290. Matpress, småbarn, skjermtid og egenpleie med Mamabears
Biohacking Girls podcasten intervjuer Mim Stang og Pia Wille fra MamaBears, en Instagram-konto med tips for småbarnsforeldre. De diskuterer mat, skjermtid, solkrem og egenpleie, og deler sine erfaringer og tips. De fremhever viktigheten av balanse og bevissthet, og å unngå ekstreme tilnærminger.
00:00
I denne episoden diskuterer vi biohacking for småbarnsmødre og deler tips for en enklere småbarnshverdag.
06:25
Voksne bør prioritere lek og redusere skjermbruk for å engasjere seg mer med barna sine.
12:14
Foreldre må balansere skjermbruk og aktiviteter, samtidig som de holder fast ved egne verdier i en digital tidsalder.
15:55
Det er store forskjeller i matservering i barnehager, der noen er veldig bevisste og tilbyr sunn mat, mens andre ikke er det.
26:25
Podkasten diskuterer variert bursdagsmat, barnas naturlige metthet, og endringer i allergifokus og kostholdstrender blant foreldre.
Transcript
Mentioned in the episode
MamaBears
Instagram-kontoen til Mim Stang og Pia Wille, som gir tips og triks til småbarnsforeldre.
Mim Stang
En av deltakerne i podcasten, mor og medgründer av MamaBears.
Pia Wille
En av deltakerne i podcasten, mor og medgründer av MamaBears.
Instagram
Sosial medieplattform brukt av MamaBears for å dele tips.
Biohacking Girls
Tittelen på podcasten.
Oslo Skin Lab
Sponsor av podcasten, tilbyr kollagentilskudd.
The Solution
Kollagentilskudd fra Oslo Skin Lab.
Rudolph Care
Et merke av solkrem nevnt av deltakerne.
Wooden Spoon
Et merke av solkrem nevnt av deltakerne.
Skinome
Et merke av solkrem nevnt av deltakerne.
Kristin Evensen-Friis
Lege som har vært gjest i podcasten tidligere.
TikTok
Sosial medieplattform nevnt i sammenheng med tilgang til informasjon for unge.
Snapchat
Sosial medieplattform nevnt i sammenheng med MamaBears' tilstedeværelse.
Mauritius
Sted nevnt i sammenheng med feriereise og solkrem.
Core Balance
Et sted hvor Mim og Pia møttes.
Red Bull
Et merke av energidrikk nevnt i sammenheng med skolebarn.
Peppa Gris
Tegnefilm nevnt som eksempel på positiv skjermtid.
Mario Kart
Et Nintendo-spill nevnt som eksempel på positiv skjermtid.
Nintendo
Spillkonsoll nevnt i sammenheng med spill med familien.
Susanne Holsveiler
Person nevnt i sammenheng med endringer i barnehagemat.
Ultraprosessert mat
Et begrep nevnt som et problem i dagens samfunn for barn.
Fast food
Et begrep nevnt som et problem i dagens samfunn for barn.
Sukker
Et begrep nevnt som et problem i dagens samfunn for barn.
Participants
Host
Alette
Host
Monika
Guest
Mim Stang
Guest
Pia Wille
Sponsors
Oslo Skin Lab
Points
Barn stopper å spise når de er mette.
En observasjon fra småbarnsmødre om at barn sjelden overspiser.
Mobilen sender et budskap til barna om at den er viktigere enn dem.
Et viktig poeng om hvordan barns skjermbruk kan påvirkes av foreldrenes bruk av mobiltelefoner.
Det er enorme forskjeller på mattilbudet i ulike barnehager.
En påpekning av ulikhetene i barnehagers tilnærming til mat og ernæring.
Det er viktig å fokusere på hva som er bra med sunn mat, heller enn å fokusere på hva som er dårlig med usunn mat.
Et tips om hvordan man kan motivere barn til å spise sunn mat.
Å finne små stunder til egenpleie er viktig for småbarnsforeldre.
Et råd om viktigheten av egenomsorg for småbarnsforeldre.
Claims
Barnehager bør tilby mer varm mat av høy kvalitet.
En påstand fra småbarnsmødre om at barnehager bør forbedre mattilbudet.
Skolens mattilbud er dårlig.
En kritisk påstand om skolens mattilbud og mangel på sunne alternativer.
Det er ikke nødvendig å smøre barn med solkrem hver dag i Norge.
En påstand om at solkrem ikke er nødvendig hver dag i Norge, basert på eksperters meninger.
Det er viktig å tilpasse tilnærmingen til biohacking til barnets individuelle behov.
Et viktig poeng om å ikke være for streng eller fanatisk i sin tilnærming til biohacking.
Similar
Loading
Overrørte solidoks. En hvit løgn. Hvem av oss to tror du skal på white party her? Det er vel deg da. Ja, se på tennene mine, se på klærne mine. De matcher. Ja, det gjør de jo. Ikke det helt tatt. Prøv det nye munnskyldige solidoks hvite tenner. Reduserer og motvirker misfarging.
Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en god kvinne.
for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.
I dag snakker vi med en annen duo enn oss to alette, nemlig to småbarnsmøtre, Mim, Sang og Pia Ville.
De står bak Instagram-kontoen MamaBears. Og de har så mange kule heks på hvordan du kan få det bedre i småbarnstilværelsen din og gjøre ting litt enklere.
Det kommer noen hacks her på forskjellige matgreier som jeg skulle ønske jeg kunne når jeg hadde småbarn. Det er veldig interessant å snakke med disse unge mødrene. Jeg føler meg veldig gammel når jeg snakker med dem, for jeg synes de er så bevisste. Jeg synes de er så råflinke. Jeg føler jeg bare skler gjennom, det var ikke så mye greier.
Men dette er kjempegøy, og du har jo litt bena i to leire, Monika. Du har jo en stor og en litt mindre, så du har jo vokst opp med litt av de forskjellige tingene. Hvordan har det vært egentlig? Jo, altså jeg kjenner meg igjen i masse av det de sier, for jeg er jo opptatt av dette i dag med grensesetting og prøver å lære til selvstendighet og ansvarlighet og ...
Det er mange ting som truer disse små barna våre- i forhold til superstimulanter med kjerm og med sukker. Dårlig mat, fast food, ultraposert mat. Det er mange flere ting jeg må forholde meg til i dag enn jeg gjorde- da Elsemann var liten. Så jeg synes det har blitt litt verre. Derfor er det utrolig lerig å høre hvordan andre gjør det. Men jeg tror i alle fall- når du har små barn- disse har da barn på fire og seks år-
Og du lever i et samfunn hvor veldig mye av kommunikasjonen foregår på sosiale medier, så må du ta et stand. Du må virkelig velge å ha mer tilstedeværelse, for du kan ikke være to steder samtidig. Du kan ikke både sitte og scrolle og jobbe på telefonen og Mac-en din, og leke med barna dine.
Så det er spennende å høre perspektivene til disse to mødrene, og ikke minst hvordan de gjør det i barnehagen med barnemat og mat som blir sardert der, hvilke valg man har, og vi er jo også innom et annet kontroversielt tema som vi er opptatt av om dagen.
Ja, og det er jo dette med solkrem. Vi skal jo på full fart inn i sommerhalvåret, og når du har små barn, de blir levert til barnehaven, de blir kleddet på med solkrem. Og hva gjør man? Hvordan tar man de gode valgene her også? Det er veldig mye å snakke om, egentlig. Så kos dere med episoden med min og Pia.
Da har vi to biohacking-mamas her, mamabeers.
Hjertelig velkommen til dere begge to, Mim og Pia. Vi skal snakke om så mye gøy i dag. Først og fremst velkommen. Tusen takk. Hvordan er livet som småbarnsmamma akkurat nå for dere begge to? Vi lar oss begynne med Pia. Jeg synes livet er veldig bra. Nå har vi kommet over med kneika, hvis man kan kalle det det. For vi har begge to en på fire og en på seks.
Så nå føler jeg virkelig hverdagen, det funker, men det er jo hektisk da. Men i gjennomsnitt synes jeg det er veldig bra, og det er veldig gøy. Man får så mye igjen fra barna, og kan gjøre mye med dem. Nei, det er veldig bra. Vi er jo to jenter som kler oss litt i like klær, og er biohacking-søstre, og dere to er mamma-beers. Hvordan kom dere på den ideen? Det er jo genialt, vi liker det veldig godt.
Ja, det er litt forstått, for vi er jo begge en duo som driver med hacking på to ulike områder.
Det startet i 2021 da vi var i permisjon med vårt andre barn. Det var jo litt delvis lockdown rundt i byen, og Pia og jeg gikk og trillet. Vi hadde hatt begge permisjonene matchet tidsmessig. Så vi gikk på trilletur, og så diskuterte vi dette med manhacks-konseptet.
Det med det å ha tips og triks til mammaer. Og at vi savnet en plattform eller en Instagram-profil som ga oss inspirasjon og tips og anbefalinger til det å ha små babyer og barn.
Og så var vi sånn, hvorfor finnes ikke det? Og kom egentlig bare raskt frem til den konklusjonen, at det må vi bare starte selv. Fordi både Pia og jeg har alltid vært veldig interessert i smarte løsninger. Vi er veldig sånn om å gjøre og effektivisere mest mulig ting, og ikke minst veldig opptatt av, jeg synes det er veldig gøy med dette med utstyr til babyer og barn. Så vi liksom hadde det til felles, og fant ut at
«Det her er noe vi kan faktisk starte selv». Betyr det at dere har vært veninner lenge? Nei, egentlig ikke. Så vi fant hverandre i første permisjon. Og det er jo morsomt, men vi var på core balance, faktisk. Så sjansen for at dere to fant hverandre på en av timene til enten Alette eller meg på core balance er ganske stor. Ja.
Vi startet et baby core balance kurs med en liten gjeng som var hos dere hver uke. Å, så gøy! Hvordan forholder dere dere til lekenhet som voksne? Hvordan forholder vi oss til det? Du må jo legge fra deg litt ting, for jeg sitter jo på gulvet og prater som disse figurene og tenker på noe sånn.
Ja, hvem hadde trodd at man skulle sitte med det her for noen år siden? Men det er jo litt sånn, man må jo bare være med da, og det er jo gøy opp på trampolinen med dem, det er jo gøy å sykle, det er jo gøy, det er jo veldig mye ting av det de gjør som er gøy, i hvert fall nå, den alderen jeg har kommet opp i nå, synes jeg. Med både fotball og ulike idretter og forskjellige da. Vet du hva du tenker, Mim?
Jo, jeg er enig, og jeg forholder meg litt sånn også fordi jeg tror det er veldig lett å glemme å leke når man blir eldre, og jeg tror det gjør noe med deg av å slå deg litt løs og slippe hemminger og alt det der, og barna de pusher deg veldig til å gjøre det, og det tror jeg er kjempesunt, og jeg har selv oppvokst med foreldre, og spesielt kanskje en far som har vært ganske tullete,
og leken, og det har gitt meg veldig mye positivt, så jeg prøver jo alltid å tenke på det, at det har jeg lyst til å videreføre til mine barn, at man kan leke selv om man er voksen, og man kan tulle og ha det veldig bra med det da.
For man har veldig fokus på akkurat det for å kunne redusere skjermbruk. For det er jo veldig typisk at foreldre sitter med hver sin telefon. Når barn er på trening, så sitter de der og så scroller de på den. Og det går kanskje en hel time i stedet for enten å trene på et treningssenter ved siden av, delta på leken, hvis det er aktiviteter som pågår. At man faktisk engasjerer seg mer i stedet for å bli passiv med denne telefonen. Og hva tenker dere i forhold til den beskjeden man sender til barna sine med telefonbruk også?
Ja, det er jo ikke noe tvil om det at man sender jo egentlig et budskap om at mobilen er viktigere enn deg, de barna. Og det er kjempeutfordrende. Vi vet jo det fordi vi jobber jo ekstremt mye fra mobil også. Både med våre vanlige hverdagsjobber og med Mama Bear-tjenester.
som er mye mobil. Så det er kjempeviktig å sette de begrensningene og være flink, fordi at barna får det med seg, selv om du ikke tror at de ser at du sitter på den mobilen, så vet de det. Ja, de får det jo med seg med en gang, altså som...
Det har vi også snakket veldig mye om, det der skjermbruken, fordi man vil jo gjerne ta et bilde eller filme noe, men du skal ikke sitte med telefonen likevel, men den er jo der. Og så kan vi jo tenke at når man skal være flink til å være veldig nu, vi har snakket om det mye de siste, at man må ha regler på det, og
å være god på det, og da digger jeg jo det når jeg er der, og så etterpå så sitter du sånn, ah, men det hadde vært ymmere hyggelig å ha hatt et bilde av, eller, ah, søren, hvorfor gjorde jeg ikke det, for da kunne jeg lagt ut noe på Mama Bear, eller, ikke sant, så du har hele tiden den der, ja, balansen der da, så, men det er jo ekstremt viktig, og jeg er veldig glad at det har blitt et fokus på det nå, fordi det er større fokus på det nå, og folk tenker mer over det nå enn det de gjorde for noen år siden. Ja.
Ja, for det var det jeg skulle spørre om, for vi leser jo bare om at skjermbruk fra barn er ett år, og så mener jeg, for jeg trener med en del mammer som er litt yngre, og jeg synes de er så bevisste, og jeg synes de har sånn ordentlig forhold til det, så det lurte jeg på hva deres erfaringer er, og med deres følgere i forhold til dette med skjermbruk, er det et stort tema? Selvfølgelig er det det. Men hvordan, ja?
Ja og nei, jeg opplever ikke at det egentlig er så mye diskusjoner rundt det, men jeg tror nok man blir minnet på det hele tiden. Og så tror jeg bare det er veldig ulikt hvordan man forholder seg til det. Noen på en måte bare tenker at så må det bare være, og andre er veldig bevisste. Og så tror jeg nok at jo eldre barna blir, jo mer bevisst blir du på det. Men dere har barn på fire og seks år, hvor mye bruker de en mobil eller et kjernbrett, og hvordan?
Ja, jeg kan jo starte. Vi har jo egentlig ikke så veldig satte strenge regler på det. Jeg har tenkt at vi skal unngå å sette så mye skjermtid og være veldig strenge på det hele tiden. Det blir et problem, eller det skaper noen utfordringer for oss, eller barna. Og det har det heldigvis ikke gjort. Vi har barn som, hvis de sitter med en skjerm, annorslag, og ser på noe, og jeg sier «skal vi leke?»,
Så sier ikke de nei, hvis jeg er på den skjermen. Da legger de den fra seg, og de vil alltid prioritere å gjøre noe. Så det er nok veldig bare opp til oss hvor mye tilgang de får. Så i vårt tilfelle, sånn i en hverdag, så kan vi ha TV-en rundt frokosttid.
i bakgrunnen noen ganger ser de på, andre ganger ser de ikke på og det er jo også litt sånn for at vi skal kunne klare å gjøre oss klare og få muligheten til å faktisk komme oss ut døren i tide
Og så er det egentlig ganske lite kjermtid på ettermiddagen. Det kan være at de ser litt på noe mens man lager middag, for eksempel. Og så spiser vi middag, og så er det egentlig mer aktivitet, lek, lekser, alt etter middagstid.
Og av og til kanskje noe på slutten når de skal roe ned og få en liten kveldsnekk som skal se på noe. Men det er små mengder, og jeg har aldri opplevd at jeg føler de er avhengig. Og det tenker jeg er det viktigste. Ja.
Vi er jo ganske like på det der, jeg har vært veldig streng i forhold til måltider og sånn, for der har ikke vi noe skjerm når vi spiser, så det har vært en greie jeg og vi har vært nøye på. Så der har vi aldri noe skjerm, og så merker jeg jo nå at det er veldig deilig når man kommer til den tiden som er nå, fordi da er det ikke noe vanskelig å ikke ha skjerm på ettermiddagen og sånn, fordi de vil jo være ute.
og de vil gjøre noe annet, så det er mye lettere. Det er klart at det blir litt mer... Jeg merker at det er lettere å skru på TV-en med den mørketiden som har vært nå på etterntakene, for det er ikke så mye å gjøre, og så er de slitne til barnehagen og skolen, og da kan det jo gjerne bli litt barnteve, uten at jeg opplever det som noe dumt, for jeg føler også det der som...
Du sier med TV-en også mye at det er lettere når de har på TV-en så er du ikke så fokusert, du sitter ikke klistret til den skjermen, så det er lettere sånn da du ser litt, men du begynner å gjøre noe annet. Du liker å bli besatt av det som du kan bli av noen av for eksempel de appene på iPad-en da. Og så merker jeg bare at hvis ikke iPad-en ligger fremme
Så er det egentlig ikke noe problem. Men hvis de ligger fremme, og det er veldig lett å sette seg ned med den, og den er tilgjengelig, så er det klart at da tar de jo opp den iPaden. Og så er det som vi prøver å fokusere på, som vi også har snakket om i det der med positiv skjermtid. At man trenger ikke å sitte og gjøre et sånt snakespill eller noe annet, eller se på en tullete serie. Da går det an å spille lærespill som de elsker,
eller for eksempel se Peppa Gris på engelsk da, ikke norsk det er jo mye ting man kan gjøre uten at en iPad er ikke så dum egentlig av og til vi har også en positiv skjermtid synes jeg, fordi vi bruker
mye læringsspill. Og da er det jo en måte hvor vi kan gjøre ting sammen på, som de synes er gøy, som de lærer av. Så jeg tror ikke det er skjermen i seg selv, det er jo litt også hvordan man bruker det, og hvor mye man bruker det. Vi har også en seks år gammel gutt som har begynt å synes det er veldig gøy med Nintendo-spill. Og det er jo sånn vi kan gjøre i hele familien, ikke sant? Da kan vi gå ned i TV-stuen og sitte og spille Mario Kart hele gjengen, og det kan være litt sånn...
noe han setter så enormt pris på at vi tar del i det og synes det er gøy sammen med ham
Så det er liksom ikke bare minus heller, det tror jeg handler litt om hvordan man bruker det, og selvfølgelig hvor mye. Det må være litt spennende å være foreldre akkurat nå, i denne tiden, hvor det er så mange superstimuli, sånn så type iPad og godteri, sukker, fargerike ting som frister, fordi du må ha det helt klart bevisst for, du kan ikke la en skål med godteri stå fremme, eller man må tenke grenser hele tiden. Og det bringer meg også litt inn på barnehage og holdt på å si skole, tidlig skole, hvordan
når dere skal slippe barna, for dere kan ha god verdier hjemme, men det å slippe dem til institusjoner og steder, hvordan går det hånd i hånd med egne verdier?
Det er jo litt sånn vi leser det spørsmålet, og det er jo egentlig veldig interessant, fordi dette er jo noe vi har snakket ekstremt mye om selvfølgelig, også med følgerne våre. Og jeg har bare hatt en barnehage hvor det egentlig aldri har vært noe problem, fordi jeg føler at de har et veldig fint forhold til mat, og når de lager varm mat så er det bra mat, og kanskje noe pålegger ikke optimalt, men jeg har aldri sett på det som et problem egentlig.
Og så snakker man det samme med andre, og så skjønner man at tilbudet kan spreke enormt fra barnehage til barnehage. Og det er jo nesten det som er mer synd, at det har så mye å si, hvilken barnehage du går i, og hva slags mat du får servert, og sånne ting. Jeg har jo opplevd, nå er vi inne på mat da, men jeg har opplevd barnehager...
som er veldig ulike. Vi har hatt en småbarns barnehage som var veldig lite informert og utdannet på ernæring, hvor det var fri flyt og ingen særlig regler. Og så har vi hatt i en annen barnehage som vi nå fortsatt har hun yngste i, som er kjempebevisste og utrolig flinke. Det er en selvfølge at man ikke har med kake på bursdager og alle disse tingene her.
Så det er enorme forskjeller. Og det er jo klart at når du slipper barna fri ut i disse skolene og barnehagene, så er det noen steder hvor du vil oppleve at det gjøres helt annerledes, og så er det andre steder hvor du tenker at vi er på samme bølgelengde. Da er dere heldige. Det er jo mange heldigvis sukkerfri barnehager og folk som tenker litt mer på bærekreft og at du får nok makronæringsstoffer, proteiner,
Egg, smør og ja. Vi hadde jo Susanne Holsveiler som fortalte at de hadde gjort to skifter i barnehagen hennes. Man bytte ut bremykt til ekte smør og en tubost, så da veldig prosessert, til en smørbar geitost, altså sånn snøfrisk. Så det er jo klart at til inspirasjon til lyttere som har barn i barnehage, så er det jo mulig å endre på ting. Og hvis dere skulle endre noe selv, hva ville det vært?
Og i vår barnehage så skulle jeg nok egentlig bare ønske at fordi de er såpass gode på det, så skulle jeg ønske at de kunne tilby det oftere. For vi har bare matservering en gang i uken. Resten er matpakke.
Og mange synes jo det er veldig fint å kunne ha matbakke, for da har du mer kontroll over hva de faktisk får i seg. Mens når jeg vet at det nivået på det de serverer der er så bra og gjennomtenkt, så skulle jeg selvfølgelig ønske at det var mye mer av det. Og det er også veldig store forskjeller, ikke sant? Ja, der har jeg egentlig ikke noe å si på, fordi de lager linsegrytter på tur i skogen og
Ja, de er liksom helt rå egentlig der vi er nå. Og det er litt mer, Pia, jeg får høre litt mer av hva de gjør med maten i den barnehagen. Så nå vet vi ikke hva de spiser liksom til hver tid, og hvis man skulle ønske det nå, så er det kanskje at de fikk et varmt måltid hver dag, for de som er der nå, så får de varmt måltid to til tre ganger i uken, men de får alle måltidene i barnehagen. Så utenom når de er på tur, da må de ha med seg ett måltid, for da lager de de andre måltidene på bålet eller der hvor de er da.
Som er helt rått, så de spiser jo diverse ting og gryter og holder på. Så jeg har egentlig ikke noe der. Når vi var på påskefruks i går, så fikk vi jo bakt rundstykker. Så jeg føler at du kan ikke kreve mer av... De er jo ikke ernæringsfysiologer, de som jobber i barnehage. Så det at de får til dette så bra ved siden av det at de gjør så mye fint for barna i barnehagen, det synes jeg egentlig står så stor respekt av. Jeg vil også bare si at det er jo...
Foreldre vil jo stille høye krav, men man skal huske på at barnehageansatte er ikke ansatt for å drive mer næring. Det er kanskje noe man skulle ønske seg, at barnehager stilte mer krav til det.
hos noen ansatte, eller at man ansatte noen som hadde ansvar for det. Men den første barnehagen vi var i, så var det få ansatte, og de ansatte for å leke med barna, de å være trygge og gode caretakers, de er jo ikke der for å lage mat, men det blir et sånt
Det blir en sånn tillegg de må gjøre, og da gjør de det de har utgangspunkt til å klare. Og da blir det posesupper og bare ferdig mat, ikke sant? Og så selvfølgelig kan man stille krav som foreldre, men der ligger den utfordringen da.
Kan dere da gi noen råd til andre som har barn i barnehage? Jeg tenker jo at de aller fleste nå, dette har jo vært så i vinden, å diskutere barnehagemat og sukkerfri barnehager og sånn. Så det har jo blitt veldig vanlig og veldig innenfor å ta det opp. Jeg føler ikke at du lenger tar den der rollen som hun særer, hvis du er foreldre og sier at vi vil ha endringer.
Så jeg tenker det er veldig rom for det, ikke være redd for å rekke opp hånden. Jeg er ganske sikker på at hvertfall godt over halvparten på foreldremøte er enige med deg, hvis du tar opp noe som handler om å stramme inn på mat og servering. Og så er det å komme med konkrete forslag som faktisk er gjennomførbare for en barnehage. Ha i bakhodet at
hvilke utgangspunkt har den barnehagen da? Hva kan de få til? Ja, kanskje det at man kommer med et par konkrete ting. Du tenker sånn, hva er det viktigste for meg å endre på her? I stedet for å komme og si at alt er feil, og alt skal endres, for det er jo veldig overveldende. Hvis man kommer da, sånn som Susanne, som du nevnte, Monika, at man kommer med to konkrete ting da.
om det er sånn brød skal endres eller om det er et pålegg som skal endres så at man kommer med de tingene så kan man begynne det små så tror jeg det virker mye enklere i stedet for å bli hun som skal endre alt på en gang, fordi da blir du kanskje litt upopulær og det har man jo ikke lyst til å være heller og et eksempel på et konkret forslag er jo at man kan si her er en fantastisk oppskrift på et veldig bra magevennlig brød til barna hva om
dere kan spare ekstra antall kroner på å bruke dette i stedet for å kjøpe inn, og kanskje dere kan ta med barna på det, så det blir en del av en aktivitet, og ikke nødvendigvis noe dere må ta ansatte bort fra barna for å gjøre. Så så konkret går det å være, og så har jo de sikkert et godt svar på en måte, men jeg tror det er viktig da, å gjøre litt forslag i forkant.
Men dere har jo fortsatt ganske små barn, og det kommer jo til å bli utfordrende etter hvert som de blir større. Men hvordan kan man lave, eller hva slags hacks har dere å tilby oss for hvordan du kan ruste barna dine til å ta gode valg selv når de skal slippes ut hjemmefra og ta valgene selv? Å, den synes jeg er så vanskelig. Jeg har tenkt mye på den nå, spesielt fordi
Jeg synes jo en ting er at barnehagen har fått veldig mye fokus nå sist, men det jeg synes er enda verre er skolen, fordi der får de ikke noe mat. Og det de kan velge å bestille er jo noen greier. Du kan velge melk, jus eller masse sukkersmoothie av mat å få ved siden av. Og alle skal ha sjokomelk. Hva skjedde med at barnehagen er så flink og har fokus på det, og så kommer de til skolen og er sånn...
det er ingenting. Og da ligger jo alt på foreldrene. Og en ting er våre barn som faktisk får gode matpakker, men så har du de som ikke har foreldre som har tid, eller som kanskje har foreldre som faktisk ikke har, som glemmer å lage matpakker, så du sitter der uten mat. Og det er så mye scenarier der, så jeg synes det er veldig rart at det ikke er i fokus, og det har jo blitt litt tatt opp litt nå da, men
Tilbud i skolen synes jeg egentlig er veldig dårlige. Så jeg håper jo bare, min motivasjon er jo egentlig å lage gode, sunne matbakker som gjør at de spiser matbakken så lenge som mulig, i stedet for å gå og kjøpe noe tull. Og så har jeg bare fått helt sånn, når jeg ser på butikken, så er det den der skolebollen Red Bull-fasen. Den kjenner jeg sånn...
Gi meg gjerne noen tips til hvordan man kan unngå den. Ja, og så tenker jeg sånn, hvis vi går litt ned i alder, for det går jo an å gjøre mye gode forberedelser før du begynner på skolen og slipper ut, sånn som vi har gjort for våre seksåringer nå. En ting som jeg har fokusert veldig mye på hjemme hos oss, det er jo å ikke...
snakke ned, ikke si at sukker er farlig, og sukker må du holde godt i, ikke fokusere for mye på alt som er nei, men heller fokusere på hva som er bra med det som er bra. Være veldig konkret med barna man spiser middag. Vi får ofte spørsmålet hvorfor tar dere egentlig kollagentiske? Svaret er enkelt, fordi kollagennivåene var å begynne å synke allerede i slutten av 20-årene. Det skjer naturlig, og det går
enda raskere med stress, dårlig kosthold eller lite søvn. Resultatet? Jo, slappende hud, fine linger og mindre spens, men heldigvis finnes det en enkel løsning. The solution for Oslo Skin Lab er hydrolysert kollagentilskudd som jobber med huden innenfor, og som dokumenterer at du ser rygger og gir bedre elastitet. Dette er biohacking.
Nå er det sommer, bare hud og naturlig glow er det som gjelder. Gi huden din det lille ekstra, føl deg vel i egen kropp hele sommeren. Vi har brukt dette kollagene i to år med digre og ja med merkeforskjell. Vil du også teste The Solution fra Oslo Skin Lab? Du kan oppleve gløden selv. Bruk rabattkoden BIO60 for 60% rabatt på første kjøp.
Du har ligget nå på bestsellisten i 12 uker. Wow! Og det er takket være deg som backer biohacking og faktisk skjønner greia før alle andre. Det snakkes om biohacking overalt nå, i møterom, på treningsstudio og i markedsavdelingene. Og endelig også i helsen din, der det faktisk betyr noe. Og vi digger at du er med og løfter begrepet i Norge. Ja.
Dette er ikke bare en trend, det er en livsstil. Ja, du hører oss, Biohacking Girls, med Norges første bok om biohacking. La oss hekke livet videre sammen. Og takk for at du er med oss. Har dere mye bursdagselskaper i den seksårsperioden?
seksårsgjengen deres, men hvordan håndterer dere det i forhold til kaker og dårlig mat? Det er ekstremt varierende, for du har noen hvor det er pølse og kake, og det er godtepost som den klassiske, og så har du liksom
Plutselig får du hjemmelaget suppe eller noe andre ting da. Så jeg føler at det er så utrolig stort sprik der, og så har det ikke vært så mange burser at jeg har tenkt på det som noe problem, fordi jeg vet at resten er så bra. Og jeg ser det også på mine at de stopper jo å spise. De kan godt ha veldig lyst på den kaken til et stort stykke, men det som er en barn er at de stopper jo når det er mettet.
Ikke sant? Det er veldig sånn, det er sjelden barn overspiser, føler jeg. Så det blir ikke de mengdene, fordi de har mye mer lyst til å leke og løpe rundt og gjøre noe annet. Så jeg har ikke opplevd noe av det som er egentlig noe problem, synes jeg da. Eller hva tenker du, Mim?
Nei, altså vi er faktisk ikke så veldig alt for opptatt av at en bursdag skal være sukkerfri eller sunnest mulig og rett og slett fordi at det er begrenset med hvor mye det er av det og som du sier at jeg er også opptatt
Hvis jeg slipper litt kontrollen der, så ser jeg at de faktisk ikke spiser så veldig mye av det. Vi hadde en barnebursdag, vi hadde en sjokoladekake, og den kaken står alle barna og sikler over hele timen før de skal få kake. De spiser to skjer hver, og så er de off.
Så det er nok vi som lager litt den hypen også. Og så tror jeg samtidig at det er ikke så mye som skal til for å gjøre noen kloke valg når det kommer til bursdager. Man kan for eksempel fortsatt servere pølser, men kanskje velge en metevare eller en pølse som har bra innhold. Du kan lage, som Pia sa hjemmelaget, suppe som barna elsker.
Så jeg føler ikke at det egentlig er noe sånn stort problem, og så er det veldig ulikt om man vil gjøre tilpassninger eller ikke. Et siste spørsmål fra meg om mat, og det er det med allergier. Jeg husker når jeg hadde småbarn så var ikke det et tema, men det føler jeg er på alles lepper, og hvordan håndterer man det?
Ja, det er mye fokus på det, og kanskje veldig mye fra sånn babystadie også. Og det tror jeg handler om at før så kalte man jo ofte ting bare kolikk, eller man bare brukte begrepet kolikk. Og så har man kommet frem til så mye mer, man har fått så mye mer innsikt i hva som er hva, at nå er liksom spektret så mye bredere da. Og jeg tror nok at det fort
blir en form for allergi det jeg snakker om og det kan jo være litt farlig også å begynne veldig tidlig med det og når det er litt eldre så nå har ikke, jeg vet ikke med deg Pia men jeg føler ikke at vi har opplevd så mye allergi rundt oss eller barna våre da hos andre
Men det er jo også veldig mye alternativer da. Å velge mellom. Det er det jeg egentlig ikke... I klassen nå så har det faktisk ikke vært noen allergier. Det har vært noen i barnehagen hvor det har vært sånn at du kan ikke ha egg i matboksen og sånne ting. Fordi det har vært noen allergier. Men jeg har ikke tenkt at det har vært så mye som folk har sagt. Så det er mer liksom babytiden? Ja, egentlig. Og så...
Har jeg heller ikke syntes det hadde vært så vanskelig å tilrettelegge, for det finnes så mye alternativer. Og jeg har jo også i perioder bare spist, prøvde å ikke spise så mye glute og sånne ting uansett, så jeg er veldig inne i det, så det er ikke noe vanskelig for meg å skulle lage noe uten mel, eller sånn. Og lusere noe annet, eller ha et annet alternativ. Så det er jo sikkert det med hvordan man ser det. Hvis man aldri er vant til det, så er det jo sikkert kjempe stress å skulle tilpasse noe som helst.
Men jeg synes ikke det har vært så mye allergifokus. Nei, det var kanskje litt før, og så har det kanskje rodet seg litt igjen, jeg vet ikke.
Altså før var det jo mer diabetes enn man hadde hvis man hadde noen utfordringer, og i dag er det veldig mange restriksjoner kanskje mer enn allergier. At man er fri fra gluten, man er fri fra laktose, man er fri fra egg, man er fri fra kjøtt, man er vegan, og det er så mange nye trender som foreldrene og førerbarnene sine. Så det er kanskje en litt større utfordring, for det vi er oppsatt av er jo at barnet får alle makro- og mikronæringsstoffene.
til seg via maten. Men jeg føler kanskje det var litt også nå, i hvert fall de siste to årene med dette her med den matfokuset som har blitt det at man skal ha ekte råvarer og liksom alle de tingene der, så føler jeg egentlig at allergigraven har roet seg litt. Ja, jeg føler at det er jo morsomt for disse tingene går i sånne bølger hvor det blir kjempediskusjon og så blir det borte. Og det som har vært tatt over kanskje for allergifokuset er jo ultraprosessert.
Så det er jo virkelig hype nå, at barna skal ha ren mat. Og det er mer med at man tilpasser den veien, tror jeg, som er fokus. Så blir det ferier og veldig mye is, så hvordan skal man klare å forholde seg til det? Er det sånn at man skal spise en is eller to hver dag, eller drikke en brus? Personlig har jeg hatt bingo-løsninger, jo flere ting du sier nei til, så kommer det opp en meter hvert. Hvordan gjør man det? Der kommer jo heksene våre inn. Vi er jo
Her synes vi at det er så gøy, for der er jo vi sånn, ok, vi vil gjerne kunne gi barna vår is hver dag, om det hadde vært mulig. Og da har vi jo liksom, lager vi videoer på hvordan du kan bruke små yoghurtbegere, og putte skje oppi, snu de på hodet dine i fryseren, og så har du egentlig muligheten til å spise en is, eller gi barna is hver dag. Eller at du lager liksom på, ikke smyde deg, men at du er jo veldig enkelt å lage en mango sorbet selv da.
Man må gå lime, tre ingredienser, inn i isformer. Dette elsker folk, for alle vil jo si ja til den isen, men de vil gjøre det med god samvittighet. Det kan man faktisk. Så det er mulig å komme unna det der. Vi har gjort det der i alle år, og barna våre har aldri vært misfornøyde med å få en hjemmelaget is i stedet for en fra isbilen.
Dette var gøy. Kom med noen flere sånne hekser. Vi digger. Når det kommer til mat, så har vi mye forskjellig. Vi lager veldig mye i helgene spesielt, når vi har litt ekstra tid på morgenen. Så
Så det tror jeg både Pia og jeg gjør nesten hver lørdag morgen, er jo at vi lager for eksempel bananpannekaker. Med havregryn eller speltmel, det er mosbanan, det kan være linser eller bønner i, du kan ha revet gullerot i, egg, melk, og så lager du en stor batch med det, steker opp, har barna med på den hyggelige aktiviteten, fyller opp pryseren, og så har du masse bra næring til matpakke denne uken.
Det er veldig mye preppe-hacks som gir en god oppskrift, men som du også kan fylle fryseren med.
Og så har vi jo litt sånn små, smarte løsninger for for eksempel babyforeldre, eller nybakte foreldre, som skal begynne å gi babyen sin grøt. Og der er det jo veldig fort gjort. Jeg husker jo det selv, at når du lagde grøt, så skulle du gjerne toppe den grøten med noe godt, som gjorde at de spiste det. Og da er det fort gjort å gå og kjøpe en sånn smoothiepose fullt av sukker.
Og der har vi jo et sånt hack hvor du bruker sånne bittesmå
isbitformer og lager for eksempel fruktpuré av, eller eple da. Bare koker opp eple eller andre frukter, og så moser du det, og så putter du de isbitformer inn i fryseren, og når du da skal servere grøten, legger du disse isbitene, eller disse fruktpurébitene oppå grøten, og så gjør du jo både at grøten blir serveringsklar med en gang, som er jo en sånn frustrasjon. Grøten.
Grøten er for varm, og så er de kjempesultne og skriker. Men så blir det også ekstra næring, ekstra C-vitamin. Jeg har glemt å si det, aprikosmos for eksempel. Masse C-vitamin som får hjernet til å ta så fort det. Sånne små hacks har vi jo brukt veldig mye. Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast, Vast,
Skal ønske jeg hadde dere to på rådene mine da jeg var småpannsmamma, for dette er jo en frustrasjon, for nå kommer vi til neste da. Vi er møtre, og vi trenger også egen tid og egen pleie, og dere må vel tenke litt på god heks på hvordan vi kommer gjennom denne dagen med hodet i behold og litt overskudd selv også. Hva er planen da?
Det blir jo liksom det der å ta vare på seg selv. Jeg tror det er veldig viktig å finne de små stundene. Det jeg merker er mest utfordret for meg er at når du er i et sånt gir, sånn mamma-gir, hvor alt bare går på skinner,
Så hvis du da plutselig får noen minutter for deg selv, eller hvor du egentlig kan sette deg ned og slappe, så tenker du sånn, åh, ja, nå kan jeg sette meg en vaskemaskin, eller nå kan jeg tømme opp asserskinen, eller nå skjøyner jeg kjøkkenet, eller at du faktisk heller setter deg ned med bena på bordet, og faktisk kanskje bare ser ut i luften. Eller, altså, ja, det er jo dette med skjermbruk da, men ok, scroll litt da, eller bare gjør noe som gjør at du bare kobler litt av, eller henter deg inn litt, ta deg en lang dusj, lakk neglene, altså bare et eller annet.
i stedet for å gjøre alle de der pliktene som er hele tiden som du må man kan alltid gjøre noe mer men at man faktisk roer litt ned enn alltid bare å holde på med det giret hele veien og så har jo Pia og jeg har jo også noen sånne det er altså litt sånn vi kaller det jo litt heks da for eksempel for meg er det viktig at
at når jeg har lagt barna, at man har tid til å hente seg inn. At man ikke alltid legger opp det at da skal du bruke de timene på å gjøre alt du ikke har fått gjort. Og da er jo vi sånn som alltid har for eksempel gjort klesvask og brettet klær mens barna har badet inne på badet. At man finner sånne løsninger hvor du kan gjøre noe samtidig som du er med barna. Eller ta barna, mine barn elsker å brette klær. Det synes de er kjempegøy å være med meg på. Det er så gøy.
sånn at vi gjør det som en sånn morsom greie og så blir det jo ikke så pent brettet og alt sånt, det er helt greit men du får i hvert fall gjort det og uten at jeg må gjøre det alene klokken ni på kvelden og egentlig bare ha lyst til å gjøre noe annet og så har du fordelingen sånn at den som går opp og bader og da bretter tøy og bader med barna så kanskje den andre da rydder opp etter middagen så man har gjort det om å bare ha klare oppgaver på det for da slipper man å bruke hele kvelden på
De tingene som er kjedelige. Jeg har tre andre ting som jeg prøver å gjennomføre hver dag. Det ene for meg som er helt avgjørende, det er at jeg legger meg til riktig tid. Det er jo litt egenpleie. Det er jo det å sørge for at du får nok søvn. Å legge meg rundt klokken ti, da vet jeg at jeg kan stå i det meste den natten og morgenen etter.
og at vi voksne spiser med barna klokken fem, og minst mulig etter det. Da er jeg liksom good, da vet jeg at jeg har det bra, og at overskudd er bra, og blodsukker er bra, og ting fungerer da. Og den tredje tingen, det er mer litt sånn hvordan vi løser det her hjemme, som har vært en kjempegod løsning. Det er ikke alltid det går,
Men det handler om at man skal kunne gi hverandre som foreldre tid til å gjøre sine ting, hvor man bytter på mest mulig å legge. For eksempel vi som har to barn sier at mandag er det jeg som legger,
Da går jeg opp med barna, kanskje en time før de skal sove, og så får den andre parten, kall det fri, til å gjøre hva de vil. Det vil si at han kan trene, han kan slappe, han kan gjøre hva han vil, men det er liksom hans tid til å gjøre sin greie, og jeg tar legging, og så bytter vi dagen etter. For det som er veldig fort gjort, det er at begge gjør veldig mye hele kvelden.
At vi bytter på oppgaver, i stedet for at en faktisk tar steiten, og den andre får litt fri. Så det fungerer jo veldig bra. Hvordan er det hos deg, Pia?
Nei, vi snakker jo om veldig mye, men jeg snakker jo sammen hver dag, og vi har jo hatt veldig mye av de samme tingene. Ok, å herregud, jeg er så tørs, eller å jeg har så blodsukker svinninger, eller å den der søvnen, eller sånn, vi snakker veldig mye om sånne ting sammen, og så er det utrolig nok ganske mye av det samme som fungerer på begge to. Så det er det der med den tidlige middagen. Jeg er jo veldig...
Veldig vare på skjermbruk på kvelden, har jeg skjønt. Så jeg må liksom, og det er veldig vanskelig med den jobben vi har, fordi det er jo litt den der egentiden da på kvelden. Det er jo da vi gjør mamma-be, fordi det er jo noe vi synes er gøy, og det er da man har tid til det. Men det gjør jo at jeg sitter på telefonen. Og det stimulerer min hjerne veldig, sånn at hvis jeg ikke legger frem av den tidlig nok, og kutter jobben, så sliter jeg veldig med å sove.
Så jeg må jo være superstreng der. Og det vet jeg jo, men det er jo ikke alltid like lett i praksis å være sånn streng på ting. Ja, Lette, eller hva tenkte du? Jeg lurte på hva slags rutiner har du rundt legging når du sliter med det med skjerm? For det regner jeg med veldig mange av deres følger også gjør. Nei, altså jeg vet jo sånn, jeg legger meg ikke klokken ti selv om jeg sikkert burde det da, men jeg vet at sånn
At ni er seneste tidspunktet, da må jeg skru av en telefon. Da er det nattmodus, laveste lysstyrke, helst flymodus. Det er ikke alltid jeg kan det, fordi jeg har to jobber hvor jeg
Må være litt tilgjengelig hvis det kommer noen beskjed. Men det er ikke noe surfing eller noen ordning med den telefonen etter klokken ni. Alle helst. Og så må jeg ha en sånn wind down på en måte. Hvor jeg helst går opp rundt ti og så tar jeg meg en dusj. Legger meg på sengen. Jeg roer ned og gjør de tingene som gjør at jeg liksom
har lyst til å gå og legge meg i en ren seng, deilig luft på rommet, har tatt på meg den kremen jeg liker. De tingene der er veldig avgjørende for meg. Og så har man de greiene der uten at det ...
Det er det å ikke bli for avhengig av det heller, for det der å ha så mye greier er så kjipt også når du skal på besøk eller hvor du er på hytta. Så jeg prøver å finne en balanse på det, hvordan det kan fungere uten. Og så har jeg melatonin på bordet, den er nattbordet, fordi bare å ha det der og vite at jeg kan ta litt melatonin gjør at da kanskje ikke jeg trenger det.
Da har du plass. Jeg bor på plassen en gang. Men hva med FOMO, fear of missing out? Hvordan er det nå for dere med å ikke være tilgjengelig og skru av? Har dere noen tanker rundt det? Nei, altså...
FOMO er jo ikke egentlig noe jeg tenker at vi slitter så mye med jeg vet ikke, når det gjelder akkurat det der, jeg hadde faktisk et opphold hvor jeg klarte å knuse hele mobilen min og hadde døgn uten og det var jo overraskende behagelig, det var jo en sånn åh, jeg tenkte ikke på det et sekund og det ble overrasket meg litt at jeg ikke fikk sånn, åh jeg må vite hva som foregår, eller jeg må ha svar på det det var nesten bare veldig behagelig øhm
Og det var jo både litt sånn bekymringsverdig, for jeg tenkte, ja, gud, kanskje det er det man skulle gjort. Men samtidig så var det ikke noen sånn ekkel følelse av ikke ha det heller, som gjorde at jeg liksom tenkte at det var noe bekymring, da. Men...
akkurat når du kommer til den der mamma-bed-delen, så vi kunne aldri drevet med det, ikke sant? Hvis ikke vi hadde måttet, vi må det, det er liksom en del av gamet, og det er bare opp til oss å holde kontroll på det, da.
Hva med deg da, Pia? Du og modellkarriere som du har det å være til sted og være tilgjengelig for tilbud, det er jo en del av yrket ditt. Ja, det er det. Det er lenge siden jeg har gjort oppdrag nå. Jeg jobbet veldig mye en periode. Det var vel når vi møttes også, så hadde jeg gjort veldig mye. Det er mye det jeg synes er veldig gøy. Det som kanskje var mest avgjørende for meg at jeg sluttet med det, var det der sovegreiene.
og uforutsigbarheten, fordi at jeg visste aldri helt hva jeg skulle, og så visste jeg aldri helt hvor jeg skulle bo, og så kommer du kanskje sent frem på det stedet du skal, så du skal komme frem, og så skal du bare egentlig legge deg, og så skal du stå klokken fem og være på set klokken åtte, og det for meg ble bare en sånn sirkel, hadde jeg kunnet det jeg kunne i dag, om søvn og kroppen og helse og alt sånt ting, så hadde det nok vært mye bedre for meg.
Men det visste jeg ikke, pluss at jeg har et traume i bakhånd uten at vi skal gå inn på det, med innbrud på natten og sånn. Så jeg har mye som ligger latent i forhold til søvn, som er en naturlig årsak til at jeg har. Og det kombinert med ufruksibarhet på jobben, og hvor du skulle sove og nyse hver dag og sånne ting, det bare var ikke en så veldig bra kombinasjon. Så det gikk en stund, men når du på en måte skal jobbe med utsendet ditt og være på det beste, så er det jo ikke helt optimalt å ikke ha sovet på en måte den natten.
Svinke kan du gjøre mye, men liksom, ja. For det er jo også lange dager, ikke sant, hvor du nesten skal på sett før soloppgang, og så jobber du til ett på sent. Du har jo ikke en tid som du skal holde til. Man er ferdig når man er ferdig. Man er ikke ferdig til en tid.
Så det å være redd for ikke å få blitt med på nok selskapeligheter og være tilgjengelig hele tiden, det er noe du tenker er bra for det at du sover bedre hvis du kan lettere skru av tid på kvelden og velge kult. Jeg elsker jo å være sosial, men jeg elsker også å ha det rolig. Jeg har egentlig sjeldent hatt den der FOMO-følelsen, har jeg veldig sjeldent. Jeg er sånn, åh, superkult for deg, jeg drar på det partiet, jeg drar på det eventet og sånn, så jeg har det helt fint. Så man er sikkert nesten litt kjipt der.
men heldigvis så har jeg ikke den følelsen, det tror jeg gjør ting litt enklere da pluss at det er jo sånn som Mimma og jeg, vi snakker jo sammen hele tiden og vi har jo vår lille business som vi elsker å drive med, som er en hobby og jobb, sånn at
Man får jo mye utløp for ting som man kanskje andre trenger å gå ut og møte noen og snakke om, eller ringe en venninne, eller sånne ting også. Og så synes jeg på en måte at jo eldre man blir, jo tryggere blir man i seg selv, og verdien av å ha
føle seg sunn og frisk og rask og energi. Den er så stor når du har små barn. For oss er det litt sånn at den formån blir mindre, fordi det er så viktig for oss å ha det overskuddet. Du vet at det ikke bare handler om den dagen, det handler om hele uken. Det er jo ikke det at vi aldri drar på en fest eller gjør ting, for det gjør vi jo masse. Da er det veldig...
Da velger man om dette gir meg pluss, for da er jeg med. Men går jeg i minus, så er jeg mer kritisk. Men jenter, det pågår en stor soldebatt om dagen, og vi prøver å slutte med solkrem. Dere står jo midt oppi denne situasjonen på at nå begynner barnehagene å smøre disse barnevarene inn med kjemikalske solkremer og beskytte dem mot den største næringen vi kan få fra solen.
Hva tenker dere om Sol og Solcreme? Vi har jo hele tiden gjort samarbeid på sosiale medier med Solcreme brands. Vi har gått ganske mye inn i det, fordi vi vet at følgerne våre er veldig opptatt av å finne riktige produkter til barna sine. Så dette er jo ikke noe vi har noe faglig bakgrunn eller kunnskap om, men vi har jo lest oss opp en del på temaet.
og vår oppfatning er jo at veldig mange foreldre og spesielt de som har små babyer de er livredde for å ikke smøre barna sine så når man sier at du skal i utgangspunktet ikke smøre babyen din med solkrem men hvis du må så føler de veldig fort at de må da
Men der har vi egentlig hele tiden hatt den holdningen at så lenge du ikke er i direkte sollys over tid, så trenger du ikke solkrem på barna dine. Og så har vi jo selv erfart at på ferier og andre, spesielt med de større barna som er mye og lenge ute i solen,
så har vi måttet tyte i solkrem, og da er det jo bare snakk om hva man velger. Og der er det jo heldigvis, bare siden i fjor har det kommet så ekstremt mye bra produkter, som ikke inneholder alle disse dårlige stoffene. Og så har det vært mer fokus på fysisk og kjemisk filter. Det er jo ikke bare å ta en solkrem.
Sånn at vi prøver da, når vi velger noe til barna, så har vi noe sett uten at vi er eksperter og kan gi klare råd, sånn at man prøver å finne et veldig godt alternativ som man kan bruke. Hva er gode alternativer? Det vi ser i en solkrem er jo at det har både UVA og UVB skyldse, og at det er fysiske filter, at det er økologisk, parfymefritt,
Ferdig skoleingredienser. Og at det gjerne har planteoljer i stedet for disse bearbeidede mineraloljene. Og så har vi også fått den anbefalingen at man skal unngå spray, spesielt til små barn, fordi man inhalerer så mye av kremen når du sprayer. Så det er liksom...
De tingene vi ser etter da, når vi ser på produkter. Men hvordan er det i barnaven hos dere? Er det da smøring hele tiden? Har dere med egen solkrem, eller er det noe barnaven stiller med? Hos oss må man ha med egen solkrem. Og det gjør du jo greit, for da har du kontroll på hva som blir smørt.
Hvilke merker velger dere da? Er det Rudolph Care? Jeg har hatt litt forskjellig, for det jeg har opplevd er at hvis du velger det helt renste som du kan spise, så er det jo som smør på huden. Du skal jo velge noe som kan bli brukt også. Da sa de at det er veldig vanskelig å smøre til en solkrem der, så var jeg sånn, ja, jeg vet det. Det er jo noe med det å velge hva man velger, men jeg har jo brukt mye Rudolph Care fordi den er jo veldig god på huden, den kremen.
Men den har jo kjemisk filter, men det er et valg jeg tar fordi jeg synes jo det er overall en god solkrem og veldig mye bedre enn det meste annet. Uten at jeg har satt meg inn i alle ingrediensene.
Så jeg har gjort det. Men nå er det også flere ting på markedet, så det er godt mulig at det finnes noen enda bedre ting. Ja, vi har jo også ganske god erfaring med den wooden spoon, og de har jo også kommet ut med at i starten var det veldig seit, og det var litt sånn ulempen med å... Det var jo sånn smør, husker du det? Ja.
Men de har jo kommet med en som er mye bedre. Så det utvikler seg hele tiden. Så det finnes veldig mange brands nå som klarer å lage kremer som faktisk kan smøres ut og ikke bli sånn vitt, sjukt lag på hele kroppen. Men samtidig ha riktige ingredienser. Så helsekost er jo ofte et godt sted å begynne. Hva er det som er med i?
Dessom dere skal ikke smøre barna da, for vi ønsker jo å få næring fra solen, fra UVB-lyset via huden vår.
Hva gjør dere da? Mamma bear-hex? Nei, da er det jo bare å sette på solhatten og solbriller og UV-drakt. UV-drakt har vi brukt mye. Det har vi brukt på vår eldste, når vi har vært i syden spesielt. I Norge er det så sjeldent et problem. Det må jeg bare si at det
Vi har smørt han veldig lite her hjemme i Norge, og han har aldri blitt solbredt. Han ble solbredt en litt en gang, og det var på Mauritius, og det er ikke kanskje så overraskende. Men UV-T-skjorte, eller langarmet for eksempel, er helt genialt.
Det synes jeg var litt kult de ville ha det på egentlig. Det synes jeg egentlig var litt kult, litt sånn surfer-aktig og sånn, så det opplevde jeg som veldig fint. Og så er det sånn, hvis ikke du har på deg, så tenker jeg jo sånn, det der å bare bruke en tynn bomullestærskjort eller langarm ut også, det beskytter jo ganske mye sånn, egentlig, så det er bare, man trenger ikke å kle av, det trenger jo ikke å gå naken hele tiden, det går jo an å ha på litt i klær, og da beskytter det faktisk veldig mye for solen.
Ja, så kommer du jo veldig an på om det er i Norge eller i en tropisk land. Og babyer er det jo på en måte å holde dem i skyggen. De skal uansett være i skyggen. Og skal du ut i solen, vi hadde med Lucy da vi var ni måneder til Mauritius, da lå hun i skyggen for det meste med en parasoll eller en solhatt.
eller UV-drakt på seg. Skulle hun være med ut og bade, så var det jo bare å ha på en UV-drakt og en solhatt, og så holdt hun det. Hun fikk jo den beskyttelsen hun trengte da.
Men hva tenker dere? Har dere en favoritt? Hvis dere må bruke solkremer, hva bruker dere da? Hva ser dere etter? Jo da, samme som dere. Vi har brukt Root of Care og Skinome blant annet. Og jeg tenker litt solvett, sånn som hun Kristin Evensen-Friis, som er lege, som har vært på podcasten vår flere ganger,
Hun snakker jo også om dette med solvett. Du kan spottsmøre deg litt på kinnene der det viser treffe, kanskje litt på nesen, akkurat på hendene hvis de sitter utsatt i en vogn. Du trenger ikke smøre kroppen inn med solkjøn til barnet.
Men du kan bare gjøre det hvis du er utsatt for langtids sollys akkurat på ett sted. Det kunne være en alternativ. Det var det jeg ble så skeptisk over. Nå spør jeg fordi jeg elsker Rudolf Care, men de sier at man egentlig skal ha fysisk filter, og det er det beste. Den har jo kjemisk filter.
Tenker du hvor ille er det i og med at ingrediensene generelt er veldig bra i Rudolf Kjell sine produkter? Jeg tenker at det kommer an på hvor ofte og hvor mye av det du bruker. Så hvis du tar litt på kinnene så tror jeg det går helt fint, men hvis du hver eneste dag smører inn en hel baby med kjemisfilter, det vil jeg ikke gjort.
Nei, men det er egentlig det jeg har tenkt. For det er veldig god konsistens. Det er liksom det å få til et bra produkt som er behagelig å bruke også. Jeg tenkte bare kunne si at jeg leser her da at Rudolf Kjær, de unngår solfiltrene benzofenom 3 og etylenexyl metosinamat. Og de er jo kjent for skadekoreller og de tingene, så det har de vært opptatt av. Men først og fremst er det jo svanemerket da. Så jeg tror at det er en som bare må finne sitt produkt og
Jeg tror, som du også sier dette, hvis man minimerer solkrembruken til når du virkelig må, og tilbake til det du sier, Mim, at i Norge trenger vi nesten ikke solkrem. Og det er flere eksperter på sol som sier at det er kanskje to dager i året hjemme i Norge at man faktisk trenger å være litt mer var. Så derfor er det ikke logisk at man smører barn i barnehage hele tiden, hver eneste dag. Nei.
Jeg tenker også det, og de er ikke stille, de blir jo ikke stekt på samme måte som de har på seg klær, og det er hender og ansikt som er litt ute. Bruk kaps. Bruk kaps, ja. Så...
Nei, sunn soling, ja. Det er viktig. Men dere, jeg lurer på dette med søvn og barn. Det har jo alltid vært en greie. Og jeg tenker meg at det er noe dere har noen veldig gode hacks på, hvordan vi kan få barna til å få gode døgnrytmer og sovne godt om kvelden.
Nå er vi jo litt forbi den perioden begge to, men vi har jo hatt mye fokus på søvn tidligere, og vi vet jo også at dette er et litt ømt tema for veldig mange småsøvnere. Men både Pia og jeg har jo med begge våre vært veldig opptatt av gode søvnrutiner, og vi har fulgt ganske
Jeg vil si vi har fulgt et stramt søvnprogram, men det vil ikke si at vi har vært helt svart-hvitt på at det skal skje på en viss måte. Vi har ikke vært...
Vi har vært trygge av at det har vært veldig god måte å løse det på, og vi har begge barn som sover veldig godt. Hvis vi går inn på hackstips, så er det disse tingene som er veldig avgjørende for å optimalisere for god søvn fra helt i starten. Det er å få det best mulig søvnmiljøet. Det er mørkt rom.
Det er riktig temperatur, og mange tenker jo at med små barn så skal det da liksom være en eller annen grad, men det er ganske ulikt. Det er noe med å finne hvilken temperatur som fungerer best for barnet ditt. Jeg for eksempel hadde en liten jente som måtte ha 21 grader på rommet, og det var liksom bare sånn uten unntak, og det kan for mange høres mye ut, men med en gang de gikk under 21 så var hun mye mer urolig og våknet mye mer.
Og så er det jo dette med å tenke på luft, ikke sant? På vinteren er det kjempetørre luft, det kan være dårlig luft, disse tingene. Og så er det jo nattlys, som veldig mange bruker. Det å ha det helt, helt mørkt på rommet er egentlig veldig, det er kanskje nummer én, vil jeg si. For de blir så fort stimulert, om det er bare et glimt fra vinduet, så kan det gjøre at de våkner fem, i stedet for syv.
Men nattlys er det jo mange som bruker, og der har vi vært veldig opptatt av at det nattlyset må være rødt for eksempel, for det ikke stimulerer på samme måte som de blå eller de andre fargene.
Og så er det jo det der med alt det du gjør i forkant av søvnene, ikke sant? Leggerutine da, som vi også har vært ganske opptatt av. Det å spise ikke for mye opp til leggetid, det å ta et bad, i hvert fall i starten, når de er veldig små, så har vi tatt bad hver kveld. Varmt godt bad, roet ned, lest bok, fått ned tempo og de tingene der da.
Så det er jo mange kalde triks du kan gjøre for å optimalisere for god søvn. Og så vil jo ikke det si at det er en garanti for at barnet ditt sover natten gjennom, men jeg er ganske trygg på å si at det kan hjelpe mye. Ja, og så er det jo veldig mye du deler ting her, og det merker jeg sånn at
Jeg har vært veldig forsiktig med å dele for mye. Fordi alle har sin måte, og noen kan ta seg veldig nær av at man deler at ting funker og ikke, og så må man på en måte bare finne sin greie på det. Men det som jeg har synes har vært mest provoserende er hvis folk bare sier sånn «Åja, men dere er så heldige fordi deres barn sover sånn».
Og så var jeg sånn, hva sa du? For det er ikke helt riktig. Altså, om jeg har jobbet hele det første året jeg jobber, jeg har to med kolikke. Altså, er det en ting vi har gjort, så er det, nå sier ikke jeg, nå sier jeg vi, fordi det er virkelig min partner også. Og vi har jobbet for de søvnerutidene, og lære barna å sovne selv, lære barna å sove, når det er natten, er det natten. Og det der også å finne svar, fordi det er, så mye må jeg veldig like at det sånn,
Det der å bare si at sånn er det, det er vanskelig. Vi vil alltid ha et svar på noe, så da leser man og finner mye svar på ting som kan gjøres eller endres for at ting skal bli bedre.
og for eksempel det der er sånn, åh, ungen vil ikke sove til lenger enn fem, og så er det sånn, ok, men det er ganske mange faktorer som kan gjøre at de våkner klokken fem før det har blitt et mønster, og det er jo fordi kroppstemperaturen er jo på det laveste klokken fem på natten, så hvis de er kalde, så våkner de kanskje da, ikke sant? Og da er det veldig lett å våkne, fordi da er det også litt morning, og så er det sånn, ok, ja, men de går alltid på do klokken fem, og så er det sånn, ja, men hvis temperaturen synker, så kan det være en reaksjon på at de går på do, ikke sant? Og så starter morningen, og så blir det et mønster, og så er du der da.
Det er så mye ting som kan, det er bare et eksempel, men det er mye ting som vi har snakket om, og som er liksom, ja, noen barn har en annen rytme, og det går ikke, men det er ganske mye ting man kan prøve før man bare tenker at, å, barnet mitt sover dårlig. Biohacking handler jo om å gjøre det beste, sånn at kroppene våre fungerer best mulig, det beste med alle typer strategier når det gjelder næring og bevegelse, trening, men først og fremst å ha ansvarlighet selv. Og vi tror og håper at mange unge
små barn blir også biohackere at de lærer å lese litt hva som påvirker helsen deres, at de i større grad kan ta ansvar for hva som gjør at de blir ulage eller forstørret eller lettere å syke. Hva tenker dere om unge oppvoksende biohackere i Norge?
Jeg tenker jo liksom at fokuset heldigvis er liksom mer på det nå, så jeg tror det også blir lettere liksom påvirket av samfunnet rundt, og så er det jo litt sånn, det er jo både og med dette liksom kropps- og helsefokus, men det hører jo litt sammen. Så at hvis du skal bli god i sport, hvis du skal bli god i sånne ting, så må du faktisk optimalisere liksom hva du får i deg, og hvordan du lever livet ditt, fordi ellers så har du faktisk ikke sjans i forhold til de andre som gjør det da.
Så jeg føler jo litt at det er litt mer i vinden, sier jeg nå, før jeg har barn i den alderen selv. Så jeg håper jo at det kanskje kan bli noe som blir mer snakket om, og som gjør at man
At man ikke bare driver med alle disse tingene som gjør at du får psykiske problemer og sover dårlig. Men det må jo også være litt skummelt med tanke på hvor mye tilgang disse unge har til informasjon. Man kan jo si at du er interessert i
biohacking når du er ung og går på TikTok og får input fra alle katter så det er jo også en litt sånn risiko der da at det kan ta over og kanskje gå feil retninger eller bli for ekstremt eller jeg vet ikke, hva tenker dere om det?
Jo, altså i beste fall så har man da foreldre som driver med helseoptimalisering hjemme, så man har et nettverk rundt seg, og det er trygt. Og vi ser jo, Torkel Fære snakker om at det er mange barn nede i 10-11-12 års alderen som bruker en gamle klokke. Og se hvordan stress og søvn fungerer, og det er jo ikke veldig bra, for da eier man samheten selv. Man vet, ok, jeg drev cola i går kveld og spiste sånn og sånn, og det kan jeg faktisk se på søvnen.
Men det er jo klart man må følge med at man ikke slipper de vil i den junglen av videoer og påvirkning på nett. Ja, for jeg tenker sånn, når du sier helt ned i tida sånn, så blir jeg også, jeg merker jo at en del av meg også blir litt skeptisk, fordi det er jo bra, men det er jo noe med sånn
Det er jo enda en ting å tenke på, at det da videre skal være en hjelp og ikke et stressmoment i hverdagen til et barn, er jo også en sånn hårfum balanse da. Ikke sant? Og det er jo det Mimo og jeg prøver hele tiden, at vi er jo veldig opptatt av helsesundhet og disse tingene her, men at det skal jo ikke bli
ekstremt eller fanatisk gjør at du ikke kan leve et normalt liv, fordi det også er jo veldig kjipt da. At du aldri kan kose deg med god samvittighet, eller at du aldri kan liksom, ok, da var du på besøk, og så spiste du det og det, og det går bra. Det er liksom akkurat de to dagene her, eller at på en måte barna er i bursdag, det går jo greit, og det er jo det vi prøver å finne der i middelveien.
Som går bra. Og så er det jo kjempebra at vi har dere som fronter den litt mer ekstreme biten, som gjør at man faktisk lærer ting og kan implementere flere av disse tingene i sin hverdag. Uten at man skal få dårlig samvittighet, fordi man ikke gjør alt som også gir stress. Vi slår et slag for bioslacking også. Takk! Vi må ha flere deler. Det er veldig viktig poeng. Du kan på en måte...
Han drømmer om at alt skal være perfekt, men ingenting er perfekt. Litt sånn 80-20-regel. Man skal kose seg med lengre frokoster i helgene, og man blir jo syk hvis man hele tiden har et regime rundt seg, og ikke kan spise og sette masse merkelapper på, og det vil jo ikke barna heller. Men det er noe med, hvis de da fikk tilgang til å måle litt, kanskje en gang eller to i måneden, bare for å se hva som faktisk kan øke blodsukkeret, og lære det litt, og det handler om ansvarlighet i forhold til...
vi eier jo ikke barna våre vi har det på lån, ikke sant? de skal selv bli selvstendige bagere som skal ta dette videre og eie sin egen helse ja, helt klart ja, plutselig så skal de jo ut
Men de barna er jo som oss, noen håndterer skjønt bedre enn andre, så det er noe å si om hvilken type det er. Er det noe du kan legge på dem, så er det jo bare å gjøre det, og vet du at dette kan bare bli et stressmoment eller noe som skaper bekymring eller noe annet, så kanskje man ikke skal gjøre det.
Helt riktig. Det er veldig viktig å se barnet sitt. Noen kan tåle det kjempefint, mens andre kan det bli for mye for. Det er et veldig viktig poeng. Det er litt interessant det. Jeg har to veldig forskjellige barn, som jeg føler alle som har flere barn sier. Men hun minste er sånn, jeg kan si, det må vi ikke gjøre, fordi da skjer det og det. Eller gi en forklaring.
og det kunne hun jo ikke bryte seg mindre om alt går bare forbi konsekvenser på ting, hun må erfare det hun må liksom gå av veien for å forstå at det kan skje og så videre, men så har jeg han som jeg kan egentlig bare snakke med og si at nei, det gjør vi ikke fordi da skjer det sånn, ok, nei da gjør vi det ikke det er ulike verdener da så noen må bare erfare ting, og andre må liksom kunne få det inn med informasjon og ord
Ja, individuelle hensyn, og her er det jo ingen regel for noen, så vi må jo se hver og en som unike personer, som har sin egen kraft og retning, og da er vi kanskje inne på det som er aller viktigst, at vi ønsker at vi får sunne og glade barn, og har en balans der ute, ikke sant? Ja, nei, det er jo ikke lett å være foreldre, og det er ikke lett med ingenting i dag, så det er det der å finne den der
Ja, den 80-20-balansen som du sier, Monika, og vite bra ting som kan gjøres. Så må man velge der man er nøye, ikke sant? Uten at man skal stresse seg i hele det hele som forelder. Fordi da blir du feil vei igjen, ikke sant? Så...
Du, det var veldig lærerikt for oss å snakke med dere unge mødre som har denne fine kontoen. Og hva skjer videre nå med Mama Beers? Dere fortsetter å levere innhold på Instagram der? Ja, vi gjør det. Vi fortsetter der med Hex, og det beveger seg jo litt med oss og alder på barna og hva som skjer der.
og så får vi se da vi har jo kanskje noen spennende planer i armene, men vi vet ikke helt hvordan det kommer da da venter vi i spenning ja, gjør det dette har vært super lærerikt for oss som har litt større barn og hvor kan nå lytterne våre finne dere? Det er sikkert veldig mange som lurer på hvor dere kan finne dere og deres herlige heks
Ja, vi er jo først og fremst mest på Instagram, og vi er også på TikTok og på Snapchat, og vi heter det samme alle stedene, og det er jo da mamabear.hacks.
Herlig. Tusen takk, Mim og Pia, for at dere kom til oss. Tusen takk til oss. Ja, om du ikke fikk noen gode hacks her, så vet jeg ikke. Og hvis du sitter på noen gode tips selv, så del gjerne med oss, og
kommenter på Instagram-kontoen vår i profilene og i bildene som vi deler med disse jentene, for sammen kan vi spre så mye kunnskap om hvordan vi kan gjøre det bedre for sunnere barn og litt mer chill i vårt eget liv.
Og så likte jeg veldig godt at vi snakket litt om dette her med hva er for mye, hva er for lite, hvor opptatt skal man være av disse tingene og når skal man slekke? For det er noen grenser her, det går liksom fra det ekstreme til det andre ekstreme, så det å finne middelveien, veldig bra.
Ja, og det er ikke sikkert at du vil at ditt barn skal bli en ung lovende biohacker allerede nå, men kanskje litt og litt etter hvert. Det er jo mange som lever sånn, og de fleste store biohackere i USA har jo da homeschooling, altså de har hjemmeskolering for å virkelig ha kontroll på barna sine. Men litt av alt, hent litt inspirasjon der du føler det resonerer godt med deg. Så håper jeg at du fikk mange gode tips, og vi ønsker deg en nydelig uke. Track it, hack it!
Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.
Hva skjer da? Hva skjer da? Hva skjer da?