Og så...

Plutselig snudde det. Akkurat sånn kroppen bare tilpasset seg. Da tok jeg blodprøver andre uker, og så tok vi nye blodprøver, og da spratt de opp, de blodprøvene, altså tallene, begynte å peke oppover igjen. De hadde på en måte stupt nedover i nesten et halvt år.

Dette skal vi gå litt dypere inn i, men det er jo utrolig interessant å tenke på at da vi møtte deg på Biohacking Weekend, så var du en person som ikke drakk vann en gang, Janne. Du drakk jo ikke vann, og dette med kosthold. Dette var jo ikke på din radar, og bare for å si at AIP-dietten er en autoimmunprotokoll som er en slags eliminasjonsdiett,

Og da fjerner man en del matvarer som kan trigge inflammasjon, sånn som gluten og melkeprodukter og korn. Hva tror du... Nattskyggefamilien. Alle grønnsaker i nattskyggefamilien. Så hva reagerer du spesielt på? Hva tror du kan ha bidratt til IPS og de termtingene? Ja, altså det kan man jo ikke vite helt sikkert, men...

Det jeg på en måte har forholdet meg til nå, som jeg tenker at gir mening for meg, det er at det var mengden, altså det er kombinasjonen da, usunn livsstil, mye alkohol, lange arbeidsdager, ultraprosessert mat og sukker, det i kombinasjon med veldig mange andre.

andre ting. Og så tror jeg det at jeg fjernet på en måte, jeg fjernet jo gluten ganske fort, for det skjønte jeg at var liksom, gluten er her på tarmen da. Men så tok jeg også og kuttet ned på

egg og melkeprodukter en lengre periode, og også kornprodukter. Dette handler jo ikke om at jeg er allergisk, at jeg aldri kan spise det igjen. Det handler om å gi tarmen ro til å jobbe med seg selv. Sånn at det er en midlertidig løsning. Da fjernet jeg jo alt, og så sakte men sikkert begynte jeg å tilføre

Litt kornprodukter, men ikke gluten. Litt meieriprodukter, men ikke en lite melk. Begrense det. Og sammen med egg. Jeg spiste ekstremt mye egg, for jeg synes egg er utrolig godt. At jeg må holde det nede. At det handler om mengde og balanse, da.

Men hvor lenge gikk du på den strenge dieten før du fikk det skiftet og du kunne begynne å introdusere igjen? Det høres helt vilt ut, og jeg var innstillt på at det skulle ta veldig mange uker, men det tok bare to til tre uker før de blodprøvesvarene var snudd.

Og det er nok litt unormalt, altså. Jeg tror det er folk som går på den dieten og har et mye mer ekstremt regime enn meg i lengre tid, så jeg var nok utrolig heldig der som fikk en effekt såpass fort. Og

Og bare sånn lytteren å henge med her, for når man gjør en type AIP-diet, så er jo dette en eliminasjon, man gjør dette i en periode. Men tenk da, Janne, det var jo ikke, som jeg sa, inne på din rad, at det kunne være knyttet til mat, ikke sant? Og tenk hvis du bare hadde fortsatt å spise og spise den samme maten som du gjorde, og hadde den livsstilen, og legen bare ga deg medisiner. Ser du det scenarioet? Ja, ja, altså det er jo det som på en måte, det er jo det mest sannsynlige scenarioet egentlig.

Det er jo litt tilfellig at det som har gjort, og kanskje også litt på en måte at den jobben jeg har, og hvordan jeg tenker rundt ting, jeg er jo ikke så veldig fornøyd med sånn, sånn er det bare, svar. Jeg vil jo forstå og skjønne, så det ligger jo litt min natur å grave. Åja, hvis jeg bare ble syk, hva hadde jeg gjort? Kan jeg forstå? Så den der nysgjerrigheten etter å få svar og forstå situasjonen, den har jo nok drevet meg, men jeg tenker at det ...

A4 standardløsning hadde jo vært for meg å bare fortsette. Men jeg tror jo kanskje at jeg hadde blitt syk uansett om ikke det var dette som hadde vært av noe annet. Fordi jeg tror den måten, jeg skjønte det vel kanskje innersinnet selv, at det var jo ikke bærekraftig på sikt å holde på sånn som jeg har gjort da.

Hva vil du si til andre som kanskje hører på nå og føler at de har masse symptomer og at legen kanskje vil gi dem medisin? Er det et råd du kunne gi hvordan man skulle begynne?

Jeg synes det er kjempevanskelig å gi andre råd. Jeg synes jeg får veldig mange henvendelser. Det er veldig mange som har kommet bort til meg. Jeg skjønner at alle kvinner på begge sider i min familie, eller veldig mange av dem, har stoffskifteproblemer og går på medisiner. Det visste jeg ikke. Så dette her har jeg skjønt nå er et mye mer økende

utbredt problem og det er jo sånne diffuse symptomer også sånn at jeg synes det er vanskelig å fortelle andre hva de skal gjøre jeg tenker at det jeg tror det handler litt om det der at du får et svar et sted

og da må du på en måte være litt journalist i eget liv, være litt på jakt etter hva er det motstrømst svaret, fordi det er ingen som sitter på en sannhet her så du må liksom manøvrere deg i dette landskapet, og det er kjempevanskelig og ganske ensomt også

Fordi det koster jo penger mye av det som er privat. Bruke tusenvis av kroner på noe som overhodet ikke har effekt. Det er kjedelig. Og noe funker på noen og ikke på andre. Så jeg tenker at det der å være litt sånn kritisk, undersøkende journalist i egen helse,

prøv å være det, snakk med folk les deg opp gjør undersøkelser og tenk hvem er ute etter pengene mine og hvem er ute etter å gi meg bedre helse klarer man på en måte å

Du skulle sett den første mailen jeg sendte til den legen når jeg skulle på den timen. Det var sånn, du trenger ikke å komme og fortelle meg hva auto-myndsykdom er for noe. Det vet jeg alt om. Jeg skal videre. Så jeg ville ikke komme til legen og få sånn, nå jenta mi, nå skal du høre her det som har skjedd med deg. Jeg vet hva som har skjedd med meg. Jeg vil videre. Hva er årsaken? Hva vet man? Hva vet man ikke? Hva kan jeg prøve? Hva kan jeg ikke prøve? Så var det litt sånn,

ta litt kontroll og være kritisk undersøkende i alle retninger ikke bare den ene eller den andre veien det er ikke sånn enten eller her men lyttetid, jeg tror jeg snakket med fem forskjellige leger og alle hadde forskjellige meninger og det var på en måte det var litt skummelt å få vite det at her er det fagfolk, eksperter som mener helt forskjellige ting men sånn er det bare

Og det er jo derfor denne podcasten er så viktig, eller podcaster generelt. Det er jo mange gode, heldigvis, podcaster i Norge nå som snakker om både biohacking, men også forbyggende helse. Og det som skjer da med kronisk inflammasjon er jo at denne HPA-aksen da, hypotalamus-hypofyse til binyrene, blir mer aktivt.

Det betyr at du får mer kortisolsvingninger, og så påvirker det skjoldbruskjertelen, sånn at du får dårligere omdanning fra T4 til T3, og kjønnsområdene som er påvirket, og alt blir bare kaos. Det er jo en mekanisme, men dette vet vi jo ikke, fordi legen ofte har lyst til å dempe symptomene. Det er jo det som er utfordringen. Hvis du hopper frem nå fra den dieten til der du er i dag,

og blodprøvene dine med all den innsatsen. Kan du fortelle litt om de, og hvordan det har klart å stabilisere seg? Ja, altså jeg var hos legen i går, faktisk. Jeg tenkte det var perfekt å få en statsrapport, for nå har jeg ikke vært hos legen og tatt blodprøver siden august.

Sånn at jeg vil bare sjekke hvordan... Altså, en ting er jo hvordan jeg føler meg. Jeg føler meg veldig bra. Men hva sier blodprøvene? Stemmer det også? Og det gjør det. Altså, blodprøvene mine er kjempebra. Og...

stoffskiftenivåene mine er mye bedre enn de har vært noen gang. Så det er jo ikke i det hele tatt noe tegn til at jeg har hatt noen problemer med stoffskiftet. Bortsett fra disse anti-TPO. De er fortsatt høye, men det er jo den, altså celler som er aktive, sånn at de kommer til å være der. Så det er jo et tegn på at jeg har hatt

den utfordringen med stoffskifte, men T3 og T4-prøvene mine er kjempebra. Så nå kan jeg også på en måte dokumentere at jeg kan ikke si noe annet enn at jeg er helt frisk. Ja.

Så bare så jeg også er helt klar her og lytterne, så du begynte aldri på medisiner for stoffskiftet ditt? Nei. Det er helt utrolig. Fantastisk, Anne, at du har klart å snu det. Og det er jo veldig mange funksjonelle leger som faktisk anbefaler medisiner ganske tidlig i forløpet, har vi registrert. Og det er jo også dumt, egentlig. Men kan jeg også spørre deg litt om skjønnshormonene og menstruasjonssyklusen din, hvor har den endret seg noe?

Den har ikke endret seg noe nå, men jeg var jo med på Kompanie Lauritsen. Det ble jo spilt inn i høst. Det var jo ganske hardt

fysisk krevende, så da mistet jeg faktisk menstruasjonen etter at jeg kom ut. Men jeg har kommet tilbake, men jeg har ikke merket noe til det. Men jeg har ikke gjort noen undersøkelser på hormonsituasjonen, så det vet jeg egentlig ingenting om. Jeg vet ikke engang hvordan man finner ut av det.

Hvor gammel er du nå, Janne? Jeg fant ut her om dagen at jeg faktisk ikke var 42, men at jeg blir 44. Så jeg har mistet to år. Jeg er nesten sånn... Jeg er jo sånn her inne i dette perimenopauseverdenen.

Så det er jo morsomt å gå fra sånn, når du har soffsjukdom-problemer, så er det alltid litt kald, mens når du har sånn perimenopost, så får du sånn hetetokter, så det er en helt annen skala. Jeg føler ikke at jeg er der enda, altså.

Det er ikke sikkert siden du er så bevisst på det du holder på med, men det er jo viktig å vite at over 30% av kvinner har ikke eggløsning, og det betyr at man ikke har en naturlig progesterontopp. Nå skal ikke jeg, selv om jeg studerer hormonterpisitt, undervise deg, men det er i alle fall noe å se på, at det er progesteron om du faktisk har eggløsning. Hvordan finner man ut av det?

For det første kan du måle med temperaturmåling på morgenen, det første du gjør før du går ut av sengen, er å bare måle jevnt og se etter et mønster. Det er en enkel måte å se om du har eggløsning. Og mange kvinner som ikke har eggløsning har jo ikke den naturlige stigningen i progesteron i den fasen som heter lutealfase, sant?

Og det kan skaffe hormonelle utfordringer og mer tegn på symptomer rundt peri-immunopause. Men det kan du snakke med legen til nå. Jeg følger jo med på det. Jeg synes det er interessant, og det er et viktig tema å ta opp. Jeg tenker at den kunnskapen er veldig viktig at vi kvinner får. Ja.

Særlig siden skjoldbrukskjertelen, hva vet du om den? For den regulerer jo hele hormonsystemet, egentlig, sant? Ja, det er jo kroppens gasspedal, så det er jo kjempeviktig at den får jobb i fred. Men jeg føler jo at mye av jobben jeg har gjort har handlet om tarmhelse, og at det har gjort at skjoldbrukskjertelen min har aldri, jeg føler ikke at det har vært noe,

Selv om det er der symptomene dukker opp, så er det ikke der sykdommen er. Sykdommen er et annet sted. Men Janne, du har jo hatt to år nå med virkelig full fokus på helse og biohacking. Det er jo helt rått. Og gjennom de to årene så er jeg veldig nysgjerrig. Er det noe som du liksom hele tiden har gjort? Noe som du er 100% inne i? Eller har du vært inn og ut og testet veldig mye forskjellig?

Jeg har tenkt mye på det. Jeg får veldig mange spørsmål. Hva er det du gjør? Hva er det? Hvordan funker det? Hva kan jeg bare gjøre det samme som deg? Jeg har på en måte laget en smørbrødliste som jeg opererer etter nå. Men jeg er jo veldig

Jeg er ikke så glad i alltid og aldri. For meg blir det veldig anstrengende. Jeg skal alltid gjøre det, eller jeg skal aldri gjøre det. Så jeg prøver å unngå å ha veldig rigide regler for meg selv. Det handler mye mer om en slags forståelse.

Og det gjør jo at hverdagen min på en måte er helt lik som den var før, men på en annen måte ikke. Fordi jeg har en bevissthet rundt for eksempel mat og kosthold. Men det jeg kanskje vil si, som jeg aldri tror jeg kommer til å gå tilbake til, det er det med periodisk haste.

Det å spise sjelden og godt, det har virkelig hjulpet meg veldig. Jeg er ikke så interessert i mat, jeg er ikke noe glad i å lage mat, jeg er ikke så opptatt av mat. Da er det å spise en gang ordentlig,

Jeg gjør det gjerne midt på dagen, så spiser jeg sunt god mat av kvalitet som holder meg mett. Og så spiser jeg gjerne en gang til med barna på etnedagen kveld. Men det tror jeg aldri har gitt meg veldig mye. Det har gitt meg litt mer stabil blodsukker. Jeg føler ikke at jeg er sliten på etnedagen.

og det er lettere å spise bra, synes jeg da når jeg spiser sjeldnere så det tror jeg aldri jeg kommer til å gå tilbake til og det synes jeg er veldig praktisk i hverdagen også så det også prøver jeg jo å

det høres kanskje litt crazy ut for mange men ikke kanskje kvartere men også det å faste litt å gå noen et eller to eller tre døgn uten å spise eller drikke vann bare for å rense litt opp så det har jeg også det er litt vanskelig å gjennomføre i praksis men det har jeg lyst til å prøve å få til litt oftere enn jeg gjør nå

Ja, og det hjelper jo veldig ofte på tarmen. Hvis den er inflammert, så er jo det at den får litt ro innimellom. Det kan jo være bra. Men nå når du føler deg mer helet og reparert, så kanskje du ikke kjenner samme behovet for det som du har gjort før. Det kan jo hende. Nei, ikke sant? Det går nok litt i perioder også. Jeg synes det er vanskelig, fordi det er så lett å...

Jeg husker jo når jeg møtte dere første gang, så tenkte jeg sånn, dere er sånn friskusser, som bare spiser sunt, og som aldri kommer til å bli. Og jeg er jo på en måte ikke det, men i en periode nå har jeg trengt å være det, fordi jeg har vært syk, og jeg har trengt å bli frisk. Men jeg tror jo at...

Det er viktig for meg å si at det er ikke sånn at du må velge et helt annerledes liv heller. Du kan leve sånn som du har gjort, men det er en bevissthet i hverdagen mer. Jeg trener ikke noe mer, jeg trener ikke noe annerledes. Matkostdelen er på en måte mye av det samme, det er bare...

Det er jo den der drop grandiosene, drop McDonalds, den type ting. Hva slags kjøtt er det jeg spiser? Hva slags fôr har det en ku har fått? Er det gress? Bare helhetlig innstilling eller bevisstgjøring på de små tingene. Det er egentlig kanskje det som har...

Ja, som har endret seg for meg da, og ikke de store grepene. Altså jeg driver jo litt med isbading og bastu og lys og sånne type ting, men jeg tror det er mer den der mengden. Hva er det du virkelig, liksom dagslys, hva er de store endringene som påvirker i stor grad? Ja.

Når du føler deg så bra, så er det lettere å ta de gode valgene, og du har også verktøyene til å hente deg inn hvis man skulle gå på en smell. Det gjør man jo hele tiden. Så har du jo tilbake der du var, og så går det ganske fort.

Jeg regner med at du kjenner deg litt igjen i det. Ja, og i min hverdag er det hardt kjør i perioder. Så det å tenke at du skal ha et liv som ikke stresser deg, det er jo helt umulig. Men det er jo det da å være bevisst på at da blir det noen tøffe dager.

Men da skal jeg ta den ettermiddagen der fri, eller den helgen der skal jeg ikke legge noen planer, fordi da er det litt viktig at jeg får hentet meg inn igjen. Også litt sånn i ny og ned i ...

i løpet av dagen da, på kvelden og det å prioritere god søvn for eksempel i stressende perioder og ikke dra på fylla hver helg som jo jeg har gjort det i mange år av livet, ikke sant? Så det å tilpasse, når det er stressende og krevende situasjoner som gjør at du må stå på og bruke alle kreftene dine, da er det også viktig å legge inn en buffer i bakkant da.

Og det er veldig interessant, fordi en av symptomene jeg fikk var jo sånn piping i høyre øre.

Jeg trodde jo det var tinnitus, men det var jo et tegn på stress. Susing kan jo også være et tegn på stress. Og den merker jeg kommer. Så jeg har fått min egen lille advarsel. Når det blir litt mye, så kjenner jeg at det kommer en svak susing på høyre, som er sånn ...

må du roe med litt ambler da må jeg dele et lite hekt jeg akkurat lærte på studiene mine i København, og det er å smøre på litt testosteron og progesteronkrem når man har sånne tendenser til stressrelaterte tinnitus, men du skal ikke gjøre det samtidig du skal gjøre det andre dag, litt krem bak øret jeg har ikke testet det selv, men det kan i alle fall, you never know jeg tenkte litt på det med det sosiale også da, for vi lever jo

Mange synes at det er lett om jeg kan virke ekstrem, ja. Men jeg var på familieferie i julen og drakk vin og spiste sjokoladedessert med barna mine. Det er jo viktig å koble på det sosiale iblant. Så kom jeg tilbake og stramme inn på rutinen igjen. Fordi når kroppen din står der,

i mindre alarmberedskap og er tryggere, så klarer den også å håndtere at du faktisk koser deg og drar på en fest og lever det som kalles for normalt. Kjenner du deg igjen i det, Janne? Ja, jeg tenker det er helt riktig. Men jeg må jo si at det er

Det er en omstilling det også, fordi jeg har jo ikke på en måte vært alkoholiker, men det der med alkohol er jo veldig en del av det å være sosial for alle egentlig. Så det å...

kunne være med på sosiale ting uten å drikke alkohol eller å drikke alkoholfritt det er jo også en interessant øvelse synes jeg da og det driver jeg liksom med nå å finne ut av klarer jeg å kose meg like mye eller blir jeg stresset jeg er jo ikke en veldig utadvent sosial person sånn at det sosiale settinget kan ofte være litt stressende men det å så

også håndtere det og ikke si nei, jeg kan ikke komme fordi jeg ikke skal drikke, det blir jo også veldig trist og det merker jeg faktisk, nå har jeg jo vært litt mer rundt disse yngre i forbindelse med kompani Lauritsen og de har et helt annet forhold til alkohol sånn at det er så jeg tror jo det er noe som kommer jeg tror alkoholindustrien må belage seg på litt mindre omsetning i tiden fremover fordi det virker som at folk er litt

mer, at jeg er en del av en trend egentlig, som begynner å få et litt mer bevisst forhold til hva alkohol egentlig gjør med kroppen og at det er med på en måte også å ta bort litt av gleden ved det ikke sant, altså når du ser hvordan det påvirker stress og søvn etterpå, og hvor sliten og så dårlig man føler seg så gjør jo det noe med at den vinflaska på en måte, man ser litt annerledes på den da

Men det er en balanse som du sier, det er jo ikke noe med at man ikke skal nyte, men det er en bevisstgjøring som virkelig har endret seg hos meg, det må jeg jo si.

Jeg kjenner igjen fra TV, barneskjønnen, for vi hadde jo fredagspilsen, den begynte kanskje klokken tre, og da skulle jeg komme opp og hente i barnehagen, og det var ganske på en snurr klokken fem. Det var bare hjemme og tørke seg til helgen. Så det er ikke så lett å si nei i de sosiale settingene. Nå er det heldigvis mer tolerant å si nei til alkohol, men likevel så føler du litt press, gjør du ikke det?

Jo, jo, absolutt. Det er jo i noen situasjoner så er det liksom helt rart å ikke skulle være med å ta et glass eller en øl. Men jeg vil bare si at du var helt rett, fordi vinmonopolet de har mindre omsett. Oi, det er hjemmelaget lasagne. Ja, men det er bare toro altså.

Bare Toro. Det er jo så godt så hjemmelaget. Bare er mye enklere. Fylldysaus, deilig smak og alle liker det. Når det er så lett å lage noe så godt, hvorfor gjør det vanskelig, he? Toro. Kjempegodt nok.

Heng, år for år nå, så de unge er veldig på ballen, og jeg føler jo, i og med at jeg ikke drikker noe videre selv, at det er mer press blant de på min alder enn de som er unge. De bryr seg ikke i det hele tatt. Nei, ikke sant? Så det er et skifte. Ja, det er veldig interessant, men det er jo kanskje den der bevisstheten rundt helse,

og at det på en måte kanskje kommer naturlig, litt som man hadde med røyken, at man måtte skjønne at den er jo egentlig bare sykt skadelig for deg. Det har vært en reise som jeg synes har ikke bare vært sånn «Å herregud, så fantastisk det bare var å kutte det opp i hodet», fordi jeg synes det er veldig hyggelig, og spesielt å spise lunsj med veninner, jeg vil ikke slutte å leve det livet.

men man må klare å finne den balansen og det er viktig da at jeg går ut og gir helt faen innimellom jeg har spist McDonalds det siste året men det er bare veldig mye sjeldnere og da sitter jeg med en bevissthet rundt hva slags mat det er jeg spiser da

Doktor Jøgått, kan du fortelle litt om legen og hvordan du kom i kontakt med denne legen, og hva som resonerte der hos deg? Det her er jo litt tilfeldigheter, men jeg møtte en mamma på skolen som hadde fått høyt stoffskifte.

Hun er mor til min datters veninde, så vi møttes i skolegården. Og så sier hun bare, ja, men jeg bare la om kostholdet mitt. Så bare forsvant hele problemet.

Så sa jeg «Jøss, det var jo veldig rart, fordi jeg har fått beskjed om at det ikke er noe jeg kan gjøre». Så sa han «Ja, men jeg har noen bøker hjemme, jeg kan ta dem med». Og en av de var jo «Nytt blikk på autumens sykdom», den boken som Hekseberg har skrevet.

Da begynte jeg å lese den, og så tenkte jeg at dette gir mening for meg, og så vet jeg at det er kontroversielt, det er ikke dokumentert i forskningen, dette er alternativt, vanskelig landskap å operere i. Jeg ble veldig fascinert av den hypotesen,

Så det gjorde at jeg egentlig bare bestilte time hos den klinikken. Og så gikk jeg inn og sjekket

og gjorde en liten bakgrunnssjekk. Så jeg fikk høre via via at hun var en ekstremt dyktig lege. Og så skrev jeg den der utrolig hisse megelen, at jeg ville ikke ha noe sånn grunnleggende opplæring i Hjertestemotus. Jeg er på et viderekommet nivå. Så det var...

Det var akkurat den hjelpen jeg trengte der og da jeg fikk hos Gjørgodt, så det er jeg veldig glad for.

Så det er godt å ha gjort da, nå har du tatt selvfølgelig blodprøver, sett på stoffskifte, altså alt dette. Er det noen andre ting du har målt? Ja, altså vi har målt denne, nå husker jeg ikke hva det heter da, men denne lektarm-testen. Ja, og den kom jo tilbake med, det er jo Lab1 som gjør de testene, så den kom jo tilbake med treff på

melkprodukter, egg og gluten var de tre hovedelementene som slo høyest ut hos meg. Da lurer jeg på, er det en slags plan for å introdusere disse produktene igjen? Ja, det gjorde jeg. Etter to uker begynte jeg med sakte, men sikkert å introdusere jeg tror egentlig alt det, men bare i liten skala.

Så sakte, men sikkert begynte jeg med korn, ikke gluten da, men kornprodukter og smør, litt oss. Så jeg bare fortsatte med det. Så nå spiser jeg helt vanlig, bortsett fra gluten. Og så er det mengden, så jeg spiser jo ikke

tre egg hver dag, men jeg spiser ett til to egg i uka da. Og så tenker jeg at jeg skulle gjerne spist det oftere, men jeg gidder ikke å provosere det noe mer. Og jeg vet at jeg har nylig tatt den testen igjen, så jeg vet at det er ikke helt bra enda. Jeg skal jobbe litt til, jeg må være litt strengere med gluten, gå fra liksom

jeg har kuttet det helt, og så skal jeg ta en ny test om tre måneder, fordi den testen var litt høyt. Det var nemlig akkurat det jeg lurte på, om prøvene dine nå var optimale på alt, eller om det er ting som har kommet tilbake igjen etter at du begynte å introdusere disse allergenene

Ja, den er litt høy, så jeg skal teste ut noe som probiotika. Dette kan jeg ikke noe om, dette snakket vi om i går. Det er min hjemmeleks nå. Det er jo prøving og feiling, så det er noe å teste ut hvis jeg tar probiotika og kutter gluten helt, hvordan vil det da se ut om tre måneder. Så jeg bruker jo egentlig min egen situasjon til å lære ting om meg selv.

og teste ut ting, så da får vi se om det hjelper. Men skal du da ta probiotika som tilskudd, eller skal du spise fermentert mat? Ja, det er det da. Jeg er jo så dårlig på å spise det jeg skal. Så jeg har tenkt å prøve meg på fermentert mat, men det kan jo være at jeg må ta det som tilskudd. Jeg har litt lav blodprosent, så jeg skulle egentlig prøve meg på noen lever.

Man skal være en god kokk for å få lever til å bli godt, synes jeg. Det klarte ikke jeg i hvert fall. Jeg vet ikke. Jeg må finne ut av det. Det er det jeg skal fremover. Da må jeg bare si at Alette har verdens beste lever på seg oppskrift, som jeg har inne i denne hormonkokeboken som kommer nå. Takk, Alette, for at du delte den. Kan ikke du dele den kort igjen? Nei.

Og du trenger nesten ikke å lave den, for jeg skal anbefale deg økologisk kyllinglever fra Holte. For jeg klarer ikke lever. Den kan jeg spise uten at jeg har lavet den om til levpåseien. Men den levpåseien er helt knallgod. Og den er litt sånn rar, for du har cottage cheese i den, og du har den eddiken.

Og så det man må gjøre når man skal lave leveren på seg, er at man må passe på at man ikke oversteker leveren. Det er nesten sånn at den bør være minst mulig stekt, og så bare få den opp til en sånn mos. Så gled deg til du ser boken til Monika. Ja.

Ja, ja, ja. Jeg spiser mye leverpost her, og da kjøper jeg den med til vare. Så den går ned på høykant her. Men det skal jeg teste ut. Men det er som sagt, du skal bare visse hvor dårlig det er å lage mat. Det er ikke alle som har interesse i å lage mat heller, men det var helt rett og lett at det er å oversteke lever, og da får du leversmaken. Men med en gang det er litt rå, så er det faktisk ganske godt.

for jeg har jo katte opp i halsen men du, jeg lurer på en annen ting, det er jo andre faktorer som spiller inn i forhold til skjoldbrusk kjertelen eller som er viktige næringsstoffer for at den skal virke bra, sånn som type selen og jod og sink og jern kanskje er det noen kosttilskudd denne legen anbefalt i tillegg til probiotika? Ja ja, altså jeg har jo generelt sånn arvelig dårlig opptak av B-vitamin

Det vet jeg har vært et problem hos kvinner i min familie før. Så jeg tar en B-vitamintilskudd som er bredt spekter. Jeg er så dårlig på fag, så hun må skrive ned alt, fordi jeg husker ikke helt faguttrykkene. Dette er jo ganske teknisk. Og så tar jeg jo NAC, og så tar jeg Q10, og så tar jeg litt magnesium.

Og så var det litt dårlig på kalsium nå, men det er lett å få i seg hvis man vil. Så det er jo litt spennende å følge med, og det er også ting som folk spør om, hva slags kosttilskudd tar du? Og jeg ser jo reklame for alt mulig kosttilskudd, og det er sikkert masse som er kjempebra, men for min del så har det bare vært en sånn type...

Det er jo noe som legen eller den som ser på blodprøven din må si noe om. Hva det er du trenger og hvor mye du skal ta. Det er jo veldig varierende kvalitet på disse kosttilskudden også, så det å bare gå på helsekosten og kjøpe en eller annen pakke, det er veldig dumt. For plutselig ender du opp med å ta noe som ikke har noen verdi. Du må jo også kunne...

Det er ikke noe vits å ta jerntilskudd hvis ikke kroppen tar opp hjernet. Så det er jo ganske komplisert. Det er ikke noe sånn der du kan bare ta den og den vitamin så får du masse energi, eller så blir du bare full av energi. Sånn opplever ikke jeg det da.

Det er ikke sånn, og beklager hvis vi blir litt nær dette, for jeg ble jo litt giret på å forstå mer. Jeg er bare student og synes det er så spennende, men dette med B-terminer som er utrolig viktig, og hvis ikke kroppen klarer å ta dette opp, hvis du for eksempel har den genvarianten som heter MTHFR, hvis du da har det, og det har 35% av befolkningen, jeg har for eksempel den genvarianten

Det betyr at jeg er nødt til å ha en B-vitamin i en form som heter metylert B-vitamin, som sikkert du også får av henne, for at den skal kunne tas opp. Og en annen ting som Fetan Lindberg har snakket veldig mye om, som alle egentlig bør sjekke, det er en nivå av homocystein. Har du hørt om det, eller? Ja, ja, det har jeg sjekket. Jeg vet at mine prøver nå er veldig bra.

På alle, altså jeg har veldig bra nivå av alt, egentlig, bortsett fra... Men det er jo for eksempel B-vitamin, det er jo fordi jeg tar det tilskuddet. Men det er jo det der å gå til en lege, og få en faglig tilbakemelding, fordi det å bare ta kosttilskudd, det funker ikke. Selvfølgelig kanskje C-vitamin og D-vitamin...

Men jeg tror det er ganske teknisk og komplisert, og jeg tror ikke det bare er å kjøpe inn og helle det i. For eksempel nå har vi Leslie Kenney som kom med folks for University igjen til Biohacking Weekend og snakket om det som heter spermidine, om du husker det. Men det er i alle fall...

et kosttilskudd som er laget på mat, som hjelper med selve fornyelse, og det er anti-aging og mitokondriastøtte og alt dette. Men poenget er at det finnes så enormt mange syntetiske varianter, og de fleste kosttilskudder med masse fullstoffer, så gjør egentlig mer skade enn nytte. Og dette er det mye studier på. Så jeg tror at den enkle regelen er ikke å bare kjøpe noe for å ta bort problemet. Du må selv være en aktør som har lyst til å forstå. Ja.

Ja, og så pluss at jeg tror jo det også å få det gjennom mat er det beste. Så først hvis du har på en måte hjernemangel, så er det jo smart å spise ordentlig leverpostei for eksempel. Ja, faktisk.

først og fremst. Men så er vi jo også utsatt for mye kjemikalier og sprøytemidler og sånne ting, og da har jeg et veldig godt hack, og det er å legge grønnsaker og frukt og bær i et vannbad i 15 minutter med natron, to spiseskjer med natron, og så skylle av, så blir det kvitt opp til 90% av sprøytemidlene. Og sånne ting tror jeg er nyttig for folk å vite. Ja, jeg har jo faktisk, der har jeg noe, det er også den bevisstgjøringen, altså jeg har jo liksom begynt å, eller stilt meg selv spørsmålet, er

For eksempel i forhold til kosmetikk og hudpleie. Hvor mange produkter trenger jeg egentlig? Og det er jo interessant. Det er egentlig veldig lite. Man trenger jo egentlig veldig lite kosmetikkprodukter i hverdagen. Så det er noe av liksom...

Jeg har bare prøvd å droppe mest mulig. Jeg har ikke tid til å sette meg inn i alt av kjemikaler og innhold i alle produkter. Men jeg er noen av de som det går mye av. Hvis du skal smøre hele kroppen din, hva er det i de produktene? Hva er det du smører på armer og bein og i ansiktet hver dag? Trenger du det?

trenger du å smøre inn kroppen din hver dag? Så det er interessant. Nå har jeg begynt å forske litt i det. Og det er gøy å se hvor det er egentlig veldig mye man har tenkt at man bare kan hive på seg som man egentlig ikke trenger.

Det er veldig gøy å høre på deg, Anne, fordi det er den reisen, det der er den bevisstgjøringen som vi har snakket om gjennom hele podcasten, som er så utrolig viktig å vekke. Og først så er det en ting, og så baller det på seg, ikke sant? Nå når Harmonica har sluttet med

alt mulig, enda mer enn det både du og jeg har gjort, men jeg er bevisst veldig hjemme, ikke sant, bytter ut, jeg leste nå med en familie som hadde kuttet ut plast, de var med i en studie, kuttet ut plast fra huset sitt, de tok ut alt, det var bildet av det, hele haven var full, og så skulle de leve uten plast i en måned, og

Og de følte seg veldig mye bedre. De var veldig avslappende, men de var livredde for alt av leker, møbler, klær. Det er overalt. Så hvis man bare har den lille bevisstgjøringen. Men det de fant da, var at det var jo erstatningsprodukter for egentlig alle de tingene de trengte. Så det var helt utrolig spennende. Ja.

Så det der med bevisstgjøring, og ta det gradvis, ta det liksom, jeg tenker på lytterne våre også, ikke bli overveldet av alt vi snakker om, men tenk at det kommer naturlig, en og en ting, og så blir det bare en del av det, en del av den man er uten at man forandrer seg så veldig mye, og jeg synes det er så fint å høre på deg dele disse tingene.

Men jeg føler egentlig at jeg bare er en del av en trend. Det er kanskje en svigemorforskning som man kaller det, men jeg bor jo i Oslo sentrum, og jeg har sittet på trikken noen dager nå, og så er jeg bare helt bevisst sett rundt meg, og ingen kvinner går med sminke.

Jeg ser ikke at unge jenter går med sminke. De går nesten uten sminke. Stort sett de aller fleste bare bruker ikke sminke. Jeg vet ikke om det kanskje er akkurat fordi det er i området her jeg bor, men jeg har sett det flere ganger nå. Da kan jeg se 10-12 personer på trikken og så har ingen av dem sminke.

Da kjenner jeg meg ikke igjen i, fordi jeg bor etter en ungdomsskole, og jeg har aldri i mitt liv sett så mye sminke. For hver eneste jente. Og de er jo da fra 14 til 16 år. Ja, ikke sant? Kanskje vi bor i forskjellige deler av byen. Da vi bare sier at sønnen min som er 14, som går i 9. her på en spansk skole, der er det forbud med sminke, neidelak, punt. De har ikke lurt av parfymen på oss.

Jeg er så glad for det. Hva finner det? Det lukter jeg. Det bruker du. Det er jo nesten verre enn sminke, for det tar du rett på huden. Men hvis det var en sånn no-negotiable, hva kan du ikke leve uten da? Du er jo på TV, du trenger jo å freske deg litt opp. Hva er det du ikke kan unnvike?

i hverdagen? Ja, altså produkter og det som gjør det hele litt penere og mer komfortabelt. Jeg har jo noen hudkremer, ansiktskremer, som jeg bruker som på en måte er litt fuktig og bra for huden, med litt farge. Nå skal jeg på opptak etterpå, da har jeg et lag med puder og sånn. Men det tar jeg jo av når jeg kommer hjem, altså når jeg er ferdig.

og i hverdagen så bruker jeg det jo ikke så da er det egentlig bare en sånn en sånn hudkrem med sånn tint, altså litt sånn farge i som man er på å jevne ut men ikke en konsiler, men den er jeg veldig glad i da, så den bruker jeg men ellers så så er det jo selvfølgelig sånn mascara ja

Men det er overraskende lite. Nå har jeg prøvd for eksempel en lengre periode å ikke bruke så mye deodorant. For det er også sånn man bare slenger på hele veien. Og det bruker du hver dag under armene rett på. Det er et ganske sårbart skje. Og vi kvinner har til og med fjernet hår, så det er sånn sårt der. Så det er sånn, hva er det man putter under armene? Det har jeg stilt meg selv. Og det spørsmålet var...

hvor ofte og hvor mye tar man et produkt under armene? Og jeg vet ikke, dette er bare min egne tankerekker, jeg har ikke noe fakta, det er bare undring da. Så jeg tenkte sånn, hva skjer hvis jeg bare kutter ut det og

i perioder da ikke bruker det så ofte og så mye men kanskje litt mer og da jeg føler jo at i hverdagen så går det ganske greit og så er det noe spesielt så bruker jeg det og da har det kanskje litt mer effekt i gangen jeg bruker det også og så selvfølgelig har jeg begynt å tenke litt på hva slags det er jeg kjøper da hva er det den inneholder så det er sånn type

Og jeg vil ikke sitte der og si at man ikke skal bruke deon i hverdagen, og de norske deonene som selges i butikken er trygge og sånn, jeg vet at det er veldig provocerende når man sier det. Men dette er bare ting jeg har undret over, og som jeg dreier å teste litt selv da.

Kan jeg få del et lite hack her også? Hvor monvennlig det er så randt. Kokosfett, noen i tere skalja, for eksempel lavendt eller peppermint, eller det du liker av lukt, så setter du i en krokke i kjøleskapet, så hvis du trenger, så kan du smøre litt under armhullen. Men jeg er enig, for kroppen vender seg til å bruke produkter, og etter hvert når du slutter, så har du ikke så mye sett lukt. Det blir mer naturlig. Ja, ikke sant? Ja.

Da må jeg bare også dele en historie, for når jeg var veldig ung, så var det noe som het jerka, som var et mørkerøtt vann som du tok under armene. Jeg fikk det fra moren min.

Og det begynte vi å bruke for da svettet dukket. Det tok bort svetten, og så etter det så har ikke jeg svettet under armene, så jeg tenker, hva er det jeg har ødelagt? Fullstendig ved å bruke noen sånne crazy greier. Jeg orker ikke å tenke på det en gang, men jeg trenger ikke det noe annet. Det er derfor. Ja. Alle svettekjøkkenene med jenka. Ja. Det er helt crazy. Ja.

Men dette med farge og hår for eksempel da, jeg har gått fra å helfarge hår med til nå å stripe hår og det er for å redusere lov. Folk synes sikkert det er helt koko, men for meg så er det faktisk viktig. Hva tenker du selv om hårfarge?

Nei, jeg har jo hele bleket håret mitt mange år, og det er jo kjempetøft for håret. Så jeg har jo hensyn til håret mitt, så måtte jeg slutte med det, for det er så vanskelig for håret. Det knekker jo av, det blir så dårlig og så slitter

litt. Så jeg har sluttet med det for noen år siden, og har holdt meg til farge og striper. Bare rett og slett fordi jeg i håret mitt håner ikke noe annet. Så jeg tenker at jeg vil heller ha sunt hår enn blek hår. Så får det heller bare ikke være så lyst.

Men jeg har jo ganske lystår, så det går greit. Men du ser jo veldig fin ut, for jeg synes denne overgangen er så utrolig dull, men det blir bedre, det tar bare litt tid, tenker jeg. Eller hva er din oppgave? Ja, altså mine, det er mitt beste råd, det er jo å gå til de dyktigste frisøene. Fordi at de får jo til underverker med alt, ikke sant? Det handler jo om å se...

Det er jo et fag, så jeg betaler det det koster for å gå til noen av de som virkelig kan faget sitt, og så føler jeg at det blir bra da.

Du, Janne, dette er kjempeinteressant og spennende å snakke med deg, og så godt å høre at du har kommet dit du er i dag og tatt alle de kloke valgene, og du kan inspirere veldig mange, men du har jo også fremdeles en traveljobb, du er mamma, og du har et familieliv, så det er mange strenger å spille på. Hvordan balanserer du nå jobb, livet og denne fritidsbalansen din?

Nei, jeg føler ikke at jeg har løst det på noen måte. Jeg har blitt mer klar over at jeg har en grense. Men jeg synes det er vanskelig å si nei til ting. Det er sånn at folk sier bare at du må på en måte si nei til ting, men jeg synes det er hyggelig å si ja til ting. Så jeg sier ja til veldig mye, selv om jeg kanskje ikke burde det, og sier ja til ting som jeg også...

Det er faktisk en interessant refleksjon rundt kompani Lauritsen, fordi der er du inne i en isolert verden. Du kutter alt kontakt med omverden, og du får lov å ringe hjem til familien innimellom, men det er veldig sjelden. Det er et befal som styrer døgnet ditt. Det er ikke bare når kameraene er der, det er 24-7-året.

og da er du inne i deres verden, og det er noen som bestemmer for deg. Hvert sekund av døgnet er det noen som bestemmer for deg. Jeg gikk med pulsklokken der inne, som de delte ut, og da så jeg at det livet der var ikke så veldig stressende.

Det er stressende, det er fysisk krevende, men du blir fortalt hva du skal gjøre. Det er liksom ikke noe rom for å drive over det, det er veldig konkret å forholde seg til. Så jeg merket egentlig at det var et ganske rolig liv også. Det høres kanskje veldig rart ut, men jeg merket at jeg hadde god søvn, jeg hadde mye overskudd. Du sover og spiser og er aktiv.

og så går du ikke rundt og tenker på alt du skulle gjort i går og alt du skal gjøre i morgen, fordi det har du ikke noe kontroll over. Dette er et så utrolig interessant poeng, og jeg tenker på mange barn som er på skoler som har fri utdanning og velg selv hvor mye lekser du skal gjøre kontra de som sitter i et system som er styrt, og det har vist til at barn som har mer kontrollerte oppgaver har mindre stress i kroppen. Så jeg kan på en måte forstå at verden er så full av tilbud og inntrykk. Ja.

Jeg skjønner det veldig godt, fordi du blir tatt fra så mange av de valgene som du egentlig må gjøre selv. Dette handler jo også om rutiner. Det synes jeg også er veldig befriende og stresssenkende å bruke rutiner i stedet for å hele tiden «Skal jeg gå der, eller skal jeg gå der?» Nei, jeg gjør det. Jeg pleier å skjønne det.

slipper du det stresset? Ja, ting er likt hver dag, og det er jo egentlig veldig enkelt å forholde seg til. Og det var liksom overraskende for meg, for jeg tenkte, oi, det er litt sånn risikoopplegg for meg, som nettopp har på en måte blitt frisk, og gå i gang med noe så krevende. Men tvertimot så merket jeg at det var et liv som egentlig var ganske rolig. Og så tror jeg mobiltelefonen. Du har ikke sosiale medier, så du har ikke noe TV, ingenting. Så

Du får jo ikke de der samme impulsene på den samme måten. Det var tankevekkende, egentlig, det der. La oss snakke litt om noe bak fasaden, før vi runder av her, Janne. Hva skjer fremover, og hvordan er samarbeidet med dere to, og hvordan finner dere gode caser, og hva er det som motiverer dere akkurat nå?

Nei, altså vi jobber, vi er i gang for fullt. Det som er nytt for oss nå, det er at vi i stedet for å publisere alle episodene i starten av året, så publiserer vi litt sånn jevnere utover i løpet av året. Så nå har vi publisert to episoder i januar,

Og så er vi i gang med innspilling av noen nye episoder som da kommer i løpet av 2026. Så det kommer noe nå allerede før sommeren, og så kommer det noe annet til høsten. Og vi får jo, altså jeg vet ikke engang

om jeg skal tørre å anslå, men vi får altså så mange tips og henvendelser at det er helt umulig å svare på alt. Men vi har, det er så mange som tar kontakt med oss, og vi leser alt, og vi har et eget tipsdatabase som vi registrerer alltid, så vi har full oversikt over alle henvendelser vi får. Så det er ikke

Det er problemet, hva skal vi prioritere? Fordi vi bruker ganske lang tid på en episode, så når vi først går for den, så bruker vi veldig mye energi og krefter på å gå inn i det.

og da må vi på en måte nedprioritere andre ting så det er hele tiden den balansen mellom å gå og dykke ned i et tema som skal bli en episode og hva er det som kommer etterpå og det å få oversikten og lese og ta tak i alle tipsene veldig mange av de episodene vi lager er basert på henvendelser, altså tips som vi får

Så det er veldig viktig for oss å følge med. Men nå er vi langt inn i et lite miljø som jeg dessverre ikke kan fortelle noe om. Men vi holder på med flere spennende temaer. Det er veldig gøy nå i og med at folk...

Veldig mange vet hvem vi er og har en tillit til oss, til meg og Gaddafi. Redaksjonen gjør at vi får veldig mange henvelser og får veldig mye tillit fra folk. Så det er noe med å forvalte den tilliten og prøve å fortsette å lage så bra programmer som vi klarer. Det er ganske krevende, men også veldig spennende. Vi gleder oss til å lage mer.

Så utrolig kult, og det viser jo bare at dette er jo veldig viktig det dere driver med, den litt sånn gravende journalistikken som det er, jeg synes det er lite av om dagen, men du jobber jo med veldig mye forskjellige mennesker, forskjellige miljøer og sånne ting, og nå når du da er inne i denne friskheten din og liksom i skjærheten din,

Hvordan påvirker det å se andres helse nå? Hvordan tenker du om det? Jeg merker jo at jeg blir ganske trist over å snakke med så mange som har problemer og som ikke får hjelp. Det gjelder jo kvinner som har stoffskifteproblemer, men også alt mulig annet. Og menn også. Ja.

men folk som sliter med helsen. Det er jo det som er så kjipt, at når du har et helseproblem, så er det det som blir alt overskunnet i livet. Og det vet jo jeg også. Så jeg blir sånn trist fordi jeg føler at det er veldig mange som ikke får god nok hjelp. Men samtidig så tror jeg også at vi trenger å på en måte...

våkne litt da altså jeg har ikke lyst til å bli en sånn preacher men når folk spør så blir jeg veldig glad for å fortelle hva jeg har gjort og at det å gi en innsats hvis du virkelig vil så kan du på en måte få til veldig mye selv men det handler om å på en måte gjøre en innsats det skjer ikke i sofaen

og det du må på en måte gidde å lese de artiklene, du må sette deg inn i den og den podcasten, du må være nysgjerrig og stille spørsmål, men da er det veldig mye, altså det er en sånn balanse, for jeg merker jo at folk rundt meg synes det er ganske slitsomt,

at de er sånn, åh, nå kommer de med den pulsklokka igjen, og jeg orker ikke å høre om det. Så det er nesten sånn at jeg ikke kan snakke høyt om det, blant mine nærmeste, fordi de er så utrolig lei av å høre om det. Men det er så derfor det er hyggelig at dere spør.

Det er et godt triks, og meg og Lette er på den beggen veldig ofte. Heldigvis har vi jo også et miljø som er lydhør og sånt, men du tilpasser selvfølgelig. Vi er ikke her for å belære eller prøve å være bedre enn noen andre. Vi prøver å justere oss litt i forhold til miljøet. Det er jo ikke det som er viktig til syvende og siste, å endre andre. Neida, men jeg tenker jo at jeg vil jo gjerne at

De jeg er glad i skal ha en god helse i dag og om 20 år og 40 år. Så da vil jeg liksom sånn, hvis du bare blir sånn. Så jeg har kjøpt klokke til noen i nærmeste familien, selv om de ikke har ønsket det av deg, så får vi se. Hva med barna og hjemme? Er de litt med på den nye mammaen sin som tar andre valg?

Nei, de barna mine er så små at de har liksom ikke noe sånn veldig... De har ikke noe spesielt tanke rundt det, og jeg er jo først og fremst bare opptatt av at de skal få være barn. Men jeg tror nok at de...

Vi var på ferie på Gran Canaria nå, i vinterferien, jeg og døtrene mine. Og der var det altså så mye dårlig mat. Og jeg er litt overrasket over hvor provosert jeg ble. Men det var et hotell for barn.

med bare junk og dritt hver dag til frokost, lunsj og middag, som sto fremme, og hver eneste dag begynte det med en krangel mellom meg og barna om hvor mye sjokoladebolle de skulle få til frokost. Så jeg merket jo at jeg kanskje hadde ikke brydd meg så mye om det, og tenkt at en uke med junk er ikke så farlig, men nå blir jeg sånn,

du kan ikke sitte og spise en sjokoladedoughnut til frokost hver morgen. Så da har vi diskutert litt, det er jeg og barna, at det går an å kose seg med en sjokoladedoughnut innimellom, men du kan ikke spise det til lunsj og frokost og middag.

hver dag en uke, det kan ikke mamma si alt til. Sammen med brus også, når det er sånn brus overalt, så blir det helt sånn, kan ikke bare drikke vann. Så det er liksom noen sånne, de drikker mindre, de drikker mye mer vann nå enn de gjorde før, det gjør det.

men jeg prøver å la dette her være mitt prosjekt og mannen min også han blir nok litt preget av det men det blir fryktelig slitsomt for han hvis jeg skal bli sånn der at jeg skal prøve å påvirke for mye men folk ser jo at jeg har det bedre så de aller fleste lurer på hva jeg har gjort og vil ha råd og tips fordi de ser at det har hatt en positiv effekt på meg og sånn er det jo også på mine nærmeste

Så det er en balansegang der, for det kan bli slitsomt også med noen som alltid liksom, ja, ja, body battery på det og det, eller ja, ja, ja.

De er jo ille. Det verste som finnes er jo folk som hele tiden skal fortelle deg hva du burde gjøre. Man må jo bare gå foran som et godt eksempel. Og det tror jeg er det beste rådet man kan gi. Det nytter ikke å fortelle folk som ikke er klare. Det kjenner man seg jo igjen fra når man selv har vært der. Det er jo ikke så vanskelig å forstå. Men bra. Ja.

Men du, tusen hjertelig takk for praten, Janne, og tiden din. Vi setter så pris på det. Så hyggelig. Veldig spennende. Da skal jeg utforske litt hormoner og sånn. Så får vi snakke igjen. Vi skal se på neste kortsvei. Tusen hjertelig takk, og til du som lytter, fortsett å følge med på NorgeBag-pensaten, hvor både Janne og Kaddafi undersøker...

mange forskjellige miljøer som hjelper mennesker, eller oss, til å bli inspirerte og ta kanskje litt mer bevisste valg og oppmerksomhet. Så takk for å følge, og ha en nydelig uke. Hack it! Track it!

Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.

Meny, spiser du bedre, lever du bedre.