80. JAKT: Kvinnelig jeger - økende trend

Nye episode av Relasjonspodden, ute nå. Relasjonspodden tar ikke sommerferie. Vi svarer på allskens spørsmål om relasjoner som kommer inn til oss. Det kan være problemer med svigers, mordatterforholdet, den kjipe kollegaen, den sure naboen, eller den håpløse kjæresten. Ferske utfordringer for alle og enhver. Hver torsdag i hele sommer. Hør Relasjonspodden gratis, der du hører podcast. Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt. Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Ja, vi deler informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi lar oss inspirere av sterke kvinner, som har både eventyr og historier å fortelle om. Vi liker jo å tenke litt utenfor boksen, og vi lar oss begeistre når vi møter kvinner som vi ser tar egne grep både for helsen sin og for det å leve et litt bedre liv. Ja, er det ikke sånn at du også kan gå forbi folk på gaten med en jente som bare utstråler noe helt spesielt? Du kjenner liksom eimen når hun passerer deg. Å jo, det kjenner du med en gang. Og en sånn kvinne skal vi snakke om i dag. Jeg ville nesten sagt jente. Ikke bare er hun vakker og flott og sterk å se på, men hun virker sånn. Vi skal jo bli mer kjent med henne, som hun har både tel og utstråling og kraft. Og sånn som vi kjenner Camilla, så er hun velmennende og en som gir for at andre skal føle seg vel. Hun fremsnakker folk. Ja, det gjør hun absolutt. Og litt overraskende så er denne blonde nordiske skjønnheten, hun er altså helt spesiell. Og hun har også hobbyer som kanskje ikke så mange andre kvinner har, og det synes på en måte ikke på henne. Camilla Sammody er nemlig jeger, hun er en biohacker, og hun gjør ganske så ekstreme tiltak for at helsen og hjertet henne skal være i god stand. Nå lever vi i en verden hvor vi har kommet så langt unna hvor matens opprinnelse er at jeg tror det er derfor vi er blitt så dårlige. Vi kjenner ikke lenger, vi vet ikke hva en indrefilé er, hvor på dyret er den indrefiléen. Vi bare går på menyn og så plukker vi opp en pakke plast og så går vi hjem og spiser det. Så vi må komme litt nærmere opprinnelsen til maten vi spiser. Jeg er så enig med deg. Man lukker øynene og bare ser kanskje på prisen, og så røsjer man gjennom butikken og tar med seg et eller annet dyr hjem og legger på benken. Men det er viktig å tenke litt over hva slags liv dette dyret har levd, hvor det kommer fra, og som du sier, hvor ... egentlig interpelleren på dyret for å stå litt mer og gå i dubten og skjønne litt mer om prosessene fra slakteren helt frem til dette kjøttet kommer på vår mat tallerken. Og Og Camilla som vi skal snakke med i dag, hun ble vi kjent med på vårt studio Core Balance, der hun trener disse feminine bariklassene og de supertøffe megaformerøktene. Hun gir alltid gass, og det som er så pussemønne er at når hun går ut av det studio, så ser hun jo igjen helt smashing ut, alltid med fønet hår og høye heler. Ja, vi blir jo veldig nysgjerrig på denne dualismen i henne, både som jeger og den femenine, vakre, flotte, søte, empatiske kvinnen som vi har blitt kjent med. Men i dag skal vi ha en part om jakt, om villedyr og fjellheimen, om naturen og bærekraft, mening med livet og respekt for naturen. Ja, vi gleder oss til denne samtalen. Musikk Kjære Camilla, så hyggelig å ha deg her i podcaststudio vårt. Men først, vi må begynne helt på begynnelsen, og det er hva du gjør når du ikke er på jakt. Hva er din day job? Tusen takk for at jeg får lov å komme. Jeg er jo terapeut i OfficeAid, og det vil si at jeg jobber med å få kontorkropper til å kunne bevege seg så mye som mulig, selv om de må være mange timer foran skjermen. Jeg har jo utdannet meg først med medisin grunnfag et år, og så valgte jeg å gå litt alternativ vei. Så jeg tok fotosonterapeutstudie og ble også massasjeterapaut og ergonom. Og nå jobber jeg da som terapeut ute på arbeidsplasset for å sikre sterke kropper. Du ser vel en god del av hvordan vi har det nå til dags. Det er jo en utrolig viktig jobb du har. Ser du forskjell? Jeg ser jo det at vi har sittet oss syke, så det er klart at her har vi en stor jobb å gjøre. Trendet fra Sverige og Danmark viser jo også at vi i Norge ligger noen år etter. Så det å få folk opp å stå og få dem til å bruke hev- og senkebordene sine, der er det veldig mye sterk kropp å hente. Men du, kan vi ikke høre litt om hvordan din morgen har vært? Hva spiser du til frokost? Hvis du spiser, faster du? Hva slags type kaffe drikker du? Hvordan ser en helt typisk Camilla-morgen ut? Klokken ringer jo 05.45. Da står jeg opp og tar et glass med sitrommann. Jeg tar gjerne en tur med hundene på morgenen for å få med meg en dose med dagslys. Og så er jeg blitt veldig glad i trampolinen min. Så jeg hopper gjerne litt hjemme før resten av huset våkner. Eller at jeg drar og spiller tennis, eller trener litt styrke på core balance. Jeg spiser ikke frokost, men jeg koser meg med en bulletproof kaffe. Noen ganger med smør, men alltid med MCT-olje. Og så blir det vel ikke noe mat da, før lunsj. Du er jo en skikkelig biohacker også, du Camilla. Dette er jo som musikk i våre ører, men du driver med intermittent fasting. Når drar du på jobb, er det etter alt dette her? Ja, da er det rett ut til møter, så det pleier å være rundt klokken ni omtrent, så er jeg ganske klar for å starte dagen. Men du, til en helt annen ting, og grunnen for at du faktisk er gjest her på podcasten, for du har et litt spesielt hobbyyrke i tillegg. Du er kvinnelig jeger, Og Alette, du googlet jo dette bare for å være helt sikker på at det er 80 000 registrerte kvinnelige. Jep. Det er helt utrolig. Camilla, hva skjedde? Hvordan havnet du på disse galeiene? Jeg har jo ikke noen jakterfaring fra min familie, så jeg kan ikke skryte på meg det. Men jeg var så hyggelig å møte en mann som da har jaktet hele livet. Og så er det jo da at jeg fikk lov å være med han ut, Med hundene våre er det et magisk samspill på rypejakt mellom jeger, hund og hund. og en fugl som fascinerte meg veldig, som har alltid vært glad i å være ute i naturen generelt. Jeg var med han ute i tre sesonger uten å ha med eget våpen og uten å ha jegeprøv. Så kjente jeg at det kunne være kjempespennende å få lov til å være enda mer delaktig i dette med jakt. Da fikk jeg mitt eget våpen, tok først jegeprøven selvfølgelig, og så har jeg nå jaktet fem år med eget våpen. Det er helt utrolig at du først fikk den gløden av å bare gå i naturen. Men du er jo mye ute, og hva er ditt forhold til naturen? Naturen for meg er vel et sted hvor jeg kjenner at jeg kan være 100% til stede uten å ønske å være et annet sted. Så den roen og stillheten man får av å være i naturen, og kanskje helst høyfjellet over tregrensen, men også akkurat litt under tregrensen der det er lav vegetasjon, gir en veldig, veldig deilig frihetsfølelse. Dette å jakte vekker det litt vanskelige følelser av, eller er det bare ... Ja, hvordan føles det? Det ville være feil å si nei. Men jeg synes jo at vi i Norge har en fantastisk regulert og god jaktform. Vi har Miljødirektoratet som har også full kontroll på jakten i Norge. De har jo en egen viltlov, og alt er veldig gjennomregulert og trygt. Så det lener jeg meg litt på, selvfølgelig. Men... Det er jo ikke til å stikke under en stol at når man er på jakt og man skyter for eksempel en kalv fra en simle, så vekker det noen mors følelser i det. Så når det skjer, er det sånn at du tenker at jeg kan ikke fortsette, eller tenker du at du vil fortsette å være jeger, og hva gjør du med dyret etterpå? Ja, jeg vil fortsette å være jeger, for som sagt så er det jo veldig godt regulert, og man vet at det er viktig å beskatte for at stammene skal holde seg friske og sterke, og Er det sånn et år at for eksempel rypebestanden er for lav, så blir jakten innstilt, og da venter vi til rypebestanden er på et nivå som er forsvarlig å jakte det. Så ja, jeg vil fortsette å jakte, det vil jeg. Hva gjør du med dyret da? Jobben starter jo egentlig etter at skuddet har gått. Så hvis man for eksempel tar en villrein, så har man jo da... Det er viktig at man kommer bort til dyret forhåndsvis kjapt, etter at man vet at det er et humant skudd og dyret ligger nede. Så er det viktig å vomme dyret først, så ikke den vommen blåser seg opp og blir så stor. Hva betyr det? Ja, unnskyld. Det å vomme vil si at vi skal ta ut magesekken og innvoldene i dyret. Vi gjør også opp dyret på skinnet sitt ut i naturen der hvor det er, parterer det og putter alle kjøttstykkene inn i egne kjøttposer. Noen velger å ta med seg geviret hjem, andre velger å la det ligge igjen ut i naturen. Vi skal alltid ta en CVD-prøve av hjernen til vildregnen. Det er for å sikre at det ikke er skransesyke i bestanden. Vi skal alltid grave ned restene av dyret, sånn at hvis det viser seg at det er CBD, så skal vi kunne ta med viltnemda ut for å vise hvor vi fant dyret, slik at de kan sikre at ikke andre dyr i naturen får den samme smitten. så er det å pakke dette her i sekken og bære det tilbake til utgangspunktet. Men en elg er jo veldig stort. Bærer du det på ryggen, ferdig partert ute fra naturen? Når det gjelder elgejakt, så trekker de det ofte ut med enten en form for maskin eller en elektrisk toning. Men på vildreinjakt gjør vi faktisk jobben helt selv. Vi må ha alle detaljene, Camilla. Ja. Det er fint du spør, fordi all jakt er litt forskjellig. Og så er det jo noen som velger å bruke hest også, og få trukket ut dyrene. Så det er klart at skyter man en stor regnsbok, som er enormt å bære, så om man ikke ønsker å gå flere ganger, så kan man ringe til hest og få litt drahjelp der. Dette er jo fascinerende å høre om. Det er noe vi ikke kan så mye om. Dette er jo til syvende og sist da, mat. Hva er ditt forhold til mat? Jeg er oppvokst i en familie med husmannskost. Ganske rett opp og ned egentlig. Men alltid laget ting fra bunnen av. Kjøttkaker, brød og fisk ble alltid tilbredt fra gode råvarer. Jeg var vel aldri så mye på kjøkkenet, så jeg fikk jo bare maten servert, fordi jeg var mest ute og drev med fysisk aktivitet. Når jeg flyttet opp meg selv, så var det en fullverdig middag for meg. Det skulle være tunfisk rett ut av boksen, og så var det praktisk og næringsrikt å ga næring til fysisk aktivitet. Hva tenker du om alle trendene som dukker opp innenfor matveien? Er det noe spesielt du har testet eller unngått, eller har du noen refleksjoner rundt det? Ja, det siste året har jeg lagt om til et litt mer ketogent kosthold. Det må jeg jo si at det har vært fantastisk. Ikke så mye karbohydrater som tidligere. Jeg føler at jeg lever godt på det, og føler meg at det er bra drivstoff også når jeg er ute lange dager på jakt. Trendmessig så vet jeg ikke om jeg har vært noe særlig trendy, men jeg var jo så heldig å møte en mann som var innmari god på krydder og kunne håndtere alt mulig av kjøtt og fjerkre og sånn, så Da åpnet det seg ganske mange nye sanser og smaker som gjorde at jeg fikk en helt annen interesse for mat. Og så må jeg også si at det følger jo med når man skal bli foreldre. Og som mamma så følte jeg et ansvar for å tilby næringsrik og ren mat til barna. Så jeg har lært meg å lage bra mat etter hvert. Men noe jeg unngår, som du sier, jeg unngår sukker. Det er mange år siden jeg sluttet med sukker. Og så prøver jeg å unngå planteoljer og også ultraprosessert mat. Det er jo veldig... Du høres jo ut som at dette med... Ketogen livsstil har blitt en greie for deg, og jeg vil jo tro at sånn som du da er ute i veldig mange timer om gangen, så må det være veldig behagelig, for du vil jo ha jevn energi når du går rundt oppe i fjellet og jakter. Har du lært noe om mat etter dette forholdet du nå har fått til dette med dyr og jakt? Jeg føler meg jo veldig privilegiert, først og fremst da jeg får muligheten til å fange min egen mat. Og så er det jo det at man ønsker å bruke etter hvert så mye som mulig av dyret. Jeg har blitt flinkere til å bruke for eksempel lever og hjerte. det å koke kraft på ben, lage pateer, ja, egentlig bruke mer av dyret enn hva jeg gjorde før, og ikke bare tenke de fine filene. Kan du ikke gi oss en oppskrift på noen av organene du bruker da? Jeg liker jo å gjøre det litt enkelt da, så jeg synes jo at en rett opp og ned villerein carpaccio kan være et fantastisk måltid, hvor man bare har villereinen der og i tynne fine skiver med litt god livenolje, parmesan, salt og pepper. Ellers er jo også margben veldig godt, og der kan jeg til at man putter inn litt karbohydrater også, for hvis man griller margben med litt timian, kanskje litt revet hvitløk, litt sitronskal, inni ovnen, 200 grader, 15 minutter ish, og legger til et godt surdeisfrø, som man kanskje har grillet i litt olivenolje, så blir det en super toast. Ja, den hørtes jo veldig godt ut her. Så nesten så jeg kunne tenkt meg å spise brød også bare for den margben-biten der. Ja, jeg er helt enig. Og det minner meg jo litt om Dr. Bill Schindler som kom til Oslo det høsten. Han er food scientist, og vi vet at du har lest boken hans også, Camilla. Hva tenker du om hans måte å tilberede og bruke hele dyra og tenke matfilosofi på? Har du lært noe av ham? Eat like a human, det er jo en veldig logikk i dette, synes jeg. Og det overrasker meg at ikke det ligger mer naturlig for vår moderne tankegang. Vi er jo klinlike rent fysiologisk i dag, som vi var for 10 000 år siden, hvor vi var jegere. Ja. Og cellene og fordøyelsesystemet vårt er jo også likt, så det å spise kjøtt gjør jo at vi lett gjenkjenner det vi putter i kroppen, at kroppen får brukt de næringsstoffene som er i det. Så ja, han har inspirert meg også veldig, det må jeg si. Kult. Men jeg regner med at du møter en del motstand også. Hva tenker du om disse kjøttmotstanderne, disse som er skikkelig mot jakt? Hvordan møter du disse menneskene? Ja, der må man nesten snu det litt rundt og gå i seg selv også, og tenke at ville jeg klart å bli omvendt fra å gå på jakt av en som ikke trives med jakt? Jeg møter utelukkende, stort sett positive reaksjoner. Det kan selvfølgelig være noen som syns at det er litt synd å drepe dyr som er søte, for eksempel at det går mer på følelser enn på fornuft. Men det å omvende noen, det har jeg ikke noe tro på. Jeg tror mer at vi skal gi en form for opplysning, og det å kunne opplyse om dyr, hva jakt egentlig er og hva det innebærer, slik at man kan få mer kunnskap om det, da tenker jeg man har bedre verktøy til å kunne vurdere selv hvordan man stiller seg til jakt. Ja, det er helt topp det du sier der, og det bringer oss til dette med prosessen. Vi snakket litt innledningsvis om, før du kom i studio til oss, at vi ikke har et forhold til mat lenger. Vi drar på butikken og bare plukker med oss ting som er pakket inn i plast eller emballasje, og vi vet ikke om rinnelsene eller tilberedningen Men vi regner med at du ikke går på jakt hele tiden og bare står for at du ikke har fått ditt eget kjøkken, men at du også må handle. Hva tenker du på når du går på butikken og skal plukke med deg noe kjøtt eller noe fisk? Jeg synes det er litt skremmende faktisk hvor langt vi har fjernet oss fra vår opprinnelse. Og det at vi går i butikken i dag og tenker at det å spise fisk fint kan være fiskepinner, eller at kylling kan være chicken nuggets. Så det er ikke blitt så lett å være forbruker heller, fordi det har blitt så mye ultraprosessert mat, og at man har tullet med de råvarene vi egentlig komme fra og ha tilgang på før som har vært mest i fokus. Så jeg synes den er veldig fin den tankegangen at man skal holde alle kantene i butikken og man går i butikken og unngår alle mittriolene for at de viktigste råvarene ligger i ytterkant av butikken. Og så leser jeg jo selvfølgelig på alle labels da. Det må jeg gjøre. Hva kjøper du av kjøtt og fisk? Er det noen spesielle brands, eller går du noen spesielle steder? Siden jeg ikke spiser hele tiden, så velger jeg heller å putte god kvalitet i de måltidene jeg lager. Det gir også en ekstra dimensjon til maten man spiser, at man gleder seg veldig til mat når man faktisk er til å økte litt sulten. Derfor tilhater jeg å bruke litt penger på å kjøpe rent helst økologisk, hvis det er tilgjengelig. Og så er det veldig stas å vite hvor dyret har vært, hvor det kommer fra. Men når dere da jakter, er det nok for å fø hele din familie, eller må du mye i butikken og handle også? Hvorfor? et helt dyr, jeg ser jo at det er masse mat. Ja, det har du helt rett til. Vi måtte utvide med et par ekstra frysebokser når vi gikk fra rypejakt, som er små søte fugler, til hele store dyr som villrein og vilsevin og elg og rådyr. Så det er absolutt nok mat til hele familien. Og vel så det, så vi deler også litt ut til venner og kjente. Hva sier disse mannlige jegerne når du kommer med den vakre manken din opp på fjellheimen? Hahaha Jeg må jo si at for de kvinner som synes det er skummelt å bevege seg inn i egeyrke fordi det er i utgangspunktet mannsdominert så kan de gå inn med lave skuldre. Jeg opplever en veldig respekt fra mennene. De er alltid ekstremt hjelpesomme. De vet nesten ikke hva godt de kan gjøre for meg. Så jeg opplever bare at de heier på oss kvinner rett og slett. Det er herlig å høre, og jeg elsker selv å være ute i naturen og gjerne sove i telt, men ikke for mange netter på rad, for da kjenner jeg det i ryggen. Men jeg kan liksom ikke få nok av å være ute, men hva betyr egentlig luksus for deg? Luksus må jo være det at man får lov å høste av den fantastiske rene naturen vi har i Norge. Den er helt unik, den er frodig og den er mangfoldig, og det å få lov til å ha lett tilgang til å være ute, hvor man også kan være faktisk helt alene til tider. er en enorm luksus. Jeg er ikke noe flink til å sove ute, jeg er hele Monika, men jeg har vært på nattjakt med vilsvin, og det å sitte oppe på natten er også veldig, veldig magisk. Det er et yrende, yrende flott dyreliv der, som kanskje flere burde ha glede av. Jeg bare spør om vilsvin, hva slags lunne har de? Vilsvin skal man ha respekt for, det er ikke å si noe annet. Nå var det heldigvis sånn at mye av vilsvinjakten i Norge foregår i tårn, hvor man setter noen meter over bakken, så da føler man seg litt tryggere enn det å kunne gå ned på bakken, men det foregår jo vilsvinjakt rundt omkring hvor man går ned på bakken også, og da Da krever det jo kevlarbokser og en del tøfte utstyr, fordi de har noen hugtenner som er helt enorme, og man skal ha respekt for vilsevinn. Du som er så mye ute, har du noen favorittsteder som du har lyst til å dele med oss? Det var godt spurt. Det blir vanskelig å plukke ut et favorittsted, men jeg tror at den beste jakten er jo den jakten jeg er på akkurat der og da, litt uavhengig av hvor det er. Men som jeg nevnte innledningsvis, så er det å kunne komme litt over tregrensen, det å få luft, få utsyn, rett og slett kunne skue over større steder. Og så har du også jaktet på masse forskjellige typer dyr. Hva er favoritten? Hva er det som er mest spennende? Rypejakt var jo det jeg ble introdusert for, og det å se hvordan hundene våre jobber sammen med fuglen er jo veldig gøy. Da har man ut på ting på forhånd, og man ser at det fungerer, og så ser vi hundene i sitt. rettemiljøet og hva det egentlig er laget til, så det er veldig magisk for meg. Men når jeg nå har begynt med villeregnejakt, så vil jeg vel kanskje si at villeregnejakt er som rypejakt på steroider. Det er helt, helt rått. Kan du ikke beskrive hvordan det foregår? Hvor mange dager? Hvordan pakker du? Hvor lenge er du borte? Hva må du ha med deg? Hvordan sover du? Ja, den er jo en omfattende jakt fordi man må gå og lete opp dyrene, og det er ofte store terreng. Så noen bor jo på jaktkøyer, noen bor i telt. Vi har faktisk valgt å kjøpe vår egen lille mobile jaktkøye, så vi har en liten City Mobil bobil som vi kjører rundt med, som vi kan plassere ute i terrenget. hvor vi kan bo så tett på terrenget som mulig. Der har vi jo vår lille luksus, det er lov å si det. Så da pakker vi bilen, og så kjører vi av gårde. Så er det ut og leter til dyrene, speide etter dem. Vi kan være ute i en uke til og fra bilen, men vi kan også få det til fint på en helg. at vi har dagsturer. Så utrolig kult, og så bra med å ha en sånn bil som man bare kan ha med seg og gå inn og legge seg. Men dette med jakt er jo veldig regulert, så du kan jo ikke bare troppe opp hvor som helst og jakte. Hvordan er prosessen i dette? Der er det jo litt omfattende, det må jeg si, fordi man må søke om å få lov å jakte i de forskjellige almenningene. I Natur er en portal hvor mye jakt blir lagt ut, og så er det de lokale foreningene og viltestyrene som også legger ut en del jakt. Så da må man sende inn søknad der man ønsker jakte, og gjerne flere steder, for det er sjelden man får akkurat det man ønsker, og så får man tildelt jakt. Så hvis andre har lyst til å begynne med jakt, hvordan er denne prosessen? Hva skal til for å komme i gang? Da vil jeg jo anbefale dem å ta kontakt med Norges Jeger- og Fiskeforbund, Det er masse kjempedyktige mennesker som sitter der helt parat til å ta imot alle som ønsker. De har enormt mye kunnskap, og de kan glide deg videre. Så første skritt er jo da å ta jegeprøven, som er kursing hvor man lærer det viktigste av hvordan man skal kunne komme seg på jakt, og hva som er viktig for dyr og natur. Når den er tatt, kan man bære et våpen og entørt kjøpe seg et våpen. Så tar det derifra med søkefunksjoner ute på nett på forskjellige jaktterringer. Norges Jeger- og Fiskeforbund har også en fantastisk ting som heter introjakt. Det er en jaktform for de som ikke har noen nettverk, eller ikke har noe terreng, eller skal jakte på et nytt dyr de aldri har jaktet på. hvor de får lov å være med på en jakt som de er assistert av en instruktør, og hvor det foregår trygt og fint. Da lærer man veldig mye, og så kan man bli trygg på den jaktformen, slik at man kan gå ut på egenhånden senere. Det hørtes jo veldig kult ut, hvis du sitter og lytter og har lyst til å prøve dette her, og er litt sånn, eh, det vil jeg ha gått på et kurs. Det hørtes jo kjempekult ut. Men litt over til deg igjen, Camilla. Du spiser jo selvfølgelig kjøtt. Hvorfor er det så viktig for oss? Jeg elsker kjøtt, ja. Kjøtt er fantastisk. Ikke bare er det en bra proteinkilde, men jeg tror kanskje noe av det viktigste ved kjøtt, bortsett fra at det smaker godt, er for meg at det har et naturlig innhold av jern. Jern er et næringsstoff som ikke kroppen må produsere selv. Så det trenger vi jo tilskudd av, og helst i sin naturlige form, for at det skal være lett opptakelig selvfølgelig. Men jern har jo så mange fine funksjoner i kroppen vår. Det bidrar jo til å transportere oksygen rundt med hemoglobine, det Det er veldig viktig for den kognitive funksjonen vår, og det tenker jeg er litt viktig å få kommunisert, spesielt når det gjelder barn og barnehjerner, at de faktisk får tilgang på hjern i form av rødt kjøtt, slik at de kan opprettholde og utvikle de fine hjernene sine. Så kjøtt er viktig for meg. Får du barna dine til å spise organmat? Ja. Jeg har lurt i de noen rypehjerter uten at de har visst om det. Jeg undrer meg det. Men nå har vi jo ikke valgt å bruke for eksempel nyrer. Jeg har ikke kommet helt dit enda. Jeg vet at mange synes det er bra. Jeg vet at du er kjempeflink på nyrer. Men hjertet er jo en veldig mør og fin muskel, så den er lett å få i barn. Det samme med lever. Hvis man lager for eksempel en leverposta eller en pate, så er det også enkel innmat. Men du som spiser så variert og mye innmat, tar du noen supplementer i tillegg, Camilla? Nei. Jeg tar omega 3, det er vel kanskje det eneste supplementet jeg tar i tillegg til MCT-oljen min som jeg har i kaffen på morgenen. Men utover det så prøver jeg å spise såpass variert at jeg håper at jeg får i meg det jeg trenger i løpet av dagen. Og da har du også gjort blodanalyser så du vet at du har gode nivåer på det og det du trenger? Der skulle jeg gjerne svart ja, men det burde jeg absolutt gjort. Men jeg er jo ikke noe flink til å gå til legen, så jeg tenker at når ting virker og man ikke kjenner på noen spesielle utfordringer, så er jeg faktisk ikke tatt med den analysen. Men jeg kjenner jo at jeg burde gjort det. Du har noen biohacker-spørsmål helt til slutt, bare for å forstå litt mer om dagen din og hverdagen din. Hva leser du for tiden? Nå har jeg blitt veldig, veldig inspirert av Marit Kolby. Hennes bok som heter «Hva og når skal vi spise?» er en fantastisk bok som er absolutt øverst på min liste. Ja, den har vi også lest, og vi heier på Marit som får dette budskapet ut. Og det ønsker vi også. Og hvor mange skritt går du om dagen på en god dag? Det er veldig fin spurt, for jeg måler ikke det så veldig nøye, men jeg vet at jeg har en litt snikteller på telefonen min som jeg av og til titter på. Det er ekstra gøy når man er på jakt, for da er man jo ute hele dagen. Men jeg ligger vel på rundt 10 000 pluss minus, tenker jeg, i løpet av en dag. Har du noen favoritter for å få god søvn? Er det noen hekser du gjør på kveldene? Jeg tror hacket mitt starter vel kanskje på morgenen, ved at jeg får sollys på morgenen i den grad man kan det når det er lyst i Norge. Og så har jeg en fantastisk bordlampe med integrert dagslyse som gir meg den lyse energien også når det er mørketid, sånn at jeg kan klare å opprettholde den circadian rhythm-måten. Så da sover jeg ganske bra på natten. Og hva med alle disse tingene som kvinner ønsker å ha en del av? Det er kremer, det er make-up, det er gode dufter. Hva tenker du, og hvordan velger du? Der har jeg nok en liten jobb å gjøre. Jeg er ikke veldig slave av renseregimer og kremer, men jeg innrømmer at vi har noen kremer som ikke er økologiske, og ikke bare har naturlige ingredienser i seg. Men så er det blitt veldig mye mer observant på de naturlige kremene, for huden vår er jo det største organet vårt som drar inn alt vi kliner på. Så jeg liker en del av de økologiske tingene og naturlige duftene ikke minst. Men vi skal alle ha noe å jobbe mot. Tenk å kjenne at hvis vi var perfekte, det er veldig bra at vi har noe å jobbe mot. Dette har vært kjempegøy. Ja, vi har jo også byttet ut en del ting opp i morgen, men vi har en filosofi at vi bruker alltid opp det vi har hjemme, før vi eventuelt er startet til noe bedre. Det tenker jeg på emballasje og vaskemidler som vi har snakket så mye om. Men først og fremst, det var utrolig spennende å høre om din jakthistorie. Jeg har vært på ripejakt en del i mitt liv. Ikke mye, men bare dame ved siden av disse kjekke jegerne. Så nå fikk jeg en sånn ny følelse rundt det å jakte. Det høres spennende og flott ut. Vi må si at vi er full av beundring, Camilla, og tusen takk for at du ville komme til oss. Tusen hjertelig takk for at jeg fikk komme, og jeg håper at jeg kan motivere og inspirere andre til å lyst til å komme seg ut. Enten være med på jakt uten våpen, eller rett og slett ha lyst til å ta jegprøven. Jeg er hjertelig velkommen til å ta kontakt hvis det er noen spørsmål eller noe jeg kan bidra med. Og det helt til slutt, hvis folk har lyst til å oppsøke deg, hvor finner de deg, Camilla? Og det gjelder både når det gjelder jegaproblem, men også i forhold til yrket ditt, hvor du veileder folk til bedre sittrykker og helse i kroppene sine. Dere finner meg på officeaid.no, nettbutikken vår der. Der ligger også kontaktinformasjonen min ute. Så det er vel kanskje den enkleste stedet å nå meg. Ellers så er jeg jo vittig. Litt på Instagram også, under Camilla Samodin. Tusen takk, Camilla. Tusen, tusen takk. Dette var spennende, og da kan vi alle tre avslutte med å si Happy biohacking! Det er tidlig at du har hørt podcasten vår før. Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forbygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er å levere skattemeldingen med fiken som vi gir oss her. Fordi vi liker enkelt. Fiken. Superenkelt regnskap.