267. Tro på deg selv: Sondre Bergs filosofi for å overvinne grenser – Fra håndstående til biohacking
I denne episoden av Biohacking Girls intervjuer Alette Sondre Berg, en norsk bevegelsesekspert, om hans filosofi om trening, biohacking og hvordan små steg kan føre til store endringer. De diskuterer hans reise fra skateboard til calisthenics og håndstående, hans Movement Made-merke, og hvordan bevisst kroppskontroll kan forbedre fysisk og mental ytelse. Sondre deler også sine tanker om skader, restitusjon, kosthold og hvordan alle kan lære å stå på hendene.
00:04
Podcasten Biohacking Girls utforsker helse, bevegelse og personlig utvikling med ekspert Sondre Berg, som deler sin reise innen calisthenics.
16:34
Taleren diskuterer hvordan han måler fremgang gjennom kreativ bruk av styrke og variasjon i trening, til tross for skader.
30:52
Denne episoden presenterer Amino-tjenesten for helseoptimalisering og diskuterer hvordan alle kan lære å stå på hendene.
34:50
Podcasten diskuterer hvordan man kan bygge opp treningsferdigheter gradvis, samt viktigheten av bærekraft i treningstøyproduksjon.
42:52
I august arrangeres The Movement Made Festival i Valdres, med et variert program og fokus på kroppsvekt yoga og håndbalanse.
Transcript
Mentioned in the episode
Sondre Berg
Norsk bevegelsesekspert, forfatter, gründer, og ekspert innen calisthenics og håndstående. Intervjues i podcasten.
Biohacking
En livsstil som handler om å optimalisere kroppen og hjernen gjennom små endringer i kosthold, søvn, trening, og stressmestring.
Calisthenics
En treningsform som bruker kroppsvekt som motstand. Sondre er ekspert på dette området.
Håndstående
En av Sondres spesialiteter. Han deler sin filosofi og metodikk for å lære seg håndstående.
Movement Made
Sondres merke som selger minimalistiske og bærekraftige treningsprodukter og har en app.
FlexBeam
En bærbar rødlysterapi som brukes for smertelindring og raskere restitusjon. Sponser podcasten.
Amino
En tjeneste for helsesjekker og blodprøver. Sponser podcasten.
Berg Movement
Sondres nettside og app
"Alle kan stå på hendene"
Tittelen på Sondres bok om håndstående.
Gyldendal forlag
Forlaget som har publisert Sondres bok.
Dr. Michael
Podcast-gjest som stilte et spørsmål til Sondre.
Movement Made Festival
En festival i Valdres, organisert av Sondre.
Nøsen
Sted for Movement Made Festival i Valdres.
Portugal
Sted hvor Sondre skal ha en treningssamling.
Stockholm
Sted hvor Sondre skal ha en workshop.
Melissa Saunders
En håndstående instruktør som Alette møtte i Miami.
Maria Brida
En håndstående instruktør som Alette møtte i Miami.
Miami
Sted hvor Alette møtte håndstående instruktører.
Karin
En venninne av Alette som tok opp turn igjen i 40-årene.
Joseph Pilates
Pilates-instruktør nevnt i sammenheng med bevegelighet.
Instagram
Sosial medieplattform hvor Sondre har mange følgere.
YouTube
Plattform for treningsvideoer nevnt av Sondre.
App Store
Plattform for nedlasting av apper.
Participants
Host
Alette
Guest
Sondre Berg
Sponsors
FlexBeam
Amino
Points
Hvordan kan du bli arkitekten i ditt liv?
Et viktig spørsmål om å ta kontroll over eget liv og strebe mot mål.
Det å være arkitekt over ens eget liv handler vel... om å faktisk gripe inn og gjøre forandringer.
Sondres tolkning av å ta ansvar for eget liv og utvikling.
Man lærer jo å være sin egen trener. Man lærer seg å gi gjerne og ikke gi opp.
Viktig lærdom fra Sondres erfaringer med skateboarding.
Den beste formen for biohacking er faktisk å trene.
Sondres syn på trening som grunnleggende biohacking.
Alle kan lære å stå på hendene.
Sondres påstand om at håndstående er mulig for alle med riktig tilnærming.
Claims
Alle kan lære å stå på hendene.
Sondres påstand støttes av hans erfaring med å trene personer i ulike aldre og ferdighetsnivåer.
Menn har gjerne en større basestyrke enn kvinner.
En biologisk forskjell som forklarer hvorfor menn ofte lettere mestrer øvelser som pull-ups.
Kort og ofte er for de fleste gjennomførbart, og er også en ganske god strategi med tanke på restitusjon.
Sondres anbefaling for treningsfrekvens og varighet, basert på erfaring.
Trening er bra selv når man er skadet.
Forutsatt at man ikke forverrer skaden. Viktig å tilpasse treningen.
Similar
Loading
They're waking up with the sunrise love Bulletproof coffee
Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kropp og sinn. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer alt for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv.
for det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.
Velkommen til ny uke. I dag skal vi dykke inn i nok et spennende tema når vi skal snakke med Sondre Berg. Han er dedikert livet sitt til bevegelse, helse og personlig utvikling. Sondre er norsk bevegelsesekspert.
Bert er forfatter og grunder og den ultimate multitalentene innen calisthenics og håndstående. Han har bakgrunn i skateboard og diverse individuelle treningsformer og har brukt over 12 år på å perfeksjonere ferdighetene sine og dele kunnskapen med oss andre.
Her er det inspirasjon for alle, selv om du ikke drømmer om å stå i håndstående eller å få deg en ettarmspush-up. Bare gå inn og se på han, så vil du nok ønske det. Fordi det handler mye om å ha tro på de målene man setter seg, og der du kanskje begynner med de små skrittene i denne endringsfasen, denne reisen vi ofte kaller biohacking.
Han har også grunnlagt Movement Made, hvor han har både klær og treningsutstyr og en egen app. Og filosofien er jo da minimalistisk trening og bærekraftige treningsprodukter. Og han er nå villig til å dele om sin reise, hva som inspirerte han til å begynne med denne type treninger og håndstående, og hvordan hans filosofi har utviklet seg da fra han startet og frem til i dag, og hvilke bioheks og strategier han mener kan ta treningen din til neste nivå.
Vi snakker om hvordan bevisst kroppskontroll og neuromuskulær forbindelse kan forbedre både fysisk og mental ytelse, og hvorfor calisthenics er en livslang treningsform som kan tilpasses gjennom alle livets faser. Her er det aldri for sent å starte.
Så episoden er for deg, enten om du er en erfaren atlet, eller en nybegynner, eller om du rett og slett trenger litt inspirasjon til å tro at det er mulig å få til det meste med riktig innstilling. Velkommen til ukens podd. Kjære Sondre, velkommen til podcasten vår. Dette har vi gledet oss veldig til.
Jo, tusen takk skal du ha. Jeg har også gledet meg. Det blir en god time, kan jeg si for meg. Det gjør det, ja. Og så har vi da begynt med noe nytt nå. Forrige uke hadde vi en podcast-gjest som heter Dr. Michael, og han har da stilt et spørsmål til vår neste gjest, som da er deg. Han vet ikke hvem neste gjest er, så nå stiller jeg deg det spørsmålet.
Og så kan du svare på det. Og det lyder som følger. Hvordan kan du bli arkitekten i ditt liv? Eller hvordan ser du ut hvis du allerede er? Jeg synes det er et veldig godt spørsmål. Det er...
Det er fort gjort å liksom bare kruse litt gjennom dagene på autopilot og glemme at man faktisk må gripe inn på en måte i eget liv. Spesielt dersom man ønsker forandring. Er man på en måte superhappy der man er, så er det jo kanskje greit. Men de fleste vil jeg jo se for meg har et eller annet som de ønsker å oppnå, som de kanskje utsetter litt forandringen.
Det å være arkitekt over ens eget liv handler vel, i hvert fall sånn som jeg tolker det, om å faktisk gripe inn og gjøre forandringer og ting som på en måte styrer en selv mot...
mål da. Ja, men det er kjempefint, for det er jo akkurat det som er litt gøy når man sender ballen videre fra noen andre, at man da får nye refleksjoner på hvordan det egentlig kan være. Men du, Sondre, du er jo en person som vi da har blitt kjent med på Instagram, og du virker som du kan alt. Du kan stå på hendene, og du kan flippe og push-ups, og enhåndsbodyweight push-ups omtrent, ja.
Hva? Hvor startet dette med Moe tilbake i ungdommen din? Ja, det startet faktisk ikke før i 20-årene. Det er jo mange som tror at jeg har en bakgrunn med turen eller...
noe som på en måte er relevant til det jeg driver med i dag, men i ungdomsåret så driver jeg med skating. Det har jo ikke akkurat overførbarhet med tanke på kroppsstyrke og den type ting, men jeg har fortsatt fått veldig mye igjen for det i etterkantfølere. Man lærer jo å være sin egen trener. Man lærer seg å gi gjerne og ikke gi opp. Og
Det har gitt meg mye da. Når jeg stod som kid og skulle lære meg kickflip, så var det flere tusen forsøk før det gikk første gangen. Og så får man den euforiske opplevelsen av mestring da, når man har lagt mye, mye, mye arbeid inn i å lære noe, og så får man det til. På samme måte også så...
er det jo sånn at man ser og lærer gjerne, i stedet for man går ikke på trening og blir undervist. Så man må på en måte tilnærme seg det å lære på en litt annen måte enn tradisjonelt dra på en trening og ha en instruktør eller en lærer. Og det har gitt meg veldig mye i det jeg driver med nå. Hvor i hvert fall når jeg startet så var det ikke så mye
Det var ikke så mye tilgjengelig da. Back in the day var ikke YouTube og Instagram det samme akkurat. Kort fortalt etter videregående hadde jeg et år med reising og fyll og fanterier. Kom tilbake og følte meg ganske slapp.
Jeg hadde vært på gymmet litt på videregående og løftet noen vekter og tenkte at sommerkroppen var vel 20-21 eller noe sånt. Ikke det at det gikk sykt bra. Jeg ble ikke akkurat supermotivert av å løfte vekter. Det er jo en individuell sak. Alt er jo ikke for alle.
Og akkurat det å repetitivt løfte vekter opp og ned var ikke for meg rett og slett. Mens når jeg kom hjem fra denne reisen, så var det jo rett inn i militæret, og det var på en måte der jeg begynte å finne noen YouTube-klipp av folk som tok Q med flagg, handstand push-ups, sånne type ting, hvor jeg bare fikk helt bakover sveis og tenkte «Shit, det her».
«Dette er sånn jeg skal trene. Da skal jeg få til å være konsistent hvis jeg kan trene mot noe sånt.» Og da var det liksom bare deep dive rett inn i research. Søkte Google og fant forumer og den slags, og bare hoppet rett i det, rett og slett. Og siden det så har det liksom bare balla seg på.
Men jeg vil tro at det å drive litt individuelt med idrett, som du har gjort, er en litt mer ensom og frustrerende prosess for mange unge. Nå sier du jo at tilgjengeligheten, som er ditt movement, kan man lære mye online. Men likevel ser de noe med at lagidrett er det man kanskje tror de fleste barn vokser opp med. Men det er veldig mange individualister. Så hvordan tenker du at du inspirerer flere
Lonely Riders som har lyst til å ha en idrettskarriere, men ikke nødvendigvis vil være på fotballbanen? Nei, altså... Som du sa, så er jo ting ganske tilgjengelige nå til dags. Det er jo selvfølgelig en fordel å prøve å få med seg noen. Få med en kompis som man kan backe hverandre. Selv så var jeg ganske alene den første tiden, men...
Da er man avhengig av å kunne motivere seg selv til en mye høyere grad. Det gjelder å komme over den første kneika til du begynner å se progresjon, fordi når den progresjonen kommer, så vil den mestringen gi deg det du trenger for å kjøre på videre.
Ja, for det du snakker om der, for å finne den indre motivasjonen, det er det jeg er veldig nysgjerrig på. Hvordan greier du det? Selv er jeg en som liker å gå på en time og bli bare dratt gjennom det. Så hvor kom den fra? Du var jo ikke veldig gammel heller. Nei, jeg vil jo påstå at de fleste har mulighet til å finne den, hvis de finner riktig ting, da.
Det er det jeg synes er litt fint med det. For meg så ønsker jeg å inspirere folk, både gamle og unge, til å stå på hendene, til å leke seg, til å lære å bruke kroppen sin for det den har vært. Men jeg vet jo også at alle er forskjellige, og det som er så fint i dag er at
Både for godt og for vondt egentlig, at man har utrolig mange muligheter. Så det gjør jo at det er større sjans for at du klarer å finne din greie. Noen blir supergira på crossfit, noen blir supergira på vektløfting, noen kan bli supergira på calisthenics eller egenveksttrening som jeg driver med, eller håndstående.
Og litt av det jeg prøver på da er å få folk til å få øynene opp for det jeg driver med, fordi jeg tror at veldig mange kunne fått en stor indre motivasjon av nettopp det å mestre kroppen sin på den måten.
Det er utrolig mange som har en sånn indre drøm fra gammelt av om å lære seg å stå på hendene, og så tenker man at det er for sent nå, jeg er 30 eller jeg er 40 eller jeg er 50. Absolutt ikke for sent, jeg har hatt flere studenter, jeg har til og med hatt en dame på 70 år som lærte seg å stå på hendene. Så det...
Det handler om å være villig til å teste litt ting, teste grensene sine og finne noe som faktisk er gøy og som kan drive en videre.
Du har motivert din mor til å prøve seg litt på forskjellige balanseteknikker, har vi sett på Instagrammen din. Ja, til og med mora mi har jeg greid å dra med litt inn i henne. Det var litt morsomt første gangen jeg hadde en treningsøkt med henne. Det var ganske langt ut i reisen min, både utøver og coach. Men hun hadde aldri klart å stå på hodet før.
Og da innen, selv ikke når hun var liten, det var noe som satt litt sånn dypt i henne, kan jeg si. Det hadde hun lyst til, men så er det jo litt skummelt da, når man husker at man var ung og ikke klarte det, så skal man plutselig klare det når man er litt eldre.
Men det klarte vi å fikse innen en kjatt time, med litt korreksjoner og teknikkfokus. Og da klarte vi til og med å få opp i en sånn crow-posisjon, som er ganske... Du ser den ofte i yoga, men jeg bruker den også som en innførende øvelse i håndstående, for det er på en måte den første formen for håndbalanse, hvor du kun bruker hendene til å holde kroppen oppe.
Kan du si da? Så ja, det er for alle selvfølgelig litt avhengig av utgangspunkt og hvor langt man har kommet til livet, så må man jo sette målene sine og være realistisk på en måte. Men det å lære seg å balansere en frittstående håndstående kan hvem som helst klare. Om ikke på noen måneder, så kanskje et år eller to. Litt avhengig av utgangspunktet, ikke sant? For noen må jo bygge litt
styrke for å for å i det hele tatt være komfortabel i posisjonen men det er mange små og morsomme delmål også som jeg føler veldig mange glemmer da
Ja, og de må man ikke glemme. Det er veldig viktig på den reisen, at man hele tiden har med seg de små vinsene sine som gjør at man kommer dit. Men hvordan kan man bruke denne kalisteniken til å bygge både mentalt, fysisk sterk, og også få litt bedre fokus? For det er jo en veldig krevende øvelse, det du holder på med. Ja, kroppen din i seg selv, sånn.
mekanisk sett bryr seg svært lite om du løfter vekter eksternt eller om du bruker din egen vekt. Det som er både fordelen og ulempen med egenveksttrening, det er at det er mye mer teknisk utfordrende. Så det vil jo si at man får mentalt en større utfordring ved å utføre noen av øvelsene, som også gjør det litt svært
Men igjen så vil man jo kunne dele opp alle disse øvelsene inn i enklere biter, kan du si. Så i stedet for å legge på vekter litt og litt, så modifiserer man øvelsen.
til å gjøre den litt og litt vanskeligere og vanskeligere og den reisen der gir noe mer enn det å gjøre den samme øvelsen og legge på mer og mer vekter jeg sier ikke at det er dumt eller dårlig det er dritbra hvis det er motiverende og veldig sunt for både hjernen og kroppen trening generelt er jo det uavhengig av hvordan man gjør det
Men jeg vil påstå at det å trene egenveksttrening, hvor du har disse store målene med de kule triksene som både utfordrer teknikk, balanse, styrke, bevegelighet, det gir noe ekstra.
Ja, det ville jeg tørre å påstå. Når vi ser deg i aksjon, så er det jo helt umulig å få ønske på både beflegging og alle de utrolig kroppskontrollerte bevegelsene du gjør. Hva er det mest ekstreme du gjør, og hva frustrerer deg mest når du ikke får noe til? Ja, det å lære seg disse triksene er jo en lang reise ofte. Og i starten så går ting relativt fort.
Relativt, ikke sant? Mens når man kommer på et visst nivå, så begynner ting å stagnere. Og det kan jo være litt frustrerende, fordi fremgangen går sakter og sakter og sakter jo bedre man blir. Så jeg vil si at der jeg er nå, så er det nok det mest frustrerende. Samtidig så fokuserer jeg veldig på å
ikke begrense meg til å kun se fremgang på styrke for eksempel fordi jeg vet at på det nivået jeg er nå så går det sykt sakte så hvis det hadde vært det eneste målet mitt og eneste måten jeg måler progresjon på så hadde ting vært ganske trist rett og slett
Så hva andre måter måler du progresjon på da? Jeg bruker styrken min til å være kreativ, og gjøre kombinasjoner og triks og leke meg med de skillsene og den styrken jeg har. Da vil jeg alltid kunne bruke mye tid på å lære meg nye ting basert på det jeg allerede har, kan du si.
Dessuten så er det jo også at jeg kan ha fremgang i mobilitet og fleksibilitet, og jeg kan ha fremgang i balanse og håndstående, som vil være to hvitt forskjellige ting enn selve styrken.
Så da har jeg på en måte flere plattformer å både se og måle fremgangen på. Er du lei av smerter eller lang restitusjonstid? Nå har vi funnet løsningen. Vi trener en del og underviser tøffe klasser. Det krever superform og balansert kropp.
Vi har begge hatt utfordringer med både smerter, prolaps og Baker's sister, og noen ganger litt for lang restitusjonstid. Ja, og nå bruker vi FlexBeam og har merket en enorm forskjell. FlexBeam er en bærbar rødlysterapi som har hjulpet oss med alt fra å dempe smerter ved prolaps til å redusere betennelse i hofte og muskler. Om vi har opplevd middelbar smertelindring nesten bedre enn parasett og raskere restitusjon,
etter støle muskler. Dette er rødt, næringsrikt lys uten bivirkninger. Apparatet stimulerer cellene til å produsere mer energi, noe som gir både smertelindring og en god følelse. Så er du på jakt etter en naturlig og effektiv måte å støtte kroppens helbredelse på, da kan du på det sterkeste anbefale Flexbeam. Det er enkelt, det er trygt og det virker. Bare prøv det selv.
Opplev forskjellen og sikre deg rabatt med koden BG10 og husk at det er 60 dagers åpent kjøp. Har du hatt noen alvorlige skader? Skuldrene må jo være veldig utsatt, tenker jeg. Jeg kan ikke huske sist jeg ikke var skadet. Det er jo sånn at når man driver på et visst nivå og presser kroppen sin tidligere,
til et visst punkt, så vil man jo alltid få skader. Det er jo mulig å unngå selvfølgelig, men jeg har vært veldig ganske ekstrem i måten jeg har både tilnærmet meg trening på og pushet grensene for å nå et visst punkt.
Uavhengig av hva slags idrett man driver med, vil skader være en del av det. Man lærer å kjenne kroppen sin, og man lærer grensene sine. Noen ganger må det nesten en skade til for å komme dit.
Hva slags type skader er det snakk om? Ja, opp igjennom så har det vært mye skader i albunene. Spesielt for øvelser som planche, som er en push-up-posisjon med strake armer uten at beina er i bakken. Som er veldig hardt for ledd og muskelfester.
Så jeg har hatt både du kaller det vel tennis albue og golf albue på begge albue som er litt sånn belastningsskader som jeg har måttet jobbe meg rundt opp igjennom. Også har jeg hatt litt sånn skuldervonter her og der. Rotatorkøff problematikk. Aseledd som har vært separert. Og
Ganske nylig har jeg røket den ene bicepsen. Vel å merke er det den ytre delen, altså det lange hodet, som ikke er så viktig. Så jeg valgte også ikke å operere. Men den er helt av, på en måte. Den kommer aldri, gror ikke sammen igjen?
Nei, for den sitter jo egentlig på baksiden av skulderen, så den har nå da falt ned foran. Men det har vært et resultat av veldig langvarig skuldeproblematikk, som egentlig var feildiagnostert til en labrumskade. Og så har jeg jobbet meg rundt det i mange år, og det har funket egentlig helt greit. Og så...
Nylig med en baby som hadde kolikk og mange timer om dagen med vugging gjorde sin greie på bicepsen det også. Sammen med min vanlige treningsmengde så sa det stopp til slutt.
Det var litt merkelig, for det var mer en lettelse. Skuldervonden forsvant middelbart, og så var jeg litt sår i noen dager, og så funket det egentlig greit å trene igjen etterpå. Da har jeg helt sikkert kompensert i flere år og bygd styrker rundt, så når det først skjedde var det ikke så dramatisk som man skulle tro, kanskje.
Jeg har akkurat nå en ruptur på 5,8 millimeter i supra-spinoso på skulderen. Og jeg bruker shockwave-terapi.
Nå skal jeg i gang med PRP-behandling, hvor man sprøyter en trommelse av eget blod. Det er utrolig irriterende, for jeg går rundt og har vondt hele tiden. Så skal du holde kroppen i gang. Du ble jo satt ut en periode du faktisk ikke kan trene til. Jeg har hatt nesten alt du kan tenke deg av vanlige treningsrelaterte skader. Typisk også du ser på gymmet.
Og jeg har aldri hatt en periode hvor jeg ikke har trent.
Det er alltid noe man kan trene. Hvis skulderen min er helt satt ut, så har jeg masse tid til å jobbe på svakhetene mine, som er mobilitet i underkroppen for eksempel. Jeg kan jobbe med vertikal høydehopp, flips, avhengig av hvor vondt det gjør å svinge armene. Det er alltid et eller annet man kan gjøre. Det jeg prøver å gjøre når jeg skader meg, er å
Man får først en liten depresiv periode, hvor man er sånn, det er så dritt. Og så må man jobbe litt med seg selv, med å prøve å gjøre det om til noe bra. Nå er skadet håndleddet, så jeg kan ikke stå på hendene.
Da kan jeg fokusere på noe som jeg kanskje har neglisjert tidligere. Det vil jo alltid være noen ting man tenker at jeg burde fokusert mer på det, men jeg har ikke tid på grunn av alt det andre, ikke sant? Så da prøver jeg å se på disse muligheter til å gjøre meg sterkere ellers da.
Da trener du mer underkropp og litt sånne ting da, når du har store problemer i overkroppen? Stort sett klarer jeg også å modifisere øvelser på en måte som gjør at jeg kan fortsatt gjøre overkroppsøvelser, men noen ganger holder det å bare justere grepet, så funker det plutselig. Det er ofte små modifikasjoner man kan gjøre, og jeg føler stort sett en strategi der jeg tenker at
trening er bra når man er skadet også så sant man ikke får mer vondt dagen etterpå enn det man hadde dagen før for det viser seg jo gang på gang på gang at det verste man kan gjøre er å gjøre ingenting
og komplett hvile med mindre man har beinbrudd er stort sett ikke en god løsning det er jo derfor man også man drar til fysioterapeut og så vil man umiddelbart få øvelser for å reaktivere for å styrke
Så det handler om å stegvis tilnærme seg trening igjen på en måte som gjør at man ikke får verre i situasjonen, men gjør at man opprettholder blodgjennomstrømning, styrker muskulatur rundt for å bygge opp under skadeproblematikken og restriksjoner.
rett og slett styrke opp igjen de skadet musklene eller scenene, eller hva det skulle være. Ja, jeg har litt mot svelle. Noen kan melde oss vel, men jeg typer fem minutter med styrketrening på vekter, som er ganske kjedelig, annen hver dag. Og så går masse turer. Man finner løsninger, og jeg tenker også at den informasjonen du kommer med i et treningsperspektiv kan også inspirere i livet for øvrig. For vi får utfordringer hele tiden. Det å ha et kolikkbarn er en kjempeutfordring.
andre ting som skjer med jobbene våre, at vi må prøve å sette oss ned, gå gjennom det som er smertefullt, og kanskje ta det med seg i livet generelt. Hva tenker du om det? Ja, absolutt. Det handler jo hele tiden om å resette hjernen litt en gang iblant, og prøve å gjøre om de kjipe tingene til noe som kan funke, da.
Noen ganger så er ting som det er, man har ikke noe annet valg, så da må man bare prøve å se ting fra en litt annen side, selv om det kan være fryktelig vanskelig da.
Og andre ganger så handler det jo rett og slett om å bare gjøre noe annet. Det som er biohacking, det har jo inntatt idrettsarenaen og mange atleter og folk innenfor movement og toppidrettsutøvere. Hva tenker du om biohacking, eller hvordan bruker du type strategier for helsen din? Jeg tenker at den beste formen for biohacking er faktisk å trene.
det er folk som fort glemmer litt det og tenker at alt det rundt er så veldig mye viktigere alt det rundt vil på en måte forbedre fremgang og den type ting men trening søvn
Og stress, og så prøve å balansere stressnivåene, tror jeg kanskje er det beste stedet for de aller fleste å starte. Godt kosthold, og så ta det derifra på en måte.
Hva slags mat spiser du egentlig? Jeg tenker på at du er i bevegelse mye. Nå har vi ikke snakket om om du har noen dager fri fra trening, men hvordan balanserer du deg selv med kostholdet ditt og hvile? Jeg er veldig forkjemper av individuell tilnærming, fordi alle er så vanvittig forskjellige. Det å lære seg å kjenne kroppen sin,
Så når det kommer til restitusjon, så ser jeg det ganske enkelt på selve treningen. Den eneste måten å vite om man har hatt nok restitusjon, er å se på sin egen performance. Hvis jeg trener en økt i dag, og så trener jeg den samme økten neste uke, og så gjør jeg det bedre neste uke, da har jeg nødvendigvis hatt nok restitusjon. Gjør jeg det dårligere,
Kanskje det er noe som er gærent. Så det trenger ikke være mer komplisert enn det. For min del har jeg de tidligere årene trent et par økter om dagen, hvor jeg prøver å balansere øktene. På morgenen tar jeg mobilitetstrening og håndstående trening, og så tar jeg en styrketrening mot kvelden.
Og så kanskje jeg har en full hviledag i uka. Etter at vi fikk en baby så har ting forandret seg litt. Da har det blitt litt kortere, hippere økter, og så har det plutselig blitt en dag hvor det ikke blir noe. Men jeg var ganske innstilt på at nå er det de første årene, så når vi vender oss til den nye tilværelsen, så er målet mitt å opprettholde.
først og fremst også når ting går seg til litt så skal jeg fokusere litt mer på fremgang Men når du snakker om korte økter, hva mener du med korte økter? For vi liker godt at det er kort og effektivt så hva mener du om det?
Jeg tenker kort og effektivt er bra. Men hva er kort? Hvis det gjør at man kan ha flere treningsøkter, så to økter på en time er bedre enn to økter på 30 minutter.
fire økter på 30 minutter er bedre enn to økter på en time det er en sånn litt sånn grense der da fordi man skal gjerne ha litt oppvarming før man kommer inn i bra modus
men får man til 30 minutter med effektiv trening så gjør det vanvittig mye og hvis man heller får til det, si fire ganger i uka kontra en eller to lange økter så er det bedre fordi man faktisk distribuerer
på en måte som gjør at man ser bedre restitusjon på den måten. Så man kan argumentere for at korte effektive økter er bedre, egentlig. Så sant at det totale volumet blir mer enn det ville vært med de forfattelige.
få og lange øktene. Amino er en tjeneste for deg som ønsker å optimalisere helsen. Du husker kanskje at Amino var gjest hos oss på podcasten, hvor vi diskuterte preventiv helse og blodprøver.
Nå er tjenesten ute, og du som lytter på podcasten får 20% rabatt. Med Amino får du grunnlige helsesjekker, blodprøver, blodtrykk, VO2-max og mye mer for å kartlegge helsen din. Alle resultatene havner i Amino-appen, og det er jo helt fantastisk å ha alt av helse samlet på én plattform, hvor du kan følge utviklingen og få personlig råd basert på dine mål og prøvesvar.
Ja, besøk amino.no og sett deg på venteliste nå og bruk rabattkoden BHG for 20% avslag første året. Men du, alle kan stå på hendene. Og nå er jeg sikker på at mange av lytterne våre tenker at «Åh, dette vil jeg bli med på». Og det er jo veldig bra, for du har jo skrevet boken «At alle kan stå på hendene». Kan ikke du fortelle litt om boken, og er det faktisk mulig? Vi snakket jo litt om at du har trent folk opp i 70-årene, men likevel, kan alle begynne?
Ja, på generell basis så kan alle lære å stå på hendene. Hvis man skal være veldig fin på det, så mangler man en arm for eksempel, så blir ting litt vanskeligere, men da kan man til og med klare å justere ting og ha det gøy med å utfordre seg balansevis. Men
På generell basis, ja, alle kan lære å stå på hendene. Og det er det boka som du sier handler om. Det er en slags blanding av min personlige historie med håndstående og utvikling gjennom året til å bli utøver og coach. Med en litt sånn teoretisk beskrivelse av hva som faktisk skjer når man står på hendene, hva som skal til for å klare å stå på hendene. Og
stegvis progresjonstilnærming på det å lære å stå på hendene hvor boka er delt inn i tre hoveddeler basert på hvor man starter reisen sin kan du si da så del 1 starter fra absolutt scratch
Det handler om å lære seg å bygge opp styrke, å bli komfortabel opp ned. Målet er ikke å lære å stå på hendene, men å lære seg å oppnå de basisferdighetene man trenger. Som å stå på hodet, å lære seg å gå opp til veggen med føttene, og bygge styrke for å få til det.
Og rett og slett å få koordinasjon og bevissthet til å kunne tilnærme seg etter hvert det å balansere på hendene. Hva er fyrkene stredd for?
Å falle. Og da legger man bare en matrasse ved siden av, eller en dyne eller noe sånt? Eller veggen? Det er en stor del av den første delen av boka, kan du si. Det er å lære seg å falle. Fordi hvis man klarer å falle på en trygg måte, så vil man ikke være redd for å falle. Så det handler rett og slett om det. Å lære seg teknikken og falle.
og det går noe til å være med seg på en stegvis måte det også ved at man starter å bare tørre trene litt på bakken og så får man føttene opp litt høyere på en stol for eksempel og
Jeg har hatt ganske stor suksess med akkurat den strategien der, for folk i alle aldre som får den frykten de er redde for, for å bare slemme rett ned på ryggen i det de sparker seg opp. Hva har responsen vært fra leserne dine? Jeg er sikker på du hører jo sikkert mange kule historier, så har du noe inspirerende å dele med oss når vi skal begynne på denne reisen?
Nei, også folk blir jo veldig motivert av at det er ganske sånn...
finjustert nivåindeling selv innen de delene sånn at man ved å sette seg ned og bruke litt tid så klarer man å finne det perfekte stedet hvor man føler seg komfortabel men litt utfordret og så kan man hele tiden se hva som er neste steg og hva som er neste hovedmål sånn at man alltid har neste
mål i sikte da jeg bruker en jeg har designet en slags level eller nivåordning som går fra nivåen 1 til sånn 50-60 hvor man på en måte kan level opp da, som gjør det på en måte litt til et slags spill så gøy og dette med movement made, hvordan har dette blitt til? fortell litt om konseptet
Movement Made er klær og treningsutstyr. Ideen var at vi ønsket å skape noe som var annerledes enn det du ser i fitnessbransjen i dag. Fordi det blir veldig fokus på å produsere billigst mulig, produsere mest mulig duppetingser,
Til en kontrast til det så ønsker vi å skape et merke der fokuset er minimalisme og bærekraft. Så vi ønsker ikke å være en del av den priskrigen.
hvor kvaliteten går ut over produktene det går ut over de som jobber nedover i kjeden i produksjon og sånne ting så jeg har reist rundt hele jorda holdt jeg på å si for å møte fabrikker og plantasjer og forsikre meg da om at vi har kontroll på alle stega i supply chainen vår
Fokuset er å lage minst mulig, og gjøre det så multifunksjonelt som mulig, slik at folk kan trene hvor som helst, når som helst, med et knippeprodukt som gjør dem i stand til å gjøre det. Og som du sa, klærne, som vi fokuserer på at det skal være
og bærekraftig på flere nivåer. Vi bruker for eksempel bare naturlig farging, som er ganske spesielt. Det er ikke så mange fitness-brands som gjør det. Og det er en av de styggingene som ikke blir snakket om. Det er den effekten som syntetisk farging har både på
hvor det utføres. I Vietnam og i India og i Thailand så har du grunnvann og elver som er forurenset så til de grader at de ikke kan brukes til hverken drikkevann til å vanne åkere eller alt som egentlig har levd der av fisk og dyr, det er jo dødt for lengst. Og dette her
skal vi ha på kroppen og svette i og få inn gjennom på ordene våre, ikke sant? Så vi prøver å lage rett og slett så rene produkter som overhodet mulig da.
Ja, det er jo virkelig en mangelvare i treningstøyindustrien. Alt er jo syntetisk og helt forferdelig. Vi burde jo ikke gå med det. Veldig spennende og veldig bra jobbet. Og så likte jeg veldig godt, jeg har sett sånn på Instagram, så har du bare hånden oppe med en pakke med en sånn tev og sånn. Dette er ditt treningsstudio. Er det også lavet på samme måte med helt sånn naturlig? Ja, det er...
Det er turnringer som vi har redesignet for å først og fremst være treningsverktøy. Og så har vi gjort de så lett pakkelig og lette som mulig, sånn at det er lett å ha med seg rundt, det er lett å henge opp, det går fort, og det gjør
gir deg mulighet til å trene styrketrening med kun det ene produktet så kan du nivåjustere absolutt alt av øvelser du noen gang kunne tenke deg for man kan jo justere høyden på disse halveringene i vårt tilfelle sånn at man kan gjøre en pushups veldig mye enklere ved å heve dem til brysthøyde og så kan man stegvis senke dem til man klarer pushups på bakken
Og så kan man fortsette å gjøre det vanskelig derifra. Samme med dips, man kan gjøre det pull-ups, rowing, alt mulig av det man egentlig trenger for å trene hele kroppen, kan man få til å nivåjustere med et sett stropper og håndtak.
Vi har jo sett det veldig etter covid-19 at folk har hatt behov for å lage, eller de gjorde det under covid-19, lage egne hjemmetreningsrom. Men dette har jo også fortsatt inn i tiden etterpå. Men blir du ensom av og til i dette lille treningsstudiet? Jeg har sett du ta med deg kjæresten din, og dere står litt på hendene sammen og sånn.
Ja, jeg har jo samboeren min. Vi trener jo en del sammen. Og så er jeg jo vant med gjennom hele min reise å trene mye på egen hånd. Og så reiser jeg litt innimellom for å møte folk og treffe folk og trene sammen og lage innhold sammen. Har litt workshops her og der. Så generelt sett så funker det helt fint for meg å
Ha hovedbase i hjemmegrymmen min. Ja.
Det finnes et community rundt at du har kollegaer som man kan møte innimellom. Jeg regner med at man har spørsmål og at man trenger å komme videre på ting. Så du har en gruppe med folk rundt deg også, eller? Ja, og vi møtes en gang iblant. Det blir litt spredt rundt. Så hender det at vi samles sammen.
Nå skal jeg til Portugal om noen uker, hvor det på en måte blir en slags liten treningssamling med noen venner som ellers er spredt litt rundt om i verden. Ellers holder man jo kontakt online, gjerne. Skjer det noe på Østland nå før sommeren? Nei, ikke i Norge egentlig før i august. Jeg skal til Stockholm nå neste helg.
Og etter det så tror jeg, ja, vi har en festival da, i august her oppe i Valdres. Så det blir ganske kult. Fortell. Vi holder på å organisere den nå. Billettsalg er ute og sånn allerede.
The Movement Made Festival hvor vi da har invitert det er en ganske vill line-up med coacher i hvert fall i kroppsvekt yoga og håndbalanse nischen da kan du si så vi har syv coacher som
skal ha fire dager med fullstappet program for alle nivåer. Så om det er noen som er giret på å lære seg litt sammen med en stor gjeng med kule folk, så er det bare å sjekke det ut. Hvis dette er for ungdommer også, så kommer jeg sammen med sønnen, men når er det? Det er siste uka i august på Nøsen.
Hos Alexander? I Valdres, ja. Så gøy. Du, tilbake til klærne dine. Hvor finner man klærne, og hvor stor er kolleksjonen? Hva er det du har for noe i sortimentet? Er det shorts, bukser, t-shirts, tanks? Ja, vi har startet med ganske...
lite sortiment for å sjekke interessen og sånne ting så nå har vi en herreshorts og en dameshorts som er stretch materiale, så det er en typisk bikershorts eller yogashorts eller hva du ønsker å kalle det
Og så har vi en bomullst-skjorte i organisk bomull med naturlig farging, som er unisex. Og så har vi to mer, vi kaller det performance-T og performance-Tank, som er laget fra...
Materialet som heter Eko Vera. Det er viskose fra trær, i motsetning til bambus, som ofte er litt shady med tanke på hvor det er solst av sånne ting. Her er det skoger i Østerrike som står bak, og sirkulær bruk av kjemikalier som vaskes vekk og sånne ting. Så...
Det er 100% nedbrytbare og naturlige. Du har også en app, et slags community-app. Hvordan har du brukt din egen utdannelse? For du er vel egentlig ingeniør, er du ikke det? Jo, jeg gikk energi og miljø i Trondheim. Det er en femårig sivilingeniørutdanning.
Og så fortsatte jeg faktisk også med en doktorgrad, som vel å merke ikke er levert, men... Sånn går det noen ganger. Du er nesten PhD? Nesten. Ja.
Selve appen min er det jo ikke jeg som har programmert, men en del av tilleggsinholdet har jeg sittet og nørdet litt på. Så jeg har hatt veldig mye igjen for utdanningen, både med tanke på det å lære og lære, gjøre research og programmering og sånne ting. Men
Selve hovedappen fokuserer jeg først og fremst på kvalitetsinnhold, og så lar jeg noen andre gjøre den tekniske delen. Men er den appen på en måte en forlengelse av boken din? Er det litt av det samme at man får treningsprogrammer gjennom den? Er det sånn den er bygget opp?
Ja, den er bygget opp med treningsprogrammer for ulike mål. Så du har treningsprogrammer for generell kroppsvekststyrke, eller for spesielle...
For eksempel om du ønsker å lære en handstand push-up, eller human flag, eller front lever, eller også noen akrobatiske triks. Og så er det håndstående. Så det er forskjellige programmer og måter å kombinere de på. Hvor du har et hav av ulike nivåer for hver øvelse og hvert mål som du ønsker.
stegvis kan jobbe med å mestre. Da er Norges første biohacking-bok ute. Ja, endelig er denne boken vi har skrevet sammen med Gyldendal forlag. Vil du lære hvordan du kan bruke døgnrytme, søvn, trening, ernæring og stressmestring til å optimalisere kroppen og hjernen din?
I boken gir vi de beste verktøyene for å bygge vaner som varer basert på den nyeste forskningen innen biohacking. Bli med på reisen mot et sterkere, sunnere og mer energisk liv der du tar kontroll på helsen din. Bestill boken nå og ta helsen din til neste nivå. Link finner du i episodenotatene. Men du Sondre, hvorfor er det vanskeligere for kvinner å få til disse pull-upsene? Vi er jo bygget forskjellig.
Jeg må si at jeg synes det er vanskeligere å si at menn tar det litt fortere. Er det din erfaring også? Ja, altså, du kan si det. Altså, menn har gjerne en større basestyrke. Så hvis du har en mann og en kvinne,
så har de forskjellige utgangspunkt. På grunn av testosteron har menn større muskelmasse, og er i utgangspunktet sterkere enn kvinner. Og en pull-ups
Det er akkurat på grensa, kan du si. De fleste menn klarer, ikke nødvendigvis de fleste, men det er ikke uvanlig å klare en pull-ups uten å trene når man er mann. Men det er ofte fortsatt vanskelig, hvis man ikke har trent på det. Så hvis en kvinne starter med et lavere utgangspunkt, så føles det jo ganske umulig.
Men selve progresjonen er faktisk ganske lik mellom kvinner og menn. Man har like mye fremgang hvis man ser borti fra at utgangspunktet kanskje er litt lavere. Har du et program for pull-ups i boken din?
Ja, faktisk. Hvordan man kan få det til? Jeg har et kapittel i boka som ekstra kapittel om egenveksttrening som introduserer de baseøvelsene man trenger for å bygge full kroppsstyrke med egenvekt. Pull-up er en del av de øvelsene
Så da kan man både starte fra null og lære seg pull-ups, og så gå videre til enarms-pull-up for de som er spesielt interesserte. Går det an å si noe generelt om hvordan man jobber med uansett hvilken øvelse man skal lære seg, om det er håndstående eller hva enn det er? Plegg?
Skal man gjøre litt hver dag? Hvordan er den typiske progresjonen på dette? Du snakker om fra uker til måneder til år, så det er jo selvfølgelig individuelt, men er det en daglig ting? Skal man ta pauser? Det kommer litt an på volym, ikke sant? Så har man korte økter, så kan man trene mye oftere.
Har man lange økter, så trenger man mer hvile mellom øktene. Og så kommer det også litt an på nivået man ligger på. Si for en håndstående, hvis man er helt nybegynner, så blir man mye mer sliten av å trene på å stå på hendene, enn hvis man er avansert. Så for min del kan jeg lett bruke en time om dagen på å stå på hendene, uten at jeg føler meg noe som helst påvirket av det.
mens jeg ville aldri anbefalt det for noen som nettopp har begynt, fordi man trenger tid til å bygge opp styrke i ledd og ligamenter spesielt for å unngå håndleddskader og sånne ting så rett og slett det å lytte litt til kroppen også da
er jo ganske viktig. Så jeg vil si kort og ofte er for de fleste gjennomførbart, og er også en ganske god strategi med tanke på restitusjon.
Så da, hvis jeg skal øve meg på hendene, så kan jeg ta et par ganger om dagen hvor jeg går inn til veggen og hopper opp og står litt, og så ned igjen. Det som er viktig da er at du at du at økta blir lang nok til at du kommer inn i den flow-staten. Gjerne de første forsøkene er de verste. Det er liksom, hvis jeg hadde gitt meg etter fem minutter, så hadde jeg gitt meg på det verste da. Så man ønsker å liksom
lenge nok til at man føler at man er der man var forrige gang når man slapp og gjerne prøve å dytte det litt lenger ofte er det oppnåelig i løpet av en halvtime får man til det så er det knallbra 20 minutter kan også være helt topp men det å bare gi det et par forsøk
Da får man ikke nok tid til å komme inn i det mindsetet man trenger for å faktisk fokusere på fremgang. Nei, man får vel ikke stimulert denne neuromuskulære forbindelsen heller på veldig kort tid. Det trenger vel litt for å jobbe med ... Ja, litt. Til et visst punkt ...
Så vil jeg si kort er bra. Det var veldig bra du oppklarte, for det er jo litt sånn man kan tro at to-tre ganger så får du ikke til, sier du opp. Men hva i den andre enden som du har selv også vært i når
Du får til noe, og så slutter du å få det til. Si du gjør en bakoverbøy eller en øvelse som du har mestret veldig godt, og så slutter du å mestre den. Det er sikkert en del mentale sperrer som kommer også når du begynner å bli litt mer avansert? Ja, altså, det vil jo alltid gå litt sånn i bølger opp og ned. Litt avhengig av dagsform, litt avhengig av andre ting som skjer i livet og sånne ting. Så der er det egentlig bare viktig å holde det gående til ...
bølgebunnen er over, kan du si. Fordi hvis man ser i det lange perspektivet, så vil kurven gå oppover, selv om den går opp og ned imellom. Og det er veldig fort gjort å la seg påvirke litt mye av de dalene, da.
Fordi de blir så fremtredende, og man blir fryktelig demotivert av å ha en dårlig økt rett og slett. Men det har alle sammen, og jeg også har det innimellom. Det hender at jeg skal ta meg en økt med håndstående, og alt bare føles helt off. Det er ingenting som funker.
noen ganger så funker det å bare pushe seg litt gjennom det så kanskje det blir bedre på slutten av økta noen ganger så bare forblir det helt ravva men så kanskje det er bedre enn neste økt eller neste uke da men det er veldig dumt å stoppe av den grunn da blir det i hvert fall ikke noe bedre
Parkour er jo noe som er ganske stort om dagen i mange forskjellige kretser og miljøer. Er det noe du har bedrevet med også? Og hva tenker du rundt den type trening? Jeg driver ikke, jeg har ikke drevet med parkour selv, men jeg har kompiser som driver med det, og jeg synes det er en utrolig bra måte å trene og ha det gøy på. Og
Jeg skulle ønske at det var miljø for det når jeg vokste opp. Jeg ser jo det samholdet de gutta og jentene har når de trener sammen, om det er i parkourparken eller når de er ute på tur. Det ser ut som et utrolig sunt miljø å trene i, både som ungdom og som voksen for å
fortsatt ha litt den der lekenheten og mye av det jeg gjør er jo også inspirert fra parkour og det hender jeg trener sammen med kompiser som driver med det og da må jeg leke meg litt til altså skal ikke undervurdere den leken nei jeg har bakgrunn fra ashtanga yoga og kjenner jo igjen veldig mye av det du driver med i alle disse håndstående og sånne ting driver du med yoga også?
Jeg kan ikke si at jeg driver med yoga som disiplin eller filosofi, men jeg tar inspirasjon fra yoga, og jeg har også mange venner og treningspartnere som driver med yoga. Så det blir jo en naturlig del av treningen min å få litt inspirasjon fra den biten, enten om det er ulike...
asanas eller om det er ulike former for treningsfilosofi som jeg på en måte innarbeider litt i min egen men jeg kan ikke si at jeg driver med det spesifikt Hvordan restituerer du og hvordan hviler du eller bygger deg selv opp? Bruker du meditasjon eller har du noen teknikker der?
Ikke noen aktive teknikker for restitusjon, annet enn det å rett og slett hvile. Hva med livsmantra eller treningsmantra? Er det noe du hviler deg på der? Nei, for min del så handler det i hvert fall nå om å få til å
presse inn så mye trening som mulig og høre på kroppen min hvordan den responderer og hele tiden være litt sånn reaktiv i tilnærmingen til restitusjon og trening fordi at det avhenger så veldig mye av alt som foregår rundt så
Jeg vil si at reaktiv restitusjon er en viktig del av min tilnærming. Måle, se, høre, føle på kroppen og hva den forteller meg.
Fordi nå når du har et lite barn, så regner jeg med at du innimellom har lite søvn, og det går jo utover treningen din går ut fra. Lytter du til det? Ja, både og. Jeg sier til meg selv at jeg skal det. Og det er klart...
Det er også litt sånn, fordi jeg jobber jo, altså jobben min er jo å trene, kan man si, på mange måter, så blir det jo kanskje periodevis litt vanskelig å gi det den ekstra hviletiden når jeg føler at jeg burde, ikke sant? Men jeg prøver i hvert fall å
så godt jeg kan. Periodevis har det vært litt vanskelig, og så har det tatt litt tid å vende seg til ny tilværelse og nye strategier. Men jeg føler jeg på en måte tilpasser meg hele tiden. Selv om jeg noen ganger er litt på etterskudd, med tanke på hva kroppen min forteller meg, så er jeg hele tiden under utvikling, basert på alt det som skjer rundt.
Ja, klokt. Det er jo en del av reisen det, når man skal bo i et fellesskap og ha familie selvfølgelig. Men det var mange gode tanker, og takk for at du delte med oss, Sondre. Hvor kan lytterne våre finne deg? Vil du bare fortelle om appen og hvordan den heter og nettstedet? Bergmovement.com, rett og slett. Og så heter jeg Sondre Berg på Instagram. Ja.
Og appen heter også Berg Moment? Ja, appen heter Berg Moment. Den finnes i App Store, eller så finner man den også på nettsiden min. Hva koster et sånt medlemskap hos dere?
på appen? Det koster 20 USD i måneden. Men jeg har en søknadsskjema som man kan søke om rabatter om man skulle være i en situasjon hvor det finansielle skulle forhindre en til å ha en subscription. Så jeg har både
scholarships og ulike størrelser på rabatter avhengig av livssituasjonen som man kan søke om.
Det har jeg lagt merke til, og det synes jeg var så rørende å tenke på, for det er mange som ikke enten har økonomi, men de har kanskje evner, sånn at det går inn, hør da, hvis du kjenner noen som har lyst til å delta på dette, så går du an og søker med et skål og chips og sånn. Så det synes jeg var skikkelig kult gjort at du hadde åpnet opp for. Ja, jo. Det er en del som benytter seg av det. Jeg har mange følgere i land som India og
Brasil og sånne ting hvor inntekt er noe helt annet enn det det er her i Norge så det å forvente at de skal ha den samme prisen også er litt sånn fremmed da Så alt det er faktisk på engelsk? Alt det er på engelsk Boka da er på norsk Den er på norsk, så den finner vi i butikken Ja, stemmer
Tusen hjertelig takk for at du kom til oss, Sondre Bergent. Det var veldig spennende å snakke med deg. Det var hyggelig å snakke med dere også. Alette, da vi satt og snakket med Sondre akkurat nå, så tenkte jeg på en veninne meg, Karin, som tok opp turnidretten sin igjen i 40-årene. Hun har begynt å turne igjen.
Og så sprek seg bare det, og med tekster frem og tilbake, for jeg holder jo på med denne dansingen, ikke sant? Flamenco, og hun holder på med tøren. Og det er en sånn barnslig glede over de tingene vi får til. Det er rart hvordan det er når du går tilbake til det du holder på med som barn. Jeg dreier jo med tøren som barn, og noen ganger så går jeg ned og slår hjul på stranden frem til, når skuldrene mine er bra da. Er du også litt sånn at du henter frem gamle minner fra det du kunne før?
Ja, helt klart. Jeg danset jo ballet, så jeg har jo en sånn klassiker, og det er jo spagaten. Det er målet på om jeg fortsatt er myk, er om jeg greier å gå i spagaten. Eneste forskjellen nå, når jeg har blitt litt eldre, er at jeg tør ikke gjøre det hvis jeg ikke er ordentlig varm. Det er ikke partytriks lenger, sånn som det var før. Men jeg liker så godt de tingene vi gjorde når vi var små, og likte så godt. Prøv å finne frem den lekenheten igjen. Og jeg må si bare dette Calisthenics-
Det ser jo skikkelig kult ut. Kake og jeg kjøpte en sånn bok når den tufte parken kom, og så ser vi bare, åh, vi har lyst til å gjøre human flag, men det ble med å se på det. Jeg er jo heldigst for å bli med Mikkel på litt parkortredninger av og til, og han utfordrer meg masse. Jeg håper på trampoliner og prøver litt forskjellige ting, men jeg er nok litt mer forsiktig
Men som Pilates-instruktør så sa jo Joseph Pilates at ungdommen den sitter jo i bevegeligheten i ryggraden. Og den testen får jeg hver gang jeg tar på meg bunnladen, for jeg må kunne vri meg rundt tilbake til ryggen for å få de knappene helt bak. Og av og til er det litt stramt, og da kjenner jeg at ok, nå må jeg leke litt ned, så
Sondre Berg, han delte masse fin erfaring og kunnskap, og det beste av alt er at ting er mulige. Det går an å få til nye ting. Det går an å strekke seg mot et nytt mål i forhold til å lære en kanskje noe du har drømt om du har lyst til å få til. Så er det mulig, og særlig hvis du har hjelpemidler i en app hvor du har et program hvor du kan følge trinnvis prosessene,
Progresjonsmessig, at du gjør litt og litt, og disse små øktene på kanskje 20-30 minutter, opp til 1-2 ganger daglig, sånn at du ikke skader deg. Så med god veiledning er det faktisk mulig å få til. Det er det, og jeg blir i hvert fall alltid superkinn på å begynne å teste sånne nye ting når vi snakker om nye sporter. Jeg elsker det, jeg synes det er inspirerende, og skal ta det med meg inn i min hverdag.
Og Sondre, han er jo litt stor i Norge. Han har opp mot en million følgere på Instagram. Det er veldig mange som følger han internasjonalt. Og jeg har jo sagt at det skjedde sommerlig akkurat i Miami. Nå begynner det å bli tre uker siden. Men i alle fall, da var jeg jo på en sånn type håndstående workshop på stranden sammen med Melissa Saunders og Maria Brida, som hun heter.
og hun har barn og skater rundt med rullekjøkkenet sine med denne barnevognen og kommer og holder kurs med babyen der og er bare dritflink og veldig godt inspireret så jeg kjente jo selv at det var mulig å få til noe jeg tror jeg må dele noen bilder og noen videoer med disse som gjør det
Men Sondre, han er stor, han har internasjonale appell, og vi skal sørge for at du som hører på nå kan gå inn, lett å klikke på linkene, både for å finne boken hans, som finnes på alle bokhandlere, og appen og hjemmesiden. Jeg er litt keen på å sjekke om disse herne bærekraftige klærne også er. Det er jeg også.
Så du som lytter, ta og la deg inspirere. Se om du kan kanskje dra frem noen gamle kunster fra barndommen og teste ut. Og track it, hack it!
Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostfoldsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.